Jeg fant, jeg fant

Jeg føler meg egentlig litt som Espen Askeladden nå, for jeg har funnet noe helt spesielt, og noe jeg egentlig aldri pleier å finne. Jeg har skrevet det før, men når jeg finner noe jeg aldri tror jeg skal finne, så blir jeg så glad! Jeg får en herlig lykkefølelse inni meg. Jeg jubler høyt, og smilet går jo nesten helt rundt. Akkurat sånn har jeg det nå.

Jeg har nemlig funnet meg bukse! Tenk deg det! Jeg har kjøpt meg bukse i en ordinær butikk! Det skjer jo sånn ca aldri at jeg kan kjøpe ei bukse i en ordinær butikk. Mine tømmerstokker krever masse plass, så bukser i butikk, det skjer aldri. Det er jo helst leggene mine som krever så mye plass. Lymfødem og lipødem er noe dritt!Når jeg står i speilet for å studere lår og legger, så ser jeg jo at leggene nesten er større enn lårene mine. Da er det kanskje ikke så rart at bukser i butikker blir en utfordring.

Selv om jeg vet at sikkert ikke så mange har legger av min størrelse, så har jeg mange ganger lurt på hvorfor produsentene ikke lager bukser med skikkelig vidde. Det er stilig å se på, og jeg synes det er behagelig å gå med. Det er vel ca hvert jubel år at det dukker opp bukser med skikkelig vidde i stormoten. Jeg kan se på personer som dukker opp på tv ruta og som bruker ordinære størrelser at de ofte har på seg bukser med vidde. Hvorfor er det da så vanskelig å få bukser i store størrelser med samme vidde?

Bukser er som sagt en stor utfordring for meg, men jeg har ei utrolig flink sydame, og hun syr bukser til meg som jeg er veldig fornøyd med. Jeg er nok veldig klassisk, og veldig ” kjedelig ” når det kommer til bukser og farger. På bukser blir det lite farger. Der er det sort som går igjen på omtrent alt. Jeg har hvite til sommeren, jeg har ei grå, og jeg har marineblå. En fin brunfarge tenker jeg blir det neste, men det er heller ikke lett å finne gode buksestoff, for jeg må ha noe som faller fint, og som ikke er så tynt at det viser alle de fine bulkene på lårene mine. Jeg er kresen sånn. Ikke har jeg peiling på stoff heller, og føler meg helt lost i stoffbutikker. Ikke alle er like flinke til å hjelpe heller.  Om du vet om butikker som virkelig er gode på buksestoff, eller om du har noen tips til gode stoff, så tar jeg i mot med stor takk!

Jeg har altså kjøpt meg bukse. I butikk. Fredag var vi 9 jenter som var på shoppingtur til Nais i Lyngdal. Nais er utvilsomt en av de fineste stormotebutikkene jeg vet om. Barbro som driver Nais er så utrolig flink til å velge klær til butikken. Mange spennende merker, flotte plagg, lekre farger, mye stilig tilbehør og så er det også klær for alle lommebøker. Jentene jeg var på shoppingtur med er flotte damer som jeg har trent sammen med, og det er så herlig å gå rundt i butikken sammen med disse. Smilet, og latteren satt løst, og så hadde man også flere øyne som kunne se når man passet klær.

På fredag fant jeg den stiligste og tøffeste buksen jeg har sett på lenge. Ikke bare var den stilig og tøff, men den var også utrolig fin. Jeg smilte litt da Barbro kom med den, for det er vel ikke hvem som helst som hadde gått med den. Det fordi den absolutt skiller seg ut. Men buksen var så stilig, den hadde god vidde for leggene mine, og en tøff, grønn farge. Buksen var fra greske MAT. Jeg var veldig spent på om den passet, og jeg jublet i prøverommet da jeg fikk den på meg, og jeg så at den satt som et skudd. Buksen har volanger fra knærne og ned som du ser på bildene, og det kan se ut som et skjørt når man står stille. Buksen hadde også en fin lengde, og med sandaler til, så blir den en veldig fin bukse som jeg kan bruke nå i sommer. Min mor smilte godt da jeg viste henne buksen, men gjett om det var ei som endret mening da hun så den på meg.

Jeg er så fornøyd med ny bukse, og gleder meg til å bruke den. Det er mange fine farger som passer i overdel til den grønne fargen på buksen. I overdeler har jeg jo litt å velge mellom sånn fargemessig. Sort og hvitt er nok aller finest. På Nais så hadde de også buksen i sort, men der var selvsagt størrelsen min utsolgt 🙁 Så nå skal jeg på leting i butikker rundt forbi i landet for å høre om noen kan ha buksen i sort. Om du vet om butikker som selger klær fra MAT, så tips meg gjerne. Har du sett denne buksen i en butikk, så vil jeg veldig gjerne vite det 🙂

Dersom du også trenger vidde i buksene, men ikke nødvendigvis har sånne store tømmerstokker som meg, så er det jo noen produsenter som selger bukser med litt vidde. På fredag på vår shoppingtur, så prøvde jeg vel fire bukser med vidde. Jeg passet ei anna bukse og som jeg tenker jeg må ha. Den buksen hadde mye mønster, og det er jeg ikke vant til, men jeg tror likevel jeg skal kjøpe den, for den var veldig stilig. Likte du buksene jeg har på bildene, eller lurer du på andre bukser med vidde, så kontakt Barbro, så hjelper hun deg videre. Du finner Nais her : https://www.facebook.com/naisbutikken/?epa=SEARCH_BOX

I dag har jeg trukket ut to heldige vinnere som begge vinner fotografering fra Berdalen Design og Foto i Vennesla. Det var mange som ønsket å være med i trekningen, og to heldige er trukket ut.

Vinneren av portrettfotograferingen inkludert stell av hår og legging av makeup, det ble : TOVE SOLHEIM!! Gratulerer så masse til deg, Tove med fotografering og styling!! Jeg er sikker på at dette kommer til å bli en flott opplevelse. Kanskje kan jeg også få lov til å vise et bilde eller to på bloggen når du har tatt bildene 🙂

Jeg har også trukket ut en heldig vinner av valgfri fotografering. Da kan man ta bilder av seg selv, babybilder, eller familiebilder – dette bestemmer man selv. Den heldige vinneren av valgfri fotografering ble : SIRI BERGE!! Gratulerer også til deg, Siri!! Jeg er sikker på at du også vil få en flott opplevelse når det skal tas bilder.

For de av dere som ikke ble trukket ut som vinnere av denne giveawayen, så planlegger vi en spennende fotoshoot når høsten kommer. Da ønsker vi å gi bloggens lesere muligheten til å bli med på en fotoshoot hvor man også blir stylet før bildene tas. Jeg vet at mange av dere har lyst til å ta skikkelige bilder, og jeg mener det er viktig sånn at du kan se hvor flott du faktisk er! Vi vil tilby ulike pakkeløsninger for dere, og ikke minst en fantastisk opplevelse! Høres ikke det spennende ut? Er det noe du kunne tenke deg å være med på? Mer info kommer etter hvert.

Ha en nydelig søndag! Neste helg på bloggen, så skal du få se mer av fra min shoppingtur til Lyngdal, og jeg har fått en super spennende pakke fra Danmark som du bare kan glede deg til å se innholdet i. Dette er et danske merke som ennå ikke er å få kjøpt i Norge, men forhåpentligvis vil det snart bli mulig 🙂

 

Jeg skal bli mormor igjen!!

Det går unna i svingene – jeg skal bli mormor igjen!! Hvor fantastisk er ikke det? Jeg føler meg så utrolig heldig. I slutten av november er jeg faktisk mormor til to!!

Jeg skal innrømme at jeg trodde ” svigersønnen ” min spøkte da han spurte meg om jeg var klar for å bli mormor igjen. Jeg lo det bort, og tenkte ikke mer på det. Men så var det altså sant! Min flotte datter, og ” svigersønn ” skal ha barn nummer 2, og termin er i slutten av november. Det er helt utrolig fantastisk å tenke på at jeg om få måneder har to barnebarn. Jeg gleder meg stort, for det er ingen tvil om at det å ha barnebarn er en helt fantastisk gave. Alle som har barnebarn fortalte hvor flott det var, og det er akkurat sånn, og enda finere.

Min nydelige prins, Henry ble født 24.oktober, og har blitt 8 måneder gammel. En måned etter Henry fyller 1 år, så skal han bli storebror. Tenk at den lille, flotte prinsen min skal bli stolt storebror 🙂

Det blir bare finere og finere å være mommo. Henry er blitt så stor, og jeg kan nesten ikke huske hvor liten han var da han ble født. Han var så liten og fin der han lå i armene mine. Nå er han snart for stor til å ligge i armene mine. Det har skjedd så utrolig mye på disse 8 månedene, og det har vært så fantastisk å se hvordan han vokser, og utvikler seg. La oss si det sånn, Henry er en aktiv gutt. Han vil helst være overalt, alt skal utforskes, alt skal i munnen, han kryper avgårde på oppdagelsesferd, han reiser seg opp til alt han får tak i, han klapper kake, og elsker når jeg synger ” Nøtteliten ” for han. Han er så utrolig blid og fornøyd. Han har det hjerteligste smilet….han smiler fra øre til øre, prater som en foss – gjett om det smelter mommohjertet mitt. Praten har han nok fått inn med morsmelken. Vi er ikke akkurat en familie som prater lite hehe.

Ultralyden som datteren min nettopp tok, den viste at jeg skal bli mommo til en ny prins. Så i november er jeg mommo til to nydelige gutter. Klart det blir en hektisk hverdag, spesielt for foreldrene når man får to barn som er så tette, men det har jo absolutt sine fordeler også, ikke minst det faktum at de vil få masse glede av hverandre. Det er jo alltid noen som skal ha meninger om alt, og som mener at dette gikk litt for fort i svingene. Hva har andre med det? Jeg begynner å kjenne at jeg er litt lei av folk som bryr seg om ting de ikke har noe med. At man ønsker to tette barn, det er det vel kun de kommende foreldrene som har noe med. Mange har to barn med kort tid mellom, og flere vil få det i fremtiden. Det viktigste er at foreldrene ønsker det, og er klar for det. Og jeg er ikke i tvil om verken det ene eller det andre i dette tilfellet.

Celina er mitt eneste barn. Jeg hadde nok alltid ønsket meg to barn, men jeg er evig takknemlig for det barnet jeg fikk. Da jeg ble kreftsyk med livmorkreft, og måtte fjerne livmoren, så forsvant også muligheten til flere egne barn. Jeg vet jeg spurte legen om jeg hadde tid til å prøve og få et barn til, men der var legen helt klar : Visst jeg ville leve, og oppleve det å bli bestemor, så hadde jeg ingen tid å miste. Jeg husker dr. Steinsvåg kalte meg for solskinnshistorien sin. Livmorkreft i stadie 0, ingen stråling, ingen cellegift, ingen spredning – jeg skjønner at jeg er en solskinnshistorie. Jeg har hele tiden etter dette følt meg så utrolig heldig som fikk lov til å bli mamma til Celina før sykdommen inntraff, og Celina er en dyrbar skatt.

Celina har nok vært litt lunken til det å få barn, men hun er ung. Celina var 24 år når Henry kom til verden. Hun var like gammel som jeg var da jeg fikk henne. Jeg har alltid tenkt at når den rette dukker opp, så kan det være at hun endrer mening. Nå stråler hun sammen med Andreas. De er så lykkelige og fine sammen, og i november blir de en liten familie på fire. Det er så fantastisk å se sin egen datter gravid, og se at magen hennes vokser nesten dag for dag. Det er også rart på en veldig fin måte at ens egen, lille jente er voksen, og selv skal bli mamma.

Det er så utrolig flott å få være mommo, og jeg har definitivt masse å gi til begge prinsene mine. Jeg ønsker å være der. Jeg prøver å stille opp når de trenger meg. Jeg ønsker ikke å være marerittet som henger på døren hver eneste dag, men å få tilbringe masse tid med Henry, det gir meg så utrolig mye. Det er så utrolig flott å få være en stor del av Henry sitt liv, og etter hvert også den nye prinsen som kommer til verden. Trille turer, synge, lese, leke, kose, få være nær, og knytte viktige bånd. Mommohjertet hopper noen ekstra hopp når Henry legger kinnet sitt tett inntil mitt for å kose. Eller når han legger seg godt inntil meg. Jeg nyter hvert sekund. Henry blir nok litt bortskjemt, og det samme blir nok den nye prinsen. Ikke på en negativ måte, og ikke på en måte som vil gjøre det vanskelig for foreldrene, men som bestemor har jeg lov på en bestemor måte å skjemme barnebarnet mitt litt bort. Først og fremst med kjærlighet, tid og tilstedeværelse. Jeg håper jeg blir bestemoren som tar del i det som skjer i livet til både Henry og prinsen som kommer i november.

Det er vanskelig å beskrive hvor stort det er at jeg nå er mormor til Henry, og snart en prins til. Det er tusen følelser inni meg. En liten gutt beriker livet mitt. Snart har jeg to gutter som beriker livet mitt. Jeg er så utrolig heldig. Henry er for øvrig oppkalt etter sin tippolderfar. Min farfar som jeg aldri fikk møte, han hette Henry. Det betyr mye at Henry er oppkalt etter han.

Jeg er mormor til den vakreste gutten i hele verden. Snart er jeg mormor til to vakre prinser. Jeg gleder meg til å skape minner sammen, tilbringe dyrbar tid sammen, og til å gi prinsene oppmerksomhet og masse kjærlighet.

 

NB: I morgen på bloggen så trekkes to vinnere av fotograferingen – bare å glede seg 🙂

Bloggens bakside

Det å være blogger er en spennende verden. Det er en spennende verden på godt og vondt, men for min del, så er det heldigvis mest positive ting jeg opplever. Jeg er en 40+ blogger med voksne lesere, og jeg har til nå unngått disse berømte nett trollene. Samtidig så er jeg fullstendig klar over at i det jeg viste ansiktet mitt i den offentlige rom, og begynte å mene mye offentlig, så må jeg også være klar for det som måtte komme av negative ting. Dette tok jeg mange runder på før jeg bestemte meg for å begynne å blogge. Man skal være forberedt på det meste, men jeg har vært utrolig heldig.

 

For en tid siden stod det en reportasje om meg på trykk i Norsk Ukeblad. Ukebladet har en serie som heter ” Heia deg “, en serie om kvinner rundt forbi i landet som bladet mener det er verdt å heie på, og det var her journalisten ønsket å skrive om meg, og bloggen min, min endringsreise og min lidenskap for klær. Jeg må innrømme at jeg kjente meg stolt. Stolt over alt jeg har oppnådd, stolt over hvor mye bloggen betyr for veldig mange, og stolt over at jeg kan inspirere og motivere.  Stolt over at Ukebladet ønsket å skrive om meg.

Jeg fikk utrolig mange fine tilbakemeldinger etter at artikkelen stod på trykk. Bloggen har fått veldig mange nye lesere. Jeg har fått telefoner, sms’er og meldinger på Facebook. Jeg blir både rørt, stolt og ikke minst utrolig glad. Bloggen har virkelig etablert seg, og lesertallene er utrolig gode de dagene jeg legger ut et nytt blogginnlegg.

At bloggen virkelig har etablert seg betyr jo veldig mye for meg som legger så mye arbeid ned i innleggene mine, men det betyr jo også så utrolig mye at bloggen betyr noe for dere som leser. Jeg får så mange tilbakemeldinger på at bloggen er så ærlig og usminket, og ikke minst at det er en blogg med innhold som er verdt å lese. Det betyr mer enn dere aner å få slike tilbakemeldinger. Ønsket mitt, og målet mitt er nettopp det at man skal sitte igjen med noe etter å ha lest den. At man skal kjenne seg igjen, at man kanskje starter en tankeprosess, at bloggen inspirerer og motiverer. At jeg kan tipse om klær, og om sko, det vet jeg dere setter stor pris på. At det jeg skriver er dønn ærlig, at jeg skriver om livet slik det er, det er sånn bloggen skal være.

I kjølevannet av denne reportasjen, så fikk jeg også kjenne at verden er ganske så gal. Jeg skrev om det på bloggen i starten av året, men først nå er det blitt rolig. Av alle telefoner jeg fikk, så fikk jeg også  tlf fra to menn som aldri helt ville slutte å ringe. Hadde tlf vært av et slag som resten av tlf jeg fikk, så hadde det vært en ting, men dette var samtaler som jeg så på som lite hyggelige. At de syntes jeg var flott, og ønsket kontakt, det burde kanskje ha vært smigrende i seg selv, men når meldinger, og beskjeder ble av en seksuell art, da blir man ikke særlig smigret, iallefall gjør ikke jeg det. Beskjeder og sms’er var direkte kvalme. Jeg blokkerte nummeret til de begge, men den ene hadde tydeligvis flere tlf nr, så han ga seg ikke så lett. Denne ene var stadig ” på tråden.” Jeg hadde blokkert nummeret, men han klarte å legge ned beskjeder på svareren min, og å få sperret nr helt var ingen lett oppgave.

I perioder var det stille, men så var det på an igjen. Melding etter melding. Man hørte at vedkommende var en godt voksen mann, og det var ingenting med verken stemme, eller innhold som gjorde at dette var hyggelig. Hvert bein i kroppen min vrengte seg. Hadde det enda vært flotte, solide menn i en interessant alder, som på en seriøs måte ønsket kontakt, så kunne jeg nok ha blitt smigret, men dette var bare kvalmt. Etter en lang periode med beskjeder, og mye styr, så håper og tror jeg at det nå er stille. For en gal verden, og for en hobby enkelte har.

Jeg tåler det som skjedde, så ingen fare med det, men det er spesielt at man skal oppleve sånt. Det er nok endel menn som gjør slike ting i tillegg til alt som blir skrevet av kommentarer på blogger, og innlegg. Samtidig er jeg fullstendig klar over at stikker man seg frem på ulike arenaer, så må man også tåle det som eventuelt måtte komme. Ville jeg tåle alle nett trollene som var der ute? Var jeg klar for negative kommentarer som gikk på kropp og vekt? Jeg valgte å stå i en eventuell storm, men jeg har vært heldig. Jeg har aldri vært utsatt for nett troll, og jeg har aldri fått en eneste stygg og negativ kommentar som går på kropp og utseende, eller på det jeg skriver. Den gamle grisen av en beundrer, han håper jeg virkelig er borte nå. Når man opplever sånt, så tenker man på alle de unge rosabloggerne der ute som opplever slike ting nesten daglig. Det må være en utrolig tøff påkjenning.

Jeg har også merket en annen ting etter spesielt et av blogginnleggene mine, og det er at det tydeligvis er noen som føler seg truffet av det jeg skriver, på en negativ måte. Etter jeg skrev blogginnlegget om ” sladrekjerringer” så er det nok noen som har følt at det var skrevet til dem. Det har vært en utrolig spesiell opplevelse. En ting er at mange har kommentert det når jeg har truffet de, men jeg har blitt hengt ut på private Facebook sider, jeg har fått meldinger fra folk som lurer på om de kjenner disse menneskene som jeg kaller sladrekjerringer, folk som ønsker å vite hvem disse sladrekjerringene er, og jeg merker så tydelig at enkelte føler seg truffet. Folk føler seg truffet selv om innlegget ikke var beregnet på dem, det er en spesiell opplevelse må jeg si. Det er tydelig at det er mange som føler at de har pratet mye om ting de verken har noe med, eller kjenner sannheten rundt.

Som jeg skrev i innlegget om sladrekjerringer – folk må bare prate. Ja, det er helt klart sårende at ” alle ” vet ” sannheten ” bak mitt samlivsbrudd, men sånn er nå verden. Jeg tåler det, men ikke bland inn mennesker rundt meg. Ikke oppsøk mennesker nær meg for å prøve å finne ut noe som man kan dikte videre på. Der er mange historier bak bruddet skjønner jeg, og jeg bryr meg ikke, men jeg bryr meg jo litt likevel. Samtidig så bryr jeg meg ikke så mye at jeg på noe som helst tidspunkt kommer til å snakke om det til folk som ikke har noe med det. Visse ting er private, men den grensen er det en del som ikke helt ser og skjønner.

Å bli hengt ut på en FB side, det var en ubehagelig opplevelse. Jeg var dog ikke navngitt, men det var ikke vanskelig å skjønne hvem denne bloggeren var som ble hengt ut. Når man i tillegg vet hvem vedkommende er som skrev innlegget, og man ikke på noen som helst måte kan skjønne hvorfor vedkommende skulle ha følt seg truffet, da begynner man å tenke.

Jeg har fått kommentarer opp igjennom fra personer som ikke er enig i det jeg skriver, og jeg setter stor pris på andre meninger. Vi kan ikke alle tenke likt, og mene likt. Meningsutvekslinger er jo en utrolig fin ting. Alle må ikke være enige med meg. Jeg blir ikke fornærmet om noen sier meg i mot, men jeg blir oppriktig lei meg, og oppgitt når noen henger meg ut på feil grunnlag. Når noen reagerer på det jeg har skrevet, og mener jeg har raknet i sømmene, det er drøyt synes jeg. Når et eget innlegg på Facebook handler om meg og et blogginnlegg jeg har skrevet, da reagerer jeg.  Hvorfor ikke være så voksen å ta det opp personlig med meg før man durer løs med uttalelser som ikke henger på greip? Er det ikke en god ting å vite sikkert før man durer løs, og tror noe som ikke er tilfelle?

Velkommen til bloggens verden tenker jeg nå. Men…dette er bare små ting i forhold til alt det fine jeg opplever. Det å være blogger for dere som følger bloggen min, det gir meg så utrolig mye! Alle som leser innleggene hver helg, alle som kommenterer både på bloggen og på FB, alle som sender private meldinger, alle telefoner, og alle jeg møter på gata som stopper meg for å fortelle hvor mye bloggen betyr for de, og hvor fint de synes det er å lese den. Tusen takk!! Om jeg inspirerer og motiverer dere, så skal dere vite at dere gjør det samme med meg. Jeg har verdens flotteste lesere, og jeg er så takknemlig for at nettopp du velger å følge meg og min blogg. Det lille negative jeg har opplevd, det overlever jeg fint, men det er utrolig trist at det er sånn verden er.

 

Husk at vi har en giveaway gående akkurat nå, en giveaway som jeg trekker neste helg.

To heldige lesere skal få hver sin fotografering hos Berdalen Design og Foto. 

Jeg vet at mange har et ønske om å få tatt skikkelige bilder, men det sitter ofte litt langt inne. Tenk så flott å bli sminket, få stelt håret skikkelig, og så få en proff fotograf til å ta flotte bilder. Det er et minne for livet! Du som leser bloggen min kan vinne nettopp dette, og det er en utrolig flott gave og kunne gi bort. Hovedpremien er styling og fotografering, men vi skal også gi bort en valgfri fotografering i tillegg til en heldig leser. Selv om dette er i Vennesla utenfor Kristiansand, så tenker jeg at dette ikke kun er forbeholdt de som bor akkurat her. Jeg tenker man godt kan kjøre litt for å få tatt flotte bilder. Noen begrensninger er det selvsagt i forhold til avstand, men jeg tenker likevel at noe kan man kjøre for å en så flott gave. Mange kommenterte forrige helg, men det er plass til flere lapper i bollen når vi trekker, og premiene er jo utrolig flotte!

Hovedpremie :

Portrettfotografering : Bli ny med sminke, stell av hår og fotografering. Velg om du ønsker å ta bilder i fotostudio eller ute på lokasjon i Vennesla.
Dette er portrett av voksen hvor man også blir sminket og får stell av hår. Sminke og stell av hår er det Cecilie Nygaard Johnsen som har ansvaret for.
I tillegg gir Lise Merethe også bort :
Valgfri fotografering
Det betyr at du kan velge mellom Portrett, baby fra 8 uker, barn, 1 årsfoto, felles søskenbilder eller familiebilder.
Har du lyst til å vinne en fotografering, så legger du igjen en kommentar på bloggen. Fortell at du har lyst til å vinne, og gjerne hvorfor også om du ønsker det. Du har også lov til å nominere andre som du synes fortjener dette. Man kan ikke ta bilder i sommer da Lise Merethe nettopp er blitt mamma til ei lita jente, men dette er noe man kan benytte fra august og utover. Jeg gleder meg til mange kommentarer, og jeg gleder meg til å se hvem de to heldige vinnerne blir neste helg.

Lykkefølelse er aldri feil

Som en størrelse for stor, og utfordringer med lymfeødem i begge legger, så har jeg flere utfordringer. En av de er at føttene mine har krever sko som går høyere enn str.41, eller str.42 som er der sko til damer normalt slutter. Har man større føtter enn str. 42, så må man i ordinære butikker over på herresko, og du kan jo tenke deg hvor moro det er om man som kvinne må se på herremodeller. Jeg er jo også veldig glad i å kle meg pent, og da er det jo ekstra moro om man må velge en herremodell i sko. Bare tanken på å gå i herresko, den er ikke særlig god. Følelsen av å gå med sko som absolutt ikke passet til antrekket, eller at man må gå med sko som ikke er like fine som klærne, den følelsen er skikkelig kjip. 

Heldigvis har jeg sluppet å gå for mye i herremodeller, men jeg har måtte velge det i for eksempel joggesko, og kanskje fritidssko som kan ligne litt på joggesko. Ellers har jeg etter ellevill jakt som regel funnet noe. Ikke at man alltid har vært fornøyd, og sko og antrekk har ikke alltid matchet, men det har heldigvis blitt bittelitt bedre. Ikke at store størrelser i sko til kvinner i de fleste butikker, for det gjør man absolutt ikke, men noen svært få butikker har det vært som har solgt store størrelser, men man må som regel ut av egen by, og det er og en utfordring.

Gode sko er viktig uansett skostørrelse, og uansett om man har små eller store føtter. Det er utrolig viktig å tenke på føttene, noe vi kanskje ikke alltid gjør i like stor grad som andre deler av kroppen. Vi piner ofte på oss sko som ikke akkurat er gode på beina, men vi gjør det fordi de er fine. Alle vi som har et lymfødem i beina, eller som har lipødem, vi bør tenke gode sko. Alle med ryggutfordringer bør tenke gode sko, men sånn sett bør vi alle gjøre det. Føttene skal bære oss gjennom hele livet, så da bør vi passe på de. Det samme gjelder også med fotpleie, at vi steller godt med føttene med jevne mellomrom.

En kvinne skal liksom ikke ha store føtter. Heldigvis har jeg funnet forretninger som har ett veldig godt utvalg av sko i store størrelser til damer. Endelig kan jeg også føle seg velkledd på føttene. Det betyr så mye at man kan føle seg vel også når det kommer til skotøy selv om man også på det feltet er en størrelse, eller flere større enn ” normalen”. Hovenhet, og spreng i beina gjør at føttene trenger mer plass, men også uten ødem, så ville jeg nok hatt større føtter enn ” normalen.” 

Før skammet jeg meg over å ha så store føtter, og jeg skal være ærlig å si at jeg nok føler litt på denne skammen ennå. Det er ikke moro når ansatte i feks sportsbutikker tror jeg er i feil avdeling når jeg leter etter joggesko i herravdelingen. Eller når ansatte i skobutikker bare måper når du spør om de har sko som går høyere enn str. 42. Jeg føler meg veldig alene, selv om jeg vet at vi er mange med samme utfordring. Jeg føler meg veldig alene blant venninner som tusler rundt i flotte sko i str. 40, og 41, noen med dukkeføtter i str. 37 og 38…og så var det meg da. Mine sko skiller seg alltid veldig ut…de er liksom ikke like søte, og nette som skoene til venninnene mine. De er større, og bredere, og jeg har jo gigantføtter i forhold til dem. Ennå kjenner jeg på at størrelsen min skiller seg ut fra de fleste andre, men det gjør ikke like mye så lenge jeg nå kan få tak i flotte sko til mine store føtter. Men litt flaut er det ennå….

Dere som følger bloggen min vet at når jeg finner gode sko, så blir jeg skikkelig lykkelig! Jeg kjenner på lykkefølelsen i hele kroppen, jeg jubler og smiler. Gode sko er ikke en selvfølge for meg.  En sko er ikke alltid en god sko. Jeg har vært vant til sko som klemmer både her, og der, sko som gjør at føttene mine etter hvert protesterer. Jeg kan gjerne ha sko som er finere enn de er gode, men da kun i en kortere periode. I hverdagen vil jeg ha sko som er gode på føttene.

Jeg har ikke alltid likt typiske fritidssko som ligner litt på joggesko. Jeg liker å kle meg pent, og da synes jeg ofte ikke at fritidssko, eller joggesko passer så bra, men jeg har gitt litt slipp på disse tankene nå. Gode sko skal føles som luft når man går, og sånne sko hadde ikke jeg hatt før jeg fant de aller beste skoene for en liten tid tilbake. Jeg husker at jeg var skeptisk. Jeg var veldig skeptisk. Jeg husker jeg så en reklame for skoene, men reklame skal man ikke alltid tro på sies det, men her fortalte faktisk reklamen sannheten. Jeg har bodd i disse skoene siden da,og skoene er bare utrolig gode!! De koster litt, men dette er en investering, og dette er ikke sko som går i stykker etter noen kilometer gange! Dette er sko som virkelig holder, og det lenge. Jeg har nå hatt mine i to år, og først nå kan man begynne å se at de er brukt.

Er du spent på hvilke sko dette er? Dette er Gaitline som jeg igjen har kjøpt på Enklere Liv. Fantastiske sko, og ikke bare for mine lymfebein, men for alle som vil gå godt, og ta vare på føttene sine. Gaitline er utvilsomt min skofavoritt i det daglige. Skoen fra Enklere Liv som skal forandre livet ditt het det i reklamen da skoene kom på markedet, og på en måte har den gjort det for meg med tanke på at dette er en helt utrolig god sko for mine problemføtter.

Gaitline er en norskutviklet sko som skal hjelpe oss til å bevege oss mer riktig, og bidra til en bedre balanse. Skoene er dyre, så jeg husker at forventningene var veldig store. Gaitline innfridde. Skoene er innmari gode både å ha på seg, og å gå med.

Nå er Gaitline kommet med en ny modell som heter Molto. Dette er den samme, gode skoen, men i nytt utseende. Jeg må si at Gaitline nå har gjort et bra trekk når de nå lanserer denne modellen. Molto er en mye finere modell enn tidligere modeller. Den er mer pen liksom. Man føler seg litt mer ” pyntet ” med den på føttene. Nå er man jo sånn sett ikke veldig pyntet med en fritidssko på føttene, men mange fritidssko er blitt penere å se på, og Molto fra Gaitline er absolutt en av de. Designet er mye finere enn det har vært tidligere, og det er mye lettere å ta på seg denne skoen til ulike antrekk føler jeg. Den modellen jeg har, den er sort med sort såle, og det synes jeg er mye finere når en sort sko har sort såle. Jeg valgte som sagt den sorte modellen, men den finnes også i en farge de kaller avokado, og en hvit modell. I fritidssko, så liker nok jeg best sort. Det passer til det meste av mine klær.

Gaitline og Molto er innmari gode på føttene, føttene blir heller ikke slitne . Ikke klemmer de noen steder, ikke gnager de noen steder, og jeg føler at jeg går mer riktig. Gaitline kan virkelig anbefales om man har anledning til å investere noen kroner. Når de i tillegg er fine, så er det et stort pluss tenker jeg. Du finner skoene fra Enklere Liv her : https://www.enklereliv.no/gaitline-molto-black-white

 

Jeg jubler og kjenner på lykkefølelsen her jeg sitter : DEILIG med gode sko!!

Hvorfor er det så vanskelig?

Hver sommer så jakter jeg, og jeg er ikke alene. Jeg skjønner virkelig ikke problemet. Jeg skjønner ikke hva som er så vanskelig. Hvorfor kan ikke bare produsentene kaste seg rundt når de vet at det er et problem for mange?

Jeg får så mange henvendelser fra lesere som er på utkikk etter overdeler med god armlengde. Dette har jeg skrevet mye om på bloggen. Det er ikke lett å finne gode, og fine overdeler med en like god armlengde. Jeg fatter ikke hvorfor det skal være så vanskelig å produsere en god lengde på armer når det er så mange som ønsker det.

Jeg leter hver sommer, og jeg finner som regel noe etter å ha lett høyt og lavt. Jeg har funnet noen overdeler som har god armlengde, og som i tillegg er fine. Ikke mange, men noen. De fleste av de jeg har, de har nok overvintret både en og flere sesonger i klesskapet mitt. Jeg er stadig på leting. Det står armlengde i blikket mitt når jeg er i butikker om sommeren.

Den perfekte armlengden for oss med grevinneheng, løshud, og valker – den er innmari vanskelig å finne. Jeg får så mange henvendelser fra dere som leser bloggen om nettopp dette. Hvor finner man fine, lette sommeroverdeler hvor også armene kan føle seg vel? Hvor finner man vanlige t-skjorter med gode armer? Hvor finner man overdelene med armlengde som skjuler det man ønsker å skjule? Ett stort hurra for dere som ikke bryr dere om grevinnehenget, løshuden, og valkene som disser, for det er jo sånn det skal være….men for oss andre, så er det så frustrerende at ikke produsentene skjønner at vi ønsker god armlengde! Hvor vanskelig kan det være å legge på noen få cm på armene?

For dere som følger bloggen min, så vet dere at en av mine store favoritter er Pont Neuf. Har man først blitt kjent med Pont Neuf, så har man funnet en venn for livet som man aldri vil slutte å elske. Passformen er så utrolig god. Plaggene sitter så fint på kroppen, og Pont Neuf er innmari flinke med farger og design. Sommerkolleksjonen til Pont Neuf har mange flotte plagg, også overdeler med god armlengde.

I fjor sommer hadde Pont Neuf en del blomster i kolleksjonen. Blomster er der også litt av denne sommeren, bla på den modellen som nok blir en av mine sommerfavoritter. Modellen heter Maya, og finnes både i sort og hvitt med blomster. Modellen har korte ermer og flotte lommer plassert foran. Modellen er sydd i en en flott printet viskose jersey med et flott blomster print. Modellen er lett tettsittende over brystet og får deretter endel vidde fra livet og ned. Armlengden er god. Hadde jeg bestemt, så hadde jeg nok lagt på et par, tre cm til på lengden, men jeg kan absolutt gå med denne armlengden.

Maja finnes som nevnt i både sort og hvitt som dere ser på bildene på bloggen i dag. Disse to blir garantert to av mine sommerfavoritter. Disse kommer jeg til å bruke mye. I fjor hadde også Pont Neuf flotte overdeler med blomster, og de henger også klare til og brukes. Overdelen finnes også i en kortere modell som heter Riva, og den hvite finnes i en singlet modell, altså overdel uten armer.

 

Ellers vil jeg minne om den flotte Give Away’en som jeg har på bloggen akkurat nå. Jeg vet at mange har et ønske om å få tatt skikkelige bilder, men det sitter ofte litt langt inne. Tenk så flott å bli sminket, få stelt håret skikkelig, og så få en proff fotograf til å ta flotte bilder. Det er et minne for livet! Du som leser bloggen min kan vinne nettopp dette. Hovedpremien er styling og fotografering fra Berdalen Design og Foto, men vi skal også gi bort en valgfri fotografering i tillegg til en heldig leser. Selv om dette er i Vennesla utenfor Kristiansand, så tenker jeg at dette ikke kun er forbeholdt de som bor akkurat her. Jeg tenker man godt kan kjøre litt for å få tatt flotte bilder. Noen begrensninger er det selvsagt i forhold til avstand, men jeg tenker likevel at noe kan man kjøre litt for å en så flott gave

Hovedpremie :

Portrettfotografering : Bli ny med sminke, stell av hår og fotografering. Velg om du ønsker å ta bilder i fotostudio eller ute på lokasjon i Vennesla.
Dette er portrett av voksen hvor man også blir sminket og får stell av hår. Sminke og stell av hår er det Cecilie Nygaard Johnsen som har ansvaret for.
I tillegg gir Lise Merethe også bort :
Valgfri fotografering
Det betyr at du kan velge mellom Portrett, baby fra 8 uker, barn, 1 årsfoto, felles søskenbilder eller familiebilder.
Har du lyst til å vinne en fotografering, så legger du igjen en kommentar på bloggen. Fortell at du har lyst til å vinne, og gjerne hvorfor også om du ønsker det. Du har også lov til å nominere andre som du synes fortjener dette. Man kan ikke ta bilder i sommer da Lise Merethe nettopp er blitt mamma til ei lita jente, men dette er noe man kan benytte fra august og utover. Jeg gleder meg til mange kommentarer, og jeg gleder meg til å se hvem de to heldige vinnerne blir.

 

En drømmedag som kan bli din

Jeg vet at mange av dere har det akkurat som meg i forhold til dette med fotografering og bilder. Du vil sikkert også være den personene som tar bildene istedenfor å være på bildet. Sånn hadde jeg det i mange år. Jeg hatet bilder! Jeg hatet å se flodhesten som fylte hele bildet, og i forhold til meg, så ble de andre bare små prikker. Eller om jeg en uhyre sjeldent gang var alene på bildet, så ville jeg aldri se på det bildet. Bildet sa på en måte sannheten om hvordan jeg så ut. Jeg så den store flodhesten med tømmerstokker. Andre mennesker så Heidi.

 

 

Bilder har jeg aldri vært fortrolig med. Nå tror sikkert mange at jeg bare elsker bilder siden jeg legger ut såpass mange bilder av meg selv på bloggen, men jeg er fortsatt ikke fortrolig med bilder. Jeg hater ikke bilder lengre, men jeg er fortsatt ikke fortrolig med å bli fotografert. Samtidig så ser jeg jo at noen bilder blir bra, og da kan jeg faktisk kjenne på at jeg er fornøyd, og det er en god følelse. Fotogen er jeg ikke, men likevel så kan et bilde av meg bli bra. Så fra å hate bilder, så er jeg blitt mye mer fortrolig med det. Bildene blir undersøkt nøye, og jeg får ” panikk” om jeg for eksempel får dobbelthake, eller stort ansikt på bildene. At det kanskje er meg, at det er sånn jeg ser ut, det holder ikke i mitt hode.

Jeg har siden jeg begynte å blogge tatt masse bilder, noen er også tatt av profesjonell fotograf, og det er moro synes jeg å få være med på fotoshoot. Jeg har tatt masse bilder med Stormberg, jeg har tatt til ulike reportasjer i blader og aviser, og jeg har tatt bilder hvor jeg er blitt sminket og kledd opp før bildene er blitt tatt. Nå som jeg er såpass mye tryggere på meg selv, så klarer jeg å kjenne på den gode følelsen. Jeg synes det er moro å ta skikkelige bilder. Ikke at jeg tror jeg er flotteste modell, men det å få tatt bilder av en som virkelig kan ta bilder, det er utrolig moro.

Prinsen i livet mitt er snart 8 mnd. For en fantastisk gave det er å få være mommo til Henry. Tiden bare løper av sted. Fra at han lå rolig i armene mine, og bare sov og spiste, så er han nå blitt en herlig propell av en sjarmør. Han kryper, han skal ut å gå, han prøver å reise seg, alt skal i munnen, alt skal dras i, så nå, nå gjelder det å følge med i svingene. Han er en utrolig aktiv kar som helst skal oppdage hele verden på en gang, og det er ikke så rart, for det er jo en svær, spennende verden han nå skal til å oppdage og bli kjent med. Jeg vet alle sa hvor fantastisk det var å få barnebarn, og det var enda mer fantastisk enn jeg trodde. Det å få synge for han, klappe kake med han, leke med han, se han smile, og le, se han kryper rundt på oppdagelsesferd, det å få kose de herligste, små kinnene, det er helt fantastisk.

Til dåpen ga jeg Henry fotografering, og for kort tid siden, så var han og tok bilder hos Berdalen Design og Foto, og fotograf Lise Merethe Berdalen Dåstøl som holder til i Vennesla utenfor Kristiansand.

 

Lise Merethe er en travel mamma til 2 gutter og ei lita jente. Hun har stor lidenskap for fotografering. Hun har alltid drevet på med film og foto, og det hele startet med småprosjekter hjemme. Både film, foto og redigering. På ungdomskolen lærte hun mye om grunnleggende kamerainnstillinger og faget rundt dette. Siden utviklet dette seg på videregående. Hun hadde noen års opphold med foto grunnet høyere utdanning i noe helt annet. Savnet  ble derimot stort noen år senere.

Som selvstendig næringsdrivende startet dette allerede ved 16 års alder med ungdomsbedrift. Siden har Lise Merethe jobbet med dette på si og fått en del oppdrag. Alt fra undervisning av bilderedigering til å undervise på videregående i ulike mediefag og vært sensor ved tentamen og prøveeksamen.
I 2017 startet Lise Merethe eget fotostudio, hun pussa opp kjellerstua og kjøpte inn helt enkelt utstyr. Siden har både hun og studio utviklet oss med stormskritt. Hun fotograferer gravide, nyfødte, småbarnsfamilier, hun tar portretter og får også mulighet til å ta bilder i bryllup.
Da prinsen min skulle ta bilder, så fikk jeg lov å bli med. Jeg hadde et stort ønske om å få ta noen bilder av han og meg sammen, og resultatet ble veldig bra. Blant bildene av Henry her hjemme, så er der og en forstørrelse av oss to, og det bildet betyr masse for meg.
Det var en utrolig flott opplevelse å få være med når Lise Merethe tok bilder av Henry. Det var ikke lenge han var skeptisk før han smilte fra øre til øre på omtrent samtlige bilder, og bildene ble så utrolig flotte! Foreldrene til Henry hadde store problemer med å velge ut bilder fordi alle var så utrolig fine. Lise Merethe er utrolig flink, og ikke minst flink til å føle oss avslappet og vel når hun knipser det ene bildet etter det andre.
Jeg kan absolutt anbefale Lise Merethe på det varmeste, og prisene er også utrolig gode. Så tenker du gravidfotografering, babyfotografering, familiefotografering, bryllup, eller portrett, så ta en prat med Lise Merethe. Du finner mer informasjon om henne her : https://www.facebook.com/berdalendesign/ 

eller på hjemmesiden : http://www.berdalendesign.no/

Jeg lovet forrige helg at jeg skulle ha en flott giveaway på bloggen denne helgen, og det skal jeg virkelig. Denne gangen skal vi nemlig gi bort fotografering! Ikke en, men faktisk to fotograferinger. Det betyr at to heldige vinnere får hver sin fotografering hos Berdalen Design og Foto. 

Jeg vet at mange har et ønske om å få tatt skikkelige bilder, men det sitter ofte litt langt inne. Tenk så flott å bli sminket, få stelt håret skikkelig, og så få en proff fotograf til å ta flotte bilder. Det er et minne for livet! Du som leser bloggen min kan vinne nettopp dette, og det er en utrolig flott gave og kunne gi bort. Hovedpremien er styling og fotografering, men vi skal også gi bort en valgfri fotografering i tillegg til en heldig leser. Selv om dette er i Vennesla utenfor Kristiansand, så tenker jeg at dette ikke kun er forbeholdt de som bor akkurat her. Jeg tenker man godt kan kjøre litt for å få tatt flotte bilder. Noen begrensninger er det selvsagt i forhold til avstand, men jeg tenker likevel at noe kan man kjøre for å en så flott gave

Hovedpremie :

Portrettfotografering : Bli ny med sminke, stell av hår og fotografering. Velg om du ønsker å ta bilder i fotostudio eller ute på lokasjon i Vennesla.
Dette er portrett av voksen hvor man også blir sminket og får stell av hår. Sminke og stell av hår er det Cecilie Nygaard Johnsen som har ansvaret for.
I tillegg gir Lise Merethe også bort :
Valgfri fotografering
Det betyr at du kan velge mellom Portrett, baby fra 8 uker, barn, 1 årsfoto, felles søskenbilder eller familiebilder.
Har du lyst til å vinne en fotografering, så legger du igjen en kommentar på bloggen. Fortell at du har lyst til å vinne, og gjerne hvorfor også om du ønsker det. Du har også lov til å nominere andre som du synes fortjener dette. Man kan ikke ta bilder i sommer da Lise Merethe nettopp er blitt mamma til ei lita jente, men dette er noe man kan benytte fra august og utover. Jeg gleder meg til mange kommentarer, og jeg gleder meg til å se hvem de to heldige vinnerne blir.
Lag deg en nydelig lørdag. Vi blogges igjen i morgen.

Undertøy, en hel vitenskap

Undertøy er ikke bare undertøy. Det er ikke ” bare ” å ta på seg noe. Jeg føler i alle fall at undertøy er en veldig viktig del av velværefølelsen min. For meg er det viktig å føle meg vel under også, så jeg ikke føler at det buler, og at alt av ekstra håndtak, og valker blir synlige. Med en gang en bh blir feil, så ser det ikke bra ut. Jeg prøver å finne riktig cup størrelse slik at ikke puppene tyter ut. Det er ikke pent når cupen blir helt feil, og ikke føles det særlig behagelig heller. Man går stadig og løfter, og retter på bh, på stropper, og pupper som er i ferd med å falle ut. Sleng beina på bordet, og bli med inn i undertøyets verden. Undertøy er en vitenskap som krever sin plass.

Undertøy ER vanskelig kanskje spesielt når man er en størrelse, eller flere for stor. Vi har ofte bryster som krever både plass, og god støtte. Det å finne en bh som sitter som den skal, eller ei truse som faktisk går litt opp, men samtidig ikke ser ut som bestemor sine truser fra 50 tallet, det kan føles som en hel, liten vitenskap. Det skal stemme både oppe, og nede, man skal føle seg vel, og samtidig skal det også se litt pent ut. Ikke at det er undertøyet man viser frem i det man går ut døren, men det handler om hva man selv føler, og det er ens egen følelse som er viktig. Min følelse sier at det skal være bra under også.

Jeg vet at mange av dere sliter med å finne undertøy, og mange lurer på hvor jeg handler. Det blir faktisk litt sånn at når jeg finner undertøy som ligger oppunder 100% , så hamstrer jeg! Jeg har skrevet om det før, og jeg tror sikkert mange får seg en god latter når jeg regelrett hamstrer truser på Føtex i Danmark. Se det for deg når jeg ankommer en Føtex butikk med truser i blikket, og med truser i blikket baner jeg meg vei til undertøysavdelingen. Jeg kjenner litt på panikken før jeg overhode kommer til undertøysavdelingen – tenk om trusene er utsolgt, eller har gått ut av sortimentet! Det hadde vært krise. La oss si det slik: det blir mer enn ett par truser med meg hjem fra Danmark. Nå er det lenge siden jeg har vært i Danmark, og jeg kjenner at enten må jeg dit snart, eller så må jeg få noen til å handle for meg. Om noen skal til Danmark og vil shoppe, si gjerne i fra 🙂

Egentlig er det litt vittig at Føtex er blitt min undertøysbutikk når det kommer til truser, men det er altså her av alle plasser at jeg har funnet min favoritt. Jeg har aldri hatt bedre truser, og i tillegg er de veldig fine. Det er ingen selvfølge at man finner truser som både er gode, og fine. Ofte må man gi slipp på det ene, og jeg føler ofte at truser kan bli kjedelige, og litt bestemoraktige når man ønsker litt komfort på trusene.

Trusene på Føtex heter Stinna. Nå er der flere som heter akkurat det, men dette er den høyeste modellen, og jeg liker truser som går høyt opp, og dekker magen. Det trenger ikke være hold in, eller shape up, men det at de går litt oppover magen, det føles veldig godt. Trusene har i tillegg ett fint blondeparti nede ved beina, og de er utrolig fine. Trusene finnes i både sort, og hvitt, og jeg har en god del av begge farger kan man si. Trusene går opp i str. XXL, og det står vel 46/48 i disse, men jeg har en del ekstra på magen, og 46/48 passer veldig fint til meg. Jeg kan vel egentlig nå gå ned en størrelse. Er du i Danmark, så bør du finne deg enten en Føtex butikk, eller en Bilka butikk, og hamstre Stinna truser, høy modell, med blonder – du vil bli så fornøyd. Koster ca 80 dkr stk, men verdt hver krone.

Der er mye lekkert undertøy i store størrelser, men ofte går lekkerheten utover komforten. For en spesiell anledning nå, og da, så kan man godt gi litt slipp på den gode komfortfølelsen, og ha det litt ” ubehagelig “, men sånn i hverdagen, da gidder jeg ikke å ha det ” ubehagelig “, da kjører jeg på en god velværefølelse, men at det likevel skal være pent. Jeg sliter med å kunne forstå at det er behagelig med stringtruser når man er en størrelse, eller flere for stor, i alle fall i det daglige. Det kan umulig være behagelig å ha på seg? En tynn strikk bak, og en liten flekk med stoff som egentlig ikke dekker der den skal fordi magen er bittelitt mye i veien? Det gir meg heller en følelse av å gå uten noe som helst om man ser bort i fra strikken som gnager, og bare irriterer, og absolutt sier i fra om at man har noe på seg

Eller de trusene som er så lekre, men som ikke vil sitte, de som bare sklir ned hele tiden, de med elendig strikk, og holdbarhet. Jeg er sikker på at mange av dere har kjøpt mange av disse fordi de er så fine, men så blir de bare irriterende vesener som blir liggende lengre, og lengre bak i undertøysskuffen. Hvor moro er det når man hele tiden må heise opp trusene, eller kjenne at de bare blir liggende ett, eller annet sted der nede, og man egentlig ikke får gjort noe med det annet enn å kjenne på følelsen av at mye ikke stemmer? Det er en liten vitenskap å finne noe som man blir tilnærmet 100% fornøyd med. For oss som har en del ekstra, så er det en del mer som skal stemme enn for de som har flate mager. Derfor er det ikke rart at jeg jubler for mine utrolig flotte, og ikke minst veldig gode Stinna truser fra Føtex. I disse får jeg alt jeg ønsker av ei truse.

BH’er er like vanskelig. Jeg sliter virkelig med å finne bh’er som er skikkelig gode både i omkrets, og i cup’ene. Jeg synes for min egen del at Lindex, Kappahl, og disse kjedebutikken som gledelig har undertøy også til oss store, at de ikke har bh’er til meg. Det er fordi jeg hater ordinære bh’er som aldri sitter som de skal, og ikke dekker det de skal, og fordi de ikke gir meg den gode følelsen. Jeg vil ikke kjenne at jeg har på meg en bh om du skjønner. Mange ordinære, vanlige bh’er, de blir helt feil. Jeg må ha brede stropper slik at stroppene ikke gnager meg i skuldrene, jeg må ha gode cup’er, og helst med bøyler, og jeg vil gjerne at de dekker, eller klemmer inn valkene som ofte dukker opp bak fordi bh’en ikke sitter som den skal. Dessuten skal de løfte, noe som er veldig viktig. Jeg kan ikke føle at jeg har puppene på knærne. Det er ett slit å finne en bh som oppfyller alt dette.

Jeg synes ofte de vanlige bh’ene lager fine valker på ryggen som igjen blir synlige under overdelen. Jeg kjenner liksom valkene tyte ut der bh’en stopper. Høyst sannsynlig fordi bh*en ikke er riktig, men jeg hater følelsen av valker her, og der. Jeg vil aller helst ha noe som dekker over valkene uten å bruke shape up. Shape up er ikke så behagelig annet enn i spesielle situasjoner. Jeg har vært på de fleste undertøysbutikker, men den perfekte bh har jeg ikke funnet i noen butikker.

Jeg eier ikke mange ordinære bh’er. Jeg har ett litt sånn hat forhold til de, og jeg vil vel ikke bli go’ venn med den type bh’er før jeg har fått bort valkene på ryggen. Det betyr at jeg må fortsette å trene masse, og flittig. Det er ikke pent når de tyter både her, og der bak på ryggen fordi bh’en strammer, og er i feil størrelse. Ikke pent, og ikke behagelig! Jeg har derimot funnet mine favoritter hos Miss Mary of Sweden. Høres sikkert litt sånn bestemor aktig ut for de av dere som ikke kjenner til nettstedet, men Miss Mary har masse lekkert! Her er det noe for alle, også for de av oss som gjerne vil ha noe annet enn de vanlige bh’ene. Miss Mary er utrolig gode på passform, og de går ganske høyt opp i størrelse.

Jeg har lagt min store elsk på bh topper. Eller korseletter/bodyer. Det er mest det du finner i mine undertøysskuffer. En topp med bh, det er behagelig å gå med! Korseletter/ bodyer er også behagelig. Ingen shape up effekt, bare mykt, deilig stoff, og så er det ofte cup’er med bøyler. Mye kommer også nå uten bøyler, men jeg er aller mest glad i bøyler. Når man bruker bh topper, eller korsetter, så slipper man at bh’en strammer over ryggen, og man slipper å ha valker tytende ut bak på ryggen. En helt perfekt oppfinnelse for min smak, og dekker mine behov nærmest 100%. Det finnes helt klart ulike typer bh topper også, og de med shape up effekt blir for heftige for meg. Det å gå å kjenne et plagg stramme alt av innvoller, det er ikke behagelig, men smak, og behag.

BH toppene er ofte også veldig fine med ett godt, og pent stoff i selve toppen, og ofte med blonder på cup’ene. Korselettene/ bodyene har ofte knepping i skrittet, og akkurat det er en hel jobb om man må på toalettet, så jeg leter først etter bh topper uten denne kneppingen når jeg sitter på nett og handler. Men jeg har også funnet en løsning på det. I Lillesand så holder Atelier Alexandra til. Hun spesialsyr bla undertøy, og hun retter og ordner. Hun klipper bort skrittdelen sånn at korsetter med knepping blir bh topper, helt genialt!

Nå har jeg også funnet litt undertøy på Zalando som jeg er veldig spent på. Flotte korsetter som jeg håper passer. Litt fine priser på et av de, men passer det, så er det verdt de kronene tenker jeg. Jeg skal holde dere orientert om hvordan undertøyet er når det er mottatt, og prøvd. Har du gode tips til butikker, eller nettbutikker som er gode på undertøy i store størrelser, så legg gjerne igjen en kommentar på bloggen.

Neste helg skal jeg ha en spennende giveaway på bloggen. En utrolig flott giveaway! Det er bare å glede seg!! Ha en nydelig søndag.

Sier legen at du er for tjukk?

Fedme er et av våre absolutt største samfunnsproblem, men fedme er ikke bare fedme. Man regner med at så mange som 100000 norske kvinner har lipødem, sykdommen som gjør at kroppen produserer fett som ikke kan slankes bort. Sykdommen er svært smertefull, og kan i verst fall være invalidiserende. Vi vet at en del kvinner har forlatt arbeidslivet, og gått over på uføretrygd.

Veldig mange kvinner i Norge går daglig rundt med vonde, hovne, smertefulle bein, og ingen kan fortelle dem hvorfor. Også mange unge jenter utvikler lipødem i puberteten. Volumet fra livet og ned øker, man må ofte legge treningen på hylla fordi smertene blir for intense. Når skal norsk helsevesen ta oss på alvor, og gi oss nødvendig hjelp? Hvorfor blir vi med lipødem bare sett på som feite? Hvorfor tror ikke legen på oss når vi forteller om hvordan hverdagen vår er? Hvorfor er vi bare tjukke, og må slanke oss? Når skal vi sett, hørt og trodd? 

Tirsdag var den internasjonale lipødemdagen, og mandagen hadde NLLF markering på Eidsvolls Plass utenfor Stortinget. Det er første gangen vi har en slik stor markering. Vi gjennomførte, og vi har all grunn til å være stolte. Markeringen utenfor Stortinget ble avsluttet med et kveldsmøte hvor bla dr. Stefan Emmes deltok. Emmes er blant våre fremste på lipødem, og foretar private operasjoner i Bergen. Utenfor Stortinget fikk vi også møte to kvinnelige helsepolitikere fra Høyre. Både Torill Eidsheim og Guro Angell Gimse lyttet og lærte, og begge ønsket å gjøre noe i kampen for diagnostisering og retten for operasjon gjennom det offentlige.

 

Alle disse har lipødem i ulike stadier.

Man anslår at ca 350 millioner kvinner i verden har lipødem. Det er nok også store mørketall, da mange har sykdommen uten å vite det. Spør en fastlege om lipødem, og de fleste vil sitte som et spørsmålstegn. Har du store lår, legger, rompe? Er disse kroppsdelene større enn overkroppen? Det typiske bildet for lipødem er en betydelig fedme samlet i begge lår og legger, og hofte og sete-partiet, men med en normal, eller i alle fall langt slankere overkropp. Det er et kriterium at fettansamlingen ikke står i forhold til fettfordeling ellers på kroppen. Lipødem er en kronisk sykdom i fettvev og i lymfekanaler som ofte gir “pæreform”.

“Pæreformen” er altså ikke alltid tegn på overvekt eller fedme. Lipødem kalles også for smertefullt fettsyndrom. Lipødem kan nemlig være innmari smertefullt. Lipødem fettceller kan bare ta opp fett, ikke gi det fra seg. Over tid utvikles også ekstra markerte fettputer på innsiden av knær, og på utsiden av lår ( ridebukseforandringer ), på innsiden av leggen, rett under kneledd. Rumpeballer er generelt forstørret. En stor del av kvinner med lipødem er i tillegg overvektig, slik at forskjellen mellom overkropp og underliv blir mindre synlig. Dette gjør også diagnosen vanskeligere.

Nå i voksen alder, så ser jeg at ting endret seg for meg i puberteten. Jeg skjønte det ikke da. Jeg hadde bare store lår og legger. Jeg ser på bilder fra tenårene at det var da beina begynte å øke i volum. Min mor som absolutt ikke er overvektig, hun sliter også med store bein. Søsteren min har også fått diagnosen lipødem. Lipødem forekommer ofte under, og etter puberteten, under svangerskap, og i forbindelse med overgangsalder, altså ved hormonelle forandringer. Som tenåring blir du kanskje plutselig overrasket over at du har mer cellulitter enn venninnene dine. Kanskje er man til og med mer aktiv enn klassekameratene, men er likevel større rundt hofter og bein enn noen av de andre. Dessverre er mitt lipolymfødem kommet så langt at det min hud er hard, lite elastisk og huden på beina er flere steder mindre pen. I tillegg er jo min sykdom kommet så langt at mine legger og lår er veldig store, spesielt leggene.

Huden er i begynnelsen glatt og spenstig, men mister etterhvert elastisiteten, og det oppstår tydelige hudforandringer (appelsinhud/cellulitt). Senere blir hud og underhudsfett stivere og fastere, som tegn for arrdannelse (fibrose) med varige skader. Man får veldig lett blåmerker, det er for mange smertefullt og bare berøre huden. De fleste opplever smerter og ømhet i legger og lår. I tillegg har man ubehag og tyngdefølelse. Tretthet og lite energi er også typisk ved lipødem.

 

Det finnes fem typer Lipødem og fire stadier:

 

Type 1: Lipødemet ses bare rundt baken.

Type 2: Baken, hoftene og lårene ned til forbi knærne berørt av lipødemet.

Type 3: Man finner lipødem fra baken og ned til anklene, men føttene er ikke berørt. Tydelig avgrensing ved anklene.

Type 4: Armene (og overkroppen) er berørt i tillegg til beina.

Type 5: Kun leggene er berørt av lipødemet

Lipødem stadium 1: Huden er enda myk og glatt.

Lipødem stadium 2: Huden har en svært bulkete overflate/ cellulitter. Lipomer kan utvikles. Kan forekomme eksem og rosen. Som ved lymfødem

Lipødem stadium 3: Vevet kan hardne og bli fibrotisk. Hud, fettdepoter og vev har begynt å «henge».

Lipødem stadium 4: Lipolymfødem. Man har utviklet i tillegg et lymfødem (hevelse/væskeansamling). I noen tilfeller utvikles kronisk venøs insuffisiens (svikt i blodkarene).

Hverdagen med lipolymfødem kan være tøff. Til tider utrolig tøff. Jeg føler likevel jeg har vunnet kampen om å akseptere, men jeg kan ennå har tunge dager, men når dagene er tunge, så prøver jeg  å tenke på hvor heldig jeg faktisk er. Jeg fungerer fint selv om jeg har tømmerstokkene som jeg vandrer rundt med. Jeg er aktiv, jeg trener, og beina er sterke som fy. Samtidig så kjenner jeg mer og mer på utfordringene som lipolyfødemet gir meg : Vonde bein, smertefulle bein, veldig hovne, sprengte bein. Jeg merker det i hender, fingre, jeg har stygge poser ved knærne som ødelegger så mye. Mitt største ønske er og kunne fettsuge disse posene. Men jeg har akseptert. Det er sånn jeg er. 

Behandling for lipødem er som ved lymfødem : kompresjonsplagg, bandasjering, pulsator og manuell lymfedrenasje. Vanndrivende medisiner har ingen effekt verken på lipødem, eller lymfødem, så si nei om legen vil skrive ut resept på dette til deg. Dietter og slankekurer fungerer heller ikke. Fettmengden kan i dag reduseres ved hjelp av en spesiell type fettsuging. Denne er det i dag kun få leger som utfører her i Norge, så her gjelder det å gå til de som innehar denne kompetansen. Pasienter som har utført dette forteller om en forbedret livskvalitet. Pr. i dag dekkes ikke disse inngrepene av det offentlige, så her må man betale av egen lomme.

Mange kvinner der ute lever med lipødem uten selv å vite det. Kjenner du deg igjen i mye av det jeg skriver om i dag, så ta kontakt med en fysioteraput med tilleggsutdannelse innen lymfedrenasje. Man trenger ikke henvisning fra fastlegen lengre, så du kan selv ta direkte kontakt.  På hjemmesiden til NLLF, så finner du en oversikt over fysioteraputer som driver med lymfedrenasje. De fleste har nok venteliste, men ring likevel rundt. Du finner oversikten her :http://www.nllf.no/

Du kan lese mer om lipødem her http://www.nllf.no/lipodem/

Jeg har håpet og jeg har troen på at vi en dag skal vinne kampen som vi i dag kjemper for å få Helse Norge og politikerne til å se oss, forstå oss, og tro oss. Jeg tror vi vinner kampen om diagnostisering, nødvendig helsehjelp og operasjon dekket av det offentlige. NLLF er i gang med et svært viktig arbeid. Ingenting er gjort med et knips, men kampen er i gang.

 

 

 

Den evige jakten

Jeg er nok blitt veldig glad i overdeler som ikke er for vide. Ikke at de skal sitte som pølseskinn, men at de sitter litt inntil kroppen, det synes jeg er fint. Jeg er blitt veldig komfortabel med det i forhold til hva jeg var før. Før skulle alt være telt, og helst 6manns telt, så stort skulle jeg gjerne ha overdeler. Jeg kunne gjerne svømme i overdelene – jo videre, jo bedre. Nå har tankegangen endret seg helt.

Jeg har jo fått klar beskjed – frem med midjen, og ut med puppene. Jeg som vel aldri har følt at jeg har hatt en midje, jeg har nok litt problemer med å se at den faktisk er der, og jeg har i alle fall aldri tenkt at jeg må begynne å vise den. Jeg har jo visst at den lå skjult der et sted, men den har liksom gått i ett med alt annet stort på kroppen min. Mage, midje, pupper, alt har vært stort, og ikke så mye av dette har vært markert. Puppene har heldigvis ikke gått i ett med resten, men derifra, og ned, så har vel det meste gått i ett tidligere.

Det er sikkert flere enn meg som har mage. En sånn mage som er så stor at den henger skikkelig. Min mage har vært kjempestor. Så stor at den lå nedover lårene, noe som igjen har vært ubehagelig å kjenne på. Likevel så blir man jo vant til at den henger der. Noen ganger husker jeg at jeg har løftet på magen for å føle på hvordan det kjentes når den ikke hang der. Jeg husker hvor deilig det var å kjenne på, og hvor høyt jeg ønsket at magen skulle forsvinne så jeg slapp å kjenne at den hang der. Er det noen som kjenner seg igjen?

Det føltes lite sexy med sånn hengemage, så jeg studerte den sjeldent for å si det sånn. Den var ekkel, stor, og irriterende. Den var i veien! Nederste del av magen ble som en stor pølse som hang der. Når jeg var på det største, så var magen så stor at jeg ikke kunne se føttene mine. Å se bilder fra den tiden er todelt – jeg er så utrolig glad for at det var da, og ikke nå, men samtidig vondt å se hvor stor jeg har vært. Er det rart at jeg helst ville ha telt på overkroppen? Telt som kunne skjule mage og valker. At jeg ble større i overdeler som så ut som telt, det brydde jeg meg ikke om, og om noen prøvde å fortelle meg det, så lukket jeg bare ørene. Jeg var så fin i telt atte.

Nå har det skjedd store endringer. Den ekle, store, irriterende magen er blitt mye mindre. Nå henger ikke denne store pølsa nedover lårene mine på samme måte. Den store samlingen av åreknuter som jeg aldri så fordi magen dekket de, de kan jeg nå se klart og tydelig, og den er også ett godt bevis på hvor mye av magen som  er borte. Den henger ikke like mye. Pølsa er blitt mindre, mye mindre. Det meste av pølsa er løsskinn. Jeg skal ikke skryte på meg at den er borte, for det er den ikke, men mye er borte. Når jeg ligger nede, så kan jeg jo sannelig også kjenne bein både her og der.

Tilbake til overdeler. Nå som jeg faktisk innser at jeg har en midje, og når jeg i tillegg innser at jeg ikke behøver telt lengre, så har jeg gradvis blitt vant til overdeler som sitter noe tettere inntil kroppen. Det tok en tid før jeg ble komfortabel med det, men nå er det nok de overdelene jeg liker best.

Forleden dag var jeg på shoppingtur til Nais i Lyngdal. Nais er jo en av de fineste stormotebutikkene som jeg vet om. Stor butikk, et utrolig godt utvalg, spreke farger og noe for enhver lommebok. Jeg falt pladask for en tunika fra MAT. Jeg har litt overdeler fra MAT, og jeg har stor sans for de fordi MAT skiller seg ut. Her er det tøffe detaljer, og stilige design. Bakdelen er kanskje at de ikke alltid lager modeller som er romslige, men når det klaffer, så klaffer det virkelig.

Tunikaen som ble med meg hjem var i en nydelig blå farge. Jeg kunne ha fått den i en nydelig rød også, men den ble for stor, og da følte jeg meg ikke komfortabel. Så det ble den blå. Dette er en modell som skal være litt stor, litt sånn oversized, og jeg merket med en gang at jeg fikk litt av den samme følelsen som jeg fikk før når klærne satt for tett. Nå var det motsatt, overdelen skulle sitte løst, og jeg måtte med en gang høre om jeg ble seende for stor ut i den. Den er en ganske vid bak, men ellers er den perfekt! Nydelig farge, tøff design, god lengde, og ikke minst en god lengde på armene.

Det er uvant å gå med en overdel som er såpass vid som denne er, men du verden så flott den er! Jeg er sikker på at jeg blir vant til det, og at det vil bli en sommerfavoritt etter hvert. Hva synes du? Synes du den sitter fint? Det er sånne overdeler jeg leter etter for sommeren – god lengde, flotte farger, og en god armlengde 🙂 God armlengde, du vet hva jeg prater om. Det er en evig jakt hver sommer….

 

Helt på slutten må jeg kreditere fotografen. Dagens og gårsdagens bilder er det min kjære mamma som har tatt – fint med sin egen fotograf 🙂

 

 

 

Endelig!!

Det er en fantastisk følelse å finne noe man her lett etter lenge!

Jeg vet at ting jeg jubler for er en selvfølge for mange, men det å være en størrelse for stor, det har utvilsomt sine utfordringer. For meg er det spesielt bukser og sko som er utfordrende. Tømmerstokker gjør bukser umulig, og kvinner skal liksom ikke ha store føtter virker det som, for det finnes jo omtrent ikke butikker som selger sko i store størrelser til oss kvinner…og jeg er ikke alene om å være kvinne med store føtter.

Jeg liker å være kvinne. Jeg liker å pynte meg, og jeg liker å være velstelt. Jeg liker å kle meg pent, og jeg liker å være feminin. I tillegg til bukser og sko, så vil jeg også ha lekkert og sexy undertøy og jeg vil ha nattøy som jeg føler meg flott i. Jeg vil ha undertøy som sitter som det skal, som jeg føler meg vel i uten at det buler både her og der. Det skal være fint og lekkert – jeg vil føle meg velstelt fra innerst til ytterst.

Nattøy, det har også vært en utfordring. Jeg liker nattkjoler best, og jeg liker lange nattkjoler aller best. Morgenkåper, det bruker jeg også endel, men…er man en størrelse for stor, så er det ikke mye fint nattøy å finne. Selv om man ” bare ” skal sove i det, så vil jeg likevel at det jeg tar på for meg natta skal være pent. Mye av det man finner i store størrelser, det er nattkjoler som ser ut som om de er fra bestemors tid. Jeg husker godt hvordan bestemors nattkjoler så ut, og de er ganske like mange av de man får tak i nå i dag : Lange og kjedelige, gjerne med litt blomster, eller mønster. Det er ikke ofte man sier ” wow ” når men ser nattøy i plussize. Man kan finne noen flotte babydolls, men her snakker jeg om nattkjoler med god lengde, og som også er gode i størrelsen. Nattkjoler som jeg kan åpne døren i om det plutselig ringer på, og jeg ikke helt har startet dagen ennå. Nattøy som jeg kan gå rundt i og samtidig føle meg fin i. I mitt klesskap finner man tre nattkjoler, begge veldig kjedelige, og enkle. Gode å sove i, men ikke så mye mer enn det. Litt sånn bestemor style egentlig.

Jeg har lett lenge etter stilig nattøy. Nattøy som er så fint at man ikke føler det er nattøy. Gjerne nattøy med farger, og ikke minst, så må det ha god lengde. Passformen bør også være god, for nattøy skal ikke klistre seg inntil kroppen. Jeg vet at mange av dere som leser bloggen min også leter etter det samme som meg, for jeg får en del spørsmål om jeg vet hvor man kan finne dette fine nattøyet. Frem til nå så har jeg ikke kunnet hjelpe. Jeg bestiller mine nattkjoler på nett, og de er liksom ikke så mye å rope hurra for. De gjør det de skal, og de er gode, men de er gørr kjedelige.

Men tilbake til gleden. Tilbake til den fantastiske følelsen man kjenner på når man finner dette man har leitet etter lenge. Jeg har funnet nattøy som er både lekkert, har god lengde, god passform og som jeg føler meg fantastisk fin i! Dette er nattøy som jeg kan åpne døren i dersom det plutselig ringer på. Jeg kan jo gå til postkassen i nattkjolen 🙂

Barbro som driver Nais i Lyngdal har savnet det samme som meg. Dette fine nattøyet. Barbro er jo stadig på messer, og ser utallige kolleksjoner, men nattøyet, det har hun savnet. Dette nevnte hun i en samtale med Angel Circle. Angel Circle er dansk, og dere som besøker stormotebutikker, dere kjenner til Angel Circle. Angel Circle er kjent for sine flotte, fargerike klær for oss med kvinnelige former. Man blir så utrolig glad av å se slike fargerike klær i butikkene, og enda gladere av å gå i slike flotte klær. Jeg har stor sans for Angel Circle, og har en del av deres tunikaer i garderobeskapet mitt.

Angel Circle og Nais har nå lagd sin egen, lille kolleksjon med nattøy. Dette er nattøy som kun selges hos Nais. Kolleksjonen består av nattkjole, morgenkåpe/kimono og pysjamas i helt nydelige farger! Designet er også utrolig flott! Alle nattplaggene har god vidde og god lengde. Helt perfekt for meg! På bildene på bloggen i dag, så ser du kolleksjonen av nattøy. Er det ikke flott? Nattkjole, morgenkåpe/kimono og pysjamas får du i tre nydelige farger : Turkis, rosa og gul. Jeg stod lenge før jeg bestemte meg for farge. Rosa er jo absolutt en av mine favoritter, men det ble turkis. Følte fargen kledde meg innmari godt, og jeg er veldig fornøyd med valget. Alle fargene er så lekre.

 

Jeg er utrolig fornøyd med ny nattkjole og ny morgenkåpe. Romslige og gode plagg, og jeg føler meg jo faktisk veldig fin i lekre farger og nydelig design. Endelig noe flott nattøy i store størrelser.

Nais er som nevnt den eneste butikken som har dette nattøyet. Om du ikke bor i nærheten av Lyngdal, så sender Barbro varer. Nattkjolen og pysjen kommer i flere størrelser, morgenkåpen kommer i to. Jeg valgte den største, og den er såå romslig og god 🙂 Jeg vet at det er flere enn meg som har ønsket seg virkelig flott nattøy, så nå er det bare å benytte seg av muligheten. Dersom du ikke kommer deg innom Nais, så ta kontakt med Barbro enten ved å ringe til butikken, eller ved å sende henne ei melding på FB. Du finner Nais her : https://www.facebook.com/naisbutikken/

Om du vil se mer av det lekre tøyet til Angel Circle, så kan du se mer her : https://www.facebook.com/AngelCircleFashion/?epa=SEARCH_BOX