Påskeaften og flott giveaway

Reklame | Urtemor

Påskeaften, og midtveis i påskedagene. Jeg håper du har fine dager. Vi har hjemmepåske, og benytter dagene til fine turer. Vi har oppdaget nye, fine turområder som vi gleder oss til å dra tilbake til. Det har blåst godt her i sør til nå i påsken, men når man kler seg godt, så betyr ikke vinden så mye.

Jeg er sikker på at mange overvektige kjenner på mye dårlig samvittighet i påsken. Den dårlig samvittigheten er ofte en trofast følgesvenn, og vi sliter mye med samvittigheten i forhold til mat, og aktivitet. Påsken er en tid med mye fridager og sosialt samvær, og da blir det naturlig nok også mye god mat, og mye kos. Jeg tror det er viktig at denne kosen får litt plass. Den skal ikke ha all plass, men gi seg selv lov til å nyte litt, og gi blaffen i den dårlige samvittigheten. Med alle fridager man har i påsken, så har man jo også alle muligheter til å være aktiv. Med eller uten ski, så kan man legge ut på korte, eller lengre turer. All bevegelse er positivt. Har man klart og være noe aktiv i påsken, så har kanskje den dårlige samvittigheten fått litt mindre plass. Selv har jeg hatt både tatt fine turer, og jeg har hatt noen gode treningsøkter, og ingen dårlig samvittighet.

Gjennom å rydde i topplokket, så har jeg lært at det ikke er verdt å bruke så mye tid på den dårlige samvittigheten. Igjen så vet jeg at det høres veldig lett ut, noe det ikke er, men det er mulig å gi den dårlige samvittigheten mindre plass. Fra at jeg tidligere konstant gikk og kjente på dårlig samvittighet, så klarer jeg nå å si til meg selv at det feks er helt ok å kose seg i blant. Får man en sprekk i ukedagene, så er det også helt ok, for jeg vet at jeg ikke gjør den samme feilen dagen etter. Jeg er ikke ute ” og kjører ” selv om jeg koser meg – jeg har kontroll, jeg kommer tilbake på det sporet jeg ønsker å være på. Det er nettopp det å være på rett spor som er så viktig. Det å se valgene man tar, og  det å se konsekvensene av valgene man tar. Jeg mener det er utrolig viktig at man har evnen til å kose seg, og at hodet vårt sier at det er helt ålreit. Å nekte seg selv alt, det skaper bare kaos i hodet, og sjansen for at man lykkes er minimal. Har man lyst på en bit sjokolade, så ta en bit, eller 4, men man trenger ikke spise hele plata.

I dag skal jeg ha en flott giveaway på bloggen. Jeg skal gi bort nydelige produkter fra Urtemor. Jeg har tidligere hatt en giveaway fra Urtemor, men jeg fikk aldri tak i vinneren, så da gir jeg produktene ut på ny. En fin gave å gi bort på påskeaften.

Venninnen min, Marie har drevet med naturprodukter siden 1995. I over 20 år har hun produsert ulike naturprodukter, og blant disse er nok ringblomstsalven det produktet hun selger desidert mest av. Ringblomstsalven ble min lille, reddende engen når jeg slet med sår som ikke ville lukke seg.  Marie er aromateraput, hun er hudpleier, og hun har utdannelse som sykepleier med mastergrad i klinisk helse.

Siste roseninfeksjon, det var da jeg hadde dette såret som aldri ville gro. Såret som fikk åpnet opp øynene mine for naturprodukter.  Jeg prøvde alt apoteket kunne tilby, jeg var på sårklinikken på sykehuset, jeg prøvde medisinsk honning. Ingenting hjalp. Såret ville ikke lukke seg. Jeg var så lei av å rense sår, og skifte Mepore. Jeg var sikkert den som la ned mest penger på Mepore på apoteket den perioden. Det var rett før det gikk rundt for meg at den lille engelen dukket opp. Det var da en god venninne nærmest tvang meg til å prøve ringblomstsalve. Tro meg, hun hadde prøvd før uten og lykkes. Nå var jeg så drittlei sår jat eg sa ja til å prøve. Hadde jeg bare prøvd lenge før. Hadde jeg bare trodd at ringblomstsalven kunne hjelpe meg. Da hadde jeg sluppet masse frustrasjon.  Ringblomstsalven ble min lille, reddende engel. Etter kun kort tids bruk av salven, så lukket såret seg.

Jeg kan ikke få fullrost ringblomstsalven. Listen er etter hvert blitt lang over alle de som har blitt hjulpet med ulike plager ved bruk av ringblomstsalven. Jeg er definitivt ikke alene. Gjenstridige eksemer, sår som ikke vil lukke seg, kløe, gnagsår, såre brystvorter, brannsår, såre barnerumper, og sprukne lepper.  Marie bruker ringblomstsalven som nærende nattkrem, og til å fjerne øyensminke med. Den er god på insektsbitt, og om du er solbrent. Den er flott på hudskader. Mange med atopisk eksem har fått god hjelp av salven sammen med sol, og sjøvann. 100% naturlig. Ingen parabener.Urtemor produserer også håndkremer, fotkremer, leppepomader, deilig bodybutter, nydelig bodypeeling – listen er lang.

bloggen blir det altså påskegiveaway. Jeg gir bort en produktpakke fra Urtemor. En heldig leser skal få ringblomstsalve, håndkrem, fotkrem, leppepomade, og ett deilig bodybutter med mango. Har du lyst på produktene fra Urtemor, så legger du igjen en kommentar på bloggen hvor du forteller at du gjerne vil være den heldige.

Til alle lesere, så gir Urtemor også to gode tilbud : Dersom du kjøper en stor boks med ringblomstsalve ( 100 ml ) til 120 kr, eller håndkremen til 70 kr, så får du Urtemors supergode leppepomade med på kjøpet.Skal varene sendes, så betaler du kun 20 kr i frakt. Du kan legge igjen beskjed i kommentarfeltet på bloggen, så tar Urtemor kontakt med deg, eller du kan gå inn på siden deres på Facebook, og sende en melding der : https://www.facebook.com/BioTeam-Helhetsterapi-127691605882/  Lik gjerne siden også.

 

 

En herlig usunn påske

De siste årene har det største fokuset rundt påsken vært på billig smågodt. Kjedene har kriget om hvem som er billigst, og vi forbrukere har løpt rundt og fylt opp både poser, og egg. Fagfolk har protestert høylytt når butikkene har solgt billige kalorier. Stakkars de tjukke. Du vet, de uten viljestyrke. Akkurat som om andre må ta vare på oss, og passe på at vi ikke faller i smågodtfella.. Vi tjukke uten vilje, vi tjukke som ikke klarer å gå forbi godtehylla uten å hamstre kalorier for resten av året. Vi tjukke som for all del ikke må ha godteri, og som ikke ser alarmklokkene ringe høyt når vi stopper ved godtehyllene.

Egentlig skulle vi tjukke ikke hatt lov til å handle godteri. Vi skulle ha blitt stoppet ved kassene fordi vi ikke kan passe på oss selv. Egentlig skulle det vært begrensinger på godteri for folk flest i sympati for oss tjukke. Vi tjukke er jo egentlig dumme mennesker som tillater oss selv og bli tjukke, så hvorfor ikke umyndiggjør oss når det kommer til kalorier.

Denne påsken har myndighetene fått de som de vil. Man må lete med lupe om man skal finne billig godteri. Denne påsken må man velge mellom billig Kvikklunsj, eller fylte påskeegg. Resten er blitt så dyrt at det gjør vondt i magen. Om man ikke reiser til Sverige da og kjøper smågodt til 4.90 pr.hg.

Jeg ser rødt jeg når billig smågodt, og billig sjokolade diskuteres opp, og ned, frem og tilbake. Jeg blir så lei av å høre på alle som skriker fordi faren for å bli tjukk er så stor når butikkene selger billige kalorier før påske. Hva med at det er lov å tenke selv? Vi kan ikke ha barnevakter overalt.  Vårt liv er faktisk vårt ansvar. Visst jeg ikke kan gå forbi hyllene med billig smågodt, eller billig Kvikklunsj, så er vel det mitt problem, og ikke alle andres? Visst jeg velger å fylle handlekurven min med billig smågodt, melkesjokolade, toppris, og fylte påskeegg, så er vel det mitt valg, et valg jeg selv må ta konsekvensene av?

Det er faktisk min egen skyld om jeg velger å innta flere tusen kalorier i påsken. Det er mitt ansvar om jeg legger på meg. For all del, jeg gir tommel opp til butikkene som selger sunt godteri, og for at dette står ved kassene. Jeg kjøper både frukt, og gulerøtter i begre, men jeg kjøper også kalorier når jeg skal handle inn til påske. Valgene jeg tar, de må jeg selv ta konsekvensene av.

Slutt å tro at vi tjukke er ansvarsløse, dumme mennesker som alltid tar de dårlige valgene, og som ikke kan tenke selv. Joda, vi fristes, og joda, vi bør ikke spise så mye av disse usunne tingene, men det bør vel ingen. Jeg tror ikke vi tjukke blir dratt mer til godtehyllene enn andre.  Det kommer kanskje som et sjokk på mange, men det er faktisk flere av oss overvektige som ikke overspiser godterier enn det er som overspiser. Igjen så er det sånn at mange setter likhetstegn mellom usunne matvarer, og overvekt. Jeg sier ikke at usunne matvaner ikke er en årsak hos mange overvektige, men jeg tror endel hadde blitt overrasket dersom de feks så hva jeg spiste i løpet av en uke. Jeg tror ikke dere ville ha nikket på hodet, og sagt at dere skjønte hvorfor jeg er tjukk. Jeg har et godt kosthold som så mange andre overvektige. Klart jeg spiser usunne ting, klart jeg tar dumme valg, men jeg dytter ikke i meg kalorier i store mengder hele uken. Jeg sitter ikke fastlåst i stresslessen med cola og chips. Ingen slanke personer får stygge blikk om de fyller handlekurven med usunne saker, men vi overvektige får både blikk, og kommentarer dersom der ligger fy varer i handlekurven vår. Det er ikke rart vi blir tjukke liksom. Vi skal ikke ha lov til å kose oss, vi skal helst fylle kurvene våre med gulerøtter, og salater.

Påsken er like rundt hjørnet, og jeg skal kose meg med påskegodt. Man har lov til å kose seg i påsken. Man kan kose seg uten å overspise. Man kan ta en Kvikklunsj med verdens beste samvittighet, men man trenger ikke spise fire. Det handler om å begrense seg. Det handler om mengde. Klarer man ikke å begrense seg, så handler ikke dette bare om billig påskegodt. Jeg er stor tilhenger av ” Mitt liv – mitt ansvar ” – valgene som jeg tar er mine, og ingen andre kan klandres. Jeg kan gi butikkene skylden fordi jeg inntar flere kalorier enn jeg bør, men det hjelper ingenting. Det er bare nok en dårlig unnskyldning for å føle meg litt bedre med meg selv.

Lykken er … en paraply

Reklame | Snefrids Hus

Lykken er en paraply. Vi snakker ikke hvilken som helst paraply. Vi snakker om paraplyen jeg er den lykkelige, og stolte eier av. En håndlaget, eksklusiv, italiensk Pasotti paraply! Når det i dag regner i Oslo, så tenkte jeg paraply kunne være tema, men ingen som helst paraply.

Pasotti paraplyene er jo helt fantastiske!  Pasotti er eksklusivitet, og dette er paraplyer som en rekke kjente personer verden over er stolte eiere av. Her hjemme, så vi bla ” The first lady “, Cecilia Brækhus bruke sin flotte Pasotti paraply under en festmiddag hos kongeparet. Værdame Eli Kari Gjengedal har også stolt vist frem sin Pasotti paraply i et intervju i VG. På TV2 sin 17.mai sending ble også disse flotte paraplyene vist frem.

Pasotti håndlager verdens beste og flotteste paraplyer i Castelluchio i Italia. Pasotti ble grunnlagt i 1956, og i dag håndlager de ca 40000 paraplyer i året. I 75 land selges det Pasotti paraplyer. Pasotti er fantastiske design, fantastiske detaljer, og ikke minst, fantastiske farger. Flere av Pasotti paraplyene har også Swarowski krystaller. Her i Norge blir Pasotti paraplyene kun solgt hos utvalgte forhandlere, og her på Sørlandet, så selges paraplyene på Snefrids Hus i Grimstad.

Snefrid på Snefrids Hus begynner å kjenne meg godt, hun visste akkurat hvilken paraply jeg skulle ha. Det stof skrevet Heidi på den der altså! Paraplyen er så meg i farger, og design. Hele paraplyen er som skreddersydd for meg. Utvalget til Pasotti paraplyer er veldig stort, og man vi uten tvil kunne finne ” sin ” paraply i kolleksjonen. Jeg har funnet min Pasotti.

Pasotti er utvilsomt en paraply til de spesielle anledningene. Jeg skriver litt om denne eksklusive, og flotte paraplyen i dag fordi det nærmer seg brylluper, og konfirmasjoner. En slik paraply er en flott gave å gi bort. Paraplyen er et minne for livet. Noe svært få andre har. Skal man gifte seg, så får man også flotte paraplyer til disse anledningene.

Også menn har ett godt utvalg av Pasotti paraplyer. For min del, så har jeg også såvidt brukt paraplyen i hverdagen, men det er ikke paraplyen man tar når man skal på butikken, eller en kjapp tur i postkassen. Det er jo hverdager det er mest av, så sånn sett kan jeg jo ikke gjemme den bort, men det blir helst til de spesielle anledningene. Jeg passer veldig godt på den.  Pasotti’en henger heller ikke sammen med de vanlige paraplyene mine. Den har fått sin egen, helt spesielle plass.

En Pasotti paraply koster en del mer enn en ordinær paraply. En god ide kan være å ønske seg en Pasotti til en bursdag, en konfirmasjon, eller  til jul. Flere kan gå sammen om å kjøpe den.  Man kan sette av litt penger hver måned. Sparing er en super ide. Det blir fort endel penger på en gang for mange av oss. Men har du lyst, og anledning, så hadde jeg unnet meg en slik en!

Lykke kan ikke kjøpes for penger er den noe som heter. Klart det er sant, men det føles ikke sånn i blant. Man kan ikke kjøpe lykke, men det finnes forskjellige former for lykke. Jeg kan kjenne på de gode følelsene når jeg kjøper meg nye ting, og for meg er det lykke i denne paraplyen. Jeg blir glad av å se på den. Jeg føler meg fin sammen med den. Jeg føler jeg skinner i takt sammen med den.

Når jeg ser Pasotti paraplyen henge på sitt helt spesielle sted her hjemme, så smiler jeg. Paraplyen gir meg litt av denne prinsessefølelsen som jeg har skrevet om før, og som er så viktig å kjenne på i blant.

Det er som nevnt kun ett lite utvalg butikker som selger Pasotti her i Norge. En av de er altså Snefrids Hus i Grimstad. Jeg har kjent Snefrid i 26 år, og Snefrid er ei helt fantastisk dame som kan faget sitt til fingerspissene. Snefrid har øyet for detaljer, hun har øyet for det lille ekstra. Snefrids Hus er ett helt fantastiske sted! Har du ikke vært på Snefrids Hus, så må du ta turen! På Snefrids Hus har Snefrid Linge sin egen brudesalong hvor både brud, og brudgom finner antrekk til den store dagen.

Her er flott selskapslokale, her er det suiter, og rom for overnatting. Her finner man selskapstøy til en spesiell anledning, her kan man ha minnestunder, her kan man ha messer, og kurs, og her kan man ha både makeup kurs, og kleskurs. Hos Snefrid kan man avtale tid slik at det kun er deg, og eventuelt dine som står i fokus . Snefrid har tid, og har kun deg i fokus. Snefrid har de flotteste kjoler, og det er så fint å vite at her kan man få kjoler selv om man må opp i størrelse. Snefrid har både brudekjoler, og selskapskjoler i store størrelser. Også til de menn som trenger litt romslig størrelse, så kan Snefrid hjelpe. Og så har jo Snefrid Pasotti paraplyene <3

 

 

 

Spennende ting er på gang

Reklame | Snefrids Hus

Jeg har skrevet om det mange ganger før, denne nydelige prinsessefølelsen. Følelsen av å være vakker, følelsen av å stråle. Å føle seg litt som en prinsesse, det er en følelse vi alle fortjener å kjenne på i blant. For meg er prinsessefølelsen å bli skjemt skikkelig bort, eller å gjøre gode ting for meg selv. Det å sette meg selv i fokus, kjenne på følelsen av å være litt stolt av seg selv, og ikke minst det å kjenne seg vakker – da kjenner jeg på denne nydelige prinsessefølelsen.

Jeg får stadig henvendelser fra lesere som synes klær er en utfordring. Klær gir ingen glede fordi man aldri finner klær man føler seg fin i. Man vet ikke hvilke klær som passer kroppen, hvilke farger man kler. Klesbutikker blir plutselig et mareritt. I tillegg sliter mange med å finne unddertøy som passer. Cupstørrelsen blir feil. Det tyter både her og der, og det synes under klærne. Hvilken bh type skal man egentlig ha, hvilken størrelse, hvilken trusetype er best, hva med farger? Det å finne undertøy som man føler seg vel i, det er det virkelig mange som slitter med. Det er viktig for alle å finne undertøy som passer kroppen en har, og jeg tenker det også er spesielt viktig for oss som er en størrelse, eller flere for store. Det å finne det man føler seg vel i, og fornøyd med, det betyr så mye for selvfølelsen. Får man mye av dette på plass, så skal jeg love deg at du vil merke det. Det vil gjøre så mye med deg som person.

Vi er i mars måned. Vi nærmer oss også tiden for konfirmasjoner, og brylluper. Jeg får stadig henvendelser fra lesere som er fortvilet over at de ikke kan finne penklær til konfirmasjoner, og brylluper. Pene kjoler får man som regel i de fleste stormotebutikker, men utvalget varierer helt klart, og noen ganger, som for eksempel i brylluper, så ønsker man ofte å ha den helt spesielle kjolen. Man ønsker å føle seg skikkelig flott. Finner man ikke den riktige kjolen, så forsvinner gleden. Så det å finne den riktige kjolen, det betyr så utrolig mye.

Det betyr generellt så mye å finne seg selv også når det kommer til klær, til undertøy, og ikke minst også når det kommer til makeup. Det er på disse områdene vi kvinner ofte sliter veldig. Ofte er det ikke så mye som skal til før alle disse brikkene faller på plass. Litt profesjonell hjelp, et øye som kan se hvilken passform som er deg, hvilke farger du kler, og hvilken type undertøy som sitter perfekt til din kropp. En liten hjelp fra de som kan dette vil plutselig bety en helt ny verden for deg. Klær, undertøy,farger, og makeup, det skal være moro. Det skal gi deg masse, ikke tappe deg.

Store, og spennende ting er på gang for deg som leser bloggen min, og snart skal vi ønske deg velkommen til noe helt spesielt. En helt spesiell dag som garantert vil bety mye for deg. Etter påske skal jeg fortelle deg mer, men det er bare å glede seg!

Denne uken var jeg på besøk på Snefrids Hus igjen. Det gir meg alltid en nydelig ro å komme hit. Plassen, omgivelsene, og ikke minst Snefrd selv gjør at skuldrene senkes. Snefrid har ett helt fantastisk utvalg av brudekjoler, brudekjoler også i store størrelser. Her finner man nydelige selskapskjoler som går helt opp i str. 58. Denne uken prøvde jeg den nydelige, blå kjolen som du ser på bloggen. Blått var kanskje ikke fargen jeg hadde valgt bare ved å se den, men når jeg prøvde den, så var jo fargen så flott, og kjolen helt nydelig! Det er så herlig å kunne se seg i speilet, og føle seg fin. Går du i giftetanker, eller er du på utkikk etter en flott selskapskjole, så ta kontakt med Snefrid. Bedre hjelp kan du ikke få : http://www.snefridshus.no/ og https://www.facebook.com/snefridshus/

 

 

Tilbake til 80 tallet

Jeg kan virkelig ikke strikke. Alle sier at jeg kan, men jeg kan ikke. Altså, jeg kan rett og vrang, men jeg kan jo aldri sette i gang med noen strikkeprosjekter. Jeg har en søster som er en mester med strikkepinnene, og jeg har en tante som har strikket både varme halser og flotte Selbu votter til meg. Selv var jeg stolt da jeg strikket et lilla puseskjerf til datteren min på slutten av 90 tallet. Strikkegenseren jeg begynte på til meg selv en gang på 90 tallet, mørkegrønn og fin, den ble aldri ferdig, og jeg hadde jo heller aldri våget å vise meg i den.

Det var jo på 80 tallet vi gikk rundt i pusegensere i pastellfarger. Det var pusegensere, og Ball gensere. Jeg var så stolt av min rosa pusegenser som jeg nok hadde overtalt mamma til å strikke, og like stolt over min hvite og rosa Ball genser. I tillegg var perm helt i tiden, så at jeg ble kalt ” puddelen ” med alle permanentkrøllene i det lange håret mitt, det var kanskje ikke så rart. For en mote vi hadde på 80 tallet, og så moro det er å tenke tilbake.

Innimellom dukker ” pels”, og litt sånn pusete plagg opp igjen i motebildet. Jeg liker det. Jeg synes mye av det er stilig. Så når jeg nå har fått ei stilig ” pusejakke ” i garderoben min, så er jeg veldig så fornøyd.

” Pusejakken ” er i en nydelig blåfarge, og er fra danske Choise. Det er så bra at flere kommer på markedet med klær i store størrelser. Danske Choise, med samme eier som Pont Neuf blir produsert opp i størrelse 54.

Slike jakker er i tillegg til å være fine, også praktiske. Så flotte å ha over en armløs topp/tunika, over en kjole, eller over en tunika. Den kan brukes som en innejakke, og den kan brukes ute når det blir varmere i luften. Pusejakken skiller seg ut, den er spesiell, og det er en jakke du ikke ser på alle. Nydelig å ha på seg er den også, og med en veldig fin passform.

Det våres i Kristiansand, og jeg bare gleder meg til å sprade rundt i alle de flotte vårplaggene i garderoben min. Lurer du på hvor Choise selges der du bor, så ta kontakt, så skal vi finne nærmeste forhandler i forhold til hvor du bor. Du kan se Choise sin kolleksjon her : http://choise.dk/

Lin i sommer

Linbukser er noe jeg har hatt en del om sommeren. Veldig behagelig, men det negative kan jo være at lin krøller litt. Utover bukser i lin, så har jeg ikke hatt så mye linklær, men nå er der litt lin i garderoben min. Jeg hater å stryke klær, sikkert fordi jeg ikke er noen mester i å stryke. Kjedelig er det også, spesielt det å stryke skjorter, og dressbukser. Nå har jeg derimot kjøpt meg en håndsteamer, og nå er det jo bare moro. Steameren fungerer som bare det, så nå er det blitt litt mer moro å stryke, og mye enklere.

Tilbake til lin. I vår/sommer blir det nok en del lin i butikkene, også innen stormote. Pont Neuf er en produsent som har lin i sin vårkolleksjon. Jeg har tidligere vist litt av den grønne linserien til Pont Neuf. Bukser, tunika med og uten armer samt linjakke. Nydelig grønnfarge. For de som ønsker en mer trygg farge, så kommer de samme plaggene også i sort. Jeg gleder meg til å kle meg i grønt. Grønnfargen er fin til meg. Vårkolleksjonen til Pont Neuf finner du her : http://pontneuf.dk/foraar-2017/

Choise er dansk, og til nå har ikke Choise hatt stormote. Choise har samme eier som Pont Neuf. Nytt i år er at Choise nå går opp i str. 54. Det betyr enda mer å velge i for oss forbrukere. I vårkolleksjonen til Choise, så finner vi en del lekkert i lin. Flotte tunikaer med god lengde, og veldig god passform.

Jeg falt pladask for tunikaen med mønster som du ser her på bloggen. Choise har også ensfargede tunikaer i lin. Flotte i sand, hvitt, og sort. Flotte Linda Røed som selger Pont Neuf her i Norge selger også Choise, og der er Linda som viser de flotte ensfarga tunikaene. Dersom man ikke sliter med tømmerstokk bein slik jeg gjør, så kan jo også disse fint brukes som kjole slik Linda gjør på bildene. Du kan se vårkolleksjonen til Choise her : http://choise.dk/kollektion/   

Lag deg en god mandag

Livet etter kreften

Flere og flere overlever kreft, men minst en av tre rammes av senskader. Å leve med senskader kan bety et liv preget av smerter og begrensninger, ofte med en sorg over at livet ikke ble som man hadde tenkt. For mange av de som overlever sin kreftsykdom, så gjenstår kampen om å bli frisk. I årets ” Krafttak mot kreft”, så samler Kreftforeningen inn penger for at flere skal få et bedre liv etter kreften.

I 2002 ble jeg rammet av livmorkreft. Dette har jeg skrevet om på bloggen tidligere. Hører man ordet kreft, så tenker man ofte på døden, i alle fall er det ofte det ordet som først faller ned i hodene våre når vi hører det. Kreft, og døden hører liksom sammen i hodene våre, selv om vi innerst inne vet at det ikke er tilfelle. Norge er i verdenstoppen i kreftoverlevelse.

I går leste jeg en kronikk som jeg første gang leste for et års tid siden. Kronikken satte ett utrolig viktig søkelys på livet etter en kreftsykdom. Jeg ble sittende lenge etter å ha lest kronikken. Så bra at noen våger å fortelle hvordan livet etter kreftsykdommen kan være for veldig mange. Man er evig takknemlig for å være frisk, for å være en overlever. Likevel er det veldig få som snakker om livet etter sykdommen, for den kan også ha sine utfordringer. Man er ikke utakknemlig fordi om man snakker om utfordringene.

Kraftige blødninger fikk alarmklokkene til å ringe. Første sjekk viste normal celleforandring. Blødningene fortsatte, og neste sjekk viste kreft i stadiet 0. Jeg reiste til Radiumhospitalet for operasjon der. En vellykket operasjon. Ingen spredning, og jeg var heldig, der var ikke noe behov for verken strålebehandling, eller cellegift. Jeg tror jeg levde i en boble den første tiden. Jeg tror ikke helt jeg skjønte at jeg hadde vært syk, og jeg tror ikke helt jeg skjønte hva jeg hadde vært igjennom. Jeg fikk fort mitt vanlige liv tilbake. Jeg sørget aldri, og har heller aldri sørget. Jeg har mange ganger tenkt at jeg må være skrudd sammen på en helt spesiell måte som ikke sørget, og nesten ikke gråt, men redselen for døden, den kjente jeg virkelig på.

Når jeg forlot sykehuset etter den aller siste kontrollen, så forlot jeg sykehuset i 100% visshet om at alt ville bli som før, at livet jeg hadde satt på vent kunne starte på nytt, og i visshet om at kreften var borte, og at jeg var frisk – da gråt jeg. Jeg gråt tusenvis av tårer. Tårene var for den tøffe beskjeden, og den vonde tiden. Tårene var ikke for barn nummer 2 som jeg aldri fikk, men tårene var i glede over det flotte barnet jeg hadde fått lov å få. Tårene var for sorgen, og gleden, de var for takknemligheten, og optimismen, men aller mest, så var de for livet <3

Jeg var en av de heldige. Jeg hadde verken strålebehandling, eller cellegift. Jeg har sluppet unna de store senskadene. Men jeg fjernet lymfeknuter. Fjerningen av lymfeknutene er årsaken til det store lymfeødemet mitt. Det har også vært tøft psykisk. Jeg føler jeg har fått mine senskader jeg også. Noen har senskader i en periode, mens andre må leve med det resten av livet. 

Det er så viktig å sette fokus på på tiden etter sykdommen. Mange sliter med kronisk utmattelsessyndrom, mange kommer i tidlig overgangsalder, man orker lite, man blir fort utslitt – man blir ofte kronisk syk. Fedme er ofte en del av senskadene, det samme er angst, og depresjon.  Ødelagte, eller reduserte kroppsfunksjoner. Lymfeødem er det mange som får. Mange føler skam om vi prater om senskader når vi tross alt er en overlever. Mange kreftoverlevere plages av skammen over å ikke strekke til, og forventningspresset om og hele tiden vise sin takknemlighet. Det er store tilleggsbelastninger i en ellers tøff hverdag.

I blant er jeg så utrolig lei av bein som er som tømmerstokker. Jeg er lei av hovne, vonde, og ømme bein, jeg er drittlei kompresjonsstrømper, og nattstrømper, og de gangene jeg er der, så kan det nok være at jeg klager. De store lymfebeina var prisen jeg måtte betale for å bli frisk, og den første tiden, så følte jeg at dette var en høy pris å betale. Jeg følte det så forferdelig urettferdig! Jeg har vært så sinna, så frustrert, og så lei meg, men det er kun de nærmeste som hørte klagingen min. For selv om jeg er takknemlig for livet, så har man lov til å være frustrert over det som kan komme i kjølevannet. Å klage er ikke ensbetydende med å være utakknemlig.

Jeg har tatt meg selv i nakken mange ganger.Jeg ble frisk, og fikk lov til å leve, og så sutrer jeg over størrelsen på beina ! Hvordan er det mulig å være så utakknemlig? Utfallet kunne fort ha blitt ett helt annet om gynekologen ikke hadde reagert som hun gjorde, og så klager jeg over ett par tømmerstokker… Hvor er fornuften i dette? Visst valget stod mellom livet, og døden, så hadde vi jo alle valgt livet. Det som er mest utfordrende er forventningene. Forventningene om at alt skal være som før hele tiden, og at man skal fungere akkurat som før. Mange vil klare å fungere som før, andre vil ikke. Jeg har mine tømmerstokker som byr på store utfordringer. Beina er hovne, vonde, og huden er veldig hardt der ødemet sitter. Infeksjoner setter seg fort, og huden klør mye pga kompresjonen.

Fulltidsjobb er for meg helt uaktuelt – jeg klarer det ikke. Dette er det mange som sliter med å forstå. Jeg som trener masse, og som prøver å være så aktiv som jeg kan, hvorfor kan ikke jeg jobbe? Er det fordi jeg ikke vil? Det er sårende når man merker at folk er kritisk, og det er sårende når folk lager sine egne historier om hvorfor ting er som de er. Jeg låner villig ut beina mine til de som ønsker å kjenne hvordan mine dager er, og hvor utfordrende ting kan være. Det er ikke en sjel som trenger å misunne meg at jeg sliter med å jobbe fullt – jeg skulle gjerne ønsket at ting var annerledes, men når det er som det er, så er jeg flink til å gjøre dagene mine fine. Jeg kjeder meg aldri, og fyller dagene med gode ting.

Det at man ikke kan jobbe fullt, det er en sorg i seg selv, og man må gjennom en slags sorgprosess. Ingen ønsker å være ute av arbeidslivet. Man ønsker å bidra om man kan. Jeg er så lei av dømmende mennesker. Mennesker som dikter opp historier basert på helt feil informasjon. Jeg er lei av de som mistror meg, og som tror at alt skal være som før så lenge man er frisk. Det er få som tenker på senskadene, og utfordringer som veldig mange opplever etter en alvorlig sykdom. Ikke la det være tabu å snakke om tiden etter en tøff sykdom. Livet blir ikke alltid som før, og ingen skal skamme seg over å fortelle hvordan man faktisk har det – og ikke vær i tvil : selv på tøffe dager er man evig takknemlig for livet <3

Støtt årets  Krafttak mot kreft

  • Gi en gave på SMS: Send kodeord GAVE til 2277. Da gir du 200 kroner, som blir belastet telefonregningen din. 
  • Vipps for eksempel 200 kroner til 2277 (Kreftforeningen)

 

Kjærlighet ved første blikk

Det var kjærlighet ved første blikk da jeg så denne kåpen for første gang, og da snakker vi kjærlighet med stor K. Kåpen man aldri glemmer når man først har sett den. Akkurat den følelsen fikk jeg.

 At man kan føle kjærlighet for klær, det er jeg ikke i tvil om. Jeg føler masse kjærlighet for mine klær, noen klær er jeg mer glad i enn andre. De man er mest glad i er klærne som sitter som et skudd. De som har den helt perfekte passformen. De som har de nydeligste fargene. De som virkelig får deg til å føle deg fin, og velkledd. Slike plagg får i alle fall meg til å stråle.

Jeg liker å kle meg pent, jeg liker å føle meg velkledd, og jeg synes det er en god følelse det å føle meg feminin, og kvinnelig. Noen tror kanskje klær er en måte å skjule størrelsen på, men for meg er det nesten motsatt. Jeg synes det er fint og kunne vise at også store kvinner kan være flotte, og ikke minst det å vise hvor mye flotte klær der er i store størrelser. Nå skal vel ikke jeg rope høyest om at jeg er flinkest i klassen til å rette ryggen, og ose av selvtillit, men jeg føler likevel at jeg er blitt mer stolt over den jeg er, stolt over å ha akseptert, og stolt over endelig og ha innsett at også jeg kan være flott. De tingene er så innmari viktig å kjenne på i blant. Jeg har brukt så mange år av livet mitt på å være misfornøyd, og så mange år på å hate meg selv, så da vet jeg hvor viktige det er å kjenne på de gode følelsene.

Kjærlighet ved første blikk. For meg var det skikkelig kjærlighet da jeg for første gang prøvde kåpene til norske Levolution. Jeg kaller det dressjakke, men det heter kåpe på fagspråket. For noen kåper! Kåpene er de beste, og fineste kåpene jeg noen gang har hatt. Kåpene til Levolution er så flotte både i design, og farger. Kåpene skiller seg ut. Kåpene sitter som et skudd på meg. De smiler til meg der de henger på klesstativet mitt her hjemme. Jeg blir glad når jeg ser de, og jeg gleder meg til hver gang jeg skal bruke de. De er så lekre! Fargene Levolution velger hver vår er alltid nydelige, og denne type kåpe er fantastisk å ha på seg. Kåpen er ganske tung, så de sitter så utrolig fint.

Tidligere har kåpen kommet i farger som rosa, og lyseblått. De har også blitt produsert i en nøytral, og mer trygg farge som beige. Denne våren kommer kåpen i en helt nydelig rødorange farge. Levolution er så utrolig flinke til å finne de gode, og flotte fargene. Kåpen kommer også  i marineblått for de som ønsker en mer trygg, klassisk farge. Kåpen er utrolig flott i marine også. Jakkene kommer opp i størrelse 52. Fra den rosa kåpen jeg har som er i str. 52, så har jeg nå kunnet gå ned i størrelse 50 i den rødorange, og den i marine. Det er en utrolig god ting å kjenne på. Legg også merke til den flotte rødorange, korte jakken som jeg har på ett av bildene. Samme nydelige fargen som på kåpen, men i en kort modell, og i ett litt annet stoff. Flott å se på, nydelig farge, og en veldig god passform. For de av dere som ikke er like høye som meg, og hvor kåpene kan bli noe lange, så er jo disse korte jakkene flotte. Eller for dere som vil ha en kort jakke utenpå en lang overdel, eller en kjole.

Bildene er tatt i det flotte prinsessetårnet på Snefrids Hus i Grimstad.

Levolution som produserer de lekre kåpene er ikke en ren stormoteprodusent, men noen av plaggene i kolleksjonene deres går opp i str. 52. Jeg digger Levolution! Så gode på design, og for meg betyr det masse. Dette er klær som ikke alle har, og det synes jeg også er viktig. Det er klær som skiller seg ut, de er spesielle. Jeg må innrømme at jeg er blitt spesielt glad i jakkene til Levolution, og jeg skulle gjerne hatt dem alle sammen. Jakkene er så flotte i både design, farger og kombinasjoner.

Levolution åpnet egen nettbutikk i april i fjor. Nettbutikken er blitt veldig flott, og man kan lett navigere rundt. I nettbutikken, så har de laget en egen plus size avdeling. Her går klærne fra str. 48-52. Flere modeller er i str. 48, noen går også opp i str. 52.Du finner nettbutikken her : https://www.levolution.no/   I tillegg er det flere butikker som fører Levolution. Oversikt finner du her : https://www.levolution.no/categories/forhandlere  Jeg har et håp om at Levolution i tiden fremover vil satse enda mer på stormote.

At store kvinner er flotte kvinner, det er det ingen tvil om. Hvorfor skulle vi ikke være det? Ingenting er så flott som en stor, frodig kvinne som bærer kiloene sine med stolthet. Nei, jeg hyller ikke overvekt. Jeg sier ikke at man skal bære rundt på masse ekstra kilo, og at det bør være en ny trend, men jeg sier likevel at frodighet, og former er flott. Er man en størrelse for stor, så skal man sannelig ikke være flau, og skamfull over det. Alle skal tenke helse, også vi overvektige, men istedenfor å bruke masse negativ energi på å snakke oss selv ned, og fortelle oss selv hvor stygge, og lite verdt vi er, så skal vi se oss selv i speilet, og se at vi faktisk er både flotte, og mer enn bra nok om vi har 10, eller 50 kg for mye. Det er herlig å se frodige kvinner stråle av selvsikkerhet, og stolthet. Lett? Ikke en plass!! Mulig? Absolutt!

 

Syting og klaging

Vi er verdensmestre i å klage. Vi klager på alt, og blir egentlig aldri helt fornøyd. Vi kaver, og jager, og klager vår store nød etterpå.

Vi har alltid et valg, og det er opp til oss, og velge det som er riktig for en selv. Vi klager over jobben, over tidsklemma, vi klager på mangel på egentid, og mangel på aktivitet – vi rekker aldri alt vi skal…men er det alt vi MÅ rekke da? Er det alt vi MÅ gjøre? Alle tingene vi må rekke, og alt vi må gjøre, er dette ting vi gjør for oss selv, eller er det ting vi føler vi må gjøre for alle andre? Setter vi andre først i rekken, og så oss selv? Man har også her et valg. Selv om vi setter oss selv lengre frem, og tar gode valg for oss selv, så betyr ikke det at vi er egoister, og det betyr ikke at vi setter alle andre helt sist.

Vi kan være der for andre selv om vi prioriterer oss selv. Det er først når vi kan ta vare på oss selv at man kan være en god person for de rundt oss. Istedenfor å klage over alt man ikke rekker, så er det kanskje på tide å se på valgene man gjør. Kanskje er det tid for en omprioritering? For at vi skal kunne fungere som vi ønsker, og ha gode dager, så må vi kanskje ta andre valg, valg som er gode for oss selv, ikke for andre. Jeg kan også klage, jeg kan klage masse, og til tider over bagateller. Heldigvis har jeg en bedre halvdel som er flink til å si de rette tingene om det skulle bli for ille, og jeg har også blitt mye flinkere til å ta gode valg nå enn før. Det er moro å kjenne på følelsen, den gode følelsen som jeg kjenner når jeg tar valg jeg aldri tidligere hadde tatt. Jeg var ett håpløst tilfelle på mange områder, så det er håp for alle.

Det er vi selv som velger hvor mye tid vi setter av til trening, og aktivitet. Det er vi selv som velger maten vi spiser, og hva vi dytter i oss. Det er vi selv som velger om vi vil være en grinebiter som klager over det meste, eller om vi vil se verden fra en helt annen side. Det er  vi selv som velger hvordan vårt liv skal være, og det er vi selv som må velge å ta ansvar. Det nytter ikke å skylde på alle andre, men herligland, så deilig det er å finne noen andre å skylde på. Hadde alle andre forandret seg, så hadde alt blitt så mye lettere.

Livet består av valg hver eneste dag, og det er ikke lett å ta valg nettopp fordi man ofte er redd for å velge feil. Ingen sitter på fasiten, ingen kan se utfallet av valgene man gjør, så det er klart at mange valg er vanskelige, og litt skumle. Noen valg er derimot enklere enn andre, og det og sette seg selv lengre frem, og gjøre gode ting for seg selv, det valget vet man vil være ett godt valg. Slutt med all klagingen, og bruk energien på ting som er gode.

Her om dagen, så leste jeg en artikkel som fikk meg til å tenke veldig. Jeg måtte smile når jeg leste den, for den ga meg virkelig sannheten om hvordan man ofte tenker, og hvordan man handler som man tenker. Den sa på en utrolig bra måte at alle valg vi gjør har konsekvenser, og hvor viktig det er å velge riktig, og ta de rette valgene. Vi klager på alt! Noen ganger skulle man tro at det eneste som betydde noe her i livet var hvordan været er. Istedenfor å se dagene gli forbi, så nyt hver eneste dag.

Jeg legger ved 10 bud for de av dere som ønsker ett miserabelt liv. Jeg synes disse budene var virkelig gode 🙂

1. Beveg deg minst mulig. Ta bilen overalt. 500 meter til butikken? Ta bilen! 30 meter til postkassa? Ta bilen! Selv om du bruker kortere tid på å gå eller sykle dit du skal, og det tar laaaang tid å finne parkeringsplass ? Ta bilen!

2. Beveg deg minst mulig 2. Vi lever i en fantastisk tid. Bruk rulletrappa. Ta heisen. Bruk fjernkontroller til alt. Lei inn flyttefolk, vaskehjelp, gartner, bærehjelp. Bestill mat hjem. Helst ikke gå ut av huset.

3. Spis junk. Kjøp det som er inni masse plastikk. Spis det du må være kjemiker for å forstå ingredienslista på. Drikk masse brus. Spis bare det som har holdbarhetsdato flere år fram i tid.

4. Rus deg. Dytt nedpå med alkohol. Drikk i alle fall hver helg. Det er helt normalt, og alle andre gjør det. Vær oppe seint på natta, og bli så full som mulig. Benytt enhver anledning til en drink.

5. Ha en jobb der det er helt uoverkommelig å komme ajour. Dyng på med meningsløse oppgaver. Sjekk mail konstant. Vær alltid oppdatert på Facebook, twitter, VG. Tenk på alt du ikke får gjort.

6. Sov mindre. Se minst 4-5 timer tv hver dag. Se tv langt utover kvelden. Gå seint og legg deg, aller helst ha en tv på soverommet så du kan ha den på døgnet rundt og bare duppe litt innimellom.

7. Vær en skikkelig grinebiter. Klag på staten, sjefen, stresset, systemet. Tapp kreftene ut av folk ved å komme inn i et rom med et høylytt sukk, hev på øyenbryn og klag til den første du får øyekontakt med. Klag alltid på nye idéer og si sånt som : Det har vi prøvd før, eller : Det kommer aldri til å funke.?

8. Vær aldri ute i naturen. Det sier seg selv. Hold deg til kjøpesenteret, restaurantene, kaféene. Få alt servert, og gi aldri tips (du er jo en grinebiter). Ha shopping som hobby, men helst bare over internett.

9. Ta aldri ansvar. Det er ikke din skyld at du har det fælt. Det er alle andre sin feil. Hvis bare alle andre hadde forandret seg, så hadde det vært andre  boller.

10. Røyk inni bilen i rushtida. Selvsagt mens du bekymrer deg for framtida. For hva vil fremtiden egentlig bringe?

Kilde : Helseadferd.no

Hypnose for å bli slank

Jeg har prøvd  Gastric Band Hypnose. De siste dagene har jeg fått ulike henvendelser fra personer som har funnet reportasjen som ble skrevet om meg da jeg som første sørlending skulle prøve hypnose i kampen mot overvekten. Da jeg på slutten av 2012 møtte den danske hypnotisøren, Bo Christensen via jobben min i Radio Sør, så begynte jeg å leke med tanken om å prøve hypnose. Hypnose forbinder jeg stort sett med alle disse menneskene som hypnotisøren får til å gjøre de villeste tingene på scenen. Jeg hadde ikke akkurat lyst til å kakle rundt som ei høne, eller krype på alle fire, gryntende som en gris. Jeg skjønte fort at denne type hypnose var underholdningshypnose, og hadde lite å gjøre med behandlingshypnose.

Jeg var skeptisk til hypnose. Jeg tror mange generelt er skeptisk. Noen tror du er i en slags transehypnose der du sover og hypnotisøren kan få deg til å tro hva som helst. Men det er altså ikke slik det foregår. Du får en time der du ligger på en benk. Du er våken og får med deg alt som skjer. Selv om du er tilstede, og egentlig skjønner alt som skjer, så er du likevel ikke tilstede om du skjønner…du er så utrolig avslappet, og du har det så innmari godt. Hypnotisøren jobber hele tiden med underbevisstheten din.

Gastric Band Hypnose fungerer på den måten at du i prinsippet skal få hjelp til å kunne spise langt mindre porsjoner uten å føle deg sulten. Det skal heller ikke gi noen bivirkninger. Du skal føle at du har et bånd på magen, og det er dette båndet som gjør at du skal bli fortere mett. Hypnotisøren skal hele tiden jobbe med underbevisstheten din. Han skal overbevise underbevisstheten om at du har et bånd på magen som skal få deg til å føle deg mett, og gjøre at du får mindre lyst på mat. Bo Christensen jobbet masse med hodet mitt, og tankene mine. Vi ryddet, og ryddet. Gamle tanker i form av bøker i et bibliotek ble kastet ut, og nye bøker ble satt inn. Han jobbet masse med å få underbevisstheten min til å skjønne forholdet mett – sulten, og det ble jobbet en del med suget etter søtt, og salt. Å være i hypnose er en fantastisk tilstand! Aldri har jeg vært roligere, og aldri har jeg slappet så av. Bare den herlige tilstanden å være i, og føle seg så avslappet, det var verd hver time jeg var der 🙂 Jeg fikk også med meg en cd hjem som jeg skulle lytte på når jeg la meg om kvelden, og mens jeg sov, så jobbet hypnotisøren via cd’en med underbevisstheten min.

Om jeg har tro på hypnose mot overvekt? Det er jeg veldig usikker på. Om man tror at kiloene skal rase av, så bør man ikke prøve hypnose. Noen av de som prøver gastric band hypnose opplever faktisk å ta av seg en del, men så skjer det som så ofte skjer, man opplever at vekten går opp igjen fordi man ikke jobber videre med de verktøyene man har fått, og den nye måten å tenke på. Jeg tror overvekt er ett såpass sammensatt problem at hypnose alene ikke er løsningen.

Det jeg derimot er veldig sikker på, det er at hypnose kan være til stor hjelp om man velger å ta tak i det mentale. Alt sitter som kjent i hodet, og det er det jeg så gjerne skulle fått helsemyndighetene til å forstå! Hypnosen kan gjøre gode ting med hodet ditt, og underbevisstheten din. Du kan få hjelp til å endre tankemønster ditt. Visst man ikke klarer å endre måten vi tenker, og føler på, så vil man gå rundt i det samme mønsteret hele tiden. Visst vi ikke finner svarene på hvorfor vi er overvektige, og hvorfor vi handler som vi gjør, så vil vi heller aldri kunne gjøre noe med overvekten. Så enkelt er det, men likevel så vanskelig. Det er ingen dietter, pulver, bøker, eller piller som kan hjelpe deg å endre det mentale. Hypnose, og all mental jobbing handler også om å flytte fokus. At man flytter fokuset bort fra overvekten, og over på ting i livet vårt som er gode, og som man setter stor pris på.

Hypnose for å bli slank? Nei! Hypnose som hjelp med det mentale? Ja! Sliter man med stort søtsug, eller lite motivasjon, og man vil jobbe spesifikt med akkurat de tingene, så kan hypnose være til hjelp, men jeg tror likevel jeg heller hadde valgt å gå til en coach, eller til en teraput. Det er store kostnader også knyttet til hypnosebehandling. Man skal også være skeptiske i forhold til hvem man velger om man ønsker å prøve hypnose. Der finnes flere der ute som tilbyr hypnoseterapi mot overvekt, og jeg tror man skal lese, undersøke, og sjekke, og se at vedkommende har det som kreves. 

Jeg har stor tro på hypnose i forhold til smertebehandling, røykeslutt, flyskrekk, og fobier. Overvekt er så mye, og så sammensatt. Min bedre halvdel går til hypnose i forbindelse med smerteproblematikk. Han drar til Oslo, og er i behandling hos en som har mange års erfaring med bla hypnose, og hypnoterapi. Hypnose kan ikke ta bort smerter, men hypnose utført av seriøse behandlere, kan gjøre gode ting i forhold til å flytte fokus bort fra problemet. Om man lar det som er problemet få mindre plass, så vil man få det mye bedre, og man klarer å leve med de utfordringer man har på en helt annen måte.