Det kribler i magen

2.januar startet jeg opp i ny jobb. Da kom jeg tilbake til den jobben som programleder i radio.  Det som begynte som en hobby tilbake i 1984, og som ble jobb fra 1989. Det er i radiojobben jeg virkelig føler meg hjemme.

Fra 2.januar begynte jeg som programleder i Metro Sør som har sin base her i Kristiansand. Metro Sør eies av Radio Metro som har sitt hovedkontor i Oslo, og Radio Metro kan i 2019 feire 10 års jubileum. Nå er jeg endel av Metro staben, og det er jeg utrolig stolt av. Det å få komme tilbake til radioen igjen, og til den jobben jeg elsker, det betyr mer enn ord kan forklare.

Radio har alltid vært en veldig viktig del av livet mitt. Jeg hadde vel aldri trodd at radio skulle bli jobben min da jeg for første gang tråkket mine bein på Ekserserhuset her i Kristiansand. Det var der Radio Ung holdt til, og det var der ungdommen fikk lagde radio. Jeg var 14 år gammel, og   interessen for radioarbeid ble tent. Jeg var en av flere som nærmest bodde på Ekserserhuset. Radio var det jeg fylte fritiden min med. Rett etter skolen var det ned å lage radio, helger ble tilbragt her, jeg kunne nesten ha flyttet inn.

Radio Sør var den store radiokanalen på Sørlandet på den tiden da jeg begynte som frivillig. De var store, og det var der ” proffene ” var, og da jeg fikk spørsmål om å starte som frivillig i Radio Sør, så var det jo nesten som å vinne i lotto hehe. Det var virkelig stort. Ettermiddager, helger, og netter sendte jeg radio, og i tillegg til å lage radio, så har jeg jo også hele veien blitt kjent med utrolig mange flotte mennesker som alle på sin måte har vært med og beriket livet mitt. Noen av disse er fortsatt i livet mitt. Noen treffer jeg en gang i blant, noen mye oftere, men det er mange fine vennskap som ble skapt i radiolokalene til både Radio Ung og Radio Sør. Noen småforelskelser ble vel også skapt.

Etter gymnaset i 1989 som ble avsluttet med ei russetid som revysjef her i Kristiansand, så fikk jeg tilbud om fast jobb i Radio Sør. Jeg hadde ikke kommet inn på Gimlekollen Mediasenter, og ikke på Danvik, men den skuffelsen varte ikke lenge når jeg faktisk fikk tilbud om å jobbe fast med radio. Jeg skulle faktisk tjene penger på jobben jeg elsket! Så fra 1989 har jeg jobbet med radio fast, men også litt til og fra. Det har likevel blitt mange yrkesaktive år, og jeg har elsket hvert minutt jeg har fått lov å lage radio.

Bildet er fra 2015 da jeg jobbet i Radio Sør og hadde Hanne Sørvaag på besøk i studio.

Nå er det vel 3 år siden jeg jobbet i Radio Sør, og det var tungt når det ble nedbemanninger, og jeg mistet jobben. Endel helseutfordringer har det også vært underveis. Jeg hadde kanskje ikke trodd jeg skulle få muligheten til å jobbe med radio igjen, men der tok jeg veldig feil. I starten av desember fikk jeg tlf fra Radio Metro sentralt som ønsket meg med på laget. De ønsket en sørlandsstemme, de ønsket en voksen dame, og de hadde fått veldig gode referanser fra personer som jeg har jobbet med tidligere. I tillegg hadde de også hørt på endel av det jeg tidligere hadde laget på radioen. To uker etter telefonsamtalen, så hadde jeg møte med Radio Metro, og uken etter ble kontrakten underskrevet.

2.januar var jeg på plass på Metro Sør, og jeg kribler virkelig etter å komme skikkelig i gang. Jeg gleder meg masse til å lage radio igjen. Jeg gleder meg til å være på lufta igjen, og jeg håper sørlendingene setter pris på at jeg nå er tilbake. Jeg har fått så utrolig mange flotte tilbakemeldinger som tyder på at mange setter pris på at jeg igjen blir å høre på radioen. De to ukene nå har jeg lært rutiner og sendeplan, og i dag starter jeg endelig med sendinger. Nå skal jeg jobbe med ettermiddagsendinger  i to uker fra kl.15-17.00, og fra mandag 28.januar blir jeg Radio Metros faste morgenvertinne mellom kl.06-09.00.

Det er en fantastisk følelse å få jobbe med radio igjen, og det er fantastisk å være tilbake i arbeidslivet igjen.

For deg som ikke bor på Sørlandet, og som ikke får inn Metro Sør enten på FM, eller på DAB, dere kan følge sendingene våre på nettradio: https://metrosor.no/

Stormen har lagt seg

Så er vi 12 dager ut i det nye året, og det er mye tanker som sviver rundt i hodet. Man ser seg litt tilbake.Litt  for å kjenne på både oppturene, og nedturene som 2018 hadde med seg, men mest av alt så ser jeg fremover. Ett nytt år har banket på døren, ett nytt år med sine blanke ark, og sine muligheter. Mye av det året vil bringe, det er vi ikke herre over, men mye er likevel opp til oss selv. Vi kan være med å farge året i de fargene vi ønsker, og det er ene, og alene en selv som er ansvarlig for den veien man ønsker å gå. Uansett hvordan vi ser på ting, så er det vi som er ansvarlig for eget liv, og egne valg.

Jeg er spent på det nye året. Jeg vet 2019 blir ett mye bedre år enn 2018  – 2019 skal bli veldig bra! Det har jeg sikkert følt andre år også, men med tanke på alt som har skjedd av stormfulle ting i år, så er jeg så sikker på at det nye året kun vil gå en vei – oppover. Jeg er på en utrolig god plass i livet, jeg er nesten der jeg ønsker å være, og jeg vet at jeg vil ta med meg alt jeg har lært dette året, inn i det nye. Jeg vet at når klokken ringte midnatt nyttårsaften, og de største rakettene ble skutt opp, så stod det mennesker overalt med sine forsetter for det nye året. Jeg hadde mine ønsker og drømmer.

Alle ønsker vi noe bedre for det nye året, alle har vi ting vi ønsker å endre, og ting som skal gjøres så mye bedre. Vi skal bli slankere, vi skal trimme, vi skal spise sunnere, og de som røyker skal slutte. Jeg har sluttet med nyttårsforsetter…de holder aldri likevel. Vi setter oss hårete mål, mål som vi vet ikke er realistiske, og vi vet så innmari godt at nyttårsforsettene går i vasken nesten før det nye året har begynt. Det er urealistisk å tro at vi skal trene omtrent hver dag, det er urealistisk å tro at resultatene av en diett vil vare, det er urealistisk å tro at man skal kunne leve godt på ingenting.

2018 var stormfullt, og livet viste seg fra en brutal side, en side jeg aldri trodde jeg skulle oppleve. At jeg skulle stå midt i en storm med orkan i kastene, det hadde jeg aldri trodd, men det skjedde, og jeg har stått sterk som fy gjennom alt, og jeg har kommet seirende ut. De som sviktet meg har sett at jeg ikke lar meg knekke. De som hevder de kun vil mitt beste, men som ikke tror på noe av det jeg sier, de vil om kort tid se hvem som snakket sant. At noen tror slike usannheter om meg etter å ha kjent meg i evigheter, det handler mer om å redde sin perfekte fasade enn noen annet. Svik er det verste jeg vet. Det samme er usannheter. Jeg har lukket døren. 21.desember vant jeg min største ” seier ” og jeg åpnet den nye, spennende døren.

Jeg har mine mål for det nye året. Jeg har drømmer, og jeg vet at det er fullt mulig å nå de. Istedenfor å starte på noe som jeg vet jeg ikke vil kunne gjennomføre, så har jeg lagt lista mye lavere. Jeg har satt meg delmål som jeg vet er realistiske for meg. Det er absolutt mål jeg må strekke meg etter, mål jeg må jobbe for, mål jeg vet at det er mulig å nå . Det er mål som gir meg følelsen av å mestre. De vil gi meg følelsen av seier. Det er sikkert små mål for mange, men for meg er alle disse små skrittene store seire. Jeg har tro på de små skrittene.

Det er disse små skrittene som tilslutt blir store skritt. Jeg har tro på å begynne i det små, jeg tror ikke på å gape over for mye. Alle vet vi hvor fort nyttårsforsettene går i vasken, og da sitter man igjen med en følelse av mislykkes nok en gang. Det å føle på at man aldri klarer målene man har satt seg, det er ingen god følelse, og kjenner man på den følelsen for mye, så mister man liksom troen på seg selv, og på at man kan. Du kan klare akkurat det du ønsker, men målene dine må være oppnåelige. Det er bedre med små skritt, og heller bruke tiden, enn stadig kjenne på at man aldri lykkes.

Hver kilo er en seier, og det samme er hver cm. Jeg skal senke litt på kravene til meg selv på noen områder, og øke litt på kravene på andre områder. Alt må kanskje ikke være så perfekt, men samtidig, så er det viktig å sette krav til seg selv for å ha noe å strekke seg etter.  I det nye året skal jeg fortsette å nyte øyeblikkene, jeg skal bli flinkere til å sette pris på de små øyeblikkene. I det nye året skal jeg sette større pris på livet, på hverdagen. Man vet at morgendagen ikke alltid kommer, og selv om man ikke skal gå rundt å tenke på det hele tiden, så er det viktig at vi er tilstede, og setter pris på det vi har….I 2019 er målet å kjenne på følelsen av å være mer enn bra nok .

I det nye året skal jeg være god mot meg selv. Jeg vet at jeg er god mot meg selv når jeg tenker på helsen min. Hver trening jeg utfører er en positiv ting i forhold til å få en kropp som er samarbeidsvillig. Jeg skal være flink til å ha egentid, til å pleie Heidi med alt det måtte innebære. Jeg skal tenke mer positivt, og selv om jeg har virkelig har kommet langt, så er det fortsatt en stor jobb å gjøre for å få feid bort en del negative tanker som jeg egentlig ikke vil ha i hodet mitt. Alt er mulig, og jeg vet at det ligger en spennende reise foran meg om jeg spiller kortene mine riktig. I 2019 vil jeg fortsette å jobbe mot å realisere drømmer, og jeg vil fortsette å jobbe med det jeg brenner for, og det jeg tror på. Jeg vet at jeg har mine begrensinger, og jeg vet at det alltid vil være noe i veien, men jeg har akseptert at dette er ting jeg ikke er sjef over, og som jeg ikke kan gjøre noe med. Disse utfordringene vil være der om jeg vil, eller ikke, de er en del av meg.

2018 var ikke bare stormfull. 2018 var også året jeg opplevde det største jeg kunne drømme om ved siden av da jeg fødte datteren min, Celina. Jeg ble mormor – den største lykken jeg kunne ha drømt om. Jeg gleder meg til all tid jeg får sammen med prinsen min. Nå smiler han så nydelig, og hjertet smelter ennå mer.

I 2018 ble jeg også leder for Norsk Lymfødem og Lipødemforbund. Et verv jeg håper jeg får fortsette å ha også etter landsmøtet i april. Jeg brenner for arbeidet vi gjør, mye arbeid er nettopp startet, og mye vil skje.

I 2018 fikk jeg også ny jobb, og 2.januar var jeg tilbake i jobb som programmedarbeider i radio. Metro Sør er min nye arbeidsplass, og til uken starter jeg med sendinger. Jeg kjenner det kribler i hender og munn etter å komme i gang med jobben.

Selv om mye trist har skjedd i året som vi har lagt bak oss, så føler jeg meg så innmari heldig for alt det fine og positive jeg har i livet mitt og alt som ligger der fremme. Heldig og takknemlig.

Har du svart belte i unnskyldninger?

Det å være stor, og skulle gjøre noe med overvekten, det er ikke alltid lett når man står alene. Man skal ha vilje av stål, og man må pushe seg selv hele tiden for ikke å gå på den vanlige smellen at man gir opp for fort. Du vet hvordan det er. Starte for fullt på mandag, hårete, store mål, og i løpet av ei uke, eller to, så er man tilbake i kjelleren, deprimert og lei seg.

Livet mitt før var som det nok er for mange. Jeg har trent på treningsstudio mange ganger. Jeg har begynt utallige mandager med mitt nye, og så mye sunnere liv. Jeg gikk ned, jeg gikk opp, og sånn var det i mange år. Jeg har følt denne enorme given, og motivasjonen, men så mistet jeg den et sted nesten før den hadde dukket opp. Jeg aner ikke hvor den forsvant, men borte var både given, og motivasjonen. Så var det å lete etter den igjen…og starte på nytt neste mandag.

Alene er det vanskelig. Jeg har heldigvis i løpet av de fire siste årene funnet både motivasjonen, og treningsglede, og jeg klarer meg veldig godt alene. Samtidig savner jeg også gruppetimene vi hadde med treningsgruppen for overvektige. Uansett hvor godt jeg trener alene, så gir gruppetrening meg masse. En kombinasjon av egentrening og gruppetrening, det er det helt perfekte for meg. Det at man en gang eller to i uken er sammen med andre i samme situasjon, det betyr så utrolig mye.

Her i Kristiansand hadde vi en egen treningsgruppe for overvektige. Det var for få som benyttet seg av tilbudet, så vi  mistet treningstilbudet, men savnet etter en slik treningsgruppe, det har vært stort hos mange av oss som trente sammen. Ikke alle klarer seg like godt alene. Det å ha egne treningsgrupper for overvektige, det burde være et tilbud i alle kommuner. Det er ikke det samme å sette overvektige sammen med for eksempel hjertepasienter, astmapasienter, og kronikere. Man trenger å være en egen gruppe. Med økende fedme, så er det rart at kommunene kun tilbyr trening på grønn resept, et opplegg som gjerne kun går over noen få uker. VI trenger noe mer langvarig og fast.

Jeg  jobbet litt i kulissene for å få til ei ny treningsgruppe for overvektige, og i november, så fikk jeg det til, og jeg var stolt over og nok en gang kunne tilby overvektige ett eget treningsopplegg. Nå kunne overvektige trene sammen, og igjen var jeg spent på hvor mange overvektige som kom til å bli med. Behovet er utvilsomt stort, så listen over overvektige som ønsket å bli med, den burde ha vært veldig lang….men man vet jo at det dessverre ikke blir sånn. Det er en kamp å få overvektige med. Man vil gjøre noe med helsesituasjonen, men man vil ikke gjøre noe for det. Sånn er det dessverre ofte for veldig mange. Jeg hadde svart belte i unnskyldninger, så unnskyldninger, det kan jeg alt om, men de fleste er så dårlige at jeg ikke helt skjønner hvordan jeg klarte å få de ut av munnen 🙂

Vi ble en flott gjeng tilslutt, Ca 20 stk var vi på det meste. Noen falt fra av ulike grunner underveis, men alle som var med den måneden vi prøvde var alle enige om at crossfit er en super treningsform! Jeg har aldri vært med på bedre trening enn dette. Her tilpasser vi selv intensiteten ut i fra vår egen form. Ingen treninger er like. Vi vet aldri hva vi skal gjøre før treningene er i gang. En så stor variasjon er utrolig positivt. På crossfit så bruker vi egen kroppsvekt mye, og vi får trent hele kroppen. Jeg har aldri svettet så mye som på disse treningene, og her svetter man omtrent fra første øvelse, og det er jo akkurat sånn treninger skal være.

Noen får sikkert bakoversveis når man hører at overvektige skal trene crossfit. Noen har sikkert sett diverse videoer av knallhard og utfordrende trening. Glem det du har sett. Crossfit er en treningstype hvor man trener hele kroppen, og det er jo noe vi absolutt trenger. Styrketrening, sirkeltrening og kondisjonstrening er det vi trener. To instruktører trener oss, de har en dag hver. Vi prøvde en måned før jul, og nå har mange av oss bestemt oss for å fortsette ut mai måned. En så lang treningsperiode vil garantert gi resultater om man går inn for det.

En av instruktørene, Charlotte Nevland sier dette om crossfit treningene for oss overvektige : ” CrossFit er en veldig allsidig treningsform, hvor vi trener hele kroppen. Vi bruker funksjonelle bevegelser som skal være med på å gi en enklere hverdag med mer overskudd. Treningsopplegget er konstant variert, både i antall repetisjoner, øvelser, tid og intensitet.
Opplegget tilrettelegges for alle avhengig av form.Treningsopplegget vil alltid bli tilpasset hver enkelt. Både med å gjøre øvelser enklere eller vanskeligere, og ved å tilpasse vektene på de ulike øvelsene vi gjør. Dersom noen har noen plager eller skader vil vi finne alternative øvelser som kan gjøres istedenfor. ”

Vi ønsker flere med i treningsgruppen vår! Vi er en flott gjeng bestående av kvinner i alle aldre og kroppsformer, og vi har også med en hane i troppen. Crossfit treningene er absolutt perfekte treninger for menn, så vi tar gjerne med flere menn også i gruppen vår. De som blir med må forplikte seg til å være med ut mai måned.

Kanskje er det på tide å kaste alle unnskyldninger på båten, omrokkere på ukesplanen din om det trengs, og bli med! Mange savner et tilbud kun for overvektige, så nå er det på tide å vise at det er mer enn tomme ord. Nå har du muligheten til å starte reisen mot en lettere liv. Den aktiviteten du bør ha, treningen som hjelper deg på veien, den er nå rett foran nesen på deg. Vi kan også åpne for personer med andre utfordringer enn overvekt, så sliter du med dine ting, og gruppetimer på treningsstudio er utfordrende, så ta kontakt med meg.

Et sted må man starte. Jeg blir utrolig frustrert over unnskyldninger som folk kommer med for og ikke bli en del av ei treningsgruppe.  Jeg hadde en gang svart belte i unnskyldninger, så jeg kan de alle sammen, og jeg vet at det er ingen av de som holder mål. Det handler om å ta et valg. Det handler om prioritering. Det handler om og slutte å la unnskyldningene styre livet ditt. Det handler om å ville gjøre noe med situasjonen du er i.  Vil du, så får du det til! Jeg blir veldig skuffet når jeg vet at i og rundt byen jeg bor i, så er det masse mennesker som hver eneste dag kjemper en kamp mot overvekten, og en helse som burde ha vært så mye bedre. Fedmeproblematikken bare øker, og istedenfor å tro at noe skal falle ned i fanget på oss, så kan man nå ta grep. Nei, det er ikke lett, men det er heller ingen umulighet.

Du vil svette, du vil tro at hjertet stopper, du vil bli så sliten at du nesten griner, kroppen vil verke…men det går helt fint. Du vil overleve hver gang 🙂 Trening skal merkes. Man skal svette, og slite. Husk hvilken gevinst det vil gi deg! Treningstilbudet er også supert for alle gutter og menn. Sist gang vi hadde treningsgruppe, så hadde vi kun noen få haner i flokken, denne type trening er nok mer noe menn vil like. Treningene er for menn og kvinner, og i alle aldre, Har du vondter og utfordringer, så vil det bli tilrettelagt for deg.

Det er ikke farlig å trene. Spør legen din, og du vil få svar. Det er svært få som får treningsforbud, eller som blir rådet til ikke å trene.  Det handler om å ta hensyn til kroppen, og gjøre det du kan. Neste gang vil du kanskje klare enda litt mer. Et skritt av gangen, og nå kan du ta skrittene sammen med oss.

Blir du med i treningsgruppen vår? Jeg vet det er mange overvektige rundt forbi i landet som skulle ønske de var så heldige som os sher i sør som faktisk har et treningstilbud for overvektige.  Ta kontakt med meg i innboksen på bloggens Facebook side, eller på min private Facebook side, så kan vi snakke sammen, og du få mer informasjon. Håper at vi denne gangen for motivert flere Kristiansandere til å bli med, men også du som bor i områder som Søgne, Songdalen, Vennesla, Lillesand – det er ikke langt til Kristiansand sentrum 🙂

Marerittet er over

Reklame | Atelier Alexandra

Strømpebukser for meg har alltid vært et mareritt. Jeg har aldri funnet strømpebukser som sitter som de skal. Jeg vet at det er mange med meg som sliter med det akkurat det samme, og som stadig kjemper kampen om å finne strømpebukser som faktisk sitter som de skal. Strømpebukse marerittet, det er det mange av oss som har opplevd mange ganger.

Jeg hadde vel mer, eller mindre gitt opp å finne strømpebukser som passer mine bein. Jeg hadde vel innsett at å finne strømpebukser til tømmerstokker, det er ikke lett en plass. Jeg har funnet stay ups som sitter perfekt, så da har jeg egentlig slått meg til ro med det, og ikke tenkt så mye på strømpebukser før jeg rett før jul fikk strømpebukser i posten fra Alexandra Boekhout som driver Alexandra Undertøy i Lillesand. Alexandra hadde da fått inn strømpebukser i store størrelser som hun ville jeg skulle prøve.

Jeg er egentlig ikke glad i nylonstrømper, eller strømpebukser generellt. Ikke fordi det er nylonstrømper, men nettopp fordi jeg sliter med å finne noe som sitter perfekt på mine store legger, og lår. Strømpebukser er et mareritt. Jeg trenger strømpebukser som går høyt opp i livet, og som sitter ordentlig i skrittet. Ofte tar lår, og legger så mye plass at det nesten stopper etter at strømpebuksen etter hard jobbing har passert lårene. Jeg har mange ganger gått med strømpebukser som ligger på lårene. Vi kjenner sikkert alle til disse strømpebuksene som bare ikke vil ordentlig opp i livet, og som gjør en spesiell kveld til ett levende mareritt.

Så har du strømpebuksene som sklir ned, og ligger under magen. Strømpebuksene man hele tiden prøver å få opp i livet igjen. Kvelden blir plutselig dedikert til strømpebuksen, og ikke det man egentlig hadde planer om. Jeg vet heller ikke hvor mange strømpebukser jeg har raknet fordi jeg skal heise de opp, og så går det galt. Selv strømpebukser i større størrelser enn jeg sånn sett bruker fungerer dårlig. Jeg har kjøpt strømpebukser til 200 kr i flere størrelser større enn jeg bruker. De fungerer ikke de heller. Jeg har ennå til gode å finne den perfekte strømpebuksen. Jeg forventer den ikke 100% perfekt med mine tømmerstokker, men ialle fall ei som sitter sånn tålig.

Jeg var nok litt skeptisk til strømpebuksene Alexandra sendte til meg. Jeg regnet med at de var som alle andre strømpebukser. Jeg regnet med at de enten stoppet på lårene etter å ha kjempet de over leggene, eller at jeg ikke ville få de opp i skrittet, men der tok jeg skammelig feil! Strømpebuksene er perfekte! Store ord, men det er sannhet i hvert eneste ett. Helt perfekte!

Jeg som aldri har funnet ei strømpebukse som sitter verken her, eller der, jeg opplevde nå ei strømpebuske som skle opp over leggene uten kamp, den passerte lårene uten problemer, den satt som den skulle i skrittet, og den gikk høyt og godt opp i livet! For en fantastisk følelse når man faktisk opplever noe man aldri har opplevd før!

Det å finne ei strømpebukse som sitter så perfekt, det er en lykkefølelse det! Noen synes sikkert jeg er litt rar,men det som er en selvfølge for veldig mange, det er ikke en selvfølge for meg, og det er ingen selvfølge for veldig mange andre. Vi er mange som har slitt med å finne gode strømpebukser, og det ødelegger så mye når man må bruke energien på å dra strømpebuksene opp hele kvelden, eller kjenner at den ligger på lårene. Det gjør så mye med selvfølelsen, og ikke minst det å føle seg vel når plagg sitter som de skal.

Strømpebuksene fra Alexandra Undertøy kommer fra Pamela Mann. Dette er strømpebukser for ” Curvy Figure.” Strømpebuksen jeg prøvde var i 90 Denier, så den er noe tykkere enn de tynneste strømpebuksene, men jeg elsket tykkelsen på de! Denne strømpebuksen finnes også i 50 denier. Jeg prøvde sort strømpebukse, og det er jo den fargen vi som oftest bruker. Alexandra kan fortelle at strømpebuksen også finnes i fargene mørk grå, burgunder og sennepsgul. Alexandra har sort på lager, men kan bestille de andre fargene. Strømpebuksene går fra str. XL som tilsvarer 44/46 og opp til str. 5 XL som tilsvarer 60/62. Jeg prøvde den største størrelsen i strømpebuksene, og for meg, så var den størrelsen helt perfekt. Jeg kunne sikkert også ha passet størrelsen mindre, men når denne satt så perfekt, så skal jeg ikke bruke energi på å prøve en som er mindre.

Jeg er overlykkelig! Det betyr så mye at mine store bein også kan finne strømpebukser som faktisk ikke bare sitter godt, men som sitter perfekt! Jeg gikk rundt i strømpebuksen lenge og bare kjente på den gode følelsen. Nå slipper jeg strømpebukser som ligger på lårene, eller som ligger under magen. Det er så befriende å slippe strømpebukser som kun skaper trøbbel. At jeg fant strømper i en størrelse som faktisk passer beina mine, det føles så utrolig godt. Det at den sitter som den skal i skrittet, og at den går så høyt og godt opp i livet, det er en utrolig god følelse.

Alexandra Undertøy holder som jeg nevnte til i Lillesand. Det er ingen lang kjøretur om du bor i Kristiansand og omegn. Dersom du bor et stykke unna Lillesand, men ønsker å prøve de fantastiske strømpebuksene, så ta en tlf til Alexandra, eller send henne en melding på Facebook. Jeg er sikker på at hun hjelper deg. Butikken til Alexandra er forøvrig verdt et besøk. Alexandra er den eneste i Norge som spesialsyr undertøy og badetøy. Hun selger også undertøy i butikken, undertøy som går høyt opp i størrelse, og i tillegg får du den hjelpen du trenger til å finne den riktige størrelsen, for størrelser på undertøy, det er ikke alltid lett. Alexandra har også sports bh’er, nattøy og badetøy. Du finner Atelier Alexandra her :  https://www.facebook.com/Atelier.Alexandra/

På årets siste dag

Så er vi kommet til årets siste dag. Årets siste dag er dagen hvor vi tenker tilbake på året som har gått. Vi ser tilbake på året som har passert, vi legger planer, vi setter oss mål, og jeg tror nok fortsatt mange av dere setter dere nyttårsforsetter.

Jeg har sluttet med nyttårsforsetter, for det gikk sjeldent mer enn kun få dager ut i det nye året før alle nyttårsforsettene hadde blitt knust. Jeg klarte aldri å holde de, jeg klarte aldri målene, og så gikk jeg resten av året, og følte meg som den største taperen. Jeg prøvde nok å ta opp igjen nyttårsforsettene både en, og flere ganger, men det gikk aldri.

2018 ble et år jeg aldri hadde drømt om. 2018 ble året hvor livet endret seg dramatisk, et stormfullt år med orkan i kastene. 2018 ble året jeg aldri ønsker meg tilbake. Året hvor man så hvem som står deg nær, og hvem som ikke gjør det. 2018 ble året hvor nær familie sviktet meg, og viste at sannheten ikke er så viktig bare man kan redde sin egen, ” perfekte ” fasade. 2018 ble året hvor man opplevde hvor brutalt livet plutselig kan snu.

2018 var året som viste meg hvor sterk jeg er. Jeg har stått rak i alt av storm og orkan. Jeg har kjempet dag ut og dag inn i flere måneder. Jeg har vært så sliten. Jeg har grått, jeg har vært sint, redd og fortvilet, men det har aldri vært et alternativ å gi opp.

2018 ble også et år fylt med lykke. 24.oktober fikk jeg verdens fineste gave når Henry ble født, og jeg ble verdens lykkeligste mormor. Henry gir meg så mye. Han gjør meg så lykkelig, han får mormor hjertet til å renne over av stolthet og kjærlighet. Han får meg til å føle følelser jeg aldri har følt før. Jeg gleder meg til masse Henry og mormor tid i 2019.

I april ble jeg valgt som leder i Norsk Lymfødem og Lipødemforbund, og for noen spennende måneder det har vært og få lede NLLF. Jeg gikk inn i ledervervet ganske så uerfaren, men sammen med et styret bestående av flotte, engasjerte mennesker som ønsker det samme som meg, så har vi jobbet beinhardt, og målrettet. Det er ingen lett oppgave og skal jobbe inn mot leger, og politikere, det er ikke lett å jobbe for å bli mer synlig, og for at flere skal få viktig kunnskap om to sykdommer som rammer svært mange nordmenn, men vi har tatt tak, vi har begynt ett viktig arbeid, og jeg vet jobben vi gjør vil gi resultater. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Mot slutten av 2018 fikk jeg også tilbud om ny jobb, og 2.januar starter jeg i Metro Sør som programleder. For en førjulsgave jeg fikk! Jeg gleder meg masse til å komme tilbake til radioen igjen. Det er i radioen jeg føler at jeg hører hjemme.

21.desember fikk jeg en ny førjulsgave da jeg endelig kunne lukke døren til det stormfulle som har vært. Det å kunne lukke døren, og åpen en helt ny en før vi starter i 2019, det har betydd mye. Det å vite at jeg vant kampen, at det var jeg som kom styrket ut av stormen, det er en god ting å føle på. Det å kunne la tårene renne og vite at det styrken jeg har vist ga de resultatene jeg håpet på, det var en fantastisk følelse.

2019 skal bli mitt år! En helt ny, og spennende dør skal åpnes. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg gleder meg. Jeg ser frem til dagene som ligger der foran meg. Jeg vet året vil bli innholdsrikt.

Jeg skal ikke på en eneste diett,  jeg skal ikke shake en eneste shake. Jeg skal gjøre de små grepene fordi jeg vet at det er de små grepene som vil gi resultater, og fordi jeg vet at det er endringer i kostholdet som må til for at kroppen skal miste litt mer fett enn den har i 2018.  Jeg skal ikke slutte å spise verken sjokolade, eller chips, men jeg skal prøve å være enda flinkere enn i år. Det er ingen krise om man unner seg litt en vanlig dag så lenge man ikke gjør det hver dag. Jeg tror resepten på å lykkes er og ikke nekte seg selv alt. Man skal også leve. Man skal nyte. Man skal ikke leve på minimalt av mat. Hva slags liv er det?

Jul, og romjul har nok være preget av mange ” dårlige”  valg, men det har vært mine valg, og jeg kjenner at jeg lever ganske godt med de valgene jeg har tatt. Dårlig samvittighet? Joda, selvsagt. Skal den dårlige samvittigheten få ødelegge for alt jeg har gjort som jeg er så innmari stolt av? Aldri.Jeg skal heller ikke være sukkerfri i verken 60, eller 100 dager…jeg skal prøve å  være mer bevisst på å redusere på sukkeret, men jeg vet at jeg ikke vil holde verken 60, eller 100 dager uansett, og hva er egentlig vitsen med å ha sukkerfrie perioder? Man kommer til å stupe i sukkeret når perioden er over. Er det ikke bedre da å redusere om man føler man må det?  Jeg skal ta mine grep rundt kostholdet, håper jeg….det er i alle fall ett av målene mine for det nye året som jeg vet vil gi positive resultater, men jeg skal ikke slutte å spise.

Treningen skal nå nye høyder i det nye året, så der har jeg absolutt mine mål som jeg vet jeg skal klare. Jeg skal fortsette der jeg slapp, og sette inn ett ekstra gir i 2019. Vekta SKAL ytterligere ned. I løpet av 2019 skal minst 10 kg fett bort. Klarer jeg mer blir jeg skikkelig stolt. Jeg vil likevel ikke sikte høyere enn at jeg vet målet kan nås.10 kg er fullt oppnåelig. Ikke hoppe på diverse dumme dietter. Ikke slutt med å spise. Gjøre små endringer, ta dette berømte ene skrittet av gangen. Tar man dette berømte ene skrittet av gangen, og kjenner at man lykkes, så kan man ta det neste, og det er sånn man oppnår de resultatene som vil få deg til å føle deg som en vinner.

Trening, og mer aktivitet er en ting de fleste av dere skal i gang med, i alle fall i hodene deres. Har du tenkt hva slags trening du skal i gang med? Hva passer best for deg? Hvor mye trening skal du i gang med? Jeg tror de fleste kan droppe målet om å trene nesten hver dag, de færreste vil kunne holde det, i alle fall i starten. Realistiske mål er stikkordene. Start med 30 minutter aktivitet til dagen. Gå deg små turer. Starter du på treningsstudio, ikke bo der i starten. Legg inn trening to dager i uken om du ikke har trent på lenge. Øk etter hvert som du merker at lysten er der. Lag deg en treningsplan som du kan holde.

Jeg skal ikke starte en eneste diett når det nye året nå snart banker på døren. Jeg vet at det jeg har gjort i 2018 er så bra at det bare er å fortsette på den veien, med noen forandringer. Jeg skal foreta noen ekstra grep utover i 2019. Jeg skal bli flinkere på en del området som omhandler mat, og måltider. Spise oftere, og mindre…passe på å få spist de måltidene jeg skal. Jeg skal prøve å spise noe mindre porsjoner, redusere på noe, legge til på noe annet. Jeg vet at kosten nå MÅ settes litt i rammer, der har jeg vært for slapp. Ukebladene vil de neste ukene skrike mot oss, og fortelle om hvilke superkurer man må følge for å få den slanke, fine kroppen. Drit i alle ukeblader, og overskrifter!  Kast alt av nyttårsforsetter på båten. Du vel like godt som meg at diettene ikke holder, og når X antall dietter er over, så er du tilbake der du var før du startet disse superdiettene som egentlig ikke finnes!

Den beste dietten du kan starte, det er å ta grep i eget liv! Sett deg mål som er mulige å nå. Sett deg realistiske mål! Det er ikke realistisk at du skal trene hver dag, og det er ikke realistisk at du skal bli slank på verken shaker, nutrilettbarer, eller ananas. Mat er en del av livet. Det handler om å tenke fornuftig, spise sunt, og heller kutte ned på det du vet at kroppen ikke har så veldig godt av. Det handler om å finne erstatninger, det handler om å aktivisere seg selv når søtsuget kommer, og du vil gå beserk i sjokoladeskuffen. Det handler om å kose seg, og innse at kosen er en del av det gode livet.

Det handler om å spise en sjokolade om det er det du vil, og så spiser du ikke den samme sjokoladen i morgen. Det handler om å få kontroll over samvittigheten, og være snill med deg selv. Det handler om å gjøre det du alltid har snakket om. Kom deg ut i en aktivitet, begynn å tren, finn frem joggeskoene som du fikk til jul for fem år siden. Det handler om de små skrittene, og det handler om og slutte å tro at lykken ligger i kiloene du bærer! Aksepter deg selv for den du er – du er ikke vekten din, og lykken er verken større, eller finere i en slank kropp. Se deg selv i speilet, og se hvor flott du faktisk er. Lov deg selv at du heretter skal slutte å snakke deg selv ned. Ingen andre skal heller få lov å snakke deg ned. Lykken er ikke kropp – lykken er de gode følelsene, det gode livet, de gode opplevelsene – lykken er å ha det godt med seg selv uansett størrelse.

Takk for 2018 kjære, fine lesere. Det føles som om dere er mine venner. Takk for at du følger meg. Takk for at du heier på meg. Takk for at du tar del i min hverdag på godt og vondt som en størrelse for stor. Takk for alle komplimenter, og gode ord. Takk for at dere setter meg på plass når jeg trenger det. Dere er alle en viktig del av mitt liv, og min hverdag. Takk for alle fine meldinger, for alle fine kommentarer. Takk for alle gode samtaler. Det rører meg innerst i hjerteroten. Takk for meldinger om at jeg inspirerer, motiverer, og setter viktige fokus.

Ta godt vare på hverandre. Livet kan plutselig snu, og vise seg fra sin brutale side. Vær der for de som trenger deg, vær ekte og oppriktig. Står du selv i stormen, så vit at en dag vil den stilne, og livet vil igjen smile til deg. Ikke bruk tid og energi på mennesker som ikke vil ditt beste, og som bare er opptatt av å redde sitt eget skinn. Vær tro mot deg selv, og innse at tøffe valg er de riktige valgene til slutt. Jeg vet jeg tok det riktige valget, og det er en god følelse når det stormer som verst.

Jeg gleder meg til 2019. Jeg gleder meg til ett nytt bloggår. Jeg gleder meg til ny radiojobb. Jeg gleder meg til å være mormor. Jeg gleder meg til nye oppgaver som leder i Norsk Lymfødem og Lipødemforbund. Jeg gleder meg til å fortsette endringsreisen min sammen med dere. Dere er mine støttespillere. Når 2019 om få timer banker på døren, så skal vi love hverandre å si at 2019 skal bli vårt år!

Ikke sett livet på vent…..

Tenker vi egentlig over at livet ikke kommer i reprise? Tenker vi på at dagen i går ikke kommer tilbake, og at ingen kjenner morgendagen? Vet vi hvor heldige vi er som våknet opp til en ny dag i dag? Nå skal ikke dette bli et blogginnlegg av den depressive sorten, men jeg tror vi må bli så mye flinkere til å sette pris på dagen i dag, og kaste alle negative tanker på båten. Tenk hvor mye tid vi bruker på alt av negative tanker, og stress. Har du noen gang tenkt over hvor mye bedre dagen ville bli dersom du ikke brukte så mye tid på å bry deg om hva alle andre mente, og heller brukte tiden på det som virkelig betyr noe.

Jeg tenker mer, og mer på hvor heldig jeg faktisk er. Jeg er ganske stolt over at tankene mine nå begynner å jobbe i retning av at jeg ikke skal bry meg så mye om hva andre tenker om meg. Jeg har alltid vært livredd, og sårbar for blikk, og kommentarer. Jeg har alltid latt vekten min bestemme over mitt liv, og da er det så innmari godt å kjenne på at jeg klarer å slippe dette mer, og mer, og selv ta over sjefsrollen.

Livet kommer ikke i reprise, så spørsmålet må jo da være hva man ønsker å se tilbake på. Jeg ønsker ikke lengre å se tilbake på dager hvor jeg piner, og straffer meg selv fordi jeg er overvektig. De dagene har jeg hatt mer enn nok av, Jeg har hatt altfor mange dager i løpet av livet hvor det meste av energien er blitt brukt på å snakke ned meg selv. Jeg har brydd meg altfor mye om blikk som sier mer enn 1000 ord, og jeg har blitt så utrolig lei meg når noen har kommentert vekta. Jeg har brukt så mye tid på å fortelle meg selv hva andre mener om meg, selv om jeg ikke aner om det er sant. Hodet kan jo være ganske så skrullete i blant, og innbille oss ting som kanskje ikke er som hodet vil ha det til å være.

Jeg føler meg veldig ferdig med den tiden hvor alt fokus var på vekten. Jeg er absolutt ikke  100% ferdig, jeg vet at jeg ennå vil bry meg, men jeg har innsett at jeg er god nok som jeg er, og at jeg skal bruke tiden på det som virkelig gir meg noe. Jeg vil fortsatt bli lei meg om noen kommenterer vekta, men hvorfor skal meningene til vilt fremmende mennesker bety noe for hvordan jeg skal føle meg? De kjenner ikke meg, og de kjenner ikke min historie, så hvorfor la dem ødelegge for meg? Jeg vil fortsatt bli lei meg om noen liker meg, men så velger de å se vekten istedenfor meg. Tidligere ønsket jeg så ofte å gå med lapp rundt halsen som kunne fortelle at sykdom er årsaken til så mye av vekta mi. I dag tenker jeg at ingen overhode har noe med hvorfor jeg er som jeg er. Hvorfor skal vi unnskylde oss? Alle sliter med sitt, hos noen så er det bare så veldig synlig.

Det er jo absolutt ingen skam å ønske seg en lettere kropp, eller å føle seg bedre, men det er en skam om man lar andre få bestemme hvordan vi skal leve vårt liv! Vi er mer enn gode nok akkurat som vi er. Vi er mer enn gode nok med både valker, grevinneheng, og med pupper som kanskje ikke ser ut som på en 20 åring. Visst vi i tillegg tar med både strekkmerker, og cellulitter, så tror jeg vi har med det meste 🙂 Dessuten skal vi også huske på at om vi skulle få noen blikk som sier at de ikke liker det de ser, så er det for det første deres problem, og for det andre, så er der også de som mener det motsatte. Det er mange der ute som liker oss med det vi har ekstra, og som liker både frodighet og former. Jeg er ikke særlig fan av uttrykket som sier at jo mer å ta i, jo mer å være glad i, men heldigvis så finnes det mange, både menn, og kvinner som liker at man er en størrelse for stor . Jeg skulle dog ønske at det ikke hadde vært så tabu å si at man liker frodighet, og former. For veldig mange, spesielt menn, så er det fortsatt tabu og innrømme at man liker store kvinner. Det virker som det er mer ” akseptabelt ” at kvinner kan like store menn enn motsatt. Så her tror jeg mange menn må komme ut av skallet sitt, og fortelle at de liker både frodighet, former, og noen ekstra kilo 🙂

Om magen er like stor som den var i fjor, og det samme gjelder både lår, og rompe, hva så? Skal vi la dette ødelegge for å ha det godt, og nyte dagene vi har? Er det alle de negative tankene vi skal tenke tilbake på? Skal minnene vi tar med oss videre være minner hvor vi stort sett var negative, og ødeleggende med oss selv? Er det disse tingene vi ønsker å huske? Er det disse tingene vi skal ha fokus på, eller skal vi sammen være enige om å snu tankegangen? Skal vi lære oss å bli glad i oss selv, og se oss selv for den flotte personen vi faktisk er? Skal vi nyte hver dag vi får, og fylle dagene med gode ting som gir oss glede i hverdagen?

Klart vi vil snuble en haug av ganger, men det er ikke farlig å snuble så lenge vi kommer oss opp igjen, og ikke faller helt over ende. Klart vi vil ha noen tøffe dager i blant, det har tross alt alle, men om vi klarer å snu tankegangen litt for hver dag, så vil dagene bli så mye bedre fordi vekta ikke får være sjef lengre. Visst andre tenker stygge ting om oss, eller sender blikk som sier at de ikke liker oss, så må vi prøve å la det passere. Disse menneskene betyr jo ingen verdens ting for oss, og antagelig ser vi de heller ikke igjen. Så kan man jo prøve å tenke at bak hver ” perfekte ” kropp, så er der et menneske som har sin historie, og den trenger absolutt ikke være perfekt selv om noen kanskje synes at kroppen er det. Jeg har en mindre kropp denne sommeren enn forrige sommer. Der har forsvunnet både  flere kilo, og flere cm. Jeg er strålende fornøyd, og jeg har virkelig tro på at dette går veien jeg ønsker, men det jeg kanskje er aller mest fornøyd med det er at hodet endelig samarbeider på en helt annen måte enn før.

Vi kan ikke sette livet på vent. Vi kan ikke vente med å leve til vi får en lettere kropp. Jeg skal jobbe beinhardt nå fremover for å fortelle meg selv at jeg er flott som jeg er, og at jeg ikke skal bry meg om hva fremmende mennesker tenker, eller mener. De kjenner ikke meg, eller min historie. Det er altfor lett å dømme uten å vite. Jeg vet at mine utfordringer på det mentale planet ligger i å prøve og ikke bry meg om andre, og det ligger i å være stolt av den jeg er. Jeg har en stor jobb foran meg, men jeg har begynt å jobbe, og jeg vet jeg skal klare å snu tankene. Jeg har snudd tankene på mange andre områder, og da skal jeg klare denne utfordringen her også. Jeg vil absolutt falle underveis, men jeg er sterk nok til å komme meg opp igjen. Livet kommer ikke i reprise – ta vare på hver dag!

 

Det smalt, igjen

Reklame | Nais

Nå vet jeg at mange smiler godt. Noen ler, og rister sikkert på hodet. Jada, jeg vet det. Jeg er håpløs.

Jada, jeg har gjort det igjen. Ei ny jakke er ankommet Odderhei Platå. MEN  denne nye er helt spesiell. Jeg har aldri sett en lignende jakke. Her var det virkelig kjærlighet ved første blikk. Den hang der så utrolig flott, og spesiell, og det stod Heidi på den med store bokstaver. Jada, jeg skjønner at unnskyldningen er litt tynn. Jeg kunne latt den henge. Jeg er ikke i manko på jakker, men den var for spesiell til at jeg kunne la den være, den var for lekker, og den ville bo på Odderhei.

Den nye, lekre ytterjakken er fra MAT. Jeg har litt klær fra MAT, og MAT er en produsent som har mye tøffe klær. MAT er tøft, de skiller seg ut, det er tøff design og stort sett en veldig god passform. Jeg skriver stort sett fordi jeg skulle ønske at MAT hadde gått opp en størrelse til i forhold til det de gjør. De slutter ofte på str. L, og  endel ganger, så føler jeg det kan bli noe knapt. MAT har såpass mye stilige og tøffe klær, og når de først produserer stormote, så burde de har produsert klærne litt større enn de gjør i dag.

MAT er forøvrig et gresk merke, og jeg ble svært overrasket over at Hellas var et land for produksjon av stormote. I mitt hode var de fleste grekere små, og slanke.

Jeg har vært på salg på Nais i Lyngdal sammen med ei venninne. Posene på bildet, nei, de er nok ikke mine alle sammen hehe. Det var da jeg kom til butikken at jeg så jakken. Den hang i vinduet, og blikkene våre møttes. Jakken var selvsagt ikke på salg, men dette er en slik type jakke som man ikke glemmer. Når den i tillegg sitter som et skudd, og man føler seg skikkelig fin i den, ja, da er man fortapt. Det er en slik type jakke man ikke hadde glemt. Den type jakke man hadde angret på at man ikke kjøpte.

Jakken fra MAT er en ytterjakke, den er rød og den er i speilfløyel look, og det er jo speilfløyel looken som gjør jakken så utrolig lekker. I tillegg til designet, og fargen selvsagt.  Det krever kanskje litt av en som person å gå med knallrødt på en ytterjakke, men du verden så stilig det er, og jeg liker farger, og jeg liker klær som skiller seg ut, så en slik jakke, det går jeg mer enn gjerne med.

Nais har en del klær fra MAT, og noe av det jeg liker så godt med butikken, det er nettopp at Barbro som driver den er så utrolig flink til å ta inn klær som er fargerike, og spesielle. Hun våger, og det liker jeg. Man finner ikke bare tradisjonelle og klassiske klær, men man finner også de spesielle klærne som skiller seg ut.

Falt du også for den lekre, røde jakken? Barbro sender varer, så det er bare å ta en tlf til henne, dette er en jakke det er svært få av. Du finner Nais her :  https://www.facebook.com/naisbutikken/

Romjulsdrøm

Reklame | Ciso og Urtemor

Så er romjulen her. Det blir dager med  samvær med familie, god mat og avslapning. Jeg har fått masse mormortid med Henry, og det er så fantastisk å få være en del av livet hans. Han beriker mitt liv noe helt enormt. Har du en romjulsdrøm? En drøm som du våger å begynne å tenke nå, og som du vil fullføre i det nye året?

Det blir nok også tid til å kjenne på den dårlige samvittigheten, men ikke som jeg gjorde før endringsreisen min startet. Jeg føler jo helt klart at godteriet, ribba og riskremen har lagt seg på sine bestemte steder på kroppen, sånn godt synlig, og ja, tankene gnager, de er der absolutt, men tankene gnager ikke som de gjorde før. Alle valgene som tas er mine, og er de dumme, og idiotiske, så er de like fullt mine. Akkurat det er også irriterende egentlig. Kunne man ikke hatt noen man kunne lagt skylden på i det minste? Ikke bare noen å skylde på, men som faktisk var ansvarlig for de dumme valgene. Man leter , men det nytter ikke. Valgene er våre egne.

Jeg har mine drømmer, og mine mål. Begge deler tenker jeg mye på i romjulen. Jeg er nødt til å fortsette den gode jobben jeg har gjort rundt trening og endring dersom jeg skal få en lettere kropp, og ett enda bedre fungerende hode. Jeg vil videre fra der jeg er nå. Jeg vil fortsette å kjenne på at jeg mestrer, at jeg kan og at jeg lykkes. Jeg vil fortsette å se kroppen endre seg positivt. Jeg vil fortsette å jobbe for helsen, og en bedre utgave av meg selv.

Jeg skal i romjulen lage meg måltavle for 2019. Hvilke delmål har jeg, og hva er det store målet for 2019. Tavlen skal henge foran meg her oppe i loftstuen hvor jeg sitter og jobber ved pc. 2019 blir et spennende år, og jeg tror det blir året hvor mål blir nådd, og drømmer oppfylt. Jeg er allerede på god vei.

Jeg skal fortsette å blogge. Jeg skal fortsette å ta dere med inn i min hverdag på godt og vondt som en størrelse for stor. Jeg skal fortsette å være dønn ærlig. Dere skal fortsatt få lese om kamper jeg vinner, og kamper jeg taper. Jeg skal fortsette å dele mine oppturer og nedturer. Jeg skal fortsette å blogge om klær, og gi dere gode tips. Jeg håper jeg kan fortsette å inspirere, og motivere. Det blir ikke blogginnlegg hver dag. Jeg fortsetter med mine faste bloggdager : mandager, onsdager, lørdager og søndager. Fortsett å kommenter, fortsatt med å sende meg meldinger, fortsett å spør. Stopp meg når du treffer meg, slå gjerne av en prat. Dere jeg møter, dere skal vite at hver samtale, og alle ord dere gir meg betyr så mye for meg – så tusen takk!

I dag har jeg trukket ut tre heldige vinnere: en som vinner valgfri jakke fra Ciso og Alexis Mote, og to som vinner hver sin velværepakke fra Urtemor. Den heldige jakkevinneren ble : JANNE OTTESEN!! Gratulerer så masse med ny, valgfri jakke, Janne!! Jeg tar kontakt i løpet av dagen.

To vinnere av hver sin velværepakke fra Urtemor er også trukket ut. De to heldige ble : KARI PEDERSEN OG KRISTIN!! Gratulerer til dere begge med ringblomstsalve, leppepomade, håndkrem og bodybutter/bodlylotion fra Urtemor. Nydelige, naturlige produkter. Jeg tar nærmere kontakt med dere også.

Ha ei nydelig romjul

O’ jul med dine glede

Så var julaften her. Jeg har vært oppe lenge… lagd riskrem, skrelt poteter, og forberedt julefrokost. Det er så fint å ha min lille familie her. Julen i år blir en annerledes jul etter alt som har skjedd de siste månedene, men jeg har fått de fineste førjulsgaver, så julefreden kan senke seg, jeg kan senke skuldrene og feire jul i visshet om at rettferdigheten seiret til slutt. Nå kan jeg lukke en dør, og åpne en annen. Jeg har ventet lenge på å få lukket døren til endel av fortiden. Få dager før jul fikk jeg beskjeden jeg har ventet så lenge på, så jeg feirer jul med smil om munnen og med visshet om at 2019 blir ett fantastisk år!

I dag når vi åpner siste luke i bloggens adventskalender, og håper at mange har hatt stor glede av kalenderen.  Jeg skulle så gjerne gitt noe til dere alle, for jeg har verdens beste lesere!  I tillegg så håper jeg at bloggen kan fortsette å gi noe til alle dere som leser den. Jeg håper den kan fortsette å inspirere, og motivere, jeg håper jeg kan fortsette å tipse om både klær, sko, undertøy, trening og turer – innimellom også de spesielle, fine butikkene.

Hovedmålet mitt er å la dere bli med på reisen jeg har startet, en reise som en størrelse for stor, en reise med mål om en bedre helse, og en lettere kropp, en reise for å bli enda mer glad i meg selv, og en reise for at vi alle kan innse at vi er bra nok som vi er. En reise med en haug av nedturer, og utfordringer, men også en reise om oppturene, om å lykkes, om å mestre. En reise hvor vi kan se hvor viktige hodet vårt er – jeg mener selv at bloggen er en viktig blogg for mange – vi er så utrolig mange som sitter og føler på akkurat de samme følelsene om vi er en størrelse for stor, eller en størrelse for liten, eller en akkurat passe størrelse.

Som en størrelse for stor, så har julen tidligere vært en utfordring, og da ser vi bort i fra alle disse julete, hyggelige tingene. Julen for meg hadde også i en lang periode en liten bismak, og jeg er sikker på at mange av dere også både har følt på det samme, og føler på det samme…nemlig all den usunne maten som forsvinner inn i munnen, og ned i magen både i førjulstiden, og i juledagene. Jeg har slitt mye med å begrense meg, jeg har slitt mye med å være litt fornuftig. Man skal ikke si nei til godsaker i julen, men man må heller ikke spise seg så mett at magen verker, eller spise så mye julegodt at man går kvalm i timer etterpå. Av og til skulle man kanskje tro at det var siste gang man fikk god julemat, eller julegodt.

Jeg har slitt mye med julens utfordringer, og det verste er kanskje  ikke en verkende mage, eller kvalme, men det er den forferdelige samvittigheten som hele tiden ligger og gnager. Styggen på ryggen som hele tiden forteller deg hvor svak du er som ikke kan stoppe å spise i tide, eller som hele tiden forteller deg hvor mye tjukkere du er blitt etter julens utskeielser. Alle disse stygge tankene som propper deg full av negativ informasjon. Klart man fort kan legge på seg i julen med all den gode maten, og julegodtet. Det blir jo ikke like mye fysisk aktivitet i juledagene, og da er jo sjansen for å legge på seg litt absolutt tilstede…men hvor mye er det egentlig snakk om? Er det ett par realistiske kilo ( kan være ille nok det altså ), eller er det som i mitt hode fort kilo med tosifrede tall?

I mitt hodet, så var det fort mange kilo som plutselig bare festet seg på kroppen, og jeg følte meg sjeldent så flodhest som etter jul. En vaggende flodhest er vel den riktige betegnelsen, og jeg kan i dag ikke fatte at jeg virkelig trodde at jeg hadde lagt på meg både 10, og 20 kg etter ei jul, og at alt jeg kanskje hadde gjort av positive ting i forhold til vekten min nå var gått rett vest, totalt ødelagt alt sammen. Det nyttet lite at fornuftige sjeler prøvde å fortelle meg at jeg ikke var blitt en flodhest, eller at julen ikke ødelegger for endringene jeg var i gang med. Mitt hode visste best, og sa mitt hode en ting, så var det akkurat det som var sannheten. Følte man seg stor før julen, så kan man jo bare tenke seg hvordan man følte seg etter julen….

Det betyr fint lite hva som skjer mellom jul, og nyttår – det som betyr noe er hva man gjør alle de resterende dagene. Julen er kun ett lite antall dager – året har 365 dager. Det skal noe til at noen få dager i julen velter ett helt lass av dager. Det er tiden mellom nyttår, og jul som betyr noe… det er i denne perioden man legger grunnlaget, det er disse dagene som gjelder. Jeg har snart tilbakelagt ett spennende år med mange seire, men også et år med motgang, men jeg har absolutt hatt flest oppturer. Jeg har jobbet masse med meg selv, og jeg har jobbet masse med hodet som absolutt ikke alltid vil det samme som meg. Vi krangler fortsatt, og vi kan til tider krangle mye, men det er likevel mye mindre krangling nå enn tidligere.

Jeg har fått en del av svarene jeg trengte for at min prosess mot ett lettere liv skulle kunne la seg gjennomføre. Jeg knakk endelig koden som jeg sånn sett skulle ønske at jeg hadde knekt for mange år siden…men jeg har også lært hvor viktig det er og ikke se seg tilbake, eller dvele med det som er fortid. Fortiden kan man ikke gjøre noe med. Det som er gjort er gjort, men det er aldri for sent å gjøre noe med det som ligger der fremme, nemlig fremtiden. Jeg har fått en del svar på hvorfor jeg er overvektig. All overvekt har en årsak – min overvekt har også sine årsaker. Jeg har fått masse svar, jeg har blitt kjent med meg selv på en helt annen måte, og jeg har lært mye om hvordan jeg skal takle situasjoner som fort kan resultere i et dårlig valg. Jeg vet hvorfor jeg velger som jeg velger, og jeg har lært og akseptere de dårlige valgene jeg tar. Jeg skal ikke sitte her og skryte av at julen ikke lengre er noen utfordring, eller at jeg aldri sliter med dårlig samvittighet, for det hadde vært løgn.

Julens godsaker i litt større mengder enn normalt, det kan fort bli en kamp inni meg fordi jeg føler at det har blitt for mye, og fordi jeg simpelthen tror at jeg ser at maten har lagt seg spesifikke steder, men jeg har allikevel ett helt annet forhold til julens utfordringer nå enn før. Jeg er mer avslappet, og jeg har mer evnen til å kose meg, og så tror jeg at jeg er blitt noe mer flink til å begrense meg. Jeg må ikke se at godteskålen er tom, og jeg må ikke alltid spise når jeg egentlig ikke har lyst….før så gikk det automatikk i det. Stod det en godteskål på bordet, så skulle den tømmes. Jeg vet at mange sliter med det samme. Nå trenger jeg ikke å tømme hele bollen, nå er jeg stort sett fornøyd med mye mindre, men kampen med hodet, den vil nok alltid vedvare, men i mye mindre grad enn før. Jeg vil aldri bli helt på bølgelengde med hodet mitt, men veldig mye har blitt endret, og vil fortsette å endre seg. 2019 blir ett nytt spennende år. Jeg har mye å jobbe med, og jeg har nye mål. En av tingene jeg skal fortsette å jobbe med er hodet fordi jeg vet hvor mye det betyr for endringene mine at hodet, og jeg spiller på lag.

Vi skal kose oss i julen. Vi skal ikke gå rundt og kjenne på denne dårlige samvittigheten hver gang vi spiser god mat, og julegodt. Det er lov å kose seg, og julen skal være dager som skiller seg ut fra alle de andre dagene. Det er ikke disse få juledagene som utgjør den store forskjellen, eller som velter det store lasset. Jeg tror det er viktig at vi prøver å si til oss selv at de spesielle dagene som juledagene er viktige dager. Det er viktig å ha slike dager som skiller seg ut fra hverdagene. Juledagene hvor vi gjør andre ting enn ellers. Dagene hvor vi kan være mer sammen med de rundt oss, hvor vi ikke trenger å stresse, og jage, men senke skuldrene, og nyte roen. Juledagene som inneholder kos, og glede, og juledager hvor vi spiser god mat, spiser julekaker, og spiser julegodteri uten å telle kalorier. Dager hvor vi sier til oss selv at god mat er en viktig del av livet. Vi lever et liv, og vi må vi ikke glemme å nyte. Ikke spis i store mengder bare fordi det er lov i julen, men spis akkurat det du vil uten at magen verker, og kvalmen kommer stigende.

Vi skal åpne kalenderens aller siste luke, luke nr. 24. Det er nesten litt vemodig at vi er til veis ende, men det blir flotte giveaways ut over i 2019. Bak kalenderens aller siste luke, så ligger der nydelige velværeprodukter fra Urtemor. Urtemor holder til i Kristiansand, og bak Urtemor står en helt fantastisk kvinne som jeg har vært så heldig og ha kjent i mange år nå, Marie Aaslie Reiråskag. Marie er utdannet aromateraput, og har over 20 års erfaring på feltet. Marie har også jobbet flere år som hudpleier,  og med erfaring med svært mange gode og kjente kropps– og hudpleieserier er det ikke til å legge skjul på at hun  legger listen høyt på produktene hun lager.
Alle produkter er godt utprøvd, men ikke på dyr. Produktene er 100% rene, og inneholde ringen parabener.

 

Urtemor sin forretningsidè er å skape og produsere gnistrende gode kropps– og hudpleieprodukter til en fornuftig pris.
Det ønsker de å gjøre med fokus på at det du smører på kroppen trekker inn og skal være så rent og naturlig at du i teorien skal kunne spise dine kroppspleieprodukter.
Urtemor strekker seg  langt for å produsere  produkter av de aller beste råvarer og velger derfor økologisk der de kan. De bruker eteriske oljer utvunnet av planteekstrakter som virkningsstoffer i produktene. Jeg kan legge til at Marie også er utdannet sykepleier, og jobber som det ved siden av produksjon av velværeprodukter. Du finner Urtemor her :  https://www.facebook.com/BioTeam-Helhetsterapi-127691605882/

I vår siste luke, så skal vi trekke ut to lesere som skal få hver sin velværepakke. Hver velværepakke inneholder Urtemor sin fantastiske ringblomstsalve, en nydelig håndkrem, en leppepomade, og en bodylotion/bodybutter. Legg igjen en kommentar, og du er med i trekningen.

Bak gårsdagens luke, så lå der en valgfri jakke fra Ciso og Alexis Mote.Vinneren av jakken blir trukket sammen med velværepakkene fra Urtemor i morgen.

Takk for at du har fulgt bloggen min, takk for alle kommentarer og meldinger. Takk til alle dere som stopper meg for å rose bloggen, og slå av en prat. Det betyr så utrolig mye for meg! Jeg har dessverre ikke fått svart på kommentarer i desember, men jeg har lest alle som en. Jeg setter stor pris på alle som har tatt seg tid til å kommentarer på bloggen nå i desember, og jeg setter så utrolig stor pris på alle som tar seg tid til å sende meg private meldinger, og mail for å fortelle om sine utfordringer, og for å fortelle hva bloggen betyr for dem. Tusen takk <3

Ønsker dere alle en god, og fredfull jul.

Dagen før dagen

Reklame | Ciso, Alexis Mote og Mother India

Det er dagen før dagen. Her i huset er det litt rengjøring igjen før det vel er klart for julefeiring i morgen. Snart kan julefreden senke seg, og jeg skal feire jul sammen med en flott gjeng mennesker. I kveld kommer datteren min, svigersønnen min, og den nydeligste prisen på jord, mormors skatt, Henry. Jeg er så heldig og ha fått tilbringe mye tid med Henry i det siste, og jeg skulle jo ønske vi bodde rett ved siden av hverandre hele tiden.

Henry vokser, og man merker stadig nye ting. Til onsdag er han 9 uker. Mormor hjertet smelter hver gang jeg ser han, eller tenker på han. Nå har jeg bestilt kopier av bilder slik at jeg kan få han opp i rammer flere steder i huset. Jeg regnet med det ville bli fantastisk å bli mormor, og jeg tok ikke feil. Det er faktisk enda bedre. Jeg er heldig som får være mormor, og er det en ting jeg er sikker på, så er det at jeg skal være tilstede i Henry sitt liv, og jeg gleder meg til årene fremover.

Henry gir meg også masse motivasjon til å fortsette den gode jobben jeg gjør med trening og endringer. Det å stadig få en bedre helse, det betyr at mormor kan leke mer, og holde mer tritt med han når han blir mer aktiv. Det betyr også at jeg med en bedre helse kan være i livet hans  forhåpentligvis i mange år fremover. Vi skal nemlig ha masse Henry og mormor tid.

Det har vært dårlig med trening den siste tiden. Ikke fordi jeg har vondt i viljen, men fordi forkjølelsen aldri slipper taket. Dvs jeg tror ikke det er en forkjølelse, men en allergisk reaksjon. Øyene renner, nesen renner, øynene er såre, kroppen spiller ikke helt på lag. De to siste dagene har jeg vel vært såpass at jeg nok kunne ha dratt på trening, men da har det vært så mye annet som det ofte er før jul.

Jeg er ikke redd for og ikke komme meg på trening igjen. Jeg vet 100% sikker at jeg kommer meg avgårde. Det er ikke noe problem i det hele tatt, så i romjulen skal jeg skrive treningsplan som skal følges i 2019. Når jeg etterhvert begynner i radioen igjen, og skal starte med morgensendinger, så må jeg endre treningstider i hverdagen. Da blir det ikke trening kl.07, for da er jeg på jobb….Ny treningsplan skal på plass før nyttår, og jeg gleder meg faktisk til et nytt treningsår, også fordi jeg vet at mye positivt vil skje også på treningsfronten i 2019.

Treningsgruppen for overvektige skal fortsette å trene crossfit i 2019. Vi har prøvd oss en mnd før jul, og flesteparten av oss ønsker å fortsette fordi vi aldri har hatt en bedre treningsform. Crossfit er så variert, man har alltid ulike treningstimer, og man får trent hele kroppen. Jeg tror det er første gang jeg svetter nesten i det jeg starter treningen.

Vi vil gjerne ha med oss flere på crossfit! Vi trener tirsdager 1830-1930, og torsdager 1630-1730. Når vi nå snart starter et nytt år, så er det vel en god ide å gripe muligheten som du har tenkt på så lenge, men aldri fått gjort noe med. Ja, det er tungt. Ja, du svetter. Ja, du blir sliten. Men, nei, du dør ikke. Du overlever hver gang. Ta kontakt for mer info.

I dag skal vi åpne en ny luke, den nest siste. Bak luke 23, så finner vi en valgfri jakke fra CISO! Ciso har utrolig mye flotte jakker. Kanskje frister det med en ny vinterjakke, eller kanskje en vårjakke når vinteren etterhvert passerer. Jakken er gitt av Ciso i samarbeid med Alexis Mote.

Du finner Ciso her : https://www.facebook.com/ciso.dk/ og her https://ciso.dk/     Du kan se utvalget av Ciso klær hos Alexis her :  https://www.alexismote.no/b/ciso

Legg igjen en kommentar på bloggen, og du er som vanlig med i trekningen.

Bak gårsdagens luke, så lå det et gavekort på 1000 fra fra Mother India her i Kristiansand. Den heldige som kan nyte fantastisk,  indisk mat er :  ANETTE SUNDSDAL!! Gratulerer så masse med gavekortet, Anette! Jeg er sikker på at du får en flott matopplevelse på Mother India. Jeg tar kontakt med deg i løpet av dagen.