Kjolejakt – ja, hvem skulle vel ha trodd?
I sommer har jeg vært på kjolejakt. Ja, jeg – som omtrent aldri har hatt kjole på meg! Kjole har alltid vært noe jeg måtte ha på meg i bryllup eller store selskaper. Ikke noe jeg trivdes i, og slett ikke noe jeg følte meg vel i.
Grunnen? Beina mine.
Beina, eller tømmerstokker mine som jeg alltid har kalt dem. Store og tunge. Jeg har vært livredd for å vise dem fram. Kjole? Absolutt ikke. Jeg har pakket inn beina mine i vide bukser, både sommer og vinter – og helst med lange overdeler som dekket alt.
Å finne strømpebukser som faktisk passet, var et kapittel for seg. Jeg har hatt flere strømpebuksemareritt enn jeg orker å telle. For trange liv, rullende kanter, strømpebukser som ikke ville opp i livet, som ikke kom forbi leggene en gang – hjelp for et mareritt. For ikke å snakke om gnissende lår – det gjorde bare vondt verre.
Men noe har skjedd.
Etter at jeg begynte å gå ned i vekt, har jeg fått et helt nytt forhold til kroppen min. Nå misliker jeg faktisk lange overdeler! Før kunne jeg ikke få dem lange nok – jo mer de dekket, jo bedre. Nå føler jeg meg mest komfortabel i kortere overdeler. Jeg har begynt å se kroppen min med litt mildere øyne.
Og tro det eller ei – nå jakter jeg altså på kjoler!
Jeg kjøpte en kjole fra Careless, og jeg elsker den. Ikke bare fordi den er fin, men fordi det faktisk føles deilig å gå i kjole. Så luftig. Så behagelig. Og så… helt utypisk meg.
Men vet du hva? NÅ skulle jeg gjerne ha sagt at det har blitt flere kjoler, men nei, det har ikke blitt flere kjoler. Jeg har jaktet hele sommeren, både i butikker og på nett, men står fortsatt igjen med kun denne ene favoritten. Enten har de vært for korte, for små over brystet, eller altfor store. Når en kjole i størrelse 46/48 er for stor – da må man jo nesten smile litt, og juble litt selv om man egentlig hadde håpet den skulle passe.
Passform betyr så mye. Egentlig alt ved siden av at man må like plaggene man har på seg. Jeg vil ikke bare kjøpe en kjole fordi den går på. Den må sitte fint. Føles riktig. Få meg til å føle meg fin. Og den følelsen kommer ikke alltid med en størrelseslapp.
Det er nesten litt komisk: For et par år siden ville tanken på å prøve kjoler vært helt utenkelig. Nå står jeg i prøverom og leter, prøver, vurderer og – ja, mislykkes oftest – men jeg gir ikke opp. Jeg vet at jeg skal finne flere jeg trives i.
Nå er vel sommerens kjoleutvalg snart på vei ut, og høstens på vei inn. Og vet du hva? Jeg skal ha kjole i høst og vinter også!
Heldigvis har jeg nå funnet verdens beste strømpebukser fra Pamela Mann – og det sier jeg ikke bare fordi jeg selger dem. De er fantastiske! De passer, sitter godt, er høye i livet, har masse stretch og finnes i størrelser og modeller som fungerer optimalt. Uansett årstid. Jeg gleder meg til å ta inn nye modeller, flotte modeller også til de kalde dagene som kommer etter hvert.
Kanskje blir høstens kjolejakten den virkelige fulltrefferen.
Jeg leter videre – og jeg gleder meg. For en forandring dette er. For en mental snuoperasjon. Det gjør godt å kjenne på – både utenpå og inni.
Nyt søndagen der du er! Jeg skal til Arendal i dag for å besøke prinsene mine og den lille prinsessa. Filippa har nå blitt litt over 2 uker, og vokser fort. Gleder meg så til å se alle tre igjen. Vi blogges til lørdag!