Fra en uke med mellom 28 – 34 grader, så føles det ganske kaldt å komme hjem til mer høstlig vær. Man kunne nok ha vært i varmen i noen dager til egentlig. Kunne godt å fått litt mer farge på kroppen. En uke var ikke nok for meg til å få en god farge, men så stakk jeg jo en del i skyggen også da når det var på det varmeste 🙂 Selv om det ble en liten overgang sånn temperaturmessig, så er høsten fin. Jeg synes det er fint jeg å kjenne høstluften, og det er nydelig å se høstens flotte farger. Jeg liker høsten, og jeg er definitivt en av de som ikke får høstdepresjon. Jeg får aldri depresjon av verken sommer, høst, vår, eller vinter. Jeg synes vi er heldige som har 4 årstider, og høsten er absolutt en flott tid av året.
Det er tiden for å la sommerklærne henge pent i ett av skapene, og la de få hvile en god stund. Nå skal andre klær få komme frem, og nyinnkjøpte høstklær skal brukes. Jeg gleder meg jeg! Lykke for meg kan være så mye, og jeg føler lykke når jeg kan finne frem klær jeg ikke har brukt på noen måneder, og jeg føler på lykkefølelsen når jeg kan ta på meg nye klær. Det er blitt en del nye høstklær i garderoben. Jeg synes denne høsten er så fin i butikkene. I alle fall i stormotebutikker som er mine butikker. Det er ikke bare sort, grått, og brunt. Det er litt farger også, og det blir jeg så innmari glad av å se. Jeg elsker farger! Ikke at jeg kler meg i farger fra topp til tå, for jeg har sjeldent noe farger på bukser for eksempel. Der er jeg klassisk, og sikkert kjedelig, for der velger jeg sort, eller grått som regel. Av, og til kan jeg driste meg til å velge brunt, eller dongeri, men på overdeler, og jakker, der kan jeg gjerne ha farger.
Pont Neuf er som dere vet en av mine store klesfavoritter. Knallgode på design, utrolig gode på passform, og bruker masse flotte farger. Komfort er viktig for Pont Neuf. Plaggene er enkle, klassiske, og ofte tidløse. Man kan bruke plaggene ved flere anledninger. Et plagg kan raskt endres fra et hverdagsantrekk til ett mer pyntet antrekk ved små grep, og det liker jeg godt. Pont Neuf er ett danske klesmerke, og danskene kan stormote. Jeg vet at veldig mange stormotebutikker fører Pont Neuf, og har du ikke prøvd dette klesmerket ennå, så får du en varm anbefaling av meg. Jeg føler meg fin i Pont Neuf, og jeg føler meg så vel. Jeg blir glad jeg når jeg trasker ut døren i ett av mine mange Pont Neuf plagg 🙂 Pont Neuf er ikke kun ett stormotemerke, så plaggene produseres fra str.38 til str. 3 XL som tilsvarer 54/56.
En av mine store høstfavoritter er utvilsomt overdelen som heter : Kitty. Dette er egentlig en kjole, men har man litt høyde, så kan man fint bruke denne til tunika slik jeg gjør. Jeg er 178 cm høy, og jeg synes denne er helt perfekt som tunika. Modellen jeg har, den har nydelige farger, den har striper – ett tøft design. Min modell går i grønt, beige, og sort. Modellen er utrolig god å ha på! Kitty er modellen som jeg har på meg på bildet, og den finnes også i en kortere modell, og den kommer i andre farger i modeller som er ganske like. Du kan få den i blått der stripene på min modell er grønne, og du kan få vinrødt som du ser på bildene. Du bare MÅ sjekke ut høstens Pont Neuf kolleksjon, og det gjør du her : http://pontneuf.dk/se-autumn-2016-kollektionen/ Du kan også følge Pont Neuf på Facebook, og det gjør du her : https://www.facebook.com/pontneuf7430/?fref=ts.
Ute blåser det sterk vind, og det småregner. Jeg synes det er fint jeg. Jeg kikker ut av vinduet, og smiler. Høsten er fin dere. Snart er det fyr i peisen, og levende lys, og snart skal jeg også vise dere flere flotte go’biter fra Pont Neuf sin høstkolleksjon 🙂
Ei fantastisk uke i Spania er over, og jeg er så utrolig glad for at uken ble så vellykket på alle områder. Jeg har virkelig kost meg under Spanias himmel, og uken ble fylt med akkurat det vi ønsket. Endelig har jeg fått oppleve den delen av å reise til varmen som de fleste higer etter, nemlig det å bade! Jeg har gått rundt i den flotte, nye, og rosa badedrakten min uten og måtte tenke på at noen ville kikke på meg. Jeg har ikke gått rundt slik i badedrakt på evigheter. En selvfølge for de fleste, men ikke for meg. Noen vil kanskje ikke helt skjønne hvorfor dette oppleves som lykke for meg, men det var nettopp følelsen av lykke jeg kjente på hver gang jeg tok på meg badedrakten, og gikk ut i badebassenget, et badebasseng som vi ikke trengte å dele med noen. Huset hadde høye, spanske murer, så ingen kunne ” kikke inn ” til oss. Jeg kunne ligge på solsengen uten å kjenne på den ekle følelsen av at ” alle ” kikket på tømmerstokkene mine – det er lykkefølelse det! Jeg har ikke badet så mye på mange år. Hver dag ble det bading, og jeg kan ikke beskrive hvor godt det var å være i vannet. Bare lukke hele verden ute, og nyte vannet.
Det var et blogginnlegg om nettopp bading i Syden, eller mangel på bading i Syden som gjorde at vi nå hadde denne fine uken i Rojales som ligger noen minutters kjøring fra Torrevieja. Vi fikk låne ett fint hus der med eget basseng som vi både kunne leke, og svømme i. Det var moro å være litt barn igjen, og leke i bassenget, og det var godt og bare ligge der, og virkelig nyte både sol, og ikke minst ett deilig vann på rundt 25 grader. Takk til Hilde, og broren Roy for en flott uke – dette satte vi virkelig pris på! Vi fikk en uke med en god blanding av bading, sol, og opplevelser. Det er en herlig følelse med et morgenbad, for så å nyte en god frokost før man opplever en del av områdene rundt der vi bodde. Etter noen timer på farta var det hjem til sol, og basseng igjen før vi gikk ut for å spise en bedre middag. Gode dager hvor man virkelig fikk ladet batteriene, og hvor man virkelig fikk en god dose D vitaminer som i alle fall min kropp har mangel på. Vi var på safari, og besøkte den flotte byen Altea hvor vi virkelig fikk gått trapper. Vi var på utendørs shoppingsenter, vi var i Alicante, vi tok seightseeingbusser, og seightseeingtog, vi var på markeder – vi hadde virkelig flotte, og opplevelsesrike dager.Jeg fikk virkelig brukt sommerklærne mine i Spania. Vi hadde nydelig vær fra vi kom til vi dro, og vi temperaturen lå på rundt 30 grader. En dag var vi oppe i 34, og en dag nede i 28. Kveldene var også nydelige, og det var utrolig flott å kunne sitte ute ved bassenget til langt på natt. Jeg fikk brukt både sommertoppene, kjolene, og skjørtet mitt. Badedrakten ble masse brukt, og jeg har nok aldri brukt ei badedrakt så mye som denne uken her. Nå er den vasket, og skal legges bort, men jeg håper den kan tas frem igjen etter hvert, kanskje på en ny Spaniatur etter hvert. Dette ga virkelig mersmak!
Jeg hadde gruet meg til ett par ting foran denne turen. Det ene var hvordan flyturen frem, og tilbake ville gå, og det andre var hvordan lymfebeina mine ville oppleve såpass varme dager. Mange med lymfeødem sliter med beina når de er i varmen, så jeg gruet meg til å se om beina ville bli enda mer tømmerstokker enn de er til vanlig. Begge delene ble en utrolig positiv opplevelse! Flyturen vil jeg blogge mer om senere nettopp fordi denne Spaniaturen ble en utrolig flott flyopplevelse for meg. Jeg som hadde gruet meg så, angsten tok skikkelig tak i meg i tiden før avreise. Dagen før vi dro var det nesten så jeg hyperventilerte bare ved tanken på at jeg snart skulle opp i et fly. Angst, og fobi er virkelig stygge saker, og jeg kunne ikke se hvordan jeg skulle ” overleve ” to flyturer på en uke. I forkant hadde jeg prøvd hypnose, og fredagen før vi dro, så hadde jeg oppfølgingssamtale med landets beste flyskrekkteraput, Petter Corneliussen ved Flight Clinic. Den samtalen med Petter, den ble ” redningen ” min. Vi gikk igjennom det jeg tidligere hadde lært, han ga meg viktige stikkord for å føle meg trygg i luften, og han var både streng, og bestemt med meg. Her var det ingen silkehansker på, og det var akkurat det jeg trengte. Ingen stakkars deg, men med en klar beskjed om at det var meg selv som bestemte hvordan turen ville bli. Viktig fokus var også å skille mellom det som er farlig, og det som kanskje er litt ubehagelig. Telle til 60 ved takeoff, og erkjenne at turbulens ikke er noe man kan gjøre noe med. Turbulensen er der, og kan være ubehagelig, men den er aldri farlig. Jeg hadde en helt fantastisk flytur både ned til Alicante, og hjem igjen til Gardermoen. Omtrent ikke noe turbulens nedover, litt turbulens hjemover, men det er en fantastisk følelse å kjenne på at turbulensen som var, den gjorde meg ikke livredd. Jeg kjente ikke på angsten! Mer turbulens ville sikkert fått pulsen til å gå oppover, men jeg har faktisk troa på at fokuseringen min ville ha hjulpet en hel masse. Det er en prosess dette, men jeg vet det er håp, og jeg vet at jeg ikke hadde kjent på samme angsten om jeg skulle gått opp i fly i dag. Er du som meg, så ville jeg ha gjort noe med det…for det er mulig å få det så mye bedre. Du kan lese mer om Flight Clinic her : http://www.flightclinic.com/
Hurra – vi har landet i Alicante!
Lymfebeina mine hadde også en flott Spaniatur, og det var også en utrolig flott opplevelse. Jeg hovet ikke opp i beina slik mange gjør i varmen. Jeg hadde på kompresjonsstrømper hele dagen, og kastet de av på ettermiddagen, og da ble de av. Jeg kjente faktisk at beina hovet mindre opp enn de ofte gjør her hjemme når jeg kaster kompresjonsstrømpene. Jeg måtte riktignok trekke en del i skyggen, for det var virkelig hot midt i solsteiken, men det dvelet jeg ikke noe ved. Jeg opplevde også hvor utrolig godt det var for lymfebeina mine og være i vannet. For mine bein, så ble vannet en utrolig god medisin, og en utrolig god behandling, så jeg ser at jeg absolutt burde ha brukt en del tid i vannet her hjemme også, og jeg kjenner på at jeg nok burde vært i Aquarama, men der tror jeg ikke jeg er tøff nok … i alle fall ikke ennå…. Historisk ble det også når jeg gikk i den nyinnkjøpte sommerkjolen i Spania. Utrolig deilig å ha på seg noe som var så tynt, og svalt, og slippe langbukser! Alt i alt så ble Spaniaturen 100% vellykket avreise til hjemkomst. Jeg opplevde positive ting som jeg virkelig trengte, jeg brøt noen barrierer, og jeg våget. Jeg reiser gjerne til Spania igjen, og jeg håper det ikke blir altfor lenge til neste tur. Hurra for varme, for eget basseng, for sommerkjole, og vellykkede flyturer!! Hurra for meg!!
Det å være stor, og skulle gjøre noe med overvekten, det er ikke lett når man står alene. Man skal ha vilje av stål, og det går ofte veldig greit, men veldig ofte kun i perioder. Jeg har mange ganger etterlyst jernviljen min – hvor var den når jeg trengte den mest ? Jeg vet at jeg har kommet meg igjennom mange tøffe kamper, jeg er ei tøff dame når jeg må, men gang på gang så har jeg latt alle disse negative, idiotiske tankene vinne. En gang gikk jeg ned 20 kg. Da var jeg 18-19 år, og når jeg var fornøyd, så trodde jeg selvsagt at jeg kunne slutte å trene… hvor dum går det an å bli…???? Jeg har trent på treningsstudio mange ganger. Jeg har begynt utallige mandager med mitt nye, og så mye sunnere liv. Jeg har gått ned, jeg har gått opp, og sånn har det vært lenge. I mange år har det vært sånn. Jeg har følt denne enorme given, og motivasjonen, men så mistet jeg den et sted nesten før den hadde dukket opp. Jeg aner ikke hvor den forsvant, men borte var både given, og motivasjonen. Så var det å lete etter den igjen…og starte på nytt neste mandag. Alene er det vanskelig. Noe klarer man, men det å ha faste holdepunkter, det å være sammen med andre i samme situasjon, det betyr så utrolig mye. Skummelt kanskje, men det går fort over. Farlig er det i alle fall ikke om noen skulle kjenne på frykten.
Jeg har lenge ønsket at det var et eget opplegg for oss overvektige, et opplegg hvor vi kunne trene sammen, slite sammen og motivere hverandre. Utallige telefoner, og mailer husker jeg at jeg sendte. Jeg sendte til de fleste treningsstudioer i Kristiansand, men ingen så at dette er liv laga. De fleste gadd ikke å svare meg en gang. Kanskje så de behovet, de visste at fedmeproblematikken bare øker, men likevel har de kanskje ikke sett nok penger i dette til å tenne på ideen. Jeg ga ikke opp, og i mars for to år siden, så fikk jeg endelig en instruktør som tente på ideen om egne, lukkede timer kun for overvektige. Vi startet opp med 2 timer i uken, og de første gangene var vi 8-10 stk. Gjennom Facebook, og via via, så vokste gruppen vår til å bli en fantastisk gjeng på 25 stk. Flertallet i gruppen var kvinner, men vi hadde også 2-3 menn som flittig fulgte timene våre. Fra å ha trent i gymsal den første tiden, så trener vi nå på treningssenteret Spring her i Kristiansand. Lene som driver Spring så behovet, og var villig til å gi oss lukkede saltimer. Tilbudet vi har her i Kristiansand er helt unikt, og jeg tror kanskje Spring er det eneste treningssenteret i landet som gir overvektige ett slikt tilbud. Håpet er jo at vi får enda flere overvektige med på trening, og håpet er at flere treningssentre ser behovet, og viktigheten av egne grupper hvor overvektige kan trene sammen med andre som er i nøyaktig samme situasjon. Det koster for en overvektig å gå inn på et treningssenter alene, ofte så mye at man ikke gjør det. Når man vet at man skal treffe andre i lik situasjon, så bør ikke terskelen så høy for veldig mange. Treningssentre skal være for alle heter det, så her er det mange sentre som må ta noen viktige grep! Treningssentrene bør være viktige støttespillere i kampen mot overvekten, og vi overvektige må vise at vi ønsker å være med på laget. Spring er et senter hvor alle i gruppen føler seg utrolig velkommen, og her heies vi frem, vi motiveres, og inspireres.
MEN…det er ett stort men også her. Fra å være en gjeng på rundt 25 stykker, så minsker gruppen. I mitt hodet, så var jeg 100% sikker på at en egen treningsgruppe for overvektige ville bli et tilbud som MANGE i og rundt Kristiansand ville benytte seg av. Man skriker om at der ikke er hjelp å få, man skriker om at tilbudet ikke er der, men nå må man sannelig slutte å skrike! Rett foran nesen på overvektige i min by, så finnes det et tilbud som betyr at man kan starte reisen mot en lettere liv. Den aktiviteten man bør ha, treningen som hjelper deg på veien, den er rett foran nesen på deg! Trening alene er ikke nok. Her må man også ta andre grep, men aktiviteten er så utrolig viktig! Om man vil, så kan man også få hjelp av kostholdsveileder som jobber tett med Spring. I gruppen er der mennesker som har hatt ulike reiser, og så kan dele av sine erfaringer med deg, og kanskje gi deg det sparket bak som du trenger for å også ta andre grep…MEN man kan ikke gape over alt på en gang. Et sted må man starte. Jeg er så utrolig lei av alle unnskyldninger som folk kommer med for og ikke bli en del av treningsgruppen vår. Ikke gidd en gang og kom med alle disse unnskyldningene til meg. Jeg hadde en gang svart belte i unnskyldninger, så jeg kan de alle sammen, og jeg vet at det er ingen av de som holder mål. Det handler om å ta et valg. Det handler om prioritering. Det handler om og slutte å la unnskyldningene styre livet ditt. Det handler om å ville gjøre noe med situasjonen du er i! Vil du, så får du det til! Jeg blir nesten sint jeg, i alle fall veldig skuffet når jeg vet at i og rundt byen jeg bor i, så er det masse mennesker som hver eneste dag kjemper en kamp mot overvekten, og en helse som burde ha vært så mye bedre. Fedmeproblematikken bare øker, og så sitter man bare der, og ser at det skjer istedenfor å ta grep. Nei, det er ikke lett, men det er heller ingen umulighet. Hvor er legene i byen? Hvorfor ” henviser ” ikke de sine overvektige pasienter til treningsgruppen vår? Hvor er kommunehelsetjenesten? Hvor er Frisklivsentralen som kan sende folk videre til oss etter endt kurs, og hva med overvektsklinikken på sykehuset? Jeg blir så fortvilet, så frustrert, og så sint!
Den lille rosa, tja, jeg vet ikke om den er så liten, men jeg er i alle fall ikke særlig vant til så små plagg. Eller om man ser bort fra undertøy da, så er ikke jeg vant til slike plagg. Den lille, rosa i str. 50 er rett, og slett min nye badedrakt. Når vi er i september, og sommeren etter hvert gir litt slipp, da kjøper Heidi badedrakt, og rosa, og fin er den. Badedrakten har til og med skjørt, så jeg kan simpelthen bare se for meg hvor vakker jeg blir i denne 🙂 Det vakreste med det hele må jo være fargen, for jeg vet ikke hvor vakkert det blir med meg i badedrakt når jeg kommer spradende med mine to tømmerstokker av noen bein 🙂 Likevel holdt jeg det jeg lovet flere av dere som leser bloggen – det ble ny badedrakt, og en innmari god erstatning til den grønne badedrakta uten noe som helst hold fra Kappahl, kjøpt for sikkert 100 år siden.
Det er jo ikke uten grunn at jeg kjøper meg badedrakt når de fleste andre legger sin bort for sesongen. Dere som følger bloggen vet at det nærmer seg Spania tur for min del. I kveld drar vi fra Gardermoen med retning Alicante. For første gang, så skal vi til fastlands Spania, så det er jeg sikker på blir en flott opplevelse når bare flyturen er over, og gjennomført. Jeg har grudd meg siden juli, ja, til flyturen altså. Om noen hadde sagt til meg at det ikke ble noen tur, så hadde jeg ropt ett stille, men gledelig hurra inni meg…men da hadde jeg ikke fått oppleve huset i Spania som vi har lånt, og ikke hadde jeg fått prøvd å ha hus med eget, privat basseng hvor jeg faktisk kan sprade rundt i den rosa badedrakta mi uten at noen som helst hadde brydd seg. Huset har nemlig høye murer, så her kan jeg gjerne sprade rundt i en ørliten bikini også uten at noen hadde brydd seg, ikke meg selv en gang. Klart det skal bli en stor opplevelse og endelig føle skikkelig på den Syden stemningen hvor bading står i sentrum. Klart det skal bli deilig å bade så mye jeg vil uten å føle at alle øynene er rettet mot meg, mine ekstra kilo, og mine to tømmerstokker. Det skal bli fantastisk rett, og slett, for det å bade i Syden, det er ikke noe jeg gjør mye om der er masse folk rundt meg, og i Syden er det ikke akkurat mangel på folk.
Vi har vært heldige som har fått leie ett flott hus som ligger tre kvarters kjøring fra Alicante. Stort hus med nydelig uteplass, og eget basseng. Her kan vi sitte ute til langt på natt og bare nyte. Tv er ikke på, her kan vi ha de gode samtalene, spise god mat, og bade…bade masse! Vi skal bruke dagene godt, og også ta oss tid til å oppleve både markeder, natur, strender, gamle landsbyer, og butikker som roper shopping. Jeg kjøper alltid masse store klokker når jeg er på markeder i Syden. Jeg elsker store klokker, og er det mye bling på, så er det ett stort pluss. Bare søppel sier folk, men mine Syden klokker, de tikker og går som bare det, så jeg skal ha klokker med meg hjem. Parfyme blir det kanskje litt av, men jeg tror jeg dropper de typiske Spania suvenirene, de er liksom ikke helt meg. Men får mannen ei Syden t-skjorte, eller to, så er han fornøyd 🙂 Vi liker å oppleve når vi er på turer. Leie bil, og kjøre av sted. Ryktene sier at der også skal være en vingård i nærheten, så selv om mor er avholds, så er det jo moro å være på vingårdbesøk, så får de andre stå for smakingen.
Så var det flyturen da. Jeg lider virkelig av flyskrekk, og det er ikke tull at jeg har gruet meg i ett par måneder nå for flyturen som er veldig nærme. Jeg lider av skikkelig angst, og det har jeg skrevet en del om før. Jeg klarer ikke helt å glede meg, men jeg kjenner faktisk på litt glede når jeg sitter og skriver om alt vi skal gjøre, og oppleve når vi kommer dit. Det føltes faktisk veldig godt, for det har ikke vært mye glede til nå. Hver gang noen har snakket om turen, så har jeg fått vondt i magen, og nesten kastet opp, så ille er angsten min. Vær rasjonell sier mange. Angst er ikke rasjonellt, og da kan man heller ikke gjøre slik de fleste mener at jeg bør. Jeg kan ikke bare ta meg sammen. Jeg kjenner heldigvis lite til ordet angst. Det er kun når jeg skal ut å fly at jeg kjenner på angsten, og det er så vondt å kjenne på. Flyturen tar sånn sett ” bare ” litt over 3 timer, men for meg spiller det ikke så mye rolle om den tar 30 minutter, eller 8 timer. Jeg er redd, fryktelig redd uansett. Jeg har aldri hyperventilert, og jeg har aldri fått angstanfall, men det er klart noe jeg frykter.
Denne uken har jeg hatt to hypnosetimer med den danske hypnotisøren, Bo Christensen. Jeg er villig til å prøve alt når det kommer til flyskrekken min. Jeg har prøvd hypnose før, og vet at det hjalp meg mye med den mentale jobbingen jeg har gjort, og fortsatt jobber med. Jeg vet at det å flytte fokus, og endre tankemønsteret, det er så utrolig viktig. Så jeg tror på hypnose, og vet at det har noe for seg. At jeg som sikkert er på en 9, eller 10 på fryktskalaen skal komme dit at jeg gleder meg til tur, det tviler jeg på, men jeg er åpen som det heter. Å være i hypnose er en nydelig tilstand. Kroppen er så tung, og så avslappet, og jeg har aldri vært så rolig som når jeg er i hypnose. Jeg var like avslappet i går, jeg nyter å være akkurat i en sånn tilstand. Bo snakket, og brukte bilder. I tankene mine var jeg med han, men han er et stykke unna når jeg er i hypnose. Jeg er tilstede, men er egentlig ikke tilstede likevel om du skjønner. Hadde jeg vært sånn i det jeg gikk om bord i et fly, så skulle jeg ha flydd hver dag. Jeg kjente ikke et sekund på angsten, jeg var ikke urolig, bare helt rolig, og avslappet. Å, så deilig det var! Etter hypnosen, så kjente jeg ikke så mye på angsten, men i dag var den litt tilbake. Det at jeg kjenner bittelitt glede når jeg nå skriver, det er kanskje ett veldig positivt tegn? Fredag hadde jeg også en god samtale med Petter Corneliussen som er flyskrekkteraput ved Flight Clinic her i Kristiansand. Petter ved alt om hvordan det er å være redd for å fly – nå hjelper han andre, og selv elsker han å fly. Petter var streng med meg på fredag. Det at jeg verken stoler på industrien, eller han. Han forklarte nok en gang om betongluften som holder flyet oppe. om de kule u’ene, altså turbulensen som slettes ikke er farlige, men som kan være ubehagelig. Han snakket om og bare tåle at noe kan være ubehagelig, så lenge det ikke er farlig. Han fortalte igjen om at flyet kan klare seg fint med en motor, og at der alltid er en nødløsning fordi noen har tenkt på det for oss. Jeg ble nesten litt flau der jeg satt. Håpløst redd for ting som ikke er noe å være redd for. Likevel skal angsten vinne hver gang! Jeg fikk en liste av Petter som jeg skal ta med meg, og jeg har lydboken hans på både tlf, og Ipad som jeg skal høre på om bord.
Den lille rosa i str. 50 ligger i alle fall klar til å pakkes ned. Tror den grønne fra Kappahl skal finne sin vei til søppeldunken. Tror ikke den duger som reserve en gang. Det får holde med den rosa med skjørt. Jeg jaktet på nettopp en rosa en, og sannelig fant jeg det også 🙂 Denne ble bestilt på Ellos på salg til rett over 200 kr. Flott å se på, flott farge, og den satt som et skudd også. Sammen med den lille, store rosa, så skal jeg for første gang også pakke med meg kjole, og det er en god følelse. Jeg har en kjole, og på lørdag fikk jeg faktisk kjøpt meg den fineste sommerkjolen på PIP i Kristiansand. Nydelig, lang og tynn kjole. Perfekt til varme sommerdager. Kjolen hadde ikke armer, men mulig jeg skal prøve meg litt frem uten faktisk. Skulle jeg ikke føle meg vel, så kjøpte jeg ei nydelig, lita jakke som var helt lik kjolen. Jeg var ett stort smil da jeg gikk ut fra PIP med kjolen. Jeg har ikke kjøpt en sommerkjole på evigheter. Det er virkelig mange år siden, så jeg gleder meg til å bruke den. I tillegg var begge deler satt ned til 70%, så jeg gjorde et røverkjøp! Skjørtet, det eneste skjørtet jeg har, det skal også bli med til Spania. Tynne sommeroverdeler er funnet frem, så jeg er i gang med pakkingen, i alle fall i hodet, Ryktene sier at det er varmt der nede nå, veldig varmt, så mine lymfebein blir nok ekstra happy kan jeg tenke meg, men de skal få masse vann på seg, så skal de nok klare seg i varmen de også. Jeg har sjekket med Norwegian at de er drillet i å håndtere passasjerer med flyskrekk, så der kan jeg være rolig. Jeg har alltid blitt tatt godt vare på av de kabinansatte, for jeg forteller dem alltid at jeg har flyskrekk. Jeg har kommet i cockpit flere ganger også for å snakke med kapteinen, men det hjalp ikke akkurat en hel masse.
Spania here I come! Og skulle angsten ta meg skikkelig når jeg ankommer Gardermoen, så har jeg Sobril liggende klare i vesken. Må jeg, så må jeg… Satser på en fin uke med masse sol, bading, og opplevelser. Det blir nye blogginnlegg i løpet av uken.
” Det er bare å bestemme seg “, det uttalte Kristian Fjellanger under torsdagens debatt på NRK. Debatten dreide seg om at vi nordmenn blir feitere, og feitere, og spørsmålet var da : Hvorfor øker vi nordmenn i volum, og hva gjør vi med det? Fjellanger gikk hardt ut, og fortalte at om han skulle ha draget på damene, så måtte han ned i vekt. Han ville være attraktiv. Ikke et ord om en sunnere kropp, og en bedre helse. Dessuten så var oppskriften hans på vektnedgang ganske ” enkel ” – det var bare å bestemme seg, og så gjøre det! Ærligtalt Fjellanger, det der skulle du følt deg for god til å uttale. Det er helt greit at du ” bare bestemte deg”, og gikk ned 70 kg. En helt fantastisk bragd, men oppskriften, Fjellanger, den er sannelig ikke så enkel som du prøvde å fortelle alle overvektige rundt om i landet. Jeg synes faktisk det var en fornærmelse, og jeg ble sint av å høre på. Heldigvis var det andre der som kunne sette han litt på plass. Jøran Hjelmesæth som leder senter for overvekt ved sykehuset i Tønsberg kunne heldigvis fortelle at Fjellanger var høyst unormal i forhold til å klare en slik vektnedgang bare ved å bestemme seg, og også klare å holde vekten etterpå. Han var en av veldig få, og det følte jeg var godt å høre. Det er en stor, og vanskelig jobb det å gå ned i vekt, og om man klare det, så er det vanskeligste jobben å bli der. De fleste går opp, og ned som en jojo gjennom livet.
All overvekt har en årsak. Det har jeg skrevet mye om tidligere. Finner man ikke årsaken til overvekten, så vil også de færreste lykkes med å gå ned i vekt. Heldigvis er det blitt mer fokus på det mentale, men her er det en lang vei igjen å gå. Under debatten på torsdag, så var også Hilde Skovdahl tilstede. Charter Hilde som har slanket seg siden hun var 13 år, som har prøvd alt av slankekurer, og hatt flere personlige trenere, men likevel ikke oppnådd vektnedgangen hun har ønsket. Hilde Skovdahl sa de riktige tingene under torsdagens debatt, og hun etterlyste de riktige tingene : Hvor er psykologen i en livsstilsendring? Vi snakker ikke om en psykolog alene, men som en viktig del av en helhet. Vi trenger tre viktige ting for å klare å gå ned i vekt : Vi trenger psykolog, vi trenger masse aktivitet, og trening, og vi trenger gode kostholdsråd. Jeg er jo fortsatt der at er det noen som virkelig kan mye om kosthold, så er det oss overvektige, men vi sliter vel heller mer med å sette dette ut i praksis, så det trenger vi hjelp til. Denne trekanten jeg nå skrev om, det er den vi trenger for å klare å få ett lettere liv, og for å vinne kampen mot kiloene. Hvorfor er det så innmari vanskelig å få inn en psykolog i dette? De som jobber med overvekt ser behovet, men det skjer ingenting foreløpig. Bent Høie, vår helseminister kommenterte ikke noe av dette, og var mest opptatt av saltinnholdet i maten, og om sukker som begge deler er viktige ting. Forebygging er utrolig viktig, men man må også sette inn viktig hjelp til de av oss som virkelig ønsker ett lettere liv. Jeg vil fortsatt ikke operere meg til en slankere kropp. Jeg vil klare det selv, og jeg er på god vei, men jeg skulle så gjerne hatt skikkelig hjelp underveis. Jeg kunne gjerne hatt mer mental hjelp, og jeg skulle gjerne hatt mer personlig oppfølging når det kommer til trening. Det med personlig oppfølging er viktig, for det å komme seg på trening alene over lang tid, det er ikke alltid lett. Man trenger noen som er der, og pusher deg litt fremover.
Hilde Skovdahl satte også ett annet viktig fokus på torsdag, nemlig at endring må gå over tid. Fokus er ofte at man må bruke et år, men Hilde Skovdahl hadde så rett i at en endring tar ofte mye lengre tid enn det. Vi snakker år i flertall. De færreste klarer en livsstilsendring på kun 1 år. En endring skal ta tid, det er den aller beste endringen. Man skal ta små skritt, og sette seg realistiske mål. Man skal glede seg over de små seirene som til slutt blir store, og man skal ikke leve på knallhard diett resten av livet. Man har et liv, og det livet skal ikke bare bestå av bønneskudd, og grønnsaker. Det å ta de små grepene skritt for skritt. Resultatene vil vare om man ikke gaper over alt på en gang, og de vil vare om man ser at man kan lykkes selv om man spiser en sjokolade på en onsdag. God helse, og god form kommer ikke av seg selv. Man må gå inn med både hjertet, sjelen, og hele kroppen for og lykkes. Det nytter ikke å trene to harde økter i uken, og hvile på sofaen med chipsbollen resten av uken. God trening, masse god hverdagsaktivitet, et kosthold som er sunt, men med rom for noen utskeielser samt masse jobbing med det mentale, det tror jeg er den riktige oppskriften for å lykkes. Jeg ville nok satt det i denne rekkefølgen : 1. Hodet 2. Trening/ fysisk aktivitet 3. Kosthold. Få hodet på plass først, begynn med litt aktivitet, og trening, og så ta små grep på kostholdet ditt. Jeg tror egentlig trening, og kosthold går litt hånd i hanske når hodet er mer på plass.
Kostnadene på dette har jeg absolutt ikke regnet på, men fedme, og overvekt koster samfunnet ganske mange milliarder. Antall slankeoperasjoner øker, og det koster samfunnet store penger. Tar man med alle som må inn på sykehus med komplikasjoner etter fedmeoperasjoner, og alle de som må fjerne løshud, så snakker vi enda større pengesummer. Om man reduserer antall slankeoperasjoner, og setter pengene inn på et opplegg noe alla det jeg skisserte, så tror jeg ikke vi snakker om at det vil koste samfunnet mer enn hva det koster i dag. I tillegg vil et opplegg slik jeg tenker meg også gi an annen gevinst, nemlig mestringsfølelsen. Det å se at man kan få det til, det å lykkes, det å oppleve gleden ved å klare noe selv, disse tingene er gull verdt for selvfølelsen 🙂
Jeg blogger lite om mat. Det er vel først, og fremst fordi jeg vel er ett av de mest kresne menneskene du kan tenke deg. Jeg føler meg som en liten unge på 3 år som griner på nesten over mye som andre hadde elsket. Jeg har nok alltid vært kresen, og da de to eldste søsknene mine hadde flyttet ut, så tror jeg mamma lagde mye to middager. Jeg husker ikke akkurat det, men når mamma sier det var sånn, så var det nok det 🙂 Det er ikke det at jeg aldri våger å smake, for det gjør jeg, men det er så mange smakker som jeg rett, og slett ikke klarer. Nå høres det nok ut som jeg ikke spiser noe, og det er ikke tilfelle, men jeg er nok ikke veldig glad i mye smaker, og mat fra alle verdensdeler. Selv om jeg er såpass kresen som jeg er, så liker jeg å lage mat, og jeg elsker å lage nye retter til min lille familie. Både min bedre halvdel, og min flotte datter elsker mat fra hele verden, de elsker smaker, og de elsker å prøve nye retter. Kanskje rart at jeg er glad i å lage mat når jeg ikke spiser alt selv, og selv om jeg ikke er gourmetkokk av den høyeste klassen, så er det veldig moro å lage mat, og jeg blir så glad når jeg lager retter som får øynene til mine fineste til å skinne 🙂 Ofte blir det to middager her hjemme også, men det gjør meg ingen verdens ting 🙂
Jeg blogger som sagt aldri om mat, men på oppfordring, så tenkte jeg å gjøre nettopp det i dag. Jeg tenkte jeg skulle legge ut oppskriften til en rett som er en stor favoritt her hjemme. Retten er forholdsvis rask å lage, og alt skal i en, og samme panne, og så rett inn i ovnen. Masse gode ting i panneretten, og for de av dere som er som meg, og ikke liker hvitløk, så kan den jo droppes, eller du må lage en med, og en uten, noe jeg gjerne hadde gjort for å slippe hvitløk 🙂 Oppskriften har jeg funnet på den eneste matbloggen jeg følger, og bloggen er midt i blinken for meg. Grundig forklart trinn for trinn, og med skikkelige mål. Her skal man ikke bare ” slumpe ” som mamma alltid gjør. Når noen bare ” slumper “, så sliter jeg, for jeg må ha nøyaktige mål. Oppskriften som er blitt en av husets favoritter er kyllingpanne, og den fant jeg på bloggen til Spiselise. Alt skal i en langpanne, og etter å ha lagd den ett par ganger, så sitter den klistret uten oppskrift 🙂 Her er det ingen røring, og ingen gryter – alt i langpanna. Her er oppskriften, og så kanskje er dette en rett du vil prøve i helgen, eller en dag til uken. Det som også er veldig godt i følge husets matelskere, det er å erstatte kyllingen med laks. Man kan jo bytte litt på det. At jeg kommer til å blogge masse om mat, det skjer nok ikke, men kanskje en gang i blant 🙂
KYLLINGPANNE
* 10-12 poteter
* 1 rød paprika
* 1 broccoli
* 1/2 løk
* 2 fedd hvitløk
* 3 kyllingfileer
* 3 dl kremfløte
* 1 pose revet mozarella
* Salt og pepper
* Paprikapulver
* Olivenolje
Sånn går du frem :
Ha olivenolje i bunnen av langpannen. Kutt potetene i tynne skiver( 2-3 mm ) , og dekk bunnen med et lag potetskiver. Ha over salt, pepper, og paprikapulver, og legg ett nytt lag med potetskiver. Ha på salt, pepper, paprikapulver, og olivenolje over det nye laget med poteter. Hakk opp hvitløk, og kutt løken i skiver, og fordel jevnt over potetene. Kutt kyllingfileene i små biter, og fordel utover. Kutt opp paprika i strimler, og tilsett disse før du tilslutt fordeler broccolitoppene. Ta over fløten, og ha på salt, pepper, og paprikapulver. Ha over mozarellaosten helt til slutt. Stekes på 220 grader i 30 – 40 minutter. Stikk en gaffel i potetene for å sjekke at de er møre. Ett godt tips er jo at man kutter opp alle grønnsakene, og kyllingen på forhånd sånn at det bare kan fordeles i langpannen med en gang. Har man gjort dette på forhånd, så sett ovnen på 220 grader i det du skal begynne å fordelen ingridiensene i pannen. Fantastisk rett, og jeg anbefaler deg absolutt til å sjekke ut bloggen til Spiselise 🙂 Nyt!
For en september vi har hatt til nå! September er jo blitt en sommermåned. Nydelige sommertemperaturer, og fortsatt kan vi gå rundt i sommerklær selv om noen nok følger kalenderen, og går i tynne boblejakker i langt over 20 grader 🙂 Jeg er glad at jeg ikke pakket bort sommerklærne når vi bikket over i september. Det er liksom sånn man alltid gjør, eller om man ikke henger de bort, så får sommerklærne mindre fokus når vi er over i årets første høstmåned. Ennå kan vi bade, nyte sola, og få masse ekstra D vitaminer.
Når den etterlengta sommeren plutselig kom i september, så kjenner vi kanskje ikke på behovet for å fylle høstgarderoben? Mange av oss har sikkert begynt å forberede oss på at det vil bli både mørkere, og kaldere dager. Selv om sola skinner, så må jeg innrømme at det er deilig å gå i butikker, og finne høstens nyheter. Om man ikke er lei av sol, og sommer, så begynner jeg virkelig å kjenne på at det skal bli deilig å kle seg i nytt tøy, og fylle garderoben med andre farger. Jeg gleder meg til å bruke burgunder, cerise, og grønt. Jeg gleder meg til å ta frem det sorte, og det marineblå. Jeg gleder meg til å bruke skjerf, og store smykker. Høsten har så mange flotte farger! Naturen er nydelig i sin fargeprakt, og butikkene bugner av masse fine farger. I høst skal vi ikke kun ha det sorte, eller det grå, eller det brune. Vi er blitt mer glad i å bruke farger kan de som jobber med stormote fortelle, og det gjør meg så innmari glad! Jeg blir også glad når jeg ser klesprodusenter gi oss litt farger selv på mørke, og kalde dager. Farger betyr så mye, farger gjør i alle fall meg veldig glad!
På søndag viste jeg dere to av høstens plagg fra danske Pont Neuf, og jeg lovet dere flere smakebiter. For høstens kolleksjon fra Pont Neuf er virkelig lekker! Så masse flotte farger i tillegg til de trygge fargene som sort, marineblått, og beige. Her kan man kombinere fargene, og sette sammen de flotteste antrekk. Pont Neuf er min store favoritt. Jeg har aldri hatt klær som har så god passform før, og jeg føler de lager klær for oss kvinner med former. Nå er ikke Pont Neuf kun stormote. De produserer klær fra str. XS til 3 XL ( tilsvarer 54/56). Knallgode på passform, og design. Komfort står utvilsomt høyt i fokus. Nydelige plagg å ha på seg! På søndag viste jeg dere den flotte cardiganen ” Bitte “, og den flotte tunikaen ” Kitty .” I dag kommer en ny smakebit 🙂
I dag har jeg lyst til å vise dere en lekker tunika i lekkert design, og nydelige farger. Tunikaen heter ” Salka .” Dette er egentlig en kjole, men denne kan også fint brukes som en tunika om man har litt høyde. Jeg er 178 cm høy, og til meg er den veldig fin som tunika. Jeg ser også for meg hvor tøff den kan bli med høye, sorte støvletter til for de som vil bruke den som kjole. ” Salka ” har jo så utrolig flotte farger, og stilig design. Jeg valgte 2XL i denne, og denne vil passe fint for dere som bruker str. 50/52. Samme farger, og design finner man også i en jakkemodell som heter ” Nova. ” Som alle de andre plaggene jeg har fra Pont Neuf, så er også ” Salka ” innmari god på. Jeg føler meg vel i den, og den sitter godt. Det å føle seg vel, det er så innmari viktig. Jeg vil heller investere noen kroner i et plagg som sitter fint, og som føles veldig godt på enn å kjøpe flere billigere plagg som stort sett bare bli hengende, eller som man ikke føler seg vel i når man går ut døren, og sånne kjøp har det blitt mange av opp igjennom årene. Nå er jeg mye mer bevisst, og jeg blir dermed mye mer fornøyd.
Pont Neuf selges i de fleste stormotebutikker, i alle fall veldig mange. Skulle du være i tvil, så har Pont Neuf en egen Facebook side hvor man kan sende en forespørsel. Du finner siden deres her : https://www.facebook.com/pontneuf7430/?fref=ts Liker du siden deres, så vil du hele tiden bli oppdatert på det som kommer inn av nye klær. Høstens kolleksjon, og fremtidige kolleksjoner kan du også se på hjemmesiden deres : http://pontneuf.dk/
Hvor får man tak i treningsklær som går opp i størrelse? Dette spørsmålet får jeg stadig fra dere som leser bloggen min. Det å finne treningsklær som går opp i størrelse, det har frustrert meg, og irritert meg mange ganger! Det har til tider vært umulig å finne. Som regel slutter treningsklær til kvinner der stormoten starter. Store menn har nok slitt like mye med å finne treningsklær i sin størrelse. Jeg har så mange ganger vært frustrert over at ingen ser at store også trenger gode klær å trene i, eller har mentaliteten vært litt sånn at det ikke er noen vits i å lage treningsklær til store, for de trener jo ikke uansett ? Man skal faktisk ikke være særlig stor før man bare kan gå slukøret ut av butikkene som selger treningsklær. Ikke er det særlig moro heller å gå inn på sportsbutikker som en størrelse for stor, for å lete etter treningsklær, nettopp fordi det liksom ikke er stedet for oss som er store. Det har hendt at hjertet mitt har hoppet av glede når jeg oppdager at en stormotebutikk har fått inn ett par trenings t-skjorter, men så blir man deprimert når man oppdager at man gjerne må betale en 1000 lapp ….
Moment serien fra Stormberg. Foto : Jan Rune Eide / Stormberg
Heldigvis har det endret seg litt den siste tiden. Nå er det i det minste mulig å få tak i treningsklær for oss store, og man kan også få tak i gode treningsklær til en grei pris. Det er ett langt stykke igjen å gå, for ennå, så kan såkalte treningsklær i store størrelser stoppe på 48, eller kanskje 50 om man er heldig, men treningsklær må produseres i større størrelser enn dette! På treningssentre i dag, så ser man så masse flotte treningsklær på personer som kan tre på seg en ” ordinær ” størrelse. Sånne klær vil vi også ha! Heldigvis har som sagt litt endret seg, og der er flere ser at også store vil trene. Det å ha behagelige treningsklær, det kan absolutt øke lysten til å være aktiv. Treningen blir ikke optimal når buksene er for trange, eller sklir ned hele tiden. Man blir oppgitt over for korte t-skjorter, for trange treningstopper, og at alle overdeler omtrent ikke har armer. Vi vil ikke trene i gamle joggebukser, og utslitte t-skjorter! Behagelige treningsklær til store vil kreve en annen passform, andre lengder, og bredder enn i ordinære størrelser. Vi har andre krav for at vi skal føle oss vel i plaggene, og jeg kjenner jeg blir så provosert når enkelte produsenter bare legger til en del cm spesielt i vidden, og resultatet er at vi går rundt i svære telt – hvor moro er det?
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg liker treningsklær som ikke er for kroppsnære. Vi har gjerne en bilring, eller to, eller en mage som man ikke vil skal bli et blikkfang. Overdelene må ha litt lengde, og da såpass at vi får den ned forbi rompa. Overdelen trenger ikke være telt, for vi kan gjerne vise formene våre, men det er en forskjell på å vise alt man har ekstra, og ha et plagg som fint følger kroppen. Armene er også ett viktig punkt. De færreste av oss store vil vise armene våre. Kanskje fordi vi har en del ekstra hud der, eller ved vektnedgang, så kan det bli en del løshud. Den perfekte lengde for meg er absolutt at jeg får dekket omtrent halve armen. Om ikke helt ned til albuen, så nesten 🙂 Jeg sliter med å uttale meg om treningsbukser da mine bein skiller seg en del ut fra andres. Vi store ønsker også å føle oss freshe – vi blir ofte tildelt det sorte, men gi oss farger, masse flotte farger!!
Jeg har funnet mine treningsfavoritter, og min store favoritt når det kommer til treningsoverdel, det er utvilsomt ” Danne ” fra Stormberg. Modellen er perfekt for oss som trenger god lengde på overdelene. ” Danne ” har nettopp god lengde. Strekker man feks på armene, så sklir ikke overdelen opp.Den dekker det vi ønsker å dekke, og den har en utrolig god lengde på armene. Armene går ett godt stykke ned, og såpass ned at vi får dekket både grevinneheng, og løshud. Treningsoverdelen absorberer svetten veldig godt, og den tørker fort. Den er myk, og utrolig behagelig å ha på seg. Danne overdelen går opp i 5 XL, og jeg tenker at 5 XL er ca 54/56. Jeg som bruker alt fra 48 til 52, jeg bruker 4 XL, men jeg har den også i 5 XL fordi jeg gjerne kan ha en treningsoverdel som er litt romslig. Du finner Danne her : http://www.stormberg.com/no/danne-resirkulert-t-skjorte-dame.html#10131740033 Det er kun denne fargen som jeg har linket til som kommer i modellen med god lengde. Jeg har også en treningsoverdel fra stormoteprodusenten Studio som jeg liker godt, og jeg vet en del stormotebutikker selger den nye treningsserien fra Studio. Her kan man få både treningstopper, bukser, og jakker. Alexis Mote, som også har nettbutikk, de selger litt treningstopper fra Carite. Disse har jeg ennå ikke prøvd, så jeg vet ikke hvordan disse fungerer på trening, men ett par av modellene ser i alle fall ut til å ha en god lengde. Visst du er komfortabel med treningstopp uten armer, og liker å trene i type singlet, så er Moment serien fra Stormberg veldig bra. Til og med jeg som ikke vil vise armene har faktisk trent i denne. Kun en gang foreløpig, men jeg er på vei. Moment overdelen sitter veldig godt, og Moment singlet har innsydd innertopp med padding som gir god komfort og støtte. I denne serien får man også en veldig god treningsjakke, og man får treningsbukse med ledig passform.
Mine store treningsfavoritt ” Danne ” fra Stormberg. Nydelig farge, og innmari god! Her har armene sklidd litt opp, men armlengden er helt perfekt!
Der finnes muligheter til å finne gode treningsklær også for oss store. Det er bare å hive deg rundt om du trenger gode klær å trene i. For en ting er at det finnes, men verken Stormberg, eller stormotebutikker tar inn store mengder, så man bør benytte seg av å kjøpe når man ser det. Har du tips til leserne om godt treningstøy, så legg gjerne igjen en kommentar. Jeg vet at nettbutikker som Cellbes, og Ellos også selger treningsklær. Jeg har lite erfaring med begge disse, og jeg vet at spesielt Cellbes ikke er de beste på dette med passform. Det blir mye telt, og korte modeller ut i fra mine erfaringer. Andre har kanskje opplevd det annerledes..?
Heldigvis er det lenge siden jeg har følt på denne mandag morra blues, mandager hvor man ligger i senga, og egentlig ikke har så lyst til å stå opp. Jeg hadde en periode som var litt sånn. Det var tungt å stå opp, og mest fordi jeg hadde alle disse idiotiske, frustrerende tankene som kvernet i hodet mitt hele tiden. Jeg vet ikke hvor mange av dere som kjenner på dette med negative tanker som hele tiden snakker deg ned, men jeg kjenner i alle fall veldig godt til dette. Noen tror jeg tuller når jeg sier at jeg i perioder snakket meg ned omtrent konstant. Hele tiden lå disse tankene i hodet mitt som fortalte meg hvor stor, og stygg jeg var. Jeg brukte uendelige mye tid, og masse energi på å la hodet mitt tenke negativt. Uansett setting, eller uansett hvor jeg var, så dukket disse tankene opp. At jeg ikke ble sprø er jo et under. Mandagene var ofte de verste, for da hadde man i tillegg denne dårlige samvittigheten over helgens utskeielser som også skulle ha sin plass i hodet… anger over det man spiste, eller kanskje mest over mengdene man spiste… i tillegg var det en periode magen også var ekstra ille på mandager… og det var fordi man hadde spist så mye blandet mat i løpet av helgen.
En ny, spennende uke ligger foran oss. Jeg er sikker på at mandager ikke bare er en fin dag for alle, og jeg trenger ikke gå så langt tilbake i tid før jeg nærmest hatet mandager. Mandagen er ofte dagen da man fylles av all den dårlige samvittigheten etter helgens krumspring i kjøleskap, og kjøkkenskuffer. Det er på mandager vi er nede for telling fordi vi tenker på alt vi har stappet i oss i løpet av helgen, og alle kiloene vi føler vi har lagt på oss. Det er på mandager vi er langt nede i kjelleren fordi vi nok en gang mislyktes med planene vi hadde for endringer. Alt vi ikke skulle spise som er spist, og alt vi skulle gjøre av aktiviteter som sa stopp allerede på onsdag, og dermed ikke ble gjort. Mandagsmagen som er så uggen etter å ha spist så mye forskjellig i løpet av helgen, all blandingen som magen absolutt ikke liker. Mandagene hvor man hater seg selv fordi man er så dum og bare lar ting skje. Mandagene hvor man er så mye tjukkere, og styggere enn man var i går…og det fordi man aldri lykkes…og da velger man og tro at man aldri vil kjenne på det og lykkes. Man fokuserer kun på alle nederlagene, og man gidder ikke ta tak i det som faktisk har vært positivt. Noe positivt er det alltid, og da er det viktig å ta tak i det, og jobbe med de tingene som får en til å se at man kan. Mandagene er dagene hvor man starter på ny giv, men snur fordi man tror det blir ett nytt nederlag….hvorfor gidder man egentlig? Er det noen som kjenner seg igjen? Jeg gjør i alle fall!
Jeg har ikke tall på hvor mange mandager jeg har startet med endringer, og vært så fast bestemt på at dette skal jeg klare. Man ønsker jo å klare det, og man går på med en helt reell optimisme. Man tenker jo at det skal gå denne gangen om det ikke gikk de 1000 forrige gangene man prøvde. Klart man har tro på seg selv der, og da.. Visst ikke hadde man jo heller ikke prøvd. Følelsen av å gå på med friskt mot er en god følelse, men du verden så fælt der er når man plutselig står der og kjenner på det motsatte! Hvordan havnet den sjokoladen inn i munnen min? Jeg skulle ikke ha sjokolade før til helgen…. hvorfor gidder jeg ikke å gå tur når det var planen? Hva er det som stopper meg? Hvorfor er andre uviktige ting plutselig viktigere? Så er det på an igjen 🙁 Sjokoladen som plutselig havnet i munnen, og så i magen gjorde at hele lasset falt sammen. Istedenfor å se feilen man gjorde, lære av den, og gå videre, så har den lille sjokoladen gjort at alt er ødelagt, og ingenting kan rettes opp i før neste mandag. Alt skal skje på mandager, så da kan man bruke dagene frem til neste mandag til å gjøre flere feil, vi kan stappe i oss mer usunne ting, og ikke bevege oss mer enn nødvendig – alt er jo ødelagt likevel…. hvor forskrudde kan vi egentlig bli i hodet vårt? Hvordan kan en liten feil plutselig bli til 100? Hvorfor skal den dårlige samvittigheten ta fullstendig overtak, og hvorfor skal hodet lure oss til å tro at har vi først gjort en feil, så kan vi like godt gjøre enda flere? Hvorfor er vi tapere igjen bare fordi man gjorde en feil?
Hodet, og tankene våre har en helt enorm makt. Det er skummelt hvordan hodet styrer oss. Hadde jeg bare innsett det for lenge siden, men jeg har i mange år latt hodet, og tankene være totalt sjef over meg. Det er tungt det å gå og føle på den dårlige samvittigheten hele tiden, og det er forferdelig det å gå rundt og tenke så mye negativt om seg selv. De negative tankene tar fullstendig kontroll, og dermed så lar vi ikke oss selv få lov til å fokusere på det positive. Alle har vi masse positivt med oss selv, men hvordan skal disse tingene få komme frem når vi snakker oss selv ned hele tiden? Det koster masse det å gå en hel dag og tenke på hvor stor, og stygg man er. Man skal være sterk mentalt for å klare å holde seg oppegående med slike tanker som kverner i hodet hele tiden, og det er mange av oss som vet hvordan dette er! Det er så utrolig slitsomt å fokusere på vekten, og man vet at det ikke er riktig, men man klarer ikke å la tankene slippe taket. Bak smilet mitt, og det gode humøret, så lå det mye vondt i mange år. Jeg var for de rundt meg som en ressursperson, jeg var en omsorgsperson, jeg tok vare på alle, men det var vel egentlig bare meg som faktisk visste hvor vondt jeg hadde det, og hvordan jeg hele tiden snakket meg selv ned. Jeg var utrolig stygg mot meg selv! Det første jeg tenkte på om morgenen, og det siste jeg tenkte på når jeg sovnet om kvelden…det var hvor stor jeg var, og jeg kjente på den vonde følelsen det ga meg….det føltes som om det var slik det var iallefall. Slike tanker kan man ikke gå med over lengre tid. Det sliter en jo totalt ut, og mange vil nok si at det bare er å slutte å tenke sånn. Joda, tenk om det var så enkelt, og det er så mange bedrevitere der ute. Det er så mange som vet akkurat hvordan alt skal gjøres. Livet hadde jo til enhver tid vært en dans på rosa skyer om alt var så enkelt…men sånn er det ikke.
Jeg vet at veldig mange tenker som jeg gjorde, og jeg vet at mange har følt nederlag etter nederlag fordi man har startet en endring som plutselig stoppet opp. Jeg vet at mange har gitt opp tanken på å lykkes fordi nederlagene har vært så mange, men man skal ikke telle nederlagene – man skal telle oppturene! Klart vi har mange oppturer , og selv den aller minste kan være nok til å få oss til å føle at man kan lykkes! Det er så utrolig viktig å sette fokus på det vi klarer. Klarer vi ikke å snu hodet, og tankene våre, så vil dagene være preget av negative tanker, og skuffelser, og det er ikke det vi skal fylle livene våre med. Jeg er evig takknemlig for at jeg innså at jeg ikke ville klare dette selv, og jeg er veldig glad for at jeg så at jeg trengte hjelp til å rydde oppi hodet. Det var så mange tanker jeg ikke hadde plass til, og mange av disse fikk jeg ryddet bort, og så fikk jeg hjelp til å fylle hodet med masse positive tanker. Jeg sier ikke at det er lett, og jeg sier ikke at alt nå er fryd, og gammen, for dagene våre er ikke bare lykke, men nå klarer jeg å tenke positivt rundt meg selv, og jeg klarer å se at en liten feil ikke skal få ødelegge alt for meg. Jeg aksepterer feilen, og går videre. Jeg vet at en liten feil ikke velter ett helt lass, og jeg vet at vi mennesker er full av unnskyldninger, og vi er nok veldig redde for å ta tak i det som er vondt, og sårt. Jeg har kjent på alt det vonde, og jeg har kjent på alt det såre, og jeg er kommet så styrket ut av dette. Jeg har alltid vært sterk, nå er jeg enda sterkere. Motgang gjør en sterk, og jeg tror motgang er viktig for å se styrken man har, og for å gjøre oss sterkere. Det får oss også til å forstå andre mye bedre. Nå er mitt tankemønster helt annerledes, og det føles så utrolig godt. Man er ikke psykisk syk fordi om man får hjelp til å få orden på tankene sine. Man har for mange uviktige, og negative tanker som får altfor stor plass. Jeg har ryddet, og sortert en hel haug, og kastet masse på søpla av uviktige ting. Det å få hjelp med tankene, og hodet er det første skrittet man bør ta i en endringsprosess. Uten å spille på lag med hodet, så er sjansene for at vi lykkes så mye mindre. Det er det man også sier ved en slankeoperasjon – man opererer ikke hodet, og er ikke hodet på plass etter operasjonen, så vil mange oppleve at vekten går opp igjen. Sort kan absolutt bli til hvitt, det vet jeg alt om 🙂
Jeg har trukket en vinner av gavekortet på 800 kr fra Nice Size i Drøbak, og den heldige vinneren ble : FRANCY MELLEM!! Gratulerer så masse, Francy!! Jeg er sikker på at du finner noe fint hos Nice Size. Høstnyhetene er mange i disse dager. Gavekortet kan enten brukes i butikken, eller du kan finne noe fint på Facebook siden deres, og avtale nærmere med jentene i butikken. Jeg tar kontakt med deg i løpet av dagen 🙂 Det kommer ny Giveaway på bloggen veldig snart. Gled dere!!
Jeg er sikkert ikke alene om å ha klesskap som er så fulle at dørene nærmest nekter å lukke seg. Klær er så utrolig moro, og det er en interesse jeg vel alltid har hatt…. eller jeg var vel aldri som barn den jenta som alltid skulle ha prinsessekjoler, men fra ungdomstiden, så ble klær en stor interesse. Min mor ser ikke helt hvem jeg har arvet denne klesinteressen fra, men jeg liker å kle meg pent, liker å føle meg velkledd, og jeg synes det er en god følelse det å føle seg feminin. Noen tror kanskje klær er en måte å skjule størrelsen på, men for meg er det nesten motsatt. Jeg synes det er fint og kunne vise at også store kvinner kan være flotte, og ikke minst det å vise hvor mye flotte klær der er i store størrelser. Jeg ser heldigvis at jeg har blitt bedre på mye med tiden når det kommer til å handle klær, og jeg er nok ikke den impulsshopperen som jeg var før. Nå overveier jeg ting noe mer, og kjøper stort sett klær som jeg føler meg 100 % sikker på. Skapet tyder jo på at jeg ikke alltid har tenkt sånn, og selv om jeg er blitt flinkere til og ikke handle på impuls, så sier vel klesskapene mine at jeg er veldig glad i klær….I det siste har det blitt en del nye klær. Klesskapene mine lider nok litt for tiden, eller egentlig, så lider de vel alltid. Jeg får sannelig håpe at ingen av plaggene sliter med klaustrofobi, for da er det mange som hyperventilerer der inne.
I dag er utvalget av klær i store størrelser veldig, veldig bra. Man finner sine favoritter. Der er som regel noen merker som skiller seg mer positivt ut enn andre. Min store favoritt er utvilsomt danske Pont Neuf som har sitt hovedsete i Ikast. Jeg ble kjent med Pont Neuf for ett års tid siden, og etter det har det blitt mange plagg fra deres kolleksjoner i garderoben min. Pont Neuf produserer ikke bare stormote, men produserer klærne fra str. XS til 3 XL. 3 XL tilsvarer 54/56. Pont Neuf er utrolig gode på design. Klærne er klassiske samtidig som Pont Neuf er utrolig gode på både farger, og flotte sammensetninger. Pont Neuf har stort fokus på passform, og komfort, og dette merkes virkelig på klærne.Klærne er utrolig gode å ha på!
Høstkolleksjonen fra Pont Neuf er virkelig lekker! Mye flotte farger, og veldig mange flotte design. Man trenger virkelig ikke gå høsten mørkt i møte når man ser høstkolleksjonen deres. Det er så utrolig moro at man også kan få farger selv om det blir høst, og vinter. Sort er alltid fint, men du verden så herlig det er å kle seg i litt farger, og litt mønster. Man får i høst både cerise, burgunder, og grønt i tillegg til trygge farger som beige, sort, og marine. Flotte overdeler i ulike design, og med ulike lengder. Overdeler som kan brukes til både tunikaer, og kjoler. Flotte jakker, og cardigans. Flotte ponchoer, skjørt, og topper. Du kan se den flotte høstkolleksjonen til Pont Neuf her : http://pontneuf.dk/se-autumn-2016-kollektionen/, og du kan se en del av utvalget i katalogen her : https://issuu.com/agraphiccompany/docs/2016_06_10_pontneuf_autumn_16_web_b?e=19333052/36465956 . Du kan også følge Pont Neuf på Facebook : https://www.facebook.com/pontneuf7430/?fref=ts. Her kan du hele tiden se klær fra kolleksjonen som kommer ut i butikkene. Det er veldig mange stormotebutikker som selger Pont Neuf, så gå innom din lokale butikk for å se utvalget, og prøve. Plutselig har også du en ny favoritt 🙂
Jeg har vært så heldig og få prøvd en del fra høstens Pont Neuf kolleksjon, og i dag viser jeg en helt nydelig cardigan. Jeg er en størrelse 50/52, og jeg bruker 2 XL i Pont Neuf sine klær. Cardiganen heter Bitte, og i tillegg til den nydelige fargen jeg har på meg, så finnes den også i marineblått. Den er så utrolig behagelig å ha på! Jeg valgte en sort topp inni, men her er det jo mange muligheter. Tunikaen med sirkler i blått, og sort heter Kitty. Den jeg har på meg er egentlig kjole, men kan veldig fint brukes som tunika. Den finnes også i en kortere modell for dere som ikke vil ha den så lang. Dette er utvilsomt to av mine store favoritter nå i høst. Kjenner du ikke til Pont Neuf, så anbefaler jeg deg å stifte ett nærmere bekjentskap med dette danske merket. Du vil elske det!
