I morra skjer det!

I morra skjer det!

Jeg er så utrolig stolt over å få være med på dette. Dette er noe jeg har jobbet for lenge. Kanskje er dette starten på noe veldig bra, og det er sannelig også på tide at det settes fokus. 1.juni skjer det, og det er forhåpentligvis bare begynnelsen.

Dere som følger bloggen min, dere vet at jeg brenner for å gjøre noe med stigmatiseringen, og diskrimineringen som er mot oss overvektige. Vi er den gruppen i samfunnet som det er helt ålreit å snakke ned. Det er liksom akseptert at så mange snakker så negativt om oss, og at vi blir sett på som dumme, late og uten mål i livet. At vi er overvektige, det er vår skyld, og vi er idioter som ikke skjønner hvor lett det er å gjøre noe med vektproblemet. ” Det er bare å spise mindre, og trene mer.” Den oppskriften, den får vi stadig slengt i trynet. Hadde det faktisk vært så enkelt, så hadde det ikke vært overvektige i samfunnet.

Kjenner du min historie? Vet du hvorfor jeg bærer så mange kilo for mye? Selv om du ikke kjenner meg, så er det helt greit å ha meninger om hvorfor jeg er tjukk. Det er helt greit å snakke stygt om kroppen min. Det er helt greit å fortelle hvor dum jeg er. For du vet jo selvfølgelig alt om mitt liv, min hverdag, og min helse. Du tror selvsagt at jeg sitter i sofaen hele dagen, og spiser en kilo med smågodt, krydret med chips og som blir svelget ned med masse cola…med sukker. Men sannheten, kanskje du skulle ha visst mer om den før du uttalte deg negativt om jeg, eller forteller meg hvor stygg og feit jeg er. Kanskje du skulle ha latt være den stygge kommentaren når jeg passerte deg, eller når du leser en artikkel om overvekt på nettet, og heller hørt min historie.

Du som er lege, eller jobber i helsevesenet som jeg tydelig ser de negative holdningene til når jeg møter dere. Det er nettopp i helsevesenet jeg skal føle meg trygg og ivaretatt uansett hvorfor jeg kommer til deg. Du skal ikke gi meg en henvisning til en slankeoperasjon når jeg ikke er hos deg for å snakke om de tingene i det hele tatt. Du skal ikke skylde på vekten når jeg har vondt i øret, eller øynene renner. Hvorfor relaterer du alt til vekten?

Hvorfor skriker myndighetene, og helse Norge om den økende fedmen, men gjør svært lite med det foruten å gi oss kostholdsråd, råd til aktivitet, slankeoperasjoner eller et opphold på en fedmeklinikk. Hvorfor finnes det ikke et tilbud til oss i nærmiljøet vårt? Hvorfor satser dere ikke på å gi oss det vi trenger? Vi kunne ha unngått så mange slankeoperasjoner dersom myndighetene hadde hørt på oss ,og spurt oss hva vi trenger for å kunne gå ned i vekt. Vi trenger ikke slankeoperasjoner så lenge det er kroppen som blir operert. Hodet vårt opereres ikke, og det er her problemet ligger. Vi må rydde i hodet for og lykkes med en vektnedgang. Hvorfor får ikke vi denne hjelpen når dere vet at dette må til for og lykkes? Hvorfor får ikke overvektige egne grupper med trening tilrettelagt for oss når mange andre pasientgrupper får det? Hvorfor blir vi bare plassert der feks Frisklivsentralen føler at vi passer inn. Overvektige bør trene sammen. Vi bør få et opplegge basert på trening og mental hjelp. Ikke et opplegg på 3 mnd. Hva oppnår man på 3 mnd? Hvor langt kommer man på så kort tid. Vi trenger hjelp over tid. Over lang tid

Mye av dette kjenner mange seg igjen i. Holdninger til overvektige som ikke holder mål. Leger, sykepleiere, arbeidsplasser, og mannen i gata, der er så mye stigmatisering der ute, og det er på tide at vi overvektige setter fokus på dette, og forteller hvordan vi opplever alt dette. Vi må fortelle hvordan vi faktisk opplever andres holdninger til våre store kropper. Og akkurat det skal nå skje, og jeg håper du som føler på stigmatiseringen, og diskrimineringen vil være med å sette fokus, og dele av dine erfaringer. Dine erfaringer, og meninger er så viktig!

Christel Olaisen og jeg har jobbet med dette på hver vår kant, og nå har vi gått sammen om dette. Vi var i kontakt med varaordfører i Kristiansand, Erik Rostoft for å prøve å fortelle hva overvektige i kommunen trenger. Rostoft satte oss i kontakt med Hanne Kro Sørborg som bla jobber med En by for alle i kommunen, og sammen har vi jobbet frem arrangmentet ” Tjukk på Sørlandet ” den 1.juni på Kristiansand Bibliotek.

Hvordan er det å være tjukk på Sørlandet? Kjenner man som tjukk på stigmatisering og diskriminering? Hvorfor skjer dette, og hvor møter man på utfordringer ved det å ha en stor kropp?Vi ønsker å sette fokus på det å være tjukk på Sørlandet, og ønsker å få vite mer om hva tjukke opplever av nettopp stigmatisering og diskriminering på alle områder i landsdelen. Dette er viktig for og kunne jobbe videre med nettopp disse tingene. Det er så viktig for å bli hørt.

1.juni kl.18.00 håper vi å se mange på Kristiansand Bibliotek. Arrangementet finner sted i kjelleren der, og i tillegg til En By for alle/Kristiansand Kommune, så er også Kristiansand Sanitetsforening med på dette. Vi får besøk av kroppsaktivist Carina Carlsen denne kvelden, og Carina har sine klare meninger om alt dette, og skal snakke om det i sitt innlegg. Carina er et fyrverkeri av ei dame, og verdt å lytte til.

Jeg håper å se mange denne kvelden, også dere som i ulike sammenhenger jobber med overvektige. Det kan være så verdifullt for dere å høre hvordan overvektige faktisk opplever å være tjukk i samfunnet. Kanskje kan det være historier til ettertanke.

Del erfaringer, og meninger, men kom gjerne også bare for å delta, og for å høre. Og vi håper jo også at overvektige fra andre steder i landsdelen enn Kristiansand vil delta. Del veldig gjerne, og spre budskapet!

Jeg har en drøm jeg. Drømmen er at dette kan være starten på noe bra…..

 

 

Sommer, varme og nydelige farger

Sommer og varme dager, det er vel noe de fleste ser frem til, og her i sør har vi hatt mange virkelig fine dager i det siste. For min del har det vært utearbeid. Med enebolig, så er det ingen tvil om at det alltid er mye å gjøre. Noe gjøres hvert år som vasking av hus, garasje og gjerde. Plenen skal gjødsles, garasjeporten skal males, og det samme skal litt vinduer. Jeg som aldri har vært handy på slike ting, jeg er blitt noe mer handy etter jeg ble alene. Man må jo bare, men det meste er også veldig ålreit å gjøre. I år skal også huset males, men der får jeg god hjelp, så akkurat det slipper jeg å gjøre selv. Høyder, det takler jeg ikke. Så tar jeg det som måtte stå igjen av maling i de lave partiene. Maling, det liker jeg. Så må plenen pleies godt, garasjeporten skal males, gjerdet vaskes og males, garasjen vaskes og males, og det samme med søppelbua. Mye å gjøre, men som sagt, dette er ting jeg liker å gjøre, og er man huseier, så er man huseier.

I nettbutikken, der selges det masse sommerklær for tiden. Jeg synes sommeren byr på så masse fint både i overdeler, bukser og kjoler. Jeg har også et råstilig skjørt som jeg har tatt inn. Sort, men et som skiller seg ut. Virkelig flott. Sommeren er farger slik det skal være om sommeren, men det er også det klassiske og trygge for de som ikke liker farger og mønster. Det er jo veldig fint å brekke av med en overdel i farger til en ensfarget bukse, eller omvendt. Jeg har tatt inn mer hvitt enn farger i bukser, men jeg har også rosa i caprimodell, og denim som aldri går ut av mote. Ensfargede kjoler, og kjoler med flere farger. Tunikaer med flotte mønstre, og i sommerens farger. Der er virkelig mye flotte klær til oss formfulle kvinner.

Jeg har lyst til å vise litt av utvalget her i dag. Prismessig, så har jeg paneltopper uten armer som koster 230 kr, og den rimeligste t-skjorte modellen til 249 kr. Utrolig god kvalitet og passform, og flere farger å velge mellom. Nydelig hudvennlig viskose. Både t-skjorte og paneltopper heter Amsterdam.

Gitte t-skjortene er også fantastiske gode på kvalitet og passform. De kommer i hvitt og rosa til 399 kr

Lykke er der fortsatt noen få igjen av. Utrolig god og i lekre farger.

Flotte sommerbukser fra Studio og Gozzip

Sommer er og lette sommerkjoler for mange. Til og med jeg skal trø utenfor komfortsonen og gå i kjole i sommer.

Sjekk ut resten av utvalget her : https://enstorrelseforstor.no/

I dag kjører jeg også 20 % på alle t-skjortene i nettbutikken. Unntaket er basisvarene fra Sandgaard.

Nyt resten av pinsen! Her hos meg er prinsene på besøk. I går var vi i Dyreparken som alltid er stor stas. I dag skal vi endelig få plantet litt i kassene som de har her. I år blir det løk, gulrøtter, paprika og litt poteter. Og jordbær selvsagt. Prinsene elsker jordbær.

 

Glamping girls

Glamping girls, we are the glamping girls, juhuu glamping girls. Jeg vet ikke om vi sang akkurat dette firstemt på vår glampingtur, men sang var det, og latter, smil og gode samtaler. Opplevelser, fine turer, middag på grillen, og kvelder rundt bålet.  Glamping kan anbefales. Jenter på tur er virkelig moro.

Jeg var nylig på glamping sammen med 3 flotte jenter som jeg setter veldig stor pris på. Vi har det så utrolig moro sammen. Sammen med disse kan man være 100% seg selv, og jeg trives så godt sammen med de. Det er ikke alle man kan reise på tur sammen med, eller hvor man føler at man kan være helt seg selv på alle plan. Det kan jeg med disse. Vi fire er blitt kjent gjennom trening, og det er også disse tre som hjelper meg med å vise klær fra nettbutikken når jeg har livesendinger. Så enkle å være sammen med, så fine å være sammen med. Jeg ler sjeldent så mye som når jeg er sammen med disse jentene. Vi har også så mange fine og gode samtaler om livet.

Nå har vi altså vært på glamping sammen, og det er ingen tvil om at glamping kan anbefales. Det er sikkert ikke så mange som ser på meg som dronninga av camping, og akkurat det er jeg nok heller ikke. Men opp i gjennom årene, så har jeg vært  mye på turer hvor jeg har bodd i lavvo. Så selv om jeg er forfengelig på mange områder, så har lavvoturene høyt til fjells vært veldig fine, og jeg har overlevd veldig fint. Men når jeg har vært til fjells, så har vi vært langt unna både campingplasser, og andre folk. Da er det ikke så nøye om man ser ut som et lykketroll på håret, eller ser ut som om man nettopp har stått opp selv om det er kveld. Når man er på glamping, så er man på en campingplass med sanitæranlegg som man også må dele med en del andre.

Sanitæranlegg, det er jeg vel ikke så fan av, men det er vel godt å utfordre seg selv litt på offentlige toaletter, og sanitæranlegg, og heldigvis var vi to som kjente på det samme, men vi overlevde så fint hele helgen. Nå var det jo heller ikke høysesong, så vi slapp de store køene både her og der.

Tilbake til glampingen. Glamping er jo en litt mer glamorøs side av campinglivet. Glamping er friluftsliv på en oppgradert måte. Man får gode naturopplevelser med en smakebit av luksusen man kjenner fra hotellene. Kjernen i glamping er at det er en opplevelse der naturen møter moderne fasiliteter og det lille ekstra.I vårt glampingtelt så hadde vi gode senger, her var det dyner og puter. Ovn var det i teltet så vi ikke skulle fryse, det var kjøleskap, ullpledd og vannkoker. Lys hadde vi både inne og ute. Ute var det også bålpanne, og utemøbler, og selve teltet lå rett ved en helt fantastisk flott strand. Teltet hadde plass til fire, og reiser man alene, eller kun  to, så var det også mindre telt å få leid. Det eneste jeg savnet som jeg vet noen andre glampingtelt har, det var toalett.

Vi dro til Lomsesanden i Farsund på glamping. En fantastisk flott plass med de nydeligste strendene. Vannet ble ikke testet selv om det nok fristet et par av damene, og da var ikke jeg ei av de. Vi gikk fine turer både i området, og på Lista. Fyret ble også besøkt. Trunken som ligger i Vanse ble også besøkt. Og der blir man som også i andre deler av Vanse, dradd inn i det amerikanske. Det er så utrolig fascinerende. Det er som om å komme til mini USA. Et besøk på Larsens bakery er som å komme rett inn i en amerikansk film hvor handlingen finner sted på en typisk, amerikansk kafe. Innredningen, og betjeningens uniformer, det var som vi har sett det på film så mange ganger. Alle steder vi var, så var det også en herlig betjening.

Vi spiste frokost utenfor teltet, vi grillet middagen ute, og hadde kveldene foran bålet. Skuldrene var helt senket, og man kjente på hvor godt livet er. For en herlig følelse!

Glamping er flott dere. Og det anbefales, også til dere som er litt som meg, altså litt forfengelig. Velg de rette folkene å dra på tur med, og turen blir helt perfekt. Hva blir det neste tro? Tretopphytte kanskje…da er det mulig jeg hadde hatt med eget telt, og slått det opp under hytten 🙂

Jeg vil føle meg digg

” Jeg vil føle meg digg. Jeg vil bli sexy.”  Jeg satte smoothien litt i halsen da jeg hørte det, men fy søren, så ærlig, og så utrolig tøft å si det akkurat som det er!

Etter at smoothien var trygt på plass der den skulle være, uten noen uhell, så tenkte jeg først : så utrolig teit å si noe sånt. Skal det å føle seg digg og sexy være  grunnen til at man ønsker å gå ned i vekt. Burde det ikke være pga helsen? Men jeg hadde ikke tenkt at uttalelsene var teite i mange minutter før jeg snudde om og tenke ” Fy søren så tøft å si det som det er.” Jeg digger personer som er ærlige og står for det man mener.

Om du ikke helt følger med i det jeg skriver, så tenker jeg på det klare budskapet som Benedichte Fugle-Kaarikstad (37) fra Søgne hadde da hun ble presentert for seerne i programmet Helsekost Furuseth på NRK1 i april. Søgnekvinnen var helt klar på at hennes motivasjon for å bli med i programmet var at hun ønsket å bli digg, og føle seg sexy. For å få disse følelsene, så følte hun at hun trengte en vektnedgang. En ting er å være så ærlig for alle seerne. Det er tøft fordi mange nok vil reagere negativt. I tillegg er Benedichte sørlending, og vi sørlendinger er jo sjeldent rett ut av posen. Vi er flinke til å pakke ting inn. Så Benedichte, du er ingen typisk sørlending, og hurra for det. Jeg digger at du er så ærlig.

Jeg har ikke fått sett hele Helsekost Furuseth ennå. Jeg ligger litt bak, og skal til på program nr.2. Dette er vel et av de beste programmene NRK har lagd om livsstil og livsstilsendring, så jeg gleder meg til fortsettelsen. En herlig gjeng har Else fått samlet, og det er så genialt at gjengen veier seg sammen, og ikke en og en. I serien må Else Kåss Furuseth ta grep for å få kontroll på vekta. Hun har da fått med seg fire personer som av ulike grunner ønsker å endre på livsstilen sin. En av disse er Benedichte som vil bli digg.

Else Kåss Furuseth er ei tøff, ærlig og flott dame. Det står så stor respekt av denne serien hun nå har laget. I serien konkurrerer de ikke mot hverandre, men de jobber sammen for å nå målet.

Benedichte er ingen typisk sørlending, og hun sier det rett ut at hun vil bli sexy og digg. Hun ser at hun nok burde ha sagt at det var for helsens skyld, men hun vil føle seg bra. Når hun føler seg sexy og digg, så tenker hun at hun er på vei dit, og hun er klar på at tankesettet nok også endret seg underveis i serien. Benedichte bryr seg ikke om tallene på vekten, men hun bryr seg om hvordan hun føler seg. Mentalt har hun også opplevd endringer i løpet av serien bla så er hun blitt flinkere til å fokusere på seg selv, og ikke bare alle andre. Mange reagerer nok på hvorfor hun ønsker å gå ned i vekt. Jeg synes hun er herlig ærlig.

Jeg har tenkt litt på meg selv, og hvorfor jeg ønsker å gå ned i vekt. Helsen er helt ærlig den viktigste grunnen, men jeg skal være like ærlig som Benedichte, og si at jeg også vil se bedre ut. Om jeg ikke bruker digg og sexy, så er det å føle seg flottere, og mer attraktiv også en grunn. Med en lavere vekt, så vil jo den følelsen komme. Jeg tror mange tenker som Benedichte, at de vil føle seg mer sexy, og flotte. Som sørlending, så vet jeg ikke om jeg hadde vært tøff nok til å si at jeg vil se mer digg ut, men å føle seg flottere med en lettere kropp, selvsagt ønsker jeg det. Og jeg er neppe alene. Jeg tror mange ønsker å føle seg mer sexy. Men det er viktig å si at man kan føle seg sexy uansett hva vekten sier. Mange formfulle kvinner føler seg sexy med en stor kropp, og jeg elsker at de gjør nettopp det. Det er hva man selv føler som teller, og det å føle seg sexy, det måles ikke i antall kilo. Der er så mange flotte formfulle kvinner de ute…men selv så hadde jeg nok kjent mer på den følelsen om jeg hadde vært en del lettere. Nå synes jeg at Benedichte var ei utrolig flott kvinne også før hun gikk ned i vekt, noe også mannen poengterte, men det handler om hva en selv føler og ønsker.

Takk til Else Kåss Furuseth for en fantastisk serie ( selv om jeg ikke har sett hele ennå ), og takk til dønn ærlige sørlendinger. Takk også for at dette ga meg litt inspirasjon.

1.juni skjer det

Endelig skjer det noe, og jeg er så utrolig stolt over å få være med på dette. Dette er noe jeg har jobbet for lenge. Kanskje er dette starten på noe veldig bra, og det er sannelig også på tide at det settes fokus. 1.juni skjer det, og det er forhåpentligvis bare begynnelsen.

Dere som følger bloggen min, dere vet at jeg brenner for å gjøre noe med stigmatiseringen, og diskrimineringen som er mot oss overvektige. Vi er den gruppen i samfunnet som det er helt ålreit å snakke ned. Det er liksom akseptert at så mange snakker så negativt om oss, og at vi blir sett på som dumme, late og uten mål i livet. At vi er overvektige, det er vår skyld, og vi er idioter som ikke skjønner hvor lett det er å gjøre noe med vektproblemet. ” Det er bare å spise mindre, og trene mer.” Den oppskriften, den får vi stadig slengt i trynet. Hadde det faktisk vært så enkelt, så hadde det ikke vært overvektige i samfunnet.

Kjenner du min historie? Vet du hvorfor jeg bærer så mange kilo for mye? Selv om du ikke kjenner meg, så er det helt greit å ha meninger om hvorfor jeg er tjukk. Det er helt greit å snakke stygt om kroppen min. Det er helt greit å fortelle hvor dum jeg er. For du vet jo selvfølgelig alt om mitt liv, min hverdag, og min helse. Du tror selvsagt at jeg sitter i sofaen hele dagen, og spiser en kilo med smågodt, krydret med chips og som blir svelget ned med masse cola…med sukker. Men sannheten, kanskje du skulle ha visst mer om den før du uttalte deg negativt om jeg, eller forteller meg hvor stygg og feit jeg er. Kanskje du skulle ha latt være den stygge kommentaren når jeg passerte deg, eller når du leser en artikkel om overvekt på nettet, og heller hørt min historie.

Du som er lege, eller jobber i helsevesenet som jeg tydelig ser de negative holdningene til når jeg møter dere. Det er nettopp i helsevesenet jeg skal føle meg trygg og ivaretatt uansett hvorfor jeg kommer til deg. Du skal ikke gi meg en henvisning til en slankeoperasjon når jeg ikke er hos deg for å snakke om de tingene i det hele tatt. Du skal ikke skylde på vekten når jeg har vondt i øret, eller øynene renner. Hvorfor relaterer du alt til vekten?

Hvorfor skriker myndighetene, og helse Norge om den økende fedmen, men gjør svært lite med det foruten å gi oss kostholdsråd, råd til aktivitet, slankeoperasjoner eller et opphold på en fedmeklinikk. Hvorfor finnes det ikke et tilbud til oss i nærmiljøet vårt? Hvorfor satser dere ikke på å gi oss det vi trenger? Vi kunne ha unngått så mange slankeoperasjoner dersom myndighetene hadde hørt på oss ,og spurt oss hva vi trenger for å kunne gå ned i vekt. Vi trenger ikke slankeoperasjoner så lenge det er kroppen som blir operert. Hodet vårt opereres ikke, og det er her problemet ligger. Vi må rydde i hodet for og lykkes med en vektnedgang. Hvorfor får ikke vi denne hjelpen når dere vet at dette må til for og lykkes? Hvorfor får ikke overvektige egne grupper med trening tilrettelagt for oss når mange andre pasientgrupper får det? Hvorfor blir vi bare plassert der feks Frisklivsentralen føler at vi passer inn. Overvektige bør trene sammen. Vi bør få et opplegge basert på trening og mental hjelp. Ikke et opplegg på 3 mnd. Hva oppnår man på 3 mnd? Hvor langt kommer man på så kort tid. Vi trenger hjelp over tid. Over lang tid

Mye av dette kjenner mange seg igjen i. Holdninger til overvektige som ikke holder mål. Leger, sykepleiere, arbeidsplasser, og mannen i gata, der er så mye stigmatisering der ute, og det er på tide at vi overvektige setter fokus på dette, og forteller hvordan vi opplever alt dette. Vi må fortelle hvordan vi faktisk opplever andres holdninger til våre store kropper. Og akkurat det skal nå skje, og jeg håper du som føler på stigmatiseringen, og diskrimineringen vil være med å sette fokus, og dele av dine erfaringer. Dine erfaringer, og meninger er så viktig!

Christel Olaisen og jeg har jobbet med dette på hver vår kant, og nå har vi gått sammen om dette. Vi var i kontakt med varaordfører i Kristiansand, Erik Rostoft for å prøve å fortelle hva overvektige i kommunen trenger. Rostoft satte oss i kontakt med Hanne Kro Sørborg som bla jobber med En by for alle i kommunen, og sammen har vi jobbet frem arrangmentet ” Tjukk på Sørlandet ” den 1.juni på Kristiansand Bibliotek.

Hvordan er det å være tjukk på Sørlandet? Kjenner man som tjukk på stigmatisering og diskriminering? Hvorfor skjer dette, og hvor møter man på utfordringer ved det å ha en stor kropp?Vi ønsker å sette fokus på det å være tjukk på Sørlandet, og ønsker å få vite mer om hva tjukke opplever av nettopp stigmatisering og diskriminering på alle områder i landsdelen. Dette er viktig for og kunne jobbe videre med nettopp disse tingene. Det er så viktig for å bli hørt.

1.juni kl.18.00 håper vi å se mange på Kristiansand Bibliotek. Arrangementet finner sted i kjelleren der, og i tillegg til En By for alle/Kristiansand Kommune, så er også Kristiansand Sanitetsforening med på dette. Vi får besøk av kroppsaktivist Carina Carlsen denne kvelden, og Carina har sine klare meninger om alt dette, og skal snakke om det i sitt innlegg. Carina er et fyrverkeri av ei dame, og verdt å lytte til.

Jeg håper å se mange denne kvelden, også dere som i ulike sammenhenger jobber med overvektige. Det kan være så verdifullt for dere å høre hvordan overvektige faktisk opplever å være tjukk i samfunnet. Kanskje kan det være historier til ettertanke.

Del erfaringer, og meninger, men kom gjerne også bare for å delta, og for å høre. Og vi håper jo også at overvektige fra andre steder i landsdelen enn Kristiansand vil delta. Del veldig gjerne, og spre budskapet!

Jeg har en drøm jeg. Drømmen er at dette kan være starten på noe bra…..

 

 

Man skal visst lide litt….

Man må lide for skjønnheten er et uttrykk sikkert alle kjenner til, og det er jo litt sant i det også. Om man ikke lider for skjønnheten, så kanskje for velværefølelsens skyld. Jeg er opptatt av å føle meg vel på flere områder, og ikke alle er like behagelige. Vel, det er kanskje bare et område som kan være noe ubehagelig, men så er resultatet så verdt det.

Noen kaller meg jålete. Det kjenner jeg går helt fint.  Jeg bryr meg ikke. Jeg har blitt kalt verre ting. Jeg tar det veldig positivt. Selv om jeg er både en og to størrelser for stor, så skal sannelig ikke det hindre meg i å føle meg vel. Jeg liker å være velkledd. Jeg liker å føle meg vel. Jeg liker å være feminin. Jeg liker å være kvinne. Jeg tar fotpleie fordi det er viktig for lymfebeina mine, men også fordi det er en helt nydelig ting å gjøre for seg selv. Jeg unner meg hudpleie i blant, massasje i blant. Jeg striper håret. Jeg lakker negler. Jeg renser hud morgen, og kveld. Jeg bruker ulike hudpleieprodukter daglig. Slike ting gir meg mye, og jeg tenker jeg fortjener det.

Jeg har tatt makeup tatoveringer. Jeg har tatovert øynebrynene, jeg har tatovert eyeliner, og lipliner – alle valgene angrer jeg ikke et sekund på at jeg har gjort. Det å tatovere øynebryn, lipliner og eyeliner er noen av de beste valgene jeg har tatt.

I går var det tid for å fylle på farge på øynebrynene mine, og eyeliner. Egentlig fyller jeg på farge på øynebryn to ganger i året, men nå er det sannelig gått et år siden sist. Eyeliner, den fyller jeg ikke på like ofte. Der er det påfyll hvert andre år sånn ca.

Jeg husker jeg var nervøs da jeg skulle tatovere brynene, for jeg startet med de. Man har jo sett skrekkeksempler på tatoveringer av bryn som slettes ikke har vært vellykket, og det er jo alltid noen som ikke synes man skal gjøre det. Men jeg var lei av å vokse de, lei av å nappe, lei av å stelle de. Det var langt mer enn en gang i året jeg måtte gjøre det. Selv om jeg ikke gjorde det selv hjemme, så var jeg lei av å stelle de. Jeg hadde også lyst på mer markerte bryn, litt mer farge på de, og en finere form. Derfor falt valget på makeup tatovering. Og når valget falt på makeup tatovering, så var det viktig for meg å høre med personer som jobber i bransjen om hvem de ville anbefale. Og alle jeg pratet med, de anbefalte meg samme person, og nå har jeg gått til Torhild Nor i flere år. Torhild holder til på Stedet som ligger øverst i Markensgaten i Kristiansand. Ikke langt fra Slottet for dere som er herfra.

Torhild er fantastisk dyktig. Hun er så profesjonell, så varm, og hun ser deg. Dette har hun lang erfaring med, og jeg er så utrolig fornøyd med brynene, og eyelineren min. Liplineren også, men her sitter fargen veldig godt, så her har jeg ikke hatt påfyll ennå. Formen på brynene er helt slik jeg ønsket den, og en form som jeg absolutt føler kler ansiktet mitt. Og det siste er så utrolig viktig. Formen på brynene, den er for alltid, så da kan man jo tenke hvor viktig det er å få en form som man kler, og en form som gjør at man føler seg vel. Da er det utrolig viktig at man får en som har stor kunnskap, erfaring og øye for hva som blir pent. Første gang hos Torhild, så brukte hun lang tid på å tegne og forklare før hun startet å tatovere. Jeg følte meg så trygg og ivaretatt.

I går var det altså tid for påfyll av farge. Det er veldig individuelt hvor ofte man trenger påfyll. Jeg skal være ærlig å si at det å tatovere bryn, eller fylle på farge, det er ingen velværebehandling. Man nyter det ikke, men smertefullt, det er det ikke. Ubehagelig, det er vel mer riktig. Et påfyll tar for meg ca 60 minutter, og det er ikke 60 minutter i smerter. Absolutt ikke. Man får bedøvelseskrem før og under behandlingen, og så kjenner man jo klart nålen som jobber for å fylle på farge. Men det er absolutt ikke så ille som mange tror. Teknikken med permanent kosmetisk makeup består i å implantere bittesmå fargepigmenter ned i huden. De tilføres raskt med en tynn nål. Fargene kan blandes slik at de blir perfekt til den naturlige hudfargen du har. Etter tatovering, eller påfyll, så kjenner jeg at det er litt sårt ,men det forsvinner fort.

 

Det er ulike grunner til at man ønsker å tatovere bla bryn. Min grunn var todelt. For det første så ønsket jeg mer synlige bryn, og en finere form på de. Og så var det også fordi jeg var lei av å stelle de. Mange gjør det pga sykdom. Mange mister bryn under sykdom, andre mangler helt eller delvis bryn. Det er noen som mangler hår pga skade, noen har asymmetriske bryn, og det er en del som reagerer på kosmetikk. Torhild Nor som jeg går til, hun jobber bla også med mange kreftpasienter.

En stund etter jeg tatoverte brynene mine, så bestemte jeg meg også for å tatovere eyeliner og lipliner. Eyeliner, helt fantastisk å få tatovert. Jeg brukte eyeliner, men jeg har i tider rennende øyne, og da er det ikke moro med eyeliner. Dessuten følte jeg at jeg aldri klarte å legge eyeliner på øyelokket, og jeg synes det er så fint med eyeliner både oppe og nede. Når jeg fikk gjort dette, så føler jeg også at jeg fikk et mye mer våkent blikk. Det markerte øynene mine på en naturlig og diskre måte. Det å tatovere eyeliner, nei, det er heller ikke smertefullt. Det kan virke skummelt med nål så tett innpå øyet, men det gikk som en drøm, og det er mer ubehagelig med brynene enn eyeliner. Lipliner tatoverte jeg fordi jeg da ikke var nødt til å ha noe på leppene. Veldig fornøyd med liplineren også.

Har du tenkt på makeup tatovering, så tenker jeg: Gjør det. Du vil ikke angre. Og jeg anbefaler virkelig Torhild Nor på Stedet på det varmeste dersom du bor i Kristiansandsområdet. Det er jo lov å ta en tlf, eller en konsultasjon før man bestemmer seg for å få svar på det man lurer på.

Vi fortjener å sette oss selv i første rekke i blant. Vi er altfor flinke til å sette alle andre først, og når vi har tatt vare på alle andre, så er det ofte ikke energi igjen til å tenke på oss selv. Vi ser ikke helt at dersom vi tar vare på oss selv, så er vi så mye bedre rustet til å ta vare på andre. En lykkelig meg gir lykkelige folk rundt meg. Uansett hvilken alder man er i, så er man aldri for gammel til å tenke på seg selv, og ta vare på seg selv. Man er aldri for gammel til å lakke negler, til å ta en massasje, til å vare på huden sin, eller gjøre en makeup tatovering. Man er aldri for gammel til å gjøre noe godt for en selv. Og har man anledning økonomisk, så bare gjør det.

Nyt lørdagen! Jeg skal ut å ha på plensrens på plenen min i håp om å få bort det jeg ikke ønsker på planen, så skal jeg male noen småting, og kanskje få på plass terrassemøblene. Terrassen har blitt vasket og er klar. Jeg bør egentlig male huset i år, men jeg våger ikke å gå i høyden, men alt nede kan jeg male selv. Å finne noen som kan vaske, og male i høyden for meg, det er ikke lett…av og til skulle jeg ønske jeg var superwoman, eller hadde en handyman i livet mitt….det at jeg ikke får gjort det jeg må, det sliter på hodet mitt….