Det blir en tøff uke….

Reklame | Celli

Jeg er sikkert ikke alene om å lure på når hverdagen skal komme tilbake. Vel, hverdagen er her, men vi kjenner på savnet etter den gode, og trygge hverdagen. Hverdagen slik vi kjente den før korona. Hverdagen hvor man gjorde hva man ville, traff hvem man ville, og hvor ting var stabilt og trygt. Jeg tror nok de som klagde på hverdagen, at den kunne være vel A4 og stressende, at de savner alle disse tingene nå. Når man står opp i alt det vi nå gjør, så ser vi hvor fantastisk den vanlige hverdagen faktisk var. I denne tiden, så kjenner vi forhåpentligvis også litt på hvor heldige vi har vært her oppe i nord. Så fritt vi har hatt det, så godt, og så beskyttet. Hverdagen har vi fylt med det vi ønsker, og vi har aldri hatt noen restriksjoner på hvordan vi lever livet vårt.

Jeg savner prinsene mine masse, men denne uken skal jeg være sammen med dem i noen dager. Vi har holdt litt avstand fordi jeg bor i samme hus som min mor på 79 år. Med høy alder, så er hun i risikogruppen, og det har vi selvsagt tatt hensyn til. I slutten av neste uke, så flytter prinsene mine og foreldrene inn i ny bolig, og da skal de bo her noen dager mens de flytter. Gleder meg masse selv om det er rart og skulle være noe bevisst på avstand mellom egen familie, iallefall de voksne. Jeg savner treningsstudioet, jeg savner frisøren, jeg savner fotpleie – alle disse tingene er små ting, egentlig bagateller, men vi merker det nok alle sammen hvor avhengig vi er av visse ting. Nå åpner muligheten for både frisør og fotpleie igjen. Vi er nok mange som gleder oss. Jeg har gledet meg til frisørtime inntil jeg fikk beskjed om at det ennå kan gå noe tid. Min faste frisør startet å jobbe på frisørsalongen på sykehuset for en tid tilbake, og jeg fulgte med henne dit…men på sykehuset kan ingen av de faste kundene få lov å komme ennå, så da står jeg fortsatt uten frisør, og må kanskje våge meg til en ny frisør i påvente av at man skal få lov å gå til sin faste frisør. Det er skummelt med ny frisør når man er så superfornøyd med den man har. Hun kjenner meg, og vet nøyaktig hvordan hun skal klippe meg, og stripe meg. Men hårkrisen er absolutt tilstede, så noe må gjøres. Skummelt!

Jeg synes dagene har vært utfordrende på flere plan. Jeg er en av de som også er blitt rammet på arbeidsfronten av det som skjer i verden. Jeg ble permittert fra 16.mars, og vi stod overfor en usikker periode. For dere som leser Fædrelandsvennen, så kunne dere i går kveld lese at vi som jobber i Radio Metro Sørlandet nå har fått oppsigelsesvarsel. Det var en utrolig tung beskjed å få. At man i tillegg fikk dette på en epost uten å ha blitt informert på forhånd, det reagerer jeg sterkt på.Jeg skal ikke si eller skrive så mye om det akkurat nå, jeg har sterke meninger rundt mye av dette, men det og skulle miste jobben som man er så utrolig glad i, det er en veldig tung følelse å kjenne på. Det er økonomiske resultater som er årsaken, og ting har ikke akkurat blitt bedre av koronakrisen hvor reklameinntektene har stupt. På landsbasis er alle 40 ansatte i Radio Metro permittert i ulik grad, og nå står avdelingen på Sørlandet i stor fare for å bli lagt ned, og alle ansatte vil da miste jobben. Blant disse er også jeg. Det er vondt bare å skrive om det, for radio har vært en så stor del av livet mitt i så mange år. Det er radio jeg kan, og det er radio jeg elsker å jobbe med. Det å få en ny jobb innen radio, det er nesten umulig. Samtidig er det umåtelig trist at Kristiansand og Sørlandet nå høyst sannsynligvis mister den største lokalradioen i landsdelen. Tirsdag skal vi i drøftelsesmøte, så frem til da, så skal jeg verken si, eller mene så mye mer, men det er vondt det som skjer, skikkelig vondt. Mister jeg jobben, så må jeg tenke nytt, og bare det er skummelt når man har blitt 50….

For meg har tiden også vært utfordrende når det kommer til trening. Planene er der, men jeg har slitt med å gjennomføre på det nivået jeg har vært vant til. Det finnes ingen unnskyldninger i verden for at trening har blitt en større utfordring enn hva jeg har vært vant til. Selv om treningsstudioet er stengt, så finnes der masse muligheter til å få trent. Jeg har jo et lite treningsstudio her hjemme med både stepkasse, strikk, manualer, kettlebell og vektstang. Det er ikke noe problem å legge inn trening…eller det er et problem så lenge jeg ikke får gjort det, og jeg er så skuffet over meg selv. Jeg kommer meg ut på tur, og heldigvis så har jeg vært super aktiv utenfor med vasking av hus, rydding i bed,maling, beising, rydding – det er nok å gjøre på denne tiden som huseier. Så jeg har fått mange skritt, og dermed en god aktivitet, men likevel, så er jeg skuffet over meg selv, og skjønner vel ikke helt at jeg tillater dette. Hvor er jernviljen? Hvorfor er trening blitt så tungt å få til? Jeg vet man alle har en periode hvor ting går litt trått. Kanskje er dette min, men jeg kan jo ikke befinne meg i denne situasjonen for lenge. Jeg har verdens mest fantastiske lege, og vi snakker åpent om alle disse tingene. Vi er begge enige om at dette fort kan gå den veien jeg ikke ønsker, og at den eneste som kan endre dette, det er meg. Jeg må nok legge en plan for å klare å komme på riktig spor igjen. En treningsplan dag for dag, og så det viktigste : gjennomføre den. Planen skal skrives i kveld, og fra i morgen tidlig starter gjennomføringen. Er litt spent på hvordan det blir når prinsene med familie kommer, men det må jeg finne en løsning på.

Det er utvilsomt utfordrende dager, og jeg er absolutt ikke alene om å kjenne på det. Uken som kommer vil bli en tøff uke, og den vil nok gi meg en nedtur. Det vil bli en tøff uke jobbmessig.

 

På tampen av dagens blogginnlegg, så kan det passe med noe positivt. Noe som får frem smilet. Jeg tenkte jeg skulle vise noen freshe, og stilige klær fra Celli. Celli fører mange spennende merker, bla QUE som jeg har på meg på bildene i dag.

Bomberjakken, den er jo bare helt rå! Sjekk fargene, og det stilige printet. Jeg er utrolig glad i bomberjakker. Jeg synes de er så fine å ha over både topper og tunikaer, også over kjoler for de av dere som bruker det endel. For dere som liker printet og fargene på bomberjakken, men som ikke er så glad i denne type jakker, så ser dere at samme print og farger kan man også få i topp.Jeg overrasker meg selv veldig for tiden, for jeg ser mer og mer at jeg kan bruke topper som ikke går til knærne. Jeg kan bruke kortere overdeler. Det er fortsatt litt utenfor komfortsonen, men jeg kjenner at jeg vil bruke en kortere lengde mer og mer. Ikke bare korte lengder, men mer av det.

De ensfarga toppene jeg har på meg på bildene, de er så lekre. Sjekk fargene! Jeg vet at de også kommer i sort. Deilig å ha på seg. 100% polyester, så luftige og gode. Armlengden er nok noe for kort for meg, men med en cardigan eller jakke over, så er jo disse toppene utrolig flotte. Den grønne toppen er feks lekker inni bomberjakken jeg har på meg. Toppene jeg har på meg er i str. 46, så de er veldig romslige, det er ikke meg som er blitt så mye slankere 🙂

Den sorte, lange jakken jeg har på meg, den er også helt utrolig flott, og så utrolig god å ha på seg. Skråsydd med splitt, kort arm og store påsydde lommer som gir den er røft uttrykk.
Den er i god tung viskose som gjør at den faller pent rundt kroppen.

Besøk Celli her :

Forside2

Jeg vet at veldig mange av dere som følger bloggen savner t-skjorter/topper med god armlengde. Jeg har hatt en stor favoritt der, men jeg er noe usikker om denne produseres lengre…men uansett, jeg har funnet en ny, deilig t-skjorte/topp med veldig god armlengde. Utvilsomt en sommerfavoritt! I tillegg til god armlengde, så er den også utrolig flott! Flotte farger, og små, fine detaljer som gjør noe ekstra. Denne flotte t-skjorten/toppen skal jeg blogge om neste helg. Det er håp for dere som vil ha god armlengde. Mer om det på bloggen neste helg!

Nyt søndagen, og ta godt vare på deg selv!

 

 

En liten tur til Danmark

Reklame | No.1 BY OX

Det er lenge siden jeg har vært i Danmark gitt. Når man bor så nærme Danmark som man gjør, så har det blitt mange fine turer til Danmark gjennom årene.Danmark er et fint ferieland, og danskene er utrolig gjestfrie. For meg var det alltid spennende å besøke stormotebutikker i Danmark. Utvalget var helt annerledes enn her hjemme. Jeg fant ofte merker som jeg ikke fant her hjemme. Nå er nok akkurat det veldig endret. Nå får man stort sett de samme merkene, men utvalget kan klart være noe annerledes. Det gjelder jo her hjemme også.

At danskene kan stormote, det er det ingen som helst tvil om. De fleste av de store, kjente stormoteprodusenter har hovedkontor i Danmark. Danskene er bare utrolig gode på stormote. Når jeg kikker i klesskapene mine, så er det meste av klærne fra danske produsenter.

Det har blitt endel klær på bloggen i det siste. Det er fordi klesskapene mine nok har fått endel nye beboere, samtidig som jeg rydder og rydder i klærne mine. Akkurat det føler jeg nok at jeg gjør ganske ofte, og jeg føler nok også at jeg aldri får ryddet skikkelig. Jeg må liksom rydde med jernhånd, men det er så vanskelig å gjøre nettopp det.

Jeg er sikkert ikke alene om å ha klesskap som er så fulle at dørene nærmest nekter å lukke seg. Klær er utrolig moro, og det er en interesse jeg vel alltid har hatt…. eller jeg var vel aldri som barn den jenta som alltid skulle ha prinsessekjoler, men fra ungdomstiden, så ble klær en stor interesse. Min mor ser ikke helt hvem jeg har arvet denne klesinteressen fra, men jeg liker å kle meg pent, liker å føle meg velkledd, og jeg synes det er en god følelse det å føle seg feminin og kvinnelig. Noen tror kanskje klær er en måte å skjule størrelsen på, men for meg er det nesten motsatt. Jeg synes det er fint og kunne vise at også store kvinner kan være flotte. Jeg synes også det er fint og kunne vise hvor mye flotte klær der er i store størrelser. Jeg håper jeg kan få dere som leser til å bli inspirert. Jeg håper jeg får til å vise dere hvor mye flotte klær det finnes til våre store kropper. Jeg håper og kunne få dere til å våge å prøve farger, og print. Mange synes både farger, og print kan være skummelt. Jeg er nok heldigvis ikke den store impulsshopperen som jeg var før. Nå overveier jeg kjøpene noe mer, og kjøper stort sett klær som jeg føler meg 100 % sikker på. Skapet tyder jo på at jeg ikke alltid har tenkt sånn.

Utvalget av klær i store størrelser er veldig, veldig bra. Vi har absolutt ingenting å klage over. Store menn har nok dessverre en mye større utfordring. Det er synd at ikke flere ser behovet for store klær til menn, for også menn liker å kle seg pent, og stilig. For oss kvinner, så er der både spesialbutikkene, og kjedebutikkene. Det betyr at man uansett økonomi, har mulighet til å kunne kle seg pent, eller i alle fall finne klær i den stilen man selv har. Som dere vet, så synes ikke jeg at det nødvendigvis skal være så stor forskjell på hverdag, og fest når det kommer til klær. Jeg liker å bruke fine klær uansett om det er mandag, eller søndag. Jeg liker å pynte meg uansett hvilken dag i uken det er. Jeg har en liten del av klesskapet som inneholder klær som er kun til fest, men resten bruker jeg om hverandre uansett hva jeg skal, og uansett hvilken dag det er..Der jeg kan slite, det er når jeg skal ut på tur. Pga lymfebeina mine, så har jeg ingen skikkelig turbukse, og jeg har få overdeler som er fine til turer. Jeg har masse flotte turjakker, og jeg har tursko, men den store drømmen min nå, det er ei skikkelig turbukse. Jeg har ei som syr bukser for meg, men så var det å finne stoff til denne turbuksen da. Jeg har liksom gitt opp det prosjektet.

I dag skal jeg vise mer dansk stormote på bloggen. I dag blir det klær fra NO.1 BY OX. Absolutt en av mine store favoritter. Klærne fra NO.1 BY OX  er så kvinnelige, og så feminine. NO.1 BY OX ønsker at klærne skal følge kurvene våre, og ikke omvendt. De ønsker at klærne skal fremheve kroppens naturlige skjønnhet. De ønsker å være spenstige uansett om det er hverdag, eller fest, og det synes jeg virkelig de klarer. Jeg gleder meg stort til å vise dere endel av den flotte vår og sommerkolleksjonen til NO.1 BY OX.

Sjekke denne flotte tunikaen! Sjekk det flotte blomsterprintet! Og sjekke de flotte blondearmene! Jeg er forelsket. I tillegg er den helt nydelig å ha på seg. Tunikaen er i 95% polyester og 5 % elastan. For deg med litt andre ben enn meg, så finnes det også ei helt lekker bukse med ca samme blomsterprint.


Skinnjakkene fra NO.1 BY OX er de fineste og beste skinnjakkene jeg noen gang har hatt. Fantastiske farger som denne gule jeg har på meg her, og i tillegg så er skinnjakkene så utrolig gode, og myke i skinnet. De er en drøm å ha på seg.


Skjorten på bildet her kan minne om en dongeriskjorte, men skjorten er i 100% tencel. Dette er bærekraftig fiber til produksjon av klær. Utrolig mykt og behagelig å ha på seg. Tencel har mange av de samme gode egenskapene som ull, og klær laget i Tencel er myke, slitesterke, holder godt på passformen og fører fukt bort fra huden. Toppen jeg har under er også fra NO.1 BY OX. Veldig god lengde, også på armene. Veldig klassisk og fin, og med et veldig fint ryggparti som du ser på bildet.

På de to neste bildene, så viser jeg nok en kjole/tunika. Jeg skal bruke den som tunika, men for dere med fine bein, så er den jo superfin som kjole. Der følger også med et belte til denne, men det har jeg tatt av. Kjolen har  rund hals og lange, flotte armer med elastikk. Lukkes i nakken med en knapp. Kjolen har et løst snitt, er av chiffon og med et utrolig flott print. Man får også med underkjole.

 

Så t-skjortene fra NO.1 BY OX. Utrolig gode t-skjorter! Utrolig behagelige å ha på seg, og armlengden, den er faktisk god. Jeg er jo veldig opptatt av litt lengde på armene, noe som ofte er et problem på t-skjorter. Disse fra NO.1 BY OX er veldig gode. Jeg skulle gjerne hatt de litt lengre, men til og med jeg kan gå med disse. I tillegg har t-skjortene mange flotte tekster som på denne jeg har på meg her hvor teksten er ” Me and you”, og i metallisk skrift. Cardiganen jeg har på det siste bildet, den er sort, og samme type cardigan som jeg har vist tidligere i fargene orange, sitrongul og lyseblå. Slike cardigans passer til så mye, og veldig gode på.

Du kan se kolleksjonen her : https://www.no1byox.dk/ss2020

Det er nå flere butikker her hjemme som selger NO.1 BY OX. Jeg vet at både Alexis Mote, Celli og Nais selger dette merket.

Å gjøre dagene gode….

Reklame | Pont Neuf

Samfunnet åpnes fra i morgen litt etter litt. Først med barnehager, skoler og feks fysioterapeuter, og om en uke, så kan man igjen gå til frisøren, man kan ta fotpleie og velværesalongene åpner igjen. Som leder i Norsk lymfødem-og lipødemforbund, så vet jeg at mange av våre medlemmer nå ser frem til behandling hos fysioterapeut igjen fra i morgen av. At håret gjennomgår en skikkelig krise, det er en bagatell i det vi opplever og står overfor, men vi merker hvor avhengig vi er av ulike ting, og hvor godt vant vi er. Det er godt å se at både Erna Solberg og Monica Mæland nok kjenner på at de skulle hatt en tur i frisørstolen. Man er ikke alene om masse ettervekst, og hår med en lengde som man snart gir opp. Jeg har aldri angret på at jeg klippet håret kort for mange år siden. Langt hår krevde ikke så regelmessige frisørbesøk, men det var likevel et styr med langt hår. Jeg har aldri en dag angret på at jeg klippet meg kort, men kanskje bittelitt akkurat nå hvor det lange håret kunne blitt satt opp i en hestehale, eller man kunne hatt fletter…eller bare latt det henge rett ned. Nå er håret så langt at jeg vurderer spenner…eller pannebånd. Jeg håper det kun er en uke til frisøren min åpner. Jeg hadde kanskje vært skeptisk til en stor salong, men heldigvis går jeg på en liten salong med en kunde av gangen. Det føler jeg meg komfortabel med.

Jeg håper jeg snart får se prinsene mine igjen. Man kjenner på at det er lenge siden jeg har sett de. Men hurra for Facetime. Der ser jeg prinsene nesten hver dag, og det føles veldig godt. For at samfunnet skal åpnes steg for steg, så avhenger det fortsatt at vi står sammen i dugnaden. Jeg må ærlig si at jeg føler endel ikke helt kjenner på det ansvaret. Som da jeg skulle ut å kjøpe beis til terrassen forrige lørdag, og parkeringsplassene på Sørlandssenteret var stufulle kl.1030. Må hele familien dra på handletur? Holder det ikke at en drar? Eller når folk ikke klarer å holde avstand i butikken, eller når store mengder sitter tett i tett under en pause i skogsturen. Må man forresten dra til de mest populære turområdene sånn at man garantert må passere andre ganske nært? Alle disse tingene overrasker meg, og irriterer meg. En annen ting som irriterer er når enkelte treffer naboen under handleturen, og man selvsagt må stå rett foran bordet med antibac og skravle, eller når man må stå foran antibac’en og smøre inn hver cm mens en haug av andre venter på å sprite hendene sine.

Jeg kjeder meg ikke. Dagene er fine. Litt mer frihet hadde klart vært fint, men denne dugnaden er så viktig, den er så viktig for at vi skal få tilbake den gode, trygge hverdagen som vi alle lengter etter. Samtidig så tror jeg at dette vil endre mye der fremme. Jeg tror vi vil sette pris på selv de små tingene på en helt annen måte, og jeg tror vi vil bry oss om hverandre på en helt annen måte. Vi vil sette mer pris på menneskene rundt oss. Jeg håper vi ser på hverdagen, og hverandre på en helt annen måte, og at det vil vare lengre enn kun den første tiden. Jeg tror koronaen har åpnet øynene våre, og fått oss til å se hva som faktisk betyr noe.

Jeg har lyst til å vise litt klær på bloggen i dag også. Jeg vet mange av dere elsker klær som meg, og så vet jeg at fine klær får frem smilet hos mange. Det får oss også til å tenke på at det kommer en vår, og en sommer, det kommer andre tider, og vi har fine ting å se frem til. Det å handle litt nye klær, det å freshe seg opp, det å føle seg vel, det er så viktige ting, ikke minst i det vi opplever akkurat nå. Det er så viktig å gjøre hverdagen god, og for meg, så er bla klær en god ting.

I dag vil jeg vise dere et par plagg fra en av mine store favoritter, Pont Neuf. Jeg bare elsker min nye tunika fra Pont Neuf med masse nydelige blomster. Dette er egentlig en kjole, men til meg på 178, så er den fin som tunika. Denne finnes også i overdel for dere som ønsker den kortere. Kjolen/tunikaen er i  viskosekvalitet, og den har en utrolig god passform. Kjolen har rund hals, ¾-lange armer og et helt fantastisk blomsterprint. Modellen heter ” Pretty.” Denne føler jeg meg skikkelig vel i. Jeg vet at Alexis selger både den lange og den korte modellen, og Celli har noen få igjen av den korte modellen.

Den sorte jakken/cardiganen jeg har over på bildet her, den er også fra Pont Neuf. Jeg elsker disse jakkene. De er så utrolig gode å ha på seg, og passformen er fantastisk. Disse jakkene har kommet i ulike farger i ulike kolleksjoner. Nå i vår, så kommer den i sort som på bildet, og den kommer også i en beige farge. Begge fargene passer til så mye. Jakkene er i strikket viskosekvalitet med en A-formet passform. Cardiganen har et langt design med to lommer foran, og en praktisk hette som gjør noe med jakken. Modellen lukkes med knapper ned foran. Kvaliteten er superbehagelig. Det er viktig også å ta med at Pont Neuf ikke bare er stormote. Her finner du alle størrelser!

Et av Pont Neuf sine søsterselskaper er bla ADIA, og her er det mye lekre klær. ADIA er størrelsesmessig veldig romslige, så her kan man ofte gå ned en størrelse i forhold til hva man bruker. Her bruker jeg M. I dag har jeg lyst til å vise dere en lekker cardigan fra ADIA. God lengde, god passform, og en helt nydelig farge. Cardiganen er i en lys lilla farge, lavendel. Cardiganen har lange armer, rund hals og knapper hele veien ned foran. Den er i 75% viskose og 25% polyamid. Man føler seg så vel i den straks man tar den på seg. Den kommer også i klassiske farger som marine og sort, men jeg falt pladask for denne i lavendel.

Toppen jeg viser, den sorte, den er også fra ADIA. Egentlig er det visstnok en kjole, men for meg, en perfekt topp til å ha under feks denne flotte cardiganen. En litt tettsittende topp med en utrolig flott halsparti. En litt sånn feminin og sexy detalj med den dype utskjæringen med blonder. Toppen er i 48% modal, 48% bomull og 4% elastan. Du kan sjekke ut Pont Neuf sine flotte kolleksjoner her :  http://pontneuf.dk/eng/

Gjør søndagen god!

 

Det lille ekstra, og litt til….

Reklame | Celli

At jeg elsker klær, det vet alle som leser bloggen min. I tillegg til å elske klær, så elsker jeg også det meste av tilbehør. Tilbehør, det er noe jeg ikke har skrevet så mye om på bloggen min, men det er tilbehør jeg skal skrive om i dag. Tilbehør er ofte prikken over i’en. Jeg har som dere vet over snittet mye klær, men det har jeg også av endel tilbehør. Jeg er veldig glad i smykker! Jeg har også veldig mye klokker. Ingen dyre klokker. Jeg kjøper heller flere rimelige sånn at jeg kan bytte ofte. Jeg er veldig glad i øredobber, og armbånd. Et fint skjerf gjør mye med antrekket, og så er jeg veldig glad i det tilbehøret som jeg skal blogge om i dag, vesker….og lommebøker.

Jeg er nok ofte veldig klassisk på vesker når det kommer til å velge farge. Jeg har mange sorte vesker, men jeg har også grå, og vesker som er beige, men som den fargeglade personen jeg er, så kjøper jeg gjerne også vesker med farger. Jeg har gule vesker, jeg har lilla, og jeg har faktisk også ei som er orange. Nå er jo jeg glad i farger generelt, men for de av dere som synes farger på klær er litt skummelt, så er det jo en ide å starte med farge på feks vesken.

Nå er det ganske lenge siden sist jeg kjøpte ny veske, eller ny lommebok. Lommeboken, den bytter jeg ikke så ofte på. Der er jeg flink til å bruke den når jeg først har en jeg liker. Da sliter jeg den ofte helt ut. Den lommeboken jeg hadde inntil nylig, den har jeg hatt lenge. Den kjøpte jeg på CMYK for evigheter siden, men den elsket jeg virkelig. Egentlig er det nok en liten veske, men for meg har den vært helt perfekt som lommebok. Store rom og to mindre hvor jeg hadde plass til alt som skulle være i lommeboken. Kontanter har jeg aldri, men jeg har likevel så mye mer enn bare kort. Det er sikkert flere enn meg som har litt av hvert i lommeboken.

Lommeboken som nå ligger i søpla, den hadde gjort sin misjon, men det tok sin tid å finne en ny som lignet. I alle butikkene jeg har trålt, så har jeg bare fått beskjed om at slike ikke er på mote lenger. Jeg bryr meg lite om lommebokmoten, jeg ville bare ha en ny lommebok som var som min gamle. Jeg hadde nesten gitt opp å finne en som lignet, men så plutselig var den der, på pc’en min mens jeg satt og kikket i nettbutikken til Celli. Lommeboken så helt lik ut som min gamle både i størrelse og utseende, og i tillegg så kunne man få den i flere flotte farger. Jeg var rask til å bestille en gul en, og gledet meg stort til å få den. En ny lommebok, det gir meg glede. Egentlig er det ei clutcveske med mange rom, men en helt perfekt lommebok visst du liker å ha ei stor lommebok. Den har tre rom. Mitdrommet i vesken stenges med en egen glidelås. Utvendig finnes en smart glidelåslomme.


 

 

Du finner lommeboken her :

Giulia Pieralli Classic Walletbag

Vesker. Ja, jeg har endel av de også. Her kjøper jeg heller sjeldent veldig dyre vesker. Har et par vesker fra Guess, men ellers er det levelige priser som igjen gjør at jeg kan kjøpe flere. Jeg synes det er fint å ha noen å bytte på. I nettbutikken til Celli, så er det masse flotte vesker, både klassiske vesker, og vesker for de som ønsker mer farger, og mer tøffe vesker. Når jeg hadde bestilt lommebok med farge, så falt valget på en veske med farge også. Jeg valgte en flipbag, altså en veske man skal ha over skuldren. Fra før av, så har jeg kun en slik veske, og den har jeg brukt mye når jeg har vært på ferie. En veldig praktisk veske, men sånn i det daglige, så har jeg ikke brukt denne type veske så mye. Jeg er derimot veldig sikker på at jeg kommer til å bruke denne type veske masse fremover. Så greit å slippe å bære vesken hele tiden, og i tillegg, så er jo denne vesken så utrolig stilig!

Vesken heter ” Anette “, og har tøffe, vevde bånd. Disse båndene gjør noe ekstra med vesken. Jeg valgte den rosa, men man kan også få den i orange, i sort, marine, hvit og lyseblå. Vesken er romslig, og den har flere innerlommer og en av innerlommene har glidelås. Vesken har justerbar skulderreim og flipp med magnetisk trykk-knapp. Perfekt størrelse som gjør at man ikke fyller vesken med så mye som man gjør om man bærer rundt på ei stor veske. Her får jeg med meg den nye lommeboken, jeg får med meg mobilen, nøklene, lipglossen og litt småting som papirlommetørkle og antibac. Vesken er så utrolig fin, og jeg vet jeg kommer til å bruke den masse. Jeg tenker nå hardt på den orange…eller den lyseblå…

 

Du bare må sjekke ut vesken også. Du finner vesken her :

Anette Flipbag med vevd bånd

Jeg må også vise dere en helt råstilig jakke i dag. Jakker er jo også en av mine svakheter, og hos Celli fant jeg en ny lekker jakke som allerede har blitt en stor jakkefavoritt. Perfekt som en ytterjakke vår og sommer. Flott å ha over topper, og overdeler, eller over en kjole. Høst og vinter kan man bruke den som en innejakke. Jakken er i cordfløyel, og det har jeg aldri hatt i jakke før. I tillegg er jakken i en helt nydelig, rosa farge. Jakken er fra ZOEY. I denne jakken har jeg str. L som er en 50/52, og størrelsen er perfekt til meg. Da føler jeg den sitter pent, og ikke trangt. Jeg knepper jo aldri slike jakker, men jeg må vite at jeg kan kneppe den, og det får jeg fint med denne. Prisen er også god. Jakken kan brukes til både ensfarga plagg, og plagg med mønster. En lekker jakkefavoritt! Jeg kan også nevne at for dere som liker skjørt, så finnes det også skjørt til denne jakken.

 

Du finner jakken her :

Jakke cordfløyel Zoey

Kos dere med å kikke på både vesker, lommebøker og klær. Det er enkelt å bestille, fri frakt, og kanskje er denne dagen en dag hvor du fortjener noe nytt. Jeg skal i dag vaske huset, og får hjelp av en veldig god venn av meg. Jeg klarer ikke høyder, så da er det godt å få hjelp av gode venner. Ellers blir hårkrisen større og større…fortsatt en bagatell i forhold til hva vi opplever for tiden, men likevel en liten, personlig krise. Håret er altfor langt, og masse ettervekst. Det er godt man er mest ved huset. Min frisør har en liten salong hvor det kun er en kunde av gangen, så jeg er trygg på å dra dit om hun åpner igjen den 27…. Ha en god lørdag. Vi blogges i morgen.

Tungt å være stor

Dette er meg. Bildet er fra Fædrelandsvennen. Et noe uklart bilde, men det er tatt fra avisreportasjen med telefonen min. Noe originalbilde har jeg ikke. Reportasjen er fra 2004, og jeg var 34 år gammel. Dette var to år etter jeg var alvorlig kreftsyk. Reportasjen fra Fædrelandsvennen omhandlet folks forhold til egen kropp. Ulike personer i ulike aldre fortalte om sitt forhold til sin egen kropp. Jeg skilte meg nok ut som den mest negative til egen kropp. Kanskje ikke så rart. Jeg var stor. Jeg hatet egen kropp. Jeg har vært mye større enn jeg er på bildet fra 2004, men likevel så er det ingen tvil om at jeg hadde en veldig høy vekt her.

” Tungt å være stor ” – det var mitt forhold til egen kropp i 2004. Det var tungt, og jeg var i en periode av livet mitt hvor alle negative tanker rundt egen kropp fikk altfor stor plass. Jeg husker at journalisten spurte om hva jeg var mest fornøyd med når det gjaldt egen kropp, og jeg husker at jeg ikke kunne finne noe positivt. Det var ingenting med min store, stygge kropp som var positivt. Svaret mitt ble at jeg var mest fornøyd med den personen jeg var under alle kiloene.

Da jeg fant igjen denne reportasjen under litt rydding, så måtte jeg sette meg ned å lese den. Jeg kjente at jeg først ble veldig trist. Plutselig husket jeg alle årene hvor kiloene preget livet mitt altfor mye. Øynene mine falt på ansiktet aller først. Det store ansiktet med den store dobbelthaken. Smilet på bildet var nok ekte der og da, og jeg husker veldig godt at jeg alltid var flink til å smile, men bak smilet var det en intens kamp som foregikk. Kampen mot alle de negative tankene som hele tiden fortalte meg hvor tjukk og stygg jeg var. I reportasjen har jeg også fått frem at jeg var fornøyd med smilet mitt. I dag smiler jeg enda mer, og i dag er smilet ekte. Det er så stor forskjell på smilet den gang og i dag. Nå smiler jeg fordi jeg mener det, og fordi jeg er så fornøyd med livet. Livet og jeg smiler sammen, og det er så godt å føle på. Sånn var det ikke før….

Det var en mørk periode. En tung periode. Jeg var mye i kjelleren. Jeg var mye lei meg selv om jeg skjulte det veldig godt. Så kan man selvsagt tenke at man burde tatt tak før, og så kan man være trist og frustrert fordi man ikke gjorde det, men det nytter ikke å angre på noe man ikke kan endre. Fortiden kan man ikke gjøre noe med. Det som er gjort er gjort, og det som er sagt er sagt. Fremtiden, den kan man endre på, og for 5 år siden tok jeg nettopp en avgjørelse som endret livet mitt på en fantastisk måte. Det øyeblikket hvor jeg tok avgjørelsen, det glemmer jeg aldri. I en foredragssal på Arendal sykehus mens en kirurg fortalte om hvordan en slankeoperasjon foregikk, og om hvordan tiden etter en operasjon kunne bli, det var da jeg tok valget. Jeg hadde prøvd 1000 ganger før å endre livet mitt, nå skyldte jeg meg selv å prøve 1001 gang. Jeg angrer ikke.

2 år før reportasjen stod på trykk, så hadde jeg vært alvorlig kreftsyk. Jeg fikk i tiden etter sykdommen andre tanker rundt livet. Jeg innså hvor heldig jeg hadde vært. Jeg hadde kreft i det tidligste stadiumet, og det var ingen fare for spredning. Jeg slapp både cellegift, og stråling, men jeg hadde gjennomgått noe dramatisk. Frykten for å dø, drømmen om et barn til som aldri ville bli oppfylt, møtet med Radiumhospitalet, leger, prøver, operasjon. Ikke minst tiden etterpå. Kontrollene hver 3.mnd. Den lille frykten som hver gang var der. Det var en tøff tid også etterpå. Og selv om man fikk et helt annet syn på livet, så var årene etterpå også såpass tøffe at jeg egentlig ikke fikk tatt de takene jeg burde ha tatt i forhold til vekten og helsen. Frykten for tilbakefall var der ofte. Jeg var redd for å dø. Redd for og ikke se datteren min vokste opp, og være endel av hennes liv. Men smilet mitt, det var nok mye mer ekte når jeg tenker etter, for jeg var så utrolig takknemlig for at jeg var en av de heldige som ble frisk.

I reportasjen så sier jeg noe om at jeg aldri har følt at jeg passer inn i normalen, og akkurat det er det nok mange av dere også som føler på. At folk ser kiloene før de ser oss. At de dømmer oss før de faktisk tar seg tid til å bli kjent med oss. Klart vi må gi slipp på de negative tankene rundt egen kropp. Vi bør ikke la det hemme oss, og det bør ikke gå inn på oss hvordan mange behandler overvektige, eller hvordan de tenker rundt oss. Alt dette er en prosess. Det er lett å si at man skal gi slipp. Det er lett å si at man ikke skal bry seg, men få av oss er skrudd sammen på den måten at man bare kan skru av en bryter. At man bør ta tak, det bør man. Jeg oppsøkte hjelp i min prosess. Jeg fikk hjelp både av en kognetiv teraput, og også av en coach. For meg var dette helt nødvendig. Hadde jeg ikke gjort det, så hadde jeg aldri vært der jeg er i dag.

Underveis mens jeg leste, så ringte det også noen alarmklokker. Alarmklokker som fortalte hvor lett det faktisk er å komme tilbake dit man en gang var. Jeg er vel ikke redd for at det skal gå så galt, men jeg ser at jeg sliter med motivasjonen. Jeg sliter med å motivere meg til trening, spesielt i denne tiden, men etter jeg begynte å jobbe, så ble treningsmønsteret mitt brutt, og jeg har slitt med å få tilbake det utrolig gode treningsmønsteret jeg hadde. Jeg sliter med å finne tilbake den jernviljen jeg hadde, og kan ikke finne ut hvorfor. Joda, jeg går turer, og er ennå i aktivitet, jeg trener litt hjemme, men ikke som det en gang var. Nå har jeg jo også all tid i verden til å prioritere meg selv, og helsen min. Det skremmer meg litt at jeg er der jeg er, for det er ikke der jeg vil være. Samtidig er det kun en som kan gjøre noe med det. Det er ene og alene meg selv som kan ta meg selv i nakken, og sparke meg selv hardt i rompa. Dette kan jeg virkelig ikke tillate meg selv. Det er ikke denne veien jeg skal gå. Noen unnskyldning skal jeg ikke komme med, for det finnes ikke. Jeg må bare skjerpe meg. Ikke litt, men en hel haug!

Det var også fint å lese reportasjen. Etter noen minutter hvor jeg følte meg trist, og hvor tankene tok meg tilbake til tiden rundt sykdom, og stor vekt, så kom smilet, og takknemligheten. Først takknemligheten over at jeg ble frisk, så takknemligheten for hva livet har lært meg, og så stoltheten over hvilke grep jeg tok for 5 år siden, og ikke minst gleden og stoltheten over hvor livet har tatt meg og hvor jeg er i dag. Nå må jeg vise meg selv at det er denne veien jeg skal fortsette på. Jeg må fortsette å gjøre meg selv stolt. Jeg ser mye på bilder når jeg skal finne tilbake motivasjonen, eller iallefall prøve å finne den. Det å se bilder fra kjoleprøving hos Snefrid på Snefrids Hus, det gir motivasjon. Det å se at jeg faktisk har fått liv, det gir veldig motivasjon. Da jeg var på det største, så gikk alt i ett, og det å se at det har skjedd store endringer der, det er en herlig følelse. Når hverdagen er tilbake, så tror jeg at jeg må til Snefrids Hus å prøve flotte kjoler igjen 🙂

Livet er en reise. Hver dag gir oss nye muligheter. Reportasjen fra 2004 fikk meg til å tenke, og ga meg forhåpentligvis motivasjon til å fortsette reisen jeg er på. Reportasjen fortalte meg at jeg aldri skal tilbake til tiden hvor kiloene preget livet mitt, og hvor de mørke tankene var sjefen i livet mitt. Jeg skal videre. Jeg skal fortsette å trene, og jeg skal fortsette å ha positivt fokus. Jeg har fortsatt en lang vei å gå. Jeg skal fortsette å smile, og jeg skal fortsette å elske livet <3 Livet er en reise, og det er en spennende reise hvor det kun er du og meg som kan gjøre noe med eget liv, og egne tanker. Fortid er fortid – det er i fremtiden muligheten ligger, og fremtiden, den kan man gjøre noe med.

Dansk og spennende

Reklame | Gozzip, Studio og Sandgaard

Påskeaften, og en uke inn i 50 årene. Både påske og bursdag ble veldig annerledes i år. En påske uten å være sammen med de nærmeste, og med de nydelige prinsene mine. Det er rart, og jeg kjenner på et savn. Jeg er snart en uke inn i 50 årene, og det ble også en veldig annerledes bursdag enn det pleier. Jeg er nok en person som liker å markere, liker å feire, liker å samle de rundt meg både av venner og familie. Så det er utvilsomt en annerledes og uvirkelig hverdag. Samtidig så er det sånn det må være en periode. Det er på denne måten vi faktisk kan få tilbake det gode, og det trygge. Det er sånn hverdagen vi kjenner kan komme tilbake. Vi må være flinke til å følge det myndighetene sier.

Det er så viktig i denne tiden å gjøre hverdagen så god som mulig. Gjøre gode ting for seg selv. Skape gode dager for deg selv, og også sammen med familien din om du ikke bor alene. Jeg synes dagene løper like fort avgårde som de gjorde før dette skjedde. Annerledes dager, men jeg klarer å fylle de. Jeg kjeder meg aldri, og trives i eget selskap. Jeg skal jo være ærlig på at jeg savner å være to, spesielt i denne tiden som vi er i nå, så kjenner jeg nok spesielt på det. Jeg er nok ikke skap til å være alene, så det å ha en å dele hverdagen med, med alt den inneholder, det kjenner jeg veldig på til tider.

Å gjøre hverdagen god, det kan være så mye. For meg er det viktig å stelle meg som før. Vaske håret hver dag. Sminke meg. Kle meg fint. Se fresh ut. Til og med lipglossen kommer på. Det føles godt å gjøre disse tingene som jeg alltid gjør. Det er viktig å gjøre dagene så vanlige som mulig. Det å føle seg vel, det er også en veldig viktig ting, og spesielt i dager som disse. Vi må prøve å tenke de gode og positive tankene. Selv om hverdagen er blitt helt annerledes, så er livet nå. Behold smilet og positiviteten. Få med deg nyheter, men man trenger ikke å sitte pal hele dagen.Gå en tur om du er frisk. Nyt sola i husveggen. Legg planer. Dagdrøm. Ha det fint rundt deg. Vær kreativ. Puss opp.Hør god musikk. Se en god film. Ha gode samtaler. Bry deg.

Før påske, så kom det en spennende pakke fra Danmark. Forrige helg, så fortalte jeg at jeg hadde inngått et spennende samarbeid med danske GOZZIP, STUDIO og SANDGAARD. Spennende, danske merker. Spennende klær som jeg gleder meg til å vise. GOZZIP, STUDIO er det kanskje mange av dere som kjenner fra før, og kjenner du ikke til SANDGAARD, så kan du glede deg til å bli kjent med en utrolig bra kolleksjon med bla basic topper, sånne basic topper som vi alltid leter etter, og alltid har brukt for. Topper med og uten arm, i ulike lengder, i mange farger, og som går opp til str. 54. Basictopper til veldig gode priser.Jeg viser dere et par på bloggen i dag.

Klær er med på å gjøre min hverdag god, og i dag har jeg tenkt å vise dere litt fra vår/sommer kolleksjonen til GOZZIP, og STUDIO, og med topper fra SANDGAARD.

Dere som følger bloggen min vet at farger gjør meg utrolig glad. Jeg liker også mønster, og stilige design. GOZZIP har denne vår/sommer mye fine farger, og fine design som feks denne jakken/ kimonoen. Her har man store blomster, og fine farger sammen. Jakken er i 100% polyester, litt sånn silkeaktig, og så lett og behagelig å ha på seg. Ingen knapper. Jakken sitter veldig fint på, den har en veldig god passform, og den gir den gode følelsen man leter etter når man kjøper nye klær. GOZZIP sine klær føler jeg er romslige i størrelsen, så i dette merket, så bruker jeg str. M. Jeg tror nok man i de fleste plagg kan gå ned en størrelse i forhold til hva man bruker.

Ønsker du en overdel istedenfor en jakke/kimono, så får du det samme printet i en oversized topp. Samme flotte blomstene, samme fine fargene. Denne skal være romslig, den skal være det man kaller oversized. Jeg er ikke alltid like komfortabel med oversized klær fordi jeg ofte føler meg større enn jeg er, men denne følte jeg satt fint, og den har også armer som jeg er komfortabel med på varme sommerdager. Også denne toppen har jeg str. M i.

Lyseblå er en farge jeg har veldig lite av. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, for lyseblå er en helt nydelig farge, og det er en farge jeg absolutt kan ha. Jeg har en lyseblå cardigan, men det er vel det jeg har av den fargen. GOZZIP har i sin vår/sommer kolleksjon en flott bluse som man bla får i lyseblå som du ser på bildet. Utrolig fin! Nydelig farge, og en bluse som er utrolig behagelig på, og med fine detaljer. Denne vil nok jeg bruke mest åpen, som en slags jakke, med en topp under, men der er vi jo veldig forskjellige. Den er jo også veldig fin om man ønsker å ha den kneppet. På bildet har jeg str. L, og i denne så må jeg ned en str da ryggpartiet ble veldig stort akkurat på denne. Så ned en størrelse fra hva du opprinnelig bruker er rådet i GOZZIP.

Bluser har jeg veldig lite av. Jeg har aldri helt vært komfortabel med bluser. Jeg tror det handler om at jeg ikke har blitt helt komfortabel med knepping, og så er det noe med halspartiet. I den siste tiden, så har jeg jo sett hvor fint det kan være å gå med bluser kneppet opp, altså bruke de som en jakke med en topp under. Det er nok blitt en ny favoritt hos meg. På bloggen i dag ser dere en superfin bluse fra STUDIO. Denne er sort, og om du kikker godt etter, så ser du hvor stilig design det er på den. Litt sånn gjennomsiktige detaljer. Den er så fin! Klassisk bluse egentlig, men som likevel skiller seg litt ut på en diskret måte. I STUDIO har jeg str. L, altså en 50/52, og jeg føler at STUDIO sine plagg er ” vanlige ” i størrelsen.

Så til de flotte toppene fra SANDGAARD som jeg bruker inni. Det er basic topper, disse man alltid trenger. De klassiske toppene. Jeg er så glad for at jeg fikk muligheten til å bli kjent med SANDGAARD. Topper med og uten arm, i ulike lengder, i mange farger, og som går opp til str. 54. Disse toppene man alltid bør ha i garderobeskapet. Jeg kommer til å bruke disse masse. Kolleksjonen inneholder også tights, shortser som man kan bruke under kjoler, og skjørt for at beina ikke skal gnisse – det er en stor kolleksjon av slike typiske basic plagg. I dag har jeg på meg en topp uten arm. Disse har brede stropper, men man kan også få topper med tynne stropper. På toppene jeg har på meg på bildene, så har jeg str. 48. Jeg føler meg veldig komfortabel med str. 48. Når jeg skal supplere, så er det mulig at jeg også kjøper et par i str. 50 får å kjenne litt på forskjellen. Fargen som heter ” army green “, er en lekker grønnfarge. Den liker jeg veldig godt. Ellers har jeg på meg den hvite i samme type, og i samme størrelse. Dette er basic plagg som også har veldig gode priser, og de er super gode å ha på seg. De er i 95% viskose, og 5 % elastan. Flere butikker fører kolleksjonen til SANDGAARD.

Når det gjelder GOZZIP, STUDIO og SANDGAARD , så er det flere butikker rundt om i landet som fører de. Ta kontakt med din butikk, eller ta kontakt med meg, så skal jeg hjelpe deg videre. Kanskje er det en dag for shopping i dag. Husk at det finnes flere nettbutikker, og det finnes stormotebutikker som fortsatt holder åpent. De fleste butikker de sender også til deg, og mange butikker i nærområdet ditt leverer også på døren din. Støtt opp om butikkene, støtt opp om din lokale butikk.

Vi blogges i morgen – gjør påskeaften til en god dag. Jeg ser på bildene at jeg har et stort håp om at frisøren min åpner igjen den 27…en bitteliten bagatell i alt som skjer, men en liten hårkrise, det er det akkurat nå…

Gratulerer med 50 årsdagen, Heidi

I dag blir jeg 50 år. I dag forlater jeg 40 årene, og blir 50 åring. Dagen i dag føles akkurat som dagen i går. Jeg føler meg ikke en dag eldre enn i går, og jeg føler meg ikke noe annerledes enn jeg gjorde i fjor på denne tiden. Likevel føles det litt rart å si at jeg nå er 50. Da jeg var yngre, og mennesker rundt meg var i 50 årene, da begynte de å bli godt voksne, og i våre øyne da, så var de nok litt gamle. Gammel er nok ikke det første ordet jeg tenker på når jeg nå har forlatt 40 årene. Jeg er godt voksen, midtveis i livet, moden, men ikke gammel.Jeg vet sannelig ikke om datteren min føler hun har en ” gammel ” mamma, og prinsene mine, de er så små ennå at de ikke har noe forhold til alder heldigvis. Min mor på 79 år føler det er veldig rart at minstejenta nå er 50.

Jeg har ikke gruet meg til å bli 50. Jeg er på en veldig god plass i livet. Jeg er der at alder kun er et tall, og mye i livet blir til hva man gjør det til. Kunne jeg ha valgt alder, så ville jeg nok definitivt ha blitt værende i 40 årene. 40 årene har vært utrolig gode år. Da får man den gode tryggheten på så mye. Man blir tryggere, og mer selvsikker. Man har endel erfaring å bygge på, og ta med seg. For meg personlig, var 40 årene de årene hvor mye falt på plass, hvor jeg tok de viktige, og riktige grepene, hvor jeg vokste som menneske, og fikk tilbake troen på meg selv. Alt dette som jeg fikk med meg gjennom 40 årene, som jeg lærte, og som jeg vokste på, det skal jeg ta med meg inn i 50 årene.

Jeg synes det er rart å tenke på at jeg nå er i 50 årene, men gruer meg, det gjør jeg ikke. Alder handler om hvordan man føler seg, og hvor man er i livet. Man merker jo at ting skjer i kroppen når årene går, men her kommer også viktigheten av trening inn. Viktigheten av at jeg prioriterer trening, at dette fortsatt skal være et viktig fokus. Trene, og gå turer.  Være flink til å gjøre gode ting som gir meg påfyll både psykisk og fysisk. At jeg nå også har to nydelige prinser i livet mitt, det gjør også noe med fokuset mitt på helse. Jeg vil være der for dem, og jeg vil kunne være aktiv sammen med de. I den tiden vi er i nå, så merker jeg at det sliter på viljen det å trene, og det å være så aktiv som jeg har vært. Jeg leter etter den jernviljen jeg hadde, og jeg må finne den.

I dag skulle jeg ha feiret sammen med den nærmeste familien. I dag kjenner jeg virkelig på hvor mye de betyr for meg alle sammen, og hvor mye jeg savner å treffe dem, og tilbringe tid med dem. Jeg kjenner hvor mye det gir meg at jeg feks på bursdager kan invitere til familieselskap. Det blir en rar bursdag, og jeg må jo innrømme at det nok blir en litt trist bursdag også. Jeg er en person som er veldig glad i å stelle istand selskaper, eller sammenkomster. Ikke fordi jeg må være et midtpunkt, men jeg liker å planlegge, jeg liker å treffe flotte mennesker i sosiale settinger. Jeg er nok en organisator, og jeg tar nok ofte intiativ til og treffes i ulike settinger. I dag skulle prinsene mine ha vært her, og alle mine nære. Det blir rart og skulle lage selskap for to, for i dag blir det kun min kjære mamma og meg som skal feire. Det blir fint, men det blir også veldig rart, og man kjenner nok ekstra på savnet etter mine nærmeste.

Det er lenge siden jeg bestemte meg for å feire 50 års dagen min stort. Dato for feiring var satt, og alt var planlagt. 55 stk hadde til nå sagt ja til å komme. Jeg har gledet meg så til å feire sammen med flotte mennesker som alle på sin måte har betydd noe for meg gjennom årene. Tema for min 50 årsdag skulle være noe sånn som ” Takk for at du har betydd noe i livet mitt.” Noe sånn cirka der tenkte jeg. På en så stor dag, så ønsket jeg å invitere mennesker som alle på sin måte har betydd noe for meg. Ikke alle er en del av livet mitt i dag, men de har alle betydd noe for meg på et tidspunkt, og de har betydd såpass mye at de har satt gode spor. Mennesker som har vært der gjennom barne og ungdomsårene mine, mennesker jeg har knyttet vennskapsbånd med i voksen alder, mennesker som har vært en enorm støtte på den veien jeg har gått de siste årene. Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag visst det ikke hadde vært for et par helt spesielle personer. Selv om jeg ikke har det nære forholdet til alle disse i dag, så kan jeg takke de for så mye. Det er ikke alle som følger en hele livet. Noen faller av underveis uten at det egentlig er noen grunn, andre er som en en stødig mur år etter år. Noen venner betyr mye for deg i ulike deler av livet.

Skoleårene, barndomstiden, ungdomstiden, radiotiden, russetiden, voksentiden – jeg er så takknemlig for at jeg gjennom årene har truffet så mye flotte mennesker som har beriket livet mitt på en eller annen måte. Spesielt må jeg nok trekke frem tiden jeg hadde i nærradiomiljøet og NGU miljøet fra jeg var 14 år gammel. Jeg som den stille, beskjedne og usikre jenta som jeg var, jeg hørte at Radio Ung søkte flere frivillige. Radio, det skulle jeg begynne med. Jeg fikk med ei klassevenninne, og dro ned for å finne ut hva dette var for noe. Det ble mange år som frivillig, og radio ble jo min vei i årene fremover. Radio er min jobb i dag. Hadde det ikke vært for at jeg møtte de riktige personene da jeg kom til Radio Ung, så hadde jeg aldri drevet med radio. De så meg, og tok vare på meg, og jeg begynte å blomstre. Det samme gjelder i jobbsammenheng. Folk som har trodd på meg, og som har sett kvalitetene mine, og som har gitt meg muligheter til å få jobbe med det jeg virkelig elsker. Livsstilsendringene jeg har gjort de siste årene. Menneskene som jeg kan takke for at jeg er der jeg er i dag. Menneskene som ikke ga meg opp, men som var der, som pushet meg og støttet meg. Mennesker som jeg kunne diskutere med, søke støtte og råd hos, mennesker som trodde på meg, mennesker som så meg og ikke bare kiloene. Treningsgruppen for overvektige har betydd enormt mye for meg. Alle de flotte jentene jeg har fått lov å bli kjent med gjennom treningen. Støtten man har fått fra mennesker som kjemper den samme kampen. Latteren, samholdet, støtten – det har betydd enormt mye. Og ikke minst alle de flotte, nære vennene mine. Venner som har beriket meg på hver sin måte. Venner som er stødige som fjell. Venner som alltid er der. Og jeg skal ikke glemme den fine familien min. Vi er ikke den største familien, men for en flott gjeng vi er!

Den store feiringen 18.april er utsatt. Tiden vi er i nå gjør at feiring sammen med så mange mennesker blir umulig. Jeg kjenner det er sårt og trist, jeg hadde gledet meg så masse…men jeg ser jo veldig godt hva som er viktigst akkurat nå. Den store feiringen er ikke avlyst, den er kun utsatt. En dag skal jeg feire dagen sammen med denne store, flotte buketten av mennesker, og når vi igjen kan samles, så vil feiringen bare blir enda finere, og vi har enda mer å feire.

I går tenkte jeg mye. Endel tårer ble felt. Ikke fordi jeg var trist, men i går brukte jeg litt tid på å skru årene noe tilbake. Jeg satt etterpå og kjente på en stor takknemlighet. En takknemlighet for hva livet har gitt meg,  alt jeg har fått oppleve, alle de flotte menneskene jeg har møtt. Jeg har absolutt hatt mine kamper. Livet har i perioder vært både utfordrende og tøft. Livet har ikke være en dans på roser, men likevel, så har det vært 50 utrolig fine, og gode år. Jeg føler meg utrolig heldig, og takknemlig. I de tøffe periodene har jeg funnet en styrke jeg ikke ante at jeg hadde, og motgangen har gjort meg sterkere, og tøffere. Jeg er tryggere, jeg stoler mye mer på meg selv, jeg har erfaringene, selvtilliten er på et helt annet nivå, og jeg kan sette meg selv mer i fokus uten å være egoist av den grunn. Jeg får jobbe med,  og realisere ting jeg tidligere bare har drømt om. Jeg føler meg voksen uten at det ligger noe negativt i det. Man har vært igjennom tøffe tider med sykdom, og samlivsbrudd, men disse tingene, de har iallefall gjort meg mye sterkere. Det har også gjort at jeg har blitt kjent med meg selv på en helt annen måte enn før. Jeg har en styrke jeg ikke trodde jeg hadde. Jeg er tøff, og jeg mestrer.

I går kom det masse blomster på døren. Jeg ble så rørt, og så utrolig glad og takknemlig. Nydelige buketter og oppsatser, nydelige kort med så utrolig fine ord. I går kom det mye gledestårer, og jeg følte meg som verdens heldigste. To av mine flotte kusiner kom også på døren i går med en stor, flott krukke full av uteblomster. Slikt varmer noe helt enormt.

I dag er jeg 50. Dagen skal feires selv om vi bare blir to. I dag blir det indrefilet med masse deilig tilbehør. Jeg har bestilt bløtkake, og verdens beste skal bakes. Flagget skal henges ut, og et par gullballonger skal blåses opp. Planene for tiden fremover, de er mange og spennende. Jeg ser frem til den gode, trygge hverdagen igjen. Dagen hvor jeg skal knuseklemme prinsene mine, og igjen være sammen med alle de som betyr så mye for meg. Jeg tror vi kommer til å se en annerledes hverdag. En hverdag hvor vi kommer til å sette mye mer pris på hverandre, på samholdet, og på hverdagen. Jeg gleder meg til årene som ligger foran meg. Gratulerer med 50 årsdagen, Heidi – 50 årene skal bli fantastiske!!

 

Jeg fant, jeg fant!!

Reklame | Studio og Celli

Jeg vet at det er flere enn meg som sliter med å finne bukser med vidde. Jeg jaktet i mange år etter vide bukser til mine store lår og legger. Det er spesielt leggene mine som tar mye plass, og det har vært helt umulig for meg å finne bukser som er vide nok. Bukser som sitter som pølseskinn, det klarer jeg ikke å gå med, og det er ikke pent på meg heller. Lymfødemet som jeg har i beina mine, det har gjort at bukser for meg i butikker, det har vært helt umulig. Jeg må sy bukser, og heldige meg som har ei fantastisk sydame. Hun heter Marianne og driver Mariannes Systue i Lillesand. Hun gir seg ikke før buksene er som jeg ønsker at de skal være.

Jeg har sluttet å kikke etter bukser når jeg er på butikker som selger stormote. Og da kan dere jo tenke dere hvilken fantastisk følelse det er når det faktisk dukker opp noe man har lett etter i evigheter. Som I fjor sommer da  jeg faktisk fant bukser med vidde. For en lykkefølelse det ga! Selv om jeg vet at det sikkert ikke er så mange som har legger på min størrelse, så har jeg mange ganger lurt på hvorfor produsentene ikke lager bukser med skikkelig vidde. Det er stilig å se på, og det er behagelig å gå med. Det er vel ca hvert jubel år at det dukker opp bukser med skikkelig vidde i stormoten. Jeg kan se personer som dukker opp på tv, og som bruker ordinære størrelser at de ofte har på seg bukser med vidde. Hvorfor er det da så vanskelig å få bukser i store størrelser med samme vidde?

Jeg har inngått et spennende samarbeid med danske GOZZIP, STUDIO og SANDGAARD. Fremover skal skal jeg vise dere mye spennende på bloggen. Jeg har tidligere hatt mye klær fra GOZZIP, men så opplevde jeg at klesmerket ble vanskelig å få tak i, så nå er jeg så glad for at det igjen er å få tak i på flere butikker. Jeg har virkelig savnet GOZZIP. Jeg er også veldig glad for at jeg nå skal få muligheten til å bli enda bedre kjent med STUDIO og SANDGAARDSandgaard har feks en utrolig bra kolleksjon med basic topper, sånne basic topper som vi alltid leter etter, og alltid har brukt for. Topper med og uten arm, i ulike lengder, i mange farger, og som går opp til str. 54. Disse gleder jeg meg til å vise dere.

Da Tabita som er selger for GOZZIP, STUDIO og SANDGAARD fortalte at de hadde en bukse med god vidde fra Studio i sommerkolleksjonen, så kjente jeg på at den nok var vid, men den var sikkert ikke vid nok for mine bein. Hun insisterte på at jeg måtte prøve den, og jeg hadde også fra Kathrine på Celli hørt rykter om denne vide buksen fra STUDIO.

Etter å ha prøvd buksen fra Studio, så smilte jeg fra øre til øre! Denne buksen hadde virkelig god vidde! Buksen passet perfekt til mine lymfebein! Fin er den også! For en lykkefølelse man kjenner på når man faktisk finner en bukse som passer. Så alle dere som av ulike grunner leter etter bukse med vidde, her har dere akkurat den buksen! Buksen fra Studio går opp i str. 54/56 ( XL ). Den er i 65% polyester,og 35% bomull. I tillegg til at buksene har veldig god vidde, så har buksen et bredt strikk i livet, og den har knytting. Buksen finnes i sort, marineblå, lyseblå og hvit. Det er jo veldig forskjellig fra butikk til butikk hvilke farger de har tatt inn. Ikke alle butikker har tatt inn alle farger. Min bukse er i marineblå, og den var innmari fin. En klassisk farge som passer til veldig mange antrekk. Jeg skal også trø litt utenfor komfortsonen og kjøpe ei i lyseblått. Buksen er tynn og behagelig å ha på seg, og jeg følte meg så vel i den. Det å føle seg vel i en bukse er for meg alfa og omega. Jeg må kjenne på den gode følelsen. Jeg må føle meg vel, og det gjør jeg absolutt i denne buksen her. Ei super bukse til vår og sommer.

Celli er av av butikkene som har tatt inn denne buksen fra Studio. Kathrine som driver Celli har tatt inn buksen i marineblått og i sort. Klassiske, fine farger som passer til alle antrekk. Celli har også nettbutikk, så man kan sitte i sin egen stue og bestille. Det er generelt mange som foretrekker å bestille på nett, og spesielt i den tiden vi er inne i nå, så er nettbutikker en løsning mange setter veldig stor pris på. Det er enkelt å bestille, og Celli er også en av mange butikker som tilbyr gratis frakt på det man kjøper. Vil du se buksen i butikk, så har Celli fortsatt åpent, og du finner de på Metrosenteret, Lørenskog. Vil du vite om en butikk nær deg har buksen, så gi meg beskjed. På disse neste bildene er det Kathrine på Celli som viser buksen fra Studio.

 

Er du på leting etter ei fin og behagelig bukse med vidde, så har jeg altså funnet den til deg. Du finner buksen her :

Bukse med vide ben.