En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

I noen tilfeller så kan jeg nok la meg påvirke at reklame. Noen ganger så går man i fella, andre ganger kan det være like bra som reklamen sa.

Man hører jo ofte at visst det virker for godt til å være sant, så er det nettopp sånn det er. Vi har sikkert opplevd alle sammen at man har blitt fristet av et produkt som bare virker sååå bra, og når man får det, ja så er ikke produktet slik man fikk inntrykk av på reklamen.

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Jeg kan la meg friste av produkter som ser ut til og kunne gjøre noe med utfordringer jeg har. Jeg har faktisk aldri kjøpt slankeprodukter. Verken i flytende eller fast form. Hovedgrunnen til det er nok fordi jeg er ganske så kresen på hva jeg drikker og spiser. Hadde jeg ikke vært det, så hadde jeg nok gått på limpinnen jeg også. Men hud og velværeprodukter, det er alltid av interesse for meg. Produkter som kan være bra for huden, eller som kan gjøre gode ting for huden. Nå har jeg en fin hud, men så begynner man jo å bli voksen, og da kan man jo se at man begynner å få noen få rynker her og der, og man kan se at huden noen steder begynner å miste noe av elastikken sin. Hos meg er det nok mest elastikken. Nå som jeg har gått ned såpass mye i vekt, så er jo også det en medvirkende årsak.

Jeg har alltid vært flink med huden min, og jeg startet tidlig å rense hud morgen og kveld. Jeg var vel i 14 års alderen når jeg fattet interessen for huden, og siden da så har jeg renset huden hver morgen og stort sett hver kveld. Det er liksom noe som mangler om jeg ikke får renset huden. Jeg har nok ikke noen tro på at det finnes en haug av vidunderprodukter som kan fikse en hud med utfordringer på en, to, tre. Har man fått rynker, har man fått poser under øynene, eller mørke ringer, så tror jeg ikke det finnes produkter som kan fikse dette på et knips, men jeg har stor tro på at man kan gjøre huden en stor tjeneste ved å passe på den. At man utsetter en del ting ved å ta vare på huden. At man holder huden fin om man passer på den. Nå er det selvsagt noen som er disponert for utfordringer også i huden, men oss andre, vi kan oppnå mye og utsette en del ting ved å rense huden, og passe på at den får den næringen den trenger, hver dag. Og ved å starte tidlig å ta vare på huden.

Jeg er 54 år, og jeg har gått ned mye i vekt. Begge disse tingene gjør at huden nok kanskje har fått merke det. Jeg merker det på halsen at jeg har fått løs hud, og litt sånn rynker der. Aner ikke hva man kan gjøre med dette uten å legge seg under kniven? Jeg føler at halsen har blitt eldre enn alderen min, og det liker jeg ikke. Det finnes neppe noen vidunderprodukter, eller behandlinger. Reklamen vil nok hevde det, men jeg er noe usikker. Jeg tar gjerne i mot tips om noen vet om noe.

Det som kanskje frustrerer meg mest, det er at jeg har fått poser under øynene. Jeg liker ikke å se poser under mine egne øyne. Jeg ser så sliten ut synes jeg. Akkurat poser under øynene kan ha mange årsaker. Man vet jo at poser under øynene er et ledd i aldringsprosessen, men jeg hadde vel ikke håpet at jeg var der ennå. Arv spiller inn. Solskader, tyngdekraft og sirkulasjonsforhold kan også være årsaker. Fettposer og lymfødem kan også være grunnen til at noen får poser under øynene. Mine er ikke så store, men de er der. Underskudd på søvn er også en viktig faktor, og der er kanskje jeg. Jeg sover nok litt for lite om nettene. Kanskje bør jeg være mer forsiktig når jeg fjerner sminke, og påfører sminke. At man ikke ” drar ” for mye i huden rundt øynene. Og øyekrem, det bruker jeg hver eneste dag. Vann skal og være viktig.

Men så var det dette med å la seg friste av reklame, og det gjorde jeg forleden dag. Det dukker opp en reels video på Facebook hvor en dame på min alder viste hvor store poser hun hadde under øynene. Hun tok så frem en krem. Tok ca en størrelse som en ert av kremen, og påførte kremen med en kost under øynene. Så skulle kremen tørke litt og virke litt, og etter få strakser så man at noe skjedde. Etter 5-6 minutter så var posene borte. Nesten magi hehe, og vanligvis ville jo jeg bare ha smilt litt og skrollet videre, men videoen så for det første veldig ekte ut. Dette var ingen overjålete Barbiedukke, men en helt ” vanlig ” kvinne, helt usminket. Og så lenge jeg frustrerte meg over egne poser, så ble videoen plutselig veldig interessant. Jeg noterte navnet og googlet i vei. Jeg var sikker på at jeg ville finne kremen nettbutikker alla Temu, men det gjorde jeg ikke. Denne ble solgt av seriøse nettbutikker, og på et tastetrykk eller to, så var kremen bestilt.

Jeg fikk kremen denne uken. Jeg renset huden som jeg alltid gjør, men tok ikke på noe krem eller serum under øynene der mirakelkremen skulle være. Jeg var så spent når jeg påførte, for jeg regnet jo med at jeg var blitt lurt trill rundt, men den funket.  Plutselig fikk jeg et mer våkent blikk, og hudpartiet ble så mye glattere. Posene var jo borte vekk, og Heidi ble skikkelig fornøyd. Jeg husker at det var en Askepott krem til øynene for noen år tilbake, men så forsvant den. Nå er det heldigvis kommet et nytt produkt for oss som synes at poser under øynene er frustrerende. Kremen gir en umiddelbar oppstramming av øyekonturene og gir et midlertidig løft samt gjør huden fastere og jevnere. Forekomsten av kråketær, fine linjer, dyptgående rynker og hevelse under øynene reduseres. Jeg kjenner at jeg kommer til å elske denne. Man må som nevnt la produktet tørke i ca. 5 minutter samtidig som man må holde seg uttrykksløs. Man må prøve å unngå og myse eller smile i disse 5 minuttene.

Men…det er et men her…utfordringen blir når jeg skal legge på foundation rundt øynene der kremen allerede har blitt lagt. Det står man skal klappe den på, noe jeg gjør, men jeg føler nok at noe av effekten kanskje blir borte når foundationen legges. Jeg føler ikke at huden rundt øynene ser like fin ut når jeg bruker foundation kontra når jeg ikke har noe på. Det virker som om øyepartiet ikke må røres når kremen er tatt på. Jeg må nok bare prøve meg frem, og se om jeg kan få til å legge foundation uten at posene kommer tilbake. For denne kremen vil jeg skal fungere også med foundation hehe. Endelig har jeg funnet noe liksom, og da vil jeg ikke ha noen hake. At man kan bruke makeup over er et must for meg. Visst ikke kan det være det samme. Leser jeg nøye på produsentens side, så kan jeg lese at man ikke må ha produkter inneholdende olje når man legger makeup’en. Man bør bruke pudder, og jeg har aldri brukt foundation i pudderform. Så da må jeg kanskje inn i en ny verden, en pudderverden. Det å finne et pudder som er bra, og som passer min hud, slike ting kjenner jeg ikke er det mest morsomme jeg gjør. Men skal magien fungere på posene mine, ja, da må jeg kanskje prøve meg på pudderformen og ikke flytende.

Jeg må nå prøve meg frem, for det er ingen tvil om at jeg føler meg mye mer fresh når posene er borte. Så kan sikkert noen synes at jeg er forfengelig og jålete, men det lever jeg veldig godt med. Så får jeg håpe det finnes en løsning på det med å legge foundation over.

I dag er det familieselskap her hos meg for begge prinsene og for datteren min, så nå er det bare å starte med og stelle i stand her hjemme. Nyt søndagen der du er. Vi blogges til lørdag.

Naturlig nok er jeg veldig opptatt av effekten av slankemedisiner, og akkurat det er jeg nok ikke alene om. Vi er mange som bruker den ene eller den andre medisinen i håp om å gå ned i vekt. Dere som følger bloggen min vet at jeg har oppnådd en stor vektnedgang det siste året, men dere vet også at akkurat nå kjemper jeg for hvert eneste gram som jeg klarer å gå ned. Kanskje er dette det berømte platået, eller er det faktisk sånn at slankemedisinene  på et punkt vil slutte å virke?

” Du går ikke ned i vekt resten av livet med Ozempic eller Wegovy ” – dette var overskriften på en artikkel jeg kom over i Illustrert vitenskap forleden dag. Artikkelen var noen måneder gammel, men det betyr lite i forhold til innholdet. At jeg ble glad for å lese den, det ble jeg ikke, men samtidig så må jeg kanskje være så ærlig å innrømme at det vel er logisk også?

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Jeg er både frustrert og fortvilet over at vekten omtrent står bom stille, og jeg føler den har gjort det veldig lenge nå. Så vet vi at vi kommer til disse berømte platåene hvor vekta står bom stille, og kroppen kjemper mer og mer i mot for så plutselig å gi opp, og la kiloene gå av igjen. Er det dette jeg skal trøste meg med, at det vil løsne? Eller er sannheten en helt annen? Jeg håper jo på det første. At vekten igjen vil gå ned, men i følge artikkelen i Illustrert vitenskap, så er det kanskje ikke sånn det vil bli.

Jeg ble jo overrasket når jeg merket at vekten plutselig begynte å stå stille. Jeg har jo vært vant til at jeg har mistet både 0,5, 1 og 2 kg i disse ukene siden jeg startet min endringsreise. Når jeg bruker medisin, så forventer jeg resultater. Ikke like mye hver uke selvsagt, men noe liksom. Hadde jeg fråtset i kalorier, så hadde jeg skjønt det, men det gjør jeg ikke. Jeg er neppe alene om å ha kjent på at ting plutselig endrer seg, og vekten ikke vil rikke seg noe særlig. I følge en ledende ekspert, så finnes det visst en naturlig forklaring på dette…

Ozempic og Wegovy er begge to versjoner av semaglutid, et legemiddel som kan senke blodsukkeret og dempe appetitten ved å etterligne hormonet GLP-1, som signaliserer til hjernen at man er mett. Studier har vist at disse legemidlene kan hjelpe folk til å gå ned gjennomsnittlig 15 prosent av kroppsvekten, men det er jo ikke alle som opplever et vekttap på 15%. Eksperter er også klare på at pasienter som tar disse medisinene mot fedme, vil nå et punkt der de slutter å gå ned i vekt og medisinen slutter å virke. Dette kalles visstnok «Ozempic-platået», eller ” Wegovy – platået.” Mange leger får henvendelser fra pasienter som hevder at medisinen ikke virker etter at de har nådd stoppunktet. Selv om mange drar nytte av medisinens evne til å dempe appetitten, opplever mange at vekttapet ikke varer så lenge som forventet.

I følge overlege Jens Meldgaard Bruun, så har all vektnedgang et platå. Til Illustrert Vitenskap så sier han at man ikke kan fortsette å gå ned i vekt, for da ender man opp med å ikke veie noe. Kroppen tilpasser seg vekttapet for å bevare seg selv», sier Bruun, som er klinisk professor og leder for det nasjonale fedmesenteret i Danmark. Platået inntreffer gjerne etter at pasienten har gått betydelig ned i vekt og nærmer seg en sunn vekt. Ifølge Meldgaard inntreffer det typisk i løpet av de første 3-12 månedene hos de fleste pasienter.

Jeg ser at man ikke kan fortsette å gå ned gjennom hele livet, men hadde bare vektnedgangen stoppet når man nærmet seg en sunn vekt, så hadde det vært perfekt. Jeg er ennå ikke på en sunn vekt, og jeg håper at virkningen av medisinen vil fortsette, at det bare er et platå som jeg må gjennom. Jeg har fått mange fine kommentarer og meldinger fra lesere som har opplevd det samme som meg, men som også har opplevd at det plutselig slapp igjen, og vekta fortsatte å gå ned. Jeg håper jeg også er der. Kunne jeg klart målet, så hadde jeg vært mer en strålende fornøyd, og da kunne jeg jobbet med kun vedlikehold. Om jeg noen gang blir fornøyd? Definitivt!

Mange som opplever at virkningen avtar, de slutter ofte på medisinen. Der er ikke jeg. Jeg våger ikke å slutte. Slutter jeg, så vil jeg nok erfare det samme som så mange andre, nemlig at vekten går opp igjen. Man har lest flere artikler om at det er dette som ofte skjer når man slutter å ta sprøyten, og  Illustrert Vitenskap har vært i kontakt med flere tidligere Ozempic-brukere som følte seg «umettelige» etter at de sluttet med medisinene. Dette førte til at de stadig småspiste og tok større porsjoner når de spiste – og dermed gikk opp i vekt igjen.

Kanskje må vi bare innse at medisinen på et punkt vil slutte å virke? For min del, så håper jeg at kiloene vil slippe taket igjen, og at jeg kan nå målet mitt, men det aller viktigste er definitivt å vedlikeholde den vektnedgangen jeg har hatt til nå, og også å nyte min nye hverdag. Jeg venter også spent på at Mounjaro skal komme på det norske markedet. Mounjaro skal ha i studier ha vist en vektnedgang på 21% i løpet av 1,5 år….

I dag blir datteren min 30 år, så i dag skal hun feires litt. Tenk at det er 30 år siden hun kom til verden på Sørlandet Sykehus, en chubby baby på 4730 gram. I dag er hun mamma til to flotte gutter og i gang med ny utdannelse. Prinsene, de har begge hatt bursdag den siste uken, Henry har blitt 6 år, og Alfred har blitt 5 år, så i morgen skal vi ha familieselskap for de alle tre.

Nyt lørdagen der du er. Vi blogges i morgen.

Jeg har nå mistet 33,5 kg, men det går så sent! Jeg kjemper nå en hard kamp for hvert eneste gram.

Det er så frustrerende at vekten omtrent ikke beveger seg nedover. Jeg føler jo at jeg har stått mer eller mindre stille i en evighet. Jeg går ned en uke, neste uke er det opp igjen nesten det samme som jeg hadde gått ned uken før, og sånn går liksom ukene. Psykisk så er dette tøft. De to siste månedene så har kanskje vekta gått ned et par kilo. Det er deprimerende, spesielt når man føler at man jobber godt for at den skal bevege seg noe mer. Skal jeg miste en del mer, så må jeg jo nesten slutte å spise. Jeg spiser ikke lite sånn sett, og jeg er ikke på noen diett, men jeg føler likevel ikke at jeg akkurat fråtser i mat.

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Det som er utrolig hyggelig, det er jo alle de fine kommentarene jeg får på vektnedgangen. De jeg treffer, de ser godt at jeg har mistet så mange kilo som jeg har. Og det å få den bekreftelsen på den jobben jeg har gjort, det gjør utrolig godt. Sånt betyr masse i den prosessen som jeg er i. Det er ikke så lett for meg selv å se endringene like godt som de som ser meg utenfra. Og det å få positive kommentarer, det gjør at man jobber videre for å nå målet, selv om jeg ene og alene gjør det for meg selv, og min helse.

Jeg gikk fra Ozempic til Wegovy for kort tid siden. Jeg har vel brukt Wegovy i snart 6 uker, og merker ingen forskjell egentlig. Kanskje fikk jeg tilbake noe mer av metthetsfølelsen. Ut over det, så har jeg ikke merket noe forskjell verken den ene eller den andre veien. Jeg går på dosen 1.7 mg. Ozempic og Wegovy skal jo også være identiske medisiner, noe jeg var spent på om de var, og for min del, så føler jeg absolutt at det er tilfelle. Medisinene skal bare nå to ulike pasientgrupper : Ozempic for diabetes, og Wegovy for fedme.

Så vet man jo at i en vektnedgangprosess, så kommer disse berømte platåene. Jeg er sikker på at mange av dere som feks bruker Wegovy har opplevd at dere føler at medisinen ikke fungerer lengre? At vektnedgangen stagnerer og dere føler at virkningen forsvinner. Er det sånn at dette vil skje med oss alle når kroppen nærmer seg en akseptabel vekt? Fedmeeksperter mener vel at all vektnedgang har et platå hvor kroppen selv stopper for å bevare seg selv. Jeg ser jo at man ikke bare kan fortsette i det uendelige med vekttap. Det vil jo være helsefarlig på lang sikt, men jeg er jo absolutt ikke der nå hvor jeg har nådd en akseptabel vekt. Vekten er fortsatt for høy, og bmi’en er fortsatt for høy. Akkurat bmi’en, den bryr jeg meg definitivt ikke om, men tallene på vekta, de bryr jeg meg om. Bmi’en , den skulle vært avskaffet.

Er jeg på det berømte platået? Er det sånn at effekten av sprøyta vil avta? Er jeg bare inne i en beintøff periode hvor kroppen motarbeider meg veldig, og at det vil slippe etter hvert? Det må jo være mulig å få av de siste 20-25 kiloene uten at jeg må på en streng diett. Jeg føler jeg har kontroll på maten, og jeg spiser fortsatt lite i forhold til hva jeg gjorde før jeg startet denne endringsreisen. Men kanskje må jeg ha en god evaluering av matinntaket også. Jeg spiser fortsatt ikke sjokolade, men jeg spiser gummigodteri og salt, men dette er helgekosen min, og vi snakker ikke store mengder. Kose oss, det skal vi, og det handler jo hele tiden om å holde seg i kaloriunderskudd for å gå ned. Ønsker man å ha en stabil vekt, så handler det om at man ikke skal over det antall kalorier som kroppen vår skal ha. Kaloriene pr dag, de telles ikke slavisk, men jeg prøver å loggføre de etter beste evne i Lifesum.

Jeg trener fortsatt like mye. Jeg får mer muskler. Jeg er på trening 5- 6 ganger i uken. Likevel vet jeg ikke om det er musklene som gjør at vekten ikke går ned så mye som jeg ønsker. Nå får jeg snart min nye Tanita vekt, og håper den fungerer slik jeg har forstått at den skal. Da skal jeg kunne se verdier som muskelmasse, fett, væske osv. Å se dette også vil forhåpentligvis ha en god effekt på hodet mitt. Da kan jeg se uke for uke hvordan disse verdiene også endrer seg, og man kan lettere se hva årsaken er om man går opp eller ned.

Om jeg er fornøyd med 33,5 kg? Jeg er storfornøyd! Det må det ikke være noen som helst tvil om. Jeg er så takknemlig for å klart dette. Noen må jo alltid være negative, og gi klar beskjed om at det er sprøyten som gjør at jeg går ned. Det kunne ikke ha vært mer feil! Jeg har søren med jobbet for hvert gram! Joda, sprøyten har vært en helt fantastisk drahjelp, og uten denne drahjelpen, så hadde jeg ikke vært der jeg er nå. Men man kan ikke stikke seg i magen og leve som vanlig. Man må endre vaner, man må tenke annerledes, og om man da trener godt i tillegg, så er det veldig positivt.

Jeg er så takknemlig for min nye hverdag. Det å kjenne på bein som fungerer på en måte som jeg aldri har opplevd før – den gleden kan ikke beskrives med ord. Jeg smiler til meg selv i speilet. Kroppen har fått mindre fokus. De negative tankene jeg konstant hadde før vektnedgangen, de er nesten borte. Jeg hadde trodd at negative tanker om en stor og stygg kropp ville forfølge meg resten av livet, og det å kjenne at disse tankene nesten er borte, det er helt ubeskrivelig deilig! Etter å ha mistet 33,5 kg, så føler jeg meg som en ” ny ” Heidi. Samme Heidi innvendig, og det er viktig. Men jeg føler at jeg har fått en ” ny ” kropp, og en ny mental helse. Det er så mange negative tanker som har blitt ryddet bort, og nye, gode tanker har fått plass. Jeg begynner å bli fornøyd liksom.

Kroppen vil mer, orker mer og fungerer så mye bedre. Inni meg bobler det til tider av glede. En helt ny hverdag som jeg nyter til det fulle. Må bare vekt og kropp jobbe på lag med meg også fremover, og så må jeg finne ut om det bare er sånn at vekta står litt stille nå, eller om det er en årsak som jeg kan gjøre noe med. Jeg skal ha en god prat med fastlegen min om dette, for jeg vil av helsemessige grunner veldig gjerne ned en del kilo til. Men å leve på streng diett, det vil ikke fungere for meg. Så er jeg jo veldig spent på Mounjaro som har blitt godkjent for det norske markedet, men den er ikke kommet i salg ennå. Om legen er enig, så skal jeg definitivt prøve den når den kommer. Mounjaro har andre virkestoffer, og skal også gjennom tester ha vist at den kan gi enda bedre resultater enn Wegovy.

Nyt søndagen der du er. I dag skal jeg bake litt, for til neste helg er det to bursdagsfeiringer her. Datteren min blir 30 år til lørdag, og søndag skal vi feire prinsene. Yngsteprinsen ble 5 år på torsdag, og eldste prinsen blir 6 år til torsdag. Så uke blir det selskaper her både lørdag og søndag. Jeg tenker å bake noe som kan på frysen, så jeg slipper å stå med alt til helgen. Vi blogges til lørdag!

Jeg har blitt helt hekta! Jeg husker jeg var veldig skeptisk, og trodde nok ikke at dette var så bra som det faktisk viser seg å være.

Jeg skulle ikke anskaffe meg dette som så mange roste opp i skyene, men jeg lot meg friste selv om skepsisen var stor. Det tok også lang tid fra meg lot meg friste til jeg faktisk prøvde, men når jeg først prøvde, så var jeg solgt, og nå er jeg helt hekta.

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Produktet jeg har blitt bestevenn med, og helt hekta på, det er airfryer. Jeg husker jeg kjøpte en i gave til datteren min for rundt 2 år siden. Jeg ante nesten ikke hva dette var, og hadde vel ingen stor interesse for å prøve ut dette heller. Jeg hørte folk skryte av airfryer, men det gikk inn det ene øret, og ut det andre. At jeg skulle anskaffe meg airfryer, det hadde jeg vel ikke trodd, men plutselig en dag, så stod den der på kjøkkenbenken. Da hadde jeg hørt såpass mye positivt om den, og lest så mye om den at jeg bare måtte teste dette vidunderet ut.

Hva er egentlig en airfryer ?

Airfryeren er en kjøkkenmaskin som tilbereder maten ved å la varm luft sirkulere veldig fort rundt den. Sånn sett ligner den på en liten varmluftsovn.Lufta sirkulerer mye fortere i airfryeren, og derfor blir tilberedningstiden betydelig kortere. Det blir både et sprøtt og saftig resultat ved å bruke airfryeren, siden den varme, raskt sirkulerende lufta frigir fuktigheten inni maten. Ved å bruke airfryer, så lager du også sunnere mat. Noen bruker olje i den, det gjør aldri jeg, og resultatet blir likevel så sprøtt feks når man lager pommes frites.

Fordelene er mange med en airfryer synes jeg.

• Sprø mat med færre kalorier.
• Tilbereder maten jevnt.
• Blir varm (nesten) med én gang.
• Kort tilberedningstid sammenlignet med varmluftsovn.
• Bruker mindre strøm enn varmluftsovnen.
• Lett å rengjøre.

Bakdeler? Tja, jeg synes ikke det er særlig mange, men kjøper man en som er såpass stor som min, så tar den jo mye plass på kjøkkenbenken, og den koster jo også litt.

Jeg kjøpte en liten airfryer på 4,1 liter. Jeg er jo alene, og jeg kom sikkert ikke til å bruke den noe særlig heller. Det tok et par, tre uker fra jeg kjøpte airfryeren til jeg faktisk prøvde den. Det første jeg testet ut? Jo, det var pommes frites. De ble så sprø og gode, og etter det, så var jeg hektet. Totalt hektet. Jeg brukte airfryeren min omtrent hver dag. Jeg prøvde stadig nye ting i den. Koteletter, svin indre/ytre, burger, kyllingfilet, kyllinglår, fisk, bacon, nuggets mm. Det eneste jeg ikke har i airfryreren, det er biff. Den stekes fortsatt i stekapanna. Jeg vet ikke hvorfor, men den kommer jeg til å fortsette og ha i stekepanna. Grønnsaker, det har jeg heller ikke hatt i airfryer. Der bruker jeg ennå stekepanne på de jeg steker som løk og paprika, og broccoli koker jeg.

Jeg synes feks koteletter er best på grillen, og nå som den store grillsesongen er over, så måtte jeg bare prøve ut airfryeren. Var nok litt skeptisk til om jeg fikk stekeskorpe, men ingen grunn til skepsis. Kotelettene fikk stekeskorpe og ble så utrolig møre og gode. Så saftige. Og kyllingfilet, hjelpes så mør og saftig den blir i airfryer. Alt av kjøtt og fisk blir så saftig og mørt. Det eneste jeg ikke har vært så veldig fornøyd med i airfryer, det er kalkunfilet. Den syntes jeg mistet noe av smaken sin. Jeg skal definitivt teste ut ribbe etter hvert som det nærmer seg jul. Airfryer skal gi super spør svor. Potetbåter i airfryer – så chrispy og gode. Jeg kunne ha fortsatt, for jeg bare elsker den! Etter hvert skal jeg også prøve å bake i den.

Jeg bor alene, og sånn sett, så skal jo en på 4,1 liter holde, men, så det ble en utfordring med å lage mat som skulle være ferdig samtidig med en såpass liten airfryer. Jeg gikk noen runder, men bestemte meg ganske kjapt for å investere i en større, og da har jeg kjøpt en som er på hele 10 liter. Det fine med denne er at beholderen kan deles i to, og man kan feks tilberede kjøtt i den ene halvdelen, og potet i den andre. Har maten ulik steketid som den ofte har, så kan man dele airfryeren i to, og stille hver sone inn slik at maten blir ferdig samtidig. Genialt!

Jeg er storfornøyd med den nye airfryeren, og jeg er mer hekta enn før. Nå frister det og stadig prøve den på nye retter. Jeg bruker den og mye til lunsj. Her om dagen hadde jeg en kyllingburger i den ene sonen, og litt pommes frites i den andre. Det siste minuttet hadde jeg også burgerbrødet i airfryeren. Resultatet ble et utrolig godt burgermåltid. Det var også første gangen jeg prøvde de nye kyllingburgerne fra Prior. Utrolig gode! Så de anbefales.

Jeg er ingen gourmetkokk, og er ikke den som eksperimenterer masse på kjøkkenet. Jeg er i tillegg ganske kresen, men til nesten all min mat, så er denne genial. For deg som elsker å lage mat, og prøve nye retter, så må en airfryer være enda mer genial. Pizza feks, det er noe jeg ikke spiser, men det skal være flott å steke hjemmelagd pizza og i disse.

Jeg er definitivt hekta, og vet at dette her er en vanvittig god investering. Og nei, dette er ikke noe betalt samarbeid. Denne er kjøpt av egen lomme om noen skulle lure 🙂 Og airfryeren, den bruker jeg hver eneste dag.

Jeg startet dagen med ei god treningsøkt etter ei natt hvor jeg har hatt søvnregistrering hjemme. Jeg føler meg veldig trøtt, og da ble det å starte med en søvnregistrering. Så i natt har jeg hatt et apparat både rundt halsen og livet samt en liten sak på fingeren som registrerte oksygenmetningen. Jeg er veldig spent på hva registreringen viser, men må nok vente en uke eller to før jeg får vite hvordan det gikk.

Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen.

” Du må trene mer styrke.” Anbefalingen fra fysioterapeuten min var tydelig og klar. Jeg er 53 år nå, og da er det viktig og trene mer styrke. Fokuset bør visst være der. Styrke er viktig spesielt nå som man begynner å bli voksen. Man kan forebygge mye, og være rustet til det som måtte bli utfordringene mine. Styrketrening er så mye viktigere, spesielt for oss voksne kvinner enn vi kanskje tror.

For oss kvinner så starter aldringsprosessen for alvor i 40-årene. Blant annet som følge av overgangsalderen. Reduksjonen i hormoner, blant annet østrogen, påvirker mange vev i kroppen, mens muskel- og beinvev påvirkes negativt av de hormonelle endringene. I følge Truls Raastad som er professor ved institutt for fysisk prestasjonsevne ved Norges Idrettshøyskole, så faller muskelstyrken i en normal aldringsprosess, for både menn og kvinner, med 1 til 2 prosent hvert år fra 50-årsalderen. Fra man er 50 år til man blir 60 år, kan man bli 15 prosent svakere, og muskelmassen kan gå ned 10 prosent om man følger det generelle aktivitetsnivået i befolkningen. Raastad mener at spesielt kvinner over 45 år har mye igjen for å begynne med styrketrening. Han mener at kvinner i denne alderen får enda sterkere negativ effekt på skjelettet. Økte belastninger på skjelettet i form av trening og annen vektbærende aktivitet kan gjøre at denne negative effekten ikke blir like stor. Det er ikke så mye som skal til av trening i uken for at man skal kunne oppnå gode resultater.  Små mengder med styrketrening kan nemlig redusere risiko for mange fysiske plager uansett alder.

Tradisjonelt har utholdenhetstrening blitt fremhevet som den mest avgjørende formen for fysisk aktivitet når det gjelder helsegevinster. Imidlertid har nyere forskning vist at styrketrening har like mange, om ikke flere, gunstige helseeffekter. Styrketrening gir bedre blodsukkerregulering, reduserer risikoen for overvekt, forbedrer beintetthet og forebygger skader. Det styrker også ledd og muskler, lindrer smerter og forbedrer funksjoner hos personer med kroniske lidelser som leddgikt. I tillegg har styrketrening vist seg å ha positive effekter på hjerte- og karsystemet ved å senke blodtrykket og forbedre kolesterolverdiene. Altså kan små mengder med styrketrening redusere risiko for en rekke fysiske plager i alle aldre.

Styrketrening trenger ikke være komplisert eller tidkrevende, og du kan fint integrere en effektiv styrketreningsrutine i en travel hverdag. Så lite som fire øvelser, gjentatt to ganger i uka, gi veldig god effekt over tid. Hver treningsøkt trenger ikke å ta mer enn 15–30 minutter. Helsedirektoratet anbefaler å trene styrke på de store muskelgruppene to eller flere dager i uka, men selv en ukentlig treningsøkt på 15 minutter vil gi deg økt styrke og betydelige helsegevinster, spesielt hvis du er utrent fra før. Så er det viktig å trene over tid. Man trenger ikke trene på treningsstudio. Man kan trene hjemme, eller om du er ute på tur.

Trening er blitt en viktig ting for meg. Etter dårlige erfaringer med det å trene på treningsstudio visst man går en del år tilbake i tid, så er det nesten helt utrolig å føle på at treningssenter nå ikke lengre er utenfor min komfortsone. Jeg har trent fast på treningssenter en del år nå, og det gir meg så masse. Den siste tiden har jeg nok blitt enda mer bevisst på å trene mye og godt. Jeg tror jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har hatt lyst til å dra dyna godt over hodet når alarmen på tlf gir klar beskjed om å stå opp. Jeg kan huske to ganger liksom. Det er liksom aldri noe å dvele over. Når alarmen går, da er det opp av sengen, inn på badet, hoppe i treningsklær, fylle vannflasken og kjøre til trening. Jeg står opp 06.15 hver dag, også i helgene. Da er jeg på trening rundt 0645. Jeg liker å stå opp tidlig, liker å trene tidlig, så har jeg hele dagen foran meg som jeg kan fylle med andre ting. Trening er også en veldig god start på dagen. Det gir påfyll av god energi.

Jeg har trent mest kondisjon. Jeg har tenkt at det å få opp kondisjonen burde være fokus nr.1. Jeg liker å sykle, eller gå på tredemølla i intervaller. Men nå blir det nok en dag mer med styrke, og jeg liker styrketrening og jeg. Jeg gruer meg aldri til trening, og jeg vet jeg er rar, men jeg liker å trene alene. Jeg kan godt ha en gruppetime, eller to, men det å trene alene med musikk på ørene, det er en ting jeg trives veldig godt med. Inn i min egen lille verden, og være i min egen lille boble.

Det er lite som skal til, og det er aldri for sent. For meg betyr trening så mye. Jeg trener 4-5 ganger i uken, og prøver å få en styrkeøkt mer enn kondisjon. Jeg trener som regel en god time. Den siste tiden har jeg merket endringer i kroppen. Positive heldigvis. Lymfebeina spiller mye mer på lag. Kroppen er mye bedre. Jeg merker små, men så utrolig viktige endringer. Endringer som betyr mye i hverdagen min, som betyr mye for bevegelsen. Det å kjenne på dette gir verdens beste følelse. Så vil jo alltid lymfebeina mine være en utfordring, og jeg vil ha gode og dårlige dager. Men det å kjenne på at man klarer ting mye lettere enn før, for en herlig følelse. På trening kjenner jeg mestringsfølelse, og det å kjenne på mestring, det er viktig for oss.

Kanskje har dette inspirert noen av leserne til å tenke på viktigheten av styrke, og hvor lite som faktisk skal til.

Nyt søndagen der du er! I Kristiansand er det en grå og trist søndag, så her blir det nok en fin innedag med prinsene om ikke været endrer seg. Fra i morgen så skal jeg prøve å endre litt på styrketreningen min. Legge til andre øvelser, og intensivere litt. Jeg merker godt på kroppen at jeg ikke har trent de dagene prinsene har vært her, så at treningen gjør utrolig godt for kroppen min, det er det ingen som helst tvil om. Vi blogges til lørdag.

Jeg er ingen baker. Jeg synes det er veldig koselig å bake, men det blir bakst som ikke krever særlig med pynting og dekorering. Jeg baker kaker når det er bursdag, og jeg baker boller og kanelboller innimellom, en kake til en venninnekveld innimellom, og så lenge jeg ikke trenger å pynte, så er det veldig ålreit å bake. Ut over det baker jeg lite. Baker litt enkle ting med prinsene mine, men i det daglige er det lite med baking, sikkert for å unngå kaloriene det inneholder.

Brødbaking. Det har jeg begynt å like, men det må være et helt spesielt brød. Favoritten min. Jeg ble bitt av basillen våren i fjor, og før det, så kan jeg ikke huske når sist jeg bakte brød. Det er sannelig lenge siden, og det er heller ikke ofte jeg har gjort det. Heller mer nesten aldri. Har vel vært ei ferdig pakke nå og da, men også det er veldig lenge siden. Men nå dere, nå bakes det brød her hjemme. Og hvem som har skylden for det, det skal du få vite nå.

Annonsørinnhold

Gigantisk salg: Spar opptil 70 prosent

Vi skal tilbake til glampingen jeg hadde sammen med tre venninner på Lomsesanden i Farsund i mai måned i fjor. Vi handlet alt vi trengte av mat sammen, men brød, det trengte vi ikke å kjøpe for Wenke hadde bakt. Jeg hørte gresskarkjerner, solsikkekjerner, chiafrø og en masse andre frø…og to ulike speltmel…det ble nesten for mye for mine ører. Jeg tror aldri jeg hadde spist noe sånt før. Litt skeptisk som alltid, men frokost ble det med Wenkes hjemmebakte brød. Jeg tok forsiktig ei skive, men jeg skal love deg at ei ble til to…til tre, og til fire. For et brød! Så nydelig! Og dagen etter baking var skorpen fortsatt sprø. Og Wenke kunne fortelle at dette brødet kunne alle bake. Kanskje jeg også tenkte jeg i mitt stille sinn. For jeg har jo hørt før at ulike ting er noe alle kan, men som ikke jeg har fått til.

Speltbrødet til Wenke smakte herlig dagen etter hun bakte, og dagen etter der, og jeg er jo egentlig litt allergisk for brød som har ligget et par dager. Rett og slett fordi så mange brød blir grusomt tørre, og jeg liker ikke tørt brød. Derfor fikk jeg nesten stjerner i øynene når speltbrødet smakte like godt etter to dager. Planen var klar når jeg kom hjem fra glamping : jeg skulle bake brød.

Ofte blir mye bare med tanken. Jeg handlet inn det som skulle til av ulike frø, ulike speltmel og tørrgjær. Få dager etter turen, så var husmor Heidi i gang med å bake brød. Var det enkelt? Det var sååå enkelt! Jeg følte meg som den bakeren der jeg stod på kjøkkenet. Ingen elting. Alt skulle bare røres sammen til en klissete deig. Heving, etterheving, steking og avkjøling. Brødene ble så fantastisk gode, og jeg var stolt over å ha fått det til. Varmt brød, det er så godt! Nå anbefales det at dette brødet skal avkjøles i 20 minutter før man skjærer i det, men jeg måtte ha en skalk med smør rett etterpå.

Brødet er supergodt også 3 dager etterpå. Jeg elsker dette speltbrødet, og sunt er det også. Veldig sunt vil jeg tro. Oppskriften gir 2 brød, så jeg pleier å halvere oppskriften slik at den blir et brød. Et brød har jeg i flere dager. Jeg har brødet liggende i et håndkle, for gjør man det, så bevarer man sprøheten på skorpen.

Jeg spiste veldig mye brød før jeg startet endringsreisen min, og jeg elsker brød! Ferskt brød er nydelig. Det siste året har jeg kuttet veldig ned på brød. Det blir speltbrødet innimellom, og så blir det fersk loff til ræger. Et rundstykke nå og da når jeg har lyst på fiskekake. Så en oppskrift på rundstykker på Instagram her om dagen, og de så helt nydelige ut. Nå tenker jeg at det er det neste 

Brødet burde het Wenches speltbrød. I min oppskrift så heter brødet det. Eller glampingspelt, men det heter vel opprinnelig Maria Skappels eltefrie speltbrød. Anbefales på det varmeste. Om du har lyst til å prøve, så får du oppskriften her. Brødbaking gir definitivt husmorpoeng, og jeg har fått et nytt, sunt favorittbrød.

•  650 g siktet speltmel
  250 g fin sammalt speltmel
  1 pakke tørrgjær (ca 12 gram)
  1 ss salt
  60 g solsikkekjerner
  60 g gresskarkjerner
  50 g havregryn (små, lettkokte)
  50 g sesamfrø
  50 g chiafrø
  100 g linfrø
  1 liter lunkent vann

Pynt:
30 g gresskarkjerner

Bland fint og sammalt speltmel godt sammen med tørrgjær og salt. Ha dette i en stor bakebolle. Finn frem havregryn, kjerner og frø.

Ha dette i bollen med det tørre.

Ha så i lunkent vann og rør deigen raskt sammen for hånd med en sleiv eller lignende (det trengs ingen kjøkkenmaskin). Det skal bli en løs og klissete deig.

Dekk til bollen med et kjøkkenhåndkle, og la deigen heve i romtemperatur i 30 minutter.

Finn frem 2 brødformer som rommer 1,5 liter hver, og spray dem lett med formfett, eller smør de med flytende smør. Legg bakepapir i bunnen , og fordel deigen i formene.

Bruk en slikkepott eller en skje fuktet med vann til å jevne ut overflaten av deigen som fortsatt vil være nokså klissete.

Dryss over gresskarkjerner til pynt.

Etterhev brødene i romtemperatur i 45 minutter.

Stek brødene midt i ovnen ved 225°C i 40 minutter.

Løsne brødene fra formen og hvelv dem forsiktig over på en stekeplate, så de blir liggende opp ned.

Fjerne bakepapiret, og sett brødene tilbake midt i ovnen, og stek dem videre ved 225°C i 15-20 minutter til, helt til du ser at også undersiden av brødet får en tørr og fin skorpe.

Avkjøl brødene i minst 20 minutter med et klede over før du skjærer i dem.

Nyt!!

Denne helgen er prinsene her, og vi koser oss masse. I går hadde vi spillkveld, og da ble det mange runder med det nye Kaptein Sabeltann spillet som jeg hadde kjøpt. Målet er å finn flest diamanter, men Kaptein Sabeltann er en slu fyr, så han vil hele tiden prøve å finne flest samtidig som vi kan stjele diamanter fra hverandre. Tenker det blir noen runder i dag også, og Ludo, for det er stor stas. Det blir lite trening når prinsene er her, men sånn må det bare bli. Fra uken intensiveres treningen min. Da er målet å trene noe hardere.

Nyt lørdagen der du er. Vi blogges i morgen.

Jeg fikk et nytt familiemedlem i 2023, eller jeg tror heller vi sier at jeg fikk en ny bekjent. En “sak ” som jeg i maaange år hadde et sterkt hatforhold til , men som jeg da skulle prøve å bli mer glad i. At dette skulle bli en god venn, den så jeg vel ikke helt, men men vi har faktisk blitt ganske gode venner på dette året, både på oppturene og nedturene.

Det er et år siden nå at jeg fikk dette nye familiemedlemmet mitt, en sølvfarget badevekt. En helt enkel og grei badevekt. Før vekta kom i hus, så var det nok to år siden jeg hadde vært på ei vekt sist. Fastlegen har hatt et ønske om at jeg fikk kjøpt meg ei vekt, noe jeg sånn sett gjorde for rundt 2 år siden, men den forsvant nesten like fort ut som den kom inn. Når VG for et år siden skulle skal skrive en reportasje om min Ozempic reise, så ville de veldig gjerne at jeg også fulgte med på vekten. Så da var det bare å krype til korset, om det kan kalles kryping da. Det satt langt inne å kjøpe meg vekt. Veldig langt inne. Men vekta ble kjøpt, og på Power, så kunne den butikkansatte fortelle meg at om jeg ikke var fornøyd med vekta, så måtte jeg bare komme tilbake med den. Han lo godt når jeg spurte om det betydde at jeg kunne levere den tilbake dersom jeg ikke var fornøyd med tallene som vekta viste.

Vekta har vært i bruk en gang i uken. Det var planen min, men det er ikke alltid ting går etter planen. Jeg veide meg hver onsdag, så ble det hver torsdag. Igjen, det var planen. Eller jeg veier meg hver torsdag, som er etter planen, men den vekta kommer sannelig frem andre dager også, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg gjør det. Den ene delen av hodet sier at jeg skal på vekta hver torsdag, og den andre delen av hodet sier at jeg bare må ta den frem akkurat når jeg føler for det. Det blir liksom jubel og nederlag om hverandre, og det er ikke godt for meg. Jubel den ene dagen, og nederlag den andre. Jeg bør nok prøve nok en gang å bli noe mer konsekvent på å holde meg til denne dagen i uken. Det er jo bare fryd og gammen de ukene hvor vekta viser nedgang hver gang jeg er på vekta, men noe kjipere når det er omvendt. Jeg vet jeg ikke skal ta den frem andre dager, men det gir jo jeg søren i om jeg føler for å ta den frem en annen dag. Man føler seg så todelt.

Fysioterapeuten min har anbefalt meg å kjøpe ei vekt som også viser bla muskelmasse, BMI, kroppsfett, væske osv, så etter å ha tenkt ei stund, så ble det at jeg kjøpte ei Withings vekt. Denne skulle vise målinger over kroppssammensetninger. Vekten skulle holde øye med åtte målinger over kroppssammensetningen som kroppsfett, vannprosent og muskelmasse. Den skulle også ha kontroll på visceral fettindeks samt en rekke målinger for hjertehelse. Perfekt for meg, for jeg har jo stor interesse av å se hvordan kroppens sammensetninger endrer seg under reisen jeg er på. Vekten ble bestilt, og hentet på Power noen dager senere. Jeg hadde spurt masse før jeg kjøpte den, så jeg følte meg trygg på at dette var vekta jeg skulle ha. Man kunne og laste ned en app slik at man fikk alle data inn der.

Tror du vekta var som jeg hadde blitt fortalt? Nope. Ikke i det hele tatt. Det viste seg at vekta kun viste meg høyden, vekten og bmi. Høyden endrer seg sjeldent, så da står vi igjen med vekten og bmi. Ja, og så været da, og temperaturen. Og jeg må ikke glemme luftfuktigheten. Alt dette er jo kjempe interessant når man skal ned i vekt….etter mange runder med Power hvor jeg ba de sjekke dette grundig, så viste det seg at jeg må ha et abonnement for å få frem noen av verdiene jeg ønsker. Så får å vite væsken i kroppen, og muskelmassen, så skal man betale rundt 150 kr mnd. Det skjer ikke. Vekten kostet nok om man ikke skal ha månedlig abonnement i tillegg. Så vekten er kun bodysmart mot betaling. Jeg hadde jo lyst til å kaste hele vekta vegg i mellom, men jeg hentet meg inn og kom til å tenke på at man har 60 dagers returrett, så istedenfor at den møtte veggen min, så skal vekta få komme hjem til Power igjen.

Så hva gjør jeg nå da? Jeg har googlet og googlet, og det blir nok til at jeg legger til 1000 kr og kjøper en Tanita vekt. Tanita vektene vet jeg viser det jeg ønsker uten at man må ha noe abonnement. Tanita vektene blir ofte brukt hos ulike som jobber med vektnedgang og livsstilsendring. Det dumme er at for å få vekten til en tålig akseptabel pris, så må jeg få den fra Danmark, eller gjennom en norsk side, men sendt fra Danmark. Og her snakker vi ikke om gratis frakt. Det koster 200 kr å få vekten fra Danmark og hit. Det blir en dyr vekt, men jeg har virkelig lyst til å følge med på hvordan hele kroppen har det som feks muskelmassen. Øker den som den bør med såpass mye trening? Endrer væskeinnholdet mitt seg noe? Hvor mye fett har jeg, og klarer jeg å jobbe dette nedover? Jeg synes disse tingene både er interessante og viktige. Jeg kan ikke kun ha fokus på tallene på vekten. Da kan hodet mitt fort bli stresset. Til uken er det ut å levere Withings vekten på Power, og jeg våger ikke å bestille meg ny vekt før jeg ser at returen går gjennom. Men jeg håper de står ved de fine ordene de reklamerer med.

Det at jeg har blitt fortrolig med badevekta, det er ganske utrolig. Det hadde jeg aldri i mitt liv trodd. Jeg har hatet vekta så intenst hele livet mitt etter at skolelegen i 4.klasse i streng stemme sa til meg høyt og tydelig at jeg var altfor tjukk, og at jeg veide altfor mye. Tenk hva noe slikt gjør med en 4.klassing…

Det gjøres undersøkelser på det meste, og det har også blitt foretatt undersøkelser på hvilke dager man bør veie seg på, og det er ikke mandager som sikkert mange tror. Helt utrolig at det skal bety noe hvilken dag man veier seg på, men det skal visst ha en betydning sier undersøkelser. Flere faktorer skal kunne påvirke vekten, og derfor er det altså ikke uten betydning når du går på vekten. Undersøkelser sier :

1. Vei deg en gang i uken, eller eventuelt én gang annenhver uke, så får du et mer realistisk bilde av om vekten er på vei i riktig retning.

2. Vekten kan svinge med opptil hele 2,5 kilo om dagen. Så derfor bør du veie deg på samme tidspunkt hver uke, om morgenen, etter at du har vært på toalettet for å få et mest mulig riktig bilde. Og vei deg alltid på onsdager. En finsk studie viser at vekten svinger minst midt i uken. Så hvorfor jeg byttet fra onsdag til torsdag er jo ikke i tråd med den finske studien, men jeg er fortrolig med torsdag jeg 🙂

Nyt søndagen der du er. Vi blogges i morgen!

Det finnes ting man ikke snakker så mye om. Ting som man kjenner litt skam rundt. Ting man velger å holde litt sånn for seg selv. Dette med skam og ubehag, det er garantert noe vi alle har kjent på. En av de tingene som jeg nok har kjent litt skam rundt, det er et problem jeg ikke er alene om å ha. Dette er et stort problem for mange, men heldigvis er det veldig god hjelp å få.

Denne uken har jeg vært gjennom ei ny runde med laser. Det er vel 7-8 mnd siden sist, og nå kjente jeg at det var på tide med en ny behandling. Dette er ikke den type behandling man nyter i fulle drag, for det er ingen velværebehandling. Samtidig så har jeg også funnet ut at det er viktig å finne den salongen som har det beste utstyret slik at man ikke opplever dette som vondt eller ubehagelig.

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Jeg husker at jeg tidligere følte meg litt mandig når problemet dukket opp. Og det å føle seg noen prosent mann, det er ikke akkurat en følelse man som kvinne har lyst til å kjenne på. Jeg vet at dette er noe veldig mange kvinner kjenner seg igjen i, men man føler seg litt alene, og man føler en viss skam,

Hår i ansiktet. Kjenner du igjen problemet? Da snakker jeg ikke om sånne lyse dun, men jeg snakker om sort hårvekst. Disse irriterende, ekle, sorte hårene som får en til å føle seg som en mann, eller i alle fall en kvinne med altfor mange mannlige hormoner i kroppen. Det føles jo nesten som ordentlig skjeggvekst når man kjenner på de, og det er ikke akkurat noe man roper høyt om. Nå må jeg også legge til at det er mange som har langt kraftigere hårvekst enn meg. Hos meg, så var det nok mer meg enn alle andre som følte på dette, og så det, men hadde jeg ikke fjernet det, så ville det absolutt ha blitt synlig for flere enn meg etter hvert.

For noen vil veksten av mørkt ansiktshår være helt uproblematisk, men en en britisk studie viser at uønsket ansiktshår kan oppleves svært vanskelig for mange. Kvinner som sliter med uønsket ansiktshår bruker, ifølge studien, rundt 104 minutter i uken på enten få bukt med hårveksten, eller å tenke over den. 40 prosent rapporterer at de føler seg ukomfortable i sosiale situasjoner. Denne type hårvekst skyldes i de fleste tilfeller en hormonell ubalanse i kroppen. Det kan også være genetisk.

Hos meg kom det helt plutselig, og vi skal mange år tilbake i tid. Jeg husker ikke helt når disse sorte hårene kom, men plutselig var de der. Jeg tenker at dette nok er rundt 15 år siden, kanskje mer også. Jeg husker jeg fikk litt panikk. Ikke at jeg var bekymret for at det var noe galt, men hvem vil sorte hår i ansiktet? Hvem vil føle seg mandig? Jeg kjente også på skam. Dette skulle jeg ikke snakke med noen om, så da var det å kjøpe høvel for kvinner, og barberskum, og sette i gang å fjerne. Innerst inne vet man jo at når man bruker høvel, så vet man for det første at man da må fortsette med det, og man vet også at det fremstår som tykkere når det vokser ut igjen. I tillegg kan håret vokse ut i unaturlige retninger. Et annet problem ved barbering er at man kan ende opp med betennelse i hårsekkene. Jeg fikk aldri betennelse, men huden kunne absolutt bli irritert i perioder. Jeg tåler heller ikke nikkel så bra, så høvel på huden, det kan irritere det!

Jeg har lest om kvinner som bruker 45-60 minutter hver dag for å barbere og fjerne denne type hårvekst. Der var ikke jeg, men høvelen ble brukt hver dag. Og dersom jeg skulle glemme høvelen når jeg var på tur feks, så kjente jeg at panikken kom, og jeg følte at ” alle ” kunne se disse irriterende, ekle hårene. Så høvelen, den var alltid med meg, og ble brukt hver dag for å være sikker på at det ikke var et hår igjen i ansiktet. Det har blitt kjøpt en del høvler, og barberskum opp igjennom. Jeg har også vokset mye, og jeg har prøvd epilator. Pinsett har jeg aldri brukt. Jeg klarer ikke helt tanken på å nappe disse ut. Fra man fjernet noen hår på morgenen en dag, så var de tilbake i full vekst morgen etter. Så det gikk noen barberblad i løpet av et år.

Det gikk mange år med voksing, og barbering. Høvelen ble en daglig rutine, men jeg drømte jo om å kunne finne noe som kunne fjerne hårene på en måte som varte lengre. Permanent var vel noe man bare kunne drømme om, men for en lengre periode, det kunne man håpe på. Jeg var derfor overlykkelig den dagen jeg fant ut at denne type hår kunne fjernes med laser. Jeg husker at jeg ikke kunne få time fort nok. Laser mot hårvekst i ansiktet, det er gull. Det er ingen permanent fjerning, men man holder hårveksten borte for en lang periode, og det er så deilig å slippe og bruke høvelen hver eneste dag! En ny verden åpnet seg for meg. Nå var det jo faktisk 7-8 mnd siden sist jeg tok laser, så jeg føler det går lengre og lengre tid mellom hver behandling.

Jeg har prøvd laserbehandling på to ulike salonger her i Kristiansand, og jeg går i dag hos kosmetisk sykepleier, Cathrine Schjøtt ved Klinikk Nyhud. Jeg har erfart at det er veldig stor forskjell på lasere som brukes. På den første salongen jeg var på, der gruet jeg meg til behandlingene. Det var SÅ ubehagelig, det var vondt rett og slett. Men så lenge man ser og kjenner en effekt, så måtte jeg bare bite tennene sammen.

Så ble jeg kjent med Cathrine i en annen sammenheng, og hadde lyst til å prøve den type laser som hun bruker til hårfjerning. Du verden for en forskjell! Det var nærmest som å komme til himmelen i forhold til hva jeg var vant med. Fra å ha gruet meg til behandlingene tidligere, så er det nå ingen grunn til det lengre.

En laserbehandling oppleves som små stikk. Man kjenner disse små stikkene, men det er ikke vondt, og jeg opplever det heller ikke som ubehagelig. Laseren som Cathrine bruker har også innebygd kjøling, noe som betyr at man hele tiden får denne gode, kalde luften mens laseren jobber over områdene hvor hårveksten skal fjernes. For meg som skal fjerne hår på hake, og overleppe, så er det en behandling som er over på få minutter. Større områder tar jo klart lengre tid. Laser kan brukes flere steder på kroppen, og i ansiktet.

Laser er som nevnt ingen permanent fjerning av hårene, men det gir en langvarig reduksjon. Jeg gikk til behandling ca 3 ganger i året. Nå kan jeg høyst sannsynlig gå ned til to ganger i året, så det er utrolig effektivt! Etter å ha fjernet hår, så har jeg så myk og god hud. Ikke et eneste hår som irriterer og frustrerer, og det er så deilig å legge alt dette på hylla for en lang periode. Når jeg kjenner at hår er på vei ut, så bestiller jeg ny time hos Cathrine. Det er også viktig å ta med et laser ikke fjerner disse lyse hårene, kun de sorte.

Det er mange som sliter med det samme som meg, og da er det fint å vite at det er hjelp å få. Og rundt om i landet, så er det  mange klinikker som tilbyr denne type behandling. Har klinikkene en laser med innebygd kjøling, så ville jeg absolutt ha valgt det. Cathrine Schjøtt som jeg går til er i tillegg en helt fantastisk person. Jeg føler meg så ivaretatt, jeg føler meg så trygg, og her kan jeg senke skuldrene. For meg er disse tingene veldig viktig. For de av dere som holder til i Kristiansands området, så holder Cathrine til på Klinikk NyHud.

Det er så godt å slippe å kjenne på frustrasjonen, irritasjonen, og også litt skam rundt dette hårproblemet. Det er så deilig å ha funnet en type behandling som fungerer, en type laser som jeg ikke gruer meg til å ta, og verdens skjønneste behandler. Og barberhøvelen, den kommer ikke til å bli brukt på laaang tid nå.

Lørdag og en dag hvor jeg kjenner at halsen har blitt litt sår. Kroppen litt sånn småforkjølet, så i dag droppet jeg trening. Kroppen følte ikke helt for å trene denne morraen. Jeg satser på at jeg ” kun ” får sår hals, og at jeg ikke blir syk slik så mange andre er i disse dager. Jeg håper du får en fin lørdag der du er! Vi blogges i morgen!

Jeg har kommet med mange stygge gloser, jeg har vært så sinna, så frustrert og jeg har grått mange tårer over denne ” tingen.”  Jeg har kastet denne ” tingen ” vegg i mellom, og den har havnet i søppelkassa sååå mange ganger, helt ny og ubrukt, men selv om den har vært ny og ubrukt, så har den likevel vært helt ubrukelig. Jeg har ikke regnskap over hvor mange penger jeg har brukt på denne ” tingen”, og det har vært masse penger rett ut av vinduet. For et mareritt!

Marerittet heter strømpebuksemarerittet. Jeg har hatet nylonstrømper. Ikke fordi det er nylonstrømper, men fordi jeg år etter år slet med å finne ei strømpebukse som satt perfekt på mine store legger, og lår. Jeg trengte strømpebukser som gikk høyt opp i livet, og som satt godt i skrittet. Ofte tar lår, og legger så mye plass at det nesten stopper etter at strømpebuksen etter hard jobbing har passert lårene. Jeg har mange ganger gått med strømpebukser som har blitt liggende på lårene. Vi kjenner sikkert alle til disse strømpebuksene som bare ikke vil ordentlig opp i livet, og som gjør en spesiell kveld til ett skikkelig mareritt. Så har man også disse strømpebuksene som sklir ned, og blir liggende som ei pølse under magen. Strømpebuksene man hele tiden prøver å dra opp i livet igjen. Kvelden blir plutselig dedikert til strømpebuksen, og ikke det man egentlig hadde planer om. Jeg vet heller ikke hvor mange strømpebukser jeg har raknet fordi jeg skal heise de opp, og så går det galt. Selv strømpebukser i større størrelser enn jeg sånn sett bruker fungerte dårlig. Jeg har kjøpt strømpebukser til 3-400 kr i de største størrelsene som spesialbutikker har hatt. De fungerer ikke i det hele tatt. Jeg forventet ikke en 100% perfekt strømpebukse med tanke på mine tømmerstokker, men ei som satt sånn tålig i det minste.

Annonsørinnhold

Gigantisk salg: Spar opptil 70 prosent

Jeg har heller ikke likt knestrømper i nylon. For meg som har lymfeødem, så fungerte knestrømper dårlig. Knestrømper kunne være et alternativ til strømpebuksene som jeg alltid slet med. Fint når man skulle pynte seg, for skal man pynte seg, så har man ikke lyst til å ta på seg de hersens kompresjonsstrømpene! Skal jeg pynte meg, så forlater beina mine kompresjonsstrømper til fordel for tynnere strømper, MEN de knestrømper jeg fant tidligere, de boret seg inn i huden min, og lagde fine, dype groper. Og de strammet. Sånt er ikke akkurat bra for lymfeødemet. Vi skal helst ha noe som ligger ledig og lett over beina.

Men redningen, den dukket opp. Jeg fant etter mange år både de perfekte strømpebuksene og knestrømpene. Jeg fant til og med elegante stay ups. Redningen ble strømpebuksene, og strømper fra PAMELA MANN. Jeg fikk teste disse for rundt fire år siden, og de er rett og slett perfekte. Fantastiske faktisk. Store ord synes du kanskje, men jeg står inne for hvert eneste et av dem.. Det er nemlig mulig å finne perfekte strømpebukser for oss formfulle kvinner. Heldigvis. Og når man finner de, så er det Lykke med stor L. Jeg var helt i himmelen jeg.

Strømpebuksene og strømpene er så perfekte at jeg bestemte meg etter hvert for å starte opp med salg av dem selv. Selv om jeg nå gjør endringer i nettbutikken, så gjelder det klær, og kun klær. Strømpebuksene og strømpene fra Pamela Mann, de fortsetter jeg med. Jeg er så stolt over å selge disse strømpebuksene fordi jeg vet hvor mange mennesker som har opplevd den samme lykken som meg etter å ha prøvd disse. Og alle de gode ordene, det er ikke bare skryt, og tomme ord. Kunder har grått i telefonen til meg fordi de endelig har kunnet finne gode strømpebukser. Strømpebuksene går fra str. 42-62, og det betyr at sååå mange formfulle kvinner endelig kan få strømpebukser, knestrømper og stay ups.

Strømpebuksene jeg selger, de er fra Curvy Super Stretch-serien som er designet eksklusivt for damer i store størrelser. Strømpebuksene i denne serien er laget med spesialfunksjoner for å forbedre passform og komfort. Og passformen, den er helt fantastisk. Det samme er komforten. Dette er strømpebukser med masse stretch, det er virkelig super stretch i disse, og de sitter slik en strømpebukse skal. De er også høye i livet, sitter godt i skrittet og har flate sømmer.

Jeg selger 50 denier, 90 og 100 denier i sort. 50 denier til deg som skal ha en tynn, klassisk strømpebukse. 90 denier for deg som ønsker en mellomting.  100 denier har jeg i den nydelige Modal strømpebuksen, og Modal er kanskje den mykeste og herligste strømpebuksen du har hatt. Den gir ikke masse varme, men den gir deg litt varme på kalde dager. I hudfarge har jeg 50 denier. Uansett denier, strømpebuksene har alle den fantastiske stretchen, og passer alle ben.

Jeg har også fått tak i knestrømper. Knestrømpene er superbrede, og laget spesielt for store ben. Det myke 40 denier garnet er strikket med 3D-teknologi, noe som gjør dem super stretchy uten å henge. Du vil ikke oppleve at strømpene gnager inn i huden, da båndene er formulert for en bredere komfortpassform. Disse er tilgjengelig i én størrelse som strekker seg for å passe opptil 85 cm rundt leggen. Sokkene er laget uten hæler, slik at man uansett skostørrelse vil føle knestrømpene komfortable. Elegante stay ups med vintage blonder har jeg også. Og stay up’ene, de sitter som et skudd med veldig gode silikonbånd.

Om kort tid får jeg inn strømpebukser i 200 denier, så de vil være flotte når kulden kommer, og perfekt for deg som bruker mye kjole og skjørt også på denne tiden, eller for deg som ønsker litt varme. Jeg får også inn lekre strømpebukser med skimmer – perfekte for julebord, julefeiring og nyttårsfeiring.

Strømpebukser, det bruker de fleste av oss, og vil du være sikker på at du får ei strømpebukse som ikke gir deg frustrasjon og mareritt, så ville jeg definitivt  anskaffet meg en fra Pamela Mann. Det vil skje endringer i nettbutikken veldig snart, men inntil videre, så fungerer den på bestilling av strømpebukser og strømper. Etter hvert så vil mye av salget gå bla på Facebook. Du kan også sende meg ei melding, eller en mail om du vil bestille direkte fra meg, eller trenger hjelp i forhold til størrelse. Dette gjelder også om du vil forhåndsbestille den tykke i 200 denier, eller strømpebuksen med skimmer. Jeg kan garantere at du vil bli strålende fornøyd, og at det vil bli helt slutt på strømpebuksemarerittet.

https://enstorrelseforstor.no/

Ha en nydelig søndag der du er. Her skal prinsene hjem til Arendal etter fine dager hos mommo. Savnet kommer nok straks jeg har avlevert de…. Vi blogges til lørdag!

Så ble det slutt for meg også. Jeg har blitt en av mange som ikke lengre for Ozempic på blå resept, og jeg har blitt en av mange som absolutt ikke skjønner hvorfor. Heller ikke fastlegen min skjønner noe av dette, og han er ikke alene blant legene rundt forbi i landet.

Jeg var helt sikker på at jeg kom innenfor de nye reglene. Fastlegen min var så sikker han også. På apoteket jeg går på, så pratet vi også om de nye reglene, og også der mente de jeg ville være innafor med klar margin, så jeg fikk et stort sjokk da jeg kom til fastlegen min for kort tid siden.

Annonsørinnhold

Rives vekk: Årets mest populære skjønnhetskalendere

Jeg hadde bestilt legetime for å fornye resepten på Ozempic, og for at legen min skulle sende individuell søknad til Helfo om dekning på blå resept slik man må nå for å få Ozempic. Det ble aldri noen søknad. Legen var helt sikker på at vi ville få avslag. Han hadde han flere ” sikre ” pasienter som meg, men en etter en hadde de fått avslag. Her kjører staten over legene, og skruer igjen det meste av kraner. VI av oss som trodde at det meste ville bli som før for oss som har diabetes, vi tok skammelig feil.

Når de nye reglene kom i sommer, og mange var spente på hva som egentlig ville skjer egentlig med Ozempic?  Hvem vil kunne fortsette å få medisinen, og hvem vil ikke få den? På hjemmesidene til Helfo så kunne man lese om endringene som nå har blitt gjennomført, og det er ingen tvil om at det nå er mye vanskeligere å få Ozempic på blå resept selv om man har diabetes.

Den største endringen er at fastlegen ikke lengre kan skrive ut bare Ozempic til noen på blå resept. Dette må det skje i kombinasjon med andre diabetes-medisiner, som for eksempel insulin eller metformin. Helfo skriver på sine hjemmesider at vilkårene for å få Ozempic er de samme som tidligere :

• Pasienten må ha diabetes type 2.
• Pasienten må ha forsøkt metformin eller sulfonylurea eller insulin uten å ha oppnådd tilstrekkelig glykemisk kontroll.
• Pasienten må bruke Ozempic sammen med metformin eller sulfonylurea eller insulin.

Jeg brukte Metformin sammen med Ozempic, så jeg burde helt klart vært innafor. MEN jeg bruker også en tredje diabetesmedisin, og så lenge jeg brukte en tredje, så mener staten at denne pluss Metformin er god nok diabetesbehandling. Da mener de at jeg ikke trenger Ozempic også. Og den avgjørelsen tas uten at de feks spør legen hvorfor man gjør det, eller spør hvordan resultatene var før jeg fikk Ozempic. Hadde de spurt om litt tall, så kunne fastlegen ha vist til at det først var da jeg fikk Ozempic at man fikk blodsukkeret under kontroll. Så hvor er fornuften er? Hvordan kan man overkjøre leger sånn?

Jeg kunne ha sluttet å ta sprøyte, og latt blodsukkeret stige igjen, og deretter sendt en søknad om Ozempic, men det vil jeg ikke. Jeg ønsker ikke et blodsukker ute av kontroll igjen, og jeg ønsker ikke å leve i frykten for å gå opp i vekt igjen. At Ozempic har gitt meg en utrolig god bieffekt, det er det ingen som helst tvil om, men hva er galt med det? Burde ikke myndigheten bare være glade for at man faktisk får en stabilt blodsukker samtidig som man også får en lettere kropp? Skal man skru igjen det meste av kraner fordi en medisin har en bieffekt som kun er positiv?

Jeg valgte å gå over på Wegovy, og dermed betale behandlingen selv. Jeg våger ikke å stoppe, for jeg ønsker verken høyt blodsukker, eller økt vekt. Jeg går på dose 1.7 og må betale 2475 kr hver måned. Jeg vet mange har betaler for Wegovy, men da har man ikke en diabetes som gir grunnlag for dekning av Ozempic.

Jeg har valgt å prioritere Wegovy, så får jeg heller nedprioritere andre ting. Man merker 2475 kr hver mnd, og spesielt når man er alene og har en inntekt. Men helsen er viktig, så da blir min prioritering sånn. Jeg håper at legene presser på slik at det skjer endringer rundt Ozempic for oss som har diabetes. Legene vet best hva slags behandling som fungerer for hver enkelt pasient, og da blir det veldig feil å overkjøre de på denne måten. Også de som kun tåler Ozempic bør jo få den medisinen de faktisk tåler. Det er jo vanvittig at de må over på medisiner som gjør de dårlige.

Jeg er spent på om jeg vil merke noen forskjell på Ozempic og Wegovy. Dosen jeg går på nå er høyere, så får vi se om det vil bety noe for meg den ene eller andre veien. Jeg tok andre dosen Wegovy på tirsdag, og den veldige metthetsfølelsen, den er tilbake. Jeg følte den var noe redusert en periode, men nå blir jeg stappmett av veldig lite igjen. Vekta beveger seg nedover igjen, men det behøver ikke være Wegovy sin fortjeneste, men spennende, det blir det. Ozempic og Wegovy skal som nevnt være 100 % identiske, så får vi se om det stemmer.

Reisen, den fortsetter.