Jeg burde ha bodd i vannet

Denne sommeren har beina mine vært ekstra tunge. De har sprengt, verket og hovnet opp mer enn vanlig. Varme og lymfødem er rett og slett en dårlig kombinasjon, og i år har jeg virkelig kjent det på kroppen.

Likevel har jeg gjort altfor lite av det som kanskje hjelper aller mest.

Jeg burde egentlig ha bodd i vannet.

Lymfeterapeuten min har sagt det mange ganger: «Vær mest mulig i vann.» Hun vet hva hun snakker om, og jeg vet at hun har rett. Likevel blir det ofte til at jeg utsetter det. Det er så lett å tenke at jeg tar et bad en annen dag. Plutselig har enda en varm sommerdag gått.

Men sannheten er at vann er fantastisk medisin for oss som lever med lymfødem.

Det mange ikke vet, er at vannet fungerer litt som en naturlig kompresjonsstrømpe. Når du står eller beveger deg i vann, presser vanntrykket jevnt mot beina. Jo dypere du står, desto større blir trykket. Det hjelper kroppen med å transportere lymfevæske og blod tilbake mot hjertet, slik at væsken ikke blir stående i beina på samme måte.

I tillegg blir kroppen lettere i vann. Tyngden av beina reduseres, og det blir enklere å bevege seg. Bare det å gå litt rundt i vannet eller bevege beina rolig frem og tilbake setter i gang muskelpumpen, som igjen hjelper kroppen med å flytte væsken dit den skal. Mange opplever derfor mindre hevelse, mindre spreng og en lettere følelse i beina etter et bad.

Jeg kjenner det selv. Når jeg først kommer meg uti, føles beina lettere. Smertene dempes, og kroppen får en liten pause fra alt presset som ellers følger med lymfødem.

Kanskje er det derfor jeg blir litt irritert på meg selv. For jeg vet jo hvor godt det gjør. Jeg vet at vannet hjelper. Likevel har jeg ikke prioritert det slik jeg burde denne sommeren.

Det er lett å tenke at et bad bare handler om å kjøle seg ned. For meg handler det om så mye mer. Det handler om å gi kroppen de beste forutsetningene den kan få. Om å lindre symptomer på en naturlig måte. Om å gjøre noe godt for beina som bærer meg gjennom hver eneste dag.

Har du lymfødem, vil jeg virkelig oppfordre deg til å bruke vannet hvis du har mulighet. Du trenger ikke svømme lange distanser. Det kan være nok å stå, gå litt rundt eller bevege beina rolig i vannet. Litt er mye bedre enn ingenting.

Jeg tror faktisk jeg skal lytte litt bedre til lymfeterapeuten min resten av sommeren.

For kanskje er den aller beste behandlingen ikke alltid en salve, en maskin eller en behandlingstime.

Kanskje er den rett og slett et bad.

Ikke gjem deg bort

Hvor mange ganger har du tenkt: «Når jeg har gått ned litt til, da skal jeg begynne å leve?»

Jeg vet hvor lett det er å tenke sånn.

Å si nei til ting. Å unngå å bli tatt bilde av. Å la være å bade fordi du ikke vil vise kroppen din. Å føle at du må bli litt mindre før du fortjener å ta plass.

Men vet du hva?

Hvis vi hele tiden venter på den perfekte kroppen eller den perfekte vekta, kan vi ende opp med å la livet gå forbi.

Jeg har vært der.

Jeg har gjemt meg bort. Ikke fordi jeg ville, men fordi usikkerheten var større enn lysten til å være med.

Noe av det som har vært aller vanskeligst for meg, har vært å bade. Ikke fordi jeg ikke liker vann, men fordi jeg har vært redd for blikkene, kommentarene og følelsen av å skille meg ut.

Ingen skal måtte ha det sånn.

For sannheten er at vi fortjener å leve livet, uansett størrelse.

Vi fortjener å skape minner med familien. Vi fortjener å være med på bildene. Vi fortjener å reise, le, bade og kjenne på gleden – ikke en gang i fremtiden, men nå.

Jeg er utrolig stolt av vektnedgangen min. Men den største forandringen har ikke skjedd på vekta.

Den har skjedd i hodet.

Jeg øver fortsatt på å være snillere mot meg selv. På å ta plass. På å ikke la kroppen bestemme hva jeg skal oppleve.

For vi får antagelig bare ett liv.

Ikke vent med å bade.
Ikke vent med å være med på familiebildet.
Ikke vent med å skape minner med dem du er glad i.
Ikke vent med å leve.

For de som er glade i deg, ønsker deg med – akkurat som du er.

Så dette er oppfordringen min til deg i dag:

Ikke gjem deg bort.

Du trenger ikke å være mindre for å fortjene et stort liv. Livet skjer ikke den dagen du når målet ditt.

Livet skjer nå 🩷🩷