Det er ikke noe gøy å skulle skrive om vekt, spesielt når det ikke har skjedd så mye på vekten de siste månedene. Jeg står fortsatt på Wegovy, og vekta har stort sett vært uendret i det siste. Det føles som å være på en berg- og dalbane: opp tre kilo i sommer, ned igjen alle tre, opp litt, ned litt – og sånn har det vært de siste månedene.
For å være helt ærlig, er det så frustrerende. Og så er det litt skummelt fordi jeg er livredd for å legge på meg. Jeg står på Wegovy (1 mg), og merker at effekten ikke er som den var i starten. Det har jeg vært innom tidligere, og det er bare sånn det er for de aller fleste som går på slankesprøytene: effekten avtar med tiden. Eksperter sier vel mellom 1-1,5 år, og jeg merket dette etter ca 1,5 år. Det som er ganske nytt for meg, det er de grusomme cravingene som jeg føler er det hele tiden. Lysten på noe i munnen nesten hele tiden, det er noe jeg aldri har hatt før. Selv når jeg egentlig er mett, kan lysten på mat komme. Det er merkelig og sykt frustrerende. En sånn ting gjør det jo utfordrende å holde mengden mat under kontroll.
Jeg tenker mye på mat – kanskje for mye. Det å endre tankemønster, det vet sikkert mange av dere at er utrolig vanskelig. Spesielt når vekt og mat har vært en utfordring hele livet. Så opplever man når man starter på sprøyten at man faktisk har full kontroll, men så blir man slengt tilbake når effekten avtar. Joda, man har lært masse underveis, men tro meg, det er vanskelig og hele tiden gjøre som man har lært. Forskning og erfaring fra andre brukere tyder på at dette ikke er uvanlig når man har brukt Wegovy over lang tid. Effekten kan avta litt over tid, og man kan oppleve at mengden man spiser øker litt, spesielt når nye cravings oppstår.
Jeg har vurdert andre medisiner, som Mounjaro, men det er ikke aktuelt for meg. Dels fordi prisen er altfor høy for meg, og dels fordi man kanskje ikke får full effekt når man har gått på Wegovy så lenge. Jeg måtte også ha vært oppe i en av de høyeste dosene, og prisen på disse kan virkelig ikke forsvares.
Treningens rolle i livsstilsendring
Heldigvis holder jeg meg i aktivitet og trening hver dag, og det betyr utrolig mye. Trening er ikke bare kaloriforbrenning – det styrker kroppen, øker muskelstyrke og kondisjon, forbedrer bevegelighet, og gir bedre energi og humør. Det hjelper også kroppen med å regulere blodsukker og hormonbalanse, som skal gjøre det lettere å håndtere sult og cravings…her føler jeg vel ikke at jeg har fått full effekt, men det er lov å håpe. Samtidig er jo alt ulikt fra person til person.
Selv om vektreduksjon i stor grad handler om kosthold, gjør trening at kroppen fungerer optimalt og at livsstilsendringen blir mer bærekraftig over tid. Jevnlige økter– gåturer, sykling, styrke, svømming eller annen aktivitet – gir både helsegevinster og støtte for å opprettholde vekta. Trening handler ikke om å straffe kroppen for det du spiser, men om å gi den styrke og energi til å klare endringene man ønsker.
Når det gjelder vekta nå, er det største utfordringen fortsatt å justere mengden mat, ikke nødvendigvis hva jeg spiser. Jeg kan trene hver dag og være aktiv, men hvis jeg spiser for mye, vil vekta stå stille.
Tankens kraft – både en venn og en utfordring
En av de største faktorene i en langvarig livsstilsendring er egentlig hodet. Tankene våre kan hjelpe oss enormt, men de kan også være en utfordring. Positivt kan det å være bevisst, motivert og målrettet gjøre at man holder kursen, tar gode valg og gir seg selv ros for små seire. Men negativt kan tankene også stå i veien: stress, frustrasjon og frykt for å feile kan få en til å spise mer, gi opp litt, eller fokusere for mye på vekta. For meg er det nok det siste. Jeg har et veldig fokus på vekta.
For meg er det tydelig hvor sterk effekten av tankene kan være. Når jeg blir redd for å legge på meg eller frustrert over at vekta ikke beveger seg, påvirker det hele min opplevelse av prosessen. Det kan trigge cravings, få meg til å tenke altfor mye på mat, og gjøre det vanskelig å holde fokus på de gode vanene jeg har bygget opp over tid. Å jobbe med hodet, akseptere at prosessen går opp og ned, og være snill mot seg selv, er like viktig som å trene og spise riktig.
Målet om å gå ned 20 kilo til føles litt langt unna, men jeg har ikke gitt slipp på det. Jeg vet at små endringer i porsjoner, kontinuitet og bevissthet rundt mengde kan gjøre forskjellen over tid. Det handler ikke om å sulte seg, men om å kjenne etter – og å stole på kroppen og hodet til å samarbeide litt bedre.
Så her er jeg, på toppen av berg- og dalbanen, fortsatt på vei. Veien går opp og ned, og noen dager er utrolig tøffe, andre dager gir håp. Jeg har ikke alle svarene, men jeg vet én ting: jeg gir ikke opp. Små steg, bevissthet og aktivitet er det jeg har kontroll over akkurat nå – og det er mer enn nok til å fortsette fremover.
Nyt søndagen der du er! Takk for at du følger meg, og heier på meg. Vit at det betyr mer enn du kanskje aner. Jeg startet søndagen på treningssenteret, og syklet ei mil intervall. Plommene kom ikke ned i går, så de må ned i dag. Ellers skal plenen få sin nest siste klipp, og utstyrsboden bør ryddes videre i. Nok å gjøre 🙂 Vi blogges til lørdag – og husk å bruke stemmeretten din i morgen.