Jeg har opplevd beina noe slitne i det siste. Det har vært noe tyngre å gå opp bakker når jeg er ute på tur. Jeg har tenkt at det er lymfødemet mitt som har vært årsaken, men kanskje er det noe helt annet som er årsaken, nemlig at jeg belaster beina mye når jeg er ute for å gå tur. Jeg går mye på grus, noe som er hardt, og som gjør at jeg får mye belastning på beina. Kroppen min bærer fortsatt høy vekt, og det vil jo beina når jeg er ute og går. Akkurat det har jeg aldri tenkt på når jeg kjenner på slitne bein.

Etter å ha vært hos fysioterapeuten på fredag, så lærte jeg mye. Jeg har i tillegg til slitne bein også kjent på at korsryggen min krangler en del. Det merker jeg nok ikke så mye når jeg er ute og går for da har jeg som regel tatt en Paracet før jeg drar. Jeg har som oftest mest vondt i korsryggen om nettene, og da også når jeg våkner.  Jeg har tenkt at det er merkelig, men det er det visst ikke i det hele tatt. Behandling for vond korsrygg, det er bevegelse. Men når jeg går så mye som jeg gjør, så vil også korsryggen få ekstra belastning, så derfor har fysioteraputen min nå bedt meg om å prøve en ny treningskamerat. Og den nye treningskameraten min det er :

GÅSTAVER. Jepp, nå skal jeg begynne å bruke staver når jeg er ute på tur, og fysioterapeuten min kunne ikke få fullrost bruk av staver nok. Jeg kjøpte staver for en haug av år siden. De tror jeg neppe ble brukt mer enn max to ganger. Etter det har de stått i ytterboden, og der har de stått veldig godt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Har man vond korsrygg, så er det flere fordeler ved å bruke staver når man går turer, og en del av disse er :

• Avlaster ryggen: Stavene fordeler belastningen fra bein og korsrygg over til overkroppen og armene, noe som kan redusere trykket på ryggraden.

• Bedre holdning: Riktig bruk av staver kan bidra til mer oppreist gange og forbedret kroppsholdning, som igjen kan minske belastning på korsryggen.

• Økt stabilitet og balanse: Spesielt viktig om du opplever svakhet eller ustøhet pga. prolapsen.

• Skånsom trening: Gange med staver er en lav-til-middels belastende aktivitet, som styrker kjernemuskulatur og gir trygg bevegelse.

Fordelene ved å bruke staver er mange uavhengig om man har vond korsrygg:

• Økt kaloriforbrenning
  Stavgang aktiverer overkroppen i tillegg til beina, noe som øker energiforbruket med opptil 20–40 % sammenlignet med vanlig gange.

• Avlastning for ledd
  Bruken av staver fordeler belastningen, spesielt på knær, hofter og rygg. Dette er gunstig for personer med leddplager, overvekt eller ved restitusjon.

• Styrker kjernemuskulatur og overkropp
  Du bruker armer, skuldre, rygg og mage når du går med staver, noe som gir en mer helhetlig treningsøkt.

• Bedre fremdrift og lengre turer
  Staver hjelper deg å få ekstra kraft i stegene og gir rytme – mange opplever at de orker å gå lengre og jevnere med staver.

• Støtte i motbakker og nedoverbakker
  I motbakker gir staver ekstra skyv, og i nedoverbakker fungerer de som støtte og reduserer belastningen på knærne.

• Mer aktiv opplevelse
  Mange opplever at turen blir mer «trening» enn bare rekreasjon – som igjen gir økt motivasjon og mestring.

For oss overvektige så gir bruk av staver mindre belastning på knær, hofter og rygg. Det gir oss bedre balanse og trygghet, og det hjelper oss å holde en god holdning. Vi får en mer effektiv trening uten å måtte gå raskere, det er en mindre risiko for belastning og skader og det skal gi en følelse av kontroll og mestring. Stavgang er altså en skånsom, men effektiv måte å komme i bedre form på – og skal passe perfekt når man ønsker å bygge opp utholdenhet uten å overbelaste kroppen.

Så i går var jeg på XXL for å kjøpe meg staver. Jeg skrøt til fysioterapeuten at staver, det hadde jeg. Og det har jeg sånn sett , men når jeg sjekket nærmer, så må nok de rett på søpla. De stod der i en krok i uteboden, rusta, med ødelagt håndtak. De så ut som de hadde fått skikkelig juling, og med spindelsvev til pynt. Så de kunne jeg ikke bruke, men det var ikke den dyreste investeringen. 399 kr ga jeg. Jeg prøvde å stille de inn i riktig høyde, for det er jo veldig viktig når man skal bruke staver. De skal være litt høyere enn 90 grader. På grus og stier som jeg går mye, da skal jeg visst nok bruke spissene.

I dag har jeg brukt stavene for aller første gang når jeg var ute på morraturen min. Jeg var veldig spent på hvordan det ville bli, og det jeg tenker nå i ettertid, det er at dette vil nok bli bra å bruke fremover. Det er jo helt nytt, og det tar jo litt tid før man bli vant til nye ting, men jeg synes det fungerte fint. Jeg brukte nok noe lengre tid enn jeg gjør uten, men det tenker jeg handler om innkjøring. Jeg merket veldig godt at jeg fikk en mye bedre holdning når jeg gikk, og jeg kjente at jeg brukte mer enn bare beina. Her brukte jeg også armene, skuldre, rygg og mage, så økten blir jo enda mer hel visst du skjønner. Jeg brukte mye mer av kroppen enn ellers, og det merket jeg. Jeg følte nok en mer trygghet når jeg skal ned bratte bakker. Der går jeg alltid sent fordi jeg er redd for å falle. Nå kunne jeg gå noe fortere. Stavene ga meg også en god støtte i motbakkene selv om det absolutt ikke er lettere å gå de. Når turen var ferdig, så følte jeg på at turen med staver ga meg enda mer trening. Så staver skal jeg fortsette å bruke, og jeg har veldig troa på at dette vil bli en fast og veldig god turkamerat fremover.

I dag blir det nok å fortsette å jobbe litt ute om regnet holder seg borte. Jeg koser meg med slikt arbeid. Så må jeg også starte planleggingen av en del arbeid inne som maling av diverse karmer både her hos meg og hos min mor. Jeg har et brystpanel som skal males på toalettet, og min mor har et som skal males. Jeg har dører her i 2.etasje som skal males og byttes håndtak på. Den planen har jeg hatt lenge gitt, så om jeg får bestilt meg de nye håndtakene, så vil kanskje det gi meg et spark bak. Det som er at jeg liker veldig godt å male, det er bare å komme i gang liksom.

Nyt søndagen! Vi blogges til lørdag!

Jeg hater bakker! Eller det er vel mer riktig å si at jeg hatet bakker, for tidligere hadde jeg virkelig bakkevegring. Jeg gruet meg på forhånd når jeg visste at det kom en bratt bakke, eller unngikk de bratteste bakkene om jeg kunne. Klart det var tungt å dra en stor kropp opp bratte bakker, men mest var det jo lymfebeina som gjorde at det var så tungt å gå bratte bakker. Å dra med seg tunge lymfebein opp bratte bakker, det er slitsomt. Nå er det jo ikke kun lymfeødemet som har gjort at beina er tunge. Beina har jo hatt en salig blanding av lymfødem, lipødem og fett.

Melkesyre har sikkert de fleste kjent på mer enn en gang, og en ekstrem melkesyre, sånn har jeg følt at beina har vært opp bratte bakker på de verste dagene. Klart at jeg på det største også har kjent det på pusten, men pusten har ikke vært hovedproblemet. Kondisjonen har vært bra, og på toppen av en bratt bakke, så har alltid pusten gått fort ned igjen. Men beina, du verden så tungt det til tider har vært. Og når man må dra tunge bein opp bratte bakker, så er det kanskje ikke så rart at man utvikler bakkevegring.

Jeg elsker ennå ikke bakker, og jeg tror aldri jeg vil elske bakker, men det å oppleve at man ikke har bakkevegring lengre, det er utrolig godt å kjenne på. Bakker er fortsatt tungt, og det er det vel for de fleste. Tidligere begynte jeg å grue meg lenge før jeg nærmet meg de bratte bakkene, og slik er det ikke lengre. Nå er bakkene en del av løypa jeg går, og jeg slipper å grue meg til å gå de opp. Lymfebeina er som en drøm i forhold til før. Og merk at jeg skriver i forhold til før. Jeg har fortsatt lymfødem, og et vil jeg alltid ha. Lymfødemet er kronisk, så vi to må leve sammen, men det å få oppleve en hverdag som er så mye bedre enn før, den gleden kan ikke beskrives med ord. Nå kan jeg kjenne litt på hvordan det kan være å leve med ” normale ” bein. I tillegg har jeg nå gått ned 36 kg, og det merkes opp bakkene.

En liten periode den siste tiden, så har jeg kjent at beina virker slitne, og jeg har automatisk tenkt på at det er lymfødemet som er årsaken. Noe av årsaken ligger nok også der, men mye av årsaken ligger i en årsak som jeg ikke har viet en tanke. Etter et besøk hos fysioterapeuten min i går, så fikk jeg nesten en litt sånn aha opplevelse. For hun mener helt klart at mye av årsaken til at jeg har følt at beina er slitne, og at det har vært noe tyngre opp bakker, det er rett og slett fordi jeg trener så mye. Beina får mye belastning. Jeg går jo også mye på grus, og det er et hardt underlag. Jeg har jo økt aktivitetsmengden en del, og jeg har fortsatt en tung kropp, så dette sammen gjør at beina sier litt i fra om at de er slitne.

Så hva gjør jeg? Reduserer jeg på aktivitetsmengden? Nei, det skal jeg ikke. Det er jo et dilemma dette fordi trening er veldig bra, men så er det denne balansen for at beina ikke skal føles så slitne. Variasjon er et viktig punkt der. Kanskje må jeg variere noe mer. Legge inn mer sykling feks fordi sykling er mer skånsomt. Fysioterapeuten vil gjerne ha meg i vann fordi vann er veldig bra for hele kroppen, og spesielt for oss med lymfødem. Jeg vegrer meg jo veldig for å bade pga beina mine. Nå er det ikke beina sånn sett som er det store problemet lengre for at det ikke frister å bade, men en liten del av beina mine….men akkurat det skal jeg komme tilbake til i et annet blogginnlegg. Men tanken på å bade, den nærmer seg mer, og bare det er et stort fremskritt.

Jeg lærte masse hos fysioterapeuten i går. Bare det å ha flere par gode sko å bytte på, det er en tanke jeg ikke har tenkt så mye på når jeg er ute og går. Jeg har nylig kjøpt et par Salomon sko som jeg bare elsker, men de er best i skogen, og ikke like gode på grus ble jeg fortalt i går. Jeg må ha et, eller to par til, og det må være sko med veldig god demping, og med veldig god støtte. De må og være for oss med overpronasjon. Jeg har sko jeg bytter på når jeg trener inne, men tanken har ikke slått meg ute. Så til uken skal jeg på Løplabbet. Der har de kompetansen på dette. Det nytter lite å gå på en eller annen kjedebutikk. Der har jeg ingen god erfaring med at de sitter på samme kompetansen. Jeg har to par med Okaki sko som er innmari gode, men der er hælen for høy til at det er gode sko for å gå med ute. Disse er mer sko for fritiden når jeg går på asfalt og harde gulv.

Så variasjon vil nok hjelpe, og det å ha flere sko par å bytte på. Dette vil også hjelpe på korsryggen min som jeg sliter med til tider. Jeg har en gammel prolaps som plager meg ganske mye til tider, men behandling av dette er jo bevegelse. Korsryggen vil også få det bedre ved å ta litt grep. Jeg fikk også vist litt øvelser som var helt nye for meg, og som jeg skal være flink til å gjøre hjemme. Jeg fikk et tips til, og akkurat det tipset, det skal jeg skrive mer om i morgen.

Jeg elsker ikke bakker, men jeg hater de heller ikke lengre, og bare det, det er er et stort fremskritt!

Jeg har treningsfri morgen i dag, men skal gå meg en tur litt senere. Jeg skal også fortsette å jobbe ute. Jeg har vasket terrassen, garasjen og søppelbua. Så har jeg startet på huset. Jeg er visst en av få som vasker huset hvert år, men det har jeg/vi alltid gjort, og huset og andre bygninger har blitt skikkelig skittent på dette året. Det er en glede å se skitten renne av. Og vasking, det er betyr bare at jeg vedlikeholder eiendommen min godt. Jeg våger ikke å gå i høyden, så det er en liten del av garasje og hus som jeg ikke når opp til, og jeg er ikke flink til å be om hjelp….Så skal jeg i dag ut å gjøre et par ærender, noe jeg nesten aldri gjør på en lørdag. Jeg liker ikke mye folk når jeg skal gjøre ærender, men i dag må jeg ut i Sørlandsparken. Og hva jeg skal der, ja, det skal dere også få vite mer om senere på bloggen.

Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen!