Jeg har aldri hatt problemer med knærne – heldigvis. De har båret altfor mye vekt i mange, mange år, og jeg vet at mange overvektige sliter med vonde knær. Derfor har jeg nesten gått og ventet på at mine skulle gi beskjed, men de har alltid vært gode og sterke.

For kort tid siden kjente jeg likevel «noe» i venstre kne. Ikke smerter, ikke vondt, bare et lite signal jeg ikke helt kan forklare. Men det var nok til at jeg begynte å tenke. Var dette starten på et vondt kne? Kunne det utvikle seg videre? Jeg frykter virkelig vonde knær, kanskje mer enn mye annet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har ei eldre søster som har hatt kneplager i noen år. Nå skal hun faktisk bytte ut det ene kneet, og jeg vet hvor mye hun har slitt. Jeg unner henne virkelig en bedre hverdag. Jeg håper inderlig at det jeg av og til kjenner i mitt kne, kan stoppes og forebygges med riktig trening og styrke.

Da jeg nevnte dette for fysioterapeuten min, forklarte hun hvor stor belastningen for knærne faktisk er i hverdagen. Når man går, belaster man hvert bein med 2,5 ganger sin egen kroppsvekt. Det er jo helt vanvittig når man tenker på det! Ikke rart mange knær sliter underveis.

Jeg fikk beskjed om å fortsette å styrke beina og knærne. Jeg har i utgangspunktet sterke bein, men tydeligvis ikke sterke nok. Derfor fikk jeg noen konkrete øvelser.

En av dem er beinpress. Der er målet å klare minimum min egen kroppsvekt – og litt til. Jeg klarer det, men da er det blytungt, så jeg har startet litt lavere og jobber meg gradvis oppover. Målet skal jeg klare, om det så tar litt tid.

En annen øvelse er å reise meg opp på ett bein fra sittende. Det høres enkelt ut, men det er det virkelig ikke! Fra vanlig stolhøyde er det foreløpig helt håpløst. Derfor har jeg startet med en høyere kasse på treningssenteret. Der klarer jeg det uten problemer selvsagt, men med min dårlige balanse ser det ut som en liten komikveld når jeg holder på. Men jeg vet at dette er en god øvelse, og at det er verdt å bruke tid på å mestre enda lavere med tiden. 

Jeg har derfor bestemt meg for å legge ekstra fokus på knærne fremover. For sannheten er at sterke knær er viktige for absolutt alt vi gjør – å gå, å reise seg opp, å trene, å bære, å ha en aktiv hverdag. Knærne er bærerne våre, og uten dem fungerer vi dårlig.

Hvordan vet man egentlig om knærne er sterke nok? Jeg tror svaret ligger i hvor mye de tåler av hverdagslige bevegelser – klarer man å gå i trapper uten å kjenne noe, reise seg lett fra en stol, bære litt tyngre handleposer uten å få vondt? Og ikke minst: klarer man å bruke kroppen sin uten å være redd for at smerten skal komme?

Jeg vet at det ikke finnes noen quick-fix, men jeg tror på at styrketrening, balanseøvelser og jevn aktivitet er nøkkelen.

Her er noen enkle øvelser man kan gjøre hjemme i det daglige:

• Tåhev – stå med føttene i gulvet og løft deg rolig opp på tå. Hold et par sekunder og senk rolig ned igjen. Styrker legger og stabiliserer knærne.

• Miniknebøy – stå med føttene i hoftebreddes avstand og bøy lett i knærne, bare ned 20–30 cm, før du retter deg opp igjen. Gir styrke uten å overbelaste.

• Seteløft (glute bridge) – ligg på ryggen med føttene i gulvet og løft setet opp mot taket. Dette styrker både sete og lår, som igjen støtter knærne.

• Stå på ett bein – gjerne mens du pusser tennene. Det utfordrer balansen og gjør muskulaturen rundt knærne mer stabil.

Det er ikke mye som skal til, men nøkkelen er jevnlig trening. Små grep over tid kan gjøre en stor forskjell.

Så nå er jeg i gang med et nytt mål – sterkere knær. Jeg håper at det «noe» jeg av og til kjenner i venstre kne, aldri skal utvikle seg til noe mer. Og jeg håper at jeg kan fortsette å ha knær som bærer meg dit jeg vil i mange år fremover.

Og kanskje er det nettopp nå jeg må legge inn innsatsen – før knærne blir et problem. Det føles mye bedre å trene for å forebygge enn å måtte trene seg opp etter en skade eller en operasjon. Jeg vil at knærne mine skal være sterke nok til å bære meg videre på den reisen jeg er i gang med – både fysisk og mentalt.

Nyt søndagen der du er! Jeg startet søndagen på treningssenteret. Helt alene da jeg kom i dag. Jeg har hatt 20 min intervall på sykkel og mølle samt 45 min med styrke. I morgen kommer flokken, og blir til fredag. Det er høstferie, og vi skal kose oss sammen noen dager. Vi blogges til lørdag!

Jeg må bare si det rett ut: svømming og vanntrening har blitt en av de viktigste og mest fantastiske delene av treningen min. Forrige uke var jeg igjen i Aquarama sammen med ei venninne, og jeg blir bare mer og mer glad i å være der. Det gjør godt både for kropp og sjel – og ikke minst for beina mine med lymfødem.

Så snart jeg kommer ned i vannet merker jeg hvor godt det er for kroppen. Tyngden slipper, beina kjennes lettere, og jeg kan bevege meg på en måte som føles mye friere enn på land. Før gjemte jeg beina mine i vide bukser, og bading var aldri aktuelt, selv om jeg egentlig alltid har elsket å være i vannet. De store «tømmerstokkene» mine holdt meg tilbake. Det kan ikke beskrives med ord hvor fantastisk det er å ha kommet ut av komfortsonen og tilbake i vannet, takket være den store vektnedgangen jeg har oppnådd. Selvsagt kunne og burde jeg ha vært i vannet også da jeg var på det største – for vannet dømmer ikke – men jeg klarte det rett og slett ikke da.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag er det helt annerledes. I Aquarama bruker jeg mye tid i motstrømsbassenget. Jeg går motstrøms, jeg løper, jeg beveger meg sidelengs og baklengs. Jeg løfter knærne, svømmer, og denne gangen hadde venninnen min med badepølser/pinner slik at vi fikk kjørt styrkeøvelser i vannet. Det var utrolig gøy – og overraskende effektivt!

Vanntrening er en av de mest skånsomme treningsformene som finnes. Vannet bærer kroppen, og dermed reduseres belastningen på ledd, sener og muskler. Det betyr at man kan trene både hardt og lenge, uten at kroppen får samme «juling» som ved trening på land. Samtidig gir vannet naturlig motstand, som gjør at hver bevegelse blir en liten styrkeøvelse i seg selv. Du jobber hele tiden med musklene, selv om det føles lett og lekent.

For oss med noen kilo ekstra, kan vanntrening være en enorm lettelse. På land føles kroppen ofte tung og krevende å bære, men i vannet får man den befriende følelsen av å være lett og bevegelig. Mange som ellers sliter med trening, opplever mestring og glede i vannet – og akkurat det har jeg virkelig fått kjenne på kroppen.

Har man lymfødem, er vanntrening nærmest gull verdt. Vanntrykket fungerer nesten som en kompresjonsstrømpe – det stimulerer sirkulasjonen og hjelper kroppen å kvitte seg med væske. Det gjør at beina føles lettere, og hevelsene blir mindre. For meg er dette en helt tydelig effekt: så fort jeg kommer i vannet, kjenner jeg forskjellen i beina mine.

For deg som er nysgjerrig på vanntrening, her er noen enkle øvelser jeg selv gjør og kan anbefale: gå motstrøms og bruk motstanden i vannet som naturlig trening for kondisjon og styrke. Løp eller jogg i vannet – mye lettere for leddene, men overraskende tungt for kondisen. Gå sidelengs og baklengs for å utfordre balansen og kjernemuskulaturen. Gjør kneløft som en slags marching i vannet, løft knærne høyt opp og kjenn at både mage og bein får jobbet. Svøm ulike stilarter, gjerne variert, for å bruke hele kroppen. Og bruk badepinner eller pølser til styrkeøvelser – press dem ned i vannet, gjør armhevingsbevegelser, eller legg dem bak ryggen og tren balansen.

For meg er det å være i vannet blitt en gave jeg aldri vil gi slipp på igjen. Det er en kombinasjon av glede, mestring, trening og terapi – alt i ett. Og det beste av alt: det føles ikke som en «pliktøvelse», men som noe jeg virkelig ser frem til. Vannet gir meg energi, ro og styrke – både fysisk og mentalt. Det tok meg mange år å komme hit, men nå som jeg først er her, skal jeg aldri tilbake til å gjemme meg bort. Nå er det tid for å bruke vannet til det fulle – både for helsen min og livskvaliteten min.

Nyt dagen der du er! Jeg startet lørdagen med en god tur i Jegersberg. Vi blogges i morgen!

Den siste tiden har jeg virkelig kjent at treningen gir resultater. Forrige uke gikk vekta ned 2,5 kg, og denne uken stod den helt stille — men det føltes likevel som en stor seier. Å se tallet holde seg på samme nivå etter et fall viser at kiloene faktisk er borte og ikke bare en midlertidig svingning. Det å kjenne på at vekta går ned noe, i stedet for å være en berg-og-dalbane, gjør utrolig godt for hodet mitt. Jeg vet at berg-og-dalbane vil komme igjen, men oppturene må man ta med seg og glede seg over. Legen min sa nylig at jeg må være forberedt på kamp nå som jeg har kommet så langt, og det føles både utfordrende og motiverende.

BMI går ofte sakte ned selv om kroppen endrer seg. Når man trener styrke samtidig som man går ned i fettprosent, kan muskler bygges opp samtidig som fett forsvinner — og muskler veier mer enn fett. Væskebalanse, hormoner og lymfødem kan også påvirke kortsiktige svingninger. For å få BMI ned litt raskere uten å ofre helse og muskler, fungerer det best å ha et moderat kaloriunderskudd, prioritere protein, sørge for god søvn og redusere stress. Små, jevne justeringer over tid gir varige resultater, og hjelper kroppen til å endre seg på en sunn måte.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tanita-vekten har blitt et verktøy som virkelig viser fremgangen min. Den måler ikke bare totalvekt eller BMI, men estimerer også muskelmasse, muskelkvalitet og indre kroppsfett gjennom bioelektrisk impedans (BIA). Den sender en svak elektrisk strøm gjennom kroppen og måler motstanden i vevet — muskler og fett leder strøm ulikt, og vekten kan dermed beregne kroppssammensetning. Dette gir et mye tydeligere bilde av fremgangen enn bare kilo på badevekta. Å se gode tall her betyr enormt mye for meg, og viser at innsatsen min virkelig gir resultater på flere plan enn bare vekten.

De siste ukene har jeg også merket hvordan den fysiske formen virkelig forbedrer seg. Skogsturene går fortere, pausene blir færre, bakkene føles lettere, og hele kroppen fungerer bedre. Når musikken har skikkelig rytme, får jeg lyst til å småjogge eller danse bortover i løypa — ikke fordi jeg skal løpe langt, men fordi det er en fantastisk følelse å kunne det. Det handler ikke om distansen, men om mestring og glede. Å kjenne at kroppen samarbeider, at lymfebeinene fungerer, og at beina bærer meg opp bakkene uten å måtte dras etter meg, gir gledestårer og ren mestringsfølelse.

Muskelmasse viser hvor mye muskler kroppen har, mens muskelkvalitet handler om hvor godt de fungerer — styrke, utholdenhet og hvor effektivt de kan brukes i hverdagen. Bedre muskelkvalitet gjør at kroppen kan løfte, gå og balansere mer effektivt. Å se fremgangen her, sammen med at indre kroppsfett stadig går nedover, viser tydelig at treningen gir resultater, selv når vekta eller BMI går sakte ned.

Hverdagsaktivitet spiller også en stor rolle i fremgangen. Små turer, trapper eller husarbeid legger til helhetlig styrke og utholdenhet, og en dag uten aktivitet føles derfor tom, fordi kroppen er vant til å bli brukt og utfordret.

Matbalanse er fortsatt en utfordring innimellom. Jeg kjenner på dårlig samvittighet når jeg spiser noe jeg egentlig føler jeg ikke skulle, som da jeg spiste 1 ½ stykke oreokake. Samtidig prøver jeg å minne meg selv på at balanse er nøkkelen — en liten kosestund ødelegger ikke fremgangen. Å akseptere at kroppen får både trening og litt ekstra kos gjør det lettere å holde motivasjonen oppe over tid.

Alt henger sammen — muskelkvalitet, muskelmasse, indre kroppsfett, hverdagsaktivitet og trening bygger på hverandre og skaper resultatene jeg ser. Fremgangen på Tanita, den fysiske formen og den enorme forskjellen i hvordan beina samarbeider med meg, viser tydelig at det jeg gjør nytter. Det gir motivasjon, glede og tro på at innsatsen vil fortsette å gi resultater.

Jeg har oppnådd så mye allerede: bedre styrke, bedre utholdenhet, mer energi, lavere indre fett og en kropp som samarbeider med meg på en måte jeg aldri hadde trodd var mulig. Mentalt har jeg også kommet langt — jeg kjenner på mestring, stolthet og større tro på meg selv, selv når det kommer utfordringer. Men reisen er langt fra over. Jeg vet at det vil komme tunge dager og små oppturer og nedturer underveis, men jeg gleder meg til å fortsette. Hver time med trening, hver tur i skogen, hvert bevisste matvalg, alle frustrasjonene, tårer og sinne — alt er verdt det når jeg ser hva jeg har oppnådd. Det gir meg både en kropp og en mental styrke som gjør livet lettere og mer givende.

Nyt søndagen der du er! I dag har jeg hatt ei sabla god treningsøkt hjemme. Aerobics som oppvarming og så styrke. Jeg er klar for dagen. Vi blogges til lørdag!

For litt tid siden fikk jeg en spennende forespørsel: jeg ble spurt om jeg ville bli ambassadør for et treningskonsept som har bla har stort fokus på hjemmetrening. Dette er jo midt i blinken for meg, så etter å ha lest meg godt opp på firma og produkter, så sa jeg et stort JA til dette. Jeg brukte ikke lang tid på å skjønne at dette var produkter jeg vet er veldig gode for så utrolig mange. Dette er produkter som kan gi mange mer aktivitet og trening inn i hverdagen. For mange kan disse produktene være starten på å bli aktiv. De passer også for de aller fleste, og de er skånsomme, og gode for hele kroppen. Jeg kjenner at jeg blir glad når jeg forteller dere om dette 🙌 Jeg har så lyst til å hjelpe flere til å bli aktive, og få flere til å kjenne på at de kan trene. Ikke minst, så har jeg et stort ønske om at flere skal få kjenne på mestring, og at det faktisk er lite som skal til før man merker at trening nytter. Jeg skal fortelle enda mer neste uke, men det handler om produkter som virkelig kan gjøre hverdagsaktivitet både enklere, morsommere og mer effektivt.

Et av høydepunktene, og som jeg nok gleder meg aller mest til: de har trampoliner til hjemmebruk! 🎉 Ja, en trampoline man skal bruke inne! Endelig skal jeg få det jeg har ønsket meg, en treningstrampoline! Og ikke bare en liten, ustødig sak som hopper og spretter i alle retninger – dette er solide trampoliner, de er sammenleggbare, og veldig enkle å sette opp når du vil trene. Endelig også trampoliner som overvektige kan bruke. Den ene tåler opptil 130 kg, og den andre 150 kg. Endelig trampoliner som virkelig tåler litt vekt og føles stabile og, og ikke minst trygge. 🙌

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg skal innrømme, jeg har alltid vært litt redd for trampoliner. Jeg har ofte tenkt at de ikke ville tålt meg, at de ville vært for små eller ustøe, og at jeg ikke kunne bruke dem uten å være redd for å gå gjennom rammen. Men nå – endelig – finnes det trampoliner som både er solide og trygge. Det føles utrolig godt å endelig kunne trene på trampoline uten bekymring.

Trampoline-trening er faktisk mer effektivt enn mange tror, og det er for de aller fleste – også for deg som kanskje ikke har vært aktiv på lenge. Selv korte økter kan gi økt puls, bedre balanse, styrke i kjernen og i beina, og det aller beste: det er skånsomt for leddene. For de som er helt inaktive kan trampolinen være en perfekt start: du kan begynne med noen minutter om gangen, små hopp og lette bevegelser, og gradvis bygge opp både styrke og kondisjon. Tro meg – det er overraskende hvor mange muskler som aktiveres bare av å holde balansen mens du hopper litt frem og tilbake!

For meg blir dette en ekstra, morsom, og god tilleggstrening ved siden av gåturer, svømming, sykling og styrke. Men det som gjør trampolinen ekstra kul, er at den føles mer som lek enn trening – det blir rett og slett litt gøy å hoppe, og motivasjonen for å faktisk gjøre det blir mye høyere. 😄 Og trampolinene har håndtak. Man kan trene foran tv’en, eller med musikk på ørene.

Jeg kan nesten ikke vente med å vise dere trampolinene, og også andre utrolig flotte produkter til hjemmetrening. Det kommer selvsagt også rabattkode til dere som følger meg sånn at dere kan få prøve noen av produktene selv. Jeg er sikker på at mange av dere vil ha stor glede av det – uansett alder eller treningsbakgrunn. Treningsprogram får dere også. Dette er produkter som gjør det lettere å holde kroppen aktiv i hverdagen, og som gjør det gøy å bevege seg litt ekstra. De er også trygge, og solide. Dette er kvalitet.

Hverdagsaktivitet kan faktisk være både effektiv og morsom – og jeg tror bla at denne trampolinen kommer til å bli en favoritt her hjemme, og garantert også hos en del av dere.

Jeg har startet lørdagen med ei god svetteøkt på sykkel, og mølle. Hva ellers lørdagen vil bringe, det vet jeg ikke ennå, men jeg skal lage meg en fin lørdag. Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen!

Jeg er 55 år. Jeg synes det er innmari rart å tenke på at jeg har blitt så voksen. Jeg vil ikke si gammel, for å være 55 år, det er for de fleste ingen alder. Jeg føler meg ikke gammel, men jeg føler meg heller ikke som 55 år. Jeg aner ikke hvordan det føles å være 55 år, men jeg føler meg nok langt yngre enn de harde fakta i fødselsattesten min.

Jeg tror de fleste har det sånn som meg, at vi ikke føler alderen vi faktisk er. Og jeg skal være dønn ærlig å si at jeg føler meg yngre nå etter å ha gått ned så mye enn jeg følte meg på det tyngste, men jeg har aldri følt den faktiske alderen min. I hodet er jeg yngre. Usikker hvor mye yngre jeg føler meg, men jeg kunne nok glatt å trukket fra 10 år ihvertfall. Også min mamma på 84 år føler seg mye yngre i hodet, men merker alderen på kroppen. Jeg føler meg altså yngre enn jeg er, og samtidig så føler jeg meg på en innmari god plass i livet. Fra jeg passerte 40 år, så har jeg følt det sånn. Jeg er tryggere på meg selv, og trygg på livet. Sånn har det også vært i årene frem til nå. Dagene er gode, og livet er godt. Jeg har det veldig godt med meg selv. Det er liksom bare mannen i mitt liv som mangler, men han er det vanskelig å finne gitt….

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når jeg sier at jeg nok føler meg ti år yngre, så er det faktisk der de fleste ligger. Vi føler oss 10 år yngre enn alderen vår. Undersøkelser viser det. Og vi ønsker oss ytterligere 10-20 år yngre. I to ulike undersøkelser har aldersforsker Svein Olav Daat­land spurt 3.500 nordmenn mellom 49 og 79 år om deres oppfatning av egen og andres alder. 70 prosent av de spurte opplevde seg yngre enn de var. Andelen med denne oppfatningen økte svakt med alderen skriver Vi over 60. Allerede sent i 20-årene begynner svært mange å føle seg yngre enn de faktisk er. Internasjonale studier viser at selv på steder og til tider der eldre har status og prestisje, vegrer folk seg mot å bli eldre. Aldersforskeren mener vi kan se på dette som en indikator for helse og trivsel.

Han mener at det å gi seg selv noen færre år på baken, ikke behøver å bety at du ser ned på eldre mennesker, bare at vi yter motstand mot prematur aldring.

Hva er du mest redd for når det gjelder aldring? For min del er jeg mest redd for en dårlig helse. Jeg tenker mye på hvordan kroppen vil fungere etter hvert som man blir eldre. Et stort pluss er selvsagt at jeg trener masse, og dermed styrker kroppen min. Med mye trening, spesielt styrketrening, så vil jeg jo være mye bedre rustet når alderdommen virkelig kommer. Så styrketrening dere, det er så viktig for oss, og det er heller aldri for sent. Deretter er jeg redd for rynker, og jeg er nok redd for hvordan kroppen vil endre seg også. Nå har jeg jo ganske mye løshud etter stort vekttap, så det spiller kanskje ingen rolle i forhold til hvordan kroppen vil bli hehe.

Undersøkelser viser at også mange er veldig redde for å legge på seg. Det er jo jeg allerede som 55 åring. Livredd for å legge på meg det jeg har tatt av meg, og den redselen vil nok følge meg også fremover, og antageligvis for alltid. Det at huden i ansiktet vil endre seg, og se mer gammel ut, det er også en stor frykt jeg har, og jeg er helt seriøs på det. Så kan mange bare le og synes dette er helt idiotisk, men sånn føler jeg det. Jeg synes rynker er vakkert på innmari mange. Det at livet har satt spor etter levde år, men jeg tror ikke jeg hadde syntes det hadde vært vakkert på meg, og vakkert for mitt hode. Men jeg vet jo at det kommer. Så rynker, ja, det er noe jeg ” frykter.”

Rynkene jeg har ved siden av øynene, de liker jeg faktisk. Og der er det en del rynker. De kommer spesielt godt frem når jeg smiler, og nei, dette er ikke bare smilerynker. Utover disse, så har jeg jo mistet elastikk i området rundt munnen, og der er jeg sikkert ikke alene. Utover det, så har jeg pr nå veldig lite rynker, og jeg har en ganske pen og god hud. Jeg tror jeg får tilbakebetalt for at jeg fra veldig ung alder har passet på huden min. Jeg tror ikke at man kan gjøre så mye når utfordringene plutselig er der, men at man kan forebygge, det tror jeg på.

Posene jeg har under øynene, det handler ikke så mye om alder, men kanskje mer om at jeg feks drikker altfor lite vann, kanskje får jeg lite søvn…disse tingene er nok de største årsakene…og jeg hater virkelig posene jeg har, og tenker iherdig på hvordan jeg skal få de mindre. Tips tas i mot med takk, men utover å drikke mer vann, så vet jeg ikke om noe kan gjøres….men om posene blir større, og kanskje begynner å henge, det er en tanke jeg ikke liker. Så tenker sikkert andre helt annerledes, men for meg er poser og rynker noe jeg ikke ser frem til.

Undersøkelser viser at over 70 prosent i alle aldersklasser opplever seg som yngre enn de er. Hvor mye yngre du føler deg i forhold til kronologisk alder, øker noe med alderen: En gjennomsnittlig 45-åring opplever seg som 39, mens 74-åring typisk opplever seg selv som 65. Menn i alderen 40–79 år ønsket seg i snitt 20 år yngre, mens kvinner i samme aldersspenn nøyde seg med å ville trekke 15 år fra alderen. Jo eldre du er, desto lavere i forhold til din egen alder setter du «den ideelle alder». En 45-åring synes 35 er den ideelle alder, mens en 75-åring peker på 45 som en perfekt alder. De fleste mener vi er «voksen» når vi er 20 år, «middelaldrende» ved fylte 50, «eldre» ved 65 eller 70 og «gammel» når vi er 80. Så da er jeg en middelaldrende kvinne med en gammel mamma. Ifølge gerontolog Becca Levy på Yale University risikerer de som har et negativt syn på aldring, en tung alderdom selv. De som har et mer positivt bilde av eldre mennesker, har større sjanse for selv å få et bedre og til og med lengre liv skriver Vi over 60.

Å føle seg yngre enn man faktisk er, det handler ikke om å fornekte alder for min del. Jeg tror det handler om å se positivt på egen situasjon, og at det dermed øker sjansen for å føle seg lykkelig. Vi er den alderen vi er, og jeg er jo evig takknemlig for å få lov til å bli eldre…men jeg føler meg likevel mye yngre, og den følelsen, den vil jeg beholde.

Nyt søndagen der du er. I dag skal prinsene hjem til Arendal. Det er en ny skoleuke på mandag, og en ny uke med aktiviteter. Begge prinsene driver med dans, de spiller fotball og er i speideren, så de har aktive dager. Nå kommer de tilbake i høstferien, og det er ikke lenge til. Jeg kjenner at det er en grunn til at man ikke har små barn i en alder av 55. Jeg kjenner det både i kroppen og i hodet. Når de har dratt og huset er ryddet, så er det som oftest go’stolen, og beina høyt, og så er det går kun kort tid før jeg kjenner på savnet etter dem. Jeg er heldig som har fått barnebarn, og i høstferien kommer også den lille prinsessen på besøk. Det har blitt lite trening i helgen, og det er en rar følelse. Jeg savner treningen faktisk, så etter et møte i ettermiddag, så tenker jeg at jeg skal dra på treningssenteret for ei god økt. VI blogges til lørdag. Da skal jeg fortelle om spennende ting som skjer.

Dette er så gøy! Jeg har gått til innkjøp av en ny kjole! Min andre kjole i voksen alder. Vel, det er ikke helt sant, for jeg har alltid hatt penkjoler som jeg har brukt ved spesielle anledninger, men jeg har aldri hatt kjoler jeg har brukt i hverdagen.

Hvorfor ikke kjole spør noen. Det er fordi jeg aldri har syntes at kroppen min har kledd kjole. Jeg har alltid vært opptatt av å gjemme tømmerstokkene mine. Det var nok at jeg selv så de, og det unngikk jeg så mye jeg kunne selv også. Selv om jeg kunne få fotside kjoler, så var ikke det noe jeg følte jeg kledde uansett hva slags kjole jeg fikk. Så egentlig var det en sorg når jeg så venninner og folk rundt meg gå i flotte kjoler uansett årstid mens jeg alltid gikk i bukser, sommer som vinter, og alltid sorte, og alltid veldig vide. Det var vel bare i bryllup, dåp og den type selskaper at jeg måtte dra på meg kjole.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har alltid hatt flotte selskapskjoler. Snefrid som eier og driver Snefrids Hus i Grimstad, hun sydde den lekreste drakten til min datters konfirmasjon. Langt sort skjørt med lekkert korsett som var i sort med sølv dekor, og med kort, sort jakke til å ha over. Jeg husker jeg følte meg så fin. Det settet har blitt ganske mye brukt. Noe senere bestilte jeg og samme drakt i lilla, min favorittfarge. Da helt ensfarget. Disse henger fortsatt i skapet, men altfor store. Men å kvitte meg med de, det kan jeg ikke. Kanskje jeg bør starte med utleie, for slike flotte plagg får man ikke leid lengre.

Endringsreisen min, den har vært fantastisk. Tøff, men fantastisk. Jeg har oppnådd så mye som jeg aldri hadde trodd at jeg skulle få oppleve. Jeg får ikke sagt det mange nok ganger hvor takknemlig jeg er. Joda, j jobben har jeg gjort selv, både den fysiske og den psykiske. Det har kostet, men vært verd hver svetteperle og hver tåre. Jeg kan takke meg selv for at jeg endelig har fått det til. Jeg har ikke gitt opp. Likevel er nok fastlegen min en av de jeg skal takke. Han ga ikke opp med å få meg til å starte på Ozempic. Selv etter mye magetrøbbel pga nyrestein, så fikk han meg tilbake på medisinen, og det gikk veien selv om jeg ikke hadde troen. Jeg har liksom aldri lykkes i det jeg har prøvd på når det har handlet om vektnedgang.

Minus 36 kilo og daglig aktivitet, og trening har gitt store resultater både fysisk og psykisk. Jeg føler at jeg har blitt et nytt menneske. Det at jeg har mistet såpass mange kilo, det har også gjort at jeg nå går i kjole. Kanskje ikke alle som forstår hvilken lykke det er, men dere som har vært på samme sted som meg, dere forstår. Så i juni i år, så kjøpte jeg meg den første hverdagskjolen i voksen alder. Jeg har også mistet mye vekt i beina, og det gjelder både i legger og lår. Vekten og cm jeg har mistet der betyr at tømmerstokkene ikke lengre er så store som de en gang var. Det igjen betyr at jeg våger å vise beina mer.  Kjolen jeg kjøpte er fra Careless, og er i en pen lys lilla farge. Det var helt tilfeldig at det ble kjole. Datteren min skulle innom der, og så sier hun plutselig at jeg må gå bort å se på noen kjoler på et stativ. De var satt ned fra 1399 kr til 400 kr. Jeg tok med meg en inn i prøverommet, og kjolen ble definitivt med meg hjem. Kjolen er i størrelse XL, og jeg føler meg så fin i den. For kort tid tilbake, så hadde jeg aldri gått med en kjole som er tettsittende, men det er jeg helt komfortabel med nå, og jeg elsker den følelsen. Denne kjolen er jo helt fotsid, så perfekt lengde. Kjolen har jeg brukt masse, og det er så herlig å ha på seg kjole.

Etter dette har jeg lett høyt og lavt etter kjoler, men enten har de vært for store, eller for små, eller de har hatt feil passform. Jeg har fått tips om skjørt, og skjørt glemmer jeg jo litt, men skjørt er jo perfekt det og, så kan man bruke mange av overdelene man har til. Jeg er på utkikk etter et jeans skjørt, maxi lengde, og uten noen form for splitt. Foreløpig har jeg ikke hatt hellet med meg, men plutselig.

For litt tid siden bestilte jeg en kjole på nett. En lekker kjole med blomstermønster. Av ulike grunner, så kom aldri kjolen, og jeg ble litt lei meg, for den hadde jeg sett frem til å få…plutselig dukker den opp hos en bekjent som skulle selge sin. Kjolen passet perfekt. Den sitter så fint, og jeg føler meg fin i den. Jeg føler jeg kan bruke den når som helst egentlig, og så kan man jo ha en kort jakke til.

Så nå er jeg eier av to flotte kjoler, og jeg føler på meg at det nok blir flere kjolekjøp i tiden fremover.

Nyt lørdagen der du er! Denne helgen er prinsene mine hos meg, og tross dårlig vær, så skal vi storkose oss sammen frem til i morgen ettermiddag. Tid med prinsene er virkelig kvalitetstid. Vi blogges i morgen!

Det er ikke noe gøy å skulle skrive om vekt, spesielt når det ikke har skjedd så mye på vekten de siste månedene. Jeg står fortsatt på Wegovy, og vekta har stort sett vært uendret i det siste. Det føles som å være på en berg- og dalbane: opp tre kilo i sommer, ned igjen alle tre, opp litt, ned litt – og sånn har det vært de siste månedene.

For å være helt ærlig, er det så frustrerende. Og så er det litt skummelt fordi jeg er livredd  for å legge på meg. Jeg står på Wegovy (1 mg), og merker at effekten ikke er som den var i starten. Det har jeg vært innom tidligere, og det er bare sånn det er for de aller fleste som går på slankesprøytene: effekten avtar med tiden. Eksperter sier vel mellom 1-1,5 år, og jeg merket dette etter ca 1,5 år. Det som er ganske nytt for meg, det er de grusomme cravingene som jeg føler er det hele tiden. Lysten på noe i munnen nesten hele tiden, det er noe jeg aldri har hatt før. Selv når jeg egentlig er mett, kan lysten på mat komme. Det er merkelig og sykt frustrerende. En sånn ting gjør det jo utfordrende å holde mengden mat under kontroll.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg tenker mye på mat – kanskje for mye. Det å endre tankemønster, det vet sikkert mange av dere at er utrolig vanskelig. Spesielt når vekt og mat har vært en utfordring hele livet. Så opplever man når man starter på sprøyten at man faktisk har full kontroll, men så blir man slengt tilbake når effekten avtar. Joda, man har lært masse underveis, men tro meg, det er vanskelig og hele tiden gjøre som man har lært. Forskning og erfaring fra andre brukere tyder på at dette ikke er uvanlig når man har brukt Wegovy over lang tid. Effekten kan avta litt over tid, og man kan oppleve at mengden man spiser øker litt, spesielt når nye cravings oppstår.

Jeg har vurdert andre medisiner, som Mounjaro, men det er ikke aktuelt for meg. Dels fordi prisen er altfor høy for meg, og dels fordi man kanskje ikke får full effekt når man har gått på Wegovy så lenge. Jeg måtte også ha vært oppe i en av de høyeste dosene, og prisen på disse kan virkelig ikke forsvares.

Treningens rolle i livsstilsendring

Heldigvis holder jeg meg i aktivitet og trening hver dag, og det betyr utrolig mye. Trening er ikke bare kaloriforbrenning – det styrker kroppen, øker muskelstyrke og kondisjon, forbedrer bevegelighet, og gir bedre energi og humør. Det hjelper også kroppen med å regulere blodsukker og hormonbalanse, som skal gjøre det lettere å håndtere sult og cravings…her føler jeg vel ikke at jeg har fått full effekt, men det er lov å håpe. Samtidig er jo alt ulikt fra person til person.

Selv om vektreduksjon i stor grad handler om kosthold, gjør trening at kroppen fungerer optimalt og at livsstilsendringen blir mer bærekraftig over tid. Jevnlige økter– gåturer, sykling, styrke, svømming eller annen aktivitet – gir både helsegevinster og støtte for å opprettholde vekta. Trening handler ikke om å straffe kroppen for det du spiser, men om å gi den styrke og energi til å klare endringene man ønsker.

Når det gjelder vekta nå, er det største utfordringen fortsatt å justere mengden mat, ikke nødvendigvis hva jeg spiser. Jeg kan trene hver dag og være aktiv, men hvis jeg spiser for mye, vil vekta stå stille.

Tankens kraft – både en venn og en utfordring

En av de største faktorene i en langvarig livsstilsendring er egentlig hodet. Tankene våre kan hjelpe oss enormt, men de kan også være en utfordring. Positivt kan det å være bevisst, motivert og målrettet gjøre at man holder kursen, tar gode valg og gir seg selv ros for små seire. Men negativt kan tankene også stå i veien: stress, frustrasjon og frykt for å feile kan få en til å spise mer, gi opp litt, eller fokusere for mye på vekta. For meg er det nok det siste. Jeg har et veldig fokus på vekta.

For meg er det tydelig hvor sterk effekten av tankene kan være. Når jeg blir redd for å legge på meg eller frustrert over at vekta ikke beveger seg, påvirker det hele min opplevelse av prosessen. Det kan trigge cravings, få meg til å tenke altfor mye på mat, og gjøre det vanskelig å holde fokus på de gode vanene jeg har bygget opp over tid. Å jobbe med hodet, akseptere at prosessen går opp og ned, og være snill mot seg selv, er like viktig som å trene og spise riktig.

Målet om å gå ned 20 kilo til føles litt langt unna, men jeg har ikke gitt slipp på det. Jeg vet at små endringer i porsjoner, kontinuitet og bevissthet rundt mengde kan gjøre forskjellen over tid. Det handler ikke om å sulte seg, men om å kjenne etter – og å stole på kroppen og hodet til å samarbeide litt bedre.

Så her er jeg, på toppen av berg- og dalbanen, fortsatt på vei. Veien går opp og ned, og noen dager er utrolig tøffe, andre dager gir håp. Jeg har ikke alle svarene, men jeg vet én ting: jeg gir ikke opp. Små steg, bevissthet og aktivitet er det jeg har kontroll over akkurat nå – og det er mer enn nok til å fortsette fremover.

Nyt søndagen der du er! Takk for at du følger meg, og heier på meg. Vit at det betyr mer enn du kanskje aner. Jeg startet søndagen på treningssenteret, og syklet ei mil intervall. Plommene kom ikke ned i går, så de må ned i dag. Ellers skal plenen få sin nest siste klipp, og utstyrsboden bør ryddes videre i. Nok å gjøre 🙂 Vi blogges til lørdag – og husk å bruke stemmeretten din i morgen.

Valgdagen nærmer seg, og jeg har lyst til å dele noen tanker om hvor viktig det er å bruke stemmeretten. Mange føler at det ikke spiller noen rolle hva én enkelt stemme betyr, men sannheten er at det nettopp er summen av alle de små stemmene som avgjør hvilken retning landet vårt skal ta.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg skal være ærlig: i år synes jeg det er vanskelig å bestemme meg. Partiet jeg har stemt på mange ganger tidligere, får ikke stemmen min denne gangen. Jeg vet fortsatt ikke helt hva jeg skal stemme, og det føles litt rart. Samtidig er det sunt å stoppe opp og tenke gjennom hva som egentlig er viktigst for meg akkurat nå – og hvem som best kan representere det.Både partier på den rødgrønne og den borgerlige siden har mange gode saker, så i år sliter jeg virkelig.

Ofte er det slik at man kan være enig med mange partier i flere saker. Ingen parti vil speile alle mine meninger hundre prosent. Da må man vurdere: hva veier tyngst for meg? Hva er jeg villig til å prioritere?

Forskjellen mellom rødgrønt og blått handler ofte om hvordan velferd, skatter, skole og helse prioriteres, og hvilke løsninger partiene foreslår for å løse de utfordringene vi står overfor.

For meg er det flere ting som står høyt på listen:

Fattigdom i Norge og økte ytelser.

Det provoserer meg at vi snakker så lite om fattigdom. Norge skal være et land der alle har nok å leve for, men likevel ser vi at barnefamilier, uføre og andre grupper sliter med å få endene til å møtes. Jeg mener politikerne må ta et mye større ansvar her – det burde være enkelt å øke ytelser slik at ingen havner under fattigdomsgrensen. Det skal ikke være fattigdom i Norge. Punktum.

Ensliges situasjon.

Som enslig med hus og de samme utgiftene som mange familier, vet jeg hvor krevende det kan være. Det å være én inntekt som skal dekke alt, blir sjelden tatt nok på alvor i politikken. Mange ordninger er laget med tanke på to inntekter, og da faller vi enslige fort mellom stolene.

Helse.

Vi trenger et helsevesen som fungerer – både for de som akutt trenger hjelp og for de som står i kø altfor lenge. Ventetidene må ned. Folk trenger raskere behandling, og vi må styrke hele helsetjenesten. Vi trenger å bruke både statlige og private aktører.

Familiepolitikk, skole og utdannelse.

Jeg ser dette spesielt gjennom datteren min som har tre barn. Det handler både om barnehage, skole, utdanning og det å gi barna de beste mulighetene fremover. Det er en investering i fremtidens Norge.

Eldreomsorg.

Jeg har en godt voksen mamma, og det gjør meg ekstra opptatt av hvordan eldreomsorgen fungerer. Vi trenger trygghet for at de som har bygget landet vårt, får en verdig alderdom.

Skattepolitikken.

Hvordan vi fordeler byrder og goder i samfunnet er viktig. Skattesystemet må være rettferdig – det må lønne seg å jobbe, men vi må også ha nok inntekter til å sikre velferden.

For meg er dyrtiden en utrolig viktig sak i dette valget. Hverdagen har blitt merkbart dyrere, og det er noe de fleste av oss kjenner på. Matvareprisene har økt mye de siste årene, og det merkes hver gang jeg handler. Strømprisene varierer og skaper uforutsigbarhet, og i tillegg har rentene steget kraftig, noe som har gjort boliglånet mye dyrere. Summen av dette legger et stort press på økonomien i mange familier, og jeg tenker at politikken fremover må ha et tydelig fokus på å gjøre hverdagen mer levelig for vanlige folk. Det bør være vanlige folks tur, noe vi ikke har sett særlig til de siste fire årene.

Tannhelse.

At tannhelse fortsatt ikke er en del av frikortordningen, synes jeg er urettferdig. Dårlig tannhelse rammer ofte dem som har minst, og det burde være en selvfølge at det blir en del av helsetilbudet.

Når jeg prøver å bestemme meg, ser jeg både på hvilke saker partiene fronter og hva de faktisk har gjort tidligere – ikke bare hva de lover. For meg er det viktig å tenke over hva som betyr mest for meg og mine nærmeste akkurat nå, og hvem jeg har mest tillit til. Jeg vet fortsatt ikke hvilket parti jeg kommer til å stemme på, men én ting er sikkert: jeg skal bruke stemmen min.

Jeg vet også at jeg er heldig. Mange mennesker i verden får ikke engang muligheten til å stemme. I Norge har vi den retten, og den må vi bruke.

Og til deg som også synes det er vanskelig å bestemme seg: du er ikke alene. Det er helt lov å være usikker, men det er likevel viktig å gå og stemme. Det er vår mulighet til å påvirke.

Jeg vet i hvert fall én ting – jeg skal stå i valglokalet og bruke stemmen min til mandag. Kanskje finner jeg svaret på hvilket parti som treffer best på det aller viktigste for meg først når jeg står der, med stemmeseddelen foran meg. Men uansett hva jeg velger, så vet jeg at jeg har gjort min del. Jeg håper du også gjør det.

Nyt lørdagen der du er! Jeg har trent både styrke og kondisjon på morraen. Ellers skal møbler og krukker på terrassen settes bort i dag. Plommetreet med Victoria plommer har gitt mye plommer, men de er ikke som de pleier i år. Utrolig harde og mange veldig små, men i dag må de ned. De første blir nok syltetøy. Senere i kveld er det bursdagsfeiring.

Vi blogges i morgen!