Jeg gjorde det igjen, og jeg elsker det!

Jeg er så utrolig stolt av meg selv! Etter å ha gått ned 36 kg, og dermed fått en mye mindre kropp, så har jeg endelig tatt steget over den skumle terskelen. Jeg mestret med glans, og jeg storkoste meg

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Mange drømmer og mål er oppnådd etter at jeg har gått ned såpass mye som jeg har. Terskler jeg ikke trodde jeg skulle trø over har jeg faktisk trødd over, som badingen som jeg skrev om på bloggen i går. Tusen takk for så mange fine meldinger og kommentarer etter gårsdagens innlegg. Gjett om de varmer, og motiverer meg til å fortsette å ta slike steg. Jeg har hatt mange drømmer i løpet av årene, både store og små, og mange av de har blitt stoppet av vekten min, og en stor kropp, men steg for steg så har jeg nå fått realisert mange av dem. Nylig ble en ny drøm realisert. Sikkert en bitteliten for en del av dere, men for meg var dette stort.

Jeg har selvsagt både hatt, og har større drømmer enn dette, men å få realisert dette, det var stort for meg. Jeg vil tro at mange av dere har kjent på akkurat det samme, og vet hvilken lykkefølelse noe slikt gir, for dette var virkelig lykke jeg kjente på. De siste 1 1/2 årene har jeg kjent mye på nettopp lykke. At lykken ligger i en lettere kropp, det gjør det kanskje ikke, men for meg har en lettere kropp gitt meg så mange flere muligheter, og flere muligheter, det gir lykke på så mange måter. Jeg opplever å ha en hverdag jeg bare har drømt om. Joda, det er en kamp mot vekta fortsatt, og jeg må ta ytterligere grep rundt kosten om jeg skal klare å gå ned de ca 20 kg jeg ønsker meg ned, men jeg holder meg stabil, og pr nå er jeg fornøyd med det.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tilbake til drømmen jeg fikk realisert nylig, og den drømmen var å kunne gå i festdrakt. Og nettopp festdrakt kunne jeg gå i på 17.mai. Jeg var så glad den dagen jeg gikk for å prøve den festdrakten jeg hadde lyst på, og oppdaget at jeg gikk rett inn i den. Alt av knapper og bånd fikk jeg knept uten problemer, og festdrakten satt så fint synes jeg. Det var nesten så det kom noen gledestårer den dagen i prøverommet. Faktisk kom det vel et par i øyekroken. Tenk at jeg endelig skulle få ha på meg festdrakt på 17.mai, og føle meg festkledd og fin. Det har vært for det meste bukser på 17.mai tidligere. Alltid pent kledd, men så var det denne drømmen da om festdrakt.

Drømmen er jo sånn sett Vest Agder bunad, men jeg er 55 år nå, og ser kanskje ikke helt vitsen i å investere i bunad nå. Økonomi er jo også helt klart en annen viktig grunn til at det ikke blir bunad. En bunad koster mye penger. Datteren min fikk Vest Agder bunad til konfirmasjonen av oss, og det er jo 15 år siden, og for de årene tilbake var vi vel ute med rundt 50000 kr. Den koster  mer nå. Så når det ikke blir bunad, så var jeg super happy med festdrakt. Det er et veldig bra alternativ synes jeg. Jeg skal ikke kalle det bunad, for det er det ikke, men en festdrakt. jeg hørte en komiker kalle det Temu bunad, eller bunad for de fattige. Litt drøyt synes jeg. Det å betale rundt 2000 kr er et bra alternativ for oss som ønsker noe som kan minne om en bunad, og som ikke har anledning, eller et ønske om å investere flere tusen for en ekte bunad.

Jeg handler aldri på Sparkjøp når det kommer til klær, men denne festdrakten er kjøpt der. Jeg kjøpte modellen som heter Bente. Denne har rosa vest og detaljer. Jeg kunne tenkt meg den rosa ” silkeskjorten ” til, men den var utsolgt både i butikk og på nett, så da ble det en tradisjonell hvit en. Veldig fin den og. Jeg kjøpte også cape til, men den fikk jeg ikke brukt denne 17.mai fordi været var så flott. Jeg kjøpte også en stor og en liten brosje. Veldig fine de også, så jeg var kjempe fornøyd med totalen som jeg endte på. Festdrakten var også nærmest fotsid til meg, så en helt perfekt lengde. Bunadsko orket jeg ikke lete etter i store størrelser til dame i år, og tok faktisk på meg et par helt sorte Gaitline sko for å ha god komfort på føttene. Det valget var jeg glad for at jeg tok når det ble vandring i 6-7 timer på 17.mai. Festdrakta er i størrelse 46/48, og capen i str. M.

Jeg er så fornøyd med festdrakta mi! Og jeg følte meg så fin i den, og det å føle seg fin er en helt ny følelse for meg. Det å ha på seg ei festdrakt var også super komfortabelt. Jeg smilte fra øre til øre hele dagen jeg. Tenk å få feire 17.mai sammen med prinsene og datteren min i festdrakt! Vi storkoste oss med skoletog i Arendal, og arrangement på en av skolene i nærområdet til prinsene etterpå. Kvelden ble det grilling og kos her hjemme hos meg.

Hurra for å ha fått i havn et nytt mål! Jeg håper det blir flere og flere etter hvert som jeg kan krysse ut. Om jeg skal klare å nå flere store og små mål, det er helt opp til meg selv. Og jeg håper at det å nå mål vil være en stor motivasjon for tiden fremover.

Jeg har dessverre nesten ingen bilder av meg selv med festdrakta på. Det ble helst bilder av prinsene på 17.mai, men et par bilder ble det sånn at dere ser sånn ca hvordan den så ut på meg. Ser at den lille brosjen ikke har kommet på når disse bildene ble tatt, men hadde en liten brosje også helt øverst. Det og endelig kunne ha på meg ei festdrakt, det ga meg enda mer troa på at mål kan nåes om jeg bare ønsker det sterkt nok, og setter inn de girene som må settes inn. Dette ga meg også en lykkefølelse som bare er helt fantastisk å kjenne på!

I dag startet jeg dagen på treningssenteret hvor jeg har hatt en god gåtur på tredemølla, syklet en liten tur og trent litt styrke. Med regn over Kristiansand, så blir det innearbeid i dag. Her er det nok å gjøre, og jeg starter med å maskere rundt min mors kjøkkenvindu, for det skal males pluss at jeg i dag starter prosjekt rydde og rengjøre fra gulv til tak i alle rom.

Nyt søndagen der du er. Vi blogges til lørdag! Og en stor takk og en varm klem til alle som har savnet blogginnleggene mine. Jeg trengte bare litt pause, men slutte skal jeg ikke.

Jepp, jeg gjorde det, og gjett om jeg er stolt! Jeg er så stolt over at jeg endelig trosset skrekken, og bare gjorde det. Det er verdens beste følelse å kjenne på, og jeg kommer til å gjøre det igjen og igjen! Jeg har tenkt på det lenge, og en sommer ble til en ny sommer, og sånn gikk årene. Men i år, våren 2025, så gjorde jeg det!

Hva jeg endelig har gjort? Jeg har badet! Og jeg følte meg vel. Jeg følte ingen skam over verken bein, eller andre ting. Etter å ha gått ned 36 kg i vekt, så har jeg nok ikke følt noe negativt rundt det å vise det meste av kroppen min i badedrakt, men deler av beina, det er det jeg har kjent på. Jeg har noen store ” kuler ” eller ” heng ” ved knærne mine som jeg ikke blir komfortabel med. De er riktignok blitt betydelig mindre etter vektnedgangen, men de er der, og i badedrakt, så hadde de blitt veldig synlige, spesielt når man ser meg bakfra. Joda, jeg vet at de fleste har mer enn nok med å se på seg selv, og eventuelle barn, men det helper meg lite når jeg sitter med den følelsen.

To nye badedrakter fikk jeg for noen år tilbake. De har ikke hatt en vannskvett på seg. De er ganske lange begge to. Det er slike badekjoler fra Mirou. Utrolig fine begge to. De går ned til knærne, så de er lange og fine, men ikke så lange at de dekker dette henget ved knærne mine. Så jeg har fundert på hva jeg da gjør, men jeg fant en løsning som fungerte optimalt. Jeg kjøpte en sort tights fra Only Carmakoma i str.50. Denne tightsen dekker akkurat henget, og den er såpass stram nederst at den ikke beveger seg oppover når man kommer i vann. Den sitter akkurat der den skal. At armene mine har masse løshud, det bryr jeg meg faktisk mye mindre om nå, så det gikk helt fint.

Jeg har ikke badet på evigheter av år selv om lysten alltid har vært stor. Vekta har stoppet meg, og det faktum at jeg må ta på badedrakt, og vise såpass mye av kroppen. Etter en stor vektnedgang, så har tankesettet endret seg mye heldigvis. Fysioterapeuten min har oppfordret meg mange ganger til å prøve og være i vann fordi det er utrolig godt for lymfebeina mine, og det er godt for å kunne variere treningen min. Til nå har jeg ikke klart å komme meg i vannet, men så har jeg disse to nydelige prinsene mine, og jeg satte meg som mål at jeg ville i vannet sammen med dem. Så prinsene har vært motivasjonen min. Det at jeg ikke sitter på land når de bader, men at jeg faktisk er i vannet sammen med dem.

For to uker siden, så skjedde det. Jeg badet i badelandet i Dyreparken. Jeg hadde bestemt meg, og sånn ble det. Jeg gruet meg heller ikke når dagen kom. Jeg var trygg på beslutningen, og trygg på badedrakt og tights. Det er så mange ulike antrekk som det bades i, så hvorfor kunne ikke jeg også bade i det antrekket som jeg følte meg komfortabel i. Jeg gruet meg til garderobene, men det gikk så fint. Jeg gruet meg til dusjen, men det gikk også fint. Og så har Dyreparken egne omkledningsrom, noe jeg ble utrolig glad for. Da var det inn der å skifte når jeg var ferdig i badeland.

Å se gleden i guttenes øyne når jeg sa jeg skulle være med, det var helt fantastisk! Å kjenne på gleden og stoltheten inni meg når jeg faktisk bare gjorde det, og attpåtil at jeg storkoste meg, det er en glede jeg nøt å kjenne på. Vi var i badeland i flere timer, og dit skal jeg mange ganger til i løpet av sesongen. Vi var i alle bassengene, og jeg nøt definitivt mest å sitte i boblebadet, og i den varme lagunen. Jeg merket hvor godt dette var for beina mine. Jeg tror ikke det var godt, det var godt. Det var utrolig merkbart. Jeg merket også hvor godt det var for lymfebeina når jeg kom hjem. Om kveldene når jeg er lei kompresjonsstrømpene, så tar jeg de av, og da kjenner jeg fort at beina hovner. Men etter å ha vært så mange timer i vann, så merket jeg at beina ikke hovnet opp når kompresjonsstrømpene gikk av om kvelden.

Til uken har jeg planer om å ta min første tur i Aquarama. Det er lenge siden Aquarama åpnet dørene, og flere venninner har prøvd å få meg med, men skammen over beina og kroppen har stoppet meg selv om lysten absolutt har vært der. Nå skal jeg endelig i Aquarama har jeg bestemt meg for. Jeg er rusten på å svømme tror jeg, men vi får ta det steg for steg. Målet er også å prøve å drive litt vanntrening, og la beina få masse omsorg. Neste helg skal jeg på tur med deler av familien min, og på hotellet er det basseng. Dit skal jeg.

Endelig kom jeg meg i vannet, og selv om det tok mange år, og mange kilo, så er jeg der, og jeg er så stolt og fornøyd. Ikke minst så får også kroppen nå en ny type trening, for jeg trenger absolutt variasjon. Neste sommer ble denne sommeren!

Nyt lørdagen der du er! Jeg skal i dag til Arendal for å besøke prinsene og datteren min. Jeg skal ha med meg min mor, så dette blir en koselig lørdag! Vi blogges i morgen.

Jeg har opplevd beina noe slitne i det siste. Det har vært noe tyngre å gå opp bakker når jeg er ute på tur. Jeg har tenkt at det er lymfødemet mitt som har vært årsaken, men kanskje er det noe helt annet som er årsaken, nemlig at jeg belaster beina mye når jeg er ute for å gå tur. Jeg går mye på grus, noe som er hardt, og som gjør at jeg får mye belastning på beina. Kroppen min bærer fortsatt høy vekt, og det vil jo beina når jeg er ute og går. Akkurat det har jeg aldri tenkt på når jeg kjenner på slitne bein.

Etter å ha vært hos fysioterapeuten på fredag, så lærte jeg mye. Jeg har i tillegg til slitne bein også kjent på at korsryggen min krangler en del. Det merker jeg nok ikke så mye når jeg er ute og går for da har jeg som regel tatt en Paracet før jeg drar. Jeg har som oftest mest vondt i korsryggen om nettene, og da også når jeg våkner.  Jeg har tenkt at det er merkelig, men det er det visst ikke i det hele tatt. Behandling for vond korsrygg, det er bevegelse. Men når jeg går så mye som jeg gjør, så vil også korsryggen få ekstra belastning, så derfor har fysioteraputen min nå bedt meg om å prøve en ny treningskamerat. Og den nye treningskameraten min det er :

GÅSTAVER. Jepp, nå skal jeg begynne å bruke staver når jeg er ute på tur, og fysioterapeuten min kunne ikke få fullrost bruk av staver nok. Jeg kjøpte staver for en haug av år siden. De tror jeg neppe ble brukt mer enn max to ganger. Etter det har de stått i ytterboden, og der har de stått veldig godt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Har man vond korsrygg, så er det flere fordeler ved å bruke staver når man går turer, og en del av disse er :

• Avlaster ryggen: Stavene fordeler belastningen fra bein og korsrygg over til overkroppen og armene, noe som kan redusere trykket på ryggraden.

• Bedre holdning: Riktig bruk av staver kan bidra til mer oppreist gange og forbedret kroppsholdning, som igjen kan minske belastning på korsryggen.

• Økt stabilitet og balanse: Spesielt viktig om du opplever svakhet eller ustøhet pga. prolapsen.

• Skånsom trening: Gange med staver er en lav-til-middels belastende aktivitet, som styrker kjernemuskulatur og gir trygg bevegelse.

Fordelene ved å bruke staver er mange uavhengig om man har vond korsrygg:

• Økt kaloriforbrenning
  Stavgang aktiverer overkroppen i tillegg til beina, noe som øker energiforbruket med opptil 20–40 % sammenlignet med vanlig gange.

• Avlastning for ledd
  Bruken av staver fordeler belastningen, spesielt på knær, hofter og rygg. Dette er gunstig for personer med leddplager, overvekt eller ved restitusjon.

• Styrker kjernemuskulatur og overkropp
  Du bruker armer, skuldre, rygg og mage når du går med staver, noe som gir en mer helhetlig treningsøkt.

• Bedre fremdrift og lengre turer
  Staver hjelper deg å få ekstra kraft i stegene og gir rytme – mange opplever at de orker å gå lengre og jevnere med staver.

• Støtte i motbakker og nedoverbakker
  I motbakker gir staver ekstra skyv, og i nedoverbakker fungerer de som støtte og reduserer belastningen på knærne.

• Mer aktiv opplevelse
  Mange opplever at turen blir mer «trening» enn bare rekreasjon – som igjen gir økt motivasjon og mestring.

For oss overvektige så gir bruk av staver mindre belastning på knær, hofter og rygg. Det gir oss bedre balanse og trygghet, og det hjelper oss å holde en god holdning. Vi får en mer effektiv trening uten å måtte gå raskere, det er en mindre risiko for belastning og skader og det skal gi en følelse av kontroll og mestring. Stavgang er altså en skånsom, men effektiv måte å komme i bedre form på – og skal passe perfekt når man ønsker å bygge opp utholdenhet uten å overbelaste kroppen.

Så i går var jeg på XXL for å kjøpe meg staver. Jeg skrøt til fysioterapeuten at staver, det hadde jeg. Og det har jeg sånn sett , men når jeg sjekket nærmer, så må nok de rett på søpla. De stod der i en krok i uteboden, rusta, med ødelagt håndtak. De så ut som de hadde fått skikkelig juling, og med spindelsvev til pynt. Så de kunne jeg ikke bruke, men det var ikke den dyreste investeringen. 399 kr ga jeg. Jeg prøvde å stille de inn i riktig høyde, for det er jo veldig viktig når man skal bruke staver. De skal være litt høyere enn 90 grader. På grus og stier som jeg går mye, da skal jeg visst nok bruke spissene.

I dag har jeg brukt stavene for aller første gang når jeg var ute på morraturen min. Jeg var veldig spent på hvordan det ville bli, og det jeg tenker nå i ettertid, det er at dette vil nok bli bra å bruke fremover. Det er jo helt nytt, og det tar jo litt tid før man bli vant til nye ting, men jeg synes det fungerte fint. Jeg brukte nok noe lengre tid enn jeg gjør uten, men det tenker jeg handler om innkjøring. Jeg merket veldig godt at jeg fikk en mye bedre holdning når jeg gikk, og jeg kjente at jeg brukte mer enn bare beina. Her brukte jeg også armene, skuldre, rygg og mage, så økten blir jo enda mer hel visst du skjønner. Jeg brukte mye mer av kroppen enn ellers, og det merket jeg. Jeg følte nok en mer trygghet når jeg skal ned bratte bakker. Der går jeg alltid sent fordi jeg er redd for å falle. Nå kunne jeg gå noe fortere. Stavene ga meg også en god støtte i motbakkene selv om det absolutt ikke er lettere å gå de. Når turen var ferdig, så følte jeg på at turen med staver ga meg enda mer trening. Så staver skal jeg fortsette å bruke, og jeg har veldig troa på at dette vil bli en fast og veldig god turkamerat fremover.

I dag blir det nok å fortsette å jobbe litt ute om regnet holder seg borte. Jeg koser meg med slikt arbeid. Så må jeg også starte planleggingen av en del arbeid inne som maling av diverse karmer både her hos meg og hos min mor. Jeg har et brystpanel som skal males på toalettet, og min mor har et som skal males. Jeg har dører her i 2.etasje som skal males og byttes håndtak på. Den planen har jeg hatt lenge gitt, så om jeg får bestilt meg de nye håndtakene, så vil kanskje det gi meg et spark bak. Det som er at jeg liker veldig godt å male, det er bare å komme i gang liksom.

Nyt søndagen! Vi blogges til lørdag!

Jeg hater bakker! Eller det er vel mer riktig å si at jeg hatet bakker, for tidligere hadde jeg virkelig bakkevegring. Jeg gruet meg på forhånd når jeg visste at det kom en bratt bakke, eller unngikk de bratteste bakkene om jeg kunne. Klart det var tungt å dra en stor kropp opp bratte bakker, men mest var det jo lymfebeina som gjorde at det var så tungt å gå bratte bakker. Å dra med seg tunge lymfebein opp bratte bakker, det er slitsomt. Nå er det jo ikke kun lymfeødemet som har gjort at beina er tunge. Beina har jo hatt en salig blanding av lymfødem, lipødem og fett.

Melkesyre har sikkert de fleste kjent på mer enn en gang, og en ekstrem melkesyre, sånn har jeg følt at beina har vært opp bratte bakker på de verste dagene. Klart at jeg på det største også har kjent det på pusten, men pusten har ikke vært hovedproblemet. Kondisjonen har vært bra, og på toppen av en bratt bakke, så har alltid pusten gått fort ned igjen. Men beina, du verden så tungt det til tider har vært. Og når man må dra tunge bein opp bratte bakker, så er det kanskje ikke så rart at man utvikler bakkevegring.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg elsker ennå ikke bakker, og jeg tror aldri jeg vil elske bakker, men det å oppleve at man ikke har bakkevegring lengre, det er utrolig godt å kjenne på. Bakker er fortsatt tungt, og det er det vel for de fleste. Tidligere begynte jeg å grue meg lenge før jeg nærmet meg de bratte bakkene, og slik er det ikke lengre. Nå er bakkene en del av løypa jeg går, og jeg slipper å grue meg til å gå de opp. Lymfebeina er som en drøm i forhold til før. Og merk at jeg skriver i forhold til før. Jeg har fortsatt lymfødem, og et vil jeg alltid ha. Lymfødemet er kronisk, så vi to må leve sammen, men det å få oppleve en hverdag som er så mye bedre enn før, den gleden kan ikke beskrives med ord. Nå kan jeg kjenne litt på hvordan det kan være å leve med ” normale ” bein. I tillegg har jeg nå gått ned 36 kg, og det merkes opp bakkene.

En liten periode den siste tiden, så har jeg kjent at beina virker slitne, og jeg har automatisk tenkt på at det er lymfødemet som er årsaken. Noe av årsaken ligger nok også der, men mye av årsaken ligger i en årsak som jeg ikke har viet en tanke. Etter et besøk hos fysioterapeuten min i går, så fikk jeg nesten en litt sånn aha opplevelse. For hun mener helt klart at mye av årsaken til at jeg har følt at beina er slitne, og at det har vært noe tyngre opp bakker, det er rett og slett fordi jeg trener så mye. Beina får mye belastning. Jeg går jo også mye på grus, og det er et hardt underlag. Jeg har jo økt aktivitetsmengden en del, og jeg har fortsatt en tung kropp, så dette sammen gjør at beina sier litt i fra om at de er slitne.

Så hva gjør jeg? Reduserer jeg på aktivitetsmengden? Nei, det skal jeg ikke. Det er jo et dilemma dette fordi trening er veldig bra, men så er det denne balansen for at beina ikke skal føles så slitne. Variasjon er et viktig punkt der. Kanskje må jeg variere noe mer. Legge inn mer sykling feks fordi sykling er mer skånsomt. Fysioterapeuten vil gjerne ha meg i vann fordi vann er veldig bra for hele kroppen, og spesielt for oss med lymfødem. Jeg vegrer meg jo veldig for å bade pga beina mine. Nå er det ikke beina sånn sett som er det store problemet lengre for at det ikke frister å bade, men en liten del av beina mine….men akkurat det skal jeg komme tilbake til i et annet blogginnlegg. Men tanken på å bade, den nærmer seg mer, og bare det er et stort fremskritt.

Jeg lærte masse hos fysioterapeuten i går. Bare det å ha flere par gode sko å bytte på, det er en tanke jeg ikke har tenkt så mye på når jeg er ute og går. Jeg har nylig kjøpt et par Salomon sko som jeg bare elsker, men de er best i skogen, og ikke like gode på grus ble jeg fortalt i går. Jeg må ha et, eller to par til, og det må være sko med veldig god demping, og med veldig god støtte. De må og være for oss med overpronasjon. Jeg har sko jeg bytter på når jeg trener inne, men tanken har ikke slått meg ute. Så til uken skal jeg på Løplabbet. Der har de kompetansen på dette. Det nytter lite å gå på en eller annen kjedebutikk. Der har jeg ingen god erfaring med at de sitter på samme kompetansen. Jeg har to par med Okaki sko som er innmari gode, men der er hælen for høy til at det er gode sko for å gå med ute. Disse er mer sko for fritiden når jeg går på asfalt og harde gulv.

Så variasjon vil nok hjelpe, og det å ha flere sko par å bytte på. Dette vil også hjelpe på korsryggen min som jeg sliter med til tider. Jeg har en gammel prolaps som plager meg ganske mye til tider, men behandling av dette er jo bevegelse. Korsryggen vil også få det bedre ved å ta litt grep. Jeg fikk også vist litt øvelser som var helt nye for meg, og som jeg skal være flink til å gjøre hjemme. Jeg fikk et tips til, og akkurat det tipset, det skal jeg skrive mer om i morgen.

Jeg elsker ikke bakker, men jeg hater de heller ikke lengre, og bare det, det er er et stort fremskritt!

Jeg har treningsfri morgen i dag, men skal gå meg en tur litt senere. Jeg skal også fortsette å jobbe ute. Jeg har vasket terrassen, garasjen og søppelbua. Så har jeg startet på huset. Jeg er visst en av få som vasker huset hvert år, men det har jeg/vi alltid gjort, og huset og andre bygninger har blitt skikkelig skittent på dette året. Det er en glede å se skitten renne av. Og vasking, det er betyr bare at jeg vedlikeholder eiendommen min godt. Jeg våger ikke å gå i høyden, så det er en liten del av garasje og hus som jeg ikke når opp til, og jeg er ikke flink til å be om hjelp….Så skal jeg i dag ut å gjøre et par ærender, noe jeg nesten aldri gjør på en lørdag. Jeg liker ikke mye folk når jeg skal gjøre ærender, men i dag må jeg ut i Sørlandsparken. Og hva jeg skal der, ja, det skal dere også få vite mer om senere på bloggen.

Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen!