” Mamma, du kan jo løpe!”

Jeg løper ikke. Jeg vil aldri bli noen løpedronning. Ikke vet jeg om jeg kan løpe en gang. Jeg lurer på hvor lenge det er siden jeg løp sist. Det må være helt siden datteren min var liten, og ble helt sjokket da jeg løp sammen med henne i lek . ” Mamma du kan jo løpe ” – jeg husker reaksjonen hennes som om det var i går. Store øyne, litt i sjokk. Så akkurat løping, det er ikke noe jeg har til vane å gjøre. Hva visst jeg er nødt til å løpe? Hva da ? Jeg har tenkt tanken noen ganger…

Klart jeg kan løpe. Det er jo ingenting som skulle tilsi noe annet. Hadde jeg prøvd, så hadde jeg nok blitt overrasket. Når jeg tenker etter, så løp jeg jo faktisk en del i lysløypa her jeg bor da jeg begynte livsstilsendringen. Når jeg ikke så noen mennesker i nærheten av meg, så husker jeg at jeg tok sjansen. Jeg løp korte stykker, gikk et stykke, og løp litt igjen. Det funket det. Jeg gjorde vel det for å forsikre meg om at jeg faktisk kunne løpe. At jeg nesten glemte disse bragdene er jo utrolig hehe, så jeg kan løpe. Vil ikke løpe er kanskje mer riktig. Føler meg skikkelig klein om noen skulle se meg er vel også mer riktig.

Det glade budskapet fra meg i dag er at man ikke trenger å løpe for å komme i god form. Man skulle jo tro at det var et must for å få den formen man ønsker når man ser alle som løper for livet. Men…det å bruke beina og gå deg en tur, det er faktisk like bra som å løpe. Man kan faktisk gå seg til den formen man ønsker seg, man kan gå seg til toppform faktisk. Visst man i tillegg også får opp pulsen litt når man går, og gjerne blir litt svett på ryggen, så gir dette en veldig god helseeffekt i følge Helsedirektoratet.

Dere som har vært innom trening vet at trening må holdes ved like. Trening er det man kaller ferskvare. Det merker man kjapt om man har vært borte fra trening en stund, og skal starte på an igjen. Formen forfaller på et knips, så man må holde det vedlike. For å klare å holde trening og aktivitet vedlike, så må man finne noe man synes er lystbetont, og mange velger da å gå seg en tur. Forskjellen på det å gå, og det å løpe er nemlig ikke så stor som man kanskje tror. En gåtur i et tempo som gir deg litt puls, og litt svette på ryggen, det vil gi deg veldig god helseeffekt. Effekten ved å gå gir deg også bedre søvn, du takler stress bedre, og du blir roligere til sinns.  Til sammen vil dette kunne gi oss flere leveår. Det er virkelig noe verdt å tenke på.

Rådene er klare. Begynn å gå en 20-30 minutters tur i et terreng som ikke er så krevende. Gå i et tempo som for deg er litt høyere enn normalt, kjenn at du får litt puls, og kjenn at du blir litt svett. Etter hvert kan du øke tempo, lengde og motstand. Blir dette en rutine noen ganger i uken, så vil du fort merke det på formen, og du vil kjenne den gode følelsen av å mestre.

Jeg løper ikke. Du vil aldri se meg på løpetur, heller ikke om jeg skulle ha blitt en sylfide. Men jeg går mye på treningen. Jeg bruker tredemølla, og vi to er blitt innmari gode venner. Jeg går intervaller, ofte i et tempo som gjør at jeg nesten må løpe. Jeg har hatt så utrolig gode resultater av intervaller på tredemølla. Det er ikke så ofte jeg går og kjenner på rompa mi akkurat, men her om dagen ble jeg jo så overrasket over at jeg sannelig har fått rompemuskler. Rompa var i tillegg blitt mer fast enn den har vært, så her må jeg si at ting skjer… ting jeg ikke tenker på.

Jeg skal fortsette å gå. Tredemølla blir brukt flere ganger i uken. I tillegg er temperaturen ute nå sånn at jeg tenker å begynne å gå litt ute også. Jeg er et godt eksempel på at det nytter å gå, at det å gå gir resultater. En dag når jeg er helt alene på treningssenteret, så kan det være jeg våger meg på en liten løpetur….bare for å se at jeg fortsatt kan..Og husk at uansett hvilket tempo du går i, så knuser du alle som sliter sofaen.

 

 

 

Sjekk så lekre!

Høsten. Jeg liker høsten. Spesielt etter en veldig utfordrende sommer for mine lymfebein, så er det faktisk godt med en helt annen temperatur. Jeg liker høsten med sin sjarm, og sine farger. Høsten er en fin tid for turer i skog og mark, og jeg håper dagene fremover nå skal kunne gi litt mer ro, og dermed også mer tid til nettopp noen fine turer. Akkurat nå bugner forresten også plommetreet i hagen. Det er stappfullt av nydelige Victoriaplommer. Det er så mange som ikke har fått særlig med plommer i år – her bugner det, og jeg må plukke ned mange fra treet i dag.

 

Høsten er også skifte av garderobe. De tynneste sommerklærne kan henges bort nå. Nå er det riktignok en del sommerklær jeg bruker hele året. En topp for eksempel, den kan jeg jo bare ta en jakke, eller cardigan over, så det er ikke masse klær som henges bort og venter på en ny sommer…men noe blir det jo.

Jeg synes det er helt fint jeg å skifte litt garderobe. Andre plagg har fokus, litt andre farger, og så er det jo alltid moro å kjøpe noe nytt til høsten som plutselig er der. Det er ikke alltid så mye som skal til før man føler man har en ny garderobe, i alle fall ikke om man er flink til å sette sammen plagg, til å kombinere, og kanskje også bruke litt skjerf og smykker.

Jeg er så glad for at høsten har farger. Høsten 2018 blir gult, grønt, petrol, og blått. Vi skal fortsatt også ha burgunder, sort, og grått. Noe brunt skal vi også ha. Jeg er så glad for at høsten ikke lengre kun er mørke farger. En mørk tid kan godt ha litt farger. Farger gjør i alle fall meg glad.

Denne uka fikk jeg to lekre jakker, og jeg kan nesten ikke vente med å bruke de. Jakkene som du ser på bildene i dag er fra Pont Neuf. Det er strikkejakker, veldig tynne, fine strikkejakker. Ei i nydelig petrol, og ei i nydelig lysebrunt. Jakkene er fra Pont Neuf sin strikkekolleksjon. Fargene er så flotte, lengden er veldig god, og passformen er like god. Utrolig behagelig å ha på seg, jakkene sitter så fint, og fargene, jeg liker de innmari godt.

Jeg skal være helt ærlig. Jeg har egentlig aldri likt strikka plagg. Ikke at det ikke er fint å se på, for det er det jo absolutt, men strikka plagg har blitt altfor varme for meg. Jeg er jo veldig varm av meg som person, og når jeg da får på meg strikka plagg, da øker temperaturen betraktelig kan man si. Det er jo stor forskjell på strikkeplagg, men i mitt hode tenker jeg bare at alt er altfor varmt. Nå skal jeg bruke mer strikkeplagg. Jakkene jeg fikk denne uken, de skal brukes, og jeg gleder meg. Sjekk hvor flotte de er. Jakkene går fra XS og opptil 3 XL ( 54/56 ). Det er mange butikker rundt om i landet som selger Pont Neuf. Skulle du undre hvor din nærmeste butikk er, så kan jeg sikkert hjelpe deg. Du kan for øvrig se høstens øvrige kolleksjon fra Pont Neuf her : http://pontneuf.dk/efteraar-2018/

Snart klar for spennende debut

Har vi brukt for rosabloggere? Visst jeg stilte deg det spørsmålet, hva hadde du svart? Rosabloggere er de unge bloggerne, de som for det meste fokuserer på seg selv, på utseende, på det ” perfekte. ” De som henvender seg til de unge leserne, lesere som ofte sluker rått alt som blir skrevet.

Har vi bruk for rosabloggere? Hvilke verdier gir de populære bloggerne til de unge? Dette er ett utrolig viktig tema, og det er så viktig at det settes søkelys på nettopp den påvirkningen som rosabloggerne har. Som bloggere har vi ett enormt stort ansvar, et ansvar også jeg kjenner på selv om jeg verken er rosablogger, eller ung. Det er en rimelig stor forskjell på min blogg, og en rosa blogg. Innholdet er veldig forskjellig, vi har ulike lesergrupper, men likevel har vi alle et ansvar.

14. september skal jeg delta på min første paneldebatt som blogger. Jeg er veldig spent, jeg gruer meg litt, men jeg kjenner også at jeg gleder meg. Jeg er også stolt over at jeg har blitt spurt om å delta. Det må jo bety at de mener jeg har noe viktig å bringe inn i debatten. Tema er nettopp rosabloggere. Er det greit å dele ut rabattkoder og reklamere for silikon og fillers til barn ned i 12 års alderen? Dere som leser bloggen min er engasjerte lesere, hva tenker dere rundt de unge rosabloggerne? En leser påpekte en gang at annonsørene ofte blir glemt. Har ikke de også et ansvar?

Det er Protestfestivalen i Kristiansand som i år har ” Ung Protest ” hvor man skal sette fokus på rosabloggerne. Er rosabloggerne dårlige forbilder? 9 av 10 jenter i 16 års alderen ønsker å endre på utseende sitt. Har rosabloggerne en del av skylden? En av ti tenåringsjenter sliter med psykiske lidelser. Er mye av grunnen at man gjennom rosablogger får et bilde av hvordan man bør se ut for å passe inn i den perfekte verden, en verden som kun finnes på blogg, men ikke i virkeligheten. Hva er grunnen til at rosabloggere har behov for å vise seg frem på den måten som de gjør, eller lage et speilbilde som egentlig ikke eksisterer? Hvem er de egentlig om man fjerner de rosa veggene rundt dem?

En rosablogger skal ene og alene nå frem til helt andre lesere enn de jeg henvender meg til, men kroppspresset, det dårlige selvbildet, de negative tankene rundt seg selv og egen kropp, dette har eksistert lenge. Jeg har lesere som er over 80 år som skriver til meg hvor de forteller at de har slitt med negative tanker rundt egen kropp i alle år. Jeg traff en leser som kunne fortelle meg at hun nå var 75 år, hun hadde alltid vært en størrelse for stor, og hun hadde gjennom alle år slitt med å akseptere kroppen sin. Tenk hvor mye tid, og hvor mange år av livet man da bruker på negative tanker som man heller skulle ha brukt på å leve. Når man i alle år har kjent på dette, så kan man jo tenke hvor mye større presset på kropp har blitt etter at sosiale medier kom på banen. Nå kan man hver dag kan lese om hvordan man må se ut for å passe inn. Rosabloggerne skriver om hvordan du selv og hverdagen kan bli vakrere med riktige klær, riktig sminke og det riktige utseende.

14.september deltar jeg på min første paneldebatt. Debatten skal kjøres på Fiskå skole her i Kristiansand. Jeg skal debattere mot sjef for Nettavisen, Gunnar Stavrum. Stavrum og Nettavisen står bak Blogg.no hvor de fleste av oss blogger. Stavrum tjener gode penger på rosabloggerne. Tidligere Playboy modell, Lillian Muller skal være med. Jeg er veldig spent på hennes tanker rundt rosabloggerne, og kroppspresset mot de unge. To rosabloggere deltar i debatten. Jeg må innrømme at jeg ikke er den som leser mest rosablogger, noe jeg nå må begynne med, så jeg måtte google begge to. De unge vet garantert hvem de er. Den ene rosabloggeren er Ann Marielle Lekven Lipinska. Lipinska har i tillegg til å være rosablogger også vært med på Paradise Hotel. Den andre rosabloggeren er Christina Legreid, stripper på 20 år som i følge seg selv ønsker å gi unge mennesker et nytt syn på verdens muligheter….Jeg tror dette kan bli en utrolig spennende, og viktig debatt. Jeg har mine meninger, og jeg håper jeg skal klare å gjøre en god debatt.

Hva tenker du om rosabloggere? Hvordan påvirker de dagens unge? Hvilke verdier gir de ungdommen? Det hadde vært spennende og hørt dine tanker rundt emnet vi skal debattere.

Jeg er så sykt stolt!

Jeg er så sykt stolt! Stolt over meg selv, og stolt over hvor langt jeg har kommet.

De siste dagene har vært tøffe. De har vært utrolig tøffe. At livet plutselig blir snudd på hodet, og du føler mye faller helt i grus. Man blir igjen en del av en berg og dalbane, og man må bare følge med uansett om den går opp, eller ned. Man har vel følt at livet har gått mest nedover, men så et sted, så finner man denne enorme styrken, og man tvinger berg og dalbanen til å gå mer riktig vei. I alle fall sånn at man holder hodet over vannet, og prøver å gjøre ens egen dag så god som mulig når ting er som de er.

Før så tenkte jeg nok annerledes enn jeg gjør nå, og jeg er ganske overrasket over hvilken styrke jeg har. Jeg er sannelig sterk. Opp i alt som skjer, så er det godt å kjenne på. Å kjenne på motgang, sinne, frustrasjon og sorg, det ønsker man så lite som mulig å kjenne på, men når følelsene kommer slik det gjør for alle i løpet av livet, så er det godt å kjenne at man faktisk har styrke.

Jeg startet innlegget i dag med å skrive at jeg er stolt. Stolt over meg selv, og hvor langt jeg faktisk har kommet på disse årene hvor endring har stått i fokus. Livsstilsendring er så mye mer enn bare kilo og cm. I alle fall for min del. Det er også hodet. Endring av tanker. Det handler om å være på den gode plassen hvor man blir trygg på seg selv, stoler på seg selv. Jeg er på god vei til å komme dit. Komme på denne veldig gode plassen i livet. Egentlig føler jeg at jeg er der, men jeg har nok noen steg igjen.

For noen år tilbake var ikke trening en del av livet mitt. Unnskyldninger var vel mer en viktig del av livet mitt enn mye annet. Jeg hadde svart belte i unnskyldninger for ikke å være fysisk aktiv. Resultatet av alle unnskyldningene var en stadig større kropp, og et tungt sinn. Man er ikke så lykkelig som man fortjener å være når man ikke er glad i seg selv, og snakker seg selv ned hele tiden.

Nå er trening en viktig del av livet mitt, og det er det jeg er så stolt over akkurat i dag. Selv når livet gir deg utfordringer, så kommer jeg meg på trening. Kanskje er ikke alltid antall treningsdager like uke for uke, men jeg trener alltid 3-5 dager hver uke. Det som gjør meg ekstra stolt er når der kommer ufrivillige treningsstopp. Mange hadde slitt stort med å komme seg tilbake på trening. Jeg sliter ikke, og den følelsen der, at trening er blitt så viktig, og innarbeidet, den er så fantastisk å kjenne på. Forrige uke som var en beintøff uke, det ble en uke uten trening. Jeg orket ikke. Energien var helt borte. Jeg var ikke redd for at pausen skulle bli lang, og jeg hadde rett. Søndag var jeg tilbake på trening, og er i dag snart klar for ukens tredje økt.

Det er så godt å føle på at trening er blitt viktig for meg, at det er en del av hverdagen min, at jeg ikke gir opp. Treningen gir meg så mye. Lysten til og heller sitte her enn å gå ut i regnet for å trene, den er der, men akkurat den følelsen der skal ikke vinne. Trening er ikke det morsomste i verden. Der er jeg ikke…men trening gir så mye, og det gir resultater både fysisk, og psykisk.

Jeg er stolt. Innmari stolt.

En flott høst nærmer seg

Jeg må bare innrømme det. Jeg er litt glad for at den varmen er over. Sommeren har vært fantastisk, men likevel veldig utfordrende for mine lymfebein. Det har vært mye ekstra hevelse, og mye ekstra smerter. Vet jeg banner i kirken, men det ble for varmt. Nå har lymfebein mine det bedre, mye bedre.

For meg som er over middels interessert i klær, så kjenner jeg at jeg gleder meg til å gå i butikkene fremover for å se på høstens kolleksjoner. Sommerklærne begynner å vike for litt mer høstlige klær. Jeg gleder meg til å la sommerklær bytte plass med høstklær.

I høst kommer det til å bli med farger. Gult kommer for fullt, og den gulfargen, den kler jeg faktisk. Har lite gult i garderoben, men jeg er sikker på at det vil komme mer i høst. Det er herlig  se at produsentene har tenkt mer enn de typiske høstfargene. Man trenger litt farger i ei mørk tid.

Forleden dag kom det litt fra Pont Neuf sin flotte høstkolleksjon. Jeg har sagt det før, men sier det gjerne igjen : Har man først blitt kjent med Pont Neuf, så har man funnet en venn for livet som man elsker. Passformen er helt utrolig god, og plaggene er så flotte på. Når det er sagt, så må jeg understreke at i kolleksjonene til Pont Neuf, så er der ulike modeller, så de kan sitte forskjellig på, så her må man bli litt bedre kjent med de ulike modellene. Pont Neuf er heller ikke ren stormote, så her kan kvinner i alle størrelser finne sine favoritter.

Overdelene jeg velger heter ofte kjole, og kan brukes til nettopp det om du er komfortabel med å vise beina. Jeg bruker de til tunika fordi jeg har høyden til det. Noen modeller er nok såpass lange som tunika at de skal sys opp litt. Jeg er høy, og kan sånn sett ha litt lengde på overdelene. Kjenner panikken komme om overdelene blir for korte.

Tenkte jeg skulle vise dere litt fra Pont Neuf sin høstkolleksjon. I høst bruker Pont Neuf mye blått, de har en del lilla, litt print. Blått er en farge jeg har lite av, spesielt de blåfargene som er i høstens kolleksjon, men sannelig er det flotte farger. Gleder meg til å bruke blått i høst. Pont Neuf har også litt college i kolleksjonen, de plaggene har jeg lagt min elsk på, spesielt jakkene.

Modellen heter ” Pixie “

Lekker! Modellen her heter ” Poppy “

Deilig jakke! Modellen heter ” Elin ” – kommer i to farger. Elsker den! På bildet har jeg på meg genseren i serien.

 

Jeg elsker lilla – lilla blir det i høst.

Pont Neuf har stilige jakker i høst, bla denne.

 

Dette var litt fra Pont Neuf sin høst – mer spennende høstnyheter kommer utover 🙂

Når livet plutselig snur

Denne uken har livet vist seg fra sin brutale side. Denne uken har jeg kjent på både sorg, redsel, usikkerhet, og ett enormt sinne – alt på en, og samme uke. Det har vært en berg, og dalbane  Det eneste man kjenner er dagen i går, og øyeblikket man er i akkurat nå. Vi skal alltid bli flinkere til å ta vare på dagen, til å nyte øyeblikket, til å leve her, og nå, men det blir ikke alltid som vi snakker. Jaget, og kavet etter å føle seg på topp, til å være ” perfekt “, det sitter i mange av oss. Vi sliter oss helt ut for å bli ” best “, for å ha det perfekte huset, for å være de perfekte foreldrene, og for at alle skal se oss som vellykket, de som klarer alt, og har orden på alt. I min endringsreise, og etter egen sykdom så har jeg heldigvis lært mye, jeg har endret meg mye. Jeg vet at jeg ser på hver dag helt annerledes nå enn jeg gjorde før, og jeg vet at jeg ikke kaver etter de store tingene lengre for at jeg skal være som alle andre, og være ” vellykket.” Mye er endret i hodet mitt, fokuset er helt annerledes, men denne uken har likevel fått meg til å tenke på hva som er det viktigste, og hvilket fokus jeg skal ha fremover. Jeg har også kjent på hvordan livet på et knips kan endre seg.

Når en veldig nær deg blir syk, så kjenner man på så mange følelser. Når man står midt oppi det, så tenker man kanskje ikke så mye mer enn å være der for den som er syk, men når man får noen minutter alene, så kommer tankene, og alle følelsene. Usikkerheten rundt sykdommen, jeg vet den er alvorlig. Hva som vil skje, redselen for at noe skal gå galt, følelsen av at livet blir snudd opp, ned. Alt dette i en herlig blanding blir fort tøffe følelser å kjenne på. Man merker at man er i en berg, og dalbane hvor man er med på hele turen, men at man mest stopper på midten, og ikke kan komme videre før man vet mer om situasjonen til den som er syke. Jeg  vet det kan gå veldig galt. Jeg får ikke puste et øyeblikk, men fornuften kommer tilbake, om enn bare så vidt.

Livet blir snudd opp, ned. Alle de vonde følelsene er en heftig ting å kjenne på. Jeg er så utrolig takknemlighet for alle de gode og fantastiske personene jeg har i livet mitt. Mennesker som virkelig bryr seg, som vil være der for meg – det er en gave å ha så mange ekte venner i livet mitt. Jeg er takknemlig for alle gode tingene i livet mitt. Tingene jeg jobber med, brenner for. De er så gode å ha nå. Når vi sier at hver dag er en gave, og at livet er her, og nå, så høres det så rosa ut, men hver dag er sannelig en gave, og det er synd at vi mange ganger må kjenne på sorg, og usikkerhet før vi faktisk innser akkurat det. Ingen kjenner morgendagen, og vi har ingen garanti for at morgendagen vil komme. Vi stresser oss gjennom dagene med full fart. Vi skal rekke alt, og vi skal være overalt, og vi er altfor lite flinke til å puste med magen, og kjenne etter om det er sånn ting må være? Må vi ha dager fylt av stress, eller er det faktisk vi selv som legger opp til at dagene blir sånn? Kan vi fylle dagene med mindre stress for å klare å nyte dagene bedre, og gjøre de tingene man har lyst til, og ikke bare de tingene man føler at man må gjøre? Kan vi sette annet fokus, ha mer tid til de nære rundt oss som betyr så utrolig mye for en? Tid til hverandre, samvær, og gode opplevelser, det er viktige stikkord.

Livet er en berg og dalbane, og et sted her befinner jeg meg. Kritisk sykdom, usikkerhet, vissheten om at livet plutselig kan bli tommere. Heldigvis er jeg kommet meg fra endeløs sorg til å kjenne på at jeg har funnet styrken. Berg og dalbanen går opp, og ned, og jeg, jeg må bare følge med….

Livet kommer ikke i reprise

Tenker vi egentlig over at livet ikke kommer i reprise? Tenker vi på at dagen i går ikke kommer tilbake, og at ingen kjenner morgendagen? Vet vi hvor heldige vi er som våknet opp til en ny dag i dag? Nå skal ikke dette bli et blogginnlegg av den depressive sorten, men jeg tror vi må bli så mye flinkere til å sette pris på dagen i dag, og kaste alle negative tanker på båten. Tenk hvor mye tid vi bruker på alt av negative tanker, og stress. Har du noen gang tenkt over hvor mye bedre dagen ville bli dersom du ikke brukte så mye tid på å bry deg om hva alle andre mente, og heller brukte tiden på det som virkelig betyr noe.

Jeg tenker mer, og mer på hvor heldig jeg faktisk er. Jeg er ganske stolt over at tankene mine nå begynner å jobbe i retning av at jeg ikke skal bry meg så mye om hva andre tenker om meg. Jeg har alltid vært livredd, og sårbar for blikk, og kommentarer. Jeg har alltid latt vekten min bestemme over mitt liv, og da er det så innmari godt å kjenne på at jeg klarer å slippe dette mer, og mer, og selv ta over sjefsrollen.

Livet kommer ikke i reprise, så spørsmålet må jo da være hva man ønsker å se tilbake på. Jeg ønsker ikke lengre å se tilbake på dager hvor jeg piner, og straffer meg selv fordi jeg er overvektig. De dagene har jeg hatt mer enn nok av, Jeg har hatt altfor mange dager i løpet av livet hvor det meste av energien er blitt brukt på å snakke ned meg selv. Jeg har brydd meg altfor mye om blikk som sier mer enn 1000 ord, og jeg har blitt så utrolig lei meg når noen har kommentert vekta. Jeg har brukt så mye tid på å fortelle meg selv hva andre mener om meg, selv om jeg ikke aner om det er sant. Hodet kan jo være ganske så skrullete i blant, og innbille oss ting som kanskje ikke er som hodet vil ha det til å være.

Jeg føler meg veldig ferdig med den tiden hvor alt fokuset var på vekten. Jeg vet at jeg ikke er 100% ferdig, jeg vet at jeg ennå vil bry meg, men jeg har innsett at jeg er god nok som jeg er, og at jeg skal bruke tiden på det som virkelig gir meg noe. Jeg vil fortsatt bli lei meg om noen kommenterer vekta, men hvorfor skal meningene til vilt fremmende mennesker bety noe for hvordan jeg skal føle meg? De kjenner ikke meg, og de kjenner ikke min historie, så hvorfor la dem ødelegge for meg? Tidligere ønsket jeg så ofte å gå med lapp rundt halsen som kunne fortelle at sykdom er årsaken til så mye av vekta mi, så tenker jeg i dag at ingen overhode har noe med hvorfor jeg er som jeg er. Hvorfor skal vi unnskylde oss? Alle sliter med sitt, hos noen så er det bare så veldig synlig.

Det er jo absolutt ingen skam å ønske seg en lettere kropp, eller å føle seg bedre, men det er en skam om man lar andre få bestemme hvordan vi skal leve vårt liv! Vi er mer enn gode nok akkurat som vi er. Vi er mer enn gode nok med både valker, grevinneheng, og med pupper som kanskje ikke ser ut som på en 20 åring. Visst vi i tillegg tar med både strekkmerker, og cellulitter, så tror jeg vi har med det meste 🙂 Dessuten skal vi også huske på at om vi skulle få noen blikk som sier at de ikke liker det de ser, så er det for det første deres problem, og for det andre, så er der også de som mener det motsatte. Det er mange der ute som liker oss med det vi har ekstra, og som liker både frodighet og former. Jeg er ikke særlig fan av uttrykket som sier at jo mer å ta i, jo mer å være glad i, men heldigvis så finnes det mange, både menn, og kvinner som liker at man er en størrelse for stor . Jeg skulle dog ønske at det ikke hadde vært så tabu å si at man liker frodighet, og former. For veldig mange, spesielt menn, så er det fortsatt tabu og innrømme at man liker store kvinner. Det virker som det er mer ” akseptabelt ” at kvinner kan like store menn enn motsatt. Så her tror jeg mange menn må komme ut av skallet sitt, og fortelle at de liker både frodighet, former, og noen ekstra kilo 🙂

Om magen er like stor som den var i fjor, og det samme gjelder både lår, og rompe, hva så? Skal vi la dette ødelegge for å ha det godt, og nyte dagene vi har? Er det alle de negative tankene vi skal tenke tilbake på? Skal minnene vi tar med oss videre være minner hvor vi stort sett var negative, og ødeleggende med oss selv? Er det disse tingene vi ønsker å huske? Er det disse tingene vi skal ha fokus på, eller skal vi sammen være enige om å snu tankegangen? Skal vi lære oss å bli glad i oss selv, og se oss selv for den flotte personen vi faktisk er? Skal vi nyte hver dag vi får, og fylle dagene med gode ting som gir oss glede i hverdagen?

Klart vi vil snuble en haug av ganger, men det er ikke farlig å snuble så lenge vi kommer oss opp igjen, og ikke faller helt over ende. Klart vi vil ha noen tøffe dager i blant, det har trossalt alle, men om vi klarer å snu tankegangen litt for hver dag, så vil dagene bli så mye bedre fordi vekta ikke får være sjef lengre. Visst andre tenker stygge ting om oss, eller sender blikk som sier at de ikke liker oss, så må vi prøve å la det passere. Disse menneskene betyr jo ingen verdens ting for oss, og antagelig ser vi de heller ikke igjen. Så kan man jo prøve å tenke at bak hver ” perfekte ” kropp, så er der et menneske som har sin historie, og den trenger absolutt ikke være perfekt selv om noen kanskje synes at kroppen er det. Jeg har en mindre kropp denne sommeren enn forrige sommer. Der har forsvunnet både  flere kilo, og flere cm. Jeg er strålende fornøyd, og jeg har virkelig tro på at dette går veien jeg ønsker, men det jeg kanskje er aller mest fornøyd med det er at hodet endelig samarbeider på en helt annen måte enn før.

Vi kan ikke sette livet på vent. Vi kan ikke vente med å leve til vi får en lettere kropp. Jeg skal jobbe beinhardt nå fremover for å fortelle meg selv at jeg er flott som jeg er, og at jeg ikke skal bry meg om hva fremmende mennesker tenker, eller mener. De kjenner ikke meg, eller min historie. Det er altfor lett å dømme uten å vite. Jeg vet at mine utfordringer på det mentale planet ligger i å prøve og ikke bry meg om andre, og det ligger i å være stolt av den jeg er. Jeg har en stor jobb foran meg, men jeg har begynt å jobbe, og jeg vet jeg skal klare å snu tankene. Jeg har snudd tankene på mange andre områder, og da skal jeg klare denne utfordringen her også. Jeg vil absolutt falle underveis, men jeg er sterk nok til å komme meg opp igjen. Livet kommer ikke i reprise – ta vare på hver dag!  

Motemessen er i gang

I dag starter Norwegian Fashion Week på Fornebu. I en uke skal produsenter stolt vise frem vår/sommer 2019. Jeg skulle så gjerne ha vært der…

Denne gangen blir det ikke motemessen på meg. Motemessen kolliderer denne gangen med Arendalsuken. Når jeg i år har mitt første år som leder av Norsk Lymfødem og Lipødemforbund, så er det Arendalsuken som blir prioritert, og jeg gleder meg stort til å være med der. Arendalsuken for vår del blir både stand, og debatt. Dere vil finne oss på stand hele uken, og fredag som kommer, så skal vi ha debatt rundt lipødem : ” Fett er ikke bare ett fett.”

Tilbake til motemessen som sparkes i gang i dag. Det er så utrolig spennende å gå rundt på messen og se alle de flotte nyhetene som produsentene har. Jeg har vært på motemesen tre ganger tidligere, og det er jo et lite eventyr for meg som elsker klær. Det er så mye flott å se, så mange inntrykk. Man kan gå der i flere timer, noe definitivt butikkene gjør. Lett kan det heller ikke være og skal måtte velge blant alle kolleksjonene.

På motemessen er hele bransjen samlet. Her er forhandlere, her er innkjøpere, her er alle som har den store interessen for mote. Her er journalister, her er bloggere. Det er som blogger jeg er blitt invitert hit. Norwegian Fashion Week er landets viktigste innkjøpsarena og arrangeres to ganger i året. Merkevarer, showrooms og pop-ups stands. Det er her vi får se hvordan moten skal være vår/sommer 2019. Når vi snart forbereder høst og vintergarderoben, så må bransjen tenke flere måneder frem i tid. Det er så mye inntrykk man får når man går rundt her, så man sliter litt med å få sortert alle tankene.

Norwegian Fashion Week, en messe med showrooms, og Pop Up stands. Den største salgsarenaen for mote-Norge, med over 600 merker under samme tak, da blir det mye inntrykk. Norwegian Fashion Center er virkelig en flott arena for motebransjen. Flotte showroom fylt med spennende klær, og flotte leverandører som alltid tar i mot oss på en fantastisk måte. Jeg fokuserer kun på stormote. Skulle jeg hatt med meg mer, så kunne jeg ha gått der hele uken. . Jeg har endel faste som jeg besøker. Pont Neuf selvsagt,  Ciso, Zhenzi, Handberg, Levolution, KK Design og Tinas Agentur. Jeg pleier også å få med en del nye. Gjennom gode samtaler, så knytter jeg kontakter, får nye samarbeidspartnere, og ikke minst opprettholder den gode kontakten jeg allerede har med flere. Jeg ser at også fra leverandørenes side, så er bloggen min en viktig blogg.

Som blogger, så er jeg heldig som får komme på moteuken. En slik messe arrangeres som sagt to ganger i året, og Norwegian Fashion Week er Norges største innkjøpsarena. Butikkene er klare for innkjøp, og de jeg kjenner som driver med stormote skal til Fornebu på messe den neste uken. De har ett tett program. Mange leverandører skal besøkes, klær skal kjøpes inn, og mye penger skal brukes. Selv om jeg i år ikke er på messen, så kan det nok være det blir noen bilder, og noen fristelser likevel på bloggen. Jeg gleder meg til å se neste vår/sommer 019 , farger, og design. Jeg håper det blir mye sprekt, jeg håper der kommer masse farger, spreke farger. For meg betyr farger mye sammen med en passform som er tilpasset en stor kropp.

Bildene på bloggen i dag er fra showrommet til Pont Neuf, og en liten titt innom KK Design. Jeg tar og med noen bilder fra litt av kolleksjonen til Levolution som vises på Fornebu denne uken…men det kommer mer etter hvert 🙂

En liten påminnelse på en mandag

Ekstra kilo ikke er ensbetydende med å være i dårlig form. Opp i gjennom årene føler jeg at det fra så mange ulike hold har vært ett enormt fokus på at alle overvektige er i dårlig form, og at overvekt ikke er noe annet enn veldig skadelig. Jeg har så mange ganger sagt at jeg garantert er i mye bedre form enn mange av de normalvektige som ikke løfter en finger for å være i aktivitet. En slank kropp betyr ingen verdens ting. Det som betyr noe er hvordan kroppen samarbeider.

Mange vil nok hevde at en slank kropp er penere å se på, og det skriver jeg gjerne mer om på bloggen en annen dag, men mye kan være pent å se på uten at det nødvendigvis fungerer som det skal. Er det viktigste å bli slank, eller er det viktigste å få en god helse, og en kropp som spiller på lag med meg. For noen år siden ville jeg nok ha svart at det viktigste hadde vært å bli slank, men i dag svarer jeg helsen. Man kan være så slank man bare vil, men hva hjelper det om kroppen er i dårlig forfatning på innsiden? Jeg skal ned mange flere kilo, men helsen først. Jeg vil leve gode år sammen med kroppen min, og kanskje slippe en del utfordringer som kan komme om jeg ikke hadde tatt grep. Pr. i dag er jeg heldig som ikke sliter for mye med for mange vondter. Jeg har slitt litt med ryggen. Den er litt av og på, den ene foten kan være litt smertefull i blant, men ellers er både kne, skuldre og hofter som de skal være.

En større europeisk helseundersøkelse viser at det er langt farligere å sitte stille enn å være overvektig. Dette er nok noe forskere har visst lenge, men overraskelsen var hvor mange som døde årlig fordi man var inaktiv. Undersøkelsen er den mest omfattende undersøkelsen som er gjort noen sinne. Nesten 350000 menn og kvinner i 10 europeiske land er blitt fulgt gjennom 12 år. Resultatene viser at inaktivitet faktisk forkorter livet for langt flere enn hva overvekt gjør. Forskerne fant også ut hvor lite som skal til for å endre på dette. Ved å være fysisk aktiv i 20 minutter hver eneste dag, så reduserer man risikoen for tidlig død med hele 16-30 % uavhengig om man er overvektig, eller ikke ! Tenk da hvor mye de små endringene kan bety for helsen vår! Man må ikke trene så svetten renner, og man må ikke trene flere ganger i uken, men man må tenke på hverdagsaktiviteten. Hverdagsaktiviteten er så utrolig mye viktigere enn mange kanskje tror. Det er så utrolig små grep, og endringer som skal til for at vi vil få det bedre med oss selv. Tenkte det kunne være en fin påminnelse i starten av en ny uke.

Hvor mye er 20 minutter av ett helt døgn? Hvem kan si at man ikke har tid til å bruke 20 minutter hver dag til noe som gir deg en stor gevinst? Alle har tid, og man trenger ikke prøve å lete etter en unnskyldning en gang. Vi har alle tid til å sette av disse viktige minuttene hver eneste dag. Selv om forskerne fant ut at 20 minutter gjorde en stor forskjell, så anbefaler de selvsagt at man kanskje setter av mer tid enn det, men man må jo starte et sted. Om du føler 20 minutter en mye på en gang, så del det opp i to!

Ta 10 minutter på morraen, og 10 minutter på ettermiddag/kveld. Minuttene er unnagjort før du omtrent har begynt, og disse små minuttene vil gi deg gevinst fortere enn du aner. Ta deg en tur med rask gange, gå i trappene opp til 2.etasje, gå til butikken, ta deg en sykkeltur, sving moppen, eller vaskefilla i litt tempo – kjenn at pulsen stiger noen hakk, og du er i gang. Det høres jo nesten for fantastisk ut til å være sant, men nå kan man slå i bordet med en stor undersøkelse som viser at hverdagsaktiviteten er så mye viktigere enn man kanskje før hadde trodd.

Trening er viktig, men det store fokuset som settes på hard trening overskygger kanskje viktigheten av mosjonen. Det er helt klart langt viktigere å komme seg fra et inaktivt liv til et moderat aktivt liv enn å komme i gang med hard trening som man ikke klarer å opprettholde over tid. Kanskje bør man sette fokus bort fra trening, og heller fokusere på helsegevinsten man kan oppnå ved daglig mosjon? Kanskje er det i alle fall der man må begynne for å få folk opp av sofaen? Det vil jo være langt enklere å kjenne på følelsen av og lykkes om man fokuserer på å starte i det små. Går man for høyt ut og skal bli treningsnarkoman med en gang, så faller man fort, og kjenner igjen på følelsen av å være mislykket. Faren ved inaktivitet leser man sjeldent om, men man leser hele tiden om slankekurer, og riktig trening. Man må starte der det passer for en selv å starte.

Jeg setter av mer enn 20 minutter daglig til aktivitet, og trening, og kjenner etter å ha lest undersøkelsen at jeg kan ha god samvittighet også på de dagene jeg ikke får trent fordi jeg har vært aktiv i hverdagen. Jeg trenger ikke ha den dårlige samvittigheten når jeg ikke får trent, eller jeg trenger ikke hyperventilere når ting ikke går som planlagt, for jeg vet at jeg ikke har sittet i sofaen hele dagen. Jeg vet jeg har hatt en aktiv hverdag, og da vet jeg at kroppen min er glad, og fornøyd. Jeg kjenner også veldig på dette at selv om jeg fortsatt har en del kilo for mye, så er det ingen som skal si at jeg er i dårlig form av den grunn. Det er så mange av oss overvektige som nå kan rette opp ryggen, og være superstolte over den aktiviteten vi legger ned hver dag, og så kan vi tenkte at selv med ekstra kilo, så er vi i langt bedre form enn mange normalvektige som har en inaktiv hverdag. -Kanskje kan denne undersøkelsen være med på å slå sprekker på mytene om at alle overvektige er i elendig form, og kanskje kan den åpne øynene til en del som tror at visst man bare har en slank kropp, så er også innsiden av kroppen glad, og fornøyd.

Treningsklærne ligger klare, og jeg er klar for ukens første treningsøkt.

Min lille, reddende engel

Jeg var lenge skeptisk til naturprodukter. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg var vel som mange andre som helst stolte på det man fikk kjøpt i butikker, og på apotek. Det man kan lage selv hjemme på kjøkkenbenken, det var jeg skeptisk til. Ikke at jeg hadde prøvd så mye. Jeg var bare skeptisk.

Jeg har slitt mye med roseninfeksjoner de siste årene. Den siste var nok den hardeste. Det er lymfeødemet mitt som er årsaken til at jeg stadig får roseninfeksjon, og tro meg : Roseninfeksjon er noe skikkelig herk! Man blir så dårlig med feber, frostrier, og en elendig allmenntilstand. Rosen (erysipelas) er en avgrenset betennelse i huden. Den infiserte huden blir rød, varm og hoven. Rosen skyldes at bakterier trenger gjennom huden på grunn av skade eller sykdom i huden. Eksempler på dette er sprekkdannelser i huden, fotsopp, brennkopper, vannkopper, insektsstikk og eksem. Forstyrret sirkulasjon i lymfekar og vener kan også være bakgrunn for rosen.

Siste roseninfeksjon, det var da jeg hadde dette såret som aldri ville gro. Såret som fikk åpnet opp øynene mine for naturprodukter.  Jeg prøvde alt apoteket kunne tilby, jeg var på sårklinikken på sykehuset, jeg prøvde medisinsk honning. Ingenting hjalp. Såret ville ikke lukke seg. Jeg var så lei av å rense sår, og skifte Mepore. Jeg var sikkert den som la ned mest penger på Mepore på apoteket den perioden. Det var rett før det gikk rundt for meg at den lille engelen dukket opp. Det var da en god venninne nærmest tvang meg til å prøve ringblomstsalve. Tro meg, hun hadde prøvd før uten og lykkes. Nå var jeg så drittlei sår at jeg sa ja til å prøve. Hadde jeg bare prøvd lenge før. Hadde jeg bare trodd at ringblomstsalven kunne hjelpe meg. Da hadde jeg sluppet masse frustrasjon.  Ringblomstsalven ble min lille, reddende engel. Etter kun kort tids bruk av salven, så lukket såret seg.

Venninnen min, Marie har drevet med naturprodukter siden 1995. I over 20 år har hun produsert ulike naturprodukter, og blant disse også ringblomstsalve. Marie er aromateraput, hun er hudpleier, og hun har utdannelse som sykepleier med mastergrad i klinisk helse. Marie har jobbet mye med produktene, og ringblomstsalven er ett av de produktene som hun aldri har hatt behov for å justere oppskriften på, og salven er ett av produktene som har fulgt henne gjennom alle disse årene.

Listen er etter hvert blitt lang over alle de som har blitt hjulpet med ulike plager ved bruk av ringblomstsalven. Jeg er definitivt ikke alene. Gjenstridige eksemer, sår som ikke vil lukke seg, kløe, gnagsår, såre brystvorter, brannsår, såre barnerumper, og sprukne lepper.  Marie bruker ringblomstsalven som nærende nattkrem, og til å fjerne øyensminke med. Den er god på insektbitt, og om du er solbrent. Den er flott på hudskader. Mange med atopisk eksem har fått god hjelp av salven sammen med sol, og sjøvann.

Ringblomstsalven er 100% naturlig. Den inneholder ingen parabener. Parabener er forskjellige kjemiske stoffer som brukes for å gi produkter bedre holdbarhet. Det har i den senere tid vært mye omdiskutert fordi det kan ha hormonforstyrrende effekt. Det er også flere, og flere rapporterte tilfeller av allergi mot parabener. Man kan jo nevne at det i all hovedsak nå er forbudt å bruke parabener i hudpleieprodukter i noen av våre naboland. I forhold til ringblomstsalven ville det uansett ikke være aktuelt å bruke verken parabener, eller andre konserveringsmidler fordi råvarene i seg selv er antiseptiske, og langtidsholdbare.

Min lille, reddende engel inneholder kun få ingridienser. Den inneholder bivoks, den inneholder god, kaldpresset, økologisk olivenolje, en olje som har vært kjent siden oldtiden for sine hudlegende egenskaper. I tillegg inneholder salven eterisk olje av lavendel, og den ringblomstekstrakt. Dette er konsentrert uttrekk av blomsten som har vært brukt i uminnelige tider i folkemedisinen på grunn av sine hudlegende egenskaper.”

 

 

Det er ingen tvil om at veldig mange fortsatt er veldig skeptiske til naturprodukter. Det kan sikkert jeg og være i blant. En grunn til skepsis kan komme av at det finnes mange som hevder å ha mirakelkurer som kan hjelpe mot alt mulig. Det er jo utopi at en krem kan kurere ALT, og bidrar til at vi får fordommer. Det finnes også skepsis og fordommer mot naturprodukter som er tilsynelatende ubegrunnet, og man kan selvsagt spekulere i hvorfor det er sånn. Det ligger nok noe i at man ennå tror at apotekene vet best til tross for at det ikke er hudpleie som er deres primærfagfelt. En god huskeregel vil være at man vurderer kvaliteten ved å sjekke innholdsfortegnelsen på produktene. Et godt produkt vil naturligvis ikke se ut som en lærebok i kjemi, det vil ikke inneholde parabener, og det vil definitivt ikke inneholde petroleumsprodukter som for eksempel parafin.

Ringblomstsalven ble min lille, reddende engel. En slik reddende engel er verdt å fortelle om. Jeg har alltid en boks stående hjemme, og jeg har alltid en liten boks med meg i vesken fordi den er så super til så mye. Ringblomstsalven er ett must i alle hjem tenker jeg. Den bør stå i husets lille apotek. Jeg er evig takknemlig.

Til alle lesere, så gir Marie og Urtemor ett utrolig godt tilbud : Du får kjøpe en stor boks med ringblomstsalve ( 100 ml ) til kun 70 kr – ordinær pris er 120 kr. Frakt på 28 kr kommer i tillegg dersom den må sendes. Du kan legge igjen beskjed i kommentarfeltet på bloggen, så tar Urtemor kontakt med deg, eller du kan gå inn på siden deres på Facebook, og sende en melding der : https://www.facebook.com/BioTeam-Helhetsterapi-127691605882/ Lik gjerne siden også.

Lag deg en god søndag – jeg skal avgårde på trening.