Danskene altså

Reklame | Pont Neuf

Jeg vet ikke om du har hatt deg noen runder i butikkene for å se på høstmotene? Eller om du har sjekket ut butikker på nett? Der er så mye spennende og flott som kommer for både høst og vinter, og høstens og vinterens klær begynner for fullt å komme i butikkene. Heldigvis er ikke høst lengre kun sort, grått og marine. Heldigvis får vi flotte farger også i tiden som vi snart står foran. Høst og vinter kan jo fort bli kalde og gufne dager, og da er det flott og kunne kle seg i litt farger. Det er jo egentlig når dagene er litt sånn gufne at vi kanskje trenger farger mest.

Høstens farger er flotte. Man finner petrol, man finner grønt, dyp og varm gul kan man finne, vinrødt, orange – fargene er mange. Jeg vet at det sitter langt inne for endel å kle seg i farger, men noe er i ferd med å skje. Vi er blitt flinkere til å bruke farger. Man trenger ikke kle seg i farger fra topp til tå, men det kan være overdelen, det kan være underdelen, eller det kan være ytterjakken man har på seg. Visst det også blir for mye farger, så kan man ha farge på skjerfet, eller smykket. Man kan ha hansker med farger. bare det å brekke av litt med en farge, det gjør utrolig mye.

Høstens varer er på vei til butikkene, og mer kommer garantert utover. I dag har jeg lyst til å vise deg litt av høstens flotte nyheter fra Pont Neuf, Sempre Piu og Adia. Dere som følger meg på bloggen vet at jeg elsker jakker. Jeg har en stor dragning mot klær generelt, men kanskje spesielt mot jakker.

En av høstens flotteste jakker må være jakken fra Adia som jeg viser her først. Er ikke denne jakken bare helt nydelig? Sjekk fargen, og sjekk den majestetiske hetten den har. Jeg falt pladask. En helt nydelig petrol farge, jakken har en utrolig god og behagelig passform, og hettedetaljen, det gjør helt klart veldig mye med jakken. Jeg har str. 48 i denne jakken, og jeg synes nok Adia er romslige i størrelsen. Om du ikke er så glad i farger, men likte jakken, så kan jeg fortelle deg at jakken også kommer i sort. Jakken er laget i 65% polyester, 30% ull og 5% andre fibre. Passformen kalles ’Casual – relaxed, og den er 90 cm lang. Jeg vet at Celli selger den både i butikk, og nettbutikk : https://celli.no/produkt/jakke-dusty-petrol/


Mange skal sikkert ha seg ny ytterjakke til vinteren. Jeg liker godt jakker som skiller seg ut, gjerne med farger, og tøffe passformer. Det er ikke så ofte jeg velger det klassiske, og kanskje litt mer enkelt, men det var før jeg fikk se og prøve en av ytterjakkene fra Sempre Piu. Ytterjakken var ved første øyekast kanskje ikke den jakken jeg hadde stoppet opp ved, men du verden så flott den er! Klassisk sort, god lengde, og en veldig god passform. Designet er annerledes foran, og på siden, og det er en detalj jeg liker godt. Jakken har en god hette, og det er det ikke alle som har på jakkene sine, og hetten har fått en fin fuskepels. Jeg synes disse fuskepels detaljene er innmari fine på ytterjakker. I denne jakken, så har jeg str. 50. Jeg kunne gått ned til str. 48, men jeg føler likevel ikke at den ser stor ut i str. 50. Også denne jakken dekker rompa, og det er det viktig at man har jakker som gjør. Jeg har jo også blitt fortrolig med å gå med kortere jakker, men når det nå blir kaldere, så må man også ha ei jakke som dekker rompa.

Fra jakker til overdeler. Pont Neuf har også i år en spennende høstkolleksjon. Gode farger, stilige design, og ikke minst den gode passformen som Pont Neuf er kjent for. To av nyhetene viser jeg på bloggen i dag.

Den første er egentlig en kjole, men jeg som er 178 høy, jeg skal bruke den til tunika sammen med ei sort bukse. Av og til kan det sikkert virke som om jeg kun har ei bukse, for jeg går nesten alltid i sort, men jeg har mange sorte bukser, så jeg har heldigvis mer enn en 🙂 Kjolen/tunikaen heter Noa, og kommer i en bløt viskosekvalitet med strekk. Kjolen har en ballongeffekt med strikk nede. Denne er fin å bruke som den er, men den er også superlekker til ei tøff jakke, feks ei dongerijakke. Noa er  i 95% viskose og 5% elastan. Den har nydelige lilla farger sammen med det sorte. Jeg vet at bla Alexis Mote har denne i sin nettbutikk : https://www.alexismote.no/collections/pont-neuf/products/5032934-pont-neuf-kjole-noa-lilla

Den siste høstnyheten jeg skal vise i dag, det er en jakke, også den fra Pont Neuf. Ikke en ytterjakke, men en jakke man bruker som overdel. Også denne er fra Pont Neuf. Melissa heter den, og er i en nydelig blå farge. Denne kan man ha kneppet, eller man kan bruke den åpen med en topp under. Jeg kommer nok til å bruke den mest åpen, men fint å kunne variere. Også denne jakken har Alexis har i sin nettbutikk : https://www.alexismote.no/collections/pont-neuf/products/5006448-pont-neuf-jakke-melissa-bla

 

Ha en nydelig søndag! Vi blogges igjen til lørdag.

Jakkefavoritt som dekker både rompe og lår

Reklame | TwentyFour

Klær. For meg er det et helt fantastisk ord. Det er ingen hemmelighet at jeg elsker klær, og for meg er klær viktig. Jeg liker å føle meg vel, og den følelsen av å være velkledd, den er god å kjenne på, kanskje spesielt på de dagene hvor man kunne hatt det bedre. Jeg er ikke sikker på at klær nødvendigvis skaper mennesker, men klær sier endel om oss mennesker.

Høsten er en spennende tid på mange måter. En ting er den vakre naturen, og den gode høstluften. Flere turer i skog og mark. Tenne levendelys igjen inne når vinden uler utenfor. Etter hvert kaste en vedkubbe på peisen. Innekos. Men høsten er og tid for nye kleskolleksjoner. Nå skal sommerklærne snart ryddes bort, og vi skal frem med høstklærne, og vinterklærne kort tid etter det. De lyse, duse fargene, de gjemmes bort til neste år, og frem kommer de deilige høstfargene. Mørkere farger, men absolutt farger, flotte farger.

Det blir endel klær på bloggen, men jeg vet at mange av dere er like interessert i klær som det jeg er, og mange av dere kommer med tilbakemeldinger om at dere har funnet gode og fine plagg ved å lese bloggen min. Jeg håper jeg kan gi dere endel tips, og kanskje også inspirere dere til å gå litt ut av komfortsonen når det gjelder klær, og ikke minst farger. Jeg blir så utrolig glad når jeg får meldinger fra dere som leser bloggen om at dere nå bruker mer farger, og at dere har funnet klær som dere lenge har lett etter.

Etter høst kommer vinter. Jeg håper snøen holder seg langt borte fra Sørlandet når den tid kommer. Jeg hater snø, iallefall den typiske sørlandsvinteren. Uansett hva slags vinter det blir, så liker jeg å være ute, om jeg da ikke må vasse i snø til knærne, noe jeg vel aldri tror at jeg har gjort. Når jeg er ute, så liker jeg å være godt kledd. Man skal ikke så langt tilbake før det var helt umulig for meg å få ulltøy. Ingen hadde ullklær i store størrelser. Heldigvis har det endret seg. Ytterplagg, det har man også et godt utvalg i. Masse flotte ytterplagg i ulike fasonger, og ulike farger. Vi plussize kvinner er heldige på klesfronten. Vi har masse klær å velge blant.

Jeg har vist endel turklær fra TwentyFour på bloggen. TwentyFour har sett behovet det har vært for store størrelser, og produsert endel turklær også for oss som ikke bruker verken 38, eller 42. Dette gleder mitt hjerte som jeg har sagt endel ganger før. Twentyfour har designet og utviklet sports og fritidsklær siden 2006, og har hovedkontor og showroom her i Kristiansand. Twentyfour har sett behovet for store størrelser også i turklær, og har nå så smått startet med store størrelser i noen av sine plagg og kolleksjoner. Så kan man ikke forvente at alle plagg skal være i alle størrelser. Man må starte et sted. Man må se behovet, og etterspørselen. Skal vi få et godt utvalg av denne type klær også i store størrelser, så må også vi som bruker store størrelser kjøpe klærne. Det nytter ikke å sitte å klage at ingen produserer klær til oss visst vi ikke griper muligheten som er der. Så vil vi ha et godt utvalg, så må vi også bruke tilbudet som finnes.

I dag har jeg lyst til å vise dere en STOR jakkefavoritt fra Twentyfour . Dette er en dunparkas, en helt fantastisk dunparkas i en helt nydelig farge. Parkasen heter Mellow Puffy, og denne har jeg i fargen rust. Dunparkasen finnes også i skifergrå, og skyggesort. Dunkåpen har fast hette i mykt, supermatt materiale. Den har lange glidelåser langs nederste del av sidesøm som gjør at den kan utvides når man f.eks setter seg ned. Jakken dekker rumpe og lår så den holder deg god og varm og passer perfekt til kalde dager. Den har innerkrage og mansjetter i myk rib. Disse mansjettene, de bare digger jeg. Dunfyllet er 80/20 andedun/fjær. Jakkene går opp i str. 54, og i denne, så har jeg str. 50. Det at jakken faktisk dekker rompa veldig godt, det er et stort pluss. Vi liker at rompa blir dekket, og vi liker at rompa blir holdt varm. Du finner den lekre dunkåpen her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/531917/mellow-puffy-dunparkas-d-m%c3%b8rk-rust-38-dunk%c3%a5pe-i-supermatt-materiale-til-dame

Jeg nevnte også ulltøy litt tidligere i bloggen, og Twentyfour har også ullklær som går opp i store størrelser. I serien Finse, så har de en modell som heter Freja, og i fargen blekkblå som jeg viser på bloggen i dag, så går de opp i str. 54. Toppen er deilig og myk med god elastikk. Den har rund hals og jaquardstrikket mønster på bryst og skuldre. Myke flatlocksømmer gjør plagget behagelig å ha på seg. Tightsen har boxerstrikk i livet og jaquardstrikket mønster nede på ben. Toppen jeg viser er i str. 48. Man kan også få genser med glidelås( halfzip ) om man ønsker det. Her er ulltrøya : https://www.twentyfour.no/twentyfour/529528/finse-freja-ull-ls-d-blekkbl%c3%a5-40-myk-ulltopp-dame, og vil du sjekke ut longsen, så finner du den her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/529550/finse-freja-ulltights-d-blekkbl%c3%a5-36-myk-ulltights-dame. Ønsker du høy hals, og glidelås, så finner du det her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/529497/finse-freja-ull-hz-d-blekkbl%c3%a5-42-halfzip-ulltopp-dame

Ha ei varm, og fin helg! Vi blogges i morgen.

Møt Finse

Reklame | TwentyFour

Finse altså. Disse jakkene er jeg bare blitt så utrolig glad i. Begge er fra TwentyFour, og begge er i Finse serien, en serie som også går opp i store størrelser. Jakken er så fine, og i tillegg er de så utrolig behagelige å ha på seg. Dette er jakker som er like fine å bruke i hverdagen som når man er ute på tur. Jeg føler meg fin i de, og velkledd. Fargene er utrolig flotte, og det med farger, det betyr veldig mye for meg. Farger gjør noe med oss, det gjør iallefall mye med meg. Farger gjør meg glad, og jeg føler at jeg stråler mer, og smiler mer når jeg kan kle meg i farger.

Finse anorakken, den har vært på markedet i 5 år nå, men den har ikke vært i store størrelser i alle fem årene tror jeg. Jeg har liksom aldri trodd at jeg kunne bruke anorakk. Har vel alltid følt at min kropp ikke var en anorakk kropp. Ikke vet jeg hvorfor, men det er bare sånn mitt lille hodet har tenkt. Jeg har vel vonde opplevelser fra barndommen kanskje hvor de var trange og ekle både å få over hodet, og å bevege seg i. Kanskje forbinder jeg anorakker med skiturer. Jeg hatet skiturer. Jeg var aldri noe skitalent, og lå vel mer i løypa enn jeg stod. jeg falt vel mer enn jeg gikk, også på falt mark. Kanskje er det derfor jeg alltid har hatt vegring mot anorakker, men, det var helt feil tanker. Jeg føler meg så vel i anorakken, så velkledd, så Finse anorakken er absolutt blitt en stor favoritt. Jeg har fargen som heter Eukalyptus, og i anorakken, så har jeg str. 52. Denne str synes jeg passer veldig fint. Fargen er utrolig fin, og en farge jeg faktisk ikke har hatt før. Anorakken finnes i en rekke farger, og de går opp i str. 52, men det kan selvsagt være tomt på lager for noen størrelser og farger.

 

Dette er en lett 2-lags anorakk med god stretch i vind- og vanntett materiale. Den har lange glidelåser i begge sider for ventilering og for å få den lettere av og på. Stor lomme på bryst i ny stil og sidelommer med glidelås under klaff. Anorakken har avtagbar 2-sidig innerkrage og fast hette med avtagbar fuskepels. Den avtagbare innerkragen som du også ser på bilder på bloggen, det er en detalj som jeg virkelig liker. Anorakken har økt vannsøyle og er uten fluor impregnering. Justeringsmulighet nede, i midjen og på hette for den beste passform. Du finner Finse anorakken her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/530206/finse-20-2-lags-anorakk-d-eukalyptus-36-teknisk-2-lags-anorakk-til-dame

Finse serien finner man også en utrolig flott 2-lags jakke. Også den går opp i store størrelser, og også denne går opp i str. 52. Hva som er på lager av størrelser og farger, det må dere sjekke i nettbutikken. Er det noe dere savner, eller lurer på, så ta kontakt med TwentyFour, så vil dere garantert få svar på det som dere lurer på.

Finse 2-lags jakke valgte jeg i fargen som heter tåkeblå. En helt nydelig farge, og en blåfarge som jeg aldri har hatt så mye av, om jeg i det hele tatt har hatt denne blåfargen før. Jeg har str. 52 også i denne, og her kunne jeg nok ha gått ned til str. 50. Fantastisk jakke å ha på seg, flott farge og veldig god bevegelighet. Dette er en ny, ogoppgradert utgave av Finse 2-lags jakke, nå med høyere vannsøyle og vannavvisende glidelåser i front. Dette er en lett 2-lags jakke med 4-veis stretch. Den har ventileringsglidelås under begge armer, sidelommer med glidelås under klaff og hette med justering og avtagbar fuskepels. Jakken har justerbar linning og innstrammingsmuligheter i midjen for en mer feminin fasong. Det er ingen tvil om at fuskepelsen både på denne og på anorakken gjør veldig mye med jakkene. Du finner Finse 2-lagsjakke her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/530545/finse-20-2-lags-jakke-d-t%c3%a5kebl%c3%a5-34-teknisk-2-lags-jakke-til-dame?ChangedVariant=1&TypeChanged=1

Jeg blir så utrolig glad når jeg ser at det blir produsert turklær også i store størrelser. Det betyr så mye at også vi som er en størrelse for stor kan få gode turklær. Det at vi også kan få freshe turklær, det betyr også veldig mye. Man skal ikke så veldig mange år tilbake i tid før det var helt umulig å få turklær i store størrelser. Var man ” heldig ” så fant man kanskje noe man kunne bruke i herreavdelingen, men hvor moro var det som kvinne å gå på tur i herreklær? Når man ikke har riktige klær, så blir heller ikke turopplevelsen slik den bør være. Heldigvis har det skjedd masse på disse årene. Tidligere var turklær kun turklær, men nå er det så masse flotte turklær at man også kan bruke de i hverdagen. Disse jakkene fra TwentyFour er jakker både til turen i skog og mark, og en flott jakke til byturen.

For meg er det å komme meg ut i skog og mark balsam for sjelen. På disse turene kan jeg senke skuldrene, og bare lukke verden ute.

Neste helg skal jeg vise dere noen flotte dunjakker på bloggen. Og litt ulltøy.

Ha en nydelig søndag, og ei god uke til vi blogges igjen til lørdag! Og husk : ta gjerne kontakt om det er plagg du er på leting etter, eller om det er noe du vil jeg skal vise, eller ta opp på bloggen.

Løpedronningen

Det høres sikkert helt teit ut. Teit at jeg er stolt over en så liten ting. Noen vil sikkert smile, og tenke at det er noe du gjør hver dag. Det som er en selvfølge for mange, det er ingen selvfølge for meg. Det som er en helt vanlig ting for mange, det er ikke nødvendigvis en vanlig ting for meg. Derfor er jeg faktisk stolt, og denne gode følelsen, den skal jeg jaggu kjenne på.

For ei uke dette har vært! Jeg er skikkelig stolt, og jeg er så motivert. Jeg har tatt treningen et hakk videre, og jeg har krysset en dørstokkmil som jeg aldri trodde jeg skulle krysse. Jeg har kjent på ” jeg bryr meg ikke ” følelsen, og det, det er en fantastisk følelse.

Denne uken har jeg vært på trening 4 ganger, og regner man med morgendagen, så blir det 5 dager, noe jeg er veldig fornøyd med, og det er det antall treningsdager jeg ønsker å ha hver uke. Ikke at alle øktene må være på tredemølla, men det er liksom vi to som er bestevenner, men jeg må legge inn litt styrke, og nå som det etter hvert blir høst, så kommer jeg også til å gå mer turer. August har vært for varm for at jeg har orket skogsturer. Jeg har jo knapt beveget meg før svetten har rent i strie strømmer. Noen har nok hvisket overgangsalderen sånn i det stille, men det stemmer ikke…tror jeg. Jeg tok en blodprøve hos legen for ikke så lenge siden da både min datter og min mor mente jeg var der grunnet litt temperamentsendringer hehe, men jeg kunne stolt fortelle dem begge at prøven viste at jeg slettes ikke var der. Planen er å fortsette med intervalltrening på mølla, legge inn litt styrke, og gå tur de dagene jeg ikke er på treningsstudioet. Jeg har flere styrkeprogrammer, så det er bare å gjøre det. Ikke at ” bare å gjøre det ” alltid er så lett, men jeg har troen.

Det at jeg faktisk nå løper deler av intervallene på mølla, det er stort for meg. Av alle intervallene, i ulik fart, så går jeg starten av hver intervall, og avslutter intervallene med å løpe. Intervallene går/løper jeg i ulikt tempo. Tempoet økes for hver intervall, og etter jeg også begynte å løpe, så har jeg også motbakke på alle intervallene. Jeg varmer opp med 10-20 minutters gange før jeg starter intervallene, og avslutter med det samme når intervallene er ferdige, alt i motbakke.

Det å løpe på et treningssenter, det hadde jeg aldri trodd at jeg skulle gjøre. Når man er en størrelse eller flere for stor, så er det å løpe noe jeg alltid har sett på både som umulig/utfordrende, og det har sittet langt, langt inne. Jeg har nok aldri våget, ikke å prøve en gang i frykt for å få blikk jeg ikke vil ha. En vandende flodhest i full fart på mølla, det er bildet jeg har hatt i mitt hode. Antagelig er det få som gidder å bry seg om andre enn seg selv, men muligheten for at det kanskje er noen, den har stoppet meg.

Jeg startet med å prøve når treningssenteret var ganske så tomt, og når det fungerte, så løp jeg også når andre var på senteret, men likevel løp jeg kun når jeg var sikker på at ingen var i nærheten, eller så meg. Jeg kikket meg rundt hver gang jeg skulle starte å løpe. Jeg måtte forsikre meg om at ingen så meg. Var det noen som nærmet seg mølleområdet, så ble det ingen løping, eller det ble bråstans. Plutselig en dag, så våget jeg meg ut av komfortsonen, og brydde meg ikke om det var noen som kunne se meg løpe. Jeg ble jo helt sjokket over meg selv. Jeg? Ikke bry meg? Hva skjer? Fy søren så stolt jeg er. Denne uken har jeg løpt intervaller med folk rundt meg på flere kanter, og jeg tenker lite på det. Litt tanker er det ennå, men jeg gjør det! Jeg bryr meg ikke! Har de ikke sett en løpende flodhest, så kan det jo være fint å få oppleve det også.

Jeg vil aldri bli noen løpedronning. Dette handler om utvikling. Det handler om at trening gir resultater. Jeg klarer mer, jeg orker mer. Jeg lurer på hvor lenge det er siden jeg løp sist. Det må være helt siden datteren min var liten, og ble helt sjokket da jeg løp sammen med henne i lek . ” Mamma du kan jo løpe ” – jeg husker reaksjonen hennes som om det var i går. Store øyne, litt i sjokk. Etter det har jeg løpt litt i lysløypa her, men det begynner også å bli en stund siden. Og jeg har vel så vidt prøvd meg på mølla før, men nå er løpingen en del av intervalltreningen, og det har det ikke vært før. Nå er det også en konkurranse med meg selv om å forbedre gjennomsnittstiden som jeg bruker på hver intervall. Fy søren for en følelse dette gir meg!

Jeg merker godt at jeg har begynt å løpe litt. Jeg merker at pulsen naturlig nok blir høyere, og jeg svetter mye mer enn før. Jeg er klissvåt etter en trening, og det i seg selv gir en fantastisk følelse. Treningen er intensivert, og jeg har begynt å gå i motbakke mye mer enn før. Jeg blir sliten, dønn sliten, men det er jo nettopp det man skal bli etter trening. Man skal kjenne at man har hatt ei god treningsøkt, og man skal svette masse. Det som også føles så utrolig godt er at det virker som om både knær og føtter tåler løpingen, og lymfebeina mine, de samarbeider veldig godt. Klart jeg merker at jeg har trent, klart beina noen ganger blir vondere, og tyngre, men det er en pris jeg er villig til å betale for ei bedre helse, og en lettere kropp.

Jeg har hatt en utrolig god utvikling på trening. Alt slitet jeg legger ned, det har gitt nye resultater. Jeg merker det ikke så godt på vekten, men her kommer jo også kost inn som en viktig del. Likevel holder jeg meg. Selv om jeg noen dager føler at jeg har lagt på meg en haug av kilo, så er ikke det realiteten.

Jeg kan løpe. Jeg er stolt og fornøyd, selv om jeg aldri vil bli noen løpedronning. Fastlegen min var veldig fornøyd med at jeg nå også har lagt inn litt løping, og jeg har fått klar beskjed om at treningen jeg gjør er fantastisk god trening. Jeg har vist meg selv at jeg kan, og at jeg kan ta treningen et hakk videre. Jeg har vist at jeg kan utfordre meg selv. Fortsatt vil treningen garantert gå både opp, og ned, men akkurat nå skal jeg nyte at jeg er på en utrolig god plass, og et viktig steg videre.

Nå må man ikke løpe for å komme i god form. Man skulle jo tro at det var et must for å få den formen man ønsker når man ser alle som løper for livet. Man kan faktisk gå seg til den formen man ønsker seg, man kan gå seg til toppform faktisk. Visst man i tillegg også får opp pulsen litt når man går, og gjerne blir litt svett på ryggen, så gir dette en veldig god helseeffekt i følge Helsedirektoratet. Og husk : uansett om du går, eller småjogger, og uansett i hvilket tempo, så knuser du alle som sliter sofaen.

Spennende turklær i store størrelser

Reklame | TwentyFour

Jeg blir så utrolig glad når jeg ser at det blir produsert turklær også i store størrelser. Det betyr så mye at også vi som er en størrelse for stor kan få gode turklær. Det at vi også kan få freshe turklær, det betyr også veldig mye. Man skal ikke så veldig mange år tilbake i tid før det var helt umulig å få turklær i store størrelser. Var man ” heldig ” så fant man kanskje noe man kunne bruke i herreavdelingen, men hvor moro var det som kvinne å gå på tur i herreklær? Når man ikke har riktige klær, så blir heller ikke turopplevelsen slik den bør være. Heldigvis har det skjedd masse på disse årene. Tidligere var turklær kun turklær, men nå er det så masse flotte turklær at man også kan bruke de i hverdagen.

Det å komme seg ut i skog og mark, det er balsam for sjelen. På disse turene kan jeg senke skuldrene, og bare lukke verden ute. I sommer har det ikke vært så mange lange turer. Der kan jeg nok skylde på kombinasjonen varme og kompresjonsstrømper. På de varmeste dagene vi har hatt, så har det vært et mareritt med kompresjon i klasse 3…men etterhvert kommer høsten, og da er målet helt klart at det skal bli mer turer. Da er det også godt å vite at man har gode turklær å ta på seg. Da er heller ikke været en unnskyldning for å bli hjemme.

Twentyfour har designet og utviklet sports og fritidsklær siden 2006, og har hovedkontor og showroom her i Kristiansand. Twentyfour har sett behovet for store størrelser også i turklær, og har nå så smått startet med store størrelser i noen av sine plagg og kolleksjoner. Så kan man ikke forvente at alle plagg skal være i alle størrelser. Man må starte et sted. Man må se behovet, og etterspørselen. Skal vi få et godt utvalg av denne type klær også i store størrelser, så må også vi som bruker store størrelser kjøpe klærne. Det nytter ikke å sitte å klage at ingen produserer klær til oss visst vi ikke griper muligheten som er der. Så vil vi ha et godt utvalg, så må vi også bruke tilbudet som finnes.

At Twentyfour nå produserer noen av sine turklær i store størrelser, det gleder mitt hjerte veldig. Dette har vi ønsket så lenge, og Twentyfour  merker også at de store størrelsene blir fort utsolgt.

Jakken jeg har på meg i dag er en av flere nyheter fra Twentyfour som går opp i store størrelser. Jakken er bare så lekker! Finse heter jakken, og er ei lett jakke i 4-veis stretch med polyestervattering. Den har hette med avtagbar fuskepels som hjelper deg å holde varmen på kalde dager. Jakken har innerkrage og mansjetter i myk rib. Dette er detaljer som jeg liker veldig godt. Jakken er i et vanntett, vindtett og pustende materiale. Den har innstrammingsmuligheter i midjen for en mer feminin fasong.

Finse 2.0 går opp til str. 54, og finnes i tre farger: Mørk rust, blekkblå og skogsgrønn. I den skogsgrønne så går den bare opp til str. 48. De to andre til str. 54. Alle tre fargene er innmari fine. Jakken er virkelig fin, og den er utrolig god å ha på seg. Man føler seg så velkledd i den. Jeg har str. 50 i denne, og synes jakken sitter veldig fint. Du finner jakkene her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/530620/finse-20-vattert-jakke-d-m%c3%b8rk-rust-38-varm-og-lett-jakke-til-dame

Jeg har tidligere testet Flåm 2-lags jakke og softshelljakke, og etter å ha testet disse jakkene til Twentyfour, og nå denne jakken i Finse serien, så er jeg mer enn fornøyd. Utrolig gode jakker! De er gode på størrelsene, så her har de truffet utrolig bra. God passform, god bevegelighet, teknisk veldig gode, geniale detaljer som man bare blir så glad i, og så er det veldig fine farger. Jakkene fra Twentyfour  er utvilsomt mine nye jakkefavoritter, og jeg håper Twentyfour  fremover vil produsere enda flere av sine turklær i store størrelser. Jeg gleder meg til å følge kolleksjonene deres fremover. Jeg må også legge til at for menn som bruker store størrelser, så finner man også klær i store størrelser.  Sjekk også ut de andre nyhetene fra Twentyfour . Du finner jakkenyhetene her : https://www.twentyfour.no/dame/overdel/jakker Jeg skal vise flere nyheter på bloggen neste helg. Det er bare å glede seg.

Ta vare på deg selv. Hold deg frisk, og gjør litt nettshopping.

 

Se min nye kjole

Reklame | Pont Neuf

Jeg er nok ikke noe kjoledame. Jeg kunne absolutt ha vært det. Kjole er utrolig pent, og der er jo så masse fine kjoler å få tak i. Tømmerstokkene er jo helt klart den største grunnen til at jeg går veldig lite i kjole. Her skal man helst ikke vise en cm av beina, her skal man helst ha en kjole som er så lang at man tråkker på den. Dersom kjolen er så lang, så kan jeg overleve å gå med kjole.

Kjoler har alltid vært skummelt. Jeg har liksom aldri gått i kjole. Ikke fordi kjole ikke er fint. Kjoler er utrolig fint, men det er mer at jeg ikke har følt meg komfortabel i kjole. Jeg er livredd for å vise beina mine. Jeg går kun i kjole ved helt spesielle anledninger. Snefrid ved Snefrids Hus har sydd et par helt nydelige drakter til meg. Ei flott lilla, og ei nydelig sort. Flotte lange skjørt med nydelige korsett overdeler, og kort jakke. Dette er virkelig flotte selskapsklær som jeg føler meg fin i, men det blir jo hvert jubelår at jeg kler meg så flott liksom.

Nå skulle man kanskje tro at disse to nydelige draktene er det eneste jeg har når det kommer til kjoler, men neida. Jeg har to helt nydelige selskapskjoler i skapet. Begge er lilla, og virkelig flotte. Den ene lilla er en drøm av en selskapskjole fra Snefrids Hus, og den andre er en helt nydelig selskapskjole fra Kristen Krogh. Den sistnevnte er den kjolen man kaller for tryllekjolen. Jeg har også tre sommerkjoler, så jeg har faktisk kjoler i skapet. Penkjolene, de har blitt brukt til bryllup og barnedåp for det meste. Kjolene må nok børstes støv at når jeg bruker de, så sjeldent skjer det.

Det er først, og fremst frykten for å vise tømmerstokkene mine som er årsaken til at jeg ikke går i kjoler annet enn ved disse helt spesielle anledningene. Beina mine tåler ikke dagens lys. I tillegg til tømmerstokker av noen bein, så bruker jeg jo kompresjonsstrømper. Det er vel ingen som ennå har uttalt at kompresjonsstrømper er vakkert. Om kjolen er så lang at den går i bakken, da kan kjole vurderes, for da blir jo ikke beina synlige. Kjole er jo så pent, så jeg fatter ikke hvorfor jeg skal tenke sånn, eller retter sagt, hvorfor jeg tenkte sånn. Nå har det skjedd litt fremgang i hodet mitt, for jeg kan jo nå ta på meg kjole. Det kunne jeg aldri før.

I dag har jeg lyst til å vise dere to utrolig flotte kjoler. Kjolene er fra Pont Neuf, og disse er i butikk nå. Kjolene er så fine i fargene og de er helt fantastiske å ha på seg. Stilige er de også. Hverdagskjoler vil jeg kalle de, men samtidig så er de jo også så fine at du kan bruke de en kveld du skal forlate huset.

Kjolene fra Pont Neuf heter Andrea. Flotte kjoler med lange armer og en rund hals som ender i en lynlås ved brystet. Kjolen er laget i en deilig viskosekvalitet med stretch, og kjolene har en klassisk passform. Modellen har både lommer og en stilig hette. Kjolene er i 96% viskose og 4% elastan. Man kan få kjolene i to farger. Den ene heter ” Forrest ” og den andre heter ” Golden Olive. “I str. M er kjolene 103 cm lange.

Jeg elsker disse kjolene, og de henger ikke kun til pynt. Disse har jeg bodd i hjemme fra jeg fikk de. Utrolig gode å ha på seg. Begge fargene er fine, men jeg har nok en ekstra forkjærlighet til fargen som heter ” Golden Olive.”

I dag er det jo et par av bildene på bloggen historiske. Jeg har aldri før vist en kjole på bloggen hvor jeg også viser kompresjonsstrømpene, så her har jeg i dag gått over en liten dørstokkmil. Noe i hodet mitt sier at jeg skal gå i kjole, og ikke bry meg om verken kompresjonsstrømper, eller tømmerstokker, men når de tankene kommer, så er det fort en annen tanke som overtar, og som sier det motsatte. Dere kan tro jeg har det moro i blant. Man føler seg nesten litt spaltet.

Er du ute etter en superbehagelig hverdagskjole som også har både et stilig design, og en fin farge, så anbefaler jeg Andrea kjolene fra Pont Neuf. Her snakker vi komfort, og en kjole som øyet virkelig liker å se på. Du bare må prøve en på. Og du vet hva jeg alltid sier: Har du først prøvd på et Pont Neuf plagg, så har du en venn for livet.

For å se høstkolleksjonen til Pont Neuf : http://pontneuf.dk/eng/

Vi blogges i morgen.

 

De små, viktige tingene

Jeg innrømmer det glatt – søndager har aldri vært min favorittdag. Jeg har vokst opp med at søndager er dager hvor man skal hvile, og egentlig ikke gjøre noen ting. Vel, vi gikk jo på turer, og på besøk, men på søndager gjorde man aldri noe i huset annet enn å lage middag, man hang aldri ut klesvasken, og man skulle ikke gjøre noe som man så på som arbeid. Heldigvis har ikke jeg videreført dette Klart søndager er fine dager hvor man kan gjøre mye mer sammen enn man kanskje ellers gjør. Det er dager hvor man kan komme seg ut, og gjøre helt andre ting, eller bare sitte med beina på bordet med den beste samvittighet. Likevel har det alltid vært noe med disse søndagene…. Da jeg var yngre var alltid søndag en bånn kjedelig dag. Det skjedde aldri noe på en søndag. Foreldrene mine hadde søndag som avslapningsdag etter ei uke med jobbing, og kanskje var det dagen for familiebesøk, noe som heller ikke alltid var like spennende. Jeg kunne aldri sove lenge selv om det var søndag, noen unntak var det jo, som de søndagene hvor man hadde vært på byen kvelden før. Disse søndagene kunne det jo være godt å sove noe lengre, men jeg var jo aldri fyllesjuk som avholdskvinne, så det var jo grenser for hvor lenge man skulle sove. Jeg har aldri kunnet sove for lenge… jeg har alltid vært redd for å gå glipp av noe, selv på kjedelige søndager. Jeg må ha mest mulig ut av dagen… men søndager, de har aldri vært mine favorittdager….Nå som man er voksen, så er søndager blitt fine dager, men for mange rød dager, det liker jeg ikke. Søndager står jeg opp like tidlig som jeg gjør ellers i uken, og jeg elsker å stå opp tidlig!

Søndager er for meg er i dag bla en dag for velvære, og egenpleie. Som en størrelse for stor, så har jeg alltid vært opptatt av velvære. Det er nok ikke fordi jeg alltid har vært en størrelse for stor at velvære har vært viktig for meg, men kanskje har det likevel vært ekstra viktig.  Jeg har alltid tenkt at selv om jeg er stor, så skal jeg ikke la være å føle meg vel. Jeg tror dessverre mange overvektige egentlig har gitt litt opp når det kommer til seg selv, og det å ta vare på seg selv. Man sliter så med dårlig selvbilde, og negative tanker rundt seg selv at man ikke orker å tenke tanken på å føle seg vel.  Mange orker ikke å kle seg pent, eller bruke litt tid på egenpleie…det er liksom ingen vits i det tenker mange. Jeg har møtt, og snakket med så mange overvektige kvinner som ikke orker å bry seg fordi de føler seg så tjukke, feite, og stygge… de føler at det ikke er noen vits i å prøve å gjøre det umulige mulig. Jeg blir skikkelig lei meg når noen sier slikt… men for all del, jeg har tenkt slik selv mange ganger… men selv om jeg har tenkt det, så har jeg likevel gjort de tingene som føles godt for meg selv. For meg er velvære, og egenpleie utrolig viktig. Selv om man føler seg som en dass med alle de ekstra kiloene, og man ofte føler seg som en vaggende flodhest, så føler jeg i alle fall det gjør godt og kunne bruke litt tid på egenpleie. Det føles godt, det gjør godt, og det gir en god følelse etterpå – det er den gode følelsen man selv føler på som er så viktig å kjenne! Den betyr så mye.

I tillegg til den daglige hudpleien, så er søndager de dagene jeg ofte setter av til det lille ekstra, og det man som regel ikke gjør mer enn en gang i uken. Jeg skal være ærlig på at jeg i alle år har vært veldig flink til å ta vare på huden min. Jeg renser ansikt morgen, og kveld, og jeg bruker en rekke produkter hver dag. Ikke det at jeg tror jeg slipper unna alt som heter rynker fordi jeg er flink med huden, men at jeg har vært flink i så mange år, det har gjort at jeg har forebygget en del, og det har gjort at huden min er fin. Det er ikke få ganger jeg har fundert på hvorfor i all verden jeg ikke har vært like flink til å ta vare på kroppen min som jeg har vært til å ta vare på huden min. Det er liksom liten, eller ingen fornuft i å ta så godt vare på huden som jeg gjør, og så bare se bort i fra at man har en kropp som trenger minst like mye pleie. Da er man tilbake til dette forskrudde hodet igjen, men det er klart at hudpleie er en lettere jobb å gjøre enn kampen mot kiloene. Dessuten skal man vel være fornøyd med at man har vært flink på noen områder. Her er det renseprodukter, kremer, øyeserum, øyekrem, ansiktserum,peelinger,  Jeg bruker kroppsskrubber og gode kroppskremer.

Søndagene er dagene for å rense huden, og legge maske. Søndagene er dagene for hårkur, stell av føtter, og velvære på hendene. Det er en tid som kun er min, og søndagsmorgener er fine dager og bruke til velvære, og egenpleie. Det er en så utrolig god følelse det og sette av tid til seg selv, og bare nyte, og føle. Man føler seg som en helt ny person etter hjemmespa, og det å være i denne deilige spahimmelen, det gjør utrolig godt for både kropp, og sjel. Av og til unner jeg meg selv massasje. Da er det helst rygg/nakke massasje. Jeg gjorde aldri det før. Jeg var altfor flau over kroppen min til at jeg våget meg inn på steder som tilbød massasje… lysten var alltid stor, men kiloene begrenset meg. En venninne av meg som er aromaterapeut, hun har klart å få meg til å bli trygg på massasje, og trygg på at selv om kroppen er stor, så var det ingen andre enn meg selv som brydde seg om det. Hun fikk meg til å tenke nytelse, hun fikk meg til å slappe av, og hun fikk meg til å føle hvor viktig det er å gjøre noe godt for seg selv i blant. Nå bryr jeg meg svært lite om at jeg har en stor kropp når det kommer til rygg/nakke massasje – full kroppsmassasje har jeg kun tatt en gang. Jeg hadde aldri trodd jeg noen gang skulle la noen massere hele kroppen min, men er man trygg på personen som gjør det, så fungerer det faktisk veldig bra det også. Man ligger litt på nåler den første gangen, og klarer ikke helt å slappe av, men så blir man trygg fordi personen som gjør massasjen lar deg føle deg trygg.

Det er så leit at så mange av oss overvektige begrenser oss selv så mye. Hvorfor skal ikke vi prioritere å ta vare på oss selv like mye som alle andre? Jeg tror dørstokkmila er veldig høy for mange når det kommer til å la andre se, eller ta på kroppen vår. Vi misliker kroppen så sterkt, og da vil automatisk alle andre også gjøre det, tror vi Jeg tror det å ta massasje er noe mange vegrer seg for. Jeg har vært der selv, og kjenner alle følelsene. Jeg har også vegret meg masse for å ta fotpleie fordi jeg er så flau over tømmerstokkbeina mine. Jeg har sittet på nåler mange ganger, og bare ventet på at terapeuten skal bli ferdig. Med lymfeødem er det viktig med fotpleie, så jeg har gjort det i mange år, men det har ikke alltid vært noe jeg har sett frem til. I dag har jeg funnet en fotteraput som jeg føler meg trygg hos, og som jeg kan vise beina til uten at jeg føler på flauhet, og skam. Det er ikke alltid like lett å tenke at det er en årsak til at beina mine er som de er, men finner man fagfolk som man føler seg trygg på, så glemmer man alle de negative tankene man hadde. Vi overvektige skammer oss for mye, og vi lar kiloene begrense oss fra å gjøre de gode tingene for oss selv. Vi glemmer ofte å være gode mot oss selv, og man tillater seg ikke å kjenne på de gode følelsene som også finnes.

Jeg er veldig opptatt av velvære, og egenpleie, og det at jeg også kan si at jeg er opptatt av trening, og aktivitet, det er stort. Hvem skulle trodd at jeg skulle kunne skryte av det siste. Jeg har opp igjennom årene også alltid vært opptatt av å kle meg pent. Ikke for å skjule kiloene som mange kanskje tror, men jeg har alltid likt klær. Innledningsvis skrev jeg vel at overvekten kanskje har fått meg til å føle på at det har vært ekstra viktig for meg å kle meg pent, og der er nok en del sannhet i det. Om noen kommenterte vekt, eller størrelse, så skulle de i alle fall ikke si at jeg at jeg i tillegg kler meg som en dass.Jeg elsker pent undertøy, og for meg, så har det aldri vært det store skillet på hverdag, og fest. Jeg kler meg selvsagt alltid litt ekstra pent når jeg skal noe spesielt, men jeg liker å bruke de fine klærne også på en hverdag. Der er flest hverdager.

Noe jeg brenner veldig for er at vi overvektige også skal kunne være flotte, og føle oss vakre! Vi overvektige trenger ikke kle oss i gamle, utslitte joggebukser, og et telt til overdel bare fordi vi er store. Vi må kanskje begynne å tenke helt annerledes. Man tror man gjemmer seg bort i joggebukse, og hettegenser, men det gjør man ikke. Det er kanskje enda flere som legger merke til oss da….det å bruke litt tid på egenpleie, og det å ta på seg klær som man virkelig føler seg vel i, det skal jeg love det at gjør godt for selvfølelsen. Det å finne seg selv der inne… se seg selv i speilet, og faktisk se hvor flott du er. Det å vise verden at her er jeg, og være stolt av den du er. Det er ikke kiloene som forteller verden hvem du er. Det er en lang vei å gå, det å bli glad i seg selv, og drite i hva verden mener, men det er mulig… jeg håper jeg vil komme dit en gang. Jeg føler jeg er på vei, og det føles himla godt. Nå går jeg med en mye rakere rygg enn jeg har gjort på evigheter, og ikke bryr meg ikke fullt så mye om at tante Olga sikkert synes at jeg er himla tjukk. Alle snakker oss ikke ned, og der er så mange mennesker som man møter som synes at vi er feiende flotte.

Ta deg tid til deg selv, og ta deg tid til å ta vare på deg selv. Ta deg egentid, plei deg selv, og så kan vi alle sammen øve på å stå foran speilet, og si at vi er himla flotte akkurat som vi er.

Alt er ikke håpløst og umulig

Reklame | Cutie

Strømpebukser er et mareritt! Jeg vil tro flere av dere som leser bloggen min er enige i akkurat det. Det å finne strømpebukser som passer store kropper, og store bein, det har ikke vært lett. Strømpebukser har ødelagt mye for meg. Jeg er garantert ikke den eneste som har hatt et hat forhold til strømpebukser. Da er det herlig å vite at dette var før, og ikke nå.

Jeg har skrevet om det før, men jeg får så mange spørsmål om strømper og strømpebukser. Jeg husker den elleville jakten det var på strømpebukser før. Alle bomkjøpene. Nå er nok mine bein ikke som alle andre bein. Spesielt leggene mine krever mye plass, så ei strømpebukse som passer en frodig kvinne med store bein, de passer gjerne ikke meg fordi jeg har tømmerstokker av noen legger. Moren min liker ikke at jeg skriver tømmerstokker om bein mine, men det er jo nettopp slik jeg føler at spesielt leggene mine er. De er store, sånn er det bare. Og det er klart utfordrende også når det kommer til strømpebusker.

Jeg er ikke glad i nylonstrømper. Ikke fordi det er nylonstrømper, men fordi jeg alltid har slitt med å finne noe som sitter perfekt på mine store legger, og lår. Strømpebukser har vært et mareritt. Jeg trenger strømpebukser som går høyt opp i livet, og som sitter ordentlig i skrittet. Ofte tar lår, og legger så mye plass at det nesten stopper etter at strømpebuksen etter hard jobbing har passert lårene. Jeg har mange ganger gått med strømpebukser som ligger på lårene. Jeg tror at mange av dere kjenner dere igjen i strømpebuksemarerittet.

De fleste stormotebutikker selger strømpebukser som skal være produsert for store kvinner, og nå har jeg absolutt ikke prøvd alle, men noen har man prøvd opp igjennom, og som jeg skrev, så er det mange som har stoppet rett over lårene, og man kan liksom ikke gå med strømpebuksene på lårene selv om jeg sikkert har gjort det også noen ganger når valget ikke har vært noe annet. Jeg har jo også et lipolymfødem som gjør at jeg helst skulle ha gått med kompresjonsstrømper også når jeg skal pynte meg litt ekstra. Men der er ikke jeg. Jeg føler meg ikke pyntet om jeg må gå i tykke kompresjonsstrømper i klasse tre når jeg skal ha på meg kjole. Det finnes tynnere som faktisk er litt pynta, men kompresjonen er liten, eller ingenting for meg i akkurat de, så da blir det til at jeg synder noen ganger.

Jeg skal i et senere innlegg skrive litt om mine strømpefavoritter, for der er håp for oss som føler at man er et håpløst og umulig tilfelle, men i dag hadde jeg tenkt at jeg skulle tipse dere om at det på nett finnes en egen strømpebutikk. CUTIE heter butikken. Her finnes det også en egen plussize avdeling med et veldig godt utvalg av strømper for de av oss som trenger litt ekstra også i strømpebukser. Her kan man finne strømpebusker som går opp i 5 XL, og her kan man finne virkelig lekre produkter. Det fine er at det ligger ute en størrelseguide på alle produktene slik at man kan få en ganske god forståelse i forhold til hvordan de ulike strømpebuksene er. Her kan man også finne stay ups. Jeg digger stay ups. Jeg synes både det er lekkert, praktisk og behagelig.

Du finner nettbutikken til CUTIE her, og da linker jeg direkte til plus size avdelingen deres : https://www.cutie.no/categories/stormote

Jeg er i Drammen i helgen, og skal i dag delta på et viktig forbundsmøte. Gårsdagen var nydelig her, og det ser ut til å bli en flott dag i dag også.  Nyt lørdagen! Vi blogges i morgen.

 

En positiv overraskelse

Jeg skal være dønn ærlig som jeg alltid pleier å være. Jeg synes ZIZZI butikken vi har her i byen over lang tid nå har vært utrolig kjedelig. Såpass kjedelig og trist at det er evigheter siden jeg har handlet der. Jeg går ofte forbi, og noen ganger går jeg innom for å kikke i håp om å oppdage noen go’biter, men jeg har blitt like skuffet hver gang. Jeg er heller ikke alene om å føle det akkurat sånn, og når man aldri finner klær som frister verken i fasong, eller farge, så gidder man liksom ikke gå innom. Det har vært mye mørkt og trist, og lite sprekt og spennende.

Forleden dag gikk jeg fordi butikken som jeg så ofte gjør, og jeg er jo såpass klesinteressert at jeg alltid tar et raskt blikk inn,men radarblikket mitt fanger opp den minste go,biten på lang avstand. Denne gangen var det annerledes enn på lenge, for denne gangen slo radaren inn. Det var et par blikkfangere som var såpass interessante at jeg måtte rygge litt tilbake, og ta turen inn. Radaren slo inn helt riktig, og jeg fant den nydeligste, hvite tunikaen rett foran meg. Så fin i stoffet, så lekker i designet. Den måtte jeg bare prøve. På vei inn i prøverommet, så ble det også bom stopp ved noen lekre tunikaer i veldig fine farger. Jeg tok med meg et par av de pluss en bomberjakke i sort. Jeg elsker bomberjakker, og jakter stadig på slike. Den flotteste bomberjakken jeg har sett, det er en bomberjakke fra Que. Grønn med råstilig print. Denne er dessverre ikke kommet på salg ennå, og pr nå er den for dyrt. Jeg sliter med å betale nesten 1900 kr for en bomberjakke. Selv om den er veldig spesiell, så synes jeg nok ikke den er verdt en såpass høy pris. Bomberjakker passer til så mye, og jeg har jo endel overdeler med armer som godt kan ha en jakke over seg. SÅ da får jeg vente i spenning for å se om jakken blir satt ned noe etterhvert. Jeg lever i håpet.

Vel inne i prøverommet, så var det den nydelige, hvite tunikaen som ble prøvd først. Jeg hadde jo allerede forelsket meg i den, så nå var spørsmålet hvordan den ville sitte på min kropp. Jeg ble så glad, for tunikaen satt som et skudd. Den var så lekker, og jeg følte meg veldig fin i den. Jeg har ikke så mye hvitt, og jeg vet at det sikkert ikke er særlig praktisk, men det er lenge siden jeg har falt så pladask for et klesplagg som jeg gjorde med denne.

Jeg hadde også tatt med meg en petrol farget tunika med strikk nede, og den helt samme tunikaen, men i en helt nydelig lilla farge. Tunikaene har strikk helt nederst. Det er noe jeg vanligvis ikke er overbegeistret for, men jeg synes jeg kledde begge veldig fint. De satt fint, og fargene var veldig fine. Med den sorte bomberjakken over, så ble det skikkelig fint synes jeg.

Så for første gang med evigheter, så ble det handel på ZIZZI, og jeg var svært fornøyd da jeg gikk ut av butikken. I følge den ansatte, så skulle det visst nok komme mye spennende utover nå, så det får man jo håpe stemmer. Kjeden trenger å komme tilbake der de var før hvor det virkelig var mye sprekt, friskt og flott, og man trenger jo absolutt gode stormotebutikker. Prisene er også gode, og det er også en ting som er viktig.

I tillegg til kjeden selv, så er det jo også butikker som Celli som også selger kjedens klær. Bomberjakkene, de kan du feks få der : https://celli.no/produkt/bomberjakke-svart/

Klesskapet mitt har fått flere beboere, og det er trangt om saligheten både i skap og på stativer. Klær er en deilig lidenskap dere. Gode passformer gjør at man føler seg vel, og flotte design gjør at man føler seg fin og velkledd. Begge disse følelsen er gull verdt. Nå burde jeg faktisk fylle på litt i skoskapene mine, men da må jeg til Oslo. Sko handler jeg ikke på nett, ikke med mine store, problematiske føtter. Jeg håper jeg kan få til en Oslo tur om et par mnd. Da er høsten her, og jeg trenger hverdagssko. Jeg skulle ønske enda flere butikker også solgte sko til damer som trenger store størrelser, for jeg vet det er mange produsenter der ute, men det er vel kun i Oslo man har en spesialbutikk her i Norge.

I dag skal yngste prinsen min døpes. Pga korona, så har dåpen blitt utsatt. I dag skal Alfred døpes i Tromøy kirke i Arendal. Vi får egen dåpsermoni etter gudstjenesten, og så blir det et lite selskap etterpå. I går brukte jeg store deler av dagen til å bake kaker, og i går kveld var det smøring av smørbrød. Man kjenner det i beina etter en sånn dag.

Neste helg skal jeg skrive om stay ups og strømpebukser i store størrelser som jeg har testet. Gode strømpebukser for oss som er en størrelse eller to for store, det er ikke ett å finne. Jeg har vært heldig og funnet mine favoritter der etter å ha lett i åresvis. Nå skal jeg teste strømper og strømpebukser fra en annen produsent, og det gleder jeg meg veldig til. Jeg krysser fingrene for at de passer, og er gode, for de er virkelig flotte.

Ha en nydelig søndag. Vi blogges neste helg.

Ingenting er en selvfølge

Jeg synes den siste tiden har vært veldig gode dager. Tiltross for en kranglete fot, så kjenner jeg at jeg er på riktig vei. Selv om den vonde foten gjør noe negativt med hodet mitt, så kjenner jeg også at jeg er så innmari fornøyd med fremgangen min, og det er så deilig å kjenne at jeg er motivert, og at jeg gleder meg til trening. Denne uken har ikke vært like god som forrige uke pga betennelsen i foten, men jeg har fått trent noe, og betennelsen er forhåpentligvis bare midlertidig.

 

Samtidig har jeg brukt tid på å tenke på hvor heldig jeg faktisk er, og hvor mye flinkere jeg må bli til å sette pris på hver eneste dag. Ingen kjenner morgendagen, og vi har ingen garanti for at morgendagen vil komme. Vi stresser oss gjennom dagene med full fart. Vi skal rekke alt, og vi skal være overalt, og vi er altfor lite flinke til å puste med magen, og kjenne etter om det er sånn ting må være? Må vi ha dager fylt av stress, eller er det faktisk vi selv som legger opp til at dagene blir sånn? Kan vi fylle dagene med mindre stress for å klare å nyte dagene bedre? Kan vi sette annet fokus, kanskje ikke påta oss så mye, kanskje delegere, eller kanskje være flinkere til å si nei? Må dagene være fulle fra morgen til kveld? Må barna kjøres til og fra aktiviteter hele uken? Må vi selv, og de rundt oss gjøre noe hele tiden? Jeg tror vi er for opptatt av at det må skje noe, barna må være med på alt, og selv skal vi være tilstede for oss selv, og de rundt oss 24/7…hvor blir det av de virkelig gode stundene? De stundene hvor vi ikke gjør noe som helst, og hvor vi kjenner roen, hvor vi senker skuldrene, og virkelig kjenner hvor gode dagene virkelig kan være.

Jeg vet hvordan det er å løpe fra det ene til det andre, og jeg vet hvordan det er å kjøre til, og fra diverse aktiviteter, og ha helgene fulle med cuper, vaffelsteking, og dugnad. Det er sånn dagene er for veldig mange. Klart man skal følge opp barna i alt de gjør, men da jeg var ung jente i Kobberveien, så hadde vi også våre ting vi holdt på med. Jeg var aktiv speider i 10 år, jeg sang i kor, og jeg spilte både håndball, og volleyball. Ikke at jeg hadde noen strålende karriere i verken håndball, eller volleyball, men jeg var i alle fall med, og jeg tror jeg scoret et mål på håndballbanen som jeg husker. Det lå nok mer i samholdet med gode venninner enn i talent, men for oss, så gikk vi dit vi skulle, eller vi tok bussen. Det er neppe slik det er i dag hvor vi kjører barna våre overalt. Har man i tillegg flere barn, så sier det seg selv at dagene blir hektiske. Man glemmer helt seg selv, og man glemmer litt at dagene skal fylles med mer enn stress. Man nyter ikke når man stresser. Selv med voksne barn som jeg selv har, så er vi for lite flinke til å gjøre de tingene som er gode, og som gir oss glede.

Det å ta vare på dagen er så utrolig viktig, men jeg tror vi er mange som kanskje sliter litt med hvordan vi gjør det. Det å være gode mot oss selv, det å gjøre ting som vi setter pris på, det å ta godt vare på seg selv. Det å ha alenetid, eller sette av litt egotid – det gjør så utrolig godt! Man trenger å fylle dagene med gode ting. Man trenger å smile, kjenne på roen, og kjenne at man lever. Ingenting er en selvfølge….de som har kjent på kroppen hvor tøft livet kan være, de lærer å sette pris på dagene på en annen måte. Må man komme til livets tøffe realitet før an ser dette? Hvordan lærer man å sette pris på hver eneste dag….

 

Vi kan fnyse litt når man hører at hver dag er en gave, og at man skal nyte hver dag som om den var den siste. Mange synes nok dette blir litt klissete, det blir litt rosa for mange .Jeg sier ikke at man skal tenke sånn hele tiden, men det er viktigere enn du kanskje tror det å fylle dagene med gode ting. Det å ha gode opplevelser, og gode samtaler med de rundt oss som betyr mye for meg. Alt trenger ikke være så stort, og flott, det er faktisk de små tingene som kan bety aller mest. De små gledene i hverdagen er ofte de man husker best.

Jeg har selv fått kjenne på kroppen at livet kan være innmari tøft. Det er vondt å kjenne på, men samtidig, så vet jeg at min historie ble en solskinnshistorie. Jeg fortrengte nok lenge at jeg var syk, og jeg taklet det ved at jeg raskt la det bak meg, og sjeldent tok det frem for å kjenne på det. Jeg ville minst mulig tenke på hvordan min historie kunne ha blitt visst det ikke kreften ble oppdaget så tidlig, men jeg klarer nå å kjenne på følelsen av takknemlighet for at jeg var en av de heldige. Jeg fikk livet i gave, og kjenner på en enorm takknemlighet. Jeg er blitt mye flinkere til å ta vare på de små øyeblikkene, og sette pris på hver dag. Det tok lang tid å komme dit, og jeg har tatt meg selv så mange ganger i å syte, og klage over små ting. Jeg kan være fæl til å bekymre meg, og jeg kan engste meg veldig mye. Sånn har jeg alltid vært, og sånn er jeg nok litt ennå. Kanskje er det fordi jeg har opplevd en alvorlig sykdom at jeg har så fort for å engste meg for den minste ting, eller kanskje er det bare sånn jeg er. Likevel, og selv om jeg kan engste meg mye, så har jeg blitt flinkere til å sette pris på de gode tingene, på de gode opplevelsene, og de gode samtalene. Nå må jeg bare bli flinkere til å bli mer impulsiv, og ikke føle på at det meste må være planlagt.

Jeg ble alvorlig syk i 2002, men takket være en fantastisk lege, så opplevde jeg at det som fort kunne fått ett helt annet utfall, ble en solskinnshistorie. Jeg var ikke der at jeg ønsket å prate til alle om det, selv om jeg hele tiden har vært åpen rundt det om man har kommet inn på emnet. Min måte å takle det på var egentlig å gjemme det bort. Jeg ville ikke hele tiden påminne meg selv om det. Klart jeg hadde en sorgperiode, og mange ville nok hevdet at det å snakke om det hadde vært best, men jeg føler selv at jeg har kommet meg fint igjennom det fordi jeg fort satte ett annet fokus, og ikke lot den vonde tiden ta for mye plass. Å gjøre gode ting sammen med mine har for meg vært en riktig måte å komme meg igjennom ting på, og selv om det tok noe tid, så har jeg lært mye som jeg har tatt med meg videre. Klarer man å ta vare på det som er godt, så vil man mye bedre takle de dagene som er fylt med regn. For mørke dager vil det være mange av uansett… men er man i utgangspunktet helt tappet for energi når disse dagene kommer, så blir de naturlig nok mye verre å komme seg igjennom.

Jeg tror min hverdag gjennom sykdomstiden, og endringsreisen min har vært lettere fordi jeg valgte å se fremover, og fordi jeg nektet å la sykdommen, og så mye vektfokus prege dagene for mye. En god hverdag burde være en selvfølge. Det er sånn de fleste dagene i alle fall burde være. Det er vondt at det ofte må alvorlige ting til før man innser viktigheten av å ha det godt, og gjøre gode ting. Jeg har med årene blitt mindre kravstor, og jeg har ikke de store behovene lengre, men det har ikke alltid vært sånn. For meg er de små tingene, og hverdagen blitt det viktigste. Hvorfor skal det kun være i ferietiden man virkelig nyter, og koser seg? Hvorfor må man reise bort, og helst til andre siden av jorden for å være lykkelig? Jeg reiser gjerne på turer, og vil gjerne oppleve masse nye ting, men det vil jeg gjøre i hverdagen også… det er hverdager man har mest av.

Det å bli mommo, det å få oppleve å få barnebarn har for meg vært helt ubeskrivelig. Det har tilført livet mitt noe helt spesielt, og noe enormt verdifullt. For en lykke, og for en gave. Jeg har et stort ønske om å være tilstede for prinsene mine. Være den trygge og gode som tar del i livene deres, og som gir de gode opplevelser. En mommo som alltid er der for de. Kan du tenke deg en større lykke enn når eldste barnebarnet får øye på deg, og du ser øynene hans stråler, og han løper mot deg med åpne armer, og kan ikke komme fort nok opp i armene dine for å gi deg verdens beste bamseklem. Sånne øyeblikk vekker tusen av følelser i deg, og man kjenner på en kjærlighet, og en lykkefølelse som ikke kan beskrives med ord. Jeg er så heldig, og prinsene gir meg også motivasjon til å trene godt. For meg er det viktig at også kroppen kan være tilstede fremover.

Den gode hverdagen, og de små tingene burde vi bli mye flinkere til å ta vare på. De forsvinner så lett i en travel hverdag. Kanskje må man sette seg ned å tenke på hva som er viktig for en, og hvordan man ønsker at hverdagen skal være. Hva er viktig for meg, og hvordan vil jeg ha det? Må hverdagen være fylt med alt fra A til Å for at livet skal være godt? For det handler jo også om behovet for å være vellykket, det å være like bra som alle andre, og gjøre alle tingene som alle andre gjør. Vi skal ikke føle oss utenfor… vi følger strømmen selv om det kanskje ikke er det man egentlig vil. Kanskje er det fordi jeg etter hvert har blitt voksen, og fått noen flere år på baken, men jeg er ikke lengre så veldig der at jeg må ha alt alle andre har, eller gjøre de samme tingene. Livet har fått ett annet perspektiv. For min del endret også mye seg da jeg mistet pappa for 14 år siden, og det er så synd at det ofte må slike ting til før man virkelig setter seg ned og tenker. Samlivsbruddet for 2 år siden gjorde også noe med meg, i positiv forstand. Samlivsbruddet viste at valget jeg tok var det riktige. Selv om mange nok reagerer når jeg sier det, så har jeg aldri sørget over det som skjedde. Det var til det beste for meg, og det riktige. Det var meningen at jeg skulle videre, og alt dette så jeg bedre og bedre etterhvert som tiden har gått. Man skal ikke være en plass bare for å være der. Man har et liv, og det livet skal man gjøre så godt som mulig. Den stormfulle tiden samlivsbruddet skapte, den gjorde meg sterkere, og sikrere, og jeg er helt ærlig når jeg sier at livet er innmari godt nå. Jeg er på en innmari god plass, og fremover skal jeg jobbe for å nå drømmene mine. Det er så mye som ligger der fremme om jeg bare våger. Jeg har alle muligheter til å oppnå det jeg ønsker og drømmer om. Kan man drømme det, så kan man oppleve det sa Walt Disney, og jeg er helt enig.

Betennelsen i den ene foten har gjort treningsuken noe dårligere enn først planlagt, men til uken, så håper jeg at jeg er tilbake der jeg skal være. Treningsplanene er lagt, så håper jeg foten holder nå som den har fått litt mer rolige dager denne uken. Er det noen av dere som sliter med det samme, og hva har dere gjort for å få det bedre? Jeg satte en sprøyte med kortison og bedøvelse for knappe to mnd siden, men den virkningen er nå gått ut. Jeg har fått foreslått trykkbølgebehandling av flere. Er det noen som har erfaring med det? Jeg har hørt det er smertefullt, men virkningsfullt. Dersom noen har gode råd, så tar jeg de i mot med åpne armer. Foten har kranglet skikkelig den siste uken, og det betyr også at den har vært skikkelig smertefull i perioder.

Ta vare på hverdagen, og de små tingene som er så viktige. Hver dag er faktisk en gave. Ingenting er en selvfølge….