Så er romjulen her. I dag blir det en rolig dag her hjemme på Odderhei. Huset er helt stille, og det er nesten rart å kjenne på etter å ha hatt prinsene mine her siden lille julaften. I går kveld reiste de hjem til Arendal sammen med mamma og pappa. Jeg kjenner at jeg savne dem allerede. Samtidig skal jeg jo være så ærlig å si at jeg kjente at jeg var sliten da de hadde reist i går, men på en veldig god måte. En to åring og en tre åring vil jo ha mommos oppmerksomhet hele tiden, det rører meg jo langt inn i hjerterota. Og innimellom, så skal man også tilberede julemiddag, og hjelpe moren min med 1.juledagmiddagen. Så tempoet blir høyt kan man si, og jeg merker aldersforskjellen hehe. Men guttene synes jo også det er stor stas å få være med på hjelpe der de kan, som feks å dekke bordet. 3 åringen dekket på med dekkasjetter, middagsasjetter og bestikk. Stor stas.  Jeg har fått masse mormortid med Henry og Alfred, og det er så fantastisk å få være en del av livene deres, og ikke minst også å se hva jeg betyr for dem. Guttene beriker virkelig livet mitt. I går morges våknet de 06.15, og da var det veldig kos å sitte i stua og pusle Kardemommeby puslespill, og lese litt i bøker som julenisse hadde kommet med. Mangel på gaver, det var det definitivt ikke til verken små, eller store.

Det blir nok også tid til å kjenne litt på den dårlige samvittigheten i dag, men ikke som jeg gjorde før endringsreisen min startet. Jeg kan jo føle litt på at julegodtet, ribba og riskremen har lagt seg på sine bestemte plasser, sånn godt synlig der, der og der. Samtidig, så vet jeg så veldig godt at det har ikke vært noe etegilde verken av middag, eller julegodt. Julekakene, de har ennå ikke vært på bordet i julen. Og ja, tankene de dukker opp nå og da, men tankene gnager ikke like intenst som de gjorde før. Alle valgene som tas er mine, og er de dumme, og idiotiske, så er de like fullt mine. Akkurat det er også irriterende egentlig. Kunne man ikke hatt noen som man kunne lagt skylden på i det minste? Ikke bare noen å skylde på, men som faktisk var ansvarlig for de dumme valgene. Man leter , men det nytter ikke. Valgene er våre egne.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Har du en romjulsdrøm? En drøm som du våger å begynne og tenke nå, og som du vil prøve fullføre i det nye året? Nyttårsforsettene, de kaster vi på båten. De gidder vi ikke å tenke på en gang. Da blir man deprimert i slutten av januar fordi man ikke har klart å holde det man lovet seg selv så dyrt og hellig på nyttårsaften. Spise mindre og trene mer, det er jo det de fleste lover seg selv når man går over i et nytt år. De som røyker og snuser, mange av de lover nok seg selv å slutte, eller redusere kraftig. Det er få av oss som får  gleden av å oppleve at nyttårsforsettet faktisk fungerer. Derfor tenker jeg at vi kaster alle nyttårsforsetter på båten, og tenker helt annerledes. Skritt for skritt, og med mål som er oppnåelige.

Jeg har mine drømmer, og mine mål også for 2022. Begge deler tenker jeg mye på nå i romjulen. Jeg er nødt til å fortsette den gode jobben jeg har gjort rundt trening og endring dersom jeg skal få en lettere kropp, og ett enda bedre fungerende hode. Jeg vil videre fra der jeg er nå. Jeg må videre fra der jeg er nå. Vekta skal ned. Jeg er 51 år, og jeg vil ha en kropp som fungerer bra også der fremme. Helsen for meg er det aller viktigste, og selv med en stor kropp, så fungerer kroppen bra. Men jeg har også kraftig lymfødem, og det er veldig viktig for meg at dette ikke blir større. Målet er absolutt å få det ned, og ikke motsatt. Jeg skal fortsette lymfedrenasje hos fysioterapeuten, og i 2022 skal jeg også få pulsator slik at jeg kan behandle meg selv hjemme. Jeg vil fortsette å kjenne på at jeg mestrer, at jeg kan og at jeg lykkes. Jeg vil fortsette å se kroppen endre seg positivt. Jeg vil fortsette å jobbe for helsen, og en bedre utgave av meg selv.

Jeg skal i romjulen lage meg måltavle for 2022. Hvilke delmål har jeg, og hva er det store målet for 2022. Tavlen skal henge foran meg her oppe i loftstuen hvor jeg sitter og jobber ved pc’en. Denne måltavlen skal ikke bare handle om trening, mat og helse, men også de andre delene av livet mitt. 2022 blir et spennende år, og jeg har troa på at det blir året hvor mål blir nådd, og drømmer oppfylt. Jeg er allerede på god vei.

Jeg jobber med to spennende prosjekter som jeg gleder meg sååå til å fortelle dere mer om! Det ene skal se dagens lys i 2022. Endelig har jeg våget å gjøre noe jeg har tenkt på lenge, og jeg gleder meg som en unge til å sette i gang. Jeg er nok en tenker, og av og til tenker jeg nok for mye. Jeg er ikke den som hopper ut i. Jeg er nok ikke altfor spontan nei. Noe tenker jeg nok i hjel, men et av målene mine er nok å våge mye mer enn jeg gjør, og tro mye mer på meg selv. For jeg er nok en person som kan mye mer enn jeg tror, og det har jeg nok bevist for meg selv mange ganger. Takket være mange gode mennesker som jeg har rundt meg, som har sparket meg litt bak, og som tror på meg, så skal jeg sette en drøm ut i virkelighet i første halv del av 2022.

Jeg skal definitivt også fortsette å blogge. Jeg skal fortsette å ta dere med inn i min hverdag på godt og vondt som en størrelse for stor. Jeg skal fortsette å være dønn ærlig. Dere skal fortsatt få lese om kamper jeg vinner, og kamper jeg taper. Jeg skal fortsette å dele mine oppturer og nedturer. Jeg skal fortsette å blogge om klær, og gi dere gode tips. Jeg håper jeg kan fortsette å inspirere, og motivere. Fortsett å kommenter, fortsatt med å sende meg meldinger, fortsett å spør. Stopp meg når du treffer meg, slå gjerne av en prat. Dere jeg møter, dere skal vite at hver samtale, og alle ord dere gir meg betyr så mye for meg – så tusen takk!

Nyt romjulsdagene. Sett deg små mål for det nye året når du har en ledig stund. Lag deg din egen måltavle. Ikke en måltavle som inneholder det du tror at andre tenker du bør ha som mål, men din egen måltavle med dine mål.

Det er hjerteskjærende. Det skal ikke være sånn. Ingen skal måtte kjenne sånne ting på kroppen. Men realiteten er at flere enn vi tror gruer seg til jul. De gruer seg av ulike grunner. Fattigdom og ensomhet er vel det de fleste kjenner på som gruer seg til jul. Eller barn som gruer seg til jul fordi mamma og pappa drikker seg fulle….igjen. Ferske tall viser at det er 3052 fattige barn i min hjemkommune, Kristiansand. I hele landet er det familier som gruer seg til om de får mat på bordet, ikke bare til jul, men ellers i året også. Aller mest sårt er det nok i juletiden når de fleste av oss kan kjøpe det vi trenger både av mat og gaver. Julen hvor vi skal ha ekstra god mat, og hvor pengene flyr ut til gaver. De fleste av oss har det vi trenger, og mer til. Det er utrolig mange barn som ikke vet hva de ønsker seg fordi de allerede har det meste.

Matposer blir delt ut hver uke, i julen deles det ut esker med julemat takket være alle de frivillige organisasjonene. Her i Kristiansand fikk den frivillige organisasjonen Hjelp oss å hjelpe inn 1,2 millioner kroner som skal hjelpe trengende med mat og gaver nå før jul. For en giverglede blant både næringsliv og private. Det er rørende, og det er så godt å vite at 400 familier kan senke skuldrene nå før jul og vite at det blir en fin jul.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Barnefattigdom burde være en av de viktigste sakene til den nye regjeringen. Ingen barn skal vokse opp i fattigdom i Norge  i dag. Ingen skal være nødt til å kjenne på skammen og fortvilelsen som fattigdommen fører med seg. Nå som det visstnok skal være vanlige folks tur, så må regjeringen levere på dette punktet. Ikke en gang der fremme. De må levere nå.

Jeg er heldig. Jeg er heldig som har mulighet til mye selv om jeg ikke er på listen over de rikeste når det kommer til penger. Selv uten hytte som jeg lenge har ønsket meg, og selv uten millioner av kroner i banken, så er jeg heldig. Veldig heldig. Jeg kjenner ikke på ensomhet, jeg får det økonomiske til å gå greit rundt, og jeg har stort hus. Jeg fryser aldri, det er alltid nok mat i kjøleskapet, jeg har alt jeg trenger for et godt liv.

Jeg har heldigvis aldri kjent på følelsen av og ikke få endene til og møtes, og jeg har aldri opplevd og ikke ha muligheten til å kjøpe den maten man trenger, eller betale de regningene som skal betales . Jeg har aldri vært nødt til å nekte datteren min fine opplevelser, opplevelser som mange av oss tar som en selvfølge, men som faktisk ikke er en selvfølge for mange rundt oss. Klart jeg gjerne skulle hatt en enda større økonomisk frihet, jeg vasser ikke i penger, men jeg klarer meg veldig fint. I går gikk tankene mine igjen til ett sterkt møte jeg hadde for tre år siden. Et møte jeg aldri glemmer. Jeg har skrevet om dette møtet på bloggen før, men julen er tid for ettertanke, og omsorg, og møtet var så sterkt at jeg vil ta møtet frem igjen og dele det med dere også i år. Jeg tror det kan være til ettertanke for mange.

For tre år siden fikk jeg møtte jeg ” Per” gjennom jobben. Jeg skulle lage en avisreportasje om organisasjonen ” Hjelp oss å hjelpe Vest Agder ” , og Per var på lageret deres for å hente mat. Møtet med ” Per ” har gjort sterkt inntrykk på meg. ” Per ” var familiefaren som hadde alt. Han hadde alt han ønsket seg av materielle goder, han hadde en veldig godt betalt lederjobb. ” Per ” var den som hadde anledning til å hjelpe, og som stadig snakket om å gjøre noe for andre. Han ga litt til Fretex nå og da, men ellers levde han det gode livet sammen med samboer, og 4 barn….aldri hadde han trodd at livet kunne snu fra topp til bunn, aldri hadde han trodd at han kunne miste det han hadde, og aldri hadde han trodd at han skulle komme i en situasjon hvor han måtte be andre om hjelp til mat…men livet snudde.”

Per ” ble syk, han opplevde dødsfall tett innpå seg, og livet raste. Den gode lønnen han en gang hadde ble redusert til 66%.  Familien måtte leve på kun en inntekt, og plutselig stod han der, og opplevde livets tøffe sider. Skammen han følte var så stor, og det tok lang tid og komme dit at han faktisk måtte spørre andre om mat som han ikke selv hadde anledning til å kjøpe. Han som familiefar skulle jo være pilaren, det var han som skulle sørge for at familien hadde det de trengte. Fra å være vant til å prate foran store forsamlinger, så stod ” Per ” nå utenfor et lager i Kristiansand for å be om hjelp til mat. Per ” grudde seg til jul, og det faktum at han ikke kunne lage den samme julefeiringen for familien sin som han kunne før. Han var en av mange som har søkt organisasjonen om hjelp til julemat denne julen. “Per ” var evig takknemlig for at ” Hjelp oss å hjelpe Vest Agder ” fantes – de er engler på jord avsluttet Per samtalen vår med. Med seg hjem hadde han fått 3 gode poser med mat til familien, en hjelp som betyr så enormt mye i en vanskelig tid av livet, og en hjelp som betydde at de kunne feire jul.

” Jeg ønsker meg et håndkle til jul, for jeg har aldri hatt ett eget håndkle ” – dette skrev en ung gutt på 15 år på sin ønskeliste til jul i fjor. Jeg husker ennå reportasjen.  Gutten hadde ingen andre ønsker. Han ønsket seg et håndkle. Gutten kom fra en av mange familier i Norge som er fattige, en familie som ikke hadde råd til å kjøpe ett eget håndkle til gutten sin. Jeg fikk en stor klump i halsen da jeg hørte det. Ønsket hans hang på et juletre hvor barn fra fattige familier hadde hengt sine juleønsker. Et eget håndkle – jeg har jo opptil flere egne håndklær, og et håndkle koster jo ikke så mange kronene, men for denne familien, så var dette kroner de ikke hadde, og som de ikke kunne bruke på ett eget håndkle til gutten.

Jeg fikk også en litt flau smak i munnen. Barn i dag sliter jo med å vite hva de ønsker seg fordi de har alt de trenger, og mye mer. Jeg har tenkt på det mange ganger hvor mye man faktisk har når man ikke kan komme på ønsker til jul. Det skal i tillegg koste, for gaver som ikke koster, det er ikke gaver verdt å gi føler mange. Det er ikke lengre tanken bak som betyr noe, men hva gavene koster. Jeg er faktisk ikke helt der, men klart jeg liker å få fine gaver, men at de må koste all verdens, det må de ikke. Samtidig er man med på karusellen.

Når det kommer til gaver, så er mammaen min helt fantastisk, for hun mener av hele sitt hjerte at man ikke skal kjøpe seg fattig på julegaver, og hun blir oppriktig glad for hver minste ting, og tenker ikke en tanke på hva det koster. Hun er jo også generasjonen eldre enn meg, og har opplevd trange kår, så da har nok gaver en annen betydning. Så er min generasjon midt i mellom, og barna våre begynner vel å bli det man kaller ” ille ” i denne sammenhengen, men vi voksne legger jo opp til det. Mange opptar kredittkortgjeld i julen for å ha råd til julegavene, og mange sitter og betaler på julegavene i evigheter, om de får betalt de – dette er jo galskap. Luksusfellen er vel ett godt eksempel på hvor ille det kan gå for mange når vi skal ha alt, og mere til.

Møtet med ” Per ” , og reportasjen om 15 åringen som ønsket seg sitt eget håndkle forteller meg hvor takknemlig vi bør være de av oss som har det vi trenger, og det forteller meg også hvor fort livet kan snu for oss alle. Fra å være på toppen av livet, så kan ting endre seg fortere enn man tror…og da tenker jeg at det å være takknemlig er så uendelig viktig. ” Per ” sa en annen ting også som satte spor i meg….” barna får ikke ” alt ” de ønsker seg denne julen, men de får masse kjærlighet, og det er det som betyr noe.”

Jeg elsker julen, og jeg har alltid vært veldig julete. Min mor kan ikke helt skjønne hvordan jeg har blitt så opptatt av interiør, og pynting, for hun har aldri vært mer enn ” normalt ” opptatt av å pynte. Hun pyntet alltid til jul, men hun var nok ikke like i hundre som jeg er når jeg flyr rundt i huset for å gjøre det fint til jul.

Som en størrelse for stor, så har julen også vært en utfordring, og da ser vi bort i fra alle disse julete, hyggelige tingene. Julen for meg hadde også i en lang periode en liten bismak, og jeg er sikker på at mange av dere også både har følt på det samme, og føler på det samme…nemlig all den usunne maten som forsvinner inn i munnen, og ned i magen både i førjulstiden, og i juledagene. Jeg har slitt mye med å begrense meg, jeg har slitt med å være litt fornuftig. Man skal ikke si nei til godsaker i julen, men man må heller ikke spise seg så mett at magen verker, eller spise så mye julegodt at man går kvalm i timer etterpå. Av og til skulle man kanskje tro at det var siste gang man fikk god julemat, eller julegodt. Man sitter der med en verkende mage etter all ribba, pinnekjøttet, eller julekalkunen, og i tillegg er man så kvalm etter både riskrem, julekaker og julegodt. Hvorfor må man stappe i seg så mye? Det er jo ikke behagelig å være så mett at man lider, eller så kvalm at man lurer på om doskålen er neste stopp.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Nå som jeg står på Saxenda, så er jeg veldig spent på julen. Magen min reagerer nok på fett, og da er det ikke så rart at man er spent på hvordan magen reagerer på juleribba. Jeg vet uansett at porsjonene, de kommer til å bli langt mindre. Jeg kommer til å bli julemett lenge før jeg pleide å bli det, og det er en veldig god ting. Fra å ha følt at Saxenda hadde mistet litt virkning, så har jeg de siste dagene følt på at effekten er tilbake. Så det er vel sånn det er nå at dette vil gå i bølgedaler.

Jeg slet lenge med julens utfordringer. Og den største utfordringen er egentlig ikke en verkende mage, eller kvalmen etter julegodtet, men det er den forferdelige samvittigheten som hele tiden ligger og gnager. Styggen på ryggen som hele tiden forteller deg hvor svak du er som ikke kan stoppe å spise, eller som hele tiden forteller deg hvor mye tjukkere du er blitt etter julens utskeielser. Klart man fort kan legge på seg i julen med all den gode maten, kakene og julegodtet. Men hvor mye er det egentlig snakk om? Er det ett par realistiske kilo ( kan være ille nok det altså ), eller er det som i mitt hode fort kilo med tosifrede tall? I mitt hodet, så var det fort mange kilo som plutselig bare festet seg på kroppen, og jeg følte meg sjeldent så flodhest som etter jul. En vaggende flodhest er vel den riktige betegnelsen, og jeg kan i dag ikke fatte at jeg virkelig trodde at jeg hadde lagt på meg både 10, og 20 kg etter ei jul, og at alt jeg kanskje hadde gjort av positive ting i forhold til vekten min nå var gått rett vest, totalt ødelagt alt sammen. Det nyttet lite at fornuftige sjeler prøvde å fortelle meg at jeg ikke var blitt en flodhest, eller at julen ikke ødelegger for endringene jeg er i gang med. Mitt hode visste best, og sa mitt hode en ting, så var det akkurat det som var sannheten. Følte man seg stor før julen, så kan man jo bare tenke seg hvordan man følte seg etter julen.

Julen er kun ett lite antall dager – året har 365 dager. Det skal noe til at få dager i julen velter ett helt lass. Det er tiden mellom nyttår, og nyttår som betyr noe… det er i denne perioden man legger grunnlaget, det er disse dagene som gjelder. Jeg har snart tilbakelagt ett spennende år med mange seire, men også et år med motgang, men jeg har absolutt hatt flest oppturer. Jeg har jobbet med meg selv, og jeg har jobbet med hodet som absolutt ikke alltid vil det samme som meg. Vi krangler fortsatt, og vi kan til tider krangle mye, men det er likevel mye mindre krangling nå enn tidligere. Jeg har fått en del av svarene jeg trengte for at min prosess mot ett lettere liv skulle kunne la seg gjennomføre. Jeg knakk endelig koden som jeg sånn sett skulle ønske at jeg hadde knekt for mange år siden…men jeg har også lært hvor viktig det er og ikke se seg tilbake, eller dvele med det som er fortid. Fortiden kan man ikke gjøre noe med. Det som er gjort er gjort, men det er aldri for sent å gjøre noe med det som ligger der fremme, nemlig fremtiden.

Jeg har fått en del svar på hvorfor jeg er overvektig. All overvekt har en årsak – min overvekt har også sine årsaker. Jeg har lymfødem, jeg har lipødem, og jeg har tatt mange dårlige valg. Jeg har blitt kjent med meg selv på en helt annen måte, og jeg har lært mye om hvordan jeg skal takle situasjoner som fort kan resultere i et dårlig valg. Jeg vet hvorfor jeg velger som jeg velger, og jeg har lært og akseptere de dårlige valgene jeg tar. Jeg skal ikke sitte her og skryte av at julen ikke lengre er noen utfordring, eller at jeg aldri sliter med dårlig samvittighet, for det hadde vært løgn. Julens godsaker i litt større mengder enn normalt, det kan fort bli en kamp inni meg fordi jeg føler at det har blitt for mye, og fordi jeg simpelthen tror at jeg ser juleribba, og julemarsipanen legge seg akkurat der på kroppen min. Men jeg har allikevel ett helt annet forhold til julens utfordringer nå enn før. Jeg er mer avslappet, og jeg har mer evnen til å kose meg, og så har jeg blitt noe mer flink til å begrense meg. Jeg må ikke se at godteskålen er tom, og jeg må ikke spise når jeg egentlig ikke har lyst….før så gikk det automatikk i dette. Stod det en godteskål på bordet, så skulle den tømmes. Jeg vet at mange sliter med det samme….nå trenger jeg ikke å tømme hele bollen, nå er jeg veldig fornøyd med mye mindre, men kampen med hodet, den vil nok alltid vedvare, men i mye mindre grad enn før. Jeg vil aldri bli helt på bølgelengde med hodet mitt, men veldig mye kan har blitt endret, og vil fortsette å endre seg. 2022 blir ett nytt spennende år. Jeg har mye å jobbe med, og jeg har nye mål. En av tingene jeg skal fortsette å jobbe med er hodet fordi jeg vet hvor mye det betyr for endringene mine at hodet, og jeg spiller på lag.

Vi skal kose oss i julen. Vi skal ikke gå rundt og kjenne på denne dårlige samvittigheten hver gang vi spiser god mat, og julegodt. Det er lov å kose seg, og julen skal være dager som skiller seg ut fra alle de andre dagene. Det er ikke disse få juledagene som utgjør den store forskjellen, eller som velter det store lasset. Jeg tror det er viktig at vi prøver å si til oss selv at de spesielle dagene som juledagene er, at det er viktige dager. Det er viktig å ha dager som skiller seg ut fra hverdagene. Juledagene hvor vi gjør andre ting enn ellers…dagene hvor vi kan være mer sammen med de rundt oss, hvor vi ikke trenger å stresse, og jage, men senke skuldrene, og nyte roen. Juledagene som inneholder kos, og glede. Juledager hvor vi spiser god mat, spiser julekaker, og spiser julegodteri uten å telle kalorier…dager hvor vi sier til oss selv at god mat er en viktig del av livet. Vi lever et liv, og det må vi ikke glemme å nyte. Mat er og blir en viktig del av ett godt liv. Ikke spis i store mengder bare fordi det er lov i julen, men spis akkurat det du vil uten at magen verker, og kvalmen kommer stigende. Når juledagene er over, så kommer hverdagen tilbake, og da er det på tide og sørge for at julegodtet enten er spist opp, gitt bort, eller kastet i søpla – OG det er viktig og ikke la seg friste av all julesnacksen som kommer til 50 % når vi så vidt er inne i romjulen.

Nyt lørdagen. Her i julehuset mitt har jeg eldste prinsen på overnatting. Vi har kost oss en hel haug. Det er en fryd og en glede å få tilbringe tid sammen med han. Han er blitt så stor. Tiden løper i rekordfart. Han kan fortelle om fire kjærester i barnehagen, og ei av de er visst litt vel innpåsliten. I dag skal vi ha oss en liten bytur før han skal hjem igjen til Arendal. Vi blogges i morgen.

Det har vært en del kalde dager også her i sør i det siste, og da har jeg fått anledning til å bruke de gode, varme jakkene mine. Jeg må si at jeg er så utrolig fornøyd med dunjakkene fra Twentyfour. Jeg har brukt jakkene med god lengde en del slik at også rompa får god varme. Jakkene er også så fine både i design, og farger. Størrelsene er også slik de skal være, så er du på jakt etter gode jakker for vinteren, så sjekk ut jakkene til Twentyfour. Jeg har brukt jakken som heter Mellow Sara Parkas. Den var ny nå i høst. Fargen jeg har heter støvrosa, og denne modellen går helt opp i str. 54. Dette er en vattert parkas med fast hette i mykt, supermatt materiale. Den har løs polyester vattering som gir en lett og varm vattering. Jakken har fast hette med justering og mansjetter og innerkrage i myk rib. Splitt i sidesøm med trykknapper og frontlommer med klaff og trykknapper. Jakken dekker rumpe og lår så den holder deg god og varm på kalde dager. Dette er en komfortabel og stilsikker jakke å ha i garderoben. En stor favoritt hos meg. Twentyfour har også flere parkasmodeller som man kan få i store størrelser.

Ellers er det mye spennende vårvarer på vei til butikkene nå fremover. Joda, vi er bare i desember, men våren, den kommer i butikker om ikke så lenge. Gozzip og Studio har en pre spring kolleksjon, en mindre kolleksjon som kommer før vårens hovedkolleksjon kommer. Jeg vil vise litt fra den i dag. Bla har den litt strikke plagg, noe sikkert flere av dere er veldig glad i. Jeg er veldig varm av meg, så ofte kan strikka plagg bli noe varme for meg, så jeg har nok ikke så mange strikke plagg i klesskapene mine. Det skal jeg endre litt på nå. Nå skal også jeg bruke strikkeplagg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I Pre spring kolleksjonen til Gozzip, så finner vi i år to flotte strikkejakker. Begge med god lengde. Den første jeg viser her, det er Marian Long Cardigan. Sort med en kant i fargen som heter curry. Veldig fin, og denne er også den lengste av disse to. Strikkejakken er i 58% akryl, 32% nylon og 10% ull. Jeg har str. M i den, og jeg får fint kneppet den, men akkurat denne lange, den vil jeg nok ha åpen med en fin topp under. Men det er smak og behag slik det alltid er.

Den andre strikkeplagget fra Pre Spring kolleksjonen til Gozzip, så er det denne utrolig fine strikkejakken i veldig fine, duse farger. Denne modellen heter Marian Stripe Long Cardigan. Denne har jeg også i str. M, men den er romslig til meg. Tror S hadde blitt knapp kanskje, og det er jo også godt at slike jakker er romslige. Denne strikkejakken er i samme stoff som den forrige : 58%akryl, 32%nylon og 10%ull.

Så to to tunikaer som absolutt er min smak, og som jeg kommer til å bruke mye. Begge disse er fra Pre Spring kolleksjonen til Studio. Favoritten er nok tunikaen som heter Frida. Jeg likte modellen, og designet veldig godt. Fargene også. Veldig fint at blåfargen kommer så godt frem synes jeg. Spissene som går ned foran og bak, de gjør noe med hele tunikaen. Den er i tillegg utrolig behagelig å ha på seg, og det er en fin lengde. Tunikaen er i 95% viskose, og % % elastan.

Den andre tunikaen , den liker jeg også veldig godt. God lengde, og utrolig behagelig å ha på seg. Tunikaen heter Gunild. Sort tunika med mønstrete partier på den ene skuldren, og helt nede. Disse partiene gjør jo tunikaen mer spennende enn om den hadde vært helt sort. Helt ensfarget, så hadde tunikaen vært like behagelig, men ikke like fin for øyet. Denne her er også i 95 % viskose, og 5 % elastan.

For deg som liker klær, så har dere mye spennende i vente både fra Gozzip og Studio. Jeg begynte med disse fire smakebitene, og mer kommer etter hvert. jeg gleder meg så til vårkolleksjonene, for det er så mye fint der også. Fine farger, fine design og gode modeller.

Håper søndagen blir en fin dag, og i dag kan vi også tenne det tredje lyset i adventsstaken vår. Førjulstiden er en fin tid. Ikke trenger jeg å stresse heller, for jeg føler jeg har kontroll på det meste. Det er så fint å tenne alle levende lys i julehuset mitt. Det er kun treet som mangler, og det bør jo egentlig komme opp i dag…men vi får se hva dagen bringer. Vi blogges til lørdag!

Det har skjedd noe, det er det ingen tvil om. Minus 10 kg. Jeg burde være veldig fornøyd med det tallet. Og jeg er veldig fornøyd, men likevel så kjenner jeg at jeg ikke er helt fornøyd likevel.

For all del, jeg er fornøyd med minus 10 kg på ca 3 mnd. Veldig fornøyd. Jeg har jo aldri før opplevd et så stort vekttap på så kort tid. Egentlig burde jeg juble, jeg vet det. Jeg burde skamme meg litt som likevel ikke er helt fornøyd. Men…det er ikke vekttapet som jeg ikke er fornøyd med. Det er effekten av Saxenda. Her har noe skjedd, og jeg er spent på om det er flere enn meg som opplever det samme. Og det store spørsmålet er om det kun er et platå jeg må over, at kroppen jobber litt i mot meg nå, og at det er derfor jeg ikke føler effekten av sprøyta. Jeg håper ikke effekten er så kortvarig som dette.

En av de gode tingene med Saxenda, det er jo denne veldige metthetsfølelsen man får. Man blir stappmett av mye mindre mat enn tidligere. Det er så deilig å kjenne at man blir så fort mett av så mye mindre mat. Og det er denne metthetsfølelsen som nå ikke helt er der. Jeg blir ikke like fort mett. Samtidig så har jeg jo lært hvor lite jeg bør spise, så jeg prøver å spise likt selv om denne metthetsfølelsen ikke er der akkurat nå. I hodet mitt så var det lettere når jeg virkelig kjente hvor mett jeg ble. Når jeg ble så mett av så mye mindre mat, så mistet jeg også suget etter det usunne. Jeg var så mett at jeg ikke hadde lyst på verken søtt, eller salt. Nå har jeg litt mer utfordringer der selv om jeg er stolt av meg selv med tanke på hvor lite, spesielt søtt jeg har spist etter jeg startet på Saxenda. Det er minimalt. Jeg er også stolt over at jeg kan ha både søtt og salt liggende uten at jeg må spise det. Noen må ha det ut av huset, det må ikke jeg. Der er jeg utrolig flink. Jeg har ikke spist ei bolle, eller ei vaffel på evigheter feks. Så hadde vekten gått gal vei, så var det den daglige maten som hadde vært årsaken, men jeg holder vekta, men går ikke ned.

Jeg har latt vekta samle litt støv de to siste ukene. Jeg har gått ned det jeg må for å fortsette med Saxenda og mere til, og jeg håper jo at det er kroppen som kjemper mot meg når Saxenda nå ikke gir meg samme effekten. For at den skal slutte å virke sånn plutselig, det synes jeg er rart. Men alle som har gått ned i vekt vet at vi kommer til dette platået hvor vekten står helt bom stille. Så jeg må bare fortsette den gode jobben jeg gjør, og håpe at den igjen vil hjelpe meg. Det er ikke til å stikke under en stol, at den effekten Saxenda har hatt, den har betydd enormt mye for meg. Det å føle at det endelig er noe som kan være med å hjelpe meg i kampen mot kiloene, det har gitt meg en utrolig god følelse. Jeg har liksom fått en god venn med meg på veien. Jeg har lært enormt mye disse månedene om maten, og porsjonene jeg har spist. Jeg har lært mye om kalorier i det jeg bruker i maten. Man har jo hatt en viss peiling før også, men jeg har fått enormt mange aha opplevelser som jeg har lært av. Jeg har kuttet en del, og lagt til en del. Så læringen har vært enorm, og den skal jeg selvsagt ta med meg videre. Men, det er lettere å gå veien om man har noe der som gir deg den viktige boosten, og en god hjelp.

Selv om vekta har fått samle litt støv de to siste ukene, så skal jeg ikke kaste den på søpla. Men jeg ble nok litt opphengt i tallene den viste. Den deilige følelsen når den viste ” store ” tall, og nederlaget når den kanskje bare viste 300 gram. Ned var liksom ikke ned på en måte. Når den viste det samme, så var ikke den noen god følelse når man hadde vært så innmari flink. Så nå skal den få samle støv litt, og så fortsetter jeg å måle. For målene, de går ned selv om vekta står stille, og det er kjempe moro! Centimeterene, de forsvinner både her og der, så ingen grunn til å deppe.

Treningen, den fungerer optimalt. Jeg er kanskje blitt litt avhengig av å trene, og det må vel i dette tilfellet bare være positivt. Jeg har som mål å trene 6 dager i uken. Får jeg til 7, så er jeg super stolt, men noen uker blir det også 5, og om jeg ikke er super fornøyd med 5 økter, så er jeg selvsagt veldig fornøyd. Når snøen har falt i store mengder her i sør, da blir det ikke trening på meg. Jeg er litt sånn pysete i forhold til å kjøre når det snør i bøtter og spann, så da vinner snøen over treningen, og den dårlige samvittigheten, den kommer i bøtter og spann akkurat som snøen…Men se bort i fra snø, så har de 6 øktene i uken satt seg i kropp og hode. Det er noe jeg må, og ikke minst, noe jeg vil gjøre. Trening er blitt noe veldig positivt i livet mitt. Det er ikke et ord, eller et tiltak. Jeg elsker å stå opp tidlig og komme meg på trening, og for meg fungerer det optimalt å trene alene. Ta på hodetelefoner, og gjøre klar spillelisten på Spotify, og gå inn i min egen, lille boble, i min egen, lille verden. Og når det ikke snør, eller når jeg ikke er forkjølet, så trenes det 6 økter.

Kampen mot kiloene, det er en evig kamp. Det er vi mange som vet mye om. Men noe av det som er veldig positivt med perioden etter jeg startet på Saxenda, det er at jeg føler meg så mye bedre. Både i kropp og hodet. Ikke minst, så føler jeg meg mye tryggere på eget selvbilde. Jeg kan faktisk kjenne på følelsen av å være fornøyd i blant med speilbildet mitt. Man vil aldri bli fornøyd med kiloene, men det å være mer fornøyd med der man er akkurat nå. Det å kunne begynne å bli mer glad i seg selv, se seg selv i speilet og smile. Ikke at den følelsen er der hver dag, men at jeg kjenner på den nå og da, det er så godt å kjenne på.

Det var forresten en fugl som hvisket meg i øret at det kommer en ny medisin mot fedme i 2022. Jeg vet ikke noe mer om den, men jeg vet at noen leger har snakket med pasientene sine om dette. Jeg er spent på hva det er. Denne skulle virke bedre, og være sterkere enn Saxenda. Visst du bruker Saxenda, hvordan er din opplevelse av den? Det er fint å høre hva andre også opplever. Er det noen om opplever som meg at denne veldige metthetsfølelsen dabber litt av ?

Ellers er jeg glad for at jeg ikke har bodd i den delen av Agder som har blitt snødd ned de siste dagene. Dere som følger bloggen min vet at jeg ikke liker snø. Snø er fint på fjellet, eller på postkort. Vi fikk veldig mys snø forrige helg, så jeg følte vel at jeg ikke gjorde noe annet enn å måke snø. Så om jeg ikke kom meg på trening, så fikk jeg mer enn nok trening når jeg måkte. Når det fortsatte å snø i store mengder i deler av fylket denne uken, så ble det regn her. Så nå, nå er det ikke så mye hvitt igjen her. Hurra for det 🙂

Nyt lørdagen. Nyt førjulsdagene. Kanskje blir det litt baking her i dag. Tenkte å prøve meg på gule bomber, og så skal det lages krumkaker i helgen. Det er nok favoritten min. Mamma lager røren, og jeg steker de. Vi blogges i morgen!

Jeg er godt skodd for vinter. Jeg skal ikke fryse på kalde dager. Jeg skal holde meg varm fra innerst til ytterst. Et kjapt blikk ut av vinduet, og en titt på temperaturmåleren forteller meg at jeg trenger varme klær, for det er kaldt på Sørlandet, og det er hvitt så langt øyet kan se. Vakkert? Joda, snø er stemningsfullt, og man kjenner litt mer på at det nærmer seg jul. Men snø og meg hører liksom ikke helt sammen. Jeg liker ikke snø. Uansett om det kan være vakkert, og uansett hvor gøy det er for små og store barn, så kan jeg ikke endre på mitt forhold til snø.

Det har snødd godt på Sørlandet de siste dagene, så her er det bare å finne frem både ski og akebrett. Det har blitt mye måking kan man si, men det gjør meg faktisk ikke noe å måke snø. Snømåking er veldig god trim. Jeg stresser ikke når jeg måker, og jeg vandrer rundt i min egen lille verden med musikk på ørene, og sørlandsskuffa i hendene. Men når det laver ned i bøtter og spann, så kjenner jeg frustrasjon melde seg. Jeg vil ikke ha snø på Sørlandet, men det nytter ikke å protestere. Jeg må bare ta det som kommer med fra himmelen. Jeg får bare måke og prøve å være optimist.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Denne uken har jeg handlet meg nye støvletter på Zalando. Jeg er så glad for at jeg med store føtter faktisk kan finne både fine, og gode sko på Zalando. Valget falt på noen hvite skoletter, og jeg kjenner at jeg må gå noen runder med meg selv før jeg bestemmer meg for om jeg skal beholde disse hvite, eller ikke.  Dersom jeg bestemmer meg for å beholde de, så skal jeg selvsagt vise dem på bloggen min. Det er fargen jeg er usikker på. Skolettene er flotte, de passer fint, men er jeg fortrolig med hvite skoletter?

Denne uken har jeg også fått en del pakker bestilt på Black Friday. Mye julegaver, men også litt til meg personlig som jeg vet 100% at jeg har spart en del penger på. Dette er varer jeg vet hva koster før Black Friday, og jeg sjekker alltid priser hos flere før jeg kjøper noe. Blant pakkene til meg selv, så var det en ny pakke fra ZIZZI. Forrige helg skrev jeg om de selvsittende strømpene de nå har fått inn. Jeg er så fornøyd med disse strømpene, så med 25%, så ble flere par bestilt.

Jeg tenkte jeg skulle vise litt mer klær på bloggen i dag. Flotte hverdagsklær fra vinterkolleksjonene til Studio og Gozzip. Det er faktisk sånn at det ikke er altfor lenge til vårvarene kommer i butikkene. Vi skal ikke langt over i det nye året før mye er på plass. Jeg tror produsentene så smått har begynt å sende vårvarer bla til Norge. Men akkurat nå, så skal jeg vise hverdagsklær for vinterdagene.

Den første jeg skal vise er en lang cardigan med flotte farger. Denne er fra Gozzip. Dette er Brita Long Cardigan. Her kan man velge om man ønsker å ha den åpen med en topp under, eller om man ønsker å ha den kneppet. Sort, burgunder og orange i en herlig blanding. Faller veldig fint.

For deg som liker litt farger, og mønster, så er kanskje Ena Shirt Tunic noe for deg. Denne liker jeg veldig godt. 100% viskose. Fine farger, og striper, det har jeg veldig lite av. Jeg liker også veldig godt at armene ikke må være helt lange. Jeg liker at jeg kan regulere de litt opp. På denne er det strikk nederst på armene. Jeg har str. M i denne også. Den ser ut som den spriker over brystene på et sted der, men den er stor nok 🙂 Denne er fra Gozzip.

Emilie Shirt er fra Studio. Også dette er en lang bluse med knepping hele veien. Stilig mønster. 100% viskose. A-form med skjortekrage og vide 3/4-ermer. Knappestolpe i full lengde foran.

Åsa Dress, den liker jeg også veldig godt. Egentlig en kjole, men jeg skal bruke den som tunika, og det kan den fungere fint som om man har høyden. Underkjolen er i myk viskosejersey, og overdel i dekorativ elastisk mesh-kvalitet. Feminin med blomstertrykk i elastisk materialblanding. A-form med V-hals og lange ermer. Denne kan man bruke som kjole i julen, eller på tilstelninger før jul. Den har jo også rødt i seg.

Kaja Blouse, det er en topp jeg liker utrolig godt. Jeg har jo begynt å bli litt mer vant til kortere lengder, og denne har en perfekt synes jeg. Enten at man bruker toppen slik den er, eller man kan bruke den under en jakke, eller en cardigan. Det er også veldig fint med en vest over. Jeg synes også printet på denne er utrolig fint. Et stort, flott hjerte.

I dag er det innedag for meg, og dere har sikkert skjønt hvorfor 🙂 I dag tenker jeg å skrive ferdig julekortene. Jeg holder på tradisjonen med julekort. Jeg koser meg med å skrive julekort, og setter stor pris på å sende, og å motta kort. Det er selvsagt prinsene mine som smiler så fint på årets julekort. Jeg håper søndagen blir en god søndag for deg, og at du nyter adventstiden.

Sånn helt til slutt. Den flotte jakken jeg har på meg på forsidebildet, den er sååå fin. Nydelige farger, varm og god, og den kommer fra Twentyfour.

Selv om man på forhånd ikke har tenkt tanken, og ikke frykter noe, så kjenner man pulsen litt. Jeg kjente at pulsen gikk litt raskere. Jeg tenkte jo tanken ” tenk visst.” Et øyeblikk hadde jeg lyst til å avbestille timen, men fornuften seiret. Skulle de finne noe, så er det bedre at man finner det nå enn senere.

Vi er heldige med mye i Norge, bla så får kvinner mellom 50 år og 69 år tilbud om mammografiscreening. Nå er jeg blitt så voksen at jeg fikk time til mammografi for to uker siden. Jeg har tidligere tatt mammografi to ganger, den ene gangen er kanskje tre, fire år siden etter at jeg hadde hatt en byll på den ene brystet. Ei lita stund etter at de hadde tømt byllen, så fikk jeg innkalling til mammografi på sykehuset. Akkurat den undersøkelsen husker jeg som om det var i går. Det var da de mente at de hadde funnet noe på bildene, og jeg måtte inn til nye undersøkelser hos en lege. Jeg husker verden raste sammen et lite øyeblikk der. Etter grundige undersøkelser, så var det rester av byllen de hadde funnet. Fra en verden som hadde rast, så følte jeg meg som verdens heldigste. Et lite øyeblikk så hadde man kjent på frykten og redselen, men nå var det lettelse og gledestårer.

Da jeg var på mammografiscreening for to uker siden, så skulle legen først se litt på brystene mine før man får brystene skviset sammen i denne mammografimaskinen. Det føles som om de blir helt flate, og det er et godt trykk man får. Det er ikke smertefullt som noen mener, men det er jo litt ubehagelig når man føler at brystene plutselig blir presset sammen til pannekaker omtrent. Litt lur føler man seg der man står, men for en viktig undersøkelse dette er. Jeg håper alle som er med i mammografiprogrammet følger opp timene de får. Man følges opp hvert annet år. Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner. I 2020 fikk 3424 kvinner i Norge brystkreft. Mammografiprogrammet har som mål å redusere dødeligheten av brystkreft blant kvinnene som inviteres, og oppdage sykdom i et tidlig stadium, der sjansene for mer skånsom behandling og å kunne beholde brystet er større. Innføringen av organisert mammografiscreening for kvinner i alderen 50-69 år har ført til en betydelig reduksjon i dødelighet av brystkreft blant kvinner i Norge. Det viser en stor studie fra Kreftregisteret.

I løpet av ti minutter så hadde legen sett på brystene, og undersøkelsen gjennomført. Jeg ville uansett resultat få brev fra sykehuset i løpet av 1-4 uker. Takk og lov at de understrekte at jeg kom til å få svar uansett. Visst ikke så hadde jeg fått småpanikk når det dukket opp brev fra sykehuset i Digipost med svar på mammografiscreeningen på torsdag. Pulsen gikk en del raskere når jeg logget meg inn i Digipost. Jeg kjente litt på denne usikkerheten, og jeg dro et lettelsens sukk da jeg så overskriften: Mammografibildene viste ikke tegn til brystkreft. Puh!

Jeg har jo en gang tidligere fått en beskjed som ikke var den samme som jeg fikk etter mammografiscreeningen. Beskjeden om at de hadde funnet kreft. Jeg har kjent hvordan verden raste sammen rett foran meg. Jeg har kjent på frykten for å dø.

I 2002 ble jeg rammet av livmorkreft. Dette har jeg skrevet om på bloggen tidligere. Hører man ordet kreft, så tenker man ofte på døden, i alle fall er det ofte det ordet som først faller ned i hodene våre når vi hører det. Kreft, og døden hører liksom sammen i hodene våre, selv om vi innerst inne vet at det ikke er tilfelle. Norge er i verdenstoppen i kreftoverlevelse.

Kraftige blødninger fikk mine alarmklokkene til å ringe. Første sjekk viste normal celleforandring. Blødningene fortsatte, og neste sjekk viste kreft i stadiet 0. Jeg reiste til Radiumhospitalet for operasjon der. En vellykket operasjon. Ingen spredning, og jeg var heldig, der var ikke noe behov for verken strålebehandling, eller cellegift. Jeg tror jeg levde i en boble den første tiden. Jeg tror ikke helt jeg skjønte at jeg hadde vært syk, og jeg tror ikke helt jeg skjønte hva jeg hadde vært igjennom. Jeg fikk fort mitt vanlige liv tilbake. Jeg sørget aldri, og har heller aldri sørget. Ikke sånn skikkelig. Jeg har mange ganger tenkt at jeg må være skrudd sammen på en helt spesiell måte som ikke sørget, og nesten ikke gråt, men redselen for døden, den kjente jeg virkelig på.

Når jeg forlot sykehuset etter den aller siste kontrollen, så forlot jeg sykehuset i 100% visshet om at alt ville bli som før, at livet jeg hadde satt på vent kunne starte på nytt, og i visshet om at kreften var borte, og at jeg var frisk – da gråt jeg. Jeg gråt tusenvis av tårer. Tårene var for den tøffe beskjeden, og den vonde tiden. Tårene var ikke for barn nummer 2 som jeg aldri fikk, men tårene var i glede over det flotte barnet jeg hadde fått lov å få. Tårene var for sorgen, og gleden, de var for takknemligheten, og optimismen, men aller mest, så var de for livet. Jeg var en av de heldige. Jeg hadde verken strålebehandling, eller cellegift. Jeg har sluppet unna de store senskadene. Men jeg fjernet lymfeknuter. Fjerningen av lymfeknutene er årsaken til det store lymfeødemet mitt. Det har også vært tøft psykisk. Noen har senskader i en periode, mens andre må leve med det resten av livet. Akkurat på denne dato for 19 år siden var jeg ferdig operert, og straks klar for overflytting fra Radiumhospitalet til Sørlandet Sykehus

Det er så viktig at man stiller opp når man får time til mammografiscreening, og det er så viktig at man tar på alvor når man merker endringer i kroppen generelt . Mine blødninger i 2002 kunne fått katastrofale følger om jeg hadde oversett de. Krefttypen jeg hadde var svært aggressiv, og hadde spredd seg som ild i tørt gress. Tar man endringer på alvor, så kan det bety så mye for. Heller et lege besøk for mye enn et for lite.