Løshud er ikke akkurat digg

Det å fikse på utseende, det vekker alltid stor diskusjon. Det skrikes ganske høyt fra mange når emnet kommer opp, og det er jo helst de som er i mot at man fikser på utseende som selvfølgelig skriker høyest, og som tenker at de vet best. Jeg kjenner jeg blir litt oppgitt av slikt jeg. Når ble andre sjef over valg vi mennesker tar? Hvorfor skal vi mene så mye om hva andre velger å gjøre? Hvorfor tror så mange at de vet best? Dette gjelder ikke bare når det kommer til å fikse på utseende, men det gjelder det meste. Vi møter akkurat det samme når det kommer til bruken av feks slankesprøyter.

Ei god venninne tok nettopp sin første Botox injeksjon, og du verden så mye kritikk hun har møtt fra andre venninner som hun fortalte det til. Hun angrer dypt på at hun fortalte det, for kritikken har vært ganske så hard. Jeg tenker, hvorfor ikke om det er det hun ønsker? Jeg hadde gjort det samme om jeg hadde hatt behov for det, og kanskje kjenner jeg på behovet etter hvert. Jeg ser ingen grunn til å kritisere de som tar valget om feks botox. Hvorfor skal vi andre mene så mye om noe vi ikke har noe med?

Jeg føler på et ansvar for det jeg skriver. Jeg har vært bevisst på at bloggen min skal være en dønn ærlig blogg, og jeg skal kunne stå for det jeg skriver. Jeg vil ikke reklamere for noe som jeg selv ikke kan stå inne for uansett hvilken avtale man blir tilbudt. Min blogg har voksne lesere. Det blir annerledes for meg enn for de som skal nå de yngste leserne. Mine lesere har evne til å være kritisk, og til å legge seg opp sin egen mening. Likevel så har jeg et stort ansvar, og jeg tenker alltid godt igjennom hvordan det jeg skriver kan påvirke de som leser innlegget mitt.

Jeg mener hver og en av oss voksne selv må bestemme om vi vil fikse på egen kropp, eller ikke. Hva man velger å gjøre, og hva man velger å fikse på, det er et valg hver enkelt av oss må få lov ta. Ingen har noe med hva andre gjør, og hvilke valg som tas. Valgfrihet, det er en viktig ting, også når det kommer til å fikse på utseende. Men denne valgfriheten gjelder oss voksne, den gjelder ikke unge jenter. Det er utrolig trist når unge jenter er så misfornøyd med egen kropp at de føler de må legge seg under kniven. Har man store komplekser for noe, så tenker jeg det er ting man bør diskutere med legen sin istedenfor å legge seg under kniven uten helt å vite hva slags konsekvenser det kan få.

Jeg er for at voksne må få ta egne valg uten at vi andre skal blande oss inn. Vi kan ha en mening om det å fikse på utseende, men vi trenger ikke hyle for høyt om det alltid. Si en mening er en ting, hvordan man sier det er en annen. Vi har ikke noe med hva andre gjør. Vi er alle vår egen sjef. Hver enkelt av oss voksne har evnen til å ta egne valg, men de unge der ute, det er en helt annen diskusjon. Der er det viktig at salonger og klinikker har strenge regler som blir fulgt. Vi påvirkes i alle krinkler og kroker, men forhåpentligvis så har de fleste av oss evnen til å sortere, og dermed ta de valgene som vi mener er gode for oss. Det er ikke alltid like lett for de yngste. Når et forbilde forteller at noe er bra, så er det sånn det er.  Og bloggere er jo et forbilde for veldig mange, og her må bloggere ta ansvar, og være det forbildet de faktisk kan være. Selv med egne valg, så må vi voksne også være forsiktige i forhold til hva slags signaler vi gir til de unge rundt oss.

Jeg er for valgfrihet når man er voksen. Vil noen fikse på utseende, så er det deres valg. Vi kan ikke være gud, og sitte å tro at våre meninger er de riktige. Vi tar våre valg, og så må vi ene og alene ta eventuelle konsekvenser av valgene som vi tar. Jeg har mye jeg er misfornøyd med, og jeg skulle gjerne hatt en tryllestav som kunne fikset både på det ene og det andre. En slik tryllestav finnes dessverre ikke. Jeg kan gjøre mitt for å endre på de tingene jeg ikke liker, og jeg har valgt å gjøre det ved å endre på en del ting i livet mitt. Men jeg ser også at vektnedgangen gjør at huden endrer seg i en negativ retning, og det kjenner jeg en del på. Det er ikke digg med løshud både her og der.

Jeg tenker med skrekk og gru på hvordan huden min vil bli om jeg klarer å gå ned 30 kg til. Hjelp! Det vil bli mye løshud det. Jeg har sett det for meg i hodet mitt mange ganger, men det er jo lov å håpe at det ikke blir så ille som jeg noen ganger tenker. Samtidig så er jeg 54 år, og hvor mye huden trekker seg tilbake, det er vel ikke så mye i min alder. Om jeg kommer til å ta bort hud om jeg en gang når målet mitt, det aner jeg ikke. Jeg har lest så mye om hvor smertefulle slike inngrep kan være, så der er jeg noe usikker gitt. Man må vel se hvor ille det eventuelt kommer til å bli. Åreknutene derimot, de skal jaffal bort. Beina mine har blitt et hav av åreknuter. Jeg fortalte legen min om hvor mye åreknuter jeg nå har fått. Men han kunne fortelle at åreknutene, de har nok vært der lenge. De har bare vært godt kamuflert, og kommer nå frem i takt med vektnedgangen min. Så sånn var det 🙂

Jeg er opptatt av å ta vare på meg selv. Jeg har blitt 54 år, og den tingen jeg nok frykter mest, det er at vektnedgangen min skal sette for dype spor i ansiktet mitt. En ting er den løshuden ingen andre enn meg kan se, men ansiktet, det ser jo alle som møter meg. Så jeg frykter masse løshud i ansikt og på hals. Jeg synes allerede jeg kan se spor av det på halsen. Jeg skal ikke si at det er krise, men jeg kan fort føle at det blir nettopp det. Jeg har ikke lyst til å se ” gammel ” ut i ansiktet, og det gjør jo veldig mange som går ned mye i vekt. Skjer det, så kan det godt være at jeg kommer til å fikse på det om jeg kan det. Jeg vet ikke hva man kan få dekket i det offentlige når det kommer til å fjerne overflødig hud, men ser jeg store, negative endringer i spesielt ansiktet, så skal jeg sjekke alle muligheter som finnes i håp om at jeg kan gjøre noe med det. Jeg ser ikke negativt på botox og andre ” hjelpemidler.” Ikke alle ville ha gjort det samme, men dette blir mitt valg, og for meg vil det da være det riktige valget. Det vil alltid være noen som har meninger om alt, og som vil kalle meg jålete og forfengelig. Jeg bryr meg lite. Det har jeg hørt i mange år allerede. Og her kommer vi tilbake til kjernen i blogginnlegget mitt i dag : Enkelte må liksom bare ha en mening om det meste, og om de fleste.

Jeg har lært meg å stå i stormen, men det er jo både frustrerende og sårende når andre skal mene så mye om valgene man tar. Det å være trygg på seg selv, og trygg på egne valg, det er en egenskap jeg digger hos mennesker. Trygghet er en egenskap som sier mye om en person. En trygg person stråler også av selvtillit, og selvtillit, det er sexy!

Nyt søndagen! Vi blogges til lørdag!

 

 

 

 

Styr unna!

Denne uken fikk jeg en veldig ubehagelig opplevelse, en opplevelse som for min del kunne ha endt verre enn den gjorde Og jeg vet at jeg aldri kommer til å sette mine bein på slike steder igjen.

Jeg er opptatt av velvære. For meg betyr det mye å ta vare på huden, på håret og ikke minst på føttene. Hudpleie har jeg alltid vært opptatt av, og jeg tenker at den store interessen kom sent i tenårene. Ikke at jeg har fått dette inn med morsmelken, for jeg kan aldri huske at mamma var så opptatt av disse tingene når jeg vokste opp, så interessen kom vel via blader kan jeg tenke meg. Tidlig begynte jeg å rense huden. Jeg var flink til å peele, og skrubbe, og jeg var flink til å legge maske. Jeg ser veldig tydelig at årene med omsorg for huden min, det har jeg fått igjen for. Jeg har opp igjennom vært skikkelig flink. Etter hvert som man ble mer voksen, så kom flere viktige produkter inn i den daglige omsorgen for huden min. Jeg har ikke så stor tro på at man kan fikse ting som allerede er der, men jeg tror hudpleie er veldig viktig forebyggende, at man vil få ” betalt ” for å starte med hudpleie tidlig.

En annen ting jeg er veldig flink til, og som er veldig viktig for meg, det er å ta fotpleie. Jeg har en fast fotterapeut som jeg går til ca 3 ganger i året. Fotpleie er viktig for alle. Føttene skal fungere gjennom hele livet, og det er nok mange som ikke tenker på å ta vare på føttene på lik linje med andre ting. Jeg har gått til fotterapeut i flere år. I tillegg til at det generelt er viktig, så er det ekstra viktig for oss som sliter med lymfødem. Med lymfødem, så er huden gjerne veldig sensitiv, så det å passe på føtter og hud, det er noe man bør være bevisst på. Jeg har som nevnt gått til fotpleie i mange år, og jeg har alltid sørget for at jeg tar fotpleie som utføres at en autorisert fotterapeut. Dette fordi jeg da får ” riktig ” fotpleie, og jeg er trygg på at dette gjøres på en skånsom og god måte. De vet hva de gjør, og de spør også om fothelsen, og om man har noen helseutfordringer som kan påvirke behandlingen. De bruker jo bla skalpell, og for meg med som går på blodfortynnende medisin, så er det viktig for de å vite så de jobber mer forsiktig. I forhold til lymfødemet mitt, så er det også viktig at jeg ikke får noen kutt fordi det øker faren for roseninfeksjon. Så det er viktig å gå til en fotterapeut som kjenner til disse tingene. Her i Kristiansand så har vi så heldige at vi har en fotterapiskole, og der har man har mulighet til å dra for å få behandlinger av elevene. Man betaler en brøkdel av det man betaler ved en salong, og elevene får viktig erfaring under utdannelsen. Så der er jeg noen ganger i løpet av året som elevene gir behandling. Der er det lærer tilstede hele tiden som sjekker jobben de gjør, og eventuelt hjelper til.

Denne uken følte jeg på at jeg hadde lyst på gellack på tærne. Jeg har utstyr her hjemme, og kunne ha gjort det selv, men jeg så at jeg godt kunne ha fått klippet neglene, og ordnet neglbåndene litt, så jeg sjekket litt rundt for å se om noen hadde en mini fotpleie med gellack. Jeg fant et sted ikke langt fra meg. Jeg hadde aldri vært der før, men jeg leste på nettsiden deres, og de kunne fortelle om diplomer og utdannelse innen alle felt de jobbet med, bla føtter. Så lenge jeg ikke skulle ta hard hud, og de ikke skulle bruke skalpell på den behandlingen jeg valgte, så følte jeg meg trygg.  I ettertid så lurer jeg fælt på hva slags utdannelse alle ansatte på dette stedet egentlig har….

En ting var at den ansatte virker usikker på de fleste av elementene i behandlingen. Det går fint tenker jeg så lenge de vet hva de gjør, men det var jo der problemet lå. Vedkommende kan ikke helt ha visst hva hun drev med, for dette ble en veldig ubehagelig opplevelse for meg. Det ble både vondt og smertefullt, og slik skal ikke en fotbehandling være. Apparatet hun brukte til å file på neglene med, det var stadig borte i huden min, det samme var hun når hun skulle rense neglebåndene. Huden rundt neglene fikk skikkelig gjennomgå. Hun spurte flere ganger om det gikk bra fordi jeg måtte trekke til meg føttene flere ganger, og da fortalte jeg henne at det var smertefullt fordi hun hele tiden var borte i huden min. Jeg tror ikke hun registrerte det en gang. Jeg sa jo også før behandlingen startet at jeg hadde lymfødem – vedkommende satt som et stort spørsmålstegn når jeg sa det.

Det hele var en grusom opplevelse, og den ansatte kan ikke hatt utdannelsen sin på plass. Det eneste som gikk uten problemer, det var å ta på gellack. Det var også den eneste delen av behandlingen jeg var fornøyd med. Uansett hva jeg sa til henne når det var smertefullt, så reagerte hun ikke, heller ikke da jeg skulle betale. Egentlig skulle jeg ikke ha betalt ei krone for en så smertefull behandling, men jeg bestemte meg for å ta det med de som var ansvarlig for salongen. Jeg opplevde nemlig også å gå rundt med tær som både var ømme og såre når behandlingen var over.

Jeg sendte mail samme dag, og fikk en beklagelse tilbake. Men når jeg den natten våkner av at et par tær banker skikkelig, og er så vonde, da ble jeg skikkelig sint. Så da ble det sendt en ny mail hvor jeg faktisk skrev at jeg forventet å få pengene tilbake samt å vite hva slags kompetanse vedkommende hadde som utførte fotpleien på meg. Pengene skulle jeg få tilbake, og den ansatte hadde fått ” nødvendig ” opplæring fikk jeg som svar. Jeg fikk ikke noe svar på om vedkommende hadde utdannelse, så jeg tenker at nødvendig opplæring må være at hun har blitt lært opp i salongen. Det kan neppe være mer enn det, så dette gjør jeg aldri igjen. Når man bruker diverse utstyr for å både å klippe negler, file negler og ordne neglebånd, så bør man vite hvordan disse skal håndteres. For meg kunne dette ha resultert i roseninfeksjon, for jeg fikk kutt i huden, men uansett så skal jo faktisk fotpleie være en behagelig opplevelse, ikke smertefullt og vondt.

Så styr unna folkens!  Eller tenk deg nøye om, og sjekk dersom du er i tvil om de ansatte kan det de skal gjøre. Jeg skal holde meg til en autorisert fotpleier, og fotterapiskolen. Det gir meg den tryggheten som er viktig for meg , jeg vet at behandlingen blir utført slik den skal, og jeg vet det blir en god opplevelse uten såre og ømme tær i ettertid.

Nyt søndagen der du er! Vi blogges til lørdag! Og forresten: bildet på bloggen i dag er IKKE fra min ubehagelige minifotpleie. Den er fra en en tidligere behandling, utført av en superdyktig fotterapeut 🙂

 

Har du tid til deg selv?

Jeg har ikke alltid vært flink til å sette meg selv i forsetet, og tatt meg tid til å gjøre de gode tingene for meg selv. Andre har alltid kommet først, så fikk man se om det var noe tid igjen til seg selv etterpå. De siste årene har jeg vært flink til å ha Heidi tid, og til å gjøre det jeg setter pris på. Å fylle opp egne energilagre er så utrolig viktig! En har også mye mer å gi til andre når man selv har mer energi, og er mer fornøyd….og jeg fortjener det!

På en del områder, så er jeg innmari flink til å ta vare på meg selv. Hudpleie har jeg alltid vært opptatt av, og jeg tenker at den store interessen kom sent i tenårene. Ikke at jeg har fått dette inn med morsmelken, for jeg kan aldri huske at mamma var så opptatt av disse tingene når jeg vokste opp, så interessen kom vel via blader kan jeg tenke meg. Tidlig begynte jeg å rense huden. Jeg var flink til å peele, og skrubbe, og jeg var flink til å legge maske. Jeg ser veldig tydelig at årene med omsorg for huden min, det har jeg fått igjen for. Jeg har opp igjennom vært skikkelig flink. Etter hvert som man ble mer voksen, så kom flere viktige produkter inn i den daglige omsorgen for huden min.

En annen ting jeg er veldig flink til, og som er veldig viktig for meg, det er å ta fotpleie. Jeg har en fast fotterapeut som jeg går til ca 3 ganger i året. Fotpleie er viktig for alle. Føttene skal fungere gjennom hele livet, og det er nok mange som ikke tenker på å ta vare på føttene på lik linje med andre ting. Jeg har gått til fotterapeut i flere år. I tillegg til at det generelt er viktig, så er det ekstra viktig for oss som sliter med lymfødem. Med lymfødem, så er huden gjerne veldig sensitiv, så det å passe på føtter og hud, det er noe man må være bevisst på.

Jeg har skrevet om det før, men gode ting kan ikke sies for ofte. Her i Kristiansand så har vi en fotterapiskole, og elevene der er nå i gang med sin utdannelse for å bli fotterapeuter. Det som er veldig fint med å ha en fotterapiskole her i byen, det er at man har mulighet til å dra dit for å få behandlinger av elevene. Man betaler en brøkdel av det man betaler ved en salong, og elevene får viktig erfaring under utdannelsen.

Jeg har vært på fotterapiskolen tre ganger tidligere, og denne uken var jeg tilbake for å få behandling. Erfaringene jeg hadde fra første besøk var så positive at jeg gjerne tok en ny behandling. Jeg var veldig spent  likevel, men elevene er jo i gang med utdannelsen sin samt at der også er lærer til stede når elevene har kunder. Lærerne følger med, hjelper om elevene står fast, og sjekker føttene når behandlingen er over. Føttene blir studert nøye, og man har en samtale rundt utfordringer, og eventuelt medisiner om det er aktuelt. Jeg kan med en gang si at jeg igjen var utrolig fornøyd med fotbehandlingen! Eleven var så utrolig nøye, og så utrolig flink. Jeg kan ikke sette fingeren på noe negativt i det hele tatt. Forrige gang som var i juni, så ble det oppdaget en ødelagt negl som ble fikset, og som de ønsket å følge opp igjen etter 6 uker. Veldig fornøyd når slikt blir oppdaget, og fulgt opp.

Eleven jeg hadde denne gangen var så behagelig, utrolig hyggelig. Jeg følte meg komfortabel selv om jeg alltid tenker på tømmerstokkene mine når jeg er til behandling på steder, og spesielt hos behandlere som jeg ikke har vært hos før. Men jeg er så utrolig fornøyd, og da behandlingen var ferdig, så var det som å gå på skyer. Neglene var klippet, hud var tatt bort under, og rundt neglene, hard hud var borte under føttene, og hele behandlingen ble avsluttet med en helt fantastisk fotmassasje. Fotmassasje er så nydelig! Massasje får man når man går på en klinikk også, men her på skolen, så får man en lang massasje av føttene, og det var en himmelsk avslutning på behandlingen.

Føttene er som nye, så nå burde neglene lakkes. Så til dere som bor her i Kristiansand, eller et sted hvor dere har en fotterapiskole, benytt dere av behandlingene som blir gitt av elevene der. Det er viktig erfaring for elevene, det er trygt, og mitt resultat er jeg altså strålende fornøyd med. Eleven jeg hadde blir garantert en utrolig dyktig fotterapeut. Man betaler også kun en liten sum for behandlingen som blir gitt.

I samme lokale som fotterapiskolen, så utdanner de også hudpleiere, og elevene som studerer der, de tilbyr også mange ulike behandlinger. Så nå har jeg bestemt meg for å bestille meg rygg/nakke massasje, og ansiktsbehandling – jeg trenger begge deler, og jeg gleder meg.

Alt er ikke lureri….

Jeg har i en lengre tid slitt med hudreaksjoner i ansiktet. Jeg vet ikke hva det er, eller hvorfor det kommer. Jeg har ennå ikke vært hos hudlege med akkurat dette, men jeg har vært hos legen, og heller ikke han har vært helt sikker. Store hudproblemer har jeg hatt, men kun i perioder, men disse periodene har vært grusomme, og jeg har ikke hatt lyst til å gå ut.

Det starter med lett klø i ansiktet, og noen partier blir røde, og etter hvert veldig røde. Spesielt ille er det i starten på hver side av nesen. Så hovner jeg opp i et eller begge kinn. Det ser av og til ut som jeg har kusma, noe jeg selvsagt ikke har. Det er sårt og varmt, og jeg får utslett. Det er som om jeg får en betennelse i huden. Legen har vært inne på rosacea som er en kronisk hudsykdom, men han er ikke sikker. For å dempe dette, så må jeg som regel ty til en kortison tablett eller to, men jeg trenger aldri mer for å merke at dette snur og blir bedre.

Slike hudreaksjoner er plagsomme, og ubehagelig. Og man blir liksom litt desperat etter å finne noe som kan fungere slik at man ikke får disse hudreaksjonene, men jeg har jo tenkt at jeg må få en henvisning til en hudlege for kanskje å få et svar, og at det kanskje er noe jeg bare må leve med.  Jeg er veldig opptatt av hudpleie, så jeg er flink til å ta vare på huden, og leser når det dukker opp interessante artikler. For en tid tilbake, så dukket det opp en reklame for en ansiktskrem som vekket min interesse. Reklame er reklame, det er jeg veldig klar over, og jeg går sjeldent på reklame som lover gull og grønne skoger, slik vel de fleste reklamer gjør. Jeg tror jeg veldig sjeldent lar meg lokke, eller ” lure.” Men denne kremen ble jeg interessert i å finne ut mer om. Før og etter bildene, de følte jeg var ekte. Bildene var fra en lokal hudpleiesalong. Etter som om jeg leste hvor god denne skulle være på hudutfordringer som jeg kjente meg igjen i, så bestemte jeg meg for å prøve. Flaks var det også at diverse hudpleiesalonger akkurat da også hadde en kampanje på denne kremen. Om man leverte inn en tom emballasje på et ansiktsprodukt, så fikk man en av disse kremene i den minste størrelsen gratis. Altså en gyllen mulighet til å prøve produktet.

Jeg følte produktet var så bra at jeg ønsket å fortsette å bruke det, og nå er det vel rundt 8 måneder jeg har brukt det, og jeg er strålende fornøyd. Tilfeldigheter? Har jeg bare vært heldig? Mulig, men jeg er ganske sikker på at denne kremen har vært veldig god på mine utfordringer. På disse månedene jeg har brukt kremen, så har jeg ” bank i bordet “, ikke hatt noen utfordringer i ansiktet. Jeg har ikke vært rød, ikke hovnet opp, ikke følt at det klør, og ikke hatt noen utslett. Jeg tror ikke dette er tilfeldig. Jeg tror at kremen inneholder stoffer som har påvirket mine utfordringer positivt, at denne faktisk er veldig god for ansiktsutfordringer.

Kremen er fra Elixir, og heter Niactil 4 %. Kremen inneholder niacinamide som har dokumentert effekt mot akne og rosacea. Niacinamide er et nytt virkestoff med effekt mot uren hud, rødhet, pigmentflekker og fine linjer. Niacinamide egner seg spesielt godt for de som har rosacea. Den inneholder også glycerol som bla virker beroligende på irritert hud, og den inneholder salisylsyre som er gunstig ved akne og rosacea. Kremen er uten parfyme og parabener.

Akkurat i denne perioden, så har jeg ikke brukt dagkrem over Niactil, men det kommer jeg nok til å gjøre utover nå som det blir kaldere visst jeg merker at huden trenger det. Jeg har den samme daglige renserutinen som før : en mild rensekrem, en mild toner, ansiktsserum og så Niactil. Innimellom så skrubber jeg også huden, og tar maske. Så jeg har ikke byttet ut produkter, men erstattet dagkremen med denne som jeg absolutt mener har gjort underverker for huden min. Kremen er dyr, men drøy i bruk, og man får 100 ml, ikke 50 ml som man ofte gjør når man kjøper dagkremer.

Jeg hadde lyst til å skrive litt om dette i dag da jeg garantert ikke er alene om å ha slike utfordringer i huden. Kanskje kan kremen hjelpe andre også som sliter. Og dette er ikke noe sponset innlegg. Dette er mine, personlige erfaringer som jeg ønsket å dele.

Ha en nydelig søndag. Prinsene skal dra tilbake til Arendal etter hvert i dag etter ei fin helg her. Det ble bla en flott dag i Dyreparken i går. Vi blogges til lørdag!

 

Rampete og ulydig

Jeg kan nok være rampete og “ulydig” på noen felt i livet, men jeg har ikke dårlig samvittighet av den grunn. Alle må vi finne vår vei uansett hva det gjelder. Vi må takle utfordringer på vår måte. Det finnes sikkert en riktig måte på mye, men det betyr ikke at det er den riktige måten for hver enkelt av oss. Man skal navigere oss frem til det riktige for oss på mange plan i livet.

Lymfehud, problemhud. Jeg har skrevet mye om mine utfordringer rundt lymfødem på bloggen, og i det siste så har jeg fått en del henvendelser fra dere som leser bloggen som går på hudpleie, og hudprodukter. Det har jeg ikke skrevet mye om på bloggen før, og disse tingene opptar meg mye. Jeg synes velvære er viktig. Det å føle seg vel på alle plan. Det kan være klær, det kan være makeup, det kan være velværebehandlinger, hudprodukter, og kroppsprodukter. Alle disse tingene er viktige for meg, og for at jeg skal føle meg vel. Jeg er veldig opptatt av hud, og det å ta godt vare på huden min. Det samme gjelder det å bruke gode kroppsprodukter. Alt fra skrubb, til dusjsåper, dusjoljer og bodylotioner.

Det er mange av oss som sliter med hud som trenger ekstra pleie, eller spesielle hudprodukter. Jeg har ikke problemhud, men når man har lymfødem, så skal man ta ekstra godt vare på huden, og man skal helst unngå å bruke produkter med parfyme. Så det er her noen av dere har lurt på hva jeg bruker for å ta vare på huden min. Og det er nok her jeg både er rampete og ulydig fordi jeg nok også bruker produkter med parfyme. Jeg balanserer dette, og bytter på produktene, men at jeg kun skal bruke produkter uten parfyme, det er noe jeg ikke ønsker. Og jeg tenker at man fint kan balansere dette. Det å ha litt lukt, det må jeg ha av og til. Det har også litt med den  gode følelsen å gjøre. Jeg får en mer god følelse når jeg bruker kroppsprodukter med litt parfyme/lukt. De produktene som er uten parfyme, og som jeg sånn sett skulle brukt hver dag, de lukter jo ingenting. Og jeg tror heller ikke at huden min blir verre av at jeg nå og da bruker kroppsprodukter med parfyme.

Jeg har en stor tilhenger av kroppsproduktene fra Rituals. Som dere ser på bildet, så har jeg mye produkter herfra. Jeg har nok produkter for det neste året både av skrubber, dusjsåper og bodylotioner. Det er absolutt ikke alle seriene jeg liker, og jeg har nok den grønne serien som den store favoritten. Ritual of Jing heter den. Elsker den serien! Ritual of Karma, den turkise liker jeg også veldig godt.

 


Når jeg er tro til rådene fra eksperter, så bruker jeg dusjprodukter fra A – Derma. Enten olje, eller dusjsåpe. Dette er veldig gode produkter for både lymfødemhud, og også dersom du sliter med andre hudproblemer. Når det gjelder dusjsåper, så bruker jeg veldig ofte dusjsåpene fra Sebamed. De har veldig gode dufter, og de er for sensitiv hud. Så føler jeg er ganske tro til ekspertrådene når jeg bruker disse. Skal jeg være helt tro når det kommer til bodylotioner, så bruker jeg bodylotion fra La Roche-Posay. Veldig god, man må jobbe litt for å få den inn i huden, og den har ingen parfyme.

 

 


Av bodylotioner som jeg bruker mye, og som har parfyme i seg, så er jeg veldig glad i en bodycream fra The Body Shop som heter ” Japanese Camellia Cream .” Den er fra Spa serien deres, og er fantastisk god. Jeg er også veldig glad i Elisabeth Ardens bodylotion som heter ” White Tea “, den har masse lukt, og den liker jeg godt å bruke i perioder. Biotherm sin ” Life Plankton ” bodymilk fikk jeg til jul, og er også utrolig god.

Dersom man bruke produkter uten parfyme, så skal man selvsagt gjøre nettopp det. Det er da en viktig, og nødvendig ting for huden. Jeg føler ikke at lymfødemhuden min sier at jeg bruke produkter uten lukt og parfyme hver dag, så da balanserer jeg dette. Jeg er flink til å ta vare på huden, og jeg følger nøye med på den. Men lukt for meg, det gir en god følelse, så jeg må ha det også. Jeg føler jeg har funnet min vei, og min måte å ta vare på huden på. Når jeg feks skrubber huden, så er jeg veldig forsiktig når jeg skrubber beina. Da har jeg en skrubb som ikke har for grove ” korn.”

Sånn er jeg med kompresjonsstrømpene også. Jeg er utrolig flink til å bruke lårstrømpene hver dag. de er faktisk veldig behagelige å ha på seg. Når det blir varmere må jeg ned i kompresjonsgrad, og jeg må ha de uten tå. Men…man blir jo lei av å være snill pike hele tiden. Så jeg er ærlig på at jeg ikke bruker kompresjonsstrømpene fra jeg står opp til jeg legger meg hver dag. Av og til blir jeg dritt lei, og kaster strømpene vegg imellom. Det er den deiligste følelsen når jeg bare  vrenger de av meg. Beina er fri for en liten stund. Det går noen få minutter fra jeg vrenger av meg kompresjonsstrømpene, og er i “beina er fri himmelen” til jeg kjenner at noe skjer med beina…de begynner å hovne ganske kjapt., men til syvende og sist er det kun en som vil lide av en slik avgjørelse, og det er meg. Så jeg tar de av med verdens beste samvittighet. Sånn er det også med kroppsprodukter. Jeg tillater med selv å bruke også produkter med lukt og parfyme… fordi jeg ønsker det.

Jeg setter veldig stor pris på når dere som følger bloggen min kommer med spørsmål, og kommentarer. Så i dag håper jeg dere som lurte på hudprodukter til lymfødemhud fikk noen svar. For meg er balanse utrolig viktig.

Man skal visst lide litt….

Man må lide for skjønnheten er et uttrykk sikkert alle kjenner til, og det er jo litt sant i det også. Om man ikke lider for skjønnheten, så kanskje for velværefølelsens skyld. Jeg er opptatt av å føle meg vel på flere områder, og ikke alle er like behagelige. Vel, det er kanskje bare et område som kan være noe ubehagelig, men så er resultatet så verdt det.

Noen kaller meg jålete. Det kjenner jeg går helt fint.  Jeg bryr meg ikke. Jeg har blitt kalt verre ting. Jeg tar det veldig positivt. Selv om jeg er både en og to størrelser for stor, så skal sannelig ikke det hindre meg i å føle meg vel. Jeg liker å være velkledd. Jeg liker å føle meg vel. Jeg liker å være feminin. Jeg liker å være kvinne. Jeg tar fotpleie fordi det er viktig for lymfebeina mine, men også fordi det er en helt nydelig ting å gjøre for seg selv. Jeg unner meg hudpleie i blant, massasje i blant. Jeg striper håret. Jeg lakker negler. Jeg renser hud morgen, og kveld. Jeg bruker ulike hudpleieprodukter daglig. Slike ting gir meg mye, og jeg tenker jeg fortjener det.

Jeg har tatt makeup tatoveringer. Jeg har tatovert øynebrynene, jeg har tatovert eyeliner, og lipliner – alle valgene angrer jeg ikke et sekund på at jeg har gjort. Det å tatovere øynebryn, lipliner og eyeliner er noen av de beste valgene jeg har tatt.

I går var det tid for å fylle på farge på øynebrynene mine, og eyeliner. Egentlig fyller jeg på farge på øynebryn to ganger i året, men nå er det sannelig gått et år siden sist. Eyeliner, den fyller jeg ikke på like ofte. Der er det påfyll hvert andre år sånn ca.

Jeg husker jeg var nervøs da jeg skulle tatovere brynene, for jeg startet med de. Man har jo sett skrekkeksempler på tatoveringer av bryn som slettes ikke har vært vellykket, og det er jo alltid noen som ikke synes man skal gjøre det. Men jeg var lei av å vokse de, lei av å nappe, lei av å stelle de. Det var langt mer enn en gang i året jeg måtte gjøre det. Selv om jeg ikke gjorde det selv hjemme, så var jeg lei av å stelle de. Jeg hadde også lyst på mer markerte bryn, litt mer farge på de, og en finere form. Derfor falt valget på makeup tatovering. Og når valget falt på makeup tatovering, så var det viktig for meg å høre med personer som jobber i bransjen om hvem de ville anbefale. Og alle jeg pratet med, de anbefalte meg samme person, og nå har jeg gått til Torhild Nor i flere år. Torhild holder til på Stedet som ligger øverst i Markensgaten i Kristiansand. Ikke langt fra Slottet for dere som er herfra.

Torhild er fantastisk dyktig. Hun er så profesjonell, så varm, og hun ser deg. Dette har hun lang erfaring med, og jeg er så utrolig fornøyd med brynene, og eyelineren min. Liplineren også, men her sitter fargen veldig godt, så her har jeg ikke hatt påfyll ennå. Formen på brynene er helt slik jeg ønsket den, og en form som jeg absolutt føler kler ansiktet mitt. Og det siste er så utrolig viktig. Formen på brynene, den er for alltid, så da kan man jo tenke hvor viktig det er å få en form som man kler, og en form som gjør at man føler seg vel. Da er det utrolig viktig at man får en som har stor kunnskap, erfaring og øye for hva som blir pent. Første gang hos Torhild, så brukte hun lang tid på å tegne og forklare før hun startet å tatovere. Jeg følte meg så trygg og ivaretatt.

I går var det altså tid for påfyll av farge. Det er veldig individuelt hvor ofte man trenger påfyll. Jeg skal være ærlig å si at det å tatovere bryn, eller fylle på farge, det er ingen velværebehandling. Man nyter det ikke, men smertefullt, det er det ikke. Ubehagelig, det er vel mer riktig. Et påfyll tar for meg ca 60 minutter, og det er ikke 60 minutter i smerter. Absolutt ikke. Man får bedøvelseskrem før og under behandlingen, og så kjenner man jo klart nålen som jobber for å fylle på farge. Men det er absolutt ikke så ille som mange tror. Teknikken med permanent kosmetisk makeup består i å implantere bittesmå fargepigmenter ned i huden. De tilføres raskt med en tynn nål. Fargene kan blandes slik at de blir perfekt til den naturlige hudfargen du har. Etter tatovering, eller påfyll, så kjenner jeg at det er litt sårt ,men det forsvinner fort.

 

Det er ulike grunner til at man ønsker å tatovere bla bryn. Min grunn var todelt. For det første så ønsket jeg mer synlige bryn, og en finere form på de. Og så var det også fordi jeg var lei av å stelle de. Mange gjør det pga sykdom. Mange mister bryn under sykdom, andre mangler helt eller delvis bryn. Det er noen som mangler hår pga skade, noen har asymmetriske bryn, og det er en del som reagerer på kosmetikk. Torhild Nor som jeg går til, hun jobber bla også med mange kreftpasienter.

En stund etter jeg tatoverte brynene mine, så bestemte jeg meg også for å tatovere eyeliner og lipliner. Eyeliner, helt fantastisk å få tatovert. Jeg brukte eyeliner, men jeg har i tider rennende øyne, og da er det ikke moro med eyeliner. Dessuten følte jeg at jeg aldri klarte å legge eyeliner på øyelokket, og jeg synes det er så fint med eyeliner både oppe og nede. Når jeg fikk gjort dette, så føler jeg også at jeg fikk et mye mer våkent blikk. Det markerte øynene mine på en naturlig og diskre måte. Det å tatovere eyeliner, nei, det er heller ikke smertefullt. Det kan virke skummelt med nål så tett innpå øyet, men det gikk som en drøm, og det er mer ubehagelig med brynene enn eyeliner. Lipliner tatoverte jeg fordi jeg da ikke var nødt til å ha noe på leppene. Veldig fornøyd med liplineren også.

Har du tenkt på makeup tatovering, så tenker jeg: Gjør det. Du vil ikke angre. Og jeg anbefaler virkelig Torhild Nor på Stedet på det varmeste dersom du bor i Kristiansandsområdet. Det er jo lov å ta en tlf, eller en konsultasjon før man bestemmer seg for å få svar på det man lurer på.

Vi fortjener å sette oss selv i første rekke i blant. Vi er altfor flinke til å sette alle andre først, og når vi har tatt vare på alle andre, så er det ofte ikke energi igjen til å tenke på oss selv. Vi ser ikke helt at dersom vi tar vare på oss selv, så er vi så mye bedre rustet til å ta vare på andre. En lykkelig meg gir lykkelige folk rundt meg. Uansett hvilken alder man er i, så er man aldri for gammel til å tenke på seg selv, og ta vare på seg selv. Man er aldri for gammel til å lakke negler, til å ta en massasje, til å vare på huden sin, eller gjøre en makeup tatovering. Man er aldri for gammel til å gjøre noe godt for en selv. Og har man anledning økonomisk, så bare gjør det.

Nyt lørdagen! Jeg skal ut å ha på plensrens på plenen min i håp om å få bort det jeg ikke ønsker på planen, så skal jeg male noen småting, og kanskje få på plass terrassemøblene. Terrassen har blitt vasket og er klar. Jeg bør egentlig male huset i år, men jeg våger ikke å gå i høyden, men alt nede kan jeg male selv. Å finne noen som kan vaske, og male i høyden for meg, det er ikke lett…av og til skulle jeg ønske jeg var superwoman, eller hadde en handyman i livet mitt….det at jeg ikke får gjort det jeg må, det sliter på hodet mitt….

Jeg grudde meg så fælt

Reklame | Klinikk Nova

Jeg husker at jeg gruet meg veldig, og jeg husker at det tok lang tid før jeg faktisk tok mot til meg og gjorde det. Jeg hadde tenkt på det så lenge, jeg trengte så absolutt å gjøre det. Likevel var det en dørstokkmil for meg, og sikkert for mange andre også. Når jeg bare tok meg selv i nakken, og sparket meg bak, så tenkte jeg bare hvorfor jeg ikke hadde gjort dette før. Hvorfor i all verden gruet jeg meg? Og hvorfor tok det så lang tid før jeg faktisk gjorde det?

Jeg har ikke alltid vært flink til å sette meg selv i forsetet, og tatt meg tid til å gjøre de gode tingene for meg selv. Andre kom alltid kommet først, så fikk man se om det var noe tid igjen til seg selv etterpå. Etter at datteren min ble voksen, og ikke hadde så behov for mamma, så ble jeg noe flinkere til å ha Heidi tid, og til å gjøre det jeg setter pris på. Å fylle opp egne energilagre er så utrolig viktig! En har også mye mer å gi til andre når man selv har mer energi, og er mer fornøyd….og jeg fortjener det. I tillegg til å fylle opp energilagre, så er det mye som faktisk betyr så masse for kroppen. Man gjør gode ting for kroppen, og det igjen blir gode ting for en selv.

En ting jeg har blitt veldig flink til, og som er veldig viktig for meg, og for føttene mine, det er å ta fotpleie. Jeg har gått til fotbehandling hos fotterapeut ca 3 ganger i året. Fotpleie er viktig for alle. Føttene våre skal fungere gjennom hele livet, de skal bære oss, og det er nok mange som ikke tenker på å ta vare på føttene på lik linje med andre ting. Jeg har gått til fotterapeut i flere år. I tillegg til at det generelt er viktig, så er det ekstra viktig for oss som har lymfødem. Med lymfødem, så er huden gjerne veldig sensitiv, så det å passe på føtter og hud, det er noe man må være veldig bevisst på. Diagnose, eller ikke, fotpleie er viktig. Vi går til tannlegen for å sjekke tennene våre, vi går til hudpleie, og vi tar massasje, men du verden så lett det er å glemme føttene våre.

Jeg husker at jeg grudde meg så til mitt første besøk hos fotterapeut. Jeg hadde lymfødem i tillegg til at jeg på den tiden også slet mye med sprekker på hælene. Huden under føttene var også veldig tørr. Jeg var ikke flink til å stelle føttene hjemme, og fotkrem, det så føttene mine en sjelden gang. Jeg var ikke flink til å gjøre noe som helst med beina mine. Etter hvert ble sprekkene på hælene vonde, og jeg var så tørr at jeg bare måtte komme meg til fotpleie. Jeg ante ikke hvem jeg skulle velge, så det ble bare en, og jeg var heldig med valget. Det var en godt voksen dame med masse erfaring, og hun jobbet også på eldrehjem for å stelle de eldres føtter. Hun hadde sett det meste. Da hun sluttet, så prøvde jeg et par, tre stykker som jeg aldri ble helt komfortabel med,. For man må møte en person som man klikker med. En person som man blir trygg på. Man må kunne senke skuldrene, og la alt av tanker bare fly forbi. De siste årene har jeg hatt en fast fotterapeut, og går man til samme terapeut over lengre tid, da må man være veldig fornøyd. Jeg er blitt så trygg, og skammer meg ikke lengre over føttene mine. Føttene mine er også et bevis på at fotpleie virkelig fungerer og hjelper. Den ekstremt tørre huden som jeg hadde, den er borte, og det er evigheter siden jeg hadde hælsprekker. Jeg har også et par ganger hatt torn, noe som fotterapeuten fjernet. Jeg har fått råd om gode fotkremer for mine føtter, og av og til oljer for neglene.

På torsdag besøkte jeg Ingunn på Klinikk Nova her i Kristiansand. Ingunn er utdannet hudterapeut, og nylig har hun også utdannet seg som fotterapeut. Jeg vet fra tidligere hvor dyktig Ingunn er, og jeg vet hvilket herlig menneske hun er, så jeg grudde meg ikke en plass selv om hun aldri har stelt føttene mine før. Ingunn kjenner til mine utfordringer , og hun får meg til å ikke tenke en tanke på lymfødemet mitt. Jeg slapper helt av, så at hun har startet som fotterapeut, det synes jeg er veldig flott.

Fotpleie er ikke farlig, det er ikke vondt, og man skal ikke tro at man har så stygge føtter at man ikke våger. En fotterapeut har sett alt av føtter. De tar hensyn til de utfordringer man må ha, og det er utrolig behagelig å få pleiet føttene. Ingunn startet med et fotbad, og bare det å sette føttene i fotbad, det er en nydelig start på behandlingen. Så får man klippet og filet negler, og man får renset huden rundt neglene. Så bruker fotterapeuten ” skalpellen ” for å fjerne tørr hud under føttene. Dette etterfølges av at Ingunn også filer under. Den filingen, den kan kile litt om man er kilen under føttene. Fotbehandlingen avsluttes med deilig fotmassasje, en massasje jeg kunne hatt i evigheter. Den massasjen er det bare å nyte.

Jeg kan med en gang si at jeg var utrolig fornøyd med fotbehandlingen! Ingunn var så nøye, og så utrolig flink. Jeg kan ikke sette fingeren på noe negativt i det hele tatt, og da behandlingen var ferdig, så var det som å gå på skyer. Neglene er klippet, hud er tatt bort under neglene, hard hud er borte under føttene, og hele behandlingen ble avsluttet med denne helt fantastiske fotmassasjen. Føttene er som nye. Samtidig så vet jeg at jeg har gjort noe veldig godt for føttene mine.

Ta deg tid til å investere i føttene dine, og spesielt nå etter en sommer med mye sandaler, og kanskje bare bein, da trenger føttene virkelig pleie. Bor du i Kristiansandsområdet, så ta turen innom Ingunn på Klinikk Nova i sentrum, og hils fra meg 🙂

Nødhjelp til tømmerstokkene

Tømmerstokkene mine får ikke særlig mye sol om sommeren. Kompresjon får nok skylden for mye av det. Så når man på mange andre kan se en fin, brun farge på beina, så kunne jeg garantert vært reklame for Blenda. Mine bein er så hvite så hvite. Når det er sånn at beina mine ikke hadde blitt vist til verden selv om de hadde vært virkelig brune. Sånn sett så burde det være helt ok at beina var hvite. Det er jo ikke akkurat mange som ser mine bein. Likevel, så er det noe med følelsen som litt farge gir, selv om få ser beina. Jeg synes jo litt farge på beina er fint selv om jeg ikke sprader rundt i minikjole om sommeren. Det er godt for min egen del å føle på den gode velværefølelsen som litt farge gir. Det at jeg kjenner på gode følelser, det er utrolig viktig. Så i fjor bestemte jeg meg for å prøve selvbruning, kun på beina altså.

I går var en flott sommerdag i Kristiansand. Jeg svettet stående der jeg stod for å prøve å grunne deler av gjerdet som må males. Det er mye av utearbeid som jeg virkelig liker å gjøre, men å skrape gjerdet, og pusse etterpå før jeg kan gå videre, det er kjedelig det. Neste gang skal noen som virkelig kan skrape og male gjerder få lov å gjøre det. Tilbake til varmen. Der stod jeg i singlet, jobbebuksa mi, og kompresjonsstrømper fra føtter og opp til lysken. Disse var noe tynnere enn de jeg vanligvis bruker. Hjelpes så varmt det er med kompresjon! Jeg vet jo så inderlig godt at kompresjonen er viktig for meg, at den gjør godt for beina mine, men….litt utpå dagen, så gjorde jeg det man selvsagt ikke bør gjøre, jeg tok av meg kompresjonen. Gjett om det var deilig! Jeg får svi for det i kveld. Jeg kjenner hvor mye mer hovne beina er nå enn hva de vanligvis er. Bruken av kompresjon er noe av grunnen til at tømmerstokkene mine er bleike. Så er jeg nok heller ikke komfortabel med å vise de. Dessuten skal nok lymfeødem ikke være særlig i sol og varme. Ofte blir vi rådet til å trekke i skyggen. Jeg prøver en kombinasjon.

Selvbruning. For de av oss som husker tiden hvor de første selvbruningsproduktene kom på markedet, så husker vi nok at det var mange som gikk rundt både med gulrotfarga ansikt og kropp, og ikke minst også med skjolder. Begge deler har vært skrekken for meg selv om jeg vet inderlig godt hvor mye bedre selvbruningsprodukter har blitt med årene. I fjor tok jeg mot til meg og kjøpte selvbruning til beina. Jeg valgte fargen medium etter råd fra salongen hvor jeg kjøpte dette. Det tok lang tid før jeg prøvde å teste det ut. Jeg var noe redd for at det skulle gå veldig galt. Kroppsskrubb, selvbruning og påføringshanske. Alt var i skjønneste orden. Jeg måtte liksom bare gjøre det. Jeg hadde fått en veldig god selvbruning, så jeg måtte være trygg på at dette ville gå bra å påføre. Jeg var likevel redd for skiller. Livredd faktisk. Selv om svært få ville se dette om det ble katastrofe. Likevel tok det dager og uker før jeg tok sats og prøvde.

Jeg var helt grønn på selvbruning, men jeg hadde fått en selvbruning som var lett å påføre. En selvbruning som hadde minimale sjanser for skjolder. En selvbruning som ikke ga altfor mye farge. Altfor mørk kunne jeg ikke bli følte jeg. Jeg ble da anbefalt selvbruningen fra Vita Liberata. Fra før av har jeg et solpudder derfra som jeg er veldig fornøyd med, og med de varmeste anbefalinger, så var jeg trygg på selvbruningen som ble med meg hjem. Inne i dusjen skrubbet jeg kroppen, og spesielt beina med en bodyskrubb som jeg kjøpte sammen med selvbruningen. Den er også fra Vita Liberata. Denne skrubben heter Super Fine Skin Polish. En nydelig, mild skrubb. Vita Liberata Super Fine Skin Polish inneholder jojobaperler som effektivt skrubber bort døde hudceller og gjør at selvbruningen ikke bare ser bedre ut på kroppen, men også at den holder lengre. Massér produktet inn på tørr hud og skyll . Etter dusj og skrubbing, så er det bodylotion på de partiene som er utsatte for å bli tørre. For meg som skulle ta beina, så var jo det knærne.

Så til påføringen. Jeg var trygg på at dette skulle gå bra, og det gikk også veldig bra. Jeg tok skummet på hansken, og påførte i lette sirkelbevegelser. Det gikk så greit! En av fordelene med selvbruningen fra Vita Liberata er at ved 3 påføringer, så skal du  ha en brunfarge som varer i opptil 2-3 uker. Med nærende økologiske ekstrakter og sin unike pHenO2 teknologi, gjør dette at fargen skal sitte 4 ganger lengre enn vanlig selvbruning. Etter første påføring, så merket jeg et stort pluss ved at selvbruningen tørket umiddelbart, og jeg så etter hvert at jeg hadde fått litt farge. Jeg hadde glemt å påføre selvbruning på føttene, og dermed så merket jeg at jeg hadde fått farge. Føttene var likbleke, og resten av beina hadde faktisk fått en lys brunfarge.

Jeg var fornøyd i fjor med selvbruningen, så jeg kjøpte den samme selvbruningen i år til beina. Det jeg kanskje ikke er fullt så enig i, det er at fargen varer så lenge som 2-3 uker. Jeg føler nok at fargen taper seg etter 1-1,5 uke. Det går helt fint å påføre nytt da for min del, for det er veldig enkelt å gjøre det. Så når det har gått 1-1,5 uke, så gjentar jeg prosessen med å skrubbe godt, så bodylotion på tørre partier før selvbruningen. Så påfører jeg selvbruning 3 dager etter hverandre. Flasken med selvbruning er også drøy føler jeg, så man kan ta noen runder med selvbruning før flasken er tom. den er lett å påføre, og fargen blir fin.

Jeg føler det godt å ha litt brunfarge på beina. Det er for min egen del jeg gjør det. Og dette kan man jo gjøre også året gjennom om man føler for det. Resten av kroppen min får farge, så det er bare beina som jeg gir litt nødhjelp. Bilder hadde vært fint, men bilder av beina mine, det skjer ikke 🙂

Håper søndagen blir nydelig! Jeg har vært på trening på morrakvisten, og det gir meg verdens beste samvittighet etterpå. Hva dagen bringer, det får man se…. Vi blogges igjen til lørdag, og så kommer det nok en video eller to til uken 🙂

Som å gå på skyer

Jeg har ikke alltid vært flink til å sette meg selv i forsetet, og tatt meg tid til å gjøre de gode tingene for meg selv. Andre har alltid kommet først, så fikk man se om det var noe tid igjen til seg selv etterpå. De siste årene har jeg vært flink til å ha Heidi tid, og til å gjøre det jeg setter pris på. Å fylle opp egne energilagre er så utrolig viktig! En har også mye mer å gi til andre når man selv har mer energi, og er mer fornøyd….og jeg fortjener det!

På en del områder, så er jeg innmari flink til å ta vare på meg selv. Hudpleie har jeg alltid vært opptatt av, og jeg tenker at den store interessen kom sent i tenårene. Ikke at jeg har fått dette inn med morsmelken, for jeg kan aldri huske at mamma var så opptatt av disse tingene når jeg vokste opp, så interessen kom vel via blader kan jeg tenke meg. Tidlig begynte jeg å rense huden. Jeg var flink til å peele, og skrubbe, og jeg var flink til å legge maske. Jeg ser veldig tydelig at årene med omsorg for huden min, det har jeg fått igjen for. Jeg har opp igjennom vært skikkelig flink. Etter hvert som man ble mer voksen, så kom flere viktige produkter inn i den daglige omsorgen for huden min.

En annen ting jeg er veldig flink til, og som er veldig viktig for meg, det er å ta fotpleie. Jeg har en fast fotterapeut som jeg går til ca 3 ganger i året. Fotpleie er viktig for alle. Føttene skal fungere gjennom hele livet, og det er nok mange som ikke tenker på å ta vare på føttene på lik linje med andre ting. Jeg har gått til fotterapeut i flere år. I tillegg til at det generelt er viktig, så er det ekstra viktig for oss som sliter med lymfødem. Med lymfødem, så er huden gjerne veldig sensitiv, så det å passe på føtter og hud, det er noe man må være bevisst på.

Her i Kristiansand så har vi en fotterapiskole, og elevene der er straks utdannet fotterapeuter. Det som er fint med å ha en fotterapiskole her i byen, det er at man har mulighet til å dra dit for å få behandlinger av elevene. Man betaler en brøkdel av det man betaler ved en salong, og elevene får viktig erfaring under utdannelsen.

Jeg har aldri vært ved fotterapiskolen, men når jeg for kort tid siden kjente at tiden nok var inne for litt fotpleie igjen, så fant jeg ut at jeg ville prøve en behandling ved fotterapiskolen. Jeg var veldig spent, men elevene er på denne tiden straks utdannet, og der er også lærere til stede når elevene har kunder. Lærerne følger med, og sjekker føttene når behandlingen er over. Føttene blir studert nøye, og man har en samtale rundt utfordringer, og eventuelt medisiner om det er aktuelt. Jeg kan med en gang si at jeg var utrolig fornøyd med fotbehandlingen! Eleven var så nøye, og så utrolig flink. Jeg kan ikke sette fingeren på noe negativt i det hele tatt, og da behandlingen var ferdig, så var det som å gå på skyer. Neglene var klippet, hud var tatt bort under neglene, hard hud var borte under føttene, og hele behandlingen ble avsluttet med en helt fantastisk fotmassasje. Fotmassasje er så nydelig! Massasje får man når man går på en klinikk også, men her på skolen, så fikk man en lang massasje av føttene, og det var en himmelsk avslutning på behandlingen.

Føttene er som nye, så nå kan neglene lakkes, klare for en forhåpentligvis flott sommer. Så til dere som bor her i Kristiansand, eller et sted hvor dere har en fotterapiskole, benytt dere av behandlingene som blir gitt av elevene der. Det er viktig erfaring for elevene, det er trygt, og mitt resultat er jeg altså strålende fornøyd med. Eleven jeg hadde blir garantert en utrolig dyktig fotterapeut. Man betaler også kun en liten sum for behandlingen som blir gitt. Jeg vet at jeg kommer til å fortsette å dra til fotterapiskolen for fotpleie når det åpnes for behandlinger der når neste kull starter til høsten.

Helt til slutt på bloggen i dag, så skal jeg vise et par flotte sommerplagg.

Den første jeg vil vise er Julia Dress fra Studio. Jeg er blitt så utrolig glad i skjorter/bluser, noe jeg ikke var tidligere. Julia Dress, den liker jeg utrolig godt. Den er liksom så søt, og yndig. Fine, duse farger, god lengde og passform. Denne kan man ha lukket, eller man kan gjøre slik jeg nok kommer til å gjøre, man kan ha den åpen med en topp inni. Den er så fin med blomsterprintet i viskosekvalitet. Flatterende A-form med knappestolpe i full lengde foran. O-hals og 7/8-ermer med knappemansjetter. Volanger på halsen og skulderdelen.

Ulrikke Big Shirt Tunic, er en flott og sommerlett tunika i blomsterprint, og i duse farger. Veldig fin denne også synes jeg. Denne er fra Gozzip. En vakker tunika i høykvalitets viskose. A-form med knappestolpe i full lengde foran og dekorativ dobbel-lags fold bak. O-hals og 7/8-ermer med mansjetter. Avrundet kant, noe kortere foran. Denne modellen finnes også i en kortere modell, og den finnes i lang kjole.

Til slutt en nydelig tunika, også den fra Gozzip. Utrolig flott blomsterprint i nydelige farger. Denne heter Johanne Shirt Tunic. Nydelig tunika i 100% viskose. Legg i brystpartiet foran og bak. O-hals og knappestolpe i full lengde foran. Innvendige sidelommer og 3/4-ermer med elastiske mansjetter. Denne modellen finnes også i en kortere modell, og den finnes i en flott bukse med god vidde.

Det er søndag, og i dag skal jeg vaske videre på huset. Jeg har fortsatt tre vegger igjen som jeg kanskje kan bli ferdig med i dag. Vinduer skal også vaskes, for det trengs, men først må jeg vaske ferdig huset. Jeg liker å holde på utenfor, men akkurat det å vaske huset, det er tungt for armene mine. Neste år vurderer jeg å male huset, men la oss si det slik, det har ikke jeg tenkt å gjøre selv 🙂

Ha en nydelig søndag og ei flott uke! Vi blogges til lørdag igjen.

 

Man skal visst lide litt for skjønnheten

Man må lide for skjønnheten er et uttrykk sikkert alle kjenner til, og det er jo litt sant i det også. Om man ikke lider for skjønnheten, så kanskje for velværefølelsens skyld. Jeg er opptatt av å føle meg vel på flere områder, og ikke alle er like behagelige. Vel, det er kanskje bare et område som kan være noe ubehagelig, men så er resultatet så verdt det.

Noen kaller meg jålete. Det kjenner jeg går helt fint.  Jeg bryr meg ikke. Jeg har blitt kalt verre ting. Selv om jeg er både en og to størrelser for stor, så skal sannelig ikke det hindre meg i å føle meg vel. Jeg liker å være velkledd. Jeg liker å føle meg vel. Jeg liker å være feminin. Jeg liker å være kvinne. Jeg tar fotpleie fordi det er viktig for lymfebeina mine, men også fordi det er en helt nydelig ting å gjøre for seg selv. Jeg unner meg hudpleie i blant, massasje i blant. Jeg striper håret. Jeg lakker negler. Jeg renser hud morgen, og kveld. Jeg bruker ulike hudpleieprodukter daglig. Slike ting gir meg mye, og jeg tenker jeg fortjener det. Jeg har tatovert øynebrynene, jeg har tatovert eyeliner, og lipliner – alle valgene angrer jeg ikke et sekund på at jeg har gjort. Det å tatovere øynebryn, lipliner og eyeliner er noen av de beste valgene jeg har tatt. Dette heter forøvrig makeup tatovering.

I går var det tid for å fylle på farge på øynebrynene mine. Tidligere gjorde jeg det to ganger i året, men nå fyller jeg på farge en gang i året. Jeg husker jeg var nervøs da jeg skulle tatovere brynene, for jeg startet med de. Man har jo sett skrekkeksempler på tatoveringer av bryn som slettes ikke har vært vellykket, og det er jo alltid noen som ikke synes man skal gjøre det. Men jeg var lei av å vokse de, lei av å nappe, lei av å stelle de. Det er langt mer enn en gang i året jeg gjorde det. Selv om jeg ikke gjorde det selv hjemme, så var jeg lei av å stelle de. Jeg hadde også lyst på mer markerte bryn, litt mer farge på de, og en finere form. Derfor falt valget på makeup tatovering. Og når valget falt på makeup tatovering, så var det viktig for meg å høre med personer som jobber i bransjen hvem de vil anbefale. Og alle jeg pratet med, de anbefalte meg samme person, og nå har jeg gått til Torhild Nor i flere år. Torhild driver Livinor, og holder til på Stedet som ligger øverst i Markensgaten i Kristiansand. Torhild er fantastisk dyktig. Hun er så profesjonell, så varm, og hun ser deg. Dette har hun lang erfaring med, og jeg er så utrolig fornøyd med brynene mine. Formen er helt slik jeg ønsket den, og en form som jeg absolutt føler kler ansiktet mitt. Og det siste er så utrolig viktig. Formen på brynene, den er for alltid, så da kan man jo tenke hvor viktig det er å få en form som man kler, og en form som gjør at man føler seg vel. Da er det utrolig viktig at man får en som har stor kunnskap, erfaring og øye for hva som blir pent. Første gang hos Torhild, så brukte hun lang tid på å tegne og forklare før hun startet å tatovere. Jeg følte meg så trygg og ivaretatt.

I går var det altså tid for påfyll av farge. Det er veldig individuelt hvor ofte man trenger påfyll. Jeg skal være ærlig å si at det å tatovere bryn, eller fylle på farge, det er ingen velværebehandling. Man nyter det ikke, men smertefullt, det synes ikke jeg det er. Ubehagelig, det er vel mer riktig. Et påfyll tar for meg ca 60 minutter, og det er ikke 60 minutter i smerter. Absolutt ikke. Man får bedøvelseskrem før og under behandlingen, og så kjenner man jo klart nålen som jobber for å fylle på farge. Men det er absolutt ikke så ille som mange tror. Teknikken med permanent kosmetisk makeup består i å implantere bittesmå fargepigmenter ned i huden. De tilføres raskt med en tynn nål. Fargene kan blandes slik at de blir perfekt til den naturlige hudfargen du har. Etter tatovering, eller påfyll, så kjenner jeg at det er litt sårt om jeg tar forsiktig på brynene, men det forsvinner fort.

 

Det er ulike grunner til at man ønsker å tatovere bla bryn. Min grunn var todelt. For det første så ønsket jeg mer synlige bryn, og en finere form på de. Og så var det også fordi jeg var lei av å stelle de. Mange gjør det pga sykdom. Mange mister bryn under sykdom, andre mangler helt eller delvis bryn. Det er noen som mangler hår pga skade, noen har asymmetriske bryn, og det er en del som reagerer på kosmetikk. Torhild Nor som jeg går til, hun jobber bla med mange kreftpasienter.

En stund etter jeg tatoverte brynene mine, så bestemte jeg meg også for å tatovere eyeliner og lipliner. Eyeliner, helt fantastisk å få tatovert. Jeg brukte eyeliner, men jeg har i tider rennende øyne, og da er det moro med eyeliner. Dessuten følte jeg at jeg aldri klarte å legge eyeliner på øyelokket, og jeg synes det er så fint med eyeliner både oppe og nede. Når jeg fikk gjort dette, så føler jeg også at jeg fikk et mye mer våkent blikk. Det markerte øynene mine på en naturlig og diskre måte. Det å tatovere eyeliner, nei, det er heller ikke smertefullt. Det kan virke skummelt med nål så tett innpå øyet, men det gikk som en drøm, og det er mer ubehagelig med brynene enn eyeliner. Lipliner tatoverte jeg fordi jeg da ikke var nødt til å ha noe på leppene. Veldig fornøyd med liplineren også.

Har du tenkt på makeup tatovering, så tenker jeg: Gjør det. Du vil ikke angre. Og jeg anbefaler virkelig Torhild Nor på Stedet på det varmeste dersom du bor i Kristiansandsområdet. Det er jo lov å ta en tlf, eller en konsultasjon før man bestemmer seg for å få svar på det man lurer på.

Vi fortjener å sette oss selv i første rekke i blant. Vi er altfor flinke til å sette alle andre først, og når vi har tatt vare på alle andre, så er det ofte ikke energi igjen til å tenke på oss selv. Vi ser ikke helt at dersom vi tar vare på oss selv, så er vi så mye bedre rustet til å ta vare på andre. En lykkelig meg gir lykkelige folk rundt meg. Uansett hvilken alder man er i, så er man aldri for gammel til å tenke på seg selv, og ta vare på seg selv. Man er aldri for gammel til å lakke negler, til å ta en massasje, til å vare på huden sin, eller gjøre en makeup tatovering. Man er aldri for gammel til å gjøre noe godt for en selv. Og har man anledning økonomisk, så bare gjør det.

Nyt lørdagen! Jeg har hatt ei god styrkeøkt på treningen, og vurderer en tur på Hamresanden i formiddag. Musikk på ørene, og bare gå i sin egen, lille boble.