Høye støvletter til store bein

Reklame | Big Foot

Jeg drømte lenge om høye støvletter. Det er jo flott med høye, sorte støvletter, men med mine tømmerstokker, så har det ikke vært mulig å få høye støvletter, trodde jeg i alle fall. Jeg våget aldri å nærme meg en høy støvlett fordi jeg visste at jeg aldri ville få ned lilletåa en gang i en høy støvlett. Jeg hadde problemer nok med å finne en skolett som kunne passe mine utfordrende bein. I tillegg har jeg store føtter og må opp i størrelse.

 

For et par år siden opplevde jeg støvlettlykke. Jeg husker jeg jublet og danset i loftstuen når jeg faktisk hadde funnet høye, sorte støvletter til mine lymfebein. Jeg husker ennå følelsen. Det og faktisk passe slike flotte støvletter, det og kunne få noe de fleste andre kunne få tak i, den følelsen av å se at støvlettene passet mine tømmerstokker, det var en fantastisk følelse! Jeg er ennå stolt hver gang jeg tar de på meg.

Jeg vet at mange av dere som leser bloggen også drømmer om høye støvletter, og jeg vet at mange av dere har gitt opp å finne noen som passer. Det å gå i ordinære butikker og lete om man har utfordringer med beina, det nytter ikke. Det er bare å oppleve nederlag etter nederlag, og den følelsen er ikke god å kjenne på. Jeg får stadig spørsmål fra dere som leser bloggen om jeg vet om noen som selger høye støvletter med ekstra vidde, og i dag kan jeg forhåpentligvis glede mange når jeg forteller at det er mulig å få tak i høye støvletter med god vidde. Dette er også støvletter som går opp i størrelse.

Big Foot på Gjøvik selger høye, sorte støvletter, og Big Foot har også nettbutikk for dere som bor et stykke unna. Støvletten har ekstra vidde både i ankel og legg. Denne støvletten passer perfekt for deg som sliter med å få brede nok støvletter. Støvletten består av skinn, men har også stretch bak i leggen, noe som gir den perfekte passformen, men det er også med på å gjøre leggen enda romsligere. Støvletten er vinterfôret og av høy kvalitet, dermed kan du ha glede av støvletten i mange år. Dette passer perfekt på de som ser etter en støvlett de kan bruke til hverdags, men er også så elegant at den kan brukes til pent. Omkretsen i legg er 57 cm pluss stretch, og omkrets i ankel er 37,5 cm. Støvlettene går fra str. 37-45, så her er det muligheter for mange.

For dere som ønsker en mørkeblå støvlett, så har Klaveness en modell for dere som trenger litt ekstra vidde. Støvletten har et fleksibelt skaft som gir en veldig god passform i leggen. Dette er også en klassisk støvlett som man kan ha i mange år. Støvletten er foret med ullfilt sånn at du holder deg varm på føttene. I tillegg har den en såle som gir godt grep og demping.

Nå er det altså mulig å få tak i høye støvletter til både store føtter og store legger. Jeg håper jeg nå har tent et lys hos alle som sliter med å få på seg høye støvletter. Det at vi som sliter med store bein nå faktisk kan få støvletter, og føle oss like fine som alle andre, det er det verdt å fortelle om. Tro meg : jeg har virkelig tømmerstokker av noen bein fordi jeg sliter med lymfeødem, så kan jeg passe støvletter, så kan de fleste andre også .

Du kan kontakte Big Foot på Gjøvik for mer informasjon om støvlettene. Du kan sende en mail til : [email protected], eller du kan ta kontakt med de på tlf :  61 17 26 00. Du finner også Big Foot på Facebook : https://www.facebook.com/bigfootas/ For alle som leser bloggen og som ønsker å kjøpe støvletter, så gir Big Foot dere 500 kr i rabatt på kjøpet. Oppgi da rabattkode: Bigfoot-Manum

 

24 pakker ligger klare – gled dere!

Reklame | Alexis, KLinikk Nova, Wilhelmines, Pont Neuf, Collection, Nais, Cinderella, Ciso, Holte Velvære, IZI, Loft, Rubens Kvinner, Mary Kay, Mother India, ZIP, Nays herkules, Perfect Mix, Wenches Mote, Snefrids Hus, Blæst, LauRie

Det nærmer seg med stormskritt. Alt er klart. 24 pakker ligger klare. Lørdag åpnes den aller første luken.

1.desember nærmer seg. Desember er førjulstid, og jeg elsker førjulstiden. Å pynte huset til jul, det er noe jeg alltid ser frem til. Det blir en spesiell stemning i huset i desember, og selv om det har stormet i livet mitt de siste månedene, så ser jeg frem til førjulstiden. I år skal Henry feire sin første jul, og jeg er så heldig å få feire julen sammen med han. Jeg gleder meg så utrolig mye. Datteren min på 24 år har fått pakkekalender i alle år. Dette året er ikke noe unntak. 24 pakker er gjort klar til henne, og jeg vet at hun gleder seg til å åpne de. I år skal også prinsen min, Henry få pakkekalender, og det kommer til å bli en mormor tradisjon hver eneste desember. Henry vil nok ikke skjønne så mye av alle pakkene i år, men foreldrene vil nok sette pris på innholdet. Henry og mamma får pakkekalender, og da skal selvsagt også Henrys pappa få pakkekalender, så nå kan de kose seg alle tre når det blir lørdag og 1.desember.

1.desember er det mange som skal åpne første luke i julekalenderen sin. 1.desember åpnes også første luke i bloggens julekalender, og jeg gleder meg til å dele ut 24 flotte gaver til dere som følger bloggen min. Jeg sier det høyt : GLED DERE!!!! Jeg har så utrolig mange flotte gaver som skal deles ut. Hver eneste dag mellom 1-24.desember, så skal det deles ut gaver her på bloggen. Her trenger ingen melde seg på, men du må innom bloggen hver dag for å se dagens kalendergave. Du må legge igjen navn, og epostadresse hver dag for å være med i trekningene. Jeg vil selvsagt ikke røpe hva gavene er. Dette skal være en overraskelse hver eneste dag, men jeg vet at jeg vil glede mange av dere i desember . Dette blir min hilsen til dere i ventetiden.

Dette blir fjerde året jeg har julekalender på bloggen min, og årets kalender blir minst like fin som fjorårets. For en kalender, og for noen gaver! Det er en flott blanding av produsenter, og butikker som er med. Det er en fin blanding av gaver, så hadde jeg vært deg, så hadde jeg sørget for å påminne meg selv om at du går innom kalenderen hver eneste dag. Noen skal jo vinne hver dag, og den noen kan like godt være deg som en annen.

Jeg gleder meg til å dele ut alle disse flotte kalendergavene til dere. Hver desember er dette blitt en del av min førjulskos. Det å kunne gi det er en utrolig fin ting. Gled deg til 1.desember, for da braker det virkelig løs her på bloggen! Selv om jeg ikke skal røpe alle gavene som ligger bak alle 24 lukene, så vil jeg gjerne fortelle hvem som er med på årets kalender , og her er de :

Alexis Mote

Klinikk Nova ( avdeling Hamresanden )

Wilhelmines

Pont Neuf

Collection

Nais

Cinderella

Ciso

Holte Velvære

IZI sko og klær

Loft

Rubens Kvinner

Mary Kay v/ Hilde Novik Gulstad

Mother India

ZIP

Nays Herkules

Perfect Mix

Wenches Mote

Snefrids Hus

Blæst

LauRie

En helt fantastisk julekalender – 1.desember nærmer seg!

 

Fra innerst i hjertet mitt – Tusen takk <3

I dag har jeg lyst til å si tusen takk. Tusen takk til en herlig gjeng med flotte lesere som har vist meg så mye omsorg og omtanke etter innlegget mitt i går om svik fra de nærmeste. Det er lenge siden jeg har grått så mye som jeg gjorde i går. Tårene rant i strie strømmer fordi det gjorde så utrolig inntrykk på meg å lese alle fine ordene dere skrev til meg. At dere bryr dere og viser en så utrolig omsorg, det betyr mer enn dere aner. Jeg blir så utrolig rørt, og så utrolig glad for at det finnes så flotte og gode mennesker som dere. Dere løfter meg opp, og gir meg styrke i stormen.

Tusen takk for alle fine ord. Tusen takk for fine ord om meg som person, om måten jeg skriver på, og om viktigheten av innlegget jeg skrev i går. For jeg er jo ikke alene om å ha opplevd svik. Vi er mange som har opplevd svik fra de nærmeste, som har blitt dolket i ryggen av mennesker man trodde man betydde noe for. Mennesker som man stolte på, og som man aldri hadde trodd ville snu ryggen til deg, og spre usannheter. Hvordan kan voksne mennesker oppføre seg sånn, og spesielt med tanke på at dette er mennesker man har kjent halve livet.

Det er tøft å oppleve løgn og feighet. Mennesker som ikke våger å si ting som det er. Mennesker som ikke våger å stå opp for sannheten. Mennesker som plutselig begynner å snu ryggen til deg, og som forteller en annen sannhet enn den de vet er riktig. Når løgn plutselig blir helt ålreit. Når det å såre, og svikte blir endel av hverdagen deres. Mennesker man har kjent halve livet, mennesker man har støttet, vært glad i, hjulpet, og aldri gjort en vond ting mot, når disse menneskene plutselig viser en annen side, hvordan skal man føle det da? Når man plutselig ikke betyr noe for de, når de ikke våger å stå opp og si sannheten, når de ikke våger å stille krav, hvordan reagerer man da? 

Jeg har aldri før opplevd at mennesker nær meg faktisk dolker meg i ryggen, og faktisk svikter meg. Det var tøft å se deres virkelige side etter så mange år, og det tok tid å innse at enkelte ikke vil mitt beste, og går med skylapper for å unngå sannheten. Klart det er tøft å bli sviktet. Nå er jeg heldigvis kommet dit at de er ute av hodet mitt, og ute av tankene mine. Nå synes jeg bare synd på de. Det er synd på slike mennesker som velger feighet og løgn. Slike mennesker bruker jeg ikke lengre verken tid eller energi på.

Jeg står sterkt i stormen, og jeg skal stå stødig og sterk til stormen har stilnet. Det er en berg og dalbane, men heldigvis begynner jeg å se at livet der fremme skal bli så utrolig fint. Jeg ser frem til å lukke denne døren, og åpne en helt ny en. Jeg ser frem til dager sammen med min lille, flotte familie, og alle vennene som har vist at de er der for meg uansett. Det er som mange av dere skrev i går : det er når livet viser seg fra sin tøffe side at man ser hvem som er de ekte og virkelig gode vennene. Det er de som står stormen sammen med deg, de som er der uansett, det er de jeg fremover skal bruke tiden, og energien min på. Og det er helt sant som mange av dere skrev, motgang gjør en sterkere.

 

En dag lysner det, og en dag vil smilet igjen prege dagene mine, og jeg synes jeg allerede nå er på god vei til å legge det vonde bak meg. Jeg skal ikke se meg tilbake, men se på det som ligger der fremme. Oppi alt dette som har skjedd, så har jeg så utrolig mye å være takknemlig for : Lille, nydelige Henry som fyller mormor hjertet med en uendelig stolthet og kjærlighet, familien min, vennene mine, ledervervet i NLLF og alle de flotte menneskene jeg har i styret sammen med meg, bloggen min og alle dere utrolig flotte lesere som virkelig bryr dere, og så er det alle de spennende planene som ligger der fremme og venter. Den vonde og tøffe tiden har også bragt positive ting med seg. Planer jeg endelig vil realisere, drømmer jeg har hatt som jeg ønsker å gå videre med samt en telefonsamtale som kan bety enormt mye for meg fremover.

Takk til hver og en av dere for en fantastisk støtte og omsorg. Takk for alle fine ord. Takk for at dere løfter meg opp, og gir meg håp og tro. Takk for at dere deler deres egne erfaringer med meg.  Jeg vet at sannheten kommer for en dag. En dag vil enkelte mennesker innse at de har skutt feil bjørn. Jeg gleder meg til den dagen kommer, dagen hvor de innser at all løgnen de forteller vil bite de i rompa, og at feigheten de viser kun er et bevis på hvor svake, og falske de faktisk er.

Jeg tenker at det lønner seg å være ærlig og oppriktig. En dag stilner stormen, og den som kommer styrkende ut av den, det vil være meg. Jeg skal ikke bruke min dyrbare tid på mennesker som ikke vil mitt beste. Jeg kommer aldri til å rydde plass til de i livet mitt igjen. Veien går videre uten dem. Jeg skal være tro mot meg selv, og valget jeg har tatt. Det er ingen dør som står på gløtt. De tøffe valgene er de riktige valgene til slutt. Jeg vet jeg tok det riktige valget. Uansett hvor smertefullt det har vært , uansett hvor stormfullt det har vært, så er det en innmari god følelse å kjenne at valget var det riktige valget.

Jeg gleder meg nesten enda mer til bloggens julekalender i år enn tidligere. Til lørdag åpnes den aller første luken, og julekalenderen blir min måte å gi tilbake til dere. Jeg skulle jo gjerne har gitt en gave til hver og en av dere, men jeg håper kalenderen i seg selv er noe dere ser frem til, og så er det 24 av dere som i løpet av ventetiden vil få en flott gave fra meg og flotte butikker/leverandører. I morgen på bloggen så skal jeg fortelle dere hvem som kommer til å delta på årets flotte julekalender. Bare å glede dere!!

Når de nærmeste svikter

Når de nærmeste svikter. Når enkelte mennesker du har kjent halve livet plutselig dolker deg i ryggen. Man er ikke forberedt. Alle fine ord som plutselig ikke betyr noe. Alle samtaler, all støtte, alle gode ord. Alt er bare løgn og feighet. Mennesker som ikke våger å si ting som det er. Mennesker som ikke våger å stå opp for sannheten. Mennesker som plutselig begynner å snu ryggen til deg, og som forteller en annen sannhet enn den de vet er riktig. Når løgn plutselig blir helt ålreit. Når det å såre, og svikte blir endel av hverdagen deres. Mennesker man har kjent halve livet, mennesker man har støttet, vært glad i, hjulpet, og aldri gjort en vond ting mot, når disse menneskene plutselig viser en annen side, hvordan skal man føle det da? Når man plutselig ikke betyr noe for de, når de ikke våger å stå opp og si sannheten, når de ikke våger å stille krav, hvordan reagerer man da? Mennesker som kjenner sannheten, men som på et knips plutselig feiger ut, og som viser hvor enkelt man faktisk kan dolke andre i ryggen, hvordan reagerer man da?

Den siste tiden har livet vist seg fra sin brutale side. Jeg har kjent på både sorg, redsel, usikkerhet, og ett enormt sinne – alt på en, og samme tid. Samtidig har jeg kjent på lettelse, og den gode følelsen av at man har tatt riktige valg. Jeg har stått midt i en storm, men fy søren så støtt jeg har stått, og fy søren så sterk jeg har vært. Det har vært en berg, og dalbane. Likevel så kjenner jeg at jeg ikke gidder å bruke tid og energi på mennesker som ikke kan være ekte, mennesker som ikke våger å stå opp for meg, mennesker som er feige. Det å stå å se på at noen få mennesker gjør alt de kan for å ødelegge for deg, det er en prøvelse. Fra å ha betydd så mye for disse menneskene, så betyr man plutselig ingenting.  Jeg vet også at det eneste man kjenner er dagen i går, og øyeblikket man er i akkurat nå. Morgendagen kjenner man aldri. Jeg vet også at man i tilfeller som dette aldri ønsker tilbake det som var fordi enkelte  mennesker ikke fortjener å ha meg i livet sitt.

I min endringsreise, og etter egen sykdom så har jeg lært mye, og jeg har endret meg mye. Jeg vet at jeg ser på hver dag helt annerledes nå enn jeg gjorde før, og jeg vet at jeg ikke kaver etter de store tingene lengre for at jeg skal være som alle andre, og være ” vellykket.” Mye er endret i hodet mitt, fokuset er helt annerledes, men den siste tiden har likevel fått meg til å tenke på hva som er det viktigste, og hvilket fokus jeg skal ha fremover. Jeg har også kjent på hvordan livet på et knips kan endre seg. Heldigvis har jeg også sett hvor innmari sterk jeg er. Jeg ser hvor stødig jeg står, og jeg må si at jeg er imponert over hvordan jeg står i stormen.

Jeg har i denne tøffe tiden sett hvem som virkelig står meg nær, og hvem som er vennene mine. Jeg vet at den lille familien min alltid er der. Min fantastiske, lille familie. At de stoler på meg og tror på meg. De kjenner meg, de er ved siden av meg om jeg trenger de. Vennene mine, de flotte, fine vennene mine, de ekte og ærlige. Det er når livet er tøft at man ser hvem som bryr seg. De som stadig sender meg meldinger for å høre hvordan jeg har det, de som ringer, som kommer på besøk, de som kommer når jeg trenger de, de som tar meg med på lunsj, eller som kommer med lunsj fordi de vet at mat ikke alltid står øverst på gjøre listen.

De som jeg trodde var nær meg, de med alle de store, fine ordene, de bruker jeg ikke lengre energi på. De som har sviktet meg på det verste, de som prøvde å få meg til å tro at de alltid var der, og som fikk meg til å tro at jeg betydde noe for de. Det er så fint med store, fine ord. Det er så fint med den flotte fasaden, en fasade enkelte tviholder på. Hadde bare ord betydd noe, hadde man bare vist at man var tøff, at man var ekte. Det er så mye lettere å feige ut, og det er så mye lettere å ta den enkle veien når det stormer som verst. 

Jeg har aldri før opplevd at mennesker nær meg faktisk dolker meg i ryggen, og faktisk svikter meg. Det var tøft å se deres virkelige side etter så mange år, og det tok tid å innse at enkelte ikke vil mitt beste, og går med skylapper for å unngå sannheten. Klart det er tøft å bli sviktet. Nå er jeg heldigvis kommet dit at de er ute av hodet mitt, og ute av tankene mine. Nå synes jeg bare synd på de. Det er synd på slike mennesker som velger feighet og løgn. Slike mennesker bruker jeg ikke lengre verken tid eller energi på.

 Jeg vet at sannheten kommer for en dag. En dag vil enkelte mennesker innse at de har skutt feil bjørn. Jeg gleder meg til den dagen kommer, dagen hvor de innser at all løgnen de forteller vil bite de i rompa, og at feigheten de viser kun er et bevis på hvor svake, og falske de faktisk er.

Ta godt vare på hverandre. Livet kan plutselig snu, og vise seg fra sin brutale side. Vær der for de som trenger deg, vær ekte og oppriktig. Står du selv i stormen, så vit at en dag vil den stilne, og livet vil igjen smile til deg. Ikke bruk tid og energi på mennesker som ikke vil ditt beste, og som bare er opptatt av å redde sitt eget skinn. Vær tro mot deg selv, og innse at tøffe valg er de riktige valgene til slutt. Jeg vet jeg tok det riktige valget, og det er en god følelse når det stormer som verst.

Farger i mørketid

Reklame | Pont Neuf

Før kledde vi oss i kun mørke farger når det var høst og vinter. Det var sort, det var grått og det var marine. Vi fant brunt, og etter hvert så ble det vinrødt og mørkegrønt. Det skulle ikke være farger på denne tiden. Litt feil politikk kanskje? På den mørke tiden va året, så skal vi også kle oss mørkt. Minst mulig farger. Vi skulle liksom matche årstiden.

Det har skjedd litt på fargefronten de siste årene. Det har blitt noe mer innslag av farger. Sennepsgult har kommet, litt mer blå farger, rødt spesielt i desember, mer grønne farger. Jeg synes høst og vinter blir mer spenstigere for hvert år, og det er en trend jeg liker veldig godt. Mørke farger er fint det. Jeg elsker sort for eksempel, men jeg liker også farger på denne tiden.

Jeg har tidligere vist dere at Pont Neuf denne høst og vinter har mye blått i sin kolleksjon, og de har mye grønt i sin vinterkolleksjon. Spenstig og stilig. Farger kombinert med sort – utrolig stilig! Pont Neuf har også mye rødt i sin vinterkolleksjon, og det er jo klart mye med tanke på julen som snart nærmer seg.

I vinterkolleksjonen til Pont Neuf dukket også en annen lekker farge opp, nemlig Orange! Hvor stilig er ikke det med orange i mørketiden? Fargen er lekker, tilpasset den mørke tiden. Med det så mener jeg at dette ikke er en knall orange farge, men en litt mørkere orange. For man trenger ikke kle seg i sterke farger slik man ofte gjør vår, og sommer, men man kan duse fargene litt ned. Den orange fargen på tunikaen/kjolen er utrolig fin, og jeg følte meg veldig vel i den.

Den orange kjolen/ tunikaen heter ” Nina “, og er en veldig fin modell for dere som ønsker en litt utsvingt modell. Den sitter litt tett inntil oppe, og så går den ut fra livet og ned. Veldig fint. Litt tykk i stoffet, så den sitter pent og faller fint. Samme kjole/tunika finnes også i rødt, og i grønt.

Farger i mørketid, jeg tenker det er viktig. Jeg vet at mange sliter på denne tiden, og mange får en vinterdepresjon. Jeg er heldigvis ikke der. For meg betyr det lite hvilken årstid vi har i forhold til humøret. Jeg misliker når det snør i svære filler, men det er helst visst jeg må ut å kjøre, eller bruke lang tid på å måke. Utover det, så påvirker ikke været humør og form. For dere som synes denne tiden er tung, så kan det jo hjelpe å kle seg i litt farger. Farger gjør iallefall meg veldig glad 🙂

I dag skal jeg møte mannen i mitt liv, den lille mannen i mitt liv som har fått mormor hjerte til å renne over av stolthet og kjærlighet. I dag er prinsen min, Henry 4 uker, og i dag skal mormor tilbringe verdifull tid sammen med han. Kose masse, ha han nær, og bare nyte det å få være mormor til den nydelige gutten.

Alt er ikke som du tror

Det er tidlig søndag morgen. Jeg er som vanlig våken, og oppe tidlig. Jeg sitter på sengekanten og studerer beina mine, noe jeg ofte gjør. I dag er en god dag. I dag er beina mine faktisk smale, og nesten fine nederst. Ingen smerte, ingen følelse av at det sprenger. Vakre er de ikke disse tømmerstokkene mine. Misfarga, ujevne, store, men denne morgenen er en god morgen for beina mine.

Jeg får mange henvendelser fra lesere som har det som meg. Noen har fått en diagnose, andre har ikke. De uten diagnose de vet bare at noe er galt, men ingen kan fortelle dem hva. Det er fortvilende at vi bor i et land hvor leger og helsepersonell vet så lite om spesielt lipødem, men kunnskapen kunne klart også vært mye større rundt lymfødem. Lipødem er en kvinnesykdom, og da er det nok dessverre sånn at det ikke er spennende nok for leger å fordype seg i.

I dag hadde jeg lyst til å skrive litt om min lymfehverdag. Jeg har lyst til å skrive om tømmerstokkene mine som jeg har slitt lenge med å akseptere at er så store som de er. Om bein som er tykke, harde, ømme, og vonde. Bein som ikke tåler den minste, mikroskopiske åpningen i huden før infeksjoner slår ut i all sin blomst. Bein som har gjort at jeg har følt meg annerledes, og som har gjort at jeg aldri viser de. Jeg har skammet meg masse, vært frustrert, fortvilet, sint, og lei meg. Ofte alt på en gang. Hvorfor i all verden er det jeg som har fått den store æren av å få to slike tjukke, stygge tømmerstokker av noen bein.

Jeg går med langbukser om sommeren, jeg går nesten aldri med kjole, eller skjørt om ikke begge deler er fotside, og jeg bader aldri på steder hvor det er mange mennesker. Slike som meg burde fått offentlig støtte til basseng hjemme i hagen, eller så burde svømmehallen vært lukket visse perioder en dag i uken slik at vi også kunne fått gleden av å bade, for jeg elsker å bade! Det er sikkert ikke så mange som tror akkurat det i og med at jeg sjeldent beveger meg ut i vannet når det er mange rundt meg, men vann er deilig, og jeg storkoser meg.

Jeg er født med lipødem.  Beina mine i barndommen var ikke absolutt ikke som i dag, de var store, og de var nok større enn de fleste andres, men de plaget meg ikke. Jeg deltok i det alle andre deltok i. Jeg spilte håndball, jeg spilte vollyball, og jeg var ei aktiv speiderjente. Jeg fikk mye blåmerker uten at jeg tenkte så mye over det. Det var vanskelig å få bukser som passet i leggene, så jeg husker mamma hadde en stor jobb med å få tak i bukser til meg. Det var i puberteten det virkelig endret seg. Det var da jeg virkelig begynte å slite med store bein.

Etter hvert som jeg ble voksen, så ble beina bare større. Jeg tror mye skjedde under graviditeten også. Jeg hadde disse blåmerker som jeg fikk bare jeg så vidt var borti noe. Huden var øm, og føttene verket. Jeg vet jeg nevnte det for legen noe ganger. Vann i kroppen var svaret jeg fikk, og så fikk jeg beskjed om å ta vanndrivende. 

Ingenting hjalp. Da var jeg vel bare veldig tjukk da. Det var i alle fall konklusjonen jeg selv hadde, og legen hadde. Det var sikkert høy vekt som gjorde at beina verket, var hovne, og ømme. Alt ville bli bedre om jeg klarte å gå ned i vekt konkluderte legen med. Hvorfor er vekten grunnen til alt? Uansett hva man kommer til en lege med, så er det vekten som har skylden. Greit for legestanden å ha det og skylde på, men for oss det gjelder, så vil vi bli tatt på alvor. Alt skyldes ikke vekten. Vi kan da bli syke av andre grunner også.

Du verden så mange ganger jeg prøvde å gå ned i vekt. Dette har jeg blogget om tidligere, men det virket som om uansett hvor hardt jeg prøvde, så var det noe som aldri ville bort. Lite visste jeg da at jeg hadde lipødem. Hadde jeg visst det som jeg vet i dag, så hadde så mange brikker falt på plass. Lipødem er en sykdom svært få vet noe om, og hadde det ikke vært for en svensk lymfeteraput som jeg var i behandling hos for tre års tid siden, så hadde jeg ennå ikke visst at jeg har lipødem. Dette er sykdommen med unormal ansamling av fett i underkroppen. Det er fettet man ikke kan slanke bort. Fettcellene blir etter hvert flere og presser på andre strukturer i vevet. Derfor blir det vondt.

Virkelig store ble beina mine etter kreftoperasjonen i 2002 da de fjernet lymfeknuter, og jeg utviklet lymfødem også. Lymfødem er en kjent senskade etter kreft. Jeg undrer meg fortsatt over hvorfor ingen fortalte meg at dette kunne skje! Etter  operasjonen i 2002, så ble beina bare enda verre, de ble plutselig til tømmerstokker! Legene så det, men verken sa, eller gjorde noe. De visste hvorfor, eller burde ha visst hvorfor. Leggene var såpass store at bukser på stormote butikker satt som pølseskinn om de i det hele tatt passet. Jeg har vært så mye i kjelleren på grunn av disse tømmerstokkene av noen bein, og det har tatt meg mange år for overhode å klare og akseptere sykdommen. Hvorfor var det akkurat jeg som fikk sykdommen, og kunne jeg ha gjort noe for ikke å få dette? Jeg kunne ikke ha gjort noe. Sykdommen er medfødt, og beina mine ble enda sykere etter operasjonen i 2002. At lipødem, og lymfødem er kroniske sykdommer, og at de begge vil følge meg hele livet, det har vært tøft og akseptere. I tillegg har jeg overvekten som jeg kan gjøre noe med. Det ” vanlige ” fettet kan jeg slanke bort, lipødemfettet forblir i kroppen. 

Hverdagen med lipødem/lymfødem har vært tøff. Det er ikke lett å akseptere at man er kronisk syk, og det er ikke lett det og skulle akseptere at man må leve med tømmerstokker som bein, bein som verker, er ømme, og hovne, men etter hvert som tiden har gått, så har jeg klart å akseptere. Skulle store bein stoppe meg for å leve ett fint liv? Om jeg ikke får bukser på butikker, så finnes det dyktige sydamer som kan hjelpe meg. Jeg føler jeg har vunnet kampen om å akseptere, men jeg kan ennå ha tunge dager, men jeg prøver da å tenke på hvor heldig jeg faktisk er. Operasjonen i 2002 ble en solskinnshistorie som fort kunne blitt det motsatte. Jeg fungerer helt fint selv om jeg har disse tømmerstokkene som jeg vandrer rundt med. Jeg er aktiv, jeg trener, og beina er sterke.

Hverdagen min består i kompresjon på beina, hver eneste dag, året rundt. Det er blitt en vane, og når jeg er møkklei disse strømpene, så kaster jeg de vegg i mellom, og nyter deilige timer uten… når jeg ikke har kompresjon, så sprenger det godt, og jeg hovner opp ganske så kjapt. En gang i uken får jeg lymfedrenasje. Jeg blir til tider møkk lei alt som heter strømper, bandasjer, pulsator og taping – og du verden så godt det da er og kaste alt på båten ett lite øyeblikk. Det er ofte bare noen små øyeblikk som skal til før alt er helt greit igjen. Jeg er blitt vant til at jeg er mer utsatt for infeksjoner, og sår, og jeg har nok gått på en del flere antibiotika kurer enn mange andre, men sånn er det bare. 

Jeg har lyst til å ta med kjennetegnene på lipødem :

  • Tunge og vonde bein
  • Overkroppen og underkroppen har veldig forskjellig størrelse.
  • Tynn midje, men brede hofter og lår.
  • Du kan gå ned i vekt på overkroppen, men ikke på beina.
  • Noen i familien har eller hadde samme symptomer.

Kjennetegn på lymfeødem :

Hevelse, vanligvis i arm eller bein. Hevelsen kan etter hvert føre til at vevet blir hardt. Man kjenner det ofte som spreng, tyngdefølelse eller en udefinerbar følelse av ubehag i armen eller beinet.

Alle har sitt å stri med, vi har alle våre ting, og jeg vet det er mange som er i nøyaktig samme situasjon som meg. Jeg lever veldig godt med mine tømmerstokkbein. Det har tatt tid og akseptere noe som er så synlig. Jeg har vært så sinna, jeg har vært så mye nede i den mørke kjelleren, jeg har grått, og vært frustrert. Det hjelper lite, men samtidig, så er det noe man må igjennom tenker jeg, og vi trenger det før vi klarer å akseptere. Det blir en sorgprosess. Jeg ble frisk etter operasjonen i 2002 – jeg fikk livet i gave . Til alle bedrevitere : dette er bare to av mange sykdommer som kan føre til høy vekt . Høy vekt har som regel en årsak . Og en viktig ting helt på slutten :  Ikke bare overse det dersom beina dine er unormalt hovne, eller du opplever mye smerte, og ømhet. Det er nok ikke alltid bare er vann, eller høy vekt som legene ofte sier…..

For mer om lipødem og lymfødem : www.nllf.no

Gled deg til en fantastisk julekalender!

1.desember nærmer seg med stormskritt, og jeg er kanskje litt som en unge i desember. Jeg er veldig julete, og jeg er glad i å pynte. Jeg er ikke en som pynter med alt, og overalt, jeg er nok litt bevisst på hvordan jeg vil ha det. Her hos meg er det mye rødt, og det skinner så fint i rødt i desember. Jeg er glad i nisser, men det er helst store nisser som kan stå på gulvet. Jeg er glad i store ting som gjør mye av seg. Selv om datteren min er 24 år, og voksen, så blir man aldri for stor til å få pakkekalender. Hun synes fortsatt det er stor stas å få, og jeg skjønner henne godt jeg. Jeg synes det er minst like stor stas både å handle gavene, og å lage kalenderen til henne.  

Kalenderen til datteren min er i boks. Nå skal de 24 gavene pakkes inn. Det er kanskje lurt å pakke de inn snart, for innpakning tar tid. I år er det flere som får pakkekalender. Min nydelige prins, og øyesten, Henry skal også få kalender. Jeg begynte å kjøpe inn gavene ei god stund før ha ble født, så det blir en tradisjon årene fremover, pakkekalender fra mormor. Nå vil jo ikke Henry akkurat forstå så mye av kalenderen i år akkurat, men jeg regner med at foreldrene vil sette pris på det gavene inneholder. Det å ha blitt mormor er større enn jeg kan beskrive. Jeg er helt fortapt i lille Henry, og jeg kan sitte i timesvis og bare kose med han, og se han sove inntil meg. Det er virkelig lykke med stor L, og ja, det er livets dessert. Jeg er så heldig.

1.desember åpnes alle julekalendre, og da åpnes også første luke i bloggens fantastiske julekalender. Jeg sier det høyt : GLED DERE!!!! Jeg har så utrolig mange flotte gaver som skal deles ut. Hver eneste dag mellom 1-24.desember, så skal det deles ut gaver her på bloggen. Her trenger ingen melde seg på, men du må innom bloggen hver dag for å se dagens kalendergave. Du må legge igjen navn, og epostadresse hver dag for å være med i trekningene. Jeg vil selvsagt ikke røpe hva gavene er. Dette skal være en overraskelse hver eneste dag, men jeg vet at jeg vil glede mange av dere i desember . Dette blir min hilsen til dere i ventetiden.

Dette blir fjerde året jeg har julekalender på bloggen min, og årets kalender blir minst like fin som fjorårets. For en kalender, og for noen gaver! Det er en flott blanding av produsenter, og butikker som er med. Det er en fin blanding av gaver, så hadde jeg vært deg, så hadde jeg sørget for å påminne meg selv om at du går innom kalenderen hver eneste dag. Noen skal jo vinne hver dag, og den noen kan like godt være deg som en annen.

SONY DSC

Som jeg skrev, dette blir en fantastisk julekalender! Her snakker vi mange tusen kroner i verdier på gavene som skal deles ut. Visst du som leser bloggen driver en butikk, et firma, eller en homeparty virksomhet, og kunne hatt lyst til å være med på en luke i kalenderen, så kan jeg jo gjerne gi ut flere gaver. Flere gaver betyr flere heldige lesere, og for dere som er med, så er det absolutt en god markedsføring. Du vil kunne nå mange. Ta kontakt med meg dersom det kunne friste å være med. Vi kan fylle noen av lukene med flere gaver.

Jeg gleder meg til å dele ut alle disse flotte kalendergavene til dere. Hver desember er dette blitt en del av min førjulskos. Det å kunne gi det er en utrolig fin ting. Gled deg til 1.desember, for da braker det virkelig løs her på bloggen!

Endelig fant jeg den

Reklame | Alexis Mote

II fjor fant jeg endelig ei flott kåpe! Ei lang, flott kåpe. Jeg hadde lenge vært på leting etter ei lang kåpe. Jakker har jeg mange av, men ei lang kåpe, det hadde jeg manglet. Jeg føler meg så velkledd i kåpe, og så er det anledninger hvor kåpe passer seg bedre enn en jakke. Kåpe er kvinnelig og feminint synes jeg, og jeg hadde vært på leting etter en klassisk kåpe som man kan bruke til alle anledninger. Jeg kunne sikkert ha valgt noe fargerikt og sprekt, men jeg ville ha en sort, klassisk kåpe.

Mange av dere lesere jakter også på kåpe. Jeg får mange spørsmål fra dere om dette, og det er kanskje ikke så mange butikker som selger klassiske, sorte kåper. Nå før jul, så er det julebord, førjulselskaper, der er mange anledninger hvor man gjerne skulle hatt en kåpe.

Kåpen min er fra Loft, og er en lang, sort ullkåpe. Kåpen har dobbeltspente knapper, noe som gjør kåpen ekstra fin synes jeg. Den har også hette, og god lengde på armene. Kåpen er i 60% ull, 25% polyester, 10% polyamid og 5% andre fibre; Foret er i 100% polyester. Kåpen er ca 120 cm lang, så for meg er dette en veldig god lengde. Jeg har også funnet andre type kåper, men de har blitt litt for vide. Da får jeg fort teltfølelsen. Jeg liker best kåper som sitter litt kroppsnært, på en fin måte.

Kåper koster ofte litt, men velger man en klassisk kåpe slik denne fra Loft er, så har man en kåpe man kan bruke år etter år. I alle fall så lenge den passer, og så lenge den er like fin. En kåpe er ikke noe man bytter ut hvert år. Jeg valgte størrelse 50 i kåpen fra Loft. Da sitter den veldig fint. Jeg knepper sjeldent jakker, og kåper, men jeg må likevel vite at jeg kan kneppe de. Jeg må vite at den sitter fint også om jeg skulle få lyst til å kneppe den. Visst ikke går jeg rundt med følelsen av å ha et plagg som egentlig ikke passer.

Kåpene fra Loft begynner på størrelse 42, og går opp i størrelse 56. Jeg kjøpte min kåpe hos Alexis Mote, og skulle du ikke finne din størrelse i for eksempel nettbutikken til Alexis, så ta kontakt med de for å høre om de kan skaffe den, eller om de kanskje kan ha din størrelse i en av butikkene sine. Alexis er supergode på kundeservice. Loft er jo også et merke mange stormotebutikker fører. https://www.alexismote.no/nyheter.php

Hadde du bare vært noen kilo lettere

” Så utrolig pen du hadde vært om du bare hadde vært noen kilo lettere ” – disse ordene er jeg sikker på at mange av dere som leser bloggen min har fått høre. Jeg har også fått høre det noen ganger. Gjennom bloggen min, så kommer jeg i kontakt med masse flotte mennesker som forteller meg sin historie, og mange av historiene er ikke ulik mine egne. Innledningen på blogginnlegget mitt i dag er en setning mange forteller at de til stadighet får høre. Det er så utrolig sårende, og så utrolig vondt! Ei jeg traff forleden kunne fortelle at hun til stadighet fikk høre hvor mye bedre hun hadde sett ut om hun ikke hadde vært så feit. Hun kunne nesten fått hvem hun ville om hun bare hadde slanket seg.

Hvordan er det mulig å si noe sånt? Samtidig er det kanskje ingen overraskelse at slike ting blir sagt til overvektige ? Hvorfor blir man så mye penere om man slanker seg? Kan man ikke være både pen, og tiltrekkende selv om man er overvektig? Og hvorfor er det så utenkelig at tjukke mennesker kan være lykkelige? Hvorfor har ikke vi overvektige noen rett, eller grunn til å være lykkelig fordi vi er tjukke ?

Opp igjennom, så har jeg heldigvis ikke møtt altfor mange som har påpekt hvor mye penere jeg hadde vært om jeg hadde vært en del slankere, men jeg har hørt det. I tillegg har man sett alle blikkene som forteller meg nettopp dette. Noen tror kanskje de motivere oss når de slenger sånt i ansiktet på oss, men når ble sårende kommentarer motiverende? Og hvorfor skal jeg bli slankere fordi andre mener jeg bør det? Visst jeg ikke er pen nok fordi kroppen min er stor, så har jeg ingen intensjon om å strebe etter å få noens godkjenning. Carina Carlsen som for en god stund siden var med i Norske Talenter sa det så utrolig godt i en artikkel om retten til å være glad i egen kropp : ” Jeg er ikke satt til verden for å glede deg med mitt utseende. ” Det er herlig når kvinner gir blaffen i hva andre mener. ” Jeg vet hvordan jeg ser ut, men i motsetning til hva enkelte mener, jeg synes selv jeg er flott” skrev samme person. Flere av oss burde både tenke, og utstråle nettopp dette.

Jeg blir så uendelig glad når jeg ser, og hører mennesker som kjemper for retten til å være seg selv, og retten til å være glad i egen kropp. Det å være glad i vår egen, store kropp betyr ikke at vi glorifiserer overvekt . Alle vet at fedme ikke er bra, det er ikke den biten dette handler om, men det handler om retten til å være oss selv, og retten til å være glad i egen kropp. Plus Size modellen, Tess Holliday svarte så utrolig bra på et spørsmål fra en journalist som lurte på om hun følte seg sexy… ” Ja, burde jeg ikke det ” var Tess sitt svar til journalisten. Tidligere Start trener, Tom Nordlie var gjest på God  Morgen Norge for en god stund tilbake, og i løpet av samtalen, så kom man også inn på hva en del kan få seg til å si til andre. Da Nordlie hadde gått mye ned i vekt, så fikk han denne berømte, og kjente kommentaren : ” Så flott du er blitt.”, som motsvar svarer Nordlie : ” Hva var jeg før da ? “

Hvorfor er det så vanskelig for mange å innrømme at store kvinner er flotte? Det er nok fordi det er litt tabu, og ” alle ” skal blendes av kvinner som er innenfor ” normalen” . Det hadde kanskje ikke vært så populært, og kanskje ikke særlig macho heller for menn å fortelle kameratene at man tiltrekkes av frodige kvinner. Opp igjennom voksen alder så har jeg møtt igjen personer som jeg gikk sammen med i perioder av ungdomstiden, og jeg vet ikke om jeg skal le, eller bli såret når man blir fortalt hvor fine tanker de egentlig hadde om meg, men som man aldri våget og verken vise, eller fortelle..Akkurat dette får jeg så mange tilbakemeldinger på fra dere som leser bloggen min også om. Det er så utrolig mange som opplever akkurat dette. Det er helt innafor at slanke kvinner er sammen med overvektige menn, men ikke motsatt ? Det blir akkurat det samme som når man får høre ” hadde du bare vært en del kilo lettere  – da hadde du vært så mye penere…”

Det er utrolig synd at man skal tvinges til å være attraktiv for andre.  Det er jo det samme som å si at blondiner er lykkelige, og brunetter er deprimerte. Ingen har bare gode dager, verken jeg, eller de som topper listen over verdens vakreste, men å påstå at man ikke kan være lykkelig fordi man er stor, det er en påstand som ikke holder mål – det er en myte som bør avlives her, og nå. Det som derimot kan sette en demper på lykken er når andre forteller at vekt, og lykke hører sammen, eller når noen forteller at ” hadde du bare vært noen kilo lettere….”  Jeg følger noen store, flotte amerikanske, og canadiske bloggere, og modeller på Instagram – ” Dare to wear ” er noe mange av disse fronter, og det er så herlig å se hvordan de gir blanke i overvekten, og våger å gå med de klærne de ønsker – de våger å være seg selv! Jeg digger det! Store kvinner som i andres øyne sikkert er en haug av størrelser for store – de oser av selvtillit, og våger å være akkurat den de er. Fordi de våger, så glorifiserer de ikke overvekt av den grunn, men de forteller verden : Her er jeg! Dare to wear – du er innmari flott som du er!

 

 

Ganske så spenstig

Reklame | Pont Neuf

Det er rart hvordan smaken endrer seg. Hvordan man våger mer. Farger jeg aldri egentlig har likt, eller sett på som for vågal også for meg. Farger jeg har trodd har jeg trodd at jeg ikke kler ,men som jeg faktisk kler. Sånn har det vært med grønt for meg. Kanskje har jeg liksom bare aldri likt grønt like godt som så mange andre farger. Men smaken endrer seg ganske mye i løpet av årene, og nå finnes faktisk grønt i garderobeskapet mitt.

Denne vinteren er det mye grønt i vinterkolleksjonen til Pont Neuf. Jeg viste dere tunika/kjole en forrige uke, og lovet å vise dere noe mer av det grønne. Grønt kan jo være en flott farge til jul om man ønsker noe annet enn sort, rødt, gull eller lilla. Pont Neuf har valgt å blande grønt med sort. Sort og grønt er jo to flotte farger sammen. Vinterkolleksjonen til Pont Neuf har lekre plagg i fine, grønne farger. Her er det ikke den mørke grønne som ofte har vært på høst og vinter plagg. Dette er spenstige, grønne farger.  Jeg blir så utrolig glad av farger! De av dere som synes høst og vinter er en tung tid, da kan farger gjøre veldig godt. I alle fall får farger meg til å smile., nå også grønt 🙂

Grønt har kanskje vært en farge jeg har unngått. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor, men jeg har liksom ikke tidligere vært så fortrolig med grønt. Lime har vært en lekker farge jeg har hatt en del klær i, men sterk grønn, eller mørk grønn, det har jeg nesten aldri eid. Ikke før nå.

Tre grønne kjoler/tunikaer viser jeg på bloggen i dag, alle fra Pont Neuf, og alle er ute i butikkene nå. Som jeg har sagt mange ganger, så bruker jeg kjolene til tunika fordi jeg er ganske høy. Greit å vite at man kan ha muligheten til begge deler om man har litt høyde. Alle er ulike modeller som alle sitter litt ulikt på kroppen min. Er du ukjent med Pont Neuf, så anbefaler jeg deg å prøve, nettopp fordi det er så mange ulike modeller.  Alle kjolene / tunikaene er i str. XL, så jeg er så stolt over å ha gått ned en str i Pont Neuf.   

På det første bildet, så har jeg på meg en kjole/ tunika som heter ” Pixie ” – ganske tynn i stoffet, veldig behagelig på. Over har jeg en lekker, lang cardigan som heter ” Emilie.” Denne lange cardiganen finnes også i rødt, og disse har jeg virkelig lagt min elsk på.

Dette er tunikaen jeg viste tidligere, da på modellen til Pont Neuf. Den ser jo litt annerledes ut på meg hehe, men fint å se hvordan den ser ut på en stor kropp så lenge dette er plagg som går opp i 3 XL, noen ganger i 4 XL. Denne kjolen/tunikaen heter ” BIanco “, og selv om det ikke synes så veldig godt på dette bildet, så er det sorte partier i hver av sidene. En veldig behagelig modell å ha på seg. Grønnfargen er ganske sterk, men jeg falt pladask med en gang jeg fikk den på. Egentlig en litt for sterk farge for meg….trodde jeg, men jeg synes den er rålekker! Jeg hadde den på meg på bytur her om dagen med en lys rosa, tynn dunjakke over. Jeg likte antrekket veldig godt. Jeg merket at tunikaen tiltrakk seg oppmerksomhet, for man synes med den på, og jeg fikk flere kommentarer på hvor flott den var.

Den siste tunikaen heter ” Nina.” Denne er noe ” grovere ” i stoffet, det er en tyngre modell. En modell som faller fint. Denne modellen går ut fra livet og ned, så den er smal oventil, og så går den u, noe jeg synes er veldig pent.

For dere som ikke ønsker kjoler/lange tunikaer, så er der en del kortere overdeler i vinterkolleksjonen til Pont Neuf. Modellen jeg har på det miderste bildet, den finnes for eksempel i en kort modell. Da heter den ” Steffi.”

Jeg elsker Pont Neuf – det vet dere, og vinterkolleksjonen, der er det mye lekkert! Mye grønt, men der er også en del rødt som er flott til jul, og der er selvsagt også litt sort. Dere kan se vinterkolleksjonen her : http://pontneuf.dk/vinter-2018/