Denne uken kom den. Godkjenningen fra Brønnøysundregistrene. Nå kan reisen starte sånn skikkelig!

Jeg har alltid hatt en drøm om det som skjer nå, og den har jeg hatt lenge. Jeg har stått på for at overvektige skal få treningstilbud her i Kristiansand. Jeg brenner for at overvektige skal få et helhetlig tilbud der de bor. Jeg har fått på plass treningstilbud, men det har vært i perioder. Man har prøvd, og av ulike grunner, så får man det ikke til over tid. Det man trenger er tilbud over tid for at man skal lykkes i kampen mot kiloene. Trening er en god start, og så må andre brikker på plass etter hvert.

Ofte står man sterkere sammen, så istedenfor å sitte på hver vår tue og kjempe samme sak, så er vi to med samme engasjement som for et års tid siden bestemte oss for å jobb sammen mot det samme målet. Vi ønsker på plass et tilbud som i dag ikke finnes, og som absolutt bør finnes. Det henger faktisk ikke på greip at dette tilbudet ikke finnes, men det sier vel samtidig det meste : de overvektige blir ikke prioritert. Det snakkes opp og i mente om at fedmeproblematikken bare øker, men hva gjør man for å hjelpe overvektige? Sånn virkelig hjelpe? Å prate hjelper lite. Det må handles.

Denne uken kom godkjenningen fra Brønnøysundregistrene – organisasjonen vår er godkjent! Det føles så godt å kjenne på at vi nå faktisk har fått på plass en organisasjon. Gjennom aktivitet, mestring, samhold og felleskap så ønsker vi å bidra til å bedre både den fysiske og den psykiske helsen til overvektige. Jeg har så troa på dette. Det vil ikke bli en enkel vei, men vi skal jobbe målbevisst for å få til dette. Vi må starte et sted, og vi starter med å jobbe for å få på plass et treningstilbud som skal være tilrettelagt for overvektige. Et treningstilbud hvor alle med vektutfordringer kan delta uavhengig av fysisk form. Vi har fått med oss et team som kan trening, og som skal ha ansvaret. Alle med lang erfaring, alle utdannede PT’er hvor den ene også er fysioterapeut. Teamet skal være såpass stort for at alle skal sees, og for at alle skal få hjelp, og få tilrettelegging. Alle skal få kjenne på mestring.

Nå er vi godkjent, og jeg kjenner at jeg er så innmari stolt over hva vi har fått til. Jeg er så spent på fortsettelsen. Noen negative røster vil det alltid være. Det vil alltid være noen som ikke har troa på dette, men om ingen står på for å få til noe, så skjer det jo ingenting. Nå starter jobben med å søke midler til oppstart av treningsgruppene. Det er jo en veldig stor jobb, men frem til 1.desember er det ganske mye midler man kan søke på fra ulike aktører. Nå skal vi delta på informasjonsmøter om midlene, og vi skal bruke mye tid på å søke. Ønsket vårt er et gratis tilbud slik at alle kan delta uansett hva slags økonomi man må ha. Vi har lokale på plass, vi har treningsteamet, og nå må midler på plass. Her får vi en helt fantastisk hjelp av Batteriet Sør. At små organisasjoner kan få en slik hjelp som man kan få på Batteriet, det er mer enn gull verdt. For et tilbud!

Reisen fortsetter, og egentlig så startet den sånn skikkelig når godkjenning fra Brønnøysund kom. Fremover skal det søkes midler – nå må et helhetlig tilbud i forhold til fedme tas på alvor!

Jeg sliter litt for tiden. Mange tanker. Mye som skal landes. Mye som skal gjøres. Avgjørelser som skal tas. Med mye tanker, så er det ekstra kjipt når mye tanker også går på vekt, og vektnedgangen som ikke helt er til stede. Jeg skulle ønske at jeg bare kunne skru hodet opp, og legge alle brikkene på riktig plass. For det er deg jeg trenger nå å få brikkene på sine riktige plasser.

Det kan bli for mye tanker i hodet, og for mye tanker kan lett få en nedstemt. Tanker jeg hadde for lenge siden som kommer tilbake. Det negative kroppsfokuset. Tankene om at jeg ikke er fornøyd med verken kropp, eller resultater. Treningen, den er jeg veldig fornøyd med. jeg har hatt to uker med treningsfri for å få unnagjort masse utenfor her med maling og vasking og diverse vedlikehold. Da har jeg startet tidlig på morraen, og det er mye trening i slik jobbing også. Selv med to uker treningsfri, så er det ikke noe problem å komme seg på trening igjen, og det er en utrolig deilig følelse! Jeg har trent så godt så lenge at treningen er blitt en viktig del av hverdagen min. Jeg har nå funnet frem et par treningskort med treningsprogrammer som jeg hadde for lenge siden, og disse treningsprogrammene skal jeg nå bytte til. Viktig å bytte litt, så det gleder jeg meg til.

The flodhestfeeling. Den har jeg skrevet om før. Følelsen av å være denne store, tunge, vandrende flodhesten. Følelsen av at ingen andre er så stor, og tung som meg. Klærne sitter ikke som de skal, følelsen sier faktisk at det ikke er noe i hele skapet som egentlig passer. Som om det skulle være noe sannhet i akkurat det. Plutselig har man lagt på seg en haug av kilo – i alle fall i hodet.

Jeg spurte fastlegen min om jeg kunne få henvisning til psykolog. Jeg har behov for å rydde i hodet, og få mindre fokus på vekten. Jeg har en fantastisk fastlege forresten. Føler behov for å skrive det siden jeg har skrevet mye negativt om legers holdning til overvektige. Det gjelder ikke min fastlege. Det har som regel vært spesialister på sykehus. Tilbake til henvisningen. Fastlegen skjønte utfordringene mine, men det ville fort ta mellom 1 – 1,5 år for å komme inn til en psykolog i det offentlige. Seriøst? Det er jo galskap. jeg vet man har akutt team for de som trenger hjelp her og nå, men 1-1,5 år i kø for å få hjelp? Om man ikke vil betale selv, og det å betale selv, det koster fort mye penger. Jeg tenker så på de som har et større behov for hjelp enn det jeg har. Hvordan er deres psyke når de endelig får den hjelpen de har spurt etter? Jeg skal ikke stille meg i den køen. Jeg føler ikke jeg har det behovet for hjelp som så mange andre har. Jeg håper virkelig at det blir gjort noe med køene, at det gis enda mer penger, og ansettes enda flere i det offentlige systemet.

Jeg må prøve å ta tilbake kontrollen over både hode og kropp. Jeg må legge en plan slik jeg har gjort før. Jeg vet jeg kan. Gode treningsøkter, godt kosthold og positive tanker. Det siste er kanskje det vanskeligste. Jeg føler liksom at jeg har holdt på så lenge uten å få de resultatene jeg virkelig ønsker. Og når tankekjøret er på det verste, så kommer også tankene om slankeoperasjon opp. Jeg har ikke endret syn på slankeoperasjoner, men hvor lenge skal man kjempe mot den hersens vekta? Jeg har en god dialog rundt vektproblematikken med fastlegen min. Avtalen vår er at vi skal ha en god samtale om dette etter sommeren. Min jobb i perioden frem til dette, det er å jobbe godt, og gjør en god innsats. Forhåpentligvis så god at vekten vil bevege seg nedover. Det store ønsket mitt er også en PT, men det koster så innmari mye penger, men tiden med Øystein som PT var virkelig utrolig god. Det ga meg så mye. Jeg trenger nok å komme meg videre treningsmessig, og utfordre meg selv enda mer.

Årsaken til overvekt, den er nok veldig sammensatt, men den er ikke så enkel som mange tror at vi tjukke bare må spise mindre, og trene mer. Dette med årsaker til overvekt, det både interesserer meg og engasjerer meg. Det er så mange der ute som tror at løsningen på fedmeproblemtikken er så enkel, og hver gang jeg leser det, så går blodtrykket til værs, og jeg blir skikkelig provosert. Hadde løsningen vært så enkel, så hadde jeg og de fleste med meg vært sylfider nå, men fortsatt er vi overvektige.

I går leste jeg en utrolig interessant artikkel på forskning.no. En ny studie viser nemlig at et viktig system for spise regulering ikke fungerer hos oss med fedme. Kroppen merker at man har spist fett og karbohydrater. Men dette systemet fungerer ikke hos mennesker med fedme, ifølge denne nye studien. Det er Katy van Galen fra Amsterdam UMC og hennes kollegaer som står bak studien. 60 personer har deltatt, 30 normalvektige, og 30 deltagere med fedme. Disse forsøkspersonene fikk en slange via nesen og rett ned i magesekken. På den måten kunne forskerne sprøyte næringsstoffer rett ned i magen, uten at munnen var involvert. Deltagerne kunne dermed ikke vite hva de fikk eller bedømme hvor mye det var. I ulike tester fikk forsøkspersonene en dose fett og en dose karbohydrater, hver med 500 kilokalorier. Samtidig overvåket forskerne utskillelsen av signalstoffer i kroppen og nerveaktivitet i hjernen hos deltagerne.

Annonsørinnhold

Test: - Slik blir du kvitt hårveksten smertefritt og for godt!

Hos normalvektige personene så ga næringsstoffene karakteristiske reaksjoner i kroppen. Både fett og karbohydrater utløste aktivitet i ulike hjernedeler som regulerer spise-adferd. Hos deltagerne med fedme var situasjonen en annen. De fikk langt mindre reaksjon på næringsstoffene i magen. Det kan rett og slett se ut som om de har en feil i systemet som oppfatter hvor mye næring kroppen får og som regulerer spise-adferden etter måltider. I praksis kan dette bety at de med fedme ikke får den normale tilfredsstillelsen og reduserte matlysten etter å ha spist. Det kan igjen føre til overspising. Forskerne ser for seg at nettopp denne innsikten kan gi ideer til nye måter å behandle fedme på. Samtidig tyder studien på at slanking ikke er rette veien å gå.

I utgangspunktet hadde van Galen og co trodd at vektreduksjon kunne bidra til å normalisere reaksjonene på næring. Der tok de feil, noe som overrasket dem veldig. Forskerne satte deltagerne med fedme på et 12-ukers intensivt slankeprogram. Så gjorde de testene på nytt, med en forventning om å se forbedringer. Men resultatene ble ikke som forskerne hadde trodd. Selv med et vekttap på ti prosent var det ingen endring å spore i systemene som registrerer næring og regulerer spise-adferd.

Nå ønsker forskerne å få mer kunnskap om hvordan spisevaner, signalisering i kroppen og metabolsk sykdom henger sammen. De ønsker også å finne ut om forstyrrelsene i systemene fører til fedme eller om de bare er en konsekvens av vekta.

Dessverre tror jeg aldri noen vil finne en trylleformel på hvordan man enkelt kan gå ned i vekt. Den magiske pillen får vi aldri. Årsakene er også veldig sammensatte som jeg skrev i starten, men at der er årsaker til at noen av oss sliter med fedme, det er det ingen tvil om, og jeg er utrolig glad for at det forskes mye på fedme. Kanskje en dag nettrollene vil skjønne at fedme handler om så mange andre ting enn at vi spiser for mye, og trener for lite.

Neste sommer er ikke bare en fengende DeLillos låt, men det er et begrep jeg har brukt mye opp igjennom, et begrep som bringer frem mye tanker, og som tar meg tilbake til alle somrene som jeg igjen måtte innse at det ikke hadde gått som jeg planla forrige sommer, en ny sommer hvor jeg følte nederlag fordi jeg aldri klarte målet jeg hadde satt meg. En ny sommer med skam over kroppen min. Det er jo sånn at neste sommer alltid skal bli så mye bedre. Neste sommer skal mange kilo ha gått av, neste sommer er formen så mye bedre, neste sommer skal ikke vekten begrense meg, og neste sommer skal jeg gjennomføre alt jeg egentlig hadde planlagt å gjennomføre denne sommeren. Er det noen som kjenner seg igjen? Har du også alltid planer for neste sommer?

Jeg får nesten litt vondt i magen når jeg tenker på hvor mye jeg har plaget meg selv opp i gjennom med dårlig samvittighet, dårlig selvbilde, og skam. Målene var reelle nok, viljen var der, men det gikk sjeldent som man ønsket. Neste sommer ble til neste sommer, og til sommeren etter der, og for hver sommer man måtte innse at man nok en gang ikke hadde klart målet, så gikk man lengre, og lengre ned i kjelleren. Hvorfor tok jeg ikke skikkelig grep? Var målet om neste sommer bare noe jeg sa for å trøste meg selv? Var det for at jeg ikke skulle kjenne så voldsomt på nederlaget at jeg gikk på an igjen med nye mål for neste sommer? Hvorfor var det alltid neste sommer? Neste sommer skulle jeg bade mer, jeg skulle la badedrakta bli våt mer enn ett par ganger, jeg skulle gå mer i fjellet, og jeg skulle mer ut i naturen, vekta skulle ned, og sommerklærne skulle byttes ut til klær i mindre størrelser – og det viktigste av alt : jeg skulle føle meg vel.

Jeg tror det var mest denne velhetsfølelsen jeg lengtet etter å kjenne mer på. Det å bære en del ekstra kilo resulterer som oftest i at man svetter som en gris på varme dager. Det er ikke mye bevegelse som skulle til før jeg var gjennomblaut, og da fikk også frisyren hard medfart. Det at frisyren får hard medfart, det er en aldri så liten krise kan jeg fortelle deg. Håret betyr ganske mye for meg, og med hodet, og hår full av svette, så kan du jo tenke deg hvor lekker jeg følte meg. En periode likte jeg heller ikke å kle av meg så mye når det ble sommer. Jeg tror at jeg innbilte meg selv at jeg kunne kle kiloene ute. Jo, lengre topper, og jo større de var – jo, mindre synlig var det at jeg var stor. Fantastisk tankegang, Heidi! At noen hvisket meg i øret at realiteten var motsatt, det ville jeg ikke høre på. Mer klær enn temperaturen tilsier det er jo heller ikke bra om man vil føle seg vel, og visst man vil unngå å svette for mye. I tillegg måtte jeg jo ha på meg langbukser fordi jeg ikke vil vise verken bein, eller kompresjon, så alt dette til sammen tilsier jo at  man ikke føler seg som den lekreste sommerpiga.

At målet om neste sommer var reellt nok, det er det ingen tvil om. Da jeg kjente som mest på nederlagsfølelsen, så var det målet om neste sommer som fikk meg sånn halvveis opp igjen. Planene ble lagt i hodet, og jeg fant ut hvorfor det hadde gått galt denne sommeren også, trodde jeg i alle fall.  Det som gikk feil denne sommeren var jo ikke akkurat noe annet enn alt som gikk feil utallige somre før, men det innså jeg ikke. Det viktigste var å innbille meg selv at neste sommer da skulle Heidi virkelig imponere, da skulle alle se hva jeg kunne klare. Topplokket gikk helt bananas, og iveren var det ingenting å si på. Problemet var nok bare det at topplokket hadde flere negative tanker enn positive. Jeg ryddet aldri i hodet. Jeg kvittet meg aldri med gamle, negative tanker. Hodet tenkte helt likt, det var de samme tankene som kvernet rundt, og rundt. Jeg spurte ikke meg selv hvorfor det aldri ble en neste sommer med resultater jeg kunne være stolt av. Jeg fant aldri ut hvorfor jeg gikk på den ene smellen etter den andre. Hvorfor ble det som det ble, og hvorfor tok jeg de samme, dumme valgene gang etter gang?

Styggen på ryggen satt jo der hele døgnet, 24/7 satt han der, og proppet meg full av tanker om hvor innmari dårlig jeg var på det å lykkes. Jeg var jo stor, og stygg, og jeg hadde jo ikke det som krevdes for at neste sommer skulle bli en sommer jeg kunne være stolt av. Med så mye negative tanker i hodet, og med et bilde av seg selv som ikke akkurat var positivt, så kan man ikke lykkes. Det er lov å komme på galt spor, og man skal aldri se seg tilbake. Man skal tenke at man kan mestre hver gang man går på med friskt mot, og masse iver. Sporer man av, så er det helt greit – man kan lett komme tilbake på riktig spor igjen. Det er bedre med en avsporing hvor man kommer på rett spor igjen, eller en avsporing som fører man tilbake til et sted man ikke ønsker å være.

Jeg har sluttet å tenke neste sommer i forhold til kropp, og vekt. Sommeren jeg ønsker, den kommer, det er bare jeg selv som kan bestemmer når den skal komme. I mens må jeg prøve å nyte hver sommer akkurat som den er og blir. Akkurat nå er det vanskelig å nyte for min del. Det er for varmt for meg, og det må jeg ha lov til å si uten at andre skal si jeg klager, og at de elsker varmen. Det er herlig at mange elsker varmen, men jeg ødelegger da ikke for dem ved å si at jeg sliter? At jeg synes det er for varmt for meg? Jeg svetter bare jeg beveger meg…deilig med svette stort sett over alt. Svette som renner når jeg skal gjøre litt positive ting inne eller ute. Jeg har mindre klær på når jeg er utenfor her hjemme. Da kan jeg ta på meg kjole, eller singlet, og kanskje plutselig også ei kortere bukse, men jeg svetter uansett. Takk for varmepumper som kan settes på kjøling, og takk for skygge. Å ha lymfødem i varmen, det er skrekkelig utfordrende. Har jeg ikke på kompresjon, så hover jeg opp omtrent med en gang….men sånn er min sommer akkurat nå.

Kanskje skulle vi være flinke til å si disse ordene til oss selv. Jeg burde jaffal :

Neste sommer….Alt avhenger av hvordan jeg planlegger prosessen. Jeg er sjef, og det er jeg som bestemmer hvordan både denne og neste sommer skal bli. Jeg feiler mye underveis, og sommeren kan absolutt være en stor utfordring, men det er meg som har valgt den sommeren jeg får bortsett fra lymfødemet, og lipødemet. Det er ikke selvvalgt, og mye av grunnen til at jeg sliter. Resten r jeg nok sjef over.  Styggen på ryggen kan godt sitte der han sitter han, men han skal ikke få meg ikke tilbake i gamle spor. Noen feilspor blir det, litt dårlig samvittighet blir det, men han skal ikke klare ikke å ødelegge det jeg har oppnådd, og drømmen jeg har for det som ligger der fremme.

Torsdag fikk jeg en skikkelig boost, en boost til å jobbe videre for å få et helhetlig tilbud til overvektige i Kristiansand. En boost til å jobbe videre for å sette fokus på hvor viktig det er for overvektige å få hjelp på det mentale planet, og en boost til å jobbe videre for å sette fokus på hvor mye stigmatisering og diskriminering det er rundt overvekt og overvektige.

Torsdag inviterte Christel Olaisen og jeg i samarbeid med En By for alle/Kristiansand Kommune til arrangementet ” Tjukk på Sørlandet.” Hvordan er det å være tjukk på Sørlandet? Kjenner man som tjukk på stigmatisering og diskriminering? Hvorfor skjer dette, og hvor møter man på utfordringer ved det å ha en stor kropp?Vi ønsket å sette fokus på det å være tjukk på Sørlandet, og ønsket å få vite mer om hva tjukke opplever av nettopp stigmatisering og diskriminering på alle områder i landsdelen. Dette er viktig for og kunne jobbe videre med nettopp disse tingene. Det er ikke noe annerledes å være tjukk på Sørlandet enn andre steder i landet, men akkurat nå, så ønsker vi å jobbe lokalt her vi bor.

Annonsørinnhold

Test: - Slik blir du kvitt hårveksten smertefritt og for godt!

Jeg var så spent på om det ville komme folk. Var det ei dørstokkmil for overvektige det å komme på et slikt arrangement. Ville det dukke opp politikere, og helsepersonell? I dag vil jeg sende en stor takk til alle dere ” tjukke ” som kom, og en stor takk til dere politikere som kom. Det var faktisk representanter fra flere partier til stede. Både SV, AP, Pensjonistpartiet, SP, Sentrum og MDG. KRF, H og FRP glitret med sitt fravær, og dette forteller meg mye. Joda, det er valg snart, og politikerne får mange invitasjoner. Samtidig, partiene som ikke kom, det er store partier, og hadde garantert hatt noen de kunne sende. Politikerne som var til stede var engasjerte og interesserte. De fikk noe å tenke på, de fikk høre mye de ikke visste, og jeg tror mye av det som skjer av diskriminering og stigmatisering opprørte mange. Jeg håper Carina, Christel og jeg fikk sådd noen viktige frø, og at tankene deres ikke bare blir tanker, men at de kan bli et resultat. Jeg vet det er kamp om kronene i Kristiansand Kommune som i alle andre kommuner, og jeg vet at det må skjæres ned overalt, men helse er en utrolig viktig, og det er viktig å ta tak i det som et et så stort, økende problem som overvekt er.

Jeg tror helsepersonell uteble. Mange ble invitert. Jeg tror problematikken vi setter fokus på ble for nært for dem, og at det fort kunne bli vondt å høre hvordan man faktisk opplever store deler av helsevesenet. Fastlegeforeningen ble invitert, men hadde tydeligvis viktigere ting å gjøre….NRK Sørlandet var til stede som eneste representant fra media. Fevennen, landsdelens største avis fant dette lite interessant tydeligvis, for de var ikke der, og hadde tydeligvis ingen interesse av å omtale arrangementet heller.

Jeg vet at et helhetlig tilbud til overvektige vil koste mye penger, men overvekt er et økende problem, og gjelder så mange. På sikt så vil det være samfunnsøkonomisk. Det er heller ikke mer rett og rimelig at overvektige blir prioritert på lik linje med andre pasientgrupper. For at ta det mentale. Ikke alle har opplevd vonde ting som må bearbeides, men man har likevel alle en historie om det er traumer, overspising, eller om man hater kroppen sin.

Rådgiver ved Likestillingssenteret, og tykkaktivist, Carina Carlsen holdt et foredrag som så mange flere skulle ha fått med seg. Denne dama vet å sette fingeren på de riktige tingene, og her øser hun kunnskapen sin, og erfaringene sine. Jeg satt stille som en østers under hele foredraget. Jeg lærte så mye. Hun fikk meg til å tenke, hun fikk meg til å smile, hun fikk meg til å le, og hun fikk meg også til å bli sint og lei meg. Carina ga meg en stor boost til å jobbe videre med de tingene man brenner for.

Jeg har brent for disse tingene lenge, og jeg har bla gjennom bloggen satt fokus på alle disse tingene mange ganger. Jeg har flere ganger uttalt meg offentlig om temaet. Hvorfor skriker myndighetene, og helse Norge om den økende fedmen, men gjør svært lite med det foruten å gi oss kostholdsråd, råd til aktivitet, slankeoperasjoner eller et opphold på en fedmeklinikk. Hvorfor finnes det ikke et tilbud til oss i nærmiljøet vårt? Et så langt løp som vi trenger for å komme i mål. Vi trenger et helhetlig tilbud, og håpet mitt, ganske så hårete sådan, det er jo at min kommune, Kristiansand Kommune skal bli en foregangskommune her.

Christel og jeg skal jobbe videre med et vi brenner for, og vi vil gjerne ha med oss andre som også brenner sterkt for det samme. Sammen er vi enda sterkere. Jeg håper at også Kristiansand Kommune blir med oss videre. Jeg håper at ting vil skje, viktige ting for gi overvektige de riktige verktøyene for og kunne få et lettere og bedre liv. Jeg håper det settes viktig fokus for å gjøre noe med all stigmatisering og diskrimineringen man som overvektige opplever.

Jeg er god nok! Jeg er mer enn vekta jeg bærer. Jeg har en historie, men jeg skal bli akseptert for den jeg er uansett historie eller ikke. Jeg skal kunne gå i butikken uten at eldre damer henger over handlekurven min for å se hva jeg kjøper. Jeg skal spise softis i Markens uten at noen skal kommentere at jeg vel burde ha valgt et sunnere alternativ, jeg skal føle meg trygg og ivaretatt hos leger og spesialister uten at de hver gang må legge all årsak på høy vekt, og kjefte på meg fordi jeg er for tjukk. Jeg vil date en flott mann som er tøff nok til å innrømme at han liker store kvinner. Jeg vil spise et godt måltid uten at noen må sette blikket i meg og asjetten. Jeg vil være meg slik du ønsker å være deg.

Journalist i NRK Sørlandet, Elisabeth Sandve

Takk til Christel, og takk til Hanne – vi fikk dette i havn og det med et veldig godt resultat. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

” Jeg vil føle meg digg. Jeg vil bli sexy.”  Jeg satte smoothien litt i halsen da jeg hørte det, men fy søren, så ærlig, og så utrolig tøft å si det akkurat som det er!

Etter at smoothien var trygt på plass der den skulle være, uten noen uhell, så tenkte jeg først : så utrolig teit å si noe sånt. Skal det å føle seg digg og sexy være  grunnen til at man ønsker å gå ned i vekt. Burde det ikke være pga helsen? Men jeg hadde ikke tenkt at uttalelsene var teite i mange minutter før jeg snudde om og tenke ” Fy søren så tøft å si det som det er.” Jeg digger personer som er ærlige og står for det man mener.

Annonsørinnhold

Test: - Slik blir du kvitt hårveksten smertefritt og for godt!

Om du ikke helt følger med i det jeg skriver, så tenker jeg på det klare budskapet som Benedichte Fugle-Kaarikstad (37) fra Søgne hadde da hun ble presentert for seerne i programmet Helsekost Furuseth på NRK1 i april. Søgnekvinnen var helt klar på at hennes motivasjon for å bli med i programmet var at hun ønsket å bli digg, og føle seg sexy. For å få disse følelsene, så følte hun at hun trengte en vektnedgang. En ting er å være så ærlig for alle seerne. Det er tøft fordi mange nok vil reagere negativt. I tillegg er Benedichte sørlending, og vi sørlendinger er jo sjeldent rett ut av posen. Vi er flinke til å pakke ting inn. Så Benedichte, du er ingen typisk sørlending, og hurra for det. Jeg digger at du er så ærlig.

Jeg har ikke fått sett hele Helsekost Furuseth ennå. Jeg ligger litt bak, og skal til på program nr.2. Dette er vel et av de beste programmene NRK har lagd om livsstil og livsstilsendring, så jeg gleder meg til fortsettelsen. En herlig gjeng har Else fått samlet, og det er så genialt at gjengen veier seg sammen, og ikke en og en. I serien må Else Kåss Furuseth ta grep for å få kontroll på vekta. Hun har da fått med seg fire personer som av ulike grunner ønsker å endre på livsstilen sin. En av disse er Benedichte som vil bli digg.

Else Kåss Furuseth er ei tøff, ærlig og flott dame. Det står så stor respekt av denne serien hun nå har laget. I serien konkurrerer de ikke mot hverandre, men de jobber sammen for å nå målet.

Benedichte er ingen typisk sørlending, og hun sier det rett ut at hun vil bli sexy og digg. Hun ser at hun nok burde ha sagt at det var for helsens skyld, men hun vil føle seg bra. Når hun føler seg sexy og digg, så tenker hun at hun er på vei dit, og hun er klar på at tankesettet nok også endret seg underveis i serien. Benedichte bryr seg ikke om tallene på vekten, men hun bryr seg om hvordan hun føler seg. Mentalt har hun også opplevd endringer i løpet av serien bla så er hun blitt flinkere til å fokusere på seg selv, og ikke bare alle andre. Mange reagerer nok på hvorfor hun ønsker å gå ned i vekt. Jeg synes hun er herlig ærlig.

Jeg har tenkt litt på meg selv, og hvorfor jeg ønsker å gå ned i vekt. Helsen er helt ærlig den viktigste grunnen, men jeg skal være like ærlig som Benedichte, og si at jeg også vil se bedre ut. Om jeg ikke bruker digg og sexy, så er det å føle seg flottere, og mer attraktiv også en grunn. Med en lavere vekt, så vil jo den følelsen komme. Jeg tror mange tenker som Benedichte, at de vil føle seg mer sexy, og flotte. Som sørlending, så vet jeg ikke om jeg hadde vært tøff nok til å si at jeg vil se mer digg ut, men å føle seg flottere med en lettere kropp, selvsagt ønsker jeg det. Og jeg er neppe alene. Jeg tror mange ønsker å føle seg mer sexy. Men det er viktig å si at man kan føle seg sexy uansett hva vekten sier. Mange formfulle kvinner føler seg sexy med en stor kropp, og jeg elsker at de gjør nettopp det. Det er hva man selv føler som teller, og det å føle seg sexy, det måles ikke i antall kilo. Der er så mange flotte formfulle kvinner de ute…men selv så hadde jeg nok kjent mer på den følelsen om jeg hadde vært en del lettere. Nå synes jeg at Benedichte var ei utrolig flott kvinne også før hun gikk ned i vekt, noe også mannen poengterte, men det handler om hva en selv føler og ønsker.

Takk til Else Kåss Furuseth for en fantastisk serie ( selv om jeg ikke har sett hele ennå ), og takk til dønn ærlige sørlendinger. Takk også for at dette ga meg litt inspirasjon.

Svaret der er nei. Absolutt ikke. Så skal man selvsagt ikke ta alle under en kamp, men jeg våger å påstå at det er langt flere i helsevesenet som ikke respekterer overvektige enn motsatt. Mange overvektige vegrer seg for å dra til lege, eller sykehus med et problem fordi man vet at uansett hva problemet er, så er det overvekten som får skylda. Har man vondt i et tå, så vær sikker på at legen finner vekten som årsak. Er det et sted man bør føle seg sett og ivaretatt som overvektig, så er det i helsevesenet, men dessverre, sånn er det ikke, og jeg tror det er en lang vei å gå for å komme dit.

Jeg har opplevd mye diskriminering i helsevesenet, og jeg har gruet meg mye til å gå til spesialister, og det gjelder uansett hva jeg er der for. Leger som omtrent har henvist meg til slankeoperasjon selv om problemet jeg var der for ikke handlet om vekt. Jeg har grått i strie strømmer over dårlig behandling, jeg har vært fly forbanna og jeg har klaget en lege ved sykehuset i Arendal inn til sykehusledelsen pga dårlig behandling. Går man noen år tilbake i tid, så hadde jeg ikke våget å åpne munnen. Det handler vel om denne respekten mange av oss har for leger…vi glemmer ofte at leger også skal ha respekt for oss pasienter.

Annonsørinnhold

Test: - Slik blir du kvitt hårveksten smertefritt og for godt!

På nettsiden til NRK Sørlandet så kunne man denne uken lese at tillitsvalgt for fastlegene i Arendal, Martin Runde uttale at det er synd dersom overvektige føler seg uthengt av leger pga vekten. Runde kjenner seg ikke igjen i kritikken leger og helsevesen får på dette området, men selv om han ikke kjenner seg igjen i dette, så tviler jeg sterkt på at dette er nytt for han. Dette har han garantert hørt mange ganger før. Som tillitsvalgt for leger, så burde Runde se at dette kanskje er noe han burde ta tak i….Runde tror overvektige føler det støtende om vekten blir tatt opp. Klart det er et sårt tema, veldig sårt, men jeg tror ikke de fleste overvektige føler det støtende i en samtale om vekt. Det som er støtende, det er når alle utfordringer vi kommer til legen med blir relatert til vekten vår. Vi vet vi er tjukke, men hvorfor skal leger alltid skylde på vekta – uansett? Vi kan faktisk ha andre plager. Og det handler om å prate med oss på en ordentlig og saklig måte.

Leger og norsk helsevesen stigmatiserer overvektige, og det må tas tak i. Jeg vil føle meg respektert og ivaretatt i helsevesenet. Ikke grue meg til hvordan opplevelsen vil bli denne gangen. Det er som Carina Karlsen uttalte i et intervju : ” Man kommer til legen med øreinfeksjon, og kommer ut med henvisning til slankeoperasjon.” Så galt er det faktisk. Jeg hørte nylig også om ei ung jente som hadde tråkket over, og fikk høre av legen om hva som var årsaken til overtråkket, det var vekten. Hun kom gråtende ut fra legekontoret med kostholdsplan.

Overvekt er ikke alltid lett å snakke om, og det er sikkert mange fastleger som vegrer seg for å snakke om temaet med pasientene sine. For de fleste av oss overvektige, så er det sårt, det er vondt, og det er så innmari personlig. Det er vondt å snakke om noe man ikke mestrer, og som man ikke helt vet hvordan man skal gripe tak i. Det er vondt å føle seg som verdens største taper. Den som aldri mestrer, aldri klarer målene.  Løsningen er så enkel oppe i hodet, men den er så innmari vanskelig å sette ut i livet. Dessuten tror jeg mange leger har problemer med å snakke om emnet på en ordentlig måte. Jeg tror det er lett for legene og snakke om dette på en hard, og brutal måte istedenfor å trø litt varsomt.

I artikkelen til NRK Sørlandet, så kan vi også lese at leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen utfordrer pasientene til å si hva de ønsker seg fra legene. De ønsker å lytte til gode innspill om hvordan overvektige ønsker å bli møtt, og hva som bør endres. Hva om Norsk forening for allmennmedisin selv tok initiativ til å møte oss pasienter for å lytte til våre erfaringer med helsevesenet, og hva som bør endres? Visst de virkelig ønsker å endre legers holdning, så bør ballen ligge hos dem.

Hvordan er det å være overvektige i Norge i dag? Opplever vi mye stigmatisering og diskriminering? Hvor trykker skoen, og hva bør endres? Dette er viktige fokus som nå må settes, og her i Kristiansand er jeg stolt over at kommunen nå skal være med å sette dette fokuset. Vi er to privatpersoner som brenner for dette, og som har tatt samtalen med kommunen. Nå skal det settes viktig fokus, og det skal jeg komme tilbake til på bloggen neste helg. Her skal også leder for fastlegene både i byer, og landsdelen bli invitert til å delta, så får vi se om det er viktig nok til at de stiller.

Leder for fastlegen i Arendal tar et viktig poeng også sine uttalelser, nemlig at legene nå er blitt fratatt et viktig verktøy i kampen mot fedme, nemlig medisinene som kan hjelpe med vektnedgang. At det bør være et stort fokus på aktivitet, det er også et veldig viktig poeng. Mer fokus på dette enn BMI.

Jeg er veldig uenig i at det finnes gode tilbud hos frisklivsentralen for oss overvektige. Joda, det finnes tilbud, men hvorfor er det ikke egne tilbud til oss overvektige slik at vi kan trene og være aktive sammen? Hjertesyke, lungesyke, revmatikere med flere er pasientgrupper som har egne tilbud, men den gruppen som man er mest bekymret for, nemlig oss overvektige, vi har ikke et lignende tilbud. Det at frisklivsentralen bare plasserer oss sammen med andre pasientgrupper, det er det tilbudet vi har i dag. Vi trenger egne grupper som andre pasienter har. Det vi trenger er egne aktivitetsgrupper samt at vi trenger hjelp til å rydde i hodene våre. I dag må vi vente i evigheter for å få en time hos en psykolog, eller betale i dyre dommer for en privat psykolog. Om Helse Norge ønsker endringer, dersom de ønsker at vi skal bli lettere, så får de sannelig hjelpe oss på lik linje med andre.

Jeg føler ting er i ferd med å skje fra oss overvektiges side. Jeg føler vi  er lei av å bli diskriminert og stigmatisert, og det er nok på tide at vi hever stemmene våre enda høyere….

Jeg blir så rasende! Noen skulle hatt gaffateip over munnen slik at de ikke fikk mulighet til å uttale seg offentlig! Når man i tillegg er såkalt voksen, så lurer jeg på om enkeltes hjerneceller har tatt ferie.

Debatten raser i forhold til om det er riktig at sykelig overvektige ikke lengre skal få muligheten til å få slankesprøyten Saxenda på blå resept. Inntil nylig har feks Saxenda vært et nyttig hjelpemiddel i kampen mot overvekt. Mange har fått et nytt liv ved å bruke medisinen som et av flere hjelpemidler for å gå ned i vekt, og mange har for første gang i sitt liv opplevd et vekttap etter å ha kjempet en kamp i evigheter. Nå som Saxenda ikke lengre er å få på blå resept, så blir det utfordrende økonomisk for mange å betale denne medisinen selv. Man må regne med at man må ut med rundt 3000 kr i mnd av egen lomme. Det er mye penger for veldig mange. Avgjørelsen fra legemiddeltilsynet vil ramme mange, men her vil man se klare forskjeller. Har man en veldig god økonomi, så vil man fortsatt ha anledning til å bruke medisinen. Blir dette riktig? Skal man forskjellsbehandle mennesker som sliter med fedme.

Annonsørinnhold

Festsesongen er i gang: Årets lekreste julebordkjoler og tilbehør

Ozempic er også en sprøyte som har blitt brukt i fedmebehandling. Ozempic er egentlig en diabetesmedisin som man ved en tilfeldighet, gjennom tett oppfølging av diabetespasienter oppdaget at en av bivirkningene ved medisinen var vekttap. En del norske pasienter har også fått Ozempic mot overvekt selv om disse ikke har hatt diabetes. Nå er leger blitt bedt om at denne kun skrives ut til personer som også har diabetes.

Etter nyttår, så kom også et nytt slankemiddel på markedet, Wegovy. Wegovy har samme virkestoff som Ozempic, men Wegovy er sterkere. Wegovy blir av leger kalt for en revolusjon i fedmebehandlingen. Den er kun på hvit resept, og igjen er det kun de som har god økonomi som kan bruke den nye medisinen. Salget av Wegovy tar fullstendig av. Salget startet i USA, så kom Danmark og Norge etter. I januar solgte apotekene 3222 pakninger med Wegovy. I mars var tallet 13183 pakninger. En økning på 309 %. I Danmark er er interessen enda villere enn da Viagra kom på markedet.

Så midt oppi denne debatten hvor sykelig overvektige ikke lengre skal få slankemedisinen på blå respet, så kan vi se at den tidligere realityprofilen, Christian Brennhovd fronter bruken av Ozempic. Litt senere rettet han på dette ved å si at det er Saxenda han bruker, og at han har kjøpt dette reseptfritt i Thailand. Hva i alle dager er det som skjer? Og i tillegg forteller man om bruken til sine 105000 instagramfølgere! Brennhovd forteller at han bruker Saxenda for å minske kroppsfett. Er verden blitt fullstendig gal? Her kjemper sykelig overvektige en kamp mot staten for og kunne bruke medisinen for å få et nytt liv, og så leser man dette! Er det rart jeg blir forbanna og provosert?? Brennhovd kan neppe ha et gram for mye fett på kroppen, og jeg synes dette er en hån mot overvektige rett og slett. Ikke at Brennhovd hadde brydd seg katta om det. Han er jo kjent for sine delikate uttalelser mot ” stygge jenter” som bør reise til Tyrkia, antagelig for å fikse på det han selv mener er stygt.

TV-profilen mener at den økte bruken av Ozempic er en bra ting – «for da slipper folk å drive med fettsuging og operasjoner». Brennhovd forsvarer det med at mange andre bruker dop på byen, noe han synes er mye verre. Han har også vært veldig klar på at han ikke trenger en slik medisin. Det var bare for å bli litt ekstra ” shredda “, hva nå enn det betyr. Hvor er hjernecellene? De må definitivt være totalt fraværende. Brennhovd har som nevnt 105000 følgere på Instagram. Mange av disse er garantert under 18 år, men til det svarer realitydeltakeren følgende : ” – Jeg skrev jo på Instagram at ingen under 18 burde bruke det, samme som alkohol. Det er jo som alt annet her i verden, at man må være myndig for å få lov. Er du myndig, har du lov, mener Brennhovd.” Her burde gaffateipen brukes!

Går man til USA så vet man at kjendiser har brukt disse slankemedisinene. Kjendiser som absolutt ikke har hatt behov, men slankesprøytene har blitt en trend blant mange. Brennhovd er vel den første kjente personen her i Norge som har gått ut med at han bruker slankemedisin. Jeg krysser fingrene for at INGEN leger skriver ut medisinen til Brennhovd, eller andre som ikke har behov, og som bare skal følge en trend, og kanskje bli kvitt et mikrogram med fett.

Jeg hadde store forhåpninger til sprøytene, og det gikk fint en liten stund, men så kom bivirkningene. Jeg ble så dårlig! Jeg sa vel aldri mer sprøyter, men kanskje jeg skal forsøke halvparten av minste dose. rett og slett fordi blodsukkeret mitt ligger i gråsonen. Men jeg prøver da med verdens beste samvittighet fordi jeg har behov for et hjelpemiddel på veien. Det er også viktig å understreke at medisinen kun er et verktøy, og vi trenger flere verktøy, og mer hjelp på veien til et lettere liv. Vi trenger også å finne ut hva som er årsaken til at vi er overvektige. Mange har feks dpplevd traumer, mishandling, mobbing, og seksuelle overgrep. Får man ikke jobbet med dette, så vil man ikke lykkes 100% med overvekten. Jeg har ikke opplevd noe av dette, men jeg trenger absolutt å rydde i hodet, og finne ut av ting, men det å vente på å få hjelp, det tar jo en evighet av tid det også….

Nå skal Saxenda og Wegovy opp til ny vurdering etter hvert hos Legemiddeltilsynet. De ønsker mer dokumentasjon på at medisinen også har god helseeffekt på andre ting som feks hjerte/kar. Slankesprøytene vil koste staten rundt 4 milliarder kroner om dette gis til de som har sykelig overvekt. Store summer, men så må man også tenke på hva man kan spare på at mange går ned i vekt. Man kan spare på helseutgifter, på andre medisiner som man kan slutte på om man får en vektnedgang, og man kan spare penger på utgifter i forhold til sykepenger og uføretrygd. Så her må man se også på dette regnestykket.

” Det er på grensen til katastrofe ” uttalte Jøran Hjelmeseth under Debatten på NRK på torsdag. Han siktet til nettopp Legemiddeltilsynet vedtak om å ta bort disse medisinene på blå resept. Hjelmeseth vet hva han snakker om. Han jobber med overvekt ved overvektsklinikken i Tønsberg.

Legemiddeltilsynet må snu i saken. Medisinene må tilbake på blå resept. Endelig kan mange få et nytt liv. Når fagfolk snakker om Wegovy som en revolusjon, da bør dette vektlegges sterkt.

Og Brennhovd, lukk munnen!

For ei drittuke det har vært! Ei skikkelig drittuke!

Det har vært ei grusom uke med smerteanfall, oppkast, kvalme og 0 lyst på mat. Det å brekke seg når man tenker på mat, eller ser mat, det er ille. Man kan godt si at det ikke er krise og ikke orke mat. Jeg har masse å gå på, men man trenger liksom næring for å fungere. Siden forrige lørdag da jeg fikk et nytt smerteanfall, så har jeg to dager fått i meg en sandwich. Ellers har det daglige måltidet bestått av litt cornflakes, eller noen flatbrød. Drikke smakte heller ikke godt, men jeg tvang meg til å drikke mye. Pepsi Max’en ble ikke rørt. Det ble litt Solo Super, og ut over det, så ble det vann og tropisk juice. I går spiste jeg middag for første gang på en uke, og lunsj også faktisk. Gårsdagen var en veldig god dag, og jeg håper at dagene fremover blir like gode. Hjelp som man savner den gode, vanlige hverdagen når formen er heller laber. For allmenntilstanden, den har jo vært laber disse dagene. Jeg har vel aldri vært så mye hjemme, eller sittet så mye i go’stolen som denne uken. Ikke har jeg sett så mye på tv heller som den siste uken.

Annonsørinnhold

Topp 20 julegaver som gir vann i munnen

Smerteanfallet jeg fikk forrige lørdag, det ga seg på søndagen, men jeg hadde vondt i mage/flanke/korsrygg en del dager. Jeg var kvalm, og orket ikke mat. Jeg var bombesikker på at dette var et nytt nyresteinsanfall. Siden nov i fjor, så var dette det tredje smerteanfallet jeg hadde hatt. Jeg følte alt var som januar i fjor. Så jeg var sikker på at resultatet av CT ville være at de hadde sett en, eller flere nye nyrestein. Jeg var forberedt på at jeg måtte inn til ny operasjon, men CT resultatene var ikke som jeg trodde.

Jeg tok feil. Smerteanfallene var ikke pga ny nyrestein. CT resultatene viste ingen ny stein. CT svarene var helt fine. Ingen steiner, ingen betennelser, alt så veldig fint ut. Ingenting å bekymre seg over. Alt også av farligere tilstander hadde blitt vist her. Og både nyrer, urinledere, urinblære mm var blitt tatt grundig bilde av. Klart jeg ble lettet over at alt var fint, men man sitter da med et nytt spørsmål: hva er det da som er årsaken til disse smerteanfallene som jeg var så sikker på var nyresteinsanfall. Noe må det være. Jeg har hatt en stor mistanke når CT bildene var fine…

Legen min hadde ferie forrige uke, men fredag var han på jobb igjen, og jeg hadde fått en tlf avtale med han. Han gikk igjennom bildene, og kunne fortelle at alt så veldig fint ut. Da jeg stilte spørsmålet om hva som da kunne være årsaken til disse intense smerteanfallene, så var han veldig klar på hva som nok var årsaken : slankesprøyta.

Slankesprøyta er altså synderen til smerteanfallene jeg har hatt. Jeg hadde en mistanke om akkurat det. Bivirkningene kan være så intense som det jeg har opplevd med bla : sterke smerter i områdene hvor jeg har hatt smerter, kvalme, oppkast, diare, fordøyelsesproblemer som sure oppstøt, og gallestein. Diare og kvalme er svært vanlige bivirkninger. De andre jeg har nevnt her er faktisk vanlige bivirkninger. Fatique er faktisk også en bivirkning, så det er kanskje en årsak til at jeg har følt meg sliten over en lang periode.

Jeg byttet sprøyte i november, og etter at jeg fikk CT svarene, så har jeg tenkt tilbake til når jeg har fått disse smerteanfallene, og med en slankesprøyte som man skal ta en gang i uken, så har smerteanfallene kommet 2-3 dager etter at jeg har tatt et nytt stikk. Jeg har lest om brukere av sprøyten som opplever akkurat det samme som meg. 2-3 dager etter de stetter sprøyta, så kommer smerter, oppkast og kvalme. En del opplever det også når dosen økes.

Fastlegen min kunne fortelle at han nå ser at flere opplever det samme som meg. Sprøytene kan gjøre mye vondt i kroppen. Det er absolutt ikke alle som opplever dette, men for mange er dette prisen å betale. Innholdet man fører inn i kroppen kan skape mye vondt, og mye krøll. Fastlegen min sa jeg hadde to valg. Det ene var å gå ned i dose for å se om det kunne hjelpe på bivirkningene. Det andre var å stoppe bruken av sprøyten. For meg har valget vært veldig enkelt. Jeg slutter.

Jeg er ikke villig til å betale den høye prisen som jeg mener slankesprøyta da har for meg. Det å oppleve slike intense smerteanfall, det er jeg ikke villig til. Det å gå rundt kvalm, ikke orke mat, og kaste opp om man kanskje klarer å få ned noe, det er ikke sånne dager jeg ønsker å ha. Mange mener kanskje det er verdt det, men for meg, så er det ikke det. Jeg har nok hatt en noe bedre effekt av denne sprøyta som jeg nå byttet til enn den forrige, men likevel, prisen er altfor høy. Det handler om livskvalitet, og det er ikke mye livskvalitet når man har slike dager som jeg har hatt nå.

Jeg legger meg også flat akkurat når det gjelder disse slankesprøytene. Jeg har vært for ukritisk i forhold til å bruke de. Man er desperat etter å finne noe som fungerer, og da blir mange kanskje ukritiske slik som meg. Når jeg sier ukritisk, så mener jeg at jeg nok har lest for lite om medaljens bakside. Alt har bivirkninger, og jeg har registrert at sprøytene også har det, men jeg har nok ikke lest meg nok opp. Det jeg har visst om negative ting, det har jeg nok lagt litt langt bak i hodet. Litt sånn ” vil ikke vite, vil ikke høre.” Når man har kjempet en kamp mot vekten hele livet, så håper og håper man på noe som kan være til litt hjelp. Og når noe da dukker opp, så lukker man kanskje ørene litt fordi man ønsker så intenst. Og jeg innrømme det glatt. Jeg har nok brukt disse sprøytene litt sånn ukritisk. Jeg har nok ikke stilt alle spørsmålene jeg burde ha stilt før jeg startet.

Jeg håper dagene fortsetter å være så gode som jeg føler akkurat nå. Jeg håper sikkerheten til fastlegen min vil vise seg å være sannheten rundt smerteanfallene mine. Kroppen min vil ikke få flere stikk verken av denne, eller andre slankesprøyter. Jeg har lagt sprøytene på hyllen, og der blir de.

Torsdag kom en klar konklusjon fra Legemiddelverket. En konklusjon som vil ramme mange mennesker i landet vårt, men er man rik, eller svært overvektig, så vil hjelpen fortsatt finnes.

Foto : Fædrelandsvennen

Annonsørinnhold

Topp 20 julegaver som gir vann i munnen

Det er ingen tvil om at det er mange som har hatt en god, og viktig hjelp av å bruke slankesprøyter som Saxenda og Ozempic. Nå er også Wegovy godkjent i Norge, så de som har anledning til å betale behandlingen med Wegovy selv, de vil også kunne bruke denne. Jeg har skrevet om slankesprøytene flere ganger på bloggen min. Det fordi jeg selv er overvektig, og har prøvd behandlingen, men også fordi dette berører mange av mine lesere. Mange av dere har hatt god hjelp av sprøytene, andre har opplevd sprøytenes bakside. For vi vet alle at det meste har sine bivirkninger, og det har absolutt sprøytene.

I starten av januar så skrev jeg et blogginnlegg om at Wegovy nå var godkjent i Norge. Minuset med godkjennelsen av Wegovy er bla at den ikke er godkjent på blå resept, så denne fedmebehandlingen må man da betale selv. Wegovy er en dyr medisin, og den vil koste fra 1770 kr til 2775 kr pr. pakning alt etter som hvor stor dose man bruker. Det var snakk om individuell refusjon ved en BMI på over 40, men dette ville ikke være mulig før Statens Legemiddelverk har fattet et vedtak om refusjon. Fra godkjenning av Wegovy, og frem til 19.01 så var det solgt 800, noe som visst nok ikke er spesielt høyt, og visst nok som forventet. Mange fastleger forteller om et stort renn av pasienter som ønsker en vurdering på om de kan eller bør starte med Wegovy, men dette varierer visst også veldig.

Statens Legemiddelverk har de siste ukene vurdert hvorvidt Wegovy skal gjøres tilgjengelig på blå resept. På torsdag kom konklusjonen. “– Helseeffektene veier ikke opp for prisen når vi vurderer legemidlet etter de prioriteringskriteriene som Stortinget har gitt oss. ” Dette betyr at Wegovy ikke vil komme under ordningen med blå resept.

Men…det stopper ikke der. Legemiddelverket gjorde også store endringer i forhold til hvem som skal få Saxenda. Saxenda foreskrevet til behandling av overvekt, der vil det ikke lenger gis individuell refusjon med mindre du har BMI over 50. Begrunnelsen til Legemiddelverket er den samme : det kan ikke dokumenteres en kost-nytte-effekt som rettferdiggjør ordningen.

Konklusjonene fra Legemiddelverket vil klart ramme mange mennesker som har hatt en veldig god effekt av disse sprøytene. Mange har fått hjelpen de trenger, noe som har gitt mange en god vektnedgang. Og vektnedgang, ja, det vet man vil gi en god gevinst på så mange områder.

Konklusjonen som kom på torsdag, den rammer de som endelig har funnet noe som hjelper, og den rammer ekstra de som ikke har økonomi til å betale behandlingen selv. Så fra 01.02 så er fedmebehandling med Saxenda/Ozempic/Wegovy kun for de rikeste, og de som bærer mest overvekt.

Overvektige raser, og vi har nok ikke hørt siste ord i denne debatten. Jeg vil tro at det vil bli en stor, og forhåpentligvis god debatt rundt konklusjonen til Statens Legemiddelverk. Det må føles så urettferdig for alle de som har opplevd en stor effekt av sprøytene. Man har lett hele livet etter noe som kan hjelpe mot overvekten, og når mange  da finner denne hjelpen, så tas den bort for så veldig mange.

Jeg skal følge debatten nøye, og er spent på å høre litt flere ord bak konklusjonen fra Statens Legemiddelverk.

Akkurat nå føler jeg at jeg ikke klarer å engasjere meg så mye som fort kort tid siden. Sprøytene har også en bakside som kan være ganske drøy, men det skal likevel ikke bety at de som opplever sprøytene positivt ikke skal få hjelp.

Jeg legger sprøytene mine på hylla, og det har jeg lyst til å fortelle dere mer om på bloggen i morgen.

Nyt lørdagen!