Jeg kan nok være rampete og “ulydig” på noen felt i livet, men jeg har ikke dårlig samvittighet av den grunn. Alle må vi finne vår vei uansett hva det gjelder. Vi må takle utfordringer på vår måte. Det finnes sikkert en riktig måte på mye, men det betyr ikke at det er den riktige måten for hver enkelt av oss. Man skal navigere oss frem til det riktige for oss på mange plan i livet.

Lymfehud, problemhud. Jeg har skrevet mye om mine utfordringer rundt lymfødem på bloggen, og i det siste så har jeg fått en del henvendelser fra dere som leser bloggen som går på hudpleie, og hudprodukter. Det har jeg ikke skrevet mye om på bloggen før, og disse tingene opptar meg mye. Jeg synes velvære er viktig. Det å føle seg vel på alle plan. Det kan være klær, det kan være makeup, det kan være velværebehandlinger, hudprodukter, og kroppsprodukter. Alle disse tingene er viktige for meg, og for at jeg skal føle meg vel. Jeg er veldig opptatt av hud, og det å ta godt vare på huden min. Det samme gjelder det å bruke gode kroppsprodukter. Alt fra skrubb, til dusjsåper, dusjoljer og bodylotioner.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er mange av oss som sliter med hud som trenger ekstra pleie, eller spesielle hudprodukter. Jeg har ikke problemhud, men når man har lymfødem, så skal man ta ekstra godt vare på huden, og man skal helst unngå å bruke produkter med parfyme. Så det er her noen av dere har lurt på hva jeg bruker for å ta vare på huden min. Og det er nok her jeg både er rampete og ulydig fordi jeg nok også bruker produkter med parfyme. Jeg balanserer dette, og bytter på produktene, men at jeg kun skal bruke produkter uten parfyme, det er noe jeg ikke ønsker. Og jeg tenker at man fint kan balansere dette. Det å ha litt lukt, det må jeg ha av og til. Det har også litt med den  gode følelsen å gjøre. Jeg får en mer god følelse når jeg bruker kroppsprodukter med litt parfyme/lukt. De produktene som er uten parfyme, og som jeg sånn sett skulle brukt hver dag, de lukter jo ingenting. Og jeg tror heller ikke at huden min blir verre av at jeg nå og da bruker kroppsprodukter med parfyme.

Jeg har en stor tilhenger av kroppsproduktene fra Rituals. Som dere ser på bildet, så har jeg mye produkter herfra. Jeg har nok produkter for det neste året både av skrubber, dusjsåper og bodylotioner. Det er absolutt ikke alle seriene jeg liker, og jeg har nok den grønne serien som den store favoritten. Ritual of Jing heter den. Elsker den serien! Ritual of Karma, den turkise liker jeg også veldig godt.

Når jeg er tro til rådene fra eksperter, så bruker jeg dusjprodukter fra A – Derma. Enten olje, eller dusjsåpe. Dette er veldig gode produkter for både lymfødemhud, og også dersom du sliter med andre hudproblemer. Når det gjelder dusjsåper, så bruker jeg veldig ofte dusjsåpene fra Sebamed. De har veldig gode dufter, og de er for sensitiv hud. Så føler jeg er ganske tro til ekspertrådene når jeg bruker disse. Skal jeg være helt tro når det kommer til bodylotioner, så bruker jeg bodylotion fra La Roche-Posay. Veldig god, man må jobbe litt for å få den inn i huden, og den har ingen parfyme.

Av bodylotioner som jeg bruker mye, og som har parfyme i seg, så er jeg veldig glad i en bodycream fra The Body Shop som heter ” Japanese Camellia Cream .” Den er fra Spa serien deres, og er fantastisk god. Jeg er også veldig glad i Elisabeth Ardens bodylotion som heter ” White Tea “, den har masse lukt, og den liker jeg godt å bruke i perioder. Biotherm sin ” Life Plankton ” bodymilk fikk jeg til jul, og er også utrolig god.

Dersom man MÅ bruke produkter uten parfyme, så skal man selvsagt gjøre nettopp det. Det er da en viktig, og nødvendig ting for huden. Jeg føler ikke at lymfødemhuden min sier at jeg MÅ bruke produkter uten lukt og parfyme hver dag, så da balanserer jeg dette. Jeg er flink til å ta vare på huden, og jeg følger nøye med på den. Men lukt for meg, det gir en god følelse, så jeg må ha det også. Jeg føler jeg har funnet min vei, og min måte å ta vare på huden på. Når jeg feks skrubber huden, så er jeg veldig forsiktig når jeg skrubber beina. Da har jeg en skrubb som ikke har for grove ” korn.”

Sånn er jeg med kompresjonsstrømpene også. Jeg er utrolig flink til å bruke lårstrømpene hver dag. de er faktisk veldig behagelige å ha på seg. Når det blir varmere må jeg ned i kompresjonsgrad, og jeg må ha de uten tå. Men…man blir jo lei av å være snill pike hele tiden. Så jeg er ærlig på at jeg ikke bruker kompresjonsstrømpene fra jeg står opp til jeg legger meg hver dag. Av og til blir jeg dritt lei, og kaster strømpene vegg imellom. Det er den deiligste følelsen når jeg bare  vrenger de av meg. Beina er fri for en liten stund. Det går noen få minutter fra jeg vrenger av meg kompresjonsstrømpene, og er i “beina er fri himmelen” til jeg kjenner at noe skjer med beina…de begynner å hovne ganske kjapt., men til syvende og sist er det kun en som vil lide av en slik avgjørelse, og det er meg. Så jeg tar de av med verdens beste samvittighet. Sånn er det også med kroppsprodukter. Jeg tillater med selv å bruke også produkter med lukt og parfyme… fordi jeg ønsker det.

Jeg setter veldig stor pris på når dere som følger bloggen min kommer med spørsmål, og kommentarer. Så i dag håper jeg dere som lurte på hudprodukter til lymfødemhud fikk noen svar. For meg er balanse utrolig viktig.

Det er varme dager og full sommer i sør. Det blir å flykte i skyggen for min del når det er såpass varmt. Man føler jo nesten at man er kledd for vinter med kompresjonsstrømper fra fot til lår. Heldigvis har jeg et par kompresjonsstrømper som er noe tynnere enn de jeg vanligvis bruker, det hjelper litt. Men heIst vil jeg kaste de dit pepperen gror. I tillegg så er jeg ikke akkurat en person som fryser mye, heller det stikk motsatte, så det skal ikke så mye til før svetten renner. Renner i strie strømmer til tider.

Jeg har mye å gjøre med huset i år. Huset har blitt kraftvasket, og nå er det maling. Huset skrek ikke maling, men det er 8 år siden sist, så da ble valget å male i år. Litt hjelp til høydene har jeg fått, men ellers maler jeg selv, og huset er stort. Så må jeg jo passe på å male når solen ikke skinner der jeg maler, så da blir det tidlig på morraen, eller på kvelden. Men når det har vært på det varmeste, så har det ikke vært mulig å male. Da hadde malingen blitt blandet med svette. Jeg har fortsatt en del igjen, men må bare bruke de dagene jeg kan male. Ferdig blir jeg. Terrassen var jeg ikke fornøyd med, så da har beisen blitt fjernet. Første runde var ikke vellykket, så da måtte jeg på an igjen. Denne gangen med gele som var mye tøffere, og som fjernet det aller meste. Ble riktig så fornøyd. Har kun langsiden igjen nå, så der ser jeg en ende. Jeg fikk hjelp til å pusse etter fjerningen, så jeg er så glad for gode venner. Ellers må gjerdet vaskes og males noen steder. Jeg har ” bare ” 40 meter gjerde. Så skal garasjen vaskes, søppelbua skal vaskes og males, og garasjeporten må males. Så arbeid har jeg så det holder, men…ferdig skal jeg bli i løpet av sommeren.

Tilbake til det å svette. Det å svette er grusomt. Punktum. Jeg hater å svette. En ting er å svette i strie strømmer på treningen, for det er liksom plassen for å svette skikkelig. Så der er det deilig å få svettet masse…men å svette bare man beveger seg, det hater jeg virkelig. Jeg er en veldig varm person sånn i utgangspunktet. Jeg fryser sjeldent, og trenger sjeldent å kle meg med masse klær for å holde meg varm. Pledd, det brukes for det meste når formen ikke er helt der den skal være.

I sommer har jeg fått svettet, og når jeg svetter, så er det typisk i ansiktet man ser det…eller i pannen..eller i hodet slik at håret blir vasket på nytt den dagen. Så må man jo da tørke svette sånn litt forsiktig, men det tar ikke lang tid før man garantert ser ut som en kokt hummer som drypper av seg all vannet den har fått på seg under kokingen. Det er ikke moro å stå og snakke med andre mens svetten renner. Eller føle seg fin når man drar ut døren, men så går det kort tid, så er svettingen i gang. Stadig må jeg tørke, og man har jo ikke akkurat håndkle med seg heller. Det er nok også sånn at jeg føler at alle ser at jeg er varm, noe som nok ikke alltid stemmer. Heldigvis gjør gode deodoranter at man ikke svetter under armene. Der har jeg ikke svettet på evigheter.

Noen nevnte overgangsalderen, at den har sniket seg inn i livet mitt, men det tror jeg ikke. Ikke at jeg lukker øynene for at det kan være mulig, men det er ikke lenge siden fastlegen min sjekket om jeg var kommet dit, og det var jeg ikke, så da må det ha skjedd over natta. Jeg har alltid slitt med dette. I tillegg til at jeg er en varm person, så har jeg jo disse lymfebeina, kompresjonsstrømper og litt tyngde, så alt dette sammen blir nok en haug av svette om sommeren. Jeg har vasket håret dobbelt mange ganger i løpet av sommeren, og håret er litt hellig, så den følelsen er er ikke noe god å kjenne på. Visst man i tillegg får en wetlook i luggen, så er dagen fullkommen.

Jeg vil ikke ha en grå sommer, bare litt lavere temperaturer, og det tror jeg faktisk det blir fra uken av om jeg ikke har lest feil. Hurra om det stemmer. Da kan jeg fortsette å male huset mitt, og fjerne siste resten av beis på terrassen.

Neste sommer er ikke bare en fengende DeLillos låt, men det er et begrep jeg har brukt mye opp igjennom, et begrep som bringer frem mye tanker, og som tar meg tilbake til alle somrene som jeg igjen måtte innse at det ikke hadde gått som jeg planla forrige sommer, en ny sommer hvor jeg følte nederlag fordi jeg aldri klarte målet jeg hadde satt meg. En ny sommer med skam over kroppen min. Det er jo sånn at neste sommer alltid skal bli så mye bedre. Neste sommer skal mange kilo ha gått av, neste sommer er formen så mye bedre, neste sommer skal ikke vekten begrense meg, og neste sommer skal jeg gjennomføre alt jeg egentlig hadde planlagt å gjennomføre denne sommeren. Er det noen som kjenner seg igjen? Har du også alltid planer for neste sommer?

Jeg får nesten litt vondt i magen når jeg tenker på hvor mye jeg har plaget meg selv opp i gjennom med dårlig samvittighet, dårlig selvbilde, og skam. Målene var reelle nok, viljen var der, men det gikk sjeldent som man ønsket. Neste sommer ble til neste sommer, og til sommeren etter der, og for hver sommer man måtte innse at man nok en gang ikke hadde klart målet, så gikk man lengre, og lengre ned i kjelleren. Hvorfor tok jeg ikke skikkelig grep? Var målet om neste sommer bare noe jeg sa for å trøste meg selv? Var det for at jeg ikke skulle kjenne så voldsomt på nederlaget at jeg gikk på an igjen med nye mål for neste sommer? Hvorfor var det alltid neste sommer? Neste sommer skulle jeg bade mer, jeg skulle la badedrakta bli våt mer enn ett par ganger, jeg skulle gå mer i fjellet, og jeg skulle mer ut i naturen, vekta skulle ned, og sommerklærne skulle byttes ut til klær i mindre størrelser – og det viktigste av alt : jeg skulle føle meg vel.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg tror det var mest denne velhetsfølelsen jeg lengtet etter å kjenne mer på. Det å bære en del ekstra kilo resulterer som oftest i at man svetter som en gris på varme dager. Det er ikke mye bevegelse som skulle til før jeg var gjennomblaut, og da fikk også frisyren hard medfart. Det at frisyren får hard medfart, det er en aldri så liten krise kan jeg fortelle deg. Håret betyr ganske mye for meg, og med hodet, og hår full av svette, så kan du jo tenke deg hvor lekker jeg følte meg. En periode likte jeg heller ikke å kle av meg så mye når det ble sommer. Jeg tror at jeg innbilte meg selv at jeg kunne kle kiloene ute. Jo, lengre topper, og jo større de var – jo, mindre synlig var det at jeg var stor. Fantastisk tankegang, Heidi! At noen hvisket meg i øret at realiteten var motsatt, det ville jeg ikke høre på. Mer klær enn temperaturen tilsier det er jo heller ikke bra om man vil føle seg vel, og visst man vil unngå å svette for mye. I tillegg måtte jeg jo ha på meg langbukser fordi jeg ikke vil vise verken bein, eller kompresjon, så alt dette til sammen tilsier jo at  man ikke føler seg som den lekreste sommerpiga.

At målet om neste sommer var reellt nok, det er det ingen tvil om. Da jeg kjente som mest på nederlagsfølelsen, så var det målet om neste sommer som fikk meg sånn halvveis opp igjen. Planene ble lagt i hodet, og jeg fant ut hvorfor det hadde gått galt denne sommeren også, trodde jeg i alle fall.  Det som gikk feil denne sommeren var jo ikke akkurat noe annet enn alt som gikk feil utallige somre før, men det innså jeg ikke. Det viktigste var å innbille meg selv at neste sommer da skulle Heidi virkelig imponere, da skulle alle se hva jeg kunne klare. Topplokket gikk helt bananas, og iveren var det ingenting å si på. Problemet var nok bare det at topplokket hadde flere negative tanker enn positive. Jeg ryddet aldri i hodet. Jeg kvittet meg aldri med gamle, negative tanker. Hodet tenkte helt likt, det var de samme tankene som kvernet rundt, og rundt. Jeg spurte ikke meg selv hvorfor det aldri ble en neste sommer med resultater jeg kunne være stolt av. Jeg fant aldri ut hvorfor jeg gikk på den ene smellen etter den andre. Hvorfor ble det som det ble, og hvorfor tok jeg de samme, dumme valgene gang etter gang?

Styggen på ryggen satt jo der hele døgnet, 24/7 satt han der, og proppet meg full av tanker om hvor innmari dårlig jeg var på det å lykkes. Jeg var jo stor, og stygg, og jeg hadde jo ikke det som krevdes for at neste sommer skulle bli en sommer jeg kunne være stolt av. Med så mye negative tanker i hodet, og med et bilde av seg selv som ikke akkurat var positivt, så kan man ikke lykkes. Det er lov å komme på galt spor, og man skal aldri se seg tilbake. Man skal tenke at man kan mestre hver gang man går på med friskt mot, og masse iver. Sporer man av, så er det helt greit – man kan lett komme tilbake på riktig spor igjen. Det er bedre med en avsporing hvor man kommer på rett spor igjen, eller en avsporing som fører man tilbake til et sted man ikke ønsker å være.

Jeg har sluttet å tenke neste sommer i forhold til kropp, og vekt. Sommeren jeg ønsker, den kommer, det er bare jeg selv som kan bestemmer når den skal komme. I mens må jeg prøve å nyte hver sommer akkurat som den er og blir. Akkurat nå er det vanskelig å nyte for min del. Det er for varmt for meg, og det må jeg ha lov til å si uten at andre skal si jeg klager, og at de elsker varmen. Det er herlig at mange elsker varmen, men jeg ødelegger da ikke for dem ved å si at jeg sliter? At jeg synes det er for varmt for meg? Jeg svetter bare jeg beveger meg…deilig med svette stort sett over alt. Svette som renner når jeg skal gjøre litt positive ting inne eller ute. Jeg har mindre klær på når jeg er utenfor her hjemme. Da kan jeg ta på meg kjole, eller singlet, og kanskje plutselig også ei kortere bukse, men jeg svetter uansett. Takk for varmepumper som kan settes på kjøling, og takk for skygge. Å ha lymfødem i varmen, det er skrekkelig utfordrende. Har jeg ikke på kompresjon, så hover jeg opp omtrent med en gang….men sånn er min sommer akkurat nå.

Kanskje skulle vi være flinke til å si disse ordene til oss selv. Jeg burde jaffal :

Neste sommer….Alt avhenger av hvordan jeg planlegger prosessen. Jeg er sjef, og det er jeg som bestemmer hvordan både denne og neste sommer skal bli. Jeg feiler mye underveis, og sommeren kan absolutt være en stor utfordring, men det er meg som har valgt den sommeren jeg får bortsett fra lymfødemet, og lipødemet. Det er ikke selvvalgt, og mye av grunnen til at jeg sliter. Resten r jeg nok sjef over.  Styggen på ryggen kan godt sitte der han sitter han, men han skal ikke få meg ikke tilbake i gamle spor. Noen feilspor blir det, litt dårlig samvittighet blir det, men han skal ikke klare ikke å ødelegge det jeg har oppnådd, og drømmen jeg har for det som ligger der fremme.

Jeg er ingen baker. Jeg baker kaker når det er bursdag, og så lenge jeg ikke trenger å pynte de, så er det veldig ålreit å bake kaker. Utover det baker jeg lite. Baker litt enkle ting med prinsene mine, men i det daglige er det lite med baking, sikkert mest pga for mange kalorier i det meste.

Brødbaking. Når gjorde jeg det sist tro? Det er sannelig lenge siden, og det er heller ikke ofte jeg har gjort det. Heller mer nesten aldri. Har vel vært ei ferdig pakke for noen år tilbake, men ellers ikke…men nå dere, nå bakes det brød her hjemme. Og hvem som har skylden for det, det skal du få vite nå.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi skal tilbake til glampingen jeg hadde sammen med tre venninner på Lomsesanden i Farsund i mai måned. Vi handlet alt vi trengte av mat sammen, men brød, det trengte vi ikke å kjøpe for Wenke hadde bakt. Jeg hørte gresskarkjerner, solsikkekjerner, chiafrø og en masse andre frø…og to ulike speltmel…det ble nesten for mye for mine ører. Jeg tror aldri jeg hadde spist noe sånt før. Litt skeptisk som alltid, men frokost ble det med Wenkes hjemmebakte brød. Jeg tok forsiktig ei skive, men jeg skal love deg at ei ble til to…til tre, og til fire. For et brød! Så nydelig! Og dagen etter baking var skorpen fortsatt sprø. Og Wenke kunne fortelle at dette brødet kunne alle bake. Kanskje jeg også tenkte jeg i mitt stille sinn. For jeg har jo hørt før at ulike ting er noe alle kan, men som ikke jeg har fått til.

Speltbrødet til Wenke smakte herlig dagen etter hun bakte, og dagen etter der, og jeg er jo egentlig litt allergisk for brød som har ligget et par dager. Rett og slett fordi så mange brød blir grusomt tørre, og jeg liker ikke tørt brød. Derfor fikk jeg nesten stjerner i øynene når speltbrødet smakte like godt etter to dager. Planen var klar når jeg kom hjem fra glamping : jeg skulle bake brød.

Ofte blir mye bare med tanken. Jeg handlet inn det som skulle til av ulike frø, ulike speltmel og tørrgjær. Få dager etter turen, så var husmor Heidi i gang med å bake brød. Var det enkelt? Det var sååå enkelt! Jeg følte meg som den bakeren der jeg stod på kjøkkenet. Ingen elting. Alt skulle bare røres sammen til en klissete deig. Heving, etterheving, steking og avkjøling. Brødene ble så fantastisk gode, og jeg var stolt over å ha fått det til. Varmt brød, det er så godt! Nå anbefales det at dette brødet skal avkjøles i 20 minutter før man skjærer i det, men jeg måtte ha en skalk med smør rett etterpå.

Brødet er supergodt også 3 dager etterpå. Jeg elsker dette speltbrødet, og sunt er det også. Veldig sunt vil jeg tro. Oppskriften gir 2 brød, så jeg deler opp litt og legger på frysen. Også når jeg tiner det, så smaker det nydelig. Jeg har brødet liggende i et tørkehåndkle, for gjør man det, så bevarer man sprøheten på skorpen.

Brødet burde het Wenches speltbrød. I min oppskrift så heter brødet det. Eller glampingspelt, men det heter vel opprinnelig Maria Skappels eltefrie speltbrød. Anbefales på det varmeste. Om du har lyst til å prøve, så ligger oppskriften ute på nettet. Brødbaking gir definitivt husmorpoeng, og jeg har fått et nytt, sunt favorittbrød.

Vi blogges i morgen.

Sommeren er her i sør. Vi har hatt mange dager nå med god varme, og høye temperaturer. Varme dager, det kan fort bli for varmt for meg, og akkurat det er det jo en god grunn til. Jeg føler kanskje jeg banner litt i kirken nå, men det skal ikke bli for varmt før jeg kjenner det.

Grunnen er lymfødemet mitt. De svære tømmerstokkene mine som fra før av er store, og sprengte. De blir enda verre i varmen. En skulle nesten ikke tro noe kunne bli verre, men det kan det altså bli. Man kjenner hovenheten. Man kjenner hvordan det sprenger, beina kan rett og slett bli skikkelig vonde. I tillegg føles det jo som om jeg drasser rundt på betongblokker, så tunge føles de i varmen. På dager med en helt annen temperatur, så føles beina mine fine. Klart de kan være både hovne og sprengte, men ikke på langt nær slik de er nå i varmen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For å sette deg litt inn i problematikken. Når man har lymfødem, så er det å bruke kompresjon daglig utrolig viktig. Du kan tro det er deilig å ha på seg kompresjonsstrømper om sommeren. Jeg ble et øyeblikk noe usikker om jeg har de tykkeste, eller de nest tykkeste strømpene, men jeg ser at jeg har klasse 3 som er de nest tykkeste. Det er nesten tortur å gå med kompresjon i varmen. Det føles som om 10 kg svette legger seg under strømpene – det er rett og slett grusomt. Selv om kompresjon hjelper på hovenheten, så svetter hele kroppen når kompresjonsstrømpene er på. Vi snakker om at jeg svetter skikkelig. Jeg bruker jo lårstrømper. Tidligere brukte jeg knestrømper. Lårstrømper er en helt ny hverdag for meg. Så mye bedre for meg enn knestrømper. Går jeg uten kompresjon, så hovner jeg opp med en gang, så i utgangspunktet er det ingen god løsning det heller. Likevel er jeg ikke den flinkeste jenta i klassen når det er så varmt. 

Det hender både titt og ofte at jeg må ta av meg kompresjonen. Jeg vet jeg ikke følger boken når jeg gjør det, men det handler om å gjøre dagene mine så gode som mulig. Jeg må kunne komme meg gjennom dagene på en måte som er best mulig for meg, og betyr det mindre kompresjon, så er det sånn det blir. Jeg hovner fort opp, det er et knips det, så føler jeg hovenheten og at det sprenger, men så er det prisen jeg må betale. Jeg liker å gå i sandaler om sommeren, og det er ikke akkurat verken lett eller pent med kompresjonsstrømper på. Jeg har ingen hevelse i føttene, så da fungerer det fint å gå barbeint i sandaler. Nå har jeg fått lårstrømper uten tå, og det fungerer veldig fint når jeg har sandaler. Jeg har også fått kompresjon i klasse 2 for å prøve om jeg svettet mindre da. Litt hjelper det nok i forhold til den tykkere kompresjonen, men du verden så varmt det uansett er.  

Jeg er ikke alene om å slite i varmen. Jeg er ikke alene om å kjenne på hvordan lymfødemet forverrer seg når det blir varme dager.  Man skal jo heller ikke ha direkte sol på ødemer, så man bør dekke til for eksempel beina når man sitter ute i sola. Hos meg får beina aldri sol. Jeg går jo aldri i shorts, eller kort skjørt heller. Jeg skjuler det som skjules kan av tømmerstokker, og kompresjon. Her hjemme går jeg med kjole, og det hjelper godt å bytte ut bukse med en kjole. Jeg er jo generelt veldig varm av meg, så det gjør jo kompresjon ekstra varmt for meg. De tynne sommerbuksene mine, de hjelper meg jo klart også. Jeg vet jeg burde gått med kortere bukser, jeg vet jeg burde fått mer luft på beina, men det er nok et stykke utenfor min komfortsone. Nå er det kjolene jeg utfordrer meg selv på…til hjemmebruk.

Jeg vet jeg banner i kirken i dag, men jeg hater ikke sol og varme altså. Jeg ønsker ikke dårlig vær, bare ikke altfor varme dager. Jeg ønsker meg en temperatur som gjør at jeg kan fungere så nogenlunde gjennom sommeren. Du kan jo se for deg det herlige synet av en kokt hummer som svetter i strie strømmer , for det er meg på varme dager med kompresjon opp til lårene. Kompresjon som blir kastet vegg i mellom når jeg vet at jeg skal være hjemme resten av dagen. Så får tømmerstokker bare bli til betongblokker. 

For de hvite delene av kroppen min som feks beina – vi går for selvbruning i år også.

Kjenner du min historie? Vet du hvorfor jeg bærer så mange kilo for mye? Selv om du ikke kjenner meg, så er det helt greit å ha meninger om hvorfor jeg er tjukk. Det er helt greit å snakke stygt om kroppen min. Det er helt greit å fortelle hvor dum jeg er. For du vet jo selvfølgelig alt om mitt liv, min hverdag, og min helse. Du tror selvsagt at jeg sitter i sofaen hele dagen, og spiser en kilo med smågodt, krydret med chips og som blir svelget ned med masse cola…med sukker. Men sannheten, kanskje du skulle ha visst mer om den før du uttalte deg negativt om meg, eller forteller meg hvor stygg og feit jeg er. Kanskje du skulle ha latt være den stygge kommentaren når jeg passerte deg, eller når du leser en artikkel om overvekt på nettet, og heller hørt min historie.

Foto : Kai Stokkeland

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Etter arrangementet vi hadde her i Kristiansand som vi kalte ” Tjukk på Sørlandet “, så har temaet fått mye fokus, noe som er utrolig viktig. Vi som har engasjert oss i dette får en boost, og vi ser hvor viktig det er å jobbe videre for å prøve å gi overvektige en bedre hverdag. En bedre hverdag betyr en bedre fysisk og psykisk helse, og det betyr at diskrimineringen må bort. Vi må bli sett for den vi er, og ikke vekten vi bærer.

Jeg er veldig opptatt av hvordan overvektige blir behandlet i helsevesenet, for her har man en lang vei å gå. Frekke, arrogante leger som omtrent nekter å behandle oss fordi vi er tjukke, og som henviser oss til slankeoperasjon uansett hva vi er hos denne legen for. Carina Carlsen fortalte på arrangementet at hun skulle utredes for migrene, men legen hun var hos hadde kun pratet om slankeoperasjon. Jeg var hos en lege med noe øyerelatert en gang, og opplevde akkurat det samme som Carina. Og jeg har opplevd lignende ting så mange ganger og jeg er slettes ikke alene. I arbeidslivet er det heller ikke enkelt å være overvektige om man skal søke ny jobb. Det å ansette en overvektig, det er det mange som ikke gjør. Det vil bli for mange sykemeldinger mener mange arbeidsgivere…..lønn kan også være lavere.

På tirsdag hadde jeg besøk av journalist Kai Stokkeland fra NRK Sørlandet. Kai var tilstede på arrangementet vi hadde, og ønsket meg som gjest i en serie som NRK Sørlandet har som heter ” TirsAgder – møte med mennesker.” Her snakket vi om hverdagen som overvektig, om engasjementet mitt for overvektige, vi snakket om årene med radio . ja, vi snakket om masse. Det var utrolig hyggelig å få være gjest i denne serien. Når man hører samtalen, så er det alltid noe man skulle ha sagt, og noe man skulle ha sagt annerledes, men jeg synes samtalen ble fin. Jeg legger ut samtalen her visst du har lyst til å høre hva vi snakket om : https://www.nrk.no/sorlandet/kampen-mot-kiloene-1.16436841

Arrangementet, all oppmerksomheten temaet har fått, alt har gitt oss en stor boost til å jobbe videre. Vi får også henvendelser fra andre steder i landet fra folk som har lyst til å jobbe sammen med oss, og det er så utrolig bra. Jo flere vi blir, jo sterkere blir vi. Kanskje blir det en organisasjon ut av dette hvor vi er mange som kan jobbe sammen for en bedre hverdag for overvektige. Det er på tide at vi blir tatt på alvor. Vi er lei av prat og pekefingre. Vi vil ha hjelp både fysisk og psykisk. En politiker spurte meg om hva jeg ønsket meg om jeg kunne velge en ting, og der er jeg klar: hjelp til å bedre psykiske helsen vår. Hjelp der vil gjøre det lettere for oss å få en lettere kropp.

Jeg har troa. Pengene er ikke der, og det er en kamp om kronene, men jeg har likevel troa. Jeg tenker også at dersom viljen er der, så kan mye skje….

Ha en super lørdag der du er. Jeg får besøk av prinsene mine fra i dag til i morgen, og det ser jeg alltid frem til 🙂 Vi blogges i morgen.

Pepsi Max. Min store avhengighet. Jeg er sikker på at et flertall av leserne også har den samme lidenskapen som meg. Vi er nemlig mange. Veldig mange. Jeg er langt i fra alene om å ha denne avhengigheten. Vi er mange som ” bare må ” ha Pepsi Max, eller annen lettbrus. Mange mener vi er dumme som innbiller oss at lettbrus ikke er farlig å drikke, og artiklene om fare for kreft, fare for diabetes, og ikke minst faren for vektøkning, de har vært mange. Jeg har drukket lettbrusen min med beste samvittighet, og det føltes innmari godt når bla danske forskere tidligere avlivet mytene for en god tid tilbake. Etter det har flere gjort det samme. Lettbrus har vært friskemeldt lenge. Forskere ved Københavns Universitet mente faktisk at det å drikke lettbrus var like greit som å drikke melk. Forskerne mener at man kan drikke lettbrus med verdens beste samvittighet. Det er i følge forskerne ingen helsemessige årsaker til å styre unna.

Forskere har konkludert med at brus med kunstige søtningsstoffer ikke øker risikoen for kreft, eller diabetes. Mange ” onde tunger ” har hevdet at lettbrus gir en betydelig vektøkning, noe jeg har vært veldig skeptisk til. Studien som danske forskere  gjennomførte viste at det heller ikke var noen forskjell i endringen i vekt. Brus med sukker økte både fett og kolesterol i blodet noe vann, melk eller brus med søtningsstoffer ikke gjorde. Jeg har aldri trodd at man går ned i vekt ved å drikke lettbrus, men mer at man ikke legger på seg ved å drikke det. Lettbrusen har jo ikke kalorier.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så når vi føler oss på trygg grunn, og trodde at diskusjonen var lagt død, så må det jo dukke opp noe, jaffal store overskrifter. Nå er det WHO, altså verdens helseorganisasjon som kommer med pekefingeren. WHO mener at brus uten sukker ikke nødvendigvis er sunnere enn brus med sukker. What! Gjennomgangen til organisasjonen peker på at bruken av kunstig søtning, som i Pepsi Max, ikke reduserer kroppsfett hos hverken barn eller voksne på lang sikt, noe jeg vel aldri heller har trodd. Jeg drikker ikke Pepsi Max for å gå ned i vekt, men mer for å nyte brus uten å legge på meg av det. Men WHO kommer også med mer i sin rapport, nemlig at det kan være uønskede effekter ved langtidsbruk av kunstig søtning, som økt risiko for type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer og dødelighet hos voksne. Hm…det er jo noe man ikke ønsker.

Men når man leser videre, så blir man glad, for Jøran Hjelmesæth, seksjonsoverlege for hormon, overvekt og ernæringsavdelingen ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo, han tar ikke rapporten fra WHO for god fisk. Hjelmesæth mener at WHO går altfor langt i sine advarsler mot kunstig søtning. ” Det er svært dårlig dokumentasjon på bivirkningene de skisserer, som at kunstig søtning kan føre til hjerte- og karsykdommer og diabetes”, sier professoren. Jeg puster mer og mer lettet ut. Hjelmesæth kan sakene sine.

Hjelmesæth mener at oppsummeringen, og dokumentasjonen til WHO om for at kunstig søtning gir like stor vektoppgang som sukker, er svært dårlig. For de som ønsker å gå ned i vekt, så anbefaler han å erstatte sukkerholdig drikke med sukkerfri. Mulige fordeler med dette er mye større enn mulige teoretiske ulemper sier han. I rapporten til WHO fremkommer det lite bevis for både at personer som spiser eller drikker sukkerfrie produkter, går opp eller ned i vekt. Hjelmesæth mener også at det ikke finnes noen sterk dokumentasjon på at kunstig søtning endrer og øker appetitten vår. Hjelmesæth anbefaler ikke inntak av sukkerfrie produkter som en måte å gå ned i vekt på, men heller å bruke disse som en erstatning for sukker, noe jeg tror de fleste av oss gjør. Han sier videre at om han veier opp de usikre funnene til WHO opp mot det han vet fra forskning, og klinisk erfaring med å behandle mennesker med fedme, så vil han helt klart anbefale å lettbrus fremfor sukkerholdig brus. Professoren tror WHO går ut med en advarsel mot sukkerfrie produkter fordi de ønsker å være føre var.

Det er jo spesielt aspartam som har hatt ett veldig fokus. Mange mener aspartam er farlig for kroppen. I 2015 konkluderte EUs organ for mattrygghet, EFSA, at aspartam, som er det søtningsstoffet som oftest blir brukt i lettbrus er helt trygt i normale mengder. Det er gjort en rekke risikovurderinger i EU, og i den siste vurderingen ble det igjen konkludert med at aspartam ikke er helsefarlig i de mengdene vi får i oss. Ser man på all dataen man har og på hvor mye aspartam vi får i oss i Norge, er det ingenting som tyder på at aspartam er farlig.

Vi har nok alle en, eller flere avhengigheter. Jeg røyker ikke, og har aldri gjort det. Jeg er avholds, så jeg drikker aldri alkohol. Avhengigheten min er Pepsi Max, og skulle jeg være tom, da kommer panikken. Jeg må alltid ha godt med Pepsi Max i hus slik at jeg ikke går tom. Sånn er det sikkert mange av dere som har det om det gjelder lettbrus, eller andre ting.

Jeg skal fortsette å drikke Pepsi Max’en min med verdens beste samvittighet jeg.

Jeg ønsker deg en nydelig søndag der du befinner deg. Her skal jeg fortsette å male huset. Jeg er godt i gang, men har mye igjen. Og etter huset skal 40 meter med gjerde vaskes, en garasjeport skal vaskes og males, det samme skal garasjen og søppelbua. Terrassen skal beises, men her får jeg god hjelp. Så arbeidsledig, det blir jeg ikke. Håper bare det fine været fortsetter. Jeg føler selv at jeg er veldig god på interiør inne, men ute på terrassen, der sliter jeg litt, så har du noen gode interiørtips til terrassen, så tar jeg gjerne i mot det. Blomster må jeg og få kjøpt mer av. Har du noen favoritter?

Torsdag fikk jeg en skikkelig boost, en boost til å jobbe videre for å få et helhetlig tilbud til overvektige i Kristiansand. En boost til å jobbe videre for å sette fokus på hvor viktig det er for overvektige å få hjelp på det mentale planet, og en boost til å jobbe videre for å sette fokus på hvor mye stigmatisering og diskriminering det er rundt overvekt og overvektige.

Torsdag inviterte Christel Olaisen og jeg i samarbeid med En By for alle/Kristiansand Kommune til arrangementet ” Tjukk på Sørlandet.” Hvordan er det å være tjukk på Sørlandet? Kjenner man som tjukk på stigmatisering og diskriminering? Hvorfor skjer dette, og hvor møter man på utfordringer ved det å ha en stor kropp?Vi ønsket å sette fokus på det å være tjukk på Sørlandet, og ønsket å få vite mer om hva tjukke opplever av nettopp stigmatisering og diskriminering på alle områder i landsdelen. Dette er viktig for og kunne jobbe videre med nettopp disse tingene. Det er ikke noe annerledes å være tjukk på Sørlandet enn andre steder i landet, men akkurat nå, så ønsker vi å jobbe lokalt her vi bor.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg var så spent på om det ville komme folk. Var det ei dørstokkmil for overvektige det å komme på et slikt arrangement. Ville det dukke opp politikere, og helsepersonell? I dag vil jeg sende en stor takk til alle dere ” tjukke ” som kom, og en stor takk til dere politikere som kom. Det var faktisk representanter fra flere partier til stede. Både SV, AP, Pensjonistpartiet, SP, Sentrum og MDG. KRF, H og FRP glitret med sitt fravær, og dette forteller meg mye. Joda, det er valg snart, og politikerne får mange invitasjoner. Samtidig, partiene som ikke kom, det er store partier, og hadde garantert hatt noen de kunne sende. Politikerne som var til stede var engasjerte og interesserte. De fikk noe å tenke på, de fikk høre mye de ikke visste, og jeg tror mye av det som skjer av diskriminering og stigmatisering opprørte mange. Jeg håper Carina, Christel og jeg fikk sådd noen viktige frø, og at tankene deres ikke bare blir tanker, men at de kan bli et resultat. Jeg vet det er kamp om kronene i Kristiansand Kommune som i alle andre kommuner, og jeg vet at det må skjæres ned overalt, men helse er en utrolig viktig, og det er viktig å ta tak i det som et et så stort, økende problem som overvekt er.

Jeg tror helsepersonell uteble. Mange ble invitert. Jeg tror problematikken vi setter fokus på ble for nært for dem, og at det fort kunne bli vondt å høre hvordan man faktisk opplever store deler av helsevesenet. Fastlegeforeningen ble invitert, men hadde tydeligvis viktigere ting å gjøre….NRK Sørlandet var til stede som eneste representant fra media. Fevennen, landsdelens største avis fant dette lite interessant tydeligvis, for de var ikke der, og hadde tydeligvis ingen interesse av å omtale arrangementet heller.

Jeg vet at et helhetlig tilbud til overvektige vil koste mye penger, men overvekt er et økende problem, og gjelder så mange. På sikt så vil det være samfunnsøkonomisk. Det er heller ikke mer rett og rimelig at overvektige blir prioritert på lik linje med andre pasientgrupper. For at ta det mentale. Ikke alle har opplevd vonde ting som må bearbeides, men man har likevel alle en historie om det er traumer, overspising, eller om man hater kroppen sin.

Rådgiver ved Likestillingssenteret, og tykkaktivist, Carina Carlsen holdt et foredrag som så mange flere skulle ha fått med seg. Denne dama vet å sette fingeren på de riktige tingene, og her øser hun kunnskapen sin, og erfaringene sine. Jeg satt stille som en østers under hele foredraget. Jeg lærte så mye. Hun fikk meg til å tenke, hun fikk meg til å smile, hun fikk meg til å le, og hun fikk meg også til å bli sint og lei meg. Carina ga meg en stor boost til å jobbe videre med de tingene man brenner for.

Jeg har brent for disse tingene lenge, og jeg har bla gjennom bloggen satt fokus på alle disse tingene mange ganger. Jeg har flere ganger uttalt meg offentlig om temaet. Hvorfor skriker myndighetene, og helse Norge om den økende fedmen, men gjør svært lite med det foruten å gi oss kostholdsråd, råd til aktivitet, slankeoperasjoner eller et opphold på en fedmeklinikk. Hvorfor finnes det ikke et tilbud til oss i nærmiljøet vårt? Et så langt løp som vi trenger for å komme i mål. Vi trenger et helhetlig tilbud, og håpet mitt, ganske så hårete sådan, det er jo at min kommune, Kristiansand Kommune skal bli en foregangskommune her.

Christel og jeg skal jobbe videre med et vi brenner for, og vi vil gjerne ha med oss andre som også brenner sterkt for det samme. Sammen er vi enda sterkere. Jeg håper at også Kristiansand Kommune blir med oss videre. Jeg håper at ting vil skje, viktige ting for gi overvektige de riktige verktøyene for og kunne få et lettere og bedre liv. Jeg håper det settes viktig fokus for å gjøre noe med all stigmatisering og diskrimineringen man som overvektige opplever.

Jeg er god nok! Jeg er mer enn vekta jeg bærer. Jeg har en historie, men jeg skal bli akseptert for den jeg er uansett historie eller ikke. Jeg skal kunne gå i butikken uten at eldre damer henger over handlekurven min for å se hva jeg kjøper. Jeg skal spise softis i Markens uten at noen skal kommentere at jeg vel burde ha valgt et sunnere alternativ, jeg skal føle meg trygg og ivaretatt hos leger og spesialister uten at de hver gang må legge all årsak på høy vekt, og kjefte på meg fordi jeg er for tjukk. Jeg vil date en flott mann som er tøff nok til å innrømme at han liker store kvinner. Jeg vil spise et godt måltid uten at noen må sette blikket i meg og asjetten. Jeg vil være meg slik du ønsker å være deg.

Journalist i NRK Sørlandet, Elisabeth Sandve

Takk til Christel, og takk til Hanne – vi fikk dette i havn og det med et veldig godt resultat. Jeg gleder meg til fortsettelsen.