Ett smalt mareritt

” Rosander Lund, er det deg?” – jeg kunne for så vidt ikke se så mange andre som satt der i korridoren på nukleærmedisinsk avdeling, og ventet på å komme inn til oppsatt undersøkelse, så ja, Rosander Lund, det måtte da være meg. Jeg kjente jeg gruet meg godt da jeg reiste meg, og gikk inn i rommet hvor jeg skulle ta Lymfoscintigrafi, undersøkelsen som forhåpentligvis vil gi meg noen svar på hvordan lymfesystemet mitt fungerer. Jeg vet at lite kan gjøres for at lymfesystem, og venesystem skal bli bedre, men det er likevel godt å vite hvor landet ligger. Lymfoscintigrafien kan gi en del svar på dette. Ofte er leger ikke så villige til å ta denne undersøkelsen, og det er fordi ingenting kan gjøres når resultatet foreligger. Man kan i svært få tilfeller få nye lymfebaner, men man kan ikke fjerne lymfevæsken som ligger der og hoper seg opp. Hadde man fjernet den, så hadde den hopet seg opp igjen med en gang. For meg som pasient er det godt å vite hvordan innsiden ser ut, og for de som går til lymfedrenasje, så er det jo fint for fysioteraputen å vite hvor ødemet sitter.

Jeg vet andre har tatt den samme undersøkelsen som jeg tok på mandag, og jeg visste at stikkene man får for når væsken sprøytes inn kan være svært smertefulle, og jeg visste at undersøkelsen ville ta tid. På innkallelsen stod det at jeg måtte beregne 1,5 time. Målet med undersøkelsen er å skal se hvor åpne lymfebanene er, eller for min del, så blir det vel å se hvor fort væsken møter motstand, og hvor fort lymfevæsken hoper seg opp. Maskinen kan så måle hvor mye lymfevæske der er. På en skjerm kan man da følge med på hvordan væsken som er sprøytet inn beveger seg oppover i lymfebanene. Hos en frisk person uten lymfeødem, så vil væsken bevege seg fint oppover i lymfebanene. For oss som har lymfeødem, så er det store spørsmålet hvor ille det er, og hvor fort væsken møter motstand. Jeg frykter at væsken ikke kom særlig langt.

” Vet du hvor mye du veier ” – spørsmålet kommer hardt, og brutalt fra sykepleieren. Begge ser begge bort på den smale metallplaten jeg visstnok skal ligge på. Så var det vekten igjen da, og jeg kjente klørne ble kvesset ganske kjapt. Istedenfor å svare på spørsmålet fra sykepleieren, så spurte heller hvor mye metallplaten tålte. ” Ja, den tåler vel rundt 150 kg” svarer sykepleieren som vel ikke smilte for mye. 150 kg! Tror virkelig dama at jeg veier 150 kg? Ser jeg faktisk ut som en vandrende flodhest når dama er usikker på om metallplata vil tåle vekta mi? Jeg kjente jeg ble både forbanna, og lei meg på en gang. Ikke at jeg tror jeg er blitt en sylfide, men jeg følte meg alt annet enn en vandrende flodhest når jeg kom på sykehuset. Nå kjente jeg virkelig på the flodhestfeeling. Så når dama foran meg lurer på om jeg er over grensen på 150 kg, så fikk jeg sannelig ett kraftig slag i trynet.  Jeg fikk summet meg til å svare at visst metallplata tålte 150 kg, så ville den verken knekke, eller falle i bakken når jeg la meg oppå. Sykepleieren hadde kanskje forventet noe annet, men den smale metallplaten holdt den da jeg la meg oppå.

Det var klart for sprøytestikkene mellom tærne på begge føtter. Det var jo disse stikkene jeg grudde meg til. Det var disse som skulle være smertefulle. Kortvarige smerte, men likevel smerte. Jeg kjente så vidt ett bittelite stikk på den ene foten før hun sa hun var ferdig. På den andre foten kjente jeg ingen verdens ting. Jeg som hadde stålsatt meg, og jeg som hadde øvd meg på å prøve å tenke bort smertene. Da skulle vel resten av undersøkelsen bare en lek…trodde jeg. Jeg skjønner nå at undersøkelsen tas forskjellig fra sykehus til sykehus. Alt kommer nok an på hvor nytt utstyr man har, og på Sørlandet Sykehus har de nok ikke det mest moderne utstyret til lymfoscinitgrafien. Etter stikkene så skulle væsken som ble sprøytet inn da bevege seg oppover, og jeg fikk beskjed om å bevege føttene i ulike retninger, og jeg fikk beskjed om og ikke gå for hardt ut, for jeg skulle ligge sånn en liten stund. Hva en liten stund var, det var det aldri noen som sa noe om, ikke spurte jeg heller. Jeg tenkte i mitt lille hode at jeg kanskje ville ligge i 15-20 minutter, så jeg padlet i vei med føttene, bevegde de frem og tilbake, opp, og ned. Jeg begynte etter hvert å føle at dette tok mer enn litt tid. Da sykepleieren kom inn igjen, så hadde jeg ligget på denne forferdelige metallplaten i 30 minutter, og om jeg trodde jeg var ferdig, så tok jeg skammelig feil! ” Du må ligge litt til ” var beskjeden før hun forsvant ut igjen, og mens Bjørn Eidsvåg tonet ut av høytaleren, så måtte jeg fortsette å bevege føttene i alle verdens retninger. Korsryggen skrek! Jeg hadde så vondt! Aldri før har jeg fått vondt i korsryggen når jeg ligger på ryggen, men grunnen må være hardheten på platen. Knallhard metall, smalt og fælt. Det nyttet ikke å fortelle hvor vond korsryggen var. Jeg skulle bare ligge der jeg å ha det vondt.

Ca en time tok det før jeg kunne stoppe å bevege beina, og jeg så frem til å komme meg opp fra denne hersens metallplata, men jeg var jo ikke ferdig. Jeg skulle jo ta bilder også, så sykepleieren fant en god strikk, snurpet sammen føttene mine slik at de lå rolige, og begynte å stille inn apparatet. Da alt var inn stilt som det skulle, så fikk jeg beskjed om at bildene kunne tas, og at det nok ville ta litt tid. Apparatet skulle ta bilder fra tærne, og opp til magen, og her gikk det ikke fort! Apparatet gikk som en snegle oppover kroppen min mens beina lå fastbundet, og korsryggen skrek. Jeg vet ikke hvor lang tid undersøkelsen tok, men jeg hadde vært der 2 timer da jeg endelig kunne spasere ut sykehuset her i Kristiansand.

Jeg fikk ingen svar annet enn at legen var fornøyd med kvaliteten på bildene, så hva bildene viste, det aner jeg ingenting om. Når jeg kan få vite resultatet, det kunne de heller ikke si noe om. Undersøkelsen av venesystemet skal jeg ikke ta før i oktober, så jeg hadde jo håpet at jeg hadde fått vite hvordan det gikk med lymfoscinitgrafien før jeg skulle dit.  Det er overlege Sandberg i Porsgrunn som har henvist meg til begge undersøkelsene. Endelig blir jeg tatt på alvor, og endelig er det en lege som gjør det han kan for at vi skal få tegnet et bilde av hvordan det står til med beina mine. Endelig er det en lege med stor kunnskap om lymfeødem. Endelig er det en lege som virkelig engasjerer seg, og interesserer seg for sykdommen vår. Jeg har ingen forhåpninger, men jeg vil gjerne ha noen svar. Jeg vil vite hvordan det står til på innsiden av beina mine. Jeg vil vite hvor mye lymfeødem jeg har, og jeg vil vite hvor mye som er fett. Overlege Sandberg mente da jeg var hos han at store deler av venesystemet mitt er ødelagt, og at det er mye av grunnen til beina mine er så store. I tillegg er han ikke i tvil om at jeg har lymfeødem. Til og med jeg skjønner at dette er en svært dårlig kombinasjon for at beina skal kunne fungere som de bør.

Det er bare å vente på svar. Legge spenningen litt på hylla. Kanskje ønsker jeg å få noen flere svar. En svensk fysioteraput mente for en tid tilbake at jeg også har lipødem. Fysioteraputen min har vært innom det hun og, men jeg har likevel ikke typisk lipødem over hele kroppen. Likevel er jeg en person som gjerne ønsker svar om det er mulig å få de. Jeg vet at en lege i Bergen kan mye om lipødem, og jeg vet han setter diagnoser, og jeg vet også at veldig mange skal på konsultasjon hos han, og at mange har vært. Jeg vurderer nå om jeg skal be min fastlege henvise meg til legen i Bergen for å få svar på om jeg også har lipødem slik den svenske fysioteraputen mente. Jeg tenker det er viktig at vi får svar, og jeg vet det er mange der ute i samme situasjon som meg. Mange som har lymfeødem, mange som har ødelagte venesystemer, mange med lipødem. Mange vet at de har disse sykdommene, men langt flere er ikke klar over det. Langt flere har ikke fått diagnosen. Sliter du med hovne bein, sprengte bein, ømme bein, smertefulle bein, be legen ta deg på alvor! Får du lett blåmerker, er huden din øm ved berøring, har du tyngdefølelse, be legen din henvise deg til en som vet mye om problematikken.

 

Husk at jeg denne uken gir bort en flott boblejakke til en av dere som leser bloggen min. Boblejakken gis i samarbeid med Alexis Mote. Boblejakkene er akkurat slik jeg liker de : Fint design, flotte farger, god passform, og med god lengde. Boblejakkene fra Ciso går ett godt stykke ned forbi rompen, og det synes jeg betyr masse når man skal ha ei god boblejakke. Jakkene finnes i fire ulike farger : Burgunder ( ny farge nå i høst ), sort, marine og grått. Jakkene starter på  str. 42/44, og opp til størrelse 56. Boblejakken er vattert med avtagbar hette, og er i 100% polyester. Du kan se boblejakken her : http://www.alexismote.no/p/yttertoy/boblejakker/ciso-boblejakke-burgunder  Bli med i trekningen ved å legge igjen en kommentar på bloggen, ikke på Facebook siden. Husk navn, og husk epostadressen din. Lørdag trekkes en heldig vinner.

Neste stopp : Sykehuset

Dagen har kommet : ” Du har fått time til undersøkelse ved Radiologisk avdeling, nukleærmedisinsk seksjon ” . Dagen er i dag, og jeg kjenner at jeg gruer meg. Jeg gruer meg ikke bare litt, men jeg gruer meg ganske mye. Jeg aner ikke hva som venter meg annet enn hva jeg har blitt fortalt av andre som har tatt undersøkelsen. Jeg er nok litt pyse når det kommer til sykehus. Tankene går som regel alltid tilbake til sykdomstiden min tilbake i 2002, og alle kontrollene de påfølgende årene. Sykehus bringer frem vonde minner, og de gir liksom aldri slipp nesten uansett hva jeg skal dit å gjøre. Dessuten er jeg ikke glad i smerte. Ikke at så mange liker smerte, men jeg er nok litt redd for alt som kan være vondt. Kanskje er det smerteterskelen som er lav, eller kanskje ligger der noe i underbevisstheten som gjør at jeg er redd for smerte.

I dag skal jeg ta LYMFOSCINTIGRAFI. Vanskelig ord dette, og når jeg googler det, så kommer det ikke opp noen beskrivelse av undersøkelsen. Det jeg vet er at de i dag skal inn med et radioaktivt stoff i beina mine for å se på lymfesystemet. De skal se hvor åpne lymfebanene er, eller for min del, så blir det vel å se hvor fort væsken møter motstand, og hvor fort lymfevæsken hoper seg opp. Jeg vet at jeg skal få to stikk med væske i huden mellom tærne, og at dette skal være veldig smertefullt. Heldigvis varer visst smerten kun i 30-60 sekunder, så det er bare å bite tennene sammen. Maskinen kan så måle hvor mye lymfevæske der er. På en skjerm kan man da følge med på hvordan væsken som er sprøytet inn beveger seg oppover i lymfebanene. Hos en frisk person uten lymfeødem, så vil væsken bevege seg fint oppover i lymfebanene. For oss som har lymfeødem, så er det store spørsmålet hvor ille det er, og hvor fort væsken møter motstand. Jeg frykter at væsken ikke kommer langt. Mye av mitt lymfeødem sitter i leggene.

Denne undersøkelsen har eksistert lenge, men det er kun i den siste tiden at lymfepasienter er blitt henvist for å ta den. Jeg ante ingenting om denne type undersøkelse før jeg leste om den på Facebook siden til lymfeforeningen. Dette burde vært en undersøkelse man fikk ta ganske tidlig i et sykdomsforløp. Jeg vil tro at det er av betydning både for en pasient, og ikke minst for den som gir lymfedrenasje å vite hvor ødemet sitter. Jeg vet at der er personer med lymfeødem som har fått avslag på å ta den fordi sykehuset ikke har ansett den som viktig.

Lymfoscintigrafi er en av to undersøkelser jeg skal ha for å undersøke hvor ille tingenes tilstand faktisk er i beina mine. Det er overlege Sandberg i Porsgrunn som har henvist meg til begge. Endelig blir jeg tatt på alvor, og endelig er det en lege som gjør det han kan for at vi skal få tegnet et bilde av hvordan det står til med beina mine. Jeg har ingen forhåpninger, men jeg vil gjerne ha noen svar. Jeg vil vite hvordan det står til på innsiden av beina mine. Jeg vil vite hvor mye lymfeødem jeg har, og jeg vil vite hvor mye som er fett. Overlege Sandberg mente da jeg var hos han at store deler av venesystemet mitt er ødelagt, og at det er mye av grunnen til beina mine er så store. I tillegg er han ikke i tvil om at jeg har lymfeødem. Til og med jeg skjønner at dette er en svært dårlig kombinasjon for at beina skal kunne fungere som de bør.

I dag tar jeg den første undersøkelsen. I dag er det lymfesystemet. I oktober skal jeg til Nøtterøy for å undersøke venesystemet mitt. Dette er en spesiell ultraundersøkelse hvor de skal se på grundig, og nøye på venesystemet mitt. Her vil han også at de skal se om jeg kan ha hatt blodpropper. Sandberg var veldig overrasket over at de ikke hadde sjekket dette før.

Det blir spennende tider. Jeg er spent på hva undersøkelsene gir av svar. Sandberg virket veldig sikker på at venesystemet er ganske ødelagt, men nå skal vi få svar på hvor ødelagt det er, og hvordan tilstanden på lymfesystemet er. Vi var enige begge to i at jeg ikke skal miste håpet. Noe mindre vil legger, og lår kunne bli, og det noe, det er motivasjon nok for meg til å fortsette å trene, og gjøre gode ting for kroppen. Jeg er ganske overrasket over at jeg ikke tenker tanken på å gi opp trening, og hele livsstilsendringen når jeg nå vet at jeg nok må leve med store legger, og lår resten av livet.  Jeg kjenner at det gjør meg så utrolig stolt! Da er jeg sannelig kommet langt mentalt.

Jeg vet jo at den tiden jeg har trent, så har leggene gått ned i størrelse, så jeg vet at der er muligheter til at noe positivt kan skje, men de store endringene i størrelse, det var Sandberg veldig i tvil om. Likevel var han veldig klar på at vektreduksjon ikke vil være annet enn veldig positivt. Helsegevinsten er jo utvilsomt stor, og jo mindre vekt man har, jo bedre ha jo også beina det. Vi ble enige om å fortsette på den veien jeg er på nå, og så må jeg bare ta tiden til hjelp, og se hva jeg kan klare å oppnå. Fettvev vil jo forsvinne, og akkurat nå håper jeg at leggene er fulle av fettvev slik at jeg faktisk kan gå ned ganske mye i volum.

Jeg er klar for en ny dag. Først med lymfedrenasje, så lymfoscintigrafi. Smerten må jeg jo bare tåle. Det er bare ” å manne ” seg opp. Det som er kortvarig, det skal jeg klare. Kjenner at spenningen også ligger der. Spent på hva undersøkelsen sier. Motivasjonen skal uansett ingen klare å ta fra meg. Noe kan, og SKAL bli mindre, og det er dette som jeg nå skal fokusere på. Noe er motivasjon god nok, og store bein skal ikke stoppe meg for å leve ett fantastisk godt liv. Hvorfor skal jeg sørge, og være lei meg? Beina er som de er, og jeg er utrolig heldig som hver morgen kan stå opp av sengen, frisk og rask og ta fatt på en ny dag med nye gleder.

 

 

Husk at jeg denne uken gir bort en flott boblejakke til en av dere som leser bloggen min. Boblejakken gis i samarbeid med Alexis Mote. Boblejakkene er akkurat slik jeg liker de : Fint design, flotte farger, god passform, og med god lengde. Boblejakkene fra Ciso går ett godt stykke ned forbi rompen, og det synes jeg betyr masse når man skal ha ei god boblejakke. Jakkene finnes i fire ulike farger : Burgunder ( ny farge nå i høst ), sort, marine og grått. Jakkene starter på  str. 42/44, og opp til størrelse 56. Boblejakken er vattert med avtagbar hette, og er i 100% polyester. Du kan se boblejakken her : http://www.alexismote.no/p/yttertoy/boblejakker/ciso-boblejakke-burgunder  Bli med i trekningen ved å legge igjen en kommentar på bloggen, ikke på Facebook siden. Husk navn, og husk epostadressen din. Lørdag trekkes en heldig vinner.

Drømmejakken!

Endelig har jeg funnet den perfekte fleecejakken. Ei slik fleecejakke har jeg ønsket meg lenge, og endelig har jeg funnet den. Jeg har flere gode fleecejakker, men som regel er de korte, og dekker sjeldent rompa. Nå har jeg funnet ei fleecejakke som er slik jeg ønsker den.

Fleecejakken heter Tuvaseter, og kommer fra Stormberg. Fleecejakken er 3/4 lang, og for meg som gjerne vil ha lengde, så er denne helt perfekt. Fleecejakken dekker baken, og det liker jeg veldig godt. Jeg har savnet fleecejakker som gjør det. Ofte blir de ganske korte. Tuvaseter har en veldig fin strikket overflate, og så har den en flosset innside. Jakken er myk og behagelig. Dette er en tykk fleecejakke, noe som gjør den god, og varm.

Jeg hadde med meg Tuvaseter til fjells denne uken, og på litt kalde morgener, og når høstluften snek på om kvelden etter at solen hadde gått ned, så var jakken utrolig god. Den varmet meg slik jeg ønsket, og det at den er så lang at den også dekker baken, det betyr mye. Det betyr mye at baken også får en god varme.

Det jeg også liker veldig godt med Tuvaseter er jo at den også er utrolig fin! For meg betyr det mye at plagget jeg har på meg ser fint ut. Jeg liker å føle meg vel uansett om jeg er på fjellet, eller i byen. Ikke at det må være glamour, og glitter når jeg er på tur, men klærne jeg har på meg, de kan være fine, og det er og viktig at føler meg vel. Jeg har altfor mange dårlige minner fra tiden da jeg måtte gå i mine vanlige klær når jeg skulle ut på tur fordi jeg ikke fikk tak i turklær. Turen blir ikke den samme når man ikke føler seg kledd for anledningen. Nå kan man heldigvis få turklær i store størrelser, og når plaggene i tillegg er fine, så blir alt som det skal være.

Tuvaseter kommer i fargen jetblack, og har flotte lilla detaljer. Disse små detaljene gjør mye på jakken synes jeg. Denne 3/4 lange modellen finnes fra str.XS til str. 5 XL. Jeg vil si at en 5 XL er en str. 54/56. Jeg har 4 XL i min fleecejakke, og kunne nok hatt en 3 XL, men det er godt at den ikke sitter for stramt synes jeg. Jakken sitter så utrolig fint på, og jeg føler meg fin i den. Det er vel første gangen jeg har funnet en fleecejakke som sitter så perfekt, og som jeg føler meg så fin i. Jakken har en noe innsvinget passform, noe som er ett stort pluss. Den har også en veldig god bevegelighet.

Det fine med Tuvaseter er også at den er fin til forskjellige anledninger. Jeg kunne gjerne tatt på meg denne om jeg skulle til byen en dag det var litt høst i luften. Jakken er skikkelig fin til hverdagsklær. Så er den jo fin til turene i skog og mark, og den er fin å ha med seg på hytta. Den er nesten litt for fin til hytta. Tuvaseter har ei god hette, den har gode lommer, og jeg merket på fjellet at den trekker til seg lite fuktighet. Den er absolutt fukttransporterende.

Jeg har funnet min jakkefavoritt når det kommer til fleecejakker. Jeg elsker Tuvaseter – den er helt perfekt! I store størrelser, så kommer den kun i den fargen som jeg linker til. De andre fargene er tidligere modeller. Jeg vil anbefale dere å gå inn på Stormberg sin nettbutikk med jevne mellomrom for å se på utvalget i store størrelser. Nå i høst er det flere fine nyheter som går opp i størrelse. Det er fullt mulig å få fine turklær til oss som trenger store størrelser, og da er det viktig at man benytter seg av muligheten når den er der. Tommel opp for Stormberg for å tenke på oss som trenger store størrelser. Gode klær er så viktig for den gode turopplevelsen, og den gode treningsopplevelsen.

Tuvaseter finner du her : https://www.stormberg.com/no/tuvaseter-3-4-fleecejakke-dame.html#10251890001

Store størrelser fra Stormberg finner du her : https://www.stormberg.com/no/kampanje/dame-store-storrelser/

Jeg gir bort en flott boblejakke fra Ciso!

I dag er det klart for en ny, flott giveaway på bloggen. I samarbeid med Alexis Mote skal jeg gi bort en flott BOBLEJAKKE FRA CISO! Boblejakkene fra Ciso er en storselger på høsten, og jakken har en verdi på 899 kr.

Det er ingen tvil om at det begynner å bli høst ute. Dette merket jeg spesielt godt når jeg var på fjellet denne uken. Der kunne man virkelig kjenne draget av høst i luften. Om morgenen lå temperaturen på 0 grader, og bakken var dekket av frost. Det er snart tid for et jakkeskifte i garderobeskapene våre. Sommerjakkene ryddes bort til fordel for høstjakkene, og etter hvert vinterjakkene. Kanskje er det behov for ei ny boblejakke i garderobeskapet ditt?

I samarbeid med Alexis Mote, så gir jeg bort en flott boblejakke til en av dere som leser bloggen min. Boblejakkene er akkurat slik jeg liker de : Fint design, flotte farger, god passform, og med god lengde. Boblejakkene fra Ciso går ett godt stykke ned forbi rompen, og det synes jeg betyr masse når man skal ha ei god boblejakke. Jakkene finnes i fire ulike farger : Burgunder ( ny farge nå i høst ), sort, marine og grått. Jakkene starter på  str. 42/44, og opp til størrelse 56. Boblejakken er vattert med avtagbar hette, og er i 100% polyester. Du kan se boblejakken her : http://www.alexismote.no/p/yttertoy/boblejakker/ciso-boblejakke-burgunder

Trenger du en ny boblejakke, eller frister det rett og slett med ei ny boblejakke i garderobeskapet ditt ? Du kan bli den heldige eieren av boblejakken om du legger igjen en kommentar på bloggen. Fortell gjerne hvorfor du bør bli den lykkelige eieren av den flotte Ciso jakken. At du fortjener den er absolutt grunn nok 🙂 Du velger selv hvilken farge du ønsker på boblejakken.

HUSK : Kommentaren MÅ legges inn i kommentarfeltet på bloggen, og ikke på Facebook siden. Du trenger ikke skrive fullt navn, men du MÅ huske å skrive  epost adressen din!! Flere kan ha samme navn, og uten en epostadresse, så kan jeg slite veldig med å få tak i vinneren.

Det blir spennende å se hvem som blir den lykkelige eieren av den flotte boblejakken. Jeg håper mange ønsker å bli med i trekningen, og dermed legger igjen en kommentar. Du kan også ønske å vinne jakken på vegne av en person som betyr mye for deg, og som du vet hadde satt stor pris på en ny vinterjakke.

Lag deg en god lørdag!

http://www.alexismote.no/index.php

Det føles så godt

Jeg er på fjellet, og nyter gode dager i Hallingdal sammen med min bedre halvdel, og ” halve slekta.” Tre generasjoner nyter fjelluft, og norsk natur, og dette er livskvalitet. Bortsett fra at kroppen nok har ligget i langt bedre senger enn dette, så føles det godt å kjenne glede over å være ute i naturen. Min mor skjønner riktignok ennå ikke helt hvordan noen kan like å traske rundt i naturen, så dere skjønner sikkert at jeg ikke er oppvokst i noen friluftsfamilie. Det nærmeste vi kom en friluftsfamilie var vel bærturene, eller en skitur en sjelden gang. Vi var ofte på tur, men sjeldent innebar det å gå på oppdagelsesferd i naturen. Når vi var på tur, så campet vi et sted med stoler, bord og primus. Ett par netter hadde vi i telt, men teltstenger ble ofte ett vanskelig puslespill for min far, så teltet stod aldri som det skulle, og den ene natten kom regnet, og alt var bløtt, fra innerst til ytterst.

Vekten min har hindret meg i mye opp i gjennom. Den har uten tvil begrenset meg. Det å bære en så høy vekt som jeg hadde på et tidspunkt, det satte stopper for endel fordi jeg rett og slett ikke orket. Kanskje begrenset jeg meg selv mye fordi jeg var så stor. Kanskje trodde jeg at jeg ikke kunne, eller orket. Når jeg var på det største , så fristet det ikke å vandre rundt i naturen. Jeg orket ikke å puste, og pese. Jeg orket  ikke å svette som en gris fra start til slutt, og jeg orket ikke å være den som alltid kom sist, og som man alltid måtte vente på. Det var tungt å drasse rundt på den tunge kroppen.

Selv med høy vekt, så har jeg alltid vært aktiv. Vi var mye ute, men det ble ikke de turene i skog og mark som krevde for mye. Klart jeg ofte presset meg for familiens skyld, men da forsvant gleden, og istedenfor å kjenne meg glad, så ble jeg irritabel og sur. Når jeg måtte presse meg opp bakke etter bakke, så ble jeg en tikkende bombe, og man burde rygge langt unna om bomben eksploderte.

Nå kjenner jeg glede over å være ute i naturen. De siste årene har min bedre halvdel fått meg med på sine mange fisketurer. Vi har dratt på lavvoturer, og vi har leid oss hytte i fjellet. Jeg finner glede også i de små turene i nærmiljøet. Ta sekken på ryggen, finne ett fint turterreng,raste underveis, og gjerne grille pølser på bål.

Det er så utrolig deilig å kjenne på gleden over å være ute i naturen. Det å kjenne at kroppen samarbeider, og kjenne at kroppen trives med bevegelsen den får. Jeg puster ikke som en flodhest lengre, og puster jeg etter en slitsomt bakke, så går pulsen raskt ned igjen. Jeg kan ennå svette, men ikke på samme nivå som tidligere. Jeg har fortsatt allergi mot bakker, men jeg gruer meg ikke til å gå de på samme måte som før, og jeg går de så mye lettere enn før, selv med tunge lymfebein.

En lettere kropp, og en helt annen tankegang gjør at jeg finner glede, og livskvalitet ute i naturen. Følelsen er fantastisk å kjenne på. Jeg skal ikkebli toppturentusiast. Jeg har ikke som mål å nå den ene toppen etter den andre. Gaustatoppen var mer enn nok for mine lymfebein. Jeg trenger ikke de store turene for å kjenne på gleden jeg savnet i så mange år. Små turer er også store turer er mottoet til Stormberg, og jeg kunne ikke ha vært mer enig!

Jeg nyter gode dager på fjellet. Vi er på Vats som ligger i Ål i Hallingdal. Nydelig plass, nydelig sommervær, nydelig norsk natur. Det er så ubeskrivelig vakkert! For et land vi bor i, så heldige vi er! Snart pakker vi sekken igjen, og kjører til Steintjern hvor min bedre halvdel har fisket siden han var en liten gutt. Sekken fylles bla med egg og bacon, så det betyr frokost på stormkjøkkenet. 

Det føles så godt å være på en helt annen plass i livet. Det føles så godt å være 40-50 kg lettere, og det føles så godt å ha en kropp, og et sinn som endelig nyter istedenfor det motsatte.  Lag deg en god onsdag! 

Lekre go’biter fra Zhenzi og Tinas Agentur

Også i dag skal jeg ta dere med tilbake til motemessen på Fornebu. Jeg hadde så flotte dager der inne, og jeg fikk se så utrolig mye flott stormote. Jeg fikk også gitt en del tilbakemeldinger rundt design av klær i store størrelser. Vi trenger litt andre passformer, og vi trenger litt andre snitt, og lengder, og disse tingene er det en del som fortsatt må påminnes om. Roper vi høyt nok, så er det jo å håpe at produsentene en dag hører. Spesielt armlengder er en ting som ofte irriterer meg. Vi som gjerne har en del også på armene, vi ønsker ikke kort armlengde. Vi vil ha armer som dekker litt godt nedover, og der er det mange produsenter som fortsatt har en vei å gå. Man skal ikke være nødt til å ta på seg en jakke, eller en cardigan når man finner en overdel man liker bare fordi overdelen har en armlengde vi ikke kan bruke. Samtidig så ble jeg også glad når jeg så at noen produsenter er blitt noe flinkere på god armlengde, og jeg jublet litt sånn for meg selv hver gang en selger viste arm på sommerplaggene.

På motemessen var jeg som dere vet innom flere produsenter, og alle hadde flotte kolleksjoner å vise for vår/sommer 2018. Jeg har alltid visst at der er mye flotte klær i store størrelser, men jeg har nok ikke vært klar over hvor mye der faktisk er. Jeg synes nesten synd på innkjøperne som skal velge i blant alle disse flotte merkene, for der er så mye flott! Flotte farger, flotte design, spennende print, og så er der også mye gode kvaliteter som igjen gir en god passform, og en god komfort. Jeg var innom produsenter som alle har en del år bak seg i bransjen. De fleste kjenner jeg godt fra før, og disse kan stormote.

Ett av merkene som jeg kjente ganske godt fra før er danske Zhenzi, og jeg fikk ett utrolig hyggelig møte i showrommet deres på Fornebu sammen med Barbro på Nais! Vi fikk se en spennende, og veldig fin kolleksjon for vår/sommer 2018. Det jeg la merke til for vår/sommer 2018 hos Zhenzi var spesielt to nydelige farger, nemlig rosa, og kobolt. Jeg skal innrømme at kobolt nok ikke er min farge, men at det er en pen farge, det er det ikke noen tvil om.Rosa derimot – jeg kan ikke vente. Så kjører også Zenzhi på det trygge : hvitt, sort, marine, og beige. Zhenzi skilte seg også ut på mye print, mye blomsterprint, og der er det mye fint. Mye søte bluser, tunikaer og t-skjorter. Faktisk ikke så mye skjørt, og kjoler, men godt utvalg av bukser, både lange og korte. 

Jeg liker Zhenzi, og det gjør jeg av ulike grunner. Zhenzi har vært på markedet lenge, og det betyr også at de gjennom årene har lært mye om hva god stormote er. Zhenzi er dansk som de fleste andre stormotemerker, og danskene kan dette. Nå skal det sies at vi også har veldig mye god stormote her i Norge. Spennende norske produsenter som er blitt gode på stormote! Når det kommer til Zhenzi, så skiller de seg ut når det kommer til pris. Zhenzi har lagt seg på veldig gode priser, og det betyr helt klart veldig mye for veldig mange.  Rett før jul i fjor, så kom de også med sin første kolleksjon med treningsklær som jeg er blitt veldig glad i. Veldig gode treningsklær til en veldig god pris. Kolleksjonen med treningsklær ble en stor suksess, så nå er de ute med en ny kolleksjon med treningsklær som er innmari fin. Denne skal jeg komme tilbake til på bloggen om kort tid. Ett stort pluss med Zhenzi er også at de går opp i str. 58, noe som betyr mye for veldig mange. Her er litt fra Zhenzi vår/sommer 2018 :

På motemessen traff jeg masse flotte mennesker, også en del butikkinnehavere. Blant de jeg traff var disse to flotte, herlige damene fra butikken Bærre Lækkert  – glede rmeg til å besøke dere i Trøndelag en dag, damer 🙂

Tinas Agentur ble selvsagt også besøkt på motemessen. Bak Tinas agentur står ekteparet Lilla, og Terje Sordal, bosatt her i Kristiansand, og med en årelang erfaring fra stormotebransjen. I fjor kunne ekteparet markere 30 år i bransjen, og med en så lang erfaring, så kan disse to virkelig stormote. Så kunnskapsrike, så engasjerte. De gløder for faget!Lilla, og Terje Sordal selger merker som går fra str. 36 – 56.  Jeg synes ekteparet har ett veldig flott motto : ” Vi kler opp folk, vi kler de ikke ut.” Det er jo ingen tvil om at når vi mennesker kommer i ulike størrelser, så vil det bli utfordringer. Det er her kjedene sliter veldig. De har ikke helt forstått at når man kommer opp i størrelse, så er det ikke bare å legge til litt ekstra stoff sånn at vi får klær i størrelse telt. Enkelte tror at bare man lager klærne store nok, så er det greit, men så enkelt er det ikke. Klær i store størrelser må ha riktig snitt, og klærne må ha riktig passform. Kvalitet er selvsagt også viktig. Ekteparet Sordal selger spennende merker til butikkene i Norge. Datteren, Cathrine har også nå blitt en del av bedriften.

Etter at jeg begynte å blogge, så har jeg fått stiftet bedre bekjentskap med flere merker. Jeg har skrevet det før, men skriver det gjerne igjen : Vi frodige, formfulle kvinner, vi har så utrolig mye spennende klær å velge blant. Etter å ha vært rundt på motemessen, og sett hva leverandørene har å by på, så er der virkelig klær for enhver kvinne, og for enhver lommebok. Her kan man utvilsomt finne sin stil, og sitt særpreg, og jeg tror at vi bare må bli mye flinkere til å få hjelp når man er i butikkene. Jeg møter så ofte kvinner som er så fortvilet over at de aldri helt kan finne ut hva de kler, og dermed så blir det til at de bruker det som er i skapet, og vegrer seg for å fornye seg. Det heter at klær skaper folk, og jeg kan egentlig være litt enig. Det å finne klær som en føler seg vel i, det å finne klær som man føler seg fin i, det betyr utrolig mye for selvfølelsen. Jeg skulle ønske at de av dere som føler at dere aldri finner klær som dere virkelig kler, og føler dere vel i, at dere lar butikkene hjelpe dere. Der er så mye kunnskap i stormotebransjen, og har man litt tid, og litt tålmodighet, så kan jeg love deg at du vil ha det bredeste smilet når du går ut av butikken. Her ville jeg nok ha styrt unna kjedebutikkene. Der kan du heller gå når du vet hva du er ute etter, og hva som kler deg, for i kjedebutikker, der blir jeg fort deprimert nettopp fordi kjedene ikke er gode på verken passform, eller snitt, og de sitter heller ikke på kunnskapen som trengs.

Tinas Agentur fører spennende merker. De fører danske DNY, de fører Que, Q’ neel , Plus by Etage, og Angel Circle. Jeg har litt av alle disse merkene, og det er alle merker som jeg er veldig fornøyd med. Jeg er jo veldig glad i klær som er litt spesielle, og som gjerne kan skille seg litt ut både i farger, og design, og da er det utrolig mye lekkert i Que. Que kan være litt sånn bohemeinspirert, men likevel lekkert. Her er også passformen utrolig god, og jeg synes også Que er flinke på å lage klær som passer formen vi har.  Q’neel liker jeg også godt fordi de har klær for oss som liker å være feminine, og så synes jeg plaggene er så utrolig behagelige å ha på seg. Plus by Etage er blitt min store jakkefavoritt! ! Også Plus by Etage er dansk, og har sin opprinnelse i Skanderborg. Angel Circle er sikkert et merke mange av dere kjenner til, og når jeg tenker på Angel Circle, så tenker jeg på flotte farger, spenstige design, og god passform. Angel Circle er veldig flinke på farger, og jeg blir utrolig glad når jeg ser klærne deres. Jeg har selv ett par fargerike tunikaer herfra, en turkis, og en sort med masse mønster. Alle disse merkene er det ekteparet Sordal som selger her i Norge. Her er litt fra Tinas Agentur og vår/sommer 2018 :

 

 

Flotte farger, og spennende print

Det tar litt tid før man lander etter dagene på Norwegian Fashion Week. Man sitter igjen med så mange inntrykk som skal fordøyes, og ikke minst sorteres. Det er så mye klær man får se, og det er ingen tvil om at vi kvinner, vi er heldige. For et utvalg vi har, og jeg vil påstå at der både er noe for enhver smak, og enhver lommebok. Alle er ikke like høye som meg, noe jeg av og til har en tendens til å glemme når jeg blogger, men også for de som er lavere enn meg, så er der ett godt utvalg av klær i store størrelser. Jeg la merke til at Barbro på Nais tok veldig hensyn til sine kunder som ikke kunne ha for lange overdeler. At vi også er ulik i smak når det kommer til alder er og en viktig ting å ta hensyn til. De unge som bruker store størrelser skal ha sitt som er ungt og sprekt, vi mer modne kvinner skal ha vårt, og de godt voksne skal ha klær tilpasset sin alder. Heldigvis er det ikke alle som tar hensyn til alder, men velger ut i fra hva de liker, men mangfold er viktig.

Det blir farger neste vår/sommer, og det blir print, mye print. Spesielt blir det mye blomsterprint fra en del leverandører. Lange jakker kommer det også mye av, og de skal helst også ha print. Rosa, og kobolt er to farger som dere vil se mye av. Noen produsenter hadde også mye i korall, og litt lyseblått. Der dukket også opp fine grønnfarger blant alle de trygge som vi alltid må ha litt av i garderoben. Kolleksjonene til leverandørene er store, og så skal man da plukke ut de plaggene man finner interessante. Når det er gjort, så er det å gå gjennom klærne på nytt, velge bort noe, og så gå igjennom på nytt, og ofte velge bort på nytt. Sånn er prosessen til en butikk som er på innkjøp etter man har fått kolleksjonen, og klærne grundig presentert av en selger. Butikkene har sine budsjetter å holde seg til, så her må man være streng om man skal holde seg innenfor de rammene man har. Når man er ferdig, så har man en god blanding av det trygge som alltid selger, og en del spenstig, og spennende klær.

Handberg er en produsent jeg liker godt. Dansk stormote med sitt hovedkontor i Silkeborg. To ganger i året kommer de med ny kolleksjon : Vår/sommer, og høst/vinter. Kolleksjonen blir produsert for kvinner i fra str. 36 – 56. Handberg produserer sine klær i Europa for å sikre høy kvalitet på plaggene sine. Handberg ønsker at kvinner skal føle seg vakre, og vel i deres klær, og som jeg nevnte, så er jeg veldig fornøyd med mine Handberg klær fordi klærne som oftest har en veldig god passform. Handberg er og flinke på design, og ofte veldig flinke på detaljer. På Motemessen var jeg med Barbro på Nais på innkjøp bla hos Handberg, og Ragnar Hole kunne vise frem en veldig spennende vår/sommer kolleksjon i flotte farger, fine print, trygge design, men også mye spenstig. Veldig mange spennende overdeler, og jeg falt jo pladask for regnkåpene som ble vist frem. Flotte regnkåper i enten blått, eller grønt. Regnkåper med blomster, eller samme regnkåpe med kun blomsterdetaljer. I samme showrom som Handberg, så var også No Secret, og her kjøpte Barbro inn den beste t-skjorten ever som jeg har blogget om før, så til våren vil denne være å finne på Nais.

Blant den flotte kolleksjonen til Handberg, så ser dere på de første bildene noen av mine favoritter som nok kommer til å henge i mine skap når vi igjen får vår, og sommer.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For ei motemesse!!

For ei motemesse jeg nettopp har vært på! Jeg sitter her hjemme med så utrolig mange inntrykk, og så mye jeg har lyst til å vise dere. Dagene på Norwegian Fashion Week har vært helt fantastiske. Så mye flott, og spennende mote for vår/sommer 2018! Flotte farger, spennende print, stilig design, og noe for enhver smak, og lommebok. Selv om en del farger, og design gikk igjen hos flere leverandører, så var det likevel mye ulikt. Man følte ikke at man så det samme hos de forskjellige. Hver produsent hadde sine klær som skilte seg ut, og det er ett stort pluss. Jeg var så heldig å få bli med Barbro på Nais i Lyngdal på noen av hennes innkjøp. Det var spennende, og lærerikt å se hvordan innkjøp fungerte, og hvordan Barbro jobbet når hun tok ut klær. Jeg er så imponert, og full av respekt for de som driver butikk. For en jobb de har. Så flotte kolleksjoner, så mye flott å velge blant, og så skal de da velge ut de plaggene som er riktig for sin butikk, og sine kunder. Man skal unngå å bli for personlig i det man velger av klær, og jeg kjenner at jeg hadde slitt allerede der. Man skal sannelig ha ett utrolig skarpt blikk, og kjenne kundene sine godt for å kunne velge ut klær som vil selge når vi får vår, og sommer igjen.

Vår/ sommer 2018 – det er bare å glede seg! Det blir farger – hurra! Rosa kommer tilbake, og her sitter det ei som er innmari glad for det! Koboltblå er en farge som kommer, og så skal vi ha de trygge fargene som hvitt, beige, sort, og marine. Litt lyseblått kommer det også. På selskapskjoler fra for eksempel KK Design, så kommer det nydelig lilla, nydelig rosa, og også en helt fantastisk orange farge!

Det kommer også mye print neste vår, og sommer, og det som går igjen hos de fleste er utvilsomt blomsterprint. Det blir mye blomster, og jeg kan love deg mange flotte blomsterprint, og i flotte farger! Det kommer generellt mye print i flotte farger, både på hverdagsklær, og selskapsklær. Det er så mange produsenter som også er så utrolig flinke med det lille ekstra, den lille, ekstra detaljen som gjør så utrolig mye. Blandingen av flotte farger, og flotte print gjør at dere har masse å glede dere til. Noe veldig positivt er også at jeg så litt armlengde på endel plagg, så det kommer seg tror jeg.Jeg fikk besøkt flere stormoteleverandører. Jeg fikk besøkt Pont Neuf, Handberg, Zhenzi, og Tinas Agentur som selger DNY/Angel Circle/Que og Q’Neel. Jeg fikk sett flotte selskapsklær hos KK Design, og jeg fikk se en spennende, og fargerik kolleksjon hos Levolution.

Første stopp på motemessen var hos Linda Røed på Pont Neuf. Dere som følger bloggen min vet hvor utrolig glad jeg er i Pont Neuf. Det er kvaliteten, det er passformen, og det er den gode følelsen man får når man har plaggene på seg. Linda er ei fantastisk dame, og i tillegg til Pont Neuf, så selger hun også søstermerkene Pardon og Choise. Choise har gått opp til str. 52, men er likevel ikke ren stormote, noe som igjen betyr at passformen kan bli ulik fra Pont Neuf. Det nye nå er at Choise skal gå opp til str. 54. Det betyr igjen at flere av oss som bruker stor størrelser også kan finne plagg fra disse kolleksjonene som vi vil passe, og som vil sitte fint. Jeg som bruker alt mellom 48-52, jeg vil prøve meg på str. 54 i Choise nettopp fordi dette ikke er stormote størrelser. Choise har en utrolig flott kolleksjon for vår/sommer 2018, bla flotte kjoler som ligner på lin. Kjoler som jeg skal bruke som tunika når den tid kommer. Kjoler som både er ensfarget, og som har print. En veldig god armlengde på kjolene, noe produsentene av Pont Neuf, og Choise er innmari gode på! Choise har og endel jakker til å ha over tunikaer og kjoler, og jeg falt jo helt pladask for en blå; ” pelslignende ” jakke som dere ser Linda har på ett av bildene – lekker!

Pont Neuf hadde med sin høstkolleksjon, og en strikkekolleksjon som kommer neste vår/sommer. Pont Neuf høsten er jo flott i farger, og print. Pont Neuf byr bla på høstgul. Jeg har egentlig aldri likt gult noe særlig før jeg fikk ei flott, gul regnkåpe fra Stormberg. Når jeg så den høstgule som Pont Neuf har nå i høst, så er også det en gul farge jeg liker godt, og som jeg faktisk kler. Pont Neuf har også mye petrol, de har lilla, der er litt vinrødt, og de har selvsagt de trygge fargene som sort, blått, hvitt og grått. Mange av de trygge fargene har de blandet inn i stilige print.

En av de spennende nyhetene fra Pont Neuf er denim looken. Den falt jeg pladask for! Det er ikke denim, men det ser ut som om det er nettopp det. Når man tar på det, så er plaggene så myke, og gode. Nydelig å ha på seg! Jeg synes ofte denim blir litt stivt, så da passer det perfekt med disse plaggene som har utseende, men som føles så mye mer behagelig å ha på seg. Pont Neuf har en tunika modell, og en kjole modell. Jeg kjøpte kjolen, men tunika modellen har også en fin lengde til meg, og den er jo også veldig fin til dere som ikke er så høye. Jeg tror jo alle er like høye som meg 🙂 I tillegg til tunika, og kjole, så er der også en lekker jakke som du også ser på ett av bildene. Jeg har sikret meg jakken, og gleder meg til å få den.

I høst så kommer også Pont Neuf med noen lekre ytterjakker i ull. Dette er ikke 100% ull, for da kunne ikke jeg ha gått med de. Jeg klør veldig av plagg som der er mye ull i. Disse jakkene fra Pont Neuf mener jeg det er 40% ull i. Dette skal jeg dobbeltsjekke, men jeg vet det er såpass at jeg fint kan gå med de. Jakkene har en utrolig fin fasong, og kommer i lekre farger. Jakkene kommer i høstgult, hvitt, vinrødt og petrol. En stilig overdel under, og så på med jakken – utrolig fint! Jeg tror Linda mente jeg burde ha de alle sammen, men jeg valgte bort den vinrøde.

Vår/sommer 2018 kommer Pont Neuf med strikkekolleksjon. Det fordi så mange har etterlyst spesielt strikkegensere, men også strikkejakker. Her var det mye spennende innen strikk også for meg som egentlig ikke er veldig glad i strikkeplagg. Jeg kjenner jeg blir svett før jeg får de på meg, men i kolleksjonen til Pont Neuf, så er der mange tynne strikkeplagg, og mange av plaggene ser heller ikke ut som typiske strikkeplagg. Jeg har bestilt meg ei tøff, sort strikkejakke som skiller seg ut fra mengden, og det liker jeg.

Det er mange som fører Pont Neuf. Jeg har etterlyst en forhandleroversikt fra dem, og det skal komme. Bor du i Kristiansand, eller Stavanger, så selger PIP Pont Neuf. Det samme gjør Alexis i Moss, og Oslo ( også i nettbutikken sin ) , Cinderella på Gjøvik selger Pont Neuf, og suppler gjerne i kommentarfeltet dersom du vet flere. Vil du vite din nærmeste forhandler, så send meg ei melding, så hjelper jeg deg mer enn gjerne.

Nyt bildene fra kolleksjonene til Pont Neuf, og Choise, så lover jeg deg mer spennende fra Norwegian Fashion Week på bloggen i morgen. Jeg har så mye å dele med dere!!

Juhu – endelig på plass på motemessen!

Juhu!! I dag er jeg på Norwegian Fashion Week på Fornebu, og jeg gleder meg sååå masse! Jeg har vært på en gang før, i februar moteuken, og det var også første gang den ble arrangert her på Norwegian Fashion Center på Fornebu. Her er hele bransjen samlet. Her er forhandlere, her er innkjøpere, her er alle som har den store interessen for mote. Her er journalister, her er bloggere. Det er som blogger jeg er blitt invitert hit. Norwegian Fashion Week er landets viktigste innkjøpsarena og arrangeres to ganger i året. merkevarer, showrooms og pop-ups stands. Det er her vi får se hvordan moten skal være vår/sommer 2018. Når vi forbereder høst og vintergarderoben, så må bransjen tenke nesten 1 år frem i tid. Det var så mye inntrykk at jeg nesten sliter mmed å få sortert tankene, sikkert også fordi det var første gangen jeg var på messen, og da sluker man til seg alt som er.

Første gangen på motemessen, og en messe med til sammen 178 utstillere, og den største salgsarenaen for mote-Norge, med over 600 merker under samme tak, da blir det mye inntrykk. Norwegian Fashion Center var virkelig en flott arena for motebransjen. Flotte showroom fylt med klær, og flotte leverandører som tok i mot oss på en fantastisk måte. Jeg fokuserte kun på stormote. Skulle jeg hatt med meg mer, så kunne jeg ha gått der hele uken. Jeg fikk heller ikke med meg alle stormoteleverandørene, så nå i august skal jeg bruke mer tid på messen, og besøke enda flere. Jeg fikk under min dag på messen truffet flere leverandører, og det var utrolig fine møter! Jeg ble tatt så utrolig godt i mot, og jeg fikk mye gode ord, og fantastiske tilbakemeldinger rundt bloggen min, noe som selvsagt betyr veldig mye for meg. Gjennom gode samtaler, så fikk jeg knyttet nye kontakter, jeg fikk nye samarbeidspartnere, og jeg så at også fra leverandørenes side, så er bloggen min en viktig blogg.

Det ble mye inntrykk sist  og det ble mye klær. Det er nesten vanskelig å sortere alt. Leverandørene jeg besøkte i februar viste en spennende høst/vinter 2017-18. Denne gangen er det vår/sommer 2018. Det fine var også at alle merker skilte seg ut. Det var ikke sånn at man følteeverandørene har alle sine særpreg, og sine uttSelv  om høst/vinter 2017-18 selvsagt preges av mørke farger, så synes jeg leverandørene er flinke til også å bruke farger, enten ensfarget, eller som små avbrekk. Leverandørene er også utrolig flinke på detaljer. Det kan gjerne være små detaljer, men som likevel utgjør så utrolig mye på plaggene. Der er mye spennende design, og vi som er en størrelse, eller flere for store, vi har utrolig mye spennende i vente. Der er mye sprekt både i farger, og design. Der er mye flott til den klassiske kvinnen, og der er mye sprekt til de av oss som liker litt farger, og som gjerne kan kle oss i klær som skiller seg litt ut. Stormoten bugnet avflotte klær, og designere som virkelig kan, og som våger. Høst/vinter 2017-18 preges av det mørke, men orange gikk igjen hos endel. For eksempel flotte, orange vinterjakker!  Prismessig, så er der også her store forskjeller, men der er mye fint i alle prisklasser, og så må man håpe at butikkene tenker på alle lommebøker når de kjøper inn varer.

Jeg er nok ikke den som leser moteblader fra perm til perm. Skal jeg være helt ærlig, så leser jeg aldri moteblader. Det er så sjeldent de viser stormote, så da følger jeg heller leverandører, og butikker på Facebook, og Instagram. For at klær opptar meg, det er det ingen som helst tvil om. Jeg har nesten alltid vært opptatt av klær. Litt mindre i den tiden hvor man virkelig slet med å finne klær om man var stor, og ikke kunne sy selv, men når stormote virkelig kom på banen, så ble også min store interesse for klær vekket. Min far var glad i klær, min søster er glad i klær selv om smaken vår er veldig forskjellig, men jeg har nok den største interessen for klær, og kanskje også det største shopping genet 🙂 Jeg har alltid vært opptatt av å se bra ut, og med det mener jeg at jeg alltid har vært opptatt av å kle meg fint. Jeg har noen få plagg som kun er beregnet for de finere anledninger, men utover det, så er det ikke så mye skille mellom hverdag, og fest når det kommer til klær. For meg er det viktig å bruke klærne, og når det er hverdager vi har mest av, så er det da de skal brukes. Dessuten er det vel fint  at man også kan kle seg fint, og pynte seg litt om det er en såkalt vanlig hverdag?

Som blogger, så er jeg heldig som i år skal få komme på moteuken. En slik messe arrangeres som sagt to ganger i året, og Norwegian Fashion Week er Norges største innkjøpsarena. Butikkene er klare for innkjøp, og alle jeg kjenner som driver med stormote skal til Fornebu på messe denne uken. De har ett tett program. Mange leverandører skal besøkes, klær skal kjøpes inn, og mye penger skal brukes. Jeg skal bare trekke alle inntrykkene med meg inn i bloggen min, ta fine bilder, og kose meg masse. Jeg gleder meg til å se neste vår/sommer 2018 , farger, og design. Jeg håper det blir mye sprekt, jeg håper der kommer litt farger i tillegg til de mørke fargene som man alltid har høst/vinter. For meg betyr farger mye sammen med en passform som er tilpasset en stor kropp. Der er mange nå blitt utrolig flinke.

Jeg skal innom Zhenzi, jeg skal  Handberg, jeg skal selvsagt innom en av mine STORE favoritter, Pont Neuf, og jeg skal innom Tinas Agentur som fører flere flotte merker innen stormote. Levolution n skal besøkes, det samme skal KK Design ( Kirsten Krogh )Forhåpentligvis blir det også flere stopp når vi nå straks starter dagen her på Fornebu. Gled dere til masse flott på bloggen fremover! Gode sko er på, og jeg er klar for motemesse!! 

Å leve med tømmerstokker

Jeg får så utrolig mange henvendelser fra dere som leser bloggen min med spørsmål om sykdommen min. Jeg har skrevet om det før, men jeg ser nødvendigheten av å sette litt fokus igjen. Jeg har både lymfeødem/lipødem, men også ett svært ødelagt venesystem. Etter at jeg satt fokus på lymfeødem/lipødem for kort tid tilbake, så er det mange av dere som lurer på om det er dette dere også kan ha. Dere kjenner dere igjen i det jeg skriver, dere kjenner dere igjen i beskrivelsen av hvordan det er å leve med lipødem/lymfeødem. Hvem kan gi dere et svar når fastlegen ikke kan? Det er det som er så utrolig synd. Om man spør fastlegen om lipødem, så vil dere høyst sannsynlig oppleve at legen sitter der som et spørsmålstegn, og det er nettopp det flere av dere har opplevd. Fastlegen kjenner ikke til lipødem, og da lurer jeg på hvordan det er mulig og ikke vite noe om en diagnose som ble kjent allerede på 40 tallet? Går man til andre land, så vet man masse om sykdommen, men her i Norge aner leger stort sett ingenting. Kanskje er det som en leser skrev at så lenge det kun er en sykdom som rammer kvinner, og hovedvekten av leger fortsatt er menn, så er det ikke spennende nok? Nå er det riktignok et lite fåtall av menn som blir rammet av lipødem, men det er ytterst få.

For dere som kjenner dere igjen i hverdagen til en med lipødem, og lymfeødem, så vet dere ikke hvor dere skal henvende dere når fastlegen ikke en gang aner at en sykdom som lipødem finnes. I Norge er det ingen spesialister på lipødem, men det finnes et fåtall leger som kan stille diagnosen. Den legen som flesteparten blir henvist til er Dr. Slagsvold som jobber ved avdeling for sirkulasjon ved Aker Universitetssykehus. Det er veldig lang ventetid, og legen er heller ikke den legen man helst ønsker å gå til, men ønsker man å få svar, og få stilt en diagnose, så er det til han man bør henvises. Nå er det også en lege i Bergen som heter Dr. Glambek som stiller lipødem diagnoser, og som det er mulig å bli henvist til fra fastlegen. Fysioteraputer som driver med lymfedrenasje kan ikke gi deg diagnosen. Skulle du kjenne deg igjen i hverdagen min, og alle andre kvinner som har lipødem/lymfeødem, så ikke gi deg før du har fått et svar. Om legen ikke ser ut til å bry seg, så be han henvise deg til Aker Universitetssykehus, eller til Bergen. Ikke gi deg selv om fastlegen din ikke vet. Der er hjelp å få i hverdagen om det er en, eller begge av disse sykdommene du faktisk har. Jeg tror mange kvinner lider av dette.

Det er utfordrende å gå rundt med hovne, svære bein. Bein som verker, som er ømme, som lett får blåmerker, og som er større enn ” normalt.” Det er utfordrende når beina sprenger, og ser ut som tømmerstokker. Vevet er hardt, og huden trenger masse pleie. Bein som ikke tåler den minste, mikroskopiske åpningen i huden før infeksjoner slår ut i all sin blomst. Bein som har gjort at jeg har følt meg annerledes, og som har gjort at jeg aldri viser de. Jeg har skammet meg masse, vært frustrert, fortvilet, sint, og lei meg. Ofte alt på en gang. Hvorfor i all verden er det jeg som har fått den store æren av å få to slike tjukke, stygge tømmerstokker av noen bein. Jeg går med langbukser om sommeren, jeg går aldri med kjole, eller skjørt om ikke begge deler er fotside, og jeg bader aldri på steder hvor det er mange mennesker.

Det er utfordrende å føle at man en del steder aldri mister vekt, at det noen steder bare sitter bom fast. Jeg fikk poser ved knærne, stygge, og bare til trøbbel. Nylig har jeg fått vite at disse posene nok er mer vektrelatert enn at det har med sykdommene å gjøre. Det betyr at jeg har ett lite håp om at disse posene kan både bli mindre, og kanskje forsvinne. Jeg har følt at de største problemene mine sitter fra hoften, og ned. Når jeg var liten, og i min barne, og ungdomstid, så var det vel ingen som visste hva dette var en gang. Ikke at jeg er så gammel, men når man ser hvor lite leger vet om lymfeødem i dag, så kan man jo tenke seg hvor lite de visste for de årene tilbake da jeg var barn. Til og med i dag, så er det altså svært få fagpersoner som har stor kunnskap om lymfeødem. Antagelig er det ikke nok prestisje i å kunne mye om lymfesystemet enda lymfesystemet har en veldig viktig funksjon i kroppen vår. Beina mine i barndommen var ikke absolutt ikke som i dag, men de var store, og de var større enn de fleste andres, men de plaget meg ikke. Jeg deltok i det alle andre deltok i, og selv om jeg vel ikke var den raskeste på 60 meteren, så var vel ikke det beinas skyld. Jeg spilte håndball, jeg spilte vollyball, og jeg var ei aktiv speiderjente. Jeg fikk mye blåmerker uten at jeg tenkte så mye over det. Det var vanskelig å få bukser som passet i leggene, så jeg husker mamma hadde en stor jobb med å få tak i bukser til meg. For det var i leggene det satt, og fortsatt sitter. Selv om lårene også er store, så er unormalheten i leggene mine.

Etter hvert som jeg ble voksen, så har beina egentlig bare blitt større. Jeg tror mye skjedde under graviditeten. Jeg tror det var da lipødemet som hadde ligget latent slo ut for fullt.  Jeg hadde også disse blåmerker som jeg fikk bare jeg så vidt var borti noe. Huden var øm, og føttene verket. Jeg vet jeg nevnte det for legen noe ganger. Vann i kroppen var svaret jeg fikk, og så fikk jeg beskjed om å ta vanndrivende. Det skulle gjøre susen. Særlig om det gjorde! Visst det ikke var vann, så var jeg vel bare veldig tjukk da. Det var i alle fall konklusjonen jeg selv hadde, og konklusjonen jeg slo meg til ro med. Det var sikkert høy vekt som gjorde at beina verket, var hovne, og ømme. Alt ville nok bli bedre om jeg klarte å gå ned i vekt konkluderte legen med. Hvorfor er vekten grunnen til alt? Uansett hva man kommer til en lege med, så er det vekten som har skylden. Greit for legestanden å ha det og skylde på, men for oss det gjelder, så vil vi bli tatt på alvor. Alt skyldes ikke vekten. Vi kan da bli syke av andre grunner også. Du verden så mange ganger jeg prøvde å gå ned i vekt. Dette har jeg blogget om tidligere, men det virket som om uansett hvor hardt jeg prøvde, så var det noe som aldri ville bort. Lite visste jeg da at jeg hadde lipødem. Hadde jeg visst det som jeg vet i dag, så hadde så mange brikker falt på plass.

Lipødem er en sykdom svært få vet noe om, og hadde det ikke vært for en svensk lymfeteraput som jeg var i behandling hos for ett par år siden, så hadde jeg ennå ikke visst at jeg har lipødem. Lipødem er ingen anerkjent diagnose i Norge. Dette er sykdommen med unormal ansamling av fett i underkroppen. Det er fettet man ikke kan slanke bort, men symptomene kan klart bli bedre om man er i god form. Fettcellene blir etter hvert flere og presser på andre strukturer i vevet. Derfor blir det vondt. Som jeg har skrevet om før på bloggen, så er nok hovedgrunnen til tømmerstokkene mine et medfødt lymfeødem, et ødem som slo ut i full blomst etter kreftoperasjonen i 2002. Etter fjerning av lymfeknuter, så kan mange oppleve at de utvikler lymfeødem. Jeg undrer meg fortsatt over hvorfor ingen fortalte meg at dette kunne skje! Etter  operasjonen i 2002, så ble beina bare enda verre, de ble plutselig til svære tømmerstokker! At lipødem, og lymfeødem er kroniske sykdommer, og at de begge vil følge meg hele livet, det har vært tøft og akseptere. Ett ødelagt venesystem som man ikke kan gjøre noe med. I tillegg har jeg overvekten som jeg kan gjøre noe med…alt er ikke bare lipødem, og lymfeødem.  Jeg kan bli bedre i lymfeødemet, ødemene/hevelsene kan bli mindre, men det vil alltid være der. Lymfesystemet som leger ikke anser som viktig nok, det er uhyre viktig. Lymfesysyemet jobber sammen med blodomløpet. Skader på systemet gjør at væske blir liggende igjen, og ulike kroppsdeler hovner opp. Det kan være medfødt, eller det kan oppstå etter skade, eller operasjon.

Noen av dere som følger bloggen har også lurt på hvordan lymfebehandling foregår/går ut på. Lymfedrenasje aktiverer lymfesystemet og er en massasje av lymfegangene. Lymfedrenasje er en behandling som går grundig til verks, og setter blant annet i gang flere renselsesprosesser i kroppen. Behandlingen går ut på at terapeuten bruker lette pulserende trykk med hendene for å stimulere lymfesystemet. Den milde massasjeformen fører lymfevæsken fra vevet til lymfeknutene, som renser lymfevæsken før den går ut i de store lymfeårene og videre tilbake til blodet. Massasjen starter ved halsen, så masseres magen før beina får grundig massasje. Behandlingen varer for min del i 60 minutter. For min del, så merker jeg veldig godt hvor mye mykere huden er blitt etter jeg startet med lymfedrenasje, og jeg kjenner hvor godt beina har av behandlingen. Som en del av behandlingen, så bruker man kompresjonsstrømper daglig. Jeg bruker strømper som går til knærne fordi jeg ikke har ødem høyere opp, men en del bruker også lårstrømper, eller strømpebukser. Jeg har også en maskin hjemme som heter pulsator som jeg legger beina mine inni, og maskinen masserer meg som om jeg var på behandling hos fysioteraputen.  Vi er heldige  Norge som kan få slike fantastiske hjelpemidler! Jeg har også CircAid som jeg bruker istedenfor bandasjer, så egentlig er det en hel vitenskap dette, og jeg blir stadig flinkere, og flinkere til å bruke alt jeg har som kan hjelpe beina mine i hverdagen. Jeg drømmer jo helt klart om den dagen da de kanskje kan gjøre noe med beina mine, men jeg vet det nok at det er langt fra realistisk å tro det. De som har lymfeødem i arm etter brystkreft er en pasientgruppe som nå opplever at ting skjer også her i Norge, men for min del må jeg akseptere, og leve med det. Man kan når man har lipødem foreta medisinsk fettsuging, men for meg, så er ikke det et steg jeg ønsker å ta, og jeg blir også frarådet på det sterkeste å gjøre det da det er det ødelagte venesystemet, og lymfeødemet som er mine to største problemer. Lipødemet er bare en liten del av hele bildet, og mine ødelagte systemer kan man dessverre ikke gjøre noe som helst med.

 

Jeg har MYE vekt i beinene mine, og spesielt i leggene. Jeg vet at mye av overvekten min ligger der, og jeg vet at lipødemet gjør at en del fett ikke vil forsvinne fra kroppen min. Alt det andre er jeg i ferd med å gjøre noe med. Mellom 40-50 kg har jeg gått ned, så det er ingen tvil om at mye av min overvekt er overvekt som ikke skyldes verken lipødem, eller lymfeødem, men begge deler er en del av helheten, og begge er, sammen med det ødelagte venesystemet med på å gjøre vektnedgangen ekstra vanskelig. Jeg hadde også lyst til å belyse dette igjen i dagens blogginnlegg fordi det garantert er mange der ute som sliter med mye av det samme uten å vite det, og fordi jeg får så mange henvendelser omkring disse tingene. Jeg har lyst til å ta med en del kjennetegn. Lipødem, og lymfeødem kan ha endel av de samme kjennetegnene. Når du har lymfødem, lagres væske i deler av eller hele kroppen. Denne væsken utvikler seg til vev. Et kjennetegn er at lipødem stopper ved ankelen. Når du har lymfødem er anklene også oppblåste og hevelsen strekker seg vanligvis ut på foten. Noen pasienter har begge diagnosene. Tegn på lipødem :

  • Tunge og vonde bein
  • Overkroppen og underkroppen har veldig forskjellig størrelse.
  • Tynn midje, men brede hofter og lår.
  • Du kan gå ned i vekt på overkroppen, men ikke på beina.
  • Noen i familien har eller hadde samme symptomer.

Lymfeødemet mitt gir meg hovne bein, vonde bein, store bein, veldig hardt vev, og mye blåmerker. Jeg får lett roseninfeksjoner. Det ødelagte venesystemet gir meg misfargingen, og åreknutene.

Livet er innmari ålreit dere  selv med vandrende tømmerstokker som evige følgesvenner! Det handler om å akseptere, og la tømmerstokkene være en del av deg. Og beina mine er sterke som fy, noe som kommer godt med under mye hard trening. Kjenner du deg igjen i min lymfehverdag med lipødem, og lymdeødem ? Ikke gi deg selv om fastlegen ikke skjønner hva du prater om! Be om henvisning!