Man skal visst lide litt….

Man må lide for skjønnheten er et uttrykk sikkert alle kjenner til, og det er jo litt sant i det også. Om man ikke lider for skjønnheten, så kanskje for velværefølelsens skyld. Jeg er opptatt av å føle meg vel på flere områder, og ikke alle er like behagelige. Vel, det er kanskje bare et område som kan være noe ubehagelig, men så er resultatet så verdt det.

Noen kaller meg jålete. Det kjenner jeg går helt fint.  Jeg bryr meg ikke. Jeg har blitt kalt verre ting. Jeg tar det veldig positivt. Selv om jeg er både en og to størrelser for stor, så skal sannelig ikke det hindre meg i å føle meg vel. Jeg liker å være velkledd. Jeg liker å føle meg vel. Jeg liker å være feminin. Jeg liker å være kvinne. Jeg tar fotpleie fordi det er viktig for lymfebeina mine, men også fordi det er en helt nydelig ting å gjøre for seg selv. Jeg unner meg hudpleie i blant, massasje i blant. Jeg striper håret. Jeg lakker negler. Jeg renser hud morgen, og kveld. Jeg bruker ulike hudpleieprodukter daglig. Slike ting gir meg mye, og jeg tenker jeg fortjener det.

Jeg har tatt makeup tatoveringer. Jeg har tatovert øynebrynene, jeg har tatovert eyeliner, og lipliner – alle valgene angrer jeg ikke et sekund på at jeg har gjort. Det å tatovere øynebryn, lipliner og eyeliner er noen av de beste valgene jeg har tatt.

I går var det tid for å fylle på farge på øynebrynene mine, og eyeliner. Egentlig fyller jeg på farge på øynebryn to ganger i året, men nå er det sannelig gått et år siden sist. Eyeliner, den fyller jeg ikke på like ofte. Der er det påfyll hvert andre år sånn ca.

Jeg husker jeg var nervøs da jeg skulle tatovere brynene, for jeg startet med de. Man har jo sett skrekkeksempler på tatoveringer av bryn som slettes ikke har vært vellykket, og det er jo alltid noen som ikke synes man skal gjøre det. Men jeg var lei av å vokse de, lei av å nappe, lei av å stelle de. Det var langt mer enn en gang i året jeg måtte gjøre det. Selv om jeg ikke gjorde det selv hjemme, så var jeg lei av å stelle de. Jeg hadde også lyst på mer markerte bryn, litt mer farge på de, og en finere form. Derfor falt valget på makeup tatovering. Og når valget falt på makeup tatovering, så var det viktig for meg å høre med personer som jobber i bransjen om hvem de ville anbefale. Og alle jeg pratet med, de anbefalte meg samme person, og nå har jeg gått til Torhild Nor i flere år. Torhild holder til på Stedet som ligger øverst i Markensgaten i Kristiansand. Ikke langt fra Slottet for dere som er herfra.

Torhild er fantastisk dyktig. Hun er så profesjonell, så varm, og hun ser deg. Dette har hun lang erfaring med, og jeg er så utrolig fornøyd med brynene, og eyelineren min. Liplineren også, men her sitter fargen veldig godt, så her har jeg ikke hatt påfyll ennå. Formen på brynene er helt slik jeg ønsket den, og en form som jeg absolutt føler kler ansiktet mitt. Og det siste er så utrolig viktig. Formen på brynene, den er for alltid, så da kan man jo tenke hvor viktig det er å få en form som man kler, og en form som gjør at man føler seg vel. Da er det utrolig viktig at man får en som har stor kunnskap, erfaring og øye for hva som blir pent. Første gang hos Torhild, så brukte hun lang tid på å tegne og forklare før hun startet å tatovere. Jeg følte meg så trygg og ivaretatt.

I går var det altså tid for påfyll av farge. Det er veldig individuelt hvor ofte man trenger påfyll. Jeg skal være ærlig å si at det å tatovere bryn, eller fylle på farge, det er ingen velværebehandling. Man nyter det ikke, men smertefullt, det er det ikke. Ubehagelig, det er vel mer riktig. Et påfyll tar for meg ca 60 minutter, og det er ikke 60 minutter i smerter. Absolutt ikke. Man får bedøvelseskrem før og under behandlingen, og så kjenner man jo klart nålen som jobber for å fylle på farge. Men det er absolutt ikke så ille som mange tror. Teknikken med permanent kosmetisk makeup består i å implantere bittesmå fargepigmenter ned i huden. De tilføres raskt med en tynn nål. Fargene kan blandes slik at de blir perfekt til den naturlige hudfargen du har. Etter tatovering, eller påfyll, så kjenner jeg at det er litt sårt ,men det forsvinner fort.

 

Det er ulike grunner til at man ønsker å tatovere bla bryn. Min grunn var todelt. For det første så ønsket jeg mer synlige bryn, og en finere form på de. Og så var det også fordi jeg var lei av å stelle de. Mange gjør det pga sykdom. Mange mister bryn under sykdom, andre mangler helt eller delvis bryn. Det er noen som mangler hår pga skade, noen har asymmetriske bryn, og det er en del som reagerer på kosmetikk. Torhild Nor som jeg går til, hun jobber bla også med mange kreftpasienter.

En stund etter jeg tatoverte brynene mine, så bestemte jeg meg også for å tatovere eyeliner og lipliner. Eyeliner, helt fantastisk å få tatovert. Jeg brukte eyeliner, men jeg har i tider rennende øyne, og da er det ikke moro med eyeliner. Dessuten følte jeg at jeg aldri klarte å legge eyeliner på øyelokket, og jeg synes det er så fint med eyeliner både oppe og nede. Når jeg fikk gjort dette, så føler jeg også at jeg fikk et mye mer våkent blikk. Det markerte øynene mine på en naturlig og diskre måte. Det å tatovere eyeliner, nei, det er heller ikke smertefullt. Det kan virke skummelt med nål så tett innpå øyet, men det gikk som en drøm, og det er mer ubehagelig med brynene enn eyeliner. Lipliner tatoverte jeg fordi jeg da ikke var nødt til å ha noe på leppene. Veldig fornøyd med liplineren også.

Har du tenkt på makeup tatovering, så tenker jeg: Gjør det. Du vil ikke angre. Og jeg anbefaler virkelig Torhild Nor på Stedet på det varmeste dersom du bor i Kristiansandsområdet. Det er jo lov å ta en tlf, eller en konsultasjon før man bestemmer seg for å få svar på det man lurer på.

Vi fortjener å sette oss selv i første rekke i blant. Vi er altfor flinke til å sette alle andre først, og når vi har tatt vare på alle andre, så er det ofte ikke energi igjen til å tenke på oss selv. Vi ser ikke helt at dersom vi tar vare på oss selv, så er vi så mye bedre rustet til å ta vare på andre. En lykkelig meg gir lykkelige folk rundt meg. Uansett hvilken alder man er i, så er man aldri for gammel til å tenke på seg selv, og ta vare på seg selv. Man er aldri for gammel til å lakke negler, til å ta en massasje, til å vare på huden sin, eller gjøre en makeup tatovering. Man er aldri for gammel til å gjøre noe godt for en selv. Og har man anledning økonomisk, så bare gjør det.

Nyt lørdagen! Jeg skal ut å ha på plensrens på plenen min i håp om å få bort det jeg ikke ønsker på planen, så skal jeg male noen småting, og kanskje få på plass terrassemøblene. Terrassen har blitt vasket og er klar. Jeg bør egentlig male huset i år, men jeg våger ikke å gå i høyden, men alt nede kan jeg male selv. Å finne noen som kan vaske, og male i høyden for meg, det er ikke lett…av og til skulle jeg ønske jeg var superwoman, eller hadde en handyman i livet mitt….det at jeg ikke får gjort det jeg må, det sliter på hodet mitt….

Jeg grudde meg så fælt

Reklame | Klinikk Nova

Jeg husker at jeg gruet meg veldig, og jeg husker at det tok lang tid før jeg faktisk tok mot til meg og gjorde det. Jeg hadde tenkt på det så lenge, jeg trengte så absolutt å gjøre det. Likevel var det en dørstokkmil for meg, og sikkert for mange andre også. Når jeg bare tok meg selv i nakken, og sparket meg bak, så tenkte jeg bare hvorfor jeg ikke hadde gjort dette før. Hvorfor i all verden gruet jeg meg? Og hvorfor tok det så lang tid før jeg faktisk gjorde det?

Jeg har ikke alltid vært flink til å sette meg selv i forsetet, og tatt meg tid til å gjøre de gode tingene for meg selv. Andre kom alltid kommet først, så fikk man se om det var noe tid igjen til seg selv etterpå. Etter at datteren min ble voksen, og ikke hadde så behov for mamma, så ble jeg noe flinkere til å ha Heidi tid, og til å gjøre det jeg setter pris på. Å fylle opp egne energilagre er så utrolig viktig! En har også mye mer å gi til andre når man selv har mer energi, og er mer fornøyd….og jeg fortjener det. I tillegg til å fylle opp energilagre, så er det mye som faktisk betyr så masse for kroppen. Man gjør gode ting for kroppen, og det igjen blir gode ting for en selv.

En ting jeg har blitt veldig flink til, og som er veldig viktig for meg, og for føttene mine, det er å ta fotpleie. Jeg har gått til fotbehandling hos fotterapeut ca 3 ganger i året. Fotpleie er viktig for alle. Føttene våre skal fungere gjennom hele livet, de skal bære oss, og det er nok mange som ikke tenker på å ta vare på føttene på lik linje med andre ting. Jeg har gått til fotterapeut i flere år. I tillegg til at det generelt er viktig, så er det ekstra viktig for oss som har lymfødem. Med lymfødem, så er huden gjerne veldig sensitiv, så det å passe på føtter og hud, det er noe man må være veldig bevisst på. Diagnose, eller ikke, fotpleie er viktig. Vi går til tannlegen for å sjekke tennene våre, vi går til hudpleie, og vi tar massasje, men du verden så lett det er å glemme føttene våre.

Jeg husker at jeg grudde meg så til mitt første besøk hos fotterapeut. Jeg hadde lymfødem i tillegg til at jeg på den tiden også slet mye med sprekker på hælene. Huden under føttene var også veldig tørr. Jeg var ikke flink til å stelle føttene hjemme, og fotkrem, det så føttene mine en sjelden gang. Jeg var ikke flink til å gjøre noe som helst med beina mine. Etter hvert ble sprekkene på hælene vonde, og jeg var så tørr at jeg bare måtte komme meg til fotpleie. Jeg ante ikke hvem jeg skulle velge, så det ble bare en, og jeg var heldig med valget. Det var en godt voksen dame med masse erfaring, og hun jobbet også på eldrehjem for å stelle de eldres føtter. Hun hadde sett det meste. Da hun sluttet, så prøvde jeg et par, tre stykker som jeg aldri ble helt komfortabel med,. For man må møte en person som man klikker med. En person som man blir trygg på. Man må kunne senke skuldrene, og la alt av tanker bare fly forbi. De siste årene har jeg hatt en fast fotterapeut, og går man til samme terapeut over lengre tid, da må man være veldig fornøyd. Jeg er blitt så trygg, og skammer meg ikke lengre over føttene mine. Føttene mine er også et bevis på at fotpleie virkelig fungerer og hjelper. Den ekstremt tørre huden som jeg hadde, den er borte, og det er evigheter siden jeg hadde hælsprekker. Jeg har også et par ganger hatt torn, noe som fotterapeuten fjernet. Jeg har fått råd om gode fotkremer for mine føtter, og av og til oljer for neglene.

På torsdag besøkte jeg Ingunn på Klinikk Nova her i Kristiansand. Ingunn er utdannet hudterapeut, og nylig har hun også utdannet seg som fotterapeut. Jeg vet fra tidligere hvor dyktig Ingunn er, og jeg vet hvilket herlig menneske hun er, så jeg grudde meg ikke en plass selv om hun aldri har stelt føttene mine før. Ingunn kjenner til mine utfordringer , og hun får meg til å ikke tenke en tanke på lymfødemet mitt. Jeg slapper helt av, så at hun har startet som fotterapeut, det synes jeg er veldig flott.

Fotpleie er ikke farlig, det er ikke vondt, og man skal ikke tro at man har så stygge føtter at man ikke våger. En fotterapeut har sett alt av føtter. De tar hensyn til de utfordringer man må ha, og det er utrolig behagelig å få pleiet føttene. Ingunn startet med et fotbad, og bare det å sette føttene i fotbad, det er en nydelig start på behandlingen. Så får man klippet og filet negler, og man får renset huden rundt neglene. Så bruker fotterapeuten ” skalpellen ” for å fjerne tørr hud under føttene. Dette etterfølges av at Ingunn også filer under. Den filingen, den kan kile litt om man er kilen under føttene. Fotbehandlingen avsluttes med deilig fotmassasje, en massasje jeg kunne hatt i evigheter. Den massasjen er det bare å nyte.

Jeg kan med en gang si at jeg var utrolig fornøyd med fotbehandlingen! Ingunn var så nøye, og så utrolig flink. Jeg kan ikke sette fingeren på noe negativt i det hele tatt, og da behandlingen var ferdig, så var det som å gå på skyer. Neglene er klippet, hud er tatt bort under neglene, hard hud er borte under føttene, og hele behandlingen ble avsluttet med denne helt fantastiske fotmassasjen. Føttene er som nye. Samtidig så vet jeg at jeg har gjort noe veldig godt for føttene mine.

Ta deg tid til å investere i føttene dine, og spesielt nå etter en sommer med mye sandaler, og kanskje bare bein, da trenger føttene virkelig pleie. Bor du i Kristiansandsområdet, så ta turen innom Ingunn på Klinikk Nova i sentrum, og hils fra meg 🙂

Nødhjelp til tømmerstokkene

Tømmerstokkene mine får ikke særlig mye sol om sommeren. Kompresjon får nok skylden for mye av det. Så når man på mange andre kan se en fin, brun farge på beina, så kunne jeg garantert vært reklame for Blenda. Mine bein er så hvite så hvite. Når det er sånn at beina mine ikke hadde blitt vist til verden selv om de hadde vært virkelig brune. Sånn sett så burde det være helt ok at beina var hvite. Det er jo ikke akkurat mange som ser mine bein. Likevel, så er det noe med følelsen som litt farge gir, selv om få ser beina. Jeg synes jo litt farge på beina er fint selv om jeg ikke sprader rundt i minikjole om sommeren. Det er godt for min egen del å føle på den gode velværefølelsen som litt farge gir. Det at jeg kjenner på gode følelser, det er utrolig viktig. Så i fjor bestemte jeg meg for å prøve selvbruning, kun på beina altså.

I går var en flott sommerdag i Kristiansand. Jeg svettet stående der jeg stod for å prøve å grunne deler av gjerdet som må males. Det er mye av utearbeid som jeg virkelig liker å gjøre, men å skrape gjerdet, og pusse etterpå før jeg kan gå videre, det er kjedelig det. Neste gang skal noen som virkelig kan skrape og male gjerder få lov å gjøre det. Tilbake til varmen. Der stod jeg i singlet, jobbebuksa mi, og kompresjonsstrømper fra føtter og opp til lysken. Disse var noe tynnere enn de jeg vanligvis bruker. Hjelpes så varmt det er med kompresjon! Jeg vet jo så inderlig godt at kompresjonen er viktig for meg, at den gjør godt for beina mine, men….litt utpå dagen, så gjorde jeg det man selvsagt ikke bør gjøre, jeg tok av meg kompresjonen. Gjett om det var deilig! Jeg får svi for det i kveld. Jeg kjenner hvor mye mer hovne beina er nå enn hva de vanligvis er. Bruken av kompresjon er noe av grunnen til at tømmerstokkene mine er bleike. Så er jeg nok heller ikke komfortabel med å vise de. Dessuten skal nok lymfeødem ikke være særlig i sol og varme. Ofte blir vi rådet til å trekke i skyggen. Jeg prøver en kombinasjon.

Selvbruning. For de av oss som husker tiden hvor de første selvbruningsproduktene kom på markedet, så husker vi nok at det var mange som gikk rundt både med gulrotfarga ansikt og kropp, og ikke minst også med skjolder. Begge deler har vært skrekken for meg selv om jeg vet inderlig godt hvor mye bedre selvbruningsprodukter har blitt med årene. I fjor tok jeg mot til meg og kjøpte selvbruning til beina. Jeg valgte fargen medium etter råd fra salongen hvor jeg kjøpte dette. Det tok lang tid før jeg prøvde å teste det ut. Jeg var noe redd for at det skulle gå veldig galt. Kroppsskrubb, selvbruning og påføringshanske. Alt var i skjønneste orden. Jeg måtte liksom bare gjøre det. Jeg hadde fått en veldig god selvbruning, så jeg måtte være trygg på at dette ville gå bra å påføre. Jeg var likevel redd for skiller. Livredd faktisk. Selv om svært få ville se dette om det ble katastrofe. Likevel tok det dager og uker før jeg tok sats og prøvde.

Jeg var helt grønn på selvbruning, men jeg hadde fått en selvbruning som var lett å påføre. En selvbruning som hadde minimale sjanser for skjolder. En selvbruning som ikke ga altfor mye farge. Altfor mørk kunne jeg ikke bli følte jeg. Jeg ble da anbefalt selvbruningen fra Vita Liberata. Fra før av har jeg et solpudder derfra som jeg er veldig fornøyd med, og med de varmeste anbefalinger, så var jeg trygg på selvbruningen som ble med meg hjem. Inne i dusjen skrubbet jeg kroppen, og spesielt beina med en bodyskrubb som jeg kjøpte sammen med selvbruningen. Den er også fra Vita Liberata. Denne skrubben heter Super Fine Skin Polish. En nydelig, mild skrubb. Vita Liberata Super Fine Skin Polish inneholder jojobaperler som effektivt skrubber bort døde hudceller og gjør at selvbruningen ikke bare ser bedre ut på kroppen, men også at den holder lengre. Massér produktet inn på tørr hud og skyll . Etter dusj og skrubbing, så er det bodylotion på de partiene som er utsatte for å bli tørre. For meg som skulle ta beina, så var jo det knærne.

Så til påføringen. Jeg var trygg på at dette skulle gå bra, og det gikk også veldig bra. Jeg tok skummet på hansken, og påførte i lette sirkelbevegelser. Det gikk så greit! En av fordelene med selvbruningen fra Vita Liberata er at ved 3 påføringer, så skal du  ha en brunfarge som varer i opptil 2-3 uker. Med nærende økologiske ekstrakter og sin unike pHenO2 teknologi, gjør dette at fargen skal sitte 4 ganger lengre enn vanlig selvbruning. Etter første påføring, så merket jeg et stort pluss ved at selvbruningen tørket umiddelbart, og jeg så etter hvert at jeg hadde fått litt farge. Jeg hadde glemt å påføre selvbruning på føttene, og dermed så merket jeg at jeg hadde fått farge. Føttene var likbleke, og resten av beina hadde faktisk fått en lys brunfarge.

Jeg var fornøyd i fjor med selvbruningen, så jeg kjøpte den samme selvbruningen i år til beina. Det jeg kanskje ikke er fullt så enig i, det er at fargen varer så lenge som 2-3 uker. Jeg føler nok at fargen taper seg etter 1-1,5 uke. Det går helt fint å påføre nytt da for min del, for det er veldig enkelt å gjøre det. Så når det har gått 1-1,5 uke, så gjentar jeg prosessen med å skrubbe godt, så bodylotion på tørre partier før selvbruningen. Så påfører jeg selvbruning 3 dager etter hverandre. Flasken med selvbruning er også drøy føler jeg, så man kan ta noen runder med selvbruning før flasken er tom. den er lett å påføre, og fargen blir fin.

Jeg føler det godt å ha litt brunfarge på beina. Det er for min egen del jeg gjør det. Og dette kan man jo gjøre også året gjennom om man føler for det. Resten av kroppen min får farge, så det er bare beina som jeg gir litt nødhjelp. Bilder hadde vært fint, men bilder av beina mine, det skjer ikke 🙂

Håper søndagen blir nydelig! Jeg har vært på trening på morrakvisten, og det gir meg verdens beste samvittighet etterpå. Hva dagen bringer, det får man se…. Vi blogges igjen til lørdag, og så kommer det nok en video eller to til uken 🙂

Som å gå på skyer

Jeg har ikke alltid vært flink til å sette meg selv i forsetet, og tatt meg tid til å gjøre de gode tingene for meg selv. Andre har alltid kommet først, så fikk man se om det var noe tid igjen til seg selv etterpå. De siste årene har jeg vært flink til å ha Heidi tid, og til å gjøre det jeg setter pris på. Å fylle opp egne energilagre er så utrolig viktig! En har også mye mer å gi til andre når man selv har mer energi, og er mer fornøyd….og jeg fortjener det!

På en del områder, så er jeg innmari flink til å ta vare på meg selv. Hudpleie har jeg alltid vært opptatt av, og jeg tenker at den store interessen kom sent i tenårene. Ikke at jeg har fått dette inn med morsmelken, for jeg kan aldri huske at mamma var så opptatt av disse tingene når jeg vokste opp, så interessen kom vel via blader kan jeg tenke meg. Tidlig begynte jeg å rense huden. Jeg var flink til å peele, og skrubbe, og jeg var flink til å legge maske. Jeg ser veldig tydelig at årene med omsorg for huden min, det har jeg fått igjen for. Jeg har opp igjennom vært skikkelig flink. Etter hvert som man ble mer voksen, så kom flere viktige produkter inn i den daglige omsorgen for huden min.

En annen ting jeg er veldig flink til, og som er veldig viktig for meg, det er å ta fotpleie. Jeg har en fast fotterapeut som jeg går til ca 3 ganger i året. Fotpleie er viktig for alle. Føttene skal fungere gjennom hele livet, og det er nok mange som ikke tenker på å ta vare på føttene på lik linje med andre ting. Jeg har gått til fotterapeut i flere år. I tillegg til at det generelt er viktig, så er det ekstra viktig for oss som sliter med lymfødem. Med lymfødem, så er huden gjerne veldig sensitiv, så det å passe på føtter og hud, det er noe man må være bevisst på.

Her i Kristiansand så har vi en fotterapiskole, og elevene der er straks utdannet fotterapeuter. Det som er fint med å ha en fotterapiskole her i byen, det er at man har mulighet til å dra dit for å få behandlinger av elevene. Man betaler en brøkdel av det man betaler ved en salong, og elevene får viktig erfaring under utdannelsen.

Jeg har aldri vært ved fotterapiskolen, men når jeg for kort tid siden kjente at tiden nok var inne for litt fotpleie igjen, så fant jeg ut at jeg ville prøve en behandling ved fotterapiskolen. Jeg var veldig spent, men elevene er på denne tiden straks utdannet, og der er også lærere til stede når elevene har kunder. Lærerne følger med, og sjekker føttene når behandlingen er over. Føttene blir studert nøye, og man har en samtale rundt utfordringer, og eventuelt medisiner om det er aktuelt. Jeg kan med en gang si at jeg var utrolig fornøyd med fotbehandlingen! Eleven var så nøye, og så utrolig flink. Jeg kan ikke sette fingeren på noe negativt i det hele tatt, og da behandlingen var ferdig, så var det som å gå på skyer. Neglene var klippet, hud var tatt bort under neglene, hard hud var borte under føttene, og hele behandlingen ble avsluttet med en helt fantastisk fotmassasje. Fotmassasje er så nydelig! Massasje får man når man går på en klinikk også, men her på skolen, så fikk man en lang massasje av føttene, og det var en himmelsk avslutning på behandlingen.

Føttene er som nye, så nå kan neglene lakkes, klare for en forhåpentligvis flott sommer. Så til dere som bor her i Kristiansand, eller et sted hvor dere har en fotterapiskole, benytt dere av behandlingene som blir gitt av elevene der. Det er viktig erfaring for elevene, det er trygt, og mitt resultat er jeg altså strålende fornøyd med. Eleven jeg hadde blir garantert en utrolig dyktig fotterapeut. Man betaler også kun en liten sum for behandlingen som blir gitt. Jeg vet at jeg kommer til å fortsette å dra til fotterapiskolen for fotpleie når det åpnes for behandlinger der når neste kull starter til høsten.

Helt til slutt på bloggen i dag, så skal jeg vise et par flotte sommerplagg.

Den første jeg vil vise er Julia Dress fra Studio. Jeg er blitt så utrolig glad i skjorter/bluser, noe jeg ikke var tidligere. Julia Dress, den liker jeg utrolig godt. Den er liksom så søt, og yndig. Fine, duse farger, god lengde og passform. Denne kan man ha lukket, eller man kan gjøre slik jeg nok kommer til å gjøre, man kan ha den åpen med en topp inni. Den er så fin med blomsterprintet i viskosekvalitet. Flatterende A-form med knappestolpe i full lengde foran. O-hals og 7/8-ermer med knappemansjetter. Volanger på halsen og skulderdelen.

Ulrikke Big Shirt Tunic, er en flott og sommerlett tunika i blomsterprint, og i duse farger. Veldig fin denne også synes jeg. Denne er fra Gozzip. En vakker tunika i høykvalitets viskose. A-form med knappestolpe i full lengde foran og dekorativ dobbel-lags fold bak. O-hals og 7/8-ermer med mansjetter. Avrundet kant, noe kortere foran. Denne modellen finnes også i en kortere modell, og den finnes i lang kjole.

Til slutt en nydelig tunika, også den fra Gozzip. Utrolig flott blomsterprint i nydelige farger. Denne heter Johanne Shirt Tunic. Nydelig tunika i 100% viskose. Legg i brystpartiet foran og bak. O-hals og knappestolpe i full lengde foran. Innvendige sidelommer og 3/4-ermer med elastiske mansjetter. Denne modellen finnes også i en kortere modell, og den finnes i en flott bukse med god vidde.

Det er søndag, og i dag skal jeg vaske videre på huset. Jeg har fortsatt tre vegger igjen som jeg kanskje kan bli ferdig med i dag. Vinduer skal også vaskes, for det trengs, men først må jeg vaske ferdig huset. Jeg liker å holde på utenfor, men akkurat det å vaske huset, det er tungt for armene mine. Neste år vurderer jeg å male huset, men la oss si det slik, det har ikke jeg tenkt å gjøre selv 🙂

Ha en nydelig søndag og ei flott uke! Vi blogges til lørdag igjen.

 

Man skal visst lide litt for skjønnheten

Man må lide for skjønnheten er et uttrykk sikkert alle kjenner til, og det er jo litt sant i det også. Om man ikke lider for skjønnheten, så kanskje for velværefølelsens skyld. Jeg er opptatt av å føle meg vel på flere områder, og ikke alle er like behagelige. Vel, det er kanskje bare et område som kan være noe ubehagelig, men så er resultatet så verdt det.

Noen kaller meg jålete. Det kjenner jeg går helt fint.  Jeg bryr meg ikke. Jeg har blitt kalt verre ting. Selv om jeg er både en og to størrelser for stor, så skal sannelig ikke det hindre meg i å føle meg vel. Jeg liker å være velkledd. Jeg liker å føle meg vel. Jeg liker å være feminin. Jeg liker å være kvinne. Jeg tar fotpleie fordi det er viktig for lymfebeina mine, men også fordi det er en helt nydelig ting å gjøre for seg selv. Jeg unner meg hudpleie i blant, massasje i blant. Jeg striper håret. Jeg lakker negler. Jeg renser hud morgen, og kveld. Jeg bruker ulike hudpleieprodukter daglig. Slike ting gir meg mye, og jeg tenker jeg fortjener det. Jeg har tatovert øynebrynene, jeg har tatovert eyeliner, og lipliner – alle valgene angrer jeg ikke et sekund på at jeg har gjort. Det å tatovere øynebryn, lipliner og eyeliner er noen av de beste valgene jeg har tatt. Dette heter forøvrig makeup tatovering.

I går var det tid for å fylle på farge på øynebrynene mine. Tidligere gjorde jeg det to ganger i året, men nå fyller jeg på farge en gang i året. Jeg husker jeg var nervøs da jeg skulle tatovere brynene, for jeg startet med de. Man har jo sett skrekkeksempler på tatoveringer av bryn som slettes ikke har vært vellykket, og det er jo alltid noen som ikke synes man skal gjøre det. Men jeg var lei av å vokse de, lei av å nappe, lei av å stelle de. Det er langt mer enn en gang i året jeg gjorde det. Selv om jeg ikke gjorde det selv hjemme, så var jeg lei av å stelle de. Jeg hadde også lyst på mer markerte bryn, litt mer farge på de, og en finere form. Derfor falt valget på makeup tatovering. Og når valget falt på makeup tatovering, så var det viktig for meg å høre med personer som jobber i bransjen hvem de vil anbefale. Og alle jeg pratet med, de anbefalte meg samme person, og nå har jeg gått til Torhild Nor i flere år. Torhild driver Livinor, og holder til på Stedet som ligger øverst i Markensgaten i Kristiansand. Torhild er fantastisk dyktig. Hun er så profesjonell, så varm, og hun ser deg. Dette har hun lang erfaring med, og jeg er så utrolig fornøyd med brynene mine. Formen er helt slik jeg ønsket den, og en form som jeg absolutt føler kler ansiktet mitt. Og det siste er så utrolig viktig. Formen på brynene, den er for alltid, så da kan man jo tenke hvor viktig det er å få en form som man kler, og en form som gjør at man føler seg vel. Da er det utrolig viktig at man får en som har stor kunnskap, erfaring og øye for hva som blir pent. Første gang hos Torhild, så brukte hun lang tid på å tegne og forklare før hun startet å tatovere. Jeg følte meg så trygg og ivaretatt.

I går var det altså tid for påfyll av farge. Det er veldig individuelt hvor ofte man trenger påfyll. Jeg skal være ærlig å si at det å tatovere bryn, eller fylle på farge, det er ingen velværebehandling. Man nyter det ikke, men smertefullt, det synes ikke jeg det er. Ubehagelig, det er vel mer riktig. Et påfyll tar for meg ca 60 minutter, og det er ikke 60 minutter i smerter. Absolutt ikke. Man får bedøvelseskrem før og under behandlingen, og så kjenner man jo klart nålen som jobber for å fylle på farge. Men det er absolutt ikke så ille som mange tror. Teknikken med permanent kosmetisk makeup består i å implantere bittesmå fargepigmenter ned i huden. De tilføres raskt med en tynn nål. Fargene kan blandes slik at de blir perfekt til den naturlige hudfargen du har. Etter tatovering, eller påfyll, så kjenner jeg at det er litt sårt om jeg tar forsiktig på brynene, men det forsvinner fort.

 

Det er ulike grunner til at man ønsker å tatovere bla bryn. Min grunn var todelt. For det første så ønsket jeg mer synlige bryn, og en finere form på de. Og så var det også fordi jeg var lei av å stelle de. Mange gjør det pga sykdom. Mange mister bryn under sykdom, andre mangler helt eller delvis bryn. Det er noen som mangler hår pga skade, noen har asymmetriske bryn, og det er en del som reagerer på kosmetikk. Torhild Nor som jeg går til, hun jobber bla med mange kreftpasienter.

En stund etter jeg tatoverte brynene mine, så bestemte jeg meg også for å tatovere eyeliner og lipliner. Eyeliner, helt fantastisk å få tatovert. Jeg brukte eyeliner, men jeg har i tider rennende øyne, og da er det moro med eyeliner. Dessuten følte jeg at jeg aldri klarte å legge eyeliner på øyelokket, og jeg synes det er så fint med eyeliner både oppe og nede. Når jeg fikk gjort dette, så føler jeg også at jeg fikk et mye mer våkent blikk. Det markerte øynene mine på en naturlig og diskre måte. Det å tatovere eyeliner, nei, det er heller ikke smertefullt. Det kan virke skummelt med nål så tett innpå øyet, men det gikk som en drøm, og det er mer ubehagelig med brynene enn eyeliner. Lipliner tatoverte jeg fordi jeg da ikke var nødt til å ha noe på leppene. Veldig fornøyd med liplineren også.

Har du tenkt på makeup tatovering, så tenker jeg: Gjør det. Du vil ikke angre. Og jeg anbefaler virkelig Torhild Nor på Stedet på det varmeste dersom du bor i Kristiansandsområdet. Det er jo lov å ta en tlf, eller en konsultasjon før man bestemmer seg for å få svar på det man lurer på.

Vi fortjener å sette oss selv i første rekke i blant. Vi er altfor flinke til å sette alle andre først, og når vi har tatt vare på alle andre, så er det ofte ikke energi igjen til å tenke på oss selv. Vi ser ikke helt at dersom vi tar vare på oss selv, så er vi så mye bedre rustet til å ta vare på andre. En lykkelig meg gir lykkelige folk rundt meg. Uansett hvilken alder man er i, så er man aldri for gammel til å tenke på seg selv, og ta vare på seg selv. Man er aldri for gammel til å lakke negler, til å ta en massasje, til å vare på huden sin, eller gjøre en makeup tatovering. Man er aldri for gammel til å gjøre noe godt for en selv. Og har man anledning økonomisk, så bare gjør det.

Nyt lørdagen! Jeg har hatt ei god styrkeøkt på treningen, og vurderer en tur på Hamresanden i formiddag. Musikk på ørene, og bare gå i sin egen, lille boble.

Så er endelig selvbruningen testet

Så er det gjort. Det tok sin tid, men endelig tok jeg sats og hørte på skrikene fra badet.

For deg som følger bloggen min, så husker du nok at jeg har skrevet litt om tømmerstokkene mine som ikke får særlig mye sol om sommeren. Kompresjon får nok skylden for mye av det. Så når man på mange andre kan se en fin, brun farge, så kunne jeg garantert vært reklame for Blenda. Mine bein er så hvite så hvite. Når det er sånn at de ikke vises til verden, så burde det være helt ok at de var hvite. Det er jo ikke akkurat mange som ser mine bein. Likevel, så er det noe med følelsen som litt farge gir. Jeg synes jo litt farge på beina er fint, så selv om jeg ikke sprader rundt i minikjole om sommeren, så er det godt å føle på den velværefølelsen som litt farge gir. Ikke at jeg har så mye erfaring med det. Da skal vi mange år tilbake i tid. Men jeg er jo opptatt av min egen velværefølelse. Det at jeg kjenner på gode følelser, det er utrolig viktig. Så derfor bestemte jeg meg for å prøve selvbruning.

Det begynner å bli en stund siden jeg kjøpte selvbruningen. Den stod lenge på badet og ropte på meg hver gang jeg var der inne. Kroppsskrubb, selvbruning og påføringshanske. Alt var i skjønneste orden. Jeg måtte liksom bare gjøre det. Jeg hadde fått en veldig god selvbruning, så jeg burde være trygg på at dette vil gå bra å påføre. Jeg var likevel redd for skiller. Livredd faktisk. Selv om svært få ville se dette om det ble katastrofe. Likevel tok det dager og uker før jeg tok sats og prøvde.

I går var den store testdagen. Jeg var godt forberedt. Jeg som alltid tenker mye, jeg hadde tenkt på dette lenge. For lenge faktisk. Min selvbruning er fra Vita Liberata, og denne har jeg kjøpt på Renates her i Kristiansand. Jeg er så trygg på produkter jeg kjøper på Renates. Jeg får så god veiledning, jeg får de beste anbefalinger som passer meg. Her kan jeg også spørre om det jeg lurer på uten at jeg føler meg dum. For meg er det så viktig. Renates har så mange utrolig dyktige, og behagelige ansatte. Så blide, så hjelpsomme. Det er et sted hvor jeg kan senke skuldrene, og hvor jeg blir så godt ivaretatt. Det er også her jeg fast tar fotpleie. Så bor du i Kristiansand og vurderer fotpleie, så kan jeg varmt anbefale Renates. Jeg går til Lena som er en helt nydelig person, så behagelig og så utrolig dyktig.

Tilbake til selvbruning. Jeg er helt grønn på selvbruning, og da hadde jeg noen spørsmål. Jeg trengte feks en selvbruning som var lett å påføre. En selvbruning som hadde minimale sjanser for skjolder. En selvbruning som ikke ga altfor mye farge. Altfor mørk kan jeg ikke bli føler jeg. Alt dette og mer til fikk jeg svar på hos Renates. Jeg ble da anbefalt selvbruningen fra Vita Liberata. Fra før av har jeg et solpudder derfra som jeg er veldig fornøyd med, og med de varmeste anbefalinger, så var jeg trygg på selvbruningen som ble med meg hjem. Jeg har en selvbruning som heter medium.

Endelig. Den store testdagen var i går. Inn i dusjen hvor jeg bla skrubbet kroppen med en bodyskrubb som jeg kjøpte sammen med selvbruningen. Den er også fra Vita Liberata. Denne skrubben heter Super Fine Skin Polish. En nydelig, mild skrubb. Vita Liberata Super Fine Skin Polish inneholder jojobaperler som effektivt skrubber bort døde hudceller og gjør at selvbruningen ikke bare ser bedre ut på kroppen, men også at den holder lengre. Massér produktet inn på tørr hud og skyll . Etter dusj og skrubbing, så er det bodylotion på de partiene som er utsatte for å bli tørre. For meg som skulle ta beina, så er jo det knærne.

Så til påføringen. Jeg var trygg på at dette skulle gå bra, og det gjorde det også. Jeg tok skummet på hansken, og påførte i lette sirkelbevegelser. Det gikk så greit! En av fordelene med selvbruningen fra Vita Liberata er at ved 3 påføringer, så har du en brunfarge som varer i opptil 2-3 uker. Med nærende økologiske ekstrakter og sin unike pHenO2 teknologi, gjør dette at fargen sitter 4 ganger lengre enn vanlig selvbruning. Etter første påføring i går, så merket jeg et stort pluss ved at selvbruningen tørket umiddelbart, og jeg så etter hvert at jeg hadde fått litt farge. Jeg hadde glemt å påføre selvbruning på føttene, og dermed så merket jeg at jeg hadde fått farge. Føttene var likbleke, og resten av beina hadde faktisk fått en lys brunfarge.

Jeg ønsker en brunere farge enn hva første påføring ga meg, så jeg skal gjenta dette i dag, eller i morgen. Og jeg skal nok ha 3 påføringer før jeg har det fargen jeg vil ha. Gleder meg til å se hvordan det da blir når jeg etter første påføring har fått litt farge. Og neste gang skal jeg også huske føttene 🙂

Jeg vet at mange som leser bloggen har ventet spent på referat fra selvbruningen min nettopp fordi dere også har vært redd for skjolder, og kanskje en farge som ikke akkurat er brun. Selvbruningsproduktene i dag er heldigvis ikke som før, men jeg tror likevel man skal være trygg på valget som man kan, og høre på tips og råd. Spør slik jeg gjorde. Det er du som skal være trygg i valget du tar.

Selvbruningen fra Vita Liberata kan anbefales på det varmeste. Veldig lett å påføre, og en god brunfarge. For deg som bor i Kristiansand, så ville jeg tatt turen ned på Renates visst du tenker å prøve denne. Da får du noen gode råd med på veien. Renates sender også dersom du ikke bor i min by, men har lyst til å prøve ” min ” selvbruning.

Nå skal jeg endelig få farge på beina, og kjenne på en god velvære følelse, og jeg er veldig glad for at det finnes farge ” på boks ” slik at lymfebeina mine slipper å pine seg gjennom timer i sola for å få litt farge.

Å gjøre dagene gode

Jeg er ute på min tøffeste reise, og jeg vet at reisen vil vare lenge. Dette er en eviglang reise. Jeg vet også at reisen vil ta ulike retninger, og at der vil være mange utfordringer underveis. Når jeg føler at ting butter litt i mot, og jeg føler at jeg ikke er motivert for kampen, så må jeg meg selv i speilet, eller jeg finner frem gamle bilder for å se hva jeg faktisk har klart å oppnå  til nå på denne tøffe reisen. Fy søren, det har vært ei tøff reise.

I går fikk jeg ut litt frustrasjon rundt kompresjonsstrømper på varme dager. Det er et helt lite mareritt til tider. Og selv om det i boken står at man skal bruke kompresjon hele dagen gjennom, så må man selv finne ut hva som er best for en selv. Man må selv finne ut hva som gjør egne dager så gode som mulig. Jeg er ikke den flinkeste jenta i klassen. Jeg tar ofte kompresjonen av om kvelder, og om sommeren, så er det dager jeg går helt uten kompresjon. Man føler seg nesten litt rampete. Følelsen av at beina skal få luft, den er fantastisk. Det er kun om sommeren at kompresjonen ” plager ” meg. Ellers i året, så fungerer det veldig fint å ha disse lårstrømpene på. Jeg kjenner jo at de gjør meg godt, og jeg ser det, men å ha kompresjon på 24/7, det er ikke meg. Mange av dere har sikkert hatt på dere stay ups. Kompresjonsstrømpene mine er nok ikke like flotte og sexy som stay ups, men innimellom, når jeg kanskje er litt lei,  så tenker jeg at de er skikkelig sexy, og klarer å finne litt av den stay up følelsen 🙂 Jeg gleder meg til den dagen hvor man kan føle seg litt mer lekker med kompresjon. Ikke at jeg tror den dagen kommer, men man må ha håpet 🙂

Forleden dag, så fikk jeg kompresjonsstrømper uten tå. Det hjelper litt når dagene er varme, for da kan jeg gå i sandaler, og ikke tette sko. Det er en deilig følelse! Når jeg går i sandaler, så er det også viktig for meg å ha farge på tåneglene. Sandaler krever farge på tåneglene føler jeg. Joda, jeg er sikkert litt jålete, men det har man lov til å være. Velværefølelsen, den er viktig. I mitt hode, så er det så mye finere med farge på tåneglene enn å gå uten. Det er sikkert ikke akkurat mange andre som bryr seg om jeg har farge, eller ikke, men det er min følelse som betyr noe. Jeg er opptatt av de gode tingene for meg selv, ikke for andre.

Så med nye kompresjonsstrømper uten tå, så var det klart for å lakke negler denne uken. Jeg lakker alltid negler selv. Hendene er enkelt, men tånegler, det er ikke alltid like moro å gjøre selv. Jeg har min egen lille neglsalong her hjemme. Jeg bruker alltid gellack fordi den sitter så mye bedre, og lengre enn vanlig neglelakk. Med gellack, så må man bla ha lampe for å herde lakken. Det er en lengre prosess enn vanlig neglelakk, men jeg bruker heller de minuttene mer. Jeg bruker vel 30 min på grunnlakk, neglelakk og topplakk. Så var det tåneglene da….jeg var klar for å gjøre det selv, men så dukket det plutselig opp en annonse på Facebook med et supergodt tilbud på gellack på føttene. Det var ingen tvil om at dette måtte jeg slå til på. Vanligvis prioriterer jeg ikke å bruke såpass mye penger på noe jeg kan gjøre selv, men gode tilbud sier man ikke nei takk til, så jeg dro til en helt ny og ukjent salong. Jeg har mine faste, trygge plasser hvor jeg går når det er snakk om velvære. For meg er det så viktig å gå til personer som gir meg den gode følelsen. Det er viktig å gå steder hvor jeg kan senke skuldrene, være meg selv, og nyte behandlingen jeg får. Så når jeg denne uken dro til en helt ny salong, så var det langt utenfor min komfortsone. Jeg ble veldig fornøyd med lakkingen, og fargen, men stedet ga meg nok ikke den gode følelsen jeg trenger.

Jeg fylte også på litt mer farge på brynene mine denne uken. Det er Torhild på Stedet her i Kristiansand som har tatovert brynene mine. Det er selvsagt hun som også har tatovert eyeliner og lipliner på meg, og som fyller på når jeg trenger mer farge. Ikke bare er Torhild en utrolig dyktig linergist som virkelig kan faget sitt, men hun er også en trygg og god person som jeg føler meg vel hos. Det er så viktig.

Det er sikkert flere enn meg som føler på dette med begrensninger når man har noen kilo for mye. Det er synd, men sånn er det. Jeg jobber med disse tingene hele tiden i hodet mitt, og klarer å endre små ting stadig vekk, men det er en stor jobb. Det er leit at så mange av oss begrenser oss selv så mye. La oss fortsette å snakke om velvære. Hvorfor skal ikke vi prioritere å ta vare på oss selv like mye som alle andre? Jeg tror dørstokkmila er veldig høy for mange når det kommer til å la andre se, eller ta på kroppen vår. Vi misliker kroppen så sterkt, og da vil automatisk alle andre også gjøre det, tror vi. Jeg tror det å ta massasje er noe mange vegrer seg for, og kanskje aldri tar. Jeg har vært der selv, og kjenner alle følelsene. Jeg har også vegret meg masse for å ta fotpleie fordi jeg er så flau over tømmerstokkbeina mine. Jeg har sittet på nåler mange ganger, og bare ventet på at terapeuten skal bli ferdig. Med lymfeødem er det viktig med fotpleie, så jeg har gjort det i mange år, men det har ikke alltid vært noe jeg har sett frem til. I dag har jeg funnet en fotteraput som jeg føler meg trygg hos, og som jeg kan vise beina til uten at jeg føler på flauhet, og skam. Bor du i Kristiansand, og føler på disse tingene, så anbefaler jeg varmt Lena på Renates. Så fantastisk, og så utrolig dyktig. Det er ikke alltid like lett å tenke at det er en årsak til at beina mine er som de er, men finner man fagfolk som man føler seg trygg på, så glemmer man alle de negative tankene man hadde. Vi overvektige skammer oss for mye, og vi lar kiloene begrense oss fra å gjøre de gode tingene for oss selv. Vi glemmer ofte å være gode mot oss selv, og man tillater seg ikke å kjenne på de gode følelsene som også finnes.

Jeg brenner veldig for er at vi overvektige også skal kunne være flotte, og føle oss vakre! Vi trenger ikke kle oss i gamle, utslitte joggebukser, og et telt til overdel bare fordi vi er store. Vi må tenke annerledes. Man tror man gjemmer seg bort i joggebukse, og hettegenser, men det gjør man ikke. Det er kanskje enda flere som legger merke til oss da. Det å bruke litt tid på egenpleie, og det å ta på seg klær som man virkelig føler seg vel i, det skal jeg love gjør godt for selvfølelsen. Det å finne seg selv der inne… se seg selv i speilet, og se at man egentlig ikke er så verst. Det å vise verden at her er jeg, og være stolt av den du er. Det er ikke kiloene som forteller verden hvem man er. Det er en lang vei å gå, det å bli glad i seg selv, og det å drite i hva verden mener, men det er mulig… jeg håper jeg vil komme dit en gang. Jeg føler jeg er på god vei, og det føles himla godt. Nå går jeg med en mye rakere rygg enn jeg har gjort på evigheter, og ikke bryr meg ikke fullt så mye om at tante Olga sikkert synes at jeg er himla tjukk. Alle snakker oss ikke ned, og der er så mange mennesker som man møter som synes at vi er feiende flotte. Vi tror vi vet hva alle andre mener om oss, men det meste er i vårt hode. De fleste ser oss på en helt annen måte enn vi selv gjør, og det er jeg innmari glad for!

Det nytter

Det er ingen tvil. Det nytter.

En ting er ofte hva man føler, men å se med egne øyne at ting nytter, og har en misjon, det er en god følelse.

Jeg har alltid vært opptatt av velvære, og jeg har alltid vært opptatt av å ta vare på huden min. Jeg har fra jeg var i tenårene alltid tatt vare på huden min. Jeg renser hud morgen, og kveld. ” At du gidder ” får jeg ofte høre. Jo, jeg gidder. Jeg har alt igjen for at jeg har tatt vare på huden min gjennom årene. Jeg renser hud, bruker dag og nattkrem, jeg bruker serum og jeg bruker øyekrem. Jeg peeler huden, og jeg legger maske. Jeg har mye hudpleierprodukter i skapet mitt, og jeg bruker de. Jeg er også opptatt av å bruke gode produkter til huden min. Produkter som er tilpasset huden min, og som gjør gode ting for huden min.

Jeg bruker nok en del penger på velvære. Gode hudprodukter, og gode kroppsprodukter. Noen kaller meg jålete. Det kjenner jeg går helt fint.  Jeg bryr meg ikke. Jeg har blitt kalt verre ting. Selv om jeg er både en og to størrelser for stor, så skal sannelig ikke det hindre meg i å føle meg vel. Jeg liker å være velkledd. Jeg liker å føle meg vel. Jeg liker å være feminin. Jeg liker å være kvinne. Jeg tar fotpleie fordi det er viktig for lymfebeina mine, men også fordi det er en helt nydelig ting å gjøre for seg selv. Jeg striper håret. Jeg lakker negler, og akkurat neglene, det gjør jeg selv.  Jeg har tatovert øynebrynene, jeg har tatovert eyeliner, og lipliner – alle valgene angrer jeg ikke et sekund på at jeg har gjort. Det å tatovere øynebryn, lipliner og eyeliner er noen av de beste valgene jeg har tatt. Kall meg gjerne jålete, men det er mitt valg. Jeg føler meg vel. Det er godt for kropp, og sjel. Jeg vil ha det sånn.

Jeg har mange ganger lurt på hvordan det står til med huden min. Noen av oss er flinke til å ta vare på huden vår, mens andre ikke setter huden i fokus. Vi er veldig forskjellige også når det kommer til hud, og hudpleie. Jeg er nysgjerrig av meg, og når sjansen dukket opp til å sjekke hvordan det står til med huden min, så grep jeg den. Tenk så spennende å få vite hvordan tilstanden til huden min er. Jeg synes slike ting er utrolig spennende. En periode i vinter, så følte jeg kanskje følt at huden ikke helt fikk den fuktigheten den trengte, og jeg var veldig i tvil om jeg brukte de riktige produktene.

I november var jeg på hudsvanning hos Renates her i Kristiansand. Her ble hudens alder, porer, rynker, UV flekker, brune flekker, hudkonsistens målt. Jeg var veldig spent, og hadde som mål at huden ikke måtte være eldre enn alderen min, og at det meste var fint.

Huden ble scannet lag for lag. Det er jo helt utrolig at man er der at man kan scanne huden på denne måten. Jeg møtte en utrolig flink, og veldig hyggelig hudpleier som scannet, og som etterpå gikk igjennom huden min steg for steg. Huden min er veldig bra. Puh! Et bra og gjennomsnittlig resultat ligger på 50%, og på de fleste punktene, så scoret jeg høyere enn gjennomsnittet. På noen punkter scoret jeg veldig høyt. Men det var et punkt som trakk det hele ned, og det var øyepartiet mitt. Rundt øynene, så var huden veldig tørr, og jeg hadde da fått litt rynker der. Et annet punkt som trakk hudens alder noe ned, det er UV flekker. Akkurat disse UV flekkene er ikke de dype og skadelige flekkene, så det kunne gjøres noe med

Foruten disse punktene, så stod det veldig bra til med huden min. Nesten ingen flekker, der scoret jeg 80%. Hudens konsistens var godt over gjennomsnittet. Jeg scoret veldig høyt på brune flekker. Der fikk jeg en score på 93%. Jeg scoret også veldig høyt på porfyriner. Porfyriner er bakerier på huden. Her hadde jeg en score på 96%, noe som igjen betyr at jeg omtrent ikke har bakerier på huden. Porer hadde jeg også minimalt med. Der scoret jeg 82%. Røde hudpartier, det visste jeg at jeg hadde, men også her scoret jeg noe høyere enn gjennomsnittet på min alder.

Etter hudscanningen, så byttet jeg hudprodukter. Følelsen min om at de ikke var riktige, den stemte. Jeg kjøpte ny rens, ny dag/nattkrem, ny øyekrem, nytt serum og også ny peeling og maske. Nå var mine gamle produkter så og si tomme, så det var ikke sånn at jeg kastet produkter det var mye igjen i. Jeg kjente når jeg begynte å bruke de at her var det en stor forskjell, og har etter byttet vært veldig spent på hva en ny hudscanning ville fortelle meg.

Jeg har brukt de nye produktene i nesten fire måneder, og på onsdag var jeg tilbake for å ta en ny hudscanning på Renates. Jeg var utrolig spent på om scanningen ville vise forbedring rundt øyepartiet, og ikke minst de røde hudpartiene. Var de nye produktene bedre enn de gamle? Svaret på det siste er utvilsomt ja. Jeg hadde forbedringer på alt med unntak av porfyriner, altså hudens bakterier. Hudens bakterier hadde gått ned fra 96% til 94%. Ingen stor endring, men en endring. Årsaken her mente hudpleieren var bruk av munnbind. Ellers scoret jeg høyt på alt, godt over gjennomsnittet. Øyepartiet mitt som var veldig tørt sist, det hadde blitt veldig mye bedre. Det hadde økt med 20%, og scoret nå veldig bra. Til og med de røde hudpartiene hadde blitt mye bedre, og det var kanskje det jeg var mest overrasket over at jeg kunne forbedre med gode produkter.

 

 

At det nytter med gode hudprodukter tilpasset huden sin, det er det ingen tvil om. Det så jeg klart og tydelig etter hudscanningen. Jeg vet også at det lønner seg å få god hjelp av hudterapeuter til å finne produktene. Det at jeg bare kjøper noe som høres bra ut, det er det slutt med. En annen viktig ting jeg fikk beskjed om på hudscanningen, det var å bruke solbeskyttelse fra nå og utover til slutten av august. Når det begynner å bli kaldt, og man skal være ute, så skal det brukes en kuldekrem. Jeg skal være ærlig på at jeg aldri har vært veldig flink med solbeskyttelse, men på onsdag, så kjøpte jeg med meg en solkrem som er kun til ansiktet. En solkrem med faktor 30. Jeg hadde rett i at man bør bruke en egen solkrem for ansiktet, og kjøpe en annen til resten av kroppen. Nå bruker jeg solkremen i ansiktet hver morgen istedenfor dagkremen.

Det var utrolig spennende, og interessant å ta en ny hudscanning. Det var fint og faktisk se med egne øyne at produkter betyr mye, og at man kan forbedre huden mye ved å bruke de riktige produktene.

En annen ting som var utrolig gledelig å se, det var at ansiktet mitt var blitt smalere på disse 4 månedene. Det hadde jeg aldri trodd, for jeg kan vel ikke si at det føles sånn overhodet. Det er nok andre ting enn gode hudprodukter som er årsaken til det, men det ga meg en boost jeg virkelig trengte nå som trening, og endringer er svært utfordrende. Bildet til venstre er for 4 mnd siden. Det til høyre er nå.

Huden min er fortsatt yngre enn alderen min, så det er gode ting å ta med seg. Uansett hvilken alder man er i, så er man aldri for gammel til å tenke på seg selv. Man er aldri for gammel til å lakke negler, til å ta en massasje, eller til å vare på huden sin, man er aldri for gammel til å gjøre noe godt for en selv. Og har man anledning økonomisk, så har man også tiden.

Skamfullt og tabubelagt

Det finnes ting man ikke snakker om. Ting som er litt tabubelagt. Ting som man kjenner litt skam rundt. Ting man velger å holde for seg selv. Dette med skam og ubehag, det er garantert noe vi alle har kjent på. En av de tingene som jeg nok har kjent litt skam rundt, det har jeg tenkt å skrive litt om i dag. Rett og slett fordi det er et stort problem for mange, og fordi det finnes veldig god hjelp der ute. Samtidig som jeg har kommet dit at jeg ikke føler på verken skam, eller ubehag lengre.

Hår i ansiktet. Kjenner du igjen problemet? Og da snakker jeg ikke om sånne lyse dun, men jeg snakker om sort hårvekst. Disse irriterende, ekle, sorte hårene som får en til å føle seg som en mann, eller i alle fall en kvinne med altfor mange mannlige hormoner i kroppen. Det føles jo nesten som ordentlig skjeggvekst når man kjenner på de, og det er ikke akkurat noe man roper høyt om. Nå må jeg også legge til at det er mange som har enda kraftigere hårvekst enn meg. Hos meg, så var det nok mer meg enn alle andre som følte på dette, og så det, men hadde jeg ikke fjernet det, så vil jeg jo absolutt tro at det hadde blitt synlig for flere enn meg etter hvert.

For noen vil veksten av mørkt ansiktshår være helt uproblematisk, men en en britisk studie fra 2006 viser at uønsket ansiktshår kan oppleves svært vanskelig for mange. Kvinner som sliter med uønsket ansiktshår bruker, ifølge studien, rundt 104 minutter i uken på enten få bukt med hårveksten eller å tenke over den. 40 prosent rapporterer at de føler seg ukomfortable i sosiale situasjoner. Denne type hårvekst skyldes i de fleste tilfeller en hormonell ubalanse i kroppen. Det kan også være genetisk.

Hos meg kom det helt plutselig, og vi skal mange år tilbake i tid. Jeg husker ikke helt når disse sorte hårene kom, men plutselig var de der. Jeg tenker at dette nok er rundt 15 år siden, kanskje mer også. Jeg husker jeg fikk litt panikk. Ikke at jeg var bekymret for at det var noe galt, men hvem vil sorte hår i ansiktet? Hvem vil føle seg mandig? Jeg kjente også på skam. Dette skulle jeg ikke snakke med noen om, så da var det å kjøpe høvel for kvinner, og barberskum, og sette i gang å fjerne. Innerst inne vet man jo at når man bruker høvel, så vet man for det første at man da må fortsette med det, og man vet også at det fremstår som tykkere når det vokser ut igjen. I tillegg kan håret vokse ut i unaturlige retninger. Et annet problem ved barbering er at man kan ende opp med betennelse i hårsekkene. Jeg fikk aldri betennelse, men huden kunne absolutt bli irritert i perioder.

Jeg har lest om kvinner som bruker 45-60 minutter hver dag for å barbere og fjerne denne type hårvekst. Der var ikke jeg, men høvelen ble brukt hver dag. Og dersom jeg skulle glemme høvelen når jeg var på tur feks, så kjente jeg at panikken kom, og jeg følte at ” alle ” kunne se disse irriterende, ekle hårene. Så høvelen, den var alltid med meg, og ble brukt hver dag for å være sikker på at det ikke var et hår igjen i ansiktet. Det har blitt kjøpt en del høvler, og barberskum opp igjennom. Jeg har også vokset mye, og jeg har prøvd epilator. Pinsett har jeg aldri brukt. Klarer ikke helt tanken på å nappe disse ut.

Det gikk mange år med voksing, og barbering. Høvelen ble en daglig rutine, men jeg drømte jo om å kunne finne noe som kunne fjerne de på en måte som varte lengre. Permanent var vel noe man bare kunne drømme om, men for en lengre periode, det kunne man håpe på. Jeg var derfor overlykkelig den dagen jeg fant ut at denne type hår kunne fjernes med laser. Jeg husker at jeg ikke kunne få time fort nok. Laser mot hårvekst i ansiktet, det er gull. Det er ingen permanent fjerning, men man holder hårveksten borte for en lang periode, og det er så deilig å slippe og bruke høvelen hver eneste dag! En ny verden åpnet seg for meg.

Jeg har prøvd laserbehandling på to ulike salonger her i Kristiansand, og jeg går i dag hos kosmetisk sykepleier, Cathrine Schjøtt. Jeg har erfart at det er veldig stor forskjell på lasere som brukes. Den første jeg ble behandlet med, jeg skal være ærlig å si at jeg gruet meg til behandlingene. Det var veldig ubehagelig, men den hadde stor effekt, så da måtte jeg bare bite tennene sammen. Så ble jeg kjent med Cathrine i en annen sammenheng, og hadde lyst til å prøve den type laser som hun bruker til hårfjerning. Du verden for en forskjell! Fra å ha gruet meg til behandlingene tidligere, så er det ingen grunn til det lengre.

En laserbehandling oppleves som små stikk. Man kjenner disse små stikkene, men det er ikke vondt, og jeg opplever det heller ikke som ubehagelig. Laseren som Cathrine bruker har også innebygd kjøling, noe som betyr at man hele tiden får denne gode, kalde luften mens laseren jobber over områdene hvor hårveksten skal fjernes. For meg som skal fjerne hår på hake, og overleppe, så er det en behandling som er over på få minutter. Større områder tar jo klart lengre tid. Laser kan brukes flere steder på kroppen, og i ansiktet.

En annen ting som er uhyre viktig for meg, det er å gå et sted hvor man føler seg vel. Et sted hvor man kan senke skuldrene, hvor man blir sett og tatt vare på. Cathrine er verdens skjønneste menneske, og så utrolig dyktig. Hun sprudler, og skinner. Jeg føler meg så ivaretatt. Jeg er i de beste hender. Cathrine er en av Norges mest erfarne med over 20 års erfaring innen sitt felt som kosmetisk sykepleier. Det er for meg betryggende at den jeg går til har lang erfaring og resultater å vise til.  Laserbehandling er jo bare en av mange type behandlinger som en kosmetisk sykepleier utfører. Cathrine har sin base på Huset i Markens.

Laser er som nevnt ingen permanent fjerning av hårene, men det gir en langvarig reduksjon. Jeg går til behandling ca 3 ganger i året, og etter å ha fjernet hår, så har jeg så myk og god hud. Ikke et eneste hår som irriterer og frustrerer, og det er så deilig å legge alt dette på hylla for en lang periode. Når jeg kjenner at hår er på vei ut, så bestiller jeg ny time hos Cathrine. Så når jeg nå på torsdag hadde time og fjernet hår, så var det fire måneder siden sist. Selve behandlingen tok kanskje 10 minutter. Det er også viktig å ta med et laser ikke fjerner disse lyse hårene, kun de sorte.

Det er mange som sliter med det samme som meg, og da er det fint å vite at det er hjelp å få. Og rundt om i landet, så er det  mange klinikker som tilbyr denne type behandling. Det er så godt å slippe å kjenne på frustrasjonen, irritasjonen, og også litt skam rundt dette problemet. Det er så deilig å ha funnet en type behandling som fungerer, en type laser som jeg ikke gruer meg til å ta, og verdens skjønneste behandler. Og barberhøvelen. Tja, jeg aner ikke hvor den er 🙂

Hvordan står det egentlig til?

Har du noen gang lurt på hvordan det står til med huden din? Noen av oss er flinke til å ta vare på huden vår, mens andre ikke setter huden i fokus. Vi er veldig forskjellige også når det kommer til hud, og hudpleie. Jeg er nysgjerrig av meg, og når sjansen dukket opp til å sjekke hvordan det står til med huden min, så grep jeg den. Tenk så spennende å få vite hvordan tilstanden til huden min er! Jeg synes slike ting er utrolig spennende! En periode nå, så har jeg kanskje følt at huden ikke helt får den fuktigheten den trenger, og jeg har vært veldig i tvil om jeg bruker de riktige produktene.

Å ta vare på seg selv betyr ikke at man verken er selvopptatt eller jålete. Å ta vare på seg selv, det å sette av litt tid til seg selv, det er kun positivt. Jeg har fra jeg var i tenårene alltid tatt vare på huden min. Jeg renser hud morgen, og kveld. ” At du gidder ” for jeg ofte høre. Jo, jeg gidder. Jeg har alt igjen for at jeg har tatt vare på huden min gjennom årene. Jeg renser hud, bruker dag og nattkrem, jeg bruker serum og jeg bruker øyekrem. Jeg peeler huden, og jeg legger maske. Jeg steller føtter hos fotteraput, og er flink til å smøre føttene om morgenen.  Jeg har mye hudpleierprodukter i skapet mitt, og jeg bruker de.

Noen kaller meg jålete. Det kjenner jeg går helt fint.  Jeg bryr meg ikke. Jeg har blitt kalt verre ting. Selv om jeg er både en og to størrelser for stor, så skal sannelig ikke det hindre meg i å føle meg vel. Jeg liker å være velkledd. Jeg liker å føle meg vel. Jeg liker å være feminin. Jeg liker å være kvinne. Jeg tar fotpleie fordi det er viktig for lymfebeina mine, men også fordi det er en helt nydelig ting å gjøre for seg selv. Jeg striper håret. Jeg lakker negler. Jeg har tatovert øynebrynene, jeg har tatovert eyeliner, og lipliner – alle valgene angrer jeg ikke et sekund på at jeg har gjort. Det å tatovere øynebryn, lipliner og eyeliner er noen av de beste valgene jeg har tatt. Kall meg gjerne jålete, men det er mitt valg. Jeg føler meg vel. Det er godt for kropp, og sjel. Jeg vil ha det sånn. Velhetsfølelsen er så viktig.

Tilbake til huden, og nysgjerrigheten min. Jeg har følt ei stund nå at jeg kanskje ikke bruker de rette produktene, og at huden kanskje ikke får nok fuktighet, så når det dukket opp en mulighet til å få sjekket dette, så var det en gyllen mulighet. Jeg føler at huden er fin, og at den ikke har store utfordringer, men jeg er også der at jeg ønsker å gi huden det den trenger. Så er det noe som ikke er som det skal være, og det kan ordnes, så ønsker jeg det.

På torsdag var jeg på Renates her i Kristiansand. Der tilbyr de kundene sine hudscanning, og en periode nå, så har det vært en scanning de har tilbudt gratis. Her måles- hudens alder, porer, rynker, UV flekker, brune flekker, hudkonsistens. Jeg var veldig spent, og hadde som mål at huden ikke måtte være eldre enn alderen min, og at det meste var fint.

Huden ble scannet lag for lag. Det er jo helt utrolig at man er der at man kan scanne huden på denne måten. Jeg møtte en utrolig flink, og veldig hyggelig hudpleier som scannet, og som etterpå gikk igjennom huden min steg for steg. Huden min er veldig bra. Puh! Et bra og gjennomsnittlig resultat ligger på 50%, og på de fleste punktene, så scoret jeg høyere enn gjennomsnittet. På noen punkter scoret jeg veldig høyt. Men det var et punkt som trakk det hele ned, og det var øyepartiet mitt. Rundt øynene, så var huden veldig tørr, og jeg hadde da fått litt rynker der. Det kan man se på bildet at stemmer. Under øynene mine, så ser dere på bildet av noen partier er lyse grønne mens andre er mørkere grønne. Det positive med øyepartiet, det er at alt som er lysegrønt, det kan rettes opp. Jeg hadde svært lite mørke grønne partier, så det betyr at jeg må gi dette partiet i huden min masse fuktighet nå fremover. Gjett om jeg skal pøse på. Det er helt tydelig at øyeproduktene jeg bruker i dag, de gir meg ikke nok fuktighet. Et annet punkt som trakk hudens alder noe ned, det er UV flekker. Akkurat disse UV flekkene er ikke de dype og skadelige flekkene, så det betyr at det også kan gjøres noe med. Jeg må da huske solbeskyttelse når jeg er ute i solen, noe jeg ikke er veldig flink til, det må jeg innrømme. Så må jeg også bruke en kuldekrem på denne tiden når jeg skal ut på tur, eller være en del ute.

Foruten disse punktene, så står det veldig bra til med huden min. Nesten ingen flekker, der scoret jeg 80%. Hudens konsistens var godt over gjennomsnittet. Jeg scoret veldig høyt på både brune flekker. Der fikk jeg en score på 93%. Jeg scoret også veldig høyt på porfyriner. Porfyriner er bakerier på huden. Her hadde jeg en score på 96%, noe som igjen betyr at jeg omtrent ikke har bakerier på huden. Porer har jeg også minimalt med. der scoret jeg 82%. Røde hudpartier, det vet jeg at jeg har, men også her scoret jeg noe høyere enn gjennomsnittet på min alder. Jeg skal prøve å få gjort noe med de røde hudpartiene også. Det er for det meste sprengte blodkar, så her må jeg undersøke litt.

Jeg var ikke eldre enn alderen min. Puh! Jeg er 50 år, og huden min var 48 år. Jeg hadde nok håpet at huden hadde vært noe yngre, men jeg skal gjøre noe med de tørre partiene, og jeg skal ta i bruk litt andre produkter som da forhåpentligvis vil gi meg denne fukten. Når det har gått 3 mnd, så skal jeg tilbake til  Renates for å se om disse hudpartiene er blitt bedre med mer fukt. Jeg gleder meg! Jeg synes dette er utrolig spennende, og som du skjønner, så er det å ta vare på huden viktig for meg. Krysser fingrene for at huden min er blitt enda noen år yngre. Og det blir jo veldig spennende å se om produkter som gir masse fukt nå vil være det som får tørrheten bort, og kanskje får huden min enda yngre .-)

Uansett hvilken alder man er i, så er man aldri for gammel til å tenke på seg selv. Man er aldri for gammel til å lakke negler, til å ta en massasje, eller til å vare på huden sin, man er aldri for gammel til å gjøre noe godt for en selv. Og har man anledning økonomisk, så har man også tiden.

Hud for meg er viktig. Jeg har igjen for at jeg har tatt vare på den i alle år. Huden spiller på lag med meg. Uansett hva slags hud man har, så er det hjelp å få. Både for å få en finere og bedre hud, gi huden mer fuktighet, mer glød og ikke minst det  å finne produkter som passer din hud.

Ha en nydelig lørdag! Vi blogges i morgen.