Noen ting har en verdi som ikke kan måles i kroner.

For meg er dette bestikket en av de tingene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg arvet det etter onkel Reidar, og det betyr utrolig mye for meg. Ikke fordi det er laget av sølv, men fordi det kommer fra en person som betydde mye for meg. Derfor ønsker jeg ikke at det skal bli liggende i en skuff. Jeg vil se det hver eneste dag.

Jeg har derfor bestemt meg for å lage et minnebilde.

Bestikket har vært hos gullsmed og blitt pusset opp, og det ble rett og slett utrolig flott. Nå skinner det nesten som nytt, samtidig som minnene og historien er akkurat de samme.

Jeg har også kjøpt en dyp IKEA-ramme som jeg tenker er perfekt til prosjektet. Planen er å montere bestikket sammen med et bilde av onkel Reidar og en liten tekst om ham. Jeg ser det så tydelig for meg, og jeg tror det kan bli en utrolig fin måte å ta vare på både minnene og historien hans.

Problemet er bare én ting…

Hvordan i all verden fester jeg bestikket uten å ødelegge det?

Det er her jeg håper dere kan hjelpe meg.

Jeg ønsker ikke å lime direkte på sølvet, bore hull eller gjøre noe som kan skade bestikket. Samtidig må det sitte godt, og helst være mulig å ta det ut dersom det en gang skulle trenge en ny puss.

Jeg har fått mange gode forslag allerede. Jeg har snakket med gullsmed, vært innom fotobutikk og fått mange tips fra dere. Blant annet magneter, heftemasse, lærertyggis og ulike typer borrelås. Likevel har jeg ennå ikke funnet den løsningen som føles helt riktig.

Så nå håper jeg at noen av dere sitter på den geniale idéen.

Har du gjort noe lignende? Kjenner du noen som jobber med innramming? Eller har du rett og slett et smart tips jeg kanskje ikke har tenkt på?

Legg gjerne igjen en kommentar. Jeg setter utrolig stor pris på all hjelp. ❤️

Jeg lover å vise resultatet når prosjektet en dag er ferdig, for dette ønsker jeg virkelig å få til. Jeg tror det kan bli en helt spesiell måte å hedre onkel Reidar på, samtidig som jeg får ha et vakkert minne om ham hengende på veggen hver eneste dag. ❤️

Ikke vent på neste sommer

Jeg gjorde det.

Jeg ventet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg ventet på den dagen jeg skulle bli slankere. Modigere. Mer komfortabel i egen kropp.

Jeg tenkte at da skulle jeg leve litt mer.

Men så begynte jeg å gå ned i vekt. Og noe skjedde som var mye viktigere enn tallet på vekta.

Tankegangen min begynte å forandre seg.

Jeg oppdaget at livet ikke handler om å være perfekt. Det handler om å være til stede.

Jeg begynte å bade igjen. Jeg tok på meg klær jeg aldri trodde jeg kom til å gå med. Jeg stilte meg foran kamera. Jeg sa oftere ja enn nei.

Ikke fordi jeg plutselig hadde den “perfekte” kroppen.

Men fordi jeg innså at jeg hadde brukt altfor mange år på å vente.

Jeg ønsker fortsatt å gå ned mer i vekt. Reisen min er ikke over. Men livet kan ikke stå på vent til den dagen jeg når målet.

Derfor :

Ikke vent til neste sommer.

Ikke vent til du har gått ned i vekt.

Ikke vent til du føler deg fin nok.

Ta bildene. Bad. Reis. Le. Vær med.

For denne sommeren kommer ikke tilbake. Men minnene kan du ta med deg resten av livet.

Nyt dagen der du er! Her i sør er det endelig blitt noe lavere temperaturer, og kanskje beina kan gå fra betong til levelig. I dag er også prinsessa mi 1 år. Helt utrolig at det allerede har gått 1 år siden hun kom inn i livene våre, og fylte hjertene med så masse smil, latter og kjærlighet. For en gave hun er. Ei lita prinsesse med så masse personlighet. Jeg er så heldig! I dag kommer hele gjengen for å være her noen dager. Litt feiring i dag og familieselskap i morgen. I dag skal prinsessa få servert rosa krem.

Denne sommeren har beina mine vært ekstra tunge. De har sprengt, verket og hovnet opp mer enn vanlig. Varme og lymfødem er rett og slett en dårlig kombinasjon, og i år har jeg virkelig kjent det på kroppen.

Likevel har jeg gjort altfor lite av det som kanskje hjelper aller mest.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg burde egentlig ha bodd i vannet.

Lymfeterapeuten min har sagt det mange ganger: «Vær mest mulig i vann.» Hun vet hva hun snakker om, og jeg vet at hun har rett. Likevel blir det ofte til at jeg utsetter det. Det er så lett å tenke at jeg tar et bad en annen dag. Plutselig har enda en varm sommerdag gått.

Men sannheten er at vann er fantastisk medisin for oss som lever med lymfødem.

Det mange ikke vet, er at vannet fungerer litt som en naturlig kompresjonsstrømpe. Når du står eller beveger deg i vann, presser vanntrykket jevnt mot beina. Jo dypere du står, desto større blir trykket. Det hjelper kroppen med å transportere lymfevæske og blod tilbake mot hjertet, slik at væsken ikke blir stående i beina på samme måte.

I tillegg blir kroppen lettere i vann. Tyngden av beina reduseres, og det blir enklere å bevege seg. Bare det å gå litt rundt i vannet eller bevege beina rolig frem og tilbake setter i gang muskelpumpen, som igjen hjelper kroppen med å flytte væsken dit den skal. Mange opplever derfor mindre hevelse, mindre spreng og en lettere følelse i beina etter et bad.

Jeg kjenner det selv. Når jeg først kommer meg uti, føles beina lettere. Smertene dempes, og kroppen får en liten pause fra alt presset som ellers følger med lymfødem.

Kanskje er det derfor jeg blir litt irritert på meg selv. For jeg vet jo hvor godt det gjør. Jeg vet at vannet hjelper. Likevel har jeg ikke prioritert det slik jeg burde denne sommeren.

Det er lett å tenke at et bad bare handler om å kjøle seg ned. For meg handler det om så mye mer. Det handler om å gi kroppen de beste forutsetningene den kan få. Om å lindre symptomer på en naturlig måte. Om å gjøre noe godt for beina som bærer meg gjennom hver eneste dag.

Har du lymfødem, vil jeg virkelig oppfordre deg til å bruke vannet hvis du har mulighet. Du trenger ikke svømme lange distanser. Det kan være nok å stå, gå litt rundt eller bevege beina rolig i vannet. Litt er mye bedre enn ingenting.

Jeg tror faktisk jeg skal lytte litt bedre til lymfeterapeuten min resten av sommeren.

For kanskje er den aller beste behandlingen ikke alltid en salve, en maskin eller en behandlingstime.

Kanskje er den rett og slett et bad.

Hvor mange ganger har du tenkt: «Når jeg har gått ned litt til, da skal jeg begynne å leve?»

Jeg vet hvor lett det er å tenke sånn.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Å si nei til ting. Å unngå å bli tatt bilde av. Å la være å bade fordi du ikke vil vise kroppen din. Å føle at du må bli litt mindre før du fortjener å ta plass.

Men vet du hva?

Hvis vi hele tiden venter på den perfekte kroppen eller den perfekte vekta, kan vi ende opp med å la livet gå forbi.

Jeg har vært der.

Jeg har gjemt meg bort. Ikke fordi jeg ville, men fordi usikkerheten var større enn lysten til å være med.

Noe av det som har vært aller vanskeligst for meg, har vært å bade. Ikke fordi jeg ikke liker vann, men fordi jeg har vært redd for blikkene, kommentarene og følelsen av å skille meg ut.

Ingen skal måtte ha det sånn.

For sannheten er at vi fortjener å leve livet, uansett størrelse.

Vi fortjener å skape minner med familien. Vi fortjener å være med på bildene. Vi fortjener å reise, le, bade og kjenne på gleden – ikke en gang i fremtiden, men nå.

Jeg er utrolig stolt av vektnedgangen min. Men den største forandringen har ikke skjedd på vekta.

Den har skjedd i hodet.

Jeg øver fortsatt på å være snillere mot meg selv. På å ta plass. På å ikke la kroppen bestemme hva jeg skal oppleve.

For vi får antagelig bare ett liv.

Ikke vent med å bade.
Ikke vent med å være med på familiebildet.
Ikke vent med å skape minner med dem du er glad i.
Ikke vent med å leve.

For de som er glade i deg, ønsker deg med – akkurat som du er.

Så dette er oppfordringen min til deg i dag:

Ikke gjem deg bort.

Du trenger ikke å være mindre for å fortjene et stort liv. Livet skjer ikke den dagen du når målet ditt.

Livet skjer nå 🩷🩷