For dagene som kommer

Jeg er inne i en litt vanskelig periode for tiden hvor hodet ikke helt spiller på lag med meg. Før jeg startet på Saxenda, så må jeg nok innse at jeg hadde gått litt opp i vekt. Ikke så mye, men nok til at de nyeste buksene kranglet litt når jeg skulle dra igjen glidelåsen. Sånt får jo meg litt i kjelleren. Da begynner tankene å kverne, og jeg begynner å snakke meg selv ned. Jeg vet jo så innmari godt at jeg har alle muligheter til å gjøre noe med dette. Jeg vet nøyaktig hva jeg må gjøre, så da er det bare å sparke seg selv bak, og gjøre akkurat det jeg må gjøre. Det nytter ikke å gå i kjelleren, og bli der. Jeg vet jeg kan, så da bør jeg søren med bevise for meg selv denne gangen også at jeg klarer det. Samtidig så merker jeg at noe skjer med bruken av Saxenda. Jeg spiser mindre fordi jeg blir mye fortere mett, og noe skjer med kroppen. Jeg venter på ny vekt, så vektmessig så vet jeg ikke, men noe skjer. Det kjenner jeg. Foreløpig ikke bivirkninger, men jeg lurer på om den fører til at jeg blir mer oppblåst i ansiktet…..

Høsten er her. Selv om vi har hatt mange fine dager i september med gode temperaturer, så har vi også kjent på høst temperaturen. Vi har kaldere dager i vente, også her i sør. Jeg håper på mange fine turer i skog og mark i høst, og skal man på tur, så er det fint med gode jakker. Men turjakker er også blitt så fine at man kan bruke de til det meste, også om man skal en tur til byen. Det vi tidligere kalte turjakker, det er blitt en hverdagsjakke. Derfor har jeg lyst til å vise dere et par jakker fra Twentyfour i dag. Den ene er en fin høstjakke før de veldig kalde dagene kommer, og en som er mer beregnet for nettopp de kaldere dagene.

Mellow 2-lags Cape er en kjempefin cape i vann- og vindtett materiale. Capen har en ledig A-fasong med 4-veis stretch og fine sømdetaljer på håndledd. Capen har meshfòr, tapede sømmer og fast hette med justering bak. Den kommer med avtagbart belte i livet slik at du selv kan velge om den skal sitte løst eller strammes inn for en mer feminin fasong. Reflekser foran og bak gjør deg synlig i mørket. I fargene armygrønn. og skyggeskort, så går jakkene opp i str. 54. Capen er en romslig modell. Jeg kommer ikke til å bruke beltet i livet. Jeg er mer komfortabel med å bruke den uten belte. Jeg har valgt fargen skyggesort, men armygrønn er jo også lekker. Capen finnes også i andre farger, men da går de ikke like høyt opp i størrelse. Stoffet er i 94% Polyester og 6% spandex. Vannsøyle: 15 000mm. Men for dere som bruker mindre størrelser, så kan du også velge rust og mørk grønn. Du finner capen her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/527373/mellow-2-lags-cape-d-skyggesort-44-vanntett-2-lags-jakke-cape-til-dame

For de kaldere dagene, så har også Twentyfour flere gode og varme ytterjakker. Jeg har lyst til å vise en kort modell i dag som er ganske ny i kolleksjonen til Twentyfour.  Lekker farge! Og ei veldig varm jakke. Jakkens farge heter kirsebær, og selve jakkemodellen heter Isbre. Isbre går fra str. 34 til str. 50. Isbre er en myk dunjakke med lav vekt og god isolasjon.  Den har innermansjett i myk lycra og sidelommer med glidelås. Justeringsmulighet nederst og fast hette med 2-veis justering. Ei super jakke som kan brukes i bakken, på tur eller på fritiden. Stoffet i jakken er i 100% Nylon ribstop. Dunfyll: 90/10 Andedun/Fjær. Du finner Isbre her :  https://www.twentyfour.no/twentyfour/543270/isbre-dunjakke-d-kirseb%c3%a6r-38-myk-dunjakke-til-dame


Veldig fine jakker begge to. Jeg velger nok cape’n til hverdagsbruk, og det samme gjør jeg nok med dunjakken. Dunjakken er en kort modell som jeg tidligere nok ikke hadde valgt pga lengden, men nå er jeg mer komfortabel med kort lengde, og jeg ser jo at jeg kler kortere modeller også. Jeg blir jo ekstra glad når jeg kan ha farger på jakkene mine, og kirsebærfargen som dunjakken er i, den er bare så utrolig flott. Man blir så glad av å ha på seg så fine farger. Til cape’n som er sort, så kan man fint ha et skjerf på seg, i fine farger, og kanskje noen hansker med en fin farge. Ellers er cape’n veldig fin i seg selv.

Da har dere fått et par jakketips på en søndag. Det er jo fint å vite hva som finnes på markedet. Til dere som ikke bruker en stormote størrelse, så er jo dette jakker som finnes i alle størrelser.

Nyt søndagen! I dag skal jeg tilbake til Kristiansand etter en helg på Lillestrøm. Det å ha gått av som leder, det er et fornuftig og riktig valg. Det føles veldig godt og ikke lenger skal bruke så mye tid på vervet som leder. Nå er det tid for helt andre ting nå fremover. Jeg gleder meg! Nyt søndagen!

 

Et kapittel avsluttes

Om jeg skulle skrive en bok om livet mitt, så var det mye som skulle fått plass i denne boken. Alle de gode tingene, alle oppturene, alle flotte opplevelser, alle flotte menneskene jeg har møtt på min vei, alt dette skulle fått god plass i boken. De tunge tingene som også har vært en del av livet mitt, de ville naturlig nok også fått mye plass. Mye av det som har vært vondt og tungt, det er utvilsomt ting som har gjort meg sterkere, og som har gjort meg til den jeg er i dag. Og det er jo slik livet er for oss alle, en evig berg og dalbane. Samtidig er det godt å kjenne på at det er de gode, og positive tingene, alle oppturene som det heldigvis har vært flest av.

Jeg har fått vært med på mye gjennom årene. Jeg har fått oppleve så utrolig mye fint, og spennende. Så utrolig mange flotte mennesker har krysset min vei. Noen har blitt til gode vennskap, andre har betydd mye i en periode. Jeg har lært så mye, utviklet meg enormt, trådd utenfor den berømte komfortsonen mange ganger, lært meg selv å kjenne på en helt ny måte. Jeg har kastet meg inn i det ukjente, noe som har gjort at jeg har vokst enormt mye. Gjennom livet har man også møtt mennesker som suger energien fra deg. Mennesker som har som mål å gjøre livet surt for deg. Negative mennesker som egentlig kun vil krangle, som aldri blir fornøyde. Mennesker man ikke ønsker i livet sitt, men som man av ulike grunner må takle. Jeg har stått i mange stormer, både privat og i andre sammenhenger. Jeg har blitt skjelt ut, og baktalt, men jeg har stått stødig.

I snart fire år har jeg vært leder i Norsk lymfødem-og lipødemforbund. I dag velger jeg å fratre som leder. Det blir litt vemodig, men samtidig, så skal det bli veldig godt å tre tilbake, og jeg er trygg i valget jeg har tatt. Nå er min tid som leder over, og andre får overta stafettpinnen. Jeg har hatt en fantastisk tid i NLLF. Jeg sa ja til et lederverv uten noen form for ledererfaring å lene meg på, men jeg hadde et brennende engasjementet. Sammen med gode mennesker i NLLFs sentralstyre, så har vi fått til mye på disse årene. Organisasjonen har vokst, og vi har klart å sette viktige fokus på både lymfødem, og lipødem.

Det er flere grunner til at jeg nå takker av som leder. Den viktigste grunnen er at jeg nå er sliten etter nesten fire år i et lederverv som har tatt så utrolig mye av min tid. Ledervervet er et frivillig verv. Man blir valgt av landsmøtet, og jeg er så takknemlig for den tilliten som er blitt vist meg. Visst jeg skal se på all tiden jeg har brukt på ledervervet, så kunne nok det ha fylt en 50% stilling, og med tanke på at det er et frivillig verv, så kan jeg ikke lengre bruke så mye tid uansett hvor engasjert jeg er. Når oppgavene blir så mange, og tiden man bruker blir så mye mer enn det burde være, så kommer man til et punkt hvor man innser at dette ikke går lengre. Jeg har satt så mye av mine andre ting til side for å være leder, og det blir heller ikke riktig. Man kan heller ikke la være å gjøre oppgavene som ligger der, så det er jo heller ikke noe alternativ. Jeg er også en person som ønsker å gjøre ting så godt som mulig, jeg ønsker å levere. Så hovedgrunnen er at jeg nå har brukt så mye av tiden min på ledervervet at det nå er på tide å sette meg selv om mine ting mer i fokus. Livet er så mye mer enn å være leder i NLLF.

Å drive en organisasjon er mye arbeid. Det vet alle som har vært involvert og engasjert i den type arbeid. Alt man skal ha kontroll på, alle mennesker man skal snakke med og holde kontakt med. Virksomhetsplaner som skal følges opp, medlemmer som skal tas vare på og møter man skal delta i. Det er MANGE e-poster som skal skrives, svares på og følges opp. Det er MANGE telefoner som skal tas og som skal svares på. Planer som skal legges, og gjennomføres. NLLF har som målsetting å utøve rådgivende, opplysende og hjelpende virksomhet overfor alle med lymfødem, lipødem og deres familier. Vi jobber for at personer med lymfødem/liødem skal få best mulig livskvalitet. VI skal spre kunnskap om begge lidelser og konsekvensene av dette til politikere, helsemyndigheter og i samfunnet generelt, for derved å bidra til best mulig behandling og økt satsing på fagområdene. INgen tvil om at det ligger mye arbeid her for et sentralstyret, og også lokalforeningene våre. Jeg har også blitt mer hardhudet i løpet av disse årene. Det er ikke alt som har vært en dans på roser. Man har måtte stå i stormer, og da er det godt å vite at man stod stødig. Man møter mange ulike mennesker, noen av dem har vært svært krevende. Man har måtte tåle å bli sterkt kritisert på sosiale medier, noe som aldri er moro, men samtidig, så er det noe man må regne med at skjer. Ikke alle er like fornøyd med det man gjør, og den man er, og da er det alltid noen som ikke våger å ta dette ansikt til ansikt, og som må bruke sosiale medier til å uttrykke meningene sine.

Nå er det Heidi som skal stå i fokus, og ikke minst prinsene mine som skal få mer tid med mommo. Familien min, venner, og ikke minst, så er det tid for egne, spennende planer. Mye av mine egne planer har jeg vært nødt til å settes på pause. Nå er det egne planer som skal settes i fokus, og gjett om jeg gleder meg! Jeg gleder meg masse til å forteller om planene mine. Nå jobbes det på spreng for å få alt på plass slik at dette kan bli en realitet. Det at jeg nå kan konsentrere meg og egne planer, det føles veldig godt.

Et kapittel avsluttes på Lillestrøm i dag. Selv om jeg nå takker for meg som leder, så forsvinner jeg ikke helt ut av NLLF ennå. I en periode så skal jeg sitte i sentralstyre, men med helt andre oppgaver som vil ta en brøkdel av tiden sammenlignet med ledervervet. I en periode skal jeg jobbe med arrangementer. Jeg skal jobbe med å videreutvikle webinarer, lymfødemskole, podcast og mange andre spennende tilbud til våre medlemmer.

I dag lukker jeg døren til min tid som leder. En flott tid, en lærerik tid, en spennende tid…men nå skal jeg åpne en ny, spennende dør

Nei, nei, nei…..

Nei, nei, nei. Akkurat det var min reaksjon da jeg så at 80 tallsmoten var tilbake, og når eksperter i tillegg snakket varmt om den på tv, da satte jeg knekkebrødene i halsen.

Det er litt små grusomt å se at mye av 80 tallet er tilbake i motebildet nå. Jeg skal aldri ha på meg et 80 talls plagg igjen visst jeg ikke tilfeldigvis blir invitert på 80 tallsparty, eller karneval. 80 tallsmoten var ikke bra. Verken plaggene, eller fargene. Det var en salig blanding av neonfarger, eller man kunne også få dusere farger i en herlig kombinasjon. Jeg elsket Ball genseren min, men jeg hadde aldri tørket støv av den, og brukt den i dag uansett hvor stolt jeg en gang var. Jeg er heller ikke særlig stolt av puddelfrisyren jeg hadde på 80 tallet. Ikke at permanenten er tilbake, jeg måtte bare få det ut.

Boblevesten er tilbake i høst, akkurat den kan jeg gjerne ta på meg bare ikke fargen minner meg om 80 tallet, sånn veldig typisk 80 tallet. Jeg har nylig anskaffet meg en flott, lyseblå vest som jeg digger, men den minner meg ikke om 80 tallet. På TV forleden, så viste de boblevest i lyseblått, rosa og gult. Tatt rett ut fra 80 tallets heteste motebilde. Strikkegenserene i 80 tallsfargene og mønstrene er tilbake. Også Ball genseren er tilbake. Masse 80 talls plagg er tilbake, men de skal ikke inn i mitt klesskap. Heldigvis er det lite, eller ingenting av den typiske 80 tallsmoten som jeg har sett i butikker som selger klær for oss kvinner med kurver. Jeg sier heldigvis på vegne av meg selv her. Ikke på vegne av dere. Kanskje er det noen av dere som er kjempe glade for at nettopp denne moten er tilbake.

Vi er i september. Høsten er her. Det er kaldere dager. Sommertøyet er sikkert ryddet bort hos mange for å gi plass til litt varmere klær. Høstjakkene henger kanskje i garderobeskapet, og snart skal også vinterjakkene frem. I dag har jeg lyst til å vise et par flotte jakker for de litt kaldere dagene. Begge disse jakkene er jakker med god lengde, og jeg vet at mange av dere gjerne vil ha jakker som dekker rompa godt. Begge disse har kåpelengde. To ulike jakker, men så utrolig fine begge to. Her kommer det an på smaken til hver enkelt, eller kanskje mange liker begge like godt, akkurat slik som meg.

Begge jakkene er fra Gozzip. Jeg er veldig glad i dette merket. Gode på både passform, design og farger. På Gozzip må man nok gå ned en størrelse i forhold til hva man vanligvis bruker. Klærne her er gode i størrelsene.

I høstkolleksjonen til Gozzip så finner man bla disse to flotte ytterjakkene, eller kåper blir vel mer riktig. Den ene heter May, og er en A formet kåpe. Kåpen er i 70% viscose, 25% nylon og  5% elastan. Ensfarget kåpe i viskoseblanding av høy kvalitet. Mykt fôr. A-form med sidelommer og fôret hette. Glidelås foran og elastisk snøring i livet og nederst. Ermer med elastiske mansjetter. Jakken er foret med hvitt teddyfor, også i hetten. Snor i livet som man kan snøre inn om man ønsker det. Denne kåpen kan man få i sort, rust og blått. Det er den blå kåpen jeg har på meg. Ei utrolig fin kåpe, eller parkas blir kanskje også riktig. Kjært barn har mange navn vet du.. Så utrolig behagelig å ha på seg. God lengde som dette er perfekt når dagene blir kaldere synes jeg. Jeg vet at  Alexis Mote har denne i sin nettbutikk. og jeg vet at Nais i Lyngdal også har denne jakken i butikken sin. Nais har ikke nettbutikk, men de sender til kundene sine.

 

Også den andre kåpen er en nydelig, lang kåpe i bomullsmiks som heter Ali. Mykt fôr. A-formet med sidelommer og avrundet kantkant. Fôret hette med justerbare snorer og frontpanel med glidelås og trykknapper. Splitter i siden med trykknapper. Ermer med elastiske mansjetter. Gode lommer. Jeg er jo veldig glad i farger, så jeg har valgt kåpen i den fine høstfargen som heter nougat. Kåpen finnes også i fargen camel, og den finnes i sort som er en veldig trygg farge for veldig mange. Dette er også ei veldig god kåpe å ha på seg, og så er det jo godt med lengde som gjør at man får varmet det meste på litt kaldere dager. Denne kåpen vet jeg også at  Alexis Mote skal ha i sin nettbutikk, men ellers så vil jeg tro at alle butikker som fører Gozzip kan bestille den inn dersom der er igjen på lager.

 

Søndagen skal jeg bruke til siste forberedelser til landsmøtet i Norsk lymfødem-og lipødemforbund som skal være på Lillestrøm neste helg. Det å arrangere et landsmøte, det er mye jobb, men heldigvis, så begynner jeg å nærme meg målet. Litt husarbeid kanskje, noe ryddig i klær, og jeg skal fortsette å jobbe med et spennende prosjekt jeg holder på med. Jeg skulle hatt meg en sykkeltur på treningen nå på morrakvisten, men sliter med en ekstrem smertefull betennelse i den ene foten, så jeg teller på knappene om jeg rett og slett skal ha treningsfri i dag for å la foten hvile…jeg får fortsette å telle litt til på knappene, og satse på at jeg blir enig med meg selv.

God søndag!

Gode nyheter

Jeg har passert 50 år. Faktisk er jeg blitt 51. Hodet mitt skjønner ikke alltid at jeg faktisk er blitt såpass voksen. Jeg føler meg ikke som en 50 åring, og det må jo definitivt være positivt. Ikke at jeg vet hvordan en 50 åring skal føle seg om man føler seg akkurat som alderen, men hodet mitt er aldersmessig på en helt annen plass. Min mor som er blitt en voksen dame på 80 år, hun sier det samme. I hodet sitt, så er hun slettes ikke 80 år, men det er vel mer kroppen som stadfester at alderen er mer riktig. Jeg synes det er så godt at man føler seg yngre enn man er.

Selv om jeg gjerne skulle ha sagt at jeg er 49, og blitt der, så er jeg altså 51 år. Jeg føler meg på en veldig god plass i livet. Bortsett fra en vekt man ikke er fornøyd med, en fot som er ganske betent, og det faktum at man har lymfødem, så fungerer kroppen etter forholdene bra. Man må nok bli flinkere til å sette pris på de tingene i livet som er gode. Man er nok veldig flinke til å la det negative få mest fokus. Sånn er jeg til tider, og det blir feil fokus.

I dag tenkte jeg å skrive litt om positive nyheter for oss som har passert 50. For dere som følger bloggen min, så vet dere at jeg for to uker siden skrev om at vi overvektige, vi forbrant halvparten av en normalvektig person når vi trente. Sånn forskning må jeg bare prøve å glemme, og heller ta til meg den positive forskningen som jeg leste om forleden dag.

Ny forskning slår nemlig fast at vi 50 åringer har like god forbrenning som 20 åringer. Det er gode nyheter for oss som er blitt godt voksne. Kanskje litt dumt at man ikke kan bruke forbrenningen som unnskyldning når man som godt voksen legger på seg, men forbrenningen er faktisk forbausende stabil fra tenårene til vi runder 60. Det har vært gjengs oppfatning at kroppen gradvis forbrenner færre kalorier fra vi fyller 30 år. Nå må vi altså lete etter andre forklaringer når vi som godt voksne har belter som trenger nye hull.

I en ny studie har forskere målt det totale energiforbruket til omkring 6400 menn og kvinner fra 29 land. Deltakerne var mellom 8 dager og 95 år gamle. Mens forskere fant ut at forbrenninga endret seg mellom ulike livsfaser, så fant de overraskende nok ingen endring midt i livet.

Faktisk så holder forbrenninga seg på det samme nivået fra 20 årene, og helt til vi når 60-årene. Da skjer det en gradvis reduksjon, fram til når vi som 90-åringer har ei forbrenning som er rundt 26 prosent lavere enn hos de som er midt i livet. Vi vet at bilringer begynner å feste seg når vi blir 30-40 år gamle. Men vi kan altså ikke bruke forbrenninga som en unnskyldning før vi runder 60.

Det er jo veldig gode nyheter at forbrenningen til en 50 åring er like god som hos en 20 åring. Litt dumt kanskje at man ikke lengre kan bruke forbrenningen som en unnskyldning. Er man i tillegg en overvektig 50 åring, så forbrenner man bare halvparten hehe. Men her skal man fokusere på det positive som jeg skrev i starten av innlegget mitt i dag. Det er ikke hver dag en 50 åring kan føle seg som en 20 åring, men i dag kan alle vi 50 åringer føle oss akkurat som det, ihvertfall når det kommer til forbrenningen.

Og visst du lurer på hvor jeg har kjøpt de flotte jakkene jeg har på meg, så er begge fra Twentyfour.

 

Ha en nydelig lørdag! Vi blogges i morgen.

 

 

Kilde: Forskning.no

De første sprøytestikkene

De første sprøytestikkene er satt. For hvert stikk jeg setter, så er det et håp. Et håp om at innholdet i denne sprøyta kan hjelpe meg.

Denne uken startet jeg på Saxenda som sprøyten heter. Saxenda er godkjent for å hjelpe personer med fedme, overvekt og vektrelaterte helseproblemer. Dette legemiddelet kan fastlegen skrive ut på blå resept, men det er et legemiddel det må søkes individuell refusjon på. Det betyr at søknaden fra fastlegen må via Helfo.

” Alle ” kan ikke få Saxenda. Ut i fra det jeg har lest, så skal man ha en BMI på over 27, men så kommer også dette med vektrelaterte helseproblemer inn i bildet. Da snakker vi bla om diabetes 2. Derfor er dette noe man skal ta en diskusjon med fastlegen rundt. Jeg tenker det er viktig at det finnes krav og grenser for at man skal kunne få sprøyta. Samtidig så er det jo også viktig å understreke at man bør ha en plan før man starter opp med medisinen. Med å ha en plan, så betyr det at man ikke bare kan leve som før, lene seg tilbake, og vente på resultatene. Man må som ved andre vektrelaterte opplegg, endre. Man må ha en plan for mer aktivitet og trening, og man må ha en plan for endringer i kosten. I løpet av døgnet bør man gå i minst 30 minutter, eller trene hardt (høy puls) i 5-15 minutter. Helst begge. Mirakelkuren er ennå ikke oppfunnet mot fedme, så Saxenda er naturlig nok heller ikke et mirakelmiddel, og man skal redusere kaloriene, og øke den fysisk aktiviteten. Selv med store helseutfordringer, så kan de aller, aller fleste gjøre noe aktivitet. Man må bare legge en treningsplan som passer ens egen helse. Og husk at alt er bedre enn ingenting.

Saxenda inneholder virkestoffet liraglutid, og dette virkestoffet påvirker appetitten. Kjernen av Saxendas virkemåte er appetittnedsetning, som vi vet er et svært viktig for mange av oss som sliter med overvekt. Mange av oss kjenner til det å overspise og ignorere kroppens metthetssignaler. Får man kontroll på appetitten og kaloriinntak, så vil man oppleve å gå raskere ned i vekt. Jøran Hjelmesæth, som er professor ved Universitet i Oslo og leder av Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst mener at medisinen har et stort potensial til å hjelpe folk ned i vekt og vedlikeholde vekten. Hjelmesæth er også klar på at Saxenda ikke er en vidundermedisin, men et nyttig hjelpemiddel.

Saxenda er en sprøytepenn hvor man trapper opp gradvis med større og større dose. Jeg har nettopp startet, og startdosen er på 0,6 mg. Hver uke skal man øke til man når maxdosen på 3 mg. Jeg skal stå på 0,6 i noen dager til, så jeg er helt i startfasen. Foreløpig har jeg ikke de store erfaringene å fortelle om, men jeg merker nok litt dette med metthetsfølelse. Denne håper jeg blir sterkere, og mer merkbar når jeg nå snart skal øke på dosen. Ingen bivirkninger ennå, men igjen, jeg er helt i starten.

Vanlige bivirkninger av Saxenda er kvalme, diaré, forstoppelse, hodepine, oppkast, lavt blodsukker, nedsatt appetitt, opprørt mage, tretthet, svimmelhet, magesmerter og endringer i enzymets (lipase) nivåer i blodet. Kvalme er mest vanlig når du først begynner med Saxenda, men reduseres over tid hos de fleste, ettersom kroppen blir vant til medisinen. Jeg har ikke kjent på kvalmen etter de første sprøytestikkene, men det kan jo absolutt komme.

I og med at jeg har kjent litt på denne metthetsfølelsen, så har jeg tro på at den vil bli sterkere utover i opptrappingen. Og med en tidlig metthetsfølelse når jeg spiser, så sier det seg selv at mindre kommer inn i munnen min, og ned i magen. Så der er jeg utrolig spent på dagene fremover.

Jeg tror ikke at sprøyta vil få meg til å rase ned i vekt. Jeg er det man kaller en veldig forsiktig optimist. Det er ikke sikkert den fungerer i det hele tatt på meg. Vi mennesker er forskjellige i forhold til hvordan vi  reagerer på medisiner. Jeg krysser alt jeg har for at jeg er blant de heldige, og at den har en hjelpende effekt sammen med all treningen min. Jeg tror vel man skal avslutte behandlingen etter 16 uker etter man har kommet til maxdosen dersom man ikke har gått ned minst 4 % av startvekten. Jeg vet at veldig mange har hatt en veldig god effekt. Jeg har lest om personer som har mistet både 20 og 30 kg. Ei venninne nærmer seg 20 på 10-12 mnd. Jeg har selvsagt også lest om de som ikke har særlig effekt. I en undersøkelse som er gjort blant overvektige som har satt denne sprøyta, så viste den at blant de 1300 personene som deltok i studien, så gikk man ned 15 kg i snitt på et år. Det er gode resultater! Det er også viktig å legge til at man ikke må ha diabetes type 2 for å kunne få denne sprøyten, men man må være ” feit nok. ”

Nå er jeg spent på tiden fremover. Ingenting hadde vært bedre enn om denne sprøyta faktisk kunne hjelpe meg med å gå ytterligere ned i vekt. Jeg tar gladelig dette stikket hver dag dersom det vil hjelpe meg i kampen mot kiloene. Jeg føler vel at jeg ikke alltid er blant de heldige, så derfor er jeg veldig forsiktig optimist. Jeg skal fortsette å trene like mye, og jeg skal bli flinkere i forhold til kosten. Sprøyta motiverer meg faktisk til å endre litt på tankene rundt hva, og hvordan jeg spiser. Det er her jeg nok vil kunne oppnå mest, men jeg håper sprøyten vil kunne hjelpe meg ytterligere, og gi meg den viktige boosten som jeg virkelig trenger nå.

Fortsettelse følger…..

 

En deilig lidenskap

Reklame | Apricot, Adia, Alexis Mote

Jeg tror det startet på ungdomskolen, og fra da av så har vel lidenskapen bare vokst. Moren min rister bare på hodet, og mener jeg kunne ha kvittet meg med halve garderoben, og likevel hatt mye mer klær enn de fleste. ” Du skal jo bruke alle klærne også “, den setningen får jeg høre til stadighet, eller ” Men, Heidi, du trenger jo ikke mer klær.” Jeg må smile. Litt rett har hun kanskje, men bare litt. Jeg har mye klær, kanskje veldig mye, men klær er en stor lidenskap. Jeg liker å kle meg pent. Jeg liker å føle meg velkledd. Jeg liker farger, jeg liker stilige design, jeg liker det som er elegant, jeg liker det feminine. Det kan godt glitre litt, det kan godt skille seg ut. Jeg liker det klassiske også. Og det trygge. Jeg liker så mye.

 

Jeg vet jeg har mye klær, og sikkert en god del mer enn ” normalt.” Det er trangt om saligheten. Kanskje dere en dag skal få se. På soverommet har jeg en skyvedørsgarderobe som går fra den ene enden til den andre på langveggen. Der er det mye plass. I tillegg har jeg to store klesstativer med klær som står på datteren min sitt gamle rom. Der henger det tett kan man si. Ingen av mine klær må ha klaustrofobi, og ingen må ha stort behov for å være den som blir sett først. På gjesterommet har jeg samme skyvedørsgarderobe som på mitt soverom. I den ene delen henger jakkene mine, iallefall noen av dem. Akkurat nå er det høst og vinterjakkene som har plass der. Etter hvert bytter de plass med vår og sommerjakkene. I skyvedørsgarderoben min i gangen, så er det vel få som tror at det kun bor en person i huset. Ser man på antall jakker, så skulle man sikkert tro at det bodde en hel familie der. Jeg har ikke helt oversikt over hvor mange jakker jeg har, men dere som leser bloggen min, dere vet at jeg har jakkedilla, og at jeg stadig går på en jakkesmell.

Det viktigste opp i denne store lidenskapen for klær, det er at jeg har full kontroll. Det er ingen fare for at jeg havner hos Hallgeir i Luksusfellen. Jeg handler aldri over evne. Jeg har en lidenskap for klær som jeg ikke har dårlig samvittighet for at jeg har. Jeg er utrolig flink med økonomi, og hadde aldri tatt opp et forbrukslån for å handle klær, eller andre ting. Så lenge jeg har kontroll, så skal jeg nyte denne lidenskapen. Som jeg skrev tidligere i innlegget, så liker jeg å være velkledd uansett om det er hverdag eller fest. Jeg har en liten avdeling for selskapsklær, klær jeg kun bruker ved spesielle anledninger, og så har jeg hverdagsklærne. Mange ville kanskje ment at mange av hverdagsklærne burde ha vært for spesielle anledninger, men jeg lar ikke masse klær henge til spesielle anledninger. Det er hverdager vi har flest av, og klærne skal brukes. Jeg liker å pynte meg hver dag, så enkelt.

Litt klær på bloggen i dag. Vester er veldig in i høst. Mye lange vester, men også kortere modeller. Heldigvis ikke 80 talls preget slik mye av moten er nå. 80 tallet var ikke det tiåret med den beste moten tenker jeg. Når jeg ser noen typiske 80 tallsklær som er in nå, så gremmes jeg. Jeg skal aldri ha 80 tallsklær på meg igjen. Heller ikke om det er karneval. 80 tallet ble noe for mye.

Tilbake til klær som er i skuddet som da lange vester. Denne nydelige lyseblå, den er fra Apricot. Utrolig fin vest, veldig god lengde, og veldig behagelig å ha på seg. Jeg vet ikke hvor godt du kjenner til merket Apricot. Det er ikke et merke jeg kjenner veldig godt til, men jeg har noen treningsjakker derfra bla, så det jeg har, det er jeg veldig fornøyd med. Vesten jeg har på meg, den er i str. L, og jeg vil tro at den er ca str.50. Denne vesten er jo flott nå utover høsten, og det er så mange ulike overdeler man kan ha inni denne. Det er jo snart slutt på at man kan ha kortarmede overdeler inni slik jeg valgte her. En stor stjerne for denne vesten.

Overdelen, den må dere også se nærmere på. Den er så nydelig! Dette er vel egentlig en kjole, men til meg fungerer den veldig fint som en tunika. Den er i en nydelig lys, rosa farge og småmønstrete blomsterprint. Nederste del har plisse. Denne er fra NO.1 BY OX, et merke jeg også er utrolig glad i. NO.1 BY OX er utrolig flinke både med passform, og design. Jeg har kjøpt denne hos Alexis Mote.  Jeg var heldig og fikk kjøpe den på salg, så det er jo ekstra moro. Akkurat nå er det mye flotte plagg på salg, også hos Alexis Mote. Her finner du utvalget av klær fra NO.1 BY OX: https://www.alexismote.no/collections/no-1-by-ox


Det har vært en fantastisk september måned her i sør. Sommeren har fortsatt, og vi har hatt gode, og varme dager. Sommerklærne har ikke blitt byttet ut ennå, og jeg kommer til å gå  sandaler så lenge jeg kan. Men, vi vet at høsten, den kommer. Det er snart på tide å finne frem høst og vintergarderoben. Nå vil det garantert komme mye ytterjakker i butikkene fremover. Jeg har jo da jakkedilla som jeg skrev, så jeg kommer nok til å gå på både en og to jakkesmeller. Jeg kommer til å vise dere litt ytterjakker på bloggen fremover.

I dag skal jeg vise dere en ytterjakke fra ADIA. Dette er en kort modell som heter Kubbi. Modellen kommer i høstens farger. Fargen jeg har heter Sienna, og den finnes også i sennep og sort. Jakken er laget i en ren polyamidkvalitet med polyesterfyll, som gjør den til en varm og praktisk følgesvenn på de kalde dagene. Dere som følger meg vet at jeg sliter litt med korte plagg, men jeg ser jo at jeg kler det, og jeg kommer garantert til å bruke denne jakken når det blir kaldt. ADIA er et merke med mye spenstige og flotte klær, og er i samme familie som bla Pont Neuf.

Da fikk du litt klær på en lørdag. Vi blogges igjen i morgen, og da skal vi snakke om helt andre ting.

Nyt lørdagen!

Hva skal man tro?

I går leste jeg en utrolig deprimerende artikkel. Det var så man hadde lyst til å kaste artikkelen vegg i mellom, og egentlig hadde jeg vel mest lyst til å kaste inn håndkleet.

Foto: Fædrelandsvennen

Jeg trener mye, og trening er blitt en viktig del av livet mitt. Hvem hadde trodd at jeg skulle bli så glad i trening. Jeg skal ikke lyve å fortelle at trening alltid er en glede, og en dans på roser. Det er mange dager utrolig tungt å komme seg på trening, men jeg kommer meg dit, og det i seg selv er en seier. Jeg gjennomfører gode økter, og kroppen og hodet er glade og fornøyde etter endt økt. Jeg som mange andre hadde all verdens unnskyldninger for ikke å trene om man går noen år tilbake i tid.

Jeg får trent 4-5 ganger i uken, og er veldig fornøyd med det. Sommeren har nok vært litt opp og ned treningsmessig, og jeg kjenner panikken litt nå. Jeg føler vel at vekten er i ferd med å gå oppover istedenfor nedover, men jeg er heldigvis bevisst på det, og er nødt til å ta skikkelig tak. Følge treningsplanen til punkt og prikke, være mye i aktivitet utenom, og spise flere, og mindre måltider. Jeg spiser ikke mye søtt, og salt, men jeg spiser for mye når jeg spiser., Der ligger mitt problem. Så her må det tas grep. Jeg må ytterligere ned i vekt. En ting er at jeg må pga helsen, men en annen viktig grunn er definitivt det mentale. Jeg trives ikke med kroppen, og jeg skulle gjerne ha ønsket at noen bare kom inn og tok full kontroll over valgene mine, men det er kun en som kan gjøre noe for å komme ytterligere ned i vekt, og det er meg selv. Så enkelt, men så vanskelig.

Jeg har også kjøpt meg pulsklokke. Ei Polar klokke. Klokken ligger fortsatt i eske sin. Lengre er jeg ikke kommet. Men med et godt grep nå, så skal også klokken ut av esken, og lenkes fast rundt håndleddet. Jeg har lenge tenkt å kjøpe meg pulsklokke, men som med mye annet: ting tar tid.

Foto: Fædrelandsvennen

 

I går leste jeg altså denne deprimerende artikkelen på Forskning.no. En sånn artikkel som gjør at man ikke vet om man skal le, eller gråte. Eller om man skal tro den, eller ikke. For hør bare her : Dersom du veier for mye, kan trening faktisk virke dårligere enn hos slanke. Det stod der, svart på hvitt. Er det 1.april liksom? Men neida, artikkelen fortsatte den og gjør meg mer og mer frustrert og deprimert. Hadde det enda vært motsatt, at vi overvektige var ” vinnerne ” her, men nei da.

Visst du feks forbrenner 100 kalorier på en trening, så mister kroppen likevel bare rundt 70. Med mindre du har fedme. Da taper kroppen bare 50 av de 100 kaloriene du brant. Nyere undersøkelser bekrefter at kroppen ser ut til å kompensere for en del av kaloriene som brukes til fysisk aktivitet. Når en person økte aktiviteten, sank basalforbrenningen. Det var individuelle forskjeller i hvor mye kroppen kompenserte. Men dette så ut til å være uavhengig av kjønn og delvis uavhengig av alder. Vekta hadde imidlertid mye å si.

Resultatene viste at effekten ble større jo mer overvektige deltagerne var. Hos mennesker med fedme kompenserte kroppen for nesten halvparten av de forbrente kaloriene. Hvis dette virkelig stemmer for hele befolkningen, betyr det at mennesker med fedme gjennomsnittlig vil ha betydelig mindre slankende effekt av fysisk aktivitet enn normalvektige. Vi tjukke kan altså trene like mye som de slanke, men vil likevel gå mindre ned i vekt. Hurra for den må jeg si. Forskere undrer seg på om dette noe av forklaringa på at få som har fedme klarer å bli kvitt hele overvekta uten at man feks legger seg under kniven.

Forskere sier at det fortsatt ikke er mulig å si hvorfor tjukke mennesker ser ut til å kompensere mer. Har disse personene utviklet fedme delvis fordi de forbrenner mindre selv om de mosjonerer like mye som andre? Eller er det slik at fedmen i seg selv endrer kroppen, slik at den begynner å kompensere mer for kaloriene den taper på trening? Altså – virker trening stadig dårligere jo tykkere du blir? Her har forskere viktige spørsmål å finne svar på, og vi overvektige blir stadig mer forvirret over hva som faktisk hjelper mot overvekt bortsett fra at vi vet at vi kan ta sultedietten. Den vet vi fungerer.

Noe har fungert på meg, så er det kanskje en kombinasjon av flere ting. Akkurat nå er jeg på en plass at svært lite fungerer. vekten går ikke ned slik jeg ønsker, men alarmklokkene ringer fordi jeg føler det går motsatt vei.

Akkurat nå har jeg verken tid, eller anledning til å henge meg for mye opp i denne forskningen. Jeg må gjøre det jeg kan for å forbrenne, for å få en bedre helse, og en lettere kropp. Jeg må tro at det er mulig å forbrenne, og gå ned selv om jeg er tjukk. Til det motsatte er bevist i større studier, så må smilet, og motivasjonen frem. Uansett så er alle enige om at all aktiviteten vi holder på med, den er sunn for både kropp og hode. En god helse fysisk og psykisk er viktigst av alt, og mitt mål nr.1.

Go’søndag!

 

Kilde: Forskning.no

En smugtitt kun for deg

Reklame | Studio og Gozzip

Høsten er rett rundt svingen, og du og jeg, vi skal snart bytte ut sommerplagg med høstplagg. Jeg tenkte faktisk at jeg skulle prøve å få litt mer system i akkurat dette. Nå henger nok klærne litt hulter til bulter, så jeg tenkte at det hadde vært fint om jeg nå hang sommerklærne i et skap for seg selv. På gjesterommet har jeg en skyvedørsgarderobe hvor de absolutt kan henge, og systemer, det er aldri feil.

Mens vi forbereder oss for litt kaldere dager, så tenker klesprodusenter, og selgere vår og sommer. Butikkene har for lengst kjøpt inn høst og vinterklær, og kanskje en liten julekolleksjon. Nå skal hodet stilles om for å handle inn klær til neste vår og sommer. Så butikkene, de ligger naturlig nok et godt stykke foran årstiden vi er i, og sånn må det jo være.

Dere som følger bloggen min vet at jeg er veldig glad i merkene Studio og Gozzip. Begge produsentene setter passform i høysete, og jeg synes de er utrolig flinke med både farger, og design. De er også flinke med disse detaljene som betyr så mye på et plagg.

For to uker siden, så fikk jeg være med til Siljes lille butikk i Søgne hvor Tabita Tokehøj skulle vise vårkolleksjonene til både Studio og Gozzip. Wow sier jeg bare. For noen kolleksjoner! Begge kolleksjonene inneholdt så mange rålekre plagg! Kjoler, tunikaer, topper, bukser, skjortebluser, cardigans,  litt jakker med mer.  Og fargene, de var så flotte! Her var det cerise, orange, lime, flaskegrønn, støv rosa og lilla. Her var det blomster, litt striper, og også noen plagg med små prikker. Selvsagt har de heller ikke glemt dere som ønsker det ensfarget, men jeg håper jo at mange som er der kanskje våger å velge en ensfarget bukse, og en overdel som er litt spenstigere. Det bugnet virkelig av flotte plagg. Jeg satt der og ville ha omtrent alt som ble vist. Det er lenge siden jeg har sett så flotte kolleksjoner som de Tabita viste nå.For de av dere som bor i Kristiansandsområdet, og ikke har besøkt Siljes lille butikk, så er butikken absolutt verdt et besøk. De selger klær til alle kvinner fra str. 36 til str. 56. Her selges bla Studio, Gozzip og Pont Neuf.

Ei av jakkene som jeg falt helt pladask for, det var en softshelljakke fra Studio. Softshell i seg selv behøver ikke være så spennende, men designet, wow sier jeg bare! Blomstrete, og i de fineste farger. Jeg gleder meg så til denne kommer, selv om det er noen måneder til. Hadde jeg hatt butikk, så hadde jeg garantert tatt inn den, og fått det til å bli en favoritt. Jeg håper jeg ser mange av dere i den blomstrete jakken når vårvarene 2022 kommer inn.

Det komme rogså inn en lang, og utrolig tøff jakke i fiskebeinsmønster fra Gozzip. Høres det kjedelig ut? Da må du se den live, og prøve den på. Jakken er råtøff!

Ellers kommer det en del lange skjortebluser i stilige farger og print. Jeg er blitt veldig glad i lange skjortebluser. Jeg går da med skjorteblusene åpne stort sett, og så med en ensfarget topp inni. Blomsterprint kommer det mye av neste vår. Utrolig mye flotte overdeler og kjoler med blomsterprint. Men det kommer også inn mange andre tøffe print som jeg er sikker på at mange vil like.

Vester er i skuddet nå, og det kommer også vester til våren. Råtøff marineblå vest med blomsterprint feks. Denne måtte jeg prøve på, for blomsterprint på vest, det er jeg ikke vant til. Når den kom på, så var jeg solgt. Så utrolig fin! Jeg vil også trekke frem en annen jakke som jeg tror vil bli en favoritt blant mange, nemlig denne korte jakken i cerise. Synes du den er fin på bildet, ja, da skal du vente til den kommer i butikken. Det kommer tøffe fleecejakker, det kommer tynnere jakker – alle i flotte farger.

Jeg elsker cerise, lilla og orange. Til våren kommer det masse flotte klær i både cerise og orange. Lime er også en nydelig farge som det også kommer en del av.

I dag får du en smugtitt på våren 2022, og håper du er like begeistret som meg. Fremover er det høst, vinter og jul som gjelder, og som etter hvert kommer inn i butikkene. Mye høst er på plass, men det kommer mer både av høst og vintervarer. En del produsenter har også en egen julekolleksjon.

Nyt klærne, og smugtitten. Jeg skal i dag ha den yngste prinsen min, Alfred på overnatting. Det ser jeg veldig frem til. I dag er det han som skal stå i fokus når han er på besøk hos mommo.

Vi blogges i morgen!