Jeg vet ikke om du kjenner til Emilie? Det er nok mange som heter Emilie, og personlig kjenner jeg ingen kvinner som har det navnet. Så hvorfor nevner jeg Emilie på bloggen i dag foruten at jeg synes det er et veldig fint navn? Det er rett og slett fordi Emilie er navnet på favoritt skjorta mi.

I kolleksjonene til Studio og Gozzip, så har alle plagg et navn. Jeg beundrer de som sitter og skal navngi alle plagg i kolleksjoner som er store, og som er nye 6 ganger i året. Noen klær er plagg som går igjen i alle kolleksjonene. Klær med samme navn som kommer i nye farger og mønster i de ulike kolleksjonene. Emilie er et slikt plagg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Emilie Shirt er uten tvil blitt favorittskjorta mi. Jeg elsker å kle meg i denne, og jeg føler meg fin i den. Skjorten kommer i så mange flotte farger, og mønster. Den første Emilie shirt jeg kjøpte var orange. Deretter ble det en lilla. I årets høstkolleksjon til Studio, så kommer skjorten i flotte mønster, og den kommer også i den herlige fargen koboltblå. Den mønstrete Emilie går også i ulike blåfarger. I høstkolleksjonen, så er det også en Emilie Shirt med fjærtrykk i flotte farger. Jeg har ikke mye blått i garderoben, så det var kanskje på tide å få mer blått. Blå er jo en veldig fin farge, og jeg har ingen enkel forklaring på hvorfor jeg ikke har mer blått. Jeg har kanskje aldri sett på blå som min farge. Jeg fikk sydd en marineblå bukse for en tid tilbake, men jeg har nesten ikke brukt den. Hvorfor? Aner egentlig ikke. Det er bare uvant å bruke blått.

Tilbake til Emilie Shirt, min store favoritt. Den sitter fint på kroppen, den er utrolig god å ha på, og den er i så mange flotte farger. Skjortene er i 100% viskose. De har 7/8 armer, og en lengde som jeg synes er veldig fin. Man kan også ha skjorten åpen, og da ha en topp under, men akkurat denne skjorten, den liker jeg best å ha kneppet.

Emilie Shirt er en feminin, lang skjorte i høykvalitets viskose. De har en flatterende A-form med skjortekrage og vide 7/8-ermer. Skjortene har også en dekorativ dobbel-lags fold i ryggen og hel knappestolpe foran. I høst, så kan du bla kjøpe den i koboltblå, og med de mønstrene som jeg viser på bloggen i dag. Koboltblå er flott da visst man ikke liker mønster. Den koboltblå lyser opp når høsten nå har inntatt landet. Av de med mønster, så er det nok den med fjær som er den jeg liker aller best, men skjortene er jo de samme 🙂

Jeg har også lyst til å vise den flotteste jakken på bloggen i dag. Jakken er fra Gozzip, og heter Hilde. Jeg var litt usikker da jeg fikk den om det var meg, men jeg fikk en helt annen mening når jeg fikk den på meg. Jakken er så flott, og en perfekt høstjakke. Man kan også bruke den når høst går over i vinter om man bor et sted hvor man ikke får det så veldig kaldt. Jakken er så stilig! Rutemønster i myk ullaktig kvalitet. Løs A-fasong med jakkekrage og doble knapper foran. Sidelommer. Jeg bare digger den! Og den skal brukes mye utover nå, og jeg har allerede begynt.

Lise Dress er en annen fin tunika som er nå i høst, og den er fra Studio. Nydelig kjole/tunika med løs passform med abstrakt trykk i viskosekvalitet. Hals med skjortekrage og knappestolpe. Søm under brystet. 7/8-ermer og sidelommer på innsiden. Typiske høstfarger.

For dere som liker overdeler som er kortere, og som har strikk nede, så er blusen Gerda fra Studio å anbefale. Fantastisk mønster, og lekre farger.

Jeg har i dag vært på trening, og syklet ei mil. Ble kondisjonsøkt i dag. Liker meg på sykkelen. var på trening litt før kl.07. Veldig deilig å være der tidlig. Nå er det å skifte klær, og komme meg ut for å stable ved. Har stablet en storsekk, men har en igjen pluss all veden jeg fikk av venneparet mitt. Grudde meg til å stable ved da jeg aldri hadde gjort det før, men det gikk så fint, og faktisk var det også en helt fin aktivitet å holde på meg. Også min mor på 81 år hjalp til med å kaste ved i trillebåren, og stable den i vedboden. Det kalles godt samarbeid.

Ha en nydelig søndag!!

Det er stille i huset. Man kan høre om en knappenål skulle falle. På hvert sitt soverom ligger prinsene mine. Det er nok rett før de våkner, og da er det hiv o’ hoi, og full rulle. Da skal også mommo ha på seg sjørøverhatt, og være en av Kaptein Sabeltanns menn. Gjennom høytalerne her oppe i loftstua, så kommer Kaptein Sabeltanns sanger til å spilles på høyt volum mens to av oss må skure dekk, og lete etter skatter. Forrige gang våknet yngste prinsen meg med ” hiv o’hoi mommo.”

Denne helgen skal prinsene være en natt hos mommo, og etter hiv o hoi, og litt lesing, så bærer det avsted på lekeplassen før de etter hvert skal hjem til mamma og pappa i Arendal. Jeg er så heldig som får være mommo for to herlige og fantastiske gutter. Hele gårsdagen, så lekte vi og koste vi oss. Ikke før kvelden kom, så spurte de om å få se Dinogården på tv. De sovnet på et knips. Utslitte og fornøyde begge to. Det er stor stas å komme til mommo, og mommo synes det er like stas å ha dem her. Vi har fått et så nært og flott bånd guttene og jeg. Hva smelter vel et mommohjerte mer enn når prinsene kommer løpende mot deg og slenger seg i armene når de ser deg igjen. Eller når de kryper opp på mommos fang og vil kose, eller bli lest for. ” Jeg elsker deg mommo ” sier de mens de kryper tett inntil meg. Jeg blir så rørt, og så glad, og kjenner på en helt enorm kjærlighet for disse to vakre skapningene som jeg er så heldig å ha fått inn i livet mitt. Alt det flotte man har hørt om det å få barnebarn, det stemmer. Jeg er så heldig som har fått to nydelige barnebarn, og det å kjenne på hva de betyr for meg, og også hva jeg betyr for dem. Å få de beste mommoklemmer, det å ha de på fanget, få lese, og fortelle historier, det å føle på den tryggheten jeg gir de, se de så glade og fornøyde. Det har ikke vært noe gråt, ikke savn etter mamma og pappa. Vi har virkelig storkost oss.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har kjent mye på takknemlighet i det siste, og jeg har kjent mye på hvor heldig jeg er. Det tror jeg vi skal være mye flinkere til å kjenne på. I tillegg til to fantastiske barnebarn, så har jeg mange flotte mennesker rundt meg. Både venner og familie.

I går tikket det inn en melding på tlf: ” Er du hjemme i kveldingen?” Jeg bekreftet at det var jeg. ” Vi kommer med litt ved til deg ” var beskjeden tilbake. Og litt senere så kommer et vennepar kjørende med et vedlass på hengeren. Jeg ble helt satt ut, og så rørt. Tenk å ha så rause venner. Det var ikke snakk om at de ville ha betalt. Veden skulle jeg ha. Ferdig snakket. Sånt rører meg helt inn i hjerterota.

Som jeg har skrevet før, så jobber jeg med et kjempe spennende prosjekt for tiden. Et prosjekt som jeg snart kan fortelle mer om. Hadde det ikke vært for at jeg kjenner fantastiske mennesker som gjerne vil hjelpe meg, så hadde det nok ikke blitt så mye av dette prosjektet. Det å ha folk rundt meg som tror på meg, og som vil jeg skal lykkes, det er fantastisk å kjenne på. Takket være disse, så er jeg snart i mål, og en drøm går i oppfyllelse. Det er jo alltid noen som ønsker det motsatte for deg, men de må man ikke la få plass og fokus. Jeg har så mange som er med i heiagjengen min, så jeg trenger ikke noen som vil lage dårlig stemning. Det å få jobbe frem noe som er ditt, det gir en enorm mestring. Det gir selvtillit, og det gir meg en utrolig stor glede. Endelig våger jeg, for ofte drømmer jeg om mye, men det å gå fra tanke til det å handle, det har ikke vært lett for meg. Men nå, nå gjør jeg det.

Det høres nok rosa ut for noen, men takknemlighet, det å sette pris på hver dag, du verden så mye sant det ligger her. Vi er utrolig flinke til å ta alt som en selvfølge. Alt er ikke en selvfølge, alt går ikke alltid på skinner. Livet tar ofte et sidespor, og så er det opp til oss å komme tilbake på det sporet som er det riktige sporet for å få de fine dagene. Det vil alltid være grå skyer på himmelen, men man kan velge å la vinden blåse dem fort av gårde, for så å se de fargene man helst ønsker å se. Det er så viktig at vi ikke blir på sidesporene. Vi trenger å se hvor fine farger hverdagen kan ha. Vi trenger å nyte alle fargene livet kan gi oss, og malermesteren er ofte oss selv. Det er viktig å sette pris på de små tingene, de gode samtalene, de gode vennene, familien, og hverdagen. Man må kjenne etter hva som føles godt for en selv, og hva man selv ønsker utav dagene. Ingenting er en selvfølge, og man går lett fra dager hvor det meste går på skinner til dager som er mer utfordrende.

Selv med de utfordringene jeg har, så er jeg også heldig, og takknemlig. En på de flotte guttene mine som sover søtt forteller meg akkurat det. Tillat deg selv og stoppe opp litt der du er i hverdagen, og kjenn etter på hvor mye du har å være takknemlig for – jeg er sikker på at det er veldig mye selv om det absolutt ikke kjennes slik ut i blant. Kjenn på hvor utrolig godt det er å være i hverdagen med sine plusser, og minuser.

Nå er det vel på tide å finne frem sjørøverhatten, for snart ropes det nok Hiv o’ hoi fra begge soverommene. Jeg blir vel dekksgutt i dag også 🙂

Dagene er fine, og livet er utrolig godt for tiden. Det skjer så mye, og jeg er så takknemlig. Det eneste jeg mangler er vel en flott mann i livet mitt. Men datingverdenen er en skummel verden, og en verden jeg absolutt ikke er vant til å vandre i. Jeg tror aldri jeg vil bli helt komfortabel med det og skulle date. Livredd for at det skal bli kleint, ikke verdens beste på smalltalk og så er jeg jo ikke akkurat Barbie, og det ligger i bakhodet kan man si. Når man også er blitt voksen, og har et langt ekteskap bak seg, så er man nok også veldig bevisst på hva man ønsker, og hva man ikke ønsker. Dating, det kan bli et eget blogginnlegg en annen dag.

Vektproblematikken følger meg jo også som en “bestevenn” , men når det skjer mye positivt, så klarer man å skyve det litt lengre bak i hodet heldigvis, men jeg er nok der jeg ikke vil være, at vekten får for mye fokus. Jeg vet at den eneste som kan gjøre noe med utfordringene, det er meg. Det er utfordrende når ikke alt spiller på lag med meg. Det er utfordrende når både lipødemet og lymfødemet ikke akkurat er bestevennene mine slik bestevenner faktisk skal være. Det er mye smerter, det sprenger masse, huden er hard og vond. Lite kan gjøres med akkurat dette, men jeg må være flink til å trene, og til å være i aktivitet. Det er jeg flink til, men jeg må være mer enn flink. Jeg må være veldig flink. Treningen må intensiveres. Jeg får som regel 4 treningsdager, men jeg skal opp i 5. Det hadde jeg før sommeren. Treningen gir meg så masse, og jeg kjenner hvor mye den betyr for kroppen når øktene er ferdige. For ikke å snakke om samvittigheten, og de gode følelsene for å ha gjennomført.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har nok en tendens til å henge meg opp i det jeg ikke får gjennomført mer enn det jeg faktisk får gjennomført. Rare hodet mitt. Skulle det av ulike grunner bli en treningsuke på 3 dager, så er jeg liksom ikke fornøyd fordi det ikke var de fire som målet mitt er. Målet mitt er også at jeg må pushe meg selv mer, være mer streng og utfordre meg selv mer. Så lett å si, men ikke alltid så enkelt å gjennomføre. Jeg skulle hatt mer av staheten min på alle fronter. Men flink til å trene, det er jeg.

Jeg er fornøyd. Jeg er det. Etter en sommer hvor treningen ble så som så, så er jeg tilbake i et godt treningsmønster, og jeg er ikke redd for at jeg kommer på feil spor. Trening er blitt en rutine i livet mitt, og en viktig ting, så det vil ikke endre seg, heldigvis. Jeg er så trygg på at trening alltid vil være en viktig del av hverdagen min…men det må flere grep til for at vekten skal gå ned og ikke andre veien, og disse grepene, de er så uendelig vanskelige. Hvor er viljen av stål? For jeg har den…et sted.

Hvilke grep må tas? Det er tanker som jeg tenker mye om dagen. Jeg er drittlei alt dette. Vekten må ned. Saxenda, den fungerte i første runde, og kiloene gikk av, men så stoppet det, og da kom de nok på istedenfor at det fortsatte nedover. Fastlegen mente vi burde prøve på ei ny runde, så da er jeg i gang med det. For mange så fungerer jo denne helt gull, og jeg kjenner at jeg også gjerne skulle ha vært der. Etter all god jobbing, så føler jeg at jeg hadde fortjent det, men kroppene våre er vel såpass ulike at resultatene også vil være ulike. Nå skal jeg prøve en ny runde med Saxenda, så får vi se hvordan den fungerer denne gangen. Visst ikke, så må vi nok tenke i andre baner. Legen fortalte om den nye sprøyten som kommer. Jeg tror jeg har blogget om den. Sprøyten har enda bedre resultater enn Saxenda og de andre sprøytene som finnes. Den er på markedet i USA, men den er visst ennå ikke godkjent i EU. Så legen visste ikke helt når den kunne være på det norske markedet, men han mente bestemt at den ville bli godkjent i EU med de gode resultatene den har i USA.

Jeg vet mange av dere er negative til disse sprøytene, og det har jeg full respekt for. Men jeg prøver det som prøves kan. Når man har vært en størrelse for stor mesteparten av livet, og virkelig ønsker en lettere kropp, da prøver jeg det jeg kan. Mirakelkuren mot overvekt, den er ikke oppfunnet, og vil nok neppe bli det heller, men om noe kan hjelpe meg på veien, så tar jeg all den hjelpen som finnes. Jeg tenker selv, men stoler også veldig på legen min, og vurderingene han gjør. Nå blir det Saxenda en periode til, og visst lite skjer, så må det hardere skyts til. For meg handler det ikke om å bli komfortabel med kroppen. Det handler ikke om å godta at jeg er som jeg er. For meg handler det om at jeg ikke vil ha denne store kroppen, og det handler også om at jeg må grave dypere enn jeg kanskje har gjort for å finne viljen av stål, og enda mer stahet.

I dag skal jeg jobbe videre med mitt super spennende prosjekt, og jeg gleder meg som en unge til jeg er i mål. Jeg koser meg for hvert minutt jeg jobber med det, og for hvert skritt jeg er nærmere målet.

God søndag! Vi blogges til lørdag!

Jeg har flere ganger skrevet om strømpebuksemarerittet, og det er et mareritt som mange av oss kjenner til. Vi kjenner sikkert alle til disse strømpebuksene som bare ikke vil ordentlig opp i livet, og som gjør en spesiell kveld til ett levende mareritt. Så har du de strømpebuksene som sklir ned, og ligger under magen. Strømpebuksene man hele tiden prøver å få opp i livet igjen. Kvelden blir plutselig dedikert til strømpebuksen, og ikke det man egentlig hadde planer om. Jeg vet heller ikke hvor mange strømpebukser jeg har raknet fordi jeg skal heise de opp, og så går det galt. Selv strømpebukser i større størrelser enn jeg sånn sett bruker fungerte dårlig. Jeg har kjøpt strømpebukser til 200 kr i flere størrelser større enn jeg bruker. De fungerte ikke de heller….

Når man opplever mareritt som dette gjennom mange år, så mister man liksom troen på at man noen gang skal finne en strømpebukse som faktisk passer, spesielt med tanke på lymfebeina mine som kan være veldig utfordrende. Lykken blir desto større når man da opplever at det finnes strømpebukser også for mine bein. Dette har jeg blogget om noen ganger, og jeg vet at det etter disse blogginnleggene er mange som har fått samme favoritt som meg. Strømpebuksene kommer veldig greit over både legger og lår, de sitter veldig godt i skrittet, de går høyt opp i livet, og de sitter der de skal. Helt fantastiske! Jeg hadde 90 denier i vinter, men jeg har de også i tynnere utgave. Jeg har brukt mine mye, og vasket de en del, og de er like fine.

Forleden dag fikk jeg en gave fra en venn i England, og det var disse strømpebuksene, men ikke sorte som jeg alltid kjøper. Her snakker vi farger. Skikkelige farger. Jeg synes jo fargene er så flotte, men jeg har aldri hatt farger på strømpebukser før. Mange av dere er sikkert som meg, vi velger det trygge og det klassiske. Det vanlige liksom, og for det fleste av oss, så er det sort. Eller kanskje grått om man skal ha tykkere strømpebukser. Jeg ble jo skikkelig glad for gaven, og det er jo så fantastiske at det finnes så fargerike strømpebukser til oss som trenger litt større størrelser enn man bare kan hoppe innom en hvilken som helst klesbutikk å kjøpe.

Strømpebuksene fra England var røde…og koboltblå. Høstens farger, spesielt den koboltblå. De sitter som et skudd. Det visste jeg jo i og med at jeg har de samme i sort. Spreke farger, virkelig. Veldig fine er de også. Jeg hadde kanskje ikke forestilt meg å ha strømpebukser i disse fargene, men jeg elsker farger, så nå spørs det om ikke disse må på. Den koboltblå er i 90 denier, så den er fin å ha på seg fremover nå.

Hva synes du om strømpebukser med farger som dette? Ville du ha kjøpt disse om du fant de i en butikk i din størrelse? Det er jo ikke så mye farger å velge blant for oss plussize kvinner, men i feks England, så er det så masse flotte farger som disse jeg fikk i gave. Det er jo så mange fargerike plussize kvinner der ute, og kanskje er du en av dem. Spørsmålet er da, hadde du våget å være sprek i fargen på strømpebuksene til en kjole? Jeg er såå glad for gaven, og jeg skal også bruke begge to.

Fra strømpebukser til klær. Der er så mye flotte høstklær i butikkene nå, og mer kommer nok. Jeg viste litt på bloggen forrige helg, og tenkte jeg skulle vise litt mer i dag.

Gozzip har i sin høstkolleksjon en nydelig mesh bluse. Denne heter Jolanta. Denne er utrolig fin å ha under ei skjorte, en cardigan, ei jakke. Jeg har vel hatt en mesh bluse før, og den brukte jeg mye under ulike plagg. Denne som Gozzip kommer med nå, den er jo sprek med sitt dyreprint. Den er figurnær med ståkrage og lange ermer.

Ditte er fra Studio, og er en gensertype som jeg liker veldig godt. Den er så utrolig god å ha på seg, og har en fin lengde. Denne type genser har også vært tidligere, da med litt andre trykk i front. En sånn casual genser som kan brukes som den er, eller med en jakke eller cardigan over. Toppen er i elastisk viskosejersey.  A-form med V-hals og 7/8-ermer. Superfin!

Cardigan, det er fint å bruke i den tiden vi nå er inne i. Jeg er jo veldig glad i en cardigan med lengde som jeg kan ha en fin overdel inni. Marlene cardigan er fra Studio sin høstkolleksjon. Sjekk den flotte blåfargen. Koboltblå, høstens blåfarge. Utrolig deilig å ha på seg, og så fin. Sjekk også baksiden. Denne finnes også i grått og grønt, men jeg hadde uten tvil valgt den blå…men det er meg.

Til slutt en utrolig fin tunika fra Studio. Jannie heter den. Skikkelig stilig med detaljer i PU skinn. Denne er veldig meg. A-form med V-hals og 7/8-ermer. Brystpartiet  foran er som nevnt i PU-skinn, hovedmateriale strukturert jersey i viskoseblanding. Så utrolig god å ha på seg, og disse ” skinn ” detaljene gjør virkelig mye med tunikaen.

Jeg holder på med spennende ting, og i dag er det en del ærender jeg må få unnagjort. Jeg er ikke glad i å ut på butikker på en lørdag. Det unngår jeg om jeg kan, men i dag må jeg, så da er det bare å stålsette seg. Ellers skal jeg bruke litt tid i hagen. jeg var så heldig og få god hagehjelp av ei venninne denne uken. Hun gikk grundig til verks og klippet med både plommetre og busker. Hun kantet bed og fikk hagen så fin. I dag skal jeg fortsette litt med å bruke kanteklipper, og stusse litt hekk. Hage er sååå gøy i starten av sesongen, men så dabber det nok litt av for min del, men har man hage, så må man.

Ha en nydelig lørdag, så blogges vi i morgen!

Det er så mye spennende som skjer i livet mitt for tiden. Så utrolig mye fint. Ser man bort i fra vektproblematikken, og noen tunge ben, så smiler jeg fra øre til øre. Jeg gleder meg til og kunne fortelle dere mer om alt dette etter hvert. Man føler også på takknemlighet. Takknemlighet for den fine familien man har. Takknemlighet for alle vennene man har. De ekte vennene som kun vil det beste for meg. De som alltid er der. De som hjelper og støtter fordi de ønsker det. De som gir meg den hjelpen jeg trenger når jeg trenger den. De som vil se at jeg lykkes. Jeg føler meg heldig og takknemlig.

En ting jeg alltid føler glede over er lidenskapen min for klær. Jeg føler meg heldig som kan få vise så mye flotte klær her på bloggen min. Det er en verden full av flotte klær også til oss som er en størrelse for stor, og en del av den verdenen får jeg vise til dere som følger bloggen min. Jeg håper at min lidenskap for klær kan smitte litt over på dere. Kanskje kan jeg få de av dere som ikke er der jeg er til og kanskje vekke litt interesse for å finne den passformen, de fargene og den stilen som er akkurat deg. Jeg ønsker å få dere til å stråle som den flotte kvinnen du er. Stråle på din måte.

Høsten er her, det merker vi mer og mer. Det er tid for levende lys om kveldene, og jeg bare elsker levende lys. Høsten er også tid for å henge bort sommergarderoben, og ta i bruk høstklærne. Jeg liker ikke tanken på å sette bort sandalene. Jeg liker ikke tanken på å starte med å bruke ytterjakker igjen…men bortsett fra det, så elsker jeg høsten.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg har lyst til å vise dere litt fra høstkolleksjonen til Studio og Gozzip i dag. Der er så mange fine plagg, og så mange flotte farger. Jeg vet at det er en del av dere som følger bloggen som er veldig glad i blått , og da kan jeg glede dere med at det kommer en del klær i blått denne høsten.

Det første jeg vil vise dere, det er en utrolig flott skjorte, Denne er fra Studio, og heter Emilie shirt. Utrolig flotte blåfarger med litt sort. Jeg er veldig glad i Emilie Shirt. Det er en skjorte som ofte kommer igjen i de ulike kolleksjonene, men man bytter farger, og mønster. Dette er en feminin, lang skjorte i høykvalitets viskose. A-form med skjortekrage og vide 7/8-ermer. Dekorativ dobbel-lags fold i ryggen og hel knappestolpe foran. Anbefales virkelig om du liker blått, og mønster.

Didde Dress er den neste jeg vil vise dere. Nydelig army grønn, en farge som og kommer på mange plagg i høst. Didde er tøff. Her er den kort foran, og lang bak. Pen detalj i halsen, og flotte knapper nederst på ermene. Dette er en flott tunika i høykvalitets viskosejersey. Flatterende A-form med avrundet kantlinje, kortere foran. O-hals med nøkkelhullsdetalj og lange ermer med dekorative mansjetter. Denne kommer også i sort og petrol.

Den neste, som er en flott tunika, det er en stor favoritt! Tunikaen heter Katja Dress, og den er så nydelig synes jeg. Utrolig god å ha på seg. Den er i 100% viskose. Enkel med detaljer i rust. Nydelige, vide armer. Man kan også få denne med grønne detaljer. Jeg bruker som regel M i Studio, men denne har jeg gått opp i str. L i. Jeg føler den sitter mye finere i L enn M. Må bare beklage at denne tunikaen er noe krøllete på bildet.

Så et plagg for dere som liker det noe kortere enn hva jeg vanligvis gjør. Dette er en flott bluse som Studio har i sin høstkolleksjon. Flotte farger. Blusen heter Lise-Lotte. Her er det mye både blått og grønt. Den er i 100 % viskose. O-hals med dekorativ nøkkelhullsdetalj og 7/8-ermer med elastiske mansjetter. Strikk nede.

Det siste plagget i denne omgang, det er en skjortetunika. Denne er fra Gozzip, og heter Christiane Shirt Tunic. Jeg har tidligere vist en kjole i samme print, og den kan man altså også få i en skjorte/tunika modell. Flotte farger, og flott mønster.

Der kommer så mye fint også fremover, så jeg gleder meg til å vise dere enda mer. Det er julaften og bursdag på en gang når det kommer klær fra Danmark, og jeg vet at mange av dere også setter pris på å se hva som kommer av klær i butikkene.

Denne helgen har jeg hatt yngste prisen her. Alfred og mommo har kost oss masse sammen. Vi har bla vært og sett på flotte dyr, for er det noe Alfred elsker, så er det dyr, og spesielt norske dyr. I dag skal Alfred tilbake til Arendal til mamma, pappa og storebror, men allerede om to heler så kommer han tilbake, da sammen med storebror Henry også.

Nyt søndagen! Vi blogges til lørdag!

Finnene har reist fra Kristiansand, og jeg sitter igjen med masse flotte opplevelser og minner. Det å få være med i en TV produksjon som det jeg fikk denne uken, det har vært en stor opplevelse og utrolig minnerikt. Jeg har også lært mye om det å produsere tv, jeg har lært masse nytt om Finland, og fått lov å bli litt kjent med et flott tv team på fire personer. En stor opplevelse alt sammen.

Det var før sommeren at jeg det kom opp et finsk nummer på telefonen min. Jeg tenkte at det var en av disse svindler telefonene, så jeg tok den ikke. Men ikke så lenge etter, så tikket det inn en beskjed på svareren min, og den var fra en finsk journalist fra YLE. Hun forklarte kort hvorfor hun ville ha tak i meg, og ønsket at jeg ringte tilbake. Jeg gjorde selvsagt det, for jeg var veldig nysgjerrig på å finne ut mer om dette. Den finske journalisten kunne på engelsk fortelle meg at de skulle lage en dokumentar om hvordan store kropper blir avbildet, og fremstilt i media og i kunsten. De ville snakke om hvordan jeg opplever stigmatiseringen av overvektige. Jeg brenner for emner som dette, og jeg synes det er så viktig at det settes fokus på det, så når jeg fikk spørsmål om jeg ville være med, så sa jeg selvsagt ja til det. Jeg gruer meg til å se meg selv på tv. Jeg liker ikke å se meg selv verken på bilder, eller tv, men det er en så viktig sak at det er av den grunn jeg sa ja til dette. Ikke for å digge meg selv på tv…

Mandag morgen kom de hjem til meg for å filme her. TV teamet fra YLE var på 4 stykker: 2 journalister, en lydmann og en kameramann. Masse utstyr var også med i bilen, og etter en prat, så gikk de i gang med å sette opp kameraer, og lydanlegg, Huset ble omøblerert en del for å få opptakene best mulig. Lyslamper ble satt opp, og mikrofoner ble satt på. Mikrofonene er jo så små i dag at de er lett å skjule. Lydtester, og lystester ble gjennomført. Det er jo spennende i seg selv å se alt av forarbeid som må gjøres før man er klare til opptak. Hver enkelt kjenner sin oppgave til fingerspissene. Jeg har vært med på en NRK produksjon tidligere som heter ” Ikke spør om det “, men det var en litt annen type produksjon.

Eva som var journalisten som intervjuet meg, hun pratet heldigvis finsk/svensk, så det var lett å forstå henne. Det var få ganger vi måtte stoppe pga språkproblemer. Vi snakket om diskriminering av overvektige, hvem som har ansvar, vi snakket om media og kunsten, og vi snakket om hvordan jeg personlig hadde opplevd det å være overvektig. Jeg tror det kan bli en aha opplevelse for mange som står på utsiden, og ikke selv har kjent dette på kroppen når de hører om hvordan det faktisk er å ha en “avvikende” kropp.

Opptaket hjemme hos meg tok ca 3,5 time. Intervjuet tok helt klart det meste av tiden, men så skulle de filme litt ulike scener etterpå. Bare det å filme at jeg gjør klar treningsbagen, det tok bra med tid, og flere opptak måtte gjøres. Etter filming hjemme, så dro vi på trening for å filme litt derfra. Jeg hadde fått med meg PT på Fresh Fitness Rona, Hege Hæstad om hun ville bli med på denne frekvensen, og Hege stilte sporty opp. Jeg hadde blitt forespeilet at vi skulle gjøre en øvelse sammen, men en ble til mange flere, så den delen av dokumentaren, det er vel den jeg kanskje gruer meg til å se. Det ble jo nesten ei treningsøkt, og svetten rant slik den skal gjøre…men jeg kan ikke innbille meg at det kommer til å se bra ut på tv. Men alt for en god sak som jeg alltid sier. Det ble en spennende, lærerik og flott dag sammen med det finske tv teamet. Dagen ble avsluttet med middag i byen før vi sa ha det til hverandre. de skulle på UIA dagen etter å gjøre et intervju, og deretter skulle de videre til Sverige.

Dokumentaren som YLE lager, den blir også sendt på NRK. Høyst sannsynlig vil den også bli sendt i de andre nordiske landene også, men at NRK sender den, det er allerede bestemt. En tv produksjon tar lang tid å lage, så dokumentaren vil bli sendt høsten ’23. Tv teamet skal reise rundt  alle de nordiske landene for å treffe ulike mennesker, så jeg må bare si nok en gang at jeg er så stolt over at jeg får være med som blogger/samfunnsdebattant fra Norge.

Nå er det bare å gruglede seg til høsten ’23….

Nå nærmer det seg med stormskritt. I morgen tidlig kommer det finske tv teamet fra YLE hit til meg. Da er det filming til en dokumentar som skal handle om hvordan store kropper til fremstilt, og hva slags fordommer vi overvektige møter. Selv om vi aldri vil bli kvitt fordommene, så kan vi komme lengre enn vi er i dag. Det er et utrolig viktig tema.

Journalistene skal ta utgangspunkt i den finske utstilling ” Dry Joy ” som bla ble vist på Sørlandet Kunstmuseum. Bak utstillingen så finner vi Iiu Susiraja. Utstilling skapte stor oppmerksomhet, og da mest av det negative slaget. Jeg var en av de som reagerte sterkt på denne utstillingen. Susiraja er samtidskunstner, og er selv en stor kvinne. I utstillingen hennes ” Dry Joy ” der bruker hun seg selv, og sin store kropp i bildene som blir vist. Etter å ha sett denne utstillingen, så ble jeg opprørt, provosert og lei meg. Er det sånn overvektige skal fremstilles for å få andre til å se at også ” avvikende” kropper er vakre kropper? Er dette måten å ta oppgjør med skjønnhetsmalen på? Viser man fingeren på en en måte som gjør at samfunnet vil se mer positivt på store kropper? Bildene var langt fra vakre. Jeg ble kvalm.

De færreste som ser bildene er kunstinteresserte. De fleste ser bildene, og gjør seg opp en mening om hva de ser der og da. De bruker ikke masse tid på å analysere budskapet i bildene. De ser den finske kunstneren eksponere seg selv med kosteskaft under hengebrystene, med magen sin servert på et brett, med en laks mellom beina og med baconskiver hengende nedover ansiktet. Noen mente det var humoristisk. Jeg har kanskje en rar sans for humor, for jeg så ikke noe morsomt i dette i det hele tatt. Hvorfor skal vi vise de store kroppene våre på en ydmykende måte? På bildene så følte jeg også at hun fremstilte livet som overvektig på en trist og deprimerende måte. Kanskje er det sånn noen tror livene våre som overvektige er? På alle bildene ser hun ut nettopp har våknet, ikke smilte hun, så livet så ganske så trist ut. Er det sånn vi har det, og er det sånn vi vil at andre skal tenke om oss? Hvorfor kan vi ikke fremstille store kropper på en vakker måte?

Hvordan synes du at store kropper blir fremstilt i media og i kunsten? Hva slags ansvar mener du at media og kunsten har? Og hva slags fordommer opplever du mot oss som er overvektige? Det hadde vært fint med innspill og tanker fra dere som følger bloggen min. Det er spennende å se om vi opplever dette likt.

Jeg har fått forberedt meg litt i forhold til stikkordene som jeg har fått på forhånd, men ellers er kanskje det beste og ikke være for forberedt. Heldigvis er det ikke noe som er direkte, så blir det noe feil, så kan vi ta det om igjen. Heldigvis så slipper jeg også å snakke engelsk. Den ene journalisten prater svensk og litt norsk, så da skal det også gå fint språkmessig. Hadde et vært på engelsk, så hadde jeg nok takket nei.

Jeg gleder meg masse til å treffe tv teamet, og til å delta i dokumentaren. Jeg er stolt over at mine meninger også har blitt lagt merke til i andre land. Jeg håper mine meninger kan bety noe for de som kommer til å se dokumentaren. Jeg gleder meg masse, jeg er veldig spent, men gruer meg ikke 🙂 Dere sal få høre mer om besøket og intervjuet på bloggen til lørdag 🙂

Et annet viktig spørsmål dukker også opp som jeg ennå ikke har svar på: Hvilke klær skal jeg velge…….

I dag får jeg fettere, kusiner og tanter på besøk til et familietreff. Jeg har to tanter som bor i England, og som nå er på besøk her. En fetter av meg er også med, så da må vi samles. Det er jo ikke så ofte vi ser hverandre. Nå er det baking og forberedelse av mat. Ha en nydelig søndag der du er!

Jeg har passert 50 år. Faktisk er jeg blitt 52. Hodet mitt skjønner ikke alltid at jeg faktisk er blitt såpass voksen. Jeg føler meg ikke som en 50 åring, og det må jo definitivt være positivt. Ikke at jeg vet hvordan en 50 åring skal føle seg om man føler seg akkurat som alderen, men hodet mitt er aldersmessig på en helt annen plass. Min mor som er blitt en voksen dame på 81 år, hun sier det samme. I hodet sitt, så er hun slettes ikke 81 år, men det er vel mer kroppen som stadfester at alderen er mer riktig. Jeg synes det er så godt at man føler seg yngre enn man er.

Selv om jeg gjerne skulle ha sagt at jeg er 49, og blitt der, så er jeg altså 52 år. Jeg føler meg på en veldig god plass i livet. Bortsett fra en vekt man ikke er fornøyd med, en fot som er ganske betent, og det faktum at man har lymfødem og lipødem, så fungerer kroppen etter forholdene bra. Man må nok bli flinkere til å sette pris på de tingene i livet som er gode. Man er nok veldig flinke til å la det negative få mest fokus. Sånn er jeg til tider, og det blir feil fokus.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

I dag tenkte jeg å skrive litt om positive nyheter for oss som har passert 50. For dere som følger bloggen min, så husker dere kanskje at jeg for en tid tilbake skrev om at vi overvektige, vi forbrant halvparten av en normalvektig person når vi trente. Sånn forskning må jeg bare prøve å glemme, og heller ta til meg den positive forskningen som dukker opp.

Forskning slår nemlig fast at vi 50 åringer har like god forbrenning som 20 åringer. Det er gode nyheter for oss som er blitt godt voksne. Kanskje litt dumt at man ikke kan bruke forbrenningen som unnskyldning når man som godt voksen legger på seg, men forbrenningen er faktisk forbausende stabil fra tenårene til vi runder 60. Det har vært gjengs oppfatning at kroppen gradvis forbrenner færre kalorier fra vi fyller 30 år. Nå må vi altså lete etter andre forklaringer når vi som godt voksne har belter som trenger nye hull.

I en studie har forskere målt det totale energiforbruket til omkring 6400 menn og kvinner fra 29 land. Deltakerne var mellom 8 dager og 95 år gamle. Mens forskere fant ut at forbrenninga endret seg mellom ulike livsfaser, så fant de overraskende nok ingen endring midt i livet.

Faktisk så holder forbrenninga seg på det samme nivået fra 20 årene, og helt til vi når 60-årene. Da skjer det en gradvis reduksjon, fram til når vi som 90-åringer har ei forbrenning som er rundt 26 prosent lavere enn hos de som er midt i livet. Vi vet at bilringer begynner å feste seg når vi blir 30-40 år gamle. Men vi kan altså ikke bruke forbrenninga som en unnskyldning før vi runder 60.

Det er jo veldig gode nyheter at forbrenningen til en 50 åring er like god som hos en 20 åring. Litt dumt kanskje at man ikke lengre kan bruke forbrenningen som en unnskyldning. Er man i tillegg en overvektig 50 åring, så forbrenner man bare halvparten hehe. Men her skal man fokusere på det positive som jeg skrev i starten av innlegget mitt i dag. Det er ikke hver dag en 50 åring kan føle seg som en 20 åring, men i dag kan alle vi 50 åringer føle oss akkurat som det, ihvertfall når det kommer til forbrenningen.