Forbanna lymfebein. Det er akkurat sånn jeg føler det for tiden. Og i dag banner jeg også ser jeg.
Jeg drømmer tilbake til de dagene hvor lymfødem ikke var en del av hverdagen min. Til de dagene da beina spilte på lag med meg. Nå er de så langt fra en lagspiller som de kan bli. De gir meg masse frustrasjon, og fortvilelse. Jeg blir sint, og lei meg om hverandre. Hvorfor meg? Er ikke det et spørsmål de fleste stiller seg når man føler at ting er blodig urettferdig. Attpåtil så kan jeg ikke gjøre en dritt selv for å bedre dette. Jeg kan aldri bli frisk. Dette er kronisk. Akkurat nå er jeg drittlei.
Lymfebeina mine er blitt mye mer smertefulle. Mye mer vonde. Mye mer utfordrende å leve med. Joda, det er sommer, og vi har hatt varme dager. Klart beina blir mye verre da, men dette skjedde før sommeren. Smerten og utfordringene startet for 1-1,5 år siden, og det har bare økt på. Min største drøm er todelt: Vektnedgang og bedre/mindre legger. Det er leggene som er utfordrende, ikke lårene og ikke føttene. Kun leggene. Jeg har store lår også, men de hadde jeg fint levd med slik de er. Det er leggene som er store, og vonde med hud som er sprengt og hard. Lymfedrenasje hjelper litt, men langt i fra nok. Det er mest for å følge med på at huden ikke endrer seg at jeg går til drenasje. Volumet, det går ikke ned.
Lymfeødemet er en del av meg, og det vil det alltid være. Det har jeg akseptert selv om det er tøft i blant. Men smertene som blir verre, de er vanskelige å akseptere kjenner jeg, Når man kjenner hvordan de sprenger, og er vonde i de fleste situasjoner, så er det vanskelig å være positiv.
Jeg overlevde kreftsykdommen min, og det er jeg selvsagt evig takknemlig for. Klart jeg heller sliter med lymfødem enn å tape kampen. Jeg var så heldig at ord ikke kan forklare det, men likevel er jeg litt bitter. Bitter på at ingen fortalte meg at dette kunne være en senskade. Ikke på Radiumhospitalet, og heller ikke på kvinneklinikken på Sørlandet Sykehus. Heller ikke når jeg gråt av fortvilelse på en av etterkontrollene mine, så gikk ikke alarmen for legen. Volumet i legger hadde økt masse, og jeg fikk beskjed om å be legen min om vanndrivende. Jeg er bitter fordi beina mine kunne vært noe bedre om det hadde blitt oppdaget før. Det hadde utgjort en stor forskjell om jeg visste. Da kunne jeg ha vært på vakt, og tatt tak i det med det samme jeg følte endringene.
De lange turene jeg kunne gå før, de går jeg ikke lengre. Jeg trener, og jeg kjenner at det gjør godt å trene. Beina blir ikke verre av trening. Både sykkelen og tredemølla er nødvendig trening for meg. Det er også uhyre viktig å fortsette med treningen i håp om at jeg ikke blir enda verre. Å bli bedre, det har jeg liten tro på, men det å bli verre, det frykter jeg.
Kompresjon er det som er best for beina mine, og det bruker jeg hver dag. Når den ikke er på, så hover jeg med en gang, og smertene blir verre. Ut over kompresjon, så er det ikke noe som kan gjøres. Noen har startet å fettsuge lymfødem, men jeg regner med at jeg aldri vil være en av de både pga størrelse på ødem, høy bmi og kanskje utfordrende vener.
Jeg er spent på hvordan høsten vil bli. Vil beina bli som de er nå, eller vil trykket bli noe lettere. Jeg kjenner når jeg sitter her nå og skriver at beina verker. Jeg kjenner at det også var godt å få ut litt frustrasjon. Akkurat sånn føler jeg det i dag. Kanskje føler jeg det annerledes i morgen.
Jeg drømmer meg tilbake til når beina var som alle andres, men dit kommer jeg aldri igjen…..
Skal jeg velge meg kun en farge, så blir det lilla. Jeg elsker lilla, og fargen er utvilsomt min favorittfarge. Vi har nok alle en favorittfarge. En farge som liksom er vår farge av en eller annen grunn. Jeg har aldri hatt lilla rom, eller lilla hår. Jeg har aldri kledd meg bare i lilla, og jeg har heller aldri hatt masse lilla klær. Men fargen er spesiell for meg. Ikke alle nyanser av lilla er like fine, men de fleste vil jeg si. Lilla har en klar 1.plass etterfulgt av cerise. Nydelige farger begge to.
Visst man ser hvilken farge som går mest igjen i klesskapene mine, så er det kanskje sort. Mest fordi det er mange sorte bukser, og jeg har en del topper som er sorte. Mindre overdeler enn før er sorte, men jeg har klart noen av de også fortsatt. Sort er så trygt, så klassisk, og det er jo også en fin farge. Sort passer til så mye. Man kan kombinere så mye med det sorte. Mange bruker nok også sort fordi fargen kan gjøre oss smalere, men akkurat det kommer det nok mer an på kroppsformen vår.
Også interiørmessig, så brekker jeg gjerne av med litt lilla. I stua som jeg har mye sølv, lyse grått, hvitt og sort, så har jeg lilla gardiner i det ene vinduet som jeg har der, og jeg har lilla puter i to ulke nyanser i den lysegrå salongen. I den nye stua, så har jeg lilla salong som mange av dere har sett på bloggen. Så litt lilla også interiørmessig, men jeg kunne ikke hatt lilla som hovedfarge i rommene.
Det er ingen tvil om at det er farger man kler mer enn andre. Jeg er egentlig litt heldig der som kler veldig mange farger. Jeg er blond, og liker å ha håret lyst. Egentlig har jeg kommunefarget hår. Kjempekjedelig farge, så jeg har både farget det blondt, og de senere årene, så er det striping. I yngre dager, så tror jeg at jeg både hadde gulrotfarget hår, og mørkt med skjær av lilla. Jeg fatter ikke at frisøren var enig i at jeg ville kle fargene. Skrekk og gru. Men tilbake til det blonde håret mitt. Med det blonde håret, så kler jeg en del farger. Noen mener jeg kler det meste. Jeg et ikke om det er tilfelle, men jeg kler ganske mange farger. Samtidig så ser jeg fort hvilke farger som er mine farger, og som jeg kanskje får en fin glød av å bruke. I skapene mine, så er det en del lilla, en del cerise/rosa , ganske mye sort, men jeg har også rødt, hvitt, turkis, grønt, orange, og da ulike nyanser av de ulike fargene. Jeg bruker lite grått, lite marine, brunt og lite gult.
Jeg er glad i tøffe design som skiller seg litt ut, og gjerne klær som har sterke farger. Blomster liker jeg også, og det har vært mye blomster denne våren og sommeren. Foran hver nye årstid er det alltid spennende å se hva slags farger som kommer i de nye kleskolleksjonene. Det er jo alltid en del mørkere farger høst og vinter, men heldigvis er det slutt på at man kun bruker sort, grått, brunt og burgunder. Heldigvis bruker vi farger også disse årstidene. Det er kanskje spesielt viktig å bruke litt farger høst og vinter når det er mørkt ute, og mye grått vær.
Tilbake til yndlingsfargen min. Skjorten jeg har på meg i dag, den elsker jeg. Fargen er fantastisk, og den gjør meg glad når jeg har den på meg. Knepping helt ned slik at man kan velge om man vil gå med den åpen eller kneppet. God lengde, også på armene. Splitt i sidene. Går jeg med den lukket, så knepper jeg aldri de øverste knappene. Da er det fint med et smykke i halsen. Skjorten heter Emilie Shirt. Den kommer også i orange denne sesongen. Visst du likte den, så kanskje du er heldig å finne den på salg. Den er litt krøllete på bildet, men håper du ser bort fra det 🙂 Sommersalget er i gang i de fleste butikker nå, og det betyr at man kan gjøre veldig gode kjøp. I høstsesongen, så vil denne komme i andre farger.
Høstvarene, de er på vei til butikkene selv om vi ikke er ferdige med juli ennå. Det er bare glede seg, for her er det mye fine klær! Jeg har vist dere et par kjoler, og en bluse fra Spring Autumn, og jeg gleder meg masse til å vise dere mer fra flotte høstkolleksjoner fremover.
Jeg kom i går kveld hjem fra Kongeparken hvor jeg har vært med prinsene mine og datteren min. Det ble en flott tur med hotell, park og masse moro. Det ble mange minner å ta med i minneboken. Det å se gleden, spenningen, iveren og smilene til guttene, det er bare den største gleden man kan få. Etter en hel dag i parken var både guttene og mommo super slitne. Jeg kjenner det veldig godt i lymfebeina mine idag, for de er virkelig vonde…men det var verdt det.
Noen lurer på hvor de finner videoene som jeg legger ut, og de finner dere på bloggens Facebook side som også heter ” En størrelse for stor.” Lik gjerne siden, og del den gjerne. Og har du fått en invitasjon til å like siden, så blir jeg innmari glad om du godtar den.
Det å finne undertøy som sitter som det skal, det er en hel vitenskap, og kan fort skape stor frustrasjon. Jeg er sikker på at mange kjenner seg igjen i dette. Jeg føler undertøy er en veldig viktig del av velværefølelsen min. For meg er det viktig å finne en bh som sitter som den skal. Jeg hater å føle at det buler, og at alt av ekstra håndtak, og valker blir synlige. Med en gang en bh blir feil, så ser det ikke bra ut. Jeg prøver å finne riktig cup størrelse sånn at puppene ikke tyter ut. Det er ikke pent når cupen blir helt feil, og ikke føles det særlig behagelig heller. Man går stadig og løfter. Man retter på bh, man retter på stropper, og man må redde puppene som er i ferd med å falle ut. Så undertøy, det er viktig, men ikke lett.
Jeg har faktisk ikke hatt en ordinær bh på evigheter. Jeg følte at bh’ene aldri satt som de skulle, og jeg følte at det bulte både her og der. Jeg fant aldri den perfekte bh’en. Frustrasjon ble til stor glede da jeg fant bh topper, og bodyer. Bh topper, det elsker jeg. Og det er som ordet sier en topp med bh. Da har du en god bh del øverst, og så er resten en behagelig topp. Det er ikke noe shape i toppen. Den strammer ikke inn magen, men utrolig behagelig å ha noe over magen likevel. Det er også viktig for meg at det er bøyler i bh delen. Jeg er ikke så glad i å gå uten bøyler. Jeg føler bøyler løfter mye bedre, sitter bedre og ser bedre ut.
Ofte ser man at bh’ene lager disse fine valkene på ryggen som igjen blir synlige under overdelen. Valkene tyter ut der bh’en stopper. Jeg må ha noe som dekker over disse valkene uten å bruke shape up. Shape up er ikke så behagelig annet enn i spesielle situasjoner. De aller fleste av oss får denne valken når bhen ikke gjør jobben sin med å støtte og løfte brystene. Jeg må innrømme at det ikke er særlig pent å se når bh’er ikke passer brystene man har. Da tyter det lett både her og der. Jeg ser også en del kjente ansikter som burde skaffet seg bh med god støtte. Det er ikke pent synes jeg når brystene er langt nede på magen så lenge man kan få bh’er med godt hold, og som løfter.
Jeg får mange spørsmål om undertøy fra dere som leser bloggen min. Hvor kan man kjøpe undertøy som både har komfort, og som også er pent. Undertøy ER vanskelig, kanskje spesielt når man er en størrelse, eller flere for stor. Vi har ofte bryster som krever både plass, og som krever god støtte. For meg er det også viktig at det er pent. Ikke at det er undertøyet man viser frem i det man går ut døren, men det handler om hva man selv føler, og det er ens egen følelse som er viktig. Min følelse sier at det skal være bra under også. For meg er undertøy en viktig ting.
Jeg har altså lagt min store elsk på bh topper. Eller korseletter/bodyer. Det er slike du finner i mine undertøysskuffer. En topp med bh, det er så behagelig å gå med! Korseletter/ bodyer er også behagelig. Ingen shape up effekt, bare mykt, deilig stoff, og så er det ofte cup’er med bøyler. Mye kommer dessverre uten bøyler nå, og det liker jeg ikke spesielt godt. Jeg må ha bøyler. Når man bruker bh topper, eller korsetter/bodyer, så slipper man at bh’en strammer over ryggen, og man slipper å ha valker tytende ut bak på ryggen. En helt perfekt oppfinnelse for min smak. Utrolig behagelig å ha på seg er det også.
BH toppene er også veldig fine med ett behagelig, og pent stoff i selve toppen, og ofte med pene blonder på cup’ene. Jeg synes det er viktig at undertøy er pent, og det kan gjerne også være sexy på en fin måte. Man trenger heller ikke å gjemme det pene undertøyet til spesielle anledninger. Ta det frem i hverdagen. Bruk det.
Korselettene/ bodyene har ofte denne kneppingen i skrittet, og akkurat det er en hel jobb om man må på toalettet, så jeg leter først etter bh topper når jeg sitter på nett og handler. Men ofte må jeg over på bodyer og korseletter som har denne kneppingen i skrittet, og den kneppingen, den klarer jeg ikke i hverdagen. Heldigvis har jeg har funnet en løsning på det. I Lillesand så holder Atelier Alexandra til. Alexandra spesialsyr undertøy og badetøy, men hun retter også på undertøy, reparerer og ordner. Løsningen på mitt lille problem, det er at Alexandra klipper bort skrittdelen sånn at bodyer og korseletter med knepping blir bh topper, helt genialt! Hun setter da på en silikonkant nederst slik at bh toppen sitter godt, og ikke sklir opp. Genialt! Jeg kan jo også legge til at jeg også har vært hos Alexandra for å sette i nye bøyler i undertøyet mitt. Det hender jo at bøyler blir ødelagte, og er det da undertøy man er veldig glad i, så er det jo fint og kunne få nye bøyler.
Denne uken fikk jeg 3 bodyer tilbake fra Atelier Alexandra. 3 bodyer hvor skrittdelen er klippet bort slik at body er blitt bh topp, og jeg er strålende fornøyd. Alexandra har satt på silikonbånd nederst slik at toppen sitter godt. Bh topper er vanskelig å få tak i, så da lar jeg heller Alexandra ordne bodyer til bh topper. Bodyene bestiller jeg som regel på Miss Mary. Der kjenner jeg størrelsen min, og jeg er kjent med mange av modellene. Jeg har prøvd å bestille fra et par andre plasser, men de modellene har blitt helt feil til meg. Miss Mary koster litt, men det er skikkelig kvalitet. Mange av bodyene jeg har kjøpt der, de har jeg hatt i flere år nå, og de er like fine. Eneste er at jeg har byttet bøyler på et par av de. Men stoff og utseende er like fint. Her er det gode stropper, ofte ganske brede slik at de ikke gnager. De sitter fint på kroppen, og jeg slipper at puppene er på vei ut. De holder seg der de skal.
På første bildet her, så ser dere hvordan bodyene ser ut når jeg får den fra Miss Mary, og på neste bilde, så ser dere hvordan de ser ut når Alexandra har sprettet opp, klippet, og sydd den til skikkelig. Alexandra holder til i Lillesand, og er faktisk utdannet undertøysmodist. Det betyr at hun har fagbrev i å spesialsy undertøy, og badetøy. Sliter du med undertøy, eller badetøy, så ville jeg absolutt tatt en tur til henne for å få hjelp. Hun har også undertøysbutikk hvor hun har undertøy til de fleste kropper. Hun hjelper deg også til å finne riktig bh størrelse, for det er det mange av oss som sliter med. Dersom du bor langt unna, så kan det være at en sydame i nærheten av deg kan ordne bodyer slik Alexandra gjør for meg. Jeg ville ha sjekket det, for det er verdt det for å få skikkelig godt undertøy som man er fornøyd med.
Ellers er vel bildet i dag det nærmeste jeg kommer det å vise noe i undertøyskategorien pr.nå. Ikke akkurat undertøy, men nattkjole og morgenkåpe. Jeg elsker begge deler. Fineste jeg har av nattøy…
Jeg har hatt ei god styrkeøkt på morraen i dag. Jeg merker som sikkert alle som trener at treningsrutinene sklir litt ut om sommeren. Jeg får trent, men ikke like mye. Nyt søndagen! Vi blogges til lørdag igjen, og innimellom i dag og lørdag, så dukker det nok opp en video eller to 🙂
Av og til er det fint å sitte å mimre litt. Tenkte tilbake på alt det fine man har opplevd, og fått lov til å være en del av opp igjennom årene. Noen ting skulle man selvsagt ønske at man ikke hadde opplevd . En har opplevd sorg, og utfordringer også langs veien, men sorgen, tapet, og utfordringene gjort en sterkere. Det å føle på at man aldri vil komme seg igjennom noe, det å føle at man har mest lyst til å bare være nede i kjelleren, for så plutselig kjenne denne styrken man ikke visste at man hadde, en styrke som slår inn når man trenger det som mest, og som sakte, men sikkert gir oss bevis på at man er utrolig sterk.
Heldigvis har årene vært preget av mest fine ting, men jeg har opplevd stor sorg, og jeg har opplevd at det kan ta lang tid å komme seg ovenpå igjen. Jeg mistet verdens flotteste pappa da han kun 64 år, og jeg opplevde selv å bli alvorlig syk i 2002. Begge deler en stor sorg på hver sin måte, men man kommer seg igjennom selv om det på et tidspunkt føles umulig. Verden raser, men så var det denne styrken man har i seg som man ikke aner man har før man trenger den. Man har styrken i seg selv, og så er man så utrolig heldig at man har mennesker rundt seg som på hver sin måte hjelper deg videre.
Det å sette seg ned, og bla litt i minner, det er utrolig fint. Det å ta seg tid til å tenke litt tilbake, det er utrolig godt. For meg er det litt påfyll og kunne tenke tilbake på hvor heldig jeg har vært, og hvor mye jeg har fått lov til å være med på, og hvor mye jeg har fått opplevd som mange andre ikke har. Alle de flotte menneskene jeg har vært så heldig å bli kjent med både for en kortere, og lengre periode. I løpet av årene, så er det mennesker som beriker livet ditt i en periode, for så å forsvinne, og så er de de som følger deg livet igjennom, og som er stødige som fjell. Livet skal være sånn at ikke alle følger oss hele livet. Det er godt å ha noen der i en periode, og så sklir man fra hverandre, og går ulike veier, men som oftest har også disse menneskene gitt deg mye den perioden de var i livet ditt. Det er mange som har kommet, og gått i livet mitt, og det er også noen som man er glad for at ikke er en del av livet mitt lengre. Det er ikke sånn at alle skal like hverandre, og det er helt ålreit og se at der er noen man bare ikke går så godt overens med. Det er også en del av livet, og gir oss lærdom. Så er det de som har en helt spesiell plass i hjertet mitt. Vi treffes ikke hver dag, og vi prates ikke hver dag, men de har likevel denne spesielle plassen. Det merker man når man treffes. Selv om det har gått lang tid, så føles det som om det var i går. Det er en god følelse. Jeg tror etter hvert som man blir voksen, så blir vennekretsen noe mindre enn når man var yngre. Kjernen, de virkelige gode vennene, de som er igjen. Man setter nok kvalitet høyest, og det er bedre med en mindre kjerne virkelig gode venner enn en masse bekjente som egentlig ikke gir deg noe som helst.
Jeg har i løpet av årene vært så heldig å bli kjent med masse mennesker. Jeg hadde en fantastisk flott barndom i Kobberveien med masse venner, og ulike aktiviteter. Jeg var speider i 10 år. Jeg var både meis, stifinner, og vandrer i jentespeideren på Grim – noen flotte år. Jeg spilte håndball, og volleyball fordi alle andre gjorde det, og jeg ble nok ingen stjernespiller, men det var moro, og vi var en fin gjeng.
Barne, og ungdomsårene på Solholmen, og Grim Skole i en klasse jeg tror mange misunte oss. Fra dag en i første klasse, så satte lærer Aarstad seg i respekt, og fortalte at i denne klassen aksepterte han ikke mobbing. Vi fikk et samhold som var helt utrolig, og den dag i dag, så treffes vi med jevne mellomrom til hyggelige klassetreff. Slike grunnlag som ble lagt allerede i første klasse er gull verdt. Masse flotte mennesker som jeg den dag i dag blir glad når jeg treffer, og som alle var med på å gjøre mine skoleår så fine som de ble. Skoleårene betydde mye for meg, og det er innmari fint når man kan tenke tilbake på skoleårene som veldig gode år.
Noen personer fra barndommen har blitt i livet mitt. Ikke at vi treffes så ofte, men vi vet at vi er der for hverandre. Når noe inntreffer, så vet jeg hvem jeg ringer til, og jeg vet at dette er venner for livet. Det er godt å tenke på at vennskapet vi hadde fra vi var små er der ennå.
Grunnen til at jeg satte meg ned i går for å mimre litt var rydding på loftet hvor bla mange gamle album lå. Albumer minnet meg også på at det i år er 38 år siden jeg startet med radio på hobbybasis i Radio Ung sine lokaler i Ekserserhuset. Blir jo nesten litt stresset når man tenker på at det er 38 år siden. Skal ikke akkurat si at det føles som i går, men at det har gått 38 år, det er helt utrolig.
Da jeg startet som frivillig i Radio Ung for 38 år siden, så ante jeg lite om at radio skulle bli levebrødet mitt i mange år. Jeg fant fort ut at jeg hadde funnet min store hobby, og jeg fant fort ut at jeg elsket å lage radio, og jeg fant etter hvert også ut at radio var noe jeg kunne. Så da jeg etter gymnaset fikk tilbud om fast jobb i Radio Sør, så var jeg ikke sen om å takke ja. Tankene om videre utdanning hadde jeg skjøvet helt bort – det var dette jeg ville. For noen år det har vært, og for en jobb jeg har hatt! Det er så utrolig fint og kunne kjenne på den gode følelsen av at man har hatt en jobb man aldri har gruet seg til å gå til. Jeg har vært så heldig! Alle de utrolig flotte menneskene man får møte gjennom en slik jobb, mennesker man blir kjent med. Mennesker som man kanskje bare prater med i noen minutter, men de minuttene kan fort bety veldig mye. Alle menneskene som setter spor. Alle ukjente, men også alle kjente man har møtt. Angrer nesten på at man ikke har ført en slags dagbok på hvem man har truffet i årenes løp, for det er vel det meste av kjente, norske personer…og noen utenlandske… stort sett bare på godt, men noen har vært sure, grinete, og lite hyggelige. Da corona pandemien rammet, så rammet den også lokalradioene i forhold til reklamesalg. Det er tvilsomt at jeg kommer tilbake til radiobransjen, men minnene, de skal jeg gjemme godt på. Og kanskje en dag…man skal aldri slutte å håpe.
Det er godt å ta en pause i blant, og ta seg tid til å bla litt i minneboka. Finne frem til de gode minnene, og alle menneskene som har krysset veien vår, og som alle på sin måte har gitt oss noe i den perioden i livet. Alle håpløse forelskelsene, og de som ikke var så håpløse. Gråt og latter. Oppturer og nedturer. For meg gjør det godt å ta frem de gode minnene. Det gir meg en ro, og det gir meg ny energi. Samtidig kan det også få meg til å tenke på hva man vil videre, og hva som er viktig for å ha mest av de gode dagene, og lage enda flere gode minner.
Nyt lørdagen! Og sjekk ut de fantastiske frisyrene jeg hadde da jeg var ca 17 år 🙂 Vi blogges i morgen!
Jeg trodde diskusjonen var lagt død. Jeg trodde min store avhengighet var friskemeldt. Vel, den er friskemeldt, men det dukker stadig opp noen som skal ha en mening. Og forleden dag var diskusjonen i gang igjen da venner var samlet. Da var det noen som hadde lest, igjen at sukkerfri brus ikke var bra. Det er det mange som har sagt opp i gjennom årene. Det var ikke måte på hvor farlig denne lettbrusen var i følge en venn som nok ikke hadde lest artikkelen godt nok. Når man bare skumleser, eller kun får med seg overskriften, så blir det ofte feil. Journalister lever av overskrifter. Men jeg elsker en god diskusjon og gjerne med litt temperatur bare den er tålig saklig.
Artikkelen sa ikke noe nytt. Den sa akkurat det som de fleste andre artikler har sagt før denne kom på trykk. Budskapet er at man skal drikke MYE lettbrus før det er skadelig. Så Pepsi Max’en min, den iskalde, den drikker jeg med verdens beste samvittighet. men…det er selvsagt ikke det eneste jeg drikker. Det er viktig å understreke. Jeg har aldri vært en stor fan av vann, men da jeg fikk PT, da endret det seg veldig. Fra å drikke en liter sånn max, så drikker jeg nok 3 liter nå. Jeg fusker litt for å få ned såpass mye vann. Jeg bruker noen dråper av saften Zeroh, helst med jordbærsmak, og da blir vann en drøm å drikke. Og min tidligere PT, han godkjente at jeg tilsatte vannet disse dråpene 🙂 Så det går i vann med litt smak, og det går i Pepsi Max. Jeg er også glad i melk som jeg drikker om jeg har brødmåltider, og når jeg har popcorn 🙂
Du leste riktig. Melk og popcorn, det hører sammen. Mange vrir nok på nesen av blandingen, men for meg er det utrolig godt. Eller melk sammen med sjokoladekake. Nydelig. Nå er planen å starte å lage smoothie. Jeg elsker fruktsmooothie. Jeg får meg ikke til å drikke en sånn grønnsaksblanding. Kjenner det absolutt ikke frister, men frukstsmoothie, det er godt. Favoritten er nok mango og ananas, eller med jordbær. Har endelig fått kjøpt meg frosne bær, eplejuice og yoghurt. Så nå må jeg bare få lagd meg smoothie, og ikke la det bli med tanken. Jeg har hatt en blender fra Kitchen Aid i evigheter, men ikke brukt den til smoothie. Gode tips til frukt og bær smoothier mottas med takk, men ikke noe med grønnsaker hehe.
Tilbake til Pepsi Max’en min. Jeg er sikker på at et flertall av leserne også har den samme lidenskapen som meg. Vi er nemlig mange. Veldig mange. Jeg er langt i fra alene om å ha denne avhengigheten. Vi er mange som ” bare må ” ha Pepsi Max, eller annen lettbrus. Mange mener vi er dumme som innbiller oss at lettbrus ikke er farlig å drikke, og artiklene om fare for kreft, fare for diabetes, og ikke minst faren for vektøkning, de har vært mange. Jeg har drukket lettbrusen min med beste samvittighet, men det føles innmari godt når bla danske forskere avlivet mytene for en god tid tilbake. Etter det har flere gjort det samme. Lettbrus er friskemeldt. Forskere ved Københavns Universitet mente faktisk at det å drikke lettbrus var like greit som å drikke melk. Forskerne mener at man kan drikke lettbrus med verdens beste samvittighet. Det er i følge forskerne ingen helsemessige årsaker til å styre unna.
Forskere har konkludert med at brus med kunstige søtningsstoffer ikke øker risikoen for kreft, eller diabetes. Resultatene tyder på at insulinfølsomhet ikke påvirkes av å drikke brus med søtningsstoffer, sammenlignet med det å drikke vann, melk eller brus med sukker. Mange ” onde tunger ” har jo hevdet at lettbrus gir en betydelig vektøkning, noe jeg har vært veldig skeptisk til. Jeg drikker mye lettbrus, og lettbrus er min daglige kos, og selv om jeg drikker store mengder lettbrus, så går jeg likevel ned i vekt. Studien som danske forskere gjennomførte viste at det heller ikke var noen forskjell i endringen i vekt. Brus med sukker økte både fett og kolesterol i blodet noe vann, melk eller brus med søtningsstoffer ikke gjorde.
Det er jo spesielt aspartam som har hatt ett veldig fokus. Mange mener aspartam er farlig for kroppen. I 2015 konkluderte EUs organ for mattrygghet, EFSA, at aspartam, som er det søtningsstoffet som oftest blir brukt i lettbrus er helt trygt i normale mengder. Det er gjort en rekke risikovurderinger i EU, og i den siste vurderingen ble det igjen konkludert med at aspartam ikke er helsefarlig i de mengdene vi får i oss. Ser man på all dataen man har og på hvor mye aspartam vi får i oss i Norge, er det ingenting som tyder på at aspartam er farlig.
Vi har nok alle en, eller flere avhengigheter. Jeg røyker ikke, og har aldri gjort det. Jeg er avholds, så jeg drikker aldri alkohol. Avhengigheten min er Pepsi Max, og skulle jeg være tom, da kommer panikken. Jeg må alltid ha godt med Pepsi Max i hus slik at jeg ikke går tom. Sånn er det sikkert mange av dere som har det om det gjelder lettbrus, eller andre ting.
Jeg liker også den nye Cola Zero, og jeg er glad i Solo Super og Villa lett, men aller best er Pepsi Max. Da jeg slet med smerter i forhold til nyresteinen, så klarte jeg faktisk ikke å drikke Pepsi Max. Jeg hadde ikke lyst på den i det hele tatt. Da gikk det på Solo Super, og Villa lett. Smaken av iskald Pepsi Max er heldigvis himmelsk igjen. Det er veldig forskjellig hvor mye jeg drikker hver dag, men jeg drikker kanskje 1,5 liter til dagen sånn ca.
Lettbrus diskusjonen dukker stadig opp når venner samles. Mytene burde vært avlivet. Jeg har få laster, og denne, den beholder jeg med god samvittighet. Jeg tror på forskerne, og på helsemyndigheten som sier at der ikke er noe som tyder på at lettbrus er farlig å drikke. Også norsk vitenskapskomite for mattrygghet har undersøkt søtningsstoffene i lettbrusen flere ganger, og alle gangene har den vist at lettbrus ikke er skadelig å drikke. Alt handler om mengder, men det skal mye større mengder til enn feks 1,5 liter til dagen før noen som helst varsellamper begynner å lyse. Dessuten må det vel være positivt når man er overvektig at man unngår kalorier der man kan? Min store avhengighet skal jeg ikke gjøre noe som helst med – den lasten skal jeg sannelig beholde. Jeg respekterer de som ikke ønsker å drikke lettbrus, da bør det også være omvendt..Valget er ene, og alene mitt.
Jeg har hatt ei god sykkeløkt på morraen i dag. Det føles så utrolig godt etterpå. En overskyet dag i Kristiansand i dag, men dagen skal nytes uansett vær. Jeg må takke for alle flotte tilbakemeldinger på videoene jeg har begynt å lage. Det er så utrolig moro å få så mange flotte tilbakemeldinger på at dere liker disse. Flere videoer blir det, garantert.
Nyt søndagen der du er! Vi blogges til lørdag, men det blir nok videoer i løpet av uken.
Kjoler har alltid vært litt skummelt. Jeg har liksom aldri vært veldig glad i å gå i kjole. Jeg er nok ikke ei kjoledame selv om jeg gjerne skulle ha vært det. Kjole er utrolig fint, men det handler vel mer om at jeg ikke føler meg komfortabel i kjole. Og grunnen til at jeg ikke føler meg komfortabel i kjole, ja det er pga beinene mine. Jeg liker ikke å vise beina mine. Jeg går kun i kjole ved helt spesielle anledninger. Snefrid ved Snefrids Hus har sydd et par helt nydelige drakter til meg. Ei flott lilla, og ei nydelig sort. Nydelige lange skjørt med nydelige korsett overdeler, og kort jakke. Dette er virkelig flotte selskapsklær som jeg føler meg veldig fin i, men det blir jo hvert jubelår at jeg kler meg så flott liksom. Det er altfor få spesielle anledninger. Utover dette, så har jeg to lilla selskapskjoler i skapet mitt. Den ene er fra Snefrids Hus den også. En drøm av en kjole med sjal til. Den andre er fra Kirsten Krogh med kort jakke til. Så jeg har to flotte sett og to flotte kjoler. Og det og kunne pynte seg i disse, det er noe jeg liker. Alle disse selskapskjolene, de er også fotside.
Jeg kunne nå ha sagt at det er det jeg har av kjoler, men det stemmer ikke. Jeg har litt kjoler i garderobeskapene mine. De kan nok telles på en hånd, men jeg mener at jeg har fire kjoler. Fine er de også, så de burde absolutt fått luftet seg litt i blant. Alle er vel maxikjoler tror jeg, så de er nærmest fotside, og det bør jeg kunne være komfortabel med å ha på meg. Jeg ser at jeg av og til kunne hatt brukt for en som gikk inn og skrudde litt i hodet mitt. Byttet litt om på tankene der inne så de ble mer riktige. Jeg skulle ønske det var mulig. Så mye lettere mye hadde blitt om det var mulig , for negative tanker ødelegger så mye.
Det er tømmerstokkene mine som er årsaken til at jeg ikke går i kjoler annet enn ved disse helt spesielle anledningene. Beina mine tåler ikke dagens lys. I tillegg til tømmerstokker av noen bein, så bruker jeg jo kompresjonsstrømper. Det er vel ingen som ennå har uttalt at kompresjonsstrømper er vakkert. Om kjolen er så lang at den går i bakken, da kan den vurderes, for da blir jo ikke beina synlige. Kjole er jo så pent, så jeg fatter ikke hvorfor jeg skal tenke sånn….Kanskje er det håp om en endring. Jeg har troen, tror jeg….
Men, i dag vil jeg faktisk vise dere to flotte kjoler som nå er i mange butikker. Selv om vi bare er i juli, så har en del Pre Autumn varer kommet til butikkene. Pre Autumn, det er altså tidlig høst. Denne kommer en liten stund før høstkolleksjonene kommer. Det er bare å glede seg til mye flotte klær i butikkene fremover!
Jeg skal vise dere litt fra Pre Autumn kolleksjonen til GOZZIP i dag. To flotte kjoler, og en veldig fin bluse. Blusen er perfekt for de av dere som ikke liker at toppene er for lange. Ofte glemmer jeg at ikke alle er like høye som meg, og at en del av dere ønsker, og trenger kort lengde på plaggene.
Den første kjolen heter Alice Dress, og er batikkmønstret i flotte, grønne farger. Army green er fargen produsentene har satt på kjolen. Denne liker jeg veldig godt. Liker godt både fargen, mønsteret og passformen. Utrolig herlig å gå i.
Til meg går denne kjolen litt under knærne. Super armlengde, og en fin v hals. Denne kjolen finnes også i blåfarger. Kjolen er i 100% viskose, og jeg har på meg str. M.
Den neste kjolen, den heter Sussie Long Dress. Fargen jeg viser er violet, og helt min farge. Kjolen finnes også i sort. Denne kjolen er nærmest fotsid til meg, så lengden er veldig innafor. Også denne kjolen er i 100% viskose, og jeg har str. M i denne også.
Til slutt en bluse for de av dere som ikke liker at overdelene er for lange. Denne lengden synes jeg blir for kort til meg, og min høyde, men en utrolig flott bluse da! Fargen er violet, og samme nydelige farge som kjolen. 100% viskose, flott v hals, og perfekt armlengde. Armene har også strikk nederst, noe jeg liker veldig godt. Blusen heter Beth Blouse, og jeg har på meg str. M.
Det er nydelig sol i Kristiansand i dag, så i dag blir det å nyte sørlandssommeren. Nyt dagen der du er, så blogges vi igjen i morgen!
” Har du så store føtter ” spurte ei venninne av meg forleden dag. Hun så ned på det siste paret med spesialtilpassede sko som jeg hadde fått. Jeg skjønner at noen spør, for det er jo ikke hovedvekten av kvinner som har så store føtter som det jeg har. Og skoene mine ser jo gedigne ut i forhold til venninners sko på 39 og 40. Ok da, noen har sikkert også str. 41. Men 44 og 45, det er de fleste nok best kjent med at mann eller kjæreste har i skostørrelse. Men sånn er det bare, og det har jeg godtatt nå etter mange år. Ikke at jeg har hatt noe annet valg enn å godta heller. Da måtte jeg ha gått barbeint. Jeg kjenner at rødfargen kommer lett i ansiktet når noen spør meg, eller at man kommer inn på skostørrelser. Det er litt flaut å ha så store føtter. Ei venninne av meg har feks str. 37, som heller ikke er så vanlig for kvinner, og det er litt forskjell når våre sko står ved siden av hverandre.
Jeg har hatt mine runder med frustrasjon når det kommer til føttene mine, og sko. Det å finne sko som passer, sko som er fine, sko som er feminine – det har vært utfordrende til tider. Nå er jeg glad for at man de siste årene har kunnet få tak i sko til kvinner, og at man ikke har vært nødt til å føle seg som en mann på føttene, og kvinne på resten av kroppen. At utvalget er bra, jo, det er det, men da må man på nettet. Jeg vet ikke om fysiske butikker som selger sko i store størrelser. Vi hadde en her i Kristiansand, men den ble lagt ned for en tid tilbake. Og der er en i Oslo. Jeg var alltid der før når jeg var i hovedstaden. Nå går det lengre tid mellom hver gang. Gjøvik hadde en fantastisk skobutikk for store føtter, men også den er lagt ned. Ellers er det nettbutikker. Det fungerer fint det så lenge jeg har muligheten til å få faktura. Jeg liker å få skoene hjem for å prøve dem, og deretter betale de jeg ønsker å beholde. Sko i store størrelser, det er ofte sko som koster en del, og bestiller jeg, så bestiller jeg ofte flere par av gangen. Da liker jeg å prøve før jeg betaler. Så fakturaordning, den er kjekk synes jeg.
For kort tid tilbake, så fortalte jeg på bloggen om skoene jeg hadde bestilt fra Klingel, og som jeg var veldig fornøyd med. Zalando er også en nettbuikk som har et veldig godt utvalg av sko i store størrelser for kvinner. Der har jeg bestilt en del, og vært fornøyd. Prisen på skoene der er også mye lavere enn spesialbutikkene. Nå skal jeg være så ærlig å si at det er en god forskjell på en del av skoene kjøpt i en spesialbutikk, og på Zalando feks. Det er forskjell i kvalitet og passform på en sko som koster 1000 kr, og en som koster 2-300 kr, som oftest. Men ofte får man jo finere, og tøffere sko på Zalando. Og jeg synes det er helt greit å ha sko også som man kanskje bare skal ha på seg et par timer. Av og til holder man ut at de ikke føles som skyer når man går på de visst du skjønner.
Forleden dag fikk jeg hjem noen par med sko som jeg hadde bestilt fra Zalando. Utrolig flotte sko, og til veldig greie priser. Tre av parene ble liksom noe for spisse foran, så da føltes de ikke så gode å ha på seg. Det ble for lite plass, og da er det ubehagelig å ha på seg. Ubehagelige sko, det skal jeg ikke gå med. Jeg beholdt to av parene. Utrolig fine! Og for disse to parene, så betalte jeg rundt 500 kr. Det er en god pris for to par sko. Det ene paret er fra Even and Odd. Dette firmaet har veldig mye flotte sko til kvinner i store størrelser. Det andre paret er fra Anna Field. Også dette firmaet har mye sko i store størrelser for kvinner. Utrolig fine sko begge to parene. Paret fra Anna Field er nok det paret som er best å ha på føttene. Veldig gode sko kjennes det ut som. Jeg valgte sorte, men de finnes i mange farger. Paret fra Even and Odd, det er nok et par som jeg ikke kan traske rundt på i mange timer, men likevel en sko som er fin å ha på seg når man skal pynte seg litt. Jeg liker jo godt pynten med denne gull lenken som er på skoen. Små detaljer som gjør så mye. Jeg kommer absolutt til å bestille mer fra Zalando. Zalando har jo også klær i store størrelser som et lite tips til dere som ikke vet det. Klingel kommer jeg også til å bestille mer fra når der er sko som jeg liker. Jeg venter på et par som kommer om et par, tre uker. En mokkasintype som jeg er spent på.
Ellers er jeg så glad for at dere liker vidoene jeg legger ut. Det vil bli mer enn klær på disse vidoene etter hvert. Jeg skal ta dere med litt på diverse, men i starten har det vært å vise litt av mine favoritt sommerklær. Men følg med. Mer spennende kommer. Jeg er så takknemlig for alle visninger, og alle kommentarer. Er det noe dere ønsker at jeg skal vise, så gi meg en tilbakemelding på det.
Det er nydelig vær i Kristiansand i dag. Jeg har hatt en tidlig søndagsøkt på trening, og skal nyte det fine været i dag bla med en tur på Fiskebrygga med min mor. I dag blir det en god is på brygga før det blir grilling senere. Nyt søndagen der du er! Vi blogges til lørdag!
Visst den har blitt våt en gang, så må det være toppen. Sol har den fått mer av, men lite vann. Jeg kunne egentlig gitt den vann hver dag jeg, men det blir med sol….
Badedrakten min er vel neppe veldig fornøyd med meg som eier. Jeg tar vel ikke så godt vare på den som jeg burde gjøre. Ei badedrakt liker å bli våt, masse våt. Den liker at eieren bruker den og setter pris på den. Jeg har lagt den fint inn i ei skuff i garderobeskapet mitt, så den ligger fint, og ikke for trangt. Den har nesten litt sånn hedersplass i forhold til masse av de andre klærne mine. For blant mange av mine klær, så er det trangt om plassen, og det er sikkert mange av klærne som hyperventilerer, og higer etter luft. Det gjør ikke badedrakten, eller badedraktene, for jeg har jo faktisk to stykker. De ligger der så pent og venter…og venter…og venter.
Jeg bruker ikke badedrakt mye. Ikke i vannet selv om jeg faktisk elsker vann. Det er mest sol de får. De har blitt brukt som overdeler når jeg prøver å slikke sol på terrassen. Egentlig skulle jeg ha vært så tøff som så mange av dere andre er. Drite i hodet mitt, drite i blikk og hva eventuelt andre måtte si og mene. Jeg er tøff på mye, men ikke der. Men tro det eller ei..jeg har troa på andre tider. Jeg tror tøffheten kommer.
Så til den perfekte badedrakten, den tror jeg kun finnes i mitt hode. Det er slettes ikke sikkert den hadde vært fin heller sånn i virkeligheten, men i hodet mitt, der er den perfekt. Om den hadde blitt noen salgssuksess, det er heller ikke sikkert. Likevel tror jeg at det er mange som sliter med å finne den perfekte badedrakten. Den de føler seg mest mulig vel i. Jeg ønsker nok som mange andre min helt spesielle badedrakt som jeg føler meg 100% fornøyd med..men jeg er usikker på mye, bla hvordan den faktisk hadde fungert som en badedrakt.
Jeg kjenner at jeg nok bør finne mitt private vann hvor jeg kan bade i sommer. Etter jeg ble singel, så er jeg nok ikke så flink til å kjøre rundt å jakte etter nye badevann, noe jeg skulle ønske jeg var. Om badedrakten bli våt i sommer, det er noe usikkert. Egentlig drømmer jeg om et deilig basseng på terrassen. Et basseng som også kan massere lymfebeina mine når jeg bruker det. Lymfebein har veldig godt av vann. Svømming er vel den beste treningen lymfebein kan få. Så jeg burde ha vært masse i vann året rundt. Men…det er jeg ikke. Det er flere som har spurt om jeg vil bli med de i Aquarama, også det store damer, men jeg klarer ikke uansett hvor mye jeg vil.
Basseng ja. Jeg drømmer om et passe stort basseng. Det kan jeg love deg at jeg hadde benyttet masse. En ting er bassenget i seg selv, men det burde nok i tillegg vært lett å holde styr på, lett å holde rent, og lett å holde pent. Det hadde jo også vært superstas for barnebarna. Men det blir nok neppe noe basseng. Det koster jo en del, og det krever masse rengjøring, servicer og slike ting som ikke akkurat frister veldig. Men drømmen om basseng, den er god å ha.
Jeg ryddet i klesskapene mine forleden dag, og der lå badekjolene. Så fine, og nesten ubrukte lå de der, og der har de vel ligget et par år tenker jeg. De er ikke blitt mye våte for å si det sånn. Men badekjolene, de er vel det nærmeste jeg har kommet den perfekt badedrakt for meg.
Jeg har klart å oppdrive to badedrakter. Ikke bare med kjole, men med en veldig lang kjole. Ikke at badedrakta på noen måte er så lang at den dekker lymfebeina mine, men den er lengre enn andre jeg har sett og vurdert. Lymfebeina mine liker definitivt ikke for varme dager, så sånn sett skulle jo jeg gjerne ha bodd i vannet på varme dager. Lymfebeina blir ekstra hovne når varmen slår til, så varme dager blir dager med litt sånn blanda følelser. Jeg vet at jeg banner litt i kirken når jeg noen ganger synes det blir for varmt, men jeg skal prøve å banne forsiktig om det blir sånn denne sommeren.
Tilbake til badekjolen, for det er badekjole danskene kaller badedrakter med skjørt. Og det ser jo ut som en kjole, en sånn knekort en. Badekjolen den er fra MIROU. MIROU har mye flott badetøy i sine kolleksjoner, og bla denne badekjolen med veldig god lengde. Dette er en lang badekjole som skjuler mye av beina mine. Ikke så mye som jeg ønsker, men likevel en god del. Badekjolen er mye lengre enn badedraktene med skjørt. Denne er to år gammel sånn ca, men jeg er sikker på at de fortsatt har slike i kolleksjonen sin.
Badekjolen valgte jeg i str. 50, og den passet perfekt. Badekjolen i str. 50 er ca 98 cm lang. Til meg som er 178 høy, så går badekjolen ca ned til knærne, kanskje bittelitt lengre. Jeg får ikke skjult lymfeleggene, men det at jeg får dekket til lår, og at badekjolen går ned til litt over knærne knærne, det betyr at jeg føler meg noe mer vel, og det betyr at jeg faktisk burde bade i sommer .
Badekjolen består av 2 lag med en innvendig badedrakt som sitter inntil kroppen. Den innvendige badedrakt har et midtstykke i fintmasket microfiber, så badedrakten tørker raskt selv om den er i to lag. Denne badekjole har snøring ved brystet, noe som gir deg mulighet til å justere halspartiet. Stroppene er justerbare og derfor kan du lett finne den passformen på badekjolen som passer til deg. Prisen er også utrolig god.
Jeg er glad i vann. Etter å ha stått i ca 20 minutter for å stålsette meg enhver temperatur, så hiver jeg meg ut i…eller jeg legger på svøm i hvert fall. De store beina mine gjør at jeg ikke føler meg vel der jeg står i badedrakt, på vei ut i vannet. En svømmehall, det har jeg ikke vært i siden jeg gikk på barneskolen. Som regel dropper jeg å bade fordi det tar så lang tid å finne en plass hvor det er fint samtidig som det ikke er folk der. Jeg savner det å bade skikkelig masse på varme dager….neste sommer kanskje….eller sommeren etter der. Denne sommeren? Man vet aldri….
Jeg liker egentlig ikke å se programmer som omhandler overvektige på en, eller annen måte. Kanskje er det fordi jeg er redd for å kjenne meg igjen i problematikken, men hovedgrunnen er nok at jeg føler at overvektige blir latterliggjort så fort man har en anledning. Til tross for en liten vegring mot sånne programmer, så blir jeg som oftest sittende å se allikevel, noe jeg også gjorde forleden dag. Dette var en reprise som jeg husker at jeg har sett før, men også denne gangen ble jeg sittende å se….
Programmet omhandlet overvektige, og deres ferieutfordringer. Alle hadde de hatt vonde ferieopplevelser fordi de rett, og slett var for store. Jeg fikk vondt i hele meg av å se programmet, men samtidig så innser man at på mange områder, så er det utfordrende å være stor, også når man har ferie, og skal kose seg. Jeg kjente meg ikke igjen i utfordringene, men kanskje heller noen tanker og følelser. Så forskjellen på meg, og de var først, og fremst at de hadde opplevd tingene, jeg er nok kun redd for å oppleve dem. Samtidig som jeg så programmet, så kjente jeg også på hvor mye jeg begrenser meg selv. Hvor mye hodet stopper meg fordi man tror, men ikke vet.
Fly var et fokus under programmet. Jeg kjente på at jeg er så overlykkelig for at jeg nå slipper å be om belteforlenger når jeg skal fly, for det er ikke moro! Det at man må spørre flyvertinnen om å få en ekstra sele fordi man er ikke får på seg beltet, den er innmari vond! For flyvertinnene er det en dagligdags ting at personer spør om belteforlenger, men det stikker litt ekstra når de kommer veivende med forlengeren slik at man er sikker på at hele flyet kan se at man ikke passer beltet som allerede er der. Ai, den svir altså! Jeg skal vel ikke påstå at man ønsker å synke ned i et hull i flyet, jeg er jo livredd der jeg sitter i ett trangt flysete, men man kan kanskje overlevere belteforlengeren litt mer diskre? Da jeg var på det største, så måtte jeg ha belteforlenger. Det slipper jeg heldigvis nå.
Flysetene er jo som regel en historie for seg selv, for der skal man ikke ha for mye ekstra før man sliter med plassen. Jeg husker jeg grudde meg fælt tidligere når jeg skulle sette meg i mitt tildelte sete. Jeg var livredd for ikke å få plass. Jeg har heldigvis aldri opplevd og ikke komme ned i setet, men gud, så trangt det har vært! Heldigvis vet jeg at mange andre også sliter med plassen i setene. Følelsen av og akkurat passe i setet, den er skikkelig kjip. Når man i tillegg er livredd for å fly, så ser man ikke akkurat frem til noen timers flygning.
Når man er inne på fly. Jeg har ofte tenkt på hvor høy vekt et fly kan tåle. En god venn av meg som driver med flyskrekk kurs gjennom Flight Clinic , han mener at tanken ikke bør tenkes en gang. Et fly kan godt ha et lag med svære brytere om bord uten at det vil påvirke flyturen. Hva om det sitter flere tungvektere på den ene siden i flyet, og færre på den andre da ? Vil ikke det påvirke flyet…. I programmet jeg så om ferie utfordringer for overvektige personer, så var det et ektepar som opplevde å bli flyttet nettopp pga vekten deres. Paret satt helt bakerst i flyet og koste seg da den ene flyvertinnen med målrettet blikk kom nedover midtgangen. De trodde hun skulle sjekke at sikkerhetsbeltene satt ordentlig på. Det skulle hun ikke. På en diskret måte forklarte flyvertinnen at de var for tunge til at flyet kunne lette. Flyvertinnen ba en av dem om å flytte lengre fram i flyet for å jevne ut vekten, og ettersom kona gjemte ansiktet i hendene, måtte ektemann ta ansvar og bytte plass. Hva hadde man gjort om man hadde fått en sånn beskjed om bord i flyet? Og jeg satt og lurte på om det faktisk var tilfelle at man fikk en slik beskjed, men paret var med i programmet….
Det å bade har jeg skrevet en del om før. Det er en utfordring for meg om sommeren, og der er jeg ikke alene. Jeg er nok en person som ser farer som kanskje ikke kommer, men jeg beskytter meg, og unngår en del ting for ikke å oppleve pinlige, og vonde situasjoner. Jeg har nok alltid tatt sorger, og potensielle pinlige situasjoner litt på forskudd. Idiotisk i noen tilfeller, fornuftig i andre. Jeg elsket karuseller som barn. I voksen alder, så har jeg unngått karuseller i frykt for å oppleve det mange i tv programmet opplevde, nemlig at de ikke klarte å ta på sikkerhetsbelter, eller få over seg diverse stenger som skal sikre deg når du kastes hit, og dit i karusellene. Jeg har ingen dårlige erfaringer – jeg er bare føre var. Jeg orker ikke tanken på at noe skulle skje fordi jeg er for stor, eller at jeg skal havne i pinlige situasjoner pga vekten min.
Jeg har ikke tatt vannsklier i voksen alder, og jeg hadde jo aldri i verden tatt slike innebygde sklier. Jeg vet at overvektige har blitt sittende fast inne i de. Hvor ille hadde ikke det vært? Tenk å oppleve at store styrker på plassen må jobbe for å få en løs fra vannsklia… I tv programmet var det flere overvektige som hadde opplevd nettopp å bli sittende fast. Hele magen min vrengte seg.. Nå skal jeg i rettferdighetens navn innrømme at jeg nok aldri har vært så overvektige som en del av de som for eksempel ble sittende fast i sklia, men i hodet mitt, så kunne jeg fort ha vært en av dem.
Tenk deg at du er i en fornøyelsespark, og du har lyst til å ta en båttur med barna dine. Vekten er dårlig fordelt, og båten tipper over! Jeg hater små båter, og uansett hvor mye jeg tar av meg, så tror jeg alltid at jeg vil hate små båter. Følelsen av at båten omtrent synker når man går om bord, den følelsen er langt i fra en god følelse. Usikker er jeg når jeg går om bord, usikker hvor jeg skal sitte for at vekten blir fordelt så nogen lunde, og så er jo det store spørsmålet også hvor båten legger til i forhold til hvor lett det er å komme seg ut av denne båten igjen….og når man har kommet se ut av, så er det bare å grue seg til man skal tilbake igjen. Dumme, små båter!
Kafebesøk er en del av på sommeren, og det er alltid hyggelig synes jeg. Stol radaren, den var nok mer innebygget når jeg var på det største, nå tenker jeg ikke så mye på det…men før, da var radaren på når man skulle velge plasser å sette seg ned. Sikkert en del som smiler litt, men det er nok en del overvektige som har opplevd å sette seg på dårlige stoler. Jeg har ikke det, men igjen, så er jeg på alltid på forskudd, og lar radaren jobbe. Hvite, tynne plaststoler, de unngår man. Jeg har vært vitne til hvor ille det kan gå når stolen ikke tåler personen som setter seg, og jeg er glad at jeg aldri har vært den som har måtte oppleve noe sånt. Det har hendt jeg har vært nødt til å sette meg på disse tynne, ekle stolene fordi det har vært eneste mulighet. Jeg tror aldri jeg har sittet så stille i hele mitt liv, og det føles som å sitte på nåler, livredd for at noe skal skje.
At det følger utfordringer med når man er stor, det er det ingen tvil om. Jeg har nok alltid begrenset meg selv mye pga vekten, og fryktet mye som kanskje ikke har vært reellt. Jeg har alltid tenkt hva som muligens kan skje, og så har jeg heller droppet det enn å utfordre meg selv. Jeg har aldri opplevd verken å bli flyttet på i flyet, sittet fast i en vannsklie, eller sittet fast i en stol på et spisested, men likevel, så er det mye man frykter, og som i mitt hodet plutselig kunne ha skjedd. Jeg har nok alltid vært redd for å komme i en situasjon hvor noen skal kommentere vekten, eller en situasjon hvor noen får seg en god latter pga vekten min. Selv om jeg nå er mye lettere enn jeg var på det tyngste, så tror jeg at jeg må jobbe mye med hodet for ikke å kjenne på disse følelsene. Kanskje vil jeg kjenne på de helt til jeg faktisk utfordrer de, og kanskje kommer jeg til å gjøre det…. en dag 🙂
Det er mye man ikke vet når det kommer til hva man kan søke på, og kanskje ha krav på. At det finnes løsninger der ute for de av oss som har utfordringer, det er det ikke alle som vet. Denne informasjonen er det få som opplyser oss om. Mange ganger må man rett og slett finne det ut selv.
Denne uken var jeg på Blatchford Ortopedi. Der har jeg vært mange ganger for å få tilpasset sko. Jeg har fått vedtak fra NAV på at jeg kan få spesialtilpassede sko fordi min sykdom gjør det vanskelig å finne gode sko til føttene mine. Lymfødemet gjør at jeg sliter med å få gode sko, og gode sko er viktig for oss alle, og ikke minst for oss som feks har lymfødem.
Det store lymfeødemet jeg har i leggene gjør at føttene trenger mer plass, men også uten ødem, så ville jeg nok hatt større føtter enn ” normalen.” Før skammet jeg meg over å ha så store føtter, og jeg skal være ærlig å si at jeg nok føler litt på denne skammen ennå. Jeg føler meg litt alene, selv om jeg vet at jeg ikke er det. Jeg føler meg veldig alene blant venninner som tusler rundt i flotte sko i str. 39, 40, og 41. Noen har dukkeføtter, og bruker str. 37 og 38…og så var det meg da. Mine sko skiller seg alltid ut. De er liksom ikke like søte, og nette som skoene til venninnene mine. De er både større, og bredere, og jeg har jo herreføtter i forhold til dem. Ennå kjenner jeg på at størrelsen min skiller seg ut fra de fleste andre, men det gjør ikke like mye så lenge jeg nå kan få tak i flotte sko til mine store føtter. Jeg kan få flotte sko, gode sko, praktiske sko. Egentlig kan jeg få det meste utenom støvler. Støvler, det kan jeg ikke få mine svære føtter inni, men da løser jeg det med Goretex sko. Ikke som støvler, men ett veldig godt alternativ.
Har man sykdom som gjør at man sliter med å få tak i gode sko i butikkene, så kan man søke støtte til ortopediske sko gjennom NAV. Man må ta dette med fastlegen først, og fastlegen henviser deg til sykehuset der du bor, og ortopedisk avdeling der. Her får man en vurdering av en lege, og mener legen at det er grunnlag for ortopediske sko, så sender han dette videre til NAV som da fatter et vedtak. Jeg har fått et vedtak som må fornyes en gang i blant, og i løpet av dette året, så skal jeg på sykehuset igjen for en ny vurdering. Dette er noe NAV krever så og så ofte.
Får man vedtak på ortopediske sko, så kan man ta ut fire par det året man får vedtaket. Årene etter så kan man ta ut to par sko. Egenandelen er på 665 kr pr. skopar. På NAV sine sider, så står det at ortopediske sko kan hjelpe deg som har en feilstilling i foten eller ankelen, har problemer med føttene på grunn av diabetes eller revmatisme, eller har en annen funksjonsnedsettelse i føttene.
Jeg fant ut dette selv da jeg var så fortvilet over at det var så vanskelig å finne sko til mine lymfebein. Da sitter man ofte på nettet og googler, og da dukket ortopediske sko opp. Legen min var helt enig i at dette var noe vi burde søke på, og heldigvis så var både ortopeden på sykehuset, og NAV enige i dette.
Første gangen jeg skulle besøke ortopediklinikken, så grudde jeg meg nesten litt. Jeg hadde et bilde i hodet av hvordan ortopediske sko så ut, og det bildet var ikke særlig pent. Men du verden så feil jeg tok. Joda, det var absolutt slike sko også som jeg hadde dette bildet av i hodet mitt, men det var også masse fine sko man kunne velge blant. Sko som også vi kvinner som liker å være feminine kunne gå med. Det eneste man vel ikke får på en ortopedisk klinikk er vel høye hæler. Skoene skal være gode, og riktige for føttene. Sko med høye hæler er vel ikke akkurat det. Jeg lever godt uten høye hæler jeg. Jeg har fått tilpasset pene hverdagssko, fjellsko, og nå nylig fikk jeg sandaler. Sandalene var ikke spesialtilpasset, men de hadde de i butikken sin. Og siden mine føtter er forskjellige i tillegg til store, så kan man her få en sandal i hver størrelse slik jeg måtte ha på denne modellen. Akkurat nå holder de på å tilpasse en pensko til meg. En modell jeg hadde sett i butikken deres som ikke gikk opp i min størrelse, så da prøver de å spesiallage denne modellen til meg. Denne penskoen er det faktisk hæl på, men ikke en slik høy, og tynn hæl. Den har litt høyde, men gjør likevel skoen solid og god på føttene. I går prøvde jeg en prøvemodell som var blitt laget. En plastsko faktisk hvor de justerer og tilpasser slik at den ordentlige skoen skal bli riktig. I høst skal jeg også få tilpassede skoletter.
Så sliter du med sko pga sykdom, så ta dette videre ned fastlegen din. Kanskje kan du også på hjelp slik at du kan få ortopediske sko til dine føtter.
Jeg har prinsene mine i helgen, og vi koser oss alltid sammen. De kom i går og skal være til imorgen. Datteren min har kjøpt seg hus i Arendal, og skal denne helgen starte med flyttingen. Da er det greit at prinsene er hos mommo. Det gir en utrolig glede å få ha tid sammen med guttene, og det å kjenne på det båndet vi har, det er helt fantastisk. ” Jeg elsker deg så mommo ” sa eldsteprinsen da han skulle sove…” Du er bestevennen min du, mommo ” sa yngsteprinsen da han skulle sove. Hjertet mitt smeltet totalt. I dag skal vi på besøk til niesen min so har to små barn, og guttene gleder seg masse.
Jeg håper du får en nydelig lørdag – vi blogges i morgen!
