Nye favoritter

Å, der er så mye fine klær i butikkene nå. Så mange flotte sommerplagg, og så utrolig mange flotte farger og design! Jeg vet at det er en del som fortsatt kjøper de trygge fargene, og som kanskje ikke helt våger å prøve seg på print, men du kan jo prøve deg frem med et plagg, og se om du du skritt for skritt klarer å komme ut av komfortsonen. Jeg har jo alltid vært glad i farger, og har alltid brukt farger. Farger gjør meg så glad. Det samme gjør flotte design.

I dag har jeg lyst til å vise dere litt klær igjen, bla en tunika som definitivt kommer til å bli en av mine store sommerfavoritter. Tunikaen er fra PONT NEUF, og er så fantastisk flott. Sjekk de nydelige fargene, og det flotte printet.  De flotte grønnfargene sammen med det hvite og det sorte i et bølgete print. Et nydelig halsparti, og en helt perfekt 3/4 armlengde. Lengden på selve tunikaen er også en innertier for meg. Tunikaen heter FLO. Tunikaen er lavet i en bløt, eksklusiv og ren viskosekvalitet, og den har en deilig, avslappet passform. Tunikaen er i 100% viskose, og den er også en del av  Pont Neufs bæredyktige linje som heter EcoVero. Jeg gleder meg masse til å bruke denne flotte tunikaen i sommer. Den er helt fantastisk å ha på seg!

Fra Pont Neuf har jeg også lyst til å vise dere en vest som er i deres kolleksjon. Vesten bør sees på nært hold. Den er så utrolig fin. Vesten er i 100% viskose. Tynn og god å ha på seg. Stilfull. Super til både kjoler og bukser, og kan brukes til både til hverdag og fest. Vesten heter Deedee, og jeg vet at bla Alexis Mote selger denne.

Den hvite overdelen jeg har på under vesten, den har jeg også lyst til å vise. Klassisk, hvit genser som alle burde ha i ulike farger i garderobeskapet sitt. Lett tettsittende modell med 3/4 armer. Utrolig deilige! Disse kan man fint ha i sort, hvitt og blått i garderobeskapet. Fin under så mye. Fin under jakker, vester, cardigan, selekjoler osv. Jeg bruker disse veldig mye. En fin overdel og ta på seg også når man bare skal slappe av hjemme. Modellen heter Tulla, og er laget i 95% viskose og 5% elastan. Nydelig å ha på seg, og jeg skulle gjerne hatt denne modellen i nye farger hvert år i tillegg til de klassiske fargene.

Til slutt, så har jeg lyst til å vise dere en fantastisk overdel som jeg også har falt pladask for. Sjekk overdelen, og sjekk fargen! Ikke en overdel for de varmeste sommerdagene, men fin å bruke om kveldene. I tillegg så kommer det dager hvor man trenger andre type klær, og denne er jo også den perfekte kosegenseren. Fargen er så min. Jeg elsker denne rosa fargen. En eksklusiv hettegenser. Denne er fra en produsent som jeg ikke kjente til fra før av. Den er fra Cassiopeia, og denne selger bla Barbro på Nais i Lyngdal. Nais har ikke nettbutikk, men jeg vet at de sender til kundene sine.

Solen skinner så fint i Kristiansand i dag, så dette blir en ny, fin dag. Jeg håper jo at solen kan gi meg litt farge når jeg holder på ute i dag. Beina mine, de får aldri sol. De blir stengt inne sommer etter sommer. Men likevel, så er den følelsen av å ha litt farge en god følelse å kjenne på. Så jeg har faktisk kjøpt meg selvbruning som jeg skal bruke på beina mine. Jeg har ennå ikke fått testet den ut, men det er planen den kommende uken. Neste helg skal jeg skrive litt mer om dette. Kanskje er det noe du også har lyst til å teste ut.

Ha en nydelig søndag! Vi blogges til lørdag.

Så lite skal til for å få en bedre helse

Jeg husker det så godt. Jeg husker hjertet hamret så det nesten hoppet ut av kroppen min. Jeg var så nervøs. Jeg hadde mest lyst til å snu.

Der stod jeg, sammen med ukjente mennesker, og skulle ut på tur. I ei lysløype hvor jeg visste jeg kom til å puste og pese. Ei løype med ganske så utfordrende partier. Jeg kom garantert til å være den som hadde dårligst kondisjon, og garantert den som kom til å være sistemann. For et tankekjør jeg hadde. Jeg husker hvordan tankene spant rundt i hodet mitt, og at pulsen var høy. Det var likevel ikke noe alternativ å ikke gjennomføre. Dette hadde jeg lovet meg selv da jeg tok telefonen til Arendal sykehus for å avlyse slankeoperasjonen.

Det var sånn det hele startet. Det var der i løypa på Sukkevann min reise begynte, i en gågruppe.  Lite visste jeg at det var den dagen livet mitt skulle endre seg. Fra to gåturer i uken til fem treninger i uken. Fra et inaktivt liv til et aktivt liv. Fra å hate trening til å bli glad i trening. Fra å være lite glad i meg selv til å kunne bli mer glad i meg selv. Endringene i kropp og sjel har vært enorme. Alt takket være et spark bak, og de små skrittene i mitt eget tempo.

Foto: Kristin Ellefsen, Fædrelandsvennen

 

Helseeffekten av selv beskjedne mengder fysisk aktivitet er større enn man tidligere har visst, det sier idrettsforskere. Er du fysisk inaktiv, så kan bare litt trening gi deg en stor helseeffekt. Dette er jo forskning som bør motivere de fleste av oss til fysisk aktivitet. Forskning viser at det er veldig lite aktivitet som skal til for å bedre helsen vår, og også redusere faren for tidlig død. Man trenger ikke trene for å løpe store løp, og man trenger ikke sykle verken Birkebeineren, eller Kristiansand-Hovden. Slike ting tar jo pusten fra mange av oss. Det holder å legge inn en tur i nærmiljøet, en liten sykkeltur eller aktiv lek med barna. Ta trappa istedenfor å ta heisen. Man kan jobbe i hagen. Få opp pulsen din i noen minutter. Fysisk aktivitet, selv i beskjedne mengder, har en rekke akutte og langvarige effekter mener ny forskning.

Denne uken har jeg fortalt min historie i Fædrelandsvennen, og en del andre aviser rundt om i landet. Om jeg kan motivere, og inspirere andre, så har jeg oppnådd veldig mye. Kan jeg, så kan de fleste andre også. Mitt utgangspunkt var ganske tragisk. Alarmklokkene ringte for både diabetes, og høyt blodtrykk. Slankeoperasjonen som skulle gi meg en slank kropp, ble for skummel.

Helsegevinsten av de ukentlige turene i nærmiljøet, var enorm for meg. Jeg merket fort en veldig stor effekt. Først på det mentale plan. Jeg var stolt av meg selv for at jeg klarte å gjennomføre hver uke. Etter hvert ble pusten lettere da jeg gikk opp de bratteste bakkene i løypen. Småting i hverdagen, som husarbeid og barnelek, ble også lettere. Det ble lett å knytte skolissene. For meg ble redningen å gå tur i den lokale lysløypen. Men man trenger ikke å ha en stor og flott lysløype tilgjengelig for å gjennomføre aktiviteten. Du kan ha som mål å gå til postkassen eller til lekeparken. Du trenger ikke å ha en turløype. Det handler bare om å komme seg ut. Frisk luft hjelper utrolig mye for hodet. Forskerne anbefaler å inngå turavtaler med venner og bekjente. Jeg er nok annerledes der, for jeg liker best å gå alene, med musikk på øret. Med musikk på øret, så går jeg inn i min egen, lille boble. Har jeg glemt øretelefonene, så drar jeg hjem for å hente de.

Jeg merket de store helseeffektene gradvis. Etter tre måneder ble pusten lettere, samt hverdagsaktivitetene. Dørstokkmila var passert, etter ett år så jeg store forbedringer i verdiene på blodtrykk og kolesterol. Det gikk et halvt år før det gikk fra å være kjedelig til at det ble veldig ok. Det er der mange mister motet, men du må stå i det. Gevinst i det å begynne med fysisk aktivitet er så enormt stor.

ifølge forskerne viser ferske studier at man ikke trenger å øke aktivitetsnivået mye for å oppnå stor effekt, hvis utgangspunktet er at man er svært lite fysisk aktiv skriver Fædrelandsvennen. I en studie med data fra flere land, deriblant Norge, sammenliknet forskerne fysisk aktivitet og dødelighet hos mer enn 36.000 personer over 40 år. Studien ble nylig publisert i anerkjente British Medical Journal. Den minst aktive gruppen hadde lite aktivitet. Den nest minst aktive gruppen hadde omtrent fem minutter mer pr. dag med fysisk aktivitet av moderat intensitet (tilsvarer rask gange). I denne gruppen var altså risikoen for tidlig død halvparten så stor som i den minst aktive gruppen, sier Hansen. En annen undersøkelse gjennomført av Norges idrettshøgskole (NIH) viser tilsvarende funn. Her var også risiko for tidlig død halvert hos dem som var nest minst aktive (gikk i snitt 6888 skritt pr. dag), sammenliknet med dem som beveget seg minst (cirka 2200 skritt mindre pr. dag).

Jeg synes denne nye forskningen er fantastisk lesning. Vi kan kaste de hårete, store målene på båten, og starte i det små. Få opp pulsen med de små skrittene i vårt eget tempo.

Dersom du har abonnement på en av avisene til Schibsted, så kan du lese artikkelen jeg var med i her: https://www.fvn.no/aktuelt/sprek/i/Vq0QAW/er-du-fysisk-inaktiv-kan-bare-litt-trening-gi-stor-effekt-heidi-rosander-51-begynte-aa-gaa-tur-to-ganger-i-uken

Nyt lørdagen! Her i Kristiansand skinner solen så nydelig, så da er det bare å komme seg ut å jobbe. Coronasmitten her i Kristiansand er bekymrende høy, så i dag stenger kommunen  ned mye her i byen, bla treningssentrene. Så fra i dag kan jeg ikke komme meg på trening, og det kjenner jeg veldig på. Men jeg får brent en del kalorier når jeg skal jobbe ute i dag, og så får jeg ta meg en tur i lysløypa hvor det hele startet, i morgen tidlig.

Vi blogges i morgen!

Jeg falt pladask

Reklame | Pont Neuf

Det blir litt klær på bloggen min nå som vår og sommerkolleksjonene er i butikkene. Så mange flotte klær! Så mange flotte print, og design! Så mange flotte farger! Jeg tror mange er veldig klare for å ta frem sommerklær, og kanskje også kjøpe litt nytt til sommergarderoben. Det er mye fine sommerklær i garderobeskapene mine som jeg gleder meg til å bruke, bla den flotte tunikaen og den flotte kjolen som jeg viste i går med magnolia print. Denne serien, Elly, den var det velig mange av dere lesere som falt for. Jeg tror mange av oss kommer til å sprade rundt i magnolia print denne sommeren.

Det er en stund siden jeg har vist klær fra Pont Neuf på bloggen, og det skal jeg gjøre noe med i dag. Pont Neuf har mye flott i sin sommerkolleksjon. To av plaggene jeg skal vise på bloggen i dag er ikke typiske sommerklær, men så fantastisk flotte! Jeg har bodd i de allerede, og jeg elsker de!

Jeg snakker om kjolene som heter Erika. Sååå herlige å ha på, så fine, og så flotte farger. Jeg falt pladask, helt forelsket.  Jeg føler meg i tillegg så fin og vel i de. Kjolene, de kommer jeg til å bo i hjemme som kosekjole, eller på varme sommerkvelder. Jeg kan absolutt også bruke de som en lang genser. Jeg kunne muligens ha sydd de litt opp også. For dere med fine bein, så er dette en flott kjole! Jeg falt pladask! Kuul, og nydelig kjole med ¾-lange armer, to store lommer foran og et ensfarget design med en praktisk hette. Den rene, bløte bomullskvaliteten,  en avslappet stil og et moderne design, som er inspirert av den klassiske sweatshirten. Anbefales på det varmeste om du liker denne stilen, og kjoler med hette. Jeg har fra før av kjoler med hette fra Pont Neuf, og disse bor jeg i når jeg er hjemme, og jeg ikke har flere planer for dagen. Elsker å gå rundt i de. Nå har jeg fått nye favoritter, og høyst sannsynlig, så kan det være at jeg syr de opp litt så det blir mer genser. Den finnes også i en kort modell, altså genser med hette, men det er noe helt spesielt med disse kjolene. Og noe av det herligste er den gode følelsen jeg får når jeg har de på. Hettekjolene finnes i to farger, Sky Blue og Dusty Green. Nydelige begge to.

Så vil jeg vise dere en flott kjole/tunika fra Pont Neuf. Er den ikke bare utrolig flott? Denne kjolen skal jeg bruke som tunika, men det er i utgangspunktet en kjole, så her kommer det an på høyden din i forhold til hva du ønsker å bruke den til. Jeg elsker modellen, og jeg elsker fargene! Så nydelige, grønne farger, og dette er farger som sier sommer. Kjolen har oversized bladprint.

Kjolen heter Maya, har korte armer, rund hals og to praktiske lommer foran. Modellen har en tettsittende passform, hvor underdelen sitter løst og er litt flagrende. Maya er laget i 95% viskose og 5% elastan. Dersom du synes modellen er veldig fin, men kanskje for lang, så finnes den i en kort bluse/overdel med samme print og farger. Blusen/overdelen heter Maj, og passformen er A shaped.

Jeg gleder meg til å vise dere mer klær på bloggen fremover, men det er mye annet som også skal få fokus fremover. Bloggen min er nok ulik en del andre da min blogg kun er en helgeblogg, og sånn blir det nok en stund fremover også. Jeg er så takknemlig for alle dere som leser bloggen min, og som deler innlegg slik at også andre finner den. Takk for at du kommenterer, og gir så fine tilbakemeldinger. Det å vite at bloggen betyr så mye for så mange, det betyr enormt mye for meg. Kan jeg motivere og inspirere, så har jeg oppnådd så utrolig mye med bloggen min. Jeg vet at det kun er en lite del av de som leser en blogg som kommenterer, så en stor takk til akkurat deg som leser bloggen min helg etter helg. Takk for at du tar del i min hverdag på godt og vondt som en størrelse for stor.

Vi blogges til lørdag – håper pinsen blir fin akkurat der du er.

Magnolia, klær og sommer

Reklame | GOZZIP

Magnolia er en utrolig vakker blomst. Det minner meg også på at jeg må ha magnolia i hagen. Det må bli et av årets hageprosjekter. Det er også denne sommeren en del blomsterprint på klær i butikkene, og Gozzip har bla et helt nydelig magnolia print i sin sommerkolleksjon. Jeg blir så glad av å se dette printet, og klærne sier sommer med stor S. Nydelig magnolia print på hvit bunn.

Serien med magnolia print heter Elly. I denne serien, så får man en lekker tunika som jeg er helt forelsket i. Man får også en helt nydelig, lang kjole, i tillegg til en overdel, og en bukse med god vidde. Fantastisk serie! Jeg har som nevnt forelsket meg helt i tunikaen. Den kommer jeg til å bruke mye fremover. Den er nydelig å ha på seg, og den har god lengde, også på armene. Dette er en tunika som jeg får den gode følelsen av å ha på meg.

Den lange kjolen, den viser jeg også på bloggen i dag. Den kjolen er såpass lang at jeg tror jeg kommer til å trø litt utenfor komfortsonen i sommer, og bruke den litt. Den er så flott, og også denne er helt nydelig å ha på seg. En utrolig flott kjole også om du kanskje kal noe spesielt denne sommeren.

For deg som synes tunikaen blir for lang, så finnes det en kortere modell. For meg ble denne noe for kort, men jeg vet jo at det også er mange av dere som leser bloggen som liker kortere plagg. For dere som kanskje ikke er så høye, så er jo denne korte modellen midt i blinken. Kombiner gjerne toppen med den flotte buksa. Buksen har 3/4 lengde, og har god vidde.

 

 

Det er en del butikker som har tatt inn Elly serien, og disse butikkene har tatt den inn: Pip Stavanger og Kristiansand, Maxima Mote Lillestrøm,  Belle XL i Sandefjord,  Cindrerella As på Gjøvik,  Frk. Melie på  Broklandsheia, og Gerdsholm i Halden. Jeg vet også at Nais i Lyngdal har den korte tunikaen i sin butikk.

En annen flott sommerkjole fra Gozzip, det er kjolen som heter Olga Long Strop Dress. Nydelig orange farge. En lett og veldig behagelig sommerkjole. Uten armer, kun med stropper. For de av dere som ikke føler det komfortabelt når kjolen ikke har armer, så kan man ta en kort jakke over, ei skjorte, eller en bluse/tunika som har knapper slik at du kan gå med den åpen. Jeg kommer ikke til å gå med kjolen uten å ha et lett plagg over med unntak av når jeg er på terrassen alene. På det ene bildet har jeg en helt nydelig tunika med knapper over. Den er også helt fantastisk å ha på seg. Perfekt om sommeren. Så lett og behagelig, og med flotte armer. Utrolig fin til den orange kjolen. Tunikaen heter Jenny Shirt Tunic.

Jeg har også prøvd en skjorte over, og jeg synes det også ble veldig fint. En kortere skjorte modell som heter Karina. Serien er i 50% viskose, og 50 % lin. I denne serien får man også ulike topper, man får shorts, kjole, og en bukse med 3/4 lengde. Er du på jakt etter bukse med vidde, så har både Gozzip og Studio ulike modeller å velge blant. Spør i butikken din etter disse. Den kakigrønne skjorten, den har jeg også prøvd over den nydelige magnolia kjolen, og det var også veldig fint.

Det blir mer klær på bloggen fremover, så det er bare å glede seg.

I dag regner det her i Kristiansand. Ute står det masse blomster som jeg gleder meg til å plante…men jeg håper i det minste på oppholdsvær. Jeg har fått hengt opp et par ampler, men det skal litt blomster i potter og kasser også. Jeg har også sådd litt blomster i år. I klatreespaljet, så er det sådd erteblomster som jeg håper vil klarte fint i espaljet mitt. Litt blomkarse har jeg og sådd i et par krukker. Plenen er begynt å bli grønn og fin. Den er klippet tre ganger allerede. Plommetreet har blomstret så vakkert, og det spirer så flott på alt av busker, og trær. Vinteren har nok tatt sommerfuglbusken min. Der er alt brunt med unntak av et bittelite grønt blad. Så den skal opp, og en ny skal plantes. Sommerfuglbusk er så flott.

Ha en nydelig pinseaften – jeg skal sitte klistret foran tv i kveld, og heie TIX godt opp på resultatlisten.

 

 

Ikke sett livet på vent

Tenker vi egentlig over at livet ikke kommer i reprise? Tenker vi på at dagen i går ikke kommer tilbake, og at ingen kjenner morgendagen?

Jeg tenker mer, og mer på hvor heldig jeg faktisk er. Jeg er ganske stolt over at tankene mine nå jobber i retning av at jeg klarer å bry meg noe mindre om hva andre tenker om meg. Jeg har alltid vært livredd, og sårbar for blikk, og kommentarer. Jeg har ofte ønsket at jeg var usynlig. Vekten og den store kroppen har vært sjefen, og da er det godt å kjenne på at jeg klarer å slippe dette mer, og mer, og selv ta over sjefsrollen.

Livet kommer ikke i reprise, så spørsmålet må jo da være hva man ønsker å se tilbake på. Jeg ønsker ikke flere dager hvor jeg piner, og straffer meg selv fordi jeg er overvektig. De dagene har jeg hatt mer enn nok av, Jeg har hatt altfor mange dager i løpet av livet hvor det meste av energien er blitt brukt på å snakke meg selv ned. Jeg har brydd meg altfor mye om blikk som for meg sa mer enn 1000 ord, og jeg har blitt så utrolig lei meg når noen har kommentert vekta. Jeg har brukt så mye tid på å fortelle meg selv hva andre mener om meg, selv om jeg ikke aner om det er sant. Hodet kan jo være ganske så skrullete i blant, og innbille oss ting som nok ikke alltid er som tankene våre sier.

Jeg føler meg ferdig med tiden hvor alt fokus var på vekten, men 100% ferdig er jeg absolutt ikke. Jeg vet at jeg ennå vil bry meg. Jeg vet at jeg ennå tenker negative tanker. Jeg har fortsatt  dager hvor jeg føler meg som en flodhest, men jeg prøver å ha fokus på Heidi, på hele meg. Jeg traff en bekjent for en tid tilbake, og vi snakket sammen om akkurat disse tingene. Om overvekt, og negative tanker. Plutselig ønsket hun å vise meg noe, og dro meg med til et rom med et speil. Jeg skjønte egentlig ingenting. Hun plasserte meg foran speilet, og spurte om jeg kjente den flotte kvinnen i speilet? Om jeg innså hvilken flott kvinne som stod der. Jeg tok noen skritt unna speilet, men ble befalt tilbake.” Det er denne flotte kvinnen vi ser når vi møter deg. Vi ser en sterk, og flott kvinne som stråler. Så smilende, så positiv, så målrettet. Slik vi ser deg, slik må du også begynne å se deg selv.” Jeg husker at tårene trillet. Det var en så utrolig sterk opplevelse. Jeg fikk i hjemmelekse å stå foran speilet hver dag. Hver dag skulle jeg se på meg selv i speilet, og fortelle meg selv hvor flott jeg er. Jeg skal glatt innrømme at den hjemmeleksen er vanskelig å få til. Jeg er ikke akkurat en person som står for mye i speilet og sier fine ord til meg selv. Det holder å bruke tid foran speilet på hudpleie, makeup og hår, men i blant, så prøver jeg nok å gjøre som jeg fikk beskjed om. Lett er det ikke, men om man gjør det mange nok ganger, så kanskje det funker?

En sterk opplevelse var det, og den gjorde inntrykk. Den sier mye om mine tanker, at mine tanker ikke alltid er riktige. Opplevelsen sa meg også at jeg ikke vet hva andre tenker.  Måten jeg ser på meg selv på, det er ikke alltid slik andre ser meg. Jeg vil fortsatt bli lei meg om noen kommenterer vekta, der vil jeg nok aldri helt klare å slippe taket. Men vi har alle en historie, og vi sliter alle med våre utfordringer. Tidligere ønsket jeg så ofte å gå med lapp rundt halsen som kunne fortelle at sykdom er en medvirkende årsaken til mye av vekta mi. I dag tenker jeg at ingen overhode har noe med hvorfor jeg er som jeg er. Hvorfor skal vi unnskylde oss? Alle sliter med sitt, hos noen så er det bare mer synlig. Opplevelsen og møtet satte spor. Det at noen faktisk stilte meg foran dette speilet, og sa at nok var nok, det står det stor respekt av, og for meg har det i ettertid betydd enormt mye. Aldri har noen tidligere gjort noe slikt.

Jeg ønsker meg fortsatt en lettere kropp, en enda bedre helse og enda bedre kondisjon, og de tingene skal jeg fortsette å jobbe for. Så må man prøve å se litt forbi de ekstra kiloene, grevinnehenget, løshuden, og valkene. Prøve å se kvinnen bak alt dette. Klart vi vil snuble en haug av ganger, men det er ikke farlig å snuble så lenge vi kommer oss opp igjen, og ikke faller helt over ende. Klart vi vil ha tøffe dager i blant, men om vi klarer å snu tankegangen litt for hver dag, så vil man mestre steg for steg. Bak hver kropp, uansett form og størrelse, så finner vi et menneske som har sin historie, og den trenger absolutt ikke være perfekt selv om noen kanskje synes at kroppen er det. Jeg har en mindre kropp enn jeg hadde før jeg startet reisen min. Både kilo og cm forsvinner. Jeg kjenner hva det betyr for hodet mitt for hver cm jeg minker. Hodet vil ha bort flere cm og kilo, hele meg vil det. Men så gjelder det å være fornøyd for hver trening, og for hvert riktige skritt jeg tar. Jeg vet hva som må til om jeg vil raskere ned i vekt, og bare jeg kan ta grepene. Det nytter ikke og verken furte eller klage.

Vi kan ikke sette livet på vent. Vi kan ikke vente med å leve til vi får en lettere kropp. Jeg skal jobbe beinhardt nå fremover for å fortelle meg selv at jeg er flott som jeg er, og jobbe for å bry meg mindre om hva andre mennesker tenker, og mener. De kjenner ikke meg, eller min historie. Det er altfor lett å dømme uten å vite. Jeg vet at mine utfordringer på det mentale planet ligger i å prøve og ikke bry meg om andre, og det ligger i å være stolt av den jeg er. Jeg har en stor jobb foran meg, men skritt for skritt, så ser jeg at jeg klarer å snu tankene. Jeg har snudd tankene på mange andre områder, og da skal jeg klare denne utfordringen her også. Jeg vil snuble igjen, og igjen, men jeg er sterk nok til å komme meg opp igjen. Livet kommer ikke i reprise….og til deg som plasserte meg foran speilet den dagen – Tusen takk!

En drittuke….

Reklame | Twentyfour

Drittuke. Det høres kanskje litt voldsomt ut, men det har vært ei tung uke, og i mitt hode, ei drittuke visst man ser på hvordan kroppen har hatt det denne uken. I morgen er det ei uke siden jeg har fått trent skikkelig. Har løftet litt manualer her hjemme, brukt litt strikk og løftet litt på vektstangen. Det kan nok ikke kalles skikkelig trening, men jeg har gjort noen forsøk. Kroppen derimot, den har strittet  mot.

Nei, jeg har ikke corona. Man tenker corona med en gang man når halsen blir sår, når temperaturmåleren slår ut på feber, og det meste er potte tett. Eller alt er ikke potte tett. Nesen bytter på å renne i strie strømmer, og være potte tett. Og øynene, de renner stort sett hele året uansett form. Sånn har det vært i ei god uke nå. Når jeg hoster, så høres det ut som jeg har skikkelig røykhoste, og i halsen er det mye som vil opp. Konstant varm, og hodet føles som det er innpakket i bomull. Ja da, sånn har de siste dagene vært her på Odderhei Platå. Det verste med dette er utvilsomt at jeg føler på den dårlige samvittigheten for at jeg ikke får trent. Når klokka ringer om morraen, så må jeg slukøret stå opp, og konstatere at det ikke blir noen trening denne morraen heller. Hver morra har jeg håpet, men så vet jeg at man skal ta ekstra hensyn i denne tiden på at man ikke drar på trening når formen ikke er god, og kroppen skal vel også hvile mer enn å trene når den er ute av sin daglige form. Jeg håper at neste uke blir en bedre uke. At jeg på tirsdag kan gå på trening på morraen igjen, og at jeg på onsdag kan ha gruppetrening med de flotte jentane, og at jeg dermed er tilbake i treningsrutinene igjen.

Nok klaging. Jeg må også skrive om noe positivt i dag. Og heldigvis er det masse positivt å glede seg over, bla nye sko. For litt siden, så skrev jeg om mine nye, flotte, rosa joggesko. Jeg er så fornøyd med både joggeskoene, og fargen. Jeg håper at jeg i neste måned kan ta turen til Oslo, og forbundets kontor der. Vi skal etter hvert flytte kontoret, og det trengs å rydde. Nå som smitten går nedover, og Oslo har åpnet litt igjen, så planlegger jeg en tur dit. Da skal jeg garantert innom Store Sko for å handle. Det er evigheter siden sist.

Men tilbake til skoene jeg har lyst til å skryte av, og som jeg er så utrolig fornøyd med. Det er jo sånn i dag at tursko ofte er så fine at de også kan være en hverdagssko, og det føler jeg disse skoene er. Det er nok en lav tursko, men såpass fin at man fint kan bruke den som en hverdagssko. Jeg kommer nok til å bruke den både når jeg er ute på tur, og i hverdagen når jeg vil ha en god sko på føttene. Dette er ikke bare sko for oss med store, utfordrende føtter, dette er sko for alle. Virkelig gode sko for alle.

Visst man går noen år tilbake i tid. Hvem hadde trodd at jeg skulle bli glad i skog og mark? Jeg som ble sliten bare jeg så en bakke, og som var sinna og sur når jeg attpåtil måtte gå opp disse bakkene. Mot alle odds, så er jeg blitt utrolig glad i skog og mark. Dette er selvsagt fordi jeg de siste årene har hatt tak i vekten min, og gjort store endringer. Når vekten går kraftig ned, så blir dagene så mye lettere å gjennomføre. Da er det også blitt en glede å være ute, og gå turer. Men fortsatt elsker jeg å gå tur alene…rar? Ja da jeg er ganske rar der. Jeg innrømmer det glatt, men alle må finne sin vei.

Skal man ut på tur, så må man ha gode klær, og gode sko. Gode turklær, det er det et godt utvalg av i store størrelser nå. Her har det virkelig skjedd mye. Fra at jeg måtte gå tur i ” vanlige ” klær som verken tålte vann, eller vind, så er nå utvalget utrolig bra. Nå får man alt man trenger og litt til fra ulike turprodusenter som har sett behovet. Min store turfavoritt er utvilsomt Twentyfour. Dette er kvalitetsklær, og det er klær med en utrolig god passform. Twentyfour er gode på størrelser, og ikke minst, så er det flotte farger og fin, norsk design.

Twentyfour er ikke bare klær, men de har også sko, og det er turskoene jeg har lyst til å skrive litt om fordi jeg har funnet utrolig gode tursko til mine lymfebein. Gode sko er veldig viktig for mine føtter. Selv om jeg liker pene sko, så er jeg mest opptatt av gode sko i hverdagen. Jeg kan gjerne ha sko som er finere enn de er gode, men da kun i en kortere periode. I hverdagen vil, og må jeg ha sko som er gode på føttene. I hverdagen bruker jeg mye Gaitline.

I høst og vinter fikk jeg mitt første par med sko fra Twentyfour. Det var en fjell og fritidsstøvel som jeg brukte både på de små, og litt lengre turene. Jeg har vært veldig fornøyd med denne skoen. Nå har jeg fått prøvd en ny sko fra Twentyfour. Det er en Flåm Hiking Lowcut, en lav tursko/fritidssko. Jeg har herremodellen i sort, men den finnes også i damemodell, men da i en blåfarge. Dette er en lett sko, og den ventilerer veldig godt. Det er i tillegg lagt paneler på utsatte steder for å hindre unødig slitasje. Formsydd hæl reduserer muligheten for gnagsår. EVA midtsåle og gummiforsterket yttersåle gjær at skoen er komfortabel og gå på samtidig som den gir godt grep uansett underlag.  Skoen har lisser i strechmateriale som gjør skoen lett og praktisk å ta av og på.

 

 

Foto: Twentyfour

 

Du finner damemodellen her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/537499/fl%c3%a5m-hiking-lowcut-d-kongebl%c3%a5-39-lowcut-tursko-til-dame og du finner herremodellen her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/537407/fl%c3%a5m-hiking-lowcut-h-lowcut-tursko-til-herre

Lymfebeina mine trives veldig godt i skoen. Ingenting gjør vondt, og det er den følelsen man skal kjenne på. Twentyfour har også kommet med sneakers til både dame , og herre nå. Til dame er de i veldig fine farger. Så det spørs om jeg ikke må prøve å finne ut om disse er like gode på mine lymfeføtter som denne lave turskoen er.

I går kom det to spennende esker fra Danmark. Jeg hadde prinsene her i går, så jeg skal åpne de nå. Gleder meg som en unge til å åpne de. Den ene inneholder klær fra sommerkolleksjonen til Gozzip. Den andre inneholder klær fra bla Pont Neuf og Adia. Masse godsaker å vise på bloggen fremover.

Ha en nydelig lørdag!

 

Dette kan bli krise

Hvorfor skal det være så vanvittig vanskelig å finne en trenings t-skjorte med en armlengde som man føler seg komfortabel med? Hvorfor skal det være så vanskelig for produsentene å lage både trenings t-skjorter, og ordinære t-skjorter med litt armlengde? Jeg vet at vi er veldig forskjellige, og jeg vet at ikke alle er like misfornøyde som meg, men jeg er ikke alene som er frustrert over disse armlengdene.

Jeg har fire trenings t-skjorter. Alle er fra Stormberg, og alle er like. Den ene har en annen farge enn de tre lilla. Men ellers samme modell, samme lengde, og samme armlengde. Alt av lengder er perfekt. Jeg har hatt disse t-skjortene i mange år nå, så jeg må rose Stormberg for en utrolig god kvalitet. T-skjortene har virkelig blitt brukt, og de er blitt vasket utallige ganger. Og ennå er de like fine. Likevel kjenner jeg på frustrasjonen og fortvilelsen som vil komme når jeg må kaste disse en etter en. Hva gjør jeg da? Går over til treningsjakke? Det er varmt å trene i. Jeg kan bare ikke gå i en t-skjorte som viser alt jeg vil skjule. Det er langt utenfor komfortsonen min, og det skjer ikke.

Igjen, jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å lage feks armer med litt lengde? Jeg vet mange har etterlyst det, og mange butikkansatte har gjort det samme. Likevel skjer det ingenting. Hvorfor må armlengden vært kort? Produsentene har tunikaer, og topper som kan ha gode armlengder, men ikke når det kommer til t-skjorter både til trening og hverdagsbruk. Jeg fatter ikke hvorfor det er så vanskelig å gjøre noe med det. Plagget vil jo være like fint i mine øyne. Det vil da ikke ødelegge designet?

5 ganger i uken, så er jeg på trening. En treningsuke akkurat nå består av både gruppetimer og egentrening. Dette er gode svetteøkter, og jeg er avhengig av gode treningsklær, og for min del, så tenker jeg da på treningsoverdeler. Gode trenings t-skjorter, eller treningsgensere som er puster godt, som er fukttransporterende og som tørker fort når man svetter som bare det. For er det noe jeg gjør når jeg trener, så er det definitivt å svette. Det å ha overdeler som ikke har disse egenskapene, det er ikke særlig behagelig. Det er grusomt å gå i overdeler som er våte av svette.

Det er ikke noe problem å finne treningsoverdeler med disse egenskapene heldigvis, men problemet er altså å finne treningsoverdeler som har god lengde, og som også har en god armlengde. Det er masse overdeler å finne, spesielt på nettet, men de er jo så korte! Og i tillegg har de så korte armer at både grevinneheng og løshud er på utstilling. Når man har en litt av begge deler, så rister det godt når man trener , og man kan fort risikere å bli sjøsyk om man tilfeldigvis er i nærheten og ser alt dette i fri bevegelse.

Noen cm med ekstra stoff, kan det være så innmari vanskelig? Dette gjelder jo også t-skjorter generelt. Produsentene fortsetter med korte armer ennå de har fått utallige tilbakemeldinger om at armene må være lengre, og da skjønner jeg virkelig ikke hvorfor man ikke kan høre på de som faktisk skal kjøpe t-skjortene? Man blir oppgitt over for korte t-skjorter, for trange treningstopper, og at alle overdeler omtrent ikke har armer. Behagelige treningsklær til store vil kreve en annen passform, andre lengder, og bredder enn i ordinære størrelser. Vi har andre krav for at vi skal føle oss vel i plaggene.

Ikke bry deg om grevinneheng og løshud. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt akkurat det, men jo, jeg bryr meg. Jeg ønsker ikke at verken den løse huden, eller grevinnehenget skal danse rundt i ellevill dans mens jeg trener. Det handler mer om mitt velvære, enn å beskytte andre mot sjøsyke.

Jeg fant altså min treningsfavoritt for noen år siden. Da hadde Stormberg en helt fantastisk trenings t-skjorte som hette Danne. På den tiden testet jeg litt for Stormberg, og testet bla denne t-skjorten hvor jeg ga tilbakemelding på at modellen måtte være lengre, og den måtte også ha lengre armer. T-skjorten ble slik jeg ønsket, så jeg husker at jeg kjøpte en del av disse for å sikre meg gode t-skjorter å trene i. I dag finnes ikke disse i sortimentet, og det er innmari synd. Denne modellen er perfekt for oss som trenger god lengde på overdelene. Strekker man feks på armene, så sklir ikke overdelen opp. Den dekker det vi ønsker å dekke.  Treningsoverdelen absorberer svetten veldig godt, og den tørker fort. Den er myk, og utrolig behagelig å ha på seg. Denne er ikke lengre å få tak i. Trenings t-skjortene som Stormberg har nå, de har veldig korte armer. Hvorfor kunne de ikke i det minste ha videreført den gode armlengden på nye t-skjorte modeller?

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg liker treningsklær som ikke er for kroppsnære. Vi har gjerne en en valke, eller to, eller en mage som man ikke vil skal bli et blikkfang. Overdelene må ha litt lengde, og da såpass at vi får den ned forbi rompa. Overdelen trenger ikke være telt, for vi kan gjerne vise formene våre, men det er en forskjell på å vise alt man har ekstra, og ha et plagg som fint følger kroppen. Armene er også ett viktig punkt. De færreste av oss store vil vise armene våre. Kanskje fordi vi har en del ekstra hud der, eller ved vektnedgang, så kan det bli en del løshud. Den perfekte lengde for meg er absolutt at jeg får dekket omtrent halve armen. Om ikke helt ned til albuen, så nesten.  Jeg sliter med å uttale meg om treningsbukser da mine bein skiller seg en del ut fra andres. Vi store ønsker også å føle oss freshe – så ja takk til masse flotte farger!!

Jeg vet at det er flere som selger trenings overdeler i store størrelser, men jeg sliter med at de da ikke har den lengden jeg ønsker. Så mye som jeg nå trener, så kan jeg godt ha en del ulike treningsoverdeler. Selv om jeg har fire like, så føles det jo som om man går med den samme hele tiden. Jeg har brukt litt tid nå på nett for å kikke litt på hva som finnes, men man ser jo fort at lengden ikke er tilfredsstillende verken her, eller der, Det er så fortvilende, spesielt når man ser at der er mange fine overdeler, og mange flotte farger. Men jeg endte til slutt opp med å bestille et par t-skjorter, og den ene av disse så ut til å ha en god armlengde, men jeg er spent på virkeligheten. Begge var fra Adidas, og Adidas har et godt utvalg av treningsklær i store størrelser. Alt gikk i retur. Både lengde og vidde ble helt feil.

Jeg får lete videre, og håpe det dukker opp noe før favorittene mine er så slitt at de må kastes. Og har du noen gode tips, så tar jeg de gladelig i mot.

 

Før og etter

Det å være stor, og skulle gjøre noe med overvekten, det er ikke alltid lett om man står alene. Man skal ha vilje av stål, og man må pushe seg selv hele tiden for ikke å gå på den vanlige smellen at man gir opp for fort. Du vet hvordan det er. Starte for fullt på mandag, hårete, store mål, og i løpet av ei uke, eller to, så er man tilbake i kjelleren. Deprimert og lei seg.

Det begynner å bli noen år siden jeg fikk startet en treningsgruppe for overvektige her i Kristiansand. Lett var det ikke, det å finne noen som ønsket å gi oss et tilbud. Vi trente først i en gymsal to ganger i uken, og etterhvert, så ønsket Spring  å lage en gruppe for oss med trening to ganger i uken. Vi holdt på helt til Spring la ned sin avdeling på østsiden av byen. Etter det har vi trent crossfit, og noen holder fortsatt på med det. Jeg skulle jo ønske at flere tenkte på trening for overvektige. Behovet er stort, og det er i utgangspunktet mange som burde ønske seg et slikt tilbud, men jeg ser også at det er en vanskelig gruppe å nå frem til. Da jeg fikk dette til for de årene tilbake, så var det så mange som skulle bli med, men jeg husker at jeg slet veldig med å finne de vi måtte være for å få dette til. Vi er gode på unnskyldninger, og unnskyldninger det mange av når tilbudet plutselig var der. Jeg har vært der selv, og vet hvor lett det er å komme med all verdens unnskyldninger for å slippe å være i aktivitet. Jeg blir nesten litt flau når jeg tenker på alle unnskyldningene jeg brukte.

Livet mitt før var som det nok er for mange. Jeg har trent på treningsstudio mange ganger, jeg har prøvd ulike former for aktivitet. Jeg har begynt utallige mandager med mitt nye, og så mye sunnere liv. Jeg gikk ned, jeg gikk opp, og sånn var det i mange år. Jeg har følt denne enorme given, og motivasjonen, men så mistet jeg den et sted nesten før den hadde dukket opp. Jeg aner ikke hvor den forsvant, men borte var både given, og motivasjonen. Så var det å lete etter den igjen…og starte på nytt neste mandag.

Alene kan det være vanskelig. Jeg har heldigvis i løpet av de siste årene klart å finne både motivasjonen, og treningsgleden, og jeg har vært mest alene. Det har tatt tid, men det er så godt å være der. Jeg er også en som trives med å trene alene. Det fungerer veldig godt å trene alene, og jeg kommer meg på trening. Jeg har klart å holde fokus, og har klart å holde på motivasjonen fordi jeg ser at det nytter.

For en reise det har vært! Oppturer og nedturer, smil, latter og tårer. Frustrasjon og sinne. Blod og svette. En reise med et klart mål for øyet. Jeg er så takknemlig. Takknemlig for at jeg er så sterk og ikke gir opp. Takknemlig for de flotte menneskene som har vært en del av min endringsreise. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte bort slankeoperasjon for de årene tilbake. Jeg har blitt kjent med meg selv på et helt annet plan. Oppdaget nye sider, utfordret meg selv, dratt meg selv opp fra kjelleren mange ganger, jeg har lært, erfart og ikke minst: jeg har mestret.

Endringsreisen har vært en reise jeg ikke ville vært foruten. Jeg har vist meg selv at jeg kan og at jeg vil. Når jeg normalt har gitt opp, så har jeg fortsatt. Jeg har funnet en styrke inni meg som jeg nok aldri hadde trodd at jeg hadde. Jeg visste at jeg var en fighter på en del andre plan, men å få noe til å være når det kom til trening og endring, det har jeg hatt veldig dårlige erfaringer med. Jeg har vært som så mange andre. Startet mandag, og gitt opp på torsdag. Så har jeg jo da hatt all verdens unnskyldninger både for og ikke være aktiv, og skulle noen hatt svart belte i unnskyldninger, så burde nok jeg hatt det. Jeg kunne ha skrevet bok om alle unnskyldninger jeg brukte. Man kan jo nesten bli flau i ettertid.

Det er 6 år siden jeg ga meg selv en siste sjanse til å gjøre noe med vektutfordringene, og jeg vet jo at jeg fortsatt har en lang vei å gå. Jeg er absolutt ikke fornøyd, men for meg har det vært viktig å bruke lang tid. Jeg hadde ikke klart dette på et år, eller to. Ikke uten at jeg nå hadde vært hårløs, og frynsete i alle kanter. Og for meg, så er det en prosess. Jeg må selv være klar for å ta nye skritt, og akkurat de tingene kan ta noe tid for meg. Det nytter lite med store overskrifter, og pekefingre når man ikke selv tenker de samme tankene, eller man ikke selv er klar for å endre. Man skal hele veien gjøre ting for seg selv, og ikke alle andre. Det er så uhyre viktig.

For en liten stund tilbake, så startet jeg med PT. Dere som følger bloggen min vet at det satt langt inne. Jeg har tenkt på det i evigheter, og det er litt meg i et nøtteskall i en del ting. Jeg tenker nok av og til for mye. Jeg kan nok overtenke. Men så ble det PT, og jeg har nå hatt 10 timer. Dette er den beste investeringen jeg har gjort på veldig lenge! Jeg var spent, jeg grudde meg litt også, men disse 10 timene har betydd enormt mye for meg, og reisen jeg er på. Nå har jeg fått trent masse styrke, noe jeg ikke har trent på lenge. Jeg bodde på tredemølla, noe som har vært enormt god trening for meg, men jeg merker jo hvor mye det betyr det at jeg har fått inn så mye styrketrening som jeg nå har. Jeg blir utfordret, jeg blir pushet. Jeg har gjort masse øvelser som jeg ikke har gjort før, jeg gjør øvelser som jeg nok ikke hadde gjort om jeg trente alene, og jeg ser og merker at jeg har masse styrke. Nå som jeg har en pause fra PT timer, så tar jeg med meg alle øvelsene jeg har lært inn i min egentrening.

Utover egentreningen min, så trener jeg gruppetimer med en flott gjeng damer i alle størrelser. Dette er PT timer i gruppe. Coronatrygg trening. Eget rom med god avstand til hverandre, og hvor hver trener på sin plass. Styrke og kondisjonstrening. Å ha en PT som har ansvar for treningene, det betyr god trening, trygg trening, og trening hvor alle blir fulgt  gitt meg utrolig mye både fysisk, men også mentalt. Gruppa trener i dag mandager og onsdager.

Har du lyst til å komme i gang med trening, og har lyst til å trene i gruppe, så skal vi snart i gang med ei ny runde. Vi forplikter oss for 10 treningstimer av gangen. Når vi setter i gang igjen med en ny runde, så har vi plass til 2-3 nye i gruppa. Bor du i Kristiansands området, og har lyst til å komme i bedre form, så ta kontakt med meg. Vi er jenter i alle størrelser, så du må ikke være overvektig for å bli med, men ha et ønske om å komme i bedre form. Det er et unikt tilbud, så nå har du muligheten til ikke bare å snakke, men faktisk gjøre det du har snakket om så lenge. Kanskje vi sees 🙂

 

 

Hva ser du etter?

Reklame | Studio og Gozzip

Hva ser du etter når du skal handle nye klær? Er du ute etter det klassiske? Det trygge? Eller leter du etter det spesielle? Noe som er fargerikt? Kanskje et tøft print? Noe som skiller seg ut?

Det er ingen tvil om at vi har ulik smak, og godt er det. Klær skaper folk heter det. Noe sant er det vel i det, men det som er sant, det er at klær kan si noe om hvem du er. Noen synes nok det er vanskelig å finne klær som man føler seg vel i, at det er vanskelig å finne sin passform, og sine farger. Det er nok en av grunnene til at en del ikke liker å handle klær. Noen har klart ikke interessen overhode, men jeg tror mange er usikre, og aldri kommer i mål med de klærne som bare er deg. Setter man av litt tid, og ber butikken om hjelp, så er jeg sikker på at du vil komme i mål.

For meg er klær en stor lidenskap. Opp i gjennom årene, så har jeg gjort utallige bomkjøp. Jeg har kommet hjem med mye klær som jeg har angret på. Klær som bare har blitt hengende i skapet. Klær som jeg følte satt så fint på i butikken, men hvor speilbildet sa noe helt annet når jeg kom hjem. Klær som ansatte i butikken har skrytt langt opp i himmelen, men hvor man fort landet på jorden når man kom hjem. Jeg har brukt lang tid på å finne passformer som er til min kropp. Jeg har sett forskjellen på plagg jeg kler, og plagg jeg ikke kler. Jeg har skjønt at jeg i dag ikke må ha klær vide som telt, men heller klær som sitter mer kroppsnært. Jeg har skjønt at jeg ikke må bruke kjoler som tunika, men at jeg fint kan ha kortere plagg. Man lærer, og ofte kan det ta tid før kunnskapen sitter, eller som for min del, så har det også tatt tid å åpne øynene, og innrømme for meg selv at mye jeg har ment faktisk er feil. Det er mange som har sagt dette til meg, men jeg sta, og har trodd at jeg vet best. Det er nok ikke alltid slik….

Nå vet jeg hva jeg kler, og hvilke passformer som er ” mine.” Jeg vet hvilke farger jeg kler. Det samme gjelder lengder, og print. Jeg liker klær som skiller seg ut. Jeg liker detaljer. Jeg tror øynene mine ser godt når det kommer til klær, og jeg kjenner at det måtte være så fint og kunne hjulpet de som hater å handle klær nettopp fordi de ikke vet verken hva slags passform de skal velge, eller hvilke farger de kler.

Vi er i mai måned. Jeg fikk denne uken min første vaksinedose, og er endelig i gang. Det var med litt blanda følelser at jeg gikk til vaksinesenteret. Man leser jo så mye, men man må bare stole på myndighetene. Så første stikk er satt. Armen var bittelitt øm rundt stikkstedet en dag eller to, men ellers ingenting. Jeg er overrasket over at jeg fikk innkallelse allerede nå, men jeg skal ikke krangle på det akkurat. Man må bare føle seg heldig. I starten av juni skal jeg da ha min andre dose.

Jeg tenkte jeg skulle vise dere litt fra sommerkolleksjonen til Studio og Gozzip i dag. I kolleksjonen fant jeg en tunika som definitivt blir en favoritt for meg. Denne tunikaen heter Ane, og er fra Studio. Er den ikke flott? Så fine farger, og stilig print. For meg er dette en perfekt lengde, og jeg synes den sitter veldig fint på meg. Dette blir en tunika jeg kommer til å bruke mye. Utrolig behagelig å ha på seg.

Den neste er en kortere overdel. Denne falt jeg også for. Men jeg måtte ta den på meg før jeg falt for den. Ofte er det sånn at man kanskje ikke liker et plagg ved første øyekast, men når man får det på, så blir inntrykket et helt annet. Sånn var det for meg med denne overdelen. Overdelen heter Emma, og er fra Studio. Tøft print, og fine farger. Så har den litt åpning på skuldrene, noe som er en veldig fin detalj synes jeg.

Den neste tunikaen er fra Gozzip. Dette er nok ikke et print som er meg, men jeg ville nå vise den likevel nettopp fordi vi ikke har samme smak. Denne heter Inge, og kommer også i kjole, og bukse med samme print.

Så skal jeg gå litt utenfor komfortsonen min i dag, og vise to kjoler. Kjoler er det ikke så mye jeg viser på bloggen, men det finnes jo så mange flotte kjoler. Jeg er ikke noe kjolemenneske. Jeg går helt klart i det når anledningen til kjole er der, men det er nok fordi jeg ikke er komfortabel med kompresjon sammen med kjole. Jeg må ha kjolen så lang om jeg skal kunne gå med den. Samme med skjørt. Det bør være så langt at jeg nesten trør på det. Det for å sikre at så lite som mulig av beina vises. Jeg har kjoler, og jeg vet jeg veldig godt kan gå med de, men så er det dette hodet da….

Den første kjolen er fra Gozzip, og heter Inga. Tøft design synes jeg. Den skal nok være litt oversized, men i denne størrelsen som jeg har her, så er den ikke det. Det er jo en smakssak hvordan man ønsker at kjolen skal være. Jeg har str. M i kjolen. Jeg har også tatt på meg en skinnjakke til kjolen. Denne skinnjakken er bare helt rålekker. Den er fra No.1 by Ox.

Den siste kjolen, den er fra Studio. Kjolen heter Henriette. En fin, og lett sommerkjole. Klassisk print og farge. Her har jeg også tatt på meg en skinnjakke over. Denne røde, den er like rålekker, og også den er fra No.1 by Ox.

Solen skinner i Kristiansand denne morraen. Jeg har ikke fått til så mye trening denne uken. 3 ganger får være bra. Allergi plager meg veldig, og ikke så populært med rennende øyne, rennende nese, og hosting blant andre i denne tiden. Jeg har fått mye trim ved å holde på ute. Satser på at jeg kan være på plass på trening igjen i morra tidlig. Nyt søndagen!

 

Her snakker vi rosa lykke dere

Rosa lykke altså? Lykke kan jo ha alle himmelens farger, eller det blir vel ikke lykke når fargene blir mørke, men alle andre farger kan vel være lykkefarger. Det er lykke jeg skal skrive om i dag, og jeg skal skrive om rosa lykke. Noen vil kanskje le litt, og ikke helt se at man kan bli så glad, og så lykkelig over en ” liten ” ting, men for meg er ikke dette en liten ting. Jeg har skrevet det mange ganger, men for meg så kan små ting for andre ofte bli store ting for meg. Det som er en selvfølge for mange, det er ikke nødvendigvis en selvfølge for meg. Dette merker man spesielt godt når man er stor både her, og der. Da kan utfordringene fort stå i kø til tider. Da kan ” små ” ting ofte bli en verden av lykke for meg.

Jeg har skrevet om gode joggesko før. Jeg har funnet mine favorittmerker – feks så digger jeg mine Ascics sko! Fantastiske sko til mine føtter. Utrolig gode for mine lymfebein. Det og endelig finne joggesko som er SÅ gode, det betyr mer enn man kan ane. I min jakt etter gode joggesko, så har jeg ofte sett alle disse joggeskoene som finnes til damer i all verdens nydelige farger. Jeg har alltid måttet gå slukøret forbi alle disse fargerike joggeskoene fordi jeg måtte i herreavdelingen, og menn går nok verken med rosa, eller lilla joggesko. Jeg har vært så irritert, og frustrert over at produsenter ikke kan se at også mange kvinner har store føtter. Det er ikke så uvanlig at kvinner må ha sko som er større enn str. 42. Vi er ikke en bitteliten rase helt for oss selv. Vi er ganske mange. Vi vil og ha fine, fargerike, og gode joggesko. Frustrasjonen har vært stor, og jeg har vært ganske sinna også, men det hjelper så lite…Tilbake i 2017, så husker jeg at jeg opplevde orange lykke. Da fant jeg endelig joggesko med farge. Flotte, stilige, orange joggesko fra Nike. Det var lykke det. Orange joggesko, fargerike joggesko som jeg hadde ønsket meg så lenge.

Jeg har flere ganger på bloggen uttrykt frustrasjon over at jeg må gå i herreavdelingen når jeg skal kjøpe meg joggesko. Det er ikke gøy å gå i herreavdelingen når man er kvinne. Når jeg må gå i herreavdelingen, så ender jeg jo også opp med joggesko uten for mye farger. Dameavdelingen bugner av joggesko i flotte farger! Her er det rosa, lilla, orange, turkis – man finner alle regnbuens farger i joggesko. Til menn er det helt annerledes, og jeg ser den at menn ikke akkurat har lyst til å gå rundt med de samme fargene som oss kvinner på joggeskoene. Det er riktignok blitt litt mer spreke farger også til menn, men ofte ender jeg opp med joggesko som går i hvitt med litt farger, eller en sort med litt farge.

Disse orange som jeg har ennå, de fant jeg i Oslo. Etter det så har jeg lett og lett andre steder etter joggesko med farge. Jeg har virkelig lett etter spreke, fine farger. Jeg har etterspurt farger på joggesko til oss kvinner som må over størrelse 42. Jeg har sendt mailer til produsenter, men egentlig aldri fått noe ordentlig svar på om der finnes gode, stilige joggesko for store kvinneføtter. Ryktene har svirret, men jeg har aldri funnet ut om det har vært hold i ryktene. Det er mange kvinner som har store føtter, og som aldri kan finne sko i ordinære butikker. Jeg synes det er en skam jeg at ikke skobutikker er for alle. Alle butikker burde ha et utvalg i store størrelser så lenge det produseres. De aller fleste skobutikker slutter på størrelse 42 til kvinner. Sportsbutikker burde ta inn joggesko også til kvinner med store føtter så lenge det produseres. For jeg har funnet ut at det er et veldig godt utvalg av joggesko i spreke farger til oss kvinner som har større føtter enn str. 42.

Heldigvis finnes det nettbutikker, og jeg blir jo så glad når jeg finner en nettbutikk som har et godt utvalg av sko i store størrelser til kvinner. Det fant jeg ut da jeg plutselig en dag havnet i nettbutikken til Zalando. Zalando har også klær i store størrelser, så det var derfor jeg havnet der, og ved å søke på sko, så åpenbarte det seg masse sko i store størrelser. Mye joggesko og type fritidssko, men også mange andre skotyper.

Når innlegget i dag handler om rosa lykke, så har du sikkert skjønt det allerede. Jeg fant rosa joggesko! For en lykke! Skoene var også fra Ascics. Nå har Ascics mange ulike modeller, men håpet om at de var gode, det var stort. Jeg var kjapp med å bestille, og noen dager etter, så ankom de post i butikk her jeg bor. De var minst like fine som jeg hadde sett på bildet. Jeg var utrolig spent da jeg skulle prøve de. Det hadde jo vært typisk om de overhode ikke hadde passet når jeg først hadde funnet så flotte og fargerike sko. Men…de passet, og var så gode på føttene mine. Hadde bestilt et par i lys lilla også, men de var vonde på føttene. Akkurat det gjorde ingen verdens ting så lenge de rosa satt som et skudd. Skoene hadde både veldig god støtte, og veldig god demping. Dette er lykke damer, joggeskolykke! For meg som er vant til å gå slukøret til herreavdelingen for å finne noen joggesko som ser minst mulig herre ut, så var det virkelig lykke å finne så stilige, og flotte damemodeller som passer mine store føtter. Nå gleder jeg meg til trening på rosa joggesko.

Lykken kan også være rosa dere – rosa joggeskolykke!