I neste måned blir jeg mommo til ei lita prinsesse, og de to nydelige prinsene mine skal få ei lillesøster. Guttene er i ekstase, og synes de må vente veldig lenge på denne lillesøsteren sin. De koser magen, prater og synger til lillesøster, og kan snart ikke vente lengre. Nå er det bare ca 5 uker til termin, men for de så er det en evighet. Både Henry og Alfred kom før termin, så kanskje skjer det samme denne gangen.
Jeg ble mommo for første gang 24.oktober i 2018. 17.oktober året etter, så kom mitt andre barnebarn. Jeg hadde nok ikke trodd at jeg skulle få flere barnebarn, og var veldig fornøyd med de to nydelige prinsene mine, men sannelig, så blir det et barnebarn til, og jeg gleder meg masse. Denne gangen så kommer jenta, og jeg skal være ærlig på at jeg synes det er veldig stor stas at nr.3 blir ei jente. Guttene synes også det er stor stas med ei lita søster.
Tenk så heldig jeg er som snart er mommo til 3 stykker. Et barn og tre barnebarn, det er sannelig ikke verst. Jeg som vel ikke helt trodde at jeg skulle få barnebarn i det hele tatt da datteren min nok var litt lunken til tanken på å få barn, men når man møter den rette, og livet endrer seg, så er barn plutselig et stort ønske.
Celina er mitt eneste barn. Jeg har nok alltid ønsket meg to barn, men jeg er evig takknemlig for det barnet jeg fikk. Da jeg ble kreftsyk med livmorkreft, og måtte fjerne livmoren, så forsvant også muligheten til flere egne barn. Jeg vet jeg spurte legen om jeg hadde tid til å prøve og få et barn til, men der var legen helt klar : Visst jeg ville leve, og oppleve det å bli bestemor, så hadde jeg ingen tid å miste. Jeg husker dr. Steinsvåg kalte meg for solskinnshistorien sin. Livmorkreft i stadie 0, ingen spredning – jeg skjønner at jeg er en solskinnshistorie. Jeg har hele tiden etter dette følt meg så utrolig heldig som fikk lov til å bli mamma før sykdommen inntraff, og Celina er en dyrbar skatt.
” Livets dessert ” kalles det ofte det å bli besteforeldre. Det vakreste i livet sies det. Mange mener det er større enn å bli mor. Alle som har opplevd å bli besteforeldre vet at det er helt fantastisk. For en gave vi får vi som er så heldige å bli besteforeldre.
Jeg har et nært og tett bånd til prinsene mine, og det er jeg så evig takknemlig for. Jeg skulle selvsagt ønsket at de bodde nærmere meg selv om Arendal ikke er verdens ende. Av og til føles det som om det er verdens ende fordi jeg ofte ikke kan ta del i hverdagene deres på samme måte som om vi hadde bodd nærmere hverandre. Det å hente i barnehage og skole, ta en sporadisk tur på kino eller noe annet gøy en ettermiddag, ha de på middag midt i uken, bare hente de når jeg vil…sånne ting blir det ikke så mye av. De går på skole og i barnehage, de går på 2 fritidsaktiviteter hver, så det blir ikke så mye tid igjen i hverdagen ofte. Men så fort det åpner seg en mulighet, så er vi sammen. Helgene er jo gull. Da er vi mye sammen, og de overnatter mye hos meg. Kan du tenke deg noe som varmer hjertet mer enn når vi møtes igjen, og begge guttene kommer løpende mot meg med åpne armer, roper ” mommo ” og gir meg verdens beste bamseklem. Eller når de forteller at de elsker meg, og at jeg er den beste mommo’en i hele verden. Da smelter hjertet, og jeg skjønner at jeg betyr masse for de to guttene mine. Og gjett om det også går andre veien.
Det er så utrolig flott å få være mommo, og jeg har masse å gi til begge prinsene mine, og også den lille prinsessa som nå snart kommer inn i livene våre. Jeg ønsker å være der for de alle. Det er utrolig viktig for meg. Jeg stiller opp når de trenger meg. Jeg ønsker ikke å være marerittet som henger på døren hver eneste dag, men å få tilbringe tid med guttene og nå snart også den lille jenta, det gir meg så mye. Det er så utrolig flott å få være en stor del av Henry og Alfred sitt liv, og etter hvert også prinsessa som kommer til verden. Oppleve sammen, trille turer, synge, lese, leke, kose, få være nær, og knytte viktige bånd. Mommohjertet hopper noen ekstra hopp når Henry og Alfred vil sitte på fanget for å lese, eller bare kose…eller når de legger kinnet sitt tett inntil mitt for å fortelle at jeg er verdens beste. Jeg nyter hvert sekund. Guttene blir nok litt bortskjemt her hos mommo, men sånn skal det være…det samme blir nok også den lille prinsessa. Det er besteforeldres privilegier å skjemme bort på en fin måte. Ikke på en negativ måte, og ikke på en måte som vil gjøre det vanskelig for foreldrene, men som bestemor har jeg lov på en bestemor måte å skjemme barnebarna mine litt bort. Først og fremst med kjærlighet, tid og tilstedeværelse. Jeg håper jeg er den bestemoren som tar del i det som skjer i livet til både Henry og Alfred, og også til prinsessa som kommer i juli.
Det er tusen følelser inni meg. To små gutter beriker livet mitt. Snart har jeg også ei jente som skal berike livet mitt. Jeg er så utrolig heldig. Henry er oppkalt etter sin tippolderfar. Min farfar som jeg aldri fikk møte, han hette Henry. Alfred er oppkalt etter sin olderfar på farssiden. Den lille jenta som snart kommer vil også få et familienavn, navnet til min olderfars søster ( på min mors side)….et helt nydelig navn.
Jeg er mormor til to vakre gutter. Snart er jeg mormor til ei vakker prinsesse. Jeg gleder meg til å skape minner sammen, tilbringe dyrbar tid sammen, og til å gi alle tre oppmerksomhet og masse kjærlighet.
