Dette må gi husmorpoeng

Jeg er ingen baker. Jeg baker kaker når det er bursdag, og så lenge jeg ikke trenger å pynte de, så er det veldig ålreit å bake kaker. Utover det baker jeg lite. Baker litt enkle ting med prinsene mine, men i det daglige er det lite med baking, sikkert mest pga for mange kalorier i det meste.

Brødbaking. Når gjorde jeg det sist tro? Det er sannelig lenge siden, og det er heller ikke ofte jeg har gjort det. Heller mer nesten aldri. Har vel vært ei ferdig pakke for noen år tilbake, men ellers ikke…men nå dere, nå bakes det brød her hjemme. Og hvem som har skylden for det, det skal du få vite nå.

Vi skal tilbake til glampingen jeg hadde sammen med tre venninner på Lomsesanden i Farsund i mai måned. Vi handlet alt vi trengte av mat sammen, men brød, det trengte vi ikke å kjøpe for Wenke hadde bakt. Jeg hørte gresskarkjerner, solsikkekjerner, chiafrø og en masse andre frø…og to ulike speltmel…det ble nesten for mye for mine ører. Jeg tror aldri jeg hadde spist noe sånt før. Litt skeptisk som alltid, men frokost ble det med Wenkes hjemmebakte brød. Jeg tok forsiktig ei skive, men jeg skal love deg at ei ble til to…til tre, og til fire. For et brød! Så nydelig! Og dagen etter baking var skorpen fortsatt sprø. Og Wenke kunne fortelle at dette brødet kunne alle bake. Kanskje jeg også tenkte jeg i mitt stille sinn. For jeg har jo hørt før at ulike ting er noe alle kan, men som ikke jeg har fått til.

Speltbrødet til Wenke smakte herlig dagen etter hun bakte, og dagen etter der, og jeg er jo egentlig litt allergisk for brød som har ligget et par dager. Rett og slett fordi så mange brød blir grusomt tørre, og jeg liker ikke tørt brød. Derfor fikk jeg nesten stjerner i øynene når speltbrødet smakte like godt etter to dager. Planen var klar når jeg kom hjem fra glamping : jeg skulle bake brød.

Ofte blir mye bare med tanken. Jeg handlet inn det som skulle til av ulike frø, ulike speltmel og tørrgjær. Få dager etter turen, så var husmor Heidi i gang med å bake brød. Var det enkelt? Det var sååå enkelt! Jeg følte meg som den bakeren der jeg stod på kjøkkenet. Ingen elting. Alt skulle bare røres sammen til en klissete deig. Heving, etterheving, steking og avkjøling. Brødene ble så fantastisk gode, og jeg var stolt over å ha fått det til. Varmt brød, det er så godt! Nå anbefales det at dette brødet skal avkjøles i 20 minutter før man skjærer i det, men jeg måtte ha en skalk med smør rett etterpå.

Brødet er supergodt også 3 dager etterpå. Jeg elsker dette speltbrødet, og sunt er det også. Veldig sunt vil jeg tro. Oppskriften gir 2 brød, så jeg deler opp litt og legger på frysen. Også når jeg tiner det, så smaker det nydelig. Jeg har brødet liggende i et tørkehåndkle, for gjør man det, så bevarer man sprøheten på skorpen.

Brødet burde het Wenches speltbrød. I min oppskrift så heter brødet det. Eller glampingspelt, men det heter vel opprinnelig Maria Skappels eltefrie speltbrød. Anbefales på det varmeste. Om du har lyst til å prøve, så ligger oppskriften ute på nettet. Brødbaking gir definitivt husmorpoeng, og jeg har fått et nytt, sunt favorittbrød.

Vi blogges i morgen.

 

 

 

Hypnose og overvekt

Det er mye man søker etter på nett. Når jeg lurer på noe, så bruker iallefall jeg nettet. Ofte spør jeg ikke andre en gang, jeg bare søker. Det er mye jeg har blogget om, og ting jeg har vært med på i media som ligger på nettet, så jeg får mye henvendelser fra folk, også ting som ligger ganske langt bak i tid. Den siste tiden har jeg fått flere henvendelser på bakgrunn av mine erfaringer med hypnose.

De siste dagene har jeg fått ulike henvendelser fra personer som har funnet reportasjen som ble skrevet om meg da jeg som første sørlending skulle prøve hypnose i kampen mot overvekten. Det begynner å bli noen år siden nå. Det var på slutten av 2012 at jeg møtte den danske hypnotisøren, Bo Christensen via min daværende jobb i Radio Sør, så begynte jeg å leke med tanken om å prøve hypnose. Hypnose forbinder jeg stort sett med alle disse menneskene som hypnotisøren får til å gjøre de villeste tingene på scenen. Jeg hadde ikke akkurat lyst til å kakle rundt som ei høne, eller krype på alle fire, gryntende som en gris. Jeg skjønte fort at denne type hypnose var underholdningshypnose, og hadde lite å gjøre med behandlingshypnose.

Jeg var skeptisk til hypnose. Jeg tror mange generelt er skeptisk. Noen tror du er i en slags transehypnose der du sover og hypnotisøren kan få deg til å tro hva som helst. Men det er altså ikke slik det foregår. Du får en time der du ligger på en benk. Du er våken og får med deg alt som skjer. Selv om du er tilstede, og egentlig skjønner alt som skjer, så er du likevel ikke tilstede om du skjønner…du er så utrolig avslappet, og du har det så innmari godt. Hypnotisøren jobber hele tiden med underbevisstheten din.

Gastric Band Hypnose fungerer på den måten at du i prinsippet skal få hjelp til å kunne spise langt mindre porsjoner uten å føle deg sulten. Det skal heller ikke gi noen bivirkninger. Du skal føle at du har et bånd på magen, og det er dette båndet som gjør at du skal bli fortere mett. Hypnotisøren skal hele tiden jobbe med underbevisstheten din. Han skal overbevise underbevisstheten om at du har et bånd på magen som skal få deg til å føle deg mett, og gjøre at du får mindre lyst på mat. Bo Christensen jobbet masse med hodet mitt, og tankene mine. Vi ryddet, og ryddet. Gamle tanker i form av bøker i et bibliotek ble kastet ut, og nye bøker ble satt inn. Han jobbet masse med å få underbevisstheten min til å skjønne forholdet mett – sulten, og det ble jobbet en del med suget etter søtt, og salt. Å være i hypnose er en fantastisk tilstand! Aldri har jeg vært roligere, og aldri har jeg slappet så av. Bare den herlige tilstanden å være i, og føle seg så avslappet, det var verd hver time jeg var der. Jeg fikk også med meg en cd hjem som jeg skulle lytte på når jeg la meg om kvelden, og mens jeg sov, så jobbet hypnotisøren via cd’en med underbevisstheten min.

Om jeg har tro på hypnose mot overvekt? Det er jeg veldig usikker på. Om man tror at kiloene skal rase av, så bør man ikke prøve hypnose. Noen av de som prøver gastric ban

Hypnose for å bli slank? Nei! Hypnose som hjelp med det mentale? Ja! Sliter man med stort søtsug, eller lite motivasjon, og man vil jobbe spesifikt med akkurat de tingene, så kan hypnose være til hjelp, men jeg tror likevel jeg heller hadde valgt å gå til en coach, eller til en teraput. Det er store kostnader også knyttet til hypnosebehandling. Man skal også være skeptiske i forhold til hvem man velger om man ønsker å prøve hypnose. Der finnes flere der ute som tilbyr hypnoseterapi mot overvekt, og jeg tror man skal lese, undersøke, og sjekke, og se at vedkommende har det som kreves.

Jeg har stor tro på hypnose i forhold til smertebehandling, røykeslutt, flyskrekk, og fobier. Overvekt er så mye, og så sammensatt. Hypnose kan ikke ta bort smerter, men hypnose utført av seriøse behandlere, kan gjøre gode ting i forhold til å flytte fokus bort fra problemet. Om man lar det som er problemet få mindre plass, så vil man få det mye bedre, og man klarer å leve med de utfordringer man har på en helt annen måte.

Det jeg derimot er veldig sikker på, det er at hypnose kan være til stor hjelp om man velger å ta tak i det mentale. Alt sitter i hodet. Hypnosen kan gjøre gode ting med hodet ditt, og underbevisstheten din. Du kan få hjelp til å endre tankemønster ditt. Visst man ikke klarer å endre måten vi tenker, og føler på, så vil man gå rundt i det samme mønsteret hele tiden. Visst vi ikke finner svarene på hvorfor vi er overvektige, og hvorfor vi handler som vi gjør, så vil vi heller aldri kunne gjøre noe med overvekten. Så enkelt er det, men likevel så vanskelig. Det er ingen dietter, pulver, bøker, eller piller som kan hjelpe deg å endre det mentale. Hypnose, og all mental jobbing handler også om å flytte fokus. At man flytter fokuset bort fra overvekten, og over på ting i livet vårt som er gode, og som man setter stor pris på.

 

 

 

Mat faktisk!

Jeg blogger lite om mat. Det er vel først, og fremst fordi jeg vel er ett av de mest kresne menneskene du kan tenke deg. Jeg føler meg som en liten unge på 3 år som griner på nesten over mye som andre hadde elsket. Jeg har nok alltid vært kresen, og da de to eldste søsknene mine hadde flyttet ut, så tror jeg mamma lagde mye to middager. Jeg husker ikke akkurat det, men når mamma sier det var sånn, så var det nok det 🙂 Det er ikke det at jeg aldri våger å smake, for det gjør jeg, men det er så mange smakker som jeg rett, og slett ikke klarer. Nå høres det nok ut som jeg ikke spiser noe, og det er ikke tilfelle, men jeg er nok ikke veldig glad i mye smaker, og mat fra alle verdensdeler. Selv om jeg er såpass kresen som jeg er, så liker jeg å lage mat, og jeg elsker å lage nye retter til min lille familie. Både min bedre halvdel, og min flotte datter elsker mat fra hele verden, de elsker smaker, og de elsker å prøve nye retter. Kanskje rart at jeg er glad i å lage mat når jeg ikke spiser alt selv, og selv om jeg ikke er gourmetkokk av den høyeste klassen, så er det veldig moro å lage mat, og jeg blir så glad når jeg lager retter som får øynene til mine fineste til å skinne 🙂 Ofte blir det to middager her hjemme også, men det gjør meg ingen verdens ting 🙂

Jeg blogger som sagt aldri om mat, men på oppfordring, så tenkte jeg å gjøre nettopp det i dag. Jeg tenkte jeg skulle legge ut oppskriften til en rett som er en stor favoritt her hjemme. Retten er forholdsvis rask å lage, og alt skal i en, og samme panne, og så rett inn i ovnen. Masse gode ting i panneretten, og for de av dere som er som meg, og ikke liker hvitløk, så kan den jo droppes, eller du må lage en med, og en uten, noe jeg gjerne hadde gjort for å slippe hvitløk 🙂 Oppskriften har jeg funnet på den eneste matbloggen jeg følger, og bloggen er midt i blinken for meg. Grundig forklart trinn for trinn, og med skikkelige mål. Her skal man ikke bare ” slumpe ” som mamma alltid gjør. Når noen bare ” slumper “, så sliter jeg, for jeg må ha nøyaktige mål. Oppskriften som er blitt en av husets favoritter er kyllingpanne, og den fant jeg på bloggen til Spiselise. Alt skal i en langpanne, og etter å ha lagd den ett par ganger, så sitter den klistret uten oppskrift 🙂 Her er det ingen røring, og ingen gryter – alt i langpanna.  Her er oppskriften, og så kanskje er dette en rett du vil prøve i helgen, eller en dag til uken. Det som også er veldig godt i følge husets matelskere, det er å erstatte kyllingen med laks. Man kan jo bytte litt på det. At jeg kommer til å blogge masse om mat, det skjer nok ikke, men kanskje en gang i blant 🙂

KYLLINGPANNE

* 10-12 poteter

* 1 rød paprika

* 1 broccoli

* 1/2 løk

* 2 fedd hvitløk

* 3 kyllingfileer

* 3 dl kremfløte

* 1 pose revet mozarella

* Salt og pepper

* Paprikapulver

* Olivenolje

 

Sånn går du frem :

Ha olivenolje i bunnen av langpannen. Kutt potetene i tynne skiver( 2-3 mm ) , og dekk bunnen med et lag potetskiver. Ha over salt, pepper, og paprikapulver, og legg ett nytt lag med potetskiver. Ha på salt, pepper, paprikapulver, og olivenolje over det nye laget med poteter. Hakk opp hvitløk, og kutt løken i skiver, og  fordel jevnt over potetene. Kutt kyllingfileene i små biter, og fordel utover. Kutt opp paprika i strimler, og tilsett disse før du tilslutt fordeler broccolitoppene. Ta over fløten, og ha på salt, pepper, og paprikapulver. Ha over mozarellaosten helt til slutt. Stekes på 220 grader i 30 – 40 minutter. Stikk en gaffel i potetene for å sjekke at de er møre. Ett godt tips er jo at man kutter opp alle grønnsakene, og kyllingen på forhånd sånn at det bare kan fordeles i langpannen med en gang. Har man gjort dette på forhånd, så sett ovnen på 220 grader i det du skal begynne å fordelen ingridiensene i pannen. Fantastisk rett, og jeg anbefaler deg absolutt til å sjekke ut bloggen til Spiselise 🙂 Nyt!