En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Jeg innrømmer det glatt – søndager har aldri vært min favorittdag. Jeg har vokst opp med at søndager er dager hvor man skal hvile, og egentlig ikke gjøre noen ting. Vel, vi gikk jo på turer, og på besøk, men på søndager gjorde man aldri noe i huset annet enn å lage middag, man hang aldri ut klesvasken, og man skulle ikke gjøre noe som man så på som arbeid. Heldigvis har ikke jeg videreført dette Klart søndager er fine dager hvor man kan gjøre mye mer sammen enn man kanskje ellers gjør. Det er dager hvor man kan komme seg ut, og gjøre helt andre ting, eller bare sitte med beina på bordet med den beste samvittighet. Likevel har det alltid vært noe med disse søndagene…. Da jeg var yngre var alltid søndag en bånn kjedelig dag. Det skjedde aldri noe på en søndag. Foreldrene mine hadde søndag som avslapningsdag etter ei uke med jobbing, og kanskje var det dagen for familiebesøk, noe som heller ikke alltid var like spennende. Jeg kunne aldri sove lenge selv om det var søndag, noen unntak var det jo, som de søndagene hvor man hadde vært på byen kvelden før. Disse søndagene kunne det jo være godt å sove noe lengre, men jeg var jo aldri fyllesjuk som avholdskvinne, så det var jo grenser for hvor lenge man skulle sove. Jeg har aldri kunnet sove for lenge… jeg har alltid vært redd for å gå glipp av noe, selv på kjedelige søndager. Jeg må ha mest mulig ut av dagen… men søndager, de har aldri vært mine favorittdager….Nå som man er voksen, så er søndager blitt fine dager, men for mange rød dager, det liker jeg ikke. Søndager står jeg opp like tidlig som jeg gjør ellers i uken, og jeg elsker å stå opp tidlig!

Søndager er for meg er i dag bla en dag for velvære, og egenpleie. Som en størrelse for stor, så har jeg alltid vært opptatt av velvære. Det er nok ikke fordi jeg alltid har vært en størrelse for stor at velvære har vært viktig for meg, men kanskje har det likevel vært ekstra viktig.  Jeg har alltid tenkt at selv om jeg er stor, så skal jeg ikke la være å føle meg vel. Jeg tror dessverre mange overvektige egentlig har gitt litt opp når det kommer til seg selv, og det å ta vare på seg selv. Man sliter så med dårlig selvbilde, og negative tanker rundt seg selv at man ikke orker å tenke tanken på å føle seg vel.  Mange orker ikke å kle seg pent, eller bruke litt tid på egenpleie…det er liksom ingen vits i det tenker mange. Jeg har møtt, og snakket med så mange overvektige kvinner som ikke orker å bry seg fordi de føler seg så tjukke, feite, og stygge… de føler at det ikke er noen vits i å prøve å gjøre det umulige mulig. Jeg blir skikkelig lei meg når noen sier slikt… men for all del, jeg har tenkt slik selv mange ganger… men selv om jeg har tenkt det, så har jeg likevel gjort de tingene som føles godt for meg selv. For meg er velvære, og egenpleie utrolig viktig. Selv om man føler seg som en dass med alle de ekstra kiloene, og man ofte føler seg som en vaggende flodhest, så føler jeg i alle fall det gjør godt og kunne bruke litt tid på egenpleie. Det føles godt, det gjør godt, og det gir en god følelse etterpå – det er den gode følelsen man selv føler på som er så viktig å kjenne! Den betyr så mye.

I tillegg til den daglige hudpleien, så er søndager de dagene jeg ofte setter av til det lille ekstra, og det man som regel ikke gjør mer enn en gang i uken. Jeg skal være ærlig på at jeg i alle år har vært veldig flink til å ta vare på huden min. Jeg renser ansikt morgen, og kveld, og jeg bruker en rekke produkter hver dag. Ikke det at jeg tror jeg slipper unna alt som heter rynker fordi jeg er flink med huden, men at jeg har vært flink i så mange år, det har gjort at jeg har forebygget en del, og det har gjort at huden min er fin. Det er ikke få ganger jeg har fundert på hvorfor i all verden jeg ikke har vært like flink til å ta vare på kroppen min som jeg har vært til å ta vare på huden min. Det er liksom liten, eller ingen fornuft i å ta så godt vare på huden som jeg gjør, og så bare se bort i fra at man har en kropp som trenger minst like mye pleie. Da er man tilbake til dette forskrudde hodet igjen, men det er klart at hudpleie er en lettere jobb å gjøre enn kampen mot kiloene. Dessuten skal man vel være fornøyd med at man har vært flink på noen områder. Her er det renseprodukter, kremer, øyeserum, øyekrem, ansiktserum,peelinger,  Jeg bruker kroppsskrubber og gode kroppskremer.

Søndagene er dagene for å rense huden, og legge maske. Søndagene er dagene for hårkur, stell av føtter, og velvære på hendene. Det er en tid som kun er min, og søndagsmorgener er fine dager og bruke til velvære, og egenpleie. Det er en så utrolig god følelse det og sette av tid til seg selv, og bare nyte, og føle. Man føler seg som en helt ny person etter hjemmespa, og det å være i denne deilige spahimmelen, det gjør utrolig godt for både kropp, og sjel. Av og til unner jeg meg selv massasje. Da er det helst rygg/nakke massasje. Jeg gjorde aldri det før. Jeg var altfor flau over kroppen min til at jeg våget meg inn på steder som tilbød massasje… lysten var alltid stor, men kiloene begrenset meg. En venninne av meg som er aromaterapeut, hun har klart å få meg til å bli trygg på massasje, og trygg på at selv om kroppen er stor, så var det ingen andre enn meg selv som brydde seg om det. Hun fikk meg til å tenke nytelse, hun fikk meg til å slappe av, og hun fikk meg til å føle hvor viktig det er å gjøre noe godt for seg selv i blant. Nå bryr jeg meg svært lite om at jeg har en stor kropp når det kommer til rygg/nakke massasje – full kroppsmassasje har jeg kun tatt en gang. Jeg hadde aldri trodd jeg noen gang skulle la noen massere hele kroppen min, men er man trygg på personen som gjør det, så fungerer det faktisk veldig bra det også. Man ligger litt på nåler den første gangen, og klarer ikke helt å slappe av, men så blir man trygg fordi personen som gjør massasjen lar deg føle deg trygg.

Det er så leit at så mange av oss overvektige begrenser oss selv så mye. Hvorfor skal ikke vi prioritere å ta vare på oss selv like mye som alle andre? Jeg tror dørstokkmila er veldig høy for mange når det kommer til å la andre se, eller ta på kroppen vår. Vi misliker kroppen så sterkt, og da vil automatisk alle andre også gjøre det, tror vi Jeg tror det å ta massasje er noe mange vegrer seg for. Jeg har vært der selv, og kjenner alle følelsene. Jeg har også vegret meg masse for å ta fotpleie fordi jeg er så flau over tømmerstokkbeina mine. Jeg har sittet på nåler mange ganger, og bare ventet på at terapeuten skal bli ferdig. Med lymfeødem er det viktig med fotpleie, så jeg har gjort det i mange år, men det har ikke alltid vært noe jeg har sett frem til. I dag har jeg funnet en fotteraput som jeg føler meg trygg hos, og som jeg kan vise beina til uten at jeg føler på flauhet, og skam. Det er ikke alltid like lett å tenke at det er en årsak til at beina mine er som de er, men finner man fagfolk som man føler seg trygg på, så glemmer man alle de negative tankene man hadde. Vi overvektige skammer oss for mye, og vi lar kiloene begrense oss fra å gjøre de gode tingene for oss selv. Vi glemmer ofte å være gode mot oss selv, og man tillater seg ikke å kjenne på de gode følelsene som også finnes.

Jeg er veldig opptatt av velvære, og egenpleie, og det at jeg også kan si at jeg er opptatt av trening, og aktivitet, det er stort. Hvem skulle trodd at jeg skulle kunne skryte av det siste. Jeg har opp igjennom årene også alltid vært opptatt av å kle meg pent. Ikke for å skjule kiloene som mange kanskje tror, men jeg har alltid likt klær. Innledningsvis skrev jeg vel at overvekten kanskje har fått meg til å føle på at det har vært ekstra viktig for meg å kle meg pent, og der er nok en del sannhet i det. Om noen kommenterte vekt, eller størrelse, så skulle de i alle fall ikke si at jeg at jeg i tillegg kler meg som en dass.Jeg elsker pent undertøy, og for meg, så har det aldri vært det store skillet på hverdag, og fest. Jeg kler meg selvsagt alltid litt ekstra pent når jeg skal noe spesielt, men jeg liker å bruke de fine klærne også på en hverdag. Der er flest hverdager.

Noe jeg brenner veldig for er at vi overvektige også skal kunne være flotte, og føle oss vakre! Vi overvektige trenger ikke kle oss i gamle, utslitte joggebukser, og et telt til overdel bare fordi vi er store. Vi må kanskje begynne å tenke helt annerledes. Man tror man gjemmer seg bort i joggebukse, og hettegenser, men det gjør man ikke. Det er kanskje enda flere som legger merke til oss da….det å bruke litt tid på egenpleie, og det å ta på seg klær som man virkelig føler seg vel i, det skal jeg love det at gjør godt for selvfølelsen. Det å finne seg selv der inne… se seg selv i speilet, og faktisk se hvor flott du er. Det å vise verden at her er jeg, og være stolt av den du er. Det er ikke kiloene som forteller verden hvem du er. Det er en lang vei å gå, det å bli glad i seg selv, og drite i hva verden mener, men det er mulig… jeg håper jeg vil komme dit en gang. Jeg føler jeg er på vei, og det føles himla godt. Nå går jeg med en mye rakere rygg enn jeg har gjort på evigheter, og ikke bryr meg ikke fullt så mye om at tante Olga sikkert synes at jeg er himla tjukk. Alle snakker oss ikke ned, og der er så mange mennesker som man møter som synes at vi er feiende flotte.

Ta deg tid til deg selv, og ta deg tid til å ta vare på deg selv. Ta deg egentid, plei deg selv, og så kan vi alle sammen øve på å stå foran speilet, og si at vi er himla flotte akkurat som vi er.

Reklame | Cutie

Strømpebukser er et mareritt! Jeg vil tro flere av dere som leser bloggen min er enige i akkurat det. Det å finne strømpebukser som passer store kropper, og store bein, det har ikke vært lett. Strømpebukser har ødelagt mye for meg. Jeg er garantert ikke den eneste som har hatt et hat forhold til strømpebukser. Da er det herlig å vite at dette var før, og ikke nå.

Jeg har skrevet om det før, men jeg får så mange spørsmål om strømper og strømpebukser. Jeg husker den elleville jakten det var på strømpebukser før. Alle bomkjøpene. Nå er nok mine bein ikke som alle andre bein. Spesielt leggene mine krever mye plass, så ei strømpebukse som passer en frodig kvinne med store bein, de passer gjerne ikke meg fordi jeg har tømmerstokker av noen legger. Moren min liker ikke at jeg skriver tømmerstokker om bein mine, men det er jo nettopp slik jeg føler at spesielt leggene mine er. De er store, sånn er det bare. Og det er klart utfordrende også når det kommer til strømpebusker.

Jeg er ikke glad i nylonstrømper. Ikke fordi det er nylonstrømper, men fordi jeg alltid har slitt med å finne noe som sitter perfekt på mine store legger, og lår. Strømpebukser har vært et mareritt. Jeg trenger strømpebukser som går høyt opp i livet, og som sitter ordentlig i skrittet. Ofte tar lår, og legger så mye plass at det nesten stopper etter at strømpebuksen etter hard jobbing har passert lårene. Jeg har mange ganger gått med strømpebukser som ligger på lårene. Jeg tror at mange av dere kjenner dere igjen i strømpebuksemarerittet.

De fleste stormotebutikker selger strømpebukser som skal være produsert for store kvinner, og nå har jeg absolutt ikke prøvd alle, men noen har man prøvd opp igjennom, og som jeg skrev, så er det mange som har stoppet rett over lårene, og man kan liksom ikke gå med strømpebuksene på lårene selv om jeg sikkert har gjort det også noen ganger når valget ikke har vært noe annet. Jeg har jo også et lipolymfødem som gjør at jeg helst skulle ha gått med kompresjonsstrømper også når jeg skal pynte meg litt ekstra. Men der er ikke jeg. Jeg føler meg ikke pyntet om jeg må gå i tykke kompresjonsstrømper i klasse tre når jeg skal ha på meg kjole. Det finnes tynnere som faktisk er litt pynta, men kompresjonen er liten, eller ingenting for meg i akkurat de, så da blir det til at jeg synder noen ganger.

Jeg skal i et senere innlegg skrive litt om mine strømpefavoritter, for der er håp for oss som føler at man er et håpløst og umulig tilfelle, men i dag hadde jeg tenkt at jeg skulle tipse dere om at det på nett finnes en egen strømpebutikk. CUTIE heter butikken. Her finnes det også en egen plussize avdeling med et veldig godt utvalg av strømper for de av oss som trenger litt ekstra også i strømpebukser. Her kan man finne strømpebusker som går opp i 5 XL, og her kan man finne virkelig lekre produkter. Det fine er at det ligger ute en størrelseguide på alle produktene slik at man kan få en ganske god forståelse i forhold til hvordan de ulike strømpebuksene er. Her kan man også finne stay ups. Jeg digger stay ups. Jeg synes både det er lekkert, praktisk og behagelig.

Du finner nettbutikken til CUTIE her, og da linker jeg direkte til plus size avdelingen deres : https://www.cutie.no/categories/stormote

Jeg er i Drammen i helgen, og skal i dag delta på et viktig forbundsmøte. Gårsdagen var nydelig her, og det ser ut til å bli en flott dag i dag også.  Nyt lørdagen! Vi blogges i morgen.

 

Jeg skal være dønn ærlig som jeg alltid pleier å være. Jeg synes ZIZZI butikken vi har her i byen over lang tid nå har vært utrolig kjedelig. Såpass kjedelig og trist at det er evigheter siden jeg har handlet der. Jeg går ofte forbi, og noen ganger går jeg innom for å kikke i håp om å oppdage noen go’biter, men jeg har blitt like skuffet hver gang. Jeg er heller ikke alene om å føle det akkurat sånn, og når man aldri finner klær som frister verken i fasong, eller farge, så gidder man liksom ikke gå innom. Det har vært mye mørkt og trist, og lite sprekt og spennende.

Forleden dag gikk jeg fordi butikken som jeg så ofte gjør, og jeg er jo såpass klesinteressert at jeg alltid tar et raskt blikk inn,men radarblikket mitt fanger opp den minste go,biten på lang avstand. Denne gangen var det annerledes enn på lenge, for denne gangen slo radaren inn. Det var et par blikkfangere som var såpass interessante at jeg måtte rygge litt tilbake, og ta turen inn. Radaren slo inn helt riktig, og jeg fant den nydeligste, hvite tunikaen rett foran meg. Så fin i stoffet, så lekker i designet. Den måtte jeg bare prøve. På vei inn i prøverommet, så ble det også bom stopp ved noen lekre tunikaer i veldig fine farger. Jeg tok med meg et par av de pluss en bomberjakke i sort. Jeg elsker bomberjakker, og jakter stadig på slike. Den flotteste bomberjakken jeg har sett, det er en bomberjakke fra Que. Grønn med råstilig print. Denne er dessverre ikke kommet på salg ennå, og pr nå er den for dyrt. Jeg sliter med å betale nesten 1900 kr for en bomberjakke. Selv om den er veldig spesiell, så synes jeg nok ikke den er verdt en såpass høy pris. Bomberjakker passer til så mye, og jeg har jo endel overdeler med armer som godt kan ha en jakke over seg. SÅ da får jeg vente i spenning for å se om jakken blir satt ned noe etterhvert. Jeg lever i håpet.

Vel inne i prøverommet, så var det den nydelige, hvite tunikaen som ble prøvd først. Jeg hadde jo allerede forelsket meg i den, så nå var spørsmålet hvordan den ville sitte på min kropp. Jeg ble så glad, for tunikaen satt som et skudd. Den var så lekker, og jeg følte meg veldig fin i den. Jeg har ikke så mye hvitt, og jeg vet at det sikkert ikke er særlig praktisk, men det er lenge siden jeg har falt så pladask for et klesplagg som jeg gjorde med denne.

Jeg hadde også tatt med meg en petrol farget tunika med strikk nede, og den helt samme tunikaen, men i en helt nydelig lilla farge. Tunikaene har strikk helt nederst. Det er noe jeg vanligvis ikke er overbegeistret for, men jeg synes jeg kledde begge veldig fint. De satt fint, og fargene var veldig fine. Med den sorte bomberjakken over, så ble det skikkelig fint synes jeg.

Så for første gang med evigheter, så ble det handel på ZIZZI, og jeg var svært fornøyd da jeg gikk ut av butikken. I følge den ansatte, så skulle det visst nok komme mye spennende utover nå, så det får man jo håpe stemmer. Kjeden trenger å komme tilbake der de var før hvor det virkelig var mye sprekt, friskt og flott, og man trenger jo absolutt gode stormotebutikker. Prisene er også gode, og det er også en ting som er viktig.

I tillegg til kjeden selv, så er det jo også butikker som Celli som også selger kjedens klær. Bomberjakkene, de kan du feks få der : https://celli.no/produkt/bomberjakke-svart/

Klesskapet mitt har fått flere beboere, og det er trangt om saligheten både i skap og på stativer. Klær er en deilig lidenskap dere. Gode passformer gjør at man føler seg vel, og flotte design gjør at man føler seg fin og velkledd. Begge disse følelsen er gull verdt. Nå burde jeg faktisk fylle på litt i skoskapene mine, men da må jeg til Oslo. Sko handler jeg ikke på nett, ikke med mine store, problematiske føtter. Jeg håper jeg kan få til en Oslo tur om et par mnd. Da er høsten her, og jeg trenger hverdagssko. Jeg skulle ønske enda flere butikker også solgte sko til damer som trenger store størrelser, for jeg vet det er mange produsenter der ute, men det er vel kun i Oslo man har en spesialbutikk her i Norge.

I dag skal yngste prinsen min døpes. Pga korona, så har dåpen blitt utsatt. I dag skal Alfred døpes i Tromøy kirke i Arendal. Vi får egen dåpsermoni etter gudstjenesten, og så blir det et lite selskap etterpå. I går brukte jeg store deler av dagen til å bake kaker, og i går kveld var det smøring av smørbrød. Man kjenner det i beina etter en sånn dag.

Neste helg skal jeg skrive om stay ups og strømpebukser i store størrelser som jeg har testet. Gode strømpebukser for oss som er en størrelse eller to for store, det er ikke ett å finne. Jeg har vært heldig og funnet mine favoritter der etter å ha lett i åresvis. Nå skal jeg teste strømper og strømpebukser fra en annen produsent, og det gleder jeg meg veldig til. Jeg krysser fingrene for at de passer, og er gode, for de er virkelig flotte.

Ha en nydelig søndag. Vi blogges neste helg.

Jeg synes den siste tiden har vært veldig gode dager. Tiltross for en kranglete fot, så kjenner jeg at jeg er på riktig vei. Selv om den vonde foten gjør noe negativt med hodet mitt, så kjenner jeg også at jeg er så innmari fornøyd med fremgangen min, og det er så deilig å kjenne at jeg er motivert, og at jeg gleder meg til trening. Denne uken har ikke vært like god som forrige uke pga betennelsen i foten, men jeg har fått trent noe, og betennelsen er forhåpentligvis bare midlertidig.

 

Samtidig har jeg brukt tid på å tenke på hvor heldig jeg faktisk er, og hvor mye flinkere jeg må bli til å sette pris på hver eneste dag. Ingen kjenner morgendagen, og vi har ingen garanti for at morgendagen vil komme. Vi stresser oss gjennom dagene med full fart. Vi skal rekke alt, og vi skal være overalt, og vi er altfor lite flinke til å puste med magen, og kjenne etter om det er sånn ting må være? Må vi ha dager fylt av stress, eller er det faktisk vi selv som legger opp til at dagene blir sånn? Kan vi fylle dagene med mindre stress for å klare å nyte dagene bedre? Kan vi sette annet fokus, kanskje ikke påta oss så mye, kanskje delegere, eller kanskje være flinkere til å si nei? Må dagene være fulle fra morgen til kveld? Må barna kjøres til og fra aktiviteter hele uken? Må vi selv, og de rundt oss gjøre noe hele tiden? Jeg tror vi er for opptatt av at det må skje noe, barna må være med på alt, og selv skal vi være tilstede for oss selv, og de rundt oss 24/7…hvor blir det av de virkelig gode stundene? De stundene hvor vi ikke gjør noe som helst, og hvor vi kjenner roen, hvor vi senker skuldrene, og virkelig kjenner hvor gode dagene virkelig kan være.

Jeg vet hvordan det er å løpe fra det ene til det andre, og jeg vet hvordan det er å kjøre til, og fra diverse aktiviteter, og ha helgene fulle med cuper, vaffelsteking, og dugnad. Det er sånn dagene er for veldig mange. Klart man skal følge opp barna i alt de gjør, men da jeg var ung jente i Kobberveien, så hadde vi også våre ting vi holdt på med. Jeg var aktiv speider i 10 år, jeg sang i kor, og jeg spilte både håndball, og volleyball. Ikke at jeg hadde noen strålende karriere i verken håndball, eller volleyball, men jeg var i alle fall med, og jeg tror jeg scoret et mål på håndballbanen som jeg husker. Det lå nok mer i samholdet med gode venninner enn i talent, men for oss, så gikk vi dit vi skulle, eller vi tok bussen. Det er neppe slik det er i dag hvor vi kjører barna våre overalt. Har man i tillegg flere barn, så sier det seg selv at dagene blir hektiske. Man glemmer helt seg selv, og man glemmer litt at dagene skal fylles med mer enn stress. Man nyter ikke når man stresser. Selv med voksne barn som jeg selv har, så er vi for lite flinke til å gjøre de tingene som er gode, og som gir oss glede.

Det å ta vare på dagen er så utrolig viktig, men jeg tror vi er mange som kanskje sliter litt med hvordan vi gjør det. Det å være gode mot oss selv, det å gjøre ting som vi setter pris på, det å ta godt vare på seg selv. Det å ha alenetid, eller sette av litt egotid – det gjør så utrolig godt! Man trenger å fylle dagene med gode ting. Man trenger å smile, kjenne på roen, og kjenne at man lever. Ingenting er en selvfølge….de som har kjent på kroppen hvor tøft livet kan være, de lærer å sette pris på dagene på en annen måte. Må man komme til livets tøffe realitet før an ser dette? Hvordan lærer man å sette pris på hver eneste dag….

 

Vi kan fnyse litt når man hører at hver dag er en gave, og at man skal nyte hver dag som om den var den siste. Mange synes nok dette blir litt klissete, det blir litt rosa for mange .Jeg sier ikke at man skal tenke sånn hele tiden, men det er viktigere enn du kanskje tror det å fylle dagene med gode ting. Det å ha gode opplevelser, og gode samtaler med de rundt oss som betyr mye for meg. Alt trenger ikke være så stort, og flott, det er faktisk de små tingene som kan bety aller mest. De små gledene i hverdagen er ofte de man husker best.

Jeg har selv fått kjenne på kroppen at livet kan være innmari tøft. Det er vondt å kjenne på, men samtidig, så vet jeg at min historie ble en solskinnshistorie. Jeg fortrengte nok lenge at jeg var syk, og jeg taklet det ved at jeg raskt la det bak meg, og sjeldent tok det frem for å kjenne på det. Jeg ville minst mulig tenke på hvordan min historie kunne ha blitt visst det ikke kreften ble oppdaget så tidlig, men jeg klarer nå å kjenne på følelsen av takknemlighet for at jeg var en av de heldige. Jeg fikk livet i gave, og kjenner på en enorm takknemlighet. Jeg er blitt mye flinkere til å ta vare på de små øyeblikkene, og sette pris på hver dag. Det tok lang tid å komme dit, og jeg har tatt meg selv så mange ganger i å syte, og klage over små ting. Jeg kan være fæl til å bekymre meg, og jeg kan engste meg veldig mye. Sånn har jeg alltid vært, og sånn er jeg nok litt ennå. Kanskje er det fordi jeg har opplevd en alvorlig sykdom at jeg har så fort for å engste meg for den minste ting, eller kanskje er det bare sånn jeg er. Likevel, og selv om jeg kan engste meg mye, så har jeg blitt flinkere til å sette pris på de gode tingene, på de gode opplevelsene, og de gode samtalene. Nå må jeg bare bli flinkere til å bli mer impulsiv, og ikke føle på at det meste må være planlagt.

Jeg ble alvorlig syk i 2002, men takket være en fantastisk lege, så opplevde jeg at det som fort kunne fått ett helt annet utfall, ble en solskinnshistorie. Jeg var ikke der at jeg ønsket å prate til alle om det, selv om jeg hele tiden har vært åpen rundt det om man har kommet inn på emnet. Min måte å takle det på var egentlig å gjemme det bort. Jeg ville ikke hele tiden påminne meg selv om det. Klart jeg hadde en sorgperiode, og mange ville nok hevdet at det å snakke om det hadde vært best, men jeg føler selv at jeg har kommet meg fint igjennom det fordi jeg fort satte ett annet fokus, og ikke lot den vonde tiden ta for mye plass. Å gjøre gode ting sammen med mine har for meg vært en riktig måte å komme meg igjennom ting på, og selv om det tok noe tid, så har jeg lært mye som jeg har tatt med meg videre. Klarer man å ta vare på det som er godt, så vil man mye bedre takle de dagene som er fylt med regn. For mørke dager vil det være mange av uansett… men er man i utgangspunktet helt tappet for energi når disse dagene kommer, så blir de naturlig nok mye verre å komme seg igjennom.

Jeg tror min hverdag gjennom sykdomstiden, og endringsreisen min har vært lettere fordi jeg valgte å se fremover, og fordi jeg nektet å la sykdommen, og så mye vektfokus prege dagene for mye. En god hverdag burde være en selvfølge. Det er sånn de fleste dagene i alle fall burde være. Det er vondt at det ofte må alvorlige ting til før man innser viktigheten av å ha det godt, og gjøre gode ting. Jeg har med årene blitt mindre kravstor, og jeg har ikke de store behovene lengre, men det har ikke alltid vært sånn. For meg er de små tingene, og hverdagen blitt det viktigste. Hvorfor skal det kun være i ferietiden man virkelig nyter, og koser seg? Hvorfor må man reise bort, og helst til andre siden av jorden for å være lykkelig? Jeg reiser gjerne på turer, og vil gjerne oppleve masse nye ting, men det vil jeg gjøre i hverdagen også… det er hverdager man har mest av.

Det å bli mommo, det å få oppleve å få barnebarn har for meg vært helt ubeskrivelig. Det har tilført livet mitt noe helt spesielt, og noe enormt verdifullt. For en lykke, og for en gave. Jeg har et stort ønske om å være tilstede for prinsene mine. Være den trygge og gode som tar del i livene deres, og som gir de gode opplevelser. En mommo som alltid er der for de. Kan du tenke deg en større lykke enn når eldste barnebarnet får øye på deg, og du ser øynene hans stråler, og han løper mot deg med åpne armer, og kan ikke komme fort nok opp i armene dine for å gi deg verdens beste bamseklem. Sånne øyeblikk vekker tusen av følelser i deg, og man kjenner på en kjærlighet, og en lykkefølelse som ikke kan beskrives med ord. Jeg er så heldig, og prinsene gir meg også motivasjon til å trene godt. For meg er det viktig at også kroppen kan være tilstede fremover.

Den gode hverdagen, og de små tingene burde vi bli mye flinkere til å ta vare på. De forsvinner så lett i en travel hverdag. Kanskje må man sette seg ned å tenke på hva som er viktig for en, og hvordan man ønsker at hverdagen skal være. Hva er viktig for meg, og hvordan vil jeg ha det? Må hverdagen være fylt med alt fra A til Å for at livet skal være godt? For det handler jo også om behovet for å være vellykket, det å være like bra som alle andre, og gjøre alle tingene som alle andre gjør. Vi skal ikke føle oss utenfor… vi følger strømmen selv om det kanskje ikke er det man egentlig vil. Kanskje er det fordi jeg etter hvert har blitt voksen, og fått noen flere år på baken, men jeg er ikke lengre så veldig der at jeg må ha alt alle andre har, eller gjøre de samme tingene. Livet har fått ett annet perspektiv. For min del endret også mye seg da jeg mistet pappa for 14 år siden, og det er så synd at det ofte må slike ting til før man virkelig setter seg ned og tenker. Samlivsbruddet for 2 år siden gjorde også noe med meg, i positiv forstand. Samlivsbruddet viste at valget jeg tok var det riktige. Selv om mange nok reagerer når jeg sier det, så har jeg aldri sørget over det som skjedde. Det var til det beste for meg, og det riktige. Det var meningen at jeg skulle videre, og alt dette så jeg bedre og bedre etterhvert som tiden har gått. Man skal ikke være en plass bare for å være der. Man har et liv, og det livet skal man gjøre så godt som mulig. Den stormfulle tiden samlivsbruddet skapte, den gjorde meg sterkere, og sikrere, og jeg er helt ærlig når jeg sier at livet er innmari godt nå. Jeg er på en innmari god plass, og fremover skal jeg jobbe for å nå drømmene mine. Det er så mye som ligger der fremme om jeg bare våger. Jeg har alle muligheter til å oppnå det jeg ønsker og drømmer om. Kan man drømme det, så kan man oppleve det sa Walt Disney, og jeg er helt enig.

Betennelsen i den ene foten har gjort treningsuken noe dårligere enn først planlagt, men til uken, så håper jeg at jeg er tilbake der jeg skal være. Treningsplanene er lagt, så håper jeg foten holder nå som den har fått litt mer rolige dager denne uken. Er det noen av dere som sliter med det samme, og hva har dere gjort for å få det bedre? Jeg satte en sprøyte med kortison og bedøvelse for knappe to mnd siden, men den virkningen er nå gått ut. Jeg har fått foreslått trykkbølgebehandling av flere. Er det noen som har erfaring med det? Jeg har hørt det er smertefullt, men virkningsfullt. Dersom noen har gode råd, så tar jeg de i mot med åpne armer. Foten har kranglet skikkelig den siste uken, og det betyr også at den har vært skikkelig smertefull i perioder.

Ta vare på hverdagen, og de små tingene som er så viktige. Hver dag er faktisk en gave. Ingenting er en selvfølge….

 

Fy fader for ei uke dette har vært! Denne uken har jeg opplevd mestring på høyt nivå, og jeg har krysset dørstokkmila et par ganger. Denne uken har jeg vært så stolt av meg selv, og den følelsen var det innmari godt å kjenne på igjen.

Jeg løper ikke. Jeg vil nok aldri bli noen løpedronning. Jeg har liksom vært i tvil om jeg faktisk kan løpe. Jeg lurer på hvor lenge det er siden jeg løp sist. Jeg vet jeg har småjogget noen ganger når jeg har gått tur i lysløypa her jeg bor, men utover det, aldri. Ellers må vi vel tilbake til når datteren min var liten, og ble helt sjokket da jeg løp sammen med henne i lek . ” Mamma du kan jo løpe ” – jeg husker reaksjonen hennes som om det var i går. Store øyne, litt i sjokk. Så akkurat løping, det er ikke noe jeg har til vane å gjøre. Hva visst jeg er nødt til å løpe? Hva da ? Jeg har tenkt tanken noen ganger…

Klart jeg egentlig kan løpe. Det er jo ingenting som skulle tilsi noe annet. Jeg løp jo faktisk noe i lysløypa her jeg bor da jeg begynte livsstilsendringen. Når jeg ikke så noen mennesker i nærheten av meg, så husker jeg at jeg tok sjansen. Jeg løp korte stykker, gikk et stykke, og løp litt igjen. Det funket det. Jeg gjorde vel det for å forsikre meg om at jeg faktisk kunne løpe. At jeg nesten glemte disse bragdene er jo utrolig hehe.

Å oppleve mestring er en helt fantastisk følelse, og det å få kjenne på mestringsfølelsen i blant, det betyr så masse. Jeg føler vel lenge at treningen min har vært på et middels nivå i forhold til hva jeg egentlig ønsker, og når vi stod midt oppi den verste koronakrisen, så var det jo full treningskrise. Joda, jeg gikk turer, men det ble absolutt ikke sånn jeg ønsket det, og feilen, den lå som alltid i mitt hode. Men sånn var det. Aktivitet og trening var på nivå middels. Skal jeg klare å reise videre på denne spennende, men tøffe reisen, så må jeg fremover.

Etter at treningstudioeene åpnet opp igjen, så kjente jeg veldig på skal, skal ikke. Jeg telte på knappene. Heller ikke fastlegen min var veldig entusiastisk når vi snakket om å starte på treningsstudioet igjen. Han ville vel egentlig at jeg skulle drøye det litt, men til slutt, så ble vi enige om at jeg kunne dra på trening så lenge jeg er på trening så tidlig. Jeg er som regel på trening kl.07, noen ganger blir klokka 0730, og til nå har det nesten ikke vært folk på den tiden, noe det egentlig heller ikke var før korona. Vi er kanskje 4-5 stykker som trener så tidlig på morgenen, det står antibac overalt, og det er rengjøringspersonal som hele tiden vasker apparatene. heldigvis legger jeg også merke til at de som trener på samme sted som meg, de er flinke til å vaske apparater de også, og til å bruke antibac.

Denne uken har vært en rå treningsuke. Jeg har kommet et langt steg fremover føler jeg selv, og jeg ser at det er fremgang i treningen. I går var jeg så svett som jeg ikke har vært på lenge, og det er den beste følelsen. Jeg tok meg helt ut, og var dønn sliten etter endt økt. En time var jeg på tredemøllen i går. Det har jeg vært mange ganger før, men denne uken så gjennomførte jeg noe jeg har hatt lyst til lenge, men ikke våget. Jeg har tvilt på om jeg ville klare det, og jeg har nok vært redd for å prøve fordi det er andre tilstede på treningssenteret.

Denne uken har jeg løpt. Hvem skulle vel at jeg har løpt intervaller? Jeg har aldri hatt de store planene om å bli noen løpedronning, men jeg har nok alltid hatt lyst til å prøve, bare for å se om jeg ville mestre det. Bare for å se om jeg faktisk kan løpe. Når jeg går intervallene på tredemølla, så øker jeg jo tempoet hver gang jeg skal igang med en ny intervall, så tempoet jeg går i, det kunne jeg også ha løpt i. En av grunnene til at jeg ikke har prøvd å løpe før denne uken, det har jo også vært fordi jeg har hatt folk rundt meg på treningen. Jeg har ikke vært tøff nok, jeg har ikke våget. Jeg er jo ikke av de minste, og så skal jeg i tillegg løpe. Tanken på og ikke klare det mens noen ser det, den har vært for skremmende.

Jeg trener godt for tiden, men denne uken her, den trengte jeg virkelig for veien videre. Jeg trengte å kjenne på at jeg mestret, at jeg klarte og at jeg ikke brydde meg om de rundt meg. Jeg trengte å føle at jeg har gjort fremgang. Det kjente jeg virkelig denne uken her. Helt ut av det blå, så bestemte jeg meg for å løpe deler av intervallene. Så for hver intervall, så løp jeg halve tiden, og gikk resten. Intervallene er ikke lange, men for meg som ikke akkurat løper veldig ofte, så var dette veldig innafor. Jeg kjente pulsen slå litt ekstra da jeg gjorde meg klar for å løpe den første intervallen, men fy søren som jeg nailet det!

I går da jeg kom på treningen, så var det andre som trente rett ved meg, og jeg kjente jeg ble så skuffet over det. Da kunne ikke jeg få løpe intervallene mine. Andre kunne jo ikke se meg løpende på tredemølla. Der kjente jeg det sperret veldig. Jeg kjente jeg ble skuffet fordi jeg faktisk hadde gledet meg til å løpe igjen, men ett eller annet skjedde i hodet mitt. Plutselig fant jeg ut at jeg faktisk ikke brydde meg. Hadde jeg lyst til å løpe, så skulle ingen stoppe meg for å gjøre det. Så jeg løp, og ga blanke i om andre så meg løpe. Jeg så meg nok rundt de sekundene jeg hadde pause, men det var så godt å ikke bry meg. Jeg var mer opptatt av å kjenne på stolthetsfølelsen enn følelsen av og ikke tørre.

Denne uken har jeg krysset noen personlige grenser. Både ved og faktisk løpe deler av intervallene, og samtidig gjøre det uten å bry meg om hva andre kanskje ville si. Her snakker vi om den berømte dørstokkmila. I går så løp jeg faktisk også de fleste intervallene i motbakke. En helt fantastisk følelse. Mestring, stolt og et stort klapp på skuldren over fremgangen.

Man må ikke løpe for å komme i god form. Man skulle jo tro at det var et must for å få den formen man ønsker når man ser alle som løper for livet. Men…det å gå er faktisk like bra som å løpe. Man kan faktisk gå seg til den formen man ønsker seg, man kan gå seg til toppform faktisk. Visst man i tillegg også får opp pulsen litt når man går, og gjerne blir litt svett på ryggen, så gir dette en veldig god helseeffekt i følge Helsedirektoratet.

Dere som har vært innom trening vet at trening må holdes ved like. Trening er det man kaller ferskvare. Det merker man kjapt om man har vært borte fra trening en stund, og skal starte på an igjen. Formen forfaller på et knips, så man må holde det vedlike. For å klare å holde trening og aktivitet vedlike, så må man finne noe man synes er lystbetont, og mange velger da å gå seg en tur. Forskjellen på det å gå, og det å løpe er nemlig ikke så stor som man kanskje tror. En gåtur i et tempo som gir deg litt puls, og litt svette på ryggen, det vil gi deg veldig god helseeffekt. Effekten ved å gå gir deg også bedre søvn, du takler stress bedre, og du blir roligere til sinns.  Til sammen vil dette kunne gi oss flere leveår. Det er virkelig noe verdt å tenke på.

I tillegg til mestringsfølelsen, og stolthetsfølelsen denne uken, så har jeg kjent at mitt lille løpeprosjekt har gjort at jeg igjen har begynt å glede meg til trening. Treningen har vært en vane, noe jeg må gjennomføre, men nå som jeg også har lagt inn litt løping, så kjenner jeg på treningsgleden igjen. Nå skal jeg utfordre meg selv på løpingen. Klarer jeg å løpe lengre intervaller? Klarer jeg å øke tempoet? Hvor mye motbakke kan jeg klare mens jeg løper? Jeg ser frem til ny trening i morgen. Jeg skulle trent i dag, men hælen har fått solid juling, så jeg tror det lureste er å la føttene hvile til i morgen. Om det er løpingen og motbakkene som er årsaken, det håper jeg ikke. Den ene hælen har sånn sett vært en kranglefant lenge, og i perioder. Selv om jeg kjenner på at jeg burde vært på trening, så skal jeg se om jeg klarer å la være….

I går skrev jeg om klær på bloggen, og helt avslutningvis, så har jeg lyst til å vise noen rålekre plagg fra GOZZIP som er i butikkene nå. To lekre topper i olivengrønt. GOZZIP er et merke jeg liker veldig godt. De har mye tøffe klær, klær som skiller seg litt ut. Det liker jeg veldig godt. Olivengrønt er og en farge jeg har blitt mer og mer glad i. Det er en utrolig flott farge. To ulike overdeler, så her spørs det hva man liker. Jeg liker begge to veldig godt, men den lengste overdelen har jo et utrolig stilig design. Den korteste overdelen, den er i lin, og i samme farge så kan du også få superstilige linbukser. I GOZZIP så kan man som regel gå ned en størrelse i forhold til hva man som regel bruker. GOZZIP er romslige i størrelsene.

 

Jeg følte et lite øyeblikk at den korteste overdelen kanskje var noe for kort for meg. Jeg er jo litt der at jeg fortsatt liker lengder selv om jeg er blitt mye bedre, og stadig utfordrer meg selv på lengde. Etter å ha hatt den på meg ei stund, og sett på bildene jeg tok med den på, så ser jeg igjen at jeg kan gå bruke kortere overdeler. Det er så godt å se det i blant sånn at jeg mer og mer også kan bruke det som er korte plagg i mine øyne.

Det blir en spennende høst også fra GOZZIP, og jeg gleder meg til å vise dere mer på bloggen fremover. Men sjekk ut de de flotte plaggene jeg viser på bloggen i dag i din nærmeste butikk, eller spør meg om du lurer på hvilke butikker som selger disse. Du kan følge GOZZIP på Facebook her : https://www.facebook.com/gozzipwoman/

 

Ha en nydelig søndag! Her i Kristiansand så høljer regnet ned. Dette blir en deilig innedag kjenner jeg.

 

Reklame | Celli

Vi er i slutten av juli måned, og jeg er sikkert ikke alene om å undre på hvor sommeren er blitt av? Sommerdagene har løpt avgårde i rekordfart, og om en god måned, så er det høsten vi kjenner på. Jeg liker høsten jeg med alle sine flotte farger, men før høsten har sin anmarsj, så er det fortsatt sommeren som skal stå i fokus. Juli har nok ikke vært den store sommermåneden her i sør. Det har ikke vært den store varmen, og vi har hatt endel regn også, men jeg er heldigvis ikke værsyk.

Jeg håper du har fått brukt sommergarderoben din mye i sommer, og at du kanskje også har fått fornyet den litt. Jeg håper butikkene har fått kjenne på at vi som kunder nå er tilbake, og at butikkene nå reiser seg etter en veldig tøff periode. Jeg var minimalt i butikker under når pandemien stod på som verst. Nå er jeg endel roligere på akkurat det, og prøver å bruke butikkene nær meg istedenfor å handle alt på nettet. Samtidig så bruker jeg nettet også veldig mye, også når det kommer til klær. Når man kjenner merkene, og sin egen størrelse, så kan man veldig greit handle på nettet, og når det kommer til stormote, så har vi jo flere nettbutikker.

Celli holder til i Lørenskog. Der har de en fysisk butikk på Metrosenteret samt at det også har en fin nettbutikk man kan handle i om man bor andre steder i landet. Celli er innmari gode på å bruke de ansatte som modeller, og det er en utrolig fin måte å vise klærne på. Vi ønsker å se klær på andre enn modeller som egentlig ikke bruker våre størrelser. Det er så mye lettere å tenke seg til hvordan plagget vil bli på en selv når man bruker modeller som er vanlige, flotte kvinner som passer inn i storemote konseptet. Celli er også utrolig flinke til å legge ut videosnutter av nye klær de får inn i butikken, noe jeg setter veldig stor pris på. I tillegg blir jeg innmari glad av å se alle disse blide, flotte kvinnene som viser klærne.

I år hvor alle er på Norgesferie, så vil jeg absolutt anbefale deg å ta turen innom Celli. Visst du ikke kan ta turen innom, så bør du besøke nettbutikken deres. Her snakker vi masse spennende merker, og mye flott stormote i fra str 38/40 – 54.

I forrige uke fikk jeg en spennende pakke fra Celli. Jeg hadde nemlig sett et par flotte overdeler på en av videoene deres som så veldig flotte ut. Det var nok fargen jeg la merke til først, og når jeg kikket enda nøyere så la jeg merke til den gode lengden disse overdelene hadde. Den ene var en lang t-skjorte, og den andre var en topp uten armer, men med en god lengde. Fargene var som nevnt veldig flotte. Man blir jo bare så utrolig glad når man ser farger som cerise og turkis, iallefall er det farger som gjør meg innmari glad. Cerise er jo en av fargene jeg er innmari glad i. Den lyser så opp, og er bare lekker.

Den lange t-skjorten som dere ser på bildet her, den er fra Zhenzi, og går fra str. S- XL. jeg valgte str. L i denne, og synes den passet fint. I tillegg til cerise og turkis som bare er de flotteste sommerfargene, så kommer den også i sort og marineblå. Dette er en t-skjorte som er innmari deilig å ha på seg. Den har også en god lengde, den er romslig i størrelsen, og den har a – fasong. T-skjorten har jo også en veldig god pris, noe som også betyr mye for veldig mange.

https://celli.no/produkt/lang-t-skjorte-jasmin/

 

I den samme lekre cerise fargen, så har jeg da også anskaffet meg en topp uten armer. Jeg kan gå med en slik topp om jeg er hjemme, men ute, så viser jeg helst ikke grevinnehenget, og løshuden. Men denne armløse toppen, den er så fin å ha inni jakker, eller cardigans. Jeg har mange plagg som jeg trenger en fin topp under, og da er jo denne helt perfekt. Denne lekre toppen sammen med en fin skinnjakke når høsten nærmer seg, det er jo bare en av mange muligheter. Ofte er det fint å ha endel slike topper i garderoben. Denne kommer i samme fargene som t-skjorten: cerise, turkis, sort og marine. Den har den samme, gode lengden, og den har en veldig god pris.

https://celli.no/produkt/singlet-jasmin/

 

Så har jeg også lyst til å vise dere en annen helt nydelig tunika som jeg kjøpte fra Celli. Rett skal være rett, denne kalles vel for en kjole, og ikke en tunika, men jeg skal bruke den som tunika. Nå er jeg høy, så til meg hadde dette blitt en kort kjole. Kjolen/tunikaen kommer fra DNY, og jeg digger disse! Jeg har disse i ensfarget også, bla i sand og orange, og jeg har denne jeg nå kjøpte også i blått. Nå kjøpte jeg den grønne, og den er så fin! Bare det flotte mønsteret gjør en jo innmari glad. Fargene er flotte, og passformen, den er utrolig god! Kjolen/tunikaen er i lin, og så har den stretch i sidene. En av mine store favoritter! Denne kommer jeg til å bruke hele året, og så bytter jeg på hva slags jakker/cardigans som jeg bruker over. Det er jo mange farger som passer til dette flotte blomstermønsteret i grønt.

https://celli.no/produkt/kjole-i-lin-gronn-dana/

Det er en spennende høst som ligger foran oss også når det kommer til klær dere, og jeg gleder meg til å vise endel av det flotte som kommer i butikkene på bloggen min. Dersom det er spesielle klær, eller tilbehør dere er på utkikk etter, så skriv gjerne en kommentar, eller send meg en melding. Jeg vet mange er på jakt etter bla strømpebukser, og det har jeg blogget om før, men jeg oppdager stadig nye merker for oss som trenger litt størrelse, så det skal jeg bla komme tilbake til i et senere blogginnlegg.

Nå skal jeg på med treningstøyet, og komme meg på trening. Håper lørdagen blir strålende, og så blogges vi igjen i morgen.

Og du, jeg blir innmari glad om du deler bloggen min med dine venner og Facebook venner.

Reklame | Sempre Piu

Det er en utfordring hvert eneste år, og jeg skjønner faktisk ikke at det bør være et problem. Hvorfor skal det være så vanskelig liksom?

Hva jeg snakker om? T-skjorter. T-skjorter og sommerlige overdeler med god armlengde. Vi som er en størrelse for store, vi orker ikke de t-skjortene eller overdelene med en armlengde som slutter nesten før den har begynt. De fleste av oss ønsker overdeler med en arm som dekker det vi ønsker å dekke. Så kan man jo si at det bare er flott å vise grevinneheng og løshud, og at det er en del av både liv, og alder, men jeg skal ikke vise noen noe som helst. Jeg vil dekke det til selv om løshuden vitner om at jeg har gått ned i vekt. Jeg er ikke komfortabel med å vise verken grevinnehenget, eller løshuden min. Det er nok mest løshud som henger og dingler så vakkert frem og tilbake.

Jeg bruker mye tid på å finne t-skjorter med en perfekt armlengde, for det er ikke lett å finne. For et par år siden, så fant jeg noen utrolig gode t-skjorter fra No Secret, og da kjøpte jeg de i alle fargene som fantes, og jeg bodde i de. Jeg har brukt masse tid på å finne t-skjorter og overdeler med den armlengden som jeg trenger for at jeg skal føle meg komfortabel, og jeg skjønner faktisk ikke at produsentene ikke kan plusse på noen cm på armlengden. Jeg vet mange butikker har gitt tilbakemeldinger til produsenter på nettopp dette, men likevel så må man lete med lupe for å finne den gode armlengden.

God armlengde er for meg, og veldig mange andre uhyre viktig. I tillegg må t-skjorten være god på lengde generelt, og den må sitte både godt, og fint på. Kvaliteten teller mye. Den må holde passformen også etter endel vask.Jeg liker jo de som er litt tunge i stoffet spesielt godt. De faller veldig fint, og sitter veldig fint på.

Denne sommeren er reddet når det kommer til t-skjorter. Jeg har funnet en t-skjorte som er perfekt i mine øyne. Utrolig god armlengde, lengden generelt er som jeg ønsker den, flotte farger, små, men fine detaljer, og innmari god å ha på. Igjen så har jeg sørget for at jeg har fått tak i t-skjorten i flere farger.

T-skjorten er fra SEMPRE PIU. Kanskje er ikke merket kjent for alle, men dette er ikke noe nytt merke. Det ble startet tilbake i 1973 faktisk, og har spesialisert seg på stormote. I dag eies SEMPRE PIU av samme selskap som bla også eier Pont Neuf, så selskapet er på danske hender. SEMPRE PIU er også et merke som går veldig høyt opp i størrelse. Merket starter på str. 40, og går opp til str. 60. Merket er nok kjent for mye fargerikt i kolleksjonene sine, og mye print.

Jeg er høy. Jeg er 178 cm , så jeg kan ha overdeler med god lengde. Når jeg blogger om klær, så er jeg nok ikke like flink til å tenke at ikke alle er like høye som meg. Det som er passelig lengde for meg, blir kanskje for langt for andre, men for meg som da er 1.78 cm høy, så er disse t-skjortene helt perfekte fordi jeg liker at overdeler har en god lengde. T-skjortene har en lengde på ca 90 cm, og til meg, så er det en god lengde. T-skjortene går i hele størrelser, og jeg har kjøpt str. 50. Som dere ser, så er det flotte farger : rosa, smaragd og sort. T-skjortene har en en liten, men flott blingdetalj foran på brystet, og den lille detaljen gjør veldig mye. Så kan du jo sjekke armlengden! Her snakker vi om en armlengde som på meg dekker halve armen. Helt perfekt! Lengden går ned til albuen, og dekker dermed all løshud. Slike lengder er det mange som ønsker på sommerplagg. T-skjorten er i 95 % viskose, og 5 % elastan.

Til dere som aldri finner den ” perfekte “, ordinære t-skjorten, her er den altså. I mine øyne, og med min høyde, så har denne perfekt lengde, og den perfekte armlengden for oss med grevinneheng, løshud, og valker . Ett stort hurra for dere som ikke bryr dere om grevinnehenget, løshuden, og valkene som disser, men jeg er dessverre ikke der ennå… Ei venninne av meg prøvde denne t-skjorten nå nylig, og det første hun sa var ” Jeg har aldri i mitt liv hatt ei bedre t-skjorte ” , og jeg er helt enig. Tommel opp for SEMPRE PIU for ei fantastisk t-skjorte på alle områder. Og så får dere unnskylde at den grønne, den burde vært strøket….

Jeg føler på et ansvar for det jeg skriver. Jeg har vært bevisst på at bloggen min skal være en dønn ærlig blogg, og jeg skal kunne stå for det jeg skriver. Jeg vil ikke reklamere for noe som jeg selv ikke kan stå inne for uansett hvilken avtale man blir tilbudt. Jeg er nå det man kaller voksen, og min blogg har voksne lesere. Det blir annerledes for meg enn for de som skal nå de yngste leserne. Mine lesere har evne til å være kritisk, og til å legge seg opp sin egen mening. Likevel tenker jeg alltid godt igjennom det jeg skriver som kan påvirke de som leser innlegget mitt.

Å sette fokus på kroppspress, det er utrolig viktig. Det er farlig når de unge bloggerne glorifiserer det å fikse på utseende. Når alt av komplekser skal fikses på, så sender det veldig feil signaler til alle de unge som leser dette. En ting er å skrive, og snakke om komplekser, men det er en helt annen ting å normalisere det ved å fikse på de. Å sette fokus på det og ikke være fornøyd med egen kropp, det å sette fokus på hvorfor man ikke er det, det kan være viktige ting. Det er viktig å sette fokus på at man er bra nok akkurat sånn man er, så hvorfor ikke sette mer fokus på kroppspositivitet, det å akseptere egen kropp. Det skal være rom for ulikheter. Istedenfor å krangle om det, så kan kanskje hver og en av oss som blogger gjøre vårt for å sette kropp i fokus på en positiv måte. Det er klart man får et mediafokus på seg selv når man starter en krangel i det offentlige rom. I en så viktig debatt som kroppsdebatten, så bør man sørge for at ens egen stemme er en stemme som ønsker å sette et positivt fokus, en stemme som forteller unge jenter hvor flotte de er med akkurat den kroppen de har, en stemme som forteller unge jenter at kroppen er endel av dem, men det er ikke kroppen som forteller verden rundt hvem man er.

Jeg mener hver og en av oss selv må bestemme om vi vil fikse på egen kropp, eller ikke. Hva man velger å gjøre, og hva man velger å fikse på, det er et valg hver enkelt av oss må få lov ta. Ingen har noe med hva andre gjør, og hvilke valg som tas. Man kan ha en mening om at dette ikke passer for en selv, men valgfrihet, det er en viktig ting, også når det kommer til å fikse på utseende. Men denne valgfriheten gjelder oss voksne, den gjelder ikke unge jenter. Jeg synes jo helt klart at det er trist at unge jenter er så misfornøyd med egen kropp at de faktisk må legge seg under kniven. Det er jo faktisk også sånn at mange av inngrepene heller ikke blir vellykket. Det naturlige er ofte det beste. Man kan fort få unaturlige store bryster, eller lepper som er blitt så store at de skriker filler lang vei. Har man virkelig store komplekser for noe, så tenker jeg det er ting man kan diskutere med legen sin istedenfor at man legger seg under kniven uten helt å vite hva slags konsekvenser man får.

Jeg er for at voksne må få ta egne valg uten at vi andre skal blande oss inn. Vi kan ha en mening om det å fikse på utseende, men samtidig, så må man faktisk godta at vi har valgfrihet, og at vi alle er vår egen sjef. Vi må tro at hver enkelt har evnen til å ta egne valg, men de unge der ute, de er ikke der som vi voksne er i forhold til egne valg. De påvirkes negativt av som blir skrevet. Vi voksne, vi påvirkes jo også. Alt rundt oss som forteller hvordan vi bør se ut. Vi påvirkes i alle krinkler og kroker, men forhåpentligvis så har de fleste av oss evnen til å sortere, og dermed ta de valgene som vi mener er gode for oss. Det er ikke alltid like lett for de yngste. Når et forbilde forteller at noe er bra, så er det sånn det er. Og det er nettopp et forbilde mange bloggere er, og her må sannelig bloggere være det forbildet de faktisk kan være. Selv med egne valg, så må vi voksne også være forsiktige i forhold til hva slags signaler vi gir til de unge rundt oss.

Jeg er for valgfrihet når man er voksen. Vil noen fikse på utseende, så er det deres valg. Vi kan ikke være gud, og sitte å tro at våre meninger er de riktige. Vi tar våre valg, og må også ta eventuelle konsekvenser av valgene som tas. Jeg har mye jeg er misfornøyd med, og jeg skulle gjerne hatt en tryllestav som kunne fikset både på det ene og det andre. En slik tryllestav finnes dessverre ikke. Jeg kan gjøre mitt for å endre på de tingene jeg ikke liker, og jeg har valgt å gjøre det ved å endre på endel ting i livet mitt. Fra å ha hatet meg selv noe så intenst, så har jeg i dag kommet dit at jeg er fortrolig med egen kropp, iallefall det meste av tiden. Jeg kan fortsatt ha dager hvor de negative følelsene rundt egen kropp kommer snikende, men de er færre enn før fordi jeg har jobbet masse mentalt. Jeg er noe usikker på om jeg hadde lagt meg under kniven om jeg hadde kunnet endre på absolutt alt jeg kunne av ting jeg ikke liker ved meg selv. Inngrepene hadde vært mange da gitt…Noe hadde jeg kanskje vurdert, men det har liksom aldri vært noe man har brukt tid på å tenke på fordi det ikke er aktuelt.

Jeg er opptatt av å ta vare på meg selv. Jeg er opptatt av velvære. Jeg har blitt 50 år, og jeg får ofte høre at jeg har en veldig fin hud, og veldig lite rynker. Det er nok fordi jeg alltid har tatt godt vare på huden min. Fra jeg var tenåring, så har jeg renset huden morgen og kveld, og alltid brukt gode hudprodukter. Jeg har i bloggen vært helt ærlig på de tingene jeg har gjort. Jeg har tatovert øynebrynene, jeg har tatovert eyeliner oppe og nede, og jeg har tatovert lipliner. Dette for å slippe å bruke masse tid på å nappe og vokse brynene, dette fordi øynene mine renner så mye at en vanlig eyeliner på meg fort hadde vært langt nede på kinnene mine, lipliner for å slippe og alltid måtte ha på leppestift eller lipgloss. Ikke alle ville ha gjort det samme, men dette er mitt valg, og for meg er dette det riktige valget. Jeg har aldri angret en dag på at jeg tatoverte disse områdene. Det er en av de beste investeringene jeg har gjort, og det letter mye i hverdagen. Nå er det snart tid for påfyll både av eyeliner, bryn og lepper, så da skal dere få være med meg på salongen for å se hvordan noe sånt fungerer. Jeg er nok også en av de som kunne gjort noe små ting dersom det ble store endringer i ansiktet, men igjen, det hadde vært mine valg, og de valgene er jeg ene og alene sjef over.

Jeg håper at kropp fremover setter i fokus på en positiv måte. Jeg håper at alle tar det store ansvaret de faktisk. Bloggere/influencere er store forbilder for så mange, og det ansvaret må de ta på alvor. Jeg tenker det er på tide for å sette fokus på kroppspositivitet. Gi de unge selvtilliten de trenger i forhold til egen kropp.

Reklame | Pont Neuf, Adia, Sempre Piu

Det blir en annerledes sommer for de fleste av oss. Mange av oss blir feriegjester i eget land, et land som er så vakkert, og som det er en drøm å få utforske. Istedenfor å klage over at man ikke får gjort det man pleier å gjøre denne sommeren, så skal man være evig takknemlige for at korona ikke har rammet mer enn den har i vårt lille land. Jeg synes folk skriker og klager for mye, og jeg vet ikke hvor mye man faktisk tenker over at vi faktisk snakker om en pandemi. En pandemi som kan ramme hardt og brutalt, og den kan ramme oss alle. I tillegg så kjenner jeg meg frustrert og sint over at så mange ikke holder de smittevernreglene som gjelder. At man ligger som sild i tønne på badeplassene, eller står tett i tett på utesteder, eller omtrent hopper opp i lommene på andre i køen på butikkene.  Visst vi ikke ønsker oss tilbake til der vi var for kun kort tid siden, så må vi begynne å skjønne alvoret i dette. Det er ikke krise om man ikke kom til Kypros i år, og det er faktisk ikke synd på de som ikke har fått brukt leiligheten i Spania som de pleier. Vi snakker om forhåpentligvis EN sommer, en sommer som blir annerledes enn hva vi kanskje har vært vant til.

Mange butikker har slitt veldig under koronaen, noen såpass mye at de har måtte stenge dørene. Andre kjemper nå for å overleve, og det er viktigere enn noen gang at vi støtter opp om butikkene i området vårt. Det gjelder absolutt også klesbutikker. Jeg har lagt merke til at et par stormotebutikker på hver sin kant har måtte stenge, og det er innmari trist å registrere. Vi trenger et godt utvalg av stormotebutikker. Det betyr mye at man kan komme i butikken for å se plaggene, kjenne på de og prøve de. Jeg bruker også nettbutikker endel, og liker det godt, men de fysiske butikkene, de er viktige.

Selv om vi kun er i juli, og vi har sommer og sol, så starter nok salget snart slik at butikkene kan få plass til høstvarene som nå snart er på vei inn. Det er alltid spennende å se de ulike kolleksjonene, og jeg er spent på å se både hva som er trendene denne høsten, og jeg gleder meg til å se fargene. Jeg vet olivengrønt kommer, og det er en farge jeg er blitt mer og mer glad i.

Mens vi venter på høstvarene, så jeg i dag vise dere litt klær som er i butikkene nå, og som jeg er blitt innmari glad i. Dere som leser bloggen min, dere vet at jeg har mine klare favoritter blant klesprodusentene. For meg er passform alfa og omega. I tillegg så setter jeg stor pris på fine, og stilige design, og ikke minst bruken av fine farger. Pont Neuf er utvilsomt en av mine store favoritter. Pont Neuf er knallgode på passform. Her har jeg funnet mine modeller, og i tillegg så er Pont Neuf så utrolig flinke med farger og design. Blir man først kjent med Pont Neuf, så har man en venn for livet. Man vil elske merket.

Modellen jeg har på meg her heter Maya, og den er jeg blitt så utrolig glad i. Den har en veldig god passform til meg, og så er den så utrolig fin med dette store blomsterprintet. Det er egentlig en kjole, men denne bruker jeg som tunika med en fin bukse til. Denne passer superfint til den sorte volangbuksen min. Modellen er litt sånn A formet, den har rund hals, og en armlengde som jeg fint kan ha. Fargene er også veldig fine.

Den lekre jakken er også fra Pont Neuf, og er i en farge som heter mandarin. Fargen er råfin, og jakken er jeg blitt utrolig glad i. Jeg kommer til å bruke den mye. Den finnes også i en blå farge som heter water color. Begge fargene er veldig fine. Denne jakken kommer jeg nok til å bruke mest åpen med en topp inni. Det er mange farger som er fine inni denne mandarinfargede jakken, og visst man i tillegg har et langt, stilig smykke, så er antrekket komplett.

I familien til Pont Neuf, så finner vi også Adia. Jeg falt veldig for den fine blusen, og skjorten som jeg har på bloggen i dag. Blusen er uten armer, men her har jeg mye i garderobeskapene som jeg kan bruke over, ikke minst blusen i samme design. Jeg har veldig lite striper på klærne mine. Jeg er vanligvis ikke så glad i det, men så dukker dette designet opp, og jeg føler meg veldig komfortabel med å bruke dette stripedesignet. Det er i tillegg veldig fine farger med grått, sort og sølv. Plaggene er i god viskosekvalitet, og er så lette og behagelige å ha på seg.

Sempre Piu er også et av medlemmene i Pont Neuf familien, og jeg har tidligere blogget om en av t-skjortene fra årets sommerkolleksjon. Jeg får veldig mange henvendelser fra lesere som etterlyser t-skjorter med god armlengde, og da kan jeg absolutt anbefale denne flotte t-skjorten fra Sempre Piu. Den har en utrolig god passform, og i tillegg, så har den en perfekt armlengde for oss som ønsker å skjule både grevinneheng og løshud. Vi som er en størrelse for store, vi orker ikke de t-skjortene eller overdelene med en armlengde som slutter nesten før den har begynt. De fleste av oss ønsker overdeler med en arm som dekker det vi ønsker å dekke. Så kan man jo si at det bare er flott å vise grevinneheng og løshud, og at det er en del av både liv, og alder, men jeg skal ikke vise noen noe som helst. Jeg vil dekke det til selv om løshuden vitner om at jeg har gått ned i vekt. Jeg er ikke komfortabel med å vise verken grevinnehenget, eller løshuden min. Det er nok mest løshud som henger og dingler så vakkert frem og tilbake.

God armlengde er for meg, og veldig mange andre uhyre viktig. I tillegg må t-skjorten være god på lengde generelt, og den må sitte både godt, og fint på. Kvaliteten teller mye. Den må holde passformen også etter endel vask.Jeg liker jo de som er litt tunge i stoffet spesielt godt. De faller veldig fint, og sitter veldig fint på.

Denne sommeren er reddet når det kommer til t-skjorter. Jeg har da funnet en t-skjorte som er perfekt i mine øyne. Utrolig god armlengde, lengden generelt er som jeg ønsker den, flotte farger, små, men fine detaljer, og innmari god å ha på. Igjen så har jeg sørget for at jeg har fått tak i t-skjorten i flere farger. Den finnes i mørk og lys rosa, den finnes i en nydelig grønnfarge og den finnes i sort. Disse har jeg brukt mye til nå i sommer.

Snart er det høstklær som skal vises på bloggen, men i dag hadde jeg lyst til å vise dere noen av mine nye sommerklær. Sommeren, den er absolutt ikke over, og mye av sommerklærne kan vi også bruke etterhvert som høsten kommer.

 

Nyt søndagen, og ta kontakt om det er noe rundt klærne på dagens blogg som du lurer på.

Er kroppspress positivt? Tenk litt på det. Gjør kroppspress at vi presterer, og kanskje strekker oss lengre?

Nei, kroppspress er aldri positivt, verken i liten, eller moderat grad. Kroppspress er en uting, og fører ingenting positivt med seg mener jeg. Ikke at jeg sitter på fasiten over hva som er positivt eller negativt, men vi har vel alle kjent på kroppspresset som eksisterer, og kjent hva slikt gjør med oss. De unge i samfunnet er spesielt en gruppe som burde ha vært skånet for det store kroppspresset som finnes der ute. Kroppspress er i så mange tilfeller knyttet til den psykiske helsen vår, og jeg er garantert ikke alene om å ha kjent på akkurat det.

Jeg håper mange er der jeg er når det kommer til kroppspress, og da er det faktisk ganske skremmende å se at en av Agders fylkespolitikere, Steinar Bergstøl Andersen fra Frp går ut i Fædrelandsvennen og forteller at kroppspress er positivt. Andersen er i tillegg leder av hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet i Agder fylkeskommune, så dette synes jeg virkelig var en innertier fra Andersens side. Andersen burde kanskje tenke litt på hvordan man kan minke kroppspresset, han burde bruke tiden sin på å fokusere på hvordan gjøre folkehelsen i Agder best mulig, ikke gå ut å gi signaler om at vi alle har godt av å oppleve litt kroppspress. Andersen hevder i god Frp politikk at press gjør oss bedre. Press i mindre, eller moderat grad gjør at vi presterer, og strekker oss lengre for å oppnå resultater.Han mener det er et slags kollektivt hysteri rundt begrepet kroppspress. Jeg håper Andersen forstår at det er stor forskjell på å presse seg selv fordi man selv ønsker det, og det å føle seg presset fordi andre mener at noe er riktig. Jeg har i løpet av min endringsreise presset meg selv utallige ganger, og for meg har det vært nødvendig for å oppnå de resultatene jeg har ønsket, men samtidig så har dette vært av egen, fri vilje. Man skal presse seg selv fordi man selv ønsker det, man skal være mer aktiv fordi man selv ønsker det, ikke fordi man opplever et press fra andre.

Jeg blir skremt når en politiker går ut med slikt. Andersen mener at noe og begrenset press kan være en motivasjon for å trene mer, spise sunnere og holde seg aktiv. Han savner samtidig nyanser i det offentlige ordskiftet om kosthold, slanke- og kroppspress. I tillegg klarer Andersen å presse ut at de som legger ut treningsbilder blir sett på som dårlige forbilder, mens de som spiser dårlig, og presser i seg 4 Big Mac i uken blir sett på som helter. Seriøst, Andersen? I hvilken verden er du, og på hvilket grunnlag kan du faktisk hevde noe slikt? De fleste av oss vil nok mene det motsatte av deg, nemlig at det inspirerer å se treningsbilder som blir lagt ut i sosiale medier, og jeg tenker kanskje du må tro bedre om menneskene rundt deg enn å tro at et dårlig kosthold er noe som blir hyllet.

Budskapet til Andersen er økt fokus på folkehelse. Skal han da løse det ved å akseptere kroppspress? Alle vet at kroppspress i veldig mange tilfeller er knyttet til den psykiske helsen vår. Det er ingenting som tyder på at kroppspress har noe positivt med seg. Så mange som 1 av 4 jenter oppgir at de er misfornøyde med eget utseende, viser Ung i Oslo – altså langt flere enn de som lider av overvekt. Det er mye forskning som viser at kroppspress er nært knytta til psykiske helseplager, spesielt blant unge jenter. Jeg tror mange av dere som leser dette også har opplevd hvor negativt kroppspress faktisk er. Jeg er definitivt en av de. Det å være utenfor den kroppsformen som er akseptert i samfunnet i dag, det er en tøff plass å være, og jeg vet ikke hvor mange av oss som føler at kroppspress inspirerer og motiverer til å ta tak? Et positivt fokus på folkehelse derimot, det vil bety mye for mange. Det å legge til rette for at man kan være mer aktive ved feks å legge til rette for gode turløyper som er overkommelig for alle, det burde definitivt være noe Andersen som politiker burde bruke tiden sin på. Det å komme seg ut, det å føle at man mestrer, det er virkelig noe som motiverer. Det å kjenne på at man mestrer, den følelsen er gull verdt.

Andersen ønsker at folk skal bli mer bevisste på fordelene det bringer med seg å være aktive og spise sunt. Der er han garantert på linje med de fleste. Det å være aktiv, det å ha et sunt og godt kosthold, det fører bare masse positivt med seg. Etter ei endt treningsøkt, så kjenner jeg alltid på den gode følelsen. Jeg har mestret, og jeg har gjennomført. Man blir absolutt mer opplagt, man ønsker å gjenta aktiviteten fordi det gir oss den gode følelsen. Å bli en bedre utgave av seg selv, det vil alltid være positivt. Men kroppspress, det fører oss ikke dit.

Du kan lese artikkelen i Fædrelandsvennen her : https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/xPKjy8/man-skal-ha-litt-daarlig-samvittighet-hvis-man-ligger-paa-fire-big-mac#_=_

I morgen skal du få se masse lekre klær på bloggen – bare å glede seg!