Vårens lekre nyheter

Reklame | Collection

Det er ikke alltid så mye som skal til for å få meg glad. Lykke trenger ikke være de store tingene. Vårfølelsen vi fikk i helgen gjør jo noe med en. Føle sola varme, grille ei pølse til lunsj på terrassen mens man tar en pause i vårarbeidet,  det å gå i lettere klær, finne frem vårgarderoben, og ikke minst det å få vårnyheter fra Collection i posten. For noen lekre vårnyheter! Armbånd i flotte farger, og design. Armbånd som også mine kraftige håndledd kan bruke.

Armbånd kan ofte bli for små for mine håndledd, eller at de sitter så stramt at jeg får klaustrofobi. Man trenger ikke være en størrelse for stor for å slite med å få armbånd som sitter pent. Mange har jo kraftige håndledd. Heldigvis er en del armbånd lagd slik at lenken har forlengelse, men langt i fra alle er det.

Jeg er blitt veldig glad i armbåndene til Collection, og jeg bruker de hver dag. Jeg liker å pynte meg. Jeg liker å gå pent kledd, og jeg liker å bruke pent tilbehør som smykker, armbånd, ringer og armbånd. Jeg jublet da jeg fant Collection. Armbåndene til Collection kommer i stor størrelse for de av oss som har kraftige håndledd. Armbåndene kommer selvsagt også i ” normal ” lengde. Armbåndene i stor størrelse måler fra 20- 22,5 cm og passer hvis du er inntil ca 20 cm rundt håndleddet.  Wrap armbåndene ligger på rundt 42cm. Prisene er også gode, og nettbutikken er både flott, og enkel å handle i.

Collection Norge ble etablert i februar 2012 av Lene Grindstad. Målet til Collection er å tilby moteriktige og tidsaktuelle smykker, vesker og skjerf av god kvalitet til fordelaktige priser. Collection har både egendesignede, og importerte smykker. Materialene som brukes er bla skinn, perler, steiner og krystaller.

Forrige uke kom vårnyheter i postkassen min her på Odderhei. Jeg er jo som en unge på julaften når jeg får spennende pakker. La oss si det slik : vårens nyheter er lekre, og du skal selvsagt få se. Legg også merke til den flotte, rosa vesken som også er en av vårnyheten til Collection. Nydelig, dus farge og flott design. Dette blir nok en av mine store vårfavoritter. Vesken kommer i mange ulike farger for de av dere som ønsker en annen farge enn rosa.

https://www.collection.no/stor-storrelse/lyseblatt-wrap.html

https://www.collection.no/stor-storrelse/lekkert-dus-rosa-armband-1383.html

https://www.collection.no/stor-storrelse/lekkert-dus-rosa-armband-1377.html

https://www.collection.no/stor-storrelse/hvitt-med-solvfarget-ring-1406.html

https://www.collection.no/stor-storrelse/hvitt-med-solvfarget-ring-1407.html

https://www.collection.no/stor-storrelse/flerfarget-armband-med-inka-perler-1195.html

https://www.collection.no/halssmykker/vesker/flott-rosa-veske.html

Jeg gleder meg til å møte våren med flotte armbånd fra Collection. Jeg gleder meg til å bruke min flotte, rosa veske. Dette er helt meg, og gir meg den gode følelsen.  Jeg gleder meg til å følge Collection videre. Jeg gleder meg til fremtidige kolleksjoner. Jeg bruker mine armbånd hver dag. Bytter litt på farger, og stil, og føler meg så vel med de. En størrelse for stor også rundt håndleddene skapte en del utfordringer for meg som liker å pynte meg…men det var før det.

 

 

 

 

 

Fordi du fortjener det

Buksene sitter ikke som de skal, overdelen blir helt feil til kroppen din, bh strammer og gir deg disse irriterende valkene, trusene dekker ikke det du ønsker de skal dekke, og hva som egentlig passer sammen, det aner du ingenting om. Farger bryr du deg ikke om fordi du en gang har hørt at sort er kamuflerende. Makeup har alltid vært et problem, både farger og hvordan man skal legge den. Så da blir det mascaraen, og litt foundation i ansiktet før du går ut døren. Du føler det buler både her, og der, det er absolutt ingen av klærne som sitter som de skal, og du føler deg som ei fargeløs mus. Sånn går dagene, og du orker ikke tanken på butikker, du orker ikke handle nye klær fordi du aldri finner noe du er 100% fornøyd med.

Det å føle seg vel, det betyr så uendelig mye. Uansett om vekta viser at man bærer noen, eller flere kilo for mye, eller om man føler på andre utfordringer, så er det så viktig å føle seg vel. Har man klær som sitter som de skal, klær man føler seg vel i, så går man mye mer med ryggen rak, man er mye mer fornøyd. Man får plutselig mer selvtillit når man kan se seg selv i speilet, og se at man faktisk ser flott ut!

Gjennom bloggen så vet jeg at klær er en utfordring for mange. Jeg vet at mange av dere nesten ikke orker å kjøpe klær fordi dere aldri finner klær som sitter slik dere ønsker. Passform er en utfordring, og det samme er ofte farger og design. Det å finne riktig passform på klær, det å finne farger som man kler, det er så utrolig viktig.

Undertøy er ett annet stort problem jeg vet mange av dere har, meg inkludert. Undertøy er ikke bare undertøy. Det er ikke ” bare ” å ta på seg noe. Jeg føler i alle fall at undertøy er en veldig viktig del av velværefølelsen min. For meg er det viktig å føle meg vel under også, så jeg ikke føler at det buler, og at alt av ekstra håndtak, og valker blir synlige. Med en gang en bh blir feil, så ser det ikke bra ut. Jeg prøver å finne riktig cup størrelse slik at ikke puppene tyter ut. Det er ikke pent når cupen blir helt feil, og ikke føles det særlig behagelig heller. Man går stadig og løfter, og retter på bh, på stropper, og pupper som er i ferd med å falle ut. Undertøy er en hel vitenskap. 

Det samme gjelder badetøy. Det å finne en badedrakt som dekker mine behov, det er vel nesten umulig. Egentlig skulle jeg hatt heldekkende badedrakt, i alle fall ei badedrakt med lange bein. Jeg vet mange av dere sliter med det samme. Dere vil ha mer enn ei badedrakt i størrelse 10 år. Dere vil ha ei badedrakt som er for den kvinnen som du er, og den kroppen du har.

Nettopp fordi jeg vet hvor mye mange av dere sliter både med klær, med undertøy, badetøy og også makeup, så skal jeg i samarbeid med Snefrids Hus, og Atelier Alexandra arrangere en DRØMMEWEEKEND PÅ SNEFRIDS HUS 1. og 2.juni. Jeg håper virkelig mange av dere tar turen. Enten om du vil være fra fredag til lørdag, eller om du vil komme på velværedagen på lørdag. Ta turen hit alene, eller ta med deg ei venninne, eller to. Jeg vet at mange har etterlyst en slik dag, nå er den her, og du har muligheten til å lære hva som passer nettopp deg.

Snefrids Hus ligger idyllisk til i Reddal i Grimstad Kommune. Dette er kun en 30 minutters biltur fra Kristiansand. Vi har lagt dette til en helg slik at også du som ikke bor i nærheten skal få muligheten til å komme. Det er verdt å sette seg i bilen og kjøre litt for å dele denne helgen, eller lørdagen med oss. Vi håper å se deltakere fra flere deler av landet. Dette er for alle, uansett alder!!! Ingen er for ” gammel ” til å delta. Ei av de som har meldt seg på er ei flott dame på snart 70.  Og husk : Du fortjener en slik dag.

For deg som vil være fra fredag til lørdag : Fredag 1.juni setter vi bena inn i Snefrids Hus hvor vi skal nyte to dager sammen. Her blir det en eksklusiv drømmehelg med deg i fokus. Her skal sminkes etter alle kunstens regler, vi skal lære hvordan makeup legges, og hva vi kler av farger. Denne dagen skal vi også lære masse om klær. Hvor mange av oss sliter ikke med å finne riktige klær? Vi skal lære om passform, farger og design. Vi skal lære hva vi kler. Snefrid Linge har drevet som stylist i 32 år, og like lenge med makeup og farger. Hver av oss får denne helgen vårt eget makeup, og kleskurs.

Når magen romler får vi deilig mat i fredelige omgivelser med fuglesang, og vakre blomster hvor vi nyter livet i skog og mark. På kvelden skal vi ned i kjoleavdelingen for å prøve kjoler, og føle på prinsessefølelsen. Når kvelden er omme, så skal vi alle sove søtt i hver vår prinsesseseng på Snefrids Hus.

PS: For dere som ikke kan være med fra fredag, så har jeg en god nyhet : Dere kan bli med på vårt flotte dagskurs på lørdagen. En nydelig velværedag med deg selv i fokus.

Ønsker du helgekurset, så er prisen : 2490 kr. Dette inkluderer : 

Personlig kleskurs

Personlig makeupkurs

Prøving av selskapskjoler

Atelier Alexandra vil hjelpe deg med undertøy, og badetøy

Velværedag med lunsj på lørdag

Overnatting i flott leilighet på Snefrids Hus

Kveldsmat fredag

Frokost lørdag

Vi starter drømmehelgen vår fredag 1.juni kl.-12.00, og her er det kun FÅ plasser

Ønsker du dagskurset lørdag 2.juni, så starter vi kl.12.00, og avslutter kl.17.00. Pris for dagskurset er 490 kr, og inkluderer også mat og drikke.

Lørdagen starter i hovedsalen hvor vi er omgitt av vakre lysekroner. Her skal vi lære om farger og fasong, og vi skal lære hvordan klær kan sitte bra på kroppen. Passform, farger og design på klær er noe mange sliter med.

Vi tar et avbrekk før lunsj, og rusler inn i skogen med tomme kurver. Her skal vi få lærdom om urter, og blomster som vi kan spise til lunsj, og vi skal lage vår egen te. Hva er vel bedre enn å nyte et måltid som man har vært med på å lage selv.

Etter lunsj kommer mer spennende.  Alexandra fra Lillesand er Norges eneste undertøysmodist. Alexandra skal ta oss inn i en ny verden. Alexandra kan undertøy, og hun elsker å lage badedrakter med armer og ben. Tenk så deilig å finne undertøy, og badetøy som faktisk passer. Alexandra kan hjelpe deg.

Jeg vil også være tilstede begge dager, og lørdagen skal jeg prate litt om livet på godt, og vondt som en størrelse for stor.

Før vi avslutter helt på lørdag, så vil dere få muligheten til å kikke rundt, og få en god prat med både Snefrid, Alexandra eller kanskje meg 🙂 Det blir gode tilbud til dere som kommer. I tillegg til kjoler, og undertøy, så er der også en liten gårdsbutikk på Snefrids Hus.

Jeg håper å se deg. Jeg har så lyst til å treffe dere som leser bloggen min. Jeg har så utrolig lyst til å treffe nettopp deg! Dette blir utvilsomt en flott opplevelse uansett om du velger helgekurset, eller dagskurset. Ikke minst vil du lære så mye, noe som igjen betyr at utfordringer rundt klær, undertøy, og makeup kanskje kan legges helt bort. Jeg ønsker at du skal kjenne på det å stråle, at du skal føle på hvor vakker du er – for det er nettopp det du er, vakker! Den følelsen vil vi få frem i deg under disse flotte dagene på Snefrids Hus. Glem avstand og mil, sett nesen mot Grimstad, og kjenn på prinsessefølelsen.

Drømmehelg eller velværedag? Meld dere på! Dette er jo også noe fint man kan gjøre flere sammen.

Påmeldingsfrist er FREDAG 25.MAI

Påmeldingen skjer til meg. Du kan melde deg på ved å legge igjen en kommentar her på bloggen – husk da epostadressen din! Du kan sende melding på  Facebook , eller sende mail til :  [email protected].

Du kan lese mer om Snefrids Hus og Atelier Alexandra her : https://www.facebook.com/snefridshus/   ,    http://www.snefridshus.no/ og her https://www.facebook.com/Atelier.Alexandra/

Vi gleder oss til å treffe deg – HUSK : DU FORTJENER DET!

 

 

Bli med på drømmehelg på Snefrids Hus

Reklame | Snefrids Hus. Atelier Alexandra

Nå setter jeg snart nesen mot Grimstad. Jeg skal kjenne på den gode følelsen, og sove i prinsesseseng. Nettopp fordi jeg fortjener det. Vil du være med, så er der noen plasser til.

Fredag 1.juni setter vi bena inn i Snefrids Hus hvor vi skal nyte to dager sammen. Snefrids Hus ligger idyllisk til i Reddal i Grimstad. Her blir det en eksklusiv drømmehelg med deg i fokus. Her skal sminkes etter alle kunstens regler, vi skal lære hvordan makeup legges, og hva vi kler av farger. Denne dagen skal vi også lære masse om klær. Hvor mange av oss sliter ikke med å finne riktige klær? Vi skal lære om passform, farger og design. Vi skal lære hva vi kler. Snefrid Linge har drevet som stylist i 32 år, og like lenge med makeup og farger. Hver av oss får denne helgen vårt eget makeup, og kleskurs.

Når magen romler får vi deilig mat i fredelige omgivelser med fuglesang, og vakre blomster hvor vi nyter livet i skog og mark. På kvelden skal vi ned i kjoleavdelingen for å prøve kjoler, og føle på prinsessefølelsen. Når kvelden er omme, så skal vi alle sove søtt i hver vår prinsesseseng på Snefrids Hus.

For en helg dette blir!

PS: For dere som ikke kan være med fra fredag, så har jeg en god nyhet: Dere kan bli med på dagskurs på lørdagen. En helt nydelig velværedag med deg selv  i fokus.

Lørdagen starter i hovedsalen hvor vi er omgitt av vakre lysekroner. Her skal vi lære om farger og fasong, og vi skal lære hvordan klær kan sitte bra på kroppen. Passform, farger og design på klær er noe mange kvinner sliter med.

Vi tar et avbrekk før lunsj, og rusler inn i skogen med tomme kurver. Her skal vi få lærdom om urter, og blomster som vi kan spise til lunsj, og vi skal lage vår egen te. Hva er vel bedre enn å nyte et måltid som man har vært med på å lage selv.

Etter lunsj kommer mer spennende.  Alexandra fra Lillesand er Norges eneste undertøysmodist. Alexandra skal ta oss inn i en ny verden. Alexandra kan undertøy, og hun elsker å lage badedrakter med armer og ben. Tenk så deilig å finne undertøy, og badetøy som faktisk passer. Alexandra kan hjelpe deg.

Dette blir så spennende! Bor du litt langt unna, ta med deg ei venninne eller to, og ta ei helg sammen, eller en dagstur til nydelige Reddal. Det er verdt det!

Pris for helgekurset : 2490 kr. Dette inkluderer : 

Personlig kleskurs

Personlig makeupkurs

Prøving av selskapskjoler

Atelier Alexandra vil hjelpe deg med undertøy, og badetøy

Velværedag med lunsj på lørdag

Overnatting i flott leilighet på Snefrids Hus

Kveldsmat fredag

Frokost lørdag

 

Vi starter drømmehelgen vår fredag 1.juni kl.-12.00, og her er det kun veldig få plasser.

Dagskurset lørdag 2.juni starter kl.12.00, og avsluttes kl.17.00. Pris for dagskurset er 490 kr, og inkluderer også mat og drikke.

Før vi avslutter helt på lørdag, så vil dere få muligheten til å kikke rundt, og få en god prat med både Snefrid og Alexandra. Vi gir gode tilbud til dere som kommer. I tillegg til kjoler, og undertøy, så er der også en liten gårdsbutikk på Snefrids Hus.

Drømmehelg eller velværedag? Meld dere på! Dette er jo også noe fint man kan gjøre flere sammen.

Påmeldingsfrist er FREDAG 25.MAI

Påmeldingen skjer til meg, du kan melde deg på ved å legge igjen en kommentar her på bloggen – husk epostadressen din! Du kan sende melding på bloggens Facebook side, eller ved å sende mail til :  [email protected].

Du kan lese mer om Snefrids Hus og Atelier Alexandra her : https://www.facebook.com/snefridshus/   ,    http://www.snefridshus.no/ og her https://www.facebook.com/Atelier.Alexandra/

Vi gleder oss til å treffe deg!

 

Gi meg en bukse som passer!

Reklame | Alexis Mote

Mine lymfebein har gitt meg mange utfordringer, en av de største er utvilsomt bukser. Bukser for meg er et mareritt. Det å traske butikker på jakt etter bukser, og aldri finne noe, det er en helt grusom følelse å kjenne på. Det har vært mange klumper å svelge når man innser at man har så store legger at ingen har noe som passer…. tårer har det også vært, og jeg har vært frustrert, og jeg har vært masse sint!

Når jeg ser bilder fra 80, og 90 tallet, så ser jeg en fornøyd Heidi med store, men likevel ikke så store bein som nå. Nå er det ikke mye som er normalt. Jeg har ofte vært sint, og kjent på urettferdigheten over at jeg skulle bli en av de som skulle få sånne bein. Med mine lymfebein som absolutt kan sammenlignes med tømmerstokker, så har jeg gitt opp å lete etter bukser i butikker. Det nytter ikke. Fra å ha følt meg som den eneste i Norge med tømmerstokker, så vet jeg nå at jeg ikke er alene med å slite. Der er mange av oss.

Jeg savner bukser med vidde, og jeg stråler hver gang jeg leser at slengbuksen kommer tilbake, eller at moten sier vidde….men jeg blir like skuffet hver gang 🙁 Slengbuksen slik jeg tenker en slengbukse, den har jeg ikke sett siden 70 tallet. Det som er vidde for mange, det er pølseskinn på meg. Jeg kan ikke gå med pølseskinn. Jeg hater følelsen av bukser som klistrer seg inntil beina mine, og viser alt som jeg absolutt ikke har verken behov, eller lyst til å vise….mine tømmerstokkbein går inn litt her, og ut litt der, beina har partier som jeg ikke ønsker at offentligheten skal ta del i, så beina mine er liksom ikke så vakre at jeg ønsker at alle skal se hvordan de ser ut, og i pølseskinnsbukser, da synes det meste.

Det er leggene mine som er den største utfordringen, det er her lymfevæsken har samlet seg, og det er her all denne herlige væsken bare brånekter å bevege seg videre – her er det full stopp! Dersom jeg skal kjøpe bukse i en butikk, så sitter de fint i lårene, de sitter som pølseskinn i leggene, og så faller de ned i livet fordi de er altfor store…kan du tenke deg for ett vakkert syn 🙂

Jeg vet at mange av dere sliter med å finne bukser som sitter fint i beinene. Mange sliter med store bein, og mange finner ikke bukser. Selv om jeg sliter med bukser, så betyr ikke det at det ikke finnes bukser. Der er buksemodeller som er fine for både lymfebein, og store bein generelt. Man må bare vite hva som finnes, og hvor buksene finnes.

Etter jeg begynte å blogge, så har jeg blitt enda bedre kjent med de ulike stormoteprodusentene. Jeg er blitt godt kjent med ulike stormotebutikker, og jeg er hele tiden på jakt etter bukser med vidde. Jeg trodde nok ikke at det fantes bukser for oss som trenger vidde, eller gode, rette bein, men der tok jeg feil. Der er flere produsenter som sesong etter sesong har bukser med vidde i sortimentet. Vidden er selvsagt ulik, men for mange av dere, så vil der være bukser å oppdrive. I dag så får dere en oversikt av meg over hvilke produsenter som kan ha bukser med den vidden du kanskje trenger. Skulle ikke butikken nær deg ha bukser fra de ulike produsentene, så kan de kanskje være behjelpelige med å bestille til deg. Butikkene er flinke til å yte service. De måler for deg, og sender til deg om det er et behov. Sammen vil dere kunne finne riktig buksestørrelse.

Alexis Mote har bukser med vidde, og bukser med gode bein. Alexis har nå også tatt inn ett nytt buksemerke som jeg vil anbefale dere å prøve om du sliter med bukser. Merket heter Kj Brand, og buksene kommer fra Tyskland. Foreløpig har Alexis tatt buksene inn i beige, og hvitt, og buksene har rette, gode bein som mange vil kunne passe. Veldig gode å ha på, og bukser skal være jo være gode å ha på seg. Buksene er nok også videre i beina enn det ser ut på bildene. Du finner buksene her : http://www.alexismote.no/p/underdeler/straight-fit/kjbrand-babsie-bukse-m-rette-ben-hvit og her : http://www.alexismote.no/p/underdeler/straight-fit/kjbrand-babsie-bukse-m-rette-ben-biege

Det er altså flere produsenter som lager bukser med vidde. Jeg har selv kjøpt en sort bukse fra MAT med veldig god vidde. Alexis kaller buksen for bukseskjørt. Buksen har en god pris, og finnes i sort, blått og kaki : http://www.alexismote.no/p/underdeler/selskapsbukser/mat-bukseskjort-bla , http://www.alexismote.no/p/underdeler/selskapsbukser/mat-bukseskjort-sort  og her : http://www.alexismote.no/p/underdeler/selskapsbukser/mat-bukseskjort-kaki  Fra KK Design ( Kirsten Krogh ) har jeg kjøpt ei veldig flott selskapsbukse nylig, så når det er håp for meg, så er det store håp for så mange andre. Vi har ulike størrelser på beina våre. Den buksen som passer for en, passer kanskje ikke for en annen, og mine bein er ikke sammenlignbare. Skulle ikke jeg passe buksene, så er det garantert mange andre som gjør det.

Foto : Alexis Mote

Produsenter som kan ha bukser med vidde, og rette bein er i tillegg til MAT og KK Design også  Yoek, Boheme, og ikke minst LauRie.  LauRie sine bukser blir jo ofte kalt ” Verdens beste bukse .” Ofte er det bukser man kjøper om, og om igjen om man først blir kjent med den. Buksen fra LauRie kjennetegnes av god kvalitet, og en fantastisk passform. LauRie har fem ulike modeller : Slim, regular, straight, loose og bootcut, så her bør mange kunne finne en veldig god bukse. Nå som det er sommer har de også bukser med kortere lengder. Zhenzi, Q’neel, og DNY kan også ha gode modeller.

Til helgen har jeg noe spennende, og nytt til mine flotte lesere – det er bare å glede dere, for det gjør jeg!! Sammen med Snefrids Hus, og Atelier Alexandra, så har vi spennende ting på gang!

Frem med midjen – ut med puppene

Jeg har fått klar beskjed – frem med midjen, og ut med puppene. Jeg som vel aldri har følt at jeg har hatt en midje, jeg har nok litt problemer med å se at den faktisk er der, og jeg har i alle fall aldri tenkt at jeg må begynne å vise den. Jeg har jo visst at den lå skjult der et sted, men den har liksom gått i ett med alt annet stort på kroppen min. Mage, midje, pupper, alt har vært stort, og ikke så mye av dette har vært markert. Puppene har heldigvis ikke gått i ett med resten, men derifra, og ned, så har vel det meste gått i ett tidligere.

Det er sikkert flere enn meg som har mage. En sånn mage som er så stor at den henger skikkelig. Min mage har vært kjempestor. Så stor at den lå nedover lårene, noe som igjen har vært ubehagelig å kjenne på. Likevel så blir man jo vant til at den henger der. Noen ganger husker jeg at jeg har løftet på magen for å føle på hvordan det kjentes når den ikke hang der. Jeg husker hvor deilig det var å kjenne på, og hvor høyt jeg ønsket at magen skulle forsvinne så jeg slapp å kjenne at den hang der. Er det noen som kjenner seg igjen? Det føltes lite sexy med sånn hengemage, så jeg studerte den sjeldent for å si det sånn. Den var ekkel, stor, og irriterende. Den var i veien! Nederste del av magen ble som en stor pølse som hang der. Når jeg var på det største, så var magen så stor at jeg ikke kunne se føttene mine. Å se bilder fra den tiden er todelt – jeg er så utrolig glad for at det var da, og ikke nå, men samtidig vondt å se hvor stor jeg har vært.

Nå har det skjedd store endringer. Den ekle, store, irriterende magen er blitt mye mindre. Nå henger ikke denne store pølsa nedover lårene mine på samme måte. Den store samlingen av åreknuter som jeg aldri så fordi magen dekket de, de kan jeg nå se klart og tydelig, og den er også ett godt bevis på hvor mye av magen som  er borte. Den henger ikke like mye. Jeg skal ikke skryte på meg at den er borte, for det er den ikke, men mye er borte. 

Magen dekker ikke lysken lengre, nå kjenner jeg at jeg faktisk har bein der. Jeg er stolt over alt fettet som jeg nå virkelig kan se er borte. Magen er der som sagt ennå. Den både kjennes, og synes, og det vil ta tid å få bort mer. Noe må kanskje opereres bort, men jeg har lært meg å glede meg over det jeg har oppnådd, og ikke tenke så mye på det som gjenstår. Jeg har alltid vært flink til å ha fokus på jobben som er igjen, ikke den store jobben jeg faktisk har gjort, så nå har jeg fått endret tankene mine litt.

Frem med midjen, og ut med puppene – jeg har fått klar beskjed. Jeg skulle ha ny selskapskjole fra KK Design forleden, og størrelse ble diskutert. Jeg har visst satt meg selv på autopilot når det kommer til størrelse. 50/52 har jeg vært ei stund nå, men endel er nå i 48/50, jeg kjøpte nylig en tunika i 46/48. Sistnevnte er sikkert romslig i størrelsen, men moro er det jo når 46/48 står klart og tydelig på plagget. Autopiloten mente i alle fall at kjolen måtte være str. 52, men da fikk jeg klar beskjed om at jeg slettes ikke var en størrelse 52 lengre! Jeg har liksom ikke tenkt at jeg kan gå med klær som er FOR tettsittende i frykt for at valker skal tyte ut. Sannheten er visst at jeg ikke har så mye valker som før, og at jeg nok fortsatt har en tendens til å havne i klær som kan være litt for store. Selskapskjolen ble i størrelse 50, og jeg kunne nok gått ned i str. 48…men så er det dette hodet mitt igjen da. Kjolen er fantastisk lekker, den er fotsid, og lilla. Jeg skal vise den på bloggen veldig snart.

 

Jeg kan visst gå med tettsittende klær. Jeg har visst en midje som tåler dagens lys, og som kan vises frem.  At jeg faktisk har en midje nå er jo fantastisk! Det å se midjen, og blir fortalt at jeg ser flott ut ( om man ser fra livet og opp hehe ), det er ord jeg ikke akkurat jeg har hørt for ofte. Det er jo nesten så det kommer noen tårer når noen sier så fine ting. Nå går ikke jeg rundt og tror at jeg ser flott ut, det kommer jeg aldri til å føle, eller tro, men det er klart at når jeg ser bildene av meg selv i de flotte kjolene fra Snefrids Hus, så ser jeg jo at mye har skjedd, og jeg ser jo selv at jeg faktisk har en midje. Kanskje jeg våger å vise midjen min litt mer fremover, puppene er der fortsatt noe igjen av, så jeg får kanskje følge den klare beskjeden jeg har fått.

Det er utrolig hyggelig når folk rundt meg ser endringene. Ikke at jeg må ha skryt, men det er klart at det gjør mye for selvfølelsen, og det gir jo ekstra motivasjon når også andre ser at den harde jobben jeg gjør gir resultater. Jeg trener 4-5 ganger i uken, og da ønsker man jo et resultat på sikt selv om det tar tid. Når jeg stod foran speilet på soverommet tidligere denne uken, og så endringene klart, og tydelig, så skrek jeg av glede. Jeg hoppet ett lite hopp også faktisk, og det kom noen tårer i øyekroken.

Fy fader, jeg har vært flink! Jeg som tidligere aldri har klart å trene over tid. Jeg som alltid har begynt med friskt mot, for så å kjenne på følelsen av å mislykkes. Jeg har sannelig bevist overfor meg selv at jeg kan. Jeg er ikke uten viljestyrke. Jeg kan sette meg mål som jeg klarer å gjennomføre. Jeg klarer å trene over tid, og holde meg til treningsplanen. Jeg føler meg fortsatt som en vandrende flodhest i blant. Jeg føler fortsatt at jeg har lagt på meg når det kanskje er motsatt. Når kroppen endres, så er de negative piggene ute med en gang. Jeg skjønner ikke alltid at når kroppen endres, når kroppen ser, og føles annerledes ut, så kan det være positive endringer . I mitt hode er de alltid negative. Men i dag sier jeg hurra – jeg har sannelig en midje, jeg har liv, jeg kjenner bein i kroppen jeg aldri har kjent før. Reisen er ikke ferdig, men en del av reisen er gjennomført, og jeg er så klar for å fortsette denne spennende reisen. Så til meg selv, og alle andre : Frem med midjen, og ut med puppene!

Endelig skjer det noe

Endelig skjer det noe, og gjett om jeg ble glad da jeg leste det!

Jeg har skrevet masse om min kamp mot overvekten. Slankeoperasjonen jeg var innstilt på å ta, men så ble avlyst dagen før jeg skulle på operasjonsbordet fordi jeg ønsket å klare kampen selv. Jeg har skrevet masse om hvor viktig det har vært for meg at jeg fikk mental hjelp for å kunne klare å gå ned i vekt. Det sitter i hodet,det tror jeg alle er enige om nå, og når det sitter i hodet vårt, hvorfor er ikke da psykologhjelp blitt den viktigste delen av behandlingen av overvektige? Hvorfor er det fortsatt mest trening og kosthold det fokuseres på når så mange kunne ha oppnådd så mye mer ved å få satt fokuset på det mentale? Jeg har ikke skjønt logikken i dette. Store ressurser skulle ha blitt satt inn på å finne ut hvorfor man overspiser, hvorfor man er overvektig!

I går ble jeg så utrolig glad når jeg leste på NRK sine sider at det endelig skjer noe. Endelig blir spisekurs, og skalpell byttet ut med mental hjelp. Dessverre er dette foreløpig kun ved et sykehus i Norge, men det er en begynnelse, og så er det å håpe at overvektsklinikkene andre steder i landet kommer etter. Det er St. Olavs hospital i Trondheim som sammen med NTNU og Helse Nord- Trøndelag nå skal samarbeide om ett nytt behandlingstilbud for personer som er overvektige eller har fedme som følge av overspising. Tilbudet skal etter planen åpnes i år.

Dette er virkelig på tide! Jeg kan ikke fatte at dette ikke har skjedd for lenge siden. Når man sliter med overvekt, så blir man møtt av fagfolk som stort sett ber oss om å slanke oss, som om ikke det har blitt prøvd utallige ganger før man ber om hjelp. Overvektige blir ikke tatt på alvor, og vi er en gruppe pasienter som ofte blir møtt på en uverdig måte. Overvekt har en årsak. Det er en grunn til at vi er tjukke. Mat er en fiende for mange. Det er en grunn til at mange overspiser, eller spiser på følelser. Skal overvektige bli behandlet for overvekten, og få den hjelpen vi trenger, og fortjener, så må man få riktig behandling. Så enkelt.

Jeg vil påstå at hos de aller fleste overvektige, så er fedme et psykologisk problem, og da må dette behandles først. Denne pasientgruppen blir feilbehandlet. I dag gis vi tilbud om opphold på rehabiliteringsanstalter, eller man får tilbud om fedmeoperasjon. Man får tilbud om kurs for å lære å spise riktig, og kortvarige kurs med aktivitet, eller man velger å gå drastisk til verks ved å velge fedmeoperasjon. Man velger å ta bort friske organer i kroppen for å kjenne på følelsen av å bli slankere. Hodet vårt er det ingen som gjør noe med. Når overvekten sitter i hodet, så vil ingenting hjelpe før man starter en jobb der. Man trenger ikke være Einstein for å skjønne det.

Det er altså St.Olavs hospital som er først ute med tilbud til overvektige i psykiatrien. I løpet av 2018 vil personer med alvorlig overspisingslidelse fra fedmepoliklinikken kunne henvises til en psykiatrisk behandling i Stjørdal. Ved St.Olav så mener man at fedme i ekspressfart er blitt et samfunnsproblem, og at helsevesenet ikke klarer å følge med i samme hastighet. Jeg skjønner ikke hvorfor. Kanskje åpnes etter hvert flere dører ved andre sykehus rundt om i landet når et sykehus nå starter.

Jeg har mange ganger skrevet at jeg er sikker på at antall fedmeoperasjoner vil gå ned dersom man får hjelp med det mentale. Sykehuset i Trondheim mener det samme. Sykehuset er sikker på at et fedmetilbud i psykiatrien vil forbedre effekten av tradisjonell fedmebehandling, redusere antall fedmeoperasjoner og føre til at flere holder vekten etterpå. På landsbasis opereres om lag 3.000 årlig. Tallene for private er noe uklare.

Det som skjer ved St.Olav er virkelig gledelig. Endelig! For meg ble mental hjelp ” redningen.” Først da jeg fikk svar på hvorfor jeg var overvektig, og hvorfor jeg tok de valgene jeg gjorde, først da begynte vekten å gå ned. Jeg har langt igjen, men det er jeg som er sjefen, ikke hodet mitt.

Å leve med tømmerstokker

De er store, faktisk kjempestore. Jeg kamuflerer de godt, og enkelte tror nok bare jeg overdriver, men den harde fakta er at  de er unormalt store, og jeg kan ikke gjøre en dritt! Det er deprimerende, og det er frustrerende at stort ikke alltid kan bli smått når det er det man ønsker, men jeg må leve med at det er stort, og akseptere at dette er meg. Mye som er stort kan slankes mindre, og da er det tøft og måtte innse at en del av meg ikke blir slik jeg ønsker. Noe kan kanskje bli mindre, men mye vil forbli der…for alltid.

Når jeg mange ganger har skrevet at beina mine er som tømmerstokker, så tror nok mange at jeg setter det på spissen, men jeg gjør ikke det. Beina mine ER som tømmerstokker! I tillegg har leggene mine vært harde som fy, men med god massasje, og drenasje, med bruk av kompresjon, og med god pleie, så er huden blitt mye, mye bedre. Lårene mine har ikke den glatte, pene huden overalt. Huden er litt sånn klumpete. Jeg får lett blåmerker, og ved knærne har jeg fettansamlinger som jeg skulle gitt mye for å bli kvitt. Det er ikke alltid lett å akseptere , og det er ikke lett og skulle akseptere at man må leve med tømmerstokker som bein, men etter hvert som tiden har gått, så har jeg klart det. Skal store bein stoppe meg for å leve ett fint liv? Innlegget i dag er litt langt, men det er så innmari viktig, så ta deg tid til å lese.

Det er ikke bare ” tjukke ” mennesker som har lymfødem, eller lipødem. Slanke kvinner, barn, ungdom kan bli rammet av begge sykdommene, menn kan bli rammet av lymfødem.  Det er ikke bare eldre som får lymfødem slik en leser fikk fortalt av sin lege, og det er heller ikke kun de av oss som har hatt kreft som utvikler lymfødem. Det er skremmende hvor lite legestanden vet. Det trengs virkelig økt kompetanse.

Jeg har fått mange henvendelser etter at jeg skrev om lymfødem/lipødem på bloggen for en tid tilbake. Jeg har både lipødem, og lymfødem, noe som da kalles lipolymfødem. Jeg er sikker på at også flere som sitter og leser bloggen akkurat nå kanskje også har det akkurat som meg, eller kjenner seg igjen i mye av dette. Lymfødem er mer kjent for legene enn lipødem. Lipødem er en sykdom svært få leger her til lands har kunnskap om. Nevn lipødem, og de sitter som et spørsmålstegn. De færreste bruker heller ikke tiden på å finne ut mer om en sykdom som ble kjent i USA allerede på 40 tallet, og som mange land har god kunnskap om, men ikke Norge. Her anerkjenner vi den bare så vidt. Man vet ikke hvor mange som er rammet, men tall fra Tyskland sier at ca 3 % av et lands befolkning kan ha lymfødem, og lipødem. Det vil si at mellom 100-150000 personer i Norge kan ha en, eller begge sykdommene. Det er utrolig høye tall, og så sitter man her på berget om vet omtrent ingenting. Vi har ingen rene spesialister. 

Lipødem er fettet som ikke vil forsvinne, og de som er rammet av dette har nok kjent masse på frustrasjonen over dette fettet som aldri lar seg slankes bort. Lipødem er en kronisk sykdom i fettvev og i lymfekanaler som ofte gir “pæreform”. Pæreformen” er altså ikke alltid tegn på overvekt eller fedme. Lipødem kalles også for smertefullt fettsyndrom. Lipødem kan nemlig være innmari smertefullt.  Karakteristisk for lipødem er symmetrisk, overflødig fettvev, spesielt ved hofter, ben og av og til armer. Man har hevelse i bena, men ikke i føttene.  Det er veldig sjelden lipødem angriper menn. Årsak til lipødem er ikke klarlagt, men man tror det er en genetisk basert sykdom. Dette kan også ha hormonelle faktorer. Det er også veldig vanlig at flere kvinner i familien har lipødem. 

Jeg synes det er utrolig viktig å sette fokus både på lymfødem,og  lipødem. Jeg tror mange der ute kan lide av disse sykdommen uten å vite det. Derfor er fokus så utrolig viktig. Det er mange ulike symptomer på lipødem, men symptomer kan også være forskjellig fra person til person. Man må ikke ha alle for å ha lipødem. Hender, og føtter er som regel ikke angrepet av lipødem. Her er noen av de vanligste :

  • Fettansamlinger over, under og på innsiden av kneleddet, og på den ytre delen av låret
  • Tap av elastisitet i huden 
  • Ikke stående grop i ødemet ved berøring i tidlig fase, kan bli til såkalt lipo-lymfødem
  • Pasienten får lett blåmerker
  • Lavkalori diett har ingen påvirkning på fettansamlingene
  • Negativt Stemmer-tegn, det vil si at man kan løfte huden på foten eller hånden uten at underliggende vev følger med
  • Begynner ofte under puberteten, ved graviditet eller ved overgangsalder
  • Føtter og hender er vanligvis uberørte av sykdommen inntil siste fase
  • Overkroppen er ofte slank, mens underkroppen utvikler fettansamlinger
  • Pasienten blir mindre førlig ettersom tiden går og hvis sykdommen ikke blir behandlet​.
  • Sykdommen utvikler seg i ulike stadier som dere ser på bildet under.

  •  

    Stadium 1: 

    Glatt hud. Hevelse blir verre ettersom dagen går og blir bedre ved hvile og ved å heve bena. Blir bedre ved behandling

    Stadium 2: Huden har små groper. Pasienten kan få lipomer. Eksem og rosen kan være tilstede. Hevelse blir verre på slutten av dagen, og blir ikke alltid bedre ved hvile og heving av bena. Kan bli bedre ved behandling.

    Stadium 3: Hardere bindevev.  Hevelse i bena konstant. Store mengder skinn og fett som henger. Ikke fullt så lett å behandle, og noen metoder er ikke lenger virksomme.

    Stadium 4: Fibrosklerose og elefantiasis (elefantsyke). Konstant hevelse. Store mengder skinn og fett som henger. Lipo-lymfødem med lymfødem tilstede i tillegg til lipoødem. Vanskeligere å behandle.

Symptomer på lymfødem er oftest:

  • diffust ubehag
  • tyngdefølelse
  • sprengsmerter
  • hevelse

Jeg har som nevnt en blanding av både lipødem, og lymfødem, kalt lipolymfødem, i tillegg til ødelagt venesystem. Det har tatt meg LANG tid å akseptere sykdommen, og at dette er en del av meg. Hverdagen min består i kompresjon på beina, hver eneste dag, året rundt. Det er blitt en vane, og når jeg er møkklei disse strømpene, så kaster jeg de vegg i mellom, og nyter deilige timer uten… men når jeg ikke har kompresjon, så sprenger det godt, og jeg hovner opp veldig fort. Da er det faktisk en helt nydelig følelse å ta på seg kompresjonsstrømpene igjen.  Om nettene sover jeg med nattstrømper, og det høres nok ubehagelig ut, men det er akkurat det motsatte : nattstrømpene er behagelige, og gode å ha på seg. En gang i uken får jeg lymfedrenasje, en behandling som betyr mye for meg, og ikke minst for beina mine.  Hjemme har jeg pulsator slik at jeg kan ha hjemmebehandling. Jeg føler meg utrolig heldig som bor her jeg bor, og som kan få ett slikt flott tilbud som igjen kan lette min hverdag.

Visst du tror at du kan ha lymfødem, lipødem, eller begge deler, så er det kanskje ikke så mye hjelp å få hos fastlegen din. ” Det er bare å slanke seg jenta mi” er et svar veldig mange har fått. På siden til lymfødem og lipødemforbundet, så finner du mye nyttig informasjon, bla så finner du en oversikt over de fysioteraputene med spesialkompetanse innen lymfødem. Disse kan hjelpe deg. Ta kontakt med forbundet, eller ta gjerne kontakt med meg om du ønsker mer informasjon. Meld deg gjerne inn i forbundet vårt – sammen står vi sterkere! Du finner nettsiden vår her : http://nllf.no/

Hverdagen med lipødem/lymfeødem kan være tøff. Jeg føler likevel jeg har vunnet kampen om å akseptere, men jeg kan ennå har tunge dager, men når dagene er tunge, så prøver jeg  å tenke på hvor heldig jeg egentlig er. Operasjonen i 2002 ble en solskinnshistorie som fort kunne blitt det motsatte. Jeg fungerer helt fint selv om jeg har tømmerstokkene som jeg vandrer rundt med. Jeg er aktiv, jeg trener, beina er sterke som fy, så egentlig bør jeg smile. Mange kvinner der ute, barn, og unge har garantert lipødem uten å vite det. Mange menn har utviklet lymfødem etter sykdom. Kjenner du igjen en del av symptomene som jeg har skrevet om på bloggen i dag, enten på deg selv, eller noen nær deg, prat med fastlegen, eller ta kontakt med en fysioteraput med spesialkompetanse.  Du har krav på svar, veldig viktige svar! Ikke godta en fastlege som ikke tar deg på alvor! Der finnes sider på Facebook for de av oss som har lymfeødem, og lipødem. Disse finner du her : https://www.facebook.com/lymfoedem/ , https://www.facebook.com/groups/149182971902542/, og her : https://www.facebook.com/groups/1506014652998277/

For feit for ferie

Jeg liker egentlig ikke å se programmer som omhandler overvektige på en, eller annen måte. Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn. Kanskje er det fordi jeg er redd for å kjenne meg igjen i problematikken, eller fordi jeg er redd for å få servert en sannhet, eller to. Ofte føler jeg vel også at overvektige blir latterliggjort så fort man har en anledning. Til tross for vegringen min mot sånne programmer, så blir jeg som oftest sittende å se allikevel, noe jeg også gjorde forleden dag.

Programmet omhandlet overvektige, og deres ferieutfordringer. Alle hadde de hatt vonde ferieopplevelser fordi de rett, og slett var for feite. Jeg fikk vondt i hele meg av å se programmet, men samtidig så innser man at på mange områder, så er det utfordrende å være stor, også når man har ferie, og skal kose seg. Jeg kjente meg igjen i en del av utfordringene. Forskjellen på meg, og de var først, og fremst at de hadde opplevd tingene, jeg er redd for å oppleve dem.

Fly var et fokus under programmet.  Jeg er så overlykkelig for at jeg nå slipper å be om belteforlenger når jeg skal fly, for det er ikke moro! Det at man må spørre flyvertinnen om å få en ekstra sele fordi man er for feit til å få på seg beltet, den er innmari vond! For flyvertinnene er det en dagligdags ting at personer spør om belteforlenger, men det stikker litt ekstra når de kommer veivende med forlengeren slik at man er sikker på at hele flyet kan se at man er så feit at man ikke passer beltet som allerede er der. Ai, den svir altså! Jeg skal vel ikke påstå at man ønsker å synke ned i et hull i flyet, jeg er jo livredd der jeg sitter i ett trangt flysete, men man kan kanskje overlevere belteforlengeren litt mer diskre?

Flysetene er jo som regel en historie for seg selv, for der skal man ikke ha for mye ekstra før man sliter med plassen. Jeg husker jeg grudde meg fælt tidligere når jeg skulle sette meg i mitt tildelte sete. Jeg var livredd for ikke å få plass. Jeg har heldigvis aldri opplevd og ikke komme ned i setet, men gud, så trangt det har vært! Heldigvis vet jeg at mange andre også sliter med plassen i setene, bla de som har lange bein. Følelsen av og akkurat passe i setet, den er skikkelig kjip. Når man i tillegg er livredd for å fly, så ser man ikke akkurat frem til noen timers flygning.

Jeg har ofte tenkt på hvor høy vekt et fly kan tåle. En bekjent av meg som driver med flyskrekk kurs, han mener at tanken ikke bør tenkes en gang. Et fly kan godt ha et lag med svære brytere om bord uten at det vil påvirke flyturen. Hva om det sitter flere tungvektere på den ene siden i flyet, og færre på den andre? Vil ikke det påvirke flyet? I programmet jeg så om ferie utfordringer for overvektige personer, så var det et ektepar som opplevde å bli flyttet nettopp pga vekten deres! Paret satt helt bakerst i flyet og koste seg da den ene flyvertinnen med målrettet blikk kom nedover midtgangen. De trodde hun skulle sjekke at sikkerhetsbeltene satt ordentlig på. Det skulle hun ikke. På en diskret måte forklarte flyvertinnen at de var for tunge til at flyet kunne lette! Flyvertinnen ba en av dem om å flytte lengre fram i flyet for å jevne ut vekten, og ettersom kona gjemte ansiktet i hendene, måtte ektemann ta ansvar og bytte plass. Hva hadde man gjort om man hadde fått en sånn beskjed om bord i flyet? 

Det å bade har jeg skrevet en del om før. Det er en utfordring for meg om sommeren, og der er jeg ikke alene. Jeg er nok en person som ser farer som kanskje ikke kommer, men jeg beskytter meg, og unngår en del ting for ikke å oppleve pinlige, og vonde situasjoner. Jeg har nok alltid tatt sorger, og potensielle pinlige situasjoner litt på forskudd. Idiotisk i noen tilfeller, fornuftig i andre. Jeg elsket karuseller som barn. I voksen alder, så har jeg unngått karuseller i frykt for å oppleve det mange i tv programmet opplevde, nemlig  at de ikke klarte å ta på sikkerhetsbelter, eller få over seg diverse stenger som skal sikre deg når du kastes hit, og dit i karusellene. Jeg har ingen dårlige erfaringer – jeg var bare føre var. Jeg orket ikke tanken på at noe skulle skje fordi jeg var for stor, eller at jeg skulle havne i pinlige situasjoner pga vekten min.

Jeg har ikke tatt vannsklier i voksen alder, og jeg hadde jo aldri i verden tatt slike innebygde sklier. Jeg vet at overvektige har blitt sittende fast inne i de. Hvor ille hadde ikke det vært? Tenk å oppleve at store styrker på plassen må jobbe for å få en løs fra vannsklia! I tv programmet var det flere overvektige som hadde opplevd nettopp å bli sittende fast. Hele magen min vrengte seg.. Nå skal jeg i rettferdighetens navn innrømme at jeg nok aldri har vært så overvektige som en del av de som for eksempel ble sittende fast i sklia, men i hodet mitt, så kunne jeg fort ha vært en av dem.

Eller tenk deg at du er i en fornøyelsespark, og du har lyst til å ta en båttur med barna dine. Vekten er dårlig fordelt, og båten tipper over! Jeg hater små båter, og uansett hvor mye jeg tar av meg, så tror jeg alltid at jeg vil hate små båter. Følelsen av at båten omtrent synker når man går om bord, den følelsen er langt i fra en god følelse. Usikker er jeg når jeg går om bord, usikker hvor jeg skal sitte for at vekten blir fordelt så nogenlunde, og så er jo det store spørsmålet også hvor båten legger til i forhold til hvor lett det er å komme seg ut av denne båten igjen….og når man har kommet se ut av, så er det bare å grue seg til man skal tilbake igjen. Dumme, små båter!

Kafebesøk er en del av på sommeren, og det er alltid hyggelig synes jeg. Stol radaren, den var nok mer innebygget når jeg var på det største, men fortsatt er den nok på når man skal velge plasser å sette seg ned. Sikkert en del som smiler litt, men det er nok en del overvektige som har opplevd å sette seg på dårlige stoler. Jeg har ikke det, men igjen, så er jeg på alltid på forskudd, og lar radaren jobbe. Hvite, tynne plaststoler, de unngår man. Jeg har vært vitne til hvor ille det kan gå når stolen ikke tåler personen som setter seg, og jeg er glad at jeg aldri har vært den som har måtte oppleve noe sånt. Det har hendt jeg har vært nødt til å sette meg på disse tynne, ekle stolene fordi det har vært eneste mulighet. Jeg tror aldri jeg har sittet så stille i hele mitt liv, og det føles som å sitte på nåler, livredd for at noe skal skje.

At det følger utfordringer med når man er overvektig, det er det ingen tvil om. Jeg har nok alltid begrenset meg selv mye pga vekten, og fryktet mye som kanskje ikke har vært reellt. Jeg har alltid tenkt hva som muligens kan skje, og så har jeg heller droppet det enn å utfordre meg selv. Jeg har aldri opplevd verken å bli flyttet på i flyet, sittet fast i en vannsklie, eller sittet fast i en stol på et spisested, men likevel, så er det mye man frykter, og som i mitt hodet plutselig kunne ha skjedd. Jeg har nok alltid vært redd for å komme i en situasjon hvor noen skal kommentere vekten, eller en situasjon hvor noen får seg en god latter pga vekten min. Selv om jeg nå er mye lettere enn jeg var på det tyngste, og selv om jeg forhåpentligvis vil bli enda lettere med tiden, så tror jeg at jeg må jobbe mye med hodet for ikke å kjenne på disse følelsene. Kanskje vil jeg kjenne på de helt til jeg faktisk utfordrer de, og kanskje kommer jeg til å gjøre det…. en dag 🙂

Ett nytt kapittel har startet

I går startet ett nytt kapittel i livet mitt. I går ble jeg vist stor tillit fra en herlig bukett mennesker som er sikker på at jeg det neste året vil gjøre en god jobb for en veldig viktig sak. Jeg er glad, ydmyk, stolt, og ikke minst, veldig spent. Noen nervøse sommerfugler er det også blandet sammen med alle de andre følelsene.

I går ble jeg valgt til ny leder for Norsk Lymfødem og lipødemforbund ( NLLF ). Det neste året skal jeg sammen med ett flott styre jobbe med å sette ett viktig fokus på lymfeødem og lipødem, to sykdommer som det er altfor lite kunnskap om.

Man regner med at mellom 100-150000 nordmenn har lymfødem, eller lipødem. Likevel har vi ingen rene spesialister på områdene. Altfor få vet at de har en, eller begge sykdommene. Lymfe og lipødemsaken er viktig for meg. Det er så utrolig viktig at stadig flere får vite om sykdommene. Jeg tror det er mange der ute som sliter med det samme som oss, men som ikke vet det. Mange har leger som ikke tar de på alvor. Så økt kompetanse er så utrolig viktig i tiden fremover. Det skal ikke være sånn at legestanden ikke tar oss på alvor.

Med så mange menn og kvinner som lider av enten lymfødem, eller lipødem, eller ofte også en kombinasjon av dette, så er det på tide at vi blir sett, at vi blir hørt, og tatt på alvor. Det neste året skal vi jobbe med nettopp disse tingene.

Jeg har veldig lite erfaring fra styrearbeid, men med meg inn i det nye styret, så har jeg masse engasjement, og masse personlig erfaring. Jeg brenner for å få fokus på sykdommene, og jeg har levd med lymfødem i 16 år. Jeg hadde ingen som fortalte meg at jeg kunne få lymfødem etter fjerning av lymfeknuter under kreftoperasjonen. Ingen fortalte meg at jeg hadde lymfødem da beina mine ganske raskt endret seg fra store bein til tømmerstokker. Ingen fortalte meg om lymfedrenasje, eller kompresjonsplagg, ingen fortalte meg at smertene, og hevelsene skyldtes sykdom. Ingen kunne trøste meg og fortelle meg at økning i volum ikke var farlig, ingen kunne fortelle meg at jeg kunne leve ett godt liv med sykdommen – alt måtte jeg finne ut av selv. Jeg har hatt mine kamper, ikke minst med NAV, og jeg har jobbet beinhardt med å akseptere sykdommen. Alle disse tingene skal jeg ta med meg inn som ny leder. Så er jeg jo heller ikke alene. Jeg har en herlig gjeng flotte mennesker som skal sitte i styret sammen med meg.

Jeg brenner for lymfødem, og lipødemsaken. Jeg brenner for økt faglig kunnskap, jeg brenner for ett større fokus på sykdommene.  Jeg brenner for at vi skal lære å akseptere, lære å mestre, og at utfordringene våre ikke skal være oss. Jeg er opptatt av at vi skal lære å endre fokus, at vi skal kunne leve ett godt liv på tross av lymfeødemet vårt, el lipødemet vårt . Lett er det ikke, men det er mulig. Klær og sko er også noe som er en stor utfordring for mange av oss som lever med sykdommene. Det er så viktig at vi får den hjelpen vi trenger uansett hvor i landet vi bor.

Det er mange følelser knyttet til at jeg det neste året skal være leder for ett så viktig forbund som Norsk lymfødem og lipødemforbund. Det er en stor jobb, og jeg måtte gå en del runder med meg selv, men jeg har så utrolig mange mennesker som tror på meg, og som ser egenskaper jeg ikke alltid ser så godt selv. Så jeg har troen, troen på at jeg skal kunne gjør en god jobb, og at jeg dermed skal være tilliten verdig.

Ta gjerne kontakt med meg dersom du har spørsmål rundt lymfødem, eller lipødem. Les gjerne linkene jeg har lagt ved, gå inn på medlemssiden vår, se litt på bildene. Vi har også en snapchat konto som er verdt å følge.

Lymfødem : https://nhi.no/sykdommer/blod/ulike-blodsykdommer/lymfodem/

Lipødem : https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/diverse/lipodem/

Medlemssiden : http://nllf.no/

På landsmøte for første gang

Denne helgen er en spennende helg for meg. For første gang deltar jeg på landsmøte i Norsk lymfeødem og lipødemforbund. Det er første gang overhode at jeg deltar på et landsmøte. Det er her beslutninger tas, og hvor veien stakes ut videre. Landsmøte er forbundets høyeste organ. 

Jeg befinner meg i Drammen, og bor veldig godt på hotell her. Ei hel helg alene. Utrolig godt, men også rart for meg som nesten aldri har vært ei helg uten min bedre halvdel. Sikkert mange som ler nå, og jeg smiler selv, men gjennom våre snart 25 år som ektefeller, så har jeg vært veldig lite borte fra han. Han som ivrig fisker har nok vært litt mer borte.

Lymfe og lipødemsaken er viktig for meg. Det er viktig at stadig flere får vite om sykdommene. Jeg tror det er mange der ute som sliter med det samme som oss, men som ikke vet det. Mange som har leger som ikke tar de på alvor fordi legen ikke tar dem på alvor, og sender de hjem med en resept på vanndrivende fordi de mener hevelsene skyldes vann i kroppen. Eller at lipødem fortsatt ikke er en godkjent diagnose i Norge.

Jeg brenner for økt kunnskap, ikke minst i forhold til leger. Vi trenger spesialister på lymfeødem og lipødem, noe vi i dag ikke har. Etter en kveld med flotte damer i går kveld, så skjønner jeg hvor store ulikheter det er i ett og samme land. Det er stor forskjell i behandlingstilbud, og stor forskjell i hva som dekkes av kompresjonsmateriell. Slik skal det ikke være!

For meg har det tatt evigheter og akseptere hvordan mine bein ble etter kreftoperasjonen i 2002. Jeg er evig takknemlig for at jeg ble frisk – jeg er en evig takknemlig overlever….men etter fjerning av lymfeknuter, så har jeg fått legger som tømmerstokker. Det tar tid å akseptere slikt . Å ha slike « unormale « bein, bein som er hovne, væskefylte og vonde, det tar tid og akseptere. Kanskje kan jeg gå ned litt i volum , men her snakker vi tålmodighet! Men jeg har klart å akseptere, og lever ett veldig godt liv med mine utfordrende bein.

Jeg brenner for at vi skal lære å akseptere, lære å mestre, og at utfordringene våre ikke skal være oss. Jeg brenner for at vi skal lære å endre fokus, at vi skal kunne leve et godt liv på tross av lymfeødemet vårt, el lipødemet vårt . Lett er det ikke, men mulig er det.

Jeg skal nå gjøre meg klar til start av landsmøte. En god frokost, så er vi i gang. Jeg har ikke stemmerett, men jeg skal lytte og jeg skal lære. Kanskje blir jeg involvert i forbundets viktige arbeid når helgen er over og valgene er tatt. Dette blir spennende!8