Så er endelig selvbruningen testet

Så er det gjort. Det tok sin tid, men endelig tok jeg sats og hørte på skrikene fra badet.

For deg som følger bloggen min, så husker du nok at jeg har skrevet litt om tømmerstokkene mine som ikke får særlig mye sol om sommeren. Kompresjon får nok skylden for mye av det. Så når man på mange andre kan se en fin, brun farge, så kunne jeg garantert vært reklame for Blenda. Mine bein er så hvite så hvite. Når det er sånn at de ikke vises til verden, så burde det være helt ok at de var hvite. Det er jo ikke akkurat mange som ser mine bein. Likevel, så er det noe med følelsen som litt farge gir. Jeg synes jo litt farge på beina er fint, så selv om jeg ikke sprader rundt i minikjole om sommeren, så er det godt å føle på den velværefølelsen som litt farge gir. Ikke at jeg har så mye erfaring med det. Da skal vi mange år tilbake i tid. Men jeg er jo opptatt av min egen velværefølelse. Det at jeg kjenner på gode følelser, det er utrolig viktig. Så derfor bestemte jeg meg for å prøve selvbruning.

Det begynner å bli en stund siden jeg kjøpte selvbruningen. Den stod lenge på badet og ropte på meg hver gang jeg var der inne. Kroppsskrubb, selvbruning og påføringshanske. Alt var i skjønneste orden. Jeg måtte liksom bare gjøre det. Jeg hadde fått en veldig god selvbruning, så jeg burde være trygg på at dette vil gå bra å påføre. Jeg var likevel redd for skiller. Livredd faktisk. Selv om svært få ville se dette om det ble katastrofe. Likevel tok det dager og uker før jeg tok sats og prøvde.

I går var den store testdagen. Jeg var godt forberedt. Jeg som alltid tenker mye, jeg hadde tenkt på dette lenge. For lenge faktisk. Min selvbruning er fra Vita Liberata, og denne har jeg kjøpt på Renates her i Kristiansand. Jeg er så trygg på produkter jeg kjøper på Renates. Jeg får så god veiledning, jeg får de beste anbefalinger som passer meg. Her kan jeg også spørre om det jeg lurer på uten at jeg føler meg dum. For meg er det så viktig. Renates har så mange utrolig dyktige, og behagelige ansatte. Så blide, så hjelpsomme. Det er et sted hvor jeg kan senke skuldrene, og hvor jeg blir så godt ivaretatt. Det er også her jeg fast tar fotpleie. Så bor du i Kristiansand og vurderer fotpleie, så kan jeg varmt anbefale Renates. Jeg går til Lena som er en helt nydelig person, så behagelig og så utrolig dyktig.

Tilbake til selvbruning. Jeg er helt grønn på selvbruning, og da hadde jeg noen spørsmål. Jeg trengte feks en selvbruning som var lett å påføre. En selvbruning som hadde minimale sjanser for skjolder. En selvbruning som ikke ga altfor mye farge. Altfor mørk kan jeg ikke bli føler jeg. Alt dette og mer til fikk jeg svar på hos Renates. Jeg ble da anbefalt selvbruningen fra Vita Liberata. Fra før av har jeg et solpudder derfra som jeg er veldig fornøyd med, og med de varmeste anbefalinger, så var jeg trygg på selvbruningen som ble med meg hjem. Jeg har en selvbruning som heter medium.

Endelig. Den store testdagen var i går. Inn i dusjen hvor jeg bla skrubbet kroppen med en bodyskrubb som jeg kjøpte sammen med selvbruningen. Den er også fra Vita Liberata. Denne skrubben heter Super Fine Skin Polish. En nydelig, mild skrubb. Vita Liberata Super Fine Skin Polish inneholder jojobaperler som effektivt skrubber bort døde hudceller og gjør at selvbruningen ikke bare ser bedre ut på kroppen, men også at den holder lengre. Massér produktet inn på tørr hud og skyll . Etter dusj og skrubbing, så er det bodylotion på de partiene som er utsatte for å bli tørre. For meg som skulle ta beina, så er jo det knærne.

Så til påføringen. Jeg var trygg på at dette skulle gå bra, og det gjorde det også. Jeg tok skummet på hansken, og påførte i lette sirkelbevegelser. Det gikk så greit! En av fordelene med selvbruningen fra Vita Liberata er at ved 3 påføringer, så har du en brunfarge som varer i opptil 2-3 uker. Med nærende økologiske ekstrakter og sin unike pHenO2 teknologi, gjør dette at fargen sitter 4 ganger lengre enn vanlig selvbruning. Etter første påføring i går, så merket jeg et stort pluss ved at selvbruningen tørket umiddelbart, og jeg så etter hvert at jeg hadde fått litt farge. Jeg hadde glemt å påføre selvbruning på føttene, og dermed så merket jeg at jeg hadde fått farge. Føttene var likbleke, og resten av beina hadde faktisk fått en lys brunfarge.

Jeg ønsker en brunere farge enn hva første påføring ga meg, så jeg skal gjenta dette i dag, eller i morgen. Og jeg skal nok ha 3 påføringer før jeg har det fargen jeg vil ha. Gleder meg til å se hvordan det da blir når jeg etter første påføring har fått litt farge. Og neste gang skal jeg også huske føttene 🙂

Jeg vet at mange som leser bloggen har ventet spent på referat fra selvbruningen min nettopp fordi dere også har vært redd for skjolder, og kanskje en farge som ikke akkurat er brun. Selvbruningsproduktene i dag er heldigvis ikke som før, men jeg tror likevel man skal være trygg på valget som man kan, og høre på tips og råd. Spør slik jeg gjorde. Det er du som skal være trygg i valget du tar.

Selvbruningen fra Vita Liberata kan anbefales på det varmeste. Veldig lett å påføre, og en god brunfarge. For deg som bor i Kristiansand, så ville jeg tatt turen ned på Renates visst du tenker å prøve denne. Da får du noen gode råd med på veien. Renates sender også dersom du ikke bor i min by, men har lyst til å prøve ” min ” selvbruning.

Nå skal jeg endelig få farge på beina, og kjenne på en god velvære følelse, og jeg er veldig glad for at det finnes farge ” på boks ” slik at lymfebeina mine slipper å pine seg gjennom timer i sola for å få litt farge.

Å gjøre dagene gode

Jeg er ute på min tøffeste reise, og jeg vet at reisen vil vare lenge. Dette er en eviglang reise. Jeg vet også at reisen vil ta ulike retninger, og at der vil være mange utfordringer underveis. Når jeg føler at ting butter litt i mot, og jeg føler at jeg ikke er motivert for kampen, så må jeg meg selv i speilet, eller jeg finner frem gamle bilder for å se hva jeg faktisk har klart å oppnå  til nå på denne tøffe reisen. Fy søren, det har vært ei tøff reise.

I går fikk jeg ut litt frustrasjon rundt kompresjonsstrømper på varme dager. Det er et helt lite mareritt til tider. Og selv om det i boken står at man skal bruke kompresjon hele dagen gjennom, så må man selv finne ut hva som er best for en selv. Man må selv finne ut hva som gjør egne dager så gode som mulig. Jeg er ikke den flinkeste jenta i klassen. Jeg tar ofte kompresjonen av om kvelder, og om sommeren, så er det dager jeg går helt uten kompresjon. Man føler seg nesten litt rampete. Følelsen av at beina skal få luft, den er fantastisk. Det er kun om sommeren at kompresjonen ” plager ” meg. Ellers i året, så fungerer det veldig fint å ha disse lårstrømpene på. Jeg kjenner jo at de gjør meg godt, og jeg ser det, men å ha kompresjon på 24/7, det er ikke meg. Mange av dere har sikkert hatt på dere stay ups. Kompresjonsstrømpene mine er nok ikke like flotte og sexy som stay ups, men innimellom, når jeg kanskje er litt lei,  så tenker jeg at de er skikkelig sexy, og klarer å finne litt av den stay up følelsen 🙂 Jeg gleder meg til den dagen hvor man kan føle seg litt mer lekker med kompresjon. Ikke at jeg tror den dagen kommer, men man må ha håpet 🙂

Forleden dag, så fikk jeg kompresjonsstrømper uten tå. Det hjelper litt når dagene er varme, for da kan jeg gå i sandaler, og ikke tette sko. Det er en deilig følelse! Når jeg går i sandaler, så er det også viktig for meg å ha farge på tåneglene. Sandaler krever farge på tåneglene føler jeg. Joda, jeg er sikkert litt jålete, men det har man lov til å være. Velværefølelsen, den er viktig. I mitt hode, så er det så mye finere med farge på tåneglene enn å gå uten. Det er sikkert ikke akkurat mange andre som bryr seg om jeg har farge, eller ikke, men det er min følelse som betyr noe. Jeg er opptatt av de gode tingene for meg selv, ikke for andre.

Så med nye kompresjonsstrømper uten tå, så var det klart for å lakke negler denne uken. Jeg lakker alltid negler selv. Hendene er enkelt, men tånegler, det er ikke alltid like moro å gjøre selv. Jeg har min egen lille neglsalong her hjemme. Jeg bruker alltid gellack fordi den sitter så mye bedre, og lengre enn vanlig neglelakk. Med gellack, så må man bla ha lampe for å herde lakken. Det er en lengre prosess enn vanlig neglelakk, men jeg bruker heller de minuttene mer. Jeg bruker vel 30 min på grunnlakk, neglelakk og topplakk. Så var det tåneglene da….jeg var klar for å gjøre det selv, men så dukket det plutselig opp en annonse på Facebook med et supergodt tilbud på gellack på føttene. Det var ingen tvil om at dette måtte jeg slå til på. Vanligvis prioriterer jeg ikke å bruke såpass mye penger på noe jeg kan gjøre selv, men gode tilbud sier man ikke nei takk til, så jeg dro til en helt ny og ukjent salong. Jeg har mine faste, trygge plasser hvor jeg går når det er snakk om velvære. For meg er det så viktig å gå til personer som gir meg den gode følelsen. Det er viktig å gå steder hvor jeg kan senke skuldrene, være meg selv, og nyte behandlingen jeg får. Så når jeg denne uken dro til en helt ny salong, så var det langt utenfor min komfortsone. Jeg ble veldig fornøyd med lakkingen, og fargen, men stedet ga meg nok ikke den gode følelsen jeg trenger.

Jeg fylte også på litt mer farge på brynene mine denne uken. Det er Torhild på Stedet her i Kristiansand som har tatovert brynene mine. Det er selvsagt hun som også har tatovert eyeliner og lipliner på meg, og som fyller på når jeg trenger mer farge. Ikke bare er Torhild en utrolig dyktig linergist som virkelig kan faget sitt, men hun er også en trygg og god person som jeg føler meg vel hos. Det er så viktig.

Det er sikkert flere enn meg som føler på dette med begrensninger når man har noen kilo for mye. Det er synd, men sånn er det. Jeg jobber med disse tingene hele tiden i hodet mitt, og klarer å endre små ting stadig vekk, men det er en stor jobb. Det er leit at så mange av oss begrenser oss selv så mye. La oss fortsette å snakke om velvære. Hvorfor skal ikke vi prioritere å ta vare på oss selv like mye som alle andre? Jeg tror dørstokkmila er veldig høy for mange når det kommer til å la andre se, eller ta på kroppen vår. Vi misliker kroppen så sterkt, og da vil automatisk alle andre også gjøre det, tror vi. Jeg tror det å ta massasje er noe mange vegrer seg for, og kanskje aldri tar. Jeg har vært der selv, og kjenner alle følelsene. Jeg har også vegret meg masse for å ta fotpleie fordi jeg er så flau over tømmerstokkbeina mine. Jeg har sittet på nåler mange ganger, og bare ventet på at terapeuten skal bli ferdig. Med lymfeødem er det viktig med fotpleie, så jeg har gjort det i mange år, men det har ikke alltid vært noe jeg har sett frem til. I dag har jeg funnet en fotteraput som jeg føler meg trygg hos, og som jeg kan vise beina til uten at jeg føler på flauhet, og skam. Bor du i Kristiansand, og føler på disse tingene, så anbefaler jeg varmt Lena på Renates. Så fantastisk, og så utrolig dyktig. Det er ikke alltid like lett å tenke at det er en årsak til at beina mine er som de er, men finner man fagfolk som man føler seg trygg på, så glemmer man alle de negative tankene man hadde. Vi overvektige skammer oss for mye, og vi lar kiloene begrense oss fra å gjøre de gode tingene for oss selv. Vi glemmer ofte å være gode mot oss selv, og man tillater seg ikke å kjenne på de gode følelsene som også finnes.

Jeg brenner veldig for er at vi overvektige også skal kunne være flotte, og føle oss vakre! Vi trenger ikke kle oss i gamle, utslitte joggebukser, og et telt til overdel bare fordi vi er store. Vi må tenke annerledes. Man tror man gjemmer seg bort i joggebukse, og hettegenser, men det gjør man ikke. Det er kanskje enda flere som legger merke til oss da. Det å bruke litt tid på egenpleie, og det å ta på seg klær som man virkelig føler seg vel i, det skal jeg love gjør godt for selvfølelsen. Det å finne seg selv der inne… se seg selv i speilet, og se at man egentlig ikke er så verst. Det å vise verden at her er jeg, og være stolt av den du er. Det er ikke kiloene som forteller verden hvem man er. Det er en lang vei å gå, det å bli glad i seg selv, og det å drite i hva verden mener, men det er mulig… jeg håper jeg vil komme dit en gang. Jeg føler jeg er på god vei, og det føles himla godt. Nå går jeg med en mye rakere rygg enn jeg har gjort på evigheter, og ikke bryr meg ikke fullt så mye om at tante Olga sikkert synes at jeg er himla tjukk. Alle snakker oss ikke ned, og der er så mange mennesker som man møter som synes at vi er feiende flotte. Vi tror vi vet hva alle andre mener om oss, men det meste er i vårt hode. De fleste ser oss på en helt annen måte enn vi selv gjør, og det er jeg innmari glad for!

Det nytter

Det er ingen tvil. Det nytter.

En ting er ofte hva man føler, men å se med egne øyne at ting nytter, og har en misjon, det er en god følelse.

Jeg har alltid vært opptatt av velvære, og jeg har alltid vært opptatt av å ta vare på huden min. Jeg har fra jeg var i tenårene alltid tatt vare på huden min. Jeg renser hud morgen, og kveld. ” At du gidder ” får jeg ofte høre. Jo, jeg gidder. Jeg har alt igjen for at jeg har tatt vare på huden min gjennom årene. Jeg renser hud, bruker dag og nattkrem, jeg bruker serum og jeg bruker øyekrem. Jeg peeler huden, og jeg legger maske. Jeg har mye hudpleierprodukter i skapet mitt, og jeg bruker de. Jeg er også opptatt av å bruke gode produkter til huden min. Produkter som er tilpasset huden min, og som gjør gode ting for huden min.

Jeg bruker nok en del penger på velvære. Gode hudprodukter, og gode kroppsprodukter. Noen kaller meg jålete. Det kjenner jeg går helt fint.  Jeg bryr meg ikke. Jeg har blitt kalt verre ting. Selv om jeg er både en og to størrelser for stor, så skal sannelig ikke det hindre meg i å føle meg vel. Jeg liker å være velkledd. Jeg liker å føle meg vel. Jeg liker å være feminin. Jeg liker å være kvinne. Jeg tar fotpleie fordi det er viktig for lymfebeina mine, men også fordi det er en helt nydelig ting å gjøre for seg selv. Jeg striper håret. Jeg lakker negler, og akkurat neglene, det gjør jeg selv.  Jeg har tatovert øynebrynene, jeg har tatovert eyeliner, og lipliner – alle valgene angrer jeg ikke et sekund på at jeg har gjort. Det å tatovere øynebryn, lipliner og eyeliner er noen av de beste valgene jeg har tatt. Kall meg gjerne jålete, men det er mitt valg. Jeg føler meg vel. Det er godt for kropp, og sjel. Jeg vil ha det sånn.

Jeg har mange ganger lurt på hvordan det står til med huden min. Noen av oss er flinke til å ta vare på huden vår, mens andre ikke setter huden i fokus. Vi er veldig forskjellige også når det kommer til hud, og hudpleie. Jeg er nysgjerrig av meg, og når sjansen dukket opp til å sjekke hvordan det står til med huden min, så grep jeg den. Tenk så spennende å få vite hvordan tilstanden til huden min er. Jeg synes slike ting er utrolig spennende. En periode i vinter, så følte jeg kanskje følt at huden ikke helt fikk den fuktigheten den trengte, og jeg var veldig i tvil om jeg brukte de riktige produktene.

I november var jeg på hudsvanning hos Renates her i Kristiansand. Her ble hudens alder, porer, rynker, UV flekker, brune flekker, hudkonsistens målt. Jeg var veldig spent, og hadde som mål at huden ikke måtte være eldre enn alderen min, og at det meste var fint.

Huden ble scannet lag for lag. Det er jo helt utrolig at man er der at man kan scanne huden på denne måten. Jeg møtte en utrolig flink, og veldig hyggelig hudpleier som scannet, og som etterpå gikk igjennom huden min steg for steg. Huden min er veldig bra. Puh! Et bra og gjennomsnittlig resultat ligger på 50%, og på de fleste punktene, så scoret jeg høyere enn gjennomsnittet. På noen punkter scoret jeg veldig høyt. Men det var et punkt som trakk det hele ned, og det var øyepartiet mitt. Rundt øynene, så var huden veldig tørr, og jeg hadde da fått litt rynker der. Et annet punkt som trakk hudens alder noe ned, det er UV flekker. Akkurat disse UV flekkene er ikke de dype og skadelige flekkene, så det kunne gjøres noe med

Foruten disse punktene, så stod det veldig bra til med huden min. Nesten ingen flekker, der scoret jeg 80%. Hudens konsistens var godt over gjennomsnittet. Jeg scoret veldig høyt på brune flekker. Der fikk jeg en score på 93%. Jeg scoret også veldig høyt på porfyriner. Porfyriner er bakerier på huden. Her hadde jeg en score på 96%, noe som igjen betyr at jeg omtrent ikke har bakerier på huden. Porer hadde jeg også minimalt med. Der scoret jeg 82%. Røde hudpartier, det visste jeg at jeg hadde, men også her scoret jeg noe høyere enn gjennomsnittet på min alder.

Etter hudscanningen, så byttet jeg hudprodukter. Følelsen min om at de ikke var riktige, den stemte. Jeg kjøpte ny rens, ny dag/nattkrem, ny øyekrem, nytt serum og også ny peeling og maske. Nå var mine gamle produkter så og si tomme, så det var ikke sånn at jeg kastet produkter det var mye igjen i. Jeg kjente når jeg begynte å bruke de at her var det en stor forskjell, og har etter byttet vært veldig spent på hva en ny hudscanning ville fortelle meg.

Jeg har brukt de nye produktene i nesten fire måneder, og på onsdag var jeg tilbake for å ta en ny hudscanning på Renates. Jeg var utrolig spent på om scanningen ville vise forbedring rundt øyepartiet, og ikke minst de røde hudpartiene. Var de nye produktene bedre enn de gamle? Svaret på det siste er utvilsomt ja. Jeg hadde forbedringer på alt med unntak av porfyriner, altså hudens bakterier. Hudens bakterier hadde gått ned fra 96% til 94%. Ingen stor endring, men en endring. Årsaken her mente hudpleieren var bruk av munnbind. Ellers scoret jeg høyt på alt, godt over gjennomsnittet. Øyepartiet mitt som var veldig tørt sist, det hadde blitt veldig mye bedre. Det hadde økt med 20%, og scoret nå veldig bra. Til og med de røde hudpartiene hadde blitt mye bedre, og det var kanskje det jeg var mest overrasket over at jeg kunne forbedre med gode produkter.

 

 

At det nytter med gode hudprodukter tilpasset huden sin, det er det ingen tvil om. Det så jeg klart og tydelig etter hudscanningen. Jeg vet også at det lønner seg å få god hjelp av hudterapeuter til å finne produktene. Det at jeg bare kjøper noe som høres bra ut, det er det slutt med. En annen viktig ting jeg fikk beskjed om på hudscanningen, det var å bruke solbeskyttelse fra nå og utover til slutten av august. Når det begynner å bli kaldt, og man skal være ute, så skal det brukes en kuldekrem. Jeg skal være ærlig på at jeg aldri har vært veldig flink med solbeskyttelse, men på onsdag, så kjøpte jeg med meg en solkrem som er kun til ansiktet. En solkrem med faktor 30. Jeg hadde rett i at man bør bruke en egen solkrem for ansiktet, og kjøpe en annen til resten av kroppen. Nå bruker jeg solkremen i ansiktet hver morgen istedenfor dagkremen.

Det var utrolig spennende, og interessant å ta en ny hudscanning. Det var fint og faktisk se med egne øyne at produkter betyr mye, og at man kan forbedre huden mye ved å bruke de riktige produktene.

En annen ting som var utrolig gledelig å se, det var at ansiktet mitt var blitt smalere på disse 4 månedene. Det hadde jeg aldri trodd, for jeg kan vel ikke si at det føles sånn overhodet. Det er nok andre ting enn gode hudprodukter som er årsaken til det, men det ga meg en boost jeg virkelig trengte nå som trening, og endringer er svært utfordrende. Bildet til venstre er for 4 mnd siden. Det til høyre er nå.

Huden min er fortsatt yngre enn alderen min, så det er gode ting å ta med seg. Uansett hvilken alder man er i, så er man aldri for gammel til å tenke på seg selv. Man er aldri for gammel til å lakke negler, til å ta en massasje, eller til å vare på huden sin, man er aldri for gammel til å gjøre noe godt for en selv. Og har man anledning økonomisk, så har man også tiden.

Skamfullt og tabubelagt

Det finnes ting man ikke snakker om. Ting som er litt tabubelagt. Ting som man kjenner litt skam rundt. Ting man velger å holde for seg selv. Dette med skam og ubehag, det er garantert noe vi alle har kjent på. En av de tingene som jeg nok har kjent litt skam rundt, det har jeg tenkt å skrive litt om i dag. Rett og slett fordi det er et stort problem for mange, og fordi det finnes veldig god hjelp der ute. Samtidig som jeg har kommet dit at jeg ikke føler på verken skam, eller ubehag lengre.

Hår i ansiktet. Kjenner du igjen problemet? Og da snakker jeg ikke om sånne lyse dun, men jeg snakker om sort hårvekst. Disse irriterende, ekle, sorte hårene som får en til å føle seg som en mann, eller i alle fall en kvinne med altfor mange mannlige hormoner i kroppen. Det føles jo nesten som ordentlig skjeggvekst når man kjenner på de, og det er ikke akkurat noe man roper høyt om. Nå må jeg også legge til at det er mange som har enda kraftigere hårvekst enn meg. Hos meg, så var det nok mer meg enn alle andre som følte på dette, og så det, men hadde jeg ikke fjernet det, så vil jeg jo absolutt tro at det hadde blitt synlig for flere enn meg etter hvert.

For noen vil veksten av mørkt ansiktshår være helt uproblematisk, men en en britisk studie fra 2006 viser at uønsket ansiktshår kan oppleves svært vanskelig for mange. Kvinner som sliter med uønsket ansiktshår bruker, ifølge studien, rundt 104 minutter i uken på enten få bukt med hårveksten eller å tenke over den. 40 prosent rapporterer at de føler seg ukomfortable i sosiale situasjoner. Denne type hårvekst skyldes i de fleste tilfeller en hormonell ubalanse i kroppen. Det kan også være genetisk.

Hos meg kom det helt plutselig, og vi skal mange år tilbake i tid. Jeg husker ikke helt når disse sorte hårene kom, men plutselig var de der. Jeg tenker at dette nok er rundt 15 år siden, kanskje mer også. Jeg husker jeg fikk litt panikk. Ikke at jeg var bekymret for at det var noe galt, men hvem vil sorte hår i ansiktet? Hvem vil føle seg mandig? Jeg kjente også på skam. Dette skulle jeg ikke snakke med noen om, så da var det å kjøpe høvel for kvinner, og barberskum, og sette i gang å fjerne. Innerst inne vet man jo at når man bruker høvel, så vet man for det første at man da må fortsette med det, og man vet også at det fremstår som tykkere når det vokser ut igjen. I tillegg kan håret vokse ut i unaturlige retninger. Et annet problem ved barbering er at man kan ende opp med betennelse i hårsekkene. Jeg fikk aldri betennelse, men huden kunne absolutt bli irritert i perioder.

Jeg har lest om kvinner som bruker 45-60 minutter hver dag for å barbere og fjerne denne type hårvekst. Der var ikke jeg, men høvelen ble brukt hver dag. Og dersom jeg skulle glemme høvelen når jeg var på tur feks, så kjente jeg at panikken kom, og jeg følte at ” alle ” kunne se disse irriterende, ekle hårene. Så høvelen, den var alltid med meg, og ble brukt hver dag for å være sikker på at det ikke var et hår igjen i ansiktet. Det har blitt kjøpt en del høvler, og barberskum opp igjennom. Jeg har også vokset mye, og jeg har prøvd epilator. Pinsett har jeg aldri brukt. Klarer ikke helt tanken på å nappe disse ut.

Det gikk mange år med voksing, og barbering. Høvelen ble en daglig rutine, men jeg drømte jo om å kunne finne noe som kunne fjerne de på en måte som varte lengre. Permanent var vel noe man bare kunne drømme om, men for en lengre periode, det kunne man håpe på. Jeg var derfor overlykkelig den dagen jeg fant ut at denne type hår kunne fjernes med laser. Jeg husker at jeg ikke kunne få time fort nok. Laser mot hårvekst i ansiktet, det er gull. Det er ingen permanent fjerning, men man holder hårveksten borte for en lang periode, og det er så deilig å slippe og bruke høvelen hver eneste dag! En ny verden åpnet seg for meg.

Jeg har prøvd laserbehandling på to ulike salonger her i Kristiansand, og jeg går i dag hos kosmetisk sykepleier, Cathrine Schjøtt. Jeg har erfart at det er veldig stor forskjell på lasere som brukes. Den første jeg ble behandlet med, jeg skal være ærlig å si at jeg gruet meg til behandlingene. Det var veldig ubehagelig, men den hadde stor effekt, så da måtte jeg bare bite tennene sammen. Så ble jeg kjent med Cathrine i en annen sammenheng, og hadde lyst til å prøve den type laser som hun bruker til hårfjerning. Du verden for en forskjell! Fra å ha gruet meg til behandlingene tidligere, så er det ingen grunn til det lengre.

En laserbehandling oppleves som små stikk. Man kjenner disse små stikkene, men det er ikke vondt, og jeg opplever det heller ikke som ubehagelig. Laseren som Cathrine bruker har også innebygd kjøling, noe som betyr at man hele tiden får denne gode, kalde luften mens laseren jobber over områdene hvor hårveksten skal fjernes. For meg som skal fjerne hår på hake, og overleppe, så er det en behandling som er over på få minutter. Større områder tar jo klart lengre tid. Laser kan brukes flere steder på kroppen, og i ansiktet.

En annen ting som er uhyre viktig for meg, det er å gå et sted hvor man føler seg vel. Et sted hvor man kan senke skuldrene, hvor man blir sett og tatt vare på. Cathrine er verdens skjønneste menneske, og så utrolig dyktig. Hun sprudler, og skinner. Jeg føler meg så ivaretatt. Jeg er i de beste hender. Cathrine er en av Norges mest erfarne med over 20 års erfaring innen sitt felt som kosmetisk sykepleier. Det er for meg betryggende at den jeg går til har lang erfaring og resultater å vise til.  Laserbehandling er jo bare en av mange type behandlinger som en kosmetisk sykepleier utfører. Cathrine har sin base på Huset i Markens.

Laser er som nevnt ingen permanent fjerning av hårene, men det gir en langvarig reduksjon. Jeg går til behandling ca 3 ganger i året, og etter å ha fjernet hår, så har jeg så myk og god hud. Ikke et eneste hår som irriterer og frustrerer, og det er så deilig å legge alt dette på hylla for en lang periode. Når jeg kjenner at hår er på vei ut, så bestiller jeg ny time hos Cathrine. Så når jeg nå på torsdag hadde time og fjernet hår, så var det fire måneder siden sist. Selve behandlingen tok kanskje 10 minutter. Det er også viktig å ta med et laser ikke fjerner disse lyse hårene, kun de sorte.

Det er mange som sliter med det samme som meg, og da er det fint å vite at det er hjelp å få. Og rundt om i landet, så er det  mange klinikker som tilbyr denne type behandling. Det er så godt å slippe å kjenne på frustrasjonen, irritasjonen, og også litt skam rundt dette problemet. Det er så deilig å ha funnet en type behandling som fungerer, en type laser som jeg ikke gruer meg til å ta, og verdens skjønneste behandler. Og barberhøvelen. Tja, jeg aner ikke hvor den er 🙂

Hvordan står det egentlig til?

Har du noen gang lurt på hvordan det står til med huden din? Noen av oss er flinke til å ta vare på huden vår, mens andre ikke setter huden i fokus. Vi er veldig forskjellige også når det kommer til hud, og hudpleie. Jeg er nysgjerrig av meg, og når sjansen dukket opp til å sjekke hvordan det står til med huden min, så grep jeg den. Tenk så spennende å få vite hvordan tilstanden til huden min er! Jeg synes slike ting er utrolig spennende! En periode nå, så har jeg kanskje følt at huden ikke helt får den fuktigheten den trenger, og jeg har vært veldig i tvil om jeg bruker de riktige produktene.

Å ta vare på seg selv betyr ikke at man verken er selvopptatt eller jålete. Å ta vare på seg selv, det å sette av litt tid til seg selv, det er kun positivt. Jeg har fra jeg var i tenårene alltid tatt vare på huden min. Jeg renser hud morgen, og kveld. ” At du gidder ” for jeg ofte høre. Jo, jeg gidder. Jeg har alt igjen for at jeg har tatt vare på huden min gjennom årene. Jeg renser hud, bruker dag og nattkrem, jeg bruker serum og jeg bruker øyekrem. Jeg peeler huden, og jeg legger maske. Jeg steller føtter hos fotteraput, og er flink til å smøre føttene om morgenen.  Jeg har mye hudpleierprodukter i skapet mitt, og jeg bruker de.

Noen kaller meg jålete. Det kjenner jeg går helt fint.  Jeg bryr meg ikke. Jeg har blitt kalt verre ting. Selv om jeg er både en og to størrelser for stor, så skal sannelig ikke det hindre meg i å føle meg vel. Jeg liker å være velkledd. Jeg liker å føle meg vel. Jeg liker å være feminin. Jeg liker å være kvinne. Jeg tar fotpleie fordi det er viktig for lymfebeina mine, men også fordi det er en helt nydelig ting å gjøre for seg selv. Jeg striper håret. Jeg lakker negler. Jeg har tatovert øynebrynene, jeg har tatovert eyeliner, og lipliner – alle valgene angrer jeg ikke et sekund på at jeg har gjort. Det å tatovere øynebryn, lipliner og eyeliner er noen av de beste valgene jeg har tatt. Kall meg gjerne jålete, men det er mitt valg. Jeg føler meg vel. Det er godt for kropp, og sjel. Jeg vil ha det sånn. Velhetsfølelsen er så viktig.

Tilbake til huden, og nysgjerrigheten min. Jeg har følt ei stund nå at jeg kanskje ikke bruker de rette produktene, og at huden kanskje ikke får nok fuktighet, så når det dukket opp en mulighet til å få sjekket dette, så var det en gyllen mulighet. Jeg føler at huden er fin, og at den ikke har store utfordringer, men jeg er også der at jeg ønsker å gi huden det den trenger. Så er det noe som ikke er som det skal være, og det kan ordnes, så ønsker jeg det.

På torsdag var jeg på Renates her i Kristiansand. Der tilbyr de kundene sine hudscanning, og en periode nå, så har det vært en scanning de har tilbudt gratis. Her måles- hudens alder, porer, rynker, UV flekker, brune flekker, hudkonsistens. Jeg var veldig spent, og hadde som mål at huden ikke måtte være eldre enn alderen min, og at det meste var fint.

Huden ble scannet lag for lag. Det er jo helt utrolig at man er der at man kan scanne huden på denne måten. Jeg møtte en utrolig flink, og veldig hyggelig hudpleier som scannet, og som etterpå gikk igjennom huden min steg for steg. Huden min er veldig bra. Puh! Et bra og gjennomsnittlig resultat ligger på 50%, og på de fleste punktene, så scoret jeg høyere enn gjennomsnittet. På noen punkter scoret jeg veldig høyt. Men det var et punkt som trakk det hele ned, og det var øyepartiet mitt. Rundt øynene, så var huden veldig tørr, og jeg hadde da fått litt rynker der. Det kan man se på bildet at stemmer. Under øynene mine, så ser dere på bildet av noen partier er lyse grønne mens andre er mørkere grønne. Det positive med øyepartiet, det er at alt som er lysegrønt, det kan rettes opp. Jeg hadde svært lite mørke grønne partier, så det betyr at jeg må gi dette partiet i huden min masse fuktighet nå fremover. Gjett om jeg skal pøse på. Det er helt tydelig at øyeproduktene jeg bruker i dag, de gir meg ikke nok fuktighet. Et annet punkt som trakk hudens alder noe ned, det er UV flekker. Akkurat disse UV flekkene er ikke de dype og skadelige flekkene, så det betyr at det også kan gjøres noe med. Jeg må da huske solbeskyttelse når jeg er ute i solen, noe jeg ikke er veldig flink til, det må jeg innrømme. Så må jeg også bruke en kuldekrem på denne tiden når jeg skal ut på tur, eller være en del ute.

Foruten disse punktene, så står det veldig bra til med huden min. Nesten ingen flekker, der scoret jeg 80%. Hudens konsistens var godt over gjennomsnittet. Jeg scoret veldig høyt på både brune flekker. Der fikk jeg en score på 93%. Jeg scoret også veldig høyt på porfyriner. Porfyriner er bakerier på huden. Her hadde jeg en score på 96%, noe som igjen betyr at jeg omtrent ikke har bakerier på huden. Porer har jeg også minimalt med. der scoret jeg 82%. Røde hudpartier, det vet jeg at jeg har, men også her scoret jeg noe høyere enn gjennomsnittet på min alder. Jeg skal prøve å få gjort noe med de røde hudpartiene også. Det er for det meste sprengte blodkar, så her må jeg undersøke litt.

Jeg var ikke eldre enn alderen min. Puh! Jeg er 50 år, og huden min var 48 år. Jeg hadde nok håpet at huden hadde vært noe yngre, men jeg skal gjøre noe med de tørre partiene, og jeg skal ta i bruk litt andre produkter som da forhåpentligvis vil gi meg denne fukten. Når det har gått 3 mnd, så skal jeg tilbake til  Renates for å se om disse hudpartiene er blitt bedre med mer fukt. Jeg gleder meg! Jeg synes dette er utrolig spennende, og som du skjønner, så er det å ta vare på huden viktig for meg. Krysser fingrene for at huden min er blitt enda noen år yngre. Og det blir jo veldig spennende å se om produkter som gir masse fukt nå vil være det som får tørrheten bort, og kanskje får huden min enda yngre .-)

Uansett hvilken alder man er i, så er man aldri for gammel til å tenke på seg selv. Man er aldri for gammel til å lakke negler, til å ta en massasje, eller til å vare på huden sin, man er aldri for gammel til å gjøre noe godt for en selv. Og har man anledning økonomisk, så har man også tiden.

Hud for meg er viktig. Jeg har igjen for at jeg har tatt vare på den i alle år. Huden spiller på lag med meg. Uansett hva slags hud man har, så er det hjelp å få. Både for å få en finere og bedre hud, gi huden mer fuktighet, mer glød og ikke minst det  å finne produkter som passer din hud.

Ha en nydelig lørdag! Vi blogges i morgen.

 

De små, viktige tingene

Jeg innrømmer det glatt – søndager har aldri vært min favorittdag. Jeg har vokst opp med at søndager er dager hvor man skal hvile, og egentlig ikke gjøre noen ting. Vel, vi gikk jo på turer, og på besøk, men på søndager gjorde man aldri noe i huset annet enn å lage middag, man hang aldri ut klesvasken, og man skulle ikke gjøre noe som man så på som arbeid. Heldigvis har ikke jeg videreført dette Klart søndager er fine dager hvor man kan gjøre mye mer sammen enn man kanskje ellers gjør. Det er dager hvor man kan komme seg ut, og gjøre helt andre ting, eller bare sitte med beina på bordet med den beste samvittighet. Likevel har det alltid vært noe med disse søndagene…. Da jeg var yngre var alltid søndag en bånn kjedelig dag. Det skjedde aldri noe på en søndag. Foreldrene mine hadde søndag som avslapningsdag etter ei uke med jobbing, og kanskje var det dagen for familiebesøk, noe som heller ikke alltid var like spennende. Jeg kunne aldri sove lenge selv om det var søndag, noen unntak var det jo, som de søndagene hvor man hadde vært på byen kvelden før. Disse søndagene kunne det jo være godt å sove noe lengre, men jeg var jo aldri fyllesjuk som avholdskvinne, så det var jo grenser for hvor lenge man skulle sove. Jeg har aldri kunnet sove for lenge… jeg har alltid vært redd for å gå glipp av noe, selv på kjedelige søndager. Jeg må ha mest mulig ut av dagen… men søndager, de har aldri vært mine favorittdager….Nå som man er voksen, så er søndager blitt fine dager, men for mange rød dager, det liker jeg ikke. Søndager står jeg opp like tidlig som jeg gjør ellers i uken, og jeg elsker å stå opp tidlig!

Søndager er for meg er i dag bla en dag for velvære, og egenpleie. Som en størrelse for stor, så har jeg alltid vært opptatt av velvære. Det er nok ikke fordi jeg alltid har vært en størrelse for stor at velvære har vært viktig for meg, men kanskje har det likevel vært ekstra viktig.  Jeg har alltid tenkt at selv om jeg er stor, så skal jeg ikke la være å føle meg vel. Jeg tror dessverre mange overvektige egentlig har gitt litt opp når det kommer til seg selv, og det å ta vare på seg selv. Man sliter så med dårlig selvbilde, og negative tanker rundt seg selv at man ikke orker å tenke tanken på å føle seg vel.  Mange orker ikke å kle seg pent, eller bruke litt tid på egenpleie…det er liksom ingen vits i det tenker mange. Jeg har møtt, og snakket med så mange overvektige kvinner som ikke orker å bry seg fordi de føler seg så tjukke, feite, og stygge… de føler at det ikke er noen vits i å prøve å gjøre det umulige mulig. Jeg blir skikkelig lei meg når noen sier slikt… men for all del, jeg har tenkt slik selv mange ganger… men selv om jeg har tenkt det, så har jeg likevel gjort de tingene som føles godt for meg selv. For meg er velvære, og egenpleie utrolig viktig. Selv om man føler seg som en dass med alle de ekstra kiloene, og man ofte føler seg som en vaggende flodhest, så føler jeg i alle fall det gjør godt og kunne bruke litt tid på egenpleie. Det føles godt, det gjør godt, og det gir en god følelse etterpå – det er den gode følelsen man selv føler på som er så viktig å kjenne! Den betyr så mye.

I tillegg til den daglige hudpleien, så er søndager de dagene jeg ofte setter av til det lille ekstra, og det man som regel ikke gjør mer enn en gang i uken. Jeg skal være ærlig på at jeg i alle år har vært veldig flink til å ta vare på huden min. Jeg renser ansikt morgen, og kveld, og jeg bruker en rekke produkter hver dag. Ikke det at jeg tror jeg slipper unna alt som heter rynker fordi jeg er flink med huden, men at jeg har vært flink i så mange år, det har gjort at jeg har forebygget en del, og det har gjort at huden min er fin. Det er ikke få ganger jeg har fundert på hvorfor i all verden jeg ikke har vært like flink til å ta vare på kroppen min som jeg har vært til å ta vare på huden min. Det er liksom liten, eller ingen fornuft i å ta så godt vare på huden som jeg gjør, og så bare se bort i fra at man har en kropp som trenger minst like mye pleie. Da er man tilbake til dette forskrudde hodet igjen, men det er klart at hudpleie er en lettere jobb å gjøre enn kampen mot kiloene. Dessuten skal man vel være fornøyd med at man har vært flink på noen områder. Her er det renseprodukter, kremer, øyeserum, øyekrem, ansiktserum,peelinger,  Jeg bruker kroppsskrubber og gode kroppskremer.

Søndagene er dagene for å rense huden, og legge maske. Søndagene er dagene for hårkur, stell av føtter, og velvære på hendene. Det er en tid som kun er min, og søndagsmorgener er fine dager og bruke til velvære, og egenpleie. Det er en så utrolig god følelse det og sette av tid til seg selv, og bare nyte, og føle. Man føler seg som en helt ny person etter hjemmespa, og det å være i denne deilige spahimmelen, det gjør utrolig godt for både kropp, og sjel. Av og til unner jeg meg selv massasje. Da er det helst rygg/nakke massasje. Jeg gjorde aldri det før. Jeg var altfor flau over kroppen min til at jeg våget meg inn på steder som tilbød massasje… lysten var alltid stor, men kiloene begrenset meg. En venninne av meg som er aromaterapeut, hun har klart å få meg til å bli trygg på massasje, og trygg på at selv om kroppen er stor, så var det ingen andre enn meg selv som brydde seg om det. Hun fikk meg til å tenke nytelse, hun fikk meg til å slappe av, og hun fikk meg til å føle hvor viktig det er å gjøre noe godt for seg selv i blant. Nå bryr jeg meg svært lite om at jeg har en stor kropp når det kommer til rygg/nakke massasje – full kroppsmassasje har jeg kun tatt en gang. Jeg hadde aldri trodd jeg noen gang skulle la noen massere hele kroppen min, men er man trygg på personen som gjør det, så fungerer det faktisk veldig bra det også. Man ligger litt på nåler den første gangen, og klarer ikke helt å slappe av, men så blir man trygg fordi personen som gjør massasjen lar deg føle deg trygg.

Det er så leit at så mange av oss overvektige begrenser oss selv så mye. Hvorfor skal ikke vi prioritere å ta vare på oss selv like mye som alle andre? Jeg tror dørstokkmila er veldig høy for mange når det kommer til å la andre se, eller ta på kroppen vår. Vi misliker kroppen så sterkt, og da vil automatisk alle andre også gjøre det, tror vi Jeg tror det å ta massasje er noe mange vegrer seg for. Jeg har vært der selv, og kjenner alle følelsene. Jeg har også vegret meg masse for å ta fotpleie fordi jeg er så flau over tømmerstokkbeina mine. Jeg har sittet på nåler mange ganger, og bare ventet på at terapeuten skal bli ferdig. Med lymfeødem er det viktig med fotpleie, så jeg har gjort det i mange år, men det har ikke alltid vært noe jeg har sett frem til. I dag har jeg funnet en fotteraput som jeg føler meg trygg hos, og som jeg kan vise beina til uten at jeg føler på flauhet, og skam. Det er ikke alltid like lett å tenke at det er en årsak til at beina mine er som de er, men finner man fagfolk som man føler seg trygg på, så glemmer man alle de negative tankene man hadde. Vi overvektige skammer oss for mye, og vi lar kiloene begrense oss fra å gjøre de gode tingene for oss selv. Vi glemmer ofte å være gode mot oss selv, og man tillater seg ikke å kjenne på de gode følelsene som også finnes.

Jeg er veldig opptatt av velvære, og egenpleie, og det at jeg også kan si at jeg er opptatt av trening, og aktivitet, det er stort. Hvem skulle trodd at jeg skulle kunne skryte av det siste. Jeg har opp igjennom årene også alltid vært opptatt av å kle meg pent. Ikke for å skjule kiloene som mange kanskje tror, men jeg har alltid likt klær. Innledningsvis skrev jeg vel at overvekten kanskje har fått meg til å føle på at det har vært ekstra viktig for meg å kle meg pent, og der er nok en del sannhet i det. Om noen kommenterte vekt, eller størrelse, så skulle de i alle fall ikke si at jeg at jeg i tillegg kler meg som en dass.Jeg elsker pent undertøy, og for meg, så har det aldri vært det store skillet på hverdag, og fest. Jeg kler meg selvsagt alltid litt ekstra pent når jeg skal noe spesielt, men jeg liker å bruke de fine klærne også på en hverdag. Der er flest hverdager.

Noe jeg brenner veldig for er at vi overvektige også skal kunne være flotte, og føle oss vakre! Vi overvektige trenger ikke kle oss i gamle, utslitte joggebukser, og et telt til overdel bare fordi vi er store. Vi må kanskje begynne å tenke helt annerledes. Man tror man gjemmer seg bort i joggebukse, og hettegenser, men det gjør man ikke. Det er kanskje enda flere som legger merke til oss da….det å bruke litt tid på egenpleie, og det å ta på seg klær som man virkelig føler seg vel i, det skal jeg love det at gjør godt for selvfølelsen. Det å finne seg selv der inne… se seg selv i speilet, og faktisk se hvor flott du er. Det å vise verden at her er jeg, og være stolt av den du er. Det er ikke kiloene som forteller verden hvem du er. Det er en lang vei å gå, det å bli glad i seg selv, og drite i hva verden mener, men det er mulig… jeg håper jeg vil komme dit en gang. Jeg føler jeg er på vei, og det føles himla godt. Nå går jeg med en mye rakere rygg enn jeg har gjort på evigheter, og ikke bryr meg ikke fullt så mye om at tante Olga sikkert synes at jeg er himla tjukk. Alle snakker oss ikke ned, og der er så mange mennesker som man møter som synes at vi er feiende flotte.

Ta deg tid til deg selv, og ta deg tid til å ta vare på deg selv. Ta deg egentid, plei deg selv, og så kan vi alle sammen øve på å stå foran speilet, og si at vi er himla flotte akkurat som vi er.

Jålete? Kanskje….

Noen kaller meg jålete. Det kjenner jeg går helt fint.  Jeg bryr meg ikke. Jeg har blitt kalt verre ting. Selv om jeg er både en og to størrelser for stor, så skal sannelig ikke det hindre meg i å føle meg vel. Jeg liker å være velkledd. Jeg liker å føle meg vel. Jeg liker å være feminin. Jeg liker å være kvinne. Jeg tar fotpleie fordi det er viktig for lymfebeina mine, men også fordi det er en helt nydelig ting å gjøre for seg selv. Jeg unner meg hudpleie i blant, massasje i blant. Jeg striper håret. Jeg lakker negler. Jeg renser hud morgen, og kveld. Jeg bruker ulike hudpleieprodukter daglig. Slike ting gir meg mye, og jeg tenker jeg fortjener det. Jeg har tatovert øynebrynene, jeg har tatovert eyeliner, og lipliner – alle valgene angrer jeg ikke et sekund på at jeg har gjort. Det å tatovere øynebryn, lipliner og eyeliner er noen av de beste valgene jeg har tatt. Kall meg gjerne jålete, men det er mitt valg. Jeg føler meg vel. Det er godt for kropp, og sjel. Jeg vil ha det sånn. Velhetsfølelsen er så viktig.

Hvorfor skal vi føle at vi ikke fortjener å sette oss selv i første rekke i blant. Vi er altfor flinke til å sette alle andre først, og når vi har tatt vare på alle andre, så er det ofte ikke energi igjen til å tenke på oss selv. Alle andre er så mye viktigere. Bare andre er fornøyde, så er det ikke alltid like viktig om en selv ikke er like fornøyd. Vi ser ikke helt at dersom vi tar vare på oss selv, så er vi så mye bedre rustet til å ta vare på andre. En lykkelig meg gir lykkelige folk rundt meg. Vi må slutte å være snill pike i alle situasjoner. Du fortjener å være en god deg med alle de gode følelsene det innebærer.

Å ta vare på seg selv betyr ikke at man verken er selvopptatt eller jålete. Å ta vare på seg selv, det å sette av litt tid til seg selv, det er kun positivt. Jeg har fra jeg var i tenårene alltid tatt vare på huden min. Jeg renser hud morgen, og kveld. ” At du gidder ” for jeg ofte høre. Jo, jeg gidder. Jeg har alt igjen for at jeg har tatt vare på huden min gjennom årene. Jeg renser hud, bruker dag og nattkrem, jeg bruker serum og jeg bruker øyekrem. Jeg peeler huden i blant, og jeg legger maske. Jeg steller føtter hos fotteraput, og er flink til å smøre føttene om morgenen. Jeg prioriterer også massasje i blant, og hudpleie på salong. Det og kunne slappe av, og få en nydelig massasje, det er gull verdt. Det gir meg så mye energi, og den gode følelsen etterpå. Jeg har ikke alltid likt at andre tar på meg fordi kroppen er som den er, men det gjelder da å finne denne personen som man føler seg trygg på. Den personen som får deg til å føle deg vel, og får deg til å slappe av.

Uansett hvilken alder man er i, så er man aldri for gammel til å tenke på seg selv. Man er aldri for gammel til å lakke negler, til å ta en massasje, eller til å vare på huden sin, man er aldri for gammel til å gjøre noe godt for en selv. Og har man anledning økonomisk, så har man også tiden. Tidsklemma, den kan du komme deg ut av om du vil. Prioritering kalles det.

Hud for meg er viktig. Jeg har igjen for at jeg har tatt vare på den i alle år. Huden spiller på lag med meg. Uansett hva slags hud man har, så er det hjelp å få. Både for å få en finere og bedre hud, gi huden mer fuktighet, mer glød og ikke minst det  å finne produkter som passer din hud.

Forleden dag hadde jeg nydelig hudpleie ved Pusterom Hudpleie i Posebyen i Kristiansand. Jeg valgte koreansk hudpleie, noe jeg aldri har prøvd før, så bare det i seg selv er utrolig spennende. Louise ved Pusterom Hudpleie er en person man fort føler seg trygg hos. er en sånn person som jeg kan slappe helt av hos. Hun får meg til å føle meg trygg, og selv om dette er ansiktsbehandling, så er det likevel så viktig. Hun stråler, og tar deg så varmt i mot – igjen så er dette så utrolig viktig. Man slapper av, og kan bare nyte. Man føler roen. Det er godt å være her.

Jeg valgte altså koreansk hudpleie. Jeg har hørt mange skryte av koranske hudpleieprodukter, men jeg har som sagt aldri vært borte i det. Bruk av hudpleie i Korea kan spores flere hundre år tilbake i tid, hvor de brukte planter, urter og mat til å behandle og fukte huden. I dag ligger Sør-Korea langt foran resten av verden i utviklingen av innovativ hudpleie, og det er i dag et av landets viktigste eksportområder. Koreansk hudpleie har gjennom generasjoner fokusert på naturlige og skånsomme ingredienser hentet fra naturen.

Jeg hadde en hudpleie som heter ” Honning Dronning Ansiktsbehandling.”  Helt fantastisk! Nytelse fra start til slutt, og med visshet om at huden får den beste behandling. Man kjenner jo i ettertid hva man har gitt huden. Det er virkelig en time i paradis! Pusterom Hudpleie bruker naturlig honning rett fra Jiri fjellet, propolisekstrakt som gir huden elastisitet, glød og næring. Dette er perfekt for deg som ønsker en dyp og luksuriøs pleie for tørr eller moden hud! Resultatet blir en sunnere glød, jevnere hudtone, mindre linjer og en babymyk og hydrert hud som varer lengre. Avsluttes med decolté og ansiktsmassasje.

Det å ta seg tid til litt velvære om man har anledning til å bruke litt penger på det, det er det definitivt verdt. Det er verdt å investere i seg selv.

Pusterom Hudpleie har lyst til at DU nå skal gjøre noe godt for deg selv. Nå er det på tide å sette deg selv i sentrum. Derfor gis du 20% rabatt på rygg/nakke massasje.

Gå inn på http://pusteromhudpleie.no/index.html   Der kan du enkelt bestille time, og det er virkelig enkelt å bestille. Du velger dag og klokkeslett som passer for deg, så det er genialt og kunne sitte på nett å bestille. Når du har valgt dato og klokkeslett, så får du opp en rubrikk som heter ” Notat ” – der skriver du Heidi20, og dermed får du da 20% på rygg/nakke massasjen. Skulle du lure på noe, så er det bedre at du spør enn at du dropper det 🙂 Følg gjerne Pusterom Hudpleie på Facebook :  https://www.facebook.com/pusteromhudpleie/

I dag har jeg trukket en heldig vinner av ei valgfri Levis bukse og t-skjorte fra Celli. Mange ønsket å være med i trekningen, så jeg gjør som jeg pleier : jeg lar andre ta seg av trekningen, og får tallet som blir trukket ut. Den heldige vinneren ble : ANNE SOFIE FOSSNES!! GRATULERER SÅ MASSE MED LEVIS BUKSE OG T-SKJORTE, Anne Sofie!! Jeg ta kontakt med deg i løpet av dagen. Plutselig kommer det en ny giveaway.

 

Aldri mer neglbiter

Jeg var neglbiter, og jeg var neglbiter i haugevis av år. Neglene mine var ikke mye vakre, det kan jeg love deg. Det var jo så vidt det i det hele tatt var noe negl igjen i perioder. Det hendte både titt, og ofte at jeg bet neglene så langt ned at jeg hadde det smertefullt i flere dager. Jeg pådro meg også betennelser pga neglbitingen. Uansett hvor vondt jeg hadde det, eller hvor stygt det var, så skulle jeg ikke slutte å bite.

Jeg har alltid vært opptatt av å være velstelt. Jeg har alltid vært opptatt av å kle meg pent. Jeg har dessuten alltid vært opptatt av huden min. Neglene mine derimot, de har det ikke vær så nøye med. Er det ikke rart hvordan man tenker? Det er jo ikke videre pent når man kommer velstelt, og fin, og så har man negler så stygge at man helst bare vil gjemme dem bort. Det er jo utrolig pent med velstelte negler. Der finnes haugevis av farger man kan lakke dem i, og der finnes så mye fint man kan gjøre med neglene sine. En ting var at jeg var neglbiter, men jeg hadde ikke tålmodighet til å vente til lakken tørket, og ikke var det særlig lett å lakke negler som var så korte.

Jeg ble neglbiter allerede som barn. Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men jeg vet at jeg bet negler på barneskolen. Hele tiden hadde jeg en finger i munnen som jeg bet. Den ene neglen var kortere enn den andre. Ei daværende venninne drev for en del år siden som negldesigner. Hun hadde aldri kommentert neglene mine, men jeg merket at jeg automatisk prøvde å gjemme de bort når hun var i nærheten. Hun fortalte masse om jobben sin, såpass at jeg en dag tok mot til meg for å høre om hun kunne gjøre noe med mine korte, stygge negler. Det var slutten på neglbitingen.

Det er vel 8-10 år siden jeg sluttet å bite negler. Jeg stelte de hos venninnen min den første tiden, men så begynte jeg å stelle dem selv. Jeg sluttet vel ikke helt å bite, for selv om jeg ikke bet neglene, så bet jeg skinnet rundt neglene. Det var ikke heller særlig pent, og også det var til tider svært smertefullt. En ting var at lengden ikke var noe å skryte av, men neglene knakk hele tiden, og de delte seg. Ikke aner jeg hvorfor. Fortsatt kunne jeg ta meg selv mange ganger i å gjemme vekk hendene litt i en del sammenhenger. Flau over at neglene mine så ut som de gjorde, for jenter skal da ha pene negler tenker jeg.

Neglbitingen, den er det slutt på. Det hender jeg biter litt skinn, men det er heller ikke så mye lengre. Likevel så har jeg ikke sterke negler. De knekker til stadighet, og neglen deler seg. Jeg steller neglene hjemme med shellack, og jeg har UV lampe, så det er en enkel og grei prosess. Likevel blir det ikke så fine som jeg ønsker. Jeg får heller aldri lengden jeg vil ha. Jeg kan ikke ha veldig lange negler pga kompresjonnstrømpene. Det å ha på seg kompresjonstrømper med veldig lange negler, det skal jeg love deg er et mareritt. Og er de for lange da, så skal jeg love deg at de knekker. Likevel, litt lengde kan jeg fint ha.

Jeg synes velstelte negler er utrolig lekkert. Der er jo også så utrolig mange lekre farger man kan lakke dem i. Jeg har mange ulike lillafarger, jeg var blå, jeg har ulike rosafarger, jeg har grått og beige. Jeg liker ikke rødt, og det gjelder også på leppestift. Jeg har liksom aldri likt den fargen.

Nå hadde jeg lyst på fine negler igjen. Litt lengde, og ikke minst velstelte, og pene. Så jeg tok turen til Pusterom Hudpleie som ligger i Posebyen i Kristiansand sentrum. Der jobber Jenny som negldesigner. Jeg var utrolig spent da jeg gikk inn. Nå skulle jeg få gelenegler, eller geleforlengelse, og endelig føle meg velstelt også når det kom til negler.

 

Jeg merket at jeg ikke var stolt over å vise frem neglene mine på neglsalongen. Selv om jeg ikke hadde bitt negler på lange tider, så var de som nevnt ikke pene. Likevel trøstet jeg meg med at Jenny ved Pusterom Hudpleie garantert hadde sett verre negler enn mine. Det er jo dessuten en grunn til at man ønsker å få stelt neglene sine. Nå trenger man ikke ha på løstipper lengre. Det var så fascinerende å se hvordan Jenny jobbet. Her skal man kunne faget sitt, og det kunne hun virkelig.  Det var også fint å møte Jenny –  ei utrolig dyktig dame, og ei herlig, smilende dame!

Jeg ble så stolt av de nye, flotte neglene mine! Det å få lange negler igjen, iallefall så lange som jeg føler jeg kunne ha dem, det kjente jeg gjorde noe positivt med meg. Jeg kan stolt vise dem. Jeg gjemmer ikke bort hendene mine. Nå vil jeg jo heller vise dem til alle. For meg så betyr det mye for velværefølelsen at jeg nå har fått så fine negler. Jeg er jo ei feminin kvinne som liker å være nettopp kvinne, så da liker jeg at neglene også er fine.

Neglene mine fikk en nydelig, lilla farge. Nå som jeg er så fornøyd med neglene, så har jeg også bestemt meg for at jeg skal fortsette å ha fine negler, jeg skal fortsette å la Jenny ta vare på de en stund fremover. Det er jo et helt univers av farger, og jeg kunne jo ha byttet farge omtrent hver dag, men nå får jeg vente med ny farge til jeg skal stelle dem igjen.

Det er faktisk hele 30% av oss som biter negler. De fleste ønsker ikke å bite negler, men gjør det likevel. Det blir en slags tvangstanke. Forskere mener at det ikke er tilfeldig at omtrent én tredjedel av alle neglebitere har familiemedlemmer som gjør det samme. Neglebitere er ofte perfeksjonister. Forskere ser også at neglebiting gjør oss avslappet. Spesielt i stressende situasjoner, vil mange finne en ro i å bite på neglene sine. Neglbiting er også en avhengighet.

Det er verken pent, eller bra å bite negler. Mange har også problemnegler av andre årsaker enn neglbiting. Man trenger ikke ha disse enormt lange neglene om man velger å gjøre noe med de. Lengden bestemmer du selv, men bare det å få fine negler som man kan vise frem, det er en utrolig god følelse. I dag er det hvermansen som steller neglene sine. Selv de korteste negler kan bli fine. Dette er ikke kun for en bestemt gruppe slik det kanskje var fra starten av da det kun var de fine fruer som ordnet neglene. Nå gjør alle det. Det betyr at også du fint kan få neglene slik du ønsker å ha de. Om du biter negler, eller opplever som meg at de brekker, og deler seg, kanskje har du andre utfordringer, så ville jeg ha gjort noe med det. Negldesignere er proffe til fingerspissene. De har sin utdannelse, dette kan de.

Mange har sikkert vurdert å ta turen innom en neglsalong. Jeg hadde gjort tanker om til handling. Du ser jo hvordan mine negler var før jeg tok turen til Pusterom Hudpleie. Fine negler er vakkert! Man føler seg så mye mer vel med en gang. Velstelte og pene negler kan være avgjørende for selvfølelsen, og er gjerne prikken over i´en til et hvert antrekk enten til hverdagen eller fest. Nå er det jo også snart tid for julebord, og en perfekt anledning til å få flotte negler. Samtidig råder jeg deg til å være litt bevisst når du velger neglsalong. Se etter at de har papirene sine i orden sånn at du får det du betaler for. At det er billig er ikke nødvendigvis et sunnhetstegn. Det er ofte sånn at man får det man betaler for.

Nå skal jeg skinne i kapp med høsten med mine nye, flotte, lange negler. Bor du her i Kristiansand, så anbefaler jeg at du tar turen til Jenny ved Pusterom Hudpleie. Du kan lese mer her : http://pusteromhudpleie.no/index.html    Pusterom Hudpleie er også på Facebook, og du kan følge dem der : https://www.facebook.com/pusteromhudpleie/

 

Pusterom Hudpleie har lyst til at DU nå skal gjøre noe godt for deg selv. Har du det godt, så har de rundt deg det godt. Smiler du, så smiler andre. Ingen er tjent med en sliten deg, og ingen er tjent med at du setter andre før deg selv hele tiden. Du fortjener å være god mot deg selv. Derfor får du 20% rabatt på rygg/nakke massasje.

Gå inn på http://pusteromhudpleie.no/index.html   Der kan du enkelt bestille time, og det er virkelig enkelt å bestille. Du velger dag og klokkeslett som passer for deg, så det er genialt og kunne sitte på nett å bestille. Når du har valgt dato og klokkeslett, så får du opp en rubrikk som heter ” Notat ” – der skriver du Heidi20, og dermed får du da 20% på rygg/nakke massasjen. Skulle du lure på noe, så er det bedre at du spør enn at du dropper det.

Fordi du fortjener det

Før var det uaktuelt. Jeg drømte om det, og tenkte ofte tanken, men jeg våget aldri. Det og skulle vise kroppen, eller deler av kroppen til fremmede mennesker, det var aldri aktuelt. Det var jo ille nok å se egen kropp. Heldigvis har dette endret seg, og det er jeg utrolig glad for.

Egenpleie og velvære er viktige ting for meg. Det å bruke tid på seg selv, det å være god mot seg selv, det er så utrolig viktig. Jeg har alltid vært flink til egenpleie. Jeg har alltid tatt vare på huden min, alltid vært opptatt av gode hud og kroppsprodukter, alltid renset hud morgen og kveld. Jeg har alltid valgt kroppsprodukter som gir huden min det den trenger, så egenpleie har vært viktig. Jeg er veldig sikker på at min hud er veldig i fin i en alder av 49 år fordi jeg begynte i tenårene å ta vare på den.

Jeg elsker massasje, og jeg vet hvor innmari godt det er for kropp og sjel det å ta en massasje i blant. Jeg som sitter mye, jeg sitter sikkert mye feil. Det kan jeg kjenne i skuldre og øvre del av ryggen i blant. Jeg trener mye og ikke alltid like flink til å tøye ut. Muskelknuter har jeg hatt litt av. Det å ta seg tid til å dra til en salong for å få massasje, det betyr veldig mye for meg. Det er en stund hvor tiden står litt stille, hvor man er i sin egen, nydelige boble, og bare nyter. Massasje er virkelig godt både for kropp og sjel. Kroppen har så utrolig godt av det, og det samme har sjelen. Å nyte, det å kjenne roen, det å senke skuldrene, det å gjøre noe godt for seg selv, det er så viktig.

De fleste av oss er for lite flinke til å sette av tid til oss selv. Vi er for lite flinke til å gjøre noe godt for oss selv. Det må vi bli flinkere til! Det er på tide at du setter deg selv litt i første rekke, og det er på tide at du ikke har dårlig samvittighet fordi du gjør gode ting for deg selv. Har du det godt, så har de rundt deg det godt. Smiler du, så smiler andre. Ingen er tjent med en sliten deg som føler at alle rundt deg er viktigere enn deg selv. Du fortjener å være god mot deg selv, og egentid, og egenpleie er viktig.

Denne uken var jeg på fantastisk massasje hos Louise på Pusterom Hudpleie. Det var første besøk på Pusterom Hudpleie, men det blir definitivt ikke siste gangen. Det var virkelig 30 minutter i himmelen. Jeg hadde en klassiske rygg/nakke massasje, og man kjenner lenge etterpå hvor godt det gjør for hele meg. Massasje er ikke bare luksus.En massasje kan også behandle og forebygge muskel- og leddplager. De mest kjente fordelene ved klassisk massasje er reduksjon av muskelspenninger,og relaterte plager som stress og stive, ømme muskelgrupper. Massasje kan gi bedre søvnkvalitet, bedre kroppsholdning, og også mindre påkjenning av stress  Jeg kjenner virkelig på mye av dette etter en massasje. Massasje har så mange flere fordeler enn vi sikkert tenker over. Det handler virkelig om så mye mer enn luksus. I tillegg så har man så utrolig godt av å slappe helt av, senke skuldrene, og få ny energi.

I Posebyen i Kristiansand ligger Pusterom Hudpleie. Salongen er ganske ny, og ligger veldig fint til i Kristian IV gate 67. En liten, stemningsfull salong som tilbyr massasje, hudpleie, negler, vipper/bryn, fotbehandling og voksing. I salongen finner man Louise og Jenny, og man merker med en gang man åpner døren at salongen har den gode atmosfæren, og den gode varmen som iallefall er veldig viktig for meg. Man blir tatt i mot med varme, og man føler at her er det jeg som bli satt i sentrum. Massasjerommet er varmt og stemningsfullt med dempet belysning, og den rolige, nydelige musikken som i seg selv gjør at man slapper av. Man føler roen med det samme. Og sånn må det være for at jeg skal ha utbytte av en massasje. Atmosfæren er så viktig. Man senker skuldrene helt når man går inn døren, og man blir tatt så godt i mot. Jeg kan fort bli skeptisk fordi jeg må føle meg trygg på slike salonger. Her følte jeg tryggheten fra første stund. Louise er jo også ett nydelig menneske, noe som betyr masse.

Tidligere slet jeg veldig i forhold til egen kropp. Jeg hyller fortsatt ikke kroppen min, men nå klarer jeg feks å ta massasje, og jeg klarer å nyte den. Det og skulle ta av seg på overkroppen for å ta en rygg/nakke massasje, det satt lenge veldig langt inne. Det skjedde ikke. Ingen fremmende skulle se min kropp. Jeg mislikte den for sterkt. Da jeg startet min endringsreise både i kropp og hode, så endret også dette seg. Jeg husker godt den første massasjen jeg tok. Jeg ble vettskremt når jeg tenkte på at jeg skulle kle av meg. Vedkommende jeg møtte på salongen endret de negative tankene mine fra første sekund. Hun møtte meg på en måte som gjorde at jeg ble trygg med det samme. Jeg er så glad for at det ble mitt første møte med en velværesalong, for det gjorde at jeg våget å gjøre det igjen.

Louise på Pusterom Hudpleie er en sånn nydelig person. Så smilende, så trygg og varm. Alt blir så naturlig. Man slapper av og man nyter. Dette er ingen selvfølge. Jeg har opplevd det motsatte også. Derfor er jeg veldig nøye med hvor jeg går for å ta massasje, eller for å ta fotpleie. Når jeg anbefaler et sted, så skal dere være trygge på at jeg er ærlig i det jeg sier, og det er utrolig viktig for meg. Jeg vet at mange av dere sliter med det samme som jeg gjorde før. Jeg vet at mange ikke vil ta av dere på kroppen, men tro meg: dersom du kjenner på en varme og trygghet i det du kommer, så skal jeg love deg at du ikke vil tenke på at du må ta av deg klær for å ta massasjen. Det føles helt naturlig. Man kler jo heller ikke av seg med noen tilstede i rommet. Man får en privat stund for å kle av seg, og legge seg på behandlingsbenken. I det du legger deg på benken under pleddet, så kan jeg garantere at du vil kjenne roen senke seg, og du vil klare å nyte.

Jeg kan også legge til at behandlingsbenken er veldig god å ligge på. For meg som er noen størrelser for stor, så er faktisk det veldig viktig. Jeg husker det første jeg tok massasje at jeg fryktet behandlingsbenken litt. Ville den tåle vekten min? Det er en lite hyggelig tanke. Da slapper man ikke av. Benken var veldig god å ligge på, og nå tenker jeg aldri over om den tåler meg. Jeg legger meg godt til rette og nyter massasjen. En annen veldig god ting når du besøker Pusterom at du kan parkere rett utenfor døren, og du finner også ledig parkeringsplass. Det betyr mye at det er enkelt å komme seg til salongen.

Uansett hvilken alder man er i, så er man aldri for gammel til å tenke på seg selv, til å gjøre gode ting for seg selv. Har man anledning økonomisk, så har man også tiden. Det kalles prioritering. Å ta vare på seg selv betyr ikke at man verken er selvopptatt eller jålete. Å ta vare på seg selv, det å sette av litt tid til seg selv, det er kun positivt. Det gir energi, og masse gode følelser. Jeg har fra jeg var i tenårene alltid tatt vare på huden min. Jeg renser hud morgen, og kveld. Jeg tar massasje i blant, jeg tar fotpleie. ” At du gidder ” for jeg ofte høre. Jo, jeg gidder. Jeg har alt igjen for at jeg har tatt vare på huden, og gjort noe godt for meg selv gjennom årene.

Pusterom Hudpleie har lyst til at DU nå skal gjøre noe godt for deg selv. Nå er det på tide å sette deg selv i sentrum. Som jeg skrev tidligere i dagens blogg, så er det faktisk sånn at har du det godt, så har de rundt deg det godt. Smiler du, så smiler andre. Ingen er tjent med en sliten deg, og ingen er tjent med at du setter andre før deg selv hele tiden. Du fortjener å være god mot deg selv. Nå skal du ha egentid, og egenpleie. Derfor ønsker vi å gi deg 20% rabatt på rygg/nakke massasje.

Gå inn på http://pusteromhudpleie.no/index.html   Der kan du enkelt bestille time, og det er virkelig enkelt å bestille. Du velger dag og klokkeslett som passer for deg, så det er genialt og kunne sitte på nett å bestille. Når du har valgt dato og klokkeslett, så får du opp en rubrikk som heter ” Notat ” – der skriver du Heidi20, og dermed får du da 20% på rygg/nakke massasjen. Skulle du lure på noe, så er det bedre at du spør enn at du dropper det 🙂 Følg gjerne Pusterom Hudpleie på Facebook :  https://www.facebook.com/pusteromhudpleie/

Nå håper jeg at flere av dere benytter dere av å gjøre noe godt for deg selv nå, og jeg vil gjerne se flere av dere kommentere at dere nå skal prøve rygg/nakke massasje hos Louise på Pusterom Hudpleie. Det er så verdt det – det er 30 minutter i himmelen, uten tvil.

 

Privat område

Reklame | Klinikk Nova

Noe synes nok jeg er jålete. Jeg føler meg ikke jålete. Jeg er ikke overlesset i makeup og stash. Det glitrer ikke alle veier, men jeg er nok veldig opptatt av velvære. Dette har jeg skrevet en del om på bloggen, så det kommer nok ikke som noen bombe på noen av dere regner jeg med. Jeg liker å føle meg vel, men det er ikke det samme som å være jålete. Jålete er litt negativt ladet synes jeg.

Jeg har alltid vært opptatt av å rense huden. Jeg har renset huden morgen og kveld i mange år fra jeg var ungdom. Jeg har vært flink til å bruke dag og nattkrem, og jeg bruker serumer, og øyekremer. Jeg tenker at dette har vært med på å holde huden fin. Jeg har få urenheter, og ingen problemhud. Noen synes jo det er helt unødvendig å bruke tid og penger på huden. Jeg er ikke enig. Samtidig bør det være opp til hver enkelt å bestemme hva som er riktig for egen hud.

Lymfehuden min trenger også god pleie i form av gode dusjsåper og gode bodylotioner. Jeg har produkter jeg bruker til hverdags som ikke der er så mye såpe i, og så har jeg produkter jeg bruker av og til. Da har jeg lagt min elsk på Dao fra Rituals. En helt nydelig serie.

Det tok lang tid før jeg våget å gå til fotpleie. Det å vise føtter og lymfebein til mennesker jeg ikke kjenner, det har vært en vei å gå.Det gjør jeg uten problemer nå. Det er så viktig å ta vare på føttene, og kanskje spesielt vi som sliter med lymfødem. VI skal være forsiktige med å få kutt og sår, så at andre pleier føttene, og klipper negler i blant, det er noe jeg unner meg fordi det er viktig. Føttene er jo og veldig viktige, og ofte glemmer vi dem.

Det tok også lang tid før jeg våget å dra til massasje. Det og skulle ta av seg på overkroppen var også en terskel som var vanskelig å trø over. Full kroppsmassasje har jeg hatt to ganger, men da var det ei god venninne som gjorde det, og henne er jeg trygg på. Men etter hvert så fant jeg plasser hvor jeg møtte teraputer som jeg ble trygg på, teraputer som var helt nydelige mennesker, og når man møter slike mennesker, så gjør det ikke noe å vise en kropp med for mange kilo.

Ingunn er verdens nydeligste menneske. Jeg er så glad for at jeg ble kjent med Ingunn, og dermed har en person jeg kan gå til når jeg ønsker velvære. En person jeg er helt trygg på, og hvor jeg kan senke skuldrene og slappe helt av og nyte. Når man møter slike mennesker, så tenker man ikke på at man er en størrelse eller flere for stor. Ingunn er profesjonell til fingerspissene, dette gjør hun hver dag, og du merker at hun elsker mennesker. Det er så viktig at man klarer å nyte når man først er på en velværesalong.

Ingunn driver med mange ulike behandlinger på Klinikk Nova på Hamresanden her i Kristiansand. Brasiliansk voksing er ett av mange områder, et område jeg tenker som helt privat. Et område jeg tenker på som litt tabu. Det er i alle fall ikke et tema jeg prater så mye om. Hvorfor jeg tenker sånn, det vet jeg ikke. Kanskje fordi man må føle seg så naken, og sårbar, men samtidig, så bør det jo ikke være noe tabu. Vi er kanskje litt rare sånn. ” Det er jo bare hår ” sier Ingunn, og hun har jo rett i det. Hun tenker ikke på det som mer spesielt eller komplisert enn å vokse noens legger.  At folk hele tiden kommer tilbake tar hun naturlig nok som et kompliment.

Det å vokse ett så privat område, man føler seg jo veldig blottet, så kunsten til en behandler er jo uten tvil å få kunden til å slappe av og føle seg trygg. Ingunn fjaser og vaser etter beste evne, og hun får en til å slappe av etter bare noen få minutter. Litt tabu og veldig privat, jeg tenker bare på meg selv som i tillegg har svære tømmerstokker av noen bein. To private ting. Man blir sårbar og ukomfortabel, særlig første gangen, men når man møter en nydelig behandler som snakker om alt annen enn behandlingen, så gjør det plutselig ikke så mye. Ingunn sin eldste kunde var 64 år, hun skulle overraske mannen på bryllupsdagen. Hvor nydelig er ikke det?😍  Nå tenker jeg, hvorfor skal brasiliansk voksing være tabu egentlig? Om man ønsker voksing, om man ikke ønsker hår, så skal man gjøre det man ønsker. Er man usikker, og synes dette er litt pinlig, så er det ingen grunn til. De som jobber med det, de gjør dette daglig, så for de er det en vanlig dag på jobben. Mens jobben gjøres, så har man en god samtale om stort og smått i livet. Plutselig er man ferdig, og man har helt glemt hvorfor man er der. Litt kjenner man jo, men det var svært lite i forhold til hva man på forhånd hadde tenkt. Litt ubehagelig, men ikke vondt.

Det er en god ting å utfordre seg selv på ulike felt, også når det kommer til velvære. Det å vise kroppen, det sitter for mange veldig langt inne. Jeg har absolutt vært en av dem. Det gjelder å finne ” den rette.” Den som får deg til å føle deg trygg, og ivaretatt. Finner man denne, så kan man som jeg skrev lengre oppe, nyte velværebehandlingene, eller gjøre en privat voksing som man har tenkt på lenge. For meg er det ute tvil Ingunn på Klinikk Nova, og bor du i Kristiansandsområdet, så vet du hvem du bør kontakte 🙂 Det er verdt å kjøre noen mil også forresten 🙂 Uansett hvordan man føler det rundt egen kropp, man skal sannelig kunne ta velværebehandlinger som alle andre. Det gjelder bare å ta første steget….