Gull og glitter

Gull og glitter. Veldig mange av oss kvinner er glad i både gull, og glitter, og jeg er ikke noe unntak. Jeg er nok mer glad i sølv enn gull, og jeg er veldig glad i det som glitrer. Vel, ikke alt som glitrer. Det må være stilfullt, og elegant, ikke harry. Det må heller ikke være overdreven bruk av glitter og stas, men en passelig porsjon for mine øyne. Jeg merker at jeg har en dragning mot klær som glitrer fint i sølv, og noen ganger også gull. Jeg kan godt ha klær med sølv eller gull i hverdagen, men da må det ikke være for mye. Snakker vi penklær til spesielle anledninger, så kan det gjerne glitre noe mer.

Julen den er jo kommet i de fleste butikker. Jeg klarer ikke å få julestemning av kakemenner i september. Ikke spiser jeg kakemann heller før det blir desember. Jeg får ikke julestemning av julekakene som ligger så fint i butikkene i elsker og bokser, eller at julepynten lyser så fint i mot meg. Jeg kjenner ikke på julestemning, og juleglede så tidlig. Det går liksom ikke. Når jeg så CBs julebrus i butikken denne uken, så fikk jeg heller ikke julestemning, men jeg kjente at jeg gleder meg til å drikke den…når det blir desember.

I klesbutikkene, så begynner julekolleksjonene å komme, eller vinterkolleksjonene er kanskje det mer riktige navnet. Mange av oss har lyst på noe nytt til julebordene, og til julen. Kanskje en fin kjole, eller kanskje en ny penbukse og en flott overdel. Jeg må innrømme at jeg gjerne vil ha litt selskapsklær som glitrer oppunder julen. Det er mange av produsentene som har egne julekolleksjoner, og som jeg lovet på bloggen i går, så skal jeg vise litt av julekolleksjonen/vinterkolleksjonen til Studio og Gozzip i dag. Nå må jeg også skynde meg å si at en julekolleksjon ikke kun består av penklær selv om klærne kommer i tiden før jul. Kolleksjonene inneholder også mange hverdagsplagg. Derfor er det vel mange som kaller kolleksjonene for vinterkolleksjon.

Gozzip har litt gull og sort i sin julekolleksjon i år. Jeg synes denne kombinasjonen er utrolig lekker. Kjempestilig til både julebord og julens festligheter. Det har ikke kommet kjoler ennå, men jeg mener at det er noen kjoler også på vei til butikkene. Jeg er jo ikke veldig glad i kjoler, men jeg håper jeg kan bli mer glad i kjoler med tiden.

Det første plagget jeg skal vise på bloggen i dag er en lekker tunika. Denne heter Jenny Shirt Tunic. Denne er så lekker synes jeg. Elegant i kombinasjonen gull/sort, v-hals, 3/4 armer, god lengde og veldig behagelig å ha på seg. Jeg skal absolutt ha denne på meg en av juledagene. Jeg har på meg størrelse M i denne, og selv om den er romslig, og jeg kanskje kunne gått ned en str, så føler jeg meg veldig komfortabel med å ha den i M.

I samme mønster, og farger, så kan man også få en kortere modell. Nicoline heter denne toppen/blusen. Lange armer, og med rund hals med strikk. Jeg er i utgangspunktet ikke glad i strikk i halsen, og jeg kan ikke ha noe som strammer inntil halsen, men denne overdelen fungerer veldig fint for meg. Strikket i halsen er ikke stram i det hele tatt. Også denne har jeg i størrelse M, og her kunne jeg ikke hatt den mindre. Jeg føler den sitter akkurat slik den bør. Dette er som dere ser en kort modell, og utrolig nok, så er jeg komfortabel med at den er kort. Jeg kommer til å bruke den alene, eller under ei jakke.

Charlotte oversize short tunic er den neste jeg viser fra Gozzip. Også her så bruker designeren den lekre kombinasjonen av sort og gull. Sort bunnfarge med mønster i gull. Denne er altså litt oversized, så denne skal være litt stor/vid. Rund hals, knepping hele veien, og flotte armer . Tunikaen er litt gjennomsiktig, så noen vil kanskje føle at de vil ha en sort singlet under. Her må man bare prøve seg frem, og finne ut hva som passer deg best.

Den neste plagget jeg skal vise, det er ikke noe selskapsplagg, men mer et hverdagsplagg, og utvilsomt en av mine store favoritter fra kolleksjonen til Gozzip. Denne tunikaen synes jeg er så utrolig fin! I tillegg synes jeg passformen er veldig bra, og jeg føler meg veldig fin i den. Denne kommer jeg til å bruke mye. Det er kanskje i utgangspunktet en kjole, men den passer veldig fint om en tunika til meg. Favoritten min heter Isabel dress.  Jeg digger mønsteret, og fargene…og passformen. For deg som liker mønsteret, så vet jeg at du også kan få tights i dette mønsteret.

Da fikk du noen go’biter på bloggen i dag. Det er noen butikker som har fått inn denne vinterkolleksjonen, mens det er noen som venter den inn i veldig nær fremtid. Jeg skal vise litt mer fra julekolleksjonene på bloggen neste helg.

I går hadde jeg en giveaway på bloggen. Jeg skal nemlig gi bort ei flott softsshelljakke fra Studio. Verdien her er 1499 kr. Trekningen, den skjer neste helg, så det betyr at du fortsatt har muligheten til å bli eier av jakken. Jakken du kan bli den heldige eier av, det er en sporty jakke med dyreprint i softshell -kvalitet. Jakken har  A-form, den har hette og lommer foran. Ermene har elastiske mansjetter og krokbånd, og har mykt varmende fôr. Lengden på jakken er 99 cm. Modellen bruker størrelse S og er 170 cm høy. Jeg bruker vanligvis M i klær fra Studio, men akkurat disse kan man nok gå opp en str i. Jeg har M, og takket være at jeg nå har gått ned litt, så får jeg akkurat kneppet jakken nå, men da jeg fikk den, så ble den for trang. Visst du har lyst på den flotte softshelljakken fra Studio, så legger du igjen en kommentar på bloggen. Kommentaren legger du igjen her, og ikke i kommentarfeltet på bloggens Facebook side. Når du kommenterer, så fortell også hvilken størrelse du ønsker jakken i. Jakken kan ikke byttes da den gis direkte fra Studio, og ikke en av butikkene som selger merket.

Jeg håper søndagen din blir fin. I dag er eldste prinsen min, Henry 3 år. Det er kun en uke mellom prinsenes bursdager, så i dag er det Henry som skal feires med kaker og gaver. Tiden går så utrolig fort. Helt utrolig at guttene allerede er 2 og 3 år gamle. Jeg skjønner virkelig viktigheten av å nyte all tid jeg kan ha sammen med dem. Jeg føler meg også så utrolig heldig som har blitt mommo til disse to flotte guttene. De beriker livet mitt så utrolig mye.

 

I dag gir jeg bort en flott jakke på bloggen min!

Reklame | Studio

Jeg går egentlig bare rundt og smiler for tiden. Jeg synes jeg er på en veldig god plass, og akkurat nå er det mye som går min vei. Denne uken har jeg avsluttet uke nummer to av intensivbehandlingen av beina mine, og jeg er veldig fornøyd med resultatet som er oppnådd til nå.

I to uker har jeg nå gått med bandasje på beina. Først det ene beinet i en uke, og denne uken, så har begge beina vært bandasjert. Målet er at bandasjeringen skal presse ut væske, og at volumet da skal minke. Jeg skal innrømme at det er litt slitsomt å gå med bandasjer over en periode på to uker, men det er så verdt det, og jeg er så heldig som har fått en fysioterapeut som ser viktigheten av at vi prøver å få volumet ned. En fysioterapeut som hele tiden ser muligheter, og som virkelig vil at jeg skal få all den hjelpen jeg kan få, og som finnes.

Det er mye bandasjer som rulles på beina mine. Først en tynn strømpe innerst mot huden, så vatt, og deretter bandasjer, masse bandasjer. Det blir litt å rulle opp når bandasjene tas av, så jeg er blitt en kløpper på å rulle bandasjer nå. Så opplever man i blant at bandasjene kanskje ikke sitter hele døgnet til jeg skal til fysioterapeuten igjen, at de løsner litt, og da kan det fort bli litt sånn frustrerende moro. Men alt i alt, så har dette gått veldig bra, og det er like spennende hver dag jeg kommer til fysioterapeuten for å se om målene har gått ned noe.

Og målene, de har gått ned. Det er ulike mål som tas fra nederst på ankelen og opp til starten av låret. Jeg har gått ned ulikt på de forskjellige plassene, men i snitt, så snakker vi vel om at jeg har gått ned ca 5 cm, og det er faktisk ganske så mye. Når jeg tok av bandasjene i går, så var det nesten rart og skulle ta på seg kompresjonsstrømpene igjen. Jeg kjente fort at beina føltes så mye lettere, og det var ingen tvil om at jeg kunne se at beina var blitt mindre. Når jeg faktisk så det, ja, da kom det en liten gledeståre. I natt har jeg brukt nattstrømpene, og jeg opplever faktisk at de sklir ned, så dette er veldig moro.

Intensivbehandling er krevende for både fysioterapeuten og pasienten. Det tar masse tid, så slike behandlinger må planlegges. Jeg er så heldig at jeg skal bandasjeres to dager neste uke, og så skal vi vurdere om vi skal ta en ny uke etter det. Kanskje tar vi en pause etter neste uke for å ta en ny runde noe senere. Jeg kjente at det var veldig godt å få av bandasjene i går, men samtidig, så er det så motiverende å gjennomføre denne type behandling når man ser at det faktisk fungerer, og at det er håp om man bare er tålmodig.

Nå er det evigheter siden vi har hatt en giveaway på bloggen, så i dag skal dere lesere få stå litt i fokus. I dag har jeg nemlig tenkt å gi bort en flott jakke på bloggen min.

Dere som følger bloggen min vet at jeg har en stor kjærlighet for klær som kommer fra Studio og Gozzip. Og jakken jeg skal gi bort i dag, den kommer fra Studio. Jakken er en flott softshelljakke, og har en verdi på 1499 kr.

Jakken du kan bli den heldige eier av, det er en sporty jakke med dyreprint i softshell -kvalitet. Jakken har  A-form, den har hette og lommer foran. Ermene har elastiske mansjetter og krokbånd, og har mykt varmende fôr. Lengden på jakken er 99 cm. Modellen bruker størrelse S og er 170 cm høy. Jeg bruker vanligvis M i klær fra Studio, men akkurat disse kan man nok gå opp en str i. Jeg har M, og takket være at jeg nå har gått ned litt, så får jeg akkurat kneppet jakken nå, men da jeg fikk den, så ble den for trang. 

Visst du har lyst på den flotte softshelljakken fra Studio, så legger du igjen en kommentar på bloggen. Kommentaren legger du igjen her, og ikke i kommentarfeltet på bloggens Facebook side. Når du kommenterer, så fortell også hvilken størrelse du ønsker jakken i. Jakken kan ikke byttes da den gis direkte fra Studio, og ikke en av butikkene som selger merket.

Jeg håper mange har lyst til å være med i trekningen om jakken, og husk: en må vinne, og det kan like godt være deg som en annen 🙂

Julekolleksjonen fra Gozzip og Studio er nå på vei ut til butikkene. Noen butikker har fått julekolleksjonene, andre får den i nær fremtid. Jeg håper jeg skal kunne vise litt fra de flotte kolleksjonene på bloggen i morgen.

Nyt lørdagen!

Ingenting sjokkerer meg lengre

Jeg føler på et ansvar for det jeg skriver. Som blogger, eller influencer som det vel heter nå, så må man også være forberedt på det meste. For det er ingen tvil om at man får mange spesielle henvendelser både når det reklamering for produkter, men også henvendelser som går på meg som privat person.

Jeg er veldig klar over at når man velger å stikke seg frem slik jeg gjør, så må man forvente mye, både positivt og negativt. Dette var noe jeg hadde mange runder på før jeg begynte å blogge. Jeg tåler det som måtte komme, men jeg må innrømme at jeg er ganske overrasket over en del personer der ute med tanke på hva slags henvendelser som dukker opp. Når jeg reagerer som voksen, så tenker jeg med skrekk og gru på de unge influencerne. Mange av de kjenner garantert mer på dette enn det jeg gjør.

Det er spesielt etter at tv programmet ” Ikke spør om det” har blitt sendt i reprise på NRK at jeg får mye henvendelser. Jeg var med i programmet ” Tjukk “, og jeg har skjønt at det programmet har blitt sendt i reprise en del ganger nå. Når programmet har blitt sendt, så kommer meldingene, og telefonene. Nå må jeg forte meg å understreke at det også kommer hyggelige meldinger. Både fra menn og kvinner som takker meg fordi jeg var med i programmet, og satte viktige fokus, og også fra hyggelige menn som ønsker å bli bedre kjent. Men hovedvekten av meldingene og telefonene, de er nok ikke fra menn som verken vil si takk for at jeg var med i programmet, eller som vil bli bedre kjent, men fra menn som har et stort behov for å fortelle om sine seksuelle lyster, og ønsker. Jeg tror mange hadde fått store øyne om de hadde lest hva mange kan få seg til å skrive. Eller telefonene hvor de stønner i den andre enden, eller godt voksne menn som forteller at de har bladd i konas ukeblad og sett meg der, og ønsker både det ene og det andre. Eller for å gjøre det enda drøyere, alle henvendelsene fra menn som ønsker å kjøpe både det ene og det andre av meg. Det siste sjokkerte meg stort. En verden som jeg overhode ikke kjenner til.

Jeg har blokkert flere på telefonen, men så dukker de opp igjen fra andre tlf nummer, og selvsagt alltid fra hemmelige numre. På messenger, så er det få under falsk profil. De fleste sender meldinger i fullt navn. Jeg pleier å si klart i fra til de som kontakter meg når slike meldinger dukker opp, og så sletter jeg. De fleste gir seg etter første melding, men det alltid noen som ikke gir seg, så da er jeg veldig glad for at man kan blokkere, og rapportere. Dette er ikke en daglig ting, så ille er det heldigvis ikke, men jeg tenker her på unge influencerne som opplever dette langt oftere enn det jeg gjør. Jeg tåler det, men å være ung og oppleve slikt, det er tøffe tak. Jeg skal ikke prøve å analysere hvorfor en del menn har slike behov, men man har vel sine tanker rundt det. Man skal kunne ytre meninger, og være offentlig uten at man skal måtte få slike henvendelser. Jeg vil tro det er svært få kvinner som finner det verken spennende, eller tiltrekkende å få slike henvendelser. Ingenting sjokkerer meg lengre. Jeg kjenner jeg blir mer oppgitt, og noen ganger må jeg faktisk trekke på smilebåndet. Er det mulig liksom….

Det er langt fra greit å holde på slik, og man skulle ønske at man på en måte kunne skåne de yngste mot sånt. Jeg håper virkelig de yngste prater med noen voksne om det dersom de får henvendelser som de ikke liker, for jeg vil tro at for mange av de, så kan det virke skremmende. Om jeg tåler det, og takler det som voksen, så vet jeg ikke hvordan jeg hadde reagert om jeg var mye yngre.

Som jeg skrev tidligere i innlegget, så får jeg også mange utrolig fine henvendelser. Og alle disse fra både menn og kvinner, de setter jeg umåtelig stor pris på. Som singel, så er det absolutt også hyggelig når man får meldinger fra menn som ønsker å bli bedre kjent…men…de aller fleste er menn i 20 årene 🙂 Jeg kan nok ikke se meg selv på 51 år date en som er på min datters alder 🙂 Så lenge meldingene har et hyggelig innhold, så er det veldig koselig….men alle meldingene og telefonene med seksuelt innhold, de kan jeg godt ha vært foruten….

I dag skal jeg til Arendal og feire den yngste prinsen min som er 2 år i dag. Planen var familieselskap på min side her hos meg i ettermiddag, men Alfred er blitt syk med feber, så akkurat i dag blir det ikke stort selskap. Mommo og oldermor setter seg derfor i bilen og kjører til Arendal for bittelitt feiring, og pakker. Pakker må man ha selv om man er syk.

Neste helg, da blir det en spennende giveaway på bloggen. Det er bare å glede dere! Nyt søndagen!!

 

Det føles som å være i himmelen!

Det føles som om jeg er i himmelen! For en boost, og for en deilig lykkerus! Jeg håper dette bare er begynnelsen. Jeg håper, og krysser alt jeg har.

Det er lenge siden jeg har kjent en sånn lykkerus som denne uken her, og det er lenge siden jeg har kjent en skikkelig boost som jeg har kjent på denne uken her. Smilet går nesten helt rundt, og jeg føler meg så mye mer vel, lykkelig og glad. Det føles så utrolig godt å være der jeg er akkurat nå, og jeg vet at det bare kan bli bedre. Boosten jeg har fått denne uken, den kommer til å hjelpe meg videre, og til hele tiden hjelpe meg til å ta de beste valgene.

Det er en god uke siden jeg kjøpte vekt. Det skrev jeg om forrige uke på bloggen. Det satt langt inne og skulle skaffe seg ei vekt. Jeg er livredd for denne ekle tingen, men jeg har innsett at om den ikke blir min beste venn, så kan den bli en god samarbeidspartner fremover. Og jeg ser at jeg trenger den for å følge med på om det skjer positive ting med vekta mi.

Og det skjer ting! Og det er nettopp derfor jeg er så glad, og lykkelig for tiden. Før jeg gikk på vekta denne uken her, så hadde jeg gått ned 3 kg. Muligens mer, men det vet jeg ikke da jeg ikke har noe å sammenligne med før jeg startet på Saxenda. Torsdag er min dag for å gå på vekta, så jeg var spent, og nervøs når jeg tok den frem. Nervøs for hvilken vei det hadde gått i løpet av uken. Det var så jeg nesten ikke ville ha øynene åpne, men plutselig så stod jeg der da, klar til å få dommen. Jeg skrek av glede! Jeg tror ikke jeg har skreket så høyt på lenge, og jeg skal glatt innrømme at det også kom noen tårer, av glede.

På en uke så hadde jeg gått ned 1,8 kg! Jeg måtte gå på vekta flere ganger for å se at det stemte, og vekta sa det samme hver gang. For en boost! Jeg ble så glad! Jeg både ser og føler at kroppen har mistet noen kilo. Det er flere måter det merkes på, og det er en fantastisk følelse å kjenne på at kroppen endrer seg positivt. Jeg mister også cm. Måtte det bare fortsette.

I løpet av disse ukene, så ser jeg virkelig hvor mye kostholdet betyr. Jeg bruker appen Lifesum for å registrere det jeg spiser, og det er en fin måte å følge med på kaloriinntaket. Jeg har også fått noen vekkere når jeg registrerer maten jeg spiser, og da tenker jeg hvor mye kalorier det er i feks fine rundstykker. Det er lenge siden jeg har spist fint brød. Jeg kunne ofte ta et par, tre fine rundstykker til lunsj tidligere. Nå har jeg funnet mine grovbrødfavoritter, og det fine brødet er ikke noe savn. Jeg klarer å holde meg til antall kalorier jeg kan ha når jeg følger den klassiske dietten til Lifesum. Det heter klassisk diett, men jeg føler absolutt ikke at jeg følger noen diett, men jeg spiser sunnere, og mye mindre. Og selv om det er sunnere mat, og mindre mat, så er det veldig god mat. Det er ca den samme maten, bare mye mindre. Her er det ikke bare grønnsaker og knekkebrød.

Det er viktig at jeg har blitt mer bevisst på hva jeg putter i munnen, og helt fantastisk at jeg spiser mindre. Og det at jeg spiser mindre, det kan jeg takke Saxenda for. Jeg er vel nå inne i min 6.uke. Kommer snart til å gå ut av tellingen av ukene. Og det som er hovedmålet med Saxenda, det er at man blir mye raskere mett. Og gjett om jeg blir raskt mett, og gjett om jeg har et mye mindre matinntak. Visst jeg til frokost spiser 3 knekkebrød, så kjenner jeg meg mett lenge. Til lunsj i går hadde jeg 3 grove skiver brød, og et stekt egg. Jeg ble stappmett. Så mett at det var litt småubehagelig. Jeg hadde planlagt middag, men det ble ingen middag fordi jeg var mett til langt utpå kvelden. Så mett blir jeg hver dag uansett hva jeg spiser, og porsjonene er langt mindre enn hva de var før. Likevel blir jeg stappmett. Det er godt å kjenne på at det skal lite mat inn før jeg blir mett. Når man er så mett, så orker man heller ikke tanken på søtt, og salt, så jeg driver ikke med sniking i skaper, og skuffer lengre. Jeg hadde micropop forrige lørdag, men klarte ikke å spise opp hele porsjonen. På søndag hadde jeg litt lyst på sjokolade, og tok en bit med Firkløver. Tror det var 6 ruter sjokolade jeg tok. Jeg spiste to ruter, og da var jeg så kvalm at det nesten kom opp igjen. Resten av rutene havnet i søppelkassen fordi jeg ikke klarte å se på de uten å kjenne kvalmen. Det som jeg jobber mye med, det er å lage mindre mat. Hodet tenker å lage det jeg vanligvis lagde, noe som igjen resulterer i at jeg må kaste mye mat. Men hodet begynner å stille seg inn på riktig mengde mat.

Mange blir trøtte av å ta Saxenda. Det har ikke jeg kjent på. Jeg kjenner nok heller på det motsatte, at jeg har mer å gi både på trening og i hverdagen. Kanskje er det boosten, og lykkefølelsen som gjør at jeg føler meg som jeg gjør, men samme hva årsaken er. Det viktige er at jeg føler det sånn, og det skal jeg nyte. Bivirkninger, det skrev jeg vel litt om sist. Jeg har lite bivirkninger, men jeg har nok en mage som ikke alltid er i form. Magen min er ikke like glad i all mat. Det kan hende at jeg har en del visitter på toalettet, men det er ikke sånn at det plager meg noe særlig. Det tar jeg ” med på kjøpet” om kiloene fortsetter å forlate kroppen min. Og jeg er sikker på at den boosten jeg nå har fått, at den vil hjelpe meg videre til å tenke på hva jeg spiser, og hvor mye. Og det er det mange av oss som trenger.

Salget av slankemedisiner har tatt av i dette året. Så langt i år er det blitt solgt 85000 pakninger med slankemedisin i Norge. I hele fjor var tallet knappe 35.000 pakninger. Tallet på innvilga søknader er nesten tre ganger så høye hittil i år som i heile fjor. Tallet på innvilga søknader er tre ganger så høye hittil i år som i hele fjor. Landsforeningen for overvektige er redde for at man skal bli avhengig av en medisin som man ikke kjenner langtidsvirkningene på, og de er opptatt av at man må behandle årsaken til overvekten. Der er jeg enig. Følelsene blir jo ikke behandlet selv om man går ned, og det er viktig å få hjelp til å jobbe med hodet. Samtidig så gjør det så mye med oss når man ser at det er mulig å gjøre noe med vekta. De fleste av oss har slitt i evigheter med å gå ned, og få et forhold til den kroppen man har, og når man da opplever at en medisin faktisk kan hjelpe oss, så gjør det utrolig mye med det psykiske. For min del, så har disse kiloene gjort mye med hodet mitt på en utrolig positiv måte. Jeg stråler mer, og jeg er på en plass hvor jeg kan se meg selv i speilet, og smile til meg selv. Det er en stor ting for meg. Men, viktig å jobbe med hodet også. Veldig viktig. Slankemedisinene er også dyre medisiner, men langt billigere enn slankeoperasjoner.

Jeg håper dette er begynnelsen på en spennende reise. Jeg synes virkelig jeg fortjener det. Og jeg er veldig motivert til å ta de takene jeg må for at det positive skal fortsette.

Ha en nydelig lørdag! Jeg skal i dag i konfirmasjon til Andrea Marie som jeg er fadder til. Det ser jeg veldig frem til.

Jakker. Jeg elsker jakker

Mange bare rister på hodet av meg. Akkurat det lever jeg godt med. Noen lurer på om jeg har en hel familie som har flyttet inn hos meg. Da smiler jeg, og skjønner godt hva de mener. Men her i huset bor jeg fortsatt alene selv om visse ting kanskje kunne tyde på at det bodde en storfamilie her…..

Jakker. Jeg elsker jakker. Jeg elsker jakker i ulike fasonger, og farger. Jeg elsker det klassiske, det røffe, det feminine, og det fargeglade. Tøffe design, eller ensfargede. Jeg har ikke noe forklaring på hvorfor jeg har denne store lidenskapen for jakker, men den er vel bare en del av hele min lidenskap for klær. Nå som vår og sommerjakkene er ryddet bort, så er det høst og vinterjakkene som skal få skinne. I tillegg blir man jo helt varm om hjertet når man ser hvor mye fine jakker det kommer i butikkene nå for de kaldere dagene. Det er så mye fine farger, og jeg synes jo feks Plus by Etage har utrolig mye flotte jakker også denne høst/vinter. Jeg har lagt min elsk på en gul jakke derfra, men, så var det om fornuften skulle vinne, eller ikke.

Jakker gjør meg glad. Farger gjør meg glad. Stilige design gjør meg glad. Jeg nevnte Plus by Etage, men en annen produsent som har mye flotte jakker for de kaldere dagene, det er Twentyfour. Jeg har vist flere jakker fra denne produsenten tidligere, og jeg har tenkt å vise to nye, flotte jakker fra Twentyfour på bloggen min i dag.

Jeg har vist en del turklær, og flotte jakker fra TwentyFour på bloggen. TwentyFour har sett behovet det har vært for store størrelser, og har et godt utvalg av bla jakker for oss som ikke bruker verken 38, eller 42. Dette gleder mitt hjerte som jeg har sagt mange ganger før. Twentyfour har designet og utviklet sports og fritidsklær siden 2006, og har hovedkontor og showroom her i Kristiansand. Twentyfour har sett behovet for store størrelser også i turklær, og har nå store størrelser i noen av sine plagg og kolleksjoner. Så kan man ikke forvente at alle plagg de selger skal være i alle størrelser. Man må se behovet, og etterspørselen. Skal vi få beholde et godt utvalg av denne type klær også i store størrelser, så må også vi som bruker store størrelser kjøpe klærne. Det nytter ikke å sitte å klage at ingen produserer klær til oss visst vi ikke griper muligheten som er der. Så vil vi ha et godt utvalg, så må vi også bruke tilbudet som finnes.

Den første jakken jeg skal vise, det er en skikkelig god, varm og ikke minst, lang parkas. Parkasen heter Mellow Sara, en modell som går opp i str. 54. Jeg synes størrelsene som Twentyfour opererer med er ” vanlige ” størrelser, så jeg føler ikke man gå verken opp eller ned i forhold til den størrelsen man vanligvis bruker. Denne parkasen dekker rompa veldig godt, og jeg vet at mange ønsker en god vinterjakke som dekker rompa. Jeg har parkasen i den nydelige støvrosa fargen, men den kommer også i sort, og nattblå. Parkasen har fast hette i mykt, supermatt materiale. Den har løs polyester vattering som gir en lett og varm vattering. Jakken har fast hette med justering, og mansjetter og innerkrage i myk rib. Splitt i sidesøm med trykknapper og frontlommer med klaff og trykknapper. Jakken dekker som nevnt rompe og lår , og  holder deg god og varm på kalde dager. Dette er en komfortabel og stilsikker jakke å ha i garderoben. Her er link til parkasen: https://www.twentyfour.no/twentyfour/543850/mellow-sara-parkas-d-st%c3%b8vrosa-38-vattert-parkas-til-dame

Den andre jeg viser i dag, det er også en parkas, en dunparkas. Denne parkasen heter Mellow Puffy. Min er skifergrå, men den finnes også i andre flotte farger som feks karri og mørk rust. Også denne går opp til str. 54. En skikkelig god og varm dunparkas. Dette er en populær dunkåpe med fast hette i mykt supermatt materiale. Den har lange glidelåser langs nederste del av sidesøm som gjør at den kan utvides når man f.eks setter seg ned. Jakken dekker rumpe og lår så den holder deg god og varm og passer perfekt til kalde dager. Den har innerkrage og mansjetter i myk rib. Her er linken til denne parkasen: https://www.twentyfour.no/twentyfour/535285/mellow-puffy-dunparkas-d-karri-48-dunk%c3%a5pe-i-supermatt-materiale-til-dame

Det er en flott tid vi er inne i nå. Jeg er veldig glad i høsten. Alle fargene, høstlufta, fine turer i skog og mark. Men vi er i oktober, og kadere dager venter. Kaldere dager betyr og mye mer innekos med levende lys og fyr på peisen. Vi merker at vi må kle oss bedre når vi går ut. Mange kontakter meg fordi de er på leiting etter ullklær i store størrelser, og dersom du går inn på nettbutikken til Twentyfour, så vil du se at de har ulltøy også til oss kvinner med kurver. Jeg husker mange vintre hvor jeg frøs på tur fordi det var umulig å få tak i ulltøy. Slik er det ikke lengre. Nå er det et veldig godt utvalg av feks ullklær.

Jakken jeg har på meg på det første bildet, den er også fra Twentyfour. Det er en Finse 2.0 2-Lags jakke, og den finner du her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/530557/finse-20-2-lags-jakke-d-t%c3%a5kerosa-38-teknisk-2-lags-jakke-til-dame

Nyt søndagen! I morgen starter en spennende periode for meg. I morgen starter intensivbehandlingen av bein mine. Da skal jeg bandasjeres fra nederst på foten, og hele veien opp. Jeg er så spent. Ikke minst på hva slags resultater dette vil gi, og også hvordan det vil være å fungere med så mye bandasjer. Jeg krysser fingrene!

 

Ikke akkurat bestevenner

Jeg har fått et nytt familiemedlem. En nyinnflytta sak som i utgangspunktet ikke var særlig velkommen. En sak jeg har et hatforhold til , så må jeg altså prøve å bli glad i denne saken, eller i det minste godta at den er her. At saken kan bli en venn, den er vanskelig å se, men kanskje kan vi jobbe mot det samme målet.

På torsdag flyttet denne saken inn hos meg

Mitt nye familiemedlem, det er en badevekt. En sort badevekt. Det er år siden jeg hadde en badevekt i hus. De gangene jeg har veid meg, så er det ikke noe som har skjedd her hjemme. Nå fikk jeg klar beskjed fra fastlegen min om å skaffe meg en vekt. Grunnen er selvsagt Saxenda. Når jeg nå har begynt på denne slankesprøyta, så må jeg helt klart følge prosessen, så da var det bare å krype til korset, om det kan kalles kryping da. Det satt langt inne å kjøpe meg vekt. Veldig langt inne.

Jeg hater badevekter. Jeg har alltid hatet badevekter, og jeg kan liksom ikke helt se at jeg noen gang skal bli bestekompis med denne irriterende tingen som står klar til å le hånlig når man går på den. Selv om tallene mine går nedover, så føler jeg likevel at vekten tror den er mer sjef enn meg. Selv om tallene går nedover, så kjenner jeg likevel panikken hver gang jeg vet jeg skal få dommen. Den største frykten jeg har er nok at tallene ikke skal vise det jeg ønsker. Skuffelsen er det vel jeg er redd for å kjenne på.

For min del så startet nok mitt hatforhold til vekt på barneskolen. Jeg gruet meg så til å bli veid hos helsesøster eller skolelegen, og det er spesielt en episode som har brent seg fast. Jeg gikk i 4.klasse. Jeg skulle veie meg hos skolelegen. Jeg hadde aldri tenkt på at jeg var annerledes i forhold til kropp, og jeg var heller ikke alene om å ha litt valpefett som ei venninne av mor kalte det. Jeg visste at jeg hadde en større kropp enn mange andre, og at jeg ikke var den raskeste når vi skulle løpe, men jeg var alltid aktiv som barn. Jeg var med på alt de andre var med på. Ikke noe begrenset meg. Jeg lekte som alle andre barn, var ute hele dagen, jeg var en av alle, og ingen fikk meg til å føle meg annerledes. Helt til den dagen vi skulle veies i 4.klasse. Der satt han, skolelegen, i sin hvite frakk, og kommanderte meg opp på vekta. Jeg prøvde forsiktig å si at jeg ikke hadde lyst til å gå på vekta, men det var ikke noe som hette at man ikke hadde lyst. Han var streng i stemmen. Her skulle man. Jeg husker alt vrengte seg inni meg. Veiingen på skolen var grusomt. Jeg grudde meg alltid. Denne gangen i 4.klasse var ikke noe unntak. Da jeg gikk av vekta, så sa skolelegen høyt og tydelig: ” Du vet vel at du er altfor tjukk.?” Nå var stemmen enda strengere…

Ordene brant seg inn i hodet mitt, og etter den dagen endret mye seg. Joda, jeg var jo chubby, men var det den riktige måten å si det til meg på? Slenge det ut på en ekkel måte. Han var tross alt voksen…og lege. Jeg vet ikke om han hadde sett seg selv i speilet den siste dagene, for han var ikke akkurat Brad Pitt der han satt i den hvite frakken som sprikte i alt av knapper. Det var sikkert frakken fra legestudiet som han fortsatt trodde at kroppen passet inn i. Mulig han ikke hadde sett at han selv var ganske så mange kilo for tung. Hadde det vært i dag…men jeg gikk i 4.klasse, og kjente tårene presset så innmari mye på. Jeg husker at jeg løp ut av legekontoret, og gjemte meg i en krok bak skolen hvor jeg gråt og gråt. Etter det hatet jeg virkelig å veie meg. Jeg kan liksom ikke helt se for meg at jeg noen gang skal bli bestekompis med denne fæle tingen. Når legen min lurer på hvordan det går med vektnedgangen, og begynner å gå mot vekta, så kjenner jeg panikken komme. Den vekta skal ikke jeg på. Jeg har lovet legen å kjøpe meg vekt. Nå har jeg holdt avtalen vår. Og jeg skal bruke den.

Etter starten på Saxenda, så har vekta begynt å gå nedover igjen. Hurra! Jeg var på vekta ved oppstart, og i forrige uke, og jeg er veldig fornøyd så langt. Så det store sjokket fikk jeg jo ikke når jeg tok i bruk den nye vekten min for aller første gang, men det er en kjapp prosess. Kjapt opp, se tallene og lynraskt av igjen. En gang i uken skal jeg gjennom marerittet, iallefall de første månedene. Deretter kan jeg gå over på en gang i mnd. Så lenge tallene er gode, så skal det nok gå fint. Bestevenner blir vi aldri, men det trenger vi heller ikke å bli. Vi gjør begge den jobben vi skal, og det holder lenge.

Jeg er nå på maxdose på Saxenda, og har gått snart en uke på maxdose. I løpet av 12 uker på maxdose, så skal man ha gått ned 5% av kroppsvekta for og kunne fortsette på den. Derfor er det jo kjempeviktig at jeg følger med. Antageligvis vil jeg kjenne på en super motivasjon om tallene fortsetter å gå nedover, og jeg vil jo se at ei vekt også kan være til god hjelp i prosessen jeg er i nå.

Det gjøres undersøkelser på det meste, og det har også blitt foretatt undersøkelser på hvilke dager man bør veie seg på, og det er ikke mandager som sikkert mange tror. Helt utrolig at det skal bety noe hvilken dag man veier seg på, men det skal visst ha en betydning sier undersøkelser. Flere faktorer skal kunne påvirke vekten, og derfor er det altså ikke uten betydning når du går på vekten. Om du har vekt hjemme, og bruker den flittig, så kan jo dette være noe å tenke på sier disse undersøkelsene :

1. Vei deg en gang i uken, eller eventuelt én gang annenhver uke, så får du et mer realistisk bilde av om vekten er på vei i riktig retning.

2. Vekten kan svinge med opptil hele 2,5 kilo om dagen. Så derfor bør du veie deg på samme tidspunkt hver uke, om morgenen, etter at du har vært på toalettet for å få et mest mulig riktig bilde. Og vei deg alltid på onsdager. En finsk studie viser at vekten svinger minst midt i uken. Så onsdag er dagen for å veie seg altså.

3. Noter tallet på badevekten, men ikke legg så mye mer i det. Kjenn heller etter hvordan klærne sitter.

Ha en nydelig lørdag der du er. Jeg skal i ettermiddag sette meg i bilen, og kjøre mot Arendal hvor jeg skal passe på prinsene mine til i morgen formiddag. Det er alltid fint å være med guttene mine. Alfred som er den yngste, han blir to år neste søndag, og Henry som er storebror, han blir 3 år uken etter. Tiden går så fort, og de er blitt så store. Man må virkelig nyte tiden sammen med de. Det er så fantastisk når guttene mine kommer løpende mot meg med åpne armer når de ser meg, da smelter mommohjertet helt. Nyt dagen! Vi blogges i morgen.

 

 

Endelig!

I går skrev jeg litt om Saxenda. Akkurat nå føler jeg at den har effekt, og jeg er veldig spent på fortsettelsen. Jeg krysser alt jeg har for at den kan hjelpe meg i kampen mot kiloene. Sammen med kostholdet, og sammen med masse god trening. Jeg er på en veldig god plass akkurat nå, og jeg nyter å ha det akkurat sånn.

Det er også andre ting som gjør at jeg føler at jeg er på en veldig god plass for tiden, og det er i forhold til lymfødemet mitt. Det er lenge siden jeg har fått regelmessig behandling. Ikke fordi behovet ikke har vært der, men rett og slett fordi det er for få fysioterapeuter her i Kristiansand som har spesialkompetanse på lymfedrenasje, så det er vel 3 år siden jeg har hatt regelmessig behandling. Terapeuten jeg brukte hadde så fulle lister at jeg ikke kunne komme tilbake der etter en avtalt pause. Beina mine trenger absolutt behandling, så jeg har merket godt at det er så lenge siden jeg har fått drenasje. Nå som Søgne og Songdalen er blitt en del av Kristiansand kommune, så søkte jeg litt i disse to kommunene, og fant en terapeut i Songdalen som også hadde tid til å ta meg inn til behandling.

 

Det er alltid litt skummelt når man skal til nye fagpersoner. Det er jo ikke det gøyeste jeg vet når jeg må vise beina mine til nye personer, men da er det selvsagt en trøst at dette jobber de med. Så er man selvsagt veldig spent på kjemien, for den må også være på plass når man skal til behandling en gang i uken. Så jeg kjente definitivt på masse sommerfugler i magen når jeg satt på venterommet første gangen, og ikke minst når jeg skulle ta av meg og vise beina. Men alt gikk som en drøm. Fysioterapeuten er et fantastisk menneske som ser meg, og som har et stort ønske om å gjøre alt hun kan for å hjelpe meg. Jeg har aldri før møtt en slik fagperson. Etter å ha sett på beina, og kjent på de, så var hun helt klar på to ting: det ene var at det meste i mine legger, det er ødem. Det andre var at her skulle det bandasjeres. Det var jo nesten så det kom noen tårer. Å få høre at leggene ikke bare  er fulle av fett, at de ikke bare er tjukke, det var så godt å høre. Kreftsykdommen jeg fikk i 2002 er årsaken til at beina er som de er. Fjerning av lymfeknuter ga lymfødem som senskade, men jeg fikk beholde livet. Akkurat dette tenker jeg mye på når det er vanskelig å akseptere.

At jeg nå skal bandasjeres, det kan bety enormt mye for meg. Jeg har fått intensivbehandling en eneste gang i løpet av alle årene jeg har hatt lymfødem. En uke i løpet av alle disse årene. Intensivbehandling er noe en terapeut skal tilby pasientene sine med lymfødem, men det er tidkrevende, og da er det mange som føler at de ikke har tid til å tilby det. Det er innmari synd, for det kan bety så mye for så mange.

Hverdagen min består av kompresjonsstrømper som går fra fot og opp til lår. Skikkelig sexy stay ups 🙂 Jeg bruker kompresjonsgrad 3. Høyeste er 4. Det høres ille ut, og jeg gruet meg veldig til å gå fra knestrømpe til lårstrømpe, men det er ikke ille i det hele tatt. Det er faktisk blitt behagelig å ha på seg, og når jeg ikke bruker strømpene, så er det noe som mangler. Sommeren var et mareritt, men ut over det, så er det blitt en del av min hverdag. Sexy stay ups…kanskje ikke, men veldig innafor, og den sexy følelsen, den bestemme man selv 🙂

Etter høstferien, så skal jeg i første omgang få to uker med intensivbehandling, og intensivbehandling betyr at jeg da skal bandasjeres fra nederst på beina, og opp til lårene. Det er kun føttene som ikke skal bli bandasjert da jeg ikke har ødem der. Her snakker vi masse bandasje, og jeg kommer garantert til å føle meg som en mumie i denne perioden. Hver dag i to uker skal jeg til fysioterapeuten. Kort fortalt så får jeg først drenasje, og deretter legges bandasjer. Først en tynn innerstrømpe, så «padding» som er lag på lag med vatt rundt føttene. Deretter legges det lag med kompresjonsbandasjer over dette. Det bandasjeres i ulike retninger for å oppnå best mulig kompresjon. Målet er å få ut så mye væske som mulig. Hver dag tas bandasjene av hos terapeuten, så behandling og deretter på med bandasjene igjen. Mange har en utrolig god effekt av bandasjering, så jeg er så utrolig spent. Mange opplever plutselig å se beina deres i en helt annen størrelse enn før bandasjering. Jeg husker den uken jeg gjorde dette for mange år tilbake, så kjente jeg ikke igjen beina mine. Oppnår jeg god effekt av dette, så gjentar man en slik intensivbehandling med jevne mellomrom, og bestiller kompresjonsstrømper som da er mindre. Klart jeg tenker mye på hvor fantastisk det hadde vært om jeg klarte å oppnå mindre volum på leggene. Det hadde vært så fantastisk at jeg ikke har ord som kan forklare det godt nok. I drømmene mine, så ser jeg det for meg. Nå håper jeg at drømmer kan bli litt virkelig.

Jeg er så takknemlig for at jeg har møtt på en slik fantastiske fysioterapeut. Man er ikke vant til å bli sett på denne måten, og jeg er ikke vant til å kjenne på at noen faktisk vil gjøre det de kan får å hjelpe så beina kan bli mindre, og bedre. En slik opplevelse gjør også veldig mye for at jeg er på en veldig god plass nå. Hver uke går jeg nå til vanlig lymfedrenasje, og etter høstferien, da er vi i gang med intensivbehandling. Jeg blir nok mye hjemme i disse ukene, men det er alltid nok å gjøre her. Kan ikke vandre rundt med meter på meter med bandasje på beina. Fysioterapeuten har sagt at jeg kan prøve meg på trening selv om jeg har bandasjer, så dersom joggeskoene passer, og jeg kan bevege meg sånn nogen lunde, da skal jeg absolutt trene. Kan ikke gå to uker uten å trene om jeg ikke er helt nødt.

Jeg vurderer å kjøpe meg en ergometersykkel som jeg kan ha hjemme. Nå som jeg trener såpass mye, så vet jeg at jeg hadde brukt den. Dersom du har noen gode tips til en god ergometersykkel, så tar jeg gjerne i mot tips. Den må ikke ha all verdens programmer, og den må være enkel å betjene…samtidig må det ikke koste en haug 🙂

Ha en nydelig søndag! Malingen av soveromsveggene ble gjennomført i går, og jeg er så fornøyd med den nye fargen, slate lavender. Varm farge som gir den gode følelsen når man skal legge seg. Nå har jeg et par utfordrende områder igjen å male. Det er såå smalt mellom vinduet og skyvedørsgarderoben, at å male der, det er ikke lett…men jeg må finne en løsning. Ei gulvlist må også ha litt maling. Så skal jeg endelig få gardiner på soverommet Frem til nå har jeg hatt lift gardiner. Så må jeg ha nytt nattbord, og litt småting. Det føler alltid med en del mer enn kun å male litt vegger 🙂 Så måtte jeg bare vise de flotte hettegenserne fra Pont Neuf igjen på bloggen. De er så utrolig fine!

Det funker!

Noe skjer, og jeg er så spent på fortsettelsen. Det er ofte ikke så mye som skal til før litt utfordrende dager snur til positive. Små ting kan gi store endringer, og akkurat det kjenner jeg på nå. Det har skjedd noe med hele meg, og jeg kjenner at tankene er positive, og hodet og jeg, vi spiller på lag. Positive ting skjer, og det gjør at jeg smiler mer. Hele kroppen bobler av glede, og det å ha det sånn, det er helt nydelig å kjenne på. Jeg håper det blir mange sånne dager fremover.

Noe skjer, og jeg håper det fortsetter. Saxenda, den ser ut til å  fungere. Jeg har gått på Saxenda noen uker nå, og jeg vil tro at mange av dere er spent på hvordan det går. Det er sikkert en del av dere som følger bloggen som også har startet på Saxenda, eller som er i en prosess hvor dere tenker å starte. Jeg startet doseringen på 0,6 mg, og har økt hver uke, og skal da opp til maxdose på 3 mg. Jeg er nå på 2,4, og skal opp i maxdose til mandag. Jeg merket ikke all verden de første ukene, men for et par uker siden, så merket jeg at noe hadde skjedd med kroppen. Jeg så at magen var blitt litt mindre. Jeg både så det, og merket det. Man kjenner seg selv så godt at man merker når man har tatt av seg, og lagt på seg. Følelsen jeg hadde for en tid tilbake da jeg merket at jeg nok hadde lagt på meg litt, den er utrolig kjip. Når jeg nå merker det motsatte, så er det jo som å vinne noen kroner i Lotto. Jeg blir jo så utrolig glad! Vektmessig, så snakker vi vel om ca 3 kg, men i tillegg, så er noen av målene blitt mindre. Jeg er veldig god venn med målebåndet, så det bruker jeg flittig. Det er så fantastisk å  se at jeg nå har blitt mindre et par plasser. Jeg føler meg lettere, og jeg føler jeg også trener bedre ved at jeg har lyst til å gi mye mer av meg selv når jeg trener.

Jeg er utrolig spent på fortsettelsen. Det kan stoppe opp. Det kan stoppe helt opp. Kanskje går jeg ikke ned mer, men jeg krysser fingrene for det motsatte. Jeg er forberedt på begge deler. Jeg synes jeg fortjener så innmari at det fungerer. Når man når maxdosen på Saxenda, så skal man ha gått ned en viss prosent av kroppsvekten i løpet av noen uker for at legen skal godkjenne at man fortsetter på den. Det er jo lite vits i å stikke seg hver dag om man ikke har noen som helst effekt av medisinen. Jeg har jo i mitt stille sinn tenkt at jeg nok ikke er blant de heldige som får god effekt av Saxenda. Det hadde vært typisk liksom. Men nå er jeg forsiktig optimist. Det å kjenne positive endringer i kroppen, det gjør så godt! Jeg er stort sett en positiv person som smiler mye, men når dagene er utfordrende av ulike grunner, så merker jeg at det er tyngre å være positiv. Når jeg kjenner på det motsatte, og der skjer positive endringer, så sitter smilet mye løsere, og det føles nesten som om smilet går rundt, og kroppen, den bobler av gode følelser. Fy søren så deilig det er å være på en så god plass. Måtte det fortsetter.

Jeg har ikke hatt mye bivirkninger av Saxenda. Magen kan bli noe kranglete i blant, og jeg prøver nå å legge merke til hva slags mat jeg spiser når det skjer. Det positive med Saxenda for min del, det er at jeg blir så fort mett. Jeg spiser mindre, og det er jo den effekten man skal oppleve. Jeg blir stappmett mye fortere enn før, og da snakker vi stappmett. Jeg spiste feks lunsj en dag rundt 1330, og var fortsatt mett når jeg egentlig skulle spise middag på kvelden…så da ble det ikke middag den dagen. Man blir skikkelig julemiddagmett. Ikke så behagelig, men så lærer man jo da at neste gang, så skal man ha mindre mat. Når man er så mett, så er jo ikke akkurat lysten på mat, eller snacks til stede. Jeg har hatt ei uke nå uten søtt, eller salt, men i går kveld, da koste jeg meg med litt peanøtter, og litt Smash…og det med verdens beste samvittighet. Jeg har ikke mistet lysten på snacks, men når man er så mett, så går man ikke i skuffer og skap på leting etter noe. At jeg må stikke meg selv med denne pennen hver morgen, det fungerer også veldig fint. Å stikke seg selv, det er ikke en utfordring heldigvis. Det hadde vært verre om jeg måtte ha stukket andre.

Ellers er det å få en skikkelig boost en deilig følelse å kjenne på. Komplimenter, og det å få bekreftet at andre mennesker ser på deg på en helt annen måte enn en selv gjør, det har også gitt meg en utrolig boost denne uken. Jeg er så flink til å snakke meg selv ned, og da er det så utrolig godt å høre at andre ser en helt annen person enn den jeg selv ser. Å få se seg selv gjennom andres øyne, det gjør utrolig godt. Jeg er nok ikke den flinkeste til å ta i mot komplimenter, men når de kommer fra en person som man stoler på, så smiler man jo fra øre til øre.

Jeg smiler. Jeg har utrolig fine dager. Hodet og jeg er på samme plan. Jeg har troa. Jeg er positiv. Jeg ser på meg selv med litt andre øyne akkurat nå. Det er så deilig å kjenne på alle de gode følelsene. og jeg håper de varer….lenge.

Nyt lørdagen! I dag skal jeg endelig få malt veggene på soverommet. De har vært hvite i for mange år nå. Så i dag skal de gå fra hvite til Slate Lavender. Jeg malte vinduet i går, de skal forbli hvite selvsagt, og for meg å male vinduer, det er som å være Bambi på glattisen. Det er andre vinduet jeg har malt i hele mitt liv, og det er verken lett, eller moro. I dag får jeg malehjelp til veggene, og gulvlistene. Gleder meg til veggene er ferdige. Så er det å finne nye gardiner, nytt nattbord, og litt diverse.  Vi blogges i morgen!

 

For dagene som kommer

Jeg er inne i en litt vanskelig periode for tiden hvor hodet ikke helt spiller på lag med meg. Før jeg startet på Saxenda, så må jeg nok innse at jeg hadde gått litt opp i vekt. Ikke så mye, men nok til at de nyeste buksene kranglet litt når jeg skulle dra igjen glidelåsen. Sånt får jo meg litt i kjelleren. Da begynner tankene å kverne, og jeg begynner å snakke meg selv ned. Jeg vet jo så innmari godt at jeg har alle muligheter til å gjøre noe med dette. Jeg vet nøyaktig hva jeg må gjøre, så da er det bare å sparke seg selv bak, og gjøre akkurat det jeg må gjøre. Det nytter ikke å gå i kjelleren, og bli der. Jeg vet jeg kan, så da bør jeg søren med bevise for meg selv denne gangen også at jeg klarer det. Samtidig så merker jeg at noe skjer med bruken av Saxenda. Jeg spiser mindre fordi jeg blir mye fortere mett, og noe skjer med kroppen. Jeg venter på ny vekt, så vektmessig så vet jeg ikke, men noe skjer. Det kjenner jeg. Foreløpig ikke bivirkninger, men jeg lurer på om den fører til at jeg blir mer oppblåst i ansiktet…..

Høsten er her. Selv om vi har hatt mange fine dager i september med gode temperaturer, så har vi også kjent på høst temperaturen. Vi har kaldere dager i vente, også her i sør. Jeg håper på mange fine turer i skog og mark i høst, og skal man på tur, så er det fint med gode jakker. Men turjakker er også blitt så fine at man kan bruke de til det meste, også om man skal en tur til byen. Det vi tidligere kalte turjakker, det er blitt en hverdagsjakke. Derfor har jeg lyst til å vise dere et par jakker fra Twentyfour i dag. Den ene er en fin høstjakke før de veldig kalde dagene kommer, og en som er mer beregnet for nettopp de kaldere dagene.

Mellow 2-lags Cape er en kjempefin cape i vann- og vindtett materiale. Capen har en ledig A-fasong med 4-veis stretch og fine sømdetaljer på håndledd. Capen har meshfòr, tapede sømmer og fast hette med justering bak. Den kommer med avtagbart belte i livet slik at du selv kan velge om den skal sitte løst eller strammes inn for en mer feminin fasong. Reflekser foran og bak gjør deg synlig i mørket. I fargene armygrønn. og skyggeskort, så går jakkene opp i str. 54. Capen er en romslig modell. Jeg kommer ikke til å bruke beltet i livet. Jeg er mer komfortabel med å bruke den uten belte. Jeg har valgt fargen skyggesort, men armygrønn er jo også lekker. Capen finnes også i andre farger, men da går de ikke like høyt opp i størrelse. Stoffet er i 94% Polyester og 6% spandex. Vannsøyle: 15 000mm. Men for dere som bruker mindre størrelser, så kan du også velge rust og mørk grønn. Du finner capen her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/527373/mellow-2-lags-cape-d-skyggesort-44-vanntett-2-lags-jakke-cape-til-dame

For de kaldere dagene, så har også Twentyfour flere gode og varme ytterjakker. Jeg har lyst til å vise en kort modell i dag som er ganske ny i kolleksjonen til Twentyfour.  Lekker farge! Og ei veldig varm jakke. Jakkens farge heter kirsebær, og selve jakkemodellen heter Isbre. Isbre går fra str. 34 til str. 50. Isbre er en myk dunjakke med lav vekt og god isolasjon.  Den har innermansjett i myk lycra og sidelommer med glidelås. Justeringsmulighet nederst og fast hette med 2-veis justering. Ei super jakke som kan brukes i bakken, på tur eller på fritiden. Stoffet i jakken er i 100% Nylon ribstop. Dunfyll: 90/10 Andedun/Fjær. Du finner Isbre her :  https://www.twentyfour.no/twentyfour/543270/isbre-dunjakke-d-kirseb%c3%a6r-38-myk-dunjakke-til-dame


Veldig fine jakker begge to. Jeg velger nok cape’n til hverdagsbruk, og det samme gjør jeg nok med dunjakken. Dunjakken er en kort modell som jeg tidligere nok ikke hadde valgt pga lengden, men nå er jeg mer komfortabel med kort lengde, og jeg ser jo at jeg kler kortere modeller også. Jeg blir jo ekstra glad når jeg kan ha farger på jakkene mine, og kirsebærfargen som dunjakken er i, den er bare så utrolig flott. Man blir så glad av å ha på seg så fine farger. Til cape’n som er sort, så kan man fint ha et skjerf på seg, i fine farger, og kanskje noen hansker med en fin farge. Ellers er cape’n veldig fin i seg selv.

Da har dere fått et par jakketips på en søndag. Det er jo fint å vite hva som finnes på markedet. Til dere som ikke bruker en stormote størrelse, så er jo dette jakker som finnes i alle størrelser.

Nyt søndagen! I dag skal jeg tilbake til Kristiansand etter en helg på Lillestrøm. Det å ha gått av som leder, det er et fornuftig og riktig valg. Det føles veldig godt og ikke lenger skal bruke så mye tid på vervet som leder. Nå er det tid for helt andre ting nå fremover. Jeg gleder meg! Nyt søndagen!

 

Et kapittel avsluttes

Om jeg skulle skrive en bok om livet mitt, så var det mye som skulle fått plass i denne boken. Alle de gode tingene, alle oppturene, alle flotte opplevelser, alle flotte menneskene jeg har møtt på min vei, alt dette skulle fått god plass i boken. De tunge tingene som også har vært en del av livet mitt, de ville naturlig nok også fått mye plass. Mye av det som har vært vondt og tungt, det er utvilsomt ting som har gjort meg sterkere, og som har gjort meg til den jeg er i dag. Og det er jo slik livet er for oss alle, en evig berg og dalbane. Samtidig er det godt å kjenne på at det er de gode, og positive tingene, alle oppturene som det heldigvis har vært flest av.

Jeg har fått vært med på mye gjennom årene. Jeg har fått oppleve så utrolig mye fint, og spennende. Så utrolig mange flotte mennesker har krysset min vei. Noen har blitt til gode vennskap, andre har betydd mye i en periode. Jeg har lært så mye, utviklet meg enormt, trådd utenfor den berømte komfortsonen mange ganger, lært meg selv å kjenne på en helt ny måte. Jeg har kastet meg inn i det ukjente, noe som har gjort at jeg har vokst enormt mye. Gjennom livet har man også møtt mennesker som suger energien fra deg. Mennesker som har som mål å gjøre livet surt for deg. Negative mennesker som egentlig kun vil krangle, som aldri blir fornøyde. Mennesker man ikke ønsker i livet sitt, men som man av ulike grunner må takle. Jeg har stått i mange stormer, både privat og i andre sammenhenger. Jeg har blitt skjelt ut, og baktalt, men jeg har stått stødig.

I snart fire år har jeg vært leder i Norsk lymfødem-og lipødemforbund. I dag velger jeg å fratre som leder. Det blir litt vemodig, men samtidig, så skal det bli veldig godt å tre tilbake, og jeg er trygg i valget jeg har tatt. Nå er min tid som leder over, og andre får overta stafettpinnen. Jeg har hatt en fantastisk tid i NLLF. Jeg sa ja til et lederverv uten noen form for ledererfaring å lene meg på, men jeg hadde et brennende engasjementet. Sammen med gode mennesker i NLLFs sentralstyre, så har vi fått til mye på disse årene. Organisasjonen har vokst, og vi har klart å sette viktige fokus på både lymfødem, og lipødem.

Det er flere grunner til at jeg nå takker av som leder. Den viktigste grunnen er at jeg nå er sliten etter nesten fire år i et lederverv som har tatt så utrolig mye av min tid. Ledervervet er et frivillig verv. Man blir valgt av landsmøtet, og jeg er så takknemlig for den tilliten som er blitt vist meg. Visst jeg skal se på all tiden jeg har brukt på ledervervet, så kunne nok det ha fylt en 50% stilling, og med tanke på at det er et frivillig verv, så kan jeg ikke lengre bruke så mye tid uansett hvor engasjert jeg er. Når oppgavene blir så mange, og tiden man bruker blir så mye mer enn det burde være, så kommer man til et punkt hvor man innser at dette ikke går lengre. Jeg har satt så mye av mine andre ting til side for å være leder, og det blir heller ikke riktig. Man kan heller ikke la være å gjøre oppgavene som ligger der, så det er jo heller ikke noe alternativ. Jeg er også en person som ønsker å gjøre ting så godt som mulig, jeg ønsker å levere. Så hovedgrunnen er at jeg nå har brukt så mye av tiden min på ledervervet at det nå er på tide å sette meg selv om mine ting mer i fokus. Livet er så mye mer enn å være leder i NLLF.

Å drive en organisasjon er mye arbeid. Det vet alle som har vært involvert og engasjert i den type arbeid. Alt man skal ha kontroll på, alle mennesker man skal snakke med og holde kontakt med. Virksomhetsplaner som skal følges opp, medlemmer som skal tas vare på og møter man skal delta i. Det er MANGE e-poster som skal skrives, svares på og følges opp. Det er MANGE telefoner som skal tas og som skal svares på. Planer som skal legges, og gjennomføres. NLLF har som målsetting å utøve rådgivende, opplysende og hjelpende virksomhet overfor alle med lymfødem, lipødem og deres familier. Vi jobber for at personer med lymfødem/liødem skal få best mulig livskvalitet. VI skal spre kunnskap om begge lidelser og konsekvensene av dette til politikere, helsemyndigheter og i samfunnet generelt, for derved å bidra til best mulig behandling og økt satsing på fagområdene. INgen tvil om at det ligger mye arbeid her for et sentralstyret, og også lokalforeningene våre. Jeg har også blitt mer hardhudet i løpet av disse årene. Det er ikke alt som har vært en dans på roser. Man har måtte stå i stormer, og da er det godt å vite at man stod stødig. Man møter mange ulike mennesker, noen av dem har vært svært krevende. Man har måtte tåle å bli sterkt kritisert på sosiale medier, noe som aldri er moro, men samtidig, så er det noe man må regne med at skjer. Ikke alle er like fornøyd med det man gjør, og den man er, og da er det alltid noen som ikke våger å ta dette ansikt til ansikt, og som må bruke sosiale medier til å uttrykke meningene sine.

Nå er det Heidi som skal stå i fokus, og ikke minst prinsene mine som skal få mer tid med mommo. Familien min, venner, og ikke minst, så er det tid for egne, spennende planer. Mye av mine egne planer har jeg vært nødt til å settes på pause. Nå er det egne planer som skal settes i fokus, og gjett om jeg gleder meg! Jeg gleder meg masse til å forteller om planene mine. Nå jobbes det på spreng for å få alt på plass slik at dette kan bli en realitet. Det at jeg nå kan konsentrere meg og egne planer, det føles veldig godt.

Et kapittel avsluttes på Lillestrøm i dag. Selv om jeg nå takker for meg som leder, så forsvinner jeg ikke helt ut av NLLF ennå. I en periode så skal jeg sitte i sentralstyre, men med helt andre oppgaver som vil ta en brøkdel av tiden sammenlignet med ledervervet. I en periode skal jeg jobbe med arrangementer. Jeg skal jobbe med å videreutvikle webinarer, lymfødemskole, podcast og mange andre spennende tilbud til våre medlemmer.

I dag lukker jeg døren til min tid som leder. En flott tid, en lærerik tid, en spennende tid…men nå skal jeg åpne en ny, spennende dør