Til uken skal jeg på overvektsklinikken på Sørlandet sykehus. Det føles nesten litt rart å skrive det, for det er mange år siden sist jeg var der – og den gangen handlet alt om operasjon. Jeg gikk operasjonsskole, jeg fikk dato, jeg gjorde alt “riktig”… og så trakk jeg meg. Ikke fordi jeg ikke ville endre livet mitt, men fordi frykten for tiden etterpå ble for stor. Jeg var rett og slett ikke klar.
Denne gangen er situasjonen annerledes. Jeg har gått mye ned i vekt de siste årene, og jeg ønsker å gå enda mer ned, men veien videre har blitt tøffere. Jeg kjenner at jeg har kjempet så lenge og så mye, og likevel står jeg nå litt fast. Det er som om kroppen holder igjen. Hodet også, egentlig.
Jeg tviler helt ærlig på at overvektsklinikken sitter med en slags mirakelløsning. Det er ikke derfor jeg drar. Jeg ba fastlegen henvise meg fordi jeg vil kunne si at jeg har prøvd også dette. Jeg vil vite at jeg har brukt de mulighetene som finnes – ikke bare tenke i etterkant at “kanskje de kunne hjulpet”.
Sannheten er at jeg ikke aner hva jeg går til.
En slik poliklinikk er jo mest kjent for operasjonsskolen – at man får undervisning, informasjon og forberedelse før en eventuell gastric bypass eller sleeve. Men finnes det noe mer der? Har de andre tilbud? Har de kompetansen til å følge opp slike som meg – som ikke skal opereres, men som trenger hjelp med veien videre? Jeg vet ikke.
Det jeg håper, er at de kan bidra med:
💉
1. Erfaringer rundt langvarig bruk av sprøytene
Jeg har brukt både Wegovy og nå Mounjaro. Jeg vet hvordan de fungerer for meg, men det hadde vært godt å høre hva de ser hos pasienter som har gått på dem lenge.
Hva er vanlig?
Hva kan jeg forvente videre?
Når flater effekten ut, og hva gjør man da?
🧭
2. Råd når vekten stopper opp
Jeg er flink. Jeg trener. Jeg gjør mye riktig. Likevel står vekten mye mer stille. Kanskje de kan se noe jeg selv ikke klarer å se.
🧰
3. Om de faktisk har noe å tilby
Fins det oppfølging?
Samtaler?
Veiledning?
Fysioterapi?
Kostholdsveiledere?
Gruppetilbud?
Jeg vet ikke – og jeg tror mange andre også er usikre på hva en overvektsklinikk egentlig gjør, utenom operasjonsdelen.
😔
4. Å bli tatt på alvor
Dette er kanskje det viktigste.
At noen lytter.
At noen forstår hvor krevende dette er – fysisk, psykisk og emosjonelt.
At de ser at jeg ikke er lat, ikke umotivert, ikke “ute og kjøre”. Jeg har kjempet i årevis, og jeg kjemper fortsatt.
Mine erfaringer siden sist jeg var der
Jeg var på overvektsklinikken i april i fjor. Da søkte de Wegovy på blå resept for meg, men jeg fylte ikke kravene – blant annet hadde jeg for lav BMI. Jeg måtte veies den gangen, og jeg er sjeleglad for at jeg i dag er 15 kilo lettere enn da. Det er et tydelig bevis på hvor mye jeg har jobbet for dette.
Nå er jeg i gang med Mounjaro, og er i min andre uke på 2,5 mg. Jeg skal gå to uker til på denne dosen før jeg øker til 5 mg. Foreløpig merker jeg ingen forskjell – ingen demping av matlysten, ingen cravings, ingen tydelig effekt. Men jeg håper og tror at når jeg går opp til 5 mg, vil kroppen begynne å respondere. Dette vil jeg også snakke med overlegen om: erfaringene med langvarig bruk, hva som skjer når effekten flater ut, og om medisinen kan være et nytt verktøy i veien videre.
Hvor lite hjelp mange overvektige får
Det er også verdt å huske at overvektsklinikker ofte er mest kjent for operasjon. For de som ikke skal opereres, er tilbudet svært begrenset. Mange får korte konsultasjoner, generelle kostholds- og aktivitetsråd, og noen ganger medisiner hvis de oppfyller kriterier som BMI og andre helseproblemer. Langvarig oppfølging og helhetlig hjelp til vektnedgang uten kirurgi er nesten fraværende, og det er en stor utfordring for de som sliter.
Så timen neste uke går jeg inn i med helt åpne kort og helt åpne tanker.
Jeg vet ikke hva jeg får.
Jeg vet ikke om det hjelper.
Jeg vet egentlig ikke hva jeg forventer.
Men jeg vet at jeg prøver.
At jeg er villig til å jobbe videre for bedre helse, mindre smerter, bedre livskvalitet og en lettere kropp. Jeg vet at jeg aldri gir opp.
Og kanskje – bare kanskje – sitter det en fagperson på overvektsklinikken som har et råd, en erkjennelse eller en justering som gjør at veien videre blir litt mindre steinete.
Det er lov å håpe.
Nyt dagen der du er! Denne helgen er prinsene mine her. I dag skal vi på kino å se» Visst ingen går i fella» og det gleder vi oss masse til. Ellers skal vi lage litt julegaver og bake litt julekaker. Dette er skikkelig kvalitetstid. Vi blogges i morgen.