Det er stadig noe som spør meg om brynene mine, og den siste tiden, så har det vært veldig mange som lurer på hva jeg gjør for å holde de så fine. Først må jeg jo bare si tusen takk for så utrolig fine tilbakemeldinger. Jeg blir jo kjempe glad for at dere synes de er fine. Det er sikkert ikke alle som synes det. Smaken er forskjellig, men jeg får utrolig mange fine tilbakemeldinger fra dere som leser bloggen min.

Man må lide for skjønnheten er et uttrykk sikkert alle kjenner til, og det er jo litt sant i det. Om man ikke lider for skjønnheten, så for velværefølelsens skyld. Jeg er opptatt av å føle meg vel på flere områder, og ikke alle er like behagelige. For det å tatovere bryn, og deretter fylle på farge en gang eller to i året, det er ikke velvære på høyt nivå akkurat, for dette er jo litt ubehagelig. Så ærlig skal jeg være, men det er så verdt det.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Brynene mine som jeg får mange meldinger om, de har jeg tatovert. Makeup tatovering heter det.  Jeg har tatovert øynebryn, jeg har tatovert eyeliner, og lipliner – alle valgene angrer jeg ikke et sekund på at jeg har gjort. Det å tatovere øynebryn, lipliner og eyeliner er noen av de beste valgene jeg har tatt.

Denne uken var det tid for å fylle på farge på øynebrynene mine igjen. Mine bryn tar ikke så lett farge, så noen ganger må jeg fylle på farge to ganger i året, men nå er det sannelig gått et år siden sist. Eyeliner, den fyller jeg ikke på like ofte. Der er det påfyll hvert andre år sånn ca.

Jeg husker jeg var nervøs da jeg skulle tatovere brynene, for jeg startet med de. Man har jo sett skrekkeksempler på tatoveringer av bryn som slettes ikke har vært vellykket, og det er jo alltid noen som ikke synes man skal gjøre det. Men jeg var lei av å vokse de, lei av å nappe, lei av å stelle de. Det var langt mer enn en gang i året jeg måtte gjøre dette. Selv om jeg ikke gjorde det selv hjemme, så var jeg lei av å stelle de. Jeg hadde også lyst på mer markerte bryn, litt mer farge på de, og en finere form. Derfor falt valget på makeup tatovering. Og når valget falt på makeup tatovering, så var det viktig for meg å høre med personer som jobber i bransjen om hvem de ville anbefale. Og alle jeg pratet med, de anbefalte meg samme person, og nå har jeg gått til Torhild Nor i flere år. Torhild holder til i Tollbodgaten i Kristiansand. Hun driver firmaet Livinor.

Torhild er fantastisk dyktig. Hun er så profesjonell, så varm, og hun ser deg. Dette har hun lang erfaring med, og jeg er så utrolig fornøyd med brynene, og eyelineren min. Liplineren også, men her sitter fargen veldig godt, så her har jeg ikke hatt påfyll ennå. Formen på brynene er helt slik jeg ønsket den, og en form som jeg absolutt føler kler ansiktet mitt. Og det siste er så utrolig viktig. Formen på brynene, den er for alltid, så da kan man jo tenke hvor viktig det er å få en form som man kler, og en form som gjør at man føler seg vel. Da er det utrolig viktig at man får en som har stor kunnskap, erfaring og øye for hva som blir pent. Første gang hos Torhild, så brukte hun lang tid på å tegne og forklare før hun startet å tatovere. Jeg følte meg så trygg og ivaretatt.

Denne uken var det altså tid for påfyll av farge. Det er veldig individuelt hvor ofte man trenger påfyll. Jeg skal være ærlig å si at det å tatovere bryn, eller fylle på farge, det er ingen velværebehandling. Man nyter det ikke, men smertefullt, det er det ikke. Ubehagelig, det er vel mer riktig. Et påfyll tar for meg ca 60 minutter, og det er ikke 60 minutter i smerter. Absolutt ikke. Man får bedøvelseskrem før og under behandlingen, og så kjenner man jo klart nålen som jobber for å fylle på farge. Men det er absolutt ikke så ille som mange tror. Teknikken med permanent kosmetisk makeup består i å implantere bittesmå fargepigmenter ned i huden. De tilføres raskt med en tynn nål. Fargene kan blandes slik at de blir perfekt til den naturlige hudfargen du har. Etter tatovering, eller påfyll, så kjenner jeg at det er litt sårt ,men det forsvinner fort.

Det er ulike grunner til at man ønsker å tatovere bla bryn. Min grunn var todelt. For det første så ønsket jeg mer synlige bryn, og en finere form på de. Og så var det også fordi jeg var lei av å stelle de. Mange gjør det pga sykdom. Mange mister bryn under sykdom, andre mangler helt eller delvis bryn. Det er noen som mangler hår pga skade, noen har asymmetriske bryn, og det er en del som reagerer på kosmetikk. Torhild Nor som jeg går til, hun jobber bla også med mange kreftpasienter.

Eyeliner, helt fantastisk å få tatovert. Jeg brukte eyeliner, men jeg har i tider rennende øyne, og da er det ikke moro med eyeliner. Dessuten følte jeg at jeg aldri klarte å legge eyeliner på øyelokket, og jeg synes det er så fint med eyeliner både oppe og nede. Når jeg fikk gjort dette, så føler jeg også at jeg fikk et mye mer våkent blikk. Det markerte øynene mine på en naturlig og diskre måte. Det å tatovere eyeliner, nei, det er heller ikke smertefullt. Det kan virke skummelt med nål så tett innpå øyet, men det gikk som en drøm, og det er mer ubehagelig med brynene enn eyeliner. Lipliner tatoverte jeg fordi jeg da ikke var nødt til å ha noe på leppene. Veldig fornøyd med liplineren også.Har du tenkt på makeup tatovering, så tenker jeg: Gjør det. Du vil ikke angre. Og jeg anbefaler virkelig Torhild Nor på det varmeste dersom du bor i Kristiansandsområdet. Det er jo lov å ta en tlf, eller en konsultasjon før man bestemmer seg for å få svar på det man lurer på.

Vi fortjener å sette oss selv i første rekke i blant. Vi er altfor flinke til å sette alle andre først, og når vi har tatt vare på alle andre, så er det ofte ikke energi igjen til å tenke på oss selv. Vi ser ikke helt at dersom vi tar vare på oss selv, så er vi så mye bedre rustet til å ta vare på andre. En glad meg gir glade folk rundt meg. Uansett hvilken alder man er i, så er man aldri for gammel til å tenke på seg selv, og ta vare på seg selv. Man er aldri for gammel til å lakke negler, til å ta en massasje, til å vare på huden sin, eller gjøre en makeup tatovering. Man er aldri for gammel til å gjøre noe godt for en selv. Og har man anledning økonomisk, så gjør det.

Jeg har hatt ei fantastisk god treningsuke, og jeg kjenner også på en turglede jeg ikke har kjent på før. Det er så godt å føle på at jeg vil på trening, eller vil på tur, og det er en følelse jeg har hver dag, og jeg gjør dette hver dag. I dag var planen og ut på tur, men prinsene som er her i helgen, de våknet veldig tidlig, og da før jeg fikk lurt meg ut for å gå, så nå får jeg prøve å legge inn en tur i løpet av dagen. Jeg må liksom ha en aktivitet/trening hver dag, og det kjenne så godt at jeg er der.

Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen.

Smerter. Intense smerter  begge hælene. Jeg husker at jeg var bombesikker på at smertene skyldtes plantar fascitt, men så var synderen en helt annen….

Jeg begynner å bli mektig lei av disse smertene som kommer med jevne mellomrom. Jeg har skrevet et par blogginnlegg om disse intense smertene i hælene mine. Ikke bare i den ene, men ofte i begge. Det har vært så intenst, og så vondt at jeg følte livet nærmest ble satt på pause. Det var konstante smerter når jeg beveget meg, og man beveger seg ganske mye i løpet av en dag. Jeg har hatt plantar fascitt tidligere, og jeg følte at jeg kjente smertene igjen bortsett fra at jeg aldri har hatt så intense smerter tidligere. Fysioterapeuten var enig i at det nok var disse plagene som var tilbake. Men det var det da ikke. Akkurat nå er de ikke så intense som jeg har opplevd at de kan være, men likevel, dette er utrolig vondt, og jeg føler man liksom ikke kan gjøre noe særlig med det. Uansett hva jeg gjør, så kommer smertene tilbake.

Synderen til disse intense smertene er liktorn, ofte på begge hæler. På det verste hadde jeg 7 stk på en hæl. Jeg har aldri hatt liktorn tidligere. Jeg har hørt om det, men ikke noe mer. Jeg hadde en spesiell plass under hver hæl som det var sååå vondt, og som de stadig dukker opp, men det kjentes mer ut som veldig hovne sener. Jeg trodde kanskje man kunne sett disse liktornene, men de går ofte under min radar. Men om de ikke sees særlig godt, så kjennes de virkelig.

Liktorn skyldes ofte hard hud, og hard hud oppstår når et hudområde fortykkes på grunn av stadig press mot området. Det dannes en hard kjerne, og denne kjernen oppleves som en torn som stikker inn i underhuden. Det kan brenne og stikke. Gjett om det gjør, og det føles som kniver når jeg går. Ofte er sko årsaken til liktorn. Jeg prøver å være bevisst på å bruke gode sko, men man kan ikke 24/7 kun tenke at man aldri skal bruke sko som kanskje ikke er de beste. Av og til har man lyst til å droppe Gaitline skoene, eller Skechers skoene. Eller de ortopediske skoene. Jeg bruker mye Gaitline og Fitflop om sommeren, og mye Gaitline ellers i året. På trening bruker jeg mye Okaki, Skechers og Adidas. Aller mest Skechers. De er så lett og utrolig gode på føttene, og så har jeg spesialsåler i. Jeg bruker alltid gode joggesko på trening og turer.

Spesialsåler er også alfa og omega når jeg har disse utfordringene med liktorn. Jeg får spesialsko hos Drevelin, og jeg har så jeg kan bytte rundt fra sko til sko. Jeg tror jeg har 3 sett med såler. Disse er også lagd så de skal avlaste områdene hvor jeg har mye liktorn, og de hjelper absolutt. Men så kan jeg nå og da glemme å bytte rundt sålene slik at jeg plutselig har et skopar uten, og det kan være nok til at liktornene plutselig har full fest under hælene.

Fotpleie er også veldig viktig, og det er jeg veldig flink til å ta. Jeg tar fotpleie annenhver eller tredjehver måned hos autorisert fotterapeut. Den siste tiden har hun måtte fjerne liktorner hver gang. Jeg har også vært hos fotterapeuten kun for å fjerne liktorn, og jeg kjenner at jeg blir frustrert at de popper opp såpass mye, spesielt når jeg aldri har vært plaget med det tidligere.

Til uken må jeg igjen til fotterapeut for å fjerne liktorner. Nå er det igjen veldig smertefullt når jeg går. Jeg kjenner at føttene får det bedre når jeg går med sko, og spesialsålene er i. Da får de litt avlastning, og smertene er ikke så intense. Men med en gang skoene går av, så er det ubehagelig å gå. Jeg kjenner flere liktorner under begge føttene, men spesielt ille er det under den ene foten. Jeg kjenner at jeg gleder meg til å få de fjernet til uken.

Det er sikkert mange som har samme utfordring som meg med liktorn som stadig dukker opp, og jeg tar gjerne i mot gode råd og tips om du skulle sitte på noen.

Denne helgen er prinsene her, og i dag skal vi i trampolinepark før vi skal besøke min niese og hennes barn.

Nyt søndagen der du er. Vi blogges til lørdag.

I noen tilfeller så kan jeg nok la meg påvirke at reklame. Noen ganger så går man i fella, andre ganger kan det være like bra som reklamen sa.

Man hører jo ofte at visst det virker for godt til å være sant, så er det nettopp sånn det er. Vi har sikkert opplevd alle sammen at man har blitt fristet av et produkt som bare virker sååå bra, og når man får det, ja så er ikke produktet slik man fikk inntrykk av på reklamen.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg kan la meg friste av produkter som ser ut til og kunne gjøre noe med utfordringer jeg har. Jeg har faktisk aldri kjøpt slankeprodukter. Verken i flytende eller fast form. Hovedgrunnen til det er nok fordi jeg er ganske så kresen på hva jeg drikker og spiser. Hadde jeg ikke vært det, så hadde jeg nok gått på limpinnen jeg også. Men hud og velværeprodukter, det er alltid av interesse for meg. Produkter som kan være bra for huden, eller som kan gjøre gode ting for huden. Nå har jeg en fin hud, men så begynner man jo å bli voksen, og da kan man jo se at man begynner å få noen få rynker her og der, og man kan se at huden noen steder begynner å miste noe av elastikken sin. Hos meg er det nok mest elastikken. Nå som jeg har gått ned såpass mye i vekt, så er jo også det en medvirkende årsak.

Jeg har alltid vært flink med huden min, og jeg startet tidlig å rense hud morgen og kveld. Jeg var vel i 14 års alderen når jeg fattet interessen for huden, og siden da så har jeg renset huden hver morgen og stort sett hver kveld. Det er liksom noe som mangler om jeg ikke får renset huden. Jeg har nok ikke noen tro på at det finnes en haug av vidunderprodukter som kan fikse en hud med utfordringer på en, to, tre. Har man fått rynker, har man fått poser under øynene, eller mørke ringer, så tror jeg ikke det finnes produkter som kan fikse dette på et knips, men jeg har stor tro på at man kan gjøre huden en stor tjeneste ved å passe på den. At man utsetter en del ting ved å ta vare på huden. At man holder huden fin om man passer på den. Nå er det selvsagt noen som er disponert for utfordringer også i huden, men oss andre, vi kan oppnå mye og utsette en del ting ved å rense huden, og passe på at den får den næringen den trenger, hver dag. Og ved å starte tidlig å ta vare på huden.

Jeg er 54 år, og jeg har gått ned mye i vekt. Begge disse tingene gjør at huden nok kanskje har fått merke det. Jeg merker det på halsen at jeg har fått løs hud, og litt sånn rynker der. Aner ikke hva man kan gjøre med dette uten å legge seg under kniven? Jeg føler at halsen har blitt eldre enn alderen min, og det liker jeg ikke. Det finnes neppe noen vidunderprodukter, eller behandlinger. Reklamen vil nok hevde det, men jeg er noe usikker. Jeg tar gjerne i mot tips om noen vet om noe.

Det som kanskje frustrerer meg mest, det er at jeg har fått poser under øynene. Jeg liker ikke å se poser under mine egne øyne. Jeg ser så sliten ut synes jeg. Akkurat poser under øynene kan ha mange årsaker. Man vet jo at poser under øynene er et ledd i aldringsprosessen, men jeg hadde vel ikke håpet at jeg var der ennå. Arv spiller inn. Solskader, tyngdekraft og sirkulasjonsforhold kan også være årsaker. Fettposer og lymfødem kan også være grunnen til at noen får poser under øynene. Mine er ikke så store, men de er der. Underskudd på søvn er også en viktig faktor, og der er kanskje jeg. Jeg sover nok litt for lite om nettene. Kanskje bør jeg være mer forsiktig når jeg fjerner sminke, og påfører sminke. At man ikke ” drar ” for mye i huden rundt øynene. Og øyekrem, det bruker jeg hver eneste dag. Vann skal og være viktig.

Men så var det dette med å la seg friste av reklame, og det gjorde jeg forleden dag. Det dukker opp en reels video på Facebook hvor en dame på min alder viste hvor store poser hun hadde under øynene. Hun tok så frem en krem. Tok ca en størrelse som en ert av kremen, og påførte kremen med en kost under øynene. Så skulle kremen tørke litt og virke litt, og etter få strakser så man at noe skjedde. Etter 5-6 minutter så var posene borte. Nesten magi hehe, og vanligvis ville jo jeg bare ha smilt litt og skrollet videre, men videoen så for det første veldig ekte ut. Dette var ingen overjålete Barbiedukke, men en helt ” vanlig ” kvinne, helt usminket. Og så lenge jeg frustrerte meg over egne poser, så ble videoen plutselig veldig interessant. Jeg noterte navnet og googlet i vei. Jeg var sikker på at jeg ville finne kremen nettbutikker alla Temu, men det gjorde jeg ikke. Denne ble solgt av seriøse nettbutikker, og på et tastetrykk eller to, så var kremen bestilt.

Jeg fikk kremen denne uken. Jeg renset huden som jeg alltid gjør, men tok ikke på noe krem eller serum under øynene der mirakelkremen skulle være. Jeg var så spent når jeg påførte, for jeg regnet jo med at jeg var blitt lurt trill rundt, men den funket.  Plutselig fikk jeg et mer våkent blikk, og hudpartiet ble så mye glattere. Posene var jo borte vekk, og Heidi ble skikkelig fornøyd. Jeg husker at det var en Askepott krem til øynene for noen år tilbake, men så forsvant den. Nå er det heldigvis kommet et nytt produkt for oss som synes at poser under øynene er frustrerende. Kremen gir en umiddelbar oppstramming av øyekonturene og gir et midlertidig løft samt gjør huden fastere og jevnere. Forekomsten av kråketær, fine linjer, dyptgående rynker og hevelse under øynene reduseres. Jeg kjenner at jeg kommer til å elske denne. Man må som nevnt la produktet tørke i ca. 5 minutter samtidig som man må holde seg uttrykksløs. Man må prøve å unngå og myse eller smile i disse 5 minuttene.

Men…det er et men her…utfordringen blir når jeg skal legge på foundation rundt øynene der kremen allerede har blitt lagt. Det står man skal klappe den på, noe jeg gjør, men jeg føler nok at noe av effekten kanskje blir borte når foundationen legges. Jeg føler ikke at huden rundt øynene ser like fin ut når jeg bruker foundation kontra når jeg ikke har noe på. Det virker som om øyepartiet ikke må røres når kremen er tatt på. Jeg må nok bare prøve meg frem, og se om jeg kan få til å legge foundation uten at posene kommer tilbake. For denne kremen vil jeg skal fungere også med foundation hehe. Endelig har jeg funnet noe liksom, og da vil jeg ikke ha noen hake. At man kan bruke makeup over er et must for meg. Visst ikke kan det være det samme. Leser jeg nøye på produsentens side, så kan jeg lese at man ikke må ha produkter inneholdende olje når man legger makeup’en. Man bør bruke pudder, og jeg har aldri brukt foundation i pudderform. Så da må jeg kanskje inn i en ny verden, en pudderverden. Det å finne et pudder som er bra, og som passer min hud, slike ting kjenner jeg ikke er det mest morsomme jeg gjør. Men skal magien fungere på posene mine, ja, da må jeg kanskje prøve meg på pudderformen og ikke flytende.

Jeg må nå prøve meg frem, for det er ingen tvil om at jeg føler meg mye mer fresh når posene er borte. Så kan sikkert noen synes at jeg er forfengelig og jålete, men det lever jeg veldig godt med. Så får jeg håpe det finnes en løsning på det med å legge foundation over.

I dag er det familieselskap her hos meg for begge prinsene og for datteren min, så nå er det bare å starte med og stelle i stand her hjemme. Nyt søndagen der du er. Vi blogges til lørdag.

Det å fikse på utseende, det vekker alltid stor diskusjon. Det skrikes ganske høyt fra mange når emnet kommer opp, og det er jo helst de som er i mot at man fikser på utseende som selvfølgelig skriker høyest, og som tenker at de vet best. Jeg kjenner jeg blir litt oppgitt av slikt jeg. Når ble andre sjef over valg vi mennesker tar? Hvorfor skal vi mene så mye om hva andre velger å gjøre? Hvorfor tror så mange at de vet best? Dette gjelder ikke bare når det kommer til å fikse på utseende, men det gjelder det meste. Vi møter akkurat det samme når det kommer til bruken av feks slankesprøyter.

Ei god venninne tok nettopp sin første Botox injeksjon, og du verden så mye kritikk hun har møtt fra andre venninner som hun fortalte det til. Hun angrer dypt på at hun fortalte det, for kritikken har vært ganske så hard. Jeg tenker, hvorfor ikke om det er det hun ønsker? Jeg hadde gjort det samme om jeg hadde hatt behov for det, og kanskje kjenner jeg på behovet etter hvert. Jeg ser ingen grunn til å kritisere de som tar valget om feks botox. Hvorfor skal vi andre mene så mye om noe vi ikke har noe med?

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg føler på et ansvar for det jeg skriver. Jeg har vært bevisst på at bloggen min skal være en dønn ærlig blogg, og jeg skal kunne stå for det jeg skriver. Jeg vil ikke reklamere for noe som jeg selv ikke kan stå inne for uansett hvilken avtale man blir tilbudt. Min blogg har voksne lesere. Det blir annerledes for meg enn for de som skal nå de yngste leserne. Mine lesere har evne til å være kritisk, og til å legge seg opp sin egen mening. Likevel så har jeg et stort ansvar, og jeg tenker alltid godt igjennom hvordan det jeg skriver kan påvirke de som leser innlegget mitt.

Jeg mener hver og en av oss voksne selv må bestemme om vi vil fikse på egen kropp, eller ikke. Hva man velger å gjøre, og hva man velger å fikse på, det er et valg hver enkelt av oss må få lov ta. Ingen har noe med hva andre gjør, og hvilke valg som tas. Valgfrihet, det er en viktig ting, også når det kommer til å fikse på utseende. Men denne valgfriheten gjelder oss voksne, den gjelder ikke unge jenter. Det er utrolig trist når unge jenter er så misfornøyd med egen kropp at de føler de må legge seg under kniven. Har man store komplekser for noe, så tenker jeg det er ting man bør diskutere med legen sin istedenfor å legge seg under kniven uten helt å vite hva slags konsekvenser det kan få.

Jeg er for at voksne må få ta egne valg uten at vi andre skal blande oss inn. Vi kan ha en mening om det å fikse på utseende, men vi trenger ikke hyle for høyt om det alltid. Si en mening er en ting, hvordan man sier det er en annen. Vi har ikke noe med hva andre gjør. Vi er alle vår egen sjef. Hver enkelt av oss voksne har evnen til å ta egne valg, men de unge der ute, det er en helt annen diskusjon. Der er det viktig at salonger og klinikker har strenge regler som blir fulgt. Vi påvirkes i alle krinkler og kroker, men forhåpentligvis så har de fleste av oss evnen til å sortere, og dermed ta de valgene som vi mener er gode for oss. Det er ikke alltid like lett for de yngste. Når et forbilde forteller at noe er bra, så er det sånn det er.  Og bloggere er jo et forbilde for veldig mange, og her må bloggere ta ansvar, og være det forbildet de faktisk kan være. Selv med egne valg, så må vi voksne også være forsiktige i forhold til hva slags signaler vi gir til de unge rundt oss.

Jeg er for valgfrihet når man er voksen. Vil noen fikse på utseende, så er det deres valg. Vi kan ikke være gud, og sitte å tro at våre meninger er de riktige. Vi tar våre valg, og så må vi ene og alene ta eventuelle konsekvenser av valgene som vi tar. Jeg har mye jeg er misfornøyd med, og jeg skulle gjerne hatt en tryllestav som kunne fikset både på det ene og det andre. En slik tryllestav finnes dessverre ikke. Jeg kan gjøre mitt for å endre på de tingene jeg ikke liker, og jeg har valgt å gjøre det ved å endre på en del ting i livet mitt. Men jeg ser også at vektnedgangen gjør at huden endrer seg i en negativ retning, og det kjenner jeg en del på. Det er ikke digg med løshud både her og der.

Jeg tenker med skrekk og gru på hvordan huden min vil bli om jeg klarer å gå ned 30 kg til. Hjelp! Det vil bli mye løshud det. Jeg har sett det for meg i hodet mitt mange ganger, men det er jo lov å håpe at det ikke blir så ille som jeg noen ganger tenker. Samtidig så er jeg 54 år, og hvor mye huden trekker seg tilbake, det er vel ikke så mye i min alder. Om jeg kommer til å ta bort hud om jeg en gang når målet mitt, det aner jeg ikke. Jeg har lest så mye om hvor smertefulle slike inngrep kan være, så der er jeg noe usikker gitt. Man må vel se hvor ille det eventuelt kommer til å bli. Åreknutene derimot, de skal jaffal bort. Beina mine har blitt et hav av åreknuter. Jeg fortalte legen min om hvor mye åreknuter jeg nå har fått. Men han kunne fortelle at åreknutene, de har nok vært der lenge. De har bare vært godt kamuflert, og kommer nå frem i takt med vektnedgangen min. Så sånn var det 🙂

Jeg er opptatt av å ta vare på meg selv. Jeg har blitt 54 år, og den tingen jeg nok frykter mest, det er at vektnedgangen min skal sette for dype spor i ansiktet mitt. En ting er den løshuden ingen andre enn meg kan se, men ansiktet, det ser jo alle som møter meg. Så jeg frykter masse løshud i ansikt og på hals. Jeg synes allerede jeg kan se spor av det på halsen. Jeg skal ikke si at det er krise, men jeg kan fort føle at det blir nettopp det. Jeg har ikke lyst til å se ” gammel ” ut i ansiktet, og det gjør jo veldig mange som går ned mye i vekt. Skjer det, så kan det godt være at jeg kommer til å fikse på det om jeg kan det. Jeg vet ikke hva man kan få dekket i det offentlige når det kommer til å fjerne overflødig hud, men ser jeg store, negative endringer i spesielt ansiktet, så skal jeg sjekke alle muligheter som finnes i håp om at jeg kan gjøre noe med det. Jeg ser ikke negativt på botox og andre ” hjelpemidler.” Ikke alle ville ha gjort det samme, men dette blir mitt valg, og for meg vil det da være det riktige valget. Det vil alltid være noen som har meninger om alt, og som vil kalle meg jålete og forfengelig. Jeg bryr meg lite. Det har jeg hørt i mange år allerede. Og her kommer vi tilbake til kjernen i blogginnlegget mitt i dag : Enkelte må liksom bare ha en mening om det meste, og om de fleste.

Jeg har lært meg å stå i stormen, men det er jo både frustrerende og sårende når andre skal mene så mye om valgene man tar. Det å være trygg på seg selv, og trygg på egne valg, det er en egenskap jeg digger hos mennesker. Trygghet er en egenskap som sier mye om en person. En trygg person stråler også av selvtillit, og selvtillit, det er sexy!

Nyt søndagen! Vi blogges til lørdag!

Denne uken fikk jeg en veldig ubehagelig opplevelse, en opplevelse som for min del kunne ha endt verre enn den gjorde Og jeg vet at jeg aldri kommer til å sette mine bein på slike steder igjen.

Jeg er opptatt av velvære. For meg betyr det mye å ta vare på huden, på håret og ikke minst på føttene. Hudpleie har jeg alltid vært opptatt av, og jeg tenker at den store interessen kom sent i tenårene. Ikke at jeg har fått dette inn med morsmelken, for jeg kan aldri huske at mamma var så opptatt av disse tingene når jeg vokste opp, så interessen kom vel via blader kan jeg tenke meg. Tidlig begynte jeg å rense huden. Jeg var flink til å peele, og skrubbe, og jeg var flink til å legge maske. Jeg ser veldig tydelig at årene med omsorg for huden min, det har jeg fått igjen for. Jeg har opp igjennom vært skikkelig flink. Etter hvert som man ble mer voksen, så kom flere viktige produkter inn i den daglige omsorgen for huden min. Jeg har ikke så stor tro på at man kan fikse ting som allerede er der, men jeg tror hudpleie er veldig viktig forebyggende, at man vil få ” betalt ” for å starte med hudpleie tidlig.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

En annen ting jeg er veldig flink til, og som er veldig viktig for meg, det er å ta fotpleie. Jeg har en fast fotterapeut som jeg går til ca 3 ganger i året. Fotpleie er viktig for alle. Føttene skal fungere gjennom hele livet, og det er nok mange som ikke tenker på å ta vare på føttene på lik linje med andre ting. Jeg har gått til fotterapeut i flere år. I tillegg til at det generelt er viktig, så er det ekstra viktig for oss som sliter med lymfødem. Med lymfødem, så er huden gjerne veldig sensitiv, så det å passe på føtter og hud, det er noe man bør være bevisst på. Jeg har som nevnt gått til fotpleie i mange år, og jeg har alltid sørget for at jeg tar fotpleie som utføres at en autorisert fotterapeut. Dette fordi jeg da får ” riktig ” fotpleie, og jeg er trygg på at dette gjøres på en skånsom og god måte. De vet hva de gjør, og de spør også om fothelsen, og om man har noen helseutfordringer som kan påvirke behandlingen. De bruker jo bla skalpell, og for meg med som går på blodfortynnende medisin, så er det viktig for de å vite så de jobber mer forsiktig. I forhold til lymfødemet mitt, så er det også viktig at jeg ikke får noen kutt fordi det øker faren for roseninfeksjon. Så det er viktig å gå til en fotterapeut som kjenner til disse tingene. Her i Kristiansand så har vi så heldige at vi har en fotterapiskole, og der har man har mulighet til å dra for å få behandlinger av elevene. Man betaler en brøkdel av det man betaler ved en salong, og elevene får viktig erfaring under utdannelsen. Så der er jeg noen ganger i løpet av året som elevene gir behandling. Der er det lærer tilstede hele tiden som sjekker jobben de gjør, og eventuelt hjelper til.

Denne uken følte jeg på at jeg hadde lyst på gellack på tærne. Jeg har utstyr her hjemme, og kunne ha gjort det selv, men jeg så at jeg godt kunne ha fått klippet neglene, og ordnet neglbåndene litt, så jeg sjekket litt rundt for å se om noen hadde en mini fotpleie med gellack. Jeg fant et sted ikke langt fra meg. Jeg hadde aldri vært der før, men jeg leste på nettsiden deres, og de kunne fortelle om diplomer og utdannelse innen alle felt de jobbet med, bla føtter. Så lenge jeg ikke skulle ta hard hud, og de ikke skulle bruke skalpell på den behandlingen jeg valgte, så følte jeg meg trygg.  I ettertid så lurer jeg fælt på hva slags utdannelse alle ansatte på dette stedet egentlig har….

En ting var at den ansatte virker usikker på de fleste av elementene i behandlingen. Det går fint tenker jeg så lenge de vet hva de gjør, men det var jo der problemet lå. Vedkommende kan ikke helt ha visst hva hun drev med, for dette ble en veldig ubehagelig opplevelse for meg. Det ble både vondt og smertefullt, og slik skal ikke en fotbehandling være. Apparatet hun brukte til å file på neglene med, det var stadig borte i huden min, det samme var hun når hun skulle rense neglebåndene. Huden rundt neglene fikk skikkelig gjennomgå. Hun spurte flere ganger om det gikk bra fordi jeg måtte trekke til meg føttene flere ganger, og da fortalte jeg henne at det var smertefullt fordi hun hele tiden var borte i huden min. Jeg tror ikke hun registrerte det en gang. Jeg sa jo også før behandlingen startet at jeg hadde lymfødem – vedkommende satt som et stort spørsmålstegn når jeg sa det.

Det hele var en grusom opplevelse, og den ansatte kan ikke hatt utdannelsen sin på plass. Det eneste som gikk uten problemer, det var å ta på gellack. Det var også den eneste delen av behandlingen jeg var fornøyd med. Uansett hva jeg sa til henne når det var smertefullt, så reagerte hun ikke, heller ikke da jeg skulle betale. Egentlig skulle jeg ikke ha betalt ei krone for en så smertefull behandling, men jeg bestemte meg for å ta det med de som var ansvarlig for salongen. Jeg opplevde nemlig også å gå rundt med tær som både var ømme og såre når behandlingen var over.

Jeg sendte mail samme dag, og fikk en beklagelse tilbake. Men når jeg den natten våkner av at et par tær banker skikkelig, og er så vonde, da ble jeg skikkelig sint. Så da ble det sendt en ny mail hvor jeg faktisk skrev at jeg forventet å få pengene tilbake samt å vite hva slags kompetanse vedkommende hadde som utførte fotpleien på meg. Pengene skulle jeg få tilbake, og den ansatte hadde fått ” nødvendig ” opplæring fikk jeg som svar. Jeg fikk ikke noe svar på om vedkommende hadde utdannelse, så jeg tenker at nødvendig opplæring må være at hun har blitt lært opp i salongen. Det kan neppe være mer enn det, så dette gjør jeg aldri igjen. Når man bruker diverse utstyr for å både å klippe negler, file negler og ordne neglebånd, så bør man vite hvordan disse skal håndteres. For meg kunne dette ha resultert i roseninfeksjon, for jeg fikk kutt i huden, men uansett så skal jo faktisk fotpleie være en behagelig opplevelse, ikke smertefullt og vondt.

Så styr unna folkens!  Eller tenk deg nøye om, og sjekk dersom du er i tvil om de ansatte kan det de skal gjøre. Jeg skal holde meg til en autorisert fotpleier, og fotterapiskolen. Det gir meg den tryggheten som er viktig for meg , jeg vet at behandlingen blir utført slik den skal, og jeg vet det blir en god opplevelse uten såre og ømme tær i ettertid.

Nyt søndagen der du er! Vi blogges til lørdag! Og forresten: bildet på bloggen i dag er IKKE fra min ubehagelige minifotpleie. Den er fra en en tidligere behandling, utført av en superdyktig fotterapeut 🙂

Jeg har ikke alltid vært flink til å sette meg selv i forsetet, og tatt meg tid til å gjøre de gode tingene for meg selv. Andre har alltid kommet først, så fikk man se om det var noe tid igjen til seg selv etterpå. De siste årene har jeg vært flink til å ha Heidi tid, og til å gjøre det jeg setter pris på. Å fylle opp egne energilagre er så utrolig viktig! En har også mye mer å gi til andre når man selv har mer energi, og er mer fornøyd….og jeg fortjener det!

På en del områder, så er jeg innmari flink til å ta vare på meg selv. Hudpleie har jeg alltid vært opptatt av, og jeg tenker at den store interessen kom sent i tenårene. Ikke at jeg har fått dette inn med morsmelken, for jeg kan aldri huske at mamma var så opptatt av disse tingene når jeg vokste opp, så interessen kom vel via blader kan jeg tenke meg. Tidlig begynte jeg å rense huden. Jeg var flink til å peele, og skrubbe, og jeg var flink til å legge maske. Jeg ser veldig tydelig at årene med omsorg for huden min, det har jeg fått igjen for. Jeg har opp igjennom vært skikkelig flink. Etter hvert som man ble mer voksen, så kom flere viktige produkter inn i den daglige omsorgen for huden min.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

En annen ting jeg er veldig flink til, og som er veldig viktig for meg, det er å ta fotpleie. Jeg har en fast fotterapeut som jeg går til ca 3 ganger i året. Fotpleie er viktig for alle. Føttene skal fungere gjennom hele livet, og det er nok mange som ikke tenker på å ta vare på føttene på lik linje med andre ting. Jeg har gått til fotterapeut i flere år. I tillegg til at det generelt er viktig, så er det ekstra viktig for oss som sliter med lymfødem. Med lymfødem, så er huden gjerne veldig sensitiv, så det å passe på føtter og hud, det er noe man må være bevisst på.

Jeg har skrevet om det før, men gode ting kan ikke sies for ofte. Her i Kristiansand så har vi en fotterapiskole, og elevene der er nå i gang med sin utdannelse for å bli fotterapeuter. Det som er veldig fint med å ha en fotterapiskole her i byen, det er at man har mulighet til å dra dit for å få behandlinger av elevene. Man betaler en brøkdel av det man betaler ved en salong, og elevene får viktig erfaring under utdannelsen.

Jeg har vært på fotterapiskolen tre ganger tidligere, og denne uken var jeg tilbake for å få behandling. Erfaringene jeg hadde fra første besøk var så positive at jeg gjerne tok en ny behandling. Jeg var veldig spent  likevel, men elevene er jo i gang med utdannelsen sin samt at der også er lærer til stede når elevene har kunder. Lærerne følger med, hjelper om elevene står fast, og sjekker føttene når behandlingen er over. Føttene blir studert nøye, og man har en samtale rundt utfordringer, og eventuelt medisiner om det er aktuelt. Jeg kan med en gang si at jeg igjen var utrolig fornøyd med fotbehandlingen! Eleven var så utrolig nøye, og så utrolig flink. Jeg kan ikke sette fingeren på noe negativt i det hele tatt. Forrige gang som var i juni, så ble det oppdaget en ødelagt negl som ble fikset, og som de ønsket å følge opp igjen etter 6 uker. Veldig fornøyd når slikt blir oppdaget, og fulgt opp.

Eleven jeg hadde denne gangen var så behagelig, utrolig hyggelig. Jeg følte meg komfortabel selv om jeg alltid tenker på tømmerstokkene mine når jeg er til behandling på steder, og spesielt hos behandlere som jeg ikke har vært hos før. Men jeg er så utrolig fornøyd, og da behandlingen var ferdig, så var det som å gå på skyer. Neglene var klippet, hud var tatt bort under, og rundt neglene, hard hud var borte under føttene, og hele behandlingen ble avsluttet med en helt fantastisk fotmassasje. Fotmassasje er så nydelig! Massasje får man når man går på en klinikk også, men her på skolen, så får man en lang massasje av føttene, og det var en himmelsk avslutning på behandlingen.

Føttene er som nye, så nå burde neglene lakkes. Så til dere som bor her i Kristiansand, eller et sted hvor dere har en fotterapiskole, benytt dere av behandlingene som blir gitt av elevene der. Det er viktig erfaring for elevene, det er trygt, og mitt resultat er jeg altså strålende fornøyd med. Eleven jeg hadde blir garantert en utrolig dyktig fotterapeut. Man betaler også kun en liten sum for behandlingen som blir gitt.

I samme lokale som fotterapiskolen, så utdanner de også hudpleiere, og elevene som studerer der, de tilbyr også mange ulike behandlinger. Så nå har jeg bestemt meg for å bestille meg rygg/nakke massasje, og ansiktsbehandling – jeg trenger begge deler, og jeg gleder meg.

Jeg har i en lengre tid slitt med hudreaksjoner i ansiktet. Jeg vet ikke hva det er, eller hvorfor det kommer. Jeg har ennå ikke vært hos hudlege med akkurat dette, men jeg har vært hos legen, og heller ikke han har vært helt sikker. Store hudproblemer har jeg hatt, men kun i perioder, men disse periodene har vært grusomme, og jeg har ikke hatt lyst til å gå ut.

Det starter med lett klø i ansiktet, og noen partier blir røde, og etter hvert veldig røde. Spesielt ille er det i starten på hver side av nesen. Så hovner jeg opp i et eller begge kinn. Det ser av og til ut som jeg har kusma, noe jeg selvsagt ikke har. Det er sårt og varmt, og jeg får utslett. Det er som om jeg får en betennelse i huden. Legen har vært inne på rosacea som er en kronisk hudsykdom, men han er ikke sikker. For å dempe dette, så må jeg som regel ty til en kortison tablett eller to, men jeg trenger aldri mer for å merke at dette snur og blir bedre.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Slike hudreaksjoner er plagsomme, og ubehagelig. Og man blir liksom litt desperat etter å finne noe som kan fungere slik at man ikke får disse hudreaksjonene, men jeg har jo tenkt at jeg må få en henvisning til en hudlege for kanskje å få et svar, og at det kanskje er noe jeg bare må leve med.  Jeg er veldig opptatt av hudpleie, så jeg er flink til å ta vare på huden, og leser når det dukker opp interessante artikler. For en tid tilbake, så dukket det opp en reklame for en ansiktskrem som vekket min interesse. Reklame er reklame, det er jeg veldig klar over, og jeg går sjeldent på reklame som lover gull og grønne skoger, slik vel de fleste reklamer gjør. Jeg tror jeg veldig sjeldent lar meg lokke, eller ” lure.” Men denne kremen ble jeg interessert i å finne ut mer om. Før og etter bildene, de følte jeg var ekte. Bildene var fra en lokal hudpleiesalong. Etter som om jeg leste hvor god denne skulle være på hudutfordringer som jeg kjente meg igjen i, så bestemte jeg meg for å prøve. Flaks var det også at diverse hudpleiesalonger akkurat da også hadde en kampanje på denne kremen. Om man leverte inn en tom emballasje på et ansiktsprodukt, så fikk man en av disse kremene i den minste størrelsen gratis. Altså en gyllen mulighet til å prøve produktet.

Jeg følte produktet var så bra at jeg ønsket å fortsette å bruke det, og nå er det vel rundt 8 måneder jeg har brukt det, og jeg er strålende fornøyd. Tilfeldigheter? Har jeg bare vært heldig? Mulig, men jeg er ganske sikker på at denne kremen har vært veldig god på mine utfordringer. På disse månedene jeg har brukt kremen, så har jeg ” bank i bordet “, ikke hatt noen utfordringer i ansiktet. Jeg har ikke vært rød, ikke hovnet opp, ikke følt at det klør, og ikke hatt noen utslett. Jeg tror ikke dette er tilfeldig. Jeg tror at kremen inneholder stoffer som har påvirket mine utfordringer positivt, at denne faktisk er veldig god for ansiktsutfordringer.

Kremen er fra Elixir, og heter Niactil 4 %. Kremen inneholder niacinamide som har dokumentert effekt mot akne og rosacea. Niacinamide er et nytt virkestoff med effekt mot uren hud, rødhet, pigmentflekker og fine linjer. Niacinamide egner seg spesielt godt for de som har rosacea. Den inneholder også glycerol som bla virker beroligende på irritert hud, og den inneholder salisylsyre som er gunstig ved akne og rosacea. Kremen er uten parfyme og parabener.

Akkurat i denne perioden, så har jeg ikke brukt dagkrem over Niactil, men det kommer jeg nok til å gjøre utover nå som det blir kaldere visst jeg merker at huden trenger det. Jeg har den samme daglige renserutinen som før : en mild rensekrem, en mild toner, ansiktsserum og så Niactil. Innimellom så skrubber jeg også huden, og tar maske. Så jeg har ikke byttet ut produkter, men erstattet dagkremen med denne som jeg absolutt mener har gjort underverker for huden min. Kremen er dyr, men drøy i bruk, og man får 100 ml, ikke 50 ml som man ofte gjør når man kjøper dagkremer.

Jeg hadde lyst til å skrive litt om dette i dag da jeg garantert ikke er alene om å ha slike utfordringer i huden. Kanskje kan kremen hjelpe andre også som sliter. Og dette er ikke noe sponset innlegg. Dette er mine, personlige erfaringer som jeg ønsket å dele.

Ha en nydelig søndag. Prinsene skal dra tilbake til Arendal etter hvert i dag etter ei fin helg her. Det ble bla en flott dag i Dyreparken i går. Vi blogges til lørdag!

Jeg kan nok være rampete og “ulydig” på noen felt i livet, men jeg har ikke dårlig samvittighet av den grunn. Alle må vi finne vår vei uansett hva det gjelder. Vi må takle utfordringer på vår måte. Det finnes sikkert en riktig måte på mye, men det betyr ikke at det er den riktige måten for hver enkelt av oss. Man skal navigere oss frem til det riktige for oss på mange plan i livet.

Lymfehud, problemhud. Jeg har skrevet mye om mine utfordringer rundt lymfødem på bloggen, og i det siste så har jeg fått en del henvendelser fra dere som leser bloggen som går på hudpleie, og hudprodukter. Det har jeg ikke skrevet mye om på bloggen før, og disse tingene opptar meg mye. Jeg synes velvære er viktig. Det å føle seg vel på alle plan. Det kan være klær, det kan være makeup, det kan være velværebehandlinger, hudprodukter, og kroppsprodukter. Alle disse tingene er viktige for meg, og for at jeg skal føle meg vel. Jeg er veldig opptatt av hud, og det å ta godt vare på huden min. Det samme gjelder det å bruke gode kroppsprodukter. Alt fra skrubb, til dusjsåper, dusjoljer og bodylotioner.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det er mange av oss som sliter med hud som trenger ekstra pleie, eller spesielle hudprodukter. Jeg har ikke problemhud, men når man har lymfødem, så skal man ta ekstra godt vare på huden, og man skal helst unngå å bruke produkter med parfyme. Så det er her noen av dere har lurt på hva jeg bruker for å ta vare på huden min. Og det er nok her jeg både er rampete og ulydig fordi jeg nok også bruker produkter med parfyme. Jeg balanserer dette, og bytter på produktene, men at jeg kun skal bruke produkter uten parfyme, det er noe jeg ikke ønsker. Og jeg tenker at man fint kan balansere dette. Det å ha litt lukt, det må jeg ha av og til. Det har også litt med den  gode følelsen å gjøre. Jeg får en mer god følelse når jeg bruker kroppsprodukter med litt parfyme/lukt. De produktene som er uten parfyme, og som jeg sånn sett skulle brukt hver dag, de lukter jo ingenting. Og jeg tror heller ikke at huden min blir verre av at jeg nå og da bruker kroppsprodukter med parfyme.

Jeg har en stor tilhenger av kroppsproduktene fra Rituals. Som dere ser på bildet, så har jeg mye produkter herfra. Jeg har nok produkter for det neste året både av skrubber, dusjsåper og bodylotioner. Det er absolutt ikke alle seriene jeg liker, og jeg har nok den grønne serien som den store favoritten. Ritual of Jing heter den. Elsker den serien! Ritual of Karma, den turkise liker jeg også veldig godt.

Når jeg er tro til rådene fra eksperter, så bruker jeg dusjprodukter fra A – Derma. Enten olje, eller dusjsåpe. Dette er veldig gode produkter for både lymfødemhud, og også dersom du sliter med andre hudproblemer. Når det gjelder dusjsåper, så bruker jeg veldig ofte dusjsåpene fra Sebamed. De har veldig gode dufter, og de er for sensitiv hud. Så føler jeg er ganske tro til ekspertrådene når jeg bruker disse. Skal jeg være helt tro når det kommer til bodylotioner, så bruker jeg bodylotion fra La Roche-Posay. Veldig god, man må jobbe litt for å få den inn i huden, og den har ingen parfyme.

Av bodylotioner som jeg bruker mye, og som har parfyme i seg, så er jeg veldig glad i en bodycream fra The Body Shop som heter ” Japanese Camellia Cream .” Den er fra Spa serien deres, og er fantastisk god. Jeg er også veldig glad i Elisabeth Ardens bodylotion som heter ” White Tea “, den har masse lukt, og den liker jeg godt å bruke i perioder. Biotherm sin ” Life Plankton ” bodymilk fikk jeg til jul, og er også utrolig god.

Dersom man MÅ bruke produkter uten parfyme, så skal man selvsagt gjøre nettopp det. Det er da en viktig, og nødvendig ting for huden. Jeg føler ikke at lymfødemhuden min sier at jeg MÅ bruke produkter uten lukt og parfyme hver dag, så da balanserer jeg dette. Jeg er flink til å ta vare på huden, og jeg følger nøye med på den. Men lukt for meg, det gir en god følelse, så jeg må ha det også. Jeg føler jeg har funnet min vei, og min måte å ta vare på huden på. Når jeg feks skrubber huden, så er jeg veldig forsiktig når jeg skrubber beina. Da har jeg en skrubb som ikke har for grove ” korn.”

Sånn er jeg med kompresjonsstrømpene også. Jeg er utrolig flink til å bruke lårstrømpene hver dag. de er faktisk veldig behagelige å ha på seg. Når det blir varmere må jeg ned i kompresjonsgrad, og jeg må ha de uten tå. Men…man blir jo lei av å være snill pike hele tiden. Så jeg er ærlig på at jeg ikke bruker kompresjonsstrømpene fra jeg står opp til jeg legger meg hver dag. Av og til blir jeg dritt lei, og kaster strømpene vegg imellom. Det er den deiligste følelsen når jeg bare  vrenger de av meg. Beina er fri for en liten stund. Det går noen få minutter fra jeg vrenger av meg kompresjonsstrømpene, og er i “beina er fri himmelen” til jeg kjenner at noe skjer med beina…de begynner å hovne ganske kjapt., men til syvende og sist er det kun en som vil lide av en slik avgjørelse, og det er meg. Så jeg tar de av med verdens beste samvittighet. Sånn er det også med kroppsprodukter. Jeg tillater med selv å bruke også produkter med lukt og parfyme… fordi jeg ønsker det.

Jeg setter veldig stor pris på når dere som følger bloggen min kommer med spørsmål, og kommentarer. Så i dag håper jeg dere som lurte på hudprodukter til lymfødemhud fikk noen svar. For meg er balanse utrolig viktig.

Man må lide for skjønnheten er et uttrykk sikkert alle kjenner til, og det er jo litt sant i det også. Om man ikke lider for skjønnheten, så kanskje for velværefølelsens skyld. Jeg er opptatt av å føle meg vel på flere områder, og ikke alle er like behagelige. Vel, det er kanskje bare et område som kan være noe ubehagelig, men så er resultatet så verdt det.

Noen kaller meg jålete. Det kjenner jeg går helt fint.  Jeg bryr meg ikke. Jeg har blitt kalt verre ting. Jeg tar det veldig positivt. Selv om jeg er både en og to størrelser for stor, så skal sannelig ikke det hindre meg i å føle meg vel. Jeg liker å være velkledd. Jeg liker å føle meg vel. Jeg liker å være feminin. Jeg liker å være kvinne. Jeg tar fotpleie fordi det er viktig for lymfebeina mine, men også fordi det er en helt nydelig ting å gjøre for seg selv. Jeg unner meg hudpleie i blant, massasje i blant. Jeg striper håret. Jeg lakker negler. Jeg renser hud morgen, og kveld. Jeg bruker ulike hudpleieprodukter daglig. Slike ting gir meg mye, og jeg tenker jeg fortjener det.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Jeg har tatt makeup tatoveringer. Jeg har tatovert øynebrynene, jeg har tatovert eyeliner, og lipliner – alle valgene angrer jeg ikke et sekund på at jeg har gjort. Det å tatovere øynebryn, lipliner og eyeliner er noen av de beste valgene jeg har tatt.

I går var det tid for å fylle på farge på øynebrynene mine, og eyeliner. Egentlig fyller jeg på farge på øynebryn to ganger i året, men nå er det sannelig gått et år siden sist. Eyeliner, den fyller jeg ikke på like ofte. Der er det påfyll hvert andre år sånn ca.

Jeg husker jeg var nervøs da jeg skulle tatovere brynene, for jeg startet med de. Man har jo sett skrekkeksempler på tatoveringer av bryn som slettes ikke har vært vellykket, og det er jo alltid noen som ikke synes man skal gjøre det. Men jeg var lei av å vokse de, lei av å nappe, lei av å stelle de. Det var langt mer enn en gang i året jeg måtte gjøre det. Selv om jeg ikke gjorde det selv hjemme, så var jeg lei av å stelle de. Jeg hadde også lyst på mer markerte bryn, litt mer farge på de, og en finere form. Derfor falt valget på makeup tatovering. Og når valget falt på makeup tatovering, så var det viktig for meg å høre med personer som jobber i bransjen om hvem de ville anbefale. Og alle jeg pratet med, de anbefalte meg samme person, og nå har jeg gått til Torhild Nor i flere år. Torhild holder til på Stedet som ligger øverst i Markensgaten i Kristiansand. Ikke langt fra Slottet for dere som er herfra.

Torhild er fantastisk dyktig. Hun er så profesjonell, så varm, og hun ser deg. Dette har hun lang erfaring med, og jeg er så utrolig fornøyd med brynene, og eyelineren min. Liplineren også, men her sitter fargen veldig godt, så her har jeg ikke hatt påfyll ennå. Formen på brynene er helt slik jeg ønsket den, og en form som jeg absolutt føler kler ansiktet mitt. Og det siste er så utrolig viktig. Formen på brynene, den er for alltid, så da kan man jo tenke hvor viktig det er å få en form som man kler, og en form som gjør at man føler seg vel. Da er det utrolig viktig at man får en som har stor kunnskap, erfaring og øye for hva som blir pent. Første gang hos Torhild, så brukte hun lang tid på å tegne og forklare før hun startet å tatovere. Jeg følte meg så trygg og ivaretatt.

I går var det altså tid for påfyll av farge. Det er veldig individuelt hvor ofte man trenger påfyll. Jeg skal være ærlig å si at det å tatovere bryn, eller fylle på farge, det er ingen velværebehandling. Man nyter det ikke, men smertefullt, det er det ikke. Ubehagelig, det er vel mer riktig. Et påfyll tar for meg ca 60 minutter, og det er ikke 60 minutter i smerter. Absolutt ikke. Man får bedøvelseskrem før og under behandlingen, og så kjenner man jo klart nålen som jobber for å fylle på farge. Men det er absolutt ikke så ille som mange tror. Teknikken med permanent kosmetisk makeup består i å implantere bittesmå fargepigmenter ned i huden. De tilføres raskt med en tynn nål. Fargene kan blandes slik at de blir perfekt til den naturlige hudfargen du har. Etter tatovering, eller påfyll, så kjenner jeg at det er litt sårt ,men det forsvinner fort.

Det er ulike grunner til at man ønsker å tatovere bla bryn. Min grunn var todelt. For det første så ønsket jeg mer synlige bryn, og en finere form på de. Og så var det også fordi jeg var lei av å stelle de. Mange gjør det pga sykdom. Mange mister bryn under sykdom, andre mangler helt eller delvis bryn. Det er noen som mangler hår pga skade, noen har asymmetriske bryn, og det er en del som reagerer på kosmetikk. Torhild Nor som jeg går til, hun jobber bla også med mange kreftpasienter.

En stund etter jeg tatoverte brynene mine, så bestemte jeg meg også for å tatovere eyeliner og lipliner. Eyeliner, helt fantastisk å få tatovert. Jeg brukte eyeliner, men jeg har i tider rennende øyne, og da er det ikke moro med eyeliner. Dessuten følte jeg at jeg aldri klarte å legge eyeliner på øyelokket, og jeg synes det er så fint med eyeliner både oppe og nede. Når jeg fikk gjort dette, så føler jeg også at jeg fikk et mye mer våkent blikk. Det markerte øynene mine på en naturlig og diskre måte. Det å tatovere eyeliner, nei, det er heller ikke smertefullt. Det kan virke skummelt med nål så tett innpå øyet, men det gikk som en drøm, og det er mer ubehagelig med brynene enn eyeliner. Lipliner tatoverte jeg fordi jeg da ikke var nødt til å ha noe på leppene. Veldig fornøyd med liplineren også.

Har du tenkt på makeup tatovering, så tenker jeg: Gjør det. Du vil ikke angre. Og jeg anbefaler virkelig Torhild Nor på Stedet på det varmeste dersom du bor i Kristiansandsområdet. Det er jo lov å ta en tlf, eller en konsultasjon før man bestemmer seg for å få svar på det man lurer på.

Vi fortjener å sette oss selv i første rekke i blant. Vi er altfor flinke til å sette alle andre først, og når vi har tatt vare på alle andre, så er det ofte ikke energi igjen til å tenke på oss selv. Vi ser ikke helt at dersom vi tar vare på oss selv, så er vi så mye bedre rustet til å ta vare på andre. En lykkelig meg gir lykkelige folk rundt meg. Uansett hvilken alder man er i, så er man aldri for gammel til å tenke på seg selv, og ta vare på seg selv. Man er aldri for gammel til å lakke negler, til å ta en massasje, til å vare på huden sin, eller gjøre en makeup tatovering. Man er aldri for gammel til å gjøre noe godt for en selv. Og har man anledning økonomisk, så bare gjør det.

Nyt lørdagen! Jeg skal ut å ha på plensrens på plenen min i håp om å få bort det jeg ikke ønsker på planen, så skal jeg male noen småting, og kanskje få på plass terrassemøblene. Terrassen har blitt vasket og er klar. Jeg bør egentlig male huset i år, men jeg våger ikke å gå i høyden, men alt nede kan jeg male selv. Å finne noen som kan vaske, og male i høyden for meg, det er ikke lett…av og til skulle jeg ønske jeg var superwoman, eller hadde en handyman i livet mitt….det at jeg ikke får gjort det jeg må, det sliter på hodet mitt….

Reklame | Klinikk Nova

Jeg husker at jeg gruet meg veldig, og jeg husker at det tok lang tid før jeg faktisk tok mot til meg og gjorde det. Jeg hadde tenkt på det så lenge, jeg trengte så absolutt å gjøre det. Likevel var det en dørstokkmil for meg, og sikkert for mange andre også. Når jeg bare tok meg selv i nakken, og sparket meg bak, så tenkte jeg bare hvorfor jeg ikke hadde gjort dette før. Hvorfor i all verden gruet jeg meg? Og hvorfor tok det så lang tid før jeg faktisk gjorde det?

Jeg har ikke alltid vært flink til å sette meg selv i forsetet, og tatt meg tid til å gjøre de gode tingene for meg selv. Andre kom alltid kommet først, så fikk man se om det var noe tid igjen til seg selv etterpå. Etter at datteren min ble voksen, og ikke hadde så behov for mamma, så ble jeg noe flinkere til å ha Heidi tid, og til å gjøre det jeg setter pris på. Å fylle opp egne energilagre er så utrolig viktig! En har også mye mer å gi til andre når man selv har mer energi, og er mer fornøyd….og jeg fortjener det. I tillegg til å fylle opp energilagre, så er det mye som faktisk betyr så masse for kroppen. Man gjør gode ting for kroppen, og det igjen blir gode ting for en selv.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

En ting jeg har blitt veldig flink til, og som er veldig viktig for meg, og for føttene mine, det er å ta fotpleie. Jeg har gått til fotbehandling hos fotterapeut ca 3 ganger i året. Fotpleie er viktig for alle. Føttene våre skal fungere gjennom hele livet, de skal bære oss, og det er nok mange som ikke tenker på å ta vare på føttene på lik linje med andre ting. Jeg har gått til fotterapeut i flere år. I tillegg til at det generelt er viktig, så er det ekstra viktig for oss som har lymfødem. Med lymfødem, så er huden gjerne veldig sensitiv, så det å passe på føtter og hud, det er noe man må være veldig bevisst på. Diagnose, eller ikke, fotpleie er viktig. Vi går til tannlegen for å sjekke tennene våre, vi går til hudpleie, og vi tar massasje, men du verden så lett det er å glemme føttene våre.

Jeg husker at jeg grudde meg så til mitt første besøk hos fotterapeut. Jeg hadde lymfødem i tillegg til at jeg på den tiden også slet mye med sprekker på hælene. Huden under føttene var også veldig tørr. Jeg var ikke flink til å stelle føttene hjemme, og fotkrem, det så føttene mine en sjelden gang. Jeg var ikke flink til å gjøre noe som helst med beina mine. Etter hvert ble sprekkene på hælene vonde, og jeg var så tørr at jeg bare måtte komme meg til fotpleie. Jeg ante ikke hvem jeg skulle velge, så det ble bare en, og jeg var heldig med valget. Det var en godt voksen dame med masse erfaring, og hun jobbet også på eldrehjem for å stelle de eldres føtter. Hun hadde sett det meste. Da hun sluttet, så prøvde jeg et par, tre stykker som jeg aldri ble helt komfortabel med,. For man må møte en person som man klikker med. En person som man blir trygg på. Man må kunne senke skuldrene, og la alt av tanker bare fly forbi. De siste årene har jeg hatt en fast fotterapeut, og går man til samme terapeut over lengre tid, da må man være veldig fornøyd. Jeg er blitt så trygg, og skammer meg ikke lengre over føttene mine. Føttene mine er også et bevis på at fotpleie virkelig fungerer og hjelper. Den ekstremt tørre huden som jeg hadde, den er borte, og det er evigheter siden jeg hadde hælsprekker. Jeg har også et par ganger hatt torn, noe som fotterapeuten fjernet. Jeg har fått råd om gode fotkremer for mine føtter, og av og til oljer for neglene.

På torsdag besøkte jeg Ingunn på Klinikk Nova her i Kristiansand. Ingunn er utdannet hudterapeut, og nylig har hun også utdannet seg som fotterapeut. Jeg vet fra tidligere hvor dyktig Ingunn er, og jeg vet hvilket herlig menneske hun er, så jeg grudde meg ikke en plass selv om hun aldri har stelt føttene mine før. Ingunn kjenner til mine utfordringer , og hun får meg til å ikke tenke en tanke på lymfødemet mitt. Jeg slapper helt av, så at hun har startet som fotterapeut, det synes jeg er veldig flott.

Fotpleie er ikke farlig, det er ikke vondt, og man skal ikke tro at man har så stygge føtter at man ikke våger. En fotterapeut har sett alt av føtter. De tar hensyn til de utfordringer man må ha, og det er utrolig behagelig å få pleiet føttene. Ingunn startet med et fotbad, og bare det å sette føttene i fotbad, det er en nydelig start på behandlingen. Så får man klippet og filet negler, og man får renset huden rundt neglene. Så bruker fotterapeuten ” skalpellen ” for å fjerne tørr hud under føttene. Dette etterfølges av at Ingunn også filer under. Den filingen, den kan kile litt om man er kilen under føttene. Fotbehandlingen avsluttes med deilig fotmassasje, en massasje jeg kunne hatt i evigheter. Den massasjen er det bare å nyte.

Jeg kan med en gang si at jeg var utrolig fornøyd med fotbehandlingen! Ingunn var så nøye, og så utrolig flink. Jeg kan ikke sette fingeren på noe negativt i det hele tatt, og da behandlingen var ferdig, så var det som å gå på skyer. Neglene er klippet, hud er tatt bort under neglene, hard hud er borte under føttene, og hele behandlingen ble avsluttet med denne helt fantastiske fotmassasjen. Føttene er som nye. Samtidig så vet jeg at jeg har gjort noe veldig godt for føttene mine.

Ta deg tid til å investere i føttene dine, og spesielt nå etter en sommer med mye sandaler, og kanskje bare bein, da trenger føttene virkelig pleie. Bor du i Kristiansandsområdet, så ta turen innom Ingunn på Klinikk Nova i sentrum, og hils fra meg 🙂