Endelig ble det vintersko på meg! Endelig ble det vintersko som jeg er veldig fornøyd med. Jeg hadde egentlig gitt opp, men så ordnet det seg sannelig til slutt.

Etter kreftoperasjonen i 2002 hvor de fjernet lymfeknuter, så utviklet jeg kraftig lymfødem i begge beina, spesielt leggene var hardt rammet. Lymfødemet gjorde bl.a. at sko har vært en utfordring. Føttene mine har krevd sko som går høyere enn str.41, og str.42 som er det sko til damer normalt slutter. Skulle man høyere i størrelse, så måtte man over på herresko, og du kan jo tenke deg hvor moro det var å måtte se på herremodeller når man er kvinne, og i tillegg liker å kle seg pent. Den følelsen er ganske så kjip. Heldigvis har det skjedd mye også på skofronten de siste årene slik at også kvinner med store føtter kan få andre sko enn sko som ser maskuline ut.
Jeg har alltid trodd at jeg har veldig brede føtter, men i følge de som driver med ortopediske sko, så har jeg ikke det, men lange føtter.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Pga lymfødemet og at jeg dermed har hatt en stor utfordring med å få gode sko til føttene mine, så har jeg vedtak på ortopediske sko. Det å ha virkelig gode sko, det er viktig. Ikke bare for meg, men for oss alle. Ortopediske sko, der kan man få spesiallaget sko akkurat til dine føtter, men de ortopediske klinikkene har også egne skobutikker med sko som f.eks. har ekstra bredde, og det finner man ikke i « vanlige « skobutikker. Jeg kan ikke fatte hvorfor man ikke kan få det. Jeg har bl.a. fått Okaki joggesko herfra. Jeg har også fått skikkelig gode tursko.

Vintersko, det har jeg ikke funnet her, så da har de prøvd å spesial lage dette til meg, men det har vært en stor nedtur hver eneste gang. De har målt opp og ned og i mente. De har lagt ned masse tid og arbeid for å få dette riktig. Hver eneste gang har det blitt en nedtur. Hver gang har vinterskoene sett ut som vinterskoene til en kjempe. De har blitt så store. Satte man mine sko ved siden av, da så mine sko nesten ut som dukkesko i forhold. Jeg mistet de når jeg gikk, så store var de som oftest. Hver gang har jeg blitt lei meg og frustrert.

For kort tid siden så byttet jeg ortopediklinikk. Jeg måtte bare prøve en annen i håp om at de kunne få til et par vintersko som så « normale « ut, og som ikke ble så hinsides store. Men så langt kom vi ikke, for vinterskoene fant jeg faktisk  i butikken deres. For i hyllene stod det ene paret etter det andre som jeg likte, og når jeg prøvde de, så passet de. Juhu! De ble også godkjent at ortopedi ingeniøren ( tror det heter det ), så da er jeg trygg på at dette er gode sko for mine føtter.

Valget falt på skoletten du ser bilde av. Den likte jeg utrolig godt. Fine var de også. Og viktigst av alt: de var veldig gode på føttene mine. Og varme. Herlig «pusefor» inni.
Jeg venter også på et annet par skoletter, men de måtte bestilles. Utrolig fine, og stilige. Så jeg er sååå fornøyd. Endelig ble det gode vintersko også til føttene mine. Det har jeg virkelig ventet på. Jeg har jo følt at jeg har verdens mest vanskelige føtter siden de gang på gang ikke har klart å lage sko som faktisk passer.

Jeg har også fått tilpasset to par med såler/fotsenger. Der har han avlastet de områdene hvor jeg ofte får liktorner. Disse føles veldig gode i skoene. Nå må jeg bare være flink til å bytte de rundt i de ulike skoene.

Etter å ha gått ned såpass mye som jeg har, så har også beina endret seg masse, og også føttene. Jeg har feks kjøpt tøffe skoletter for første gang på evigheter. Skoletter som sikkert ikke er de beste for beina mine, men som jeg våger meg å bruke en gang i blant. Sko gjør også mye med selvfølelsen. Den tiden jeg bare måtte ta noe som passet, så føltes det ikke bra, spesielt når jeg alltid har vært opptatt av å kle meg pent. Zalando er en nettbutikk jeg bruker mye, også på sko. De går opp til 45 og 46 til dame, og har masse flotte sko. Kanskje ikke alltid de beste for føttene, men en gang i blant.

Husk også at dersom du sliter med å få sko i ordinære butikker pga sykdom som feks lymfødem, så kan det være du har rett til å få ortopediske sko. Dette kan du snakke ned fastlegen om, og er fastlegen enig, så må du innom en spesialist for vurdering. Jeg var feks på ortopedisk på sykehuset her i Kristiansand. Så går denne vurderingen videre til NAV.

I dag startet jeg dagen på treningen. Planen var løpeintervall i dag, men planene ble endret da jeg kom dit. Kroppen føles veldig fin den, men når jeg kom meg på mølla, så kjente jeg at denne økten kom til å bli blytung, noe den ble. Løpeintervall ble bakkeintervall som ble avsluttet med en sykkeltur. Det er evigheter siden en treningsøkt har vært så tung å gjennomføre. Aner ikke hvorfor, men jeg fikk trent. Ellers skal juletreet ned i dag, og kanskje noe mer av julen. Julen er liksom ferdig for meg, og guttene kommer ikke tilbake før etter nyttår, og da er jaffal julepynten borte.

Nyt søndagen der du er. Vi blogges til lørdag!

Jeg skal innrømme det med en gang. Jeg har tenkt på vekten i julen. Ikke så mye at det har ødelagt for litt kos, men frykten for å legge på meg, den har vært der. Jeg kan ikke lyve å si noe annet. Ikke hadde jeg lyst til å gå på vekten heller denne uken etter en julaften og to juledager. Jeg gruet meg, for i hodet mitt, så hadde jeg nok gått opp mye.

Jeg satt i går morges og tenkte litt igjennom hva jeg hadde spist i julen. Sånn før jeg gikk på vekten. Jeg har spist både ribbe, kalkun og oksestek med tilbehør og saus. Julaften spiste vi kalkun, og jeg to porsjoner med multekrem. Ikke veldig store, men jeg spiser multekrem kun en gang i året, så den ble spist med god samvittighet. 1.juledag var det ribbe, men jeg spiser verken medisterpølse eller medisterkake, så det ble rødkål, grønnsaker og saus sammen med ribba. To veldig små porsjoner med riskrem til dessert. 2.juledag var det oksestek med poteter, grønnsaker og saus. Ingen dessert. Jeg har kanskje spist tre julekaker, men så har jeg spist litt godteri, litt chips og popcorn. Absolutt ikke noe etegilde, og absolutt ikke store mengder, men jeg har lovet meg selv og andre at jeg skulle kose meg, og det har jeg gjort.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Hva viste så vekten etter disse juledagene? Jeg hadde besvimt om den hadde gått ned, og jeg slapp besvimelse. Vekta hadde gått opp 0.9 kg siden forrige ukes besøk, og jeg var rett og slett veldig fornøyd med tallene jeg. Jeg vet at disse grammene, de skal av igjen. Jeg så også på Tanita vekten min at jeg hadde ganske mye mer væske i kroppen denne uken enn forrige, så jeg må si meg svært fornøyd. Man skal vel aldri være fornøyd med å gå opp i vekt, men med tanken på at det har vært jul, så er jeg fornøyd. Sammenlignet med tidligere år før jeg startet denne reisen min, så vil jeg tro at vekta gikk opp langt mer enn dette, for da ble det konsumert både mer mat og også søtsaker. Jeg føler ikke at jeg har nektet meg selv noe heller. Jeg har sånn sett spist det jeg har hatt lyst på, og hatt plass til. Den dårlige samvittigheten, den har jeg ennå ikke kjent veldig mye på. Den har vært innom og hilst på, men det har som sagt ikke vært noe etegilde verken av middag, eller julegodt.

Alle valgene som tas hver eneste dag, de er mine, og er de dumme, og idiotiske, så er de like fullt mine. Akkurat det er også irriterende egentlig. Kunne man ikke ha lagt skylden på noen andre i det minste? Ikke bare noen å skylde på, men som faktisk var ansvarlig for de dumme valgene. Jeg leter, og håper, men det nytter ikke. Valgene er og blir mine.

Romjula er ofte en tid for å tenke på året som har vært, og det nye som snart banker på døren. Oppturene som jeg håper fortsetter. Nedturene som jeg håper det blir få av. Nyttårsforsettene, de kaster jeg på båten. Jeg har ikke hatt nyttårsforsetter på flere år. Jeg gidder ikke å tenke på sånt en gang. Da blir man deprimert i slutten av januar fordi man ikke har klart å holde det man lovet seg selv så dyrt og hellig på nyttårsaften. Spise mindre og trene mer, det er jo det de fleste lover seg selv når man går over i et nytt år. De som røyker og snuser, mange av de lover nok seg selv å slutte, eller redusere kraftig. Jeg skal prøve å spise mindre, og jeg skal kanskje legge inn mer trening, men det blir en del av delmålene mine. Ikke noe nyttårsforsett. Jeg drikker ikke alkohol, og ikke røyker eller snuser jeg heller, så der er det lite å endre på gitt. Det er få av oss som får gleden av å oppleve at nyttårsforsettet faktisk fungerer. Derfor tenker jeg at vi kaster alle nyttårsforsetter på båten, og tenker helt annerledes. Skritt for skritt, og med mål som er oppnåelige.

For det nye året, så har jeg absolutt både mål og drømmer. Trening og helse er to viktige ting også i det nye året. Jeg vil fortsette å kjenne på at jeg mestrer, at jeg kan og at jeg lykkes. Jeg håper å se at kroppen endrer seg positivt. Jeg vil fortsette å jobbe for helsen, og en bedre utgave av meg selv. Jeg skal i romjulen lage meg måltavle for 2025. Hvilke delmål har jeg, og hva er det store målet for 2025. Tavlen skal henge foran meg her oppe i loftstuen hvor jeg sitter og jobber ved pc’en. Denne måltavlen skal ikke bare handle om trening, mat og helse, men også de andre delene av livet mitt. 2025 blir et spennende år, og jeg har troa på at det blir året hvor mål blir nådd, og drømmer oppfylt. Jeg er allerede på god vei.

Nyt resten av julen, og romjulsdagene. Sett deg små mål for det nye året når du har en ledig stund. Lag deg din egen måltavle. Ikke en måltavle som inneholder det du tror at andre tenker du bør ha som mål, men din egen måltavle med dine mål.

Nyt lørdagen der du er. Jeg skal ut å bytte en cardigan i dag, og hente en ny pute jeg har kjøpt meg. Jeg sliter sååå med å finne ei pute jeg kan like skikkelig godt. Jeg må ha den høy, og fast, men min drømmepute, den finner jeg ikke. Ellers vurderer jeg om jeg skal begynne å rydde bort julen, eller om jeg skal vente til 1.nyttårsdag som jeg pleier…..Vi blogges i morgen.

Jeg kjenner jeg blir så frustrert. Kanskje er det meg det er noe ” galt ” med, men jeg blir like frustrert likevel. Nok en gang må jeg sende klær i retur, og det begynner å bli noen ganger nå.

Dere som følger bloggen min, dere vet at jeg elsker klær. Jeg har alltid hatt et ” luksusproblem “, skapene mine har vært stappfulle av klær. Jeg har hatt klær i alle skap på alle soverom i tillegg til klesstativ. I gangen min, så skulle man tro at det bodde en storfamilie når man ser alt av jakker. Mange synes sikkert det er feil med så mye klær, men det bryr jeg meg ikke særlig mye om. Klær er en stor lidenskap, og så lenge ikke kjøp av klær setter meg i økonomiske utfordringer, så fortsetter jeg med min store lidenskap. Jeg har full kontroll, og bruker penger på klær som andre bruker penger på sine hobbyer og lidenskaper.

Skapene mine er nesten like fulle av klær som de alltid har vært, men utfordringen nå er at det aller meste er altfor stort, og jeg har ennå ikke fått sortert alt som skal ut, og det som skal beholdes. Tar jeg bort alle klærne som har blitt for store, så er det nesten kleskrise. Jeg trenger seriøst ny garderobe. Samtidig sliter jeg med å finne den passformen jeg ønsker på nye klær. Tidligere ville jeg ha det så langt som mulig, og gjerne med god vidde. Der har jeg endret meg totalt. Nå ønsker jeg kortere plagg, og gjerne plagg som sitter noe kroppsnært. Plagg kan sitte fint foran, men så snur jeg meg, og da ser jeg at plagget flagrer bak, og ekstra stoff som flagrer, det vil jeg ikke ha. Helt merkelig å kjenne på at det jeg elsket før, det misliker jeg sterkt nå. Også lange plagg blir feil nå. Før jeg begynte å ta av meg, så var lange plagg noe jeg måtte ha. Å gå med en lang tunika nå som nærmer seg knærne feks, det vil jeg ikke ha. Eller en lang cardigan. Jeg liker liksom ikke lange plagg lengre. Så det å finne de plaggene som jeg føler er slik som jeg ønsker de, det er ikke lett. I tillegg liker jeg det feminint. Jo mer feminint, jo bedre. Det å finne en overdel til jul feks, det har jo nesten vært umulig. Jeg elsker skimmer og paljetter, men da blir det korte kjoler, og det blir for langt.

Det som har vært utrolig moro etter at jeg har gått ned så mye i vekt, det er jo at jeg kan kikke etter klær i så mange ” ordinære ” butikker. Butikker som jeg bare måtte gå pent forbi tidligere. Her om dagen prøvde jeg feks en utrolig fin boblevest på Floyd i XL, og den passet så fint. Det at man nå har en mye større mulighet til å finne klær, det er en helt fantastisk følelse. Jeg må nesten klype meg selv i armen når jeg får på meg plagg fra butikker jeg bare kunne drømme om å gå i tidligere.

Jeg er også glad i å nettshoppe, og det gjør jeg også en del av. Jeg har tidligere skrevet om et nytt merke jeg har blitt kjent med som heter ” Wasabiconcept. ” Det er jeg utrolig fornøyd med. Det som er dumt, det er at mye av klærne de produserer ikke er å få tak i her i Norge. Jeg mener at dette også er et dansk merke. Jeg så feks mange lekre, røde plagg på nettet, men da jeg spurte hvilke norske butikker som hadde tatt inn disse, så fikk jeg beskjed om at ingen i Norge hadde dem, og selv sendte de ikke varer til Norge fra nettbutikken deres. Jeg håper dette endrer seg, og at flere vil ta inn mye mer fra denne produsenten.

Så har jeg i det siste bestilt en del fra ZIZZI. Det er mange plagg som ser så fine ut på nettet, men når jeg får de hjem, så er det alltid noe som ikke stemmer. Spesielt gjelder det ofte passformen, og også at stoffet ofte ikke er som jeg har forespeilet meg. Størrelser er heller ikke enkelt alltid da jeg ikke synes man kan følge en størrelse. Som regel passer S best, og noen ganger må jeg ha M, så jeg vet liksom aldri helt hvilken størrelse jeg skal bestille. Og selv om størrelsen kan passe, så er det ofte noe med passformen som ikke stemmer. Det er lenge siden jeg sluttet å kjøpe bare for og kjøpe. Vi er vel mange som har gjort utallige bomkjøp, og jeg skal nå være 100% fornøyd før jeg kjøper noe. Visst ikke blir det bare hengende i skapene.

I går fikk jeg en ny pakke fra ZIZZI. Av alle plaggene så skal jeg beholde et av de, og det var en trenings t-skjorte. De er jeg veldig fornøyd med, og denne var i en nydelig farge. Likevel er det jo helst hverdagsplagg jeg trenger, og det ble ikke noe påfyll av det. Kjenner jeg blir så utrolig skuffet over ZIZZI. Flotte farger, og mye fine plagg, men når de kommer på, så blir jeg nesten alltid skuffet på en eller annen måte. Så da blir det nok en retur. Kanskje må jeg bare la være å se på at plaggene er fine så lenge jeg vet at de fleste ikke er som jeg ønsker at de skal være verken i størrelse eller passform. Jeg får håpe at det dukker opp en del fine plagg når salget starter hos de fleste butikker i romjulen. Da blir det forhåpentligvis påfyll i garderobeskapene.

Så er julen snart her. Jeg husker at jeg som barn lå våken nesten hele natten og ventet på julaften. Fortsatt er julaften en dag jeg ser frem til. En dag hvor familien samles. En dag med god mat, gaver og samvær. Det blir nesten litt rart og ikke ha prinsene her på julaften, men 1.juledag kommer de til mommo, og da blir det julaften på nytt med gaveåpning for prinsene.

I denne førjulstiden, så kjenner jeg på takknemlighet. Takknemlighet fordi jeg har det så godt som jeg har det. Takknemlighet for en flott familie, og gode venner. Takknemlig for å bo her jeg bor. Takknemlighet fordi man klarer seg fint til tross for utfordrende tider med både høye renter, høye strømpriser, økte matutgifter, dyr bensin. Klart jeg også merker dette, men jeg er takknemlig fordi jeg kan leve greit til tross for dette. Jeg har masse jeg gjerne skulle ha sagt til regjeringen Støre om jeg hadde fått muligheten. Det henger ikke på greip at en rikt land som Norge skal oppleve det som mange innbyggere nå opplever. Jeg er takknemlig for at jeg også i år kan feire en god jul med familien, noe mange av oss tar som en selvfølge, noe det nødvendigvis ikke er. Gjennom jobben min som programmedarbeider i radio, så har jeg møtt så mange som er et eksempel på at ingenting er en selvfølge. Mennesker med gode jobber, og en veldig god inntekt som plutselig blir rammet av sykdom, eller tragedier, og som opplever at det er de som må stå i matkø hos ulike organisasjoner for å be om hjelp. I år er det mange, veldig mange som nok aldri trodde de ville stå i en slik kø som gjør nettopp det. Grep må tas innen norsk politikk. Jeg stemmer ikke Rødt, og kommer nok heller aldri til å gjøre det, men jeg er så utrolig glad for at vi har en politiker som Mimir Kristjansson på Stortinget. Måtte han bli hørt i saker som gjelder fattigdommen, og de store forskjellene vi har i landet vårt. Jeg vil også sende noen ekstra gode, og varme hilsner til de av dere som synes julen er utfordrende av ulike grunner.

Jeg har ombestemt meg. Det blir endringer i planene mine. Eller kanskje det blir mer riktig å si at planer blir satt på vent inntil videre. Hvor lenge er uvisst. Kanskje til over nyttår. Kanskje noe lengre.

Planen min var å starte på den nye slanke sprøyten, Mounjaro nå, men jeg har bestemt meg for å vente. Jeg har ikke fått kalde føtter for å prøve noe helt nytt, men jeg velger å vente litt til jeg føler meg noe mer sikker. Jeg føler så mange opplever liten eller ingen effekt av Mounjaro i forhold til de som har en veldig god effekt av den nye slanke sprøyta. Jeg vil følge litt mer med på andres erfaringer før jeg starter opp.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Før Mounjaro kom på det norske markedet, så var det nok flere enn meg som hadde store forventninger. Først og fremt til effekten, men også prisen. Studier har vist at effekten av Mounjaro har vært bedre enn effekten av Wegovy, så da er det ikke rart at forventningene har vært høye. Prismessig var jeg sikker på at produsenten av Mounjaro ville legge seg under prisen på Wegovy, men det stemte ikke. Mounjaro har en høyere pris uansett om man velger en dose på 2,5 mg el 5 mg.

Jeg undrer på de to dosene som er på Mounjaro pr i dag er høye nok til å gi den gode effekten? Må man opp i de høyere dosene før man virkelig vil føle på effekten produsenten snakker så varmt om, og når kommer de høyere dosene til Norge? Hva prisen blir på de høyere dosene, det blir også interessant å se. Hvorfor går de inn på det norske markedet kun med to lave doser når det finnes flere? Jeg mener det er tre høyere doser. Det finnes i hvert fall 10 og 15 mg, og ut i fra det jeg har lest, så skal de komme på det norske markedet i løpet av 2025.

Jeg har fått resept på Mounjaro, og etter planen, så skulle jeg ha startet julaften. Jeg tenker julaften er et dårlig valg av oppstart i tilfelle jeg skulle få bivirkninger. Jeg har ikke lyst til å ødelegge den dagen, og heller ikke nyttårsaften. Så da fortsetter jeg med Wegovy litt til. Da får jeg også fulgt litt mer med på andres erfaringer. De vil selvsagt alltid være forskjellige siden vi alle ér forskjellige, men det har overrasket meg hvor mange som overhode ikke har effekt når jeg leser på diverse Facebook grupper hvor man deler erfaringer.

Når jeg leser innlegg på Facebook grupper, så føler jeg mange av de som ikke har effekt har brukt Wegovy først. Kanskje helt tilfeldig…det er selvsagt også de som ikke har hatt effekt av Wegovy, men som opplever at Mounjaro har effekt. Man vil nok aldri bli klok før man selv erfarer effekten, så kanskje starter jeg etter time hos fastlegen i starten av januar, men pr nå er jeg usikker kjenner jeg.

Jeg er ikke så redd for eventuelle bivirkninger, men at den ikke skal gi meg ønsket effekt. Jeg trenger en bedre hjelp enn det jeg føler at Wegovy gir meg. Jeg føler effekten av Wegovy kontra effekten jeg hadde av Ozempic er som natt og dag. Enten avtar effekten etter et års tid, el så er virkestoffene i de to sprøytene ulikt satt sammen. Jeg får mange tilbakemeldinger fra flere følgere som opplever akkurat det samme som meg. Så vet man at jo mer man går ned, jo mindre må inn av kalorier. Så det er sikkert litt å gå på også når det gjelder inntaket mitt av mat. Mindre mat inn vil jo gjøre at vekta beveger seg nedover. Noen diett blir det ikke i det nye året. Skal jeg leve på diett, så vet jeg at jeg ikke vil klare det. Da får det heller ta noe lengre tid.

Det kommer til å skje mye når det gjelder slankesprøyter/tabletter fremover. Flere produsenter er i gang med produksjoner. Medisiner testes ut i håp om at det vil komme noen med enda bedre effekt fremover, men når neste produsent er klar sin medisin, det vet man ikke. Men at det skjer revolusjonerende ting for å hjelpe oss overvektige, det er det ingen tvil om. Hjelpen man har drømt om så lenge, den er endelig her.

Det blir Wegovy i noen uker til på meg, så får jeg se når jeg starter opp med Mounjaro. Jeg skal til fastlegen min helt i starten av januar, så da får vi ta en ny prat. Jeg vet at han er litt skeptisk pr nå til Mounjaro, og det påvirker jo helt klart mitt valg om å vente litt med oppstart. Jeg vil lese litt mer erfaringer, og så tror jeg faktisk at man må opp i dose for å få den effekten man ønsker. Jeg leser at enkelte går ned mye den første tiden, men den første tiden er det jo også mye vann som forsvinner…Mounjaro har kun vært på det norske markedet siden 1.nov, så det er jo ikke så lang tid å høste mye erfaringer på, men jeg kjenner jeg er nysgjerrig, og så har man alltid dette håpet om at den vil gi effekten jeg nå trenger. Jeg går i dag på 1.7 mg Wegovy, og undrer jo også på om det er noen forskjell dersom jeg øker til 2.4….Har du erfaringer med Wegovy i forhold til at effekten har avtatt, men kanskje kommet tilbake ved doseregulering?

Har du prøvd Mounjaro, og om du har, hva er dine erfaringer? Kjenner du noen som har prøvd Mounjaro, og hvilke erfaringer har de?

Julen banker straks på døren, og jeg er klar for julefeiring. Jeg skal ha 11 stykker her på julaften, og 1.juledag skal jeg være gjest hos min niese med familie. Jeg ser frem til fine juledager med mine nære. Jeg skal lage litt kransekakestenger i dag, men ellers er jeg egentlig ferdig. Handling før jul i morgen, og så med kranser og lys på graven til pappa, en kjær onkel og besteforeldrene mine på mandag. Så kan julefreden senke seg.

Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen.

Jeg er utrolig glad i julen, og førjulstiden, og jeg har en god julestemning inni meg. Julemusikk på radioen, pyntet huset, tenne masse levende lys, kjøpe julegaver som skal pakkes inn, henge opp kranser med lys ute, få lys i busken ved inngangsdøren, bake litt og ikke minst det å oppleve barnebarns forventninger og glede, alt dette er så fine ting i førjulstiden. Jeg er så glad for at jeg kjenner på julestemning. Rett etter skilsmissen, så fryktet jeg at den hadde blitt borte, men heldigvis så kom den tilbake.

Det er så mange tradisjoner som jeg setter pris på ved julen. I går bakte jeg litt hos min mor. Det er ikke mye julekaker jeg skal ha da det ikke spises, men noe er det fint og kunne sette på bordet i julen. Jeg vet jo at det meste kommer til å bli kastet etter jul, men det er jo tradisjon da. Jeg er heldigvis ikke så glad i julekaker, så jeg trenger ikke å frykte at jeg kommer til å hive innpå med julekaker denne julen. Jeg er mer glad i julematen, og julen i fjor var egentlig ingen stor utfordring. I år må jeg jobbe mye mer. Derfor er jeg veldig glad for at det ikke blir ribbe på julaften, men kalkun. Jeg er veldig glad i kalkun, og når vi er sammen med min søster og hennes familie, så spiser vi alltid kalkun. De har sine britiske tradisjoner når det kommer til julemat, så jeg tilbereder med glede kalkun. Så blir det også servert pinnekjøtt til et par, tre pinnekjøttelskere. Jeg er definitivt ikke en av pinnekjøttelskerne. Pinnekjøtt er noe jeg ikke spiser fordi jeg ikke liker det.

Det å skrive julekort er en tradisjon som er i ferd med å dø ut, og det er utrolig synd. Det er så innmari koselig å få julekort i posten fra familie, og venner, og jeg må innrømme at det aller koseligste er når man mottar håndskrevne julekort. Det trenger ikke stå så veldig mye, men det at noen har satt seg ned, og skrevet en personlig julehilsen, det synes jeg er veldig, veldig koselig. Det at noen har tatt seg tid, det setter jeg veldig stor pris på. Jeg håper at vi kan ta tilbake tradisjonen med å sende julekort. Det er synd at sms’er, og mail har overtatt mer, og mer. Verken sms, eller mail vil kunne erstatte den koselige, personlige julekorttradisjonen, så jeg håper vi kan endre dette, og gå tilbake til de tradisjonelle julekortene som vi sender i posten. Vi har tiden, og vi vet at de som mottar kortet blir innmari glad. Så kan jo Posten ha tilbud på frakt i julen, for det å sende julekort, det har jo blitt forferdelig dyrt!

Jeg har sendt julekort siden jeg startet min egen familie, så det begynner å bli mange år nå. Nærmere bestemt 32 år. Jeg tror jeg skrev 40-50 julekort i starten, og med årene, så har det blitt betydelig mindre. Grunnene til det er mange. Etter skilsmissen, så ble mange på hans side kuttet ut. Venner har sluttet med julekort, og da har det liksom blitt til at jeg også har sluttet med julekort til vennekretsen. Familie faller fra, så det gjør også til at det blir mindre kort. I år bestilte jeg 10 julekort, så en kraftig nedgang kan man si. Det er for det meste tanter og onkler som får julekort i år. Jeg er så heldig at jeg fortsatt har 4 tanter, og en onkel, så til alle disse kommer det julekort. Litt nær familie og ei gammel barndomsvenninne.

Ikke bare sender man mindre julekort, men man mottar jo også mindre julekort, og det er innmari trist. Jeg er så glad i å få julekort. Jeg blir så innmari glad for hvert eneste kort jeg får.  Noen julekort husker man ekstra godt. I fjor fikk jeg ett flott, håndlaget julekort som jeg ikke kjente igjen skriften på. De man får julekort fra år etter år, de kjenner man gjerne igjen skriften til, men dette var ikke en kjent håndskrift. Da jeg åpnet kortet, og leste, så ble jeg så utrolig glad, og jeg kjente at tårene lå der i øyekroken. Det var fra en person jeg egentlig ikke kjenner, men vi har felles utfordringer, og blitt litt kjent på den måten. Jeg husker ennå ordene som stod skrevet i kortet. Fantastiske ord som gjorde meg både glad, stolt og rørt. Slike kort gjør en forskjell for meg. Ordene betydde så mye, og gikk rett til hjertet mitt. Det at noen tenker på deg, og bryr seg om deg, det er en utrolig god følelse. Å føle at man betyr noe for andre, det er en helt fantastisk følelse. Ett helt spesielt julekort, og det fineste kortet jeg har fått tror jeg. Så personlig, og så fint med masse omtanke fra avsender. Tenk at et julekort kan bety så mye! Kanskje burde vi bli flinkere til å sende slike hilsner selv om man ikke alltid har personen i nær omgangskrets. Det tror jeg ikke alltid vi er like flinke til å tenke på. Noen håndskrevne ord på et kort kan bety mer enn vi aner. Julekort er virkelig en flott juletradisjon.

Jeg har lagd flotte julekort i år, og dere kan jo tenke hvem som er på årets julekort. Det er de flotte prinsene mine, Henry og Alfred. Jeg har nå skrevet og sendt årets julekort, alle med en liten, håndskrevet hilsen til alle.

Hver jul henger jeg opp en helt spesiell nisse på hver side av karmen inn til kjøkkenet. Hver nisse har en lang remse hvor jeg kan henge julekort. Da jeg fikk disse julekortnissene for veldig mange år siden, så var de i starten stappfulle av julekort hver eneste jul. Dette har nok endret seg en del i løpet av årene. Det er helt tydelig at man skriver mindre julekort. Julekortnissene mine, de henger på samme plass i år også, og jeg er spent på hvor mange julekort som vil bli hengt opp i år. De blir neppe fylt til randen som de gjorde de første årene, men noen julekort håper jeg jo kommer i postkassen min. Det første har blitt hengt opp. Det kom fra tanten min i London. Kanskje kommer det også i år julekort som vil røre hjertet mitt på en helt spesiell måte. Kort som betyr noe helt spesielt.

Ha en fin 3.søndag i advent der du er! Jeg skal på et lite førjulsbesøk til en tante i dag sammen med moren min. Dersom det blir oppholdsvær utover dagen, så tenkte vi en liten bytur for å se på julebyen Kristiansand etter besøket…men spørs om værgudene er på vår side. Vi blogges til lørdag!

Ellevill jubel på badegulvet på torsdag! Torsdag er veiedag her i huset, og jeg føler jo at ingenting har skjedd de siste ukene. Jeg har sagt til flere denne uken at jeg føler ting er vanskelig nettopp fordi vekta ikke beveger seg. Joda, det er bra i seg selv at vekten holder seg stabil, men ønsket mitt er jo å klare å gå ned mer, og da er det frustrerende når ingenting skjer. Jeg er sikker på at mange kjenner seg igjen i den fortvilende følelsen. Man føler man har gjort en god innsats, men likevel så ler vekta litt sånn hånlig når du går på den, og geiper nesten mot deg. Jeg har vært mye fortvilet og frustrert de siste ukene. Opp noen gram, ned noen gram, og på stedet hvil. Det har liksom vært mitt vektliv de siste ukene føler jeg. Men denne uken, denne uken, så skjedde det endelig noe positivt, og da ble det både jubeldans og ville gledeshyl på badet. Naboene ville nok trodd at jeg hadde tørnet, men jeg ble sååå glad!

Denne uken viste vekta en nedgang på 1.6 kg! For en nydelig følelse! Den nedgangen har jeg virkelig jobbet for, og man glemmer ukene med frustrasjon når man får en slik opptur. Og slike oppturer, de trenger man. De vil nok ikke komme uke etter uke. Jeg må nok fortsatt jobbe hardt og slite godt, men at man får disse oppturene, det betyr så masse for den videre motivasjonen.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Som en del av dere vet, så har jeg anskaffet meg ei Tanita vekt som jeg er strålende fornøyd med. Tanita vekten foretar viktige målinger som viser kroppens tilstand. Tanita viser vekt, BMI, kroppsfett, fettfri masse, indikator til innvollsfett, muskelmasse, sammenlagt kroppsvæske, beinmineralmasse, og metabolsk alder. Akkurat den metabolske alderen skjønner jeg ikke så mye av. Denne uken var jeg 39 år, så jeg må finne litt mer ut av hva som faktisk ligger i denne målingen. Ellers ser jeg jo helt klart at jeg har fått mer muskelmasse, mindre kroppsfett, enda bedre muskelkvalitet, mindre fett rundt organene og mindre væske i kroppen, og det kun på noen få uker. Væsken, den vil variere en del, men jeg har som regel ligget på normal på væske de gangene jeg har veid meg. Hvem hadde trodd det med mitt lymfødem.

Tanita har gitt meg mange svar, og har man feks gått opp noe, så kan det være økt væske i kroppen som gjør det, eller økt muskelmasse, så disse tingene kan jeg sjekke. Så den gir gode svar på mye for mitt hode. Jeg ser jo også på målingene at all treningen jeg legger ned uke etter uke gir en enorm helsegevinst. Det farlige fettet rundt organene, der ligger jeg godt inne på normal. Muskelmassen og muskelkvaliteten sier helt klart at jeg er muskuløs, og det er jeg så innmari stolt over. Treningen har gitt gode resultater, og en veldig fornøyd kropp. Kroppsfettet, også der ligger jeg godt innenfor normal. Tanita og jeg har blitt gode venner, og bare det at jeg har blitt fortrolig med å veie meg, det er en stor seier. Før hatet jeg vekta som pesten, og i mange, mange år, så var det aldri ei vekt her i huset. Det er VG saken om oppstarten med Ozempic som gjorde at jeg våget meg på vekta. De skulle følge meg et år, og da måtte jeg også følge med på vekta. Jeg angrer ikke et sekund på det. Det føles helt greit å trø opp på vekten ei gang i uken, selv om jeg ikke alltid får positive resultater, og jeg klarer nå å holde meg til denne ene gangen i uken. Hver torsdag er det opp på vekta for å få ” dommen ” av Tanita.

En del har spurt meg hvilken av Tanita vektene jeg har, og jeg har den som heter ” RD-953.” Denne har jeg også koblet til en app på telefonen slik at alle målingene blir lagret der. Så kan jeg sammenligne de ulike ukene om jeg ønsker. Vekten viser også alle målingene når man står på den, men det er jo ikke alltid så lett å huske alle når man står der, så da er det fint at de blir lagret på telefonen.

Julen står for døren, og den blir nok mer utfordrende enn i fjor. I fjor hadde jeg maks effekt av Ozempic. Wegovy føler jeg ikke har samme effekten selv om virkestoffene er de samme. Det kan være fordi jeg nå har gått ned så mye at jeg naturlig må jobbe mer for hver kilo, men jeg føler den enorme metthetsfølelsen har blitt redusert. Jeg spiser fortsatt mindre, men jeg føler jeg kan spise noe mer enn bare for et par, tre mnd siden. Så jeg må jobbe noe mer med å ikke spise mer enn jeg gjorde når jeg hadde full effekt. Jeg skal kose meg, men jeg trenger ikke tømme godteskålen. Jeg skal prøve å loggføre kaloriene som jeg pleier. Målet er ikke å gå ned i julen, men å holde vekten stabil. Så jeg skal ikke tenke kaloriunderskudd, men at jeg får inn en haug mer kalorier enn jeg skal ha. Så skal jeg trene som vanlig i julen. Ikke akkurat på julaften, men de andre dagene, da skal det trenes.

1.6 kg ned denne uken er jeg strålende fornøyd med. Nå har jeg totalt tatt av meg 35,4 kg siden jeg startet på Ozempic for 15 mnd siden. Det går utrolig seint, men fy søren så fornøyd jeg likevel er! Jeg gleder meg til å fortsette reisen, og håper fortsatt målet om å gå ned 20 kg til kan være mulig å nå.

Denne helgen skal det lages krumkaker og brune pinner. Jeg er ikke særlig glad i julekaker, men disse to, det er gode kaker. Jeg baker lite kaker. De fleste er tørre og ikke så gode. I tillegg så er det mye kalorier, og de fleste havner i søpla etter jul. Jeg skal kjøpe smultringer – byens beste hos Smultringbua, muligens lage kransekakestenger, men ellers tror jeg ikke det blir så mye kaker. Datteren min lagde Troika forrige helg, og de konfektene, de var utrolig gode. Jeg tenker ellers at juletreet skal opp denne helgen, og gaver pakkes inn.

Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen!

Jeg elsker julen, og jeg har alltid vært veldig julete. Min mor kan ikke helt skjønne hvordan jeg har blitt så opptatt av interiør, og pynting, for hun har aldri vært mer enn ” normalt ” opptatt av å pynte. Hun pyntet alltid til jul, men hun var nok ikke like i hundre som jeg er når jeg flyr rundt i huset for å gjøre det fint til jul.

Huset er ferdig julepyntet. Og juletreet da. Juletreet ble alltid pyntet lille julaften når jeg bodde hjemme, men hos meg, da pyntes det i starten av desember, så det nærmer seg.

Som en størrelse for stor, så har julen også vært en utfordring, og da ser vi bort i fra alle disse julete, hyggelige tingene. Julen for meg hadde også i en lang periode en liten bismak, og jeg er sikker på at mange av dere også både har følt på det samme, og føler på det samme…nemlig all den usunne maten som forsvinner inn i munnen, og ned i magen både i førjulstiden, og i juledagene. Jeg har slitt mye med å begrense meg, jeg har slitt med å være litt fornuftig. Man skal ikke si nei til godsaker i julen, men man bør heller ikke spise seg så mett at magen verker, eller spise så mye julegodt at man går kvalm i timer etterpå. Av og til skulle man kanskje tro at det var siste gang man fikk julemat, eller julegodt. Man sitter der med en verkende mage etter all ribba, pinnekjøttet, eller julekalkunen, og i tillegg er man så kvalm etter både riskrem, julekaker og julegodt. Hvorfor må man stappe i seg så mye? Det er jo ikke behagelig å være så mett at man lider, eller så kvalm at man lurer på om doskålen er neste stopp.

Jeg slet lenge med julens utfordringer. Og den største utfordringen er egentlig ikke en verkende mage, eller kvalmen etter julegodtet, men det er den forferdelige samvittigheten som hele tiden lå og gnagde. Styggen på ryggen som hele tiden fortalte deg hvor svak du var som ikke kunne stoppe å spise, eller som hele tiden fortalte deg hvor mye tjukkere du hadde blitt etter julens utskeielser. Klart man fort kan legge på seg i julen med all den gode maten, kakene og julegodtet. Men hvor mye er det egentlig snakk om? Er det ett par realistiske kilo ( kan være ille nok det altså ), eller er det som i mitt hode fort kilo med tosifrede tall? I mitt hodet, så var det fort mange kilo som plutselig bare festet seg på kroppen, og jeg følte meg sjeldent så flodhest som etter jul. En vaggende flodhest er vel den riktige betegnelsen, og jeg kan i dag ikke fatte at jeg virkelig trodde at jeg hadde lagt på meg både 10, og 20 kg etter ei jul, og at alt jeg kanskje hadde gjort av positive ting i forhold til vekten min nå var gått rett vest, totalt ødelagt alt sammen. Det nyttet lite at fornuftige sjeler prøvde å fortelle meg at jeg ikke var blitt en flodhest, eller at julen ikke ødela for endringene jeg jobbet med. Mitt hode visste best, og sa mitt hode en ting, så var det akkurat det som var sannheten. Følte man seg stor før julen, så kan man jo bare tenke seg hvordan man følte seg etter julen.

Jeg tenker annerledes nå selv om den dårlige samvittigheten fort fortsatt kan komme. Nå begrenser jo også slankesprøyten mengden mat jeg kan spise, og jeg er blitt mye mer bevisst. Selv om jeg føler at sprøytens effekt har avtatt noe, og jeg føler jeg kan spise noe mer før mettheten kommer, så gruer jeg meg ikke til julens utfordringer på samme måte. Jeg spiser naturlig mye mindre, og jeg må prøve å bruke verktøyene denne reisen har gitt meg siden jeg startet. Jeg kjemper for å gå videre ned, og vekta samarbeider ikke så veldig for tiden. Likevel har jeg troen på at denne julen, som den forrige, ikke skal bli ei jul med det samme, negative tankekjøret. Jeg må tenke på hva som går inn, og jeg må begrense meg, men jeg tror kampen blir lettere nå.

Julen er kun ett lite antall dager – året har 365 dager. Det skal noe til at få dager i julen velter ett helt lass. Det er tiden mellom nyttår, og nyttår som betyr noe… det er i denne perioden man legger grunnlaget, det er disse dagene som gjelder. Jeg har snart tilbakelagt ett spennende år med mange seire, men også et år med motgang, men jeg har absolutt hatt flest oppturer. Jeg har jobbet med meg selv, og jeg har jobbet med hodet som absolutt ikke alltid vil det samme som meg. Vi krangler fortsatt, og vi kan til tider krangle mye, men det er likevel mye mindre krangling nå enn tidligere. Jeg har fått mange svar, jeg tenker på en annen måte, og pr nå, så ser det ut som om sprøytene gir meg en drahjelp samtidig som den gir en viktig hjelp for diabetesen. Det er viktig og og ikke se seg tilbake, eller dvele med det som er fortid. Fortiden kan man ikke gjøre noe med. Det som er gjort er gjort, men det er aldri for sent å gjøre noe med det som ligger der fremme.

I dag er det meldt oppholdsvær her i sør. Jeg hører det blåser mye, men planen er å dra på julemarked hvor guttene kan ri på ponni, se alpakkaer og være med på juleverksted. I går pyntet de hvert sitt pepperkakehus, og i dag skal de få lage ” seigmenner ” som skal på glasskrukker i julegave. Mommo har nok klart å lage massen noe for tynn, formen ble for stor, men vi får se om vi likevel kan få lagd litt seigmenner/juleflesk som kan gis bort. Rampenissen hadde i går tegnet både bart og bryn på guttene i løpet av natten, noe de hadde litt blandede følelser rundt I natt har rampenissen stjålet alle boxerne deres, og hengt på alle mommos nisser rundt om i huset. Det er så moro med barn i huset før jul!

Nyt 2.søndag i advent der du er. Vi blogges til lørdag!

Det utrolige skjedde her om dagen, og gleden jeg følte, den kan nesten ikke beskrives med ord. Jeg kjenner på mange oppturer nå , så egentlig burde jeg skrive de ned i en bok slik at jeg kan ta den frem på de tøffe dagene hvor man trenger litt motivasjon.

Hva er det utrolige? Jo, jeg har kjøpt meg treningsbukse! I butikk! Hvor fantastisk er ikke det? Jeg kan ikke huske hvor mange år det er siden jeg sist kunne kjøpe meg ei treningsbukse. Jeg har i mange år fått sydd treningsbukser, og nå var de VELDIG store. Jeg hadde jo ikke andre enn disse, så jeg måtte jo bare bruke de, men jeg følte meg ikke vel i de. Vide har de alltid vært, men ikke så vide som nå, og den ene var også såpass stor i livet at det var et tidsspørsmål på når den falt av…

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Bukser kjøpt i butikk har jeg aldri passet visst de ikke har vært utrolig vide. Ekstra vide bukser har jeg passet en sjelden gang, men ellers har jeg fått sydd bukser i evigheter av år. Pga det kraftige lymfødemet, så har jeg vært nødt til å spesialsy bukser. Jeg har vært utrolig fornøyd med de buksene jeg. Det har jo sett ut som helt ordinære bukser, og da har jeg fått buksene slik at de ser fine ut på mine bein. Noen har nok følt at buksene har vært veldig vide, men det er sånn jeg har likt at buksene er. Jeg kunne ikke ha bukser som satt tett inntil beina fordi leggene spesielt var så store som de var. Leggene mine var nesten like store som lårene, så stramme bukser klarte jeg ikke, og den type bukser var også ganske umulig å få tak i. Alt av bukser var særdeles vanskelig for meg, så da blir man evig takknemlig for at jeg kunne få sydd bukser som satt slik jeg ønsket.

For en tid tilbake så prøvde jeg ei helt fantastisk bukse hos Nais i Lyngdal. Jeg pleier å gå rett fordi bukser, men jeg stoppet opp. Sikkert fordi buksene var litt vide, og sikkert fordi jeg ville se om det var muligheter til å kunne kjøpe ei treningsbukse på sikt. Akkurat den jeg passet, den var i en dempet rosa farge, så jeg tenkte kosebukse om jeg hadde vært så heldig at den passet.

Med 0 forventninger, så tok jeg den med meg inn på prøverommet, og vet du? Den satt som et skudd! WOW! Var det mulig at mine bein faktisk passet inn i ei butikkbukse? Jeg som ikke har passet ei bukse kjøpt på butikk på så lenge jeg kan huske. Når jeg fikk på meg buksen, så kunne jeg helt klart se at også beina mine har blitt ganske mye mindre. Buksen satt så fint på, så den ble med meg hjem i handleposen, eller for å være helt ærlig, to slike bukser ble med meg hjem. To helt like. Fint å ha to kosebukser å bytte på. Egentlig kunne jeg fint ha brukt de som vanlige bukser også. Så fine, og så utrolig herlige å ha på. Helt nydelig stoff, og en utrolig fin passform. Strikk i livet, og knytting. To gode lommer. Gjett om jeg var i lykkerus der i prøverommet.

Da jeg kom hjem, så tenkte jeg at disse kunne være fine som treningsbukser om jeg fant de i feks sort. Nais hadde ikke sorte, men et kjapt søk på nettet resulterte i at jeg fant disse i sort, så jeg bestilte to stykker. Treningsbuksene jeg hadde fra før, de var blitt så store og vide. Jeg måtte bruke de da jeg ikke hadde andre, men jeg følte faktisk at jeg gikk rundt i telt. Jeg er glad i vide bukser, men det er jo måte på….

Buksene ankom kjapt. De passet selvsagt like fint som de rosa, og vipps så hadde jeg to stk nye, butikk kjøpte treningsbukser. Jeg ser jo lett hvor mye finere disse er enn de gamle. Jeg ser hvor mye smalere jeg ser ut når jeg fikk på disse nye. Jeg føler meg mye mer vel nå. Skikkelig stolt er jeg også som nå faktisk kunne kjøpe disse nye treningsbuksene i butikk. De er garantert ikke produsert med tanke på trening, men for meg fungerer de helt perfekt til nettopp det. Jeg kjøpte størrelse L i buksene, og jeg vurderer å kjøpe en ny i str. M bare for å se hvordan den vil sitte.

Merket som buksene er i, det er et helt nytt og ukjent merke for meg. Det heter Wasabi. Jeg kjøpte en matchende rosa genser på nett til den rosa kosebuksen, et helt utrolig fint sett. Så nå føler jeg meg utrolig fin også hjemme. De gamle kosebuksene var nær ved å falle ned, og de var for vide, så nå er det moro å ha nye ” slengebukser ” hjemme. Jeg har kjøpt meg et par andre plagg også i dette merket. Det har jeg lyst til å skrive litt mer om i et senere blogginnlegg.

Nå er jeg den veldig lykkelige, og stolte eier av 4 par butikk kjøpte bukser. Jeg håper det kan fortsette sånn, for den følelsen jeg får når jeg på nytt oppdager hva jeg har oppnådd det siste året, den er gull verdt!

Prinsene mine er her denne helgen, og det blir mye førjulskos. I dag skal de pynte hvert sitt pepperkakehus og lage « seigmenner.» Vi skal også lage litt julegaver, og i morgen skal vi på julemarked. Rampenissen har også flyttet inn og i går var hele badet dekorert med dopapir.

Nyt lørdagen der du er. Vi blogges i morgen.

Sammen med fastlegen min, så har vi nå bestemt oss for at jeg skal prøve Mounjaro. Mounjaro er den nye slankesprøyta som kom på det norske markedet 1.november. Den erbare en mnd gammel på det norske markedet, og man vet lite om hvordan erfaringene er, men jeg vil prøve.

Fastlegen min har holdt litt igjen på å gi resepter på Mounjaro til pasientene sine nettopp fordi den er så ny ennå. Jeg spurte han dagen før den kom på markedet om han kunne skrive en resept. Da fikk jeg nei, og det fordi han ønsket en grundig prat rundt dette, og det hadde vi på tirsdag, og vi ble enige om at jeg skulle prøve. Kjenner jeg er spent, og litt ” nervøs.”

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Hvorfor vil jeg så bytte fra Wegovy til Mounjaro? Hovedgrunnen er at jeg føler effekten av Wegovy ikke er helt der, ikke slik den var da jeg gikk på Ozempic. Wegovy og Ozempic skal være identiske medisiner i forhold til virkestoffene, men kan det likevel være andre ulikheter? Jeg er ikke alene om å føle at virkningen dabber av etter at man har brukt sprøytene rundt 1 år. Nå gikk jo jeg på Ozempic frem til de nye reglene kom. Da mistet jeg den på blå resept fordi legemiddelsjefene mente at de to medisinene jeg brukte for diabetes utenom Ozempic, at disse var god nok behandling alene. Legen kan vise til tall som sier at disse to ikke var gode nok alene, men hvem bryr seg?

Etter de nye reglene kom, så gikk jeg over på Wegovy, og har gått på 1.6 mg i noen uker nå. Jeg føler tiden etter Wegovy har vært en karusell uten like. Vekten har for det meste stått stille, noen uker opp, og noen uker ned, og sånn har vi holdt på vekten og jeg. Frustrerende for meg, og sikkert moro for vekten. Heldigvis har jeg Tanita vekten som også kan fortelle meg at jeg ikke har lagt på meg fett. Ofte har muskelmassen økt, andre ganger har jeg mye væske. Vekten kan jo variere 1-2 kg for mange. Det meste jeg har gått opp er 1 kg, og så har jeg surret rundt der. Opp og ned, og på stedet hvil. Dette har uten tvil frustrert meg, og vekta får i perioder for mye fokus. Litt sånn småangst for å veie meg selv om jeg vet at Tanita vekta vil gi meg svar på hvorfor det har gått den ene eller den andre veien. Ofte er det som nevnt en fornuftig forklaring.

Men i tillegg til frustrasjonen, så opplever jeg nok at jeg ikke blir like fort mett nå som for bare kort tid siden. Jeg er absolutt ikke tilbake der jeg var før i forhold til mengder med mat jeg spiser, men noe har endret seg i en retning jeg ikke liker. I tillegg kjenner jeg at hodet har mye fokus på mat, og det har jeg aldri hatt før. Å tenke så mye på mat, det er noe helt nytt for meg. Jeg kan kjenne på at jeg stadig har lyst på noe selv om jeg er mett. Det liker jeg ikke selv om jeg som oftest står i mot fristelsen som dukker opp i hodet, men ikke alltid. Jeg er helt klart enig med fastlegen i at man nå må ta i bruk alle verktøyene man har fått i løpet av det året man har gått ned så masse, og blitt så fort mett. Jeg har fått mange verktøy, men det er likevel vanskelig av og til å bruke de fordi fristelsen kan vinne over fornuften, og det man vet er riktig.

Så vet jeg jo også at når man går ned såpass mye som jeg har gått ned at det også handler om kalorier. Jeg kan ha mindre kalorier nå enn for 34 kg siden. Jeg prøver å loggføre, og prøve rå holde meg i underskudd. Likevel skal det mye ekstra kalorier til for å legge på seg feks en kg. Men jeg tror absolutt jeg også må redusere noe på kaloriene som kommer inn.

Hva er så forskjellen på Wegovy og Mounjaro? Man opplever nok medisinene ulikt som med de fleste andre medisiner. Det er så individuelt. Men begge medisinene skal dempe sultfølelsen og øker metthetsfølelsen. I tillegg skal de gjøre belønningssenteret mindre aktivt. Det betyr at mange som bruker medisinene mister lysten på å kose seg med mat. Jeg har ikke mistet lysten på å kose meg med mat, men har da hatt økt metthetsfølelse. Medisinene inneholder hver sin kunstige versjon av tarmhormonet GLP-1. Opprinnelig ble hormonet brukt i medisiner mot diabetes type 2, før danske Novo Nordisk – som de første i verden – bestemte seg for å bruke samme mekanisme i medisiner for vektreduksjon.

Studier viser at Mounjaro er mer effektiv enn Wegovy. Det som skal gjøre Mounjaro enda mer effektiv og kraftig, er at den inneholder enda et kunstig tarmhormon som heter GIP. Dette hormonet sender signal til hjernen om at du er mett. I tillegg bidrar det til å redusere «det farlige fettet». Mange fastleger holder nok litt tilbake på Mounjaro fordi det er forsket mer på Wegovy, og man har mer erfaringer å lene seg på.

Jeg har fortsatt to uker igjen på Wegovy før jeg går over på Mounjaro. Jeg starter på 2,5, og kan eventuelt øke etter 4 uker. Spent og litt nervøs. Jeg har tålt Ozempic og Wegovy veldig bra, men vil jeg tåle Mounjaro like bra? Og vil den ha ønsket effekt på meg? Jeg prøver å følge litt med på Facebook grupper hvor mange deler sine erfaringer med Mounjaro, og der er det jo delte erfaringer, men vi vet jo at inge medisiner virker 100% likt på oss. Man har ulike erfaringer med både Ozempic og Wegovy også. Noen går ned mye, noen  går ned en del og andre går ikke ned i det hele tatt. Sånn vil det også bli med Mounjaro. Den lille mnd sprøyta har vært på markedet, så er det mange med veldig gode erfaringer, men for noen så er ikke effekten der, ikke ennå ihvertfall. NÅ skal jeg bruke ferdig Wegovy. Den er altfor dyr til og ikke bruke opp, og så gir jeg Mounjaro et forsøk. Mange skriver at de mister matlysten, og jeg håper kanskje jeg kan komme dit at lysten på mat vil avta. Ikke at jeg må sette på alarm for å huske å spise, men at lysten på mat ikke får et så stort fokus, for det fokuset er min store utfordring akkurat nå.

Det er ikke et snev av rettferdighet at fedmerammede ikke skal få medisinene på blå resept. Her må det kjempes med nebb og klør. Jeg vet Wegovy skal opp til ny vurdering, men slikt tar tid. Veldig lang tid. Medisinen er rådyre, og jeg må gjøre prioriteringer for å ha anledning til å betale for den. Jeg dropper andre ting for å prioritere medisinen, og helsen min.

I dag er det treningsfri, og jeg sov helt til kl.07 i dag. Vanligvis er jeg oppe 06-06.15 for å dra på trening. Jeg elsker morraer, og fungerer aller best da. I går fikk jeg opp de røde gardinene i spisestua, lyskransene henger ved inngangsdøren, og den store stjernen har kommet opp i midt vinduet i spisestua. I dag skal det lys i busken. Jeg ga opp det i går fordi det regnet så mye. Så skal adventsstaker og julepynt opp. Så nå er det å stryke duker, og finne frem alt av julepynt. Jeg tror faktisk juletreet også kommer opp snart. Ikke i dag, men kanskje i morgen eller tirsdag.

Nyt søndagen der du er! Vi blogges til lørdag!