Skal staten ta regningen?

Dette er det store spørsmålet. Skal Staten ta regningen for at vi med fedme skal kunne få slankemedisin på blå resept? Her vil mange skrike nei, og gå høyt ut med at tjukke bare må skjerpe seg. Spise mindre og være mer aktiv. Den enkle oppskriften vet dere. Så er det oss da som mener at ja, staten skal selvsagt dekke denne medisinen. Fastlegen min tviler på at det kommer til å skje. Han tror det vil bli altfor dyrt for AS Norge.

Endelig har det kommet medisiner på markedet som kan hjelpe så mange overvektige i kampen de fleste av oss har kjempet i evigheter. Nei, ikke alle ønsker å ta medisinen, og ikke alle tåler den, men for de som ønsker den, tåler den, eller bare vil kjempe seg gjennom det som måtte komme av bivirkninger, for alle disse, så er det en selvfølge i mitt hode at staten dekker dette. Store utgifter, absolutt, men her vil jo også staten spare på at mange får et vekttap. Flere ut i jobb, mindre uføretrygdede, mindre press på helsevesenet osv. Hva en slankeoperasjon koster staten, det vet jeg ikke. Jeg vet heller ikke hva et opphold på feks Evjeklinikken koster staten, men her vil det være mye å spare.

Visst man tar utgangspunkt i Wegovy som er den nyeste slankemedisinen. Hadde denne kommet på blå resept, så hadde den alene kostet staten ca 4 milliarder kroner. Ozempic er kun for diabetes pasienter, og er i dag på blå for denne pasientgruppen. Wegovy er faktisk helt samme medisin som Ozempic, bare mye sterkere, og kun rettet mot fedme, men innholdet er identisk. Ca 4 milliarder kroner altså vil regningen ca komme på. Hva med utgiftene staten har på fedmerelaterte problemer? Professor Jøran Hjelmesæth, leder for Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold skriver i en artikkel i Dagens Medisin i 2019 at fedme er «en enorm og undervurdert byrde for samfunnet». Basert på en rapport fra Menon Economics, blir det estimert at de totale samfunnskostnadene for fedme i Norge ligger på 68 milliarder kroner årlig

Ca 68 milliarder kroner i utgifter for staten. Regningen for Wegovy vil bli ca 4 milliarder. Jeg vet at regnestykket ikke er så enkelt som jeg setter opp her, men uansett hva man her må ha hensyn til, så er regnestykket såpass enkelt at her vil staten spare penger, og i tillegg hjelpe så mange mennesker ut av en vanvittig tøff livssituasjon.

En grunn til at Wegovy ikke har kommet på blå resept er nettopp fordi Legemiddelverket mente det ikke var bevist at den funka bra nok målt opp mot hvor mye den koster. Legemiddelverket har sagt at de vil vurdere dette på nytt når de får vite hvordan Wegovy funker mot hjerte- og karsjukdommer. Denne studien forelå i august, men usikkert om Legemiddelverket nå har fått tilsendt studien.  Over 17000 mennesker med overvekt eller fedme var med i studien. Alle var over 45 år, og hadde en historie med hjertesykdom på forhånd. Målet til selskapet var å finne ut om medisinen kunne beskytte mot bla hjerteinfarkt og hjerneslag. Svaret som kom var tydelig i følge Novo Nordisk som står bak slankemedisinen. Studien viser at semaglutid som er virkestoffet i både Wegovy og Ozempic faktisk har potensialet til å endre hvordan fedme blir sett på og behandles uttalte Martin Holst Lange i Novo Nordisk. Dette er første gang en studie viser at en slankemedisin også reduserer risikoen hjerte-karsjukdommer. Dette er et svært viktig punkt om medisinen skal opp til vurdering igjen. Man har visst at medisinen har en god forebyggende effekt mot hjerte-karsjukdom hos de som har type 2 diabetes. Det nye her at det også gjelder de som ikke har det. 30 norske pasienter var med i studien.

At det vil være et lite beløp for staten å betale ved å gi pasienter Wegovy på blå resept, det er det ingen tvil om. Og da sammenlignet med hva fedme koster samfunnet. Om alle skal kunne få Wegovy? Nei, det synes jeg ikke. Men har man en BMI som sier alvorlig overvekt/fedme, så bør dette være en medisin en fastlege kan skrive ut til pasientene sine.

Jeg håper virkelig at at Legemiddelverket nå revurderer sin forståelse av kost-nytteeffekten knytta til bruken av semaglutid i fedmebehandling, sånn at den blir tilgjengelig for alle som har behov for det.

En oppdatering fra Odderhei i Kristiansand : Kroppen min fungerer fortsatt mye bedre, og jeg nyter følelsen dette gir. Det at jeg kan bevege meg lettere, og bedre, det er helt fantastisk! Det at jeg kan gjøre mye mer uten at det føles tungt, for en gevinst! Hvordan det går med vekten, det er foreløpig en liten hemmelighet. Jeg spiser mindre enn før, og jeg er blitt mye mer bevisst. Nå opplever jeg faktisk at jeg velger bort en del ting fordi det inneholder så mye kalorier. Målet mitt er ikke å bli ” tynn “, men jeg har et håp og et ønske om en lettere kropp. Lettere har den blitt, og jeg har et ønske om at den vil bli enda lettere…. for min del, ikke for alle andres. Og så må jeg også nevne at bildet på bloggen er av Ozempic, ikke Wegovy.

Treningsfri lørdag i dag. Jeg skal skrive vedlegg til søknad om tilskudd fra kommunen for å sette i gang treningsprosjektet vårt. Planen for helgen er også å gjøre litt rent og kanskje pakke inn litt adventsgaver til prinsene mine, men det viktigste er søknaden om midler.

Nyt lørdagen! Vi blogges i morgen.

 

 

Det kom en spennende telefon…..

For to uker siden fikk jeg en telefon. Telefonen var fra en journalist i VG. Journalisten hadde lest bloggen min, og lest innleggene mine hvor jeg har skrevet om Ozempic på godt og vondt. Journalisten hadde lyst til å skrive om min reise, og om mine erfaringer, nettopp på godt og vondt. Vi er inne i en tid hvor ingen medisiner selger mer enn slankemedisiner. Ofte er det alt det rosenrøde som blir trukket frem, men for mange er det ikke bare rosenrødt å bruke disse sprøytene. Det har jeg erfart, og journalisten ønsket å få frem også disse sidene. En ærlig historie.

For meg er det viktig å være 100% ærlig i mine blogginnlegg. Jeg ønsker å skrive om livet på godt og vondt som en størrelse for stor. Dette får jeg så mange fine tilbakemeldinger på fra dere som leser bloggen min. At jeg er ærlig, at jeg skriver det slik som det er, at jeg setter ord på ting som kanskje er ikke alltid er så lett å snakke om, at det jeg skriver er noe så mange kan kjenne seg igjen i, og føle på. Det med ærlighet, det har selvsagt vært like viktig når det kommer til slankesprøytene som feks Ozempic.

For meg var det tøft å starte på Ozempic. Spørsmålet er jo om det var sprøyten som gjorde meg så dårlig. Jeg tror fortsatt det fordi jeg ble dårlig ca 3 dager etter jeg hadde satt sprøyta, men 100% sikker, det kan jeg ikke være. Legen min er i tvil. Dårlig ble jeg, og det så veldig også. Jeg fikk enorme smerteanfall, jeg kastet opp og ble kvalm. To ganger startet og sluttet jeg. Prisen ble for høy å betale. Så ble jeg enig med legen min om å ta halv dose av laveste dose. Det fungerte. Så ble det 0,25 mg. Det fungerte også. Nå har jeg tatt 0,5 mg to ganger. Jeg kjenner at jeg går på tå hev. Redd for at det skal endre seg, og at smerteanfallene kommer tilbake. Jeg krysser alt jeg har.

Tirsdag denne uken hadde jeg besøk av journalist og fotograf fra VG. Vi hadde en lang og god samtale både om mine erfaringer med Ozempic, og om min vekthistorie. Jeg tror det blir en veldig fin, og ærlig artikkel. Jeg følte meg trygg på journalisten, og vi pratet veldig lett sammen. Det var to fantastiske damer jeg fikk på besøk.

Artikkelen skal komme før jul. I ukene frem til da så skal journalisten følge meg slik at leserne også får vite hvordan det har gått med vekten frem til artikkelen kommer på trykk. Så hver uke frem til artikkelen kommer, så skal jeg på vekta, og formidle dette videre til journalisten. Fastlegen min stilte også sporty opp, og blir med i reportasjen i VG.

Vekta ja. Vekta er vel en av mine største fiender, og frykter. Jeg har aldri likt vekta etter jeg ble tvunget på vekten på skolen når vi var hos skolelegen, og spesielt etter at skolelegen høyt og tydelig i 4.klasse fortalte meg hvor tjukk jeg var etter nok en gang å ha blitt tvunget på vekta. Det er ikke mange ganger jeg har vært på vekten etter tvangen i skolen sluttet, men noen ganger har jeg vært nødt, så jeg har en viss kontroll på hvordan vekten har vært i perioder av livet mitt.

Vekten jeg kjøpte for en god tid tilbake fungerte dårlig, så mandag var jeg ute for å kjøpe ny vekt. Bare det å kjøpe vekt i en butikk var mestring for meg. Det letteste hadde vært å bestille den på nett. Det å få hjelp i butikken, og få litt informasjon, det hadde jeg aldri trodd at jeg faktisk skulle gjennomføre. Det ble ny vekt.

Før jeg kjøpte ny vekt, så hadde jeg lånt mammas vekt. Jeg satte den der jeg alltid tidligere har satt den. Pulsen var høy, og jeg var livredd for at vekta skulle vise mer enn den gjorde for ca 2 år siden. Jeg var vel egentlig helt sikker på at den kom til å vise mer. Jeg var på vekta ei gang, to ganger, tre ganger – hver gang viste vekta det samme. Det var lavt batteri på vekta, men jeg håpet at det ikke viste feil vekt av den grunn, for tallet som vekta viste var positivt. Veldig positivt.

Fra sist jeg var på vekta og frem til tirsdag, så hadde jeg gått ned et to sifret tall. Jeg kunne ikke tro at det var sant! Og jeg trodde det vel heller ikke før jeg gikk på den nye vekta, og den viste det samme, eller faktisk 300 gram mindre hehe. Så det fantastiske som skjer med kroppen min nå, det gir også utslag på vekten. Hva jeg har gått ned når, det aner jeg ikke, men nå har jeg kontroll fra nå, og det to sifra tallet, det har jeg uansett gått ned fra sist. Det å kjenne på både vektnedgang, og en kropp som fungerer så mye bedre, det er jo en så god følelse å kjenne på. Endelig skjer det noe…måtte det bare fortsette. Matinntaket, det blir naturlig mindre. Kaloriinntaket er mindre. Ozempic fungerer pr nå slik den skal, men med de erfaringene jeg har, så vet man aldri. Jeg håper det er min tur nå. Men det er så jeg nesten ikke våger å håpe…

Det var en flott samtale jeg hadde med journalisten fra VG, og jeg gleder meg til å lese artikkelen når den er ferdig. Det er så viktig å snakke om overvekt. Kan jeg være en stemme, og et ansikt, så er jeg gjerne det nettopp fordi dette er så viktig å snakke om. Det er så mange bedrevitere der ute som vet hvorfor vi er tjukke og hvordan vi skal få drømmekroppen. Det er så mye stigma, og diskriminering der ute. Nå har vi fått både Ozempic og Wegovy, men fastlegen min tror ingen av disse vil komme på blå resept. Ozempic tror han kun de med diabetes vil fortsette å få. Wegovy som er for oss med fedme, de vil forbli på hvit. Han tror det vil bli altfor dyrt for staten å legge dette over på blå resept, og for meg sier det alt om hvor lite overvektige blir prioritert. Nå er det endelig medisiner som kan hjelpe så mange, men kommer disse ikke på blå, så forblir det en medisin for ” de rike.” Så hjelpen så mange kunne ha fått, den vil ikke staten gi. Det å se hvor mye de vil spare på at vi kommer ned i vekt, det er visst ikke så viktig å se. Vi tjukke vi må vel bare skjerpe oss….

Jeg gleder meg til å lese artikkelen i VG. Grugleder er kanskje mer riktig. Gleder meg til artikkelen, og gruer meg til bildene. Det ble jo tatt mange bilder, og bilder, det er aldri moro, men jeg får krysse fingrene for at de får frem noe bra på bildene. I dag skal jeg lete frem gamle bilder som jeg skal sende til journalisten. Bilder av meg i ulike faser av livet. Jeg ville jo aldri være med på bilder, men noen bilder skal jeg nok finne.

Nyt søndagen! Jeg har hatt ukens femte og siste treningsøkt i dag. Mila ble syklet, og det på ny bestetid. Jeg er så fornøyd!

 

Noe fantastisk har skjedd!

Noe har skjedd, og det føles helt fantastisk! Denne følelsen har jeg virkelig lengtet etter å kjenne på. Måtte det vare lenge….

De siste ukene, vi snakker vel om de siste 7-8 ukene, så har noe begynt å skje med kroppen min, og det ” noe “, det er veldig positivt. Kroppen har endret seg i positiv retning. Kroppen fungerer så mye bedre nå enn for de ukene tilbake. Dette har selvsagt skjedd gradvis, men for meg føltes det liksom som en litt sånn aha opplevelse. Litt sånn plutselig at jeg kjente på det.

Kroppen min er så mye mer bevegelig. Den fungerer så mye bedre, og jeg merker det på så mye. Det å bevege seg sånn generelt, det er mye lettere. Jeg går mye bedre, og raskere. Tømmerstokkene mine er bedre enn på lenge. De samarbeider! Jeg merker det i all bevegelse. Jeg er tilbake i veldig godt tempo på tredemølla, noe jeg har savnet veldig. Det og kunne gå i et tempo på mølla som det er lenge siden jeg har gått i, det gir mye gode følelser. Det å bøye seg går jo som en drøm, og føles ikke tungt slik det noen ganger kan gjøre. Jeg kan danse meg gjennom gulvvaskingen fordi jeg kjenner på lyst til å bevege meg etter musikken som kommer ut av lydplanka. Dette er heller ikke noe jeg bare føler, det har virkelig skjedd noe, og min flotte mamma sa det også her om dagen : ” Du har blitt så mye lettere på beina, Heidi. Jeg ser det så godt når du beveger deg rundt.” Når også andre legger merke til det, da kjennes det ekstra godt.

Hva har så skjedd? Dette må jeg nok takke Ozempic for, den begynner å gi resultater. Jeg er veldig forsiktig optimist, men jeg kjenner at noen kilo har forsvunnet fra kroppen min. Man kjenner kroppen sin så godt at slikt kjenner man. Jeg merker det spesielt på magen. På sidene har magen trukket seg noe tilbake, og jeg kan kjenne rett på beina. Vi som har litt mage, vi kjenner fort på endringer. Jeg merker det også på klærne, at plagg har blitt større. Jeg har til og med de to siste dagene gått med plagg som er mye kortere enn hva jeg tidligere har vært komfortabel med, så jeg merker at det som har skjedd gjør masse med selvtilliten min. Og det gir jo en haug av inspirasjon! Jeg blir jo så utrolig inspirert av dette. Som sagt, jeg er forsiktig optimist, men jeg håper jeg nå ved hjelp av Ozempic og den gode treningen jeg legger ned hver uke faktisk nå kan klare å gå videre ned. Og det at kroppen fungerer så mye bedre, det er jo den største gevinsten. Når man kjenner på disse tingene, så ønsker man å jobbe bevisst videre.

Hva sier vekta? Det skal jeg fortelle mer om i morgen, for jeg har vært på vekta etter 2 år. Det var en spesiell grunn til at jeg har vært på vekta igjen, og det skal jeg som sagt fortelle mer om på bloggen i morra.

Ozempic er jeg nå i gang med for tredje gang. De to forrige gangene fikk jeg enorme smerteanfall, kvalme og oppkast. Det var så ille at jeg ikke var klar for å betale en så høy pris. Legen ønsket at jeg skulle gå ned i halv dose av laveste dose. Så har jeg beveget meg oppover fordi det denne gangen ser ut til å gå greit. Jeg er nå andre uken på 0,5 mg. Fortsatt går det veldig fint, men jeg merker jeg er på litt tå hev hver gang jeg stikker meg, og er redd for et nytt anfall ca tre dager etter stikket. Men heldigvis, det har ikke skjedd til nå. Nå er det to uker til på 0,5 mg før jeg beveger meg opp på høyeste dose på 1 mg. Jeg håper det fortsetter å gå bra. Har ” bank i bordet ” , lite bivirkninger. Kjenner at jeg kan bli litt småuggen i magen etter å ha spist, og magen er nok noe hardere enn før, men dette er noe jeg kan leve veldig fint med.

Denne gangen har Ozempic gitt meg den effekten den skal gi, nemlig en veldig metthetsfølelse. Nå blir jeg veldig mett av mye mindre enn tidligere. Og for min del, så har jo mine utfordringer vært store porsjoner, og jeg har ikke alltid stoppet når jeg kjenner at jeg har vært veldig mett. Nå har jeg ingen mulighet til å spise like store porsjoner. Jeg spiser halvt av hva jeg har gjort før, og jeg kunne i noen tilfeller sikkert også har stoppet før. Så jeg lærer meg selv litt mer å kjenne på en ny måte på den fronten. Jeg har også begynt å notere hva jeg spiser i Lifesum, og der står målet mitt, og dagskalorier er regnet ut i fra hva målet mitt er i antall kilo. Man blir nok litt vel opphengt i en slik registrering. I går gikk jeg litt over da jeg avsluttet kvelden med en bolle popcorn, og da får jeg jo litt dårlig samvittighet…men jeg spiser helt vanlige måltider, bare de er mindre.

Følelsen av at ting har skjedd, det er en helt fantastisk følelse. Jeg nyter å kjenne på den, nyter å kjenne på en så mye bedre kropp, og krysser alt jeg har for at Ozempic vil hjelpe meg videre ned sammen med den gode treningen jeg allerede har innarbeidet. Denne uken har jeg hatt fire veldig gode økter. I dag er det treningsfri, og så blir det ei god treningsøkt igjen i morgen…. Nyt lørdagen!