Visse ting tar det tid før man glemmer. Visst man glemmer det. Fy fader! Noe så vondt har jeg aldri opplevd om man ser bort i fra det å føde. Det var så ille at man nærmest trodde den siste dagen var kommet. Jeg vet at jeg ikke har hatt skikkelige smerter før dette kom som lyn fra klar himmel.

Vi kan skru tiden tilbake til slutten av januar. Rett etter midnatt våkner jeg med noen enorme smerter i magen. Jeg har tydeligvis aldri hatt skikkelige magesmerter før, for dette var helt grusomt. Jeg var kvalm, og etter hvert, så gikk det begge veier. Det å kaste opp, det er noe av det verste jeg vet, og noe jeg ikke har gjort på evigheter. Sånn gikk det hele natten med enorme smerter på toppen. Det ble så ille at jeg måtte ringe Legevakten, og siden det kun var kort tid til fastlegen åpnet, så ble avtalen å dra dit. Bare å komme seg til fastlegen føltes som en dagsmarsj. Urinprøve, CRP, metning, puls, hjerte, nyrer og diverse andre prøver var helt fine. Konklusjonen til fastlegen ble akutt matforgiftning, en konklusjon som ble endret noen ganger. Til slutt viste en CT at jeg hadde nyrestein, og i april i år ble jeg operert på Sørlandet Sykehus.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Steinen var skikkelig stor, så det var ikke rart at jeg hadde hatt smerter. På etterkontroll etter operasjonen, så var legen fornøyd. Det lå litt grus igjen, men han mente at det ikke ville gi meg noen problemer. Samtidig var han også klar på at nyrestein kunne komme tilbake. Har du hatt den en gang, så kan du få det flere ganger….typisk!

Denne uken har jeg vært skikkelig forkjølet med sår hals, rennende øyne, og rennende nese. Akkurat slik som så mange andre har det i disse dager. I går ettermiddag merket jeg at ting endret seg. Det var ikke bare disse forkjølelsestingene. Jeg begynte å få smerter i venstre side, og smertene gikk bak i ryggen på samme side. Jeg ble kvalm, og mat var det siste som fristet. Og jeg hadde såpass vondt at jeg kastet opp flere ganger. Da jeg hadde nyrestein sist, så mistet jeg totalt matlysten. Jeg gikk og brakk meg på butikken. Til og med Pepsi Max smakte forferdelig. I den perioden ble det mye vann med Zeroh oppi, og max’en ble bytte ut med Solo Super og Villa uten sukker.

Etter smertene i går og deler av natten, så frykter jeg at Mr.Nyrestein er tilbake. Det betyr vel at jeg må ned til legen, og ta alt derfra, nok ei gang. Nå går de nok rett på CT. Det er jo aldri en tid som passer, og spesielt ikke så rett oppunder jul. Man får slike anfall, og de vet man aldri når kommer. Kvalmen, matlysten som ikke er til stede. Men igjen, her er det nok ikke jeg som bestemmer. Jeg håper virkelig at det ikke er nyrestein på nytt, men jeg kjenner liksom alt igjen fra sist. Smertene var nok en del mer intense sist enn nå, men likevel, alt stemmer.

Planen i dag var å pynte til jul. Det skal vel holde knapt om jeg ikke blir en del bedre. Jeg får prøve å få opp kransene ute, og finne lysfatet til adventslysene. Jeg ser alltid frem til å pynte til jul, men jeg har jo ennå god tid. Jeg er også veldig spent på hvor jeg skal få plass til all julepynten min i år. Etter jeg lagde ny stue i januar, så er mye plass borte…men jeg kjenner meg selv, så jeg tenker jeg finner plass jeg. Jeg synes førjulstiden er en fin tid. Jeg er julete, veldig julete. Jeg er veldig glad i rødt når det er jul, og da skal det være den mørkerøde fargen. Mine fine, store nisser skal frem på gulvet i stuen, stjerner i vinduene, lysbroer i vinduer, røde duker, julestjerner i julekurven på kjøkkenet, kranser ute, og alle de fine englene og nissene som jeg skal ha levende lys i – julen er en fin tid! Og om formen kommer seg, så skal også juletreet pyntes en av dagene. Jeg fikk heldigvis pakket ferdig gavene til pakkekalenderne i går før formen dalte. 3 pakkekalendere ble pakket, 72 gaver. Prinsene mine får hver sin pakkekalender selvsagt, og den siste, den er til datteren min. Man blir aldri for voksen til å få pakkekalender. Selv håper jeg det dukker opp en overraskelse på døren, og at den overraskelsen er den mellom store kalenderen til Bodyshop. Det er lov å drømme hehe.

Jeg krysser alt jeg har for at dagene ikke blir fylt med intense smerter fremover, og at jeg kan få kommet meg til legen kjapt, og dermed sette i gang prosessen for å få et svar.

I dag tenner vi det første lyset, og jeg håper du får en nydelig 1.søndag i advent, og ei flott førjulstid.

” Er det ikke en deilig følelse å gå med rak rygg, og kunne vise finger til de som var drittsekker på gymnaset? ” Setningen kom fra en god venn fra gymnastiden. Det var så godt å høre han si akkurat det, for de tankene, de har jeg hatt en del i det siste. Han hadde tenkt mye på det han også, og var så glad for alt jeg nå har oppnådd, og hvor langt jeg har kommet. ” Nå Heidi, nå kan du gå med den rakeste ryggen, vise en finger til visse personer, og si ” Look at me now. Det du har oppnådd, det er det ikke mange som har.”

Jeg kjente litt på tårene akkurat da, for det var så mye sant i det han sa. Gymnastiden var utrolig fin, men visse personer gjorde nok det de kunne for å tråkke meg litt ned. Jeg var også da ei stor jente, og visse personer likte å fortelle meg det på sin ekle måte. På den tiden, så våget jeg å si i fra heldigvis, så mye prellet av. Ser jeg gymnastiden under ett, så er det absolutt mest gode, og fine minner jeg har. Alt jeg fikk være med på, og alle de flotte menneskene jeg ble kjent med. På den tiden var jeg også en kjent radiostemme her i Kristiansand, og for de få som bare måtte prøve å tråkke litt på meg med sine kommentarer, så handlet det nok også om sjalusi, at jeg kanskje fikk mer oppmerksomhet, de fleste hadde et forhold til stemmen min. Det handlet nok også mye om usikkerhet, og at de tok usikkerheten deres ut på meg.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg likte meg veldig godt på gymnaset visst man ser bort fra matematikktimene, og naturfagstimene. Siste året tapte meg med en stemme på å bli russepresident for rødrussen i Kristiansand, og havnet opp med å bli revysjef. Det var vel få som hadde troen på at jeg skulle få en revy opp å gå, men sannelig klarte jeg det sammen med en herlig gjeng medruss. ” The sound of russ ” het revyen vår som ble satt opp på Agder teater i 1989. Og der på scenen tok jeg et stort steg utenfor komfortsonen da jeg alene sang solo på et sangnummer. Jeg hadde aldri sunget for andre før, men jeg elsket å synge, og som revyssjef, så var jeg klar på at den sangen som forøvrig het 1988, den var min. Hjelpes så nervøs jeg var, men da jeg leste journalist, Knut Holts anmeldelse dagen etter, så kom tårene igjen. For en anmeldelse. Han mente jeg sang så vakkert, og at sangen bar hele revyen. Slike ting var igjen med på å få visse personer til å pirke på meg. Jeg bestemte meg for å overse det, for det gikk etter hvert ikke inn på meg fordi jeg visste at bak ordene var det små, usikre gutter som gjorde alt de kunne for å få oppmerksomhet.

Årene etter gymnaset ble vi spredd for alle vinder de fleste av oss. Noen har man heldigvis holdt kontakt med gjennom årene, men de usikre guttene som skulle fremstå så vellykket og populære, de krysset sjeldent min vei. I årene som fulgte så ble media min arbeidsplass, og jeg begynte å si meningen min offentlig. Jeg fikk delta i ulike tv programmer, og debatter. Jeg har vært i ulike ukeblad og aviser, jeg satt som leder i NLLF i fire år, jeg blogger, og jeg er en stemme og et ansikt for det jeg brenner for, nemlig stigmatiseringen av overvektige.

Jeg har hatt mange drømmer, og en del av de har jeg fått oppfylt. Den største drømmen gikk i oppfyllelse 27.oktober i år når jeg åpnet nettbutikken min. Jeg drømte, og jeg våget. Det er ikke ofte jeg ” skryter ” av meg selv, men jeg er veldig stolt over årene i media, alt jeg har fått oppleve og være med på. Jeg er stolt over bloggen min, og alle dere fine som følger den uke etter uke. Og jeg er så innmari stolt over nettbutikken min som jeg håper kan bli min egen arbeidsplass etter hvert. En nettbutikk jeg håper kan vokse, og bli en nettbutikk som dere får en trygghet til, et godt forhold til, og som er en slik nettbutikk som dere ønsker at en nettbutikk skal være både i forhold til service og kvalitet. Jeg er så stolt av nettbutikken at jeg nesten sprekker. Jeg er innmari glad for at jeg tok steget. Så glad for hver og en av dere som besøker nettbutikken, som handler der, og som kommer med innspill og utrolig flotte tilbakemeldinger. De fire første ukene har vært fantastiske.

Jeg er så glad for at jeg ikke har latt negative kommentarer fra gymnastiden ødelegge for meg gjennom årene i forhold til jobb og drømmer. Visse personer på gymnaset gjorde det de kunne for å føle meg annerledes fordi jeg var ei stor jente, men de aller fleste så meg for akkurat den jeg var, og er. En av guttene fra gymnastiden kom bort til meg for en stund siden, og beklagde så mye for at han hadde gjort deler av gymnastiden noe vanskelig for meg. Han var stolt av og ha gått i klasse med meg, og jeg fikk en god og lang klem. Det var fint å høre han si det. Det hadde gnaget lenge tydeligvis. Og jeg så det kom fra hjertet.

Til de som var drittsekker på gymnaset, så er det utrolig deilig og i dag rette ryggen helt, kunne se de inn i øynene og si ” Se på meg nå. “

For tre uker siden ble en drøm realisert. Jeg hadde drømt drømmen lenge, men det var et stort steg det å realisere drømmen. I tillegg er det ofte skummelt å ta store steg. Det blir å ta veldig store steg litt inn i det ukjente, og det ukjente, det kan føles veldig skummelt. Det man ikke vet noe om, det er det lett å drømme om, men vanskelig å realisere. Jeg drømmer masse, men ofte har det blitt med drømmen. Takket være flotte mennesker, så lå plutselig alt til rette for å realisere drømmen, og i en alder av 52 år, så grep jeg sjansen. For en nydelig følelse å kjenne på. Jeg våget, jeg mestret, jeg trodde på meg selv. Endelig kunne jeg si til meg selv. Dette kan du, og dette klarer du. Jeg kunne si som Pippi: Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert.

27.oktober åpnet nettbutikken min : En størrelse for stor – for kvinner med kurver. Det rant en liten tåre den dagen. Den store drømmen min, den hadde jeg gjennomført. Og jeg vet at det er jeg som har gjort dette, men jeg har også personer som jeg vil takke i bøtter og spann. Personer som trodde på meg, som visste hva som bodde i meg. Jeg trengte noen spark bak, og det fikk jeg. Stolt, glad, spent, klar – følelsene er mange. For noen uker det har vært. En stor takk til hver enkelt av dere som har handlet hos meg, og dermed støttet min lille bedrift. Jeg gleder meg så til fortsettelsen. Og ting skjer i nettbutikken, og jeg gleder meg for hver positive ting som skjer. Varer blir utsolgt, og må bestilles opp på nytt. Det er en deilig følelse det!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Nytt i nettbutikken min er at jeg nå tilbyr Klarna. Det er et tilbud mange vil sette pris på. Velger man Klarna, så kan man få 30 dagers betalingsutsettelse på kjøpet. En del har etterlyst Klarna, så på fredag fikk jeg god hjelp til å integrere dette, og nå ligger det som et tilbud i nettbutikken. Nå kan du bruke kort, du kan velge vipps, og du kan velge Klarna. Så da skal betalingstilbudet være komplett.

Sorte strømpebukser forsvant fort ut av nettbutikken, og på fredag kom en stor eske med nytt påfyll av strømpebukser. Jeg sier alltid at dette er verdens beste strømpebukser, og kunder som har kjøpt de, de er helt enige. Aldri før har de hatt bedre strømpebukser. Jeg og mange med meg kjenner til hvor grusomt det er når man ikke får strømpebukser som passer. Man får de ikke opp, og de ligger enten som ei pølse under magen, eller så har man de på knærne. De kommer ikke ordentlig opp i skrittet, og den kvelden som skulle bli fin, den blir ødelagt av ei hersens strømpebukse. Strømpebuksene i nettbutikken går høyt opp i livet, de har masse stretch, de har ikke disse brede kilene, og passformen er så god. Du bare må prøve de. Du vil elske de. Du får de i 50, 90 og 200 denier. Jeg har nå også tatt inn størrelse XL, så da får du de fra XL – 5 XL.

Nytt i nettbutikken er også ei strømpebukse som heter Modal. Sukk, for ei nydelig strømpebukse! Dette er ei mer strikkelignende strømpebukse. Så myk! Den er så nydelig å ta på, og like nydelig å ha på seg. Dette er en super soft strømpebukse i 100 denier. Perfekt å ha under bukser på denne tiden, eller selvsagt også til kjoler og skjørt. Modal er like god som alle de andre, og har like mye stretch. Anbefales varmt!

Til slutt vil jeg anbefale et par plagg som jeg føler er et must i garderoben, og perfekt nå hvor vi skal pynte oss en del. Det ene plagget er slip toppen. Dette er en superfin og enkel paneltopp fra SANDGAARD. Ideell å bruke under en bluse/tunika, da andre stoffer faller elegant og glatt over denne toppen. Fin også å bruke under kjole. Slip toppene koster 249,95 kr, og finnes i sort og hvitt. Den sorte venter jeg inn påfyll av i morgen, noen størrelser er på lager. Skulle du ikke finne størrelsen din, så send meg ei melding, så holder jeg av til deg.

Gnissetruse er et annet plagg jeg vil anbefale. Det heter egentlig bikershorts, men kalles for gnissetruse. Disse er suverene å ha under når man bruker skjørt, eller kjole slik at lårene ikke gnisser mot hverandre. Det er sikkert mange av oss som kjenner til gnissing av lår. Det kan fort bli veldig vondt. Gnissetrusene kan man få både med og uten blonder nederst på beina, og man kan få de i både sort og hvitt.

Og husk at dersom du bor i Kristiansandsområdet, eller er forbi her, så lag gjerne en avtale på at du kan komme innom meg for å se og prøve klærne.

https://enstorrelseforstor.no/

Nyt søndagen! Vi blogges plutselig igjen!

I går kom den. Eller det er vel ikke riktig å si at den kom, men jeg fikk en liten forsmak på årstiden som ligger foran oss. Selv om forsmaken var bitte, bitte liten, så var det nok for meg.

Jeg har bedt til høyere makter om å glemme Kristiansand. Vi er jo tross alt hovedstaden på palmekysten. Her skal det være sol og sommer hele året. kanskje ikke sommer, men helst sol. Hva skjedde liksom? Plutselig var den der. Snøen. Jeg er aldri klar for snø, og i går, hjem fra jobbing med nettbutikken, så kom disse hvite fnuggene som er fine på julaften. Og lengre opp i landet, ja, der er det blitt vinter.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Nei, det er ikke koselig med snø. Hadde det vært sånn at snøen kom ferdig porsjonert, og lå akkurat der, og i akkurat samme konsistens til vinteren var over, så skulle til og med kanskje jeg ha likt snø, men dessverre ..snøen kommer akkurat som den vil, og i akkurat så store mengder som den ønsker å komme i. Når det snør, så kjenner jeg ikke det fnugg av glede. Jeg går liksom litt i kjelleren et øyeblikk. Vi som bor på palmekysten skal da ikke ha snø…vi skal ha bare bakker, og en følelse av at det nesten er vår selv om det snart er desember. Jeg vil ha grønn vinter, og ikke for mange kuldegrader, og jeg vil i alle fall ikke ha masse vind som får snøen til å fyke både hit, og dit. Eller den typiske sørlandsvinteren som er snø som fort blir til en herlig sørpe. Man vasser5 i en blanding av vann og snø. Hva er det værgudene ikke har forstått? Vi bor på Sørlandet. Snø og hvit vinter kan komme alle andre steder hvor det er naturlig at snøen kommer. La snøen falle der folk drar for å stå på ski, la snøen falle i store mengder på fjellet – jeg vil ikke ha den! Det er så vakkert sier mange. Jo, visst er det vakkert, det er veldig vakkert, men om jeg vil se vakre snølandskaper, så kan jeg enten dra til fjells, eller jeg kan finne frem et postkort. Og snøen er sjeldent vakker her i sør nettopp fordi det som regel er skikkelig slaps.

Jaja, man skulle kanskje tro at vi fikk snø i bøtter og spann i går. Det gjorde vi ikke. Langt derifra faktisk, men det kom en del snøfnugg fra oven. Noen få. Men de kom, og de forsvant, og jeg er veldig fortrolig med det. Jeg vet at noen sikkert rister oppgitt på hodet når jeg klager over de få fnuggene som kom, men det er jo også litt hva man er vant til, og hva man liker. Ned mot minus, så føles det som minus 10…minst . Jeg ser at taket er hvitt utenfor vinduet her i loftstuen, men bakken, den er bar. De har visst meldt at snøen kan komme i litt større mengder i morgen, så da blir søndagen definitivt innedag på meg.

Vinter har til tider vært en utfordring når man er en størrelse for stor. Heldigvis går verden fremover, så utfordringen med å være stor om vinteren, den er heldigvis ikke der lengre. Det som er min største utfordring om vinteren, det er vinterbukser. Nå leker jeg minimalt i snøen, men nå har jeg jo fått to flotte barnebarn, og da er det et ønske med en god vinterbukse så jeg kan gå ut i snøen med dem. Ei skikkelig tykk, og varm vinterbukse. Turen blir liksom ikke helt den samme når jeg må gå å vasse i snø med dongribukser. Joda, jeg har ull under der igjen, men likevel, buksene blir søkkvåte, og turen blir ikke like fin. Jeg husker når datteren min var liten, da var det ikke mye moro å leke ute i snøen. Da hadde jeg veldig lite varme klær fordi varme klær ikke ble produsert for oss som var en størrelse for stor. Jeg husker jeg slet med å finne ulltøy som gikk litt opp i størrelse, eller det vil si at det var helt umulig. Jeg var på det største en størrelse 58, og noen ganger var jeg oppe i 62, men ingen lagde ulltøy i størrelse telt. Jeg husker at jeg fant en ulltrøye på Sparkjøp som jeg fikk presset på meg, men den hadde ikke armer, og varmet ikke maksimalt. Jeg husker også at jeg fant en ullongs i str. 48, og det var jo en del størrelser unna størrelse 58…i tillegg hadde jeg disse tømmerstokkene av noen bein som krevde sitt, så det var ingen behagelige turer ute i snøen med en ullongs som aldri kom høyere opp enn under magen.

Heldigvis har verden gått videre. Det er utrolig godt at jeg ikke lengre må slite med verken ulltøy, eller vintersko. Vinterbukse, det sliter jeg ennå med, men det er kanskje en ide å snakke med sydama mi. Jeg kan kle meg sånn tålig etter forholdene, men generelt så er det masse flotte vinterklær, og sko å få tak i, også om man må opp i de større størrelsene. Når jeg nå er ute på kalde dager, så er det fint å finne frem ulltøyet, og vite at det passer perfekt. Til og med ull longsen passer perfekt – den får jeg godt opp i livet selv om tømmerstokkbeinkrever sin plass. Fint er ulltøyet også, og det er jo et stort pluss i det hele. Gode fleecejakker har jeg som jeg kan ha som mellomlag, jeg har alt jeg trenger av votter, skjerf, og pannebånd. Jeg går ikke med lue. Lue kler jeg ikke, og det er en liten sorg…der er så utrolig mange tøffe, og fine luer, men ingen av de passer mitt hode…eller de passer, men det ser ikke bra ut. Vintersko har jeg både til tur, og til pen bruk, så jeg er egentlig veldig fornøyd. I skapet henger flotte vinterjakker klare til bruk. Nå er det bare denne vinterbuksen som mangler i samlingen min.

Men sånn til slutt. Kjære værguder, glem Sørlandet. Det er så mange andre steder i landet som ønsker disse hvite fillene, så gled heller dem.

Og sånn helt til slutt: Ta gjerne et besøk innom nettbutikken min : https://enstorrelseforstor.no/

Du kan følge meg på Instagram: forkvinnermedkurver

Nyt lørdagen! Jeg skal i kveld på show med mine flotte modellvenninner, og jeg gleder meg til en kveld sammen med flotte mennesker, og masse latter!

Julen nærmer seg, og fremover nå, så skal ange av oss på julebord, juletilstelninger og førjulkos før juledagene kommer. Alt avsluttes med at vi takker for 2022, og trer inn i 2023. For de fleste av oss, så er dette dager vi ser frem til med glede og forventninger. Det å være sammen, det og kunne senke skuldrene, det betyr mye.

Jeg ser frem til julen og førjulsdagene. Det blir vel ikke så mange julebord på meg akkurat, men det kan jo være min egen sjef som da er meg selv, slår på stortrommen og holder et heidundrende julebord for meg. Men uansett, julen er fin, og spesielt etter at prinsene kom inn i livet mitt, så har julen blitt enda mer spesiell for meg. Å se julen gjennom barns øyne, det er fantastisk.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Dagene vi har foran oss, både i førjulstiden, og i julen, det betyr også at mange av oss ser frem til å pynte oss litt ekstra. Kanskje velger man rødt, eller lilla. Eller kanskje velger man å glitre og skinne. Noen er ikke så opptatt av noe av dette, men ønsker å finne noe som man ikke har på seg i det daglige.

Jeg er så heldig at jeg har mange gode venner, og flere av disse har stilt så opp for meg både med å jobbe frem nettbutikken min, men også nå i ettertid. Jeg har sporty venninner som har stilt opp som modeller både på bilder, og når jeg hadde livesending på onsdag. Ingen av disse har overhode gjort noe slikt før, og det var å trø utenfor komfortsonen, men de gjorde det, og de gjør det med glans. Virkelig.

Jeg har lyst til å vise litt klær i dag som man fint kan bruke når man skal pynte seg, og alle klærne finner man i nettbutikken min.

Sjekk denne lekre ” skinn”jakka som Wenke har på seg feks. Den er så utrolig fin! Det er ikke skinn, men skinnimitasjon. Den er rocka samtidig som den er elegant. Den heter Lee Dress, og kneppet kan den brukes som kjole, eller tunika. Og en kan brukes som en jakke. Jeg skal bruke den som ei jakke med en tøff overdel under :  Wenke har på seg en overdel fra Sandgaard som heter Amsterdam slim long t-shirt. Denne har et stilig leopard mønster. Så stilig inne i jakka. Men her kan man jo gjerne ha en topp som glitrer litt også, eller helt sort med et langt smykke til.

Krista er en nydelig tunika som er flott til fest. Nydelig velour, nydelige lilla farger, nydelige armer, nydelig passform. Den er lekker! Fin til en pen sort bukse. Mette falt pladask fo tunikaen. I samme nydelige farger og stoff, så kan du og få jakken som heter Hertha.

Margot er en flott skjortetunika, eller kjole. Alt etter som hva man ønsker å bruke den til. Nydelig sort med skimmer. Du kan få den i sølvskimmer, og du kan få den i gullskimmer. Bruker du den kneppet, så kan du bruke ei pen strømpebukse til, eller en pen leggings og pene sko. Åpen kan du ha en pen topp under. Enten om du kjører sort, eller om du velger å brekke av litt.

Ida er en nydelig kjole med mønster, et mønster som går mye i rødt. Fargene på bildet jeg har tatt med den på, det er blitt noe rart, men du ser på tunikaen i samme serie hvordan fargene egentlig er. Kjolen er perfekt for dere som blir fort varme. Denne er ganske tynn og nydelig å ha på seg.

Kjolen Abdi har jeg vist på nettbutikkens Facebook side, og dette er en kjole for mange anledninger. Trine har på seg den røde, men den finnes også i blått. I samme mønster og farger, så kan man få tunikaen som heter Molly.

Anne elsker blått, og er urolig fin i blått. Isabella er en lekker, florlett bluse som er utrolig flott til en pen, sort bukse. Blusen kan være noe gjennomsiktig, så da anbefales det å ha en topp under, feks Sandgaard sin slip top. Med en slip top under, så faller plagget man har over så fint

Emilie er en nydelig skjorte i nydelig mønster. Du kan få tunika i samme mønster, da heter den Tanja.

Visst du vil skinne, så sjekk ut kjolen Evelyn. Her skinner du virkelig! El selskapsbukse Erika. Nydelig i sort og sølv. Liker du gull best, så er Jakobine selskapsbukse utrolig flott, og Luise bluse. Agathe er også en flott kjole man virkelig kan skinne i.

Nyt søndagen! Og besøk gjerne nettbutikken min. Jeg har problemer med å linke til produktene, men jeg prøver å linke til nettbutikken : http://www.enstorrelseforstor.no

Spør om du lurer på noe, og bor du i nærheten her i Kristiansand, så lag gjerne en avtale, så kan du komme innom for å se og prøve klærne.

Man kjenner sin egen kropp ut og inn. Man kjenner når noe ikke er som det skal være, og man kjenner når kroppen motarbeider oss. Og når vi er der at man kjenner endringer, og at ting ikke er som det skal være, så må vi stoppe opp litt, og kjenne enda bedre etter. Er det noe som fort forsvinner, og ikke kommer tilbake, eller er det noe som er der og ikke forsvinner? Ta alt på alvor, og bestill en legetime heller før enn senere.

Jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har vært der hvor ting endret seg, og for min del var det drastiske endringer. Jeg har og nå en god venn som kjemper for livet sitt etter å ha fått oppdaget kreft, og vi to er ca samme alder. Vi datet noen ganger vi to, men fant ut at vi var verdens beste venner, men ikke kjærester. For kort tid siden ringte han, og jeg skjønte at noe var galt. Lungekreft var diagnosen han hadde fått, så nå var det å kjempe ,med alt han hadde. Han er nå i gang med tøffe cellegiftkurer. Han tåler dette veldig bra, og siste CT ga håp.

Det er så viktig at vi lytter til egen kropp. At vi tar celleprøver, at vi tar mammografi, at vi følger med dersom det skjer endringer. Heldigvis er ikke alt alvorlig, men vi er nok ikke flinke nok til å ta signalene vi får. Vi er ikke flinke nok til å lytte til kroppen. Det gjelder så mye. Noen drar til legen straks de kjenner noe, men alle er definitivt ikke der. Jeg er nok en mellomting. Jeg drar til legen om jeg er i tvil om noe, eller sliter med noe. Jeg venter aldri lenge. Det har kanskje også noe å si med at jeg har vært alvorlig syk, og at det ikke er en selvfølge at jeg fikk leve. Kreften var i tidlig stadie, men den var veldig hissig, så jeg kom i grevens tid.

Vi er heldige med mye i Norge, bla så får kvinner mellom 50 år og 69 år tilbud om mammografiscreening. Nå er jeg blitt så voksen at jeg blir innkalt til mammografi. Jeg har tatt mammografi tre ganger, den ene gangen er kanskje tre, fire år siden etter at jeg hadde hatt en byll på den ene brystet. Ei lita stund etter at de hadde tømt byllen, så fikk jeg innkalling til mammografi på sykehuset. Akkurat den undersøkelsen husker jeg som om det var i går. Det var da de mente at de hadde funnet noe på bildene, og jeg måtte inn til nye undersøkelser hos en lege. Jeg husker verden raste sammen et lite øyeblikk der. Etter grundige undersøkelser, så var det rester av byllen de hadde funnet. Fra en verden som hadde rast, så følte jeg meg som verdens heldigste. Et lite øyeblikk så hadde man kjent på frykten og redselen, men nå var det lettelse og gledestårer.

Jeg har jo da en gang tidligere fått en beskjed som ikke var den samme som jeg fikk etter mammografiscreeningen. Beskjeden om at de hadde funnet kreft. Jeg har kjent hvordan verden raste sammen rett foran meg. Jeg har kjent på frykten for å dø.

I 2002 ble jeg rammet av livmorkreft. Dette har jeg skrevet om på bloggen tidligere. Hører man ordet kreft, så tenker man ofte på døden, i alle fall er det ofte det ordet som først faller ned i hodene våre når vi hører det. Kreft, og døden hører liksom sammen i hodene våre, selv om vi innerst inne vet at det ikke er tilfelle. Norge er i verdenstoppen i kreftoverlevelse.

Kraftige blødninger fikk mine alarmklokkene til å ringe. Første sjekk viste normal celleforandring. Blødningene fortsatte, og neste sjekk viste kreft i stadiet 0. Jeg reiste til Radiumhospitalet for operasjon der. En vellykket operasjon. Ingen spredning, og jeg var heldig, der var ikke noe behov for verken strålebehandling, eller cellegift. Jeg tror jeg levde i en boble den første tiden. Jeg tror ikke helt jeg skjønte at jeg hadde vært syk, og jeg tror ikke helt jeg skjønte hva jeg hadde vært igjennom. Jeg fikk fort mitt vanlige liv tilbake. Jeg sørget aldri, og har heller aldri sørget. Ikke sånn skikkelig. Jeg har mange ganger tenkt at jeg må være skrudd sammen på en helt spesiell måte som ikke sørget, og nesten ikke gråt, men redselen for døden, den kjente jeg virkelig på.

Når jeg forlot sykehuset etter den aller siste kontrollen, så forlot jeg sykehuset i 100% visshet om at alt ville bli som før, at livet jeg hadde satt på vent kunne starte på nytt, og i visshet om at kreften var borte, og at jeg var frisk – da gråt jeg. Jeg gråt tusenvis av tårer. Tårene var for den tøffe beskjeden, og den vonde tiden. Tårene var ikke for barn nummer 2 som jeg aldri fikk, men tårene var i glede over det flotte barnet jeg hadde fått lov å få. Tårene var for sorgen, og gleden, de var for takknemligheten, og optimismen, men aller mest, så var de for livet. Jeg var en av de heldige. Jeg hadde verken strålebehandling, eller cellegift. Jeg har sluppet unna de store senskadene. Men jeg fjernet lymfeknuter. Fjerningen av lymfeknutene er årsaken til det store lymfeødemet mitt. Det har også vært tøft psykisk. Noen har senskader i en periode, mens andre må leve med det resten av livet. Akkurat på denne dato for 19 år siden var jeg ferdig operert, og straks klar for overflytting fra Radiumhospitalet til Sørlandet Sykehus

Det er så viktig at man stiller opp når man får time til mammografiscreening, eller tar celleprøver. Det er så viktig at man tar på alvor når man merker endringer i kroppen generelt . Mine blødninger i 2002 kunne fått katastrofale følger om jeg hadde oversett de. Krefttypen jeg hadde var svært aggressiv, og hadde spredd seg som ild i tørt gress. Tar man endringer på alvor, så kan det bety så mye for. Heller et lege besøk for mye enn et for lite. Og jeg kjemper i tanker, og hjerte sammen med en god venn som kjemper en mye mer alvorlig kamp enn hva jeg gjorde. Han er en så fantastisk optimist, og jeg er så utrolig imponert, og stolt. Humøret har han bevart, noe jeg tror er utrolig viktig.

Lytt til kroppen, og ta deg selv på alvor.

Mange sliter med den tiden vi er inne i nå. Disse mørkere dagene hvor man ser sola langt mindre enn ellers i året. Mange sliter med høst og vinter depresjon, og takler dårlig når dagene er mørke, og ofte grå. Der er heldigvis ikke jeg. Jeg har aldri latt været påvirke meg. Om ikke jeg elsker å gå ut når regnet bøtter ned, så gjør det likevel ikke noe med humøret mitt, og dagsformen min. Jeg synes høsten er flott. Det er verre med vinteren. Vinteren kan være fin den om vi får en snøfri vinter, men vinteren kan fort irritere meg når jeg ser at det hvite legger seg i cm på cm, men selv om jeg kan bli veldig irritert, så varer det ikke lenge, og jeg går ikke inn i en depresjon selv om det føles sånn et lite øyeblikk.

Visst vi går litt tilbake i tid, så bar også klærne preg av høst og vinter. Høst og vinter så skulle vi kle oss i mørke farger. Det var sort, det var brunt, grått og marine. Etter hvert så kom det heldigvis litt høstfarger inn, så da fikk vi bla oker, vi fikk grønt, burgunder, og mørk lilla. Det er herlig at det endret seg, for det og kunne bruke litt farger når vi har mørkere dager, det betyr mye for mange. Farger gjør en glad. Smilet kommer lettere frem, og man føler seg lettere til sinns. Derfor er det godt at vi også på denne tiden får farger fra produsentene. Fortsatt er det mye mørke farger, men nå har vi en mye større mulighet til å velge farger om man ønsker det.

Det nærmer seg julebord, jul og nyttår, og jeg skal vise litt klær fremover som man kan skinne i. I dag skal jeg vise litt begge deler. Hverdagsklær, men også klær man kan bruke når man skal pynte seg litt ekstra. Her er det mye farger på klærne, og dette er klær som jeg blir glad av å se på, og glad av å ha på meg.

Jeg vil først vise dere en utrolig flott tunika. Dette er en skjorte tunika, altså har den knapper helt ned. Tunikaen heter Molly, og den får man både med rødt print, og blått print. Tunikaen har en god lengde, og en god passform. Og printet, det er så utrolig fint. Tunikaen er fra Gozzip. Gozzip er romslig i størrelsen, så her kan man ofte gå ned en størrelse i forhold til hva man vanligvis bruker. På bildene så har jeg på meg str. M. Du finner Molly her https://enstorrelseforstor.no/products/skjortetunika-molly-rod

Rød er jo julens farge. Jeg bruker mye rødt i julepynten min, men rødt er også en utrolig fin farge å ha på klærne synes jeg. I Studio sin vinter og julekolleksjon, så finner vi Emilie skjorten i en nydelig rødfarge. Den er jo så fin å bruke til ei pen, sort bukse til jul. Utrolig god å ha på seg. Jeg bruker str. L i Emilie skjortene. Vanligvis bruker jeg M, men i disse, så velger jeg å gå opp en størrelse fordi jeg føler de blir noe for trange spesielt over brystet i str. M. Fantastisk fin! Du finner Emilie her:https://enstorrelseforstor.no/products/skjorte-emilie-rod

En annen lekker tunika som man veldig fint kan bruke både på julebord, og i julen, det er Birgitte. Utrolig lekkert mønster, og flotte farger. I denne så har jeg str. L. Visst du drar litt over brystet, så ville jeg kanskje ha gått opp en størrelse. Denne er flott sammen med en leggings, eller en strømpebukse : https://enstorrelseforstor.no/products/tunika-birgitte

I samme mønster og farger som Birgitte, så kan du også få kjole. Utrolig fin! Kjolen heter Ida. Den har de samme klare fargene som tunikaen, men noe skjedde med fargene da vi tok bildene : https://enstorrelseforstor.no/products/kjole-ida eller om du ønsker en blusemodell, så kan man også få det. Blusen heter Majbritt : https://enstorrelseforstor.no/products/bluse-majbritt

Så må vi glitre litt disse dagene som kommer fremover. Jeg har vist denne i en video på nettbutikkens Facebook side. Dette er en kjoleskjorte, altså kan man velge om man vil bruke den som en kjole, eller som en åpen skjorte med en fin topp inni. Denne heter Margot Shirtdress. Jeg har på meg str. M, og disse er fra Gozzip, så de er romslige i størrelsen. Jeg har på meg sort med sølvskimmer, og den finnes også i sort med gullskimmer : https://enstorrelseforstor.no/products/kjole-margot-solv 

Til alle julens festligheter, så trenger vi jo også strømpebukse. Jeg selger de beste strømpebuksene i nettbutikken min. Jeg kan ikke få skrytt nok av de. De er super stretchy, og passer alle bein og kropper. De er høye i livet, og helt deilige å ha på seg. Jeg begynner å gå tom for sorte strømpebukser, men har litt igjen i 4 og 5 XL. Jeg får inn igjen de andre størrelsene i løpet av kort tid, så vil du sikre deg ei i fra str. XL til 5 XL, så send meg en mail for forhåndsbestilling på : [email protected]

Men..jeg har ei lekker strømpebukse med mønster i alle størrelser. Den er SÅ lekker! https://enstorrelseforstor.no/products/strompebukse-90-denier-curvy-super-stretch-blomstermonster 

I dag blir det en rolig søndag her i Kristiansand. det føler jeg skal bli utrolig godt. Nyt dagen alle flotte lesere!

Og en stor takk til moren min som har tatt alle bildene 🙂

Jeg blir så sint! Altså, det er lov å være skeptisk, og det er lov å være negativ, men prøv for all del: sett deg inn i det du er skeptisk og negativ til før du overhode uttaler deg om det ! Jeg kjenner at jeg blir irritert, og sint når man leser kommentarfeltene etter at media skriver om slanketabletter og slankesprøyter. Da er det masse mennesker som kaster seg på, og bare MÅ kommentere. De fleste av disse har ikke hatt problemer med overvekt, de vet ikke hva de snakker om. De bare tror og mener uten å ha noe grunnlag for det de uttaler seg om. Blodtrykket øker når jeg leser sånne kommentarer.

” Piller er ikke veien å gå “, det er altfor lettvint ” , ” dumme som tror at ei pille/sprøyte skal løse alt “, ” overvektige blir bare enda mer late om de bare kan ta en pille” , ” det er bare å ta seg sammen”, ” slank deg “….bla, bla, bla. Jeg blir så lei av alle bedrevitere. De som tror de vet, men som faktisk ikke vet. De som hyler høyest, og er mest negative, det er de som ikke har slitt med overvekt. De som ikke vet hvilken kamp vi kjemper hver eneste dag. Hadde de vært i våre sko, så hadde de kanskje skjønt at de fleste av oss klamrer oss til hvert halmstrå som er. For min del, så prøver jeg det som prøves kan fordi jeg kjemper og kjemper, og lite skjer. Klart man ønsker å gjøre noe med overvekten, men det er faktisk ikke så enkelt som noen tror at vi bare må ta oss sammen. Hadde det vært så enkelt at vi bare kunne ta oss sammen, hva nå enn det betyr, så hadde vi gjort det alle mann, og vi hadde alle hatt drømmekroppen, hva som nå er drømmekroppen da.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Det er helt i orden at overvektige er negative til slanketabletter og sprøyter. Jeg respekterer valg andre tar om ikke å prøve ut det som finnes. Vi er vår egen sjef. Men når de som ikke vet hva overvekt faktisk er begynner å uttale seg negativt om dette, da øker blodtrykket mitt veldig. Hadde de hatt en dag, eller to i min kropp, og mitt hode, så hadde de kanskje skjønt hvorfor jeg velger å prøve det som finnes på markedet som kanskje kan hjelpe litt, eller mye. De hadde kanskje skjønt at man blir lettere desperat etter hjelp. Jeg elsker ikke å være i min store kropp, men jeg prøver å akseptere kroppen min, og være glad i den. For jeg vet jo også at kroppen ikke er meg, men altfor mange ser kroppen først, og meg etterpå.

Jeg har prøvd Saxenda. Sprøyten man tar hver dag som påvirker appetitten, og skal hjelpe personer med fedme, overvekt og vektrelaterte helseproblemer med å gå ned i vekt mer effektivt enn ved bruk av kun diett og trening. Jeg hadde veldig god effekt i starten, og ingen bivirkninger. Etter en periode, så gikk effekten over, men etter en vurdering sammen med fastlegen, så går jeg på en ny periode for å se om effekten kan komme tilbake. Jeg vet jo at Saxenda, og andre av disse ” slankesprøytene ” har hjulpet veldig mange, og når man opplever en positiv effekt, så skal man sannelig kunne få bruke disse uten at en haug av bedrevitere skal komme med alle disse negative kommentarene. Jeg er voksen, jeg kan tenke selv, og jeg bestemmer faktisk over mitt eget liv. Ingen andre skal fortelle meg hva som er best for meg, eller hva jeg skal gjøre. Jeg lurer på om bedreviterne hadde likt om andre hadde blandet seg inn i deres liv.

Det er ikke så enkelt som å ta seg sammen. Hva betyr det forresten å ta seg sammen? Vi er ikke en gjeng rare mennesker som ikke skjønner vårt eget beste. Vi er ikke late og dumme. Vi er ikke uten mål og mening for livene våre. Jeg er så lei all denne stigmatiseringen! Visst noen ønsker å prøve ut det som kan hjelpe i kampen mot overvekten, så skal de sannelig få gjøre det uten en drøss av dritt og negativitet! Så lenge fastlegen er enig, og eventuelle spesialister, så tror jeg det veier mye mer enn hva alle bedrevitere skal måtte mene. Hvorfor må man trykke folk ned istedenfor å stå ved siden av og heie?

Om ikke effekten av Saxenda kommer tilbake, så har jeg prøvd. Jeg trener også masse hver eneste uke, så jeg sitter ikke hjemme og bare spiser. Jeg beveger meg og letter på ræva mer enn mange av de som har en slank kropp…Om ikke effekten av Saxenda kommer tilbake, så er jeg tilbake på stedet ” fortvilelse og lettere desperasjon.” Jeg sliter med et lipødem, og jeg sliter med et lymfødem etter kreftoperasjonen. Er det noen av dere bedrevitere som vil bytte kropp? Så kan dere vise at det bare er å ta seg sammen, spise mindre og trene mer. Jeg tror dere alle ville ha fått en aha opplevelse, og dere ville for alltid ha holdt kjeft.

Jeg heier på alle som ønsker å prøve å gjøre noe med overvekten, og det inkluderer også alle som prøver Mysimba, eller en av sprøytene. Det å stå i en situasjon hvor man ikke klarer å få vekta ned uansett hva man gjør, det er sårt, fortvilende, vanskelig og vondt. Ikke bry dere om alle bedrevitere som sier at en sprøyte er for late folk som ikke eier selvdisiplin, og som ikke selv gidder å gjøre noe med problemet. Ikke hør på de som mener at piller er for late folk. Vi overvektige vil alltid være de som andre kan se ned på, og prate negativt om. Jeg skjønner at alle med utfordringer ønsker å prøve det som kanskje kan hjelpe til en bedre hverdag. Er det så vanskelig å skjønne?

Snart kommer en ny sprøyte som skal ha enda bedre effekt enn Saxenda og de andre, og dersom effekten av Saxenda ikke kommer tilbake, så skal jeg stå som en av de første i køen for å få prøve denne nye…for som dere bedrevitere nok har skjønt – jeg er for lat til å gjøre noe med situasjonen min….