En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Reklame | NO.1 BY OX, ALEXIS MOTE, PONT NEUF, CELLI, NAIS, WILHELMINES, CUTIE, MOTHER INDIA, MARY KAY KONSULENT RANDI KOKKERUD

Det nærmer seg med stormskritt. Alt er klart. Alle pakkene ligger klare, og i morgen åpner vi den aller første luken i bloggens flotte adventskalender.

Det har blitt en tradisjon at jeg har julekalender på bloggen min. I år er det femte året jeg har kalender, og også i år skal jeg gi bort flotte gaver i desember. I år som årene før, så er det bare å glede seg! Flotte samarbeidspartnere har gitt like flotte gaver som vil glede mange av dere i førjulstiden.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I morgen er det 1.desember. Førjulstiden er så fin. Å pynte huset til jul, det er noe jeg alltid ser frem til. Det blir en spesiell stemning i huset i desember. Stormen jeg stod i, den stilnet i desember i fjor. Alle brikker falt på plass. Jeg kunne lukke døren til det i fortiden som jeg ikke ønsker å ta vare på, og åpne en helt ny, og spennende dør. Og det siste året har vært et utrolig godt år. Selv om drømmeprisen ikke har dukket opp, og selv om alt rundt det og skulle treffe en ny mann er veldig rart og kanskje litt skummelt, så har det siste året vært så innholdsrikt og flott. Jeg kom tilbake til jobb i radio, jeg har fått oppleve så mye, og vært med på så mye, jeg har lært så mye, og jeg har blitt kjent med så mange, nye, fine mennesker. Det siste året har vært en reise, en utrolig fin reise. Jeg vet at det nye året som snart banker på døren vil bli et like spennende år, et år hvor jeg også trer inn i 50 årene.

Jeg kjente meg nok litt sliten i desember i fjor, og gleden over å julepynte huset, den er nok mye større i år, og det er en veldig god følelse. I år er jeg verdens heldigste som skal få feire jul med to nydelige barnebarn. Jeg har fått to prinser i livet mitt, og jeg kan ikke beskrive med ord hvilken glede det er. Dette blir Alfreds første jul, og Henry sin andre. Jeg gleder meg så utrolig mye til å få være sammen med dem i julen.

Førjulstid er også kalendertid her hjemme hos meg. Selv om datteren min er 25 år, så blir det pakkekalender i år også. Det har hun fått i alle år. Dette året er ikke noe unntak. 24 pakker er gjort klar til henne, og jeg vet at hun gleder seg til å åpne de. I år skal også prinsene mine få pakkekalender, og det kommer garantert til å bli en mormor tradisjon hver eneste desember. Det er mange adventspakker som har blitt pakket her hjemme hos meg de siste dagene, men jeg koser meg max med å kjøpe de, pakke de og gi de bort.

Jeg er også så heldig at jeg har fått kalender. Jeg har faktisk fått tre stykker. Flaxkalender er tradisjon fra min kjære mamma hvert år, og et år vant jeg faktisk noen kroner. Jeg har fått en spennende Cemo kalender som inneholder sjokolade, lakris og te. Teen, den skal jeg nok gi bort, men det andre, det skal jeg kose meg med i førjulstiden. I tillegg har jeg fått den flotteste kalenderen jeg kunne ha fått, og det er julekalenderen fra Rituals. Jeg elsker Rituals sine produkter, og det er fra Rituals jeg kjøper mine kroppsprodukter. Jeg kjøper også renseserien til Rituals, og jeg synes den er fantastisk til min hud. Jeg ble så utrolig glad når jeg fikk denne kalenderen, og veldig fint å tenke på at der er personer som synes jeg fortjener den i desember. Jeg gleder meg til å åpne luker i morgen.

I år blir kalenderen litt annerledes enn de andre årene. I år blir det ikke åpning av luker hver dag i desember, men det blir åpning av luker hver lørdag og søndag. Årene før så har jeg ikke hatt den arbeidstiden som jeg har nå, og jeg har ikke jobbet slik jeg gjør nå. Når jeg er oppe 0430 hver dag, og har full fart hele dagen, så har jeg rett og slett ikke kapasitet til å blogge hver eneste dag i desember. Derfor samler jeg adventsgavene til lørdager og søndager, og jeg skal dele ut mer enn en gave på bloggdagene i desember. Som vanlig, så trenger ingen melde seg på, men du må innom bloggen lørdager og søndager for å se dagens kalendergaver. Du må legge igjen navn, og epostadresse for å være med i trekningene. Jeg vil selvsagt ikke røpe hva gavene er. Dette skal være en overraskelse,men jeg vet at jeg vil glede mange av dere i desember . Dette blir min hilsen til dere i ventetiden.

Årets kalender fra meg til deg blir minst like fin som fjorårets. For en kalender, og for noen gaver! Det er en flott blanding av produsenter, og butikker som er med.  Jeg gleder meg til å dele ut alle disse flotte kalendergavene til dere. Hver desember er dette blitt en del av min førjulskos. Det å kunne gi det er en utrolig fin ting. Gled deg til i morra, gled deg til 1.desember, for da braker det løs her på bloggen! Selv om jeg ikke skal røpe alle gavene som ligger bak alle lukene, så vil jeg gjerne fortelle hvem som er med på årets kalender , og her er de :

NO.1 BY OX

ALEXIS MOTE

PONT NEUF

CELLI

NAIS

WILHELMINES

CUTIE

MOTHER INDIA

MARY KAY KONSULENT RANDI KOKKERUD

En helt fantastisk julekalender – 1.desember nærmer seg!

Forrige helg skrev jeg om strømpemarerittet som nå er over. Det var hyggelig å få så mange fine tilbakemeldinger fra dere med takk for at jeg tipser. For meg er det viktig. Det er så mye jeg har slitt med å finne opp igjennom, og jeg er garantert ikke alene. Når jeg da finner noe som jeg har lett etter lenge, så er det viktig at også dere får vite om dette.

Det var nok mange som kjente seg igjen i blogginnlegget forrige søndag hvor jeg skrev om strømpebukser som bare ikke ville ordentlig opp i livet, og som fort gjør en spesiell kveld til ett levende mareritt. Så har du de strømpebuksene som sklir ned, og ligger under magen. Strømpebuksene man hele tiden prøver å få opp i livet igjen. Kvelden blir plutselig dedikert til strømpebuksen, og ikke det man egentlig hadde planer om. Jeg vet heller ikke hvor mange strømpebukser jeg har raknet fordi jeg skal heise de opp, og så går det galt. Selv strømpebukser i større størrelser enn jeg sånn sett bruker fungerte dårlig. Jeg har kjøpt strømpebukser til 200 kr i flere størrelser større enn jeg bruker. De fungerte ikke de heller. Jeg fikk mange tilbakemeldinger både på kommentarer og gjennom meldinger om at mange har hatt det akkurat som meg. Jeg håper de av leserne mine som bestilte strømpebuksene fra Pamela Mann, at dere ble like fornøyde som det jeg er. Jeg har jo veldig store bein, men de vil likevel passe ulike type bein tenker jeg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For dere som liker best stay ups, så har jeg jo også der funnet min klare favoritt. Jeg bruker mye stay ups. Jeg bytter litt på det og strømpebukser. Mange tenker nok gnissing mellom beina når de tenker stay ups, men det skjer ikke med de jeg har funnet. Disse stay up’ene går såpass høyt opp at det er strømpene som møter hverandre oppe, og ikke lårene. Stay up er også veldig pent spør du meg, og man kan jo nesten føler seg litt sexy når man har disse på, og det er ikke akkurat den følelsen jeg kjenner mest på 🙂 Stay up’ene fra Donetella, som er de jeg kjøper, de går høyt opp, og de har en veldig fin, og bred blondekant øverst. Jeg mener de finnes i hvitt og rødt også for de som ønsker litt andre farger enn kun sort.

Stay Up strømper som i tillegg til å passe er skikkelig flotte. Strømpene bestiller jeg på ebay. Jeg har kjøpt strømper tidligere som har funket ganske bra, og jeg har kjøpt noen som har vært så små at selv ikke Barbie kunne fått de på seg. Disse jeg kom over for en god tid siden, de kommer fra England. Jeg tok en sjanse, og bestilte to par. De var ikke sånn Kina billige. Frakten er veldig billig, den koster kun noen få kroner. På siste bestilling hvor jeg bestilte 3 par, så tror jeg at frakten var på ca 25 kr. Men vær obs på tollgrensen som er 350 kr, men tollgrensen opphører fra nyttår. Bestiller du strømper for 350 kr, så blir de fort dyre. Og det kan lønne seg å bestille en del nå før tollgrensen endres. Det er bare å dele opp bestillingen.

Strømpene er perfekte. For meg som sliter så mye som jeg gjør, så er det en herlig lykkefølelse når man faktisk finner strømper som sitter så perfekt! Nå slipper jeg knestrømper som gnager seg inn i huden min. Stay Up strømpene sitter som et skudd! Stay Up strømpene sklir lett over tømmerstokk leggene mine, de sklir elegant oppover lårene, og stopper der de skal. Jeg sliter ikke et sekund. De har så god vidde! Blondekanten er lekker, sexy, og den sitter! Silikonkanten sitter som limt inntil lårene, og de sitter der helt til jeg tar de av. Kvaliteten er også veldig bra. Jeg føler jeg må kaste både strømpebukser, og knestrømper etter en gangs bruk. Disse Stay Up’ene brukte jeg tre ganger før jeg så at der var kommet et hull i de. Da hadde jeg labbet rundt på Snefrids Hus uten sko i trapper, og på gulv. Jeg bestiller mine stay up’s i str. 5 som er største størrelse. Jeg kunne nok hatt 4 også, men for å være sikker, så går jeg for 5.

Jeg bestiller altså mine stay up fra Donatella i England, og jeg bestiller via ebay. Jeg liker å bestille på nett, og for meg er det enkelt og greit, og de kommer kjapt. Bestiller du nå, så har du de i god tid før jul. Tor Arne som driver Cutie, han har store planer om å ta inn disse. Når det skjer, så skal dere få vite det. Mange liker ikke å bestille fra utlandet selv om det i de aller fleste tilfeller er veldig trygt. Her er linken til stay up’ene fra Donatella : https://www.ebay.co.uk/itm/PLUS-SIZE-THIGH-HIGH-HOLD-UPS-stay-up-stockings18-20-22-24-26-28-30-32-34-XL-5XL/221437858626?_trksid=p2485497.m4902.l9144

Cutie som er en norsk strømpebutikk på nett, de har en egen avdeling for plus size, og jeg har testet ut et par stay up derifra. Stay Up’ene er fra Adrian. Jeg var spent på om de ville gli over mine store bein, og det gjorde de. De passet veldig fint. Noe strammere enn de fra Donetella, men ikke ubehagelige. Disse gikk ikke like høyt opp som de fra Donetella, men det er jo mange som ikke vil ha strømper helt opp, og disse slutter på midten av lårene. Visst du sliter med gnissing mellom lårene, så kan du få tak i flotte Lace bånd som hjelper på nettopp dette. Flotte og praktiske. For meg med mine lår, så ble de litt knappe, men for alle andre med mindre lår, så tenker jeg lace bånd er en veldig god ide. Blondekanten på stay up’ene jeg testet, de var veldig fine. Jeg testet ut største størrelse i disse, så de er absolutt for store bein : https://www.cutie.no/products/bella-adrian

Forrige helg da jeg skrev om strømpebuksene fra Pamela Mann, så skrev jeg at jeg hadde strømpebuksene i 90 denier, men at de også fantes i 50 denier. Siden jeg aldri hadde prøvd 50 denier i disse, så har jeg nå testet de ut, og de er som jeg trodde, like perfekte som de i 90 denier. Det regnet jeg jo absolutt med, men jeg tenkte det var fint å teste ut for å være 100% sikker. De er rett og slett perfekte. Jeg har flere par i undertøyskuffen min nå. De kommer veldig greit over både legger og lår, de sitter veldig godt i skrittet, de går høyt opp i livet, og de sitter der de skal. Helt fantastiske! Cutie skal ta inn tykkere også av disse fra Pamela Mann, og jeg gleder meg til å se hvor tykke de er, for jeg har savnet strømpebukser av litt tykkelse, og som sitter så godt som disse gjør : https://www.cutie.no/products/curvy-super-stretch-50-denier-pamela-mann

Så et annet veldig godt tips. Visst du er på jakt etter strømper som er innmari gode, altså vanlige strømper, så har jeg også her funnet de perfekte strømpene for mine lymfebein. Jeg bruker nå lite strømper fordi jeg bruker kompresjonsstrømper, men det hender kompresjonen blir kastet vegg imellom, og at de blir byttet ut med med strømpebukser, stay ups, eller vanlige strømper. Mine lymfebein reagerer jo om strømpene er stramme. Strømpene borer seg inn i huden min, og lager fine groper. I tillegg så strammer de. Sånt er ikke akkurat bra for lymfødemet. Vi skal helst ha noe som ligger ledig og lett over beina, så strømper uten strikk er det jeg ofte bruker om jeg skal ha på meg ordinære sokker. Det å finne gode strømper uten strikk som sitter godt, det har heller ikke vært så lett. Ofte er kvaliteten så dårlig at de sklir ned med en gang. De sitter ikke der de skal. Også her har jeg funnet strømper som jeg er blitt ufattelig glad i, og som sitter godt på føttene. De koster noen kroner, men jeg betaler gjerne det de koster når de er så gode. Strømpene er i 75% ull, 15 % lycra og 15 % microfiber. Det står de skal vaskes med hånd, det gjør jeg aldri, og strømpene er like fine etter flere vask, men skal det være rett, så skal man jo følge anvisningen. Strømpene heter ” Trasparenze “, og jeg kjøper mine hos Barbro på Nais i Lyngdal. Strømpene er one size, og min absolutte strømpefavoritt om jeg skal ha på meg vanlige sokker. Jeg vet ikke om andre som selger disse, så jeg kan ikke nevne andre enn Nais. Du kan kontakte Barbro om du skulle ha lyst til å prøve de : https://www.facebook.com/naisbutikken/

Håper tipsene var gode å få med seg en søndag rett før adventstiden og desember står for døren.

Det nærmer seg med stormskritt, og jeg gleder meg masse!

1.desember nærmer seg. Desember er førjulstid, og jeg elsker førjulstiden. Å pynte huset til jul, det er noe jeg alltid ser frem til. Det blir en spesiell stemning i huset i desember, og selv om det har stormet i livet mitt de siste månedene, så ser jeg frem til førjulstiden. Jeg har alltid pyntet huset i god tid før advent. Til og med juletreet kommer opp tidlig. Når jeg var liten, så ble alltid juletreet pyntet lille julaften,men den tradisjonen har jeg ikke tatt med meg når jeg skulle skape egne tradisjoner. I midten av desember hvert år, så blir juletreet pyntet. Noen synes det er helt forferdelig at jeg kan pynte treet så tidlig, men for meg er det viktig, også fordi julen her, den forsvinner ut og bort 1.nyttårsdag. Jeg vil heller ha julen lenge før julaften enn å ha den til ut i januar. 1.nyttårsdag, da er det blanke ark, og et nytt år, da skal julen bort.

Selv om livet ble snudd fra himmel til helvete i august i fjor, så er det så deilig å kjenne på at livet er så godt som det er nå. Det er snart et år siden stormen stilnet. Det er snart et år siden jeg kunne lukke døren til den delen av fortiden som jeg ønsket å lukke, og samtidig åpne den nye døren. Den nye, spennende døren. Døren til fremtiden, en fremtid som jeg vet vil bli utrolig god, og inneholde så mye som jeg ikke ville fått oppleve om livet ikke endret seg i august i fjor.

Jeg er så heldig at jeg også har barnebarn som fyller desember, og julen med så mye glede. Barn og jul er jo helt fantastisk, og jeg er så heldig som får lov til å feire julen sammen med dem. Jeg gleder meg så utrolig mye. Datteren min på 25 år har fått pakkekalender i alle år. Dette året er ikke noe unntak. 24 pakker er gjort klar til henne, og jeg vet at hun gleder seg til å åpne de. For henne betyr pakkekalenderen førjulstid, og for oss begge er tradisjoner viktig. Det samme er julestrømpen på julaften. Det vil si at datteren min har ikke julestrømpe, men en stor nissesekk, og selv om hun er voksen, så fylles den hver julaften. Hun er nok ikke der at hun fortsatt tror at det er julenissen som fyller den, men det gjorde hun i mange av sine barneår, og jeg glemmer aldri skuffelsen den dagen hun fant ut at nissen ikke fantes. I år skal også prinsene mine få pakkekalender. Pakkekalender, det kommer til å bli en mormor tradisjon hver eneste desember. I år har det blitt laget 4 pakkekalendere, og alt er kjøpt gjennom det siste halvåret.

Jeg elsker julen, og jeg elsker å pynte huset til jul. Uken som kommer, da skal jeg pynte. Jeg skal ha den årlige julemiddagen med venner til fredag, så før det må huset være julepyntet. Jeg gleder meg til å ta frem nissene, englene, alle de røde julelysestakene, de røde dukene – selv om jeg ikke tar frem alt jeg har, så er det mye som skal frem, og det tar helt klart tid å pynte huset til jul. Jeg skal avgårde i dag og kjøpe disse høye, 7 arma lysestakene på rundt 70 cm. Jeg så de hos ei treningsvenninne i går, og disse stod det helt klart mitt navn på. Jeg kunne nok ha pyntet noe mer ute, for jeg synes det er så flott når hus julepyntes med masse lys i desember. Det er så mange som legger ned så mye arbeid i å ha det flott utenfor , og det er så utrolig stemningsfullt. Selv er jeg ikke like flink der, men kanskje jeg burde tenke på å gjøre litt utenfor.

1.desember er det mange som skal åpne første luke i julekalenderen sin. Og bare for å ha sagt det : Det blir julekalender på bloggen i år også!! 1.desember så åpner vi den første luken i bloggens julekalender, og jeg gleder meg til å dele ut flotte gaver til dere som leser bloggen min. Jeg sier det høyt : GLED DERE!!!! Jeg har så mange utrolig  flotte gaver som skal deles ut.

I år kommer kalenderen til å bli litt annerledes enn den har vært de fire forrige årene, for i år er det faktisk den femte året at jeg har julekalender. Tidligere år så har jeg delt ut en gave hver dag i desember, men i år har jeg ikke kapasitet til å legge ut en nytt blogginnlegg hver dag. Når jeg er i jobb hver dag, så blir det utfordrende. Derfor så kommer jeg til å gi dere mulighet til å åpne kalenderluker hver helg frem til julaften. Bloggen min har jo blitt en helgeblogg, og da vil også de flotte gavene deles ut helgene i adventstiden. Jeg kan røpe at det vil ligge mer enn en gave bak hver luke, så her er det flere av dere lesere som vil vinne flotte gaver. Som vanlig, så er trenger dere ikke melde dere på, men du må innom bloggen hver helg for å se dagens kalendergave, og dermed være med i trekningen.Det er enkelt å være med i alle trekningene. Du må bare legge igjen navn, og epostadresse. Enklere kan det vel ikke bli. Jeg vil selvsagt ikke røpe hva gavene er. Dette skal være en overraskelse hver helg, men jeg vet at jeg vil glede mange av dere i desember . Dette blir min gave til dere i ventetiden. Og neste søndag, da åpner vi den første luken i bloggens flotte julekalender. Visst du som leser bloggen driver butikk, eller en virksomhet, og kunne tenke deg å være med på årets kalender, så kan jeg gjerne fylle opp med flere gaver. Alle som er med blir godt sett. Send meg ei melding!

Jeg gleder meg til å dele ut alle disse flotte kalendergavene til dere. Hver desember er dette blitt en del av min førjulskos. Det å kunne gi det er en utrolig fin ting. Gled deg til 1.desember, for da braker det løs her på bloggen! Selv venter jeg i spenning på om jeg får noen julekalender i år. Der er jeg litt som barna : jeg elsker pakker, og jeg elsker julekalender. I fjor hadde jeg en flott kalender fra Bodyshop. I år håper jeg også at det dukker opp en velvære kalender, eller en annen, spennende kalender. Kanskje dukker det opp en kalender i postkassen min, eller kanskje henger det en kalender på døren min en dag hehe. Det er lov å håpe 🙂

I morgen, da blogges vi igjen, og i morgen har jeg testet nye, spennende ting.

Strømpebukser er et mareritt! Jeg vil tro flere av dere som leser bloggen min er enige i akkurat det. Det å finne strømpebukser som passer store kropper, og store bein, det har ikke vært lett. Strømpebukser har ødelagt mye for meg. Jeg er garantert ikke den eneste som har hatt et hat forhold til strømpebukser. Da er det herlig å vite at dette var før, og ikke nå.

Glem strømpebukser som sklir ned, jeg har funnet de perfekte strømpebuksene. Strømpebuksene sitter som støpt på mine store bein. Det å finne tynne strømper, og strømpebukser som man er fornøyd med, det er ikke lett. Jeg vet at det er mange med meg som sliter med det akkurat det samme, og som stadig kjemper kampen om å finne strømper, og strømpebukser som faktisk sitter, og som man føler seg komfortabel med å ha på seg.

Julen nærmer seg med sine julebord, og juleselskaper. Julekjolen skal på, eller finbuksen, og fra å ha gruet meg til å måtte gå med strømpebukser som er et mareritt å ha på seg, så vet jeg ta jeg har strømpebukser som passer mine store lymfebein helt perfekt. Det er en fantastisk følelse å kjenne på.

Jeg har tidligere skrevet om stay up’ene som jeg bare elsker, de som jeg bestiller fra London, og som er både lekre, og fantastiske å ha på seg. Men det er fint at man også har muligheten til å ha på seg strømpebukser når man føler for det. Det å ha valgmuligheter, det er en god ting.

Jeg får mange henvendelser fra dere som følger bloggen min, og jeg får mange spørsmål om strømpebukser. Hvor finner man strømpebukser til store kropper? Strømpebukser som faktisk sitter. Jeg har heldigvis funnet både strømper og strømpebukser som er det jeg kaller perfekte, det er fint og kunne dele med dere.

Jeg er ikke glad i nylonstrømper. Ikke fordi det er nylonstrømper, men fordi jeg alltid har slitt med å finne noe som sitter perfekt på mine store legger, og lår. Strømpebukser har vært et mareritt. Jeg trenger strømpebukser som går høyt opp i livet, og som sitter ordentlig i skrittet. Ofte tar lår, og legger så mye plass at det nesten stopper etter at strømpebuksen etter hard jobbing har passert lårene. Jeg har mange ganger gått med strømpebukser som ligger på lårene.

Vi kjenner sikkert alle til disse strømpebuksene som bare ikke vil ordentlig opp i livet, og som gjør en spesiell kveld til ett levende mareritt. Så har du de strømpebuksene som sklir ned, og ligger under magen. Strømpebuksene man hele tiden prøver å få opp i livet igjen. Kvelden blir plutselig dedikert til strømpebuksen, og ikke det man egentlig hadde planer om. Jeg vet heller ikke hvor mange strømpebukser jeg har raknet fordi jeg skal heise de opp, og så går det galt. Selv strømpebukser i større størrelser enn jeg sånn sett bruker fungerte dårlig. Jeg har kjøpt strømpebukser til 200 kr i flere størrelser større enn jeg bruker. De fungerte ikke de heller. Når man da faktisk finner den perfekte strømpebuksen, så er man helt i himmelen, og jeg jubler i alle fall høyt.

Er du på jakt etter strømpebukser til en stor kropp, så er redningen strømpebuksene fra PAMELA MANN. Jeg har testet disse, og de er rett og slett perfekte. Jeg har flere par i undertøyskuffen min nå. De kommer veldig greit over både legger og lår, de sitter veldig godt i skrittet, de går høyt opp i livet, og de sitter der de skal. Helt fantastiske! Jeg hadde 90 denier i vinter, men disse finnes også i tynnere utgaver, og de finnes også i mange ulike farger. Jeg har brukt mine mye, og vasket de en del, og de er like fine. På denne tiden, så synes jeg 90 denier er veldig fint å bruke, men som sagt, så har Pamela Mann også tynnere strømper, og de skal også ha tykkere.

Jeg liker heller ikke knestrømper i nylon. For meg som har lymfødem, så fungerer knestrømper dårlig. Ofte bruker jeg nylonstrømper når jeg skal pynte meg, og skal jeg noe spesielt, så skal jeg sannelig ikke ha på meg de hersens kompresjonsstrømpene! Da forlater kompresjonen beina mine til fordel for tynnere strømper. Knestrømper borer seg inn i huden min, og lager fine groper. I tillegg så strammer de. Sånt er ikke akkurat bra for lymfødemet. Vi skal helst ha noe som ligger ledig og lett over beina, så strømper uten strikk er det jeg ofte bruker om jeg skal ha på meg ordinære sokker.

Der finnes en norsk nettbutikk som har spesialisert seg på strømper til alle type bein, også for beina til oss store kvinner. Denne butikken har en egen stormoteavdeling hvor endel av strømpene og strømpebuksene går høyt opp i størrelse. Det er utrolig fint å vite at en slik nettbutikk faktisk finnes. Butikken heter CUTIE og du finner butikken her : https://www.cutie.no/

Cutie selger strømpebuksene til Pamela Mann. Akkurat den i 90 denier, den finner du her : https://www.cutie.no/products/curvy-super-stretch-90-denier-pamela-mann

Jeg som har spesielt store legger som krever sin plass, så har jeg 5 XL i denne. Jeg har ikke prøvd 50 denier ennå, men jeg regner med at jeg i den kan ha samme størrelse. I følge nettbutikkens eier, så skal det også komme inn tykkere strømpebukser fra Pamela Mann, og jeg venter i spenning. Jeg kunne nemlig godt tenke meg en perfekt strømpebukse som er litt tykkere enn den jeg har i 90 denier.

Jeg har prøvd et par andre strømpebukser også fra nettbutikken som kommer fra andre leverandører. Den ene passet ikke mine store bein, men strømpebuksen fra Lida, den passet jeg. Den var endel strammere å ta på enn den fra Pamela Mann, men igjen, så er jo mine bein spesielle, og veldig store. Strømpebuksene fra Lida som jeg prøvde, de har jo også en utrolig fin dekor med hjerter i sølv nederst på beina. En utrolig flott detalj som gjør strømpebuksene spesielle. Slike detaljer, det liker vi store kvinner også.

Det er så befriende å slippe strømpebukser som kun skaper trøbbel. Det er så herlig å vite at det finnes perfekte strømpebukser til mine store bein, og til plus size kvinner som sliter med å finne strømpebukser i butikkene. Og for meg som har slitt så lenge med strømpebuksefrustrasjon og strømpebukseirritasjon, og til tider også strømpebuksevegring, da er det verdt et jubelrop når jeg nå kan legge alt dette til side.

Strømpebukser og strømper var et stort mareritt, men heldigvis, det var før det.

Skammen er borte, og det føles så utrolig godt. I tillegg så er det så godt å kjenne på at man kan være med å bidra, at man kan få være endel av noe, og få bruke den kunnskapen man har.

Jeg har skrevet om det før. Om skammen jeg har følt på ved ikke å være i jobb. Det siste året har jeg kjent på takknemlighet på mange plan, og ikke minst rundt det å være tilbake i jobb. Det å få muligheten til å jobbe med det jeg elsker mest av alt, det å få bruke kunnskapen min og erfaringen min, det å være en del av et fellesskap, og det å få være med å bidra. Alt dette betyr så uendelig mye. Å kjøre på jobb hver morgen kl.0530, det er tidlig, men jeg har ikke en morgen dette siste året bare hatt lyst til å trekke dyna godt over hodet og sove videre. Det sier en hel masse om hva det betyr for meg å være tilbake i arbeidslivet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Skammen jeg har følt på handler om det å være ute av arbeidslivet, det å føle seg mistrodd. Det var tungt å akseptere at jeg en periode ikke fungerte i jobb, og ikke minst så var det mange onde tunger som minnet meg om det. Det var tungt å stå utenfor, tungt at jeg ikke kunne bidra, og det at jeg ikke var en del av et miljø.

Det var mange som ikke helt kunne skjønne hvorfor jeg ikke jobbet. Jeg som trente så mye som jeg gjorde, jeg som var så aktiv, hvorfor var ikke jeg i jobb? Jeg som smilte, og virket så fornøyd med livet, hvorfor var ikke jeg i jobb? Var det fordi jeg ikke gadd? Du verden så mange det var som trodde at jeg ikke gadd. Hadde andre egentlig noe med hvorfor jeg ikke jobbet ? Hadde ikke jeg lov til å være fornøyd med livet selv om jeg stod utenfor arbeidslivet?

Det er fantastisk at jeg nå har lagt skammen bak meg. For jeg har følt så utrolig mye på skammen over og ikke jobbe. Det var få som egentlig brydde seg om sannheten om hvorfor jeg en periode stod utenfor arbeidslivet. De brydde seg lite om sykdommen min, om den tøffe tiden, og ikke minst den tøffe tiden etter sykdommen. Joda, jeg ble frisk, men livet etterpå er likevel ikke en dans på roser. Det å stå utenfor arbeidslivet var ikke bare en skam, men det var også en sorg. En sorg over å stå utenfor.

Det å være tilbake i arbeidslivet, det betyr utrolig mye for meg. Ikke for skammens skyld, men for meg personlig. Det føles så godt å dra på jobb hver eneste dag, og få jobbe med radio som jeg både elsker og brenner for. I januar har jeg jobbet i Radio Metro i 1 år. Jeg er heldig som får treffe så utrolig mange flotte, og spennende mennesker, jeg lærer hele tiden masse nye ting, jeg får ta del i spennende ting, og jeg merker hvor godt det gjør for kropp og sjel at jeg nå er i jobb igjen. En ny brikke falt på plass i januar i fjor, og jeg er definitivt på helt riktig plass, og på riktig hylle.

Jeg blir så sint jeg på mennesker som skal mene noe om alt og alle. Mennesker som tror de sitter på sannheten, og som lager sine egne historier som de forteller til andre. Hele kroppsspråket deres sier hva de mener.  Hele kroppen deres forteller meg at de er skeptiske til det jeg sier. Jeg har sluttet å forsvare meg, og spesielt til mennesker som absolutt ikke har noe med hva som skjer i livet mitt, og hvorfor ting er som det er. Det er godt å ha kommet til at det gidder jeg ikke bruke energi på, men irritere meg, det kan jeg fortsatt.

Jeg møter utrolig mange flotte mennesker i hverdagen som lurer på hvordan jeg har det etter alt som har skjedd i livet mitt de siste månedene. Noen holder jeg konsekvent avstand fra, men jeg vet at 99% av de spør, de spør fordi de bryr seg. Den følelsen er så utrolig god å kjenne på. Jeg ser det fort i øynene til folk om de er oppriktige, eller ikke. Man merker det på væremåte, og talemåte. Mange av de som kommer bort er mennesker jeg kjenner, eller mennesker som jeg vet hvem er, men mange av dere som leser bloggen kommer også bort, og det setter jeg umåtelig stor pris på. Det å få høre hva bloggen også betyr for så mange, det er så rørende og det går dypt inn i hjerterota. Mange føler de kjenner meg gjennom alt jeg har delt, og det er en utrolig fin ting. Jeg deler min hverdag med dere på godt og vondt, og jeg vet at tingene jeg skriver om er ting som berører så mange av dere på ulike plan. Det blir nært, og ærlig, og sånn skal det være. Jeg har lyst til å si takk jeg. Takk til alle som kommer bort for å si hei, eller slå av en prat. For meg betyr det masse.

Tilbake til skammen som er borte. Fy søren så deilig det er. Jeg føler jeg er på en innmari god plass, og det betyr at både humøret, smilet, og den gode følelsen er mye mer på plass enn før. Sorgen og skammen for ikke å være i jobb, den er borte. Jeg stortrives i jobben min, og gleder meg til hver dag jeg får jobbe med det jeg virkelig elsker. Jeg får lage morgenradio for Sørlandet – jeg er så utrolig heldig, og takknemlig! Jeg får også være en del av Radio Metro sin flotte gjeng av fine mennesker, det betyr også veldig mye.

Kanskje var det en mening at livet snudde i august i fjor. Jeg tror det. Livet mitt skulle ta en annen retning. Fremtiden min lå en annen vei. Mennesker jeg møter forteller at jeg stråler, at jeg ser så godt ut. Det er så innmari fint at de ser det jeg føler. Jeg er på en bedre plass enn jeg har vært på veldig lenge. Skulle jeg savne noe, så må det være en flott og solid mann i livet mitt, men dating er skummelt, så jeg er vel der at jeg håper han bare faller ned fra himmelen en dag.

Livet er innmari godt, og jeg er takknemlig.

Denne uken fikk jeg endelig treffe flotte Anette Oxenbøll,kvinnen bak det danske klesmerket NO.1 BY OX. Anette og jeg har hatt kontakt ei stund, men vi har aldri truffet hverandre før nå. Anette holder til i København, og hun har mange års erfaring fra stormote i Danmark. I Danmark er hun et kjent ansikt innen plus size.

Vårt bekjentskap startet med at jeg så en av hennes flotte skinnjakker i en nettbutikk i Danmark. Jeg hadde aldri hørt om merket før, men ble veldig nysgjerrig, og fant fort nettsiden til NO.1 BY OX, og oppdaget da fantastiske klær! NO. 1 BY OX er virkelig flotte klær. Klærne er spennende, stilige, de er kvinnelige og feminine. Klærne har utrolig god passform, de har så mange flotte detaljer og man blir bare så utrolig glad når man ser de. Jeg liker å være kvinne, jeg liker det feminine. Jeg liker klær som skiller seg ut på en god og positiv måte. Klær med farger, og klær med disse detaljene som betyr så mye. NO. 1 BY OX er virkelig et klesmerke for meg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Anette har hatt et ønske om at klærne hennes også skal selges i Norge, og gjennom våre samtaler, så bestemte hun seg for at hun skulle komme til Norge og prøve å treffe noen norske forhandlere, og vise kolleksjonen til dem. Så denne uken har hun vært i Norge, og vist kolleksjonen sin til noen av stormotebutikkene. Det å være ny på markedet er ikke alltid like lett, men når man har en kolleksjon som NO.1 BY OX, så burde det være klær som mange av de norske stormotebutikkene er interessert i å ta inn i sine butikker. Klærne er lekre, og det å ta inn noe nytt er jo alltid en fin ting for oss kunder. Det at klærne til Anette har den gode passformen som de har, det betyr mye for oss som skal handle. Når prisene også er gode, så er jo det også en veldig viktig ting.

Onsdag så fikk jeg endelig treffe Anette. For ei fantastisk flott kvinne! Hun oser av livsglede og positivitet, og hun hadde med seg en lekker kolleksjon som jeg også fikk se. Anette tok den lange turen fra Oslo til Kristiansand før hun returnerte til Danmark, og da tok hun også turen til Barbro på Nais hvor jeg traff henne.

Jeg hadde fra før av den flotte, gule skinnjakken fra NO.1 BY OX, og den skinnjakken elsker jeg virkelig. Passformen er så utrolig god, og den er fantastisk god å ha på seg. Disse skinnjakkene kommer i en rekke flotte farger. Både trygge farger som sort, marine og cognac, men også friskere farger som rødt og grønt foruten den gule som jeg har. Til våren kommer skinnjakken i oliven, og den er virkelig lekker! Dette er ekte skinnjakker, og man kjenner fort forskjellen mellom det som er ekte, og det som er uekte. Skinn er så utrolig behagelig å ha på seg. NO.1 BY OX er utrolig gode på skinnjakker. De har også lange modeller som er utrolig flotte, og som sitter utrolig fint på.

Jeg fikk se vårens flotte kolleksjon fra NO.1 BY OX, og jeg var jo helt i himmelen! Så mye flotte klær! Så spennende, så stilige, så feminine. Anette er veldig opptatt av at klærne man kjøper skal følge kurvene våre, og ikke omvendt. NO.1 BY OX fremhever, og det er viktig. Her er det klær til hverdag og fest selv om jeg nok kommer til å bruke klærne som hverdagsplagg. Her er masse kombinasjonsmuligheter. Flotte farger, flotte print, men selv om NO.1 BY OX spenstige klær, så kan man også få klær som er mer klassiske og ” trygge.”

Nå er det bare å glede seg! NO.1 BY OX kommer snart til å bli solgt i Norge. Det er noen utvalgte butikker som skal ta inn klær fra Anettes kolleksjoner. Skinnjakkene vil bli å få tak i veldig snart, og jeg skal selvsagt komme tilbake til det på bloggen min. Jeg falt jo også helt pladask for de lekre ponchoene som Anette har i kolleksjonen. Ponchoer med pels og flotte steiner. Disse kan også fåes uten steiner. Man kan få ponchoer med pelskant, og du ser begge typene på bloggen i dag. Kolleksjonen som kommer, den ser du også litt av på bloggen i dag. Flotte tunikaer, overdeler, kjoler, t-shirts, skinnjakker, bukser – kolleksjonen er helt rå!

Jeg gleder meg stort til at man kan få kjøpt Anettes flotte klær i Norge, og jeg vet at mange av dere som leser bloggen vil elske disse klærne like mye som meg. Design, passform og pris er viktige ting, og NO.1 BY OX er god på alle disse punktene. Man blir glad av å se klærne, og man føler seg enda gladere når man har klærne på. Det er moro med nye klesmerker, og jeg tenker det er viktig at butikkene også tenker nytt, spesielt når klær er gode på det vi kunder virkelig ønsker oss.

Jeg gleder meg til at klærne er på plass i Norge, og jeg gleder meg til å følge NO.1 BY OX. Jeg gleder meg til å ta på meg Anettes flotte klær, og til å vise de frem. Norge trenger absolutt Anettes klær! Snart kommer Anette tilbake til Norge med en ny kolleksjon, og jeg gleder meg allerede.

Lykkes du aldri med å slanke deg? Reagerer du på at bena dine er unormalt tykke i forhold til resten av kroppen din? Kanskje har du også mye smerter?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har skrevet om det før på bloggen min, men det er så viktig å sette mer fokus. Det er så utrolig mange kvinner som aldri lykkes med slankingen selv etter utallige forsøk, og som sliter med hovne, og smertefulle ben, ben som også er tykkere enn resten av kroppen. Kvinner som går til legen og spør hvorfor, og som får til svar at du må nok bare slanke deg jenta mi, og bli mer aktiv. En fortvilende og frustrerende beskjed å få. Som om du ikke har gjort det legen ber deg om igjen og igjen. Likevel skjer det ingenting, og bena blir bare verre.

De aller fleste leger har ingen kunnskap om lipødem. Lymfødem, det har nok de fleste litt kunnskap om, men lipødem, der er det dessverre få leger som har kunnskap om. Går du til legen for å snakke med vedkommende om lipødem, så vær forberedt på at kunnskapen nok ikke er der. Det er i dag svært få spesialister som kan diagnostisere et lipødem. Med svært få, så kommer man langt med å telle på en hånd. Dette er en av tingene som NLLF jobber veldig med for tiden. Lipødem bør oppdages så tidlig som mulig. Det er bla veldig mange unge jenter som går rundt med ben som de føler er større enn de burde være, og som har bein med mye smerter. Pubertet, svangerskap og overgangsalder er faser i livet hvor lipødem kan slå ut for full blomst. Mange unge jenter må slutte med trening fordi smertene er så store. Likevel får de beskjed om å slanke seg. Konsekvensene kan bli brutale. Pr. i dag er det en spesiell type fettsuging som kan hjelpe på livskvaliteten til kvinner med lipødem, men dette er ikke dekket av det offentlige, noe som igjen betyr at kvinner må ta opp store lån for å få utført denne operasjonen, og ofte må man ha mer enn en. NLLF jobber for at det offentlige skal ta regningen, og arbeidet er i gang, og jeg har tro på at vi vinner frem.

Det er to diagnoser som gjør at man aldri lykkes med slanking. Det ene er lymfødem, og det andre er lipødem. Kanskje har man en kombinasjon av begge deler. Som leder av Norsk lymfødem og lipødemforbund, så snakker jeg med fortvilede kvinner omtrent hver eneste dag, og jeg får mange henvendelser fra lesere av bloggen som lurer på om de kan ha en av diagnosene. Noe er født med lymfødem, men størsteparten av de som får lymfødem får det etter kirurgiske inngrep, bla som senskade etter kreft hvor lymfeknuter har blitt fjernet. Lipødem er man født med, og dette lipødemfettet, det kan ikke slankes bort. Lymfødem handler om stopp i sirkulasjonen i lymfesystemet, lipødem er fettvev som samler seg lokalt og symmetrisk på bena. Det antas at lipødem er genetisk og utvikler seg over tid, men man vet ikke helt hvorfor dette skjer.

Jeg har et lipolymfødem. Jeg har begge diagnosene, og i tillegg har jeg en overvekt. Kiloene jeg har tatt av meg, det er det normale fettet som har forsvunnet, og det hadde jeg masse av. Bena har mistet noe, men det er her jeg sliter med å slanke meg, for beina har både dårlig sirkulasjon, og i tillegg har jeg lipødem.

Jeg har fått mange henvendelser den siste tiden fra lesere som lurer på lipødem spesielt, og i derfor tenkte jeg at jeg i dag ville legge ut en link til en artikkel som først ble publisert i Hjemmet Helse i sommer, og Hjemmet Helse er et blad som kun abonnenter får. Denne uken ble denne artikkelen publisert på klikk.no, og den hadde jeg lyst til å dele med dere i dag. Les artikkelen, og gå gjerne også inn på NLLF sine hjemmesider for å lese mer om sykdommene : www.nllf.no   Ta også gjerne kontakt med meg om du lurer på noe.

I morgen på bloggen…jeg kan bare si : Gled dere!

Artikkelen kan du lese her : https://www.klikk.no/helse/doktoronline/sykdommer/lipodem-og-lymfodem-6783046?fbclid=IwAR028QfJMR6x2QRMZdqGJeeQfDGLE6VlFpxY16uOHSrb3hYa-0LswiB_ux8

Jeg satt en kveld og leste en del kommentarer etter et innlegg som dreide seg om det å tiltrekkes av store kvinner, eller feite kvinner som det stod. Vet du, jeg gikk litt i sjokk! Hvordan er det mulig å si så mye stygt om store kvinner? Jeg ble så lei meg, og jeg ble så provosert. Vi er mer enn vandrende fett med svære valker, og lår som gnisser! Om du ikke tiltrekkes av store kvinner, så er det selvsagt helt greit, men hold munn, og ikke kom med sånne kommentarer. ” Du må ikke bry deg ” sier en del til meg. Nei, jeg burde kanskje ikke det. Jeg vet de som uttaler seg er uvitende mennesker uten folkeskikk, men likevel så bryr jeg meg. Jeg blir trist, og jeg blir lei meg når jeg vet at det er sånn en del mennesker ser på meg, og de som er overvektige. En kommentar fra et uvitende hankjønn definerte feite kvinner sånn : 75 kg = Feit, 85 kg = Æsj, 90-100 kg = FEIT, og 100 kg +  = FAT. Er det mulig sier jeg bare. En enkel og barnslig beskrivelse, men jeg lar meg likevel provosere.

Jeg blir såret om noen kaller meg feit. Ikke fordi jeg er hårsår, men fordi det er et ord full av negativitet. Er det lov å kalle noen feit? Hva kan man si, og når kan man si det? Kan man bruke ordet feit, eller hva med ordet tjukk, eller overvektig? Jeg synes debatten er viktig, og jeg synes ordet feit ikke er annet enn negativt ladet. Man skal kalle en spade for en spade, men ordet feit passer ikke inn noen steder, og er kun et ord som sårer uansett i hvilken sammenheng det blir sagt. Dessuten er det stor forskjell på hvem som sier det. Om jeg hadde brukt ordet feit om meg selv, så er det en ting, men ingen andre har rett til å bruke det når de prater til meg. Man velger selv å prate fritt om seg selv, mener det riktig at andre gjør det….?? Jeg må også legge til at jeg aldri ville brukt ordet om meg selv heller.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når jeg hører folk bruke ordet feit, så vrenger det seg i meg. Ordet er stygt, og utrolig diskriminerende. Ordet brukes når man virkelig skal poengtere hva man synes om overvektige mennesker. Ordet har så mange fordommer i seg. Jeg tror vi skal bli mye flinkere til å tenke hvor sårende mange ord faktisk kan være, og det gjelder sånn sett også generellt. Jeg er veldig enig med professor, Jøran Hjelmesæth som leder senter for sykelig overvekt i Helse Sør Øst når han nå har sett seg lei av på ordbruken mot folk med vektproblemer. Hjelmesæth som møter overvektige mennesker hver eneste dag vet hvor sårende bruken av ordet kan være for de som sliter med et vektproblem. Man vet selv veldig godt at man er overvektig, og ingen trenger å strø mer salt i sårene ved å bruke et ord som bare er med på å gjøre ting verre.

Er vi hårsåre,tåler vi ikke sannheten? Jeg skjønner i utgangspunktet ikke menneskers behov for å snakke om min vekt, eller menneskers behov for å snakke om hvorfor jeg er overvektig. Er det noe de lurer på, så kan de bare spørre meg. Vi er altfor opptatt av andre, og jeg synes oppriktig synd på de som har ett så trasig liv at man er nødt til å snakke andre ned. Disse nett trollene som bare må trakassere andre, eller de man møter på gata som bare må slenge ut noe dritt av den store munnen sin. Hva slags liv har de når det gir dem glede å såre andre? Hva er deres utfordringer? Alle vet jo hvem som har det største problemet, men likevel. Det er ikke lett å heve hodet når noen kaller deg feit, eller forteller deg at det er din egen skyld at du er så feit når du ødelegger livet ditt med cola, og chips.

Jeg tar gjerne en prat rundt overvekt, og jeg har for lengst innsett at jeg er overvektig. Jeg tåler sannheten, og det tror jeg de fleste overvektige gjør, men problemet er at de som slenger dritten ikke kjenner oss. De vet ikke hvorfor man er overvektig, de kjenner ikke vår historie. De bare tror at de vet. Når noen ikke kjenner et menneskes historie, så skal man være høyst forsiktig med å uttale seg. Man velger å dikte sin egen historie om hvorfor mennesker er som de er, og da føler man også at man har rett til å si hva man vil. De menneskene som kaller overvektige feite, eller som må slenge dritt, de glemmer også at de selv har en historie, og kanskje er det historien de prøver å gjemme. Kanskje må de dekke over sine egne svakheter ved å tråkke andre ned. Slike mennesker har jeg 0 respekt for. Jeg føler meg ikke hårsår . Jeg synes det handler om respekt, og ikke minst folkeskikk. Det er heller ikke i mangel på ord at man bruke ordet feit om overvektige.

I motsetning til professor, Jøran Hjelmesæth, så synes jeg det er helt greit å bruke ordet overvektig. Det er jo overvektige vi er, og det ordet har lite negativt i seg synes jeg. Det sier egentlig bare at det er sånn det er.  Jeg bruker alltid ordet overvektig når jeg snakker om meg selv, og mine utfordringer. Jeg har liten tro på at det er mange overvektige som blir såret om noen sier at de er overvektige. Jeg tror grensen går ved ” feit “, og at overvektig er helt greit å bruke.  Ordet overvektig er ikke på noen måte støtende tenker jeg, men det er min oppfatning, og noen tenker kanskje annerledes….Eller man kan bruke ordet som fastlegen min tidligere fastlege brukte…han velger det latinske ordet, og sier adipøs 🙂

Fasiten på ordbruk er det ofte Språkrådet som sitter på, og de vil ikke bytte ut verken ordet ” feit ” , eller ” overvektig “, men de ber folk tenke over ordbruken, og situasjonen. Et eneste ord kan såre utrolig mye. Jeg synes ordet feit er et ord man ikke skal bruke, og at vi bør slike ord til livs. Man skal ikke karakterisere folk ved deres lidelser, eller sykdom. Man har fedme, men man er ikke feit. Vi har en sykdom, men vi er ikke en sykdom.  Vi har alle våre ting, men på noen vises det bedre enn hos andre. Noen går med sine smerter, og sine problemer innvendig, de vises ikke, men hos andre, så er de innmari synlige, som hos oss overvektige. Kanskje klarer jeg å så noen tankekors hos en del når det kommer til holdninger, og ordbruk. Kanskje kan vi klare å se mennesket, og ikke bare en stor kropp. Kanskje kan vi bli flinkere til å se oss selv før man ser andre, eller ta tak i egne problemer før man tar tak i andres. Kanskje bør noen rett, og slett lære seg noen nye ord….?

Vinneren av den flotte kjolen er trukket. Den av mine lesere som får seg ny, sort kjole, det er : VIVI!! Det står ikke noe etternavn, men jeg har mailadressen din. Gratulerer så masse med ny kjole, Vivi!! Plutselig dukker det opp nye giveaways, og snart er det jo også adventstid, og kanskje dukker det opp en ny kalender i år 🙂

I år er det 30 år siden jeg var rødruss i Kristiansand. Det er virkelig rart å tenke på at det har gått 30 år siden vi spradet rundt i de røde russedressene våre med russelua på hodet fulle av bevis på at vi hadde tatt ganske mange knuteregler. Vi synes jo at vi var småsprø med tanke på alt vi fant på, men sammenlignet med dagens russ, så var vi vel egentlig snille som lam. Vi overnattet i rundkjøringer, vi badet før 1.mai, kjøpte kondomer på apoteket ved bruk av tegnspråk, kjørte i 20 km/t til og fra Vennesla og vi overnattet hjemme hos en lærer uten at han visste om det og lagde frokost til han neste dag. Noen fant også ut at de skulle løpe nakne gjennom gågata i Kristiansand, og andre spiste på resturant i bare undertøyet. Det var så ” gale ” endel var. Også i vår russetid var det helt klart mye knuter som dreide seg om drikking, men jeg var avholds, og er fortsatt avholds, og ingen knuteregler dreide seg om å drikke Pepsi Max, så det var ingen drikkeknuter i min russelue.

Grunnen til at jeg går tilbake til russetiden i dag, det er fordi vi i går hadde russejubileum. 30 års jubileum. Sammen med to andre, så fant vi ut at vi hadde lyst til å arrangere en 30 årsfest for de to skolene i Kristiansand som hadde rødruss i 1989. Bare det å arrangere et slikt 30 års jubileum er moro,. og vi tre som arrangerte dette sammen har aldri vært tette venninner, men felles var at vi alle tre hadde vært rødruss, og ønsket å lage et fint jubileum. Det er klart at man legger mye tid ned i planlegging, og det er krever endel det å gjennomføre et slikt arrangement, men du verden så moro det er. I går var vi samlet masse flott 89 russ til en minnerik kveld, for det ble en utrolig flott kveld!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Grunnen til at jeg ønsker å skrive litt om russefesten på bloggen i dag, det er mest fordi jeg så hvordan jeg har endret meg på disse årene, og hvilken reise det har vært. Jeg har nok sett på meg selv som sjenert  i russetiden, men det var kanskje ikke sånn andre oppfattet meg. Og det er det som er så fascinerende med sånne fester, det å høre hvordan andre så og oppfattet en. Ofte er det helt annerledes enn hva man selv tror, og har følt. I russetiden hadde jeg allerede startet med lokalradio, men da på hobbybasis. Jeg var også da en størrelse for stor, og jeg var vel også der at jeg hadde begynt å slite litt med forholdet til egen kropp. Det hadde begynt å hemme meg litt. Tankene hadde begynt å spinne. Men bare for å ha sagt det med en gang, jeg hadde ei fantastisk russetid. Ei flott russetid sammen med masse fantastiske mennesker. Man ble kjent med masse nye mennesker, man fikk være med på spennende opplevelser, så jeg har bare gode minner.

Jeg må ha vært litt ” frempå ” i russetiden også, for jeg hadde et stort ønske om å være russepresident for rødrussen. , et valg jeg tapte med en stemme. I protest sa jeg ja til å bli revysjef, for et verv måtte jeg jo ha. I mitt stille sinn, så var jeg klar for og ikke løfte en finger for å få til en revy, men jeg ble bitt av et eller annet, så det ble russerevy. Vi satt opp fire forestillinger på teateret i Kristiansand, og vi hadde nesten full sal på alle sammen. Jeg sang for første gang alene foran et publikum, og jeg husker ennå en klassekamerat reiste seg opp og ga meg stående applaus. Riktignok var han ikke helt edru, men som han sa i går, det kom rett fra hjertet, og for meg betydde det enormt mye.

I går var endel av oss samlet, 30 år etter. Jeg var spent på å møte alle igjen. 30 år er mange år, og man lurer jo på hvordan alle er i dag. Selv har jeg hatt oppturer og nedturer. Livet har smilt, og livet har også gitt meg en på trynet i blant. Sånn er det for alle. Som person har jeg også endret meg mye, og det i positiv retning. 20 års jubileumet, det var jeg ikke på, og det var fordi jeg ikke var på en god plass i forhold til egen kropp. Jeg ville ikke treffe de. Jeg var tjukk og usikker. Så jeg gikk aldri på 20 års festen. Mye har skjedd på disse 10 årene, og denne gangen så jeg virkelig frem til å være med. Jeg så frem til å arrangere en fin fest, og jeg så frem til å treffe igjen disse som jeg var russ sammen med. Tjukk er jeg ennå, men mye har skjedd, kiloer er mistet, men viktigst av alt er tryggheten jeg har funnet i meg selv. Jeg går med mer rak rygg, jeg smiler mer, er mer selvsikker, og absolutt mer utadvendt. Før når jeg var på det tjukkeste, så slet jeg nok endel med å forholde meg til mennesker jeg ikke kjente så godt. Ingen tror det når jeg sier det, for jeg var radiojenta som satt og pratet til hele Sørlandet, og som oste av selvtillit på lufta. Ingen visste hvordan jeg egentlig hadde det. Hvor usikker jeg egentlig var. Det verste jeg visste var når jeg møtte mennesker som kun hadde hørt meg på lufta, for vi danner oss alltid et bilde av hvordan personen bak stemmen ser ut, og det hatet jeg. Jeg har alltid fått mye ros for radiostemmen min, og da likte jeg ikke når de så hvem jenta bak den fine radiostemmen så ut.

Mye har skjedd på disse 30 årene. Det meste har for min del skjedd på de siste 5-6 årene når jeg startet min endringsreise. I går gledet jeg meg masse til å se alle igjen. Ikke at jeg husket absolutt alle, men de fleste kjente jeg, og det var så fint og få hilse dem velkommen til 30 års fest. Litt tanker har man alltid, men jeg var nok mer selvsikker enn på lenge, og det føltes så utrolig fint. Det var fint å snakke om skoletiden, og russetiden. Det var fint å høre hvor veien hadde gått videre for de man var russ sammen med. Hva gjorde de etter gymnaset, og hvor førte veien dem til der de er i dag. Jeg hadde så utrolig mange fine samtaler, og jeg satte så stor pris på hver enkelt av dem. Det var også fint å høre at mange hadde fulgt med på mye av det jeg har gjort i løpet av disse årene. At de hørte meg på radioen, at de leste bloggen, at de hadde sett meg i media og at de mente stemmen min var en viktig stemmen i sakene jeg brenner for. Det å høre de fortelle dette, det betyr enormt mye.

For en fin kveld, for en fin gjeng. Så mange gode samtaler, så mange gode klemmer, så mange fine ord og tilbakemeldinger. Så mange som heier på meg, og følger meg. Noe av det fineste jeg opplevde i går var utvilsomt de som kom bort til meg og fortalte hvor mye jeg har betydd for de i skoletiden. Det var flere ganger tårene var i ferd med å renne. En samtale gjorde spesielt inntrykk på meg i går. En person som fortalte at jeg hadde gjort skoletiden hans til en fin tid. Jeg hadde sett han, jeg hadde pratet med han, inkludert han, og jeg hadde brydd meg. For han hadde dette betydd så utrolig mye. Jeg hadde vært et forbilde, en person som gjorde en forskjell. Ikke hadde jeg forventet dette, for denne personen var for meg en person jeg likte å omgås, en person det var en selvfølge at jeg brukte tid sammen med. Det var fantastisk å høre han fortelle dette, og det lå en tåre eller to i øyekroken.

30 år er mange år, og mye har nok skjedd i alles liv på disse årene. I går var jeg glad for å være med på russejubileumet. Jeg var stolt, jeg hadde rak rygg, og jeg hadde en utrolig fin kveld. Takk til alle som kom og var med på å gjøre kvelden så fin som den ble. I går var det så fint å kjenne på helt andre følelser enn jeg gjorde i deler av skoletiden, og i årene etterpå. Livet føles så utrolig godt. Jeg er på en innmari god plass, og ser frem til tiden som ligger foran meg. Bak den nye døren er det utvilsomt mye spennende som venter.

Har du fått med deg at jeg gir bort en kjole fra Crispy? Den kjolen trekker jeg en vinner på i morgen.

Kanskje er du på utkikk etter en kjole til julebordet, eller til julens selskaper. Kjolen er ikke julerød, men den er klassisk sort. Jeg har den samme kjolen, og jeg synes den er så flott, og den har så spesielle, og fine armer. Kjolen er fra Crisphy, og det er vel under samme eier som Zhenzi. Dersom du vil være med i trekningen av denne flotte kjolen, så legg igjen en kommentar på bloggen, og du er automatisk med i trekningen. Jule og nyttårskjolen kan være i boks! Husk også at du oppgir størrelsen du bruker. Kjolen går i S,M,L og XL, og da snakker vi stormote størrelser. Det gjør ting mye lettere for meg om du husker å oppgi størrelse. M er feks 46/48, og XL 54/56, så da vet du hvordan størrelsene går. Det er lov å med i trekningen to ganger også 🙂

I dag skal jeg til Arendal, og feire prinsen min som ble 1 år den 24.oktober. Vi har allerede feiret han vi nærmeste, men i dag skal han feires av familie på begge sider. Pliktene kaller – jeg har kakelagingstjeneste 🙂

Forleden dag byttet jeg dekk på bilen. Nå var det ikke sånn at jeg gjorde det selv, for skifte dekk, det har jeg aldri gjort. Så jeg har dekkene mine på dekkhotell, noe som er helt genialt. Da oppbevarer de dekkene mine, selv om jeg ikke har plassmangel her hjemme, de vasker de, og de innkaller meg til dekkskifte når det er på tide å skifte. Jeg tenkte i utgangspunktet at det var noe tidlig å bytte dekk, men jeg oppdaget fort at jeg ikke var alene om å gjøre det når jeg kom ut for å levere bilen. Der var det mange i samme ærend, og vinteren, den kan jo plutselig komme. Dessuten er det ikke lenge til november, og datoen hvor dekkene må være skiftet. Så nå er bilen vinterskodd, men bare tanken på vinter og snø får meg til å grøsse. Jeg innrømmer det glatt, jeg hater snø! Ikke at det snør i ett her i sør, men all snø som kommer,den hater jeg som pesten. Jeg liker best snøfri veier, og skal man ha snø, så kan man dra til fjells. Tanken på og måtte stå opp midt på natta for å måke snø for å komme seg på jobb, den tanken liker jeg ikke i det hele tatt. Jeg krysser fingrene for en snøfattig vinter i sør. Jeg har faktisk også vært så lur i år at jeg har kjøpt meg ny snøskuffe. Da er jeg godt forberedt, og jeg slipper å stresse rundt for å få tak i dersom snøen mot alle mine odds skulle komme.

Årstiden betyr også at det er klart for jakkeskifte. Vår og sommerjakkene må vike plass for de noe mer tykke jakkene, og de veldig tykke jakkene. Jeg tror jeg er skodd for alle høstens og vinterens temperaturer. Det er jo som å oppdage et skattekammer når man skal finne frem jakkene man brukte forrige vinter. Noen husker man, andre blir man så glad for å oppdage at man har i garderoben. Jeg har alltid lyst på jakker, og det tror jeg dere som leser bloggen har forstått. Vinteren har mange jakkefristelser. Jeg digger ytterjakkene i speilfløyel. Jeg kjøpte ei i fjor, ei rød ei fra MAT. Jeg elsker den jakken! Denne høst/vinter så kommer det mer speilfløyel. Jeg har falt pladask for en jakke fra Loft i petrol, og en litt lengre modell fra en annen leverandør som er i sort. Speilfløyel på jakker er lekkert. Jeg har det man kaller mer enn nok jakker, men likevel….de frister, og de roper høyt, og jeg, jeg er i tenkeboksen. Jeg har også falt for ei rosa dunjakke fra Loft. Puh, den er utrolig fin…men også veldig dyr…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne uken så var vi en gjeng fra treningsgruppen som var på shopping på Nais i Lyngdal. Vi pleier å dra en gjeng et par ganger i året for å shoppe hos Barbro som driver Nais. Denne gangen var vi 8 damer som kom til butikken rett etter stengetid, og som storkoste oss i noen timer med å kikke, prøve og shoppe. Det er jo moro når en butikk bugner av flotte klær slik Nais alltid gjør. Jentene fikk handlet, det kan jeg love deg, og det var fornøyde jenter som dro fra Lyngdal med fulle poser, og masse lekre, nye klær.

Etter at jeg forrige helg blogget om de nye ytterjakkene fra Pont Neuf, og som jeg viste i flere fine farger, så har jeg fått mange henvendelser om hvor man kan få kjøpt de. Jeg har ikke full oversikt over hvilke stormotebutikker som har tatt de inn, men sjekk med din nærmeste stormotebutikk, eller sjekk nettbutikkene. Jeg vet at Nais har tatt inn den røde, og at Celli har tatt inn den orange, og det kan jo være de har muligheten til å bestille inn andre farger. Jeg hadde iallefall sjekket med dem. På Nais fikk jeg tatt noen bilder, bla så ser dere den røde Pont Neuf jakken sammen med en ny, flott tunika/kjole fra vinterkolleksjonen til Pont Neuf. Jakkene heter VEGA, og tunikaen heter ANJA. Denne tunikaen/kjolen finnes også i en kortere modell, da mer som en topp.

Boheme er også et merke jeg liker veldig godt. Noe blir for bohemeaktig for meg, men de har også endel som er veldig min stil. Tunikaen du ser på bildet, den er fra kolleksjonen som mange butikker har fått inn den siste tiden. Nå tar jo ikke alle butikker inn like varer, så dette vil jo variere. Tunikaen jeg har på meg har Nais tatt inn, og også denne finnes i en kortere modell, og med andre design, bla høstblader. Legg også merke til det flotte smykket jeg har på meg.

Samtidig med en hektisk hverdag, så er jeg med på å planlegge russejubileum her i Kristiansand. I år er det 30 år siden jeg var rødruss, og dette skal vi markere. 30 år siden jeg var russ! Seriøst? 30 år er veldig mange år. Når jeg ser på datteren min, og vet hvor gammel hun er, så skjønner jeg jo at årene har gått, men at det er 30 år siden russetid, og russerevy, det er helt utrolig. Jeg var russ ved Vågsbygd Videregående her i Kristiansand, og sammen med medruss fra Katedralskolen, så skal vi markere at det er 30 år siden russetiden. Vi syntes jo vi var småsprø da vi var russ, men sammenlignet med nåtidens russ, så var vi jo engler. Noen løp nakne i Markens, og spiste på resturant i undertøy, men det var vel det mest gale. Jeg tok mange russeknuter, og hadde en fantastisk russetid. Jeg brukte mye av russetiden på russerevyen vi satte opp. Jeg hadde det ærefulle oppdraget med å være revysjef, et oppdrag jeg tok på meg i protest fordi jeg tapte presidentvalget med en stemme. Jeg hadde ikke tenkt å løfte en finger egentlig, men jeg ble hekta, og det ble russerevy. Det var også under russerevyen at jeg for første gang sang offentlig…alene…og det for stort sett fullsatte forestillinger. Jeg husker jeg var så stolt da begge byens aviser ga meg så flotte kritikker for sangen. Avisklippene har jeg spart på, og det er moro å se tilbake på i blant. Fredag førstkommende samles vi en flott gjeng mennesker som alle var rødruss her i byen i 1989. Jeg gleder meg veldig til dette. Vi har planlagt og styrt, og håper på et veldig fint jubileum. Det å treffe mennesker man ikke har sett på åresvis, det skal bli både spennende og fint. Det å høre hva andre har gjort disse årene, hvor de er og hva de gjør, det gleder jeg meg stort til.

Denne uken har jeg tenkt å gi bort en flott kjole til en heldig leser. Kanskje er du på utkikk etter en kjole til julebordet, eller til julens selskaper. Kjolen er ikke julerød, men den er klassisk sort. Jeg har den samme kjolen, og jeg synes den er så flott, og den har så spesielle, og fine armer. Kjolen er fra Crisphy, og det er vel under samme eier som Zhenzi. Dersom du vil være med i trekningen av denne flotte kjolen, så legg igjen en kommentar på bloggen, og du er automatisk med i trekningen. Jule og nyttårskjolen kan være i boks! Husk også at du oppgir størrelsen du bruker. Kjolen går i S,M,L og XL, og da snakker vi stormote størrelser. Det gjør ting mye lettere for meg om du husker å oppgi størrelse. M er feks 46/48, og XL 54/56, så da vet du hvordan størrelsene går.

Nyt søndagen!