Dette kan være årsaken til at du aldri lykkes med slanking

Lykkes du aldri med å slanke deg? Reagerer du på at bena dine er unormalt tykke i forhold til resten av kroppen din? Kanskje har du også mye smerter?

 

Jeg har skrevet om det før på bloggen min, men det er så viktig å sette mer fokus. Det er så utrolig mange kvinner som aldri lykkes med slankingen selv etter utallige forsøk, og som sliter med hovne, og smertefulle ben, ben som også er tykkere enn resten av kroppen. Kvinner som går til legen og spør hvorfor, og som får til svar at du må nok bare slanke deg jenta mi, og bli mer aktiv. En fortvilende og frustrerende beskjed å få. Som om du ikke har gjort det legen ber deg om igjen og igjen. Likevel skjer det ingenting, og bena blir bare verre.

De aller fleste leger har ingen kunnskap om lipødem. Lymfødem, det har nok de fleste litt kunnskap om, men lipødem, der er det dessverre få leger som har kunnskap om. Går du til legen for å snakke med vedkommende om lipødem, så vær forberedt på at kunnskapen nok ikke er der. Det er i dag svært få spesialister som kan diagnostisere et lipødem. Med svært få, så kommer man langt med å telle på en hånd. Dette er en av tingene som NLLF jobber veldig med for tiden. Lipødem bør oppdages så tidlig som mulig. Det er bla veldig mange unge jenter som går rundt med ben som de føler er større enn de burde være, og som har bein med mye smerter. Pubertet, svangerskap og overgangsalder er faser i livet hvor lipødem kan slå ut for full blomst. Mange unge jenter må slutte med trening fordi smertene er så store. Likevel får de beskjed om å slanke seg. Konsekvensene kan bli brutale. Pr. i dag er det en spesiell type fettsuging som kan hjelpe på livskvaliteten til kvinner med lipødem, men dette er ikke dekket av det offentlige, noe som igjen betyr at kvinner må ta opp store lån for å få utført denne operasjonen, og ofte må man ha mer enn en. NLLF jobber for at det offentlige skal ta regningen, og arbeidet er i gang, og jeg har tro på at vi vinner frem.

Det er to diagnoser som gjør at man aldri lykkes med slanking. Det ene er lymfødem, og det andre er lipødem. Kanskje har man en kombinasjon av begge deler. Som leder av Norsk lymfødem og lipødemforbund, så snakker jeg med fortvilede kvinner omtrent hver eneste dag, og jeg får mange henvendelser fra lesere av bloggen som lurer på om de kan ha en av diagnosene. Noe er født med lymfødem, men størsteparten av de som får lymfødem får det etter kirurgiske inngrep, bla som senskade etter kreft hvor lymfeknuter har blitt fjernet. Lipødem er man født med, og dette lipødemfettet, det kan ikke slankes bort. Lymfødem handler om stopp i sirkulasjonen i lymfesystemet, lipødem er fettvev som samler seg lokalt og symmetrisk på bena. Det antas at lipødem er genetisk og utvikler seg over tid, men man vet ikke helt hvorfor dette skjer.

Jeg har et lipolymfødem. Jeg har begge diagnosene, og i tillegg har jeg en overvekt. Kiloene jeg har tatt av meg, det er det normale fettet som har forsvunnet, og det hadde jeg masse av. Bena har mistet noe, men det er her jeg sliter med å slanke meg, for beina har både dårlig sirkulasjon, og i tillegg har jeg lipødem.

Jeg har fått mange henvendelser den siste tiden fra lesere som lurer på lipødem spesielt, og i derfor tenkte jeg at jeg i dag ville legge ut en link til en artikkel som først ble publisert i Hjemmet Helse i sommer, og Hjemmet Helse er et blad som kun abonnenter får. Denne uken ble denne artikkelen publisert på klikk.no, og den hadde jeg lyst til å dele med dere i dag. Les artikkelen, og gå gjerne også inn på NLLF sine hjemmesider for å lese mer om sykdommene : www.nllf.no   Ta også gjerne kontakt med meg om du lurer på noe.

I morgen på bloggen…jeg kan bare si : Gled dere!

Artikkelen kan du lese her : https://www.klikk.no/helse/doktoronline/sykdommer/lipodem-og-lymfodem-6783046?fbclid=IwAR028QfJMR6x2QRMZdqGJeeQfDGLE6VlFpxY16uOHSrb3hYa-0LswiB_ux8

30 år ? Det er mange år siden det

I år er det 30 år siden jeg var rødruss i Kristiansand. Det er virkelig rart å tenke på at det har gått 30 år siden vi spradet rundt i de røde russedressene våre med russelua på hodet fulle av bevis på at vi hadde tatt ganske mange knuteregler. Vi synes jo at vi var småsprø med tanke på alt vi fant på, men sammenlignet med dagens russ, så var vi vel egentlig snille som lam. Vi overnattet i rundkjøringer, vi badet før 1.mai, kjøpte kondomer på apoteket ved bruk av tegnspråk, kjørte i 20 km/t til og fra Vennesla og vi overnattet hjemme hos en lærer uten at han visste om det og lagde frokost til han neste dag. Noen fant også ut at de skulle løpe nakne gjennom gågata i Kristiansand, og andre spiste på resturant i bare undertøyet. Det var så ” gale ” endel var. Også i vår russetid var det helt klart mye knuter som dreide seg om drikking, men jeg var avholds, og er fortsatt avholds, og ingen knuteregler dreide seg om å drikke Pepsi Max, så det var ingen drikkeknuter i min russelue.

Grunnen til at jeg går tilbake til russetiden i dag, det er fordi vi i går hadde russejubileum. 30 års jubileum. Sammen med to andre, så fant vi ut at vi hadde lyst til å arrangere en 30 årsfest for de to skolene i Kristiansand som hadde rødruss i 1989. Bare det å arrangere et slikt 30 års jubileum er moro,. og vi tre som arrangerte dette sammen har aldri vært tette venninner, men felles var at vi alle tre hadde vært rødruss, og ønsket å lage et fint jubileum. Det er klart at man legger mye tid ned i planlegging, og det er krever endel det å gjennomføre et slikt arrangement, men du verden så moro det er. I går var vi samlet masse flott 89 russ til en minnerik kveld, for det ble en utrolig flott kveld!

Grunnen til at jeg ønsker å skrive litt om russefesten på bloggen i dag, det er mest fordi jeg så hvordan jeg har endret meg på disse årene, og hvilken reise det har vært. Jeg har nok sett på meg selv som sjenert  i russetiden, men det var kanskje ikke sånn andre oppfattet meg. Og det er det som er så fascinerende med sånne fester, det å høre hvordan andre så og oppfattet en. Ofte er det helt annerledes enn hva man selv tror, og har følt. I russetiden hadde jeg allerede startet med lokalradio, men da på hobbybasis. Jeg var også da en størrelse for stor, og jeg var vel også der at jeg hadde begynt å slite litt med forholdet til egen kropp. Det hadde begynt å hemme meg litt. Tankene hadde begynt å spinne. Men bare for å ha sagt det med en gang, jeg hadde ei fantastisk russetid. Ei flott russetid sammen med masse fantastiske mennesker. Man ble kjent med masse nye mennesker, man fikk være med på spennende opplevelser, så jeg har bare gode minner.

Jeg må ha vært litt ” frempå ” i russetiden også, for jeg hadde et stort ønske om å være russepresident for rødrussen. , et valg jeg tapte med en stemme. I protest sa jeg ja til å bli revysjef, for et verv måtte jeg jo ha. I mitt stille sinn, så var jeg klar for og ikke løfte en finger for å få til en revy, men jeg ble bitt av et eller annet, så det ble russerevy. Vi satt opp fire forestillinger på teateret i Kristiansand, og vi hadde nesten full sal på alle sammen. Jeg sang for første gang alene foran et publikum, og jeg husker ennå en klassekamerat reiste seg opp og ga meg stående applaus. Riktignok var han ikke helt edru, men som han sa i går, det kom rett fra hjertet, og for meg betydde det enormt mye.

I går var endel av oss samlet, 30 år etter. Jeg var spent på å møte alle igjen. 30 år er mange år, og man lurer jo på hvordan alle er i dag. Selv har jeg hatt oppturer og nedturer. Livet har smilt, og livet har også gitt meg en på trynet i blant. Sånn er det for alle. Som person har jeg også endret meg mye, og det i positiv retning. 20 års jubileumet, det var jeg ikke på, og det var fordi jeg ikke var på en god plass i forhold til egen kropp. Jeg ville ikke treffe de. Jeg var tjukk og usikker. Så jeg gikk aldri på 20 års festen. Mye har skjedd på disse 10 årene, og denne gangen så jeg virkelig frem til å være med. Jeg så frem til å arrangere en fin fest, og jeg så frem til å treffe igjen disse som jeg var russ sammen med. Tjukk er jeg ennå, men mye har skjedd, kiloer er mistet, men viktigst av alt er tryggheten jeg har funnet i meg selv. Jeg går med mer rak rygg, jeg smiler mer, er mer selvsikker, og absolutt mer utadvendt. Før når jeg var på det tjukkeste, så slet jeg nok endel med å forholde meg til mennesker jeg ikke kjente så godt. Ingen tror det når jeg sier det, for jeg var radiojenta som satt og pratet til hele Sørlandet, og som oste av selvtillit på lufta. Ingen visste hvordan jeg egentlig hadde det. Hvor usikker jeg egentlig var. Det verste jeg visste var når jeg møtte mennesker som kun hadde hørt meg på lufta, for vi danner oss alltid et bilde av hvordan personen bak stemmen ser ut, og det hatet jeg. Jeg har alltid fått mye ros for radiostemmen min, og da likte jeg ikke når de så hvem jenta bak den fine radiostemmen så ut.

Mye har skjedd på disse 30 årene. Det meste har for min del skjedd på de siste 5-6 årene når jeg startet min endringsreise. I går gledet jeg meg masse til å se alle igjen. Ikke at jeg husket absolutt alle, men de fleste kjente jeg, og det var så fint og få hilse dem velkommen til 30 års fest. Litt tanker har man alltid, men jeg var nok mer selvsikker enn på lenge, og det føltes så utrolig fint. Det var fint å snakke om skoletiden, og russetiden. Det var fint å høre hvor veien hadde gått videre for de man var russ sammen med. Hva gjorde de etter gymnaset, og hvor førte veien dem til der de er i dag. Jeg hadde så utrolig mange fine samtaler, og jeg satte så stor pris på hver enkelt av dem. Det var også fint å høre at mange hadde fulgt med på mye av det jeg har gjort i løpet av disse årene. At de hørte meg på radioen, at de leste bloggen, at de hadde sett meg i media og at de mente stemmen min var en viktig stemmen i sakene jeg brenner for. Det å høre de fortelle dette, det betyr enormt mye.

For en fin kveld, for en fin gjeng. Så mange gode samtaler, så mange gode klemmer, så mange fine ord og tilbakemeldinger. Så mange som heier på meg, og følger meg. Noe av det fineste jeg opplevde i går var utvilsomt de som kom bort til meg og fortalte hvor mye jeg har betydd for de i skoletiden. Det var flere ganger tårene var i ferd med å renne. En samtale gjorde spesielt inntrykk på meg i går. En person som fortalte at jeg hadde gjort skoletiden hans til en fin tid. Jeg hadde sett han, jeg hadde pratet med han, inkludert han, og jeg hadde brydd meg. For han hadde dette betydd så utrolig mye. Jeg hadde vært et forbilde, en person som gjorde en forskjell. Ikke hadde jeg forventet dette, for denne personen var for meg en person jeg likte å omgås, en person det var en selvfølge at jeg brukte tid sammen med. Det var fantastisk å høre han fortelle dette, og det lå en tåre eller to i øyekroken.

30 år er mange år, og mye har nok skjedd i alles liv på disse årene. I går var jeg glad for å være med på russejubileumet. Jeg var stolt, jeg hadde rak rygg, og jeg hadde en utrolig fin kveld. Takk til alle som kom og var med på å gjøre kvelden så fin som den ble. I går var det så fint å kjenne på helt andre følelser enn jeg gjorde i deler av skoletiden, og i årene etterpå. Livet føles så utrolig godt. Jeg er på en innmari god plass, og ser frem til tiden som ligger foran meg. Bak den nye døren er det utvilsomt mye spennende som venter.

Har du fått med deg at jeg gir bort en kjole fra Crispy? Den kjolen trekker jeg en vinner på i morgen.

Kanskje er du på utkikk etter en kjole til julebordet, eller til julens selskaper. Kjolen er ikke julerød, men den er klassisk sort. Jeg har den samme kjolen, og jeg synes den er så flott, og den har så spesielle, og fine armer. Kjolen er fra Crisphy, og det er vel under samme eier som Zhenzi. Dersom du vil være med i trekningen av denne flotte kjolen, så legg igjen en kommentar på bloggen, og du er automatisk med i trekningen. Jule og nyttårskjolen kan være i boks! Husk også at du oppgir størrelsen du bruker. Kjolen går i S,M,L og XL, og da snakker vi stormote størrelser. Det gjør ting mye lettere for meg om du husker å oppgi størrelse. M er feks 46/48, og XL 54/56, så da vet du hvordan størrelsene går. Det er lov å med i trekningen to ganger også 🙂

I dag skal jeg til Arendal, og feire prinsen min som ble 1 år den 24.oktober. Vi har allerede feiret han vi nærmeste, men i dag skal han feires av familie på begge sider. Pliktene kaller – jeg har kakelagingstjeneste 🙂

 

Juhu!! Jeg gir bort en ny gave på bloggen!!

Forleden dag byttet jeg dekk på bilen. Nå var det ikke sånn at jeg gjorde det selv, for skifte dekk, det har jeg aldri gjort. Så jeg har dekkene mine på dekkhotell, noe som er helt genialt. Da oppbevarer de dekkene mine, selv om jeg ikke har plassmangel her hjemme, de vasker de, og de innkaller meg til dekkskifte når det er på tide å skifte. Jeg tenkte i utgangspunktet at det var noe tidlig å bytte dekk, men jeg oppdaget fort at jeg ikke var alene om å gjøre det når jeg kom ut for å levere bilen. Der var det mange i samme ærend, og vinteren, den kan jo plutselig komme. Dessuten er det ikke lenge til november, og datoen hvor dekkene må være skiftet. Så nå er bilen vinterskodd, men bare tanken på vinter og snø får meg til å grøsse. Jeg innrømmer det glatt, jeg hater snø! Ikke at det snør i ett her i sør, men all snø som kommer,den hater jeg som pesten. Jeg liker best snøfri veier, og skal man ha snø, så kan man dra til fjells. Tanken på og måtte stå opp midt på natta for å måke snø for å komme seg på jobb, den tanken liker jeg ikke i det hele tatt. Jeg krysser fingrene for en snøfattig vinter i sør. Jeg har faktisk også vært så lur i år at jeg har kjøpt meg ny snøskuffe. Da er jeg godt forberedt, og jeg slipper å stresse rundt for å få tak i dersom snøen mot alle mine odds skulle komme.

Årstiden betyr også at det er klart for jakkeskifte. Vår og sommerjakkene må vike plass for de noe mer tykke jakkene, og de veldig tykke jakkene. Jeg tror jeg er skodd for alle høstens og vinterens temperaturer. Det er jo som å oppdage et skattekammer når man skal finne frem jakkene man brukte forrige vinter. Noen husker man, andre blir man så glad for å oppdage at man har i garderoben. Jeg har alltid lyst på jakker, og det tror jeg dere som leser bloggen har forstått. Vinteren har mange jakkefristelser. Jeg digger ytterjakkene i speilfløyel. Jeg kjøpte ei i fjor, ei rød ei fra MAT. Jeg elsker den jakken! Denne høst/vinter så kommer det mer speilfløyel. Jeg har falt pladask for en jakke fra Loft i petrol, og en litt lengre modell fra en annen leverandør som er i sort. Speilfløyel på jakker er lekkert. Jeg har det man kaller mer enn nok jakker, men likevel….de frister, og de roper høyt, og jeg, jeg er i tenkeboksen. Jeg har også falt for ei rosa dunjakke fra Loft. Puh, den er utrolig fin…men også veldig dyr…

Denne uken så var vi en gjeng fra treningsgruppen som var på shopping på Nais i Lyngdal. Vi pleier å dra en gjeng et par ganger i året for å shoppe hos Barbro som driver Nais. Denne gangen var vi 8 damer som kom til butikken rett etter stengetid, og som storkoste oss i noen timer med å kikke, prøve og shoppe. Det er jo moro når en butikk bugner av flotte klær slik Nais alltid gjør. Jentene fikk handlet, det kan jeg love deg, og det var fornøyde jenter som dro fra Lyngdal med fulle poser, og masse lekre, nye klær.

Etter at jeg forrige helg blogget om de nye ytterjakkene fra Pont Neuf, og som jeg viste i flere fine farger, så har jeg fått mange henvendelser om hvor man kan få kjøpt de. Jeg har ikke full oversikt over hvilke stormotebutikker som har tatt de inn, men sjekk med din nærmeste stormotebutikk, eller sjekk nettbutikkene. Jeg vet at Nais har tatt inn den røde, og at Celli har tatt inn den orange, og det kan jo være de har muligheten til å bestille inn andre farger. Jeg hadde iallefall sjekket med dem. På Nais fikk jeg tatt noen bilder, bla så ser dere den røde Pont Neuf jakken sammen med en ny, flott tunika/kjole fra vinterkolleksjonen til Pont Neuf. Jakkene heter VEGA, og tunikaen heter ANJA. Denne tunikaen/kjolen finnes også i en kortere modell, da mer som en topp.

 

Boheme er også et merke jeg liker veldig godt. Noe blir for bohemeaktig for meg, men de har også endel som er veldig min stil. Tunikaen du ser på bildet, den er fra kolleksjonen som mange butikker har fått inn den siste tiden. Nå tar jo ikke alle butikker inn like varer, så dette vil jo variere. Tunikaen jeg har på meg har Nais tatt inn, og også denne finnes i en kortere modell, og med andre design, bla høstblader. Legg også merke til det flotte smykket jeg har på meg.

Samtidig med en hektisk hverdag, så er jeg med på å planlegge russejubileum her i Kristiansand. I år er det 30 år siden jeg var rødruss, og dette skal vi markere. 30 år siden jeg var russ! Seriøst? 30 år er veldig mange år. Når jeg ser på datteren min, og vet hvor gammel hun er, så skjønner jeg jo at årene har gått, men at det er 30 år siden russetid, og russerevy, det er helt utrolig. Jeg var russ ved Vågsbygd Videregående her i Kristiansand, og sammen med medruss fra Katedralskolen, så skal vi markere at det er 30 år siden russetiden. Vi syntes jo vi var småsprø da vi var russ, men sammenlignet med nåtidens russ, så var vi jo engler. Noen løp nakne i Markens, og spiste på resturant i undertøy, men det var vel det mest gale. Jeg tok mange russeknuter, og hadde en fantastisk russetid. Jeg brukte mye av russetiden på russerevyen vi satte opp. Jeg hadde det ærefulle oppdraget med å være revysjef, et oppdrag jeg tok på meg i protest fordi jeg tapte presidentvalget med en stemme. Jeg hadde ikke tenkt å løfte en finger egentlig, men jeg ble hekta, og det ble russerevy. Det var også under russerevyen at jeg for første gang sang offentlig…alene…og det for stort sett fullsatte forestillinger. Jeg husker jeg var så stolt da begge byens aviser ga meg så flotte kritikker for sangen. Avisklippene har jeg spart på, og det er moro å se tilbake på i blant. Fredag førstkommende samles vi en flott gjeng mennesker som alle var rødruss her i byen i 1989. Jeg gleder meg veldig til dette. Vi har planlagt og styrt, og håper på et veldig fint jubileum. Det å treffe mennesker man ikke har sett på åresvis, det skal bli både spennende og fint. Det å høre hva andre har gjort disse årene, hvor de er og hva de gjør, det gleder jeg meg stort til.

Denne uken har jeg tenkt å gi bort en flott kjole til en heldig leser. Kanskje er du på utkikk etter en kjole til julebordet, eller til julens selskaper. Kjolen er ikke julerød, men den er klassisk sort. Jeg har den samme kjolen, og jeg synes den er så flott, og den har så spesielle, og fine armer. Kjolen er fra Crisphy, og det er vel under samme eier som Zhenzi. Dersom du vil være med i trekningen av denne flotte kjolen, så legg igjen en kommentar på bloggen, og du er automatisk med i trekningen. Jule og nyttårskjolen kan være i boks! Husk også at du oppgir størrelsen du bruker. Kjolen går i S,M,L og XL, og da snakker vi stormote størrelser. Det gjør ting mye lettere for meg om du husker å oppgi størrelse. M er feks 46/48, og XL 54/56, så da vet du hvordan størrelsene går.

Nyt søndagen!

 

Det smeller igjen og igjen

Er det mulig? Jepp, alt er mulig når det gjelder meg. Iallefall når det kommer til klær. Lidenskap med stor L. Mange tror sikkert jeg lider av en avhengighet, men så ille er det ikke. 0 problemer, økonomien helt under kontroll, og ikke noe besøk av Luksusfellen verken i nær el fjern fremtid. Jeg har kontroll. Full kontroll. Jeg lider heller ikke av noen avhengighet om noen tror. Jeg er bare over snittet glad i klær.

Det smeller igjen og igjen. Noen vet kanskje hva jeg mener med det. Dere som leser bloggen vet det kanskje allerede….min store lidenskap for jakker. Som om det ikke er nok jakker i garderobeskapet mitt i gangen. De som er på besøk, og ikke vet, de tror jo det bor en svær familie i huset. Men…det er nok bare meg som bor her, men som har jakker for en storfamilie kun på deling med meg selv.

Jada, jeg har gjort det igjen. Nye jakker er ankommet Odderhei Platå. MEN  disse nye, de skiller seg ut fra resten, og det må jo være en god ting. Ingen andre jakker jeg har er like. Samtidig som jeg falt pladask for den orange, så måtte jeg jo også ha den jordbærfarget, og den i patrol. I utgangspunktet ikke en jakke jeg trodde jeg hadde falt for, mest fordi det er ull i de, men så feil kan man ta. Jeg digger de! Jakkene er fra Pont Neuf, og heter ” VEGA ” Det stod Heidi på de med store bokstaver. Jada, jeg skjønner at unnskyldningen er litt tynn. Jeg er ikke i manko på jakker, men de var spesielle, og fine, og da kunne jeg ikke la de være. Ny adresse ble derfor  Odderhei Platå.

Jakkene er fine ytterjakker man kan bruke på fine høstdager. Det er 40% ull i jakkene, og jakkene heter ” VEGA.” Jeg har de som dere ser i tre ulike farger, og liker alle tre like godt egentlig. Jakken finnes også i grått.  Til nå har jeg nok brukt den mørke orange mest, og da med en råtøff tunika som har den samme orange fargen i seg. Jeg har fått masse skryt for det antrekket. Tunikaen/kjolen som jeg har under den orange jakken heter ” Edith.”

 

Jakkene har jeg i str. XL, og da er de veldig fine til meg. XL skal være ca 46/48. Jeg prøvde L også. Den passet, men ble altfor lang på armene, og da så jakken rar ut. Modellene er gode.Tøffe med hette, og gode lommer, og selv om det er ull i, så klør de ikke, og jeg er var for ull som klør.

Pont Neuf skuffer aldri, heller ikke på ytterjakkene i årets høstkolleksjon. En fin jakke på fine høstdager, men når vinteren kommer, så blir disse for tynne, men da kan man bruke den som en innejakke eventuelt.

Under jakken i petrol, så har jeg en flott, turkis tunika/kjole som heter ” Hilda.” Disse finnes i flere flotte farger.

Under den røde jakken, så har jeg en tunika jeg har vist en gang før, så den er ikke helt ny, men den er fra høstkolleksjonen til Pont Neuf. Tunikaen/kjolen heter ” Anja.” Veldig flott den også.

Til slutt en veldig spesiell jakke fra Pont Neuf, nemlig jakken som heter : ” Elisa.”  Praktisk lengde, som går til under rompa,som igjen gjør den perfekt til de kaldere høstdagene. I flerfarget print med lommer, hette og lynlåslukning. Kanskje noe usikker med det første, men gjett om den er stilig! Og jeg er ikke lengre usikker en plass.

Jeg elsker farger som dere vet. Vi stråler mer når vi bruker farger. De fleste ” gjemmer ” seg bort i det sorte, men jeg kjøper gjerne klær som skiller seg litt ut dersom fargene, og passformen stemmer. Det gjør jeg ikke fordi jeg vil skille meg ut, og fordi jeg vil vise verden at her kommer jeg, men jeg elsker farger! Rosa, lilla, korall. Turkis er flott, orange er flott, det samme er lyseblått. Grønt kan være fint. Nå også gult. Jeg elsker mønster, og tøffe design. Min kjære mor himler godt med øynene mange ganger når hun er med meg i klesbutikker, og ser hva jeg tar med meg til prøverommet.  ” Skal du gå i det der ” er en setning jeg ofte får høre 🙂 Ja til farger! Ja til mønster og tøffe design! Ja til å stråle!

Jålete? Kanskje….

Noen kaller meg jålete. Det kjenner jeg går helt fint.  Jeg bryr meg ikke. Jeg har blitt kalt verre ting. Selv om jeg er både en og to størrelser for stor, så skal sannelig ikke det hindre meg i å føle meg vel. Jeg liker å være velkledd. Jeg liker å føle meg vel. Jeg liker å være feminin. Jeg liker å være kvinne. Jeg tar fotpleie fordi det er viktig for lymfebeina mine, men også fordi det er en helt nydelig ting å gjøre for seg selv. Jeg unner meg hudpleie i blant, massasje i blant. Jeg striper håret. Jeg lakker negler. Jeg renser hud morgen, og kveld. Jeg bruker ulike hudpleieprodukter daglig. Slike ting gir meg mye, og jeg tenker jeg fortjener det. Jeg har tatovert øynebrynene, jeg har tatovert eyeliner, og lipliner – alle valgene angrer jeg ikke et sekund på at jeg har gjort. Det å tatovere øynebryn, lipliner og eyeliner er noen av de beste valgene jeg har tatt. Kall meg gjerne jålete, men det er mitt valg. Jeg føler meg vel. Det er godt for kropp, og sjel. Jeg vil ha det sånn. Velhetsfølelsen er så viktig.

Hvorfor skal vi føle at vi ikke fortjener å sette oss selv i første rekke i blant. Vi er altfor flinke til å sette alle andre først, og når vi har tatt vare på alle andre, så er det ofte ikke energi igjen til å tenke på oss selv. Alle andre er så mye viktigere. Bare andre er fornøyde, så er det ikke alltid like viktig om en selv ikke er like fornøyd. Vi ser ikke helt at dersom vi tar vare på oss selv, så er vi så mye bedre rustet til å ta vare på andre. En lykkelig meg gir lykkelige folk rundt meg. Vi må slutte å være snill pike i alle situasjoner. Du fortjener å være en god deg med alle de gode følelsene det innebærer.

Å ta vare på seg selv betyr ikke at man verken er selvopptatt eller jålete. Å ta vare på seg selv, det å sette av litt tid til seg selv, det er kun positivt. Jeg har fra jeg var i tenårene alltid tatt vare på huden min. Jeg renser hud morgen, og kveld. ” At du gidder ” for jeg ofte høre. Jo, jeg gidder. Jeg har alt igjen for at jeg har tatt vare på huden min gjennom årene. Jeg renser hud, bruker dag og nattkrem, jeg bruker serum og jeg bruker øyekrem. Jeg peeler huden i blant, og jeg legger maske. Jeg steller føtter hos fotteraput, og er flink til å smøre føttene om morgenen. Jeg prioriterer også massasje i blant, og hudpleie på salong. Det og kunne slappe av, og få en nydelig massasje, det er gull verdt. Det gir meg så mye energi, og den gode følelsen etterpå. Jeg har ikke alltid likt at andre tar på meg fordi kroppen er som den er, men det gjelder da å finne denne personen som man føler seg trygg på. Den personen som får deg til å føle deg vel, og får deg til å slappe av.

Uansett hvilken alder man er i, så er man aldri for gammel til å tenke på seg selv. Man er aldri for gammel til å lakke negler, til å ta en massasje, eller til å vare på huden sin, man er aldri for gammel til å gjøre noe godt for en selv. Og har man anledning økonomisk, så har man også tiden. Tidsklemma, den kan du komme deg ut av om du vil. Prioritering kalles det.

Hud for meg er viktig. Jeg har igjen for at jeg har tatt vare på den i alle år. Huden spiller på lag med meg. Uansett hva slags hud man har, så er det hjelp å få. Både for å få en finere og bedre hud, gi huden mer fuktighet, mer glød og ikke minst det  å finne produkter som passer din hud.

Forleden dag hadde jeg nydelig hudpleie ved Pusterom Hudpleie i Posebyen i Kristiansand. Jeg valgte koreansk hudpleie, noe jeg aldri har prøvd før, så bare det i seg selv er utrolig spennende. Louise ved Pusterom Hudpleie er en person man fort føler seg trygg hos. er en sånn person som jeg kan slappe helt av hos. Hun får meg til å føle meg trygg, og selv om dette er ansiktsbehandling, så er det likevel så viktig. Hun stråler, og tar deg så varmt i mot – igjen så er dette så utrolig viktig. Man slapper av, og kan bare nyte. Man føler roen. Det er godt å være her.

Jeg valgte altså koreansk hudpleie. Jeg har hørt mange skryte av koranske hudpleieprodukter, men jeg har som sagt aldri vært borte i det. Bruk av hudpleie i Korea kan spores flere hundre år tilbake i tid, hvor de brukte planter, urter og mat til å behandle og fukte huden. I dag ligger Sør-Korea langt foran resten av verden i utviklingen av innovativ hudpleie, og det er i dag et av landets viktigste eksportområder. Koreansk hudpleie har gjennom generasjoner fokusert på naturlige og skånsomme ingredienser hentet fra naturen.

Jeg hadde en hudpleie som heter ” Honning Dronning Ansiktsbehandling.”  Helt fantastisk! Nytelse fra start til slutt, og med visshet om at huden får den beste behandling. Man kjenner jo i ettertid hva man har gitt huden. Det er virkelig en time i paradis! Pusterom Hudpleie bruker naturlig honning rett fra Jiri fjellet, propolisekstrakt som gir huden elastisitet, glød og næring. Dette er perfekt for deg som ønsker en dyp og luksuriøs pleie for tørr eller moden hud! Resultatet blir en sunnere glød, jevnere hudtone, mindre linjer og en babymyk og hydrert hud som varer lengre. Avsluttes med decolté og ansiktsmassasje.

Det å ta seg tid til litt velvære om man har anledning til å bruke litt penger på det, det er det definitivt verdt. Det er verdt å investere i seg selv.

Pusterom Hudpleie har lyst til at DU nå skal gjøre noe godt for deg selv. Nå er det på tide å sette deg selv i sentrum. Derfor gis du 20% rabatt på rygg/nakke massasje.

Gå inn på http://pusteromhudpleie.no/index.html   Der kan du enkelt bestille time, og det er virkelig enkelt å bestille. Du velger dag og klokkeslett som passer for deg, så det er genialt og kunne sitte på nett å bestille. Når du har valgt dato og klokkeslett, så får du opp en rubrikk som heter ” Notat ” – der skriver du Heidi20, og dermed får du da 20% på rygg/nakke massasjen. Skulle du lure på noe, så er det bedre at du spør enn at du dropper det 🙂 Følg gjerne Pusterom Hudpleie på Facebook :  https://www.facebook.com/pusteromhudpleie/

I dag har jeg trukket en heldig vinner av ei valgfri Levis bukse og t-skjorte fra Celli. Mange ønsket å være med i trekningen, så jeg gjør som jeg pleier : jeg lar andre ta seg av trekningen, og får tallet som blir trukket ut. Den heldige vinneren ble : ANNE SOFIE FOSSNES!! GRATULERER SÅ MASSE MED LEVIS BUKSE OG T-SKJORTE, Anne Sofie!! Jeg ta kontakt med deg i løpet av dagen. Plutselig kommer det en ny giveaway.

 

Bli med til Celli

Klær er en lidenskap jeg deler med mange av dere som leser bloggen min. Klær er spennende, og det å kunne føle seg velkledd, det er en god følelse å kjenne på. Det er jo enkelte som tror at jeg bruker klær for å få fokuset bort fra vekten min, men om jeg ville ” forsvinne ” i mengden, så hadde jeg kanskje ikke valgt klær med farger og mønster? Jeg velger heller ikke å kle meg pent for å oppmerksomhet fra andre. Jeg er bare utrolig glad i klær. Jeg liker å kle meg pent for min egen del. Jeg er nok der i livet at jeg gjør svært lite for andres skyld om jeg ikke ønsker det selv. Jeg liker farger, jeg liker stilige design, jeg liker det som er elegant, jeg liker det feminine. Det kan godt glitre litt, det kan godt skille seg ut. Jeg liker det klassiske også. Og det trygge. Jeg liker så mye.

 

 

Å komme inn i en flott stormotebutikk, det er som å komme inn i en godtebutikk. En butikk med et godt utvalg hvor man kan gå i evigheter å kikke, kjenne og prøve. Butikker som har endel ulike merker, og som også har priser for de fleste lommebøker. Jeg liker butikker med den gode atmosfæren. Butikker som har den gode servicen som jeg ønsker. Ikke ansatte som henger over meg, og kommer løpende inn i prøverommet med klær jeg slettes ikke har spurt om å få prøve, eller som stadig stikker hodet inn i prøverommet. Det har jeg opplevd i et par butikker, og da ønsker man ikke å dra tilbake dit. Man må heller ikke bli oversett som kunde, så det er en balanse. Jeg liker å kikke på det som er i butikken, og så spørre om råd og veiledning om jeg føler at jeg har behov for det. Den gode følelsen er så viktig. Den gjør at man ønsker å komme tilbake.

En butikk jeg definitivt skal besøke neste gang jeg er på østlandet, det er Celli på Lørenskog. Butikken ligger på Metrosenteret, og ved å følge dem på Facebook, så ser jeg at dette er en sånn type butikk som jeg virkelig liker. Celli åpner også snart nettbutikk, noe som betyr at det vil bli lettere for dere som bor langt unna å handle i denne flotte butikken. Bor du i nærheten, så ta en tur innom. Det er garantert en butikk du ønsker å dra tilbake til.

Jeg elsker butikker som der ikke går en haug av på dusinet. Jeg går omtrent aldri i kjedebutikker. Der mangler det kunnskap om passform. Det er enten som å ta på seg et pølseskinn, eller en sekk. Sjeldent noe som passer perfekt. Celli er ikke kjedeavhengig, og dermed står man mye friere til å velge blant det som finnes av klær, og produsenter. Jeg synes også dete r så utrolig viktig at vi støtter opp om butikkene som finnes. Det er så viktig at de uavhengige butikkene, de som står på egne ben, at de klarer seg i det tøffe markedet som er nå. Det er veldig tøft, spesielt med konkurransen fra nettbutikkene.Selv om netthandel kan være fint, så vil det aldri kunne erstatte de fysiske butikkene, og menneskene som jobber der, og som kan hjelpe deg. Jeg vet hvor mange som misliker å handle klær, men det er nok også fordi man ikke har funnet klær som passer kroppsformen man har. Føler man seg ikke vel, så er det ikke moro med klær, og butikker er ikke det som står øverst på ønskelisten. Det er da spesialbutikker er så gode å ha. De kan hjelpe oss til å finne frem i en jungel av klær og produsenter, og dermed få deg til å se hvor mye det betyr å finne de riktige klærne til den kroppen man har.

Det er Kathrine Thoresen driver Celli, og gjennom samtaler med henne på tlf, så hører man fort at hun gløder for jobben sin, og det er garantert felles for alle jentene som jobber i butikken. Den gløden, den betyr så mye for oss som kunder. Kathrine tok over ZIZZI på Triaden sommeren 2014, da som franchisetager. Kathrine klarte å bygge opp en butikk som la ganske død til å bli en bra butikk. Da ZIZZI selv ønsket å overta butikken, så bestemte Kathrine seg for å starte opp for seg selv, og 3.mai i fjor, så åpnet hun Celli på Metrosenteret på Lørenskog.

På Celli har Kathrine en gjeng med 6 jenter som jobber sammen med henne. Kathrine brenner for klær som passer til damer med fasong og former. Hun er i likhet med meg veldig opptatt av at klær ikke skal være som en sekk. Klær skal være stilige, og ha den gode passform, man skal kjenne den gode følelsen uansett om det er hverdag eller fest.

For meg er klær uhyre viktig. Jeg har aldri gjemt meg bort i en gammel joggebukse, og en hettegenser. Selv om jeg alltid har vært flere størrelser for stor, så har det vært viktig for meg å kle meg pent. Jeg bruker både farger, og mønster, og jeg liker også å kle meg i klær som ikke alle nødvendigvis går i. Jeg liker det spesielle like godt som jeg liker det klassiske. Jeg har funnet min stil. Jeg liker å være kvinne, og jeg liker å være feminin. De fleste som produserer stormote har klær som passer meg, og min stil, men man finner jo alltid favoritter, og man er stadig på leting etter nye merker. Å handle på nett er fint i blant, men det betyr mye å kunne besøke en butikk hvor man kan se klærne, kjenne på dem og prøve dem.

Bor du i nogenlunde nærhet, så ta et besøk til Celli. For dere som bor veldig langt unna, så skal Kathrine snart åpne nettbutikk. Jeg skal holde dere oppdatert på bloggen. Celli skal også i nær fremtid ha en flott giveaway på bloggen, så det er bare å glede dere. Klærne jeg har på meg er fra Celli.

Dersom du ikke følger Celli på Facebook, så bare må du følge de. De legger ut så mye flotte bilder av alle de lekre klærne som ankommer butikken. Du kan følge butikken her : https://www.facebook.com/cellimetro/

 

 

Lidenskap med stor L

Jeg tror det startet på ungdomskolen, og fra da av så har vel lidenskapen bare vokst. Moren min rister bare på hodet, og mener jeg kunne ha kvittet meg med halve garderoben, og likevel hatt mye mer klær enn de fleste. ” Du skal jo bruke alle klærne også “, den setningen får jeg høre til stadighet, eller ” Men, Heidi, du trenger jo ikke mer klær.” Jeg må smile. Litt rett har hun kanskje, men bare litt. Jeg har mye klær, kanskje veldig mye, men klær er en stor lidenskap. Jeg liker å kle meg pent. Jeg liker å føle meg velkledd. Jeg liker farger, jeg liker stilige design, jeg liker det som er elegant, jeg liker det feminine. Det kan godt glitre litt, det kan godt skille seg ut. Jeg liker det klassiske også. Og det trygge. Jeg liker så mye.

Jeg vet jeg har mye klær, og sikkert en god del mer enn ” normalt.” Det er trangt om saligheten. Kanskje dere en dag skal få se. På soverommet har jeg en skyvedørsgarderobe som går fra den ene enden til den andre på langveggen. Der er det mye plass. I tillegg har jeg to store klesstativer med klær som står på datteren min sitt gamle rom. Der henger det tett kan man si. Ingen av mine klær må ha klaustrofobi, og ingen må ha stort behov for å være den som blir sett først. På gjesterommet har jeg samme skyvedørsgarderobe som på mitt soverom. I den ene delen henger jakkene mine, iallefall noen av dem. Akkurat nå er det vinterjakkene som har plass der. Etterhvert bytter de plass med vår og sommerjakkene som akkurat nå henger nede i gangen min. I skyvedørsgarderoben min i gangen, så er det vel få som tror at det kun bor en person i huset. Ser man på antall jakker, så skulle man sikkert tro at det bodde en hel familie der. Her henger det jakker for enhver anledning. Jeg har ikke helt oversikt over hvor mange jakker jeg har, men dere som leser bloggen min, dere vet at jeg har jakkedilla, og at jeg stadig går på en jakkesmell.

Det viktigste opp i denne store lidenskapen for klær, det er at jeg har full kontroll. Det er ingen fare for at jeg havner hos Hallgeir i Luksusfellen. Jeg handler aldri over evne. Jeg har en lidenskap for klær som jeg ikke har dårlig samvittighet for at jeg har. Jeg er utrolig flink med økonomi, og hadde aldri tatt opp et forbrukslån for å handle klær, eller andre ting. Så lenge jeg har kontroll, og heller ikke er en shopoholiker, så skal jeg nyte denne lidenskapen. Som jeg skrev tidligere i innlegget, så liker jeg å være velkledd uansett om det er hverdag eller fest. Jeg har en liten avdeling for selskapsklær, klær jeg kun bruker ved spesielle anledningen, og så har jeg hverdagsklærne. Mange ville kanskje ment at mange av hverdagsklærne burde ha vært for spesielle anledninger, men jeg lar ikke masse klær henge til spesielle anledninger. Det er hverdager vi har flest av, og klærne skal brukes. Jeg liker å pynte meg hver dag, så enkelt.

Jeg liker butikker som har et godt utvalg av klær. Butikker som har endel ulike merker, og som også har priser for de fleste lommebøker. Jeg liker butikker som har den gode servicen som jeg ønsker. Ikke ansatte som henger over meg, og kommer løpende inn i prøverommet med klær jeg slettes ikke har spurt om å få prøve, eller som stadig stikker hodet inn i prøverommet. Man må heller ikke bli oversett som kunde, så det er en balanse. Jeg liker å kikke på det som er i butikken, og så spørre om råd og veiledning om jeg føler at jeg har behov for det. Jeg liker at butikken har den gode atmosfæren, og ansatte som ser deg, som er varme, og serviceinnstilte.

Det blir ofte at jeg handler på butikker nær meg. Når jeg er på på møter med forbundet jeg er leder i, så er det mye Oslo, og det er som regel møter fra jeg kommer til jeg drar. Når jeg har vært på ferie eller turer andre steder i landet, så prøver jeg alltid å søke opp om der er stormotebutikker i nærheten av der jeg skal. Det er spennende med nye butikker, og jeg får også endel tips fra dere som leser bloggen om butikker jeg bør besøke om jeg er i nærheten. En av butikkene jeg har fått tips om, og som jeg gleder meg til å besøke, det er CELLI på Lørenskog.

Celli ligger på Metrosenteret på Lørenskog. Etter jeg fikk tipset om butikken, så har jeg begynt å følge dem på Facebokk, og jeg kjenner at jeg virkelig gleder meg til å besøke butikken. For en flott butikk! Dette er butikk etter min smak. Celli er en stor butikk med et veldig godt utvalg. Når man følger dem på Facebook, så ser man virkelig at dette er en butikk hvor man kan bruke masse tid, og hvor man garantert kommer smilende ut med både en og to poser. Etter jeg begynte å følge dem, så har jeg også fått kontakt med Kathrine som driver Celli, og jeg gleder meg til å vise dere mer av butikken i et blogginnlegg neste helg. Slike butikker ønsker jeg å trekke frem, og jeg vet at mange av dere som leser bloggen min setter stor pris på tips om butikker. Både i nærheten av der dere bor, men også at dere vet om butikker andre steder i landet som dere kan besøke når dere er i nærheten. Celli åpner også snart nettbutikk, så det betyr at flere av dere kan handle klær fra den flotte butikken. Jeg skal komme tilbake til nettbutikken når den åpner.

I dag viser jeg dere litt klær som jeg har kjøpt på Celli. Flotte klær og gode merker som jeg gleder meg til å bruke nå utover.

Den flotte, fargerike tunikaen, den er fra Boheme. Er den ikke lekker? Den er så utrolig fin!! Sjekk det stilige designet den har. Jeg var litt usikker om jeg kledde så mye mønster, men jeg synes den satt utrolig fint på meg, og jeg synes jeg kledde den. Den korte jakken i en helt nydelig farge, den er også fra Boheme. Jeg har veldig sans for Boheme. De er utrolig flinke til å designe klær som er spesielle, klær som skiller seg ut, klær med flotte farger – jeg liker det spesielle, og jeg føler meg vel i mange av Boheme sine klær. Noe blir for boheme aktig, og det er ikke meg, men de kan virkelig klær. Boheme er et dyrt merke, men har man anledning, så bør man definitivt prøve det ut om man ennå ikke har det. Jeg ble forelsket i både tunikaen og jakken fra Boheme.

Den blomstrete tunikaen falt jeg pladask for da jeg så den på et bilde som Celli la ut på Facebook. Helt nydelig! Og like nydelig da jeg fikk den hjem, og fikk den på meg. Tunikaen er fra Studio, og blir en absolutt favoritt. Den rosa jakken jeg har over, den er fra ZIZZi, og er også helt lekker, og ikke minst, så har den en helt nydelig farge.

Jeg legger også ut litt bilder som Celli selv har tatt og lagt ut på Facebook, så kan dere se de samme plaggene på andre kroppsfasonger. Det kan være veldig fint tenker jeg. Celli er utrolig flinke til å legge nyheter ut på Facebook. De har flotte modeller som viser klærne, og modeller i ulike kroppsfasonger. Når klær vises på den måten, så får man et mye bedre inntrykk av hvordan de kan se ut på egen kropp. Celli har klær fra str. 38/40 – 54.

Dere skal få bli enda bedre kjent med Celli neste helg, vi kommer også til å kjøre en giveaway etterhvert, men inntil videre, så kan dere sjekke ut Facebook siden deres, og følge dem der : https://www.facebook.com/cellimetro/

 

Klar for høst

At det er høst, det er det ingen som helst tvil om. Høsten ligger i luften selv på de fine, varme dagene hvor solen skinner. Jeg merker godt at hvor mye mørkere det er når jeg kjører på jobb om morgenen. Victoriaplommene i hagen som pleier å være modne i det sommer blir til høst. I dag skal jeg på plommeslang i egen hage. Plommer er vel den frukten jeg liker aller best, og da skal det helst være Victoria plommer. Treet i hagen gir også i år godt med plommer. Ikke så godt som i fjor, for da hang plommene tett i tett, men det er likevel mye plommer.

Høst betyr også nye klær i butikkene. Endel høstklær har vært i butikkene en stund allerede, men det kommer stadig klær for høst og vinter, og butikkene fylles opp. Ny kolleksjon er alltid spennende. Hva slags trender kommer, og ikke minst, hva slags farger skal vi bruke. Høsten er en flott årstid, og ofte har det vært sånn at vi ikke skal kle oss i for mye farger høst og vinter. For noe tull tenker jeg. Det er jo flott med farger når man er inni en så mørk tid av året. Farger gjør iallefall  meg veldig glad, så da er det jo ekstra viktig å bruke farger på denne tiden. Jeg får ofte kommentarer på at jeg er så flink til å bruke farger, og jeg ønsker jo at enda flere skal bli flinkere til nettopp det. Man må liksom bare litt utenfor komfortsonen ofte. Der finnes et hav av farger, og man trenger ikke kun å bruke sort, blått, og grått.

Denne høsten preges av at det er endel farger. I tillegg til de typiske høstfargene, så kan vi bruke burgunder,orange, grønt, mørke gul. Endel flotte mønster er det også. I dag skal jeg vise dere endel fra høstkolleksjonen til Pont Neuf. Pont Neuf som utvilsomt er en av mine aller største favoritter. For dere som har prøvd Pont Neuf, så skjønner dere hvorfor jeg er så glad i dette danske merket. Har du først på deg et Pont Neuf plagg, så faller du pladask, garantert.

Igjen, så skuffer ikke Pont Neuf. For en utrolig lekker høstkolleksjon! Mange av plaggene jeg viser i dag er vel opprinnelig det Pont Neuf kaller kjole, men jeg bruker de som tunika. Noen ganger syr jeg de litt opp, men for det meste så bruker jeg den lengden som er.

Kitty er den første kjolen/tunikaen jeg har på meg i dag. Sjekk den lekre fargen! Nydelig rosa. Den er så utrolig fin, og jeg er så utrolig glad i både fargen og modellen. Kitty er en god modell til meg. Kitty har 3/4 lange armer. Modellen sitter tett over brystet, og så får man en god vidde fra livet og ned. Det gjør at modellen faller så fint, og sitter så fint.

 

Cardiganen jeg har på meg heter Melissa, og igjen – jeg elsker den! Nydelig farge, og et veldig fint design. Fin for meg som har endel topper som trenger en jakke over. Absolutt en stor høstfavoritt i min garderobe. Denne finnes også i petrol.

Jeg har tidligere vist dere Andrea på bloggen min, men da viste jeg den i petrol. Denne finnes også i den mørge orange fargen som dere også ser i cardigan. Lekker! Så utrolig lekker! Den har lange armer, påsydde lommer, og tøff hette.

Pixie er en annen høstfavoritt. Sjekk det tøffe designet! Jeg liker de store blomstene, og fargekombinasjonen. Den kommer jeg til å bruke masse!

Jeg elsker farger og tøffe design, men jeg kan også like det ensfarga, trygge og klassiske. Rakel er en sånn modell. Sort, med ballongeffekt, og med små, enkle detaljer i halsen.En slik enkel modell kan jeg bruke tøffe smykker til, og jeg kan ha på meg en fargerik jakke.

Til slutt vil jeg vise dere en topp som jeg er så utrolig glad i. Toppen Ulla har jeg mange av. Disse har jeg ofte på meg når jeg vet at jeg ikke skal ut døren hjemme. Da tar jeg på meg kosebuksen, og toppen Ulla. Jeg har både sorte og hvite. Deilige å ha på seg, og de sitter utrolig fint på kroppen. Jeg bruker de også under jakker, og det er denne jeg har brukt under den orange cardiganen. Dette er toppen som kan brukes til så utrolig mye, og de er så utrolig gode å ha på seg. Anbefales!

Håper dere ble inspirert av den flotte Pont Neuf høsten. Jeg gleder meg til å bruke alle de flotte plaggene, eller jeg har brukt de fleste allerede. Jeg vet dette er plagg som kommer til å bli brukt masse utover nå. Butikkene bugner av høsten sflotte klær. Ta deg en tur innom din stormotebutikk for å se, og prøve.

Neste uke skal jeg ta dere med på deilig velvære, og dere skal få bli kjent med en fantastisk stormotebutikk som straks også åpner nettbutikk. Jeg har nettopp blitt kjent med butikken, og slike butikker skulle det vært mange av. For en lekker butikk! Bare å glede dere!!

 

Danskene altså

Går man mange år tilbake i tid, så var det litt sånn at man måtte ta det man passet når det kom til stormote. Jeg som alltid har vært en størrelse for stor, jeg husker min mor ble så glad når man kunne begynne å kjøpe klær i store størrelser. Bare det å finne klær som satt bra, det var en veldig god følelse å kjenne på. Det er klart at som ungdom, så kunne jo utvalget ha vært litt mer spennende, og det var ikke alltid like moro å gå på samme butikker som godt voksne damer, men jeg fant iallefall klær som passet kroppen min. Her i Kristiansand, så lå en av de første stormotebutikkene i kjelleren på Det hvite hus i gågada. Der var jeg mye. Interessen for klær kom ganske tidlig.

At en av mine store lidenskaper er klær, det kommer vel ikke som noe stort sjokk på noen av dere. Jeg får veldig mange fine tilbakemeldinger fra dere som leser bloggen min på at dere setter stor pris på alle tipsene jeg kommer med, og alle klærne jeg viser frem. Lidenskapen er stor, og ja, jeg har veldig mye klær. Det er trangt om saligheten i klesskapene og på klesstativene. Det er jo nesten som å legge ut på en oppdagelsesreise hver gang jeg går skikkelig igjennom alt jeg har, for jeg oppdager alltid noe nytt hver gang, eller klær jeg hadde glemt at jeg hadde. Her om dagen fant jeg et par bomberjakker som jeg helt hadde glemt bort, og jeg har fått to nye favoritter.

Jeg er blitt flink til å unngå impulskjøpene. Disse kjøpene hvor man bare kjøper for å kjøpe. Disse kjøpene hvor man ikke er helt sikker, men der og da så var det fint. Disse kjøpene hvor plaggene sitter fint, men kanskje ikke så fint som det bør for at jeg skal betale det som plagget koster, og ikke minst for at jeg skal føle meg vel. Selv om plagg er på 50 % og 70%, så tenker jeg akkurat likt. Før var det litt sånn at passet det, så kjøpte jeg det, og resultatet var at det som oftest ble lite brukt. Jeg har foretatt mange bomkjøp, og jeg er garantert alene.

Passform er bud nr en når jeg skal ha klær. Det å finne klær som passer min kroppsform, det er utrolig viktig. Ikke at jeg alltid treffer, men jeg synes jeg treffer i de aller fleste tilfellene. Finner man ikke passformen som passer ens egen kropp, så kommer denne følelsen man helst ikke vil ha, følelsen av og ikke føle seg vel. En hel dag kan bli ødelagt om man går og føler på at et plagg ikke passer. Det kan sitte stygt, det kan være for stort eller for smått, så passform for meg er bud nr.1. Så handler det også om design og farger, at man finner design og farger som man er fin i. Jeg vet at mange hater å kjøpe klær fordi de aldri finner noe de er fine i. I tillegg så møter man kanskje på butikkansatte som ikke helt har den kunnskapen man bør ha, og da kan man fort komme hjem med klær man ikke føler seg vel i fordi butikkansatte ikke ser at klærne ikke var fine på deg.

Jeg må ha den gode følelsen når jeg går ut av en butikk. Jeg må smile, og kjenne at mage følelsen er riktig. Er ikke magefølelsen som den bør være, og kjenner jeg meg ikke 100% fornøyd, så er ikke kjøpet riktig. Bruk stormotebutikkene når du skal handle. De har kunnskapen, de kan hjelpe deg med å finne passform, design og farger som passer deg. Jeg ser veldig fort hva som passer meg, og hva som ikke gjør det, og kjenner jeg meg ikke vel når jeg går ut døren hjemme, så blir ikke dagen som den bør være.

Det er mange produsenter av stormote, og det er et hav av klær å velge mellom. Vi er heldige vi kvinner med former som har så mye å velge blant. Nå er det ikke et lite og smalt marked som da jeg var yngre. Nå er det noe for enhver smak, og for enhver lommebok. Produsentene er mange, og merkene like mange. Store menn er dessverre ikke like heldige. Jeg vet at mange menn sliter med å finne klær i store størrelser, og det er veldig synd. Jeg har utvilsomt mine favoritter, og det er jo Pont Neuf som troner øverst. Har man ikke kjennskap til Pont Neuf, så kan jeg love deg at du får en bestevenn for livet den dagen du passer et Pont Neuf plagg før første gang. Ei venninne sa det helt klart her en dag at hun skjønte godt hva jeg mente. Hun hadde da kjøpt Pont Neuf for første gang. Det samme sa en bekjent av meg når jeg introduserte henne for Pont Neuf. Men det finnes mange virkelig gode merker. Mange produsenter er virkelig gode på klær som passer min smak og min kropp. Jeg elsker jo klær som både er pene og gjerne fargerike. Jeg liker det feminine, det kvinnelige, men jeg kan også bruke klær som er røffe.

Et klesmerke som ikke er nytt, men som jeg ikke har hatt så stor kjennskap til, det er danske Zoey. Danskene kan det. Der er mye spennende med adresse Danmark. Jeg har en blondetunika fra Zoey som jeg kjøpte for noen år siden, og den er jeg veldig fornøyd med. I sommer har jeg kjøpt et par plagg til fra denne produsenten. Zoey er feminint og kvinnelig, og det liker jeg veldig godt. De har ofte disse fine detaljene som gjør så veldig mye.

 

I sommer har jeg kjøpt en nydelig, rosa tunika/kjole som jeg bare falt pladask for. Jeg så den på nett, og den var satt ned til 70%, og da måtte jeg bare ta sjansen, og heldigvis, så passet tunikaen veldig fint. Jeg elsker fargen, og blondepartiet øverst. Til de helt spesielle anledningene sier min mor, men neida, denne skal jeg bruke også på de vanlige dagene. Nå er denne noe krøllete ser jeg på bildene, men jeg satser på at det går fint, og så skal jeg heller finne frem steameren.

Den mønstrete toppen, den elsker jeg! Den er utrolig fin, og den sitter så utrolig fint synes jeg. Noen plagg bare vet man at blir favoritter. Denne kommer jeg til å bruke mye. Jeg ser at denne også kommer tilbake i høst, men da i en annen farge. Den står det utvilsomt mitt navn på. Jeg føler at den sitter veldig fint, og når folk og kommenterer det, da vet man at det var et godt kjøp. Jeg vet at det i fremtiden kommer til å bli mer klær fra Zoey i klesskapene mine.

Høstvarene er på vei inn i butikkene, og jeg synes det er så spennende når nye kolleksjoner kommer. Jeg følger mange butikker på FB og Instagram, og jeg ser at butikkene virkelig fylles med mye flott. Jeg skal i nær fremtid la dere bli kjent med en vanvittig flott butikk. Noen butikker skiller seg virkelig ut med utvalget de har, og denne butikken er definitivt en av de. Gled dere.

Det siste bildet, der måtte jeg bare vise en rød tunika som jeg også kjøpte på salg i sommer. Den er fra Zhenzi. Utrolig fin farge, og en veldig fin tunika/kjole med veldig fine detaljer. Dressjakken er fra Levolution, og jeg har aldri hatt dressjakker med bedre passform enn dressjakkene fra Levolution. Den lyseblå dressjakken som jeg har sammen med den rosa fra Zoey, den jakken er også fra Levolution.

Alarmklokkene ringer

Jeg er litt fortvilet for tiden. Dagene er hektiske, og tempoet er høyt. Det i seg selv er ikke så fortvilende bortsett fra at jeg har innsett at noe må skje. Jeg må endre før det er for sent. Ikke at jeg er redd for å møte den berømte veggen, men jeg er redd at treningen skal komme ut av kontroll. Det hadde vært krise! Etter at jeg startet i ny jobb i januar, og starter arbeidsdagen min kl.0600 hver morra, så har treningen blitt et puslespill. Det bekymrer meg, og jeg må ta grep. Treningen som har vært noe av det viktigste i livet mitt de siste årene. Treningen som har vært en viktig årsak til at jeg er her jeg er. Jeg vil aldri tilbake til tiden da jeg var 50 kg tyngre.

Dagene kan ofte være et puslespill. Jeg har mye å gjøre, og tempoet kan være innmari høyt i perioder. Flere har sagt til meg at jeg nok bør bremse litt, og sette helsen først. Jeg er enig. Og skal jeg klare det, så må treningen tilbake i de gode formene den var før jeg ble radiovertinne med tidlig arbeidstart. Før var jeg på trening mellom 0630 og 0700. Nå er det helt umulig. Planen var da å gå på trening når jeg er ferdig på jobb, for jeg er tidlig ferdig, men da er det alltid noe. Da skal jeg forberede morgendagens sending, eller jeg har andre oppgaver som må gjøres…men må de gjøres akkurat da jeg har treningsplaner? Hvorfor kan jeg ikke sett trening først etter jobb? Det er ikke at trening er blitt et ork, og det er ikke at jeg ikke vil trene. Det er bare at jeg har problemer med å si nei til andre ting for å prioritere treningen. Jeg sliter med å få døgnet til å ha nok timer. Jeg sliter med å få treningen inn i en ramme slik jeg hadde før. Jeg sliter med å forholde meg til at jeg må trene på andre tider av døgnet enn før.

Helgene, da kan jeg trene tidlig, og det gjør jeg som regel alltid, men jeg må trene minst 4 ganger i uken, og jeg vil ut på tur innimellom. Jeg sitter ikke i sofaen og venter på treningsgleden. Jeg gjør alltid noe føler jeg. Alt jeg gjør gir meg jo veldig glede, men….treningen Heidi, den må tilbake dit den var. Jeg vil føle meg like vel som jeg gjorde da jeg trente så mye som jeg gjorde. Jeg vil føle på den deilige følelsen igjen like mye som før, for følelsen etter endt treningsøkt,den er fantastisk! Så jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke setter meg ned og skriver en ny avtale med meg selv. Først jobb, så trening, og så alt det andre….det er sånn jeg ønsker det, og jeg vet at jeg kan om jeg omprioriterer litt. Når treningen er gjennomført, så kan jeg gjøre alt mulig annet.

Jeg savner klart gruppetimene med den flotte gjengen på crossfit’en, men disse to dagene i uken som de trener, det kan ikke jeg få til. Jeg kan kanskje få til en av de, men jeg synes det blir for mye penger å betale for en time i uken. Jeg må være økonomisk. Jeg står alene, men jeg har alltid klart meg innmari godt alene på treningen. Motivasjonen har alltid vært på topp, og den må jeg finne tilbake til. Alt jeg har oppnådd bør være motivasjon nok. Jeg føler det meste fungerer som det skal, så det er ikke årsaken. Jeg har en hælspore som er innmari vond, og som jeg må få gjort noe med, men ryggen samarbeider, kroppen spiller på lag, så det er ikke de tingene heller. Jeg har rett og slett for mye å gjøre, og prioriterer litt feil akkurat nå. Jeg vet at kommer jeg bare inn i et mønster igjen, så er jeg kjapt tilbake der jeg var. Så spørsmålet er hva slags plan jeg må legge.

Treningsglede. En utrolig motivasjon.  Tenk at jeg kan kjenne på glede over å trene! Jeg som for noen år siden var full av all verdens dårlige unnskyldninger for å unngå å være aktiv. Jeg var i disse årene verdens mest opptatt person føltes det som. Alltid noe jeg skulle gjøre når trening kom opp som et tema. Jeg hadde vondt et sted, jeg hadde ikke barnevakt, det var for sent, jeg var utslitt, jeg ventet en viktig tlf – herremin for en liste av unnskyldninger! Der er jeg ikke nå, men alarmklokkene ringer og sier jeg må prioritere riktig.

Egentreningene fungerer optimalt for meg. De gir meg mye mer fordi motivasjonen er helt annerledes nå enn for de årene tilbake. Jeg har lenge hatt et treningsprogram som jeg synes har vært veldig bra, men nå har jeg tre ulike treningsprogrammer som er med på å øke motivasjonen. Treningsprogrammene er utrolig motiverende å gjennomføre. Jeg tar meg helt ut, svetter som jeg aldri har svettet før. Dønnsliten, men for en følelse! Tredemøllen og jeg er blitt bestevenner. Intervalltrening på tredemøllen er mye mer slitsomt enn vanlig gange, den gjør at jeg forbrenner mer kalorier, og den gir gode resultater. Jeg vet jeg også må ha styrketrening. Visst ikke hadde jeg bodd på tredemølla som jeg også gjorde en lang periode.

På tredemølla trener jeg intervall. Jeg starter med å gå rolig i ti minutter, og så starter jeg med intervallene. Jeg har høy hastighet på tredemøllen. Jeg starter i ett fast tempo i litt motbakke, og så er jeg på mølla i rask gange i 30 sekunder, hopper av i 10 sekunder, og så gjentar jeg det samme i 5 repetisjoner. Etter fem repetisjoner, så går jeg rolig i 1 minutt for så å øke farten på tredemøllen, og fem nye repetisjoner. Jeg øker farten opp til en bestemt maxfart på de siste intervallene, og for meg er dette nesten løpefart. Jeg kan fortsatt øke bittelitt før jeg føler jeg må løpe, men det å løpe er vel ikke en del av planen min. Det hele avsluttes med ti minutter rolig gange.

Jeg må legge en plan. Her skal ikke alarmklokker blinke rødt. Her skal jeg ikke tilbake til de dagene hvor jeg var enda tyngre, og hvor livet nok ikke var så bra som det burde ha vært. Jeg må tenke mer på meg selv. Sette meg selv lengre foran enn jeg har gjort på en stund når det kommer til trening. Jeg er glad for at jeg registrerer alarmen. Jeg er glad for at jeg er våken, og ikke bare lar det skure og gå. Nå MÅ jeg legge en plan – jeg vil tilbake dit jeg var. Jeg vil trene like mye, og like bra, og jeg vil fortsette å kjenne på mestring, og treningsglede – og viktigst av alt : jeg vil kjenne at kroppen blir bedre og mindre 🙂