I går kom den. Jeg har bedt til høyere makter om å glemme Kristiansand. Vi er jo tross alt hovedstaden på palmekysten. Jeg vet ikke hva jeg har gjort galt, men hørt ble jeg ikke. For i går kom den, den første snøen.

Nei, det er ikke koselig med snø. Hadde det vært sånn at snøen kom ferdig porsjonert, og lå akkurat der, og i akkurat samme konsistens til vinteren var over, så skulle til og med kanskje jeg ha likt snø, men dessverre ..snøen kommer akkurat som den vil, og i akkurat så store mengder som den ønsker å komme i. Det snør, og jeg kjenner ikke det fnugg av glede. Jeg går liksom litt i kjelleren et øyeblikk. Vi som bor på palmekysten skal da ikke ha snø…vi skal ha bare bakker, og en følelse av at det nesten er vår selv om det snart er desember. Jeg vil ha grønn vinter, og ikke for mange kuldegrader, og jeg vil i alle fall ikke ha masse vind som får snøen til å fyke både hit, og dit. Hva er det værgudene ikke har forstått? Vi bor på Sørlandet. Snø og hvit vinter kan komme alle andre steder hvor det er naturlig at snøen kommer. La snøen falle der folk drar for å stå på ski, la snøen falle i store mengder på fjellet – jeg vil ikke ha den! Det er så vakkert sier mange. Jo, visst er det vakkert, men om jeg vil se vakre snølandskaper, så kan jeg enten dra til fjells, eller jeg kan finne frem et postkort.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jaja, man skulle tro at vi fikk snø i bøtter og spann i går. Det gjorde vi ikke, men det snødde godt da jeg våknet, og egentlig skulle dra på trening. Jeg ble hjemme, og hadde treningsfri med god samvittighet. Jeg har hatt seks gode økter denne uken. Jeg fikk ei veldig god økt nå på morraen. Det ble ei mil på sykkel. Nei da, det kom ikke mye, men det ble litt hvitt på bakken, og jeg hørte en brøytebil i det fjerne. Skjønner ikke helt at det hadde kommet så mye at brøytebilen måtte ut akkurat, men noen ble kanskje i ekstase over snøen. For min del, så er det bare å forberede seg mentalt på at det nå kan komme mer snø. Da jeg gikk på trening kl.07, så var det minus en grad, og speilglatt å gå. Jeg må få meg piggsko, for jeg er livredd for å tryne på glatta. Når jeg var ferdig med mila på sykkelen, og skulle hjem, så hadde værgudene bestemt seg for å servere litt mer snø. Det snør ikke en haug, men det snør. Det er nok for meg.

Jeg vet at noen sikkert rister oppgitt på hodet når jeg klager over litt snø, men det er jo også litt hva man er vant til, og hva man liker. Da jeg gikk på trening i dag morges, så var det minus 1 grad her, men det føltes som minus 10…minst .

Vinter har til tider vært en utfordring når man er en størrelse for stor. Heldigvis går verden fremover, så utfordringen med å være stor om vinteren, den er heldigvis ikke som den en gang var. Det som er min største utfordring om vinteren, det er vinterbukser. Nå leker jeg minimalt i snøen, men nå har jeg jo fått to flotte barnebarn, og da er det et ønske med en god vinterbukse så jeg kan gå ut i snøen med dem. Ei skikkelig tykk, og varm vinterbukse. Turen blir liksom ikke helt den samme når jeg må gå å vasse i snø med dongribukser. Joda, jeg har ull under der igjen, men likevel, buksene blir søkkvåte, og turen blir ikke like fin. Jeg husker når datteren min var liten, da var det ikke mye moro å leke ute i snøen. Da hadde jeg veldig lite varme klær fordi varme klær ikke ble produsert for oss som var en størrelse for stor. Jeg husker jeg slet med å finne ulltøy som gikk litt opp i størrelse, eller det vil si at det var helt umulig. Jeg var på det største en størrelse 58, og noen ganger var jeg oppe i 62, men ingen lagde ulltøy i størrelse telt. Det var i alle fall sånn jeg følte det. Jeg husker at jeg fant en ulltrøye på Sparkjøp som jeg fikk presset på meg, men den hadde ikke armer, og varmet ikke maksimalt. Jeg husker også at jeg fant en ullongs i str. 48, og det var jo en del størrelser unna størrelse 58…i tillegg hadde jeg disse tømmerstokkene av noen bein som krevde sitt, så det var ingen behagelige turer ute i snøen med en ullongs som aldri kom høyere opp enn under magen….

Som en størrelse for stor, så er jeg også så ” heldig ” at jeg har store føtter. Damesko sluttet før på str.41, og ingen produserte damesko høyere enn det, da måtte man over på de vakre herremodellene. For meg som alltid har vært opptatt av å kle meg pent, så var det ikke moro når jeg ikke fikk damesko i min størrelse….så når jeg skulle ha vintersko, så måtte jeg lete etter de som var minst mandige. Jeg er såååå lykkelig over at MYE har skjedd på denne fronten, og jeg er så glad for at en del produsenter har skjønt at også kvinner kan ha store føtter. Nå er det ett veldig godt utvalg av sko til oss som må over str. 41. Det er utrolig godt at jeg ikke lengre må slite med verken ulltøy, eller vintersko. Sånn klesmessig, så går det an for oss store å kle oss etter forholdene. Det er masse flotte vinterklær, og sko å få tak i, også om en må opp i de største størrelsene.

Tidligere hadde jeg som nevnt en utfordring med å finne ullklær som passet min kropp. Jeg vet at beina mine er større enn normalen, og krever sitt, men går man en del år tilbake, så stoppet ullklær ofte på størrelse 48. Da var str.48 en stor størrelse, og det var jo nesten en nyhetssak at man kunne få klær helt opp i denne størrelsen. Takk verden for utviklingen sier bare jeg. Når jeg nå er ute på kalde dager, så er det fint å finne frem ulltøyet, og vite at det passer perfekt. Til og med ull longsen passer perfekt – den får jeg gått opp i livet selv om tømmerstokkbein som krever sin plass. Fint er ulltøyet også, og det er jo en stor pluss i det hele. Gode fleecejakker har jeg som jeg kan ha som mellomlag, jeg har alt jeg trenger av votter, skjerf, og pannebånd. Jeg går ikke med lue. Lue kler jeg ikke, og det er en liten sorg…der er så utrolig mange tøffe, og fine luer, men ingen av de passer mitt hode…eller de passer, men det ser ikke bra ut. Vintersko har jeg både til tur, og til pen bruk, så jeg er egentlig veldig fornøyd. Nå er det bare ei vinterbukse som mangler i samlingen min – den tror jeg at jeg må lete lenge etter. For dere som ikke har tømmerstokker, og heller litt mer over på det ” normale “, så vil jeg tro at det finnes flere gode alternativer når det kommer til varme bukser. Jeg må nok i tenkeboksen, og vurdere hardt om jeg skal få sydama mi til å sy ei vinterbukse…. neste vinter…

Jeg vet at mange etterlyser ullklær i store størrelser. Den overdelen jeg har på meg på bildet, den er fra Twentyfour. Jeg ser at denne nå er utsolgt i de største størrelsene, men jeg regner med at den vil komme tilbake. Følg med på siden, eller hør med kundeservice. Overdelen heter Finse Frigg Ull, og er i str. 50. Tigthsen, den er på lager i store størrelser, så dette kan du sjekke ut på hjemmesiden deres. Sjekk nettbutikken deres med jevne mellomrom, eller så vet jeg at Sporty Pluss selger mye fra Twentyfour: https://www.twentyfour.no/twentyfour/543066/finse-frigg-ull-ls-d-st%c3%b8vr%c3%b8d-38-myk-ulltopp-til-dame og her er ulltights: https://www.twentyfour.no/twentyfour/543111/finse-frigg-ulltights-d-st%c3%b8vr%c3%b8d-38-myk-ulltights-til-dame

Det er sikkert også flere aktører som selger ulltøy, og kanskje har dere som leser bloggen også tips om gode, varme klær.

I dag kommer prinsene mine sammen med foreldrene. Vi skal ha bakedag sammen med min niese og hennes datter. Det gleder jeg meg veldig til. Vi skal bake kakemenner, og datteren min, hun må ha berlinerkranser. I går pyntet jeg til jul, så julehuset, det er klart. Jeg mangler bare juletreet.

I dag skal jeg skryte, og jeg skal skryte av noe jeg ikke vanligvis skryter så mye av. Grunnen er vel at jeg ikke har hatt så mange grunner til å skryte, men i dag, så er skryt på sin plass.

Som blogger så blir man kjent med veldig mange klesmerker. Man vet hvem som har spreke klær, hvem som har klassiske, hvem som våger å bruke farger og mønster, og man vet hvem som er gode på passform for ulike kropper. Så har man sine favoritter, slik som sikkert du også har. Man finner sine merker som man føler seg vel i. For meg er passform utrolig viktig. Det at klærne kler kroppen min, og at jeg føler meg vel i det jeg har på meg. Jeg liker farger og spreke design. Jeg liker litt bling, og litt blonder. Før måtte jeg ha overdelene så lange som mulig. Nå må jeg heldigvis ikke det. Jeg har ennå en vei å gå når det kommer til å gå med korte plagg, men det skjer ting der også.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

For et par uker siden, så skrev jeg om truser på bloggen. Jeg skjønte fort at jeg ikke var alene om og jakte på gode truser. Det med truser er et problem for mange. Når vi snakker om truser, så fikk jeg forleden dag en pakke fra Danmark fra en venn av meg som bor der, og opp i denne pakken, så la det 12 par med favoritt trusene mine! Juhu! Da ble det jubel i stua. I tillegg har jeg jo funnet disse hipsterene fra Kappahl som jeg fortsatt er veldig fornøyd med, også etter vask. Så nå trenger jeg ikke jakte på truser på en stund. Lettere å ” jakte ” når man ikke trenger det.

Da jeg skrev om truser, så etterlyste jeg også litt sexy undertøy. Det er mange av oss formfulle kvinner som også liker å føle oss fine under, og det å finne sexy, og lekkert undertøy i norske butikker/nettbutikker, det er ikke lett. Miss Mary kan innimellom ha noe, men det er ikke noe som er fast i kolleksjonene deres. Dessuten har Miss Mary nå så mye uten bøyler, iallefall om man skal kjøpe bodyer/korsetter. Det er ulike meninger om bøyler, men for meg som har store bryster, så må jeg ha bøyler. Jeg har prøvd flere uten, som i følge produsentene skal løfte, og gi hold, men for meg, så har disse ikke vært noe. Jeg må ha støtte, veldig god støtte. Jeg har også kjent på hvor viktig det er å finne riktig bh størrelse slik at puppene ikke tyter ut, og at valker holder seg pent på plass. Jeg har lært at man ikke skal prøve å komme inn i en for liten bh, for det er ikke pent. Ikke er det særlig behagelig heller. Man går stadig og løfter, og retter på bh, på stropper, og pupper som er i ferd med å falle ut. For store cuper er heller ikke pent. Man skal fylle ut bh’en.

Jeg hadde også funnet perfekte strømper. Stay Up strømper som i tillegg til å passe var skikkelig flotte. Strømpene var perfekte! For meg som sliter så mye som jeg gjør, så er det en herlig lykkefølelse når man faktisk finner strømper som sitter så perfekt.  Stay Up strømpene skled lett over tømmerstokk leggene mine, de skled elegant oppover lårene, og stopper der de skulle. De har så god vidde! Blondekanten var lekker, sexy, og den satt! Silikonkanten sitter som limt inntil lårene, og de sitter der helt til jeg tar de av. Kvaliteten er også veldig bra. Men her var jeg ikke lenge i paradis, for plutselig så sluttet man å produsere de.

Og nå kommer fortjent skryt. Jeg har funnet stay ups, og de har jeg funnet her i Norge. Jeg satt og skulle bestille fra utlandet, noe som koster en del med frakt, toll og gebyrer. Plutselig så tok jeg en pause, og surfet litt innom diverse nettbutikker. Og blant nettbutikkene jeg var innom, så var det også ZIZZI. Jeg handler ikke så mye på ZIZZI, og det er fordi jeg syntes utvalget, spesielt i butikken deres her i Kristiansand er ganske kjedelig etter min smak, og det er heller ikke så ofte jeg finner noe i nettbutikken. ZIZZI har begynt å selge stay ups, eller selvsittende strømper som de heter om du leter etter de på nett, eller i butikk.

Jeg kontaktet ZIZZI for flere uker siden for å få mål på strømpene, men ennå har jeg ikke fått et eneste mål. Jeg skulle høre fra dem fikk jeg beskjed om to ganger, men ennå har ikke noe skjedd. Det synes jeg er noe dårlig oppfølging av kunder. Hadde de ikke visst noen mål, så er det bedre at man bare sier det enn at kunder venter og venter. Uansett, jeg tok sjansen på å bestille strømper, og litt undertøy når de hadde 30% denne uken. Jeg var så spent på å få varene, og på å prøve strømpene. Optimist, det var jeg ikke. Jeg var sikker på at de måtte sendes tilbake, men der tok jeg skammelig feil. Stay up’ene passet perfekt! De er i 30 denier, og de har dette silikonbåndet øverst som gjør at strømpene ikke sklir ned. Strømpene er også utrolig flotte! Skikkelig lekre og feminine blondedetaljer. I dag har jeg bestilt flere par av disse. Når man finner noe man er fornøyd med, så må man bare hamstre. ZIZZI har også et annet par med selvsittende strømper i kolleksjonen. Også disse er i 30 denier med flotte blonder øverst, og den samme silikonkanten inni. Et litt annet design, men også disse passer perfekt, og er veldig fine. Her skal ZIZZI virkelig ha tommel opp både for flotte strømper i store størrelser, og for at de har produsert selvsittende strømper som vil passe de aller fleste bein. Man kan få begge strømpene i str. S/M, M/L og L/XL. Jeg har L/XL i mine strømper. Jeg aner ikke om butikkene til ZIZZI har disse, men det går an å spørre. Visst ikke så bestiller du enkelt på nettet.

Foto: ZIZZI

Jeg synes blonder er fint på undertøy. OG ZIZZI skal også ha tommel opp for at de nå har et godt utvalg både i bh’er, men også i sexy undertøy som bodyer, og også nattkjoler. Jeg blir så glad når jeg ser slikt, og så håper jeg de av oss som har etterlyst dette faktisk bruker butikkene for å handle om det passer. Jeg bestilte en fantastisk flott body med lange armer i nettbutikken. Knepping i skrittet, men her er det faktisk ikke hekter slik det oftest er. Kneppingen er trykk knapper, og det gjør kneppingen mye lettere. Er man flink til å sy, så kan man jo fjerne denne skritt delen, og kneppingen, eller få en god sydame til å gjøre jobben.

Nattkjole, det bestilte jeg også, og det ble nok et blinkskudd. Det er utrolig lenge siden jeg har hatt den følelsen etter kjøp på ZIZZI, så dette var moro. Dette er som dere ser, en kort nattkjole med blonder, og formstøpte skåler. Størrelsen jeg hadde valgt, den passet veldig fint.

Jeg er strålende fornøyd med handelen. Strålende fornøyd med flott undertøy, og strømper. Strålende fornøyd med størrelsene. Jeg er så fornøyd at tommelen går høyt til værs for ZIZZI for både undertøy og strømper. Jeg håper de vil fortsette med selvsittende strømper, og at de vil fortsette med blonder, og lekre detaljer på en del av undertøyet deres. Veldig moro og kunne videreformidle dette til dere som følger bloggen min.

I dag tenker jeg å finne frem julekransene mine som skal henge på ute ved inngangen min. Jeg skal også finne frem adventsstaken, og julestjernene som skal henge i vinduene i spisestuen. Om det blir nisser, engler og røde lysestaker også i morgen, det får vi se utover dagen. Nyt lørdagen!!

Søndag, og jeg har kommet meg hjem fra ei god sykkeløkt. Helt utrolig hvor gode venner sykkelen, og jeg har blitt. Hvem hadde vel trodd det? Ikke jeg. Jeg har aldri likt sykkel, og spesielt ikke den sykkelen man bruker ute. Jeg er ikke den som sykler, og jeg kommer aldri til å bli en sykkelentusiast. Vi snakker fortsatt om å sykle ute. Men ergometersykkelen, den er jeg blitt veldig glad i. Det startet vel når jeg slet litt med vondt i det ene kneet etter å ha bodd på tredemølla. Da fikk jeg beskjed fra PT’en min om å sykle. Ordet sykle skurret fælt i hodet mitt, men på trass så gikk jeg bort til den hersens ergometersykkelen. Trass ble til noe jeg likte veldig godt. Nå har jeg 3-4 sykkeløkter i uken på mellom 1 og 1,5 mil hver gang. På med øretelefoner, og Spotify, så er det bare å tråkke i vei. I dag hadde jeg ukens 7.treningsøkt, og jeg er så stolt av meg selv.7 økter, det er ei råbra treningsuke. Men når jeg ikke trener, så er det noe som mangler. Ikke fordi jeg får verdens dårligste samvittighet over at jeg ikke går på trening, men treningen gir meg så utrolig mye. Jeg spretter opp av senga rundt 0615, og er på trening som regel innen kl.07. Flott start på dagen.

Fra et alvorlig og viktig tema på bloggen i går, så blir det et litt ” lettere ” tema i dag. Et viktig tema for mange, men ikke så mye alvor over det. Ikke for de fleste av oss. Jeg lovet klær på bloggen i dag, så klær skal det bli. For det meste så blir det hverdagsklær, men det er hverdager det er mest av, og jeg elsker hverdager. Jeg tror de fleste butikkene bugner av flotte festklær i disse dager, så det blir nok mange flotte, og pynta mennesker rundt på diverse julebord og tilstelninger i disse dager. Jeg elsker det som skinner, og glitrer når jeg skal pynte meg, og jeg har vist litt av slike plagg på bloggen tidligere. Men produsentene er mange, og der er jo garantert masse flott i butikkene nå.

Hverdagsklær for alle hverdagene. Det liker jeg, og jeg liker også at hverdager er dager man kan pynte seg litt, og føle seg fin. For meg er det viktig. I dag skal jeg vise litt forskjellige plagg, og så håper jeg du også finner  plagg der som også fanger din interesse. Klærne er fra vinterkolleksjonen til Studio og Gozzip. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det første jeg vil vise, det er en knalltøff tunika fra Gozzip. Tunikaen heter Alberta Tunic, sort med skikkelig tøffe ringer i gull oppe og nede. God lengde, og veldig god passform. Du kan også få en oversized bluse med samme detaljer.

Liker du behagelige kjoler, og kanskje også med hette? Da er nok Alberta Hood Dress en kjole du kan like. Jeg er veldig glad i disse, og jeg ” bor ” i denne type kjoler når jeg bare skal være hjemme. Så herlige å ha på seg! Kjolen har lekre knappedetaljer nede på siden. Gullknapper.

Når vi er i det sorte hjørnet, så kan jeg også vise en stilig, lang cardigan fra Gozzip. Kathe Cardigan heter den. Her snakker vi veldig god lengde, og en cardigan hvor man ha en topp under. Her har jeg på meg en langarmet topp fra Sandgaard. En topp med dyreprint som finnes både med grå og brune toner. Sandgaard har masse flotte, ensfarga topper i sitt sortiment. Uten armer, med arm, med kort arm…og i mange flotte farger. Ofte trenger vi et lite utvalg av ensfarga topper som vi kan ha under jakker, cardigans mm.

Men nå dere, nå trenger vi farger. Vi forlater det sorte, og ser at vi også høst og vinter kan bruke flotte farger. Det må ikke være sort, eller brunt eller grått selv om det er en mørk tid. Farger gjør oss glade, og mange trenger å kjenne mer på glede på denne tiden. Den første er en tunika fra Gozzip. Sjekk den lekre fargen! Dette er en tunika i 70% viskose, og 30% polyester. Den er lengre bak enn foran. En detalj som min mor, fotografen ikke synes er pent 🙂 Jeg derimot, jeg synes det er en tøff detalj, og rompa blir godt dekket. Jeg elsker fargen, og tunikaen er utrolig god å ha på seg. Tunikaen heter Malou.

Jeg synes vi skal fortsette med farger. En noe mer dempet farge i forhold til den røde, men så utrolig lekker farge etter min mening. Dette er en tunika som skal være oversized, så den skal være romslig. Jeg har str. M i denne som alle andre plagg jeg har på meg på bloggen i dag. Tunikaen heter Hannah Oversize Tunic. Fargen heter paprika, og denne finnes også i sort, og i bordeaux. Selv om tunikaen er romslig, så er den utrolig god å ha på seg. Litt tynn i stoffet. Perfekt for meg som blir fort veldig varm, også på denne tiden. Nei, det er ikke overgangsalderen 🙂

Så må jeg vise dere vinterens Johanne Shirt Tunic. Kanskje husker dere den flotte tunikaen fra i sommer, med magnolia blomster? Den ble en storselger. I vinterkolleksjonen, så har Gozzip tatt frem blomsterprint igjen på Johanne tunikaen. Er den ikke flott? 100% viskose. Legg i brystpartiet foran og bak. O-hals og knappestolpe i full lengde foran. Innvendige sidelommer og 3/4-ermer med elastiske mansjetter. Superfin!!

Dette var søndagens go’biter. Plutselig kommer dukker det opp mer lekre plagg på bloggen. Jeg vet veldig mange av dere setter pris på å få slike tips, og at dere setter pris på å se klær på meg, og ikke bare produsentens modeller. Det er mange som fører klær fra Gozzip, men akkurat hvem som selger disse, det kan jeg finne ut av om noen vil vite det. Men jeg vet at butikker som Alexis, Celli, Unik, Nais, og PIP selger merket…og sikkert mange andre også.

Det blir en rolig søndag her i sør. Jeg jobber med et spennende prosjekt som akkurat nå har fått en kjepp i hjulene. Jeg håper det løser seg, for dette har jeg gledet meg til. Ellers nærmer det seg desember, og tid for adventskalender. I år som i fjor, så er det tre stykker som får adventskalender av meg. Det er selvsagt mommos to nydelige prinser, og så er det min kjære datter. Min datters 24 gaver er pakket inn, så i dag tenker jeg å pakke inn prinsenes gaver. Jeg storkoser meg når jeg sitter og pakker inn, og jeg gleder meg til å se ansiktene deres når de får kalenderen. Selv tror jeg ikke at jeg skal ha kalender i år. Jeg kunne godt ha tenkt meg Bodyshop sin største kalender, men 2000 kr, det synes jeg kanskje er litt mye penger. Sjokoladekalender, det vil jeg ikke ha, så mulig det blir en Flax kalender 🙂 Jeg skal ha en snekker her i huset den første uken i desember, så her blir det sen pynting i år….tror jeg dropper å pynte tidlig når jeg vet det blir mye støv og rot…. Ha en nydelig søndag!!

Det er ikke noe nytt. Det har vært sånn i evigheter, og altfor mange av oss overvektige har kjent på dette. Likevel er jeg utrolig glad for at det settes fokus, for dette er det viktig at vi snakker om.

Jeg har følt veldig på dette, men da skal vi heldigvis mange år tilbake i tid. På tirsdag kunne vi lese om det på NRK sine nettsider, nemlig at overvektige kvier seg for å dra på treningssenter. Kommentarer og blikk blir for vondt. Man vil så gjerne, men blikk og kommentarer blir så skremmende, og sårende at altfor mange lar være å trene. Det blir liksom så feil. Vi med overvekt og fedme, vi blir oppfordret til å trene, og samtidig så finnes det strategier for å stenge oss ute.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Nå vil mange hevde at vi overvektige kun tror det er slik, at vi innbiller oss dette. Jeg skal være den første til å innrømme at en del også sitter i hodet, at man kan føle ting som kanskje ikke alltid er reelt. At noen blikk faktisk er fra personer som heier på oss, men, det er stor forskjell på disse blikkene, og de hånlige, vonde blikkene. Vi kan skille. Og vi kan høre.

Noen vil også si at det er så enkelt som og ikke bry seg. Så lett er det faktisk ikke for de fleste. Når blikkene er hånlige, når latteren er ekkel, og kommentarene sårende, er det da enkelt og ikke bry seg? Samtidig så er jeg veldig glad for at blikk og kommentarer ikke er noe alle opplever som overvektig i forhold til trening.

Sårende kommentarer har til tider gjort det vanskelig for meg å trene på treningssenter. Vi skal en del år tilbake i tid, men jeg husker at jeg gjorde mange forsøk, men kommentarene gjorde så innmari vondt, så forsøkene ble  mislykket gang på gang. Det handlet ikke bare om å stålsette seg, og overhøre det som ble sagt. Det var faktisk ikke så enkelt. Å få sårende kommentarer for hvordan man ser ut, det gjør noe med selvfølelsen.  Selvfølelsen får en stor knekk. Sånt fjerner lysten til å trene. Jeg trengte ikke at man nødvendigvis heiet meg frem, men at de lot meg være i fred. At jeg fikk være til stede uten at noen skulle såre, eller håne meg. Jeg var på treningssenter fordi jeg trengte det. Dette visste jeg, ingen andre trengte å fortelle meg dette bak ryggen min, og samtidig smile ekkelt. Istedenfor å ha fokus på å trene, så kom klumpen i halsen, og tårene presset på. Det ble mange avbrutte treningsøkter, og veien ut fra senteret føltes så uendelig lang…Jeg vet at mye også satt i hodet mitt, og jeg har nok lett kunne tro at jeg ble snakket om, og sett på mer enn jeg kanskje ble. Jeg vet at jeg kunne lage bilder som ikke fantes, men selv om mye sitter i hodet, så vet jeg også så innmari godt at mange av kommentarene, og blikkene jeg fikk, de var vært veldig så ekte.

Jeg husker så godt at jeg vrir om bilnøkkelen. Hjertet dunket, og hendene, de var allerede svette, og det før jeg kom til treningssenteret. De negative tankene svirret rundt i hodet: ” Jeg passer ikke inn her “, ” folk kommer til å stirre på meg ” og ” dette vil jeg ikke utsette meg for”. Jeg husker at jeg prøvde å minne meg selv på at jeg ville gjøre alt for å unngå slankeoperasjon….

Jeg husker døren inn til treningssenteret nærmet seg. Folk gikk inn og ut. Slanke og muskuløse kropper i moteriktige treningsklær. Steget over dørstokken var langt. Jeg ville egentlig være usynlig, men det visste jeg at jeg ikke var. Jeg gruet meg til blikk og håpet å unngå kommentarer, og sleske smil. Inne på treningssenteret. Blikket var festet i golvet. Jeg gikk målretta mot stepmaskinen. Så langt kom jeg aldri. Jeg hørte:  Ja, ja. Det var kanskje på tide. Dette trenger du.

Det var sånne situasjoner som gjorde at jeg vegret meg for å trene på et treningssenter. Sårende kommentarar, som kan gi et hvert menneske en stor knekk i selvtilliten, og fjerne lysten til å trene. Jeg husker klumpen i halsen som vokste. Tårene presset på. Jeg ville ut derfra og grep etter jakka der bilnøkkelen lå i den ene lomma. Veien mot utgangsdøra virket uendelig lang. I bilen kom tårene. Kommentaren fra den unge veltrente mannen, som løfta manualer, gav meg  en knekk. Veien tilbake til treningssenteret ble lengre enn noen gang. Men samtidig så nektet jeg å la muskelbunten knuse drømmen min om et lettere liv.

Treningssentrene har en jobb å gjøre for å få alle til å føle seg hjemme. De må skape trygge rammer, skape treningsglede og mestring fra dag en. Så er mye opp til oss selv også. For de som har økonomisk anledning, så er det å knytte til seg en personlig trener, en utrolig god investering. Da har man en person som ser deg, og du får trening tilpasset din fysiske form. Når man får program tilpasset akkurat deg, så gjør det at man mestrer det å trene. Man trasker ikke bare rundt i blinde, og ikke helt vet hva man skal gjøre. Jeg har hatt PT en periode, og det er den beste investeringen jeg har gjort. Det er nok også noe jeg vil benytte meg av i fremtiden.

De fleste på et treningssenter har nok med seg selv, og det er en mikroprosent som med sine blikk og kommentarer gjør at mange overvektige ikke klarer denne dørstokkmila som et treningssenter ofte er. Det tok lang tid før jeg følte meg hjemme på et treningssenter, men det gjør jeg virkelig nå. Jeg presset meg selv til å dra. Jeg skulle gjennomføre. Etter hvert fikk vi gruppetrening for overvektige på Spring, og når det tilbudet ble lagt ned, så fortsatte jeg å trene på det som nå er Bare Trening, og som ligger på Rona her i Kristiansand. Her har jeg aldri opplevd et eneste blikk, og ikke en eneste sårende kommentar. Her føler jeg at jeg er en del av alle de andre som trener der. Jeg trener fortsatt alene, og stortrives med det. Masse hyggelige mennesker, en hyggelig samtale før eller etter trening, et hei og god helg i forbifarten, gode smil. Jeg føler jeg er på en plass hvor ingen ser på meg som annerledes fordi om jeg har disse ekstra kiloene mine. Og igjen, de fleste har nok med seg selv, og egen trening.

Jeg vet at jeg aldri kommer til å se ut som en supermodell. Men akkurat det gjør meg ingenting, for det er ikke det som er mitt målet. Jeg vil ha det bra. Jeg vil ha en kropp som er frisk, og som fungerer bra. Jeg vil ha det bra med meg selv, og kjenne på at jeg kan være glad i den personen jeg er. Jeg vil ha positive tanker. Vekta skal ikke hindre meg i å gjøre de tingene jeg har lyst til. Jeg vil ikke begrense meg selv.

Jeg blir utrolig lei meg når jeg igjen leser om overvektige som ikke klarer å trene på treningssentre fordi det kommer blikk og kommentarer. Nå er det en del fokus på unge som i pandemien har lagt på seg, og som sliter med å trene på treningssentre nettopp på bakgrunn av det jeg har skrevet om i dag. Dra til deg blikket du som glaner, og ta heller et ekstra godt blikk på deg selv i speilet. Det du ser er neppe perfekt, er det vel? Og antageligvis sliter du selv på et eller annet plan så lenge du må rakke ned på andre. Har du ikke noe godt å si om andre mennesker, så lukk igjen glidelåsen!

Jeg håper at du som sliter med å dra til treningssenteret bare gjør det. Igjen og igjen. Til slutt så er det du som vinner, og det er den deiligste følelsen! For det er nettopp du som blir vinneren.

Frykten for treningssentre er en frykt veldig mange kjenner på. Jeg har som du skjønner hatt den samme frykten. Jeg har kjent på de samme følelsene. Jeg har hatt store klumper i magen, og grått mange tårer fordi jeg ikke har følt meg hjemme. Det er mulig å overvinne frykten om man bare vil det sterkt nok. Jeg klarte det, det samme vil du gjøre. Og, det finnes treningssentre hvor du virkelig kan føle deg hjemme. Heldigvis.

Bor du i Kristiansandsområdet, så er vi en gjeng damer som trener sammen hver mandag på Rona. En fantastisk gruppetime, og perfekt for deg med noen ekstra kilo, eller for deg som føler at du er i dårlig form, eller trenger noen å trene sammen med. Vi har personlig trener, Cathrine som legger opp treningene. Vi svetter som griser, og vi tar oss helt ut, men det er jo sånn trening skal være. Har du lyst til å vite mer om denne gruppetimen, så ta kontakt med meg.

Nyt lørdagen! I morgen blir det flotte klær på bloggen. Gled dere!!

Strømpebukser! Strømpebukser er og et mareritt akkurat som truser kan være som jeg skrev om i går. Jeg vil tro flere av dere som leser bloggen min er enige i akkurat det. Det å finne virkelig gode strømpebukser som passer store kropper, det har ikke vært lett. Strømpebukser har ødelagt mye for meg. Jeg er garantert ikke den eneste som har hatt et hat forhold til strømpebukser. Da er det herlig å vite at dette var før, og ikke nå.

De siste tre årene, så har jeg kunnet glemme strømpebukser som sklir ned, og med mine lymfebein, så hadde jeg trodd at dette med strømpebukser skulle bli et evig mareritt. Jeg hadde nok aldri trodd at mine bein skulle finne de perfekte strømpebuksene. At noe sitter som som støpt på mine store bein, helt fantastisk. Jeg vet at det er mange med meg som sliter med det akkurat det samme, og som stadig kjemper kampen om å finne strømper, og strømpebukser som faktisk sitter.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I går skrev jeg om trusemarerittet, og i og med at vi nå nærmer oss julebordsesongen med stormskritt, og jul og nyttår rett rundt hjørnet, så tenker jeg at det er viktig å snakke litt om strømpebukser også. En liten oppfriskning er vel på sin plass. Jeg får ganske mange henvendelser med spørsmål om strømpebukser, og i og med at det nå ikke er noen nettbutikk å linke til, så kan det være at min anbefaling vil ta noe tid å få tak i.

Hvor finner man strømpebukser til store kropper? Til store lår, og ei strømpebukse som sitter godt over både rompa, og magen. Strømpebukser som faktisk sitter. Jeg har mine store favoritter både når det kommer til stay ups og strømpebukser, og da er det fint og kunne dele dette med dere. Jeg har skrevet om det før på bloggen, men gode ting som dette kan vel egentlig ikke gjentas for ofte. Spesielt i den tiden vi er inne i nå med mye festligheter. Kanskje kan også dere som følger bloggen ha noen tips dere vil dele videre. Det kom noen tips til truser på bloggen i går, og det er det nok flere enn meg som er glade for.

Jeg er ikke glad i nylonstrømper. Ikke fordi det er nylonstrømper, men fordi jeg da alltid har slitt med å finne noe som sitter perfekt på mine store legger, og lår. Jeg trenger strømpebukser som går høyt opp i livet, og som sitter ordentlig i skrittet. Ofte tar lår, og legger så mye plass at det nesten stopper etter at strømpebuksen etter hard jobbing har passert lårene. Jeg har mange ganger gått med strømpebukser som ligger på lårene.

Vi kjenner sikkert alle til disse strømpebuksene som bare ikke vil ordentlig opp i livet, og som gjør en spesiell kveld til ett levende mareritt. Så har du de strømpebuksene som sklir ned, og ligger under magen. Strømpebuksene man hele tiden prøver å få opp i livet igjen. Kvelden blir plutselig dedikert til strømpebuksen, og ikke det man egentlig hadde planer om. Jeg vet heller ikke hvor mange strømpebukser jeg har raknet fordi jeg skal heise de opp, og så går det galt. Selv strømpebukser i større størrelser enn jeg sånn sett bruker fungerte dårlig. Jeg har kjøpt strømpebukser til 2-300 kr i flere størrelser større enn jeg bruker. De fungerte ikke de heller. Når man da faktisk finner den perfekte strømpebuksen, så er man helt i himmelen.

Er du på jakt etter strømpebukser til en stor kropp, så er redningen strømpebuksene fra PAMELA MANN. Jeg fikk teste disse for rundt tre år siden, og de er rett og slett perfekte. Jeg har flere par i undertøyskuffen min nå. Jeg har lært at det lønner seg å hamstre når man finner noe som er perfekt, og som man har jaktet på i evigheter. Man vet av erfaring at perfekte ting plutselig kan forsvinne. PAMELA MANN, de kommer greit over både legger og lår, de sitter godt i skrittet, de går høyt opp i livet, og de sitter der de skal. Helt fantastiske! Jeg har tidligere linket til en norsk nettbutikk som har solgt disse. Denne nettbutikken, den er lagt ned, og det er så utrolig synd. De hadde et fantastisk utvalg i strømpebukser til alle kropper. Atelier Alexandra i Lillesand, det kan være en mulighet. Alexandra vet jeg har solgt disse. Jeg ville ha sjekket, og har hun ikke disse inne nå, så kan det være hun kan bestille. Eller spør i undertøysbutikken din, eller der du handler klær. PAMELA MANN har også en egen nettbutikk, men da bestiller man fra utlandet, og det kommer toll og avgifter i tillegg til hva strømpebuksene koster, men denne leverandøren, den har mye fint i store størrelser. Jeg har litt ulike denier i disse strømpebuksene. Jeg hadde 90 denier i vinter, men disse finnes også i tynnere utgaver, og de finnes også i mange ulike farger. Jeg har brukt mine mye, og vasket de en del, og de er like fine. Det begynner å bli mange som har kjøpt disse etter å ha lest om de på bloggen, og alle jeg har pratet med er strålende fornøyde.

Jeg liker heller ikke knestrømper i nylon. For meg som har lymfødem, så fungerer knestrømper dårlig. Ofte bruker jeg nylonstrømper når jeg skal pynte meg, og skal jeg noe spesielt, så skal jeg sannelig ikke ha på meg de hersens kompresjonsstrømpene! Da forlater de beina mine til fordel for tynnere strømper. Knestrømper borer seg inn i huden min, og lager fine groper. I tillegg så strammer de. Sånt er ikke akkurat bra for lymfødemet. Vi skal helst ha noe som ligger ledig og lett over beina, så strømper uten strikk er det jeg ofte bruker om jeg skal ha på meg ordinære sokker.

Jeg hadde også funnet perfekte strømper. Stay Up strømper som i tillegg til å passe var skikkelig flotte. Disse jeg kom over for en god tid siden, de kommer fra England. Strømpene er perfekte! For meg som sliter så mye som jeg gjør, så er det en herlig lykkefølelse når man faktisk finner strømper som sitter så perfekt! Nå slapp jeg knestrømper som gnagde seg inn i huden min. Stay Up strømpene sitter som et skudd. Stay Up strømpene sklir lett over tømmerstokk leggene mine, de sklir elegant oppover lårene, og stopper der de skal. Jeg sliter ikke et sekund. De har så god vidde! Blondekanten er lekker, sexy, og den sitter! Silikonkanten sitter som limt inntil lårene, og de sitter der helt til jeg tar de av. Kvaliteten er også veldig bra. Men her var jeg ikke lenge i paradis, for plutselig så sluttet man å produsere de. De lagde en ny versjon, men den var ikke på langt nær så perfekt. Den sliter jeg med å få på meg skikkelig. I en periode var de også stadig utsolgt, så jeg fikk heller ikke hamstret, men jeg har to par, og de er til de helt spesielle anledningene uten at jeg har definert hva slags anledning det er.

For et par, tre uker siden, så ser jeg til min store glede at ZIZZI har fått stay ups. Flotte så de også ut til å være, men så var det disse beina mine da. Ville strømpene skli greit over, og faktisk komme seg oppover lårene, eller var det kjørt før man overhodet hadde tatt strømpene på. På disse strømpene, så stod det ingen størrelsesguide, så jeg kunne ikke finne ut om de var store nok. Så kontakter jeg ZIZZI for å høre, men på disse strømpene, så har de ingen informasjon, men de skulle kontakte noen som visste bedre, og kontakte meg igjen etter et par dager. Disse dagene ble mange, veldig mange. Jeg tar kontakt med kundeservice på nytt, og de hadde fortsatt saken liggende hos seg, men de som visste dette så mye bedre enn kundeservice hadde ennå ikke svart. Jeg skulle få beskjed straks de visste. Dagene har gått de, og jeg har ennå ikke hørt et ord. Slikt blir jeg frustrert over. Om man ikke har mål, så er det veldig enkelt og bare si det. Eller så tar man tak i disse som vet så mye bedre og forlanger at de kommer med et svar. Jeg har ikke lyst til å kjøpe disse strømpene uten å vite at mulighetene til å passe de er tilstede. Men jeg tror nok jeg kan se langt etter noe svar, så noe i meg sier at jeg bare må lete videre. Om ikke noen av dere har erfaringer med stay up’ene fra ZIZZI? Eller om andre stay ups, eller strømpebukser.

Jeg håper søndagen blir fin! Vi blogges til lørdag!

Undertøy er ikke bare undertøy. Det er ikke ” bare ” å ta på seg noe. Jeg føler i alle fall at undertøy er en veldig viktig del av velværefølelsen min. For meg er det viktig å føle meg vel under også, så jeg ikke føler at det buler, og at alt av ekstra håndtak, og valker blir synlige. Eller at trusene er så små at man føler man går uten. Eller at trusene finner ut at de vil rulle ned, og bli liggende ett eller annet sted under magen. Sånn kan ikke jeg ha det. Med en gang en bh blir feil, så ser det ikke bra ut.. At trusene blir feil, det er det heldigvis ingen som ser, men bare å kjenne på følelsen at trusene ikke sitter som de skal, det takler jeg dårlig, og gir ikke akkurat en følelse av velvære.  Jeg har kjent på hvor viktig det er å finne riktig bh størrelse slik at puppene ikke tyter ut, og at det man må ha av valker holder seg pent på plass. Jeg har lært at man ikke skal prøve å komme inn i en for liten bh, for det er ikke pent. Ikke er det særlig behagelig heller. Man går stadig og løfter, og retter på bh, på stropper, og pupper som er i ferd med å falle ut. Sleng beina på bordet, og bli med inn i undertøyets verden. Og fokuset i dag blir…truser.

Noen vil kanskje smile av at jeg skriver om truser, men det er nok de som kan gå med hva som helst av truser. Det kan ikke jeg, og jeg er ikke alene. Er man en størrelse for stor, så krever det også at man finner riktig undertøy. Man har gjerne store bryster som krever god plass, og det samme gjelder når det kommer til truser. Man har gjerne litt rompe, og litt mage, og magen, den skal trusen dekke spør du meg. Man må selv føle på hva som er riktig for en selv. Ingen kan fortelle andre hva de skal velge, og det har heller ikke jeg tenkt å gjøre. Dette er sånn jeg føler det, og mine personlige meninger. Jeg har sett kjente personer på tv som har kurver, og mange ganger har jeg tenkt på hvorfor de ikke kan kjøpe en bh som gir støtte, og som løfter. Man vil se så mye nettere ut om man får løftet brystene, og at ikke brystene går i ett med resten. Men nå sporer jeg litt av, for fokuset skal være på truser.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Undertøy ER vanskelig spesielt når man er en størrelse, eller flere for stor. Sikkert for mange andre også, men jeg vet det kan være vanskelig for oss plus size kvinner. Jeg har slitt masse med å finne gode truser som faktisk går litt opp, og som samtidig ikke ser ut som bestemor sine truser fra 50 tallet. Det skal stemme både oppe, og nede. Man skal føle seg vel, og samtidig, så skal det også se pent ut synes jeg. Ikke at det er undertøyet man viser frem i det man går ut døren, men det handler om hva man selv føler, og min følelse sier at det også skal være bra under .

Det er mye lekkert undertøy i store størrelser, men ofte går lekkerheten utover komforten. For en spesiell anledning nå, og da, så kan man godt gi litt slipp på den gode komfortfølelsen, og ha det litt ” ubehagelig “, men sånn i hverdagen, da gidder jeg ikke å ha det ” ubehagelig “, da kjører jeg på en god velværefølelse, men at det likevel skal være pent. Jeg sliter med å kunne forstå at det er behagelig med stringtruser når man er en størrelse, eller flere for stor, i alle fall i det daglige. Det kan umulig være behagelig å ha på seg? En tynn strikk bak, og en liten flekk med stoff som egentlig ikke dekker der den skal fordi magen er bittelitt mye i veien? Det gir meg heller en følelse av å gå uten noe som helst om man ser bort i fra strikken som gnager, og bare irriterer, og absolutt sier i fra om at man har noe på seg

Eller de trusene som er så lekre, men som ikke vil sitte, de som bare sklir ned hele tiden, de med elendig strikk, og holdbarhet. Jeg er sikker på at mange av dere har kjøpt mange av disse fordi de er så fine, men så blir de bare irriterende vesener som blir liggende lengre, og lengre bak i undertøysskuffen. Hvor moro er det når man hele tiden må heise opp trusene, eller kjenne at de bare blir liggende ett, eller annet sted der nede, og man egentlig ikke får gjort noe med det annet enn å kjenne på følelsen av at mye ikke stemmer? Det er en liten vitenskap å finne noe som man blir tilnærmet 100% fornøyd med. For oss som har en del ekstra, så er det en del mer som skal stemme enn for de som har flate mager.

For dere som har fulgt bloggen min en stund, så er det nok mange av dere som vet at Føtex i Danmark er blitt min undertøysbutikk. Egentlig er det litt vittig at Føtex er blitt min undertøysbutikk når det kommer til truser, men det er altså her av alle plasser at jeg har funnet min favoritt. Jeg har aldri hatt bedre truser, og i tillegg er de veldig fine. Det er ingen selvfølge at man finner truser som både er gode, og fine. Ofte må man gi slipp på det ene, og jeg føler ofte at truser kan bli kjedelige, og litt bestemoraktige når man ønsker litt komfort på trusene. Men Stinna trusene, der har jeg fått alt jeg ønsker.  Det blir faktisk litt sånn at når jeg finner undertøy som ligger oppunder 100% perfekt , så hamstrer jeg! Jeg tror det er mange som har fått seg en god latter når jeg regelrett hamstrer truser på Føtex. Se det for deg når jeg ankommer en Føtex butikk med truser i blikket, og med truser i blikket baner jeg meg vei til undertøysavdelingen. Jeg kjenner litt på panikken før jeg overhode kommer til undertøysavdelingen – tenk om trusene er utsolgt, eller har gått ut av sortimentet! Det hadde vært krise. La oss si det slik: det blir alltid mer enn ett par truser med meg hjem fra Danmark.

Problemet er at jeg ikke har vært i Danmark på lenge, så det å få tak i disse kan være utfordrende. Jeg har ei herlig venninne som har kjøpt for meg når hun har vært hjemme i Danmark. Denne gangen var de utsolgt. Så hva gjør man da når Føtex ikke sender varer til Norge? Jo, da spør man en god venn man har som bor i Danmark. Man spør pent og forsiktig, og da får man et ja. Han skulle gjerne kjøpe truser, men jeg tror han angret i det øyeblikket hvor han kjente på litt rare blikk fra betjeningen når han kom med favnen full av truser. Hehe, uff, jeg syntes nesten synd på han, men truser blir det, og han tok det med et smil.

Forleden dag var jeg innom Kappahl. Jeg hopper som regel over undertøysavdelingen der, og det gjelder både bh’er og truser. Så jeg vet ikke hva som skjedde, men jeg gikk og kikket litt på undertøy. Mye fint, men kanskje ikke for min kropp, og mine ønsker. Men plutselig stoppet øynene mine opp på en utrolig fin hipster. Den hadde fin skjæring, den var høy i livet, det var litt stretch i den, og den var veldig fin. Myk og litt sånn glanset stoff. Så er det sømløse. Var veldig skeptisk til sømløse truser, men ingen grunn til det. Jeg stod lenge og funderte, og bestemte meg for å prøve disse. 3 for 2, så da tok jeg med meg hjem to i en flott beige farge, og en sort en hvor hele bakpartiet var blonder. De satt som et skudd! De beige hakket bedre enn den med rompa full av blonder fordi de beige hadde mer stretch. Jeg var spent på om de ville sitte like godt hele dagen, og det gjorde de faktisk. Utrolig behagelige å ha på seg, og jeg ble så fornøyd. Dagen etter var jeg ute på Kappahl igjen og kjøpte meg to sorte uten blondeparti bak, og en hvit. Damen på Kappahl kunne fortelle at disse var helt nye i høst, og at det var vanskelig å si om dette var truser/hipstere som ville bli fast i sortimentet. Typisk om de ikke blir det når man først finner noe…men det betyr vel bare at jeg må ut å shoppe flere sånn at jeg har sikret meg. Så er du ute etter virkelig gode truser, så anbefaler jeg disse hipsterene!

Til slutt så skulle jeg ønske at det var mer sexy undertøy i store størrelser. Man kan bestille billig fra Kina, men la oss si det sånn, det har jeg gjort en gang fordi nysgjerrigheten ble for stor, men det gjør jeg ikke igjen. men en god latter, det fikk jeg.

Vi blogges igjen i morgen! Og har du tips til undertøy du bare ikke kan leve uten, så er både jeg og sikkert mange lesere veldig glade for å høre. Nyt lørdagen! Jeg får besøk av prinser og datter i dag, og gleder meg stort til å se de igjen!!

Jeg vet at mange lurer på hvordan det går med vektnedgangen min etter at jeg startet på Saxenda, så da er det kanskje greit med en liten oppdatering. Og det er ingen som helst tvil: Jeg er veldig fornøyd! Samtidig, så er det mye som skal være på plass for at man skal lykkes med sprøytene. Også her er det nok en liten berg og dalbane.

Jeg er veldig glad for at jeg fikk prøve Saxenda. Fornøyd at jeg har en lege som så at denne kunne hjelpe meg, og fornøyd med at jeg får den på blå resept. Jeg er også fornøyd med resultatene til nå. Samtidig så merker jeg at den veldige effekten som jeg hadde for kun kort tid siden, den kjenner jeg ikke like sterkt nå. Jeg prøver å lese litt på ulike Facebook sider, og det virker som om det er mange som kjenner dette akkurat slik jeg gjør. Kanskje er det bare et platå som man må over, akkurat som det er med ” vanlig ” vektnedgang også.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har gått ned 8 kg på nesten 7 uker, og det er jeg veldig fornøyd med. Denne uken har jeg ikke vært på vekta ennå, så jeg er spent på hva denne uken har gitt av vektnedgang. Mine uker har variert mye. En uke hadde jeg en vektnedgang på 3 kg. Uken etter var vektnedgangen 300 gram. Så i himmelen over 3 kg, og så litt i kjelleren over 300 gram. men jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal bli skuffet så lenge vekten går ned, og ikke verken står stille, eller går opp. Klart man har mye vann i starten, og klart det vil variere også i forhold til hvor mye aktivitet man har i løpet av en uke, hva slags mat man spiser, og hvor mye man spiser. Man kan ikke leve som vanlig og tro at kiloene skal rase av. Så magisk er ikke disse sprøytene. Men 8 kg på 7 uker, det er jeg lykkelig over, og jeg merker at kilo har gått av. Jeg merker det veldig godt på klærne mine. Plagg som har sittet ganske tett inntil kroppen, de er blitt ganske mye løsere. Jeg merker at plager er blitt bedre, som feks foten som jeg har hatt ganske så mye vondt i. Jeg vet ikke at vektnedgangen er årsaken, men jeg vil absolutt tro det. Når jeg sier 8 kg på 7 uker, så er nok vektnedgangen noe mer. Det fordi det var noen få uker hvor jeg ikke veide meg etter jeg startet på sprøyten. Men fra jeg fikk vekt i huset, og frem til forrige uke, så viser vekta minus 8 kilo.

En av de gode tingene med Saxenda, det er jo denne veldige metthetsfølelsen man får. Man blir stappmett av mye mindre mat enn tidligere. Det er en så herlig følelse! De to siste ukene, så har jeg ikke kjent den samme metthetsfølelsen. Jeg har ikke merket den stappmett følelsen like godt som før. Kanskje er det fordi magen er blitt vant til mindre mat, at jeg naturlig ikke spiser like mye. Jeg vet ikke, men jeg håper den kommer tilbake. For meg er denne metthetsfølelsen viktig. Jeg spiser heldigvis mindre porsjoner uansett om jeg er stappmett, eller ikke, men for meg var det godt å kjenne at jeg ble så stappmett av så mye mindre mat.

Jeg har lært så mye av å gå på Saxenda. Det viktigste er nok i forhold til hva jeg spiser. Jeg ser så mye klarere hva jeg bør spise, og hva jeg ikke bør spise. Jeg er blitt mer opptatt av kalorier når jeg bruker Lifesum. Jeg registrerer alt jeg spiser i denne appen, og jeg har kun to ganger ligget over i antall kalorier jeg kan bruke i løpet av en dag, og da var det kanskje sånn 100 kalorier over. Alle andre dager har jeg ligget under antall kalorier. Lifesum sin beregning av kalorier er ut i fra at jeg skal følge en klassisk diett. Jeg får mange aha opplevelser av hvor mye kalorier ulik type mat inneholder så jeg er blitt utrolig bevisst. Jeg er ganske stolt av at jeg faktisk er blitt så flink som jeg er. Jeg velger bort mat som har for mye kalorier. Jeg har feks ikke spist fint brød siden jeg startet med unntak av da jeg hadde ræger på fredag. Jeg velger nå konsekvent grovt brød selv om det også har overraskende mye kalorier i seg. Men å droppe brød, det er jeg ikke helt klar for. Men å redusere, det går bra.

Sjokolade, det har jeg nesten ikke spist siden jeg startet med Saxenda. Ikke fordi jeg har tvunget meg selv til ikke å spise det, men fordi jeg ikke har hatt lyst på. Jeg har hatt en Kvikklunsj, og et Gullbrød. Gullbrødet smakte veldig godt. Kvikklunsjen, den kunne jeg ha droppet. Litt chips har jeg spist, og litt micropop, men aldri midt i uken lengre, og med det mener jeg at jeg ikke snoker i skuffer lengre.  Nå er jeg flink til å legge den type kalorier i helgene. Men igjen, det at jeg spiser lite av søtt og salt handler ikke om at jeg tvinger meg til å la være, men det føles helt naturlig. I går kveld hadde jeg en håndfull av favorittkaramellene mine, Walkers sine lakris karameller. Og de karamellene, de smakte himmelsk. Jeg har ikke sluttet med Pepsi Max, men der var jeg jo allerede blitt ganske så flink med tanke på at jeg har redusert litt på mengde der, og drikker mer vann…vann med litt smak.

Jeg er så spent på tiden fremover. De to siste ukene har det vært lite trening pga både influensa, og denne atopiske eksemen. Likevel har jeg holdt meg til kaloriene, men det er klart at man også bør være fysisk aktiv i tillegg.  Så jeg har lagt en plan, og satt meg mål, og jeg håper at Saxenda hjelper meg videre. Det at jeg går ned gir jo både motivasjon og en enorm boost. Senere i dag skal jeg også måle meg på ulike steder. Jeg har til nå kun hatt et mål jeg har fulgt med på, og det er målet rundt livet. Rundt livet så har målet minsket med 5 cm siden jeg startet, og det er jeg strålende fornøyd med. I dag skal jeg på trening igjen. Hurra! Håper jeg nå fremover kan få trent så godt som jeg pleier, og kanskje enda litt mer. Det vil klart gi meg mye i jobben jeg nå gjør.

Det var forresten en fugl som hvisket meg i øret at det kommer en ny medisin mot fedme i 2022. Jeg vet ikke noe mer om den, men jeg vet at noen leger har snakket med pasientene sine om dette. Jeg er spent på hva det er. Denne skulle virke bedre, og være sterkere enn Saxenda. Visst du bruker Saxenda, hvordan er din opplevelse av den? Det er fint å høre hva andre også opplever. Er det noen om opplever som meg at denne veldige metthetsfølelsen dabber litt av ?

Til slutt i dag, så vil jeg vise dere noen flotte jakker fra Twentyfour. Twentufour har et veldig godt utvalg av jakker, og turklær som også går opp i store størrelser. I tillegg til flotte turjakker, så har de også mange fine jakker for de kaldere tidene som nå kommer.

Den første jakken er en superlett dunjakke i en nydelig krem farge, Finse. Jeg elsker disse lette dunjakkene, og Twentyfour er også utrolig gode på flotte farger. Denne i krem, den passer jo alltid. En superlett og myk dunjakke med 90% dun og 10% fjær som isolerer godt. Jakken har sidelommer med glidelås og fast hette. Den er lett innsvingt og har en fin fasong. Perfekt som ytterplagg eller som mellomlag når det blir kaldt. Er det regnvær kan du bruke dunjakken under en skalljakke. Om det er tørt kan du bruke den ytterst. Jakken kan pakkes kjapt ned i sekken på tur. Jeg har på meg størrelse 50 i denne : https://www.twentyfour.no/twentyfour/542581/finse-dunjakke-d-krem-52-lett-dunjakke-til-dame

Er du på jakt etter ei god og varm jakke som er lengre, ei jakke som dekker rompa veldig godt, så kan du jo feks velge jakken som heter Mellow Eco-down .Den er så fin, og så utrolig deilig å ha på seg!  Dette er en lang Eco-dun parkas i mykt supermatt og vannavvisende materiale. Yttermateriale og fór i 100% polyester pongee. Parkasen har Thermore Eco-dun fyll som er en veldig lett og varm vattering. Den har mansjetter og innerkrage i myk rib. Fine detaljer som lange glidelåser langs nederste del av sidesøm og på cuff. Parkasen har en god lengde og innstrammingsmulighet på hette som gjør dette til en vinterjakke som vil holde deg god og varm gjennom hele sesongen. Den har 2-veis glidelås i front og lange glidelåser langs nederste del av sidesøm for bedre bevegelighet. Dette er ei jakke jeg kommer til å bruke mye. Fargen jeg har på meg, den heter kastanje, og jeg har str. 50. Super lekker farge! Jakken går opp i str.54, men ikke sikkert alle farger går like høyt opp. I begge jakkene kunne jeg nok hatt gått ned til str, men de er samtidig ikke for store : twentyfour.no/twentyfour/543824/mellow-eco-down-parkas-d-sort-48-lang-vattert-parkas-til-dame

Turjakker. Ja, det er fortsatt så mildt her i sør at vi veldig gjerne kan bruke det ennå. De tjukke vinterjakkene, de har jeg ikke hatt på ennå. Men jeg er klar når vinteren virkelig kommer. Turjakker ja. Jeg skal vise to flotte jakker for dere. Den første er jakken min store favoritt , Isbre. Sjekk de flotte fargene! Jeg har også i denne på meg str. 50. Jakken går opp i str. 54, men ikke sikkert alle farger er i alle størrelser. Jakken heter Isbre 2 -lagsjakke. En ny 2-lags jakke i 100% resirkulert polyester og vanntett materiale med tapede sømmer. Jakken har ventileringsglidelås under begge armer, brystlommer med vanntett glidelås og sidelommer med glidelås under klaff. Den har stramming nede og i livet, borrelåsjustering nede på armene og 4-veis justering på hette for den beste passform: https://www.twentyfour.no/twentyfour/543233/isbre-2-lags-jakke-d-kirseb%c3%a6r-54-teknisk-2-lags-jakke-til-dame

Helt til slutt en softshelljakke som heter Finse. Softshell er jo veldig behagelige jakker å ha på seg. Denne har jeg også i str.50, og jakken går opp i str 54 bla i denne fargen som jeg har på meg som heter støvrød. Du kan også få bukse i samme både stoff og farge. En svært bevegelig softshelljakke i kombinasjon av to ulike typer elastisk softshellmateriale, begge vannavvisende, vindavvisende og pustende. Jakken har ventilasjonsglidelåser under begge armer som gir god luftsirkulasjon og ventilering. Glidelåslommer i siden og på bryst. Den har fast hette med 4-veis justering og stramming nederst på jakken for den beste passform: https://www.twentyfour.no/twentyfour/542895/finse-softshelljakke-d-st%c3%b8vr%c3%b8d-38-softshell-jakke-til-dame

Nyt søndagen fine lesere. Når du leser dette, så har jeg hatt ei herlig svetteøkt på treningsstudioet. Det var så herlig å være på plass på trening 07, og kjenne at kroppen fungerer igjen!

Så sitter jeg her en lørdag morgen, og synes litt synd på meg selv. Eller jeg synes veldig synd på meg selv om jeg skal være helt ærlig. Her sitter jeg i pysjen foran PC mens venninner er på jentetur til hovedstaden uten meg. Meningen var at jeg også skulle ha vært en del av venninnegjengen…på jentetur, og jeg hadde gledet meg så til denne turen sammen med flotte jenter som jeg stortrives sammen med. Da toget tøffet ut fra Kristiansand jernbanestasjon i går morges, da stod jeg på kjøkkenet med hodet i vaskebøtta, og vasket kjøkkeninnredningen i protest. Protest mot at dette har vært noen drittdager. Noen skikkelig drittdager! Og i frustrasjon, med vaskefille og bøtte til angrep på kjøkkeninnredningen fordi jeg måtte være hjemme i Kristiansand, og ikke på toget mot Oslo. Ingen hadde det så ille som meg da.

Kjøkkeninnredningen ble ren, huset er fritt for støv, og jeg vet veldig godt at jeg ikke hadde det så ille. Men kjedelig var det å bli igjen her når jeg egentlig skulle vært i Oslo. I kveld skulle vi ha sett Kevin Vågenes på Latter i hans ” singel parterapi.” Men at det har vært noen drittdager, det er helt sant. Det siste 14 dagene har gått opp og ned, og som jeg skrev på bloggen forrige helg, så har nok immunforsvaret mitt fått skikkelig bank. Og jeg er garantert ikke alene. Småforkjølet, det har jeg vært i ny og ne, men influensa, det har jeg ikke hatt på evigheter. Bank i bordet. Begynte med at whiskey stemme, hoste og en nese som rant konstant. Så begynte kroppen å verke, og så kom feberen, og den gikk helt opp i 39,5. Med en så høy feber, så er det ikke mye man orker. Der og da var jeg veldig glad for at jeg ikke hadde andre enn meg selv å tenke på. Samtidig så hadde det vært fint og hatt noen som kunne tatt litt ekstra vare på meg. Feberen forsvant, men nesen fortsette å renne. Stemmen var forkjølet, og så kom det røde partier på hver side av nesen. Så kom utslett på kinnene. Store, røde, og tørre partier. Haka fikk det samme. Øyelokkene hovnet opp, det samme gjorde jeg under øynene. Jeg så ut som om jeg var tatt rett ut fra en skrekkfilm. Hjelpe meg! Nyttet ikke å sminke meg, for sminken, den sprakk der utslettene var. Jeg hadde jo nesten ikke øyelokk som jeg kunne legge litt farge på. Her var det bare å mure seg inne. Ut sånn kunne jeg jo ikke gå.

Men..jeg måtte jo finne ut hva dette var. Jeg hadde prøvd ringblomstsalve, men den hjelp ikke noe. Så da var det å komme seg til lege. Huden var jo også så varm der utslettene var. Som sikkert mange andre, så bruker jeg jo doktor google litt når det er noe som oppstår. Det er kanskje ikke til det beste alltid, men jeg hadde nok en del forskjellige hudlidelser i hodet da jeg kom til legen. Ingen av de var riktige. Dette var mitt første møte med vikarlegen til fastlegen min. Fastlegen min er borte 6 mnd for å gjøre ferdig siste del av spesialiseringen i allmennmedisin. Så dette ble jo et festlig møte, for hun sperret øynene litt opp da jeg tok av meg masken på legekontoret. Hun fikk også en annen lege til å komme og se på dette sammen med henne, og de var egentlig ikke i tvil. Dette var atopisk eksem, og i tillegg hadde det satt seg gule staflykokker i en sprekk i huden under nesen. Så da var det full antibiotikakur i 10 dager, og en salve som skulle hjelpe på den atopiske eksemen. Salven kostet jo nesten 550 kr, men den gjør jobben sin.

Jada, så dagene har vært festlige her hjemme. Ikke har jeg kommet meg på trening, og det er både fordi formen ikke har vært på topp, og man kan jo ikke gå noen steder med ansiktet fullt av sånne utslett. Prøvde å trene hjemme, men med en gang jeg ble varm, så reagerte utslettene med å bli varme, og brennende. Så da har det blitt husarbeid, og kanskje litt for mye tv. I dag ser jeg at utslettene i ansiktet nærmest er borte. Det gjelder også haka. Øyelokkene begynner å normalisere seg, og jeg håper at det også gjelder partiet under øynene. For så mye ” rynker “, det har jeg ikke hatt der før. Så det går fremover, og gjett om jeg er glad for det. Jeg var inne på et vanvittig godt spor, og så må det jo så klart skje noe. Men vi vet alle at dagene fort kan bli en berg og dalbane. Når man kommer ut av sporet, så er det en god ting når man finner veien tilbake til det gode sporet igjen. Og dit kommer jeg en av dagene nå, og jeg gleder meg til å gi jernet igjen. Jeg har klare mål, og jeg er så motivert til å klare de. Etter jeg startet på Saxenda, så er motivasjonen virkelig skrudd seg opp. jeg ser at Saxenda fungerer. Kiloene går av, og selv om man nok vil oppleve platåer hvor man ikke vil gå ned like mye hver uke, så går jeg ned, og det er en helt fantastisk motivasjon. jeg spiser også helt annerledes enn før. Både mindre, og sunnere. Så målene mine, de skal jeg klare. Og i morgen, da håper jeg på ei treningsøkt.

Jeg må jo også dele gode ting med dere i dag, for det er utvilsomt mange gode ting også som jeg virkelig kan glede meg over. Det ene er intensivbehandlingen av beina mine som jeg har fortalt om tidligere. I 2,5 uke var jeg bandasjert. Først en uke kun med det ene for å se hvordan jeg reagerte, og deretter begge i 1,5 uke. Jeg tålte behandlingen veldig godt, men det er klart en psykisk utfordring å gå så lenge bandasjert. Det er utallige ruller med bandasje, det er mye vatt, og alt dette skal på beina mine fra fot til litt over kneet. Bukse fikk jeg greit på, men det var verre med sko. Jeg fant et par sko som jeg så vidt fikk på meg. Et par ganger så falt bandasjen ganske mye ned, men stort sett, så satt den som den skulle. Så hver morgen kom jeg til fysio for å ta av all bandasjen, så fikk jeg lymfedrenasje og deretter var det på med bandasjen igjen. Sånn var det i 2,5 uke. Resultatet, det er vi veldig fornøyde med. Nå ble det tatt mål ulike steder fra ankel til lår, så jeg gikk ned litt ulikt i volum, men de aller fleste steder, så gikk jeg ned 4 cm. Ankelen, der gikk jeg ned en del mer. Dette er både jeg og fysio veldig fornøyd med. Å få av de cm på beina, det føles. Beina er blitt mye lettere, og jeg som kjenner beina mine, jeg ser jo at volumet er blitt mindre. Hurra! Moren min reagerte ganske klart da hun så beina: ” Så fine ankler du har fått.” Og det er helt sant, anklene er blitt veldig mye mindre, men jeg merker det også i leggene, der jeg har mest volum. Tålmodighet er nøkkelen videre fremover nå. Nå skal jeg få pulsator som jeg kan bruke hjemme. Det er en maskin som masserer beina mens man ligger i noe som ser ut som en romdrakt. Så skal jeg få nye strømper som er strammere enn de jeg har nå. Jeg er også blitt så flink til å bruke strømpene hele tiden nå. Om dagen, så er det lårstrømpene mine, og om natten, så er det nattstrømper. Å bruke strømper så mye som jeg gjør, det gir resultater.

Er det noen av dere som leser bloggen som sliter med atopisk eksem? Jeg trodde jeg aldri hadde hatt dette før, men jeg skjønner at jeg har hatt veldig små, og veldig milde utbrudd før, men aldri sånn som nå. Om du sliter med det samme, hva slags hudprodukter bruker du? Og hva med ansiktsprodukter som rens, serum og dagkremer? Jeg bruker Babor i dag, men tror det kan være lurt å bytte til en serie som er mer egnet for eksemhud. kanskje kan jeg forebygge også ved å bytte til en annen serie.

Vi blogges i morgen! Da skal jeg oppdatere litt rundt Saxenda, og hvor mye jeg har gått ned. Og jeg skal også vise flotte jakker! Gled dere!