Jeg har ikke alltid vært flink til å sette meg selv i forsetet, og tatt meg tid til å gjøre de gode tingene for meg selv. Andre har alltid kommet først, så fikk man se om det var noe tid igjen til seg selv etterpå. De siste årene har jeg vært flink til å ha Heidi tid, og til å gjøre det jeg setter pris på. Å fylle opp egne energilagre er så utrolig viktig! En har også mye mer å gi til andre når man selv har mer energi, og er mer fornøyd….og jeg fortjener det!

På en del områder, så er jeg innmari flink til å ta vare på meg selv. Hudpleie har jeg alltid vært opptatt av, og jeg tenker at den store interessen kom sent i tenårene. Ikke at jeg har fått dette inn med morsmelken, for jeg kan aldri huske at mamma var så opptatt av disse tingene når jeg vokste opp, så interessen kom vel via blader kan jeg tenke meg. Tidlig begynte jeg å rense huden. Jeg var flink til å peele, og skrubbe, og jeg var flink til å legge maske. Jeg ser veldig tydelig at årene med omsorg for huden min, det har jeg fått igjen for. Jeg har opp igjennom vært skikkelig flink. Etter hvert som man ble mer voksen, så kom flere viktige produkter inn i den daglige omsorgen for huden min.

Annonsørinnhold

Gigantisk salg: Spar opptil 70 prosent

En annen ting jeg er veldig flink til, og som er veldig viktig for meg, det er å ta fotpleie. Jeg har en fast fotterapeut som jeg går til ca 3 ganger i året. Fotpleie er viktig for alle. Føttene skal fungere gjennom hele livet, og det er nok mange som ikke tenker på å ta vare på føttene på lik linje med andre ting. Jeg har gått til fotterapeut i flere år. I tillegg til at det generelt er viktig, så er det ekstra viktig for oss som sliter med lymfødem. Med lymfødem, så er huden gjerne veldig sensitiv, så det å passe på føtter og hud, det er noe man må være bevisst på.

Her i Kristiansand så har vi en fotterapiskole, og elevene der er straks utdannet fotterapeuter. Det som er fint med å ha en fotterapiskole her i byen, det er at man har mulighet til å dra dit for å få behandlinger av elevene. Man betaler en brøkdel av det man betaler ved en salong, og elevene får viktig erfaring under utdannelsen.

Jeg har aldri vært ved fotterapiskolen, men når jeg for kort tid siden kjente at tiden nok var inne for litt fotpleie igjen, så fant jeg ut at jeg ville prøve en behandling ved fotterapiskolen. Jeg var veldig spent, men elevene er på denne tiden straks utdannet, og der er også lærere til stede når elevene har kunder. Lærerne følger med, og sjekker føttene når behandlingen er over. Føttene blir studert nøye, og man har en samtale rundt utfordringer, og eventuelt medisiner om det er aktuelt. Jeg kan med en gang si at jeg var utrolig fornøyd med fotbehandlingen! Eleven var så nøye, og så utrolig flink. Jeg kan ikke sette fingeren på noe negativt i det hele tatt, og da behandlingen var ferdig, så var det som å gå på skyer. Neglene var klippet, hud var tatt bort under neglene, hard hud var borte under føttene, og hele behandlingen ble avsluttet med en helt fantastisk fotmassasje. Fotmassasje er så nydelig! Massasje får man når man går på en klinikk også, men her på skolen, så fikk man en lang massasje av føttene, og det var en himmelsk avslutning på behandlingen.

Føttene er som nye, så nå kan neglene lakkes, klare for en forhåpentligvis flott sommer. Så til dere som bor her i Kristiansand, eller et sted hvor dere har en fotterapiskole, benytt dere av behandlingene som blir gitt av elevene der. Det er viktig erfaring for elevene, det er trygt, og mitt resultat er jeg altså strålende fornøyd med. Eleven jeg hadde blir garantert en utrolig dyktig fotterapeut. Man betaler også kun en liten sum for behandlingen som blir gitt. Jeg vet at jeg kommer til å fortsette å dra til fotterapiskolen for fotpleie når det åpnes for behandlinger der når neste kull starter til høsten.

Helt til slutt på bloggen i dag, så skal jeg vise et par flotte sommerplagg.

Den første jeg vil vise er Julia Dress fra Studio. Jeg er blitt så utrolig glad i skjorter/bluser, noe jeg ikke var tidligere. Julia Dress, den liker jeg utrolig godt. Den er liksom så søt, og yndig. Fine, duse farger, god lengde og passform. Denne kan man ha lukket, eller man kan gjøre slik jeg nok kommer til å gjøre, man kan ha den åpen med en topp inni. Den er så fin med blomsterprintet i viskosekvalitet. Flatterende A-form med knappestolpe i full lengde foran. O-hals og 7/8-ermer med knappemansjetter. Volanger på halsen og skulderdelen.

Ulrikke Big Shirt Tunic, er en flott og sommerlett tunika i blomsterprint, og i duse farger. Veldig fin denne også synes jeg. Denne er fra Gozzip. En vakker tunika i høykvalitets viskose. A-form med knappestolpe i full lengde foran og dekorativ dobbel-lags fold bak. O-hals og 7/8-ermer med mansjetter. Avrundet kant, noe kortere foran. Denne modellen finnes også i en kortere modell, og den finnes i lang kjole.

Til slutt en nydelig tunika, også den fra Gozzip. Utrolig flott blomsterprint i nydelige farger. Denne heter Johanne Shirt Tunic. Nydelig tunika i 100% viskose. Legg i brystpartiet foran og bak. O-hals og knappestolpe i full lengde foran. Innvendige sidelommer og 3/4-ermer med elastiske mansjetter. Denne modellen finnes også i en kortere modell, og den finnes i en flott bukse med god vidde.

Det er søndag, og i dag skal jeg vaske videre på huset. Jeg har fortsatt tre vegger igjen som jeg kanskje kan bli ferdig med i dag. Vinduer skal også vaskes, for det trengs, men først må jeg vaske ferdig huset. Jeg liker å holde på utenfor, men akkurat det å vaske huset, det er tungt for armene mine. Neste år vurderer jeg å male huset, men la oss si det slik, det har ikke jeg tenkt å gjøre selv 🙂

Ha en nydelig søndag og ei flott uke! Vi blogges til lørdag igjen.

De var tilbake! Ikke mange, ikke så ille som før, men jeg kjente de. Og når jeg kjenner de, så er det bare en ting å gjøre : Gå til angrep.

Det finnes ting man ikke snakker om. Ting som er litt tabubelagt. Ting som man kjenner litt skam rundt. Ting man velger å holde litt sånn for seg selv. Dette med skam og ubehag, det er garantert noe vi alle har kjent på. En av de tingene som jeg nok har kjent litt skam rundt, det er nettopp det jeg skal sette litt fokus på i dag. Det er et stort problem for mange, men det finnes veldig god hjelp der ute.

Annonsørinnhold

Rives vekk: Årets mest populære skjønnhetskalendere

Hår i ansiktet. Kjenner du igjen problemet? Og da snakker jeg ikke om sånne lyse dun, men jeg snakker om sort hårvekst. Disse irriterende, ekle, sorte hårene som får en til å føle seg som en mann, eller i alle fall en kvinne med altfor mange mannlige hormoner i kroppen. Det føles jo nesten som ordentlig skjeggvekst når man kjenner på de, og det er ikke akkurat noe man roper høyt om. Nå må jeg også legge til at det er mange som har enda kraftigere hårvekst enn meg. Hos meg, så var det nok mer meg enn alle andre som følte på dette, og så det, men hadde jeg ikke fjernet det, så ville det absolutt ha blitt synlig for flere enn meg etter hvert.

Hårvekst. Jeg har skrevet om det før, og jeg har lyst til å sette litt fokus igjen på noe som sikkert mange føler på som skambelagt. For noen er det en sykdom, og mange opplever dette langt verre enn meg. Selv om det er ille for meg , så sliter mange med en mye verre hårvekst enn det jeg opplever. Jeg får skikkelig sorte hår, men mange andre opplever skikkelig skjeggvekst både i ansikt, på hals, armer, mage og rygg. Det har jeg aldri opplevd. Kanskje burde jeg da ikke klage over det jeg har, men det er ille for meg å ha disse sorte, ekle hårene. Jeg ønsker ikke å føle meg mandig.

Denne uken har jeg vært gjennom ei ny runde med laser. Det er vel nå 4 mnd siden sist, og nå var det på tide med en ny behandling. Dette er ikke den type behandling man nyter i fulle drag, men det er en behandling som virkelig funker på ulike utfordringer, og vondt, det er det ikke.

Jeg husker at jeg tidligere følte meg litt mandig når problemet dukket opp. Og det å føle seg noen prosent mann, det er ikke akkurat en følelse man som kvinne har lyst til å kjenne på. Jeg vet at dette er noe mange kvinner kjenner seg igjen i, men man føler seg litt alene, og man føler en viss skam,

For noen vil veksten av mørkt ansiktshår være helt uproblematisk, men en en britisk studie fra 2006 viser at uønsket ansiktshår kan oppleves svært vanskelig for mange. Kvinner som sliter med uønsket ansiktshår bruker, ifølge studien, rundt 104 minutter i uken på enten få bukt med hårveksten, eller å tenke over den. 40 prosent rapporterer at de føler seg ukomfortable i sosiale situasjoner. Denne type hårvekst skyldes i de fleste tilfeller en hormonell ubalanse i kroppen. Det kan også være genetisk.

Hos meg kom det helt plutselig, og vi skal mange år tilbake i tid. Jeg husker ikke helt når disse sorte hårene kom, men plutselig var de der. Jeg tenker at dette nok er rundt 15 år siden, kanskje mer også. Jeg husker jeg fikk litt panikk. Ikke at jeg var bekymret for at det var noe galt, men hvem vil sorte hår i ansiktet? Hvem vil føle seg mandig? Jeg kjente også på skam. Dette skulle jeg ikke snakke med noen om, så da var det å kjøpe høvel for kvinner, og barberskum, og sette i gang å fjerne. Innerst inne vet man jo at når man bruker høvel, så vet man for det første at man da må fortsette med det, og man vet også at det fremstår som tykkere når det vokser ut igjen. I tillegg kan håret vokse ut i unaturlige retninger. Et annet problem ved barbering er at man kan ende opp med betennelse i hårsekkene. Jeg fikk aldri betennelse, men huden kunne absolutt bli irritert i perioder.

Jeg har lest om kvinner som bruker 45-60 minutter hver dag for å barbere og fjerne denne type hårvekst. Der var ikke jeg, men høvelen ble brukt hver dag. Og dersom jeg skulle glemme høvelen når jeg var på tur feks, så kjente jeg at panikken kom, og jeg følte at ” alle ” kunne se disse irriterende, ekle hårene. Så høvelen, den var alltid med meg, og ble brukt hver dag for å være sikker på at det ikke var et hår igjen i ansiktet. Det har blitt kjøpt en del høvler, og barberskum opp igjennom. Jeg har også vokset mye, og jeg har prøvd epilator. Pinsett har jeg aldri brukt. Klarer ikke helt tanken på å nappe disse ut. Fra man fjernet noen hår på morgenen en dag, så var de tilbake i full vekst morgen etter. Så det gikk noen barberblad i løpet av et år.

Det gikk mange år med voksing, og barbering. Høvelen ble en daglig rutine, men jeg drømte jo om å kunne finne noe som kunne fjerne hårene på en måte som varte lengre. Permanent var vel noe man bare kunne drømme om, men for en lengre periode, det kunne man håpe på. Jeg var derfor overlykkelig den dagen jeg fant ut at denne type hår kunne fjernes med laser. Jeg husker at jeg ikke kunne få time fort nok. Laser mot hårvekst i ansiktet, det er gull. Det er ingen permanent fjerning, men man holder hårveksten borte for en lang periode, og det er så deilig å slippe og bruke høvelen hver eneste dag! En ny verden åpnet seg for meg.

Jeg har prøvd laserbehandling på to ulike salonger her i Kristiansand, og jeg går i dag hos kosmetisk sykepleier, Cathrine Schjøtt. Jeg har erfart at det er veldig stor forskjell på lasere som brukes. Den første jeg ble behandlet med, jeg skal være ærlig å si at jeg gruet meg til behandlingene. Det var veldig ubehagelig, men den hadde effekt, så da måtte jeg bare bite tennene sammen. Så ble jeg kjent med Cathrine i en annen sammenheng, og hadde lyst til å prøve den type laser som hun bruker til hårfjerning. Du verden for en forskjell! Fra å ha gruet meg til behandlingene tidligere, så er det ingen grunn til det lengre.

En laserbehandling oppleves som små stikk. Man kjenner disse små stikkene, men det er ikke vondt, og jeg opplever det heller ikke som ubehagelig. Laseren som Cathrine bruker har også innebygd kjøling, noe som betyr at man hele tiden får denne gode, kalde luften mens laseren jobber over områdene hvor hårveksten skal fjernes. For meg som skal fjerne hår på hake, og overleppe, så er det en behandling som er over på få minutter. Større områder tar jo klart lengre tid. Laser kan brukes flere steder på kroppen, og i ansiktet.

Laser er som nevnt ingen permanent fjerning av hårene, men det gir en langvarig reduksjon. Jeg går til behandling ca 3 ganger i året, og etter å ha fjernet hår, så har jeg så myk og god hud. Ikke et eneste hår som irriterer og frustrerer, og det er så deilig å legge alt dette på hylla for en lang periode. Når jeg kjenner at hår er på vei ut, så bestiller jeg ny time hos Cathrine. Så når jeg nå på torsdag hadde time og fjernet hår, så var det tre, fire måneder siden sist. Selve behandlingen tok kanskje 10 minutter. Det er også viktig å ta med et laser ikke fjerner disse lyse hårene, kun de sorte.

Det er mange som sliter med det samme som meg, og da er det fint å vite at det er hjelp å få. Og rundt om i landet, så er det  mange klinikker som tilbyr denne type behandling. Har klinikkene en laser med innebygd kjøling, så ville jeg absolutt ha valgt det. Cathrine Schjøtt som jeg går til er i tillegg en helt fantastisk person. Jeg føler meg så ivaretatt, jeg føler meg så trygg, og her kan jeg senke skuldrene. For meg er disse tingene veldig viktig. For de av dere som holder til i Kristiansands området, så holder Cathrine til på Huset i Markens.

Det er så godt å slippe å kjenne på frustrasjonen, irritasjonen, og også litt skam rundt dette hårproblemet. Det er så deilig å ha funnet en type behandling som fungerer, en type laser som jeg ikke gruer meg til å ta, og verdens skjønneste behandler. Og barberhøvelen. Tja, jeg aner ikke hvor den er 🙂

Klær er spennende, og klær er moro. For noen så er klær bare noe man må ha, mens for andre, som meg feks, så er klær både en lidenskap og en stor glede. Jeg bare elsker klær, og så lenge jeg har full kontroll, og ikke får besøk av Luksusfellen, så har jeg verdens beste samvittighet for å bruke penger på klær.

Det er vår og snart sommer, og butikkene bugner av flotte klær. Masse flotte farger, og flotte modeller. Jeg har lyst til å vise dere litt av det som er i butikkene på bloggen i dag. I dag skal jeg også vise dere litt klær fra Adia og Aprico. Jeg synes at spesielt Adia har mye spennende klær i sine kolleksjoner.

Det første plagget jeg har lyst til å vise, det er fra Adia. Det er nok i utgangspunktet en kjole, men jeg kommer ikke til å bruke den som kjole. Jeg bruker den som lang skjorte, da den har knapper hele veien. Med en fin topp under, så synes jeg det blir veldig fint. Kjolen/skjorten, den heter Lilla. Kjolen/skjorten har lange armer, en rund hals og knappelukking hele veien ned foran. Kjolen har et super flott mønster design i lyse og glade farger. Modellen har en avslappet og god passform, og den er laget i en bløt og lekker viskosekvalitet. Modellen er laget i 100% viskose. Passformen heter ” Casual – relaxed” , og den er 110 cm lang. Inni har jeg en lekker, lang topp fra Gozzip. Gitte Panel Dress heter den. Veldig fin å bruke under når man har feks lange skjorter. Fargen er lekker! Gitte Panel Dress finnes i mange ulike, flotte farger.

Så til en utrolig flott tunika, også den fra Adia. Denne modellen er så fin synes jeg, og for meg, så har den også en perfekt armlengde. Tunikaen heter Lulla, og kommer i både hvit og gul. Jeg liker begge fargene utrolig godt. Flott tunika med ¾-lange armer, og en fin V-halsutskjæring. Modellen har masse feminine detaljer som et bredt bindebånd i nakken og både hullmønster og broderier ved armene, og på ryggen. Tunikaen har en avslappet og komfortabel passform, og den er laget i den veldig god, og bløt viskosekvalitet.

Så til litt treningsklær. Jeg elsker disse treningsjakkene fra Aprico! De er så utrolig gode å ha på seg, og så er de i tillegg veldig fine. De er så fine at for dere som liker denne type klær, så kan dere absolutt bruke disse til hverdags. Jeg bruker jakkene når jeg skal på trening. Da har jeg disse over trenings t-skjorten. Jeg er nok ikke en som bruker denne type plagg som et hverdagsplagg, men når jeg skal slappe av, eller gå en tur, så kan jeg absolutt bruke disse. Jakkene heter Ohio, og er en del av serien Aprico Sport. Man får også bukser, gensere, og topper i denne serien. Ulike farger får man også. Jakken har glidelåslukking, og den har lommer i sidene. Jakken har en  A-formet, figursydd passform, så kroppens kurver fremheves på en fin måte. Jakkene er laget en veldig god bomullskvalitet med god stretch. Sweatshirtjakkene er laget i 95% bomull og 5% elastan.

Så et par plagg fra Studio og Gozzip på slutten her i dag. To veldig flotte plagg, og veldig min smak. Som jeg har skrevet før, så er det rart hvordan smaker endrer seg i løpet av årene. Det er ikke så lenge siden jeg ikke likte mønster med blomster. Jeg gikk aldri med det, men nå, nå er jeg veldig glad i blomstermønster. Denne våren og sommeren, så er det også mye blomster på plaggene.

Den første, den har jeg vist i en kortere modell tidligere, en bluse. Dette er tunikaen, og en modell som jeg liker mye bedre pga lengden. Tunikaen heter Elly Tunic. Jeg synes dette er flotte farger sammen, og modellen, den er veldig god. Vakker tunika med blomsterprint i viskosekvalitet. A-form med en liten V-hals og knappestolpe. Brede 3/4-ermer. Små folder foran og bak for komfortabelt, men feminint utseende. Sidelommer på innsiden, og jeg er veldig glad i lommer på overdelene. Elly er fra Gozzip.

Det siste plagget jeg vil vise dere i dag, det er nok et plagg som jeg har falt veldig for, og som jeg kommer til å bruke mye. Jeg synes mønsteret er så flott. Fargene er også så flotte. Tunikaen heter Tonni, og er fra Studio. Nydelig tunika med blomsterprint i viskosekvalitet. Flatterende A-form med V-hals. 3/4 trompetarmer med tolags volang.

Jeg håper det var noen go’biter for nettopp deg på bloggen i dag. Dersom du lurer på noe omkring plaggene, så er det bare å sende meg ei melding. Dersom din butikk ikke har disse plaggene i butikken, men fører merkene, så kan det være at de viser god kundeservice, og bestiller til deg dersom plagget/plaggene er på lager.

Ha en nydelig søndag! Her i Kristiansand så skinner solen så flott, og det skal bli en nydelig dag. I dag tror jeg at jeg skal begynne å vaske huset. Alltid masse å gjøre som huseier, men jeg liker det meste av det som må gjøres. Kos deg! Så blogges vi til lørdag!

Jeg kjenner at jeg ikke har godt av å lese innlegg som handler om overvekt med kommentarfelt. Blodtrykket går oftest rett til værs. Ikke fordi noen poengterer at overvekt er skadelig. Det vet vi alle, men kommentarfeltene oversvømmes av negative kommentarer, og alle får tømt seg for all dritten de har mot overvektige. Jeg blir så provosert, jeg blir så sint, og jeg blir så utrolig lei meg. Hver gang det blir skrevet om overvekt, og man har åpne kommentarfelt, så er helvete i gang. Man får bevis gang etter gang på all negativitet og stigmatisering som finnes der ute når det kommer til overvekt, og overvektige mennesker. Som om vi overvektige er dumme mennesker som ikke skjønner vårt eget beste. Som om vi fortjener å bli behandlet som dritt.

Jeg har skrevet det før, og skriver det igjen. Overvektige er den gruppen mennesker i samfunnet som det er helt ålreit å snakke ned. Det er fordi vi selv er skyld i vekten vi bærer, og den store kroppen vår. Så lenge vi selv har tillat oss å bli så store, så har vi godt av å bli behandlet dårlig. Det er helt greit med stygge kommentarer, og det er helt greit at folk ler av oss. Hvilke andre grupper i samfunnet, med utfordringer opplever at slike ting er greit?

I går satt jeg og scrollet litt på Facebook, og kom over en litt eldre artikkel som handlet om kroppspositivitet. I artikkelen var det snakk om forhold til egen kropp, og om hvordan vi får et bedre forhold til kroppen vår, og om stigmatisering. For meg kan noen kroppsaktivister bli ” litt for mye”, og jeg er absolutt ikke enig i alt de uttaler seg om når det kommer til overvekt, men kroppspositivitisme, det heier jeg på. Det burde vi alle gjøre.

Noen av disse tøffe nettrollene går til angrep mot kroppspositivitisme med en gang, og setter likhetstegn mellom dette og overvekt. At positivitet til kroppen kun handler om overvektiges forhold til egen kropp. At kroppspositivitet handler om å normalisere, og glorifisere overvekt. Her er det noen som ikke har gjort hjemmeleksa si. Kroppspositivitet handler om alle kropper, uansett hvordan de ser ut. Det handler om å godta den kroppen man har. Det handler ikke om at vi med ekstra kilo tror at overvekt er sunt, eller at vi ønsker at å fortelle at overvekt ikke kan være farlig. Kroppspositivitet handler om min og din kropp. At vi skal godta den kroppen vi har, og være glad i oss selv. Det er ikke bare overvektige mennesker som sliter med forhold til egen kropp. Dette burde alle vite. Det er så mange mennesker der ute som aldri blir fornøyd med den kroppen de har. Jeg har gjennom bloggen min fått så mange meldinger fra mennesker som takker meg for at jeg setter ord på det jeg gjør når det kommer til kropp. Så mange unge, men også så mange godt voksne som har levd med et dårlig forhold til egen kropp i alle år. Slanke, flotte kropper som aldri blir flotte nok. Tykke kropper som aldri blir tynne nok. Tynne kropper som ikke klarer å legge på seg. Mest kvinner, men også noen menn. Vi vet at mange menn også sliter enormt med kroppsbildet sitt.

I kommentarfeltet jeg leste, så oste det av negativitet mot overvektige. At kroppsaktivister ønsker at overvekt skal sees på som ufarlig, at vi overvektige ikke skjønner vårt eget beste, at overvekt glorifiseres og normaliser, at artiklene om kroppspositivitisme er patetiske..at man prøver å ignorere hvor skadelig det er å være overvektig, at overvekt bagatelliseres…Helsearbeidere som forteller helt klart at overvektige ødelegger helsen deres…og sånn fortsetter det. Kroppspositivitisme handler om egenverd og personen inni kroppen; å ta bolig i egen kropp og slutte å skamme seg over seg selv, og sin egen kropp. At man begynner å leve livet og godta seg selv som den man er, og kjenne på at man er mer enn bra nok akkurat som man er. Kroppspress og spiseforstyrrelser er et økende problem spesielt blant barn og unge, så fokus på aksept av egen kropp er så uhyre viktig.

Jeg vet veldig godt at overvekt kan være veldig skadelig. Alle vet det. Jeg vet at mange store kropper ikke er sunne kropper, men jeg vet også at mange store kropper faktisk er sunne, og langt sunnere enn flere tynne kropper. Man ser en utside av et menneske, ikke en innside. Jeg ønsker ikke å glorifisere overvekt, fordi det ikke er noe å glorifisere. Det er ingen positive ting med å være overvektig. Jeg ønsker ikke at noen skal slite med en stor kropp. Jeg ønsker ikke at noen skal ha det negative tankekjøret som jeg har, og har hatt mot egen kropp. Jeg ønsker ikke at noen skal oppleve å få stygge kommentarer, eller bli ledd av pga en stor kropp. Jeg har ikke tenkt  å overbevise noen om at det er sunt å være overvektig. Å være overvektig er ikke bra. Punktum. At man har valgt det selv er riktig, men likevel ikke riktig. Jeg satte meg ikke ned en dag og bestemte meg for å bli overvektig.  Jeg har helt klart tatt mange dårlige valg som jeg selv må stå for. Valg som kun var mine. Men det er også grunner til overvekten, og det er der nettrollene ikke følger med i timen. De ser en stor kropp, og ferdig med det. Så sitter de og dikter opp sine egne historier rundt det. Jeg kan ikke skylde på noen andre fordi jeg er overvektig, eller for valgene jeg har tatt, men samtidig, så kan man heller ikke noe for sykdommer som faktisk er med på å gjøre kroppen større. Jeg forventer å bli respektert på lik linje med alle andre. All overvekt har en årsak. Alle har vi vår historie, og vår bagasje. Jeg har min i forhold til et veldig dårlig selvbilde hele livet. Andre har langt mer traumatisk bagasje med seg. Dessuten er det heller ingen sannhet i at alle slanke kropper alltid er mye sunnere enn større kropper. Ferdig snakka.

Jeg sliter litt for tiden. Jeg sliter i hodet. Mange tanker. Mye som skal landes. Avgjørelser som skal tas. Jeg sliter nok aller mest i forhold til vekten, og vektnedgangen som ikke helt er til stede. Jeg skulle ønske at jeg bare kunne skru hodet opp, og legge alle brikkene på riktig plass.

Når hovedfokuset er negativt for tiden, så blir det tøft. Tanker jeg hadde for lenge siden som er kommet tilbake. Det negative kroppsfokuset. Tankene om at jeg ikke er fornøyd med verken kropp, eller resultater. Jeg føler mye har endret seg fordi jeg har ” mistet ” viktig tid. Fra januar til 29.april, så slet jeg med magesmerter. Til tider så enormt intense smerter. Smerter som etter hvert viste seg å være nyrestein. Når smertene var på det mest intense, så orket jeg ingenting. Jeg hadde nok med å sitte stille i go’stolen. De dagene jeg var noe bedre, så kom jeg meg på trening og fikk gjennomført gode økter. Men det ble lite trening i forhold til hva jeg var vant til. Jeg sluttet på Saxenda fordi når jeg hadde så mye smerter i magen, så orket jeg ikke tanken på å stikke meg i magen. Jeg var også redd for at Saxenda skulle gjøre ting verre. Når ting var som det var, så kom alle disse negative tankene. Flodhestfølelsen som jeg kaller følelsen jeg har. Jeg føler meg som verdens største flodhest. Ikke fornøyd med noe som helst når det kommer til kropp. Alt jeg ser er denne flodhesten, og hvor ødeleggende er det ikke når sånne tanker kverner og kverner.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

The flodhestfeeling ja. Jeg har kjent følelsen før, faktisk har jeg kjent den utallige ganger. I disse dager kjenner jeg godt på denne følelsen igjen. Følelsen av å være denne store, tunge, vandrende flodhesten. Følelsen av at ingen andre er så stor, og tung som meg. Klærne sitter ikke som de skal, følelsen sier faktisk at det ikke er noe i hele skapet som egentlig passer. Det tyter her, og der, og plutselig har man lagt på seg en haug av kilo – i alle fall i hodet. Alle kroppsdeler er tjukke. Verst av alt er dobbelthaken, eller kanskje vi skal si dobbelthakene, for det føles som om de er i flertall. Som du skjønner, de siste ukene har jeg følt skikkelig på denne flodhestfølelsen.

Nå må jeg ta tilbake kontrollen, og vise hvem som er sjef. Jeg må legge en plan slik jeg har gjort før. Jeg vet jeg kan. Nyresteinen er fjernet. Smertene er borte. Nå ligger alt til rette for å ta grep igjen. Gode treningsøkter, godt kosthold og positive tanker. Det siste er ikke lett når man vet at det ligger en stor jobb foran deg. Jeg føler liksom at jeg har holdt på så lenge uten å få de resultatene jeg virkelig ønsker. Og når tankekjøret er på det verste, så kommer også tankene om slankeoperasjon opp. Jeg har ikke endret syn på slankeoperasjoner, men hvor lenge skal man kjempe mot den hersens vekta? Jeg har en fantastisk fastlege, og vi har en god dialog rundt vektproblematikken. Avtalen vår er at vi skal ha en god samtale om dette etter sommeren. Min jobb i perioden frem til dette, det er å jobbe godt, og gjør en god innsats. Forhåpentligvis så god at vekten vil bevege seg nedover. Planen min er også å få meg PT etter sommeren. Jeg trenger nok å komme meg videre treningsmessig, og utfordre meg selv enda mer.

I morgen starter jeg opp igjen med Saxenda. Jeg hadde jo veldig gode resultater i starten. Jeg kjente kjapt på metthetsfølelelsen, og vekta gikk ned. Etter en periode, så forsvant denne metthetsfølelsen, og det er det mange som bruker Saxenda som opplever. Det handler vel om at det er et platå man må over. At man må jobbe alene en periode, og så kommer nok effekten tilbake. Jeg er iallefall klar for å gi sprøyta en ny sjanse, og så håper jeg at den vil jobbe sammen med meg. Jeg trenger virkelig noe positivt i forhold til kropp og vekt nå.

Livet kommer ikke i reprise, så spørsmålet må jo da være hva man ønsker å se tilbake på. Jeg ønsker ikke flere dager hvor jeg piner, og straffer meg selv fordi jeg er overvektig. De dagene har jeg hatt mer enn nok av, Jeg har hatt altfor mange dager i løpet av livet hvor det meste av energien er blitt brukt på å snakke meg selv ned. Jeg har brydd meg altfor mye om blikk som for meg sa mer enn 1000 ord, og jeg har blitt så utrolig lei meg når noen har kommentert vekta. Jeg har brukt så mye tid på å fortelle meg selv hva andre mener om meg, selv om jeg ikke aner om det er sant. Hodet kan jo være ganske så skrullete i blant, og innbille oss ting som nok ikke alltid er som tankene våre sier.

Jeg følte meg ferdig med tiden hvor alt fokus var på vekten. Jeg er absolutt ikke ferdig. Jeg vet at jeg ennå vil bry meg. Jeg vil fortsatt ha dager hvor jeg føler meg som en flodhest, men jeg må prøve å ha fokus på Heidi, på hele meg. Jeg traff en bekjent for en tid tilbake, og vi snakket sammen om akkurat disse tingene. Om overvekt, og negative tanker. Plutselig ønsket hun å vise meg noe, og dro meg med til et rom med et speil. Jeg skjønte egentlig ingenting. Hun plasserte meg foran speilet, og spurte om jeg kjente den flotte kvinnen i speilet? Om jeg innså hvilken flott kvinne som stod der. Jeg tok noen skritt unna speilet, men ble befalt tilbake.” Det er denne flotte kvinnen vi ser når vi møter deg. Vi ser en sterk, flott kvinne som stråler. Så smilende, så positiv, så målrettet. Slik vi ser deg, slik må du også begynne å se deg selv.” Jeg husker at tårene trillet. Det var en så utrolig sterk opplevelse. Jeg fikk i hjemmelekse å stå foran speilet hver dag. Hver dag skulle jeg se på meg selv i speilet, og fortelle meg selv hvor flott jeg er. Jeg skal glatt innrømme at den hjemmeleksen er vanskelig å få til. Jeg er ikke akkurat en person som står for mye i speilet og sier fine ord til meg selv.

En sterk opplevelse var det, og den gjorde inntrykk. Den sier mye om mine tanker, at mine tanker ikke alltid er riktige. Opplevelsen sa meg også at jeg ikke vet hva andre tenker.  Måten jeg ser på meg selv på, det er heldigvis ikke slik andre ser meg. Vi har alle en historie som jeg også skrev i går, og vi sliter alle med våre utfordringer. Men tankenes kraft, den er stor, og den kan være utrolig skummel. Og for min del, så klarer jeg ikke bare å skru om for å tenke på noe helt annet. Tankene er der, og vil ikke slippe. Når også tankene om slankeoperasjon har begynt å blande seg inn i alt det andre, så kan det fort bli et stort, negativt kaos. Helsen min er god, men jeg vil også ha en lettere kropp, og for meg er det også så utrolig viktig og være i god form til å følge prinsene mine fremover. Det at de har en mommo som sier ja i tiden fremover og ikke nei, det er utrolig viktig for meg.

Jeg har en stor jobb foran meg, men tankene må snus…igjen. Men jeg er sterk nok til å komme meg opp igjen.

Det er 8 år siden nå. Årene har gått, men det jeg brant så innmari for, det ga resultater. Jeg jobbet så hardt med å få det til, og hadde det ikke vært for private personer, så hadde det aldri blitt noe av. Jeg er stolt over at jeg fikk det til, men fortsatt er man på langt nær i mål.

Denne uken følte jeg på håp. Jeg følte at endelig var det noen som hørte og forstod, og som ønsket å se hvordan man faktisk kan hjelpe overvektige her i Kristiansand hvor jeg bor. Jeg følte at all jobbingen kanskje nå begynner å gi resultater. Denne uken var nettopp dette tema i et møte som Christel Olaisen og jeg hadde med byens varaordfører, Erik Rostoft. Christel og jeg brenner begge for den sammen saken, og dette møtet hadde Christel fått til, og ønsket å ha meg med. Det var fint å møte en varaordfører som forstod, og som lyttet. Det beste er når man møter en politiker som skjønner behovet så godt at han ønsker å jobbe videre med dette. En politiker som skjønner at et eget helhetlig mestringsopplegg for overvektige vil bety enormt mye for byens overvektige, men også for kommunen. Et helhetlig opplegg vil gi friskere innbyggere både fysisk og psykisk. Man vil få mennesker ut i arbeid igjen, og man vil få færre sykemeldinger.

Annonsørinnhold

Rives vekk: Årets mest populære skjønnhetskalendere

Jeg brenner for overvektiges sak. Stigmatiseringen vi opplever, og ikke minst at det bør finnes et god mestringstilbud til oss. Et mestringstilbud som består av både et treningsopplegg tilrettelagt for oss, og ikke minst, et tilbud til å jobbe med det mentale. Jeg tror de fleste nå er enige om at man må rydde i hodet for å klare en vektnedgang som varer. Det blir for enkelt å tenke slik mange fortsatt gjør at overvektige er en gjeng slappe, dumme mennesker uten mål og vilje. Hadde overvektige fortalt sin historie, så hadde man kanskje skjønt hvorfor mange har brukt mat som trøst. De alle  fleste overvektige bærer på en historie, en historie som man ikke har fått bearbeidet. En historie som man kanskje har holdt tett inntil brystet. Det har vært lettere å søke kortvarig glede gjennom mat enn å fortelle sin historie fordi den er så vond å fortelle. Når man i tillegg til det vonde man bærer på også skal oppleve den stigmatiseringen som overvektige opplever i samfunnet, så skjønner man at dette blir dobbelt så vondt å takle.

Mange har en dramatisk historie. Traumer man ikke har fått bearbeidet, og da er det for mange lett å søke trøst. Da er mat en enkle trøst, en trøst som gir glede i noen minutter før den brutale hverdagen er tilbake. Sånn er det for flere grupper i samfunnet, men forskjellen er at de fleste andre grupper får hjelp, men overvektige gjør ikke. Joda, man kan velge slankeoperasjon som mange har gjort. Man kan også få plass i en eller annen gruppe via Frisklivsentralen hvor man kan få trene, eller lære om kost i 12 uker, og så er man ferdig der, og får ikke komme tilbake. Så et helhetlig tilbud finnes ikke. Man skriker om at overvekten blir et større og større problem, men ingen gjør noe med det. Når skal noen brette opp armene og virkelig gjøre noe med det? WHO advarer mot økende forekomst av fedme. Norge må øke innsatsen for å demme opp for et problem som truer folkehelsen. Politikerne har i alle år snakket, men gjort svært lite. Og det er liksom disse med makt som man må klare å nå frem til. Det er disse man må få til å høre, forstå og handle. Min historie er ikke dramatisk, men jeg har alltid hatt dårlig selvtillit når det kommer til kropp og utseende. Jeg har aldri klart å akseptere at jeg er en størrelse for stor, og det har ført til et enormt tankekjør.

Varaordfører i Kristiansand, Erik Rostoft vil nå trekke i de trådene han trenger innad i kommunen for å se hvem som kan være aktuelle for å jobbe med et slikt tilbud. Når det er gjort, så vil Christel og jeg bli invitert tilbake i et nytt møte med alle parter for å snakke om hva slags tilbud byens overvektige trenger. Kristiansand kommune har ressursene, så dette er et opplegg som ikke vil være dyrt for kommunen å gjennomføre. I dag blir overvektige studd sammen med ulike grupper om man benytter seg av Frisklivsentralen. Hvorfor er det egne grupper for hjertepasienter, leddgiktpasienter, diabetespasienter, men ikke for overvektige? Hvorfor er ikke overvektige en gruppe som får et lignende tilbud? Er det fortsatt fordi vi blir sett på som en selvforskyldt gruppe? At vi selv har skyld i overvekten, så da kan vi bare ha det så godt?

Jeg håper og tror at varaordfører, Erik Rostoft nå jobber videre med dette sånn at vi endelig kan få et kommunalt tilbud også til overvektige. Det er på tide, og det skulle bare mangle. Det må bli slutt på stigmatiseringen. Nå er det på tide å handle og ikke bare snakke. En viktig ting i opplegget Christel og jeg skisserte for varaordføreren er viktigheten av et tilbud over tid. 12 uker grønn resept er ikke nok. Vi snakker minst et år. Kanskje snakker vi om et tilbud som varer til man er i mål. Der var varaordføreren helt enig. Kommunen har gode erfaringer med å fjerne tidsbegrensning i andre opplegg. Opplegget må også være et tilbud som inkluderer alle uansett økonomisk situasjon, og det må også kunne være et tilbud for de som i dag er i jobb, og ikke kun et formiddagstilbud.

Vi hadde begge en god følelse etter møtet med varaordføreren. En følelse av at det nå kanskje vil skje noe, endelig. Kanskje kan Kristiansand bli første kommune. Tilbudet burde vært over hele landet for lenge siden, men når det ikke er tilfelle, så må man jobbe det man kan for å få de med makta til å se oss og forstå oss.

Det er 8 år siden jeg fikk startet den første treningsgruppen for overvektige her i Kristiansand. Minnet kom opp på Facebook her om dagen. Jeg hadde lenge gått med ett brennende ønske om å starte opp et treningsopplegg kun for overvektige. Jeg husker jeg kontaktet de fleste treningsstudioene i byen, men der var ingen interesse overhode. Treningssentrene hadde jo en masse andre tilbud, men å satse på en veldig stor gruppe som virkelig trengte å komme i gang med organisert trening, det var ikke interessant nok.  Jeg hadde lenge ønsket at det var et eget opplegg for oss overvektige, et opplegg hvor vi kunne trene sammen, slite sammen og motivere hverandre. Utallige telefoner, og mailer husker jeg  at jeg sendte. De fleste gadd ikke å svare meg en gang. Kanskje så de behovet, de visste at fedmeproblematikken bare økte, men likevel så de kanskje ikke nok penger i dette til å tenne på ideen. Jeg ga ikke opp, og i mars for 8 år siden, så fikk jeg endelig en instruktør som tente på ideen om egne, lukkede timer kun for overvektige. Vi startet opp med 2 timer i uken, og de første gangene var vi 8-10 stk. Gjennom Facebook, og via via, så vokste gruppen vår til å bli en fantastisk gjeng på 25 stk. Flertallet i gruppen var kvinner, men vi hadde også 2-3 menn som flittig fulgte timene våre. Fra å ha trent i gymsal den første tiden, så ble det et tilbud på treningssenteret Spring her i Kristiansand. Der var vi en stund før opplegget ble lagt ned. Etter det fikk vi trene crossfit, og fortsatt er det ei lita gruppe som trener det. En del av oss andre trener med PT en gang i uken.

Flott vær i Kristiansand i dag. Det betyr utearbeid, noe jeg koser meg med. I kveld blir det å følge Eurovision, noe jeg vel nesten har gjort i alle år. Den norske låten er fengende, men de ulvete bananene, de kunne jeg godt vært foruten. Nyt lørdagen. Vi blogges i morgen.

Jeg blir så jublende glad når jeg finner bukser med god vidde til mine tømmerstokker. For mange, så er det kanskje ikke noe å juble for, men jeg jubler høyt.

Det er ikke lett å finne bukser med god vidde slik at de også blir vide til meg. Tømmerstokkene mine krever sin plass, og jeg kan ikke ha bukser som sitter som pølseskinn, eller sitter for tett inntil beina. Jeg må ha vidde slik at tømmerstokkene får god plass, og jeg kan ” skjule ” de litt. Når jeg har vide bukser, så føler jeg meg vel. Men å finne bukser med en slik vidde, det er nærmest umulig. Jeg orker ikke lengre å gå rundt og kikke heller, for man går jo i kjelleren hver gang når man innser at man ikke får bukser i butikkene. Jeg får mine bukser sydd av sydame, og det er en fin ting når situasjonen er som den er. Da får man buksene akkurat slik jeg ønsker de.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Men i Studio sin sommerkolleksjon, så fant jeg ei skikkelig tøff bukse med en vidde som jeg kunne ha. Endelig!! Da er et ikke rart at jeg jubler! Buksene er flotte bukser med blomstertrykk i elastisk viskosejersey. Komfortabel passform, veldig god vidde, og med elastisk linning. Buksen har også sidelommer. Jeg skal nok få sydama til å sy den inn litt i livet slik at den passer noe bedre der. Denne buksen kommer utvilsomt til å bli min sommerfavorittbukse! Buksen heter Nada 7/8 loose pants. For dere som liker vide bukser: løp og kjøp! Med samme mønster, så kan man også få kjole og man kan få topp uten armer.

Jeg skal vise litt mer klær på bloggen i dag. Sommerklærne fra Studio og Gozzip begynner å fylle butikkene. Buksen jeg viste, den er et av sommerplaggene, men det kommer mye mer, veldig mye mer. Jeg skal bla vise et par kjoler i dag. To veldig fine kjoler. Disse blir nok kanskje kjoler for meg når jeg er rundt huset, og på terrassen. Kjolene måtte nok ha vært fotside om jeg skulle gått med dem andre steder. Det er synd at jeg føler det sånn, for det er jo så herlig å vandre rundt i kjole om sommeren.

Den første kjolen er fra Gozzip. Jeg viste en topp med samme mønster og farge på bloggen forrige uke. Kjolen er så utrolig fin! Nydelig farge, og så utrolig behagelig å ha på seg! Kjolen heter Anne-Lise Oversize Dress. Denne kjolen føler jeg meg vel i, og fin i.

Den neste kjolen er også en flott sommerkjole. Akkurat denne kjolen heter Ann-Sofie Dress, og er i en nydelig lime farge. Man kan også få den i sort. Uformell kjole i høykvalitets viskosejersey. Ballongpassform, og brede avtakbare knytestropper. Elsker fargen og kvaliteten. Siden det er stropper på kjolen, så har jeg tatt på meg den fine jakken med kort arm som jeg hadde på meg på bloggen forrige uke. Denne jakken er helt perfekt for meg. Jakke med kort arm som dekker det jeg ønsker å få dekket. Denne jakken er fra Gozzip, og heter Rebekka Cardigan.

Sammen med den vide, flotte buksen, så har jeg en annen stor sommerfavoritt for meg personlig. Denne tunikaen er så utrolig fin, og den er så utrolig deilig å ha på seg. Den er noe gjennomsiktig som dere ser, for buksen synes igjennom, men her kan man bare ha på en kort, hvit topp, eller singlet under. Tunikaen heter Jette Dress, og er fra Studio. Her får også Studio et stor stjerne også fordi armlengden er veldig god. Jeg synes begge produsentene har vært gode på armlengder denne sesongen, og det gleder hjertet mitt.

Det hender at plagg man ser på et bilde overrasker når man ser det i virkeligheten, og det gjorde absolutt det neste plagget jeg skal vise. Fra å ha vært et plagg på et bilde som jeg ikke likte, til å ha blitt en stor favoritt. Denne tunikaen bare elsker jeg! Den er så herlig å ha på seg, lengden er god, armlengden er god, og jeg synes den er utrolig fin! Så her ble jeg veldig positivt overrasket når jeg fikk den. Denne tunikaen kommer jeg til å bruke masse. Jeg liker mønsteret veldig godt, og tunikaen er i en høykvalitets viskosejersey. V-hals og 3/4 drop-skulderermer. Tunikaen heter Stina Tunic, og er fra Studio.

Til slutt en råfin skjorte/bluse også denne fra Studio. Det er helt tydelig at mye endrer seg gjennom årene, og sånn er det også for meg. Jeg har aldri vært veldig glad i skjorter, og bluser, men det har endret seg. Nå er jeg blitt veldig glad i å gå med både skjorter og bluser. Det er tøft, og behagelig synes jeg, om man finner den riktige passformen. Denne skjorten/blusen jeg viser i dag, den heter Emilie Shirt.  En litt sånn feminin, lang skjorte med stripetrykk i høykvalitets viskose. Flatterende A-form med skjortekrage og vide 3/4-ermer. Dekorativ dobbeltlags fold bak og knappestolpe i full lengde foran. I samme serie, så kan man også få bukser. Også de veldig tøffe, og de har en del vidde. Man kan også få kort bluse i samme mønster.

Håper du også fant noe du likte blant sommervarene jeg viste i dag. Skulle du lure på noe, så tar du kontakt, så prøver jeg å hjelpe deg.

Ellers er formen veldig fin en god uke etter operasjonen, og det er jeg så innmari glad for. Stentet jeg fikk inn under operasjonen, det håper jeg å få time til å fjerne neste uke. Det er til tider noe ubehagelig å ha dette stentet. Det presser en del på blæra, og da gir det ubehag. Jeg er nok også mye mer på toalettet. Jeg skal på sykehuset tirsdag kveld for å ta CT slik at de kan få sjekket om all grusen er kommet ut, og etter CT, så skal stentet fjernes. Jeg ser veldig frem til å få det ut.  Ellers er det mye arbeid ute på tomta nå som det er vår. Jeg har fått gjort masse, og skal i dag fortsette å beise et par blomsterkasser fra natur til sorte. Huset, det vaskes hvert år, men jeg går ikke i høyden, og det gjør heller ikke mange i vennekretsen, så jeg sliter litt med å finne noen som kan hjelpe meg å vaske toppen av huset. Den nedre delen, den tar jeg fint selv.

Ellers har jeg fått trent på morgenkvisten. Planen var en sykkeltur, men det ble ikke mer enn 3 km før stentet plaget meg for mye der på setet. Så da ble det tredemølla for første gang på lenge, og jeg fikk meg en god tur der. Jeg kjenner at det skal bli veldig godt å få fjernet stentet. Det har ikke blitt så mye trening som jeg pleier å ha etter operasjonen, fordi stentet gir en del ubehag nå jeg trener. Så det er også en grunn til at jeg gleder meg til å få stentet ut. Jeg vil tilbake til den gode treningshverdagen igjen med flere gode treningsøkter i uka. I dag skal jeg også på kirkegården og plante på graven til min kjære pappa, og en kjær onkel. Selv om det er mange år siden pappa gikk bort nå, så er savnet så enormt stort, spesielt når jeg kommer til graven hans. I dag skal steiner vaskes, og nye, fine blomster settes ned.

Lag deg en god søndag! Så blogges vi til lørdag igjen.

Når jentane drar på shoppingtur, da er det full fest, og høy stemning. Her snakker vi ikke om lesse ned på alkohol, det trenger ikke denne jentegjengen. Her snakker vi latter, smil og utrolig god stemning fra vi drar til vi er hjemme igjen. Man trenger heller ikke dra på de store turene for å ha det moro. Vi har det moro uansett hvor vi er, og på onsdag var vi på tur igjen, og som alltid så kjører vi retning Nais i Lyngdal for å shoppe klær.

Nais er en av de fineste butikkene jeg vet om. En stor butikk i Lyngdal sentrum som er fylt med klær for kvinner med kurver. Her er det klær for en hver smak, og for en hver lommebok. I tillegg til klær, så er det også masse flott tilbehør, man finner sko, undertøy, badetøy og vesker. Jeg husker veldig godt den første gangen jeg besøkte Nais. Jeg følte meg som om jeg var i en stor godtebutikk. Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle begynne å kikke, for det var så masse klær der. Og alle de flotte fargene som slo mot meg. Jeg elsker dessuten butikker som der ikke går en haug av på dusinet. Jeg begynner å bli lei av alle kjedebutikkene som er overalt. Jeg liker butikker som ikke er kjeder, butikker som kan være den butikken de ønsker å være, de spesielle, de som der kun finnes en av. Det er spesielt to type butikker jeg liker meg veldig godt i. Det ene er interiørbutikker, og det andre er kanskje ikke overraskende, klesbutikker. Og av de klesbutikkene jeg har vært i, så er Nais min store favoritt.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Noe jeg setter stor pris på i en butikk, det er den gode servicen. Det får man virkelig på Nais. Man kjenner på en veldig god varme med en gang man kommer inn, og Barbro som driver butikken er en nydelig person med øye for kombinasjoner, og farger. Varm, hyggelig, smilende og serviceinnstilt på en måte som ikke er pågående, og sånn liker jeg det. Man merket at hun engasjerte seg i kunden, og hun er ærlig. Ærlighet er  noe jeg setter høyt når jeg skal handle klær. At man også har erfaring med hvor skoene trykker, det er også en stor fordel synes jeg.

De siste årene har vi hatt ulike treningsgrupper for overvektige hvor jeg har blitt kjent med mange fantastiske damer, og noen av disse har jeg fått et nært vennskap med. Vi er en liten gjeng damer som treffes noen ganger i året også utenom trening, for å være sosiale sammen. Vi trives så utrolig godt i sammen. Her kan man være seg selv 100%. Her kan vi snakke åpent med hverandre om sorger og gleder, og vi ler masse sammen. Det er vel få ganger jeg får trimmet magemusklene så mye som når jeg er sammen med disse damene. Ingen tar seg selv høytidelig. Vi kan spøke om de ekstra kiloene vi bærer på, og vi kan snakke om utfordringene vi har rundt samme tema. Det å være sammen med noen som er i samme situasjon som man selv har, selv om vi har ulike vektutfordringer, det er så utrolig godt. Disse forstår, de vet hvordan jeg har det fordi de har kjent på det samme i en eller annen form. Det er kun de som har vært, eller er i samme situasjon som virkelig vet hvordan jeg har det til tider, og hvor stort fokus vekta kan få. Dette er virkelig en gjeng damer som betyr masse for meg. De er medisin uten resept.

Onsdag var vi igjen på shoppingtur igjen til Nais i Lyngdal, og det er en tur vi nok pleier å ha et par ganger i året. Barbro som driver Nais tar så varmt i mot oss hver gang. Betjeningen på Nais er også noe folk som har vært innom butikken kommenterer. På onsdag fikk vi litt frafall pga sykdom, men vi var 7 damer, alle med shopping i blikket som kjørte mot Lyngdal. Og når vi er på shopping, så er det nok godt at det ikke er mannfolk med på lasset, for det å shoppe, det tar tid. Mye klær skal prøves og studeres før vi kommer så langt at det blir med oss hjem. Og det er utrolig godt å ha god tid, og det er utrolig godt å få de andres mening om klær man prøver. Farger, passform og design, alt skal stemme.

Nais har utrolig mange merker, og som jeg skrev tidligere, så vil nok alle finne noe som passer sin smak, og sin lommebok. Nå er det masse flotte vår og sommerklær. Noe som er utrolig moro med denne gjengen av damer, det er at man ser at noen av de våger mer og mer når det kommer til å trø ut av den komfortsonen de hadde. De bruker mer farger, de våger seg på mer enn ensfarget, og man ser tydelig at klær er blitt gøy. Det rører mitt kleshjertet. For klær er moro visst man bare finner sin stil, og finner den passformen som kler kroppen sin. Mange gruer seg til å kjøpe klær fordi man ikke vet hva man passer, men jeg skal love deg at forholdet til klær blir helt annerledes om man klarer å finne stilen sin, og fargene man kler. Her er det viktig at vi har spesialbutikker, for her er kunnskapen stor når det kommer til akkurat disse tingene. Og skal spesialbutikkene overleve, så er det også viktig at vi bruker dem.

Alle damene hadde poser med seg hjem fra besøket på Nais. Alle fant vi noe som vi gleder oss til å sprade rundt i denne våren og sommeren. Og slike venneshoppinger kan anbefales.

Vi er slitne når vi kommer hjem etter noen timer med shopping. Det er jo trening i seg selv å løpe fra klesstativ til klesstativ. Magemusklene har fått skikkelig juling, for vi ler og ler. Og så har vi alle fått viktig påfyll etter samvær med så flotte mennesker. Jeg anbefaler et besøk til Nais, også for deg som kanskje skal til Sørlandet i sommer, eller kjører forbi Lyngdal i en eller annen sammenheng.

Kalenderen viser 1.mai i dag. Jeg synes april bare har løpt av gårde i rekordfart. Vi har hatt så flotte dager på Sørlandet den siste tiden, og da er det så deilig å holde på ute. Jeg har fått gjort masse allerede. Listen er for såvidt lang over gjøremål, men alt skal bli gjort i god tid slik at jeg slipper dette når sommeren virkelig kommer. Ja, sommeren, den er her snart, og forhåpentligvis blir mai en flott måned. Jeg synes jeg leste en artikkel på nettet som sa at sommeren kunne bli grå og våt, men vi får krysse fingrene for det motsatte.

Sommer, det er også sommerklær. Flotte sommerklær i sommerens farger. Jeg tenkte at jeg skulle vise dere litt fra sommerkolleksjonen til Studio og Gozzip på bloggen i dag. Der er så mye flott i kolleksjonene, noe for en hver smak. Flotte farger og flotte design. Der er mye mønster, mye med blomster, men der er også plagg for dere som liker det ensfarget, og litt mer ” enkelt “. Jeg må nok dele opp litt når det kommer til å vise klær fra sommerkolleksjonene, for kolleksjonene er store, og jeg viser heller ikke alt. Det er rundt 30 butikker i landet som fører Studio og Gozzip. Mange av dere har kanskje en butikk nær dere som du vet fører merkene. Lurer du på om der er noen butikk i nærheten av der du bor, så kan jeg prøve å hjelpe deg. Og så må jeg også legge til at ikke alle butikkene tar inn samme klær, så det kan være forskjellig fra butikk til butikk.

Annonsørinnhold

Gigantisk salg: Spar opptil 70 prosent

Jeg digger virkelig Studio og Gozzip. Begge merkene er utrolig gode på passform, og det betyr mest for meg. De er også gode på farger og design. De lager også litt røffe og tøffe klær for de kvinner som liker den sorte, tøffe stilen. Jeg er så glad for at at begge disse merkene selger så godt her i Norge. Og vit også at begge merker starter på str. XS og går opp til str. XL. Så her er det mange kvinner som kan finne klær i begge merker.

Så til klærne jeg vil vise i dag. Og vi starter med en tunika som er blitt en av mine store favoritter. Tunikaen som også kalles kjole, den er fra Studio, og heter Sigrid Dress. Jeg synes denne er så stilig. Tøft mønster, og gode armer. Den er i en elastisk viskosejersey. Løs form med O-hals og halvlange drop-skuldermer. Sidelommer på innsiden. Litt sånn oversized, noe jeg ikke alltid er så glad i, for man kan fort virke noe større om det blir for oversized, men denne synes jeg er innafor. Jeg liker den utrolig godt, og den kommer til å bli brukt masse.

Så til en nydelig topp/bluse fra Gozzip. Denne heter Elene Blouse, og jeg liker mønsteret veldig godt, og jeg liker fargene veldig godt. Dette er en topp/bluse som er for dere som liker det kort. Denne blir dessverre noe for kort for meg, og skulle sååå gjerne hatt den noen cm lengre. Men mange liker det kort, og mange av dere som er lave liker jo korte topper og bluser. Så denne er absolutt noe for dere. Samme mønster får man også i kjole, og det finnes i tunika som jeg definitivt skal kjøpe.

En annen lekker sak fra Gozzip sin sommerkolleksjon, det er utvilsomt Elisabeth Shirt Tunic. Må jo også legge til at dette er mine personlige meninger. Smaken er jo veldig ulik, men jeg tror mange av dere også vil like den. Tøft design, og flotte farger synes jeg. 100% viskose. A-form med O-hals og løse 7/8-ermer. Knappestolpe i full lengde foran og dekorativ dobbelt-lags fold bak. Sidelommer. Og jeg må innrømme at jeg liker sidelommer. Mange tunikaer med knapper, de spriker ofte på et sted, nemlig over brystene, og det er frustrerende. Det er ikke mye, men litt er ofte nok for meg, så mulig jeg burde gå opp en størrelse i denne.

En annen tunika som blir en av mine sommerfavoritter, det er Elma Shirt fra Studio. Jeg bare elsker fargene, og designet! Så sommerlig og flott! Dette er en tunika med litt sånn abstrakt trykk i høykvalitets bomull-viskoseblanding. A-form med V-hals og løse 3/4-ermer. Fin plissering i ryggen. Litt kortere kant foran. Også denne har sidelommer.

Så til deg som liker det småblomstrete og søtt. De to neste er i den kategorien. Den første er også veldig sommerlig. Denne tunikaen heter Alida Dress. Tunika med blomsterprint i 100 % viskose. A-form med korte ermer og volangkant. O-hals med knappestolpe foran. Feminin babydoll passform. Litt for kort armlengde for meg. Armlengden skulle vært noe cm lengre, men det er jo ikke alle av oss som er opptatt av å skjule grevinneheng og hengende løshud. Og til meg i str. M, så spriker den litt over brystene. Men den er så utrolig søt denne her!

Også den neste tunikaen er utrolig søt, og småblomstrete. Denne heter Ann-Britt Dress, også denne fra Studio. Også denne med litt for korte armer for meg, MEN Gozzip har en lekker jakke med halvlang armlengde i sin sommerkolleksjon, og den er fin over mange klær som man synes har for kort arm. Den skal jeg vise etter denne. Denne tunikaen er så fin med sitt blomsterprint, og er i 100% viskose. Den har A-form med O-hals og korte ermer. Også denne har en litt sånn feminin babydoll passform.

Så til den flotte jakken fra Gozzip med halvlange armer. Rebekka Cardigan heter den, og den liker jeg så utrolig godt! Perfekt med sine halvlange armer over en topp, bluse eller t-skjorte. Den har også en fin lengde som ikke synes så godt på bildet jeg har av den i dag. Denne jakken kommer jeg til å bruke mye. Den er så tøff! Den er i sort høykvalitets viskoseblanding. Den har en løs passform med 3/4-ermer. Lommer foran i litt sånn skinnlook. Hals og lommer er i høykvalitets PU-skinn. Jakken er uten lukking. Under jakken har jeg en stilig t-skjorte/topp, også den fra Gozzip. Denne heter Dorrit Oversized Blouse. Jeg er litt sånn usikker på hvor oversized den egentlig er…. jeg har på meg str. M som i alle plaggene jeg viser, og denne er ikke oversized til meg. Den sitter ganske tett inntil kroppen min, så det er noe å tenke over. Men tøff topp i stilig design og flotte farger. Dette designet, og disse fargene får man også i kjole.

Til slutt på bloggen i dag, så hadde jeg tenkt å vise en utrolig tøff kjole fra sommerkolleksjonen til Gozzip Black. Gozzip Black er en noe tøffere kolleksjon til de kvinnene som våger å skille seg litt ut, og som liker det røft og som liker sort. Kjolen heter Sonia Dress, men jeg fikk ikke et godt nok bilde til å vise den her på bloggen, så derfor viser jeg et bilde av den med Gozzip sin modell. Da ser dere virkelig hvor tøff denne kjolen er. Nydelig kjole i svart i høykvalitets viskoseblanding. Flatterende A-form med feminin bardot-hals og korte ermer. Dekorative stropper med rosa statement-trykk. Volang kant, og sidelommer.

Kolleksjonene er som sagt store fra begge produsentene, og jeg skal vise mer på bloggen neste helg. Kanskje blir det flere kjoler, for begge har flotte kjoler i sine kolleksjoner. Og kanskje får jeg da bilder av kjolene som jeg kan vise dere. Jeg er jo ikke noe kjoleperson, men egentlig jobber jeg med saken, for kjoler er så flott! Husk at dersom du lurer på noen av klærne, så er det bare å spørre. Jeg blir bare glad om jeg kan hjelpe.

I dag skal jeg bruke dagen ute. Male litt. beise litt. Gjødsle litt. Det er planen, så får vi se hvor mye jeg får gjort. Formen er fortsatt veldig fin etter operasjonen. Jeg kjenner litt spreng i blæra, og jeg må oftere på toalettet, men noe må man jo regne med, og det er ikke smertefullt. Dette er nok pga stentet som ble satt inn under operasjonen, og som skal fjernes om 14 dager. Tusen takk også for alle flotte hilsner fra dere. De setter jeg umåtelig stor pris på, virkelig! I morgen tidlig så tenker jeg at jeg skal prøve meg på litt trening. Viktig å komme i gang igjen.

Ha en nydelig søndag, og en herlig uke til vi blogges igjen til lørdag.