Slankesprøyten Mounjaro er godkjent for salg i Norge. Studier viser nå også at Mounjaro er mye mer effektiv enn Ozempic. Så at Novo Nordisk nå får en sterk konkurrent, det er det ingen som helst tvil om. Mounjaro er amerikansk, og ble godkjent som slankemedisin i USA i 2022.

Forskere har undersøkt helsejournalene til over 18.000 pasienter som har fått sprøyter med Mounjaro og Ozempic, og resultatet av studien kan man lese i siste utgave av tidsskriftet JAMA Internal Medicine. Gjennomsnittsalderen blant pasientene var 52 år, over sju av ti var kvinner og den gjennomsnittlige vekten deres var 110 kilo. 52 prosent hadde diabetes type 2.

Annonsørinnhold

Gigantisk salg: Spar opptil 70 prosent

• De fleste pasientene som fikk Ozempic og Mounjaro, gikk ned i vekt. Men de som fikk det sistnevnte legemiddelet, gikk både oftere og mer ned i vekt, viser studien.
• Nærmere 82 prosent av pasientene som fikk Mounjaro, fikk et vekttap på minst 5 prosent, mens andelen var 67 prosent blant dem som fikk Ozempic.
• 62 prosent av dem som fikk Mounjaro, reduserte vekten med minst 10 prosent, mot 37 prosent som fikk Ozempic.
• 42 prosent av dem som fikk Mounjaro, reduserte vekten med minst 15 prosent, mot 18 prosent som fikk Ozempic, viser studien.

Mounjaro og Ozempic har ikke de samme virkstoffene. Ozempic inneholder semaglutid, som etterligner et hormon som vi har i tarmen vår. Dette hormonet reduserer aktiviteten i magen, og på den måten blir sultsignalene fra magen til hjernen svakere. I 2023 kom det flere studier som slo fast at tirzepatid er enda mer effektivt hos personer med fedme. Det er dette virkestoffet som er i Mounjaro.

Fra 1.juli ble det strengere regler for hvem som får hente ut Ozempic. Dette er mest pga mangelen som har vært. Derfor er det blitt vedtatt av kun diabetes 2 pasienter får hente ut Ozempic, og kun for en mnd av gangen. De som har hatt Ozempic på hvit resept, de får ikke lengre hente ut medisinen. Fastlegene må også søke individuell refusjon fra Helfo for hver enkelt pasient, og man må også bruke en annen diabetesmedisin i tillegg til Ozempic som feks Metaformin. Det er ikke kjent hvordan norske myndigheter vil forholde seg til Mounjaro, som nå er godkjent for salg i Norge.

Ozempic og Mounjaro har omtrent like bivirkninger som bla frdøyelsesbesvær, svimmelhet og noe forhøyet hjertefrekvens. Jeg har ikke opplevd noen av disse den tiden jeg har brukt Ozempic, men der reagerer vi alle veldig forskjellig. Studier har vist at begge reduserer på samme tid risikoen for hjerteinfarkt og slag, og det foreligger også beviser for at de reduserer risikoen for enkelte fedme-relaterte kreftformer, inkludert kreft i nyrene og bukspyttkjertelen, i spiserøret, eggstokkene, leveren og tykktarmen.

Det spørsmålet mange nok stiller seg nå er hvordan Mounjaro vil ligge i pris sammenlignet med Wegovy. Noen eksakt pris har jeg ikke klart å finne, men det kan se ut som om den vil ligge ca på samme pris som Wegovy, kanskje bittelitt lavere. Det er nok mange med meg som hadde håpet at Mounjaro ville bli en rimeligere medisin enn Wegovy, og at Novo Nordisk dermed fikk en skikkelig konkurrent, men det kan se ut som om konkurransen vil handle om resultatene og ikke prisen.

Det blir en spennende tid fremover med tanke på slankemedisiner. Flere medisiner er på vei, også en som man skal kunne ta i tablettform. Det hele er revolusjonerende. Hvem hadde trodd at dette ville skje på fedmefronten for få år tilbake? jJeg håper konkurransen blir så hard at medisinene vil få en langt lavere pris, en pris de fleste kan ha anledning til å betale. Med stor konkurranse så vil det forhåpentligvis også bli rom for nye prisforhandlinger mellom staten og legemiddelprodusentene for å få slankemedisinen på blå resept for de med fedme.

Jeg skulle også ønske at noen nå tok for seg regnestykket på hva det faktisk vil koste staten å gi Wegovy/slankemedisin på blå resept. Det vil koste mye i starten, men på sikt så vil dette utvilsomt bli et positivt regnestykke. Staten vil tjene på dette på sikt med tanke på hvor mange som vil få et lettere, og mye bedre liv. Jeg snakker ikke om at lett overvektige skal få Wegovy på blå resept. Her er det snakk om de som har en høy overvekt/fedme. Men dessverre så blir ikke overvekt og fedme tatt på alvor. Dessverre så blir ikke fedme anerkjent som en sykdom på lik linje med andre sykdommer, og før man faktisk anerkjenner fedme som en sykdom, så vil man fortsatt måtte betale Wegovy av egen lomme. Og det vil fortsatt være et skille mellom hvem som har anledning til å bruke Wegovy – det vil fortsatt være dem med tykkest lommebok….Men det skjer mye nå, veldig mye.

Kilde : VG

Denne uken gikk vekten min ned 0,8 kg. Det betyr at jeg nå har passert minus 30 kg. 30,4 kg for å være helt nøyaktig, og på en reise som dette, så teller hvert gram.

30,4 kg. Det er helt fantastisk, og nesten litt uvirkelig. Jeg har drømt om det, og håpet, men jeg hadde vel aldri trodd jeg skulle oppleve dette om jeg skal være helt ærlig. Jeg har kjempet og kjempet i så mange år.  Et steg frem, og to tilbake. Jeg har liksom aldri klart å komme der jeg er nå føler jeg. Vektproblematikken har vært en evig berg og dalbane. Jeg har gått ned i årenes løp. Jeg har vært mye tyngre enn jeg var da jeg startet på Ozempic, og begynte å kjenne bieffekten som den hadde på meg. Jeg har vært rundt 40 kg tyngre enn jeg var da jeg startet i september i fjor, men det virket som om det kom til et punkt hvor ting bare stoppet opp.

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

30,4 kg ned. Jeg har begynt å tenke i halv kilos smørpakker for å klare å se bildet av hvor mye dette faktisk er. Så nå har nesten 61 slike smørpakker forlatt kroppen min. Det er mye! Tenk å samle 61 halv kilos pakker med smør, og tenke på at alt det har vært på kroppen min, og er nå borte vekk.

Raskt nedover går det ikke. Siden jeg oppdaterte dere 22.juni, så har det ikke vært en nedgang på mer enn nesten 2 kg,  men det igjen er i snitt ca 0,5 kg i uken, og det er jeg fornøyd med. Ikke super fornøyd, men fornøyd. Skal jeg bli super fornøyd, så må vekta ha gått ned 1 kg eller mer i uken. Da skal jeg love deg at det er jubel i heimen. På onsdag som er min veiedag, så ble det en liten jubeldans på badet siden jeg nesten nådde 1 kg ned.

Jeg går ikke på Ozempic for å gå ned i vekt, men jeg går på Ozempic for å få kontroll på blodsukkeret mitt. Jeg har prøvd ulike medisiner før jeg startet med Ozempic, og det var først når jeg tok Ozempic sammen med Metformin at vi fikk bedre kontroll på blodsukkeret. At jeg går såpass ned i vekt, det er jo en fantastisk bieffekt som jeg er evig takknemlig for at jeg opplever. Det er mange som opplever denne bieffekten av sprøyten, og da burde alle være glade på våre vegne synes jeg. At vi får kontroll på en diabetes sykdom, og i tillegg går ned i vekt, det betyr at vi kan bli en friskere utgave av oss selv Vi får en bedre helse både fysisk og psykisk, og vi blir en mindre belastning for samfunnet i forhold til helserelaterte utfordringer. For mange vil det å gå ned i vekt også bety at man kan komme tilbake til arbeidslivet fullt eller delvis. Det er samfunnsøkonomisk positivt at alle med fedme får denne hjelpen på blå resept. Dyrt på kort sikt, lønnsomt på lengre sikt.

Og til deg som er så negativ til at overvektige skal få hjelp med sin fedmeproblematikk: Visst du var syk, og kanskje hadde vært syk i mange år, ville ikke du da ha kjempet med nebb og klør for å få medisinen som ville ha hjulpet deg til å få et mye bedre liv? Kjempet for å få den på blå resept slik andre som er syke får? Hvorfor skal lommeboka vår bestemme hvem som skal ha rett til medisinsk hjelp?

Ingen av sprøytene eller tablettene som finnes er noen quickfix. Man må legge ned en innsats for å gå ned i vekt. Sprøytene hjelper deg i forhold til metthetsfølelsen. Du blir innmari fort mett, og dermed så klarer du ikke å spise så mye som du gjorde før. Jeg er mett  mange timer etter et måltid. Jeg spiser sjeldent frokost, og det har jeg egentlig aldri gjort. Noen morraer så tar jeg et par knekkebrød med hamburgerrygg, eller ei westfalerskive, men som regel så spiser jeg ikke før rundt kl.13. Da spiser jeg en god lunsj. Jeg spiser da gjerne noe brødmat, lager meg noe eggerøre, steker meg et par egg eller tar ei pølse på grillen. Kanskje lager jeg en god sandwich. Jeg spiser helt vanlig mat, men mengden begrenser seg naturlig. Utover det så må jeg jo være bevisst i forhold til maten som inneholder for mye kalorier. Jeg spiser ikke sjokolade lengre, men har ikke mistet lysten på annet snacks…men spiser lite av det. Jeg har lært noe viktig den siste tiden, og det er at det ikke handler så mye om hva man spiser i løpet av en dag, men at man alltid er i kaloriunderskudd. Man får jo alltid pekefingeren når man spiser fy mat, men så lenge man er i underskudd, så er det underskuddet som teller.

Jeg har også blitt flink å legge til sunn snacks når jeg skal kose meg. Jeg kan ha druer, skjære opp litt eple, litt pære, kanskje litt gulrot eller kålrabi, og så kan jeg ta meg noe chips ved siden av dette, eller en proteinbar. Når jeg får skjært opp frukt og grønnsaker, så smaker det så godt, og samvittigheten blir mye bedre når jeg kan spise litt av hvert og ikke bare det usunne. Jeg spiser gjerne en proteinbar når jeg har lyst på noe snacks. Ikke at de er uten kalorier, for det er de ikke. Jeg liker best Barebells sine proteinbarer, og disse har relativt lite sukker, og inneholder rundt 200 kalorier. Jeg kan også ta meg et par knekkebrød på kvelden om jeg føler jeg må ha noe.

Middag er dagens måltidshøydepunkt for meg. Jeg koser meg max med middagen. Jeg spiser også helt vanlig mat til middag. Jeg spiser mye kyllingfilet som jeg tar i airfryeren. Jeg digger airfryeren! Jeg bruker den så masse. Det jeg ikke bruker airfryer til er når jeg skal ha biff. Den stekes i panna. Ellers er jeg veldig glad i svin indre eller ytrefilet. Elsker makrell. Lager meg biffsnadder, eller en gryterett. Komper spiser jeg ennå. Jeg er jo sørlending. Jeg steker alltid løk og paprika til middagen, eller lager en salat. Broccoli er et must. Jeg er også så heldig at jeg har en mamma som jeg spiser hos. Ingen slår mammas lapskaus, kjøttkaker, plukkfisk eller fiskegrateng. Så helt vanlig middag også.

Jeg er så takknemlig for den nye hverdagen jeg har fått med en mye lettere kropp. Hva det har betydd for meg å gå ned 30 kg, det kan man først forstå når man opplever det selv. Jeg er takknemlig for et helt nytt liv, både fysisk og psykisk. De fleste tunge, negative tankene er i ferd med å forlate hodet mitt. Jeg var sikker på at de ville følge meg til the bitter end.

Til slutt kan jeg kanskje få litt hjelp fra dere som følger bloggen min. Jeg skal kjøpe meg ny vekt, en vekt som måler bmi, fettmasse, muskelmasse osv. Jeg har veid meg på ei Tanita vekt et par ganger tidligere, men dette kan fort bli ei vekt som er veldig dyr. Jeg vet det finnes en noe rimeligere utgave også av Tanita vekten, men er det noen av dere som har ei vekt som leser mer enn bare hva man veier? Jeg vil gjerne ha tips om du har ei du er fornøyd med.

Hva er det som får voksne mennesker til å skrive slike kommentarer som “feite faen”, og deretter gyve løs på overvektige mennesker i en svært stygg tone?  Voksne mennesker som skriver slikt. Man burde egentlig ikke bli sjokket over noe som helst lengre når det kommer til kommentarer på nettet, men jeg blir det på en måte likevel. Jeg skjønner liksom ikke hvordan voksne mennesker kan oppføre seg slik, og si så mye stygt om andre mennesker. Og hva er det så mange har i mot oss overvektige?

Forrige helg skrev jeg om de nye restriksjonene som nå har kommet på bruken av Ozempic. Fra 1.juli så er det slutt på å få Ozempic på hvit resept, og det er slutt at diabetikere kan ta ut Ozempic dersom man ikke bruker en annen diabetesmedisin i tillegg. Fastlegen må også heretter søke individuell refusjon for hver enkelt pasient, og man får ikke hentet ut Ozempic for mer enn en mnd av gangen. Når det blir skrevet om slike saker, så gløder kommentarfeltene av nettroll som bare må få ut alt sin hat mot overvektige. Hva er det som gjør at så mange misliker overvektige så sterkt? Er det fordi vi er stygge å se på? Plager vi øynene deres med den store kroppen vår? Hvorfor skaper overvekt så mye diskusjon? Det er jo ingen hemmelighet at de som misliker overvektige mest, det er jo de som i deres egne øyne er slanke og fine. De som har de perfekte kroppene, og den perfekte helsen. Det er de som ikke aner hva overvekt er, og som aldri har kjent overvekt på kroppen. Det er de som vet alt om hvorfor vi er tjukke, og som selvsagt har løsningen på verdens fedmeproblematikk. De som mener at vi må lære oss å spise salat og få den tjukke ræva vår opp av godstolen og bevege oss. Det er alle disse bedreviterne, og de er det dessverre mange av, altfor mange. En ting er å ha en saklig mening, en annen ting er å drive hets og mobbing.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Jeg blir oppgitt over andre kommentarer også. Er vi ikke forbi kommentarene om at vi overvektige bare kan spise sunnere og trene mer? Men den går igjen overalt, om og om og om igjen. Vi burde skjønne nå at overvekt og fedme er en sammensatt problematikk. All overvekt har en årsak, og det handler ikke bare om at vi spiser oss tjukke, og ikke gidder å bevege oss. Det handler om forbrenning, det handler om gener, det handler om sykdom, det handler om medisiner og det handler om traumer. Jeg blir så lei av voksne mennesker som alltid ber oss komme oss på treningssenteret, og legge om kostholdet. Hadde det vært så enkelt som altfor mange mener, så hadde vi ikke hatt en fedmeproblematikk.

Jeg tror også mange glemmer en veldig viktig ting, og det er at dersom man selv blir syk, så ønsker man den hjelpen man kan få. De som gyver løs på overvektige med de styggeste kommentarene, hva ville de ha ønsket om de ble syke, og trengte medisinsk hjelp? Ville ikke de ha kjempet med nebb og klør for å få den hjelpen som finnes? Hvorfor skal det være annerledes når det kommer til overvekt? Hva om du selv av ulike grunner la på deg masse, og fikk kjenne overvekt på kroppen? Ville ikke du ha ønsket den hjelpen som faktisk finnes, og hadde det vært rettferdig om du måtte betale i dyre dommer mens andre pasientgrupper hadde fått medisinene de trengte på blå resept? Nå skal jeg forte meg å si at ikke alle overvektige ønsker å bruke slankesprøytene, og det respekterer jeg selvsagt, men jeg snakker her om de som ønsker å bruke sprøytene.

Jeg støtter 100% opp om at Ozempic nå kun gis på blå resept til de som har diabetes type 2, og det støtter jeg kun fordi det er stor manko på medisinen. Men jeg kan også forstå leger som har skrevet ut Ozempic på hvit resept til overvektige pasienter når de hadde mulighet til det. Det må være så fortvilende for leger og ikke ha noe å tilby av hjelp til den delen av pasientene deres som er overvektige. Det er jo enten et opphold på en fedmeklinikk som feks Evje, eller slankeoperasjon som har vært mulighetene. Eller et 12 ukers kurs på Frisklivsentralen. Både korte kurs og opphold på fedmeklinikk resulterer som regel i at man ganske fort er tilbake i gamle mønster fordi man ikke blir fulgt opp over lengre tid. Når da Ozempic viste seg å gi vektnedgang som en bieffekt, så var det lykke for fastlegene. Endelig hadde de noe å gi av hjelp til pasientene sine. Så kom Wegovy. Wegovy som er 100% lik Ozempic, kun med et annet navn. Wegovy ble rettet mot fedme alene. Når denne medisinen ble rettet mot fedme, så ble også medisinen skrudd opp i pris. Samme medisin, men ulik pris. Wegovy kan man også ta i høyere dose enn Ozempic. Wegovy er kostbar, og går man på full dose som er 2,4 mg, så må man ut med rundt 3000 kr hver mnd. Ozempic som er for diabetes, den koster langt mindre enn Wegovy. Jeg er noe usikker på prisen da jeg får den på blå resept, men er det ikke rundt 1200 kr mnd. Det skiller mye i pris, så jeg skjønner at Ozempic har blitt brukt som den sprøyten legene har skrevet ut.

Det skal ikke være sånn i Norge at man har klasseskille når det kommer til medisin. Det skal ikke være sånn at kun de med den beste økonomien skal kunne bruke Wegovy. Det skal ikke handle om tykkelsen på lommeboken vår om man kan få muligheten til å bruke en medisin eller ikke. Medisinen som kan hjelpe så mange til et lettere liv, den er her, men staten vil vi skal betale selv for å få den hjelpen vi har ønsket i mange år. Hvorfor skal overvektige betale selv når de fleste andre får den medisinen de trenger på blå resept? Har man feks høyt blodtrykk, eller høyt kolestrol, så får man medisiner på blå resept, men overvektige skal ikke få hjelp. Er det fordi stat og legemiddelverk fortsatt mener at overvekt er selvforskyldt? Klart det er det. Overvekt blir ikke sett på som en sykdom, og da skal vi heller ikke ha rett på medisin på blå resept.

Jeg skjønner at overvektige er desperate etter å få hjelp når den faktisk er rett foran øynene på oss, men jeg undrer på hvorfor helseminister Vestre og helsedirektør Guldvog er så i mot å gi oss hjelpen? Og hvor er politikerne som våger å kjempe saken for oss og sammen med oss?

Uansett, vi må lære å oppføre oss. Vi må lære å behandle mennesker med respekt. Vi voksne er et forbilde for barna våre, og når vi voksne har slike holdninger, og ytrer de høyt, hva gjør det med barna våre? Vi må slutte å sitte bak tastaturet, og servere eder og galle. Vi overvektige er blitt ei skyteskive som det er helt greit å skyte på uten at så mange reagerer på det. I en kommentar forrige helg så fikk vi klar beskjed om at vi ikke dør av å spise salat og bevege oss. Det er helt sant, vi dør ikke av det. Men stygge kommentarer gjør noe med oss, og stygge kommentarer kan gi stygge sår, og arr som ikke alltid blir helet.

Helt på tampen i dag, så vil jeg si et høyt hurra for Linnea Myhre som på Tik Tok ga klar beskjed til de som stadig kritiserer og snakker stygt om andres kropp : Slutt med det! Hør hele budskapet hennes på Tik Tok, for dette er et innmari viktig budskap!

Nyt lørdagen! Vi blogges i morgen.

Hva skjer egentlig med Ozempic fra i morgen av? Hvem vil kunne fortsette å få medisinen, og hvem vil ikke få den? Vil det bli mulig å få den på hvit resept, og vil den fortsatt være tilgjengelig på blå resept?

Det er full forvirring og usikkerhet rundt hva som skjer med diabetesmedisinen Ozempic fremover, men det man med sikkerhet vet er at det vil skje store endringer fra i morgen av. Tirsdag denne uken godkjente Stortinget en lov som åpner for å rasjonere medisiner som det er kritisk mangel på i Norge. Ozempic er en av disse. På hjemmesidene til Helfo så kan man lese om endringene som nå blir gjort, og det er ingen tvil om at det nå vil bli mye vanskeligere å få Ozempic på blå resept selv om man har diabetes.

Annonsørinnhold

Gigantisk salg: Spar opptil 70 prosent

Joda, bruken av Ozempic har eksplodert det siste året, og svært mange har brukt medisinen kun til slanking. Forbruket har vært så høyt at Norge har kjøpt inn rådyre medisiner fra utlandet for å mette markedet. Mange har fått resept på Ozempic uten å ha diabetes, men det bør jo få konsekvenser for legen som skriver ut Ozempic til de som verken har diabetes, eller som trenger å gå ned i vekt. Det skal da ikke gå ut over pasientene som faktisk har brukt for den, og som får hjelp av den. For mange er Ozempic eneste medisin som fungerer. Kommunikasjonsansvarlig i Diabetesforbundet, Ingvild Eilertsen uttaler til NRK at endringene vil bety at svært mange pasienter med diabetes type 2 ikke lenger vil ha tilgang til den behandlingen som virker aller best for dem.

Så hva blir endringene fra i morgen av. Den største endringen er at fastlegen ikke lengre kan skrive ut bare Ozempic til noen på blå resept. Dette må det skje i kombinasjon med andre diabetes-medisiner, som for eksempel insulin eller metformin. Helfo skriver på sine hjemmesider at vilkårene for å få Ozempic er de samme som tidligere :

• Pasienten må ha diabetes type 2.
• Pasienten må ha forsøkt metformin eller sulfonylurea eller insulin uten å ha oppnådd tilstrekkelig glykemisk kontroll.
• Pasienten må bruke Ozempic sammen med metformin eller sulfonylurea eller insulin.

Dersom disse vilkårene ikke er oppfylt, så vil det ikke bli innvilget individuell stønad. De samme vilkårene gjelder for individuell stønad til Rybelsus tabletter. Fra 1. juli 2024 gis det ikke refusjon for utenlandske pakninger av Ozempic.

Endringene innebærer også at fastlegen fra i morgen av ikke kan skrive ut blå resept slik man er vant til at fastlegen gjør. Fra i morgen av så må fastlegene sende søknad om individuell stønad til Helfo for at pasientene skal kunne få Ozempic på blå resept.

Får du Ozempic på hvit resept, så vil du fra i morgen ikke kunne bruke resepten. Det er signalene som både Apotekerforeningen og Diabetesforbundet har fått. Har du Ozempic på blå resept, så vil du kunne bruke resepten i en overgangsperiode frem til 22.september dersom resepten er skrevet ut før 1.juli. Etter overgangsperioden må pasienten ha et gyldig vedtak om individuell stønad fra Helfo, og gyldig blå resept for å kunne få Ozempic på folketrygdens regning.

Det har vært snakket om at det nå er behov for endringene som har kommet. Bakgrunnen er jo at utgiftene til Ozempic på blå resept har vært altfor høye. Det har også vært solgt mye utenlandske pakninger som har en langt høyere pris enn de norske. Så har det jo da vært stor mangel på Ozempic, og det er jo fordi flere enn de med diabetes 2 har fått resept på medisinen. Stortinget vil nå sikre at kun de med diabetes 2 får tilgang på legemiddelet. Når en person uten diabetes som veier 65 kg får Ozempic av fastlegen sin, da er det noe riv, ruskende galt! Men slike ting skal ikke gå ut over de som faktisk har diabetes. At diabetespasienter med fedme faktisk opplever vektnedgang ved å bruke Ozempic, det føler jeg også at så mange reagerer negativt på. Hva i all verden er galt med at man opplever vektnedgang som en bivirkning av medisinen? Man får ikke medisinen for å gå ned i vekt! Man får medisinen fordi man har diabetes 2. Om man både får kontroll på blodsukker, og går ned i vekt ved å bruke Ozempic, burde ikke det bare være positivt med stor P?  Burde ikke andre være glad på vegne av de som opplever det? Neida, det er skriking og hyling i alt av kommentarfelt.

Jeg ser at det er nødvendig å innføre endringer, men jeg håper inderlig at dette ikke gjør at mange diabetikere ikke får den medisinen de får den beste hjelpen av. Å frata diabetikere en medisin som er den som hjelper de, det er drøyt. Jeg tror mange fastleger neste uke vil få både mange telefoner og besøk av pasienter med mange spørsmål.

Dersom vilkårene er som før for å få Ozempic, så håper og tror jeg at de fleste vil få medisinen som vanlig. Jeg bruker ikke Ozempic alene. Jeg bruker den i kombinasjon med Metformin, og jeg har prøvd ut andre medisiner alene uten å ha fått kontroll på blodsukkeret. Så ut i fra det jeg kan lese av vilkårene, så vil jeg falle inn under gruppen som fortsatt får Ozempic på blå resept, men sikker kan man ikke være før et vedtak kommer fra Helfo.

Omtrent hver gang det skrives om Ozempic og Wegovy, så skrives det også om at Novo Nordisk som produserer medisinene nå har blitt det mest verdifulle selskapet i Europa målt ut ifra børsverdi. Det er verdt mer en Disney, Nike og Starbucks til sammen. I fjor hadde Novo Nordisk en nettofortjeneste på 127 milliarder norske kroner, opp 51 prosent fra året før i følge avisen Dag og Tid. Hva så tenker jeg? Om Novo Nordisk har tjent seg søkkrike på slankemedisiner, hva har det med saken å gjøre? Tjener ikke andre legemiddelselskaper store penger på medisiner? Med en gang det har noe med overvekt og fedme å gjøre, så kvesses klørne, og alt er da galt. Jeg ser ingenting galt i at et selskap tjener penger på en revolusjonerende medisin, en medisin som hjelper så mange mennesker. Ingen gir bort noe i veldedighet. Skal man hyle over at legemiddelselskaper tjener penger, så må man hyle mot de alle sammen, ikke bare Novo Nordisk.Og så er det jo faktisk også sånn at AS Norge tjener store penger på at Novo Nordisk gjør det samme. Novo Nordisk er nemlig blant Oljefondets ti største investeringer….

En annen ting jeg har skrevet mye om før, det er myndighetenes nei til å hjelpe fedmerammede ved at de ikke vil gi Wegovy på blå resept. De lukker som alltid øynene og nekter å innrømme at overvekt er en sykdom på lik linje med andre sykdommer. De snakker i store ord om hvor tjukke befolkningen er, og at noe må gjøres. Hva gjøres egentlig fra myndighetenes side annet enn å snakke om at alle tjukke må spise sunnere og bevege seg mer? Svært lite er nok svaret der. Jeg skulle så gjerne hatt en time med helseminister Vestre og helsedirektør Guldvog, og det møtet skulle jeg ha hatt sammen med andre overvektige som vet hvordan det er å leve et liv med fedme. Kanskje kunne det ha åpnet øynene bittelitt på disse to. Hadde Stortinget vært fullt av overvektige representanter, så hadde nok Wegovy vært på blå resept nå.

Det blir nok en hektisk dag for både fastleger og apoteker i morgen. Det er nok flere enn meg som ønsker noen svar på hva som skjer med resepten vi har på Ozempic. Jeg venter til torsdag jeg, for da har jeg likevel en time hos fastlegen min.

Nyt søndagen! Jeg har hatt en time med intervall på tredemølla i dag morgens. Det var ganske tomt på treningssenteret kl.0650. Vi blogges til lørdag!

Kilder : NRK og Helfo

Opp 1,8 kg, det var det herlige resultatet vekta ga meg etter påsken. Fytti katta! 1,8 kg opp – jeg holdt på å få sjokk, og jeg gikk jo rett i den berømte kjelleren. Jeg hadde på forhånd stålsatt meg for at jeg nok ville gå opp, men 1,8 kg. Er det mulig….

Påska ja. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle kose meg litt i påsken. Men resultatet jeg fikk av vekta, den forteller meg at det ikke skal mye kos til før vekta går opp såpass. Hadde det vært påsken i fjor, eller året før, eller året før det, men at det gikk såpass galt denne påsken, det er nesten så jeg ikke skjønner det helt. Samtidig leser jeg at kokkejævelen hadde gått opp over 5 kg etter påsken, så alene om å kjenne på det å gå opp, det har jeg nok ikke vært.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Før påsken, så hadde jeg tatt av meg 22 kg. Strålende fornøyd, og samtidig nok også litt utålmodig på å komme meg videre ned. Men 22 kg på ca 6 mnd, det er utrolig bra. En overlege jeg snakket med, hun syntes resultatet var helt fantastisk, så det tar jeg med meg. Hverdagen min er blitt så mye bedre, og jeg har det så mye bedre både fysisk og psykisk. Etter påskens utskeielser, så ble plutselig 22 kg i minus til 20,2 kg. Og jeg er jo en sånn person som ser på dette som et stort nederlag selv om jeg innerst inne vet at det ikke er det. Det var jo bare å brette opp armene og jobbe videre. Jeg var ikke i kjelleren veldig lenge, men jeg måtte liksom en tur nedom, for så å bevege meg oppover igjen.

Hva gikk galt i påsken? Tja, det ble jo litt godteri. Jeg fikk jo et påskeegg med gummigodteri og proteinbarer. Barene ligger fortsatt i en skuff på kjøkkenet, men det gjør faktisk også det meste av godteriet. Noe ble det, men jeg har kanskje spiste 25% av gummigodteriet, og det var ikke stappfullt dette egget, så disse 25 % er ikke voldsomt mye. Ellers ble det både litt kinopopcorn, litt micropop og noen baconsvor som jeg lurte til meg fra kurven til eldsteprinsen på kinoen. Jeg spiste vanlig middag. Ingen store porsjoner for det klarer jeg ikke lengre. Et kakestykke og ei vaffelplate i en bursdag i påsken, et par grillpølser som hører med i påsken. Jeg så ingen voldsomme stygge feil, men absolutt noen dager ulike fra hvordan de har vært siden september. Fra skjærtorsdag – 1.påskedag så ble det heller ingen trening siden jeg hadde påskegjester, så selv om vi hadde en hel dag i dyreparken med masse skritt, så ble det likevel langt mindre aktivitet på meg. Så alt dette sammen resulterte i at jeg la på meg 1.8 kg i påskedagene. Ikke moro.

Jeg veier meg egentlig kun en dag i uken, og det er hver onsdag. Likevel lurte jeg meg til å gå på vekta på i går også, og da hadde jeg allerede gått ned disse 1.8 kiloene og litt til, så jeg er super spent på hva vekta viser til onsdag igjen. Jeg føler på hele kroppen at det har gått av litt mer enn 1.8 kg slik vekta viste i går. Og jeg vet jo også at vekta kan variere veldig fra dag til dag avhengig av så mye.

Det er en reise med oppturer og nedturer jeg er på, men absolutt flest oppturer. Nedturene har det ikke vært så mange av. Endelig får jeg kjenne på vektnedgang. Jeg kjenner på en lettere og bedre kropp og et hode som fungerer så mye bedre. Jeg mestrer, jeg orker mer, kan yte mer, og opplever å kunne gjøre ting som var utfordrende tidligere. Å knytte skolisser er ingen sak, håndvaske gulv er ikke noe problem, trapper gruer jeg meg ikke til, jeg beveger meg mye lettere – arh deilig! Det er en helt ny hverdag, og jeg nyter hvert sekund. Det er som sagt ikke bare fysisk jeg merker vektnedgangen. Også mentalt så merkes dette veldig godt. Humøret er mye bedre, tankene er ikke like negative i forhold til kroppen, og jeg kjenner mye mer på glede enn før. Jeg har fått en større selvtillit.

Siste kontroll hos fastlegen viste også at langtidssukkeret nå har stabilisert seg. Det er jeg ufattelig glad for. Prøver som ble tatt viste også at D vitamin verdiene mine nå er normale, og jeg har alltid ligget altfor lavt og tatt tilskudd like lenge. Jerninnholdet mitt har i mange år vært skyhøyt, og nå nærmer det seg normalen for hvor kvinner skal ligge. Resten av prøvene har jeg ikke fått sammenlignet ennå, men jeg skal til kontroll hos fastlegen neste uke, så da får jeg resten av svarene.

Jeg er mye mer bevisst på hva jeg spiser. Jeg ser veldig tydelig at porsjoner har vært mitt store problem. Det å stoppe når man kjenner seg mett. Nå klarer jeg ikke halvparten av det jeg gjorde før. Noen dager er en skive, eller to knekkebrød nok til at jeg er mett lenge. Noen ganger orker jeg noe mer. Noen ganger orker jeg kun to måltider, noen dager blir det tre. Men mengden, den er det stor forskjell på. Nå jobber Ozempic godt med metthetsfølelsen min, og det å bli mett av lite, det er en ny, men veldig god følelse. Før jeg går videre. Jeg får Ozempic fordi jeg har forhøyet blodsukker. Dette er viktig å understreke. Hadde jeg ikke hatt det, så hadde heller ikke fastlegen min skrevet ut Ozempic til meg. Noen tror jeg er en av de som stjeler Ozempic fra diabetikerne. Det er jeg altså ikke. Jeg henter ut disse for å få kontroll på blodsukkeret. At vekten også går ned er altså en bivirkning som jeg er umåtelig glad for. Jeg er ikke heldig som har forhøyet blodsukker, og dermed får Ozempic på blå resept, men når situasjonen først er som den er, så er jeg glad for at jeg får medisinen på blå resept. Jeg henter ut Ozempic med verdens beste samvittighet.

Jeg har helt klare mål, og disse målene skal jeg nå. Kokkejævelen kan si hva han vil, Wegovy bør over på blå resept, eller gis til en god redusert pris for de med stor overvekt/fedme. At man bruker så mye mindre på mat at det går opp i opp med det Wegovy koster, det er tull. Er man på høyeste dose Wegovy, så koster det 3000 kr mnd. Spesielt for de som har familie så vil man ikke spare inn 3000 kr på den utgiften man bruker på mat i måneden. Wegovy er stort sett for de som har god økonomi, og når man i tillegg lever i den dyrtiden vi gjør, så blir det å betale Wegovy vanskelig for veldig mange. Wegovy skal ikke være en medisin for noen i samfunnet. Den skal være for alle uavhengig av tykkelsen på lommeboken.

Jeg ser at kroppen har endret seg. Alt er kanskje ikke like positivt som feks løshud, men det er en del av det hele. Jeg blir faktisk glad når jeg ser løshud på steder jeg aldri har hatt det før som feks på lårene. Jeg kan dra godt i skinnet enkelte steder der. Å se med egne øyne at både lår, legger og mage har blitt mindre, det er en helt fantastisk følelse. Klærne har blitt romsligere. Jeg har gått ned en størrelse i overdeler. Sydama mi har nå laget nytt mønster til bukser fordi det gamle mønsteret nå er altfor stort.. Jeg har kjempet hele livet, og jeg kjenner meg så takknemlig som får oppleve dette. Jeg håper det fortsetter å gå riktig vei, og at påsken var en glipp. Samtidig så må jeg få inn i hodet at det skal være rom for litt kos i ny og ne.

I dag var je4g på trening kl.07 og hadde ei god intervalløkt på tredemølla. Søndagen er løpedagen min. Da løper jeg 10 sekunder, og går 50 sekunder, og sånn holder jeg på i 40 minutter. Ha en nydelig søndag der du er! Vi blogges til lørdag.

Denne uken viste vekten at jeg nå har tatt av meg 18 kg siden september. Siste kontroll hos fastlegen viste også at langtidssukkeret nå har stabilisert seg fint. Gjett om jeg kjenner at kroppen har blitt lettere. Det meste har blitt mye lettere. Jeg orker mye mer. Det er en helt ny hverdag, og jeg nyter hvert sekund. Det er ikke bare fysisk jeg merker vektnedgangen. Også mentalt så merkes dette veldig godt. Humøret er mye bedre, tankene er ikke like negative i forhold til kroppen, og jeg kjenner mye mer på glede enn før.

Blodsukkeret er helt klart en veldig viktig ting opp i dette. Det er jo pga forhøyet blodsukker at jeg får Ozempic. En av bivirkningene til Ozempic er jo at veldig mange opplever vektnedgang. Jeg er en av de. Når man har kjempet mot vekten i alle år, så blir det liksom vekten som får hovedfokuset i hodet mitt. Klart det er viktig å få ned blodsukkeret, og det følges nøye opp, men jeg kjenner jo på at vektnedgangen får det største fokuset. Naturlig tenker jeg. Jeg har jobbet og kjempet så lenge mot kiloene, og når noe endelig skjer, så tenker jeg det er naturlig at det er dette som får hovedfokuset mitt.

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Ozempic har vært en berg og dalbane. Det vet dere som følger bloggen min. Det startet som et rent helvete med intense smerter, oppkast og kvalme, og fastlegen og jeg er nok fortsatt ikke helt enige om det var Ozempic som var årsaken, eller ikke. Men fastlegen ga meg ikke helt opp i forhold  til bruken av Ozempic, noe jeg er uendelig glad for. Det ser det ut til å gå veldig bra på runde nr.3. Løsningen var nok uansett slik fastlegen min rådet meg til nå sist, at jeg startet på halv dose av laveste dose. Det vil si at jeg startet på 12.5 mg. Fastlegen min ville selvsagt først og fremst at jeg skulle lykkes for å få kontroll på blodsukkeret, og så er jo en vektnedgang en positiv bivirkning av å bruke Ozempic. Han gleder seg stort sammen med meg nå som jeg endelig opplever at vekten beveger seg nedover.

Før jeg går videre. Jeg får Ozempic fordi jeg har forhøyet blodsukker. Dette er viktig å understreke. Hadde jeg ikke hatt det, så hadde heller ikke fastlegen min skrevet ut Ozempic til meg. Noen tror jeg er en av de som stjeler Ozempic fra diabetikerne. Det er jeg altså ikke. Jeg henter ut disse for å få kontroll på blodsukkeret. At vekten også går ned er altså en bivirkning som jeg er umåtelig glad for. Jeg er ikke heldig som har forhøyet blodsukker, og dermed får Ozempic på blå resept, men når situasjonen først er som den er, så er jeg glad for at jeg får medisinen på blå resept. Jeg henter ut Ozempic med verdens beste samvittighet.

18 kg hadde jeg tatt av meg da jeg var på vekten onsdag i denne uken. Jeg har ikke gått ned hver uke. Jeg har et par ganger opplevd at vekta har gått opp fra 100 g til en kg, og jeg har opplevd at vekten har stått helt stille. En gang eler to har den også gått opp noe. Det har vært noen uker hvor jeg har kjent på litt sånn fortvilelse over at vekten ikke har gått den veien jeg hadde håpet på, men 18 kg på 5 måneder er jo et tall jeg må være strålende fornøyd med. Jeg merker at hodet mitt har endret seg mye. Jeg er mye mer bevisst på hva jeg spiser. Jeg ser veldig tydelig at porsjoner har vært mitt store problem. Det å stoppe når man kjenner seg mett. Nå klarer jeg ikke halvparten av det jeg gjorde før. Noen dager er en skive, eller to knekkebrød nok til at jeg er mett lenge. Noen ganger orker jeg noe mer. Noen ganger orker jeg kun to måltider, noen dager blir det tre. Men mengden, den er det stor forskjell på. Nå jobber Ozempic godt med metthetsfølelsen min, og det å bli mett av lite, det er en ny, men veldig god følelse. Jeg merker også at et par dager før jeg skal sette en ny sprøyte, så orker jeg nok noe mer.

Jeg har helt klare mål, og disse målene skal jeg nå. Jeg har vurdert om jeg etter hvert skal gå over på Wegovy fordi jeg kjenner hvor mye vektnedgangen betyr for meg. Jeg må regne litt på det, for Wegovy, den er dyr. Kokkejævelen kan si hva han vil, Wegovy bør over på blå resept, eller gis til en god redusert pris for de med stor overvekt/fedme. At man bruker så mye mindre på mat at det går opp i opp med det Wegovy koster, det er tull. Er man på høyeste dose Wegovy, så koster det 3000 kr mnd. Spesielt for de som har familie så vil man ikke spare inn 3000 kr på den utgiften man bruker på mat i måneden. Wegovy er stort sett for de som har god økonomi, og når man i tillegg lever i den dyrtiden vi gjør, så blir det å betale Wegovy vanskelig for veldig mange. Wegovy skal ikke være en medisin for noen i samfunnet. Den skal være for alle uavhengig av tykkelsen på lommeboken.

Jeg merker også at jeg blir veldig opphengt i vekten. Så lei meg om jeg ” bare ” har gått ned 200 gram en uke, elelr om vekta har stått stille. Overlykkelig når jeg har gått ned 3 kg en annen. Gode følelser når jeg vet at jeg har spist bra. Ikke like gode følelser når jeg har kost meg med litt gummigodteri eller popcorn. Jeg føler også at jeg tenker mer på mat enn før, og tankene kretser veldig mye på at vekta må vise gode tall når jeg går opp på den. Sjokolade spiser jeg ikke lengre. Ikke kake heller. Lysten er ikke der. Det er jeg ikke lei meg for. Jeg vil kose meg, og jeg gjør det selv om jeg angrer etterpå. Jeg må gi meg selv lov til kos i helgen uten å føle dårlig samvittighet. Blir jeg kjesken midt i uken, så tar jeg ofte en proteinbar, riskjeks, eller litt druer.

Jeg kan ikke beskrive hvor fantastisk det er å kjenne kroppen 18 kg lettere. Jeg kjenner det på hele meg. Hele kroppen fungerer så mye bedre. Det å gå i trapper, gjøre rent, bøye meg, reise meg opp, småløpe, holdningen når jeg går – alt av bevegelse er blitt så mye lettere, og dette er den aller største gevinsten.

Jeg ser at kroppen har endret seg. Alt er kanskje ikke like positivt som feks løshud, men det er en del av det hele. Jeg blir faktisk glad når jeg ser løshud på steder jeg aldri har hatt det før som feks på lårene. Jeg kan dra godt i skinnet enkelte steder der. Å se med egne øyne at både lår, legger og mage har blitt mindre, det er en helt fantastisk følelse. Klærne har blitt romsligere. Jeg har gått ned en størrelse i overdeler. Denne uken var jeg hos sydama for å hente bukser hun har sydd inn. Det sees spesielt i livet da jeg fortsatt liker vidde i beina. Hun skal nå sy nye bukser til meg også, og da har jeg gått utenfor komfortsonen og sagt at buksene ikke trenger å være like vide i beina som før. Alle overdelene mine kan jeg ikke sy inn. Mange er blitt altfor store, men det blir for kostbart og skulle sy alle inn. Kanskje spare på noen… i tilfelle. Men jeg tror at dersom jeg nå kanskje lykkes, så skal jeg ikke tilbake. Jeg har kjempet hele livet. Lykkes jeg, så må jeg klare dette.

Minus 18 siden september – jeg er så utrolig glad! Jeg skal fortsette å trene godt. Nå har jeg økt treningsmengden til 6 dager i uken. Jeg skal fortsette å være bevisst og lære enda mer. Jeg håper minus 18 kg har blitt mye mer i løpet av 2024. Jeg våger ikke å håpe for mye, men et håp, det har jeg….

Ozempic har vært en berg og dalbane. Det vet dere som følger bloggen min. Fra å starte som et rent helvete med intense smerter, oppkast og kvalme, så ser det ut til å gå veldig bra på runde nr.3. Løsningen var nok slik fastlegen min rådet meg til nå sist, at jeg startet på halv dose av laveste dose. Det vil si at jeg startet på 12.5 mg. Fastlegen min ville selvsagt først og fremst at jeg skulle lykkes for å få kontroll på blodsukkeret, og så er jo en vektnedgang en positiv bivirkning av å bruke Ozempic.

Før jeg går videre. Jeg får Ozempic fordi jeg har forhøyet blodsukker. Dette er viktig å understreke. Hadde jeg ikke hatt det, så hadde heller ikke fastlegen min skrevet ut Ozempic til meg. Noen tror jeg er en av de som stjeler Ozempic fra diabetikerne. Det er jeg altså ikke. Jeg henter ut disse for å få kontroll på blodsukkeret. At vekten også går ned er altså en bivirkning som jeg er umåtelig glad for. Jeg er ikke heldig som har forhøyet blodsukker, og dermed får Ozempic på blå resept, men når situasjonen først er som den er, så er jeg glad for at jeg får medisinen på blå resept. Jeg henter ut Ozempic med verdens beste samvittighet.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

12.1 kg hadde jeg tatt av meg da jeg blogget om dette 7.januar. Da jeg var på vekten onsdag i denne uken, så viste vekta at totalen er nå 16,8 kg.

Jeg kan ikke beskrive hvor fantastisk det er å kjenne kroppen 16.8 kg lettere. Både fysisk og psykisk så merker jeg dette utrolig godt. Jeg kjenner det på hele meg. Hele kroppen fungerer så mye bedre. Det å gå i trapper, gjøre rent, bøye meg, reise meg opp, holdningen når jeg går – alt av bevegelse er blitt så mye lettere, og dette er den aller største gevinsten.

Jeg er spent på fortsettelsen. Vil metthetsfølelsen bli borte etter hvert? For visst den forsvinner, så vil jeg kanskje slite med å spise mindre. For porsjonene er en god del mindre nå enn før gitt. Jeg blir ekstremt mett, og skulle jeg spise etter at magen har sagt stopp, så får jeg så vondt i magen. Er det sånn at jeg bør over på Wegovy slik at dosen kan økes? Vil jeg få enda bedre effekt? Jeg må få en time hos fastlegen min for å diskutere dette, og en del andre spørsmål jeg har. Jeg må også ta prøver for å følge utviklingen spesielt på sukkeret, men han tar mye prøver for å se totalen. Siste blodprøver viste at Ozempic også har hatt positiv innvirkning på blodsukkeret mitt.

Jeg merker også at jeg blir veldig opphengt i vekten. Så lei meg om jeg ” bare ” har gått ned 200 gram en uke. Overlykkelig når jeg har gått ned 3 kg en annen. Gode følelser når jeg vet at jeg har spist bra. Ikke like gode følelser når jeg har kost meg med litt gummigodteri eller popcorn. Da ser jeg tallet på vekta øke – i hodet mitt. Jeg føler også at jeg tenker mer på mat enn før, og tankene kretser veldig mye på at vekta må vise gode tall når jeg går opp på den.

Sjokolade spiser jeg ikke lengre. Ikke kake heller. Lysten er ikke der. Det er jeg ikke lei meg for. Jeg vil kose meg, og jeg gjør det. Jeg må gi meg selv lov til det i helgen uten å føle dårlig samvittighet. Blir jeg kjesken midt i uken, så tar jeg ofte en proteinbar, eller noen få salte kjeks, eller riskjeks.

Jeg ser at kroppen har endret seg. Klærne har blitt romsligere. Jeg har gått ned en størrelse i overdeler. På fredag var jeg hos sydama for å ta nye mål til nye bukser. Sammen med buksestoff så hadde jeg også to bukser som må syes inn. Alle må egentlig syes inn, men jeg får ta noen av gangen. Alle overdelene mine kan jeg ikke sy inn. Mange er blitt altfor store, men det blir for kostbart og skulle sy alle inn. Kanskje spare på noen… i tilfelle. Men jeg tror at dersom jeg nå kanskje lykkes, så skal jeg ikke tilbake. Jeg har kjempet hele livet. Lykkes jeg, så skal jeg klare dette.

For noen år siden så kjøpte jeg en helt nydelig kjole. Sort med masse gulldetaljer. Jeg vet ikke hvorfor jeg kjøpte den. For det første så bruker jo jeg nesten aldri kjoler, men mulig jeg tenkte den kunne være tunika. Det kan den ikke.  For det andre så var den i størrelse 48, og det passet ikke jeg. Passet og passet. Jeg har fått den på meg, men hjelpes så trang. Var jo så vidt jeg fikk den på og av. Denne kjolen passet jeg igjen i går. Kjolen passet! Den satt så fint. Den sitter tett inntil kroppen, men det skal den. Jeg kan bevege meg i den, og jeg synes den sitter så fint på meg. Denne kjolen skal jeg fortsette å ta vare på. Kanskje jeg en dag om også beina endrer seg, kan gå i denne kjolen. Den er virkelig nydelig.

Jeg vet at veldig mange har utrolig god hjelp av slankesprøytene, og det må være opp til hver enkelt å velge hva de ønsker og gjøre. Det er ikke opp til andre å bestemme hva som er best for andre enn seg selv. Hva dama i nabohuset gjør, det er det ingen som har noe med. Vi er voksne, og tar våre egne valg. Vil du ikke, så er det helt fint. Vil du, så er det også veldig fint. Vår kropp – vårt valg.

Nei, vi vet ikke så mye om bivirkningene på sikt, og jeg innrømmer glatt at når det gjelder disse sprøytene så er jeg kanskje litt ukritisk. Man blir jo ” desperat ” etter å finne noe som kan hjelpe oss. Kan sprøyta bli en god venn, og ikke gi meg smerteanfall, men heller få blodsukker under kontroll, få meg stappmett av lite, så vil jo mindre mat naturlig gi en effekt, altså at vekta går ned. Og jeg vil så inderlig ned i vekt uten å legge meg under kniven. Jeg har lyst til å kjenne på at kiloene renner av slik så mange andre opplever, og jeg synes jeg fortjener det noe innmari.

Minus 16.8 kg siden september – jeg er så utrolig glad! Jeg skal fortsette å trene godt, være bevisst og lære enda mer. Jeg håper 16.8 kg har blitt mye mer i løpet av 2024. Jeg våger ikke å håpe for mye, men et håp, det har jeg….

Hvordan har det egentlig gått med vekta siden jeg startet på Ozempic igjen i september? Og hvordan har det gått med blodsukkeret? Har jeg gått ned noe, og er blodsukkeret under kontroll? Jeg har ikke skrevet så mye om akkurat det siden VG har fulgt meg gjennom disse månedene, men nå har artikkelen vært på trykk, så nå kan jeg skrive litt mer om det på bloggen også.

Ozempic har vært en berg og dalbane. Det vet dere som følger bloggen min. Fra å starte som et rent helvete med intense smerter, oppkast og kvalme, så ser det ut til å gå veldig bra på runde nr.3. Løsningen var nok slik fastlegen min rådet meg til nå sist, at jeg startet på halv dose av laveste dose. Det vil si at jeg startet på 12.5 mg. Fastlegen min ville først og fremst at jeg skulle lykkes for å få kontroll på blodsukkeret. En vektnedgang er jo en positiv bivirkning av å bruke Ozempic.

Annonsørinnhold

Gigantisk salg: Spar opptil 70 prosent

Jeg startet på runde nr.3 i september, og for hver sprøyte jeg har satt, så har jeg vært så spent på om det samme ville skje igjen av smerter og oppkast. Denne gangen har alt gått veldig fint. Jeg har kanskje opplevd å bli bittelitt småkvalm noen få ganger, men ingen bivirkninger som sist. Jeg tror legens råd om å starte på halv dose av laveste dose var et råd som virkelig fungerte. Legen mener nok at det kan ha vært andre ting som utløste smertehelvete, men der er vi nok noe uenige. Det skjedde alltid et par, tre dager etter jeg hadde satt Ozempic. Men hvem som har rett, det får vi vel aldri svaret på.

12.1 kg har jeg tatt av meg siden september. Fra jeg gikk på vekten i september, så hadde jeg ikke vært på vekta på nesten to år. På disse to årene hadde jeg ikke lagt på meg, så på disse to årene, så snakker vi nesten 20 kg…men 12.1 kg fra september til nå. Jeg kjenner det på hele meg. Hele kroppen fungerer så mye bedre. En del vondter er ikke der lengre, jeg kan gjøre ting uten å føle det som et slit, og før jul lå jeg på alle fire og håndvasket gulvene i huset. Det har ikke jeg gjort på evigheter.

Jeg ser at kroppen har endret seg. Klærne har blitt romsligere. Magen har blitt mindre, jeg har fått liv, jeg har rett og slett blitt mindre både her og der. Jeg merker det også på det mentale. Humøret mitt er blitt mye bedre. Jeg smiler mye mer. Jeg tar meg selv i å danse rundt i huset. Jeg har fått en helt annen holdning når jeg går. Med et sånt resultat etter denne vektnedgangen jeg har hatt til nå, så våger jeg å tenke bittelitt på hvordan det kan bli om jeg klarer å gå ned enda mer. Det er uten tvil en stor motivasjon. For helsen er viktigst. Det og kunne leke enda mer med prinsene mine uten å kjenne på at vekta blir en utfordring.

Det som har skjedd etter Ozempic er først og fremst at blodsukkeret mitt går ned og ikke omvendt. Heldigvis. Så gir Ozempic meg en metthetsfølelse som gjør at jeg ikke orker like mye mat. Spiser jeg for mye så får jeg intenst vondt i magen. Det å overspise det har sikkert alle kjent på, og sånn får jeg det om jeg ikke slutter å spise når magen sier at den er mett. Men av og til så får jeg denne metthetsfølelsen så plutselig, og da er jeg blitt noe for mett, og får betale for det etterpå. Men jeg spiser mye mindre enn før. Matinntaket er blitt redusert en god del, og det er en helt ny følelse. En veldig god følelse. Nesten litt sorg og fordi man ikke klarer å spise så mye av maten som er god hehe. Jeg har jo tidligere slitt litt med å stoppe selv når jeg kjenner meg veldig mett, og jeg har slitt med store porsjoner. Jeg har overspist mange ganger. Nå slutter jeg når jeg kjenner at jeg er mett, og kanskje klarer jeg å stoppe enda tidligere etter hvert. Jeg må bli kjent med meg selv på en ny måte på dette området, lære å spise på nytt på en måte.

Wegovy må på blå resept. Nå finnes det en medisin som kan hjelpe overvektige med å få et nytt liv, men staten skal ikke hjelpe alle dette hjelper. Det er langt i fra alle som har anledning til å betale denne medisinen selv. Er det ikke mellom 1700-3000 kr det koster å bruke Wegovy en mnd? Vi får et klasseskille når det kommer til hvem som kan få hjelpen. Det skal ikke være slik at kun de med god økonomi skal ha anledning til å bruke Wegovy.  Det skal ikke være en medisin for ” de rike.”

Jeg vet at veldig mange har utrolig god hjelp av disse slankesprøytene, og det må være opp til hver enkelt å velge hva de ønsker og gjøre. Det er ikke opp til andre å bestemme hva som er best for andre enn seg selv. Hva dama i nabohuset gjør, det er det ingen som har noe med. Vi er voksne, og tar våre egne valg. Vil du ikke, så er det helt fint. Vil du, så er det også veldig fint. Vår kropp – vårt valg. Vi må slutte å mene så mye om hva andre skal gjøre, og ikke gjøre.

Nei, vi vet ikke så mye om bivirkningene på sikt, og jeg innrømmer glatt at når det gjelder disse sprøyta så er jeg kanskje litt ukritisk. Man blir jo ” desperat ” etter å finne noe som kan hjelpe oss. Kan sprøyta bli en god venn, og ikke gi meg smerteanfall, men heller få blodsukker under kontroll, få meg stappmett av lite, så vil jo mindre mat naturlig gi en effekt, altså at vekta går ned. Og jeg vil så inderlig ned i vekt uten å legge meg under kniven. Jeg har lyst til å kjenne på at kiloene renner av slik så mange andre opplever, og jeg synes jeg fortjener det noe innmari.

Minus 12.1 kg siden september – jeg er så utrolig glad! I 2024 skal jeg fortsette å trene godt, være enda mer bevisst og lære enda mer. Jeg håper 12.1 har blitt mye mer på samme dato neste år.

Nyt søndagen. Her i Kristiansand skal jeg starte varetelling i nettbutikken. Ikke det gøyeste akkurat, men helt nødvendig.

Så har VG artikkelen jeg er med i om min Ozempic reise kommet ut både på VG nett, og i papirutgaven. 1.nyttårsdag som pluss artikkel på VG nett, og torsdag i papirutgaven. Planen var vel egentlig at den kun skulle ut som pluss artikkel, men onsdag fikk jeg telefon fra Aslaug som har skrevet artikkelen om at dette kom i papirutgaven dagen etter. At saken skulle på forsiden, det kunne hun også fortelle. Og torsdag var saken på forsiden i papirutgaven, og ganske mye større enn jeg hadde forestilt meg.

Det var helt i starten av november at fikk jeg en telefon. Telefonen var fra en journalist i VG. Journalisten hadde lest bloggen min, og lest innleggene mine hvor jeg har skrevet om Ozempic på godt og vondt. Journalisten hadde lyst til å skrive om min reise, og om mine erfaringer, nettopp på godt og vondt. Vi er inne i en tid hvor ingen medisiner selger mer enn slankemedisiner. Ofte er det alt det rosenrøde som blir trukket frem, men for mange er det ikke bare rosenrødt å bruke disse sprøytene. Det har jeg erfart, og journalisten ønsket å få frem også disse sidene. En ærlig historie.

Uken etter jeg fikk telefonen fra Aslaug i VG, så kom to fantastiske damer på besøk til meg her i Kristiansand. Aslaug hadde også med seg Janne som var fotograf. Vi hadde en lang, god og ærlig samtale både om mine erfaringer med Ozempic, og om min vekthistorie. Jeg fikk lest artikkelen før den kom på trykk for å ta en sitatsjekk, og jeg synes det ble en ærlig og fin artikkel. En artikkelen jeg kunne stå inne for. Jeg følte meg trygg på Aslaug, og vi pratet veldig lett sammen. Det var to fantastiske damer jeg hadde på besøk.

Fra VG besøket og frem til artikkelen kom på trykk, så hadde jeg sendt ukentlig rapport til Aslaug om hva vekten har vist, om jeg har hatt bivirkninger, litt om hva jeg hadde spist osv. Hver tirsdag frem til den kom på trykk så var jeg på vekta. Det å få dette sparket bak til å prøve å bli venn med vekta igjen, det har vært en veldig god ting. Venner blir vi aldri, ikke nære og gode, men vi er gode bekjente som sees en gang i uken. Og pr.nå så har jeg vært veldig fornøyd med vektnedgangen.

Mange kjenner seg igjen i historien min. Ikke bare rundt Ozempic, men også hvordan det er å være overvektig. Alle negative følelser man selv har, og hvor stygge folk rundt deg faktisk kan være. Det å fortelle meg at vi ikke skal bry oss, det skal ingen si til meg. Hvor lett er det og ikke bry seg når folk sårer deg, og er stygge mot deg fordi du bærer ekstra vekt. Jeg har ofte tatt på meg ei maske, ei maske som forteller at jeg er sterk og at ingenting når inn til meg, men det er ei maske. Jeg er sterk, uten tvil, men jeg er også sårbar. Alt preller ikke av når man blir dømt for hvordan man ser ut. Jeg tror ikke på de som sier at de ikke bryr seg. Klart man bryr seg, men så er vi forskjellige i forhold til hvordan, og i hvilken grad man lar det påvirke oss.

Jeg har fått mange meldinger etter artikkelen. Tusen takk! Jeg vet også at noen av dere nok har sendt melding til feil Heidi Rosander. Jeg har ei navnesøster i nord, og hun har visst også fått litt meldinger. Så om du har sendt melding og ikke fått svar, så er det nok fordi den er sendt til feil Heidi….

Det er spesielt å se deg selv i en såpass stor artikkel. I papirutgaven som jeg ennå ikke har fått fordi butikkene her nede ikke hadde fått VG torsdag pga det enorme snøkaoset, så var artikkelen over 4 sider. Bilder fra jeg var liten og frem til nå. Jeg hater bilder av meg selv, og det i alle sammenhenger. Når i tillegg to av bildene viste meg i en lite bra sideprofil, så fikk jeg skikkelig vondt i magen. Jeg har både litt ekstra hake, og løshud under haken, så sideprodilen min blir sjeldent vellykket. Jeg ser sånne ting. Sikkert ikke så mange andre.

Det ble en fin, og viktig artikkel. Det er så viktig å snakke om overvekt. Sette fokus på hva som kan gjøres for å hjelpe oss. Kan jeg være en stemme, og et ansikt, så er jeg gjerne det nettopp fordi dette er så viktig. Det er så mange bedrevitere der ute som vet hvorfor vi er tjukke og hvordan vi skal få drømmekroppen. Det er så mye stigma, og diskriminering. Nå har vi også fått Wegovy, men fastlegen min tror ikke den vil komme på blå resept. Ozempic og Wegovy er helt samme medisin. Ozempic er for diabetikere. Wegovy er en slankemedisin på hvit resept. Fastlegen min tror Wegovy forblir på hvit. Han tror det vil bli altfor dyrt for staten å legge denne over på blå resept, og for meg sier det alt om hvor lite overvektige blir prioritert. Nå er det endelig medisin som kan hjelpe så mange, men kommer ikke denne på blå, så forblir det en medisin for ” de rike.” Så hjelpen som mange kunne ha fått, den vil ikke staten gi. Det å se hvor mye de vil spare på at vi kommer ned i vekt, det tror jeg ikke de verken vil se, eller innrømme…regnestykket er visst ikke så viktig. Vi tjukke vi må vel bare skjerpe oss….

Jeg håper artikkelen vil være med å sette viktig fokus på at nå er det faktisk på tide at man hjelper overvektige på en helt annen måte enn man gjør i dag. Kostholdskampanjer, slankeoperasjoner og opphold på ” fatcamp ” bør kanskje byttes ut med helhetlige tilbud i kommunen der man bor, og gi de som ønsker det muligheten til å få Wegovy på blå resept.

I morgen skal jeg skrive litt mer om vekttapet mitt i løpet av perioden med Ozempic.

Nyt lørdagen!

Så var julen 2023 straks til veis ende. Julen som jeg alltid gruet meg til fordi magen alltid var i ulage etter julemat, riskrem, julekaker og julegodter. I mange år så var vel ikke det å begrense seg så veldig aktuelt. Det var kanskje like greit at at jeg aldri ville veie meg.

Jeg var spent på denne julen. Veldig spent. Spent på hvordan magen ville reagere på ribbe, og blandingen av alt som julen bringer med seg av mat. Spent på om jeg klarte å stoppe når magen sa stopp. Jeg har i tiden på Ozempic lært masse om spisemønsteret mitt, jeg har lært mye jeg ikke visste om kalorier, jeg har blitt mye mer bevisst. Jeg har egentlig lært meg selv å spise på en annen måte. Ikke så mye nye matvarer, men mengde og valg.

Annonsørinnhold

Gigantisk salg: Spar opptil 70 prosent

Julen 2023 var veldig fin den. Julaften sammen med de to prinsene mine, datteren min og mamma. To gutter som ventet og ventet på julenissen, og gaver, og sannelig dukket ikke julenisse opp, og grøten vi satte på trappa, den hadde nisse glad og fornøyd spist opp. Julaften sammen med barn, det er glede det. Julaften bød på nydelig ribbe med fantastisk sprø svor laget av min datter. Jeg har aldri brydd meg om sprø svor. Jeg skjønner at det ser bra ut, men jeg spiser ikke svor. Multekremen hadde jeg laget, og prinsene fikk det de ønsket seg mest til dessert : Is. Jeg merket fort at jeg ikke klarte så mye julemiddag som jeg pleide, og det er jeg utrolig glad for. Og jeg stoppet når magen sa stopp. Jeg var mett til jeg la meg, så det ble ingen julekaker, eller julegodt. Jeg var så mett at jeg var mer enn fornøyd med CBs lette julebrus.

Jeg var så ” heldig ” at jeg fikk ribbe to dager på rad. I julemiddagen på 1.juledag ble det også servert ribbe, og jeg merket at det ble for mye fett. Selv om jeg spiste lite av ribbemiddagen, og kun en liten porsjon med riskrem, så ble magen min vond, og uvel. Jeg tilbragte kvelden i god stolen, skikkelig kvalm. Jeg følte flere ganger at jeg måtte kaste opp, men det gikk ikke så langt. Så jeg tror Ozempic gjør at jeg reagerer på for mye fett, noe som sånn sett bare er positivt. Med nydelig oksesteik på 2.juledag laget av min søster, så var magen min mye mer fornøyd.

Jeg spiste et par julekaker i julen. Kransekakestenger. Lysten var ikke der. Noe julegodt ble det, men langt i fra så mye som jeg har pleid å spise. Jeg kunne nok ha spist mer, men jeg klart å holde meg i tøylene, og er stolt av det. Jeg fikk julestrømpe også med både Pops, Smash, og mokkabønner, men alt ligger i skuffen i kjøleskapet sammen med all den andre sjokoladen jeg har. Jeg er så stolt over at jeg ikke rører det. Om lysten på sjokolade skulle komme, så er jeg ikke der at jeg ikke skal spise. Da tar jeg litt, men ikke alt.

Onsdag skulle jeg veie meg. Jeg kjente på hele meg at lysten til å veie meg ikke var der. Redd for hva vekten ville vise, for jeg var sikker på at jeg hadde gått opp, noe som også stemte. Samtidig ble jeg faktisk glad når jeg så at jeg ikke hadde gått opp mer enn 1 kg. Det kan jeg absolutt leve med, for jeg har kost meg i julen, og jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle nekte meg noe, men samtidig stoppe når det var nok. Den ene kiloen jeg hadde gått opp, den var borte i dag. Jeg bare måtte opp på vekta igjen i dag for å sjekke, så jeg er veldig happy. Når vi også har sånn tålig kontroll på blodsukkeret, så er jeg veldig fornøyd.

Jeg har troa på at 2024 skal bli et godt år på alle plan, også når det kommer til vekt og helse. Men selv om Ozempic nå hjelper meg både med blodsukker og vekt, så må man jobbe selv også. For meg nytter det ikke og bare sette meg ned og spise, og ikke drive trening og dermed tro at vekten skal rase, og blodsukkeret bli perfekt. Så enkelt er det ikke, men det er et godt hjelpemiddel. Jeg har jo trent bra hele tiden, og skal definitivt fortsette med det. Målet er å øke treningsmengden i det nye året. Kanskje også finne nye treningstyper som jeg kan ha i tillegg.

Jeg har i dag hatt ei god kondisjonsøkt på sykkel og mølle. Jeg var på plass kl. 07. Dagen i dag skal jeg bruke til litt forskjellig. Bla så tenker jeg at jeg så smått skal starte å rydde bort julen. DET blir trist i år. I år har jeg hatt julestemning, og kost meg i julehuset mitt. Juletreet har fått en perfekt plass i stua, og står der så fint og grønt med alle kuler i dyp julerødt. Så i år har jeg skikkelig kost meg med all julepynten, men bort må den, så starter så smått i dag.

Ellers blir det jobbing i nettbutikken min, og nå er det masse salg og masse nyheter i butikken. Ta gjerne en tur innom : https://enstorrelseforstor.no/

Ha en nydelig lørdag! Vi blogges i morgen på årets siste dag.