And the winner is…..

En hektisk, og ikke minst innholdsrik uke er snart over. I morgen er det blanke ark, og alle muligheter til å farge mye av innholdet selv. Mine fantastiske planer om mer trening gikk rett vest, men jeg fikk trent det jeg pleier, og har vel ingen andre å skylde på enn meg selv. Planene var jo sånn sett lagt, men jeg ser at jeg er nødt til å fastsette disse tingene mye mer. Jeg må lage en plan for hver eneste dag, og så må jeg finne frem denne viljen av stål, og gjennomføre! Det ble trening 3 dager forrige uke + at jeg er ute med Dean flere ganger til dagen. Likevel var det ikke det jeg hadde planlagt, og man blir litt skuffet over seg selv, og mest irritert egentlig. Jeg må legge inn trening hver dag, og jeg vet nøyaktig hvordan jeg vil ha det, så istedenfor å deppe over det som jeg ikke fikk til, så får jeg fokusere på det jeg fikk gjort, og 3 treninger er jo sånn sett bra. Dagene er aktive, og det skjer mye, men det er likevel ingen unnskyldning for at jeg ikke kan få lagt inn mer trening – jeg har tiden til det 🙂

 

Sommeren nærmer seg, og når det er skoleferie, så endres også gruppetimene våre på Spring. Det er jo alltid sånn når det er sommer. I sommer må jeg virkelig være flink til å trene på egenhånd, eller planlegge trening sammen med andre på gruppen. Jeg kjenner litt på at jeg er redd for at treningen skal skli ut, og at det skal bli litt mer grillmat enn trening. Jeg har vært så flink den siste tiden at en sommer ikke må ødelegge, men det er ofte sommeren, og julen som får skylden om man havner skikkelig utpå. Jeg er ikke redd for å havne utpå, og la trening være trening. Jeg er kommet altfor langt til det, men de faste treningstimene med gruppen for overvektige er gull verdt, og det betyr så mye det å ha disse faste ukentlige treningene. I sommer skal vi ha en fast time, men heldigvis trener jeg sammen med så utrolig flotte mennesker på gruppen som tenker det samme som meg, så da får vi være flinke til å trene sammen i studioet. Grillmat skal man ha i sommer, det er jo lov å spise god mat, men en kombinasjon er vel det beste 🙂 Jeg leste en artikkel denne uken hvor ei skrev at det dummeste hun hørte var når det ble uttalt at det måtte være lov å kose seg. Hun så ikke dette behovet for kos når man skulle ned i vekt, men man lever et liv, og god mat er en del av livet. Man skal ikke gå rundt å telle kalorier, men være bevisst på hva man velger. Man skal spise godt, og fornuftig. Samtidig må man ikke nekte seg alt som i utgangspunktet er nei mat. Man må kose seg, og spise noe av denne maten også. Man kan ikke bare leve på knekkebrød, og 1000 kalorier til dagen. Man skal ikke gå rundt å sulte seg, eller ikke unne seg noe av det beste man vet. Alt handler om måtehold, og det handler om mengder.

 

Ei god venninne sier at hun ikke kan leve uten sjokolade, men fra at hun tidligere spiste en stor plate flere ganger i uken, så spiser hun nå ei rute, eller to når suget kommer. Hun har lagt om mye, trener masse, men får hun lyst på sjokolade, så tar hun en bit, eller to, og er fornøyd med det. Da har hun fått bort det verste suget, og samtidig vet hun at hun ikke har ødelagt alt ved å spise ett par ruter. Nå sier ikke jeg at man skal spise ett par ruter med sjokolade hver dag, men om du plutselig får lyst på sjokolade, eller en neve chips, så er det helt greit om man spiser litt. Det er bedre å spise litt enn å gå rundt som en tordensky, og være sint, og sur på seg selv, og alle andre fordi man ikke har lov…. Jeg kan også midt i uken ta noe jeg kanskje skulle ha spart til helgen, men da går jeg ikke i kjelleren av den grunn. Da er det ett helt greit valg, og jeg vet at jeg har trent godt, og at alle kaloriene ikke er på igjen 🙂 Jeg tror ikke på å kjøre et regime hvor man nekter seg selv alt mulig. Jeg tror løsningen er sunn, og god mat. Jeg tror det handler om mengder, og det handler om å spise før man er skrubbsulten, og stoppe før man er så mett at man ikke kan bevege seg. Det handler også om å være fornuftig, og se hvilke valg som er de beste. Jeg har en lang vei igjen å gå når det kommer til kosten, men jeg har begynt i det små. Jeg er kommet dit at sjokolade, og chips smaker himmelsk når helgen kommer, og jeg tillater meg selv å kose meg. Sånn smakte det ikke før når jeg var mindre flink til å holde meg til helger. Det smaker sååå mye bedre når jeg ikke spiser det så ofte. Jeg tømmer heller ikke skapene for søtt, og salt når helgen er over som mange gjør. Jeg vet at jeg ikke kommer til å proppe i meg alt som der ligger der…samtidig som jeg vet at får jeg lyst på noe, og lysten er uholdbar, så tar jeg bittelitt, er fornøyd, og tenker ikke mer på det. Det er herlig å spille på lag med hodet. Det vil kanskje ta noe lengre tid å nå vektmålet mitt, men det går riktig vei, og hodet mitt sier at det er langt viktigere å telle seire enn å telle kalorier!

Jeg gyver på en ny uke med godt mot, og nye mål. Jeg nådde ikke alle målene denne uken her, men har ikke mistet troen på at jeg skal gjøre det bedre neste uke. Neste uke starter jeg å trene i treningsstudioet til Spring. Til nå har jeg kun trent saltimer. Jeg tror det blir greit det å trene litt apparater, og bruke tredemøllen litt igjen. Planer for høsten legges nå på Spring, og tilbudet til oss overvektige utvides med en time – hurra for Spring sier jeg!! Jeg skal bruke litt tid på å prøve å få gruppen til å bli enda større, og jeg vil prøve å nå ut til enda flere overvektige slik at flere kan bli med å trene. Jeg sliter med å forstå hvorfor ikke flere blir med. Hva skal til for å få flere overvektige til å trene når man nå har ett eget tilbud? Man har en unik mulighet som veldig mange ikke griper – hvorfor er det sånn? Dersom du er overvektig – hva skal til for at du blir med og trener? Jeg hadde satt stor pris på om dere hadde lagt igjen en kommentar, og du kan være helt anonym om du vil 🙂 Vi ønsker å lage et tilbud som er best mulig for alle som sliter med for mange kilo, og da hadde det vært fint med tilbakemeldinger på hvorfor du ikke trener, og hva som skal til for at du skal starte å trene. Dere andre som ikke er overvektige kan selvsagt også kommentere – hva tror dere må til, og hvorfor sliter vi med å få flere overvektige opp av godstolen?

 

Uken som kommer blir spennende! Til uken skal jeg bla på kurs hos Marie på BioTeam her i Kristiansand hvor vi skal lære å lage våre egne økologiske hudpleieprodukter 🙂 Produkter uten parabener, parafin, og andre skadelige stoffer. Jeg er veldig opptatt av hudpleie, og jeg er veldig flink til å ta vare på huden min, så dette blir moro!!Gleder meg masse!! Jeg skal ta dere lesere med på dette i et blogginnlegg til uken. For dere som bor i Kristiansand, så vil jeg anbefale dere å bli litt bedre kjent med BioTeam. En flott gjeng med herlige mennesker som bla gir den beste aromaterapien man kan tenke seg. Jeg slet lenge med det å ta massasje fordi man kler av seg en del, og man sliter ofte med å vise kroppen. Den sperren har jeg klart å bryte, og det klarer man når man møter så fantastiske mennesker som Marie, og hennes stab. De ser mennesket, ikke kroppen, og de  fokusere på å gi deg en nytelse som både kropp, og sjel trenger i blant. Jeg er i himmelen når jeg får aromaterapi, og slapper av 100% 🙂 Du kan lese mer om Bioteam på Facebook sidene deres :  https://www.facebook.com/pages/BioTeam-Helhetsterapi/127691605882

Mange av dere trodde kanskje jeg hadde glemt å trekke en vinner av den flotte sommerkjolen fra Alexis, men det har jeg selvsagt ikke 🙂 Trekningen ble foretatt i går kveld, men det ble såpass sent at jeg tenkte at det var bedre å legge ut vinneren i dag. Tusen takk til alle dere som la igjen en kommentar på blogginnleggene mine, og det ble en stor, fin gjeng som var med i trekningen i går. Alle navner ble lagt i yndlingsbollen min, og min aller beste fikk lov til å trekke den heldige vinneren. Vinneren av sommerkjolen ble NICOLE!!!! Gratulerer sååå masse, Nicole med ny sommerkjole fra Alexis : http://www.alexismote.no/.  Du la ikke igjen etternavn, men du la igjen epostadressen din, så jeg kontakter deg på epost. Snart er en sommerkjole på vei i posten til deg 🙂 Neste uke har jeg en ny giveaway til alle dere flotte lesere, så følg med 🙂

Til slutt har jeg lyst til å takke hver, og en av dere for at dere leser bloggen min. Jeg får så utrolig mange fine kommentarer, og meldinger fra mange av dere, og de rører meg virkelig. Det at jeg skriver om ting som betyr noe for mange, det er en fantastisk følelse! At bloggen inspirerer, og motiverer – det gir også meg inspirasjon, og motivasjon. Jeg har fått ett stort heialag, noe som betyr enormt mye for meg. Jeg møter mennesker jeg aldri før har møtt som kommenterer bloggen, og som gir meg beskjed om at jeg aldri må slutte å blogge fordi bloggen betyr så mye for så mange… jeg blir så rørt, og så glad – og jeg skal helt klart fortsette å blogge! Tusen takk til dere alle – håper DU fortsetter å følge meg lenge <3

Det er lov å være fornøyd……

Når jeg valgte å starte bloggen min ” En størrelse for stor “, så var det mange tanker i hodet mitt. Bloggen skulle være personlig. Den skulle handle om min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor. Den skulle handle om mine tanker, mine følelser, mine oppturer, og nedturer. Visst jeg ikke kunne klare å være personlig, så hadde heller ikke bloggen livets rett. Mine tanker, og mitt engasjement blir naturlig nok personlige, og jeg kunne ikke skrive det jeg hadde på hjertet uten å være personlig. Jeg gikk mange runder med meg selv, veide for og i mot, men jeg ville dette, og så fikk jeg heller stålsette meg for eventuelle negative tilbakemeldinger, og kommentarer…noe som heldigvis ennå ikke er kommet.

 

Noe av det som kanskje var den største sperren med bloggen var at jeg måtte legge ut bilder av meg selv. Jeg som hater bilder… jeg som fort gjemmer meg unna når noen ønsker å ta et bilde hvor jeg  sikkert burde vært med. Jeg som alltid er fotografen når det skal tas bilder, og jeg som alltid finner disse berømte 100 feilene når jeg ser bilder av meg selv. Her hjemme er det veldig få bilder hvor jeg er med, men masse bilder av alle andre. En bekjent av meg sa veldig klart i fra da jeg var klar for å begynne å blogge, og den klare beskjeden var at jeg måtte legge ut bilder av meg selv, og ikke bare illustrasjonsbilder. Ved å legge ut bilder av meg selv, så ble bloggen mye mer personlig, og det var det leserne ønsket at den skulle være. Holy! Måtte jeg virkelig bryte sperren jeg hadde hatt i alle år? Bilder av meg selv ut til masse mennesker jeg ikke kjente? De første blogginnleggene, så brukte jeg nok noe mer illustrasjonsbilder, og tekster, men da fikk jeg fort beskjed om å endre kurs, og fokusere på bilder av meg…skrekk, og gru 🙁

Det har blitt en del bilder av meg selv, og jeg kjenner at det egentlig går helt greit. Jeg leter fortsatt etter 100 feil på alle bilder, men jeg klarer å legge ut bilder uten at jeg blir stresset, og uten at jeg hyperventilere, og det må jo kalles en liten seier det også 🙂 Jeg er fortsatt min verste fiende, men jeg vet at andre ikke leter etter disse 100 feilene, og at andre ser meg for den jeg er med både ekstra kilo, og ei hake jeg helst skulle vært foruten 🙂 Jeg hater haken min, og da snakker vi virkelig hater. Uansett hvor mye kilo jeg mister, og hvor mye jeg trener, så skjer det svært lite med haken, og halsen. Jeg ser at det har skjedd endringer når jeg sammenligner bilder. Før gikk det meste mer i ett enn hva som er tilfelle nå, men likevel føler jeg at haken er dobbel x en haug. Uansett hvordan jeg står på bilder, så skal denne haken ta så mye plass, og være et blikkfang! Snakk om å ha behov for å fremheve seg selv! Igjen så får ikke jeg lov til å bestemme en dritt. Haken presser seg frem overalt, og når jeg tror den er blitt mindre, så føles det ikke sånn når man ser bilder av seg selv….

 

Jeg har tidligere skrevet om at jeg viser tur, og treningsklær i store størrelser for Stormberg. Noe som er innmari moro 🙂 Jeg har spurt fotografen om han ikke kan ordne, og fikse litt om haken skulle se noe stor, og dobbel ut, men han er nok ikke så gira på det som meg. Det skal være naturlig pleier han alltid å si. Naturlig tenker jeg… for meg er det verken naturlig, eller moro og hele tiden skal bruke så mye energi på ei hake, og studere hvert bilde nesten med lupe, men jeg kommer ingen vei 🙂 Så da blir det naturlig 🙂

 

For noen dager siden, så følte jeg meg nesten som en fulltidsmodell, og akkurat den dagen, så føltes det helt fint 🙂 Dagen startet med å ta bilder hos Stormberg, for så senere på dagen å være med på en fotoshoot hos ZIZZI på Sørlandssenteret her i Kristiansand. Nå var det ikke akkurat sånn at jeg hadde blitt ringt etter for å være modell hos ZIZZI selv om det gjerne kunne ha vært sånn 🙂 Denne fotoshooten var veldig frivillig sånn sett, og noe alle kunne være med på. Jeg telte veldig på knappene når jeg fikk mail om at vi som kunder kunne få være modell i noen minutter. Klart jeg hadde lyst til det, men så kommer disse idiotiske tankene igjen i hodet mitt som sa at jeg selvfølgelig ikke kunne det – tenk hvordan bildene ville bli….hvorfor skulle jeg være med på noe sånt liksom…men så kom gevinsten ved at jeg har jobbet mye mentalt – klart jeg skulle være med! Dette var noe jeg hadde hatt lyst til lenge, så da skulle jeg jo det, og sånn ble det. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg tok sjansen, og ble med. Disse minuttene ute på ZIZZI var utrolig fine, og minnerike minutter. Det å bli dullet litt med er jo noe de fleste liker , og når man i tillegg ble sminket av en profesjonell makeup artist, så føltes det hele veldig fint 🙂 Rita på ZIZZI fant stilige klær til meg, og etter noen minutter i sminkestolen, så var jeg klar for å bli fotografert. Jeg er så imponert over hvor flink denne fotografen var! Hver lille dreining, hver lille løfting av hode, og hake, alle disse små tingene som gjorde at bildene ble utrolig fine! Jeg har aldri i mitt liv vært stolt, og fornøyd av å se bilder av meg selv … ikke før nå. Bildene ble jo utrolig fine takket være en fotograf som visste nøyaktig hvordan jeg skulle stå, og hvor jeg skulle se for at bildene skulle bli så fine som de ble. Noen av bildene ga meg nok noen ekstra minuskilo enn hva som er tilfelle, men bedre det enn motsatt 🙂 Det er veldig rart bare det å si at bilder av meg selv ble fine, men når de ble det, så får jeg også klare å si det 🙂 En ny seier!!

Det at jeg våget å være med på denne fotoshooten, det var en stor seier! Tidligere hadde størrelsen min stoppet meg. Jeg hadde hatt hodet fullt av unnskyldninger for ikke å gjøre det. Kanskje vil jeg våge mer fremover, kanskje vil jeg klare å gjøre ting jeg tidligere har sagt nei til…kanskje er selvtilliten, og selvfølelsen i ferd med å bli mye bedre? Det at det negative fokuset jeg har hatt på kropp, og vekt nå ikke tar så mye plass, det gir kanskje plass til flere positive opplevelser. Jeg kjenner at med mindre negative tanker, så får positive tanker mye mer plass, og jeg får ett mer riktig fokus. Jeg går ikke lengre hele dagen og tenker på hvor stygg, og tjukk jeg er… tankene er der helt klart ennå, men de får mye mindre plass enn før, og det er så godt å kjenne 🙂

 

I dag blir det rett, og slett noen bilder fra fotoshooten på ZIZZI, og det er sikkert flere av dere som også har vært med på dette. Fotograf, og makeup artist var landet rundt på ZIZZI butikker for å la kunder få føle seg som modeller…om enn bare for noen minutter 🙂 Ett flott initiativ fra ZIZZI, og jeg er sikker på at de av dere som var med på dette er like fornøyde som meg. Jeg er sikker på at det ble masse flotte bilder, og det er lov å være fornøyd 🙂

For dere som leste bloggen min i går, så fikk dere sikkert med dere at jeg til lørdag skal gi bort en flott sommerkjole til en av dere som leser bloggen min. Kjolen er gitt av Alexis Mote, og det er en nydelig sommerkjole i enten rosa, eller grønt. Kjolen blir sendt direkte hjem til den som vinner 🙂 Dersom du er fra str.42-52, så vil kjolen passe… du kan se kjolene her : http://www.alexismote.no/search_result?search_in_description=1&keywords=dny+kjole      For å bli den heldige vinner av kjolen, så trenger du kun å legge igjen en kommentar her på bloggen. Du kan legge igjen kommentaren her på dagens blogg 🙂 Skriv at du kunne ønske deg kjolen… lettere enn det kan det vel ikke bli 🙂 Det er viktig at du kommenterer på selve bloggen, og ikke i kommentarfeltet på Facebook siden. Du trenger ikke å skrive mer enn fornavnet ditt om du ønsker å være bittelitt anonym, men det er veldig viktig at du skriver inn epost adressen din… denne er det kun jeg som kan se, men jeg trenger den for og kunne kontakte den som vinner 🙂

I dag gleder jeg meg til trening igjen etter en del mindre aktive dager, og litt for mye søtt, og salt 🙁 I dag skal vi trene en time puls intervall, og det betyr masse svette, og veldig høy puls, men med en fantastisk instruktør, så er det bare å glede seg til å forbrenne masse kalorier 🙂 Nyt tirsdagen, og husk å legge igjen en kommentar visst du har lyst på en ny sommerkjole denne sommeren.

 

Alexis Mote som har gitt meg kjolen finner du her : http://www.alexismote.no/

Jippi!! En gave fra meg til en av dere <3

Det føles godt at hverdagen snart banker på døren igjen, for pinsen har vært dager med noe laber aktivitet i forhold til antall chips, og bamsemums som av en eller annen merkelig grunn havnet inn i munnen min, og ned i magen. Tror jeg får skylde mest på lørdagens Melodi Grand Prix finale hvor hver 12’er til Sverige resulterte i ett par bamsemums for ikke å hyperventilere. Hver 12’er til Sverige stresset meg så vanvittig at når finalen var over, så oppdaget jeg tom godteskål, og illsinte bamsemums i magen min som hevnet seg ved å gjøre meg skikkelig kvalm 🙁 Når det gjelder chipsene, så skylder jeg på butikken som lot retro chipsene fra Maarud skinne mot meg, og bringe frem glade barndomsminner om skålen med chips foran barnetv hver lørdag….hadde jeg bare tatt den lille skålen som jeg fikk da jeg var barn, og hadde jeg bare sett  barnetv istedenfor Melodi Grand Prix ….At Sverige vant føles ikke godt. Nok en gang kan de le hånlig, og si at de er best. De føler nok overtaket nå…at ikke Norge vant med den fantastiske melodien vi hadde med til Wien må jeg bare svelge, men hvorfor vant ikke Italia, eller Australia…det hadde blitt så mye mindre bamsemums ned i magen 🙁

Jeg gleder meg til hverdag igjen. Hverdag betyr nye planer, og nye mål, og mye mindre bamsemums 🙂 Som jeg skrev i det siste blogginnlegget, så må jeg endre kursen noe for å komme videre dit jeg vil. Nye planer betyr mer trening, og jeg har fått gode tips fra min supre datter om enkle øvelser jeg kan gjøre før jeg går i dusjen om morraen. Det blir mer trening på Spring Rona, og jeg skal bli mye flinkere til å bruke treningsprogrammet jeg har fått laget som er beregnet for trening hjemme. Her må jeg bli mye mer strukturert, og utnytte at morraer den beste tiden for meg. Pelsdotten elsker jo turer, og vi to er mye ute, og nå blir det litt lengre turer. Endringene jeg må gjøre innebærer også at jeg må bli MYE flinkere til å drikke vann. Jeg er ingen vannelskende person kan man si. Jeg må og bli flinkere til å ha rutiner på måltidene. Jeg er ganske så sikker på at blodsukkeret mitt hadde vært glad for å ligge mer på det jevne i løpet av en dag 🙂 Så tenker jeg at måltidene veldig fint kan bli noe mindre. Dette har jeg klart før, og bør ikke by på problemer. Nå som varmen forhåpentligvis kommer, så blir det naturlig mye turer med min aller beste. Trond er en meget ivrig fisker, så da blir jeg med… uten stang, men turene i seg selv er jo veldig flotte. Tror jeg skal klare disse endringene veldig fint, og jeg tror de vil gi resultater. Min aller beste, og jeg planlegger en roadtrip i USA neste år, og da vil jeg gjerne jobbe mot en del kilo i minus innen vi drar avgårde.

 

Det å blogge er drømmen som ble realitet. Drømmen om en egen blogg har ligget i hodet mitt veldig lenge, og det er jo alltid mye for, og i mot. Det å utlevere seg selv er jo alltid noe skummelt, og jeg var jo redd for masse stygge, og dømmende kommentarer. Hadde jeg nok å skrive om? Ville folk lese bloggen? Kunne det jeg skriver bety noe for andre? Jeg følte hodet mitt var fullt av ting jeg ønsket å sette fokus på, så etter at ideen om blogg hadde fått modnet seg lenge, så tok jeg skrittet ut i bloggens verden. Jeg har fått mange lesere på veldig kort tid. Hver dag kommer det nye likerklikk på bloggens Facebook side, og jeg håper det vil fortsette sånn. Jeg håper jeg innen 1 år vil ha stabile lesertall, og at bloggen min vil bety noe for mange. Jeg er så utrolig takknemlig for alle som leser bloggen.  Bloggen blir delt, og innleggene blir kommentert. Dette varmer så utrolig mye. Jeg får så masse fantastiske tilbakemeldinger fra lesere som skriver at bloggen betyr noe for de, at den inspirerer, og motiverer. De skriver at bloggen har humor selv om innholdet som regel er alvorlig nok. En del har startet sin egen endring ved å følge bloggen min, mange får tips, og ideer –  finere tilbakemeldinger enn dette kan man jo ikke få! Jeg blir så utrolig glad, og dere skal vite at alle tilbakemeldinger blir lest, kommentert, og tatt godt vare på 🙂 Tilbakemeldingene gir meg både motivasjon, og inspirasjon til å fortsette veien jeg er på nå, de sier meg at jeg skal fortsette å blogge, og at det jeg gjør er viktig for veldig mange 🙂

 

Jeg håper at jeg fremover kan gi litt tilbake til dere som leser , også i form av ” Giveaways” – det å kunne gi bort en flott gave til en leser i ny, og ne, det vil bety mye for meg. Denne uken kommer første gave fra meg, og Alexis Mote til en av dere, og jeg gleder meg masse!! Denne uken vil jeg gi bort en flott kjole! Vi gir bort en flott sommerkjole fra DNY i valgfri farge, og størrelse. Kjolen er gitt av Alexis Mote. Alexis er butikken jeg alltid besøker når jeg er i Oslo. De har ett fantastisk utvalg, og en utrolig service! Alexis har også butikk i Moss, og de har en stor, flott nettbutikk. Kjolen får den glade vinner tilsendt direkte hjem i posten, så bedre enn dette kan det vel ikke bli 🙂 Blir du den heldige kjolevinneren, så kan du velge mellom Borneo kjolen i enten grønn, eller rosa, eller du kan velge kjolen Bella som er i rosa. Du kan se kjolene her:  http://www.alexismote.no/search_result?search_in_description=1&keywords=dny+kjole   .Nydelig, lett sommerkjole i farger som absolutt priser sommeren 🙂

Har du lyst på denne flotte sommerkjolen? Den kan bli din når vi til lørdag trekker ut en heldig vinner 🙂 Det eneste du trenger å gjøre er å legge igjen en kommentar i bloggens kommentarfelt. Kommenter at du ønsker kjolen, og vil du begrunne hvorfor, så gjør gjerne det 🙂 Det er veldig viktig at du kommenterer på selve bloggen, og ikke i kommentarfeltet på bloggens Facebook side. Det fine er at når du kommenterer, så trenger du kun å oppgi fornavnet om du vil være bittelitt anonym, men husk at du skriver inn epost adressen din slik at jeg kan kontakte deg om du blir den heldige vinneren. Epost adressen er det kun jeg som ser 🙂 Det burde ikke være skummelt å legge igjen en kommentar, og du trenger ikke skrive en hel haug – bare at du har lyst på kjolen 🙂

 

Jeg gleder meg til å dele ut en flott kjole når lørdagen kommer. En liten kommentar på bloggen, og plutselig kan du være den som i sommer kan kle deg i ny sommerkjole 🙂 Alexis har som jeg nevnte en stor, og flott nettbutikk for de av dere som kanskje ikke er så ofte i Oslo, eller Moss, og nettbutikken finner du her :  http://www.alexismote.no/   Du finner også Alexis Mote på Facebook :  https://www.facebook.com/pages/Alexis-Mote-AS/143991575851?fref=ts    

 

I dag skal det plantes i krukker, og kanskje males litt om været holder seg så fint som det ser ut til. Jeg får aldri tildelt de store maleprosjektene her hjemme, men jeg blir av en eller annen grunn tildelt de noe mindre prosjektene som å male søppelbua, og kabeltromlene 🙂 I fjor byttet vi farge på huset, så da er det litt småprosjekter som også skal males i husfargen. Det at kroppen er i mye bedre form merker jeg godt også når det kommer til arbeid med hus, og hage. Tidligere var det ett ork ofte, men nå er det ting jeg går løs på med masse entusiasme, og ett stort smil. Forsvinner smilet, så er det ikke fordi kroppen ikke orker, men da er det tålmodigheten min som er blitt satt på en prøve 🙂 Jeg har nok det man kaller en noe dårlig tålmodighet….og settes tålmodigheten på prøve, så er nok det lureste at man ikke snakker til meg, men lar meg få tordne alene en liten stund 🙂

 

Ha en herlig 2.pinsedag, og husk at du legger igjen an kommentar om du vil ha ny sommerkjole 🙂 

Den slanke drømmen

Jeg er en person som tenker mye. Kanskje tenker jeg litt for mye til tider. Nå for tiden tenker jeg mye på hva jeg vil fremover i forhold til trening, og endringene jeg holder på med. Jeg ser at jeg må legge om kursen litt for å oppnå det jeg ønsker. Jeg er veldig flink på å trene, og nå kan jeg jo nesten kalle meg stor, og sporty 🙂 Jeg ser at jeg likevel må trene mer, og jeg ønsker å være aktiv i en eller annen form hver dag. Jeg har tiden til det, så jeg har ingen unnskyldninger for at jeg ikke kan få til akkurat det jeg vil. Jeg vet også at jeg kan nå målene jeg setter meg, men jeg vet hvor viktig det er å være realistisk. Etter at jeg så resultatene som deltakerne i ” Biggest loser ” oppnådde, så ser jeg at det meste er mulig med en vilje av stål, og om man stadig legger om kursen litt. Man starter et sted, og etter hvert som trening er rutine, og man ser at man både orker, og klarer, så må man kreve litt mer av seg selv. Når jeg så finalen i ” Biggest loser “, så ville man jo helst innføre et treningsregime på 8 timer til dagen, og leve på disse stakkars 1000 kaloriene, men det er jo ikke realistisk en plass… så da må jeg tenke hva som er realistisk for meg.

Når man ser mennesker som har tapt masse vekt, så blir jeg jo litt sånn misunnelig, men ikke på den måten at jeg ikke unner de gleden av det de har oppnådd… men man ønsker jo å være der selv også…på en måte. Jeg drømmer jo om å bli tynn, eller gjør jeg egentlig det? Higer jeg egentlig etter å bli tynn? Svaret er nei. Jeg drømmer ikke om en slankest mulig kropp, for jeg synes former er fint. Når jeg tenker former, så tenker jeg mer enn store pupper. For meg er former så mye mer enn puppene, og jeg synes kvinner med former er flotte! Så mine mål er å miste så mye vekt at jeg er fornøyd. I mitt innerste inne, så har jeg et  ca tall, men blir jeg fornøyd før det tallet vises på vekta, så betyr tallene ingenting. Det er jeg som skal være fornøyd, ingen andre. Jeg skal ikke være nødt til å oppnå noe som helst for andre enn meg selv. 

 

Den slanke drømmen har jeg ikke. Jeg har innsett at jeg har visse begrensninger som gjør at jeg nok heller aldri vil komme dit. Dette har jeg akseptert, og det synes jeg er helt ålreit 🙂 Jeg har innsett at jeg nok alltid vil være en størrelse for stor på en, eller annen måte, men jeg ønsker likevel å bli flere størrelser mindre enn jeg er i dag. Jeg vil aldri bli verken tynn, eller veldig slank, men jeg skal bli slankere 🙂 Livet er altfor kort til å gå rundt å drømme om å bli tynn. Det viktigste for meg er en god helse, og en god helse kan jeg ha selv med en del kilo for mye. Det å ha en kropp som samarbeider, og en kropp som er frisk, det betyr så mye mer enn innpakningen. Det har tatt meg lang tid det å klare og tenke slik, men helsen er det aller viktigste. Jeg vil ha en frisk kropp som lever lenge 🙂 Det er slutt på å starte det nye livet hver mandag, for allerede onsdagen har gjerne chipsposen, og sjokoladen vunnet…igjen. Det er slutt på å gå ned i den mørkeste kjelleren hver gang man mislykkes, for så å gå på an igjen neste mandag. Det er så utrolig godt det å ha ett helt annet fokus, og tenkemåte. Klart det er kjipt når man går på en stor smell, men istedenfor å bli deprimert, og hate meg selv som pesten, så godtar jeg det dumme valget jeg gjorde, og tar ansvar for det, og jeg gjør sjeldent samme feil igjen neste dag. Lett? Ikke en plass! Jeg er 45 år, og du kan tenke deg hvor mange år jeg har brukt på å endre dette hodet som aldri før spilte på samme lag som meg…men det er mulig 🙂

 

Jeg har stor tro på at jeg skal nå målet mitt selv om jeg gang på gang har gått på trynet. Man er så opptatt av å fokusere på alle gangene man ikke har klart målene sine, og har man gått på trynet så mange ganger, så vil man aldri klare det….for noe tull! Man skal ikke se seg tilbake, og la gamle ting ødelegge for det som ligger der fremme. Ved å fokusere på alt man ikke klarer, så vil man aldri klare det! På livsstilsendringskurset på sykehuset, så jobbet de masse med å få oss til å forstå nettopp dette, og det har hjulpet meg masse. Drømmen om å bli tynn, den har jeg lagt bak meg, og jeg vet at den tynne drømmen ikke er min. Jeg ønsker å leve ett godt liv som jeg gjør i dag, i en lettere kropp. Jeg ønsker en kropp som spiller på lag med meg. Jeg tror det er uhyre viktig at drømmen er din, og ikke alle andres. Man tror så mye, og man tror at ” alle ” andre ønsker at vi skal bli tynne…. det er nok ikke helt sånn. Tenk over hva din drøm er, tenk etter hva som er dine mål – lag en realistisk plan, og etter masse svette, og tårer, og ikke minst mange motbakker, så vil du komme dit. 

 

Det har kostet meg mye å komme dit jeg er i dag, spesielt mentalt, og jeg vet at det vil koste meg minst like mye i tiden fremover…. for jeg har en lang vei igjen å gå. Det koster å få ett lettere liv. Man svetter, man banner, man er sint, og sur der man higer etter pusten på trening, eller puster som en hvalross når man sliter opp bakkene når man er ute på tur. Jeg ” hater ” alle instruktørene på trening som pusher meg når jeg allerede er søkkvåt av svette, og tror kroppen vil kollapse hvert øyeblikk. Man kan føle seg som et vrak, og man kan kjenner seg stiv, og støl – men for en gevinst! Gevinsten blir ikke utbetalt med en gang, men etter en tid vil man merke at innsatsen gir mye tilbake : Form, energi, glede – en følelse som ikke kan beskrives med ord!

 

Den slanke drømmen er ikke min, og det er mine drømmer som betyr noe. Jeg vil ha det gode livet jeg har nå, og treningen, og endringene er en viktig del av det gode livet. Så skal jeg jobbe med å få det enda bedre, og det er her jeg ser at jeg må sette inn ett par ekstra gir for å komme meg videre. I pinsehelgen skal jeg sette av tid til å legge nye planer, og jeg skal sette meg nye mål. Jeg må videre, og skal jeg komme meg videre, så må kursen endres… den skal endres litt etter litt, men det er på tide å starte for å nå drømmen min 🙂 Akkurat nå drømmer jeg også om en personlig trener som kan pushe meg skikkelig…men det koster dyrt med en personlig trener…jeg hadde trengt vedkommende ved min side veldig lenge…personlige trener skulle vært på grønn resept 🙂 Nei, jeg får nok heller stole på meg selv, og godta at ting bare vil ta noe lengre tid 🙂 Dessuten er det mange andre drømmer, og mål jeg også har. Disse er også utrolig viktige for meg, og skal absolutt ikke glemmes 🙂 

 

Nyt pinsen !! Neste uke har jeg en skikkelig godsak til alle mine flotte lesere 🙂 Da skal nemlig en av dere få en flott gave av meg, og Alexis Mote 🙂 Gled dere!!!!

Hvorfor bryr du deg egentlig?

Det er mange ulike grunner til at man er som man er, og i forhold til for eksempel overvekt, så er det utrolig mange bedrevitere der ute som alle vet hvorfor man er overvektig, og hvordan man skal gjøre noe med det.  Jeg blir så utrolig frustrert, og jeg blir så utrolig sint når man hører den ene etter den andre fortelle hvordan deler av samfunnet behandler dem fordi de er store. Jeg får meldinger fra lesere av bloggen som forteller om hva de opplever av negative ting pga vekten deres, og man leser stadig historier i media. Seneste i dag står Carina Carlsen frem på God Morgen Norge, og forteller hvordan andre mennesker ser på henne som overvektig. Carina har blitt fortalt at hun ikke har rett til å leve, at hun vil bli en stor kostnad for samfunnet pga den høye vekten, og hun har stadig fått høre hvor stygg hun er. Hva får andre mennesker til å si sånne ting?

 

Det er mange grunner til at man er som man er, og det er INGEN som har noe med hvorfor man sliter med det ene, eller det andre. Man skal ikke være nødt til å gå med en lapp rundt halsen som unnskylder oss. Ingen har noen som helst rett til å vite hva som er årsaken til at jeg er stor! Hvorfor skal man føle at andre har rett til å vite bare for kanskje å slippe unna alle vonde, og sårende kommentarer? Vi har alle våre ting, men på noen vises det bedre enn hos andre. Noen går med sine smerter, og sine problemer innvendig, de vises ikke, men hos andre, så er de innmari synlige, som hos oss overvektige. 

Årsakene til overvekt er mange. Det er jo klart at en av årsakene hos mange er lite aktivitet, og feil kosthold, men årsakene kan være så mange flere enn det, og hos noen er årsakene sammensatte. Noen ønsker faktisk å være stor, de trives med det. Jeg er full av respekt for de kvinner, og menn som er elsker seg selv med de kiloene de har for mye, og som bærer vekta med stolthet. All ære til de som går på stranda i badedrakt med alle de ekstra kiloene de har…Der er ikke jeg, og leter desperat etter plasser jeg kan være for meg selv om sommeren. Her om dagen fikk jeg en fantastisk melding fra ei som med årene hadde fått økt vekt, og blitt ei stor pige som hun selv skrev… noen vil kanskje si jeg er blitt tjukk skrev hun, men jeg er ikke tjukk i hodet. Hvorfor tror noen vi tjukke i hodet, og stokk dumme fordi vi er store? Overvekt kan skyldes sykdom, det kan skyldes bruk av medisiner, og her kommer også gener inn i bildet. Det er så mye andre ikke vet om årsaker til at mange sliter med overvekt, og det er snart på tide at folk lukker munnen, ser seg selv i speilet, og feier for egen dør før man føler behovet for å uttale seg om andre! Har man noen gang tenkt over at sårende blikk, og vonde kommentarer bare gjør ting verre? Vi store har såpass selvinnsikt at vi kjenner vår egen situasjon, og man trenger ingen til å hjelpe og fortelle oss det! Man er som man er, og man er fullstendig klar over det. Hvor er samfunnet på vei når det er allmenn akseptert å snakke nedverdigende, og stygt om overvektige? Hva gjør det med de unge som hører alt dette ? Skal vi fortsette kroppshysteriet, eller skal vi få lov til å være den vi selv ønsker å være? Hva er det som gjør at deler av samfunnet tror at man blir så mye mer lykkelig, og at livet blir en dans på roser bare man er slank nok? Lykke handler ikke om kropp, men hvordan man har det med seg selv. Jeg er stor, og jeg er innmari lykkelig… så la meg, og andre overvektige få være lykkelige, og la oss ta ansvar for sin vår egen kropp, og vår egen helse, ikke bry deg! Jeg er 100% sikker på at jeg er i bedre form, og har bedre verdier enn mange av de som har en langt slankere kropp enn hva jeg har….

 

Jeg har mange ganger følt behovet for å henge en lapp rundt halsen som forteller den største årsaken til min overvekt, men hvorfor skal jeg unnskylde meg? Hvorfor føler jeg at omverdenen på en måte har krav på å vite det? Hvorfor skal jeg slippe unna folks dårlige holdninger til overvektige bare fordi jeg har en grunn? Dessuten er jeg ikke ute etter sympati, eller at noen skal synes synd på meg… men når det kommer sårende blikk, eller kommentarer som gjør skikkelig vondt, så har jeg bare lyst til å hyle ut at alt ikke er min skyld 🙁

Kanskje klarer jeg å så noen tankekors hos en del når det kommer til hvilke holdninger vi har til store mennesker. Kanskje kan vi klare å se mennesket, og ikke bare kroppen. Kanskje kan vi bli flinkere til å se oss selv før man ser andre, eller ta tak i egne problemer før man tar tak i andres. Mange menn liker store kvinner, men dette er tabu hos veldig, veldig mange. Samfunnet aksepterer ikke at en normalvektig mann liker store kvinner, og da er det også veldig få menn som våger å gå mot strømmen….men det er helt ålreit at normalvektige kvinner liker store menn – hvor er logikken?  Lykke er så mye mer enn kroppen man har. Lykken er inni oss, den føles, og kjennes, og vi stråler utvendig når man kjenner dette 🙂 Ha en nydelig mandag – nytt blogginnlegg kommer til torsdag.

Er det deg, Erna ?

Erna Solberg er uten tvil ei flott dame, og en flott statsminister. Hun er en av oss store kvinner. Erna Solberg har garantert måtte tåle mye stygge kommentarer for vekten sin, for det er nå sånn at mange fortsatt ser vekten før man ser mennesket. Heldigvis er landets statsminister mer opptatt av jobben hun skal gjøre for landet enn å høre på alle bedreviterne, og oser av selvtillit, og engasjement.

 

Noen ganger når jeg ser Erna Solberg i media, så undrer jeg på om hun har en stylist som jobber tett sammen med henne, eller om hun velger ut alt av klær selv. Erna som er en utrolig flott dame velger ofte veldig feil klær. Klær som både får henne til å se eldre ut, og som ikke helt passer kroppen. Stormotebutikkene bugner av flotte klær, og hadde jeg hatt samme posisjon som Erna Solberg, så hadde jeg ansatt en stylist som så akkurat hva som passet meg ut i fra mine ønsker, og fasong, eller jeg hadde stolt på meg selv, for som regel kjenner man seg selv så godt at man vet hva man kler. Jeg vet at en del mennesker hater å gå i klesbutikker nettopp fordi man ikke klarer å se hva som er fint på en selv, og fordi man ikke klarer å se hva som passer sammen, men det er hjelp å få i butikkene… i alle fall om man går til en stormotebutikk hvor de som regel er veldig flinke til å se hva som kan passe nettopp deg. Kjedebutikkene er vel heller dårlige på disse tingene 🙁 Landets statsminister har med utgangspunkt i den posisjonen hun har, alle muligheter til å få den hjelpen hun trenger, og personlig føler jeg kanskje at hun burde benytte seg av den hjelpen hun kan få, eller skaffe seg en ny stylist 🙂

 

Blogginnlegget skal egentlig ikke handle om Erna Solberg, men så ble det litt sånn likevel…I går var det nemlig så mange som fant så mange likheter på Erna Solberg og undertegnede 🙂 Jeg hadde en festlig kveld i går da jeg oppdaget at Stormberg hadde lagt ut en del bilder av meg i forbindelse med at de ønsket å gjøre oss enda mer oppmerksom på deres utvalg av tur, og treningsklær i store størrelser. I forbindelse med denne kampanjen, så var det ganske mange som lurte på om det gikk så dårlig for Høyre at Erna Solberg måtte ta seg en ekstrajobb som Stormberg modell 🙂 🙂 Noen måtte se to ganger, og en del mente at modellen på bildene var Erna nr.2…og modellen var jo meg 🙂 

Jeg har aldri før hørt at jeg ligner på Erna Solberg, og jeg har sett meg selv i speilet noen ganger siden jeg leste alle kommentarene, og ser kanskje ikke helt likheten… men når jeg ser på ett par av bildene fra Stormberg sin kampanje for store størrelser, så ser jeg faktisk at der kan være noen likheter 🙂 Det var fine kommentarer, og Erna Solberg er absolutt ei flott dame, så ingen grunn til å bli lei seg etter å ha lest dette 🙂 Artig å lese, og kommentarene fikk frem smilet. Det er alltids litt skummelt dette med at alle der ute kan kommentere både bilder Stormberg legger ut, og ikke minst bloggen min. Man er jo alltid redd for kommentarer som kan såre, og de må man faktisk være beredt på å få. Jeg har til nå aldri fått en eneste sårende kommentar på bloggen min, og det er jeg uendelig glad for! Har fått masse kommentarer, men alle er bare fine, oppmuntrende, og motiverende. Jeg har så mange fantastiske lesere, og alle dere gjør at jeg ønsker å fortsette å blogge 🙂 Sosiale medier er nå likevel sosiale medier, og man må være forberedt på alt – også kommentarer som stikker vondt, og dypt.

 

En av kommentarene Stormberg fikk i går, den rørte meg. En dame er full av begeistring fordi Stormberg våger å gå mot strømmen, og bruke en stor modell der andre hadde gått helt motsatt vei. Hun var full av begeistring fordi Stormberg våger i en verden hvor slankehysteriet råder. Jeg er helt enig! Det er tøft å gjøre det de gjør. Det burde være en selvfølge når klærne er rettet mot oss store, men sånn er det dessverre ikke….Mange av kommentarene gikk også på utvalget i store størrelser, at man ønsker ett større utvalg, at man ønsker freshe farger, og at man ønsker at det produseres mer slik at man ikke så ofte opplever at de største størrelsene er utsolgt. Jeg satser på at ledelsen i Stormberg leser alle kommentarer nøye, og kanskje ser at der er marked for både ett større utvalg, og en større produksjon.

 

Som den store kritikeren jeg er, og fordi jeg er min verste fiende, så er det en del jeg skulle rettet på når jeg ser bildene…jeg skulle nok ha stått litt annerledes…. og spesielt ille er det å se den fordømte haka som tar altfor mye plass. Tiltross for bra vektnedgang, så er det ALLTID deler av kroppen som ikke ønsker det samme som meg. Det er ALLTID de delene man ønsker at vekta skal forsvinne først fra som går sist. Hvor irriterende er ikke det!!!!! Jeg blir så sint, og så frustrert 🙁 Når disse tankene kom, så kom jeg på en veldig lur ide. Jeg tok frem de aller første bildene jeg tok med Stormberg, og sammenlignet med de nye, og vips, så kom smilet tilbake 🙂 Bildene som er tatt med 3 års mellomrom viser en stor forskjell både her, og der. Jeg ser tydelig at jobbingen har gitt resultater, men jeg ser jo ikke alltid dette så lenge jeg ser meg selv hver eneste dag. Jeg tenkte faktisk å legge ut bildene på bloggen en dag… tror jeg… er litt i tenkeboksen 🙂 Det er uansett veldig fint å ha slike bilder man kan ta frem når man har en litt dårlig dag, og man føler at man ikke helt er der man ønsker.

 

I morgen er det 17.mai, og jeg har hatt all tid i verden til å finne ut hva jeg skal ha på meg på den store dagen, men uansett hvor god tid jeg har, så blir som oftest det bestemt sånn rett før… jeg aner ennå ikke, men det jeg i alle fall vet er at jeg har mye å velge blant, så jeg trenger ikke løpe ned butikkene i dag i full panikk. Uansett hvordan du har tenkt på markere landets bursdag i morgen, så håper jeg du får en fantastisk dag. Glem kaloriene i morra – spis, og kos deg med verdens beste samvittighet!!

 

Det første bildet på bloggen i dag viser treningsjakken Moment som man får helt opp i str. 5 XL. Ei utrolig god treningsjakke som jeg av og til også trener i med Moment toppen under. Jakken er fukttransporterende, så da blir man ikke klissvåt av svette 🙂  . Moment jakken finner du her : http://stormberg.com/kampanje/dame-store-storrelser/

 

Trening … det er farlig det….

Kristi Himmelfartsdag, og fridag for veldig mange. En fin dag til å gjøre ting utenfor huset som å vaske, og beise terrassen sånn at hagemøblene snart kan komme ut. Dagen skal også brukes til å plante på graven til pappa som jeg mistet så altfor tidlig. Noen føler ro når de er på kirkegården, men der er ikke jeg. Jeg synes fortsatt det er vondt å være der fordi savnet blir så sterkt, og fordi det gjør så innmari vondt å savne noen man er så glad i. Pappa som alltid ga råd, og som jeg hadde en god samtale med hver eneste morgen. Jeg vet han var så umåtelig stolt av meg, og jeg vet hva jeg betydde for han, og det beste av alt : han visste hvilken flott pappa han var for meg. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke klarer å finne roen når jeg besøker graven, men i dag skal vi i alle fall gjøre det fint der 🙂

 

Denne uken har vært utrolig innholdsrik, og jeg er så heldig at jeg får lov til å drive litt med alt jeg liker å gjøre, noe som gjør meg utrolig glad. Det er en god følelse i magen, og jeg kan nesten ikke annet enn å smile for tiden. Det å vite at mennesker ser meg, de ser hva jeg står for, og de ser hva jeg kan – det er en god følelse det. Slikt gir også ett veldig løft på selvtilliten. Det er ingen tvil om at vekten tar så mye plass hos mange overvektige at der nesten ikke er noe plass igjen til alt det andre. Vi ser bare en høy vekt, og en stor kropp, og da tror man automatisk at det er det eneste alle andre også ser. Vi kan liksom ikke tro at en del ser forbi vekten. At noen ser oss for den vi er, og ser hva vi kan, det er ikke alltid helt lett for en del hoder å skjønne. Så når jeg nå klarer å ha ett litt mer avslappet forhold til vekt, og kropp, så ser jeg også at jeg lar andre slippe mer innpå meg. Jeg klarer på en bedre måte å ta i mot komplimenter, og ros, og jeg tror på de som sier at jeg kan mestre, og at jeg er god på mye. Vi må bli flinkere til å se oss på en annen måte, for vi overvektige er mer enn bare en stor kropp, og høy vekt. Vi må endre tankegangen. Lett er det ikke å jobbe med hodet, men vit at knekker man koden, så skal jeg love deg at det meste går så mye bedre.

Gjennom bloggen min, så får jeg så utrolig mange tilbakemeldinger fra dere som leser den, og jeg blir så utrolig glad! Jeg merker at bloggen leses av stadig flere, og jeg får så mange tilbakemeldinger på at det er inspirerende, og motiverende å lese det jeg skriver. Mange har klart å gjøre endringer, mange forteller at jeg setter ord på viktige ting, og at jeg skriver om ting mange tenker, men ikke våger å si. Mange forteller at bloggen hjelper dem, at den gjør en litt grå dag så mye bedre, mange lurer på treningen for overvektige…. Det er vanskelig å forklare hvor mye slike tilbakemeldinger betyr for meg, men de betyr en hel masse 🙂 Jeg har lenge ønsket å blogge fordi jeg føler jeg har mye på hjertet. Jeg føler det er mye som trengs å settes ord på. Jeg ønsker å gi et innblikk i min hverdag som en størrelse for stor. Jeg ønsker å gi de som ikke er overvektige noe å tenke på – gi de et innblikk i en hverdag som er ukjent for de, og kanskje være med på å endre folks holdninger til store mennesker. Gjennom bloggen, så håper jeg å vise overvektige at det nytter. Man kan få en bedre hverdag, og en bedre helse visst man klarer å komme seg over den berømte dørstokkmila. Jeg ønsker å vise at det ofte ikke er så mye som skal til for å komme i aktivitet, og jeg har ett brennende ønske om å jobbe for å få mange flere overvektige opp av stolen, og bli med å trene i gruppen vi i dag har her i Kristiansand, og jeg har ett brennende engasjement for at vi overvektige skal få et behandlingstilbud som er riktig. Jeg ønsker å vise at vi overvektige også er flotte, og at det å føle seg vel er utrolig viktig. Takk til deg som leser bloggen min, som deler den, og kommenterer den <3

 

Vi er i midten av mai måned, og snart er det forhåpentligvis sommer, og sol. Sommer betyr også at jeg snart må begynne å legge planer for hvordan treningsrutinene mine skal være fra skoleslutt til skolestart. jeg kjenner at panikken brer seg litt når jeg tenker på at det blir sommerplan for treningsgruppen, og at vi i ferien har en fast time i uken. Det betyr at jeg må være veldig flink til å delta på ordinære timer, trene i treningsstudioet eller være flink til å trene hjemme. Sommer er jo typisk en tid hvor grillmat står i fokus, man er på ferie, og nyter gode dager…..nå gjelder det og ikke få panikk, og ikke hyperventilere, men legge en plan. Jeg er ikke alltid like flink på dette med å legge planer. Jeg har de faste treningene mine, og turene mine, og ut over det tar jeg det litt som det kommer, men skal de positive endringene fortsette, så må det planlegges 🙂

 

Treningsgruppen for overvektige er mitt hjertebarn. En del av oss som trener har nå trent sammen i litt over 1 år, og Spring overtok tilbudet i desember 2014. Vi var en god gjeng som med godt mot startet opp på Spring, men jeg ser også at timene ikke er så fulle nå som de var i starten. Det er visst naturlig at man får frafall på denne tiden hvor mange prioriterer å være mer ute, men jeg ser at det er en stor jobb å gjøre for å få overvektige med. For mange overvektige er det skummelt at vi trener på et treningsstudio. Bare det å gå fra inngangsdøren, og til salen hvor vi trener blir for tøft for mange. Jeg har selv vært der, og vet hvor tøft det kan være, men forskjellen er at nå er vi flere i samme situasjon – man er ikke alene om å være stor. Akkurat det håper jeg vil bety noe for mange. Du blir møtt av en i gruppen, vi inkluderer deg, og tar deg veldig godt i mot.

 

Unnskyldningene for ikke å trene er mange, og de er enda flere blant oss overvektige. Mange tror det er farlig å trene – hjertet kan jo stoppe om man tar seg helt ut. Jeg vet ikke hva som er mest farlig: det å trene, eller det og ikke trene…?? Vi overvektige har som regel også en haug av vondter… det er vondt i knær, i skuldre, i rygg, og egentlig i hele kroppen. Får vi vondt når vi trener, så konkluderer selvsagt mange med at treningen er skadelig for de… er det skadelig, eller er det kanskje vondt fordi man ikke har brukt kroppen på en haug av år? Skulle det være sånn at vondtene fortsetter, så kan man legge opp alternative øvelser til deg som skåner de delene av kroppen din som har det vondt. Det er jo også en selvfølge at kroppen får skikkelig juling de første gangene på trening. Det vil være vondt både her, og der. Du vil være lemster, du vil ha vondt for å bevege deg – det skriker i musklene … men det er ikke farlig. Dette er bare kroppens måte å fortelle deg at du nå har brukt muskler du ikke har brukt på evigheter, det er kroppens måte å fortelle at du faktisk har trent!

Treningstimene for oss overvektige er ingen søndagsskole. Noen har meldt seg på timene våre fordi de regner med at vi verken orker, eller klarer særlig mye…la oss si det sånn : de ble rimelig overrasket 🙂 Mye av det vi gjør er de samme tingene man gjør på ordinære timer, men det tas noen hensyn. Det tas bla hensyn til at vi ikke skal belaste knær for mye, og da er det bla lite hopping på våre timer. Vi trener masse styrke fordi det er viktig for oss med en sterk kropp. Vi trener selvsagt også kondisjon, men hovedvekten ligger på å trene styrke. Timene er tøffe. Vi jobber, vi svetter, vi ynker oss, innimellom ” hater” vi instruktørene våre, vi gir alt ut i fra hvor vi er, og hva vi klarer. Det er helt ålreit at man ikke klarer alt, er øvelser vanskelig, så får man alternativer. Når man bærer på mye vekt, så sier det seg selv at man ikke kan klare alt med en gang, men hva betyr det? Ingen på gruppen bryr seg, og det som betyr noe er at du er i gang på en vei som vil gi deg en bedre helse, og en mer samarbeidsvillig kropp. Det som er ett ork for deg i dag vil plutselig bli helt greit for deg å gjøre etter en tid med trening. Det finnes faktisk INGEN unnskyldninger for ikke å trene, og det er på tide å la alle unnskyldninger ligge. Tenk etter hvor mange unnskyldninger vi egentlig har, si de for deg selv, og tenk etter hvor dumme de faktisk er…man kan nesten bli litt småflau når man tenker på hvor mange unnskyldninger det er mulig å komme opp med 🙂   

 

Fra høsten får vi overvektige ett enda bedre tilbud på Spring. Jeg er så utrolig takknemlige for at Spring fortsatt vil satse, og at de fortsatt har troen på egne treningsgrupper for overvektige. Slike grupper er gull verdt, men for at tilbudet skal vedvare, så må også folk bruke det. En unnskyldning som mange bruker er at det er for langt å kjøre til Rona, og da spesielt om man bor på vestsiden av byen. Vil man noe, så vil man noe, og da betyr kjøringen ingenting…. men fra høsten vil heller ikke lang kjørevei være en god unnskyldning. Fra høsten av, så vil det være treningstimer for overvektige både i Rona, og i Vågsbygd! Hurra!! Fra skolestart, så vil det bli to ukentlige timer på hvert sted. Vi vil ha tabata, og spinning i Rona, og så vil det være yoga for overvektige, og puls intervall i Vågsbygd. Dette er ett helt genialt, og fantastisk tilbud Spring nå gir. Alle har muligheten til å kjøre enten til Rona, eller Vågsbygd, og man har muligheten til å trene alle fire timene om man ønsker det.

Jeg vil gjerne ha DEG med på laget vårt. Uansett hvor mye overvekt du har, og uansett hvor mye du klarer, så kan jeg love deg at treningen vil gi resultater. Det å oppleve å klare ting som før var umulig, eller vanskelig, det å føle at kroppen fungerer på en helt annen måte, det å kjenne at vondter forsvinner – det er fullt mulig 🙂 Trening vil aldri være en søndagstur hvor man vrikker, og vrir bittelitt på kroppen før man tar en kaffekopp, og en god pause. Trening, og endringer er hard jobbing. Man skal svette, man skal være sliten etterpå, og man skal kjenne at man har brukt kroppen…men farlig er det ikke 🙂 Du som ikke sliter med overvekt kjenner sikkert noen som gjør det. Tips de gjerne om gruppen vår – spre det glade budskap 🙂

 

Lene som driver Spring sa det så utrolig fint på et møte vi hadde nylig. Hun sa at det viktige var ikke hva vekten viste, men hvordan kroppen fungerte. Man kan godt ha en stor kropp om man har en god helse, og en frisk kropp – det er helsen vår som betyr noe. Man er altfor opptatt av tallene på vekten istedenfor å kjenne etter hvordan kroppen fungerer. Vekten min går absolutt ned, men jeg merker resultatene av treningen aller mest på kroppen. Kroppen fungerer så mye bedre, jeg orker mer, jeg vil mer, jeg klarer mer. Samtidig så er verdiene mine veldig bra, og legen er så fornøyd 🙂 Man må begynne et sted, man kan ikke gjøre alt på en gang. Jeg valgte å starte med å ha fokus på økt aktivitet, og det mentale. Så må jeg etter hvert tenke noe mer på endringer jeg kan gjøre på kostholdet. Også når det gjelder kostholdet, så er det viktig og heller ta små grep i tur, og orden enn at alt skal skje på en gang. Endringer tar tid.

 

Ta gjerne kontakt om du er overvektige, og ønsker å være med å trene. Det er fullt mulig å være med på timene før du bestemmer deg for om dette er noe du vil, og du vil bli del av en utrolig flott gjeng som alle bærer for mange kilo, og hvor alle ønsker det samme. Innad i gruppen er det ett par som kaller timene for tjukkastimer, men det er kun vi som har lov til å kalle timene for det.. som en intern humor 🙂 Menn vil vi også ha med. I dag er det to menn i gruppen vår. De synes selvsagt det er fint å være så få blant mange damer, men jeg tror også de kunne trenge litt avlastningshjelp 🙂  For de av dere som ikke bor her i Kristiansand, eller omegn, så kan det kanskje dette være en ide å jobbe videre med. Alle steder trenger slike treningsgrupper 🙂   Nyt dagen!!

På fotoshoot hos Stormberg

Å få være med på fotoshoot i går var innmari moro, og jeg er jo også litt stolt over at Stormberg ønsker å bruke meg som en av deres modeller. Det var første gang jeg tok bilder i det nye fotostudioet deres, og det gjør noe med selvtilliten min å være med å ta bilder på denne måten. Som jeg skrev i går, så er vel jeg en person som leter etter 100 feil, og som ser alt kanskje ingen andre legger merke til, og når man da får mange fine tilbakemeldinger etter å gjennomført en fotoshoot, så gjør det veldig mye positivt med selvfølelsen. Når man i tillegg får smugtitte på bildene som ble tatt, og ser at de faktisk ble fine, så gir det en utrolig god følelse som sitter lenge 🙂

I bloggen min i går, så skrev jeg litt om viktigheten av at klær beregnet på store kropper blir vist på personer som selv er store. For meg å se et plagg jeg kan få i min størrelse vist på en slank modell blir liksom helt feil. Et plagg på en str. 38 vil neppe se likt ut på meg som må ha 48/50. Etter at jeg begynte å blogge, så har jeg fått en rekke henvendelser fra personer landet over som er frustrerte over utvalget av tur, og treningsklær i store størrelser. De forteller om følelsen av å gå inn i den ene sportsbutikken etter den andre, og oppleve at de ikke finner noe som passer dem. Hvordan skal man kunne få ett mer aktivt liv uten riktige klær? En tur i skogen blir liksom ikke helt den samme i pumps, og fine bukser. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke flere produsenter ser behovet, eller om de ser behovet, hvorfor er de så redde for å satse ? Man skal faktisk ikke så høyt opp i størrelse i klær før man ikke finner noe som passer. Jeg prater med folk som i utgangspunktet ikke så veldig store,  men likevel sliter de  veldig med å finne tur, og treningsklær, og man blir så lei av å tråle butikker uten å finne noe som passer. Man starter med friskt mot, men nærmer seg kjelleren når man slukøret drar hjem uten noe i posene. Den eneste som kanskje er fornøyd må vel være lommeboka.

 

I går fikk jeg viste mye flotte tur, og treningsklær hos Stormberg. Bildene fra fotoshooten er ikke ferdige ennå, men jeg fikk Hilde som bla har ansvar for modeller, og fotoshoot hos Stormberg til å ta ett par bilder fra gårsdagen som jeg kunne vise dere på bloggen i dag. Det føles nesten rart å si at jeg koste meg foran kamera i går, men jeg koste meg – det var utrolig gøy! Etter hvert som tiden går, og jeg ser at jobben jeg gjør gir resultater, så vokser også selvtilliten. I tillegg er det jo så fine folk hos Stormberg som får en til å føle seg trygg, og godt tatt vare på.

 

Jeg vil fremover tipse dere om det som er av tur, og treningsklær, og det er i dag fullt mulig for dere å kunne føle dere vel på trening, og turer. Jeg viste treningsklær i går : t-skjorter, treningsjakke og løpejakke. Jeg viste verdens beste fleecejakke, og jeg viste regnkåpe. Det at jeg nå kan gå på tur i øs, pøsende regnvær, det føles så utrolig godt! Det å få regntøy, og regnkåpe i min størrelse betyr at jeg ikke trenger å grue meg til turene i regnet. Jeg har jo en nydelig pelsdott som ikke akkurat bryr seg om det regner, eller ikke… han skal ut uansett. Nå går jeg faktisk ut i regnet med glede, og det er faktisk også helt sant akkurat det 🙂 For noen høres sikkert dette helt teit ut, men hvor moro er det å være ute i regn når man er klissvåt tvers igjennom når man kommer inn igjen? Jeg har slitt i evigheter med å finne regntøy i stor størrelse uten at jeg har måttet betale en formue, og da er det faktisk en ubeskrivelig glede når man ser at det er mulig å få tak i til en pris som også er akseptabel. Nå mangler jeg bare støvler, men der tror jeg ikke jeg vil lykkes med å finne noen som passer dessverre, uansett hvor mye jeg leter  🙁

Det første bildet i bloggen viser meg, og fotograf hos Stormberg, Jan Rune Eide, og jakken jeg viser er en Tempo vindjakke som er super å ha på seg når man er ute enten for å jogge, eller på en god tur. På det andre bildet, så har jeg på meg verdens beste fleecejakke, Trolldal. Begge jakkene går helt opp i 5 XL – best å være raskt ute 🙂

 

I tillegg til fotoshooten hos Stormberg, så var jeg også på fotoshoot hos ZIZZI i går. Der ble jeg sminket, kledd opp, og fotografert. Utrolig moro!! Dere skal få se mer fra denne shooten i ett senere blogginnlegg – også de bildene ble utrolig fine…. rart å se meg selv skrive det, jeg som aldri er fornøyd med bilder, og som flykter når jeg ser et kamera, men rett skal være rett – de ble fine 🙂 Ha en herlig tirsdag, og legg gjerne igjen en kommentar om du har tips til klær, og sko i store størrelser 🙂

Fotoshoot :-)

I dag har jeg masse sommerfugler i magen, for i dag skal jeg få lov til å være med på spennende ting. En hektisk dag slik jeg liker at dagene er når de fylles med fine ting. I dag skal jeg få være med på en ny fotoshoot hos Stormberg, og jeg gleder meg masse 🙂 Jeg gruer meg nok også litt, for jeg gruer meg jo alltid til å se hvordan bildene blir. Man er alltid super kritisk til seg selv, og finner alltid 100 feil der andre kanskje ikke finner like mange. Kanskje er det også slik at man forventer at man ser annerledes ut enn man egentlig gjør 🙂

 

Jeg har også tidligere fått være modell for Stormberg når de skal vise frem en del av tur, og treningsklærne de har i store størrelser, og jeg har tidligere rost Stormberg for at de bruker store modeller når de skal vise hva de har av klær i store størrelser. Det betyr så mye for oss som skal kjøpe klærne at de vises på personer som har det ekstra som vi store har. Det er da man bedre kan få ett mer riktig inntrykk av hvordan klærne vil se ut når vi får de på oss. I dag er det tredje gangen jeg skal få være modell for Stormberg, og jeg er spent på hva slags klær de ønsker å vise fra sortimentet sitt i nettbutikken deres. Ikke at jeg nødvendigvis gleder meg til å vise meg frem. Jeg er vel ikke helt der ennå, og kommer nok aldri dit, men jeg synes det er flott å kunne vise andre store hva som finnes til våre store kropper. Jeg gjør det for en god sak pleier jeg å si, og så merker jeg at jeg klarer å være litt mindre redd for hver gang om overarmene blir for synlige, eller haken blir litt dobbel 🙂 Noe av det ” verste ” , og som jeg bekymrer meg mest for er hvordan håret blir på bildene. Tidligere har vi tatt bilder ute, og da har det selvsagt blåst, og da har jeg 0 kontroll på håret 🙂 I dag skal vi ta bilder inne, og så er det bare å håpe at håret ligger så nogenlunde som jeg ønsker når jeg får se de ferdige bildene 🙂

Jeg er kjempestolt av å få være med på laget til Stormberg, og jeg er innmari glad for at de våger å satse, og for at de ser at det er nødvendig med gode klær dersom også vi store skal komme oss mer ut, og være mer aktive. Uten gode klær blir fysisk aktivitet ingen god opplevelse. Dere skal få se mer av bildene hos Stormberg når de er klare, og dere skal få se hva slags tur, og treningsklær som er for oss store.

 

I tillegg til å være med på fotoshoot med Stormberg, så skal jeg også få være mer modell i dag. Litt senere i dag skal jeg være med på fotoshoot på ZIZZI her i Kristiansand. ZIZZI reiser rundt i butikkene sine med profesjonell fotograf, og sminkør, og lar kundene få være modell for ett lite øyeblikk. Hadde dette vært for noen år tilbake, så hadde jeg aldri turt tror jeg, men dette har jeg lyst til, så jeg kaster meg ut i det. Jeg er spent på hvordan seansen blir, og gleder meg til å bli sminket, og kledd opp, så får vi se om bildene blir såpass ålreit at jeg vil vise de på bloggen 🙂 ZIZZI er en kjede med ett godt utvalg av klær for oss store kvinner. Jeg handler ofte her, og synes de er flinke på både passform, farger og priser.

 

Jeg er klar for en spennende dag. Jeg gleder meg masse til to ulike fotoshoots, og det er en litt god følelse og skal være med på dette. Bildet jeg legger ut i dag er ett av bildene jeg tok med Stormberg sist jeg var modell for de. På dette bildet har jeg også på meg verdens beste jakke – den har vært min aller beste jakkevenn siden jeg fikk den. Jeg har til tider bodd i den – perfekt i all slags vær. Håper virkelig denne jakken kommer inn igjen i store størrelser til høsten. Nyt mandagen!! 

Søndagslykke

I dag morges følte jeg at kroppen var såpass samarbeidsvillig etter dager med lungebetennelse, så i dag var det på med treningsklær, og joggesko, og nyte en helt fantastisk søndag! For en utrolig flott morgen! Sola varmet godt allerede så tidlig som jeg var ute, den skinte så flott, himmelen var blå, og det eneste jeg hørte var mine egne skritt, og fuglene som sang. Slike øyeblikk er gull verdt! Gå og bare nyte synet av vakker natur, og la tankene sveve. Slike øyeblikk er virkelig lykke, og slike øyeblikk trenger vi. Det er godt å ha denne alene tiden hvor man kan lukke alt annet ute, og bare føle den gode lykkefølelsen. Følelsen av hvor heldig man er som får oppleve slike morgener, og man merker at negative ting ikke får så mye plass. Jeg henter energi, det gir en deilig, indre ro, og føler på hvor godt det er for hele meg å ha sånne øyeblikk.

Det er ganske utrolig hvor fort man ” forfaller ”  når man har en periode man ikke kan være særlig aktiv. Lungebetennelsen gjorde at jeg har vært helt ute av drift i 1 1/2 uke. Ingen trening, ingen lengre gåturer… bare hosting, svetting og feber. Samtidig så er det utrolig godt å kjenne at dette var forbigående. Pencillinen gjorde jobben sin, og det er godt å vite at kroppen fungerer som den skal, og at jeg snart er tilbake der jeg var… håper jeg 🙂 Jeg kjente i dag at det var tyngre å gå bakker, og det jeg kjente at det var noe dager siden sist. Man skal ikke være lenge borte fra trening, og aktivitet før man merker det på kroppen.  Jeg må jo innrømme at når jeg har hatt en heller laber form, og når jeg nok har syntes litt synd på meg selv innimellom, så har det nok gått noe mer inn i munnen enn det burde. Jeg har kanskje trøstespist litt, eller kanskje jeg mente at jeg fortjente litt ekstra godt når jeg trossalt var syk. Er det noen som kjenner seg igjen 🙂 ? Så disse dagene med laber form, så har jeg nok slitt litt med den dårlige samvittigheten. Den ikke så gode hjelperen min som sa at det var helt ok å spise litt usunt når jeg ikke var i form, og ikke kom meg på trening, og så var det denne andre da som prøvde å dytte litt fornuft inn i skallen min, og fortelle at når jeg trossalt ikke kom meg på trening, og ikke hadde en like aktiv hverdag, så var det vel noe av det dummeste jeg kunne gjøre å dytte mer inn enn jeg klarte å forbrenne. Så når jeg nå sliter med panikken om at jeg sikkert har lagt på meg en haug av kilo etter disse utskeielsene mine, så kan jeg egentlig bare ha det så godt. Jeg har bare godt av å slite litt med denne panikkfølelsen. Det er kanskje slike ting man lærer av. Jeg pleier å ha god kontroll på dette med dårlig samvittighet når jeg tar dårlige valg – jeg pleier å godta de, og gå videre, men denne gangen, så kjenner jeg at jeg må jobbe en del mer med meg selv. Godt det er trening igjen snart 🙂

 

Det var godt å komme seg ut i dag, og det var veldig godt å kjenne at kroppen fungerer igjen. Det sitter igjen en del hoste, men i morgen er jeg bare så klar for trening igjen. Jeg bare må på trening nå. Det har vært en lidelse å vite at gruppen har vært på trening uten meg, og jeg merker at jeg er blitt  ” avhengig ” av å trene. Savner gruppen, og savner aktiviteten. Savner å svette, og savner den gode følelsen av og ha gitt alt… savner å se hva pulsbeltet forteller om hvor mye kalorier jeg har forbrent etter øktene 🙂 Pencillinkuren er ikke helt ferdig, men jeg våger meg likevel på trening til uken, så lenge formen er der den skal være  sånn cirka. Det heter vel at man ikke skal trene mens man går på pencillin, men det er kun få dager igjen, og jeg kjenner kroppen min såpass at det vil gå helt greit å være i aktivitet. Når jeg gikk i dag morges, og byttet på å høre på fuglesang, og musikk på ørene, så tenkte jeg også på hvor heldig jeg er som har en kropp som fungerer bra! Tiltross for ekstra kilo, og bein som jeg innimellom hater som pesten, så er jeg likevel heldig – kroppen fungerer som bare det 🙂 Det og kjenne på at jeg klarer å tenke sånn, det er virkelig ett stort skritt i riktig retning. Vi er altfor flinke til å fokusere på alt som er negativt, og det resulterer i at vi ikke klarer å kjenne på lykkefølelsen så mye som vi kanskje burde. Lykke er så mangt, og for meg var det i dag denne herlige morgenturen. Akkurat emnet lykke tenker jeg å skrive mer om en annen dag.

I går opplevde jeg også hvor mye ett hyggelig kompliment kan bety. Dagen i går var i utgangspunktet en fin dag, men den ble plutselig så veldig mye finere fordi noen sa noe hyggelig til meg. Det er så lite som skal til for å gjøre en grå dag lysere, eller for å gjøre en fin dag enda bedre. Jeg går i meg selv, og tenker at jeg må bli mye flinkere til å si hyggelige ting til de rundt meg. Jeg må bli mye flinkere til å gi komplimenter – akkurat der har jeg en vei å gå. I går traff jeg ei jeg ikke hadde sett på noen måneder, og det første hun legger merke til er hvor mye jeg har gått ned i vekt. Jeg ser meg selv hver dag, og legger jo ikke merke til det på samme måte som ei som ikke har sett meg på ei stund, og du verden så godt det var å høre det! Jeg vet også at dette er en person som ikke sa det uten å mene det, og da gjør det ekstra godt å få sånne fine kommentarer. Det ga meg en så god følelse, jeg ble stolt, og jeg fikk en tilbakemelding på at endringene jeg har gjort har gitt resultater. Jeg er ganske keitete når det kommer til å ta i mot komplimenter, men jeg klarte å takke pent, og si hva det betydde for meg å høre det 🙂 Smilet gikk nesten rundt når jeg gikk ut av butikken, og det skulle ikke mer enn disse ordene til for å gi meg en følelse av stolthet, og for å gjøre en god dag enda bedre.

Dagen i dag blir en nydelig dag som jeg håper du får anledning til å nyte. I dag tror jeg at jeg vil ta med meg pelsdotten, og min aller beste på en tur til Hamresanden. Pelsdotten elsker å gå tur der ute. Der er det masse flotte tisper å kikke på, og der er det virkelig mye nyheter å lese i sanden 🙂 Nyt dagen!!