Elegant og sexy

Det å føle seg elegant, og flott, kanskje også litt sexy, det er en viktig følelse å kjenne på. Nå tror jeg ikke alle kjenner på den følelsen hver dag, men det å kjenne på den i blant, det er så viktig for selvfølelsen. Vi er så mange som er innmari flinke til å fokusere på det negative. Så det å se seg i speilet, og føle seg flott, den følelsen er god altså. Det skulle bare ha skjedd en del oftere….

Det er sikkert mye som får frem den følelsen i oss. For meg er det nok ofte klær, og tilbehør, eller at jeg er fornøyd med sminke, og hår. For mange som har en spesiell en i livet sitt, så er det nok følelsen av å bety noe, det å bli elsket og ivaretatt. Akkurat nå skal jeg holde meg til de andre tingene mens jeg venter på mannen i mitt liv. Han er det vanskelig å finne gitt….Selv om det å elske seg selv klart også gir en god, og veldig viktig følelse.

Jeg har skrevet mye om strømpebuksemarerittet, og jeg har skrevet om lykken jeg opplevde når jeg fant de perfekte strømpebuksene til mine bein, og min kropp. Jeg har kommet med mange stygge gloser, og grått tårer av fortvilelse fordi strømpebukser aldri har passet. Ikke de billige, og ikke de dyreste. Alle rullet ned. Enten lå de under magen, eller på lårene…visst de i det hele tatt var hele, for mange raknet i jobben med å få de opp over legger og lår. Det er slutt på strømpebuksemarerittet nå som jeg har fått de fantastiske super stretch strømpebuksene inn i nettbutikken min.

Men jeg skal skrive om noe annet i dag enn strømpebukser. Det er i samme gate, men i dag vil jeg snakke litt om stay ups. Stay ups er som strømpebukser. De kan fort også bli et mareritt om man ikke finner riktig størrelse, og om de ikke har gode silikonbånd øverst som gjør jobben sin med å holde de oppe, hele dagen.

Stay ups, det liker jeg. Det er pent, elegant, og sexy. Jeg liker også å ha de på. Det og kunne bytte på å bruke stay ups, og strømpebukser, det liker jeg. Mange tenker nok gnissing mellom beina når de tenker stay ups, men det har ikke skjedd for min del med disse jeg bruker. Ofte går de såpass høyt opp at strømpene møter hverandre, og ikke lårene.

Da jeg startet nettbutikken min i oktober, så har det vært viktig for meg å også hjelpe en del som har utfordringer. Strømpebukser, og strømper var en ting som har vært viktig for meg. Jeg har nå feks kunder som ikke har hatt på seg strømpebukser på 25-30 år. Sånt varmer hjertet. Det samme gjelder bukser med vidde, og overdeler som har litt vidde på armene.

Det å ta inn stay ups, det var også noe jeg ønsket, så jeg fikk tilsendt prøver slik at jeg kunne teste de på mine bein. Det er viktig og kunne stå for det man selger. Stay up’ene var slik jeg ønsket at de skulle være. Det er ikke lett å finne stay ups til oss kvinner med kurver som har god kvalitet, som har masse stretch og en veldig god passform. Derfor er jeg stolt og glad over å ha fått nettopp slike stay ups inn i nettbutikken min.

Stay up er veldig pent spør du meg. Det er elegant og sexy. Stay up’ene i nettbutikken, de går høyt opp, og de har en veldig fin, og bred kant øverst med lekre blonder. Strømpene er i 40 denier. De ser flotte ut, og de har komforten som de skal ha.

For meg som har slitt så mye som jeg har med å finne gode strømpebukser, og strømper, så er det en herlig lykkefølelse når man faktisk finner strømper, og strømpebukser som sitter så perfekt. Nå slipper jeg all frustrasjon og fortvilelse. Stay up strømpene sitter som et skudd. Strømpene sklir lett over tømmerstokk leggene mine, de sklir elegant oppover lårene, og stopper der de skal. Jeg sliter ikke et sekund. De har så god stretch. Blondekanten er lekker, sexy, og den sitter. Silikonkanten sitter som limt inntil lårene, og de sitter der helt til jeg tar de av. Kvaliteten er også veldig bra. Jeg føler jeg må kaste både strømpebukser, og knestrømper etter en gangs bruk. Disse strømpene brukte jeg flere ganger før jeg så at der var kommet et hull i de. Da hadde jeg labbet rundt uten sko i trapper, og på gulv.

Stay up’ene kommer fra str. XL – 5 XL. Vi har jo veldig ulike kropper, men jeg tenker at de da starter på str. 42, og går opp til str. 56/58. Jeg har størrelsesguide i nettbutikken, men spør om du lurer på noe. Jeg bestiller mine stay up’s i str. 5 som da er største størrelse. Jeg kunne nok hatt 4 også, men for å være sikker, så går jeg for 5.

https://enstorrelseforstor.no/

Det er lov å føle seg flott, elegant og sexy….på alle måter. Vi blogges til lørdag!

 

 

Du kommer til å gå på trynet

Varig endring. Disse to ordene er viktige, men også vanskelige. Det er viktig å endre når man føler at kroppen trenger det, men å få til en varig endring som man klarer å holde, det er utfordrende. Vi har sikkert alle hatt ønske om å få det til, og vi får det til over en kortere eller lengre periode. Men det å la dette bli en del av hverdagen uke ut og uke inn, år etter år, det er vanskelig, men der har jeg faktisk klart og lykkes. Jeg er utrolig stolt over treningsrutinene mine, og de har jeg klart å holde på lenge nå.

Foto: Fædrelandsvennen

Jeg har kjent på og lykkes, men jeg har også kjent på hvor lite som skal til før hele lasset kan velte. Og akkurat i det øyeblikket, så føler man seg om verdens største taper. Og når ens eget lass raser, så føler man at ” alle ” rundt en lykkes, og man sitter igjen med det store spørsmålet: Hvorfor lykkes ikke jeg?

Jeg klarer meg utrolig fint når det kommer til trening. Jeg trener målbevisst uke etter uke, styrke og kondisjon, og der er jeg innmari stolt av meg selv. Jeg er på trening 4-5 ganger i uken mellom 0645-0700. Det er ingen kamp å komme seg på trening, og ingen kamp å gjennomføre. Og følelsen etterpå når man har gjennomført, den er helt fantastisk! Men vektnedgangen, den er og blir utfordrende. Ikke at jeg veier meg akkurat nå. Jeg er ikke venn med vekta så lenge jeg føler at det ikke har skjedd noe. Det er jo denne flodhestfølelsen som til stadighet dukker opp, og dem er kjip å føle på. Hvor er jernviljen???

Jeg blir inspirert og motivert når jeg leser om mennesker som virkelig har endret, og de har klart å holde endringen over tid. Jeg vil og! Det er den første følelsen jeg får, og så leser jeg og blir imponert. Av og til kan det hjelpe å få små tips. Tips som kan føles som et spark bak, for et spark bak, det trenger vi alle i blant. Jeg må nok ha en hardt et, et veldig hardt et. Og jeg vet jeg kan om jeg gir jernet på alle plan 100%.

For litt siden, så leste jeg om Thomas i Fædrelandsvennen, en stor mann på 140 kg, en mann som hatet å løpe. Etter en fest står han og ser seg selv i speilet, og ser et speilbilde han ikke liker. Han har mest lyst til å hoppe så ille føler han seg, men istedenfor så bestemmer han seg for å bruke hver dag resten av livet på å bli den beste versjonen av deg selv. Det som kunne ha blitt slutten, det ble en ny start.

Nå valgte Thomas å starte med løping, noe som sikkert ikke er aktuelt for så mange av oss. Maraton etter maraton. Mil etter mil løp han, og kiloene, de raste av. Men så var det denne løpingen da. Løping som mange av oss ikke ser på som særlig aktuelt. Men det vi kan ta med oss, vi som ikke nødvendigvis knytter på oss løpeskoene, det er rådene han gir. Det viktigste rådene er tålmodighet og balanse. Tålmodighet fordi endring tar tid. Balanse fordi hele livet ikke skal dreie seg om kun trening og kosthold.

I artikkelen i Fædrelandsvennen, så gir Thomas konkrete råd for og lykkes med en varig endring. Kanskje kan disse motivere de av oss som trenger en ny start. Kanskje kan vi klare å få det til å bli en endring over tid. For vi kan utvilsomt klare det alle som en. Den endringen jeg trenger dreier seg om kostholdet, for andre kan det være aktiviteten.

1. Start NÅ: Det er mane av oss som ønsker en varig endring, men så var det å komme i gang da….

2. Små skritt: Babysteps. Vi har hørt masse om babysteps. Disse små skritt i starten som er så viktige.

3. Sett mål: Det er så viktig å sette seg mål. Ikke kun de store målene, men de små også. Hva er målet denne dagen eller denne uken? Ikke sett deg de hårete målene. Sett deg mål som er overkommelige, og som kan gi deg mestringsfølelsen..

4. Belønningssystem: Hver gang du når mål du har satt deg, så må du kunne unne deg noe. Det må ikke være godteri, men kanskje trenger du nye joggesko, eller kanskje vil du ut å spise et godt måltid mat….

5. Ekstern hjelp: Det må ikke være en PT selv om en PT er verd hver krone om man har økonomisk mulighet til å investere i en. For de som er mindre sære enn meg, for jeg elsker å trene alene, så kan du bruke venner og kjente. Kanskje kan du også starte et treningsprosjekt sammen med en god venninne. Mitt største ønske akkurat nå er PT. Jeg har hatt det før, og det var så verdt det. Men PT koster…..

6. Du kommer til å gå på trynet : Gjort er gjort. Økten man mistet i går, den får du ikke endret på. Da må man fokusere på dagen i dag.

Jeg synes rådene var veldig gode, men vanskelig å få dette inn i rammer, det er det. Det er alltid mange flere som ikke klarer dette enn de som klarer det. Men vi har jo alle en jernvilje, eller en vilje av stål, så hvorfor det er så vanskelig å finne denne til tider, det er et stort mysterium.

Gro Rugseth som er førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole, sier i samme artikkel at det ikke er noe revolusjonerende med rådene fra Thomas, men at rådene ofte går igjen hos de som lykkes. Det finnes en database i USA som samler tilbakemeldinger fra personer som har fått til en varig livsstilsendring. De rapporterer om mange av de samme elementene som Thomas. Likevel, det er et fåtall som faktisk lykkes, presiserer hun. Steget fra at rådene funker for ham, til at de funker for alle, er stort. Men vi kan ikke gi opp på det grunnlaget. Du og jeg kan være blant de som lykkes.

Jeg har hatt ei god treningsuke. Sommeren har blitt litt annerledes enn resten av året da det har vært mye vedlikehold ute som jeg har byttet ut med trening noen dager. Det er et valg jeg har tatt, og som jeg er veldig fortrolig med. Sommeren, da er treningssenteret nesten tomt så tidlig som jeg er der, og jeg kan da utfordre meg selv til øvelser jeg helst gjør når det ikke er for mange som trener samtidig. Så treningen er der, men så var det dette kostholdet da…mengder, begrensninger….

Dritt altså!

Jeg sliter litt for tiden. Mange tanker. Mye som skal landes. Mye som skal gjøres. Avgjørelser som skal tas. Med mye tanker, så er det ekstra kjipt når mye tanker også går på vekt, og vektnedgangen som ikke helt er til stede. Jeg skulle ønske at jeg bare kunne skru hodet opp, og legge alle brikkene på riktig plass. For det er deg jeg trenger nå å få brikkene på sine riktige plasser.

Det kan bli for mye tanker i hodet, og for mye tanker kan lett få en nedstemt. Tanker jeg hadde for lenge siden som kommer tilbake. Det negative kroppsfokuset. Tankene om at jeg ikke er fornøyd med verken kropp, eller resultater. Treningen, den er jeg veldig fornøyd med. jeg har hatt to uker med treningsfri for å få unnagjort masse utenfor her med maling og vasking og diverse vedlikehold. Da har jeg startet tidlig på morraen, og det er mye trening i slik jobbing også. Selv med to uker treningsfri, så er det ikke noe problem å komme seg på trening igjen, og det er en utrolig deilig følelse! Jeg har trent så godt så lenge at treningen er blitt en viktig del av hverdagen min. Jeg har nå funnet frem et par treningskort med treningsprogrammer som jeg hadde for lenge siden, og disse treningsprogrammene skal jeg nå bytte til. Viktig å bytte litt, så det gleder jeg meg til.

The flodhestfeeling. Den har jeg skrevet om før. Følelsen av å være denne store, tunge, vandrende flodhesten. Følelsen av at ingen andre er så stor, og tung som meg. Klærne sitter ikke som de skal, følelsen sier faktisk at det ikke er noe i hele skapet som egentlig passer. Som om det skulle være noe sannhet i akkurat det. Plutselig har man lagt på seg en haug av kilo – i alle fall i hodet.

Jeg spurte fastlegen min om jeg kunne få henvisning til psykolog. Jeg har behov for å rydde i hodet, og få mindre fokus på vekten. Jeg har en fantastisk fastlege forresten. Føler behov for å skrive det siden jeg har skrevet mye negativt om legers holdning til overvektige. Det gjelder ikke min fastlege. Det har som regel vært spesialister på sykehus. Tilbake til henvisningen. Fastlegen skjønte utfordringene mine, men det ville fort ta mellom 1 – 1,5 år for å komme inn til en psykolog i det offentlige. Seriøst? Det er jo galskap. jeg vet man har akutt team for de som trenger hjelp her og nå, men 1-1,5 år i kø for å få hjelp? Om man ikke vil betale selv, og det å betale selv, det koster fort mye penger. Jeg tenker så på de som har et større behov for hjelp enn det jeg har. Hvordan er deres psyke når de endelig får den hjelpen de har spurt etter? Jeg skal ikke stille meg i den køen. Jeg føler ikke jeg har det behovet for hjelp som så mange andre har. Jeg håper virkelig at det blir gjort noe med køene, at det gis enda mer penger, og ansettes enda flere i det offentlige systemet.

Jeg må prøve å ta tilbake kontrollen over både hode og kropp. Jeg må legge en plan slik jeg har gjort før. Jeg vet jeg kan. Gode treningsøkter, godt kosthold og positive tanker. Det siste er kanskje det vanskeligste. Jeg føler liksom at jeg har holdt på så lenge uten å få de resultatene jeg virkelig ønsker. Og når tankekjøret er på det verste, så kommer også tankene om slankeoperasjon opp. Jeg har ikke endret syn på slankeoperasjoner, men hvor lenge skal man kjempe mot den hersens vekta? Jeg har en god dialog rundt vektproblematikken med fastlegen min. Avtalen vår er at vi skal ha en god samtale om dette etter sommeren. Min jobb i perioden frem til dette, det er å jobbe godt, og gjør en god innsats. Forhåpentligvis så god at vekten vil bevege seg nedover. Det store ønsket mitt er også en PT, men det koster så innmari mye penger, men tiden med Øystein som PT var virkelig utrolig god. Det ga meg så mye. Jeg trenger nok å komme meg videre treningsmessig, og utfordre meg selv enda mer.

Gode nyheter

Jeg har passert 50 år. Faktisk er jeg blitt 53. Hodet mitt skjønner ikke alltid at jeg faktisk er blitt såpass voksen. Jeg føler meg ikke som en 50 åring, og det må jo definitivt være positivt. Ikke at jeg vet hvordan en 50 åring skal føle seg om man føler seg akkurat som alderen, men hodet mitt er aldersmessig på en helt annen plass. Min mor som er blitt en voksen dame på 82 år, hun sier det samme. I hodet sitt, så er hun slettes ikke 82 år, men det er vel mer kroppen som stadfester at alderen er mer riktig. Jeg synes det er så godt at man føler seg yngre enn man er.

Selv om jeg gjerne skulle ha sagt at jeg er 49, og blitt der, så er jeg altså 53 år. Jeg føler meg på en veldig god plass i livet. Bortsett fra en vekt man ikke er fornøyd med,  og det faktum at man har både lymfødem og lipødem, så fungerer kroppen etter forholdene bra. Man må nok bli flinkere til å sette pris på de tingene i livet som er gode. Man er nok veldig flinke til å la det negative få mest fokus. Sånn er jeg til tider, og det blir feil fokus.

I går bladde jeg litt i eldre artikler, og fant en sak som definitivt er positivt for oss som har passert 50. For dere som følger bloggen min, så husker dere kanskje at jeg for en tid tilbake skrev om at vi overvektige, vi forbrant halvparten av en normalvektig person når vi trente. Sånn forskning må jeg bare prøve å glemme, og heller ta til meg den positive forskningen som dukker opp.

Forskning slår nemlig fast at vi 50 åringer har like god forbrenning som 20 åringer. Det er gode nyheter for oss som er blitt godt voksne. Kanskje litt dumt at man ikke kan bruke forbrenningen som unnskyldning når man som godt voksen legger på seg, men forbrenningen er faktisk forbausende stabil fra tenårene til vi runder 60. Det har vært gjengs oppfatning at kroppen gradvis forbrenner færre kalorier fra vi fyller 30 år. Nå må vi altså lete etter andre forklaringer når vi som godt voksne har belter som trenger nye hull.

I en studie har forskere målt det totale energiforbruket til omkring 6400 menn og kvinner fra 29 land. Deltakerne var mellom 8 dager og 95 år gamle. Mens forskere fant ut at forbrenninga endret seg mellom ulike livsfaser, så fant de overraskende nok ingen endring midt i livet.

Faktisk så holder forbrenninga seg på det samme nivået fra 20 årene, og helt til vi når 60-årene. Da skjer det en gradvis reduksjon, fram til når vi som 90-åringer har ei forbrenning som er rundt 26 prosent lavere enn hos de som er midt i livet. Vi vet at bilringer begynner å feste seg når vi blir 30-40 år gamle. Men vi kan altså ikke bruke forbrenninga som en unnskyldning før vi runder 60.

Det er jo veldig gode nyheter at forbrenningen til en 50 åring er like god som hos en 20 åring. Litt dumt kanskje at man ikke lengre kan bruke forbrenningen som en unnskyldning. Er man i tillegg en overvektig 50 åring, så forbrenner man bare halvparten hehe. Men her skal man fokusere på det positive som jeg skrev i starten av innlegget mitt i dag. Det er ikke hver dag en 53 åring kan føle seg som en 20 åring, men i dag kan alle vi 50 åringer føle oss akkurat som det, ihvertfall når det kommer til forbrenningen.

Noe er galt hos oss tjukke

Årsaken til overvekt, den er nok veldig sammensatt, men den er ikke så enkel som mange tror at vi tjukke bare må spise mindre, og trene mer. Dette med årsaker til overvekt, det både interesserer meg og engasjerer meg. Det er så mange der ute som tror at løsningen på fedmeproblemtikken er så enkel, og hver gang jeg leser det, så går blodtrykket til værs, og jeg blir skikkelig provosert. Hadde løsningen vært så enkel, så hadde jeg og de fleste med meg vært sylfider nå, men fortsatt er vi overvektige.

I går leste jeg en utrolig interessant artikkel på forskning.no. En ny studie viser nemlig at et viktig system for spise regulering ikke fungerer hos oss med fedme. Kroppen merker at man har spist fett og karbohydrater. Men dette systemet fungerer ikke hos mennesker med fedme, ifølge denne nye studien. Det er Katy van Galen fra Amsterdam UMC og hennes kollegaer som står bak studien. 60 personer har deltatt, 30 normalvektige, og 30 deltagere med fedme. Disse forsøkspersonene fikk en slange via nesen og rett ned i magesekken. På den måten kunne forskerne sprøyte næringsstoffer rett ned i magen, uten at munnen var involvert. Deltagerne kunne dermed ikke vite hva de fikk eller bedømme hvor mye det var. I ulike tester fikk forsøkspersonene en dose fett og en dose karbohydrater, hver med 500 kilokalorier. Samtidig overvåket forskerne utskillelsen av signalstoffer i kroppen og nerveaktivitet i hjernen hos deltagerne.

Hos normalvektige personene så ga næringsstoffene karakteristiske reaksjoner i kroppen. Både fett og karbohydrater utløste aktivitet i ulike hjernedeler som regulerer spise-adferd. Hos deltagerne med fedme var situasjonen en annen. De fikk langt mindre reaksjon på næringsstoffene i magen. Det kan rett og slett se ut som om de har en feil i systemet som oppfatter hvor mye næring kroppen får og som regulerer spise-adferden etter måltider. I praksis kan dette bety at de med fedme ikke får den normale tilfredsstillelsen og reduserte matlysten etter å ha spist. Det kan igjen føre til overspising. Forskerne ser for seg at nettopp denne innsikten kan gi ideer til nye måter å behandle fedme på. Samtidig tyder studien på at slanking ikke er rette veien å gå.

I utgangspunktet hadde van Galen og co trodd at vektreduksjon kunne bidra til å normalisere reaksjonene på næring. Der tok de feil, noe som overrasket dem veldig. Forskerne satte deltagerne med fedme på et 12-ukers intensivt slankeprogram. Så gjorde de testene på nytt, med en forventning om å se forbedringer. Men resultatene ble ikke som forskerne hadde trodd. Selv med et vekttap på ti prosent var det ingen endring å spore i systemene som registrerer næring og regulerer spise-adferd.

Nå ønsker forskerne å få mer kunnskap om hvordan spisevaner, signalisering i kroppen og metabolsk sykdom henger sammen. De ønsker også å finne ut om forstyrrelsene i systemene fører til fedme eller om de bare er en konsekvens av vekta.

Dessverre tror jeg aldri noen vil finne en trylleformel på hvordan man enkelt kan gå ned i vekt. Den magiske pillen får vi aldri. Årsakene er også veldig sammensatte som jeg skrev i starten, men at der er årsaker til at noen av oss sliter med fedme, det er det ingen tvil om, og jeg er utrolig glad for at det forskes mye på fedme. Kanskje en dag nettrollene vil skjønne at fedme handler om så mange andre ting enn at vi spiser for mye, og trener for lite.

Mulig kreftfremkallende

Så foreligger rapporten her. Rapporten som alle vi lettbrus elskere har ventet spent på. Rapporten fra WHO som skulle si noe om aspartam er kreftfremkallende. Aspartam, dette kunstige søtningsstoffet som er i Pepsi Max og annen lettbrus, men også i bla tyggegummi og søtningstabletter som brukes i te.

WHO har konkludert med at aspartam er mulig kreftfremkallende. WHOs kreftforskningsavdeling har basert sin vurdering på tilgjengelige vitenskapelige bevis. Den mulige kreftrisikoen gjelder spesifikt leverkreft. I sin vurdering som kom natt til fredag, så understreker WHO at mengden aspartam folk flest får i seg, er trygg. Den tidligere etablerte anbefalingen om et maksimalt daglig inntak på opptil 40 milligram aspartam per kilo kroppsvekt, blir derfor stående. For å gi et eksempel, så inneholder en boks lettbrus på 0,33 liter 200–300 milligram aspartam. En  person som veier 70 kilo må derfor drikke fra ni og til 14 bokser daglig, eller mellom tre og fem liter, for å overstige denne grensen, så lenge denne personen ikke får i seg aspartam fra andre mat- og drikkevarer.

Pepsi Max’en, den skal jeg fortsette å drikke. Jeg får ikke i meg mellom 3-6 liter til dagen. Jeg ligger nok på 1 1/2 liter pr.dag. Joda, det er mye, men alle har vi vel en last. Ikke røyer jeg, ikke snuser jeg og jeg er avholds. Folkehelseinstituttet  konkluderte tidligere i sommer med at aspartam er trygt i de mengdene vi får i oss i Norge. Det samme har både USA og Europa fastslått. Også WHOs komité for tilsetningsstoffer, Jefca, har siden 1981 sagt at aspartam er trygt å bruke i visse mengder.

Det vil ikke bli slått alarm, og det vil ikke bli gitt noen råd til produsenter om å trekke tilbake produkter med aspartam. Det vil heller ikke bli gitt råd til oss forbrukere om å slutte helt med produkter som inneholder aspartam. Det sa WHOs direktør for ernæring- og mattrygghet, Francesco Branca på en pressekonferanse natt til fredag. Rådene fra dem vil være moderasjon.

Dette er ikke første gangen aspartam har vært i fokus, og sikkert ikke siste gangen heller. Debatten har pågått i åresvis, og startet da søtningsstoffet ble godkjent i USA for ca 40 år siden. Forskere som ikke har noen koblinger til WHOs nye rapport, kaller bevismaterialet om at aspartam kan være kreftfremkallende svakt. Man mener at folk flest ikke burde være bekymret over risikoen for kreft knyttet til aspartam. Fagfolk mener at aspartam, som alle andre søtningsstoffer med få eller ingen kalorier, og som del av en balansert diett, gir forbrukerne et valg for å redusere inntak av sukker, noe som er et viktig mål for folkehelse.

Jeg anser Pepsi Max’en min for trygg, og den skal jeg fortsatt drikke med god samvittighet. Hva er vel bedre enn iskald Pepsi Max….for den må være kald. Så skal jeg sørge for at jeg fortsatt også er flink til å drikke mye vann med litt Zeroh i. At dette er det siste vi hører om Aspartam, det er det garantert ikke. Jeg tror vel også ytterligere forskning vil tvinge seg frem etter at denne rapporten nå er lagt frem.

Nyt lørdagen! Her skal kjøkken vaskes, og klesskapene ryddes. Fint å gjøre slike ting når det regner ute. Vi blogges i morgen.

Takk for alle anbefalinger

Joggesko som sitter utrolig godt på føttene, det er ikke alltid lett å finne. Jeg må ha joggesko som er gode å gå på, og som er gode å trene på. Jeg trenger joggesko som ikke lar føttene mine blir vonde når jeg sykler, og når jeg går på tredemølle. Jeg har alltid stresset mye med å finne nettopp slike joggesko når behovet for nye joggesko har meldt seg.

Jeg har prøvd ulike merker i joggesko. Jeg er veldig glad i en spesiell type fra Asics, men når jeg ønsket samme modell, så var den gått ut. Jeg fant en annen Asics modell som også hadde forsvunnet fra markedet når jeg skulle ha nye. New Balance har jeg vært fornøyd med. Det er de jeg trener på nå, og de har jeg fått fra ortopedispesialisten som jeg går til. Nike går opp i størrelse også til dame, men de går jeg mest på til vei på trening, og litt på gåturer.

Jeg trenger joggesko som er for oss som har overpronasjon. Jeg er altså plattfot. Ved overpronasjon så faller innsiden av foten innover når foten belastes. Overpronasjon er vanlig blant de av oss med lav fotbue, og kan medføre redusert støtdemping og følgeplager i føtter, ankler, knær, hofte og korsrygg. Derfor er det viktig at de av oss som har dette, at vi velger joggesko som tar hensyn til disse utfordringene. Det med riktige sko, det er alfa og omega. Viktig er det også å bytte sko med jevne mellomrom, og kanskje ha sko man kan bytte på.

Jeg får dekket 2 par med spesialsko fra NAV hvert år. Jeg går på Blatchford, og til nå så har vi slitt veldig med å få sko som sitter slik de skal. Som regel blir de gedigne, så jeg var litt i ferd med å gi opp disse spesialskoene. Ble liksom så skuffet hver gang. Men så var det ei ved Blatchford som lurte på om hun kunne forsøke å hjelpe meg, og det sa jeg ja til uten særlig forventninger. Etter første time hos henne, så kjente jeg på optimisme. Etter andre besøk, så kjenner jeg at jeg virkelig har troa på at hun kommer til å få til gode sko til meg. Først en fritidssko og deretter en skolett. Kjenner jeg gleder meg.

Jeg lærte mye av ortopedi ingeniøren som jeg ikke visste, bla at jeg ikke har brede føtter. Jeg har alltid følt at mine føtter er utrolig brede, det er de ikke. Jeg har store føtter, og er plattfot, men jeg har ikke brede føtter. Uansett hvilken vekt jeg hadde hatt, så hadde føttene mine vært slik de er, og jeg som alltid har trodd at mine føtter var sånn pga vekt og lymfødem. Men nei.

Jeg har siden jeg skrev om joggesko i april, nå anskaffet meg Skechers joggesko etter anbefaling fra mange av dere som leser bloggen min. Jeg hadde på forhånd fått anbefalt fra Skechers hvilke joggesko som passet til trening, og som var for meg med overpronasjon. Joggeskoene bruker jeg på trening, og jeg er veldig fornøyd med de. Utrolig lette på beina. Jeg kjenner fortsatt at jeg får ubehag, spesielt på venstre fot når jeg sykler, eller går på mølla, men dette vil jeg nok alltid slite med så lenge jeg er plattfot. Jeg har fått såler på Blatchford som skal avlaste, men jeg er ikke så flink til å bruke de. Ikke flink i det hele tatt faktisk. Grunnen til det er at sålen ikke er så behagelig å ha i skoene, men mulig det må gå seg til. At det blir bedre når jeg har brukt den litt, så jeg får kanskje gi sålene et nytt forsøk i håp om at jeg slipper ubehaget når jeg sykler, og går på mølla.

Det var også er av dere lesere som anbefalte et joggeskomerke som mange Ortopedifirmaer fører. I skrivende stund, så husker jeg sannelig ikke merket, men jeg fikk prøve en joggesko i dette merket når jeg var på Blatchford sist, og de joggeskoene var utrolig gode på beina. Noe tyngre enn Skechers, men utrolig gode. Disse skal nå bestilles i min størrelse, og jeg gleder meg så til å ta dem i bruk.

Takk til dere som anbefalte Skechers. De fungerer som gull de, og jeg kjenner de ikke på beina. Det å bytte litt på både ordinære sko, og joggesko er utrolig viktig. Nå får jeg også joggesko på Blatchford, så nå blir det å bytte på de, og Skecher når jeg skal trene.

I dag startet jeg dagen tidlig med å male. Nå har vi hatt to regnfrie dager, så da kunne jeg male i dag. Har absolutt mye igjen, men jeg ser enden 🙂 Det blir også siste del av terrassen som jeg skal fjerne beis på. Så skal terrassen etter hvert være klar til å få ny beis. Blir ingen fridag her denne søndagen, men sånn er det med hus. Ville ikke ha byttet med noe i verden. Stortrives her i huset mitt.

Lag deg en innmari god søndag!

Skap de gode sommerminnene

I dag er det nydelig vær her i Kristiansand. Vi har riktignok hatt litt variabelt vær noen dager, men regne må vi tåle når vi faktisk har hatt så mange fine sommerdager som vi har hatt. Sommergarderoben er virkelig kommet frem, og mange har nok også funnet frem badetøyet, og fått badet masse. Min badedrakt lider nok av tørke, men en dag kanskje. Jeg drømmer om å finne min egen badeplass hvor jeg kan nyte å bade helst helt alene. For jeg elsker å være i vannet.

Selv om sommeren definitivt har sine store utfordringer for meg, så er det godt å kjenne sol, og varme. Jeg sliter nok veldig på de aller varmeste dagene, men da trekker jeg inn i skyggen, og koser meg der. V Det er på sånne dager vi får ladet opp batteriene – høsten kommer tidsnok. Bruk sommeren, og ferien til å senke skuldrene, og til å nyte. Ikke stresse fra A til B hele tiden, og ikke vær der at du må få med deg mest mulig på minst mulig tid. Sommeren er til for og nytes, og for å lage de gode minnene som man kan leve på når mørket inntar dagene våre igjen.

Sommer burde jo være den tiden hvor det meste gikk på skinner, hvor vi slappet av, og gjorde alle de gode tingene som sommeren står for. Istedenfor er det mange som gruer seg til ferie, og sommer, og da burde det vel ringe en rød bjelle? Mange vet at sommeren blir mer stress enn ferie. Man skal på ferie hit, og dit, og man skal oppleve alt, og helst alt på en gang. Man kaver, og jager, og klarer ikke å senke skuldrene. Blir man selv stresset, så blir også de rundt deg stresset, noe som igjen fører til vanskelige barn, og kanskje er det krangling som preger dagene mer enn harmoni. Man leser stadig om par som gruer seg til sommerferien fordi man nettopp vet at det blir mer krangling enn andre ting. Det er utrolig trist at det er disse minnene man skal ta med seg. Kanskje trenger man ikke reise så langt for å få en flott ferie? Kanskje må man ikke fra A til B på kortest mulig tid? Kanskje er det andre verdier man bør se etter?

Jeg minnes mine barndoms somre med smil om ansiktet. Det var langt fra alltid at vi reiste så veldig langt, men vi var sammen, og vi gjorde ting sammen. Jeg har reist Norge på kryss og tvers mange ganger som barn, utenlands for oss for alle de årene tilbake var Sverige og Danmark, eller vi leide en hytte og var der store deler av mine foreldres ferie. Mine to eldste søsken er 9 og 10 år eldre enn meg, så etter hvert var det meg og broren min som er 4 år eldre som var på ferie med mamma og pappa. Telt, det satte vi opp en gang. Det ble med den gangen. Det må ha vært den beste underholdning når pappa i regnvær skulle sette opp telt på en campingplass i Nord Sverige. Det ble første og siste gangen. Jeg er så takknemlig for alle de fine feriene jeg hadde som barn. Jeg minnes de med så mye glede, og det er slike somre vi bør ha. De som skaper de gode minnene, ikke stress og jag, krangling og sure miner.

Sommer, det er også lettere klær, og kortere klær, og sommeren er tid for å bruke farger for de som er glade i farger.  Bort med det sorte, det brune, og det grå. Sommeren er ikke tid for dystre farger – sommeren er tid for glede, og farger gir glede! Om man ikke våger seg på de sterkeste farge som jeg bare elsker, så bruk det hvite. Hvit er jo en nydelig sommerfarge. Vi har alle våre sommerfavoritter, og jeg er nok der at jeg som regel har for meg hva slags klær jeg ønsker, og liker, men alle er ikke der. Ofte er det fint med noen innspill, og ofte er det fint å bli tipset om hva som finnes før man skal ut å shoppe.

I nettbutikken, så har jeg masse flotte sommerklær. Både underdeler og overdeler. Vi har alle ulike ønsker, og ulike krav til hvordan de perfekte sommerplaggene skal være, og jeg synes jeg har et godt utvalg som kan passe de aller fleste. Her er det klær for enhver smak for oss som må opp i størrelse, og der er klær for enhver lommebok. Farger for de som ønsker det, mønster for de som ønsker det, og klassisk for de som ønsker det. Akkurat nå så har jeg også 40 % på en rekke flotte plagg i nettbutikken. Her kan du gjøre gode kjøp.

Skulle du ha behov for hjelp til å finne klær som du kan bli fornøyd med, så hjelper jeg gjerne. Personlig service er det viktigste for meg og min nettbutikk, og selv om jeg ikke har en fysisk butikk, så har jeg fått gleden av å hjelpe mange kunder. Besøk nettbutikken, gå til produkter, og velg sommervarer, eller salgsvarer. Sliter du med noe, så spør du meg 🙂 Sliter du med å bestille på nettet, så hjelper jeg deg med det også.

https://enstorrelseforstor.no/

 

Skap de gode sommerminnene!

Syk for tredje gang….

Jeg blir litt småfortvilet. Jeg føler magen min til tider kan reagere på litt av hvert. Den er sikkert litt ømfintlig, og tarmene mine har vært litt rare etter jeg ble operert i 2002. Men når jeg nå reagerer på smoothie, da blir jeg fortvilet da!

Jeg elsker smoothie, og når jeg har kjøpt smoothie på kafe, så har jeg aldri reagert. For kort tid tilbake, så startet jeg å lage smoothie hjemme, og det har vært smooothie hver dag egentlig. Prinsene mine elsker også smoothie, så det står fast på menyen når de er hos mommo. Det er nesten det første de spør om når de kommer inn døren. Ekstra stas er det jo at de får lov å være med å lage smoothien. Jeg har også kjøpt en ny, og flott smoothiemaskin fra Wilfa.

Tre ganger nå så har jeg reagert på ananas og mango smoothie, sist nå på fredag. Jeg drakk to glass smoothie på kvelden, og på natta, så våknet jeg opp med magesmerter, og jeg måtte kaste opp. Akkurat sånn har det vært to ganger før. Jeg får magesmerter, må kaste opp og får feber. I hele går var jeg dårlig. Trøtt var jeg også da jeg omtrent ikke hadde sovnet noe natt til i går. Så i går ble det mye soving. Takk og lov at været var dårlig så jeg slapp å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke fikk gjort noe ute. Heldigvis har ingen blitt dårlige når prinsene er her.

Jeg kan ikke komme på andre ting jeg kan ha reagert på enn smoothien. Fredag hadde jeg også papaya sammen med mango og ananas, og jeg elsker den smaken. Utrolig godt! Jeg lager også smoothie med jordbær, blåbær, bjørnebær, og banan, og når jeg drikker den, så har jeg aldri reagert.

Når jeg reagerte som jeg gjorde for tredje gang, så måtte jeg jo lese litt på nettet, og der kan jeg jo lese at man må huske at når man lager smoothie med frosne bær, så må man sjekke hvor bærene kommer fra. Bær som er importert fra varmere land kan nemlig inneholde bakterier, parasitter og virus. Frosne bær kan inneholde hepatitt A og norovirus, dersom de har blitt utsatt for håndtering av personer med dårlig håndhygiene, eller vært i kontakt med forurenset vann. Frosne bær og frukter kan gi en skikkelig sykdomsrunde om man er skikkelig uheldig. Jo takk, det har jeg merket.

Min karriere som smoothielager, den er ikke så lang, men når jeg først fikk snusen på det, så har det blitt laget mye smoothie her hjemme. Og ananas og mango smoothie er jo den smoothien jeg liker aller best, så at jeg har reagert på den nå tre ganger, det gjør vel sitt til at det ikke frister å lage den igjen.

Men hva gjør dere med frosne bær og frukter før dere bruker dette i mat, eller drikke? Å gi bær/frukter fra varmere land et oppkok er en ting som står på nettet. Det å skylle er kanskje ikke  godt nok? Her håper jeg at dere som leser bloggen min har gode tips slik at jeg fortsatt kan lage ananas og mango smoothie uten å bli syk….

Hva nå kjære ” venn ” ?

14.juli skjer det. Da avgjøres skjebnen til min store lidenskap. Jeg er sikkert ikke alene om å være spent.

Hva som skjer 14.juli? Jo, da avgjøres skjebnen til min store lidenskap Pepsi Max, og all annen lettbrus som inneholder aspartam. Det virker som om forskere og leger tar det ganske rolig ennå, og de tror vel ikke at de røde flaggene heises den 14.juli. 14.juli skal nemlig WHO, verdens helseorganisasjon komme med en ny vurdering om aspartam. Til nå har søtningsstoffet aspartam blitt kategorisert som helt ufarlig. Nå snur WHO-forskerne, ifølge Reuters.

Fra og med juli vil WHOs kreftforskningsavdeling, International Agency for Research on Cancer, ifølge Reuters stemple aspartam som «mulig kreftfremkallende for mennesker». Det vil trolig føre til kraftig motstand fra mat- og drikkevareprodusenter. Mattilsynet sier til TV 2 at de ikke har kunnskaper om hvor mye aspartam som blir brukt i norske næringsmidler.

Vi er nemlig mange. Veldig mange. Jeg er langt i fra alene om å ha denne avhengigheten. Vi er mange som ” bare må ” ha Pepsi Max, eller annen lettbrus. Mange mener vi er dumme som innbiller oss at lettbrus ikke er farlig å drikke, og artiklene om fare for kreft, fare for diabetes, og ikke minst faren for vektøkning, de har vært mange. Jeg har drukket lettbrusen min med beste samvittighet, og det føltes innmari godt når bla danske forskere tidligere avlivet mytene for en god tid tilbake. Etter det har flere gjort det samme. Lettbrus har vært friskemeldt lenge. Forskere ved Københavns Universitet mente faktisk at det å drikke lettbrus var like greit som å drikke melk. Forskerne mener at man kan drikke lettbrus med verdens beste samvittighet. Det er i følge forskerne ingen helsemessige årsaker til å styre unna.

Men…ha vil skje etter 14.juli visst WHO stempler Pepsi Max, og andre produkter med aspartam blir stemplet som mulig kreftfremkallende? Blir det da slutt på å drikke lettbrus? WHO sin ekspertgruppe) har oppdatert risikovurderingen knyttet til aspartam, noe som inkluderer en oppdatert anbefaling for daglig inntak og kostholdsveiledning knyttet til aspartam. HVor mye kan vi drikke av feks Pepsi Max fremover uten at man skal være redd for å få i oss noe som kan gi kreft?

Jøran Hjelmesæth, seksjonsoverlege og helseekspert leder senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, beskriver en slik udokumentert lekkasje som veldig uheldig. Han mener dette skaper unødvendig angst blant folk. Hjelmesæth fastholder det han hele tiden har sagt inntil annen kunnskapsbasert informasjon foreligger sier han til TV2. Hjelmesæth har tidligere vært veldig tydelig at det ikke er en helsefare knyttet til kunstig søtning.

” At lettbrus er farlig, er en myte. Jeg er hundre prosent trygg på at de kunstige søtningsstoffene du finner i lettbrus ikke har noen som helst helsefare, så lenge man ikke drikker mer enn fire-fem liter lettbrus om dagen – og det er det svært få som gjør ” dette sa Hjelmesæth tilbake i 2018. Jeg er ikke der at jeg drikker så mye hver dag. Jeg drikker nok 1 1/2 liter hver dag, men det er forhåpentligvis godt under grensen.

Trine Husøy som er ekspert på kunstige søtningsmidler ved FHI sier til TV2 at de ikke er kjent med at det er kommet nye kreftstudier på aspartam, og at FHI sin vurdering er at de mengdene aspartam vi får i oss i Norge er trygge. FHIavventer den nye rapporten for å se hva som er grunnlaget for konklusjonen på at aspartam muligens er kreftfremkallende. Både USA og Europa har tidligere fastslått at aspartam er trygt å konsumere i visse mengder.

Vi har nok alle en, eller flere avhengigheter. Jeg røyker ikke, og har aldri gjort det. Jeg er avholds, så jeg drikker aldri alkohol. Avhengigheten min er Pepsi Max, og skulle jeg være tom, da kommer panikken. Jeg må alltid ha godt med Pepsi Max i hus slik at jeg ikke går tom. Sånn er det sikkert mange av dere som har det om det gjelder lettbrus, eller andre ting.

Jeg skal fortsette å drikke Pepsi Max’en min med verdens beste samvittighet jeg, jaffal frem til rapporten fra WHO foreligger den 14.juli, og forhåpentligvis etter det også….