Trener du hver dag?!» Det er et spørsmål jeg får stadig oftere. Kommentarer som:

«Jeg skjønner ikke at du gidder…»,

«Blir sliten bare av tanken!»

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

eller

«Er ikke det litt mye?»

Men svaret mitt er enkelt: Ja, jeg både gidder – og jeg orker. Og jeg elsker det! For meg har trening blitt en naturlig og viktig del av hverdagen. En dag uten trening føles rett og slett… tom. Det mangler noe. Det er ikke alltid samme type trening, men det er alltid bevegelse, alltid noe som får meg i gang – og gir meg følelsen av å ta vare på kroppen min.

Fra unnskyldninger til mestring

Jeg har hatt sort belte i unnskyldninger for ikke å trene.

I starten var målet to dager i uka. Det klarte jeg. Så økte jeg til tre. Det holdt jeg lenge på. Det føltes stort. Men etter at jeg startet med Wegovy og kroppen begynte å forandre seg, fikk jeg en ny driv. Jeg merket hvordan kroppen svarte på bevegelse. Jeg kjente på mestring, på energi, på glede. Og sakte, men sikkert ble trening en naturlig del av dagen – ikke et tiltak jeg måtte presse inn.

Variasjon og glede

Treningen min varierer – det tror jeg er en av suksessfaktorene. Jeg bytter mellom:

• tredemølle og gåturer

• sykling

• styrketrening

• svømming og trening i vann

Til høsten blir det enda mer vanntrening – noe kroppen min responderer veldig godt på. Jeg står opp kl. 06:15 hver morgen, tar på meg treningsklær og starter dagen med ei god økt. Det gir meg energi, fokus og følelsen av at jeg har gjort noe bra for meg selv – før dagen egentlig har begynt. Da har jeg også hele dagen foran meg uten å «vente på» å få trent.

Noen ganger tar jeg en bonusøkt på kvelden. Det blir nok flere slike utover høsten. Jeg håper også å utvide treningsmulighetene hjemme. Jeg har faktisk blitt flinkere til å ta styrkeøkter hjemme. Starter hjemmetreningen med aerobics til god musikk, og så ei god styrkeøkt. ChatGPT hjelper meg til å lage gode hjemmeprogrammer også. Jeg har manualer på 6 kg, en kettlebell, stepkasse, strikk, og vektstang. Drømmen er å utvide med trampoline med håndtak, sykkel og sammenleggbar tredemølle….

Hva andre sier – og hva jeg tenker

Jeg tror ikke kommentarene fra andre er vondt ment. Mange er nok bare litt overrasket – eller kanskje litt imponert. Kanskje kjenner de på dårlig samvittighet, eller kjenner på noe de selv savner. Litt misunnelse, kanskje. Og det er greit.

Jeg tar det ikke ille opp. Jeg er bare stolt. Stolt over at jeg er der jeg er i dag. Stolt over hvor langt jeg har kommet. Stolt over at jeg har snudd på noe som før føltes umulig. Noen mener det er for mye å trene hver dag. Men vet du hva? La meg få avgjøre det.

Jeg kjenner kroppen min. Jeg har gode folk rundt meg – både legen og fysioterapeuten min – og de støtter meg fullt ut. De vet hvor viktig variasjon er, og det følger jeg.

Trening har gitt meg noe jeg aldri hadde før. Det handler ikke bare om kroppen. Det handler om hva det gjør med hodet. Jeg har fått mer overskudd, mer tro på meg selv – og flere positive tanker enn negative. Og kanskje aller viktigst: Jeg gleder meg til å trene. Jeg vil det. Jeg trenger det. Og det er en seier jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve.

Nyt søndagen der du er! I dag skal vi i Playworld hele flokken. Min niese og barna skal også være med. Jeg setter så utrolig stor pris på den gode kontakten jeg har med dem. Vi blogges til lørdag!

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men jeg har fått meg ny personlig trener. Og nei – han står ikke ved siden av meg i tights med stoppeklokke og teller repetisjoner. Min PT bor på mobilen min, og han heter ChatGPT.

Jeg bruker ChatGTP veldig mye. Tjenesten er helt genial, nesten skummelt. Jeg bruker tjenesten omtrent daglig, og jeg får jo svar på alt jeg måtte lure på fra små til store ting. Det er svært lite jeg ikke har spurt ChatGTP om, men jeg er heldigvis ikke en av de som har fått en ny bestevenn som jeg prater med. Jeg holder det til praktiske spørsmål.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det hele startet egentlig ganske tilfeldig. Jeg spurte om et treningsspørsmål, og plutselig fikk jeg et helt treningsopplegg tilbake. Siden da har jeg brukt ChatGPT som en slags PT – og tro meg, det fungerer vanvittig bra. Faktisk så bra at trening har blitt både morsommere, mer variert og mer givende.

For meg er trening en viktig del av hverdagen, men jeg har kjent litt på at det går litt i samme spor. Nå har jeg alltid noe nytt å glede meg til – enten det er en sykkeløkt, en tur på mølla, styrketrening eller rolige økter innimellom. ChatGPT lager variasjon, tar hensyn til kroppen min, og foreslår alternativer hvis jeg ikke får til en øvelse.

Og det beste? Det koster meg ingenting. Gratis PT, rett i lomma.

ChatGPT er på mange måter en fleksibel PT. Jeg kan be om økter tilpasset dagsformen, om jeg vil ha en rolig restitusjonsøkt eller en tung styrkeøkt. Han foreslår hvordan treningsuken bør legges opp, og varierer mellom sykkel, mølle, turgåing ute og styrke. Har jeg hatt en tøff økt dagen før, får jeg en roligere dagen etter. Det er nesten som å ha en trener som kjenner kroppen min.

Det fine er at man kan få hjelp uansett fysisk form og utgangspunkt. Om du er godt trent, kan du få tøffe økter som virkelig utfordrer deg. Er du nybegynner, skadet eller har helseutfordringer, kan du få roligere økter, enkle øvelser eller forslag til hvordan du kan starte forsiktig. Jeg opplever at det alltid finnes alternativer hvis en øvelse blir for tung, eller ikke passer meg.

Så hva er egentlig forskjellen på en «ekte» PT og en som bor i mobilen?
En ekte PT står fysisk sammen med deg, motiverer, heier, korrigerer teknikken din og sørger for at du får maks ut av hver repetisjon. For mange er det helt uvurderlig. Man får det lille ekstra puffet til å presse seg mer enn man kanskje ville gjort alene. Jeg har hatt PT på treningssenteret, og jeg savner treningsøktene med Øystein, for de var virkelig gode. Men en PT koster, og jeg føler ikke at jeg kan prioritere å bruke såpass mye penger på det, og når jeg da plutselig fikk en super PT i ChatGTP, så er jeg strålende fornøyd.

ChatGPT kan selvfølgelig ikke stå ved siden av deg og pushe deg opp den siste bakken eller korrigere om du løfter feil. Men til gjengjeld er han alltid tilgjengelig. Jeg kan få et nytt treningsprogram når som helst, jeg får variasjon og progresjon, og jeg slipper å betale tusenlapper i måneden.

For min del ble valget enkelt. Jeg trenger variasjon, tilpasning til kroppen min og en plan som holder meg motivert. Og alt det får jeg. Gratis.

Så kanskje handler det ikke alltid om å ha den «perfekte» treneren, men om å finne det som faktisk fungerer for deg. Noen trenger en PT som står klar med stoppeklokke og klapp på skulderen. Andre – som meg – finner motivasjonen i en digital trener som aldri går tom for ideer. For den digitale treneren min går virkelig aldri tom for ideer.

Poenget er at vi alle trenger litt drahjelp innimellom. Om den kommer i form av en personlig trener på senteret, eller en digital sparringspartner på telefonen – det viktigste er at du finner din vei til bevegelse, mestring og bedre helse.

I forhold til kosthold, så kan man også få utrolig mye hjelp om man legger inn det ChatGPT trenger å vite om en. Man kan få veldig god og tilrettelagt kostholdsveiledning. Jeg er ekstrent kresen, jeg har mine faste matfavoritter, og jeg liker ikke kompliserte opplegg. Likevel får jeg hjelp til å sette sammen middager, enkle menyer og små justeringer i hverdagen som gjør at jeg kan holde fokus på målet mitt uten å føle meg begrenset. Det er litt befriende, egentlig. Jeg slipper å føle meg presset inn i dietter jeg ikke trives med – jeg kan bare spørre, og så får jeg forslag som faktisk passer meg. Trening og kosthold henger tett sammen når man ønsker å gjøre en livsstilsendring, og jeg opplever at kombinasjonen av de to gjør reisen min både lettere og mer inspirerende. Så fremover, så blir det å bruke mye mer av veiledningen jeg har fått av ChatGPT også når det gjelder maten jeg spiser i hverdagen. Her dreier det seg mye om sammensetning, og ikke minst om mengde.

Gratis PT – og gratis kostholdsveileder. Kanskje ikke helt det samme som å ha en personlig trener stående ved siden av deg i treningsstudioet – men for meg er dette faktisk det beste av to verdener. Kanskje du også blir overrasket over hvor mye du kan få ut av det.

Nyt søndagen der du er! Jeg har i dag hatt en nydelig tur i Jegersberg. Det ble min trening i dag, og en nydelig start på søndagen. Så får jeg se hva resten av dagen bringer. Vi blogges til lørdag!

Jeg hadde vel aldri trodd at jeg skulle tilbake til 80-tallet, da rompetaskene virkelig var the thing. For meg var det mest populært på ferie – der var rompetasken alltid med, hengende trygt foran magen. Der oppbevarte jeg feriepengene og passet som om livet sto på spill. Nå, flere tiår senere, har jeg altså fått min egen versjon – riktignok i en sporty utgave og med et litt mer moderne navn: løpeveske.

Det siste halvåret har jeg faktisk fått meg to trofaste treningsvenner – eller egentlig tre nå!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

• Pulsklokka fra Huawei
  Min alltid tilstedeværende bestevenn. Den tar jeg bare av når jeg legger meg, for jeg har aldri likt å sove med klokke eller smykker. Én gang glemte jeg den om morgenen, og oppdaget det først da jeg kom på trening. Økten føltes helt rar – jeg var livredd for å miste treningsdata. Heldigvis synkroniserer klokka med appen på mobilen, og telefonen – den glemmer jeg aldri! Ingen data gikk tapt.

• Stavene
  En annen god treningsvenn er stavene. Jeg bruker dem hver gang jeg er ute og går, og jeg tror hvert eneste ord fysioterapeuten min sa om gevinsten ved stavgang. Hvem hadde trodd at Heidi skulle bli en dame med både pulsklokke og staver – og faktisk bruke begge deler?

• Joggeskoene
  Tidligere kjøpte jeg joggesko som bare passet og så ok ut. Nå er jeg mye mer kresen – skoene skal være gode, for føttene skal jo bære meg både langt og lenge.

Tilbake til rompetaska – eller nesten. Det nyeste medlemmet i treningsgjengen min er egentlig ikke en klassisk rompetaske, men en løpeveske – en sporty kusine av den gode, gamle 80-tallsvarianten. Jeg ble rett og slett lei av å ha mobilen i lomma på treningsbuksa, sammen med bilnøklene. Nøklene havnet mer enn én gang et eller annet sted på treningssenteret, og panikken var stor når jeg oppdaget det etter trening. Heldigvis fant jeg dem hver gang, men jeg var lei av nøkkeljakten. Så kom jeg på: Hva med en løpeveske? Jeg hadde sett noen andre på treningssenteret bruke det. Dermed startet jakten. Jeg googlet høyt og lavt, men det var faktisk ChatGPT som fant den perfekte til meg.

• Idéen om å bære små vesker festet til kroppen er eldgammel. Allerede i middelalderen hadde folk små skinnposer festet til belter (ofte kalt “pouches”) til mynter og verktøy.

• I mange kulturer ble slike poser brukt av jegere, reisende og soldater for å ha det viktigste lett tilgjengelig.

🌟 Første store motebølge: 1980–90-tallet

• Rompetaska slik vi kjenner den i dag fikk sitt store gjennombrudd i Vesten på 80-tallet.

• Den ble sett som praktisk og futuristisk – perfekt for joggere, reisende og festivalfolk.

• I Norge ble den et vanlig syn på ferie, tur og blant ungdom på fritidsklubber.

• Materialene var ofte nylon eller kunstskinn, i sterke farger eller med logoer.

Nedgangen kom på 2000 tallet. Den ble etter hvert assosiert med turister og «praktiske» foreldre, og fikk et litt “ukult” rykte. Motebransjen vendte seg mot mer minimalistiske og formelle vesker. I Norge forsvant den stort sett fra gatebildet, men levde videre i friluftsliv, løping og sykkelsport.

Så det nyeste medlemmet i treningsgjengen min er altså en løpeveske. Etter masse googling, så var det ChatGTP som ble helten min. For der var den – rosa, en av mine yndlingsfarger, med plass til både min store iPhone, nøklene til både hus og bil, ørepropper og treningsøkter ( mer om det i et annet innlegg ). Den er utrolig romslig, men samtidig nett. Beltet kan strammes akkurat slik jeg vil, og den sitter godt. Den er alltid med meg på trening – bortsett fra når jeg er i vannet. Min løpeveske er fra ” Under Armour.” Det er mange som fører denne, og i farten husker jeg ikke hvor jeg bestilte den fra, men mener jeg ga rundt 300 kr for den.

Jeg trodde aldri jeg skulle bli glad i noe som lignet på en rompetaske igjen, men her er jeg altså – tilbake til 80-tallet, bare i en mer sporty, praktisk og rosa versjon.

Takk for alle fine tilbakemeldinger på blogginnlegget mitt i går. Jeg setter så pris på hver og en av de. Som en leser skrev så fint : Vi kan aldri snakke få for mye fokus rundt mobbing – aldri ! Nyt søndagen der du er! Jeg har hatt ei god 45 minutters intervall på sykkel på treningssenteret i dag. Om litt skal jeg kjøre til Arendal for å hente prinsene mine som skal være her til tirsdag. Fint å ha de litt her før skolen starter til torsdag. Yngste prinsen er veldig spent, for til torsdag starter han i 1.klasse. Så til uken er begge prinsene på skolen – hjelp som tiden flyr. Vi blogges til lørdag!

Trener du hver dag?!» Det er et spørsmål jeg får stadig oftere. Kommentarer som:

«Jeg skjønner ikke at du gidder…»,

«Blir sliten bare av tanken!»

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

eller

«Er ikke det litt mye?»

Men svaret mitt er enkelt: Ja, jeg både gidder – og jeg orker. Og jeg elsker det! For meg har trening blitt en naturlig og viktig del av hverdagen. En dag uten trening føles rett og slett… tom. Det mangler noe. Det er ikke alltid samme type trening, men det er alltid bevegelse, alltid noe som får meg i gang – og gir meg følelsen av å ta vare på kroppen min.

Fra unnskyldninger til mestring

Jeg har hatt sort belte i unnskyldninger for ikke å trene.

I starten var målet to dager i uka. Det klarte jeg. Så økte jeg til tre. Det holdt jeg lenge på. Det føltes stort. Men etter at jeg startet med Wegovy og kroppen begynte å forandre seg, fikk jeg en ny driv. Jeg merket hvordan kroppen svarte på bevegelse. Jeg kjente på mestring, på energi, på glede. Og sakte, men sikkert ble trening en naturlig del av dagen – ikke et tiltak jeg måtte presse inn.

Variasjon og glede

Treningen min varierer – det tror jeg er en av suksessfaktorene. Jeg bytter mellom:

• tredemølle og gåturer

• sykling

• styrketrening

• svømming og trening i vann

Til høsten blir det enda mer vanntrening – noe kroppen min responderer veldig godt på. Jeg står opp kl. 06:15 hver morgen, tar på meg treningsklær og starter dagen med ei god økt. Det gir meg energi, fokus og følelsen av at jeg har gjort noe bra for meg selv – før dagen egentlig har begynt. Da har jeg også hele dagen foran meg uten å «vente på» å få trent.

Noen ganger tar jeg en bonusøkt på kvelden. Det blir nok flere slike utover høsten.

Hva andre sier – og hva jeg tenker

Jeg tror ikke kommentarene fra andre er vondt ment. Mange er nok bare litt overrasket – eller kanskje litt imponert. Kanskje kjenner de på dårlig samvittighet, eller kjenner på noe de selv savner. Litt misunnelse, kanskje. Og det er greit.

Jeg tar det ikke ille opp. Jeg er bare stolt. Stolt over at jeg er der jeg er i dag. Stolt over hvor langt jeg har kommet. Stolt over at jeg har snudd på noe som før føltes umulig. Noen mener det er for mye å trene hver dag. Men vet du hva? La meg få avgjøre det.

Jeg kjenner kroppen min. Jeg har gode folk rundt meg – både legen og fysioterapeuten min – og de støtter meg fullt ut. De vet hvor viktig variasjon er, og det følger jeg.

Trening har gitt meg noe jeg aldri hadde før. Det handler ikke bare om kroppen. Det handler om hva det gjør med hodet. Jeg har fått mer overskudd, mer tro på meg selv – og flere positive tanker enn negative. Og kanskje aller viktigst: Jeg gleder meg til å trene. Jeg vil det. Jeg trenger det. Og det er en seier jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve.

Nyt lørdagen der du er! Her er prinsene mine, og har vært her siden torsdag. VI har fylt dagene med masse flotte opplevelser. I dag skal yngste prisen og jeg kjøpe skolesekk, for om få dager skal han starte i 1.klasse. Vi blogges i morgen!

Jeg har opplevd beina noe slitne i det siste. Det har vært noe tyngre å gå opp bakker når jeg er ute på tur. Jeg har tenkt at det er lymfødemet mitt som har vært årsaken, men kanskje er det noe helt annet som er årsaken, nemlig at jeg belaster beina mye når jeg er ute for å gå tur. Jeg går mye på grus, noe som er hardt, og som gjør at jeg får mye belastning på beina. Kroppen min bærer fortsatt høy vekt, og det vil jo beina når jeg er ute og går. Akkurat det har jeg aldri tenkt på når jeg kjenner på slitne bein.

Etter å ha vært hos fysioterapeuten på fredag, så lærte jeg mye. Jeg har i tillegg til slitne bein også kjent på at korsryggen min krangler en del. Det merker jeg nok ikke så mye når jeg er ute og går for da har jeg som regel tatt en Paracet før jeg drar. Jeg har som oftest mest vondt i korsryggen om nettene, og da også når jeg våkner.  Jeg har tenkt at det er merkelig, men det er det visst ikke i det hele tatt. Behandling for vond korsrygg, det er bevegelse. Men når jeg går så mye som jeg gjør, så vil også korsryggen få ekstra belastning, så derfor har fysioteraputen min nå bedt meg om å prøve en ny treningskamerat. Og den nye treningskameraten min det er :

GÅSTAVER. Jepp, nå skal jeg begynne å bruke staver når jeg er ute på tur, og fysioterapeuten min kunne ikke få fullrost bruk av staver nok. Jeg kjøpte staver for en haug av år siden. De tror jeg neppe ble brukt mer enn max to ganger. Etter det har de stått i ytterboden, og der har de stått veldig godt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Har man vond korsrygg, så er det flere fordeler ved å bruke staver når man går turer, og en del av disse er :

• Avlaster ryggen: Stavene fordeler belastningen fra bein og korsrygg over til overkroppen og armene, noe som kan redusere trykket på ryggraden.

• Bedre holdning: Riktig bruk av staver kan bidra til mer oppreist gange og forbedret kroppsholdning, som igjen kan minske belastning på korsryggen.

• Økt stabilitet og balanse: Spesielt viktig om du opplever svakhet eller ustøhet pga. prolapsen.

• Skånsom trening: Gange med staver er en lav-til-middels belastende aktivitet, som styrker kjernemuskulatur og gir trygg bevegelse.

Fordelene ved å bruke staver er mange uavhengig om man har vond korsrygg:

• Økt kaloriforbrenning
  Stavgang aktiverer overkroppen i tillegg til beina, noe som øker energiforbruket med opptil 20–40 % sammenlignet med vanlig gange.

• Avlastning for ledd
  Bruken av staver fordeler belastningen, spesielt på knær, hofter og rygg. Dette er gunstig for personer med leddplager, overvekt eller ved restitusjon.

• Styrker kjernemuskulatur og overkropp
  Du bruker armer, skuldre, rygg og mage når du går med staver, noe som gir en mer helhetlig treningsøkt.

• Bedre fremdrift og lengre turer
  Staver hjelper deg å få ekstra kraft i stegene og gir rytme – mange opplever at de orker å gå lengre og jevnere med staver.

• Støtte i motbakker og nedoverbakker
  I motbakker gir staver ekstra skyv, og i nedoverbakker fungerer de som støtte og reduserer belastningen på knærne.

• Mer aktiv opplevelse
  Mange opplever at turen blir mer «trening» enn bare rekreasjon – som igjen gir økt motivasjon og mestring.

For oss overvektige så gir bruk av staver mindre belastning på knær, hofter og rygg. Det gir oss bedre balanse og trygghet, og det hjelper oss å holde en god holdning. Vi får en mer effektiv trening uten å måtte gå raskere, det er en mindre risiko for belastning og skader og det skal gi en følelse av kontroll og mestring. Stavgang er altså en skånsom, men effektiv måte å komme i bedre form på – og skal passe perfekt når man ønsker å bygge opp utholdenhet uten å overbelaste kroppen.

Så i går var jeg på XXL for å kjøpe meg staver. Jeg skrøt til fysioterapeuten at staver, det hadde jeg. Og det har jeg sånn sett , men når jeg sjekket nærmer, så må nok de rett på søpla. De stod der i en krok i uteboden, rusta, med ødelagt håndtak. De så ut som de hadde fått skikkelig juling, og med spindelsvev til pynt. Så de kunne jeg ikke bruke, men det var ikke den dyreste investeringen. 399 kr ga jeg. Jeg prøvde å stille de inn i riktig høyde, for det er jo veldig viktig når man skal bruke staver. De skal være litt høyere enn 90 grader. På grus og stier som jeg går mye, da skal jeg visst nok bruke spissene.

I dag har jeg brukt stavene for aller første gang når jeg var ute på morraturen min. Jeg var veldig spent på hvordan det ville bli, og det jeg tenker nå i ettertid, det er at dette vil nok bli bra å bruke fremover. Det er jo helt nytt, og det tar jo litt tid før man bli vant til nye ting, men jeg synes det fungerte fint. Jeg brukte nok noe lengre tid enn jeg gjør uten, men det tenker jeg handler om innkjøring. Jeg merket veldig godt at jeg fikk en mye bedre holdning når jeg gikk, og jeg kjente at jeg brukte mer enn bare beina. Her brukte jeg også armene, skuldre, rygg og mage, så økten blir jo enda mer hel visst du skjønner. Jeg brukte mye mer av kroppen enn ellers, og det merket jeg. Jeg følte nok en mer trygghet når jeg skal ned bratte bakker. Der går jeg alltid sent fordi jeg er redd for å falle. Nå kunne jeg gå noe fortere. Stavene ga meg også en god støtte i motbakkene selv om det absolutt ikke er lettere å gå de. Når turen var ferdig, så følte jeg på at turen med staver ga meg enda mer trening. Så staver skal jeg fortsette å bruke, og jeg har veldig troa på at dette vil bli en fast og veldig god turkamerat fremover.

I dag blir det nok å fortsette å jobbe litt ute om regnet holder seg borte. Jeg koser meg med slikt arbeid. Så må jeg også starte planleggingen av en del arbeid inne som maling av diverse karmer både her hos meg og hos min mor. Jeg har et brystpanel som skal males på toalettet, og min mor har et som skal males. Jeg har dører her i 2.etasje som skal males og byttes håndtak på. Den planen har jeg hatt lenge gitt, så om jeg får bestilt meg de nye håndtakene, så vil kanskje det gi meg et spark bak. Det som er at jeg liker veldig godt å male, det er bare å komme i gang liksom.

Nyt søndagen! Vi blogges til lørdag!

Jeg hater bakker! Eller det er vel mer riktig å si at jeg hatet bakker, for tidligere hadde jeg virkelig bakkevegring. Jeg gruet meg på forhånd når jeg visste at det kom en bratt bakke, eller unngikk de bratteste bakkene om jeg kunne. Klart det var tungt å dra en stor kropp opp bratte bakker, men mest var det jo lymfebeina som gjorde at det var så tungt å gå bratte bakker. Å dra med seg tunge lymfebein opp bratte bakker, det er slitsomt. Nå er det jo ikke kun lymfeødemet som har gjort at beina er tunge. Beina har jo hatt en salig blanding av lymfødem, lipødem og fett.

Melkesyre har sikkert de fleste kjent på mer enn en gang, og en ekstrem melkesyre, sånn har jeg følt at beina har vært opp bratte bakker på de verste dagene. Klart at jeg på det største også har kjent det på pusten, men pusten har ikke vært hovedproblemet. Kondisjonen har vært bra, og på toppen av en bratt bakke, så har alltid pusten gått fort ned igjen. Men beina, du verden så tungt det til tider har vært. Og når man må dra tunge bein opp bratte bakker, så er det kanskje ikke så rart at man utvikler bakkevegring.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg elsker ennå ikke bakker, og jeg tror aldri jeg vil elske bakker, men det å oppleve at man ikke har bakkevegring lengre, det er utrolig godt å kjenne på. Bakker er fortsatt tungt, og det er det vel for de fleste. Tidligere begynte jeg å grue meg lenge før jeg nærmet meg de bratte bakkene, og slik er det ikke lengre. Nå er bakkene en del av løypa jeg går, og jeg slipper å grue meg til å gå de opp. Lymfebeina er som en drøm i forhold til før. Og merk at jeg skriver i forhold til før. Jeg har fortsatt lymfødem, og et vil jeg alltid ha. Lymfødemet er kronisk, så vi to må leve sammen, men det å få oppleve en hverdag som er så mye bedre enn før, den gleden kan ikke beskrives med ord. Nå kan jeg kjenne litt på hvordan det kan være å leve med ” normale ” bein. I tillegg har jeg nå gått ned 36 kg, og det merkes opp bakkene.

En liten periode den siste tiden, så har jeg kjent at beina virker slitne, og jeg har automatisk tenkt på at det er lymfødemet som er årsaken. Noe av årsaken ligger nok også der, men mye av årsaken ligger i en årsak som jeg ikke har viet en tanke. Etter et besøk hos fysioterapeuten min i går, så fikk jeg nesten en litt sånn aha opplevelse. For hun mener helt klart at mye av årsaken til at jeg har følt at beina er slitne, og at det har vært noe tyngre opp bakker, det er rett og slett fordi jeg trener så mye. Beina får mye belastning. Jeg går jo også mye på grus, og det er et hardt underlag. Jeg har jo økt aktivitetsmengden en del, og jeg har fortsatt en tung kropp, så dette sammen gjør at beina sier litt i fra om at de er slitne.

Så hva gjør jeg? Reduserer jeg på aktivitetsmengden? Nei, det skal jeg ikke. Det er jo et dilemma dette fordi trening er veldig bra, men så er det denne balansen for at beina ikke skal føles så slitne. Variasjon er et viktig punkt der. Kanskje må jeg variere noe mer. Legge inn mer sykling feks fordi sykling er mer skånsomt. Fysioterapeuten vil gjerne ha meg i vann fordi vann er veldig bra for hele kroppen, og spesielt for oss med lymfødem. Jeg vegrer meg jo veldig for å bade pga beina mine. Nå er det ikke beina sånn sett som er det store problemet lengre for at det ikke frister å bade, men en liten del av beina mine….men akkurat det skal jeg komme tilbake til i et annet blogginnlegg. Men tanken på å bade, den nærmer seg mer, og bare det er et stort fremskritt.

Jeg lærte masse hos fysioterapeuten i går. Bare det å ha flere par gode sko å bytte på, det er en tanke jeg ikke har tenkt så mye på når jeg er ute og går. Jeg har nylig kjøpt et par Salomon sko som jeg bare elsker, men de er best i skogen, og ikke like gode på grus ble jeg fortalt i går. Jeg må ha et, eller to par til, og det må være sko med veldig god demping, og med veldig god støtte. De må og være for oss med overpronasjon. Jeg har sko jeg bytter på når jeg trener inne, men tanken har ikke slått meg ute. Så til uken skal jeg på Løplabbet. Der har de kompetansen på dette. Det nytter lite å gå på en eller annen kjedebutikk. Der har jeg ingen god erfaring med at de sitter på samme kompetansen. Jeg har to par med Okaki sko som er innmari gode, men der er hælen for høy til at det er gode sko for å gå med ute. Disse er mer sko for fritiden når jeg går på asfalt og harde gulv.

Så variasjon vil nok hjelpe, og det å ha flere sko par å bytte på. Dette vil også hjelpe på korsryggen min som jeg sliter med til tider. Jeg har en gammel prolaps som plager meg ganske mye til tider, men behandling av dette er jo bevegelse. Korsryggen vil også få det bedre ved å ta litt grep. Jeg fikk også vist litt øvelser som var helt nye for meg, og som jeg skal være flink til å gjøre hjemme. Jeg fikk et tips til, og akkurat det tipset, det skal jeg skrive mer om i morgen.

Jeg elsker ikke bakker, men jeg hater de heller ikke lengre, og bare det, det er er et stort fremskritt!

Jeg har treningsfri morgen i dag, men skal gå meg en tur litt senere. Jeg skal også fortsette å jobbe ute. Jeg har vasket terrassen, garasjen og søppelbua. Så har jeg startet på huset. Jeg er visst en av få som vasker huset hvert år, men det har jeg/vi alltid gjort, og huset og andre bygninger har blitt skikkelig skittent på dette året. Det er en glede å se skitten renne av. Og vasking, det er betyr bare at jeg vedlikeholder eiendommen min godt. Jeg våger ikke å gå i høyden, så det er en liten del av garasje og hus som jeg ikke når opp til, og jeg er ikke flink til å be om hjelp….Så skal jeg i dag ut å gjøre et par ærender, noe jeg nesten aldri gjør på en lørdag. Jeg liker ikke mye folk når jeg skal gjøre ærender, men i dag må jeg ut i Sørlandsparken. Og hva jeg skal der, ja, det skal dere også få vite mer om senere på bloggen.

Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen!

Jeg har fått meg ny bestevenn, og vi er blitt skikkelig gode venner også. Det er kun om nettene at vi ikke er sammen ellers henger vi sammen som erteris.

Noen har kanskje skjønt at min nye bestevenn ikke er et menneske, ihvertfall de som kjenner meg. Jeg er nok ikke en person som kunne ha vært rundt venner 24/7, ikke nesten så mye heller. Jeg er en person som trenger alenetid, og som også nyter tid alene. Jeg kjeder meg aldri. Når jeg får alenetid, så har jeg også mye mer å gi når jeg er sammen med venner og familie. Jeg vet sikkert mange av dere er rundt venner og familie så mye som dere kan, men der er ikke jeg. Samtidig nyter jeg tiden max når jeg er sammen med andre.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men den nye bestevennen min, den er jeg sammen med hele dagen, helt frem til jeg skal legge meg. Når jeg skal legge meg, så får den hvile på kommoden på soverommet. Der er det fin plass til bestevennen min. Bestevennen min tar nemlig ikke så mye plass. Jeg var nok noe usikker på om vi skulle bli gode venner, men jeg tror dette har blitt et vennskap for livet.

Så hvem er den nye vennen min? Jo den nye bestevennen min er en flott Huawei smartklokke. Klokken ser ut som en helt vanlig klokke, og jeg synes den er skikkelig fin. Det var et must da jeg fant ut at tiden var inne for en smartklokke, at den skulle se ut som en vanlig klokke, og den skulle være feminin. Å gå rundt med ei klokke som ser ut som ei skikkelig sportsklokke, det var ikke aktuelt for meg. Jeg må føle at det er ei pen klokke jeg hadde rundt håndleddet.

Jeg prøver nå å intensivere trening og aktivitet. Jeg prøver å få til to økter om dagen. Det blir ikke hver dag, men målet er å få det til hver dag. At jeg har to treningsøkter, eller at jeg har ei treningsøkt og en god tur ute. Jeg går mye nå, og har blitt veldig glad i å være ute på tur. Målet er at jeg også skal prøve å gå turer i nye områder, så jeg føler jeg har noe veldig bra på gang. Jeg merker hvor mye turer og trening gir meg, og jeg øker fordi jeg har lyst til det. Ikke fordi jeg føler at jeg må. jeg håper selvsagt at mer trening og aktivitet skal gi utslag også på vekta, men det er først og fremst fordi kroppen min har lyst på mer aktivitet. Det gir meg masse påfyll det å være i mer aktivitet.

Jeg har skritteller på telefonen min, men den teller jo bare skritt når jeg har telefonen på meg. Jeg føler jo til tider at mobilen er klistret på meg, men heldigvis så legger jeg den også fra meg i løpet av en dag. Og det er da, når livet mitt legges bort at jeg ikke har noen skritteller. Det å følge med på antall skritt, det synes jo jeg er interessant. Tidligere var det vel 10000 skritt man burde gå i løpet av en dag, men forskere sier så forskjellig. Det er vel rett og slett ingen fasit på akkurat det. Noen forskere sier 4400 skritt, noen sier 8000 skritt mens andre fortsatt ligger på 10000 skritt. Jeg tar fortsatt utgangspunkt i 10000 skritt til dagen, og stort sett så ligger jeg mellom 10-13000 skritt. For og kunne følge med å antall skritt, så tenkte jeg at jeg nå måtte få investert i en smartklokke. Også fordi jeg hadde lyst til å registrere treningen min dag for dag. Utover trening og skritt, så hadde jeg ikke så mange krav til klokkens funksjoner. Og klokkens utseende selvsagt. Og pris. Jeg var ikke villig til å betale for mye for en klokke.

Jeg satt på nettet for å prøve og finne en klokke jeg likte, og som tilfredsstilte mine krav, men når man ikke har peiling, så var det ikke så lett. Men etter å ha lest litt, og fordi Power også hadde gode tilbud på bla den smartklokken jeg kjøpte, så endte jeg opp med Huawei Watch GT 4. Klokken har en god størrelse, er feminin, pen å se på, og har alle de funksjonene jeg ønsket meg…pluss mange andre som jeg er veldig glad Hvor praktisk og genialt er ikke det? Her kan man styre musikken, og så er det et hav av andre muligheter som jeg skal se litt mer på etter hvert. Det fine er også at man kan kjøpe ekstra reimer slik at man kan bytte litt på utseende. Jeg tenker at jeg skal ha meg ei reim i metall, ei sølvfarget ei. Reimen som fulgte med er kremfarget. Mulig den heter hvit, men kritthvit er den ikke, men veldig fin. Med rabatt så ga jeg rundt 1600 kr for klokken, og den er verdt hver krone.

Jeg har blitt superglad i den nye smartklokken min, så den er på håndleddet frem til jeg legger meg, da tar jeg den av. Jeg har ikke noe behov for å loggføre søvnmønsteret mitt, så derfor går den av. Jeg liker heller ikke å sove med klokke på, så den har jeg alltid tatt av Skritt, trening og aktivitet, ja, og puls, det er vel de jeg bruker mest. Og når jeg hele tiden får beskjed om meldinger diverse steder samt at jeg også får samtaler på klokken, så legger jeg telefonen enda mer fra meg. Og målet er utvilsomt å bruke enda mindre tid på telefonen. Det er nesten litt skremmende hvor mye tid jeg bruker på telefonen i løpet av en dag, og jeg er garantert ikke alene om det. Mange kjenner nok på at telefonen med alt av sosiale medier og diverse tar for mye av tiden vår. Telefonen har jo nesten blitt livet vårt. Da jeg kjøpte ny Doro telefon til min kjære mor nå nylig, så kunne selgeren fortelle at flere og flere nå går tilbake til ” gamle ” telefoner fordi de ikke ønsker å bruke så mye tid på telefonen. Mange ønsker nå en telefon som man kun kan ringe med, og sende meldinger med. Jeg er nok ikke der, men ønsker å jobbe med å få ned skjermtiden min.

Smartklokken og jeg håper du nyter lørdagen der du er. Hos meg er det full rulle med besøk av prinsene og datteren min denne helgen. Så i dag blir det vel å utnytte det fine været som det ser ut som om vi får. Jeg startet dagen med en god tur mens flokken ennå sov.

Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen.

Forrige uke fikk jeg testet ut et nytt treningstilbud her i Kristiansand. Vel, helt nytt er det vel ikke. Jeg tror tilbudet ble startet opp i september i fjor, men jeg har aldri testet det ut før. Jeg har lest om det i lokal media, og hatt lyst til å prøve, men det har tatt sin tid. Jeg var så heldig å få med meg venninnen min, Trine. Alltid fint å være to når man skal prøve nye ting, og selv om jeg nok er en treningsego i forhold til at jeg liker å trene alene, så er det også fint og kunne trene sammen med andre av og til.

Til vanlig så trener jeg alltid alene. Øktene på treningssenteret, eller turene hvor jeg er ute og går, det er alltid alene. Jeg trener veldig tidlig, og ikke alle er like klare for tidlige økter, men så elsker jeg å ta musikk på ørene, og gå inn i min egen, lille treningsboble. På turer ute kan jeg gå i mitt tempo, og være i min verden. Men jeg husker godt alle gruppetimene vi hadde da vi hadde egne treningsgrupper for overvektige på treningssenteret. De timene likte jeg også veldig godt. Savner pulstimene, og Tabata timene sammen med alle de flotte damene ( og et par menn ). Ja, og spinning timene vi hadde. Kunne jeg ha fått valgt fra øverste hylle, så hadde jeg gjerne hatt en  gruppetime, eller to i uken ved siden av egoøktene mine. Men så var det jo det at jeg nok fortsatt ikke er komfortabel med å gå på ” vanlige ” gruppetimer. Og at treningssentre er for alle, det er det ikke lagt opp til. De kan si hva de vil de som driver diverse treningssentre, men tilrettelagt for at alle skal kunne drive fysisk aktivitet ved sentrene, det er det ikke. Men det høres fint ut. Nå skal ikke jeg ta absolutt alle under en kam, absolutt ikke, men dette gjelder nok likevel flertallet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Aktiv på dagtid heter treningstilbudet Trine og jeg har prøvd oss på. Et fantastisk tilbud til de som står utenfor arbeidsliv eller skole. Bak Aktiv på dagtid så står Agder Idrettskrets, og da i samarbeid med Frisklivsentralene og NAV. Her i Kristiansand har ennå ikke kommunen kommet på banen i forhold til å gi driftstilskudd til prosjektet, men Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør har gitt 500000 kr til pilotprosjektet her i kommunen. For at man skal kunne gi et tilbud til hele Kristiansand, så trenger man et tilskudd på 1 million kroner. Et helseprosjekt som dette er absolutt noe Kristiansand Kommune bør kunne se viktigheten av, og gi det som trenges for at dette kan opprettholdes. For dette er virkelig et flott tilbud, og et veldig viktig tilbud. Her kan man få den fysiske aktiviteten man trenger, og det er for mange også et sosialt treffsted i tillegg. Begge deler er ofte noe man havner utenfor når man ikke lengre er i jobb, eller har et skoletilbud. Havner man utenfor, så er det ofte vanskelig å ta det berømte taket både når det gjelder trening og det sosiale.

Aktiv på dagtid har et variert treningstilbud, og det kommer stadig nye tilbud. Det er 7 kommuner i Agder som har dette tilbudet. Innbyggere som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet, eller skole kan delta her. Man kan komme om man er mellom 16-70 år, og det er et lavterskel tilbud som skal passe de aller fleste. Her i Kristiansand er det pr nå et gratis treningstilbud. Dette med pris er jo også avgjørende for veldig mange som står utenfor arbeid og skole. I normal drift er avgiften på 699 kr pr. halvår. Treningstilbudet varierer fra styrketreninger, zumba, stretching, puls/styrke, puls/balanse og ulike yogatreninger.

Trine og jeg forsøkte oss på en treningstime som heter lett styrke, og selv om jeg trener mye styrke, så fikk jeg her styrkeøvelser som jeg ikke trener selv på treningssenteret, så det var utrolig moro. Det å gjøre andre ting, og trene diverse muskelgrupper på andre måter, det ga meg masse. Denne timen ga meg en skikkelig treningsboost, og det var en god følelse å kjenne på. Både Trine og jeg var veldig spent da vi gikk inn til timen. Litt sånn smånervøse for det ukjente, og også for mange ukjente ansikter. Når vi i tillegg fikk plass på fremste rad, så kjente vi på det, men kun til treningen var i gang. Når vi kjente på at vi mestret øvelsene, og fort forstod at alle kun var opptatt av seg selv, så fungerte alt optimalt. Timen fløy av sted, og plutselig var den gjennomført, og vi var begge veldig fornøyd både med treningstimen og egen innsats.

Treningene er på vestsiden av byen, og vi bor begge på østsiden, så det blir en liten biltur for å komme på disse treningene, men det er det absolutt verdt. Denne uken var det ikke trening pga vinterferien, men i morgen har vi meldt oss på samme styrketime igjen. Kanskje tar vi også en stretching time etter styrketimen om det er plass. Vi kommer nok til å trene en gang i uken i dette prosjektet. Et utrolig bra prosjekt for de av oss som er delvis eller helt utenfor arbeidslivet ( eller skole ). Kanskje er det også andre kommuner rundt om i landet som har et slikt tilbud, og har man det ikke, så er det uten tvil et helseprosjekt som burde prioriteres. Jeg håper treningstilbudet vil bestå her i Kristiansand, og at man kanskje får et tilbud også på østsiden av byen slik at alle kan føle at de kan benytte seg av det. Vi gleder oss til ny time i morgen, og for min del, så er det utrolig fint og kunne ha en slik time innimellom alle treningene jeg har på egenhånd.

I dag tok jeg treningsfri. Jeg har hatt 5 gode økter denne uken, men istedenfor å dra på treningssenteret, så skal jeg ha en god tur i Sukkevannsløypa tenkte jeg. Det er en stund siden jeg har gått i løypa, så en fin dag for det i dag.

Lag deg en god søndag der du er! Vi blogges til lørdag!

Jeg er uten tvil en morrafugl. Jeg elsker morraer, og jeg starter som regel dagene mine med å trene. 5-6 morraer i uken så er jeg på plass på treningssenteret. Mellom kl.06.30, og 07.00, så er jeg i gang med treningsøktene. Er det en morra jeg våkner veldig tidlig, og ikke får sove igjen, så kan jeg være der enda tidligere, men det er unntakene.

For meg er det å trene tidlig viktig. Det har blitt min start på dagen. Noe jeg har gjort til min morrarutine. Det er om morraen jeg fungerer best, og kan yte best. I tillegg synes jeg det er utrolig deilig å være ferdig med treningen tidlig slik at jeg ikke har det liggende i bakhodet hele dagen at jeg må komme meg på trening. Trene tidlig betyr at jeg kan bruke resten av dagen på akkurat det jeg vil. Det er heller ingen tvil om at det å starte dagen med trening er en utrolig god start på dagen. Jeg har alarmen på mobilen, og når klokken er 06.15, så forteller alarmen meg at det er på tide å stå opp. Da er det opp av sengen, inn på badet og stelle seg litt, på med treningsklær, og ut døren. Treningssenteret ligger kun en liten kjøretur unna.

Det er litt opp og ned hvor mange andre som er på treningssenteret samtidig med meg. Oftest er det en liten, fin gjeng som er der, og en god blanding av aldersgrupper. Søndag morgen har jeg ofte senteret for meg selv en liten stund, og da er det bare å boltre seg, og kanskje prøve ut nye apparater. Januar og februar er jo mnd hvor mange starter på ny giv med trening, så akkurat nå er det en del flere på treningssenteret enn ellers i året.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Mange kan ikke fatte at jeg orker å trene så tidlig, men igjen, så må man finne ut hva som passer best for en selv. Morraer er utvilsomt den beste tiden på dagen for meg. Det er da jeg har mest energi, og mest å gi. Trening gir meg også masse energi til resten av dagen, og jeg kjenner på den gode samvittigheten.

Jeg elsker som sagt morraer, og det har jeg alltid gjort til min datters store fortvilelse. Jeg er så heldig å ha Sukkevannsløypa i nærområdet mitt. Det som er fint med denne løypa er jo at den har partier som er bratte og utfordrende. Da får man testet kondisjonen, og man kan følge med på om formen bedrer seg. Jeg merker veldig godt at kroppen har blitt lettere. Jeg skal ikke lyve å si at jeg går bakkene på en, to, tre, for det gjør jeg ikke. Men jeg går de raskere, og jeg trenger ingen stopp på vei opp lengre. På toppen av bakkene, så puster jeg godt, men pulsen går raskt ned, og det er jo et veldig godt tegn. Når jeg går i Sukkevannsløypa, så drar jeg som regel avsted kl.07, men på denne tiden, noe senere fordi det ennå er mørkt ute. Som regel hopper jeg over å gå så mye i løypa om vinteren, og gleder meg masse til det begynner og våres så jeg kan komme meg mer ut å gå. Det å komme seg ut på tur, det er virkelig balsam for kropp og sjel. Masse tanker blir luftet mens jeg går disse turene, og jeg tenker mye bedre ute enn inne på treningssenteret.

Kan det fort lønne seg å trene tidlig? Er det noen fordeler? Jeg leste nettopp en artikkel om nettopp dette i bladet Iform, og der kunne de slå fast at det er en del fordeler med å trene tidlig. Den ene fordelen er at man starter med blanke ark. Man slipper å ha et tungt hode med mye tanker som man ofte har på vei til trening etter en dag med arbeid og andre oppgaver. Om morraen starter man uten store bekymringer, og masse tanker.

Så kommer det punktet som er viktig for meg : Når man gjør unna treningen om morgenen, så slipper du å bruke energi på å tenke at du skal få det til senere på dagen eller om kvelden. Du trenger heller ikke å stresse livet av deg på feks jobb fordi du er nødt til å rekke hjem for å trene før eksempelvis middag.

Trening på morraen gir deg også energi til å takle dagen. Når man trener, så frigir kroppen endorfiner, adrenalin og andre energigivende hormoner. De skjerper hodet, og er bra for humøret, slik at du føler deg mer «på». Det gjør at du klarer oppgavene bedre og får en god start på dagen.

Når du har gjort unna ei god, tidlig treningsøkt, så skal sjansene visstnok være større for at man tar sunne valg resten av dagen. Morgentreningen har nemlig en tendens til å smitte av på hele dagen. Den setter i gang en god sirkel. Jeg merker godt  at det gir meg energi, og jeg merker det på humøret. Usikker på matvalgene…

I følge artikkelen i Iform, så skal morgentrening også bidra til å kickstarte hodet på samme måte som lys i ansiktet idet du våkner. Om kvelden skiller kroppen i stedet ut søvnhormonet melatonin, som igjen sørger for at du kommer fortere til drømmeland. Jeg har alltid sovnet nesten før hodet er på puten, også når jeg ikke trente, så jeg vet ikke om dette stemmer for meg i og med at det alltid har vært sånn, men for veldig mange, så er nok dette riktig.

Det er mange gode grunner for å trene tidlig, men det er ikke alle dette passer for. Vi er ulike på når på dagen vi ønsker å trene, men at det er en utrolig god start på dagen, og at det gir meg mye energi, det er det ingen tvil om. I dag har jeg har jeg treningsfri, men jeg har fått gjennomført 5 gode økter denne uken, så jeg er strålende fornøyd. Min kjære mor fyller 84 år i dag, så i dag skal vi feire henne her hos meg med bursdagsmiddag og kaker.

Nyt søndagen der du er, og god morsdag til alle mødre! Vi blogges til lørdag!

Varig endring. Disse to ordene er viktige, men også vanskelige. Det er viktig å endre når man føler at kroppen trenger det, men å få til en varig endring som man klarer å holde, det er utfordrende. Vi har sikkert alle hatt ønske om å få det til, og vi får det til over en kortere eller lengre periode. Men det å la dette bli en del av hverdagen uke ut og uke inn, år etter år, det er vanskelig, men der har jeg faktisk klart og lykkes. Jeg er utrolig stolt over treningsrutinene mine, og de har jeg klart å holde på lenge nå.

I flere år har jeg nå uke etter uke dratt på trening. Jeg kan telle på ei hånd de gangene jeg har hatt mer lyst til å dra dyna over hodet for å sove lengre enn å dra på trening. I all slags vær, med unntak av masse snø, så drar jeg på trening. Det er en del av hverdagen min å dra på trening, og det å starte dagen med trening, det gir meg så utrolig mye. Det gir meg en bedre fysisk helse, men også en mye bedre psykisk helse. Den får meg til å kjenne på mestring, og jeg blir glad av å trene. Det er en utrolig god start på dagen. Det er ikke alltid med et like stort smil man drar på trening, men jeg kommer meg alltid ut døren de dagene jeg har avtale med meg selv om å trene, og i det jeg går inn døren på treningssenteret, så er smilet på plass.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg trener målbevisst uke etter uke, styrke og kondisjon, og der er jeg innmari stolt av meg selv. Jeg er på trening 5-6 ganger i uken mellom 0645-0700. Jeg har visst blitt fast inventar på treningssenteret i følge en jeg pratet med her om dagen, og det må vel bare være positivt håper jeg. Det er ingen kamp å komme seg på trening, og ingen kamp å gjennomføre. Og følelsen etterpå når man har gjennomført, den er helt fantastisk. Jeg startet med to treninger i uken, og så har dette økt med tiden. Etter jeg startet min vektreise, så har jeg 5 økter i uken, og noen uker blir det 6 ganger. Det eneste som stopper meg for å dra på trening er masse snø. Da trener jeg hjemme. Eller om jeg skulle være syk selvsagt, men bank i bordet, jeg har ikke vært skikkelig syk på lenge. Da jeg var på det største, så var jeg mye mer syk, så trening og en mye bedre fysisk form har utvilsomt hatt mye å si på at jeg holder meg så frisk som jeg gjør.

Jeg hadde aldri noen gang trodd at jeg skulle være her jeg er, verken vektmessig eller når det kommer til trening. Det igjen betyr at kan jeg klare det, så kan du også. Det har vært en kamp til tider, jeg har gått mye på trynet, men jeg har ikke gitt opp.

For en tid tilbake, så leste jeg en artikkel om en stor mann på 140 kg, en mann som hatet å løpe. Etter en fest står han og ser seg selv i speilet, og ser et speilbilde han ikke liker. Han hater så sterkt den mannen han ser i speilet, og han er på et mørkt sted. Han bestemmer han seg der og da for å bruke hver dag resten av livet på å bli den beste versjonen av deg selv. Det som kunne ha blitt slutten, det ble en ny start. Nå valgte denne mannen å starte med løping, noe som sikkert ikke er aktuelt for så mange av oss. Men han løp maraton etter maraton. Mil etter mil løp han, og kiloene, de raste av. Men så var det denne løpingen da. Løping som mange av oss ikke ser på som særlig aktuelt. Men det vi kan ta med oss, vi som ikke nødvendigvis knytter på oss løpeskoene, det er rådene han gir. Det viktigste rådene er tålmodighet og balanse. Tålmodighet fordi endring tar tid. Balanse fordi hele livet ikke skal dreie seg om kun trening og kosthold.

Kanskje kan rådene motivere de som trenger en ny start. Kanskje kan du klare å få det til å bli en endring over tid. For vi kan utvilsomt klare det alle som en.

1. Start NÅ: Det er mange av oss som ønsker en varig endring, men så var det å komme i gang da….

2. Små skritt: Babysteps. Vi har hørt masse om babysteps. Disse små skritt i starten som er så viktige.

3. Sett mål: Det er så viktig å sette seg mål. Ikke kun de store målene, men også de små. Hva er målet denne dagen eller denne uken? Ikke sett deg de hårete målene. Sett deg mål som er overkommelige, og som kan gi deg mestringsfølelsen..

4. Belønningssystem: Hver gang du når mål du har satt deg, så må du kunne unne deg noe. Det må ikke være godteri, men kanskje trenger du nye joggesko, eller kanskje vil du ut å spise et godt måltid mat….

5. Ekstern hjelp: Det må ikke være en PT selv om en PT er verd hver krone om man har økonomisk mulighet til å investere i en. For de som er mindre sære enn meg, for jeg elsker å trene alene, så kan du bruke venner og kjente. Kanskje kan du også starte et treningsprosjekt sammen med en god venninne. Mitt største ønske akkurat nå er PT. Jeg har hatt det før, og det var så verdt det. Men PT koster…..

6. Du kommer til å gå på trynet : Gjort er gjort. Økten man mistet i går, den får du ikke endret på. Da må man fokusere på dagen i dag.

Jeg har både bevisst og ubevisst brukt disse rådene veldig mye fra jeg startet og frem til nå. Jeg startet, jeg tok de små skrittene, og jeg satte meg små mål. Nå får jeg det til. Jeg mestrer.  Jeg har hatt ekstern hjelp en liten periode, men skulle gjerne hatt det igjen, men pr nå, så koster det for mye synes jeg. Gått på trynet, det har jeg gjort igjen og igjen. Det må vi være forberedt på, og det er da det er viktig og ikke gi opp, men det er vanskelig å få dette inn i rammer. Rådene ofte går igjen hos de som lykkes. Det finnes en database i USA som samler tilbakemeldinger fra personer som har fått til en varig livsstilsendring. De rapporterer om mange av de samme elementene som gjorde at karen i artikkelen lyktes. Likevel, steget fra at rådene funker for noen, til at de funker for alle, er stort. Men vi kan ikke gi opp på det grunnlaget.

I dag blir det hjemmetrening på meg. Jeg hadde venninnebesøk i går kveld, så da tenkte jeg at jeg skal få til ei hjemmeøkt for å kunne sove bittelitt lengre i dag. Jeg skulle ønske jeg var enda flinkere til å trene godt hjemme, men det er noe med hjemmetrening og meg som ikke alltid fungerer slik jeg ønsker. Jeg mangler selvdisiplinen på det å trene hjemme, men ei økt en sjelden gang, det får jeg til.

Lag deg en god lørdag der du er! Vi blogges i morgen.