En nydelig gave til deg bak luke nr.2

Juletradisjoner, det er viktig for meg. Når jeg stiftet mitt eget hjem, og fikk egen familie, så lagde man seg sine egne juletradisjoner samtidig som man også tok med seg noen av tradisjonene fra barndomshjemmet. Jeg har alltid pyntet til jul tidlig, det gjorde ikke min mor. Jeg har alltid pyntet juletreet også tidlig i desember. Hjemme ble det pyntet lille julaften. Jeg ønsker å ha pynt og tre gjennom hele desember, og rydde alt bort 1.nyttårsdag. Pakkekalenderen. Tradisjonen med julestrømpen som hang klar og full av julegodter på julaften morgen, den har jeg tatt med meg hjemmenfra. Det samme gjelder de pakkene under treet, de nissen ikke fikk plass til i sekken sin, de som lå så fint under treet og frister når man våknet julaften morgen. Juleheftene om 91 Stomperud, Finnbeck og Fia, og Knoll og Tott, det er en fin juletradisjon. Julekakene. Julefrokosten. Det å åpne en og en pakke slik at man ser hva alle får i gaver, det er en tradisjon som tar tid, men tid, det har vi på julaften. Jeg håper at datteren min tar med seg en del av juletradisjonen hun hadde i årene hjemme, og at hun og familien også lager sine egne tradisjoner. De senere årene har det også blitt en del av julen, det å besøke graven til pappa med krans og lys. Veldig vemodig, men fint. Pappa elsket julen, og det å få feire jul også sammen med olderbarn, det vet jeg han hadde satt så umåtelig stor pris på.

Det å skrive julekort er en tradisjon som er i ferd med å dø ut, og det er utrolig synd. Det er så innmari koselig å få julekort i posten fra familie, og venner, og jeg må innrømme at det aller koseligste er når man mottar håndskrevne julekort. Det trenger ikke stå så veldig mye, men det at noen har satt seg ned, og skrevet en personlig julehilsen, det synes jeg er veldig, veldig koselig. Det at noen har tatt seg tid, det setter jeg veldig stor pris på. Jeg håper at vi kan ta tilbake tradisjonen med å sende julekort. Det er synd at sms’er, og mail har overtatt mer, og mer. Verken sms, eller mail vil kunne erstatte den koselige, personlige julekorttradisjonen, så jeg håper vi kan endre dette, og gå tilbake til de tradisjonelle julekortene som vi sender i posten. Vi har tiden, og vi vet at de som mottar kortet blir innmari glad.

Jeg blir innmari glad for hvert eneste kort jeg får.  Noen julekort husker man likevel ekstra godt. I fjor fikk jeg ett flott, håndlaget julekort som jeg ikke kjente igjen skriften på. De man får julekort fra år etter år, de kjenner man gjerne igjen skriften til, men dette var ikke en kjent håndskrift. Da jeg åpnet kortet, og leste, så ble jeg så utrolig glad, og jeg kjente at tårene lå der i øyekroken. Det var fra en person jeg egentlig ikke kjenner, men vi har felles utfordringer, og blitt litt kjent på den måten. Jeg husker ennå ordene som stod skrevet i kortet. Fantastiske ord som gjorde meg både glad, stolt og rørt. Slike kort gjør en forskjell for meg. Ordene betydde så mye, og gikk rett til hjertet mitt. Det at noen tenker på deg, og bryr seg om deg, det er en utrolig god følelse. Å føle at man betyr noe for andre, det er en helt fantastisk følelse. Ett helt spesielt julekort, og det fineste kortet jeg har fått. Så personlig, og så fint med masse omtanke fra avsender. Tenk at et julekort kan bety så mye! Kanskje burde vi bli flinkere til å sende slike hilsner selv om man ikke alltid har personen i nær omgangskrets. Det tror jeg ikke alltid vi er like flinke til å tenke på. Noen håndskrevne ord på et kort kan bety mer enn vi aner, og jeg håper det kommer mange julekort i posten i år. Julekort er virkelig en flott juletradisjon.

Jeg har lagd flotte julekort i år, og dere kan jo tenke hvem som er også på årets julekort. Det er prinsene min, Henry og Alfred Jeg skal stolt sende ut julekort så alle kan få se hvor heldig jeg er som er mormor til disse nydelige og flotte prinsene. Jeg har nå skrevet de kortene som skal skrives, og gleder meg til å sende de. Det er blitt noe mindre kort å sende merket jeg i år, men en pen bunke skal sendes i år også.

Hver jul henger jeg opp en helt spesiell nisse på hver side av karmen inn til kjøkkenet. Hver nisse har en lang remse hvor jeg kan henge julekort. Da jeg fikk disse julekortnissene for veldig mange år siden, så var de i starten fulle av julekort hver eneste jul. Dette har nok endret seg en del i løpet av årene. Det er tydelig at man skriver mindre julekort. Julekortnissene mine, de henger på samme plass i år også, og jeg er spent på hvor mange julekort som vil bli hengt opp i år. De blir neppe fylt til randen som de gjorde de første årene, men noen julekort håper jeg jo kommer i postkassen min. Kanskje kommer det også i år julekort som vil røre hjertet mitt på en helt spesiell måte. Kort som betyr noe helt spesielt.

Før vi åpner en ny luke i julekalenderen min, så skal jeg fortelle hvem det er som vant det nydelige sorte speilfløyelskjolen fra STUDIO. Den heldige vinneren av kjolen, det ble : MARIANNE G.HANSEN!!! Gratulerer så masse Marianne!!! Jeg tar kontakt i løpet av dagen 😊

 

I dag åpner vi en ny luke, luke nr.2 på min kalender. Bak luke nr.2, så finner vi en helt nydelig overdel fra PONT NEUF. Også denne vil være fin å bruke i julen, den har den røde, fine julefargen sammen med det sorte. Overdelen er litt sånn oversized. Den skal være litt vid og romslig. PONT NEUF er utrolig gode på passform, og har man først blitt kjent med PONT NEUF, så forblir man veldig gode venner. Passform, design og farger, alt liker jeg ved dette merket. Du kan følge PONT NEUF her : https://www.facebook.com/pontneuffashion

 

Har du lyst til å vinne denne nydelige overdelen? Da legger du igjen en kommentar her på bloggen hvor du forteller nettopp det. Husk å oppgi størrelsen du bruker, og husk at dette er stormotestørrelser. Husk også at du kommenterer her, og ikke på bloggens Facebookside. Til lørdag skal jeg fortelle hvem av dere som ble den heldige vinneren. En ting til du må huske, det er at det kan like godt være du som har vinnerlykken når en vinner trekkes. XL i Pont Neuf er feks 46/48, 2 XL er 50/52 osv.

Masse lykke til, og beste ønsker for en nydelig 2.søndag i advent.

 

 

I år er følgende med på årets julekalender:

 

BMI – bare tull!

BMI. Joda, vi har hørt ordet mange, mange ganger. Fokuset har nok definitivt vært størst på for høy BMI. Har man for høy BMI, så er man enten overvektig, eller sykelig overvektig. Det er ganske kjipt å havne i kategorien sykelig overvekt. Da ringer alle alarmklokker, og det lyser advarsler overalt.

I forbindelse med den nye rapporten som er lagt frem av norske eksperter, så er igjen BMI noe som blir diskutert, bla på debatten på NRK denne uken. Rapporten slår fast at Norge har mest overvekt og fedme i Norden, og flere og flere har overvekt/fedme. 75% av menn, og 60% av kvinner her i landet har enten overvekt eller fedme.

BMI kommer ofte opp når overvekt og fedme blir diskutert. Jeg misliker sterkt det store fokuset som det er på BMI. Egentlig er BMI bare noe tull. Trenger man en BMI skala for å si om en person er overvektig eller ikke? Om det må brukes om et verktøy for helsepersonell, så er det en ting, men i forhold til enkeltpersoner, så trenger man kanskje ikke en BMI skala. For stort fokus på BMI blir kun negativt. Man blir for opphengt i hvor man ligger, og hvor høy BMI man har. Man trenger ikke dette ekstra stresset når man står i en situasjon hvor man veldig godt vet at man er overvektig og bør gjøre noe med situasjonen.

Unge jenter, slanke jenter, de henger seg ofte for mye opp i BMI. De ønsker å være på den nederste delen av skalaen, og gjør det de kan for å slanke seg nedover. Man vet jo fort hvor farlig det kan bli. Vi overvektige har nok utfordringer om ikke BMI skalaen skal henge over oss som et spøkelse i tillegg og blinke rødt på hjerte, kar og tidlig død. Dette vet vi så inderlig godt, og i tillegg så vi har en lege som kan fortelle oss det.

I henhold til BMI-skalaen er man overvektig hvis man ligger mellom 25 og 30, mens en BMI på over 30 betegnes som fedme. BMI handler jo mye om farene for sykdom. BMI-inndelingen er for å kunne klassifisere folk etter hvilken risiko man har for sykdom. Men vet man ikke selv når man ligger i faresonen, og er det ikke sånn at man kan være overvektig uten å ha de store risikoene for sykdommer? En del studier som viser at det å ha en BMI mellom 25 og 30, altså det vi klassifiserer som overvektig, ikke nødvendigvis har noen store helsemessige konsekvenser.

Nå mener ikke jeg helt alvorlig at BMI er tull, men jeg mener at vi er for opphengt i den. For hver og en av oss, så kan vi finne ut risikoene uten å ha en BMI skala å forholde oss til. Det går for eksempel på kondisjon, fysisk form og magefett. Man kan gå til legen å måle de viktige verdiene. Hvordan er sukker, kolestrol, blodtrykk? Er andre verdier som de skal være? Ta en prat med legen din rundt helsen din, og ikke vær for opphengt i BMI’en. BMI skiller heller ikke fett og muskler, og det er en klar svakhet. En veltrent person med mye muskler kan få en for høy BMI fordi muskler veier mer enn fett. BMI sier heller ikke noe om hvor fettet sitter på kroppen. Det er helsemessig mer farlig å ha mye fett på magen enn for eksempel på lårene. Denne forskjellen får man ikke frem på BMI.

Jeg trener mye, og jeg har tatt av meg 50 kg. Jeg er fortsatt altfor stor, og har garantert en altfor høy BMI, men samtidig, så må jeg se på verdiene mine. En slank kropp, og en god helse går ikke hånd i hanske, det har jeg skrevet om mange ganger.

Det kom for en god tid tilbake et forslag om å øke BMI grensen fordi nordmenn stadig blir tyngre. En svært dårlig ide mente spesialister innen fedme. Igjen, jeg synes vi er for opphengt i BMI skalaen. Vi som er overvektige, vi vet det, og vi vet i tillegg hvilken risiko vi løper ved og ikke ta de nødvendige takene man må for å få helsen på rett gli. For meg er BMI skalaen bare ett ekstra stressmoment, og jeg har valgt og ikke henge meg opp i den. Og så er det skremmende at unge, slanke mennesker bruker BMI skalaen for å hele tiden ligge i den nedre delen.

Rapporten som nå er lagt frem sier klart at noe må gjøres for å få ned overvekt og fedme i Norge. Til nå har man ikke fått dette til. Målet med å begrense fedme har man ennå ikke klart. Differensiert sukkeravgift er en av de tingene man ønsker å innføre. Det skal feks bli billigere å kjøpe sukkerfri brus som Pepsi Max enn sukkerholdig brus som feks Coca Cola. Det å skape sunne matomgivelser, og det å gjøre sunne valg enkle i offentlige sammenhenger, er også en veldig viktig ting i rapporten. Innføring av en obligatorisk merkeordning av kalorier, fett, salt og sukker for store aktører i serveringsbransjen, det er et annet viktig punkt.

En viktig rapport, og det er viktig at vi prater om dette. Men når eksperter snakker så høyt om å spise sunnere, og være i mer aktivitet for at nordmenn ikke skal bli tjukkere, så glemmer man et uhyre viktig fokus, nemlig det mentale. Hvorfor blir vi tjukke? Hvordan skal vi få nordmenn ned i vekt? Mat er klart uhyre viktig. Det samme er økt aktivitet, men uten å rydde i hodet, uten å finne grunnen til at vi spiser for mye og for usunt, så vil man ikke komme i mål. Man må finne årsaken til problemet for å lykkes med en vektnedgang. De færreste overspiser kun fordi man har lyst til det. All overvekt har en årsak, all overvekt sitter i hodet, så hvorfor prater man da så altfor lite om den mentale helsen vår?

 

WOW! Så stilig!

Reklame | GOZZIP, Studio

WOW sier jeg bare! Så utrolig stilig!

For en høst dette blir. Det er bare å glede seg til høst og vintershopping. Så mye lekkert og så mye tøft. Så mange lekre farger. Hvem sier at høsten er trist og kjedelig? Det er så deilig at høsten er mer enn sort, grått og marine. Er det en tid vi trenger både farger og spreke plagg, så er det jo absolutt høst og vinter.

At klær er en stor lidenskap, det er det ingen som helst tvil om. Jeg tror jeg var rundt 15-16 år da jeg begynte å interessere meg for klær og tilbehør. I løpet av endel år, så har det blitt mange bomkjøp, og mange impulskjøp. Man har funnet sine merker, og sin stil. Jeg er nok veldig glad i feminine plagg samtidig som jeg også er glad i klær som skiller seg ut, og som ikke alle har. Jeg er jo veldig opptatt at vi kvinner skal våge å skille oss litt ut på klesfronten, at vi skal bruke farger og tøffe design. Selv om man er en størrelse for stor, så skal man skinne, og man skal kjenne på følelsen av å være både flott og velkledd.

Jeg kjenner med en gang på kroppen når det er plagg som jeg ikke føler meg vel i. Jeg kan ikke bare ta på meg noe. Jeg må kjenne meg vel. Noen dager blir det klærne jeg først finner, men veldig ofte prøver man både tre og fire plagg før man finner dagens antrekk. Det er også ofte de dagene hvor man har litt kjapt med tid at halve garderobeskapet er gjennomgått, og ligger på senga som et levende bevis på kampen man har hatt.

Høstens farger er flotte. Man finner petrol, man finner grønt, dyp og varm gul kan man finne, vinrødt, rust – fargene er mange. Jeg vet at det sitter langt inne for endel å kle seg i farger, men noe er i ferd med å skje. Vi er blitt flinkere til å bruke farger. Man trenger ikke kle seg i farger fra topp til tå, men det kan være overdelen, det kan være underdelen, eller det kan være ytterjakken man har på seg. Visst det også blir for mye farge, så kan man ha farge på skjerfet, eller smykket. Man kan ha hansker med farger. Man kan starte med de små skrittene.

Forrige helg viste jeg ei rålekker grønn kåpe i cordfløyel fra Gozzip. Den falt virkelig i smak hos veldig mange av dere lesere. Jeg skal også i dag vise dere noen lekre høstplagg fra GOZZIP. GOZZIP er utrolig flinke med farger og design. De designer stilige klær som skiller seg ut på en veldig positiv måte. Jeg har alltid vært veldig glad i GOZZIP, men en lengre periode så slet jeg med å finne butikker som førte dette merket. Nå er heldigvis GOZZIP tilbake i veldig mange norske butikker.

I dag har plaggene på bloggen en skikkelig WOW faktor over seg. Sjekk ut den råstilige army jakken jeg har på meg. Den falt jeg pladask for med en gang jeg så bilde av den, og nå er jakken på plass i butikkene rundt forbi i landet. Dette er plagg som flere enn meg virkelig liker, for det er mange som allerede begynner å bli utsolgt, så her må man være raske på labben visst man ønsker army plagg i høst. Man kan også få tunika/kjole i samme design, og man kan få bukse. Virkelig stilig! Jeg har lånt et bilde fra Celli slik at dere også kan se de andre plaggene som kommer i dette printet. Jakken er utrolig behagelig å ha på seg. Jeg kommer til å bruke den mest åpen med en topp under, og jeg liker veldig godt denne type jakke. Husk at GOZZIP er gode i størrelsene, så i dette merket, så går jeg ned en størrelse. Så her velger jeg alltid str. M, som da er 46/48. Klærne går fra XS og går opp til størrelse XL som da er 54/56.

WOW effekten har også toppen fra Studio som jeg viser i dag. Den er så lekker, og så utrolig tøff! Sjekk de nydelige armene den har! Og det fine halspartiet. Et utrolig stilig design fra Studio som jeg falt pladask for. Dette er virkelig min stil, og jeg gleder meg til å bruke den. Fargen er også utrolig fin synes jeg. At bukselinningen synes litt i gjennom overdelen, det får dere bare se bort i fra. Buksene jeg har på meg, det er linbukser fra GOZZIP. Bukser med god vidde, og med en 3/4 lengde. Veldig tøffe også når man nå etterhvert skal begynne å bruke støvletter. Disse buksene kommer også i sort. Så alle dere som etterlyser vidde på buksene, her har dere en veldig fin og god modell. Buksen har strikk i livet.

Så må jeg også vise dere en utrolig flott jakke/kimono fra GOZZIP. Sjekk de flotte fargene! En tynn og lett jakke/kimono som har en utrolig god passform. Den har ingen lukking, denne skal sitte løst og være åpen. Her kan man bruke mange ulike farger på toppen man har inni. Jeg tenker umiddelbart at rust hadde vært veldig fint, men også brunt eller grønt. Man kan også være safe, og bruke sort som jeg har gjort her.

Med alle disse flotte klærne, så ønsker jeg deg en nydelig søndag. Lurer du på hvor klærne på bloggen er å få tak i, så skal jeg prøve å hjelpe deg.

Vi blogges neste helg!!

Livet på sosiale medier

Facebook er en fin ting synes jeg, livet på Facebook er fascinerende selv om noen helt klart tar litt av. Jeg har forstått etterhvert at de unge bruker mest snap, mens vi litt mer voksne, vi bruker Facebook. Jeg har snap jeg også, og jeg bruker snap endel i hverdagen, men det er nok Facebook jeg bruker aller mest. Instagram har jeg også, men den brukes vel bare innimellom. Å være like aktiv på alle sosiale medier, der er jeg ikke kommet ennå. Men jeg er på Facebook hver dag, og noen ganger flere ganger til dagen…men det blir kun litt scrolling, og så er jeg ute igjen. Jeg bruker ikke timer på Facebook hver dag, men sikkert mer enn jeg burde. Så ærlig skal jeg være.

Facebook er en fin arena for å holde kontakt med venner og kjente. Jeg synes det er fint jeg og kunne følge med litt på hva som skjer i livene til mennesker jeg kjenner, men for endel, så er nok utvilsomt Facebook blitt en arena hvor ALT deles, en arena for både bitterhet og rosa dager. Noen bruker utvilsomt Facebook for mye, og deler for private saker, men ser man bort i fra det, så synes jeg det er fint å følge med, og jeg setter pris på alle de flotte bildene som deles. Her kan man også holde kontakt med venner som bor et stykke unna.

Ett av de første blogginnleggene jeg skrev handlet om å sveve på disse berømte rosa skyene, det handlet om hvor rosa livet var for mange, og livet på Facebook kan i mange tilfeller bli veldig rosa, og kanskje vises det en lykke som ikke helt er tilstede.

Livet på Facebook er veldig rosa for veldig mange, og mange opplever lykke, og fantastiske dager 24 timer i døgnet, 365 dager i året. For mange finnes det verken mørkeblå, eller sorte dager – kun rosa lykke. På Facebook leser man om hvor fantastisk livet er fordi man har alt man ønsker seg. Man har ett flott sted å bo, flotte venner, flott familie, flott jobb, flott kropp, flott bil – alt er flott dag ut, og dag inn. Det er mye carpe diem’er, hjerter, blomster, smilefjes, og alt som oser av lykke. Det er nok ikke sånn alle dagene våre er, men likevel så vil vi gjerne gi andre et bilde av at alt er så perfekt til enhver tid, selv om sannheten er en annen.

Hvorfor har vi behov for å fortelle om hvor lykkelig man alltid er når sannheten der og da ofte er en helt annen? Alle har vi dager hvor livet ikke er rosa, og alle har vi dager hvor vi ikke svever på rosa skyer, men heller ligger på bakken og kjenner på at livet også kan ha andre farger. Livet har ikke bare en farge, og gjennom en dag kan vi oppleve alle regnbuens farger. Vi kan gå fra rosa til rødt, vi kan kjenne på både mørkeblått, og sort for så å kjenne både på det gule, og det grønne. Livet inneholder alle farger.

Jeg kan absolutt gå i meg selv når jeg skriver dette. I min aller første periode på Facebook, så var jeg veldig flink med nettopp carpe diem’er, hjerter og rosa lykke. Jeg hadde jo lyst til å fortelle alle hvor fint jeg hadde det, og de dagene jeg kanskje ikke hadde det så fint, da skrev jeg ingenting. Det var først da datteren min sa klart i fra hva hun mente om all lykken min på Facebook at jeg begynte å tenke, og når jeg leste igjennom gamle statuser, så ble jeg nesten litt flau…det var klissete, det var rosa, og det var altfor søtt. Jeg hadde jo mest fine dager, de fleste dagene var både rosa, og fine, men det var liksom ikke måte på hvor mye hjerter jeg måtte ha med, og hvor var fantasien min når det eneste jeg kunne skrive var carpe diem? Jeg fikk jo mange likes på alt klisset jeg serverte. Det var tøft å innse at datteren min hadde rett, og det det tok sin tid før jeg kunne innrømme at det nok var slik hun sa . Ennå er hun flink til å minne meg på det.

 

For meg personlig, så liker jeg utrolig godt å lese om mine Facebook venners dager på godt, og vondt. Klart det er finest å lese om de gode dagene, men jeg setter så pris på de som faktisk kaller en spade for en spade, og som også forteller om tøffe dager, og som forteller om nedturer og tabber – jeg liker å lese om livet slik livet virkelig er. Jeg digger de av mine Facebook venner som legger ut bilder av mislykkede kaker, eller mislykkede middager. Jeg liker bilder av rotete hus, og en kaotisk hverdag. Jeg liker å lese om dårlige morraer, om vanskelige unger, om bilen som plutselig stoppet, og bussen man ikke rakk. Jeg liker å lese om hverdagen slik hverdagen faktisk er. Jeg liker å se bilder av hager, av fine turer ut i naturen, av nydelige husdyr, jeg liker å se bilder av de som betyr noe for en, og bilder fra store markeringer – alle slike ting er hverdagen vår. Jeg blir utrolig glad når jeg leser om fine opplevelser, og jeg synes det er fint når noen deler av hverdagens utfordringer også. Jeg liker når noen ser at livet har alle regnbuens farger, og forteller det.

Profilbilder er en annen historie. Jeg sliter veldig med å legge ut bilder. Sikkert ikke så mange som tror det pga bloggen min, men å legge ut bilder av meg selv, det sitter like langt inne hver gang jeg gjør det. Noen liker å bytte profilbilder oftere enn meg, og det er en veldig god ting….men nye profilbilder hver dag, og kanskje flere ganger til dagen. Det er fint å bytte profilbilde, eller bakgrunnsbilde, eller å legge ut bilder av seg selv fra en fin tur, eller en annen fin opplevelse man har hatt, men skikkelig posering, hver dag… Jeg er ikke misunnelig om det skulle komme opp som et tema, men jeg er kanskje litt oppgitt over at voksne oppfører seg litt som tenåringer igjen på Facebook. Ingen på min alder bør posere på bilder som en tenåring med trutmunn, og dådyr øyne….

Jeg legger ut endel på Facebook, og jeg legger ut en del bilder. Litt mer selfier nå enn for en tid tilbake, men da fra turer, trening eller fine opplevelser jeg har hatt, og som jeg synes er fint å dele. . I endringsprosessen jeg er i så synes jeg det er fint å dele noe av veien jeg går. Det å få noen klapp på skuldren, det å ha en heiagjeng, det betyr mye.  Det er godt når noen ser oss, og tar del i hverdagen vår, men av og til, så trenger vi også ett godt ord, oppmuntring, og kanskje litt trøst når livet ikke bare er rosa. Av og til er det også bare innmari godt å skryte av seg selv. Jeg blir selvsagt kjempeglad om noen kommenterer at de ser at jeg har mistet vekt, men jeg legger ikke ut bilde etter bilde dag hver dag. Jeg tenker de som leser hadde blitt veldig lei til slutt. Nå som jeg er stolt mommo, så deler jeg også litt om den delen av livet mitt. Den delen er virkelig rosa, og den delen er virkelig lykke med stor L.

Jeg tror det ligger mye ensomhet i mange av statusene om rosa lykke. Jeg tror mange har behov for å fortelle om en lykke som ikke finnes fordi man ikke våger å kjenne på det som er vondt, eller fordi man ikke våger å innrømme at livet kanskje ikke er sånn som man håpet det skulle være akkurat da.

Jeg elsker rosa dager, og heldigvis er livet mitt fylt med mange deilige farger. Jeg har nok aldri vært borti den aller mørkeste av fargene. Jeg har aldri vært helt på det sorte, så for min del, så er den mørkeblå fargen den mørkeste, men det er tøft å være der også. Livet har sine tøffe dager, og sine utfordringer, og det å kjenne på dette er en del av livet. Det er også så fantastisk fint å oppleve at det som kanskje er mørkeblått en periode kan gå over til lysere farger, og at livet kan være så bra til tider at man absolutt føler at man svever på en rosa sky. Det er jo fantastisk å være der oppe, og kjenne på lykken!

Jeg vil lese om rosa lykke og deilige skyer på Facebook. Jeg vil lese om ditt liv, og din hverdag, men jeg vil lese om hverdagen akkurat slik den er. Jeg vil også lese om utfordringer, og hverdagens kaos. Jeg vil lese om dine betraktninger rundt livet, om oppturer og nedturer. Jeg vil gjerne se alle de flotte bildene som du legger ut, men rosa lykke hver dag? Kanskje ikke….

 

Følg meg gjerne på sosiale medier. På både FB, snap og Instagram, så finner dere meg på Heidi Rosander/heidirosander

For feit for ferie

Jeg liker egentlig ikke å se på slankeprogrammer på tv, eller programmer som omhandler overvektige på en, eller annen måte. Jeg vet egentlig ikke hvorfor det er sånn. Kanskje er det fordi jeg er redd for å kjenne meg igjen i problematikken, eller fordi jeg er redd for å få servert en, eller annen sannhet. Ofte føler jeg vel også at overvektige blir latterliggjort så fort man har anledning til å gjøre nettopp det. Til tross for vegringen min mot sånne programmer, så ble jeg forleden kveld sittende å se nettopp et program som omhandlet overvektige, og deres ferieutfordringer. Alle hadde de hatt vonde ferieopplevelser fordi de rett, og slett var for store. Jeg fikk vondt i hele meg av å se programmet, men for endel mennesker, så er det utfordrende å være stor på noen områder , også når man har ferie, og skal kose seg. Jeg kjente meg igjen i en del av utfordringene. Forskjellen på meg, og de var først, og fremst at de hadde opplevd tingene, jeg har bare alltid vært redd for å oppleve det. Jeg har begrenset meg selv, og aldri våget å møte utfordringene i redsel for resultatet.

En utfordring jeg hadde tidligere, det var utvilsomt å fly. Jeg er så overlykkelig for at jeg nå slipper å be om belteforlenger når jeg skal fly, for det er ikke moro! Det at man må spørre flyvertinnen om å få en ekstra sele fordi man ikke får på seg beltet som alle de andre passasjerene passer, den er innmari vond. For flyvertinnene er det en dagligdags ting at personer spør om belteforlenger, men det stikker litt ekstra når de kommer veivende med den slik at man er sikker på at hele flyet kan se at man er så feit at man ikke passer beltet som allerede er der. Ai, den svir altså! Jeg skal vel ikke påstå at man ønsker å synke ned i et hull i flyet, jeg er jo livredd der jeg sitter i ett trangt flysete, men man kan kanskje overlevere belteforlengeren litt mer diskre? Flysetene er jo som regel en historie for seg selv, for der skal man ikke ha for mye ekstra før man sliter med plassen. Jeg husker jeg grudde meg fælt tidligere når jeg skulle sette meg i mitt tildelte sete. Jeg var livredd for ikke å få plass. Jeg har heldigvis aldri opplevd og ikke komme ned i setet, men gud, så trangt det har vært! Heldigvis vet jeg at mange andre også sliter med plassen i setene, bla de som har lange bein. Følelsen av og akkurat passe i setet, den er skikkelig kjip. Når man i tillegg er livredd for å fly, så ser man ikke akkurat frem til noen timers flygning.

Jeg har ofte tenkt på hvor høy vekt et fly kan tåle. En bekjent av meg som driver med flyskrekk kurs, han mener at tanken ikke bør tenkes en gang. Et fly kan godt ha et lag med svære brytere om bord uten at det vil påvirke flyturen. Jeg tør aldri helt å stole på det, og får det liksom ikke helt til å stemme. Hva om det sitter flere tungvektere på den ene siden i flyet, og færre på den andre? Vil ikke det påvirke flyet? Jeg hadde fått panikk om jeg opplevde akkurat det på en av mine flyturer! I programmet jeg så om ferie utfordringer for overvektige personer, så var det et ektepar som opplevde å bli flyttet nettopp pga vekten deres! Paret satt helt bakerst i flyet og koste seg da den ene flyvertinnen med målrettet blikk kom nedover midtgangen. De trodde hun skulle sjekke at sikkerhetsbeltene satt ordentlig på. Det skulle hun imidlertid ikke. På en diskret måte forklarte flyvertinnen at de var for tunge til at flyet kunne lette! Flyvertinnen ba en av dem om å flytte lengre fram i flyet for å jevne ut vekten, og ettersom kona gjemte ansiktet i hendene, måtte ektemann ta ansvar og bytte plass. Hva hadde man gjort om man hadde fått en sånn beskjed om bord i flyet? Det var et ganske stort fly med mange turister. Tenk så ekstremt pinlig å få vite at ett så stort fly ikke kunne lette på grunn av at man er for tung.

Det å bade har jeg skrevet en del om før. Det er en utfordring for meg om sommeren, og der er jeg ikke alene. Jeg er nok en person som ser farer som kanskje ikke kommer, men jeg beskytter meg, og unngår en del ting for ikke å oppleve pinlige, og vonde situasjoner. Jeg har nok alltid tatt sorger, og potensielle pinlige situasjoner litt på forskudd. Idiotisk i noen tilfeller, fornuftig i andre.

Jeg elsket karuseller som barn. I voksen alder, så har jeg unngått karuseller i frykt for å oppleve det mange i tv programmet opplevde, nemlig  at de ikke klarte å ta på sikkerhetsbelter, eller få over seg diverse stenger som skal sikre deg når du kastes hit, og dit i karusellene. Jeg har ingen dårlige erfaringer – jeg var bare føre var. Jeg orket ikke tanken på at noe skulle skje fordi jeg var for stor, eller at jeg skulle havne i pinlige situasjoner pga vekten min.

Jeg har ikke tatt vannsklier i voksen alder, og jeg hadde jo aldri i verden tatt slike innebygde sklier. Jeg vet at overvektige har blitt sittende fast inne i de. Hvor ille hadde ikke det vært? Tenk å oppleve at store styrker på plassen må jobbe for å få en løs fra vannsklia. I tv programmet jeg så på, så var det flere overvektige som hadde opplevd nettopp å bli sittende fast. Hele magen min vrengte seg.. Nå skal jeg i rettferdighetens navn innrømme at jeg nok aldri har vært så overvektig som en del av de som for eksempel ble sittende fast i sklia, men i hodet mitt, så kunne jeg fort ha vært en av dem. Eller tenk deg at du er i en fornøyelsespark, og du har lyst til å ta en båttur med barna dine. Vekten er dårlig fordelt, og båten tipper over! Jeg hater små båter, og uansett hvor mye jeg tar av meg, så tror jeg alltid at jeg vil hate små båter. Følelsen av at båten omtrent synker når man går om bord, den følelsen er langt i fra en god følelse. Usikker er jeg når jeg går om bord, usikker hvor jeg skal sitte for at vekten blir fordelt så nogenlunde, og så er jo det store spørsmålet også hvor båten legger til i forhold til hvor lett det er å komme seg ut av denne båten igjen….og når man har kommet se ut av, så er det bare å grue seg til man skal tilbake igjen. Dumme, små båter, eller dumme, lille hodet mitt.

 

Kafebesøk er en del av på sommeren, og det er alltid hyggelig synes jeg. Stol radaren, den var nok mer innebygget når jeg var på det største, men fortsatt er den nok på når man skal velge plasser å sette seg ned. Sikkert en del som smiler litt, men det er nok en del overvektige som har opplevd å sette seg på dårlige stoler. Jeg har ikke det, men igjen, så er jeg på alltid på forskudd, og lar radaren jobbe. Hvite, tynne plaststoler, de unngår man. Jeg har vært vitne til hvor ille det kan gå når stolen ikke tåler personen som setter seg, og jeg er glad at jeg aldri har vært den som har måtte oppleve noe sånt. Det har hendt jeg har vært nødt til å sette meg på disse tynne, ekle stolene fordi det har vært eneste mulighet. Jeg tror aldri jeg har sittet så stille i hele mitt liv, og det føles som å sitte på nåler, livredd for at noe skal skje. Jeg har opplevd at en person i følget vårt har sittet fast i stolen når vedkommende skulle reise seg. Man kan nok le i ettertid, men der, og da vil man bare synke ned i dette berømte hullet. En del overvektige unngår stoler, og leter etter sofaer. Der er ikke jeg, men radaren, den er nok likevel alltid på.

At det følger utfordringer med når man er overvektig, det er det ingen tvil om, men når det er sagt, så handler det også om at vi begrenser oss selv. Jeg har nok alltid begrenset meg selv mye pga vekten, og fryktet mye som kanskje ikke har vært helt reellt. Jeg har alltid tenkt hva som kan skje, og så har jeg heller droppet det enn å utfordre meg selv. Jeg har aldri opplevd verken å bli flyttet på i flyet, sittet fast i en vannsklie, eller sittet fast i en stol på et spisested, men likevel, så er det mye man frykter, og som i mitt hodet plutselig kunne ha skjedd. Jeg har nok alltid vært redd for å komme i en situasjon hvor noen skal kommentere vekten, eller en situasjon hvor noen får seg en god latter pga vekten min. Selv om jeg nå er mye lettere enn jeg var på det tyngste, og selv om jeg forhåpentligvis vil bli enda lettere med tiden, så tror jeg at jeg må jobbe mye med hodet for ikke å kjenne på disse følelsene. Kanskje vil jeg kjenne på de helt til jeg faktisk utfordrer de, og kanskje kommer jeg til å gjøre det…. en dag.

Er det flere enn meg som har kjent på en del sperrer, og utfordringer i forhold til det å være stor? Reelt eller ikke reellt? Jeg er sikkert ikke alene. Det gode er at endel slipper mer og mer taket etterhvert som man opplever at kroppen endrer seg positivt.

 

 

 

En liten, lang badekjole

Den perfekte badedrakten, den tror jeg kun finnes i mitt hode. Og det er slettes ikke sikkert den hadde vært fin heller sånn i virkeligheten, men i hodet mitt, der er den perfekt. Jeg kjenner at jeg nok må finne mitt private vann hvor jeg kan bade i sommer. Etter jeg ble singel, så er jeg nok ikke så flink til å kjøre rundt å jakte etter nye badevann, noe jeg skulle ønske jeg var. Men likevel, jeg tror badedrakten skal bli våt i sommer. Egentlig drømmer jeg om et deilig basseng på terrassen. Et basseng som også kan massere lymfebeina mine når jeg bruker det. Lymfebein har veldig godt av vann, godt av å svømme.

 

Jeg drømmer om et passe stort basseng. Det kan jeg love deg at jeg hadde benyttet masse. I tillegg burde det nok ha vært lett å holde styr på, lett å holde rent, og lett å holde pent. Det hadde jo også vært superstas for barnebarna etterhvert…kanskje er det noe jeg bør tenke enda hardere på, men jeg kjenner at et basseng nok krever masse rengjøring, servicer og slike ting som ikke akkurat frister veldig. Kanskje forblir det med drømmen.

I fjor skrev jeg på bloggen at sommeren var reddet, og da tenkte jeg på at jeg hadde klart å oppdrive en badedrakt ikke bare med kjole, men med en veldig lang kjole. Ikke at badedrakta på noen måte var så lang at den dekket lymfebeina mine, men den var lengre enn noen andre jeg hadde sett og vurdert. Lymfebeina mine liker definitivt ikke for varme dager, så sånn sett skulle jeg jo gjerne ha bodd i vannet på varme dager. Lymfebeina blir ekstra hovne når varmen slår til, så varme dager blir dager med litt sånn blanda følelser. Jeg vet at jeg banner litt i kirken når jeg noen ganger synes det blir for varmt, men jeg skal prøve å banne forsiktig om det blir sånn denne sommeren.

Etter at jeg nevnte denne badekjolen i bloggen forrige helg, så har jeg fått mange henvendelser fra dere som følger bloggen, og dere ville selvsagt se badekjolen. Følte ikke for å stille som modell i badekjole, men jeg legger ut bilder av den.

Tilbake til badekjolen, for det er badekjole danskene kaller badedrakter med skjørt. Og det ser jo ut som en kjole, en sånn knekort en. Badekjolen som jeg kan anbefale til alle dere som vil ha badedrakta lengst mulig, det er denne jeg fant fra MIROU. MIROU har mye flott badetøy i sine kolleksjoner, og bla denne badekjolen med veldig god lengde. Dette er en lang badekjole som skjuler mye av beina mine. Ikke så mye som jeg ønsker, men likevel en god del. Badekjolen er mye lengre enn badedraktene med skjørt.

 

Badekjolen valgte jeg i str. 50, og den passet perfekt. Badekjolen i str. 50 er ca 98 cm lang. Til meg som er 178 høy, så går badekjolen ca ned til knærne, kanskje bittelitt lengre. Jeg får ikke skjult lymfeleggene, men det at jeg får dekket til lår, og at badekjolen går ned til litt over knærne knærne, det betyr at jeg føler meg noe mer vel, og det betyr at jeg faktisk kan bade i sommer også.

Badedragt fra Mirou.

Badekjolen består av 2 lag med en innvendig badedrakt som sitter inntil kroppen.Den innvendige badedrakt har et midtstykke i fintmasket microfiber, så badedrakten tørker raskt selv om den er i to lag. Denne badekjole har snøring ved brystet, noe som gir deg mulighet til å justere halspartiet. Stroppene er justerbare og derfor kan du lett finne den passformen på badekjolen som passer til deg. Prisen er også utrolig god.

 

Jeg er innmari glad i å bade.Etter å ha stått i vannet i ca 20 minutter for å stålsette meg enhver temperatur, så hiver jeg meg ut i…eller jeg legger på svøm i hvert fall. Likevel kjenner jeg på at jeg helst ikke vil være der. Jeg vil helst ikke være på en plass hvor andre ser beina mine. De store beina mine gjør at jeg ikke føler meg vel der jeg står i badedrakt, på vei ut i vannet. En svømmehall, det har jeg ikke vært i siden jeg gikk på barneskolen.  Som regel dropper jeg å bade fordi det tar så lang tid å finne en plass hvor det er fint samtidig som det ikke er folk der. Jeg savner det å bade skikkelig masse på varme dager….neste sommer kanskje….eller blir neste sommer denne sommeren….neppe, men man vet aldri.

Nominert til Gullruten

Det er så fantastisk, og så uvirkelig. Jeg skal innrømme at jeg felte noen gledestårer da jeg fikk beskjeden. Episoden ” Tjukk ” som jeg var med i på NRK ble på onsdag nominert til Gullruten! Det er jo helt fantastisk at våre historier, og vår åpenhet rundt det å være tjukk har gjort så inntrykk på juryen at den har fått en Gullrutenominasjon. NRK sin serie ” Ikke spør om det ” handler om stigmatisering, en av episodene handlet om det å være tjukk, og det er akkurat den episoden som nå kan få Gullruten i kategorien ” Beste livsstilsprogram.”

Det var i fjor på denne tiden at jeg var i Oslo for å være med i serien ” Ikke spør om det.” En serie om stigmatisering, og en utrolig viktig serie. Det var en fantastisk opplevelse.Det var absolutt et minne for livet. Samtidig fikk jeg anledning til å være med og sette et viktig fokus, og jeg fikk lov til å snakke om et tema som engasjerer meg, og som jeg brenner for.

Programmet handler om overvekt. På forhånd hadde ulike personer anonymt fått anledning til å stille spørsmål som de lurer på om overvekt, spørsmål man kanskje aldri har våget å stille. Det er jo et faktum at det er mange myter rundt overvekt, det er nok mange spørsmål en del ønsker å stille, men som aldri blir spurt fordi man ikke våger. Vi ante ingenting på forhånd om hvilke spørsmål som kom til å bli stilt, og vi som deltakere i programmet skulle svare så ærlig og åpent som mulig.

TV serien ” Ikke spør om det ” er viktig serie. Den handler om grupper av mennesker som blir stigmatisert. I tillegg til overvekt, så er det programmer om kortvokste, om å være født i feil kropp, personer som sitter i rullestol, personer med Tourettes for å nevne noen. Utrolig viktige fokus, og det var faktisk fint og kunne svare på spørsmål som man vet at mange lurer på.

Hvorfor er du tjukk, hvor mye mat spiser du, hvordan er det å ha sex, har du fått mange henvendelser fra menn som drømmer om å ha sex med store kvinner – det var blant spørsmålene vi fikk. Vi fikk også fortelle om sårheten, om alt det vonde man har opplevd rundt det å være overvektig. Det var spørsmål sikkert mange hadde følt ubehagelige, eller veldig personlige, men jeg synes åpenhet er veldig viktig. Jeg er nok der at alt kan prates om.

Vi var 7 deltakere som var med. Alle med ulike historier, og jeg skjønte at jeg hadde vært heldig sammenlignet med flere av de andre. Alle fikk de samme spørsmålene, og så har det blitt klippet, redigert og satt sammen til et ferdig program som først ble vist på nett, og så på tv i september i fjor. Jeg fikk på forhånd beskjed om at jeg ikke var så mye med i programmet. Klart man blir litt skuffet fordi jeg vet at jeg fikk sagt veldig mye bra, og mye viktig, men jeg fikk også en ærlig tilbakemelding på hvorfor. Da NRK skulle redigere serien, så hadde de hatt en diskusjon rundt størrelse. De hadde hatt mange runder på det, og de følte på at jeg var endel mindre enn de andre. For tynn, det var vel noe jeg aldri har hørt før, men samtidig må jeg jo ta det som et kompliment at jeg ikke blir sett på som en flodhest lengre, at jeg kanskje ikke er så tjukk som jeg føler meg. Jeg blir jo glad når jeg innser at de som møter meg ikke ser på meg slik jeg selv gjør. Å få høre at man er en fantastisk flott dame, det gjør helt klart veldig godt, men så var det om man klarer å ta slike ord til seg. Der sliter jeg nok endel, spesielt om det kommer fra det motsatte kjønn.

Selv om jeg ikke er den som prater mest i episoden, så var jeg endel av denne flotte, tøffe gjengen. Jeg har fått så mange flotte tilbakemeldinger for at jeg var så tøff og var med på dette. Jeg skulle gjerne fått med mer av min historie, og jeg skulle gjerne fått med mer om hvordan vekt og kilo har preget mye av mitt liv på en negativ måte, men jeg skjønte fort at de fleste som var med hadde hatt det langt tøffere enn meg på noen områder.

Selv om jeg er lite med i episoden, så må dere se den. Det er et utrolig viktig program, et program som forteller såre historier om det å være overvektig. Under opptaket jeg var med på, så svarte jeg på spørsmål sammen med Leif fra Hardanger. Etter å ha hørt Leif fortelle om sin barndom, og mobbingen som førte til at han spiste på følelser, og dermed ble overvektig, så kjenner jeg på to ting: Jeg blir forbanna og frustrert over at der finnes mennesker som gjennom ord og handlinger gjør et liv utfordrende å leve fordi de har meninger om en annens kropp. Det er så hjerteskjærende å høre noen fortelle om en barndom, en ungdom og et voksent liv som er preget av negative tanker rundt seg selv, og hvor man ender opp med å isolere seg fordi noen gjennom lengre tid har mobbet deg fordi de ikke liker kroppen din. En kropp som kanskje også i utgangspunktet ikke var stor, men kanskje annerledes, og som etter år med mobbing blir større og større fordi man har begynt å spise på følelser.

Jeg kjente også på at jeg har vært heldig. Heldig som ikke har opplevd mobbing. Jeg har gjennom hele barndommen og oppveksten hatt venner og klassekamerater som ikke har tenkt særlig over at jeg var større enn dem. For dem var jeg Heidi, ikke ho tjukke. Det var først i mer voksen alder at det startet for min del. Det var kommentarer fra ukjente, det var blikk og sårende ord. Det var mitt hode. Alt dette gjorde at jeg fikk alle disse negative tankene rundt egen kropp, og som igjen resulterte i et tøft tankekjør, og mange tunge, vonde år. Men jeg var flink til å skjule det. Jeg smilte gjennom masken. Jeg var aktiv. Ingen visste, kun jeg selv.

Jeg føler meg også stolt over at jeg har klart å ta tak. Jeg er stolt over at jeg tok tilbake kontrollen over livet mitt. At jeg ble sjef i eget liv. Jeg hadde prøvd utallige ganger før, men før jeg ville legge meg under kniven, så ønsket jeg å gi meg selv en siste sjanse, og jeg klarte det. Det handler ikke om å bli en sylfide, det handler ikke om å bli slank. Det handler om å komme dit jeg selv ønsker å være. Der er jeg ikke ennå, men jeg vet at jeg kommer dit. Jeg vet også at beina er som de er, og tømmerstokkene er en del av meg. Jeg vet at jeg er inne i en tøff periode akkurat nå, men jeg skal klare å snu. Jeg skal klare å komme på riktig spor igjen. Jeg skal ikke tilbake.

Konseptet til NRK er utrolig spennende, og jeg synes det er utrolig viktig at det settes slike fokus. At man faktisk åpent og ærlig kan fortelle hvordan livet som overvektig kan være, og ikke minst hvordan mennesker stigmatiserer oss, ser ned på oss, og faktisk ser på oss som mennesker av en litt lavere verdi. Brutalt? Absolutt. Men det er en del av sannheten.

Se episoden her : https://tv.nrk.no/serie/ikke-spoer-om-det/2019/MDNY14000319/avspiller

Se programmet. Mange vil kjenne seg igjen i veldig mye. Mange har mye å lære. Jeg har etter programmet ble lagt ut på nett fått flere meldinger fra mennesker jeg ikke kjenner. Utrolig fine meldinger. meldinger som har rørt meg, og som nok forteller en annen sannhet enn den jeg selv går rundt og tror. Tilbakemeldingene inspirerer meg og motiverer meg til å reise videre på denne spennende, men tøffe reisen.

Gratulerer så masse til Silje Ese med Gullrutenominasjonen. Det var Silje som hadde regien på denne episoden. Gratulerer til alle oss som var med og delte våre historier. Bare det å bli nominert til Gullruten er en seier i seg selv. Senere denne måneden så skal Gullruteprisene deles ut. Jeg kjenner på stolthet over å være en del av dette. Jeg krysser fingrene for at det er Silje Ese, og hennes utrolig viktige program ” Tjukk ” som går helt til topps.

 

Det blir en tøff uke….

Reklame | Celli

Jeg er sikkert ikke alene om å lure på når hverdagen skal komme tilbake. Vel, hverdagen er her, men vi kjenner på savnet etter den gode, og trygge hverdagen. Hverdagen slik vi kjente den før korona. Hverdagen hvor man gjorde hva man ville, traff hvem man ville, og hvor ting var stabilt og trygt. Jeg tror nok de som klagde på hverdagen, at den kunne være vel A4 og stressende, at de savner alle disse tingene nå. Når man står opp i alt det vi nå gjør, så ser vi hvor fantastisk den vanlige hverdagen faktisk var. I denne tiden, så kjenner vi forhåpentligvis også litt på hvor heldige vi har vært her oppe i nord. Så fritt vi har hatt det, så godt, og så beskyttet. Hverdagen har vi fylt med det vi ønsker, og vi har aldri hatt noen restriksjoner på hvordan vi lever livet vårt.

Jeg savner prinsene mine masse, men denne uken skal jeg være sammen med dem i noen dager. Vi har holdt litt avstand fordi jeg bor i samme hus som min mor på 79 år. Med høy alder, så er hun i risikogruppen, og det har vi selvsagt tatt hensyn til. I slutten av neste uke, så flytter prinsene mine og foreldrene inn i ny bolig, og da skal de bo her noen dager mens de flytter. Gleder meg masse selv om det er rart og skulle være noe bevisst på avstand mellom egen familie, iallefall de voksne. Jeg savner treningsstudioet, jeg savner frisøren, jeg savner fotpleie – alle disse tingene er små ting, egentlig bagateller, men vi merker det nok alle sammen hvor avhengig vi er av visse ting. Nå åpner muligheten for både frisør og fotpleie igjen. Vi er nok mange som gleder oss. Jeg har gledet meg til frisørtime inntil jeg fikk beskjed om at det ennå kan gå noe tid. Min faste frisør startet å jobbe på frisørsalongen på sykehuset for en tid tilbake, og jeg fulgte med henne dit…men på sykehuset kan ingen av de faste kundene få lov å komme ennå, så da står jeg fortsatt uten frisør, og må kanskje våge meg til en ny frisør i påvente av at man skal få lov å gå til sin faste frisør. Det er skummelt med ny frisør når man er så superfornøyd med den man har. Hun kjenner meg, og vet nøyaktig hvordan hun skal klippe meg, og stripe meg. Men hårkrisen er absolutt tilstede, så noe må gjøres. Skummelt!

Jeg synes dagene har vært utfordrende på flere plan. Jeg er en av de som også er blitt rammet på arbeidsfronten av det som skjer i verden. Jeg ble permittert fra 16.mars, og vi stod overfor en usikker periode. For dere som leser Fædrelandsvennen, så kunne dere i går kveld lese at vi som jobber i Radio Metro Sørlandet nå har fått oppsigelsesvarsel. Det var en utrolig tung beskjed å få. At man i tillegg fikk dette på en epost uten å ha blitt informert på forhånd, det reagerer jeg sterkt på.Jeg skal ikke si eller skrive så mye om det akkurat nå, jeg har sterke meninger rundt mye av dette, men det og skulle miste jobben som man er så utrolig glad i, det er en veldig tung følelse å kjenne på. Det er økonomiske resultater som er årsaken, og ting har ikke akkurat blitt bedre av koronakrisen hvor reklameinntektene har stupt. På landsbasis er alle 40 ansatte i Radio Metro permittert i ulik grad, og nå står avdelingen på Sørlandet i stor fare for å bli lagt ned, og alle ansatte vil da miste jobben. Blant disse er også jeg. Det er vondt bare å skrive om det, for radio har vært en så stor del av livet mitt i så mange år. Det er radio jeg kan, og det er radio jeg elsker å jobbe med. Det å få en ny jobb innen radio, det er nesten umulig. Samtidig er det umåtelig trist at Kristiansand og Sørlandet nå høyst sannsynligvis mister den største lokalradioen i landsdelen. Tirsdag skal vi i drøftelsesmøte, så frem til da, så skal jeg verken si, eller mene så mye mer, men det er vondt det som skjer, skikkelig vondt. Mister jeg jobben, så må jeg tenke nytt, og bare det er skummelt når man har blitt 50….

For meg har tiden også vært utfordrende når det kommer til trening. Planene er der, men jeg har slitt med å gjennomføre på det nivået jeg har vært vant til. Det finnes ingen unnskyldninger i verden for at trening har blitt en større utfordring enn hva jeg har vært vant til. Selv om treningsstudioet er stengt, så finnes der masse muligheter til å få trent. Jeg har jo et lite treningsstudio her hjemme med både stepkasse, strikk, manualer, kettlebell og vektstang. Det er ikke noe problem å legge inn trening…eller det er et problem så lenge jeg ikke får gjort det, og jeg er så skuffet over meg selv. Jeg kommer meg ut på tur, og heldigvis så har jeg vært super aktiv utenfor med vasking av hus, rydding i bed,maling, beising, rydding – det er nok å gjøre på denne tiden som huseier. Så jeg har fått mange skritt, og dermed en god aktivitet, men likevel, så er jeg skuffet over meg selv, og skjønner vel ikke helt at jeg tillater dette. Hvor er jernviljen? Hvorfor er trening blitt så tungt å få til? Jeg vet man alle har en periode hvor ting går litt trått. Kanskje er dette min, men jeg kan jo ikke befinne meg i denne situasjonen for lenge. Jeg har verdens mest fantastiske lege, og vi snakker åpent om alle disse tingene. Vi er begge enige om at dette fort kan gå den veien jeg ikke ønsker, og at den eneste som kan endre dette, det er meg. Jeg må nok legge en plan for å klare å komme på riktig spor igjen. En treningsplan dag for dag, og så det viktigste : gjennomføre den. Planen skal skrives i kveld, og fra i morgen tidlig starter gjennomføringen. Er litt spent på hvordan det blir når prinsene med familie kommer, men det må jeg finne en løsning på.

Det er utvilsomt utfordrende dager, og jeg er absolutt ikke alene om å kjenne på det. Uken som kommer vil bli en tøff uke, og den vil nok gi meg en nedtur. Det vil bli en tøff uke jobbmessig.

 

På tampen av dagens blogginnlegg, så kan det passe med noe positivt. Noe som får frem smilet. Jeg tenkte jeg skulle vise noen freshe, og stilige klær fra Celli. Celli fører mange spennende merker, bla QUE som jeg har på meg på bildene i dag.

Bomberjakken, den er jo bare helt rå! Sjekk fargene, og det stilige printet. Jeg er utrolig glad i bomberjakker. Jeg synes de er så fine å ha over både topper og tunikaer, også over kjoler for de av dere som bruker det endel. For dere som liker printet og fargene på bomberjakken, men som ikke er så glad i denne type jakker, så ser dere at samme print og farger kan man også få i topp.Jeg overrasker meg selv veldig for tiden, for jeg ser mer og mer at jeg kan bruke topper som ikke går til knærne. Jeg kan bruke kortere overdeler. Det er fortsatt litt utenfor komfortsonen, men jeg kjenner at jeg vil bruke en kortere lengde mer og mer. Ikke bare korte lengder, men mer av det.

De ensfarga toppene jeg har på meg på bildene, de er så lekre. Sjekk fargene! Jeg vet at de også kommer i sort. Deilig å ha på seg. 100% polyester, så luftige og gode. Armlengden er nok noe for kort for meg, men med en cardigan eller jakke over, så er jo disse toppene utrolig flotte. Den grønne toppen er feks lekker inni bomberjakken jeg har på meg. Toppene jeg har på meg er i str. 46, så de er veldig romslige, det er ikke meg som er blitt så mye slankere 🙂

Den sorte, lange jakken jeg har på meg, den er også helt utrolig flott, og så utrolig god å ha på seg. Skråsydd med splitt, kort arm og store påsydde lommer som gir den er røft uttrykk.
Den er i god tung viskose som gjør at den faller pent rundt kroppen.

Besøk Celli her :

Forside2

Jeg vet at veldig mange av dere som følger bloggen savner t-skjorter/topper med god armlengde. Jeg har hatt en stor favoritt der, men jeg er noe usikker om denne produseres lengre…men uansett, jeg har funnet en ny, deilig t-skjorte/topp med veldig god armlengde. Utvilsomt en sommerfavoritt! I tillegg til god armlengde, så er den også utrolig flott! Flotte farger, og små, fine detaljer som gjør noe ekstra. Denne flotte t-skjorten/toppen skal jeg blogge om neste helg. Det er håp for dere som vil ha god armlengde. Mer om det på bloggen neste helg!

Nyt søndagen, og ta godt vare på deg selv!

 

 

Flotte turklær i store størrelser

Reklame | Twentyfour

Det å komme seg ut i skog og mark, det er balsam for sjelen. På disse turene kan jeg senke skuldrene, og bare lukke verden ute. Jeg har flere ganger blogget om behovet for gode turklær for oss som bruker store størrelser. Det er så viktig av at også vi som er en størrelse for store kan få turklær som vi føler oss vel i. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært nødt til å gå på tur i klær som absolutt ikke er beregnet som turklær. Jeg har hatt på meg vanlige hverdagsantrekk fordi jeg ikke har hatt skikkelige turklær. Tidligere følte jeg vel at jeg var mer på bytur enn på skogstur fordi jeg ikke hadde riktige klær. Når man ikke har riktige klær, så blir heller ikke turopplevelsen slik den bør være.

Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg ennå ikke har eid ei skikkelig turbukse, men jeg har ett par dongeribukser som er helt fine å bruke ute på tur, så de duger. Ser man bort i fra at jeg ikke har ei skikkelig turbukse som kan tåle både regn, og vind, så har det å gå på tur fått en helt ny betydning etter at jeg faktisk fant gode turklær til resten av kroppen. Gode overdeler, gode jakker, og gode sko. Klart det betyr masse at man er kledd for skogstur, og ikke bytur. Det at jeg har gode turklær betyr at jeg ikke blir gjennomvåt av svette når jeg begynner å få litt puls. Det er så godt å ha klær som absorberer fukt. Det betyr masse at jeg nå har klær som tåler både vind, og vann. Tidligere har jeg blitt klissvåt, svett og fæl når ingen andre har blitt det –  fordi de har hatt gode klær, og jeg ikke.

Det er nok flere enn meg som har kjent på følelsen av å bli henvist til herreavdelingen når man har spurt etter tur, eller treningsklær, eller at betjeningen har målt deg fra topp til tå for så å kommentere at butikken ikke har klær til sånne som oss. Sånne som oss? Hvor sårende er det ikke å få slike kommentarer når man i tillegg har mannet seg opp i flere dager for å våge og gå inn i en butikk for og etterspør tur eller treningsklær? Som om overvektige er en egen del av samfunnet. Mange av dere som følger bloggen min forteller nettopp om slike opplevelser. Myndighetene ønsker også at vi skal være mer aktive. Vi skal komme oss mer ut på tur. Skal vi få den gode turopplevelsen, og skal vi ha som mål å komme oss ut mer en en gang, så er gode klær et must.

Jeg har vært i kontakt med mange turklær produsenter gjennom årene, og heldigvis er det noen som har sett behovet, og som har produsert både tur og treningsklær i store størrelser, og da til både kvinner og menn. Jeg blir oppriktig glad når jeg ser at det skjer ting, for jeg vet at det betyr mye for så mange. Vi har også lyst til å være kledd for gode turer i all slags vær, og vi har også lyst til å ha freshe og fine turplagg. For det at turklærne er freshe, det betyr også mye. At ikke vi som bruker store størrelser blir henvist til det sorte, og kjedelige.

Twentyfour har designet og utviklet sports og fritidsklær siden 2006, og har hovedkontor og showroom her i Kristiansand. Twentyfour har sett behovet for store størrelser også i turklær, og har nå så smått startet med store størrelser i noen av sine plagg og kolleksjoner. Så kan man ikke forvente at alle plagg skal være i alle størrelser. Man må starte et sted. Man må se behovet, og etterspørselen. Skal vi få et godt utvalg av denne type klær også i store størrelser, så må også vi som bruker store størrelser kjøpe klærne. Det nytter ikke å sitte å klage at ingen produserer klær til oss visst vi ikke griper muligheten som er der. Så vil vi ha et godt utvalg, så må vi også bruke tilbudet som finnes.

At Twentyfour nå produserer noen av sine turklær i store størrelser, det gleder mitt hjerte veldig. Dette har vi ønsket så lenge, og Twentyfour  merker også at de store størrelsene blir fort utsolgt.

Flåm kolleksjonen til Twentyfour  så finner vi to flotte jakker som begge går opp i store str. Vi finner også softshellbukse, 2 lags bukse og en capribukse som går opp i store str. Man finner også en flott ullgenser som i første omgang går opp i str. 48. Pga mine lymfødemutfordringer, så har ikke jeg fått passet buksene, men jeg har testet både jakkene og ullgenseren, og jeg er utrolig imponert! Twentyfour  sine jakker er utrolig gode på størrelser, og har en veldig god passform. I tillegg er det jakker i flotte farger som kan brukes både på skogstur og bytur.

Flåm 2-lagsjakke og Flåm softshelljakke går begge opp i store størrelser. Så kan man jo oppleve at de er utsolgt når man sjekker, men da kan enkelt høre når de er på lager igjen. Litt tålmodige må vi være. 2-lagsjakken kommer i deminblå, og orange. Softshelljakken kommer i denimblå, og en farge som heter tulipan. Veldig flotte farger begge to. Du finner softshelljakken her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/526688/fl%c3%a5m-softshelljakke-d-tulipan-38-softshell-jakke-til-dame

og du finner 2-lagsjakken her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/526327/fl%c3%a5m-st-2-lags-jakke-d-denimbl%c3%a5-42-lett-teknisk-2-lags-jakke-dame


Buksene, de har jeg som sagt ikke testet, men de ulike modellene kommer i litt forskjellige størrelser, så er du på utkikk etter en turbukse, så gå inn i nettbutikken for å se hva som finnes i Flåm serien i din størrelse. Du finner en av buksene her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/526014/fl%c3%a5m-ls-bukse-d-bl%c3%a5gr%c3%a5-38-lett-softshellbukse-dame

Sjekk ut de fine jakkene til Twentyfour! Jeg vet at Sportypluss også er et firma som selger Flåm serien, så et godt tips kan være å sjekke utvalget der også.

Etter å ha testet jakkene til Twentyfour, så er jeg mer enn fornøyd. Utrolig gode jakker! De er gode på størrelsene, så her har de truffet utrolig bra. God passform, god bevegelighet, teknisk veldig gode, geniale detaljer som man bare blir så glad i, og så er det de fine fargene da.Jakkene fra Twentyfour  er utvilsomt mine nye jakkefavoritter, og jeg håper Twentyfour  fremover vil produsere enda flere av sine turklær i store størrelser. Jeg gleder meg til å følge kolleksjonene deres fremover. Jeg må også legge til at for menn som bruker store størrelser, så finnes også denne jakkekolleksjonen for dem. Jakkene går til herre opp i 5 XL. Jeg kan også legge til at det kommer spennende plagg også til høst og vinter, bla en rålekker dunkåpe. Jeg skal vise den på bloggen når den kommer i salg. Det er bare å glede seg. Tommel opp for Twentyfour .

Det kommer en ny vår, og det kommer en ny sommer. Det kommer igjen dager hvor vi skal kunne nyte skog og mark akkurat som vi vil, og når vi vil. Når de dagene igjen kommer, så er det fint og kunne ha nye turklær som man kan skinne i sammen med solen.

Ta vare på deg selv. Hold deg frisk, og gjør litt nettshopping.

 

 

En liten pause er fint nå

Reklame | Alexis Mote, Celli, NO.1 BY OX

I dag har jeg lyst at vi skal ” glemme ” koronasituasjonen for et lite øyeblikk. Jeg har lyst at vi skal se på det som ligger der fremme når den trygge, og gode hverdagen er tilbake. Når vi igjen kan gå i alle butikkene vi har lyst til å gå i, ikke bare de vi besøker fordi vi må. Akkurat nå er det nok mest dagligvarebutikker, og apotek som de fleste av oss må innom. Klesbutikker feks, de har nok mange av oss lyst til å besøke for å se vårens flotte nyheter, men pga situasjonen vi er i, så er det nok mange som unngår det.

Det er ingen tvil om at mange butikker vil blø. Mange butikker vil slite stort økonomisk, og dessverre så vil nok også endel butikker måtte stenge når hverdagen er tilbake. Butikkene er avhengige av oss for å overleve, og uten salg, så sier det seg selv at mange ikke vil kunne overleve. Butikkene tar de sine forhåndsregler for at det skal være trygt å besøke de, men jeg forstår jo også at mange ikke vil ta sjansen. Vi blir bedt om å holde oss mest mulig inne, og det er et råd vi skal ta på dypeste alvor.

Heldigvis er det endel butikker som har nettbutikk, og selv om man ikke må ha en ny jakke, eller en ny overdel nå, så er det fint og kunne glede seg selv med noe nytt når tiden er som den er. Vi vil få hverdagen tilbake igjen, og da er det fint og kunne kjøpe seg noe nytt som man kan ta på seg den dagen alt er som det pleier å være. Det er også fint å kunne føle seg fin hjemme. Det er fint og kunne bruke litt tid på nett for å se på nyhetene som kommer. Det er fint og kunne handle og få det hjem på døren. Det er godt og kunne fokusere på litt andre ting enn bare nyheter, og jeg blir iallefall glad av å se på vårnyhetene, og tenke at jeg forhåpentligvis snart kan sprade rundt i gatene i Kristiansand i nye antrekk.

Det er stormotebutikker som har nettbutikker, og de fleste stormotebutikker har Facebook side, eller nettside slik at man kan se endel av varene som er kommet til butikk. Er det noe som frister, så ta kontakt med butikken. Jeg er sikker på at alle vil sende deg de varene du ønsker selv om de ikke har nettbutikk. Det er viktig at vi støtter opp om butikkene som nå går en utfordrende tid i møte, og det kan man gjøre ved å be dem sende.Jeg er sikker på at butikkene strekker seg langt for å yte deg den beste service.

Det er mye spennende som skjer på bloggen fremover. Jeg har inngått samarbeid med en dansk leverandør av tre fantastiske merker, og akkurat det skal jeg komme tilbake til neste helg. Kanskje blir det litt mer blogging nå som jeg er permittert, og vil holde meg mest mulig hjemme. Fra før av har jeg et supert samarbeid med et par fantastiske produsenter, og et par fantastiske butikker. Det betyr at dere som følger bloggen utover vil få se mye lekkert, det lover jeg dere. Jeg er veldig nøye på at de jeg samarbeider med er produsenter som virkelig kan stormote, og som virkelig lager gode klær til store kropper. Butikkene jeg samarbeider med er gode på stormote. De har kunnskapen, de har et godt utvalg, og de har klær i alle prisklasser. Dette er også butikker jeg vet yter topp service overfor kundene om det er nettkunder, eller kunder i butikk.

Både Celli og Alexis har nettbutikker. Begge med et veldig godt utvalg av merker, og i ulike prisklasser. De har ulike merker, så besøk de begge. Ta en titt  her : https://celli.no/  og https://www.alexismote.no/

Som jeg skrev i går, så tenker jeg at det er uhyre viktig i disse dager å gjøre hverdagen god. Det er viktig å prøve å beholde smilet og positiviteten. Få med deg nyheter, men man trenger ikke å sitte pal hele dagen.Gå en tur om du er frisk. Nyt sola i husveggen. Legg planer. Dagdrøm. Ha det fint rundt deg. Vær kreativ. Hør god musikk. Se en god film. Ha gode samtaler. Gjør litt nettshopping. Bry deg.

NO.1 BY OX er et av klesmerke jeg er blitt veldig glad i. Vår og sommerkolleksjonen deres er virkelig flott! NO.1 BY OX ønsker at klærne skal følge kurvene våre, og ikke omvendt. De ønsker at klærne skal fremheve kroppens naturlige skjønnhet. De ønsker å være spenstige uansett om det er hverdag, eller fest, og det synes jeg virkelig de klarer. Design, passform og pris er viktige ting, og NO.1 BY OX er god på alle disse punktene. Man blir glad av å se klærne, og man føler seg enda gladere når man har klærne på. Det er feminint, og det er kvinnelig, og det liker jeg.

Endel av kolleksjonen til NO.1 BY OX kan du kjøpe i noen utvalgte stormotebutikker. Høst og vinterkolleksjonen, den er det flere av stormotebutikkene som har tatt inn. En norsk agent er kommet på plass, og etter motemessen i februar, så ble flere norske stormotebutikker kjent det danske merket.

I dag har jeg lyst til å vise dere noen plagg fra vår/sommer til NO.1 BY OX .  De fleste bildene er det Alexis som har tatt.

Den første er en lekker kjole som jeg skal bruke som tunika. Den er så flott! Kjolen går fra str. S ( 42/44 ) og  til XL ( 54/56 ). I NO.1 BY OX så bruker jeg stort sett L, altså 50/52. Kjolen er så flott med de store blomstene foran, og de ensfarga sorte partiene på sidene. Til denne kjolen/ tunikaen kan du også bruke den flotte, orange cardiganen fra NO.1 BY OX som jeg viste dere på bloggen forrige helg. Se hvor utrolig lekkert det er med disse to sammen! Flott og fargerikt antrekk når vår og sommer etterhvert kommer.

Så har jeg også lyst til å vise dere en utrolig flott topp uten armer. Den er utrolig fin! Jeg var veldig spent når jeg fikk den, og jeg var mest spent på lengden. Jeg er jo der at jeg helst skal ha litt lengde selv om jeg vet at jeg godt kan ha kortere plagg. Jeg hadde sett toppen, så jeg visste at den var utrolig fin, men jeg hadde ikke hatt den på i min størrelse. Toppen er i  jersey, og har volanghals med knytedetalj på siden. Den knytedetaljen gjør veldig mye med toppen. Og halspartiet på toppen er også innmari fint. Den er 67 cm lang i str. M, så ca 70 cm i str. L. Og selv om det kanskje er kortere lengde enn jeg vanligvis bruker, så var lengden veldig fin. En slik topp for meg vil jo bli brukt med en jakke eller cardigan over. Men for dere som er komfortabel med å vise armer, så er den jo lekker å bruke som den er. Jeg ser for meg at denne toppen vil bli mye brukt fremover. Denne toppen mener jeg finnes også i orange, så tenker du at orange er fargen du vil ha, så sjekk med butikkene som selger NO.1 BY OX.

Den neste kjolen som jeg også skal bruke til tunika, den er også både lekker, og helt nydelig å ha på seg. Kjolen er produsert i 100% tencel. Tencel er et miljøvennlig tekstilmateriale. Materialet kommer rett fra naturen og utvinnes av FSC*-sertifisert cellulose fra bærekraftig skogsdrift. Tencel har mange av de samme gode egenskapene som ull, og klær laget i tencel er myke, slitesterke, holder godt på passformen og fører fukt bort fra huden. Den må bare prøves. Kjolen har v-hals og knapper ned til midjen, kapper i skjørtet, og 3/4 lang arm. Prisen både på denne kjolen, og de andre plaggene er også veldig gode.

Du finner klærne fra NO.1 BY OX her : https://www.alexismote.no/collections/no-1-by-ox

Til slutt i dag, så har jeg lyst til å vise dere en tunika/kjole fra DNY som jeg er innmari glad i. De er så fine! Jeg har tidligere hatt den i marine, og brukt den masse under jakker, og cardigans. Jeg elsker feks disse bomberjakkene, og da har jeg mye brukt den marine blå under..men disse kan brukes under det meste, ellers så er de jo flotte å bruke som de er…men dere vet meg og armlengde. Tunikaen/kjolen er i 100% lin, den har rund hals, og deilige lommer. I år kommer denne i lekre farger som orange og grått. Begge veldig flotte farger, og jeg som er veldig glad i farger, jeg har jo en stor forkjærlighet for den orange. Jeg gleder meg masse til å bruke de.

Ta en pause fra livets harde fakta. Besøk nettbutikker. Gled deg til vår og sommer. Gi deg selv en pause, og gjør noe som får tankene over på gode ting i blant. Butikkene bugner av flotte klær i disse dager, og da er nettbutikker fint. Du som leser bloggen min, du får 10% i nettbutikken til Alexis Mote på de klærne jeg blogger om. Jeg har en egen kategori/kolleksjon i nettbutikken deres, og den finner du her : https://www.alexismote.no/collections/heidi-rosander

Frakten inkluderer også en eventuell retur. Ferdig returlapp følger også med.

Nå skal vi alle ta del i den viktigste dugnaden vi noen gang har deltatt i. Lytt til de som sitter med kunnskapene. Nå skal vi gjøre som myndighetene sier. Holde oss mest mulig hjemme, ikke renne ned dørene hos hverandre, dra ut kun når man må, og dere som har hjemmekantene, dere skal bli hjemme. Vi skal gjøre vårt for å beskytte de eldste, og vi skal gjøre vårt for å beskytte de som er i risikogruppene. Prøv å fylle dagene med gode, positive ting.Vi skal alle gjøre vårt for å få tilbake den gode, trygge hverdagen.