Opp 1,8 kg, det var det herlige resultatet vekta ga meg etter påsken. Fytti katta! 1,8 kg opp – jeg holdt på å få sjokk, og jeg gikk jo rett i den berømte kjelleren. Jeg hadde på forhånd stålsatt meg for at jeg nok ville gå opp, men 1,8 kg. Er det mulig….

Påska ja. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle kose meg litt i påsken. Men resultatet jeg fikk av vekta, den forteller meg at det ikke skal mye kos til før vekta går opp såpass. Hadde det vært påsken i fjor, eller året før, eller året før det, men at det gikk såpass galt denne påsken, det er nesten så jeg ikke skjønner det helt. Samtidig leser jeg at kokkejævelen hadde gått opp over 5 kg etter påsken, så alene om å kjenne på det å gå opp, det har jeg nok ikke vært.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Før påsken, så hadde jeg tatt av meg 22 kg. Strålende fornøyd, og samtidig nok også litt utålmodig på å komme meg videre ned. Men 22 kg på ca 6 mnd, det er utrolig bra. En overlege jeg snakket med, hun syntes resultatet var helt fantastisk, så det tar jeg med meg. Hverdagen min er blitt så mye bedre, og jeg har det så mye bedre både fysisk og psykisk. Etter påskens utskeielser, så ble plutselig 22 kg i minus til 20,2 kg. Og jeg er jo en sånn person som ser på dette som et stort nederlag selv om jeg innerst inne vet at det ikke er det. Det var jo bare å brette opp armene og jobbe videre. Jeg var ikke i kjelleren veldig lenge, men jeg måtte liksom en tur nedom, for så å bevege meg oppover igjen.

Hva gikk galt i påsken? Tja, det ble jo litt godteri. Jeg fikk jo et påskeegg med gummigodteri og proteinbarer. Barene ligger fortsatt i en skuff på kjøkkenet, men det gjør faktisk også det meste av godteriet. Noe ble det, men jeg har kanskje spiste 25% av gummigodteriet, og det var ikke stappfullt dette egget, så disse 25 % er ikke voldsomt mye. Ellers ble det både litt kinopopcorn, litt micropop og noen baconsvor som jeg lurte til meg fra kurven til eldsteprinsen på kinoen. Jeg spiste vanlig middag. Ingen store porsjoner for det klarer jeg ikke lengre. Et kakestykke og ei vaffelplate i en bursdag i påsken, et par grillpølser som hører med i påsken. Jeg så ingen voldsomme stygge feil, men absolutt noen dager ulike fra hvordan de har vært siden september. Fra skjærtorsdag – 1.påskedag så ble det heller ingen trening siden jeg hadde påskegjester, så selv om vi hadde en hel dag i dyreparken med masse skritt, så ble det likevel langt mindre aktivitet på meg. Så alt dette sammen resulterte i at jeg la på meg 1.8 kg i påskedagene. Ikke moro.

Jeg veier meg egentlig kun en dag i uken, og det er hver onsdag. Likevel lurte jeg meg til å gå på vekta på i går også, og da hadde jeg allerede gått ned disse 1.8 kiloene og litt til, så jeg er super spent på hva vekta viser til onsdag igjen. Jeg føler på hele kroppen at det har gått av litt mer enn 1.8 kg slik vekta viste i går. Og jeg vet jo også at vekta kan variere veldig fra dag til dag avhengig av så mye.

Det er en reise med oppturer og nedturer jeg er på, men absolutt flest oppturer. Nedturene har det ikke vært så mange av. Endelig får jeg kjenne på vektnedgang. Jeg kjenner på en lettere og bedre kropp og et hode som fungerer så mye bedre. Jeg mestrer, jeg orker mer, kan yte mer, og opplever å kunne gjøre ting som var utfordrende tidligere. Å knytte skolisser er ingen sak, håndvaske gulv er ikke noe problem, trapper gruer jeg meg ikke til, jeg beveger meg mye lettere – arh deilig! Det er en helt ny hverdag, og jeg nyter hvert sekund. Det er som sagt ikke bare fysisk jeg merker vektnedgangen. Også mentalt så merkes dette veldig godt. Humøret er mye bedre, tankene er ikke like negative i forhold til kroppen, og jeg kjenner mye mer på glede enn før. Jeg har fått en større selvtillit.

Siste kontroll hos fastlegen viste også at langtidssukkeret nå har stabilisert seg. Det er jeg ufattelig glad for. Prøver som ble tatt viste også at D vitamin verdiene mine nå er normale, og jeg har alltid ligget altfor lavt og tatt tilskudd like lenge. Jerninnholdet mitt har i mange år vært skyhøyt, og nå nærmer det seg normalen for hvor kvinner skal ligge. Resten av prøvene har jeg ikke fått sammenlignet ennå, men jeg skal til kontroll hos fastlegen neste uke, så da får jeg resten av svarene.

Jeg er mye mer bevisst på hva jeg spiser. Jeg ser veldig tydelig at porsjoner har vært mitt store problem. Det å stoppe når man kjenner seg mett. Nå klarer jeg ikke halvparten av det jeg gjorde før. Noen dager er en skive, eller to knekkebrød nok til at jeg er mett lenge. Noen ganger orker jeg noe mer. Noen ganger orker jeg kun to måltider, noen dager blir det tre. Men mengden, den er det stor forskjell på. Nå jobber Ozempic godt med metthetsfølelsen min, og det å bli mett av lite, det er en ny, men veldig god følelse. Før jeg går videre. Jeg får Ozempic fordi jeg har forhøyet blodsukker. Dette er viktig å understreke. Hadde jeg ikke hatt det, så hadde heller ikke fastlegen min skrevet ut Ozempic til meg. Noen tror jeg er en av de som stjeler Ozempic fra diabetikerne. Det er jeg altså ikke. Jeg henter ut disse for å få kontroll på blodsukkeret. At vekten også går ned er altså en bivirkning som jeg er umåtelig glad for. Jeg er ikke heldig som har forhøyet blodsukker, og dermed får Ozempic på blå resept, men når situasjonen først er som den er, så er jeg glad for at jeg får medisinen på blå resept. Jeg henter ut Ozempic med verdens beste samvittighet.

Jeg har helt klare mål, og disse målene skal jeg nå. Kokkejævelen kan si hva han vil, Wegovy bør over på blå resept, eller gis til en god redusert pris for de med stor overvekt/fedme. At man bruker så mye mindre på mat at det går opp i opp med det Wegovy koster, det er tull. Er man på høyeste dose Wegovy, så koster det 3000 kr mnd. Spesielt for de som har familie så vil man ikke spare inn 3000 kr på den utgiften man bruker på mat i måneden. Wegovy er stort sett for de som har god økonomi, og når man i tillegg lever i den dyrtiden vi gjør, så blir det å betale Wegovy vanskelig for veldig mange. Wegovy skal ikke være en medisin for noen i samfunnet. Den skal være for alle uavhengig av tykkelsen på lommeboken.

Jeg ser at kroppen har endret seg. Alt er kanskje ikke like positivt som feks løshud, men det er en del av det hele. Jeg blir faktisk glad når jeg ser løshud på steder jeg aldri har hatt det før som feks på lårene. Jeg kan dra godt i skinnet enkelte steder der. Å se med egne øyne at både lår, legger og mage har blitt mindre, det er en helt fantastisk følelse. Klærne har blitt romsligere. Jeg har gått ned en størrelse i overdeler. Sydama mi har nå laget nytt mønster til bukser fordi det gamle mønsteret nå er altfor stort.. Jeg har kjempet hele livet, og jeg kjenner meg så takknemlig som får oppleve dette. Jeg håper det fortsetter å gå riktig vei, og at påsken var en glipp. Samtidig så må jeg få inn i hodet at det skal være rom for litt kos i ny og ne.

I dag var je4g på trening kl.07 og hadde ei god intervalløkt på tredemølla. Søndagen er løpedagen min. Da løper jeg 10 sekunder, og går 50 sekunder, og sånn holder jeg på i 40 minutter. Ha en nydelig søndag der du er! Vi blogges til lørdag.

Denne uken viste vekten at jeg nå har tatt av meg 18 kg siden september. Siste kontroll hos fastlegen viste også at langtidssukkeret nå har stabilisert seg fint. Gjett om jeg kjenner at kroppen har blitt lettere. Det meste har blitt mye lettere. Jeg orker mye mer. Det er en helt ny hverdag, og jeg nyter hvert sekund. Det er ikke bare fysisk jeg merker vektnedgangen. Også mentalt så merkes dette veldig godt. Humøret er mye bedre, tankene er ikke like negative i forhold til kroppen, og jeg kjenner mye mer på glede enn før.

Blodsukkeret er helt klart en veldig viktig ting opp i dette. Det er jo pga forhøyet blodsukker at jeg får Ozempic. En av bivirkningene til Ozempic er jo at veldig mange opplever vektnedgang. Jeg er en av de. Når man har kjempet mot vekten i alle år, så blir det liksom vekten som får hovedfokuset i hodet mitt. Klart det er viktig å få ned blodsukkeret, og det følges nøye opp, men jeg kjenner jo på at vektnedgangen får det største fokuset. Naturlig tenker jeg. Jeg har jobbet og kjempet så lenge mot kiloene, og når noe endelig skjer, så tenker jeg det er naturlig at det er dette som får hovedfokuset mitt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Ozempic har vært en berg og dalbane. Det vet dere som følger bloggen min. Det startet som et rent helvete med intense smerter, oppkast og kvalme, og fastlegen og jeg er nok fortsatt ikke helt enige om det var Ozempic som var årsaken, eller ikke. Men fastlegen ga meg ikke helt opp i forhold  til bruken av Ozempic, noe jeg er uendelig glad for. Det ser det ut til å gå veldig bra på runde nr.3. Løsningen var nok uansett slik fastlegen min rådet meg til nå sist, at jeg startet på halv dose av laveste dose. Det vil si at jeg startet på 12.5 mg. Fastlegen min ville selvsagt først og fremst at jeg skulle lykkes for å få kontroll på blodsukkeret, og så er jo en vektnedgang en positiv bivirkning av å bruke Ozempic. Han gleder seg stort sammen med meg nå som jeg endelig opplever at vekten beveger seg nedover.

Før jeg går videre. Jeg får Ozempic fordi jeg har forhøyet blodsukker. Dette er viktig å understreke. Hadde jeg ikke hatt det, så hadde heller ikke fastlegen min skrevet ut Ozempic til meg. Noen tror jeg er en av de som stjeler Ozempic fra diabetikerne. Det er jeg altså ikke. Jeg henter ut disse for å få kontroll på blodsukkeret. At vekten også går ned er altså en bivirkning som jeg er umåtelig glad for. Jeg er ikke heldig som har forhøyet blodsukker, og dermed får Ozempic på blå resept, men når situasjonen først er som den er, så er jeg glad for at jeg får medisinen på blå resept. Jeg henter ut Ozempic med verdens beste samvittighet.

18 kg hadde jeg tatt av meg da jeg var på vekten onsdag i denne uken. Jeg har ikke gått ned hver uke. Jeg har et par ganger opplevd at vekta har gått opp fra 100 g til en kg, og jeg har opplevd at vekten har stått helt stille. En gang eler to har den også gått opp noe. Det har vært noen uker hvor jeg har kjent på litt sånn fortvilelse over at vekten ikke har gått den veien jeg hadde håpet på, men 18 kg på 5 måneder er jo et tall jeg må være strålende fornøyd med. Jeg merker at hodet mitt har endret seg mye. Jeg er mye mer bevisst på hva jeg spiser. Jeg ser veldig tydelig at porsjoner har vært mitt store problem. Det å stoppe når man kjenner seg mett. Nå klarer jeg ikke halvparten av det jeg gjorde før. Noen dager er en skive, eller to knekkebrød nok til at jeg er mett lenge. Noen ganger orker jeg noe mer. Noen ganger orker jeg kun to måltider, noen dager blir det tre. Men mengden, den er det stor forskjell på. Nå jobber Ozempic godt med metthetsfølelsen min, og det å bli mett av lite, det er en ny, men veldig god følelse. Jeg merker også at et par dager før jeg skal sette en ny sprøyte, så orker jeg nok noe mer.

Jeg har helt klare mål, og disse målene skal jeg nå. Jeg har vurdert om jeg etter hvert skal gå over på Wegovy fordi jeg kjenner hvor mye vektnedgangen betyr for meg. Jeg må regne litt på det, for Wegovy, den er dyr. Kokkejævelen kan si hva han vil, Wegovy bør over på blå resept, eller gis til en god redusert pris for de med stor overvekt/fedme. At man bruker så mye mindre på mat at det går opp i opp med det Wegovy koster, det er tull. Er man på høyeste dose Wegovy, så koster det 3000 kr mnd. Spesielt for de som har familie så vil man ikke spare inn 3000 kr på den utgiften man bruker på mat i måneden. Wegovy er stort sett for de som har god økonomi, og når man i tillegg lever i den dyrtiden vi gjør, så blir det å betale Wegovy vanskelig for veldig mange. Wegovy skal ikke være en medisin for noen i samfunnet. Den skal være for alle uavhengig av tykkelsen på lommeboken.

Jeg merker også at jeg blir veldig opphengt i vekten. Så lei meg om jeg ” bare ” har gått ned 200 gram en uke, elelr om vekta har stått stille. Overlykkelig når jeg har gått ned 3 kg en annen. Gode følelser når jeg vet at jeg har spist bra. Ikke like gode følelser når jeg har kost meg med litt gummigodteri eller popcorn. Jeg føler også at jeg tenker mer på mat enn før, og tankene kretser veldig mye på at vekta må vise gode tall når jeg går opp på den. Sjokolade spiser jeg ikke lengre. Ikke kake heller. Lysten er ikke der. Det er jeg ikke lei meg for. Jeg vil kose meg, og jeg gjør det selv om jeg angrer etterpå. Jeg må gi meg selv lov til kos i helgen uten å føle dårlig samvittighet. Blir jeg kjesken midt i uken, så tar jeg ofte en proteinbar, riskjeks, eller litt druer.

Jeg kan ikke beskrive hvor fantastisk det er å kjenne kroppen 18 kg lettere. Jeg kjenner det på hele meg. Hele kroppen fungerer så mye bedre. Det å gå i trapper, gjøre rent, bøye meg, reise meg opp, småløpe, holdningen når jeg går – alt av bevegelse er blitt så mye lettere, og dette er den aller største gevinsten.

Jeg ser at kroppen har endret seg. Alt er kanskje ikke like positivt som feks løshud, men det er en del av det hele. Jeg blir faktisk glad når jeg ser løshud på steder jeg aldri har hatt det før som feks på lårene. Jeg kan dra godt i skinnet enkelte steder der. Å se med egne øyne at både lår, legger og mage har blitt mindre, det er en helt fantastisk følelse. Klærne har blitt romsligere. Jeg har gått ned en størrelse i overdeler. Denne uken var jeg hos sydama for å hente bukser hun har sydd inn. Det sees spesielt i livet da jeg fortsatt liker vidde i beina. Hun skal nå sy nye bukser til meg også, og da har jeg gått utenfor komfortsonen og sagt at buksene ikke trenger å være like vide i beina som før. Alle overdelene mine kan jeg ikke sy inn. Mange er blitt altfor store, men det blir for kostbart og skulle sy alle inn. Kanskje spare på noen… i tilfelle. Men jeg tror at dersom jeg nå kanskje lykkes, så skal jeg ikke tilbake. Jeg har kjempet hele livet. Lykkes jeg, så må jeg klare dette.

Minus 18 siden september – jeg er så utrolig glad! Jeg skal fortsette å trene godt. Nå har jeg økt treningsmengden til 6 dager i uken. Jeg skal fortsette å være bevisst og lære enda mer. Jeg håper minus 18 kg har blitt mye mer i løpet av 2024. Jeg våger ikke å håpe for mye, men et håp, det har jeg….

Ozempic har vært en berg og dalbane. Det vet dere som følger bloggen min. Fra å starte som et rent helvete med intense smerter, oppkast og kvalme, så ser det ut til å gå veldig bra på runde nr.3. Løsningen var nok slik fastlegen min rådet meg til nå sist, at jeg startet på halv dose av laveste dose. Det vil si at jeg startet på 12.5 mg. Fastlegen min ville selvsagt først og fremst at jeg skulle lykkes for å få kontroll på blodsukkeret, og så er jo en vektnedgang en positiv bivirkning av å bruke Ozempic.

Før jeg går videre. Jeg får Ozempic fordi jeg har forhøyet blodsukker. Dette er viktig å understreke. Hadde jeg ikke hatt det, så hadde heller ikke fastlegen min skrevet ut Ozempic til meg. Noen tror jeg er en av de som stjeler Ozempic fra diabetikerne. Det er jeg altså ikke. Jeg henter ut disse for å få kontroll på blodsukkeret. At vekten også går ned er altså en bivirkning som jeg er umåtelig glad for. Jeg er ikke heldig som har forhøyet blodsukker, og dermed får Ozempic på blå resept, men når situasjonen først er som den er, så er jeg glad for at jeg får medisinen på blå resept. Jeg henter ut Ozempic med verdens beste samvittighet.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

12.1 kg hadde jeg tatt av meg da jeg blogget om dette 7.januar. Da jeg var på vekten onsdag i denne uken, så viste vekta at totalen er nå 16,8 kg.

Jeg kan ikke beskrive hvor fantastisk det er å kjenne kroppen 16.8 kg lettere. Både fysisk og psykisk så merker jeg dette utrolig godt. Jeg kjenner det på hele meg. Hele kroppen fungerer så mye bedre. Det å gå i trapper, gjøre rent, bøye meg, reise meg opp, holdningen når jeg går – alt av bevegelse er blitt så mye lettere, og dette er den aller største gevinsten.

Jeg er spent på fortsettelsen. Vil metthetsfølelsen bli borte etter hvert? For visst den forsvinner, så vil jeg kanskje slite med å spise mindre. For porsjonene er en god del mindre nå enn før gitt. Jeg blir ekstremt mett, og skulle jeg spise etter at magen har sagt stopp, så får jeg så vondt i magen. Er det sånn at jeg bør over på Wegovy slik at dosen kan økes? Vil jeg få enda bedre effekt? Jeg må få en time hos fastlegen min for å diskutere dette, og en del andre spørsmål jeg har. Jeg må også ta prøver for å følge utviklingen spesielt på sukkeret, men han tar mye prøver for å se totalen. Siste blodprøver viste at Ozempic også har hatt positiv innvirkning på blodsukkeret mitt.

Jeg merker også at jeg blir veldig opphengt i vekten. Så lei meg om jeg ” bare ” har gått ned 200 gram en uke. Overlykkelig når jeg har gått ned 3 kg en annen. Gode følelser når jeg vet at jeg har spist bra. Ikke like gode følelser når jeg har kost meg med litt gummigodteri eller popcorn. Da ser jeg tallet på vekta øke – i hodet mitt. Jeg føler også at jeg tenker mer på mat enn før, og tankene kretser veldig mye på at vekta må vise gode tall når jeg går opp på den.

Sjokolade spiser jeg ikke lengre. Ikke kake heller. Lysten er ikke der. Det er jeg ikke lei meg for. Jeg vil kose meg, og jeg gjør det. Jeg må gi meg selv lov til det i helgen uten å føle dårlig samvittighet. Blir jeg kjesken midt i uken, så tar jeg ofte en proteinbar, eller noen få salte kjeks, eller riskjeks.

Jeg ser at kroppen har endret seg. Klærne har blitt romsligere. Jeg har gått ned en størrelse i overdeler. På fredag var jeg hos sydama for å ta nye mål til nye bukser. Sammen med buksestoff så hadde jeg også to bukser som må syes inn. Alle må egentlig syes inn, men jeg får ta noen av gangen. Alle overdelene mine kan jeg ikke sy inn. Mange er blitt altfor store, men det blir for kostbart og skulle sy alle inn. Kanskje spare på noen… i tilfelle. Men jeg tror at dersom jeg nå kanskje lykkes, så skal jeg ikke tilbake. Jeg har kjempet hele livet. Lykkes jeg, så skal jeg klare dette.

For noen år siden så kjøpte jeg en helt nydelig kjole. Sort med masse gulldetaljer. Jeg vet ikke hvorfor jeg kjøpte den. For det første så bruker jo jeg nesten aldri kjoler, men mulig jeg tenkte den kunne være tunika. Det kan den ikke.  For det andre så var den i størrelse 48, og det passet ikke jeg. Passet og passet. Jeg har fått den på meg, men hjelpes så trang. Var jo så vidt jeg fikk den på og av. Denne kjolen passet jeg igjen i går. Kjolen passet! Den satt så fint. Den sitter tett inntil kroppen, men det skal den. Jeg kan bevege meg i den, og jeg synes den sitter så fint på meg. Denne kjolen skal jeg fortsette å ta vare på. Kanskje jeg en dag om også beina endrer seg, kan gå i denne kjolen. Den er virkelig nydelig.

Jeg vet at veldig mange har utrolig god hjelp av slankesprøytene, og det må være opp til hver enkelt å velge hva de ønsker og gjøre. Det er ikke opp til andre å bestemme hva som er best for andre enn seg selv. Hva dama i nabohuset gjør, det er det ingen som har noe med. Vi er voksne, og tar våre egne valg. Vil du ikke, så er det helt fint. Vil du, så er det også veldig fint. Vår kropp – vårt valg.

Nei, vi vet ikke så mye om bivirkningene på sikt, og jeg innrømmer glatt at når det gjelder disse sprøytene så er jeg kanskje litt ukritisk. Man blir jo ” desperat ” etter å finne noe som kan hjelpe oss. Kan sprøyta bli en god venn, og ikke gi meg smerteanfall, men heller få blodsukker under kontroll, få meg stappmett av lite, så vil jo mindre mat naturlig gi en effekt, altså at vekta går ned. Og jeg vil så inderlig ned i vekt uten å legge meg under kniven. Jeg har lyst til å kjenne på at kiloene renner av slik så mange andre opplever, og jeg synes jeg fortjener det noe innmari.

Minus 16.8 kg siden september – jeg er så utrolig glad! Jeg skal fortsette å trene godt, være bevisst og lære enda mer. Jeg håper 16.8 kg har blitt mye mer i løpet av 2024. Jeg våger ikke å håpe for mye, men et håp, det har jeg….

Hvordan har det egentlig gått med vekta siden jeg startet på Ozempic igjen i september? Og hvordan har det gått med blodsukkeret? Har jeg gått ned noe, og er blodsukkeret under kontroll? Jeg har ikke skrevet så mye om akkurat det siden VG har fulgt meg gjennom disse månedene, men nå har artikkelen vært på trykk, så nå kan jeg skrive litt mer om det på bloggen også.

Ozempic har vært en berg og dalbane. Det vet dere som følger bloggen min. Fra å starte som et rent helvete med intense smerter, oppkast og kvalme, så ser det ut til å gå veldig bra på runde nr.3. Løsningen var nok slik fastlegen min rådet meg til nå sist, at jeg startet på halv dose av laveste dose. Det vil si at jeg startet på 12.5 mg. Fastlegen min ville først og fremst at jeg skulle lykkes for å få kontroll på blodsukkeret. En vektnedgang er jo en positiv bivirkning av å bruke Ozempic.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg startet på runde nr.3 i september, og for hver sprøyte jeg har satt, så har jeg vært så spent på om det samme ville skje igjen av smerter og oppkast. Denne gangen har alt gått veldig fint. Jeg har kanskje opplevd å bli bittelitt småkvalm noen få ganger, men ingen bivirkninger som sist. Jeg tror legens råd om å starte på halv dose av laveste dose var et råd som virkelig fungerte. Legen mener nok at det kan ha vært andre ting som utløste smertehelvete, men der er vi nok noe uenige. Det skjedde alltid et par, tre dager etter jeg hadde satt Ozempic. Men hvem som har rett, det får vi vel aldri svaret på.

12.1 kg har jeg tatt av meg siden september. Fra jeg gikk på vekten i september, så hadde jeg ikke vært på vekta på nesten to år. På disse to årene hadde jeg ikke lagt på meg, så på disse to årene, så snakker vi nesten 20 kg…men 12.1 kg fra september til nå. Jeg kjenner det på hele meg. Hele kroppen fungerer så mye bedre. En del vondter er ikke der lengre, jeg kan gjøre ting uten å føle det som et slit, og før jul lå jeg på alle fire og håndvasket gulvene i huset. Det har ikke jeg gjort på evigheter.

Jeg ser at kroppen har endret seg. Klærne har blitt romsligere. Magen har blitt mindre, jeg har fått liv, jeg har rett og slett blitt mindre både her og der. Jeg merker det også på det mentale. Humøret mitt er blitt mye bedre. Jeg smiler mye mer. Jeg tar meg selv i å danse rundt i huset. Jeg har fått en helt annen holdning når jeg går. Med et sånt resultat etter denne vektnedgangen jeg har hatt til nå, så våger jeg å tenke bittelitt på hvordan det kan bli om jeg klarer å gå ned enda mer. Det er uten tvil en stor motivasjon. For helsen er viktigst. Det og kunne leke enda mer med prinsene mine uten å kjenne på at vekta blir en utfordring.

Det som har skjedd etter Ozempic er først og fremst at blodsukkeret mitt går ned og ikke omvendt. Heldigvis. Så gir Ozempic meg en metthetsfølelse som gjør at jeg ikke orker like mye mat. Spiser jeg for mye så får jeg intenst vondt i magen. Det å overspise det har sikkert alle kjent på, og sånn får jeg det om jeg ikke slutter å spise når magen sier at den er mett. Men av og til så får jeg denne metthetsfølelsen så plutselig, og da er jeg blitt noe for mett, og får betale for det etterpå. Men jeg spiser mye mindre enn før. Matinntaket er blitt redusert en god del, og det er en helt ny følelse. En veldig god følelse. Nesten litt sorg og fordi man ikke klarer å spise så mye av maten som er god hehe. Jeg har jo tidligere slitt litt med å stoppe selv når jeg kjenner meg veldig mett, og jeg har slitt med store porsjoner. Jeg har overspist mange ganger. Nå slutter jeg når jeg kjenner at jeg er mett, og kanskje klarer jeg å stoppe enda tidligere etter hvert. Jeg må bli kjent med meg selv på en ny måte på dette området, lære å spise på nytt på en måte.

Wegovy må på blå resept. Nå finnes det en medisin som kan hjelpe overvektige med å få et nytt liv, men staten skal ikke hjelpe alle dette hjelper. Det er langt i fra alle som har anledning til å betale denne medisinen selv. Er det ikke mellom 1700-3000 kr det koster å bruke Wegovy en mnd? Vi får et klasseskille når det kommer til hvem som kan få hjelpen. Det skal ikke være slik at kun de med god økonomi skal ha anledning til å bruke Wegovy.  Det skal ikke være en medisin for ” de rike.”

Jeg vet at veldig mange har utrolig god hjelp av disse slankesprøytene, og det må være opp til hver enkelt å velge hva de ønsker og gjøre. Det er ikke opp til andre å bestemme hva som er best for andre enn seg selv. Hva dama i nabohuset gjør, det er det ingen som har noe med. Vi er voksne, og tar våre egne valg. Vil du ikke, så er det helt fint. Vil du, så er det også veldig fint. Vår kropp – vårt valg. Vi må slutte å mene så mye om hva andre skal gjøre, og ikke gjøre.

Nei, vi vet ikke så mye om bivirkningene på sikt, og jeg innrømmer glatt at når det gjelder disse sprøyta så er jeg kanskje litt ukritisk. Man blir jo ” desperat ” etter å finne noe som kan hjelpe oss. Kan sprøyta bli en god venn, og ikke gi meg smerteanfall, men heller få blodsukker under kontroll, få meg stappmett av lite, så vil jo mindre mat naturlig gi en effekt, altså at vekta går ned. Og jeg vil så inderlig ned i vekt uten å legge meg under kniven. Jeg har lyst til å kjenne på at kiloene renner av slik så mange andre opplever, og jeg synes jeg fortjener det noe innmari.

Minus 12.1 kg siden september – jeg er så utrolig glad! I 2024 skal jeg fortsette å trene godt, være enda mer bevisst og lære enda mer. Jeg håper 12.1 har blitt mye mer på samme dato neste år.

Nyt søndagen. Her i Kristiansand skal jeg starte varetelling i nettbutikken. Ikke det gøyeste akkurat, men helt nødvendig.

Så har VG artikkelen jeg er med i om min Ozempic reise kommet ut både på VG nett, og i papirutgaven. 1.nyttårsdag som pluss artikkel på VG nett, og torsdag i papirutgaven. Planen var vel egentlig at den kun skulle ut som pluss artikkel, men onsdag fikk jeg telefon fra Aslaug som har skrevet artikkelen om at dette kom i papirutgaven dagen etter. At saken skulle på forsiden, det kunne hun også fortelle. Og torsdag var saken på forsiden i papirutgaven, og ganske mye større enn jeg hadde forestilt meg.

Det var helt i starten av november at fikk jeg en telefon. Telefonen var fra en journalist i VG. Journalisten hadde lest bloggen min, og lest innleggene mine hvor jeg har skrevet om Ozempic på godt og vondt. Journalisten hadde lyst til å skrive om min reise, og om mine erfaringer, nettopp på godt og vondt. Vi er inne i en tid hvor ingen medisiner selger mer enn slankemedisiner. Ofte er det alt det rosenrøde som blir trukket frem, men for mange er det ikke bare rosenrødt å bruke disse sprøytene. Det har jeg erfart, og journalisten ønsket å få frem også disse sidene. En ærlig historie.

Uken etter jeg fikk telefonen fra Aslaug i VG, så kom to fantastiske damer på besøk til meg her i Kristiansand. Aslaug hadde også med seg Janne som var fotograf. Vi hadde en lang, god og ærlig samtale både om mine erfaringer med Ozempic, og om min vekthistorie. Jeg fikk lest artikkelen før den kom på trykk for å ta en sitatsjekk, og jeg synes det ble en ærlig og fin artikkel. En artikkelen jeg kunne stå inne for. Jeg følte meg trygg på Aslaug, og vi pratet veldig lett sammen. Det var to fantastiske damer jeg hadde på besøk.

Fra VG besøket og frem til artikkelen kom på trykk, så hadde jeg sendt ukentlig rapport til Aslaug om hva vekten har vist, om jeg har hatt bivirkninger, litt om hva jeg hadde spist osv. Hver tirsdag frem til den kom på trykk så var jeg på vekta. Det å få dette sparket bak til å prøve å bli venn med vekta igjen, det har vært en veldig god ting. Venner blir vi aldri, ikke nære og gode, men vi er gode bekjente som sees en gang i uken. Og pr.nå så har jeg vært veldig fornøyd med vektnedgangen.

Mange kjenner seg igjen i historien min. Ikke bare rundt Ozempic, men også hvordan det er å være overvektig. Alle negative følelser man selv har, og hvor stygge folk rundt deg faktisk kan være. Det å fortelle meg at vi ikke skal bry oss, det skal ingen si til meg. Hvor lett er det og ikke bry seg når folk sårer deg, og er stygge mot deg fordi du bærer ekstra vekt. Jeg har ofte tatt på meg ei maske, ei maske som forteller at jeg er sterk og at ingenting når inn til meg, men det er ei maske. Jeg er sterk, uten tvil, men jeg er også sårbar. Alt preller ikke av når man blir dømt for hvordan man ser ut. Jeg tror ikke på de som sier at de ikke bryr seg. Klart man bryr seg, men så er vi forskjellige i forhold til hvordan, og i hvilken grad man lar det påvirke oss.

Jeg har fått mange meldinger etter artikkelen. Tusen takk! Jeg vet også at noen av dere nok har sendt melding til feil Heidi Rosander. Jeg har ei navnesøster i nord, og hun har visst også fått litt meldinger. Så om du har sendt melding og ikke fått svar, så er det nok fordi den er sendt til feil Heidi….

Det er spesielt å se deg selv i en såpass stor artikkel. I papirutgaven som jeg ennå ikke har fått fordi butikkene her nede ikke hadde fått VG torsdag pga det enorme snøkaoset, så var artikkelen over 4 sider. Bilder fra jeg var liten og frem til nå. Jeg hater bilder av meg selv, og det i alle sammenhenger. Når i tillegg to av bildene viste meg i en lite bra sideprofil, så fikk jeg skikkelig vondt i magen. Jeg har både litt ekstra hake, og løshud under haken, så sideprodilen min blir sjeldent vellykket. Jeg ser sånne ting. Sikkert ikke så mange andre.

Det ble en fin, og viktig artikkel. Det er så viktig å snakke om overvekt. Sette fokus på hva som kan gjøres for å hjelpe oss. Kan jeg være en stemme, og et ansikt, så er jeg gjerne det nettopp fordi dette er så viktig. Det er så mange bedrevitere der ute som vet hvorfor vi er tjukke og hvordan vi skal få drømmekroppen. Det er så mye stigma, og diskriminering. Nå har vi også fått Wegovy, men fastlegen min tror ikke den vil komme på blå resept. Ozempic og Wegovy er helt samme medisin. Ozempic er for diabetikere. Wegovy er en slankemedisin på hvit resept. Fastlegen min tror Wegovy forblir på hvit. Han tror det vil bli altfor dyrt for staten å legge denne over på blå resept, og for meg sier det alt om hvor lite overvektige blir prioritert. Nå er det endelig medisin som kan hjelpe så mange, men kommer ikke denne på blå, så forblir det en medisin for ” de rike.” Så hjelpen som mange kunne ha fått, den vil ikke staten gi. Det å se hvor mye de vil spare på at vi kommer ned i vekt, det tror jeg ikke de verken vil se, eller innrømme…regnestykket er visst ikke så viktig. Vi tjukke vi må vel bare skjerpe oss….

Jeg håper artikkelen vil være med å sette viktig fokus på at nå er det faktisk på tide at man hjelper overvektige på en helt annen måte enn man gjør i dag. Kostholdskampanjer, slankeoperasjoner og opphold på ” fatcamp ” bør kanskje byttes ut med helhetlige tilbud i kommunen der man bor, og gi de som ønsker det muligheten til å få Wegovy på blå resept.

I morgen skal jeg skrive litt mer om vekttapet mitt i løpet av perioden med Ozempic.

Nyt lørdagen!

Så var julen 2023 straks til veis ende. Julen som jeg alltid gruet meg til fordi magen alltid var i ulage etter julemat, riskrem, julekaker og julegodter. I mange år så var vel ikke det å begrense seg så veldig aktuelt. Det var kanskje like greit at at jeg aldri ville veie meg.

Jeg var spent på denne julen. Veldig spent. Spent på hvordan magen ville reagere på ribbe, og blandingen av alt som julen bringer med seg av mat. Spent på om jeg klarte å stoppe når magen sa stopp. Jeg har i tiden på Ozempic lært masse om spisemønsteret mitt, jeg har lært mye jeg ikke visste om kalorier, jeg har blitt mye mer bevisst. Jeg har egentlig lært meg selv å spise på en annen måte. Ikke så mye nye matvarer, men mengde og valg.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Julen 2023 var veldig fin den. Julaften sammen med de to prinsene mine, datteren min og mamma. To gutter som ventet og ventet på julenissen, og gaver, og sannelig dukket ikke julenisse opp, og grøten vi satte på trappa, den hadde nisse glad og fornøyd spist opp. Julaften sammen med barn, det er glede det. Julaften bød på nydelig ribbe med fantastisk sprø svor laget av min datter. Jeg har aldri brydd meg om sprø svor. Jeg skjønner at det ser bra ut, men jeg spiser ikke svor. Multekremen hadde jeg laget, og prinsene fikk det de ønsket seg mest til dessert : Is. Jeg merket fort at jeg ikke klarte så mye julemiddag som jeg pleide, og det er jeg utrolig glad for. Og jeg stoppet når magen sa stopp. Jeg var mett til jeg la meg, så det ble ingen julekaker, eller julegodt. Jeg var så mett at jeg var mer enn fornøyd med CBs lette julebrus.

Jeg var så ” heldig ” at jeg fikk ribbe to dager på rad. I julemiddagen på 1.juledag ble det også servert ribbe, og jeg merket at det ble for mye fett. Selv om jeg spiste lite av ribbemiddagen, og kun en liten porsjon med riskrem, så ble magen min vond, og uvel. Jeg tilbragte kvelden i god stolen, skikkelig kvalm. Jeg følte flere ganger at jeg måtte kaste opp, men det gikk ikke så langt. Så jeg tror Ozempic gjør at jeg reagerer på for mye fett, noe som sånn sett bare er positivt. Med nydelig oksesteik på 2.juledag laget av min søster, så var magen min mye mer fornøyd.

Jeg spiste et par julekaker i julen. Kransekakestenger. Lysten var ikke der. Noe julegodt ble det, men langt i fra så mye som jeg har pleid å spise. Jeg kunne nok ha spist mer, men jeg klart å holde meg i tøylene, og er stolt av det. Jeg fikk julestrømpe også med både Pops, Smash, og mokkabønner, men alt ligger i skuffen i kjøleskapet sammen med all den andre sjokoladen jeg har. Jeg er så stolt over at jeg ikke rører det. Om lysten på sjokolade skulle komme, så er jeg ikke der at jeg ikke skal spise. Da tar jeg litt, men ikke alt.

Onsdag skulle jeg veie meg. Jeg kjente på hele meg at lysten til å veie meg ikke var der. Redd for hva vekten ville vise, for jeg var sikker på at jeg hadde gått opp, noe som også stemte. Samtidig ble jeg faktisk glad når jeg så at jeg ikke hadde gått opp mer enn 1 kg. Det kan jeg absolutt leve med, for jeg har kost meg i julen, og jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle nekte meg noe, men samtidig stoppe når det var nok. Den ene kiloen jeg hadde gått opp, den var borte i dag. Jeg bare måtte opp på vekta igjen i dag for å sjekke, så jeg er veldig happy. Når vi også har sånn tålig kontroll på blodsukkeret, så er jeg veldig fornøyd.

Jeg har troa på at 2024 skal bli et godt år på alle plan, også når det kommer til vekt og helse. Men selv om Ozempic nå hjelper meg både med blodsukker og vekt, så må man jobbe selv også. For meg nytter det ikke og bare sette meg ned og spise, og ikke drive trening og dermed tro at vekten skal rase, og blodsukkeret bli perfekt. Så enkelt er det ikke, men det er et godt hjelpemiddel. Jeg har jo trent bra hele tiden, og skal definitivt fortsette med det. Målet er å øke treningsmengden i det nye året. Kanskje også finne nye treningstyper som jeg kan ha i tillegg.

Jeg har i dag hatt ei god kondisjonsøkt på sykkel og mølle. Jeg var på plass kl. 07. Dagen i dag skal jeg bruke til litt forskjellig. Bla så tenker jeg at jeg så smått skal starte å rydde bort julen. DET blir trist i år. I år har jeg hatt julestemning, og kost meg i julehuset mitt. Juletreet har fått en perfekt plass i stua, og står der så fint og grønt med alle kuler i dyp julerødt. Så i år har jeg skikkelig kost meg med all julepynten, men bort må den, så starter så smått i dag.

Ellers blir det jobbing i nettbutikken min, og nå er det masse salg og masse nyheter i butikken. Ta gjerne en tur innom : https://enstorrelseforstor.no/

Ha en nydelig lørdag! Vi blogges i morgen på årets siste dag.

Journalisten fra VG spurte meg på telefon her om dagen om jeg gruer meg til jul. Da tenker hun på alle fristelsene som kommer på bordet. Ribba, den brune sausen, multekremen, riskremen, julekakene og julegodet.  Da vi møttes for aller første gang, så spurte hun om det samme. Jeg sa et klart nei da, men det sier jeg nok ikke nå. Nå svarte jeg ja. jeg gruer meg til jul matmessig, men jeg håper jeg har en relativt god kontroll.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Joda, jeg skal kose meg. Absolutt. Men jeg trenger ikke å overdrive, og jeg skal stoppe når jeg kjenner at jeg er mett. Bruken av Ozempic for å få kontroll på blodsukkeret, den har også hjulpet meg når det kommer til vekten, og jeg er så takknemlig for at også jeg får kjenne på denne effekten. Artikkelen i VG kommer rundt nyttår, antageligvis 1.nyttårsdag, og da kan man lese om min Ozempic reise på godt og vondt. Det som startet som et mareritt, det har heldigvis nå gått motsatt vei, og blitt en veldig god hjelp for meg. Både på blodsukker og på vekt. Jeg har mistet en del kilo på denne runden som vel nå har vart i snart 12 uker. Jeg må sannelig starte med å notere, for meg og tid er håpløst, men jeg mener 12, snart 13 uker er riktig. Fra å ha opplevd så intense smerter i begge de første rundene, så opplever jeg nå ingen bivirkninger av negativ slag, men den positive, det er vektnedgang.

Jeg vet ikke om jeg helt hadde troa når jeg startet opp runde nr.3. Jeg startet på halv dose av laveste dose, og legen min hadde rett, det fungerte. Så har jeg ta økt oppover, og er nå på 1 mg, og har stått på det i 3 uker. Så det ser ut som jeg tåler Ozempic denne gangen. Jeg blir stappmett så fort nå, noe jeg aldri har kjent på før. Mitt store problem har nettopp vært store porsjoner, og det å stoppe når jeg har vært mett. NÅ har jeg ikke noe valg. Jeg må stoppe. Jeg blir så mett så mye fortere enn før. Porsjonene er så mye mindre. Et par ganger har jeg spist mer enn magen har sagt ja til feks når mamma lager hønsefrikase, men så dumt av meg, for jeg hadde skikkelig vondt etterpå. Så jeg lærer hele veien, og jeg lærer meg porsjoner, lærer meg å stoppe når magen sier stopp. Og det er stor forskjell på dagens porsjoner og størrelsen på porsjonene før Ozempic. Matbudsjettet er blitt mindre. Jeg trodde jeg visste mye, men jeg har mye å lære om hva diverse matvarer inneholder. Mye overrasker meg begge veier.

I en skuff i kjøleskapet ligger masse sjokolade. Sjokoladeplater, Smash, bamsemums, Kina. Det har ligget der lenge, veldig lenge. Det frister ikke, så det er ingen fare for at jeg går bananas. I en annen skuff på kjøkkenet ligger det litt chips, og ostepop. Jeg snoker ikke lengre. Jeg går ikke og småspiser. Men lysten på salt, den er der, og jeg unner meg popcorn og litt chips i helgene. Og skulle jeg få veldig lyst på chips, så tar jeg en hånd om jeg vil. Eller noen peanøtter uten salt. Men søtt og salt, der spiser jeg veldig lite nå. Jeg har riskjeks som jeg spiser en del av, og jeg elsker røde, chrispy druer. Og Pepsi Max’en min, den er trofast ved min side.

Jeg spiser god mat. Ingen diett, men naturlig mindre. Jeg noterer alt jeg spiser, og alt jeg trener i Lifesum appen. Der er jeg veldig flink. Alle måltider. Hver dag. Den gjør meg bevisst. Vektnedgangen jeg har fått, den er jeg veldig fornøyd med. Klærne er blitt mye løsere, og jeg får på meg klær jeg ikke har passet før. Kroppen min fungerer så mye bedre. Det er som om jeg har fått en ” ny ” kropp. Knytte lisser uten å pese, jeg kan ligge på alle fire og håndvaske gulv, jeg ” spretter ” opp av stolen og har fått en helt annen holdning når jeg går og beveger meg. Jeg kjenner på lysten til å danse over gulvene hjemme, humøret er så mye bedre. Treningen fungerer bedre. Selvtilliten er og på bedringens vei. Det å ha mistet en del kilo, det gjør noe med meg på en positiv måte.

Jeg skal kose meg i julen, men jeg kommer til å bli naturlig mett, og da stopper jeg. Litt søtt blir det nok også, men jeg skal være fornøyd med litt, og prøve å unngå at vekten går mye opp. Noe vil det sikkert bli, men jeg merker at jeg er veldig opptatt av å følge med på vekta, men jeg veier meg ikke mer enn en gang i uken. Hver onsdag.

Jeg ser frem til det nye året, og jeg skal fortsette å trene 4-5 ganger i uken. Håpet er at jeg også kan komme meg ut å gå mer. Jeg er takknemlig for hjelpen Ozempic gir meg både for å bedre blodsukker, og for vekten. ” Du er heldig som får den på blå ” sa en bekjent til meg. Vel, heldig og heldig. Det er jo forhøyet blodsukker som gjør at jeg bruker den, og man skal jo være glad for at man ikke har det tenker jeg.

Prinsene er kommet hit for å feire jul. De gleder seg så til morgendagen, og mommo gleder seg så til å få lov til å feire dagen sammen med dem. Tid med guttene betyr så mye for meg, og jeg er så heldig som har disse to guttene i livet mitt.

Kos dere på denne lille julaften. Vi blogges i morgen.

Nå er det vel snart 10 uker siden jeg startet på en ny runde med Ozempic. Meg og tid, det er ganske så håpløst, men jeg skal vel ha 3. stikk med 1 mg til tirsdag. Og denne gangen, så ser det ut til at jeg ikke har fått noen bivirkninger. Jeg startet på halv dose av laveste dose, og har gått opp over. Det ser også ut som om Ozempic denne gangen gir meg hjelp med både blodsukker, og vekten. Med tanke på hvor dårlig jeg har blitt de to forrige gangene, så merker jeg at jeg går på veldig tå hev hver gang jeg stikker meg, men so far, so good.

Jeg sa vel aldri mer, men man skal visst aldri si aldri….Det er en liten stund siden jeg sluttet tvert på Ozempic. Jeg ble så dårlig! To ganger prøvde jeg, og sluttet. Jeg hadde forferdelige smerteanfall, jeg var kvalm og kastet opp. Dette skjedde som regel et par, tre dager etter at jeg hadde stukket meg. Jeg orket ikke å ha det sånn. Det var ikke verdt prisen jeg måtte betale for å bruke den. Så jeg sluttet tvert. Tok beslutningen selv, og ga beskjed til legen om at sånn ble det, noe han aksepterte selv om han kanskje ikke var helt enig. Og ja, jeg vet at man skal snakke med legen før man slutter, og jeg har aldri tatt egen beslutning på medisinske ting før. Legen er nok noe usikker på om det er sprøyta som gir de bivirkningene som jeg har fått, og etter at jeg nå er på runde nr-3 uten bivirkninger, så kan det være at han har rett. Men hvorfor skjedde det alltid to, tre dager etter at jeg hadde tatt sprøyta? Kanskje var løsningen å starte så lavt som jeg nå gjorde?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Legen og jeg ble enige om å starte på halvparten av laveste dose. Da var han sikker på at jeg ikke ville bli dårlig, og han hadde rett. Jeg har brukt sprøyta i 10 uker nå tror jeg, og ” bank i bordet “, jeg har frem til nå ikke kjent på noe smerter, eller ubehag. Nå får jeg jo også sjekket ut om det kan ha vært andre ting som gjorde meg dårlig. Jeg er spent. Veldig spent. Det jeg merker veldig godt denne gangen som jeg ikke merket så klart de to andre gangene, det er metthetsfølelsen. Nå blir jeg stappmett av så mye mindre enn før. Jeg kunne helt fint spise 4 skiver brød med pålegg uten å kjenne på at jeg var veldig mett. Nå kan jeg spise 2 skiver, og er stappmett. Sånn skikkelig mett, noen ganger så mett at det er vondt. Denne veldige metthetsfølelsen har jeg kjent på i en uke, eller to etter oppstart. Jeg og tid, det er en historie for seg selv, men jeg mener det skal være riktig. Matinntaket er blitt redusert en god del, og det er en helt ny følelse. En veldig god følelse.  Jeg har jo tidligere slitt litt med å stoppe selv når jeg kjenner meg veldig mett, og jeg har slitt med store porsjoner. Nå slutter jeg når jeg kjenner at jeg er mett, og kanskje klarer jeg å stoppe enda tidligere etter hvert. Jeg må bli kjent med meg selv på en ny måte på dette området, og det tar jo litt tid på prøve seg frem.

For noen uker tilbake så hadde jeg besøk av VG her hjemme. Journalisten hadde lest bloggen min, og VG skal skrive om min reise, og om mine erfaringer når det kommer til Ozempic, en reise på godt og vondt. Vi er inne i en tid hvor ingen medisiner selger mer enn slankemedisiner. Ofte er det alt det rosenrøde som blir trukket frem, men for mange er det ikke bare rosenrødt å bruke disse sprøytene. Det har jeg erfart, og journalisten ønsket å få frem også disse sidene. En ærlig historie. For meg er det viktig å være 100% ærlig i mine blogginnlegg. Jeg ønsker å skrive om livet på godt og vondt som en størrelse for stor. Dette får jeg så mange fine tilbakemeldinger på fra dere som leser bloggen min. At jeg er ærlig, at jeg skriver det slik som det er, at jeg setter ord på ting som kanskje er ikke alltid er så lett å snakke om, at det jeg skriver er noe så mange kan kjenne seg igjen i, og føle på. Det med ærlighet, det har selvsagt vært like viktig når det kommer til slankesprøytene som feks Ozempic. Ei venninne synes jeg er heldig som får Ozempic på blå resept. Kanskje det, men det er en grunn til at jeg får den på blå, og akkurat den grunnen skulle jeg heller vært foruten. Men når blodsukkeret er der det er, så er jeg takknemlig for en medisin som kan hjelpe meg med begge deler.

Litt før nyttår kommer artikkelen på trykk på VG nett, og fra journalisten var her, og frem til artikkelen kommer, så følger vi også med på vekta. Jeg grudde meg så til å gå på vekta etter to år uten å vite hva den var, men jeg ble så positivt overrasket. Jeg trodde aldri den ville vise det den viste, og på disse årene har jeg gått jevnt ned, og det har også vært en god nedgang etter jeg startet på Ozempic. Så at Ozempic er en god drahjelp på vektnedgangen, det er det ingen tvil om, og den er god for blodsukkeret mitt. Jeg noterer også all mat, drikke og trening i Lifesum appen, og jeg merker at jeg blir veldig opphengt i dette med mat og kalorier. Det som er veldig positivt er at jeg blir veldig bevisst, men litt for opphengt i å holde meg til de kaloriene appen viser. Glad når jeg er innafor, og småsur om jeg går over. Det er faktisk få ganger jeg har gått over, men det har skjedd. I går tok jeg en Smash, og da hadde jeg ikke spist sjokolade på 9 uker. Ikke fordi jeg ikke lar meg selv spise det, men fordi lysten ikke er så stor. Men jeg unner meg både popcorn og chips i helgene. Men skal være ærlig å si at jeg får dårlig samvittighet når jeg spiser feks popcorn. Jeg synes selv jeg er blitt veldig flink, men jeg kan bli enda flinkere. Jeg kan og bli enda flinkere til å stoppe med en gang jeg kjenner metthetsfølelsen. Jeg er blitt stor fan av riskjeks og røde druer, og lærer hele veien om kalorier og innhold.

Den aller største gevinsten med vektnedgangen jeg har hatt, det er hvor mye bedre kroppen min fungerer. Det er helt fantastisk å kjenne på endringene! Så mye lettere på beina, jeg beveger meg mye lettere, kroppen har det så mye bedre. Også lymfebeina fungerer bedre. Det er virkelig lykke, og den største motivasjonen for å fortsette denne reisen.

I dag skal jeg bruke litt tid på å skrive en tekst som finsk tv skal bruke på nettsiden sin når serien jeg medvirker i skal sendes. Pr nå så ser det ut som om serien skal sendes i mars neste år. Serien er om hvordan store kropper blir fremstilt i kunst, media osv. Et utrolig spennende tema. De finske tv folkene var hos meg i fjor høst, så jeg har glemt det meste av spørsmål. og svar…grugleder meg til å se dette på tv. NRK har også kjøpt inn serien.

Ha en nydelig 2.søndag i advent!

Dette er det store spørsmålet. Skal Staten ta regningen for at vi med fedme skal kunne få slankemedisin på blå resept? Her vil mange skrike nei, og gå høyt ut med at tjukke bare må skjerpe seg. Spise mindre og være mer aktiv. Den enkle oppskriften vet dere. Så er det oss da som mener at ja, staten skal selvsagt dekke denne medisinen. Fastlegen min tviler på at det kommer til å skje. Han tror det vil bli altfor dyrt for AS Norge.

Endelig har det kommet medisiner på markedet som kan hjelpe så mange overvektige i kampen de fleste av oss har kjempet i evigheter. Nei, ikke alle ønsker å ta medisinen, og ikke alle tåler den, men for de som ønsker den, tåler den, eller bare vil kjempe seg gjennom det som måtte komme av bivirkninger, for alle disse, så er det en selvfølge i mitt hode at staten dekker dette. Store utgifter, absolutt, men her vil jo også staten spare på at mange får et vekttap. Flere ut i jobb, mindre uføretrygdede, mindre press på helsevesenet osv. Hva en slankeoperasjon koster staten, det vet jeg ikke. Jeg vet heller ikke hva et opphold på feks Evjeklinikken koster staten, men her vil det være mye å spare.

Visst man tar utgangspunkt i Wegovy som er den nyeste slankemedisinen. Hadde denne kommet på blå resept, så hadde den alene kostet staten ca 4 milliarder kroner. Ozempic er kun for diabetes pasienter, og er i dag på blå for denne pasientgruppen. Wegovy er faktisk helt samme medisin som Ozempic, bare mye sterkere, og kun rettet mot fedme, men innholdet er identisk. Ca 4 milliarder kroner altså vil regningen ca komme på. Hva med utgiftene staten har på fedmerelaterte problemer? Professor Jøran Hjelmesæth, leder for Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold skriver i en artikkel i Dagens Medisin i 2019 at fedme er «en enorm og undervurdert byrde for samfunnet». Basert på en rapport fra Menon Economics, blir det estimert at de totale samfunnskostnadene for fedme i Norge ligger på 68 milliarder kroner årlig. 

Ca 68 milliarder kroner i utgifter for staten. Regningen for Wegovy vil bli ca 4 milliarder. Jeg vet at regnestykket ikke er så enkelt som jeg setter opp her, men uansett hva man her må ha hensyn til, så er regnestykket såpass enkelt at her vil staten spare penger, og i tillegg hjelpe så mange mennesker ut av en vanvittig tøff livssituasjon.

En grunn til at Wegovy ikke har kommet på blå resept er nettopp fordi Legemiddelverket mente det ikke var bevist at den funka bra nok målt opp mot hvor mye den koster. Legemiddelverket har sagt at de vil vurdere dette på nytt når de får vite hvordan Wegovy funker mot hjerte- og karsjukdommer. Denne studien forelå i august, men usikkert om Legemiddelverket nå har fått tilsendt studien.  Over 17000 mennesker med overvekt eller fedme var med i studien. Alle var over 45 år, og hadde en historie med hjertesykdom på forhånd. Målet til selskapet var å finne ut om medisinen kunne beskytte mot bla hjerteinfarkt og hjerneslag. Svaret som kom var tydelig i følge Novo Nordisk som står bak slankemedisinen. Studien viser at semaglutid som er virkestoffet i både Wegovy og Ozempic faktisk har potensialet til å endre hvordan fedme blir sett på og behandles uttalte Martin Holst Lange i Novo Nordisk. Dette er første gang en studie viser at en slankemedisin også reduserer risikoen hjerte-karsjukdommer. Dette er et svært viktig punkt om medisinen skal opp til vurdering igjen. Man har visst at medisinen har en god forebyggende effekt mot hjerte-karsjukdom hos de som har type 2 diabetes. Det nye her at det også gjelder de som ikke har det. 30 norske pasienter var med i studien.

At det vil være et lite beløp for staten å betale ved å gi pasienter Wegovy på blå resept, det er det ingen tvil om. Og da sammenlignet med hva fedme koster samfunnet. Om alle skal kunne få Wegovy? Nei, det synes jeg ikke. Men har man en BMI som sier alvorlig overvekt/fedme, så bør dette være en medisin en fastlege kan skrive ut til pasientene sine.

Jeg håper virkelig at at Legemiddelverket nå revurderer sin forståelse av kost-nytteeffekten knytta til bruken av semaglutid i fedmebehandling, sånn at den blir tilgjengelig for alle som har behov for det.

En oppdatering fra Odderhei i Kristiansand : Kroppen min fungerer fortsatt mye bedre, og jeg nyter følelsen dette gir. Det at jeg kan bevege meg lettere, og bedre, det er helt fantastisk! Det at jeg kan gjøre mye mer uten at det føles tungt, for en gevinst! Hvordan det går med vekten, det er foreløpig en liten hemmelighet. Jeg spiser mindre enn før, og jeg er blitt mye mer bevisst. Nå opplever jeg faktisk at jeg velger bort en del ting fordi det inneholder så mye kalorier. Målet mitt er ikke å bli ” tynn “, men jeg har et håp og et ønske om en lettere kropp. Lettere har den blitt, og jeg har et ønske om at den vil bli enda lettere…. for min del, ikke for alle andres. Og så må jeg også nevne at bildet på bloggen er av Ozempic, ikke Wegovy.

Treningsfri lørdag i dag. Jeg skal skrive vedlegg til søknad om tilskudd fra kommunen for å sette i gang treningsprosjektet vårt. Planen for helgen er også å gjøre litt rent og kanskje pakke inn litt adventsgaver til prinsene mine, men det viktigste er søknaden om midler.

Nyt lørdagen! Vi blogges i morgen.

For to uker siden fikk jeg en telefon. Telefonen var fra en journalist i VG. Journalisten hadde lest bloggen min, og lest innleggene mine hvor jeg har skrevet om Ozempic på godt og vondt. Journalisten hadde lyst til å skrive om min reise, og om mine erfaringer, nettopp på godt og vondt. Vi er inne i en tid hvor ingen medisiner selger mer enn slankemedisiner. Ofte er det alt det rosenrøde som blir trukket frem, men for mange er det ikke bare rosenrødt å bruke disse sprøytene. Det har jeg erfart, og journalisten ønsket å få frem også disse sidene. En ærlig historie.

For meg er det viktig å være 100% ærlig i mine blogginnlegg. Jeg ønsker å skrive om livet på godt og vondt som en størrelse for stor. Dette får jeg så mange fine tilbakemeldinger på fra dere som leser bloggen min. At jeg er ærlig, at jeg skriver det slik som det er, at jeg setter ord på ting som kanskje er ikke alltid er så lett å snakke om, at det jeg skriver er noe så mange kan kjenne seg igjen i, og føle på. Det med ærlighet, det har selvsagt vært like viktig når det kommer til slankesprøytene som feks Ozempic.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

For meg var det tøft å starte på Ozempic. Spørsmålet er jo om det var sprøyten som gjorde meg så dårlig. Jeg tror fortsatt det fordi jeg ble dårlig ca 3 dager etter jeg hadde satt sprøyta, men 100% sikker, det kan jeg ikke være. Legen min er i tvil. Dårlig ble jeg, og det så veldig også. Jeg fikk enorme smerteanfall, jeg kastet opp og ble kvalm. To ganger startet og sluttet jeg. Prisen ble for høy å betale. Så ble jeg enig med legen min om å ta halv dose av laveste dose. Det fungerte. Så ble det 0,25 mg. Det fungerte også. Nå har jeg tatt 0,5 mg to ganger. Jeg kjenner at jeg går på tå hev. Redd for at det skal endre seg, og at smerteanfallene kommer tilbake. Jeg krysser alt jeg har.

Tirsdag denne uken hadde jeg besøk av journalist og fotograf fra VG. Vi hadde en lang og god samtale både om mine erfaringer med Ozempic, og om min vekthistorie. Jeg tror det blir en veldig fin, og ærlig artikkel. Jeg følte meg trygg på journalisten, og vi pratet veldig lett sammen. Det var to fantastiske damer jeg fikk på besøk.

Artikkelen skal komme før jul. I ukene frem til da så skal journalisten følge meg slik at leserne også får vite hvordan det har gått med vekten frem til artikkelen kommer på trykk. Så hver uke frem til artikkelen kommer, så skal jeg på vekta, og formidle dette videre til journalisten. Fastlegen min stilte også sporty opp, og blir med i reportasjen i VG.

Vekta ja. Vekta er vel en av mine største fiender, og frykter. Jeg har aldri likt vekta etter jeg ble tvunget på vekten på skolen når vi var hos skolelegen, og spesielt etter at skolelegen høyt og tydelig i 4.klasse fortalte meg hvor tjukk jeg var etter nok en gang å ha blitt tvunget på vekta. Det er ikke mange ganger jeg har vært på vekten etter tvangen i skolen sluttet, men noen ganger har jeg vært nødt, så jeg har en viss kontroll på hvordan vekten har vært i perioder av livet mitt.

Vekten jeg kjøpte for en god tid tilbake fungerte dårlig, så mandag var jeg ute for å kjøpe ny vekt. Bare det å kjøpe vekt i en butikk var mestring for meg. Det letteste hadde vært å bestille den på nett. Det å få hjelp i butikken, og få litt informasjon, det hadde jeg aldri trodd at jeg faktisk skulle gjennomføre. Det ble ny vekt.

Før jeg kjøpte ny vekt, så hadde jeg lånt mammas vekt. Jeg satte den der jeg alltid tidligere har satt den. Pulsen var høy, og jeg var livredd for at vekta skulle vise mer enn den gjorde for ca 2 år siden. Jeg var vel egentlig helt sikker på at den kom til å vise mer. Jeg var på vekta ei gang, to ganger, tre ganger – hver gang viste vekta det samme. Det var lavt batteri på vekta, men jeg håpet at det ikke viste feil vekt av den grunn, for tallet som vekta viste var positivt. Veldig positivt.

Fra sist jeg var på vekta og frem til tirsdag, så hadde jeg gått ned et to sifret tall. Jeg kunne ikke tro at det var sant! Og jeg trodde det vel heller ikke før jeg gikk på den nye vekta, og den viste det samme, eller faktisk 300 gram mindre hehe. Så det fantastiske som skjer med kroppen min nå, det gir også utslag på vekten. Hva jeg har gått ned når, det aner jeg ikke, men nå har jeg kontroll fra nå, og det to sifra tallet, det har jeg uansett gått ned fra sist. Det å kjenne på både vektnedgang, og en kropp som fungerer så mye bedre, det er jo en så god følelse å kjenne på. Endelig skjer det noe…måtte det bare fortsette. Matinntaket, det blir naturlig mindre. Kaloriinntaket er mindre. Ozempic fungerer pr nå slik den skal, men med de erfaringene jeg har, så vet man aldri. Jeg håper det er min tur nå. Men det er så jeg nesten ikke våger å håpe…

Det var en flott samtale jeg hadde med journalisten fra VG, og jeg gleder meg til å lese artikkelen når den er ferdig. Det er så viktig å snakke om overvekt. Kan jeg være en stemme, og et ansikt, så er jeg gjerne det nettopp fordi dette er så viktig å snakke om. Det er så mange bedrevitere der ute som vet hvorfor vi er tjukke og hvordan vi skal få drømmekroppen. Det er så mye stigma, og diskriminering der ute. Nå har vi fått både Ozempic og Wegovy, men fastlegen min tror ingen av disse vil komme på blå resept. Ozempic tror han kun de med diabetes vil fortsette å få. Wegovy som er for oss med fedme, de vil forbli på hvit. Han tror det vil bli altfor dyrt for staten å legge dette over på blå resept, og for meg sier det alt om hvor lite overvektige blir prioritert. Nå er det endelig medisiner som kan hjelpe så mange, men kommer disse ikke på blå, så forblir det en medisin for ” de rike.” Så hjelpen så mange kunne ha fått, den vil ikke staten gi. Det å se hvor mye de vil spare på at vi kommer ned i vekt, det er visst ikke så viktig å se. Vi tjukke vi må vel bare skjerpe oss….

Jeg gleder meg til å lese artikkelen i VG. Grugleder er kanskje mer riktig. Gleder meg til artikkelen, og gruer meg til bildene. Det ble jo tatt mange bilder, og bilder, det er aldri moro, men jeg får krysse fingrene for at de får frem noe bra på bildene. I dag skal jeg lete frem gamle bilder som jeg skal sende til journalisten. Bilder av meg i ulike faser av livet. Jeg ville jo aldri være med på bilder, men noen bilder skal jeg nok finne.

Nyt søndagen! Jeg har hatt ukens femte og siste treningsøkt i dag. Mila ble syklet, og det på ny bestetid. Jeg er så fornøyd!