Om få dager får jeg besøk av et finsk tv team. Det er jo et stort kompliment at jeg har blitt kontaktet av finsk tv. Jeg er skikkelig stolt over at jeg skal delta i denne dokumentaren som nå skal lages.

Det var før sommeren at jeg det kom opp et finsk nummer på telefonen min. Jeg tenkte at det var en av disse svindler telefonene, så jeg tok den ikke. Men ikke så lenge etter, så tikket det inn en beskjed på svareren min, og den var fra en finsk journalist fra YLE. Hun forklarte kort hvorfor hun ville ha tak i meg, og ønsket at jeg ringte tilbake. Jeg gjorde selvsagt det, for jeg var veldig nysgjerrig på hva dette var.

Den finske journalisten kunne på engelsk fortelle meg at de skulle lage en dokumentar om hvordan store kropper blir avbildet, og fremstilt. Hun refererte spesielt til den finske kunstneren Iiu Susiraja som bla hadde utstilling her i Kristiansand i 2020. Ei utstilling som skapte stor oppmerksomhet, og da mest av det negative slaget. Jeg var en av de som reagerte sterkt på denne utstillingen. Susiraja er samtidskunstner, og er selv en stor kvinne. I utstillingen hennes ” Dry Joy ” der bruker hun seg selv, og sin store kropp i bildene som blir vist. Etter å ha sett denne utstillingen, så ble jeg opprørt, provosert og lei meg. Er det sånn overvektige skal fremstilles for å få andre til å se at også ” avvikende” kropper er vakre kropper? Er dette måten å ta oppgjør med skjønnhetsmalen på? Viser man fingeren på en en måte som gjør at samfunnet vil se mer positivt på store kropper?

Jeg mente da, og mener fortsatt nei. Kunstneren oppnådde helt klart en debatt rundt temaet, og debatt trenger vi. Vi trenger en debatt rundt skjønnhetsmalen. Vi trenger en debatt som forteller at alle kropper er vakre kropper. Vi trenger en debatt som gir alle lov til å være glad i den kroppen de har, til å være stolt av seg selv. Men skal vi få til det, blir det da en riktig vei å gå når man viser seg selv på den måten den finske kunstneren gjorde? De færreste som ser bildene er kunstinteresserte. De fleste ser bildene, og gjør seg opp en mening om hva de ser der og da. De bruker ikke masse tid på å analysere budskapet i bildene. De ser den finske kunstneren eksponere seg selv med kosteskaft under hengebrystene, med magen sin servert på et brett, med en laks mellom beina og med baconskiver hengende nedover ansiktet. Noen mente det var humoristisk. Jeg har kanskje en rar sans for humor, for jeg så ikke noe morsomt i dette i det hele tatt. Hvorfor skal vi vise de store kroppene våre på en ydmykende måte? På bildene så følte jeg også at hun fremstilte livet som overvektig på en trist og deprimerende måte. Det ser på alle bildene ut som om hun nettopp har våknet, ikke smilte hun, så livet så ganske så trist ut. Er det sånn vi har det, og er det sånn vi vil at andre skal tenke om oss? Hvorfor kan vi ikke fremstille store kropper på en vakker måte? Store kropper kan også være vakre.

Det er dette jeg skal snakke om i dokumentaren som nå skal lages. Journalistene hadde lest blogginnlegget mitt om utstillingen, og de hadde sett et intervju NRK lagde med meg etter at jeg hadde sett utstillingen. Jeg har absolutt mine klare tanker og meninger om dette, og jeg er stolt over at jeg kan være en stemme, og et ansikt. Som overvektig så har man opplevd tøffe tak i blant, og selv om stigmatiseringen alltid vil være der, så har vi likevel en jobb å gjøre for å få være den vi er med den kroppen vi har. Hadde man vist en stor kropp på en vakker måte, så hadde det vært en større mulighet for at det hadde slått positivt ut enn motsatt.

Om få dager, så kommer filmteamet fra Finland til Kristiansand. YLE er det samme som NRK er her i Norge, og ennå er jeg usikker på om dette kun skal sendes i Finland, eller om det skal sendes også i Norge, men alt det får jeg informasjon om når de kommer. Jeg vet at også andre nordiske influencere/ samfunnsdebattanter skal delta. De skal filme i ulike settinger, høyst sannsynlig så skal de også filme på treningssenteret.

Nå skal jeg bruke dagene frem til de kommer til å  forberede meg. Jeg har fått en del stikkord om hva de ønsker å snakke med meg om, så da er det greit å tenke litt over hva jeg skal svare. Jeg brenner for kroppspositivitisme. Det handler ikke om å glorifisere overvekt. Det handler om å få være den man er i den kroppen man har. Så enkelt, men likevel så vanskelig for mange å godta. Kroppen min forteller ingen om hvem jeg er. Man kjenner meg ikke fordi om man ser at jeg er en stor kvinne. Ingen skal sette merkelapper på meg fordi de ser at jeg har en stor kropp. Dette engasjerer meg veldig. I likhet med at jeg ønsker at vi som har litt ekstra skal  ose av mer selvtillit, og vise verden hvor flotte vi faktisk er. Jeg håper jeg får dette, og mye mer frem når tv teamet er her, og skal lage dokumentaren. Det er et utrolig viktig tema.

Jeg gleder meg masse til å treffe tv teamet, og til å delta i dokumentaren. Jeg er stolt over at mine meninger også har blitt lagt merke til i andre land. Jeg håper mine meninger kan bety noe for de som kommer til å se dokumentaren. Jeg gleder meg masse, er veldig spent, men gruer meg ikke 🙂

Sommer skal snart over i høst. Gårsdagens heftige regnvær her i Kristiansand minnet oss nok på høstdagene som ligger foran oss. Jeg liker høsten med alt sitt vær, og flotte farger. Med dagens elleville strømpriser, så får vi håpe på en mild høst og vinter. Visst ikke, så blir det mye raggsokker og varme pledd når dagene blir kaldere. E-post fra LOS i dag kunne fortelle at den flytende strømprisen om 14 dager ville ligge på nesten 8 kr. Det blir bare villere og villere. Heldigvis er det bare meg selv i husstanden, men jeg har vel aldri vandret så mye i mørke som jeg gjør i disse dager. Jeg har aldri hatt lys på i rom jeg ikke er i, men nå tenker man enda mer på om man kan ha lyset av, man tenker på når vaskemaskin og oppvaskmaskin brukes. Det jeg tidligere tørketromlet, det henger jeg nå opp. Jeg må tenke mer på at jeg er alene med en inntekt, og huseier. Samtidig tenker jeg på barnefamiliene, og på alle de som ikke har mer enn de må ha. På Løvebakken sitter en handlingslammet regjering som neppe vil få tillit om fire nye år ved neste valg.

Det var ikke strømmen jeg skulle blogge om i dag, men det sammen med dieselpriser, økte matpriser og økte renter, det er vel det som opptar oss mest i disse dager.

Noen må planlegge lengre frem i tid enn andre. Det gjelder bla klesbutikkene. Når vi er på slutten av sommeren, så er det mange som tenker på våren. Moteuken er lagt bak oss, og butikkene har kjøpt inn de klærne som vi skal gå med våren 2023. Det er ei stund siden jeg var på Moteuken, og jeg kjenner at jeg snart må tilbake dit. Moteuken er jo et eldorado, og en fantastisk opplevelse.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Denne uken har jeg hatt besøk fra Danmark, og Ski. Tabita Tokehøj som selger Gozzip, Studio og Sandgaard her i Norge, hun kom hit for å vise vårkolleksjonene 2023. Med seg hadde hun sjefen sjøl, Lars Sandgaard. Det var flott og endelig få møte Lars. Vi har jo hatt et veldig godt samarbeid i mange år.

For en vårkolleksjon de hadde med seg! Øynene holdt jo på å trille helt rundt, for så mye flott var det å se på. Smilet gikk jo helt rundt det også. Lekre plagg, og fantastiske farger. Våren blir definitivt full av lekre farger: rosa, orange, lime, lilla, turkis, koboltblå – alle disse fargene er utvilsomt mine farger. Det kommer blomster, og det kommer mønster. Og til dere som helst ønsker det klassiske, og trygge, selvsagt kommer det mye flott til dere også. Det kommer flotte topper, bluser, skjorter, tunikaer, og ikke minst, så kommer det masse lekre kjoler. Mange stilige bukser kommer, og flere spreke tights.

Det var en fryd å få se alle kolleksjonene. Tabita hadde også med seg Gozzip Black, en serie for de som våger. Man skal like det røffe, og man skal være trygg på seg selv om man velger Gozzip Black. Heldigvis er det mange som våger, for plaggene er jo bare så tøffe!

For et herlig kleseldorado! Jeg gleder meg til høstens flotte plagg, og jeg gleder meg masse til alle de fine vårplaggene som kommer i desember/januar/februar. Noe av det som gledet hjertet mitt aller mest, det er trenchcoaten som Tabita har på seg på bildene. Råfin! Det kommer også flotte drakter med bukse og jakke i rosa og orange, men også i sort og navy. Softshelljakkene er alltid lekre, og sjekk også den rosa kjolen som Tabita har på seg. Jeg kan nesten ikke vente til den kommer. Det var virkelig go’biter på rekke og rad. Selvsagt skal jeg vise litt av det som vil være i butikkene til våren. Her er litt fra Studio sin vårkolleksjon først

Vårkolleksjonen til Gozzip kan man også bare glede seg til

Som jeg nevnte så er nok Gozzip Black en kolleksjon for de som våger, og for de som liker å skille seg litt ut. Heldigvis er det mange som er nettopp der.

Det er bare å glede seg til våren, men først masse lekre høstnyheter, og mange av de er på plass i butikkene.

Nyt lørdagen der du er, så blogges vi igjen i morgen!

Jeg er så ” heldig ” at jeg har trukket vinnerloddet i forhold til at jeg har både lymfødem, lipødem og overvekt. Går man en del år tilbake i tid, så var overvekt et sårt tema for meg. Det samme var de store beina mine. Jeg deltok aldri i noen samtale rundt dette. Jeg satt egentlig bare og ønsket at jeg kunne komme meg bort, og ofte kjente jeg tårene presset på. Noe skjedde, for i dag, så snakker jeg åpent om utfordringene mine. Jeg synes det er viktig å kunne være en stemme for andre i samme situasjon som meg, og ikke minst i forhold til det og spre informasjon til de som ikke vet, og de som trenger å vite.

Det er viktig å være en stemme, og det er viktig være et ansikt når det kommer til noe man brenner for. Det er mange måter å være det på. Man trenger ikke å være en influencer, eller en samfunnsdebattant for å være det. Noen av oss er komfortabel med å være en stemme og et ansikt i form av å være i offentligheten på ulike måter, og på ulike arenaer, men for de som ikke føler seg komfortabel med det, så kan man være det på sin måte.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg satt som leder i Norsk lymfødem-og lipødemforbund i nesten fire år. Dette var år hvor vi fikk gjort mye, og skapt et mye større fokus på feks lipødem. Vi ble sett, hørt og trodd. Målbevisst jobbing har ført til at det skjedde noe i norsk helsevesen. Alle helseforetakene skal innen kort tid ha startet opp en 5 års studie på lipødem, og selv om vi som er hardest rammet ikke vil kunne få bli med i studien, så er det en utrolig viktig studie, og et utrolig viktig arbeid som vil bli gjort. Når jeg valgte å trekke meg helt ut av forbundet, så er det likevel viktig for meg å være en stemme, og et ansikt i forhold til mine utfordringer.

Lymfødem er en kronisk sykdom som deler av helsevesenet nå vet litt om. Absolutt ikke nok, men det er ikke lengre helt ukjent. Det har skjedd mye, men det er fortsatt en lang vei å gå. Spesielt i forhold til fastleger, spesialister og helsepersonell. En fastlege skal ikke sitte som et spørsmålstegn når man nevner lipødem. En fastlege skal ikke be pasientene sine om å slanke seg når vedkommende kanskje sliter med lipødem. Men da må kunnskapen rundt lipødem økes. Man må ha spesialister som legene kan henvise til. Spesialister som kan sette en diagnose. I dag setter ingen en diagnose i norsk helsevesen.

Vi vet ikke hvor mange norske kvinner som har lipødem. Vi har ingen tall på det. Der er ingen forskning gjort i Norge. Men at det er mange der ute med sykdommen, det vet vi. Dette er også en kvinnesykdom, noe som vel også gjør sitt til at det ikke har blitt tatt så alvorlig. Det er garantert mange kvinner som har lipødem, men som ikke aner det. Lipødem er en svært utfordrende, og for mange også en svært smertefull sykdom. Det er også sykdommen hvor man har dette fettet som ikke det går an og slankes bort.

For min del, så er det ikke sånn at alt på min kropp er lipødem fett. Absolutt ikke. Jeg har absolutt også fett som kan slankes bort, det har jeg jo fått bevis på i løpet av årene. Men så er det noe fett da, fra midjen og ned som ikke vil rikke seg, og det, det er så fortvilende. Spesielt når man får høre at det bare er å slanke seg.

Lipødem kan utvikle seg i flere stadier. Derfor er det så viktig at dette blir oppdaget på et tidlig tidspunkt. Symptomer på lipødem utvikles ofte i puberteten eller ved andre hormonelle forandringer som svangerskap og overgangsalder, men kan også utløses av store påkjenninger. Vektøkning er en betydelig trigger for plager. Ved lipødem er fettvevet på de berørte områder også sensitivt for berøring og det oppstår lett blåmerker. Fettputer/ depoter utvikles ofte på innside, utside og underside på knær, innside og utside av lår (ridebukselår), rundt ankler og overarmer. Til å begynne med er fettvevet jevnt, ved progresjon får det et mer og mer ujevn, bulkete utseende. Ved avansert lipødem og stor oppsamling av fett på innsiden av lårene, er det ofte vanskelig å samle føttene, pasienten går kalvbeint og det kan føre til ugunstig belastning på kneledd og funksjonsnedsettelse.

Jeg har lyst til å ta med symptomene på lipødem. Kjenner du deg igjen i flere av disse punktene da synes jeg du skal bestille en time hos en fysioterapeut som har spesialkompetanse på dette. Det er flere slike lymfeterapeuter landet over, og det er viktig at de har tilleggsutdannelsen i komplett lymfødembehandling. Denne flotte oversikten har jeg lånt fra lipødemlivet.no

Man kan være en stemme og et ansikt på så mange måter. Bla så har jeg nå kjøpt en flott t-skjorte, og et flott handlenett med lipødembudskap. Det er noen flotte lipødemdamer som har tatt intiativet til å produsere opp ulike artikler med et viktig budskap. Jeg er ikke stolt overhode av å ha lipødem, men jeg skal stolt bære både t-skjorta og handlenettet, og kanskje få flere kvinner bevisst på lipødem. Ved å kjøpe, og bruke bla  t-skjorter og nett, så når vi ut til så mange. Noen registrerer det, andre vil kanskje spørre, noen blir nysgjerrige på hva det er og vil søke informasjon. På butikken i går morges, så var det ei dame som stoppet meg og lurte på hva lipødem var. Så det er en fin måte å nå ut på. Vil du vite mer om lipødem, så kan du lese om det her: https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/diverse/lipodem/

Håper søndagen blir flott!  Vi blogges til lørdag, men en video eller to dukker nok opp før lørdag 🙂

Reklame | Gozzip

Man er jo nesten som en unge som får besøke godtebutikken. Jeg er i hvert fall sånn. Jeg gleder meg masse, og er spent. Og nå, nå er tida her igjen.

Jeg er nok kanskje litt over middels interessert. Jeg ser den, og innrømmer det. Det er en stor lidenskap, en stor interesse. Helt kontrollert sådan. Ingen fare. Ingen røde flagg. Og har man en kontrollert lidenskap, så hvorfor ikke?

Jeg snakker selvsagt om klær. En stor lidenskap og interesse. Og nå, nå er det klart for høstvarene i butikkene. Jeg gleder meg til hver kolleksjon. Gleder meg til å se fargene, print, og detaljer. Jeg gleder meg til å se hva slags plagg designerne tenker at vi skal gå med denne høsten og vinteren. Jeg vet det vil være en del lilla denne høsten, det kommer grønt, det kommer rødt. Det vil komme blomster, litt dyreprint og litt striper. Det vil komme ensfarga plagg med tøffe og fine detaljer. Det kommer masse fint. Selv om vi ønsker at sommeren varer, så er det nok flere enn meg som gleder oss til bytte ut sommerklær med en ny høstgarderobe.

Jeg skal vise dere litt klær i dag. Klær som nok er i butikkene nå. Klærne jeg viser i dag er fra Gozzip. Gozzip er et merke jeg liker veldig godt. Noe fra høstkolleksjonen er kommet, og det første jeg viser på bloggen i dag er en helt utrolig lekker kjole. Jeg er ikke noe kjolejente som dere vet. Mye pga lymfebeina mine, men denne kjolen, den forelsket jeg meg helt i. Denne kjolen skal jeg definitivt bruke. Håpet er at jeg kommer til å elske å gå i kjole heretter. Kjolen er så fin i sort med nydelige blomster i en helt nydelig blåfarge. Isblå heter fargen. Kjolen heter Sissi Dress. Jeg er 178 cm høy, og til meg går den ned til foten. Så dette er en lang kjole, og det er mange som ønsker lange kjoler. Kjolen er fantastisk å ha på seg. Den er i høykvalitets viskosejersey , og er vel en sånn kjole man egentlig ikke vil ta av seg når den er komet på. Kjolen er til både hverdag og fest. Fin krage i halsen, en krage som jeg kommer til å ha åpen. Jeg liker ikke å ha noe tett inntil, eller opp over halsen.

I samme design, og med de samme isblå blomstene, så kan du også få en tunika. Også denne er i høykvalitets viskosejersey. Flatterende A-form med V-hals og 7/8-ermer. Også denne ble jeg utrolig glad i. Så flott, og så herlig å ha på seg. God lengde for min smak. Tunikaen heter Emilia. Både tunika og kjole har jeg i str. M, og Gozzip er nok noe mer romslig i sin str. M enn mange andre. Ofte kan man gå ned en størrelse.

En kjole til skal jeg vise dere i dag. Denne skulle gjerne ha vært lengre, for da hadde jeg sannelig gått med den også. Utrolig flott kjole! Til meg som er 178 cm høy, så går denne et lite stykke ned forbi knærne, og for dere som er glad i kjoler, så er dette også en bør ha kjole. Kjolen heter Christiane Long Dress. Nydelig blomsterpint på den sorte bunnfargen. Og blåfargen som er på blomstene, den er så flott. Dette er virkelig en nydelig kjole i høykvalitets viskose. Flatterende A-form med dekorativ dobbeltlagsfold i ryggen. O-neck med knappestolpe og avtagbar sløyfe. 7/8-ermer med smock-mansjetter. Også i samme design, så kan du få tunika, og du kan få en kort bluse/topp. Tunikaen skal jeg utvilsomt ha, og gleder meg til å bruke den. Nydelig tunika med blomstertrykk i høykvalitets viskose. Flatterende A-form med hel knappestolpe foran og dekorativ dobbel-lags fold bak. O-hals og 7/8-ermer med smock-mansjetter. Tunikaen har også sidelommer. Jeg er nok veldig glad i disse sidelommene.

Til slutt i dag, så vil jeg vise dere nok en kjole. Det vil si den heter kjole, men jeg skal ikke bruke den til kjole. Jeg skal bruke den som en åpen jakke med en fin topp under. Denne kjolen/jakken er så utrolig fin! Lekker! For en høst det kommer til å bli også når det kommer til klær. Jeg viser den åpen med en lang topp under. Den heter Kia Dress. Vakker kjole med dyreprint i høykvalitets viskose. Flatterende A-form med knappestolpe i full lengde foran og sidelommer. O-hals og 7/8-ermer med smock-mansjetter. Høy midje med dekorative folder foran og bak. Den finnes i tillegg til fargene jeg viser, også i beige print. Den flotte, rosa toppen jeg har under, den heter Gitte Panel Dress, og er også fra Gozzip. Kan brukes til så mye, og nydelig farge.

Da har dere fått sett litt av det som nok er i butikkene nå. Og jeg kan love dere at det kommer masse mer høstklær på bloggen fremover. Vi har bare så vidt startet med å vise litt. Det er mange butikker som fører Gozzip i Norge, så hør med din forhandler dersom noen av plaggene jeg viste i dag frister.

Jeg har i dag tidlig hatt ei god treningsøkt. Det blir ellers en rolig lørdag tror jeg. I går fikk jeg tømt loftet over garasjen for en masse som jeg av en eller annen grunn har samlet på. Det er sikkert mange som kjenner seg igjen i det å samle på for mye. Et vennepar av meg kjørte en full henger på gjenvinningsstasjonen, og min bil var i tillegg full. Godt med gode venner som kan hjelpe når man trenger det. Det er den herligste følelse når man har fått bort så mye, og garasjeloftet igjen er blitt en ballsal. Kanskje jeg vasker den lille jeg har igjen å vaske på huset i dag. Man er full energi når det er vår, og så dabber det litt av når man nærmer seg høsten, men resten må vaskes før høsten kommer.

Vi blogges i morgen! Nyt lørdagen!

Det er varme dager og full sommer i sør. Det blir å flykte i skyggen for min del når det er såpass varmt. Man føler jo nesten at man er kledd for vinter med kompresjonsstrømper fra fot til lår. Heldigvis har jeg et par kompresjonsstrømper som er noe tynnere enn de jeg vanligvis bruker, det hjelper litt. I tillegg så er jeg ikke akkurat en person som fryser mye, heller det stikk motsatte, så det skal ikke så mye til før svetten renner.

Jeg hater å svette. En ting er å svette i strie strømmer på treningen, for det er liksom plassen for å svette skikkelig. Så der er det deilig å få svettet masse…men å svette bare man beveger seg, det hater jeg virkelig. Jeg er en veldig varm person sånn i utgangspunktet. Jeg fryser sjeldent, og trenger sjeldent å kle meg med masse klær for å holde meg varm. Pledd, det brukes for det meste når formen ikke er helt der den skal være.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I sommer har jeg fått svettet, og når jeg svetter, så er det typisk i ansiktet man ser det…eller i pannen..eller i hodet slik at håret blir vasket på nytt den dagen. Så må man jo da tørke svette sånn litt forsiktig, men det tar ikke lang tid før man garantert ser ut som en kokt hummer som drypper av seg all vannet den har fått på seg under kokingen. Det er ikke moro å stå og snakke med andre mens svetten renner. Stadig må jeg tørke, og man har jo ikke akkurat håndkle med seg heller. Det er nok også sånn at jeg føler at alle ser at jeg er varm, noe som nok ikke alltid stemmer. Heldigvis gjør gode deodoranter at man ikke svetter under armene. Der har jeg ikke svettet på evigheter 🙂

Noen nevnte overgangsalderen, at den har sniket seg inn i livet mitt, men det tror jeg ikke. Ikke at jeg lukker øynene for at det kan være mulig, men det er ikke lenge siden fastlegen min sjekket om jeg var kommet dit, og det var jeg ikke, så da må det ha skjedd over natta. Jeg har alltid slitt med dette. I tillegg til at jeg er en varm person, så har jeg jo disse lymfebeina, kompresjonsstrømper og litt tyngde, så alt dette sammen blir nok en haug av svette om sommeren. Jeg har vasket håret dobbelt mange ganger i løpet av sommeren, og håret er litt hellig, så den følelsen er er ikke noe god å kjenne på. Visst man i tillegg får en wetlook i luggen, så er dagen fullkommen 🙂

Jaja, vi er i midten av august, og sommeren begynner å gå mot høst. I går skrev jeg at jeg skriver under på at denne høsten skal bli bra, og det har jeg en følelse av at den vil bli. Det er kun jeg som kan få høsten til å bli bra, og jeg kjenner at jeg er veldig innstilt på det. Treningen, der føler jeg at jeg fort får full kontroll, så må jeg jobbe med dette hersens kostholdet. Det er så kjedelig at det skal være så lett, men så vanskelig. I tillegg er dette en høst hvor det skal skje SÅ mye spennende for min del. Jeg kjenner at jeg gleder meg så til det som ligger foran meg, og jeg kjenner at jeg gleder meg masse til og kunne dele alt med dere. Endelig skal jeg få realisere drømmer jeg har hatt, og det er en fantastisk følelse å kjenne på. Masse sommerfugler i magen, og masse gode følelser. Det å ha noe å se frem til, det å ha noe å glede seg til, det betyr utrolig mye. Det og kunne få jobbe med noe som er mitt, det er virkelig en god følelse å kjenne på. Det vil nok ikke gå så veldig lang tid før jeg skal dele alt med dere som følger bloggen min.

Butikkene, de begynner å fylles med høstvarer selv om vi bare er i midten av august. Det er bare å glede seg, og jeg gleder meg alltid til nye kolleksjoner. Det er alltid spennende å se hva slags farger som skal prege årstidene, og i høst, så er det mye fine farger som grønt, lilla, blått, rødt for å nevne noen. Sort og grått er en selvfølge at det kommer en del i. Det kommer også mønster, og det kommer blomster.

Postmannen kom på døren her på fredag, og med seg hadde han en pakke fra Sandgaard. Det betyr at jeg fremover skal vise dere masse fine høstvarer. I pakken var det klær fra høstkolleksjonen til Gozzip. På disse plaggene var det mye blomster, og flotte farger. Jeg gleder meg til å vise dere, og det skal jeg gjøre på bloggen neste helg.

Helt på slutten i dag, så vil jeg vise dere to jakker som jeg ikke har vist på bloggen før. Dette er jakker som er perfekte om man sitter ute en sommerkveld og trenger mer enn bare kortermet, eller når man trenger ei jakke som ikke er for tykk når etter hvert høsten banker på døren. De er så myke og fantastisk gode å ha på seg. Jakken er fra Studio, og er fra deres vår/sommer kolleksjon. Kanskje er dere heldige at en butikk kan ha disse fortsatt. Jakkene er i 60% polyester, 35% viskose, og 5 % elastan. Finnes i fargene rosa og hvit. Bak på ryggen er det et lite parti hvor det står ” Smile.” For meg som da er såpass varm som jeg er, så er dette helt perfekte jakker.

Nyt søndagen! I dag skal jeg til Arendal hvor min datter og familien har kjøpt seg sin første bolig. Jeg gleder meg masse til å se deres første hjem, og så gleder jeg meg selvsagt til å se prinsene mine igjen. Savner de så når jeg ikke er sammen med dem 🙂

Jeg husker det så godt. Jeg husker hjertet hamret så det nesten hoppet ut av kroppen min. Jeg var så nervøs. Jeg hadde mest lyst til å snu.

Der stod jeg, sammen med ukjente mennesker, og skulle ut på tur. I ei lysløype hvor jeg visste jeg kom til å puste og pese. Ei løype med ganske så utfordrende partier. Jeg kom garantert til å være den som hadde dårligst kondisjon, og garantert den som kom til å være sistemann. For et tankekjør jeg hadde. Jeg husker hvordan tankene spant rundt i hodet mitt, og at pulsen var høy. Det var likevel ikke noe alternativ å ikke gjennomføre. Dette hadde jeg lovet meg selv.

Det var sånn det hele startet. Det var der i løypa på Sukkevann min reise begynte, i en gågruppe.  Lite visste jeg at det var den dagen livet mitt skulle endre seg. Fra to gåturer i uken til fire, fem treninger i uken. Fra et inaktivt liv til et aktivt liv. Fra å hate trening til å bli glad i trening. Fra å være lite glad i meg selv til å bli litt mer glad i meg selv ( men ennå ikke nok ). Endringene i kropp og sjel har vært store. Alt takket være et spark bak, fantastiske folk, og de små skrittene i mitt eget tempo.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Foto: Kristin Ellefsen, Fædrelandsvennen

Helseeffekten av selv beskjedne mengder fysisk aktivitet er større enn man tidligere har visst, det sier idrettsforskere. Er du fysisk inaktiv, så kan bare litt trening gi deg en stor helseeffekt. Dette er jo forskning som bør motivere de fleste av oss til fysisk aktivitet. Forskning viser at det er veldig lite aktivitet som skal til for å bedre helsen vår, og også redusere faren for tidlig død. Man trenger ikke trene for å løpe store løp, og man trenger ikke sykle verken Birkebeineren, eller Kristiansand-Hovden. Slike ting tar jo pusten fra mange av oss. Det holder å legge inn en tur i nærmiljøet, en liten sykkeltur eller aktiv lek med barna. Ta trappa istedenfor å ta heisen. Man kan jobbe i hagen. Få opp pulsen din i noen minutter. Fysisk aktivitet, selv i beskjedne mengder, har en rekke akutte og langvarige effekter mener ny forskning.

Kan jeg, så kan du. Om min historie kan motivere, og inspirere andre, så har jeg oppnådd veldig mye. Kan jeg, så kan altså de fleste andre også. Mitt utgangspunkt var ganske tragisk. Alarmklokkene ringte for både diabetes, og høyt blodtrykk. Slankeoperasjonen som skulle gi meg en slank kropp, ble for skummel.

Helsegevinsten av de ukentlige turene i nærmiljøet, var enorm for meg. Jeg merket fort en veldig stor effekt. Først på det mentale plan. Jeg var stolt av meg selv for at jeg klarte å gjennomføre hver uke. Etter hvert ble pusten lettere da jeg gikk opp de bratteste bakkene i løypen. Småting i hverdagen, som husarbeid og barnelek, ble også lettere. Det ble lett å knytte skolissene. For meg ble redningen å gå tur i den lokale lysløypen. Men man trenger ikke å ha en stor og flott lysløype tilgjengelig for å gjennomføre aktiviteten. Du kan ha som mål å gå til postkassen eller til lekeparken. Du trenger ikke å ha en turløype. Det handler bare om å komme seg ut. Frisk luft hjelper utrolig mye for hodet. Forskerne anbefaler å inngå turavtaler med venner og bekjente. Jeg er nok annerledes der, for jeg liker best å gå alene, med musikk på øret. Med musikk på øret, så går jeg inn i min egen, lille boble. Har jeg glemt øretelefonene, så drar jeg hjem for å hente de.

Jeg merket de store helseeffektene gradvis. Etter tre måneder ble pusten lettere, samt hverdagsaktivitetene. Dørstokkmila var passert, etter ett år så jeg store forbedringer i verdiene på blodtrykk og kolesterol. Det gikk et halvt år før det gikk fra å være kjedelig til at det ble veldig ok. Det er der mange mister motet, men du må stå i det. Gevinst i det å begynne med fysisk aktivitet er så enormt stor.

ifølge forskerne viser studier at man ikke trenger å øke aktivitetsnivået mye for å oppnå stor effekt, hvis utgangspunktet er at man er svært lite fysisk aktiv skriver Fædrelandsvennen. I en studie med data fra flere land, deriblant Norge, sammenliknet forskerne fysisk aktivitet og dødelighet hos mer enn 36.000 personer over 40 år. Den minst aktive gruppen hadde lite aktivitet. Den nest minst aktive gruppen hadde omtrent fem minutter mer pr. dag med fysisk aktivitet av moderat intensitet (tilsvarer rask gange). I denne gruppen var altså risikoen for tidlig død halvparten så stor som i den minst aktive gruppen, sier Hansen. En annen undersøkelse gjennomført av Norges idrettshøgskole (NIH) viser tilsvarende funn. Her var også risiko for tidlig død halvert hos dem som var nest minst aktive (gikk i snitt 6888 skritt pr. dag), sammenliknet med dem som beveget seg minst (cirka 2200 skritt mindre pr. dag).

Nå er jeg inne i en tøff periode, en veldig tøff periode. Alarmklokkene ringer. Jeg sliter nok litt med både hodet, og vekta. Ikke at jeg tror vekta har gått dramatisk opp, men den er definitivt ikke gått ned. Sommeren har vært fylt av mindre trening, sikkert annen mat, og mer go’saker. Det skal ikke mye til heller. Det er så hardt å gå ned i vekt, men det enkleste i verden å gå opp. Nå er det tilbake på riktig spor. Nå må jeg skjerpe meg. Det er så lett å si. Faktisk noe av det enkleste i hele verden, men…ikke alltid like lett å gjennomføre. Men det høres veldig bra ut da….Jeg må tilbake i det vanlige treningssporet, annen aktivitet de dagene jeg ikke trener, se på kosten, fortsette med å drikke masse vann. Det er så lett å spore av. Det er så lett å ta et sidespor, men heldigvis, jeg bevisst på dette, så jeg kan lett komme meg tilbake på hovedsporet. Den eneste som kan gjøre noe med situasjonen, det er meg. Ene og alene meg. Hadde en bare hatt noen å skylde på…det hadde vært så mye greiere.

Jeg har lyst til å ta nye PT timer. Og da over en lengre periode. Men…beina utfordrer meg veldig, og det er dyrt.

Tilbake til forskningen. Jeg synes forskningen jeg skrev om i dag er fantastisk lesning. Vi kan kaste de hårete, store målene på båten, og starte i det små. Få opp pulsen med de små skrittene i vårt eget tempo. Som en leser skrev: Denne høsten skal bli bra – og akkurat det, det vil jeg underskrive på det!

Nå er det på tide å brette opp ermene igjen. Det er på tide å komme tilbake til normalen. Kroppen trenger det, og hodet trenger det.

Sommeren har vært tøff, og av den grunn også litt slapp. Og hodet mitt, det sliter veldig for tiden. Når jeg skriver at sommeren har vært tøff, så sikter jeg til at lymfebeina mine har vært utrolig vonde. Det har også resultert i at treningen ikke har vært like bra som den pleier å være. Jeg pleier å være på trening 4-5 ganger i uken. I sommer har det ikke blitt så mye. Sommeren er jo også tid for ferie og turer, og det er også en grunn til at treningen har vært noe laber i sommer. Selv om sommer er sommer, og man har kost seg masse, så sliter jeg med dårlig samvittighet når jeg ikke får trent som jeg skal. Jeg hadde jo også en periode fra januar til april hvor jeg slet med nyrestein, og hvor treningen ikke kunne gjennomføres som vanlig.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Det er ulike meninger når det kommer til trening for oss med lymfødem. Mange mener at den treningen jeg feks utfører, at den kanskje ikke er den beste for lymfødemet mitt. Dette tror jeg er litt forskjellig fra person til person, for jeg vet at treningen gjør godt for beina mine. Når jeg har hatt en så ujevn trening som nå, så er det også en grunn til at beina ikke er er så fornøyde. Er jeg borte lenge fra trening, så er det negativt for beina mine. God trening, det betyr økt sirkulasjon, og det trenger beina mine. Så en av grunnene til at beina har vært så mye mer smertefulle i sommer, det er bla fordi treningen er blitt nedprioritert. Så uansett hvor vonde de er, så må jeg presse meg selv på trening, sparke meg hardt bak.

Jeg trener mye, og trening er blitt en viktig del av livet mitt. Hvem hadde trodd at jeg skulle bli glad i trening. Jeg skal ikke lyve å fortelle at trening alltid er en glede. Det er mange dager utrolig tungt å komme seg på trening, men jeg kommer meg dit, og det i seg selv er en seier. Jeg gjennomfører gode økter, og kroppen og hodet er glade og fornøyde etter endt økt. Jeg som mange andre hadde all verdens unnskyldninger for ikke å trene om man går noen år tilbake i tid.

Jeg får trent 4-5 ganger i uken, og er veldig fornøyd med det. Sommeren har altså vært litt opp og ned treningsmessig, og jeg kjenner panikken litt nå. Jeg føler vel at vekten er i ferd med å gå oppover istedenfor nedover, men jeg er heldigvis bevisst på det, og er nødt til å ta skikkelig tak. Følge treningsplanen til punkt og prikke, være mye i aktivitet utenom, og spise flere, og mindre måltider. Jeg spiser vanligvis ikke mye søtt, og salt, men denne sommeren har det nok vært mer enn det pleier. Jeg spiser også for mye når jeg spiser måltider. Og der ligger mitt problem. Så her må det tas grep. Jeg må ytterligere ned i vekt. En ting er at jeg må ned pga helsen, men en annen viktig grunn er definitivt det mentale. Jeg trives ikke med kroppen, og jeg skulle gjerne ha ønsket at noen bare kom inn og tok full kontroll over valgene mine, men det er kun en som kan gjøre noe for å komme ytterligere ned i vekt, og det er meg selv. Så enkelt, men så vanskelig.

Det er nok flere grunner til at beina mine er blitt så mye mer smertefulle. Lite trening er bare en liten del av årsaken. Sko er en annen årsak. Om sommeren så går jeg mye på sandaler. Nå bruker jeg mest Fit Flop som har god demping, og jeg bor mer eller mindre på de, men så hender det at jeg går på Birkenstocker, eller lave sko uten særlig demping, eller støtte, og det er ikke bra for mine bein. Birkenstocker er jo gode sko, men for meg så blir de for harde. Dempingen er ikke der. Så sko er så utrolig viktig for meg.

Hovedårsaken til økning i smertene er nok at sykdommen dessverre har utviklet seg i negativ retning. Derfor er det nå viktig at hverdagen starter opp igjen, og at jeg kommer inn i et normalt treningsmønster. Treningen gir meg ikke så mye nedgang på vekta, men den er utrolig viktig for helsen min. Jeg merker godt på kroppen når jeg har vært litt slapp som nå i sommer. Ikke minst så begynner hodet å kverne mye mer når jeg ikke er der treningsmessig som jeg pleier. Trening betyr så mye både fysisk og psykisk.

I høst skal jeg ha en god prat med legen min for å stake ut veien videre. Det er godt å ha en lege som man kan ha slike gode samtaler med. Til slutt er det jeg som må ta valgene, men fint og kunne snakke sammen om veien til målet.

Nå er det tilbake til hverdagen igjen, og jeg skal tilbake til den gode treningsrutinen min. Heldigvis har jeg ingen problemer med å komme tilbake til det gode treningsmønsteret mitt. Det er blitt innarbeidet gjennom en del år nå. Jeg håper også at den ukentlige treningen med jentane også kommer i gang igjen om ikke så lenge. Pga nyresteinen, så mistet jeg vårperioden, men nå føler jeg meg veldig klar. Bor du i Kristiansandsområdet, og har lyst til å være med å trene med oss en gang i uken, så ta kontakt med meg. Supergod trening med Cathrine som er PT. Kanskje kan denne treningen bli starten på noe du har tenkt at du skal gjøre lenge nå….

Her ser dere en del av den flotte treningsgjengen – vi svetter og ler om hverandre. Vi vil gjerne bli enda flere.

God søndag alle fine følgere. En overskyet dag i Kristiansand legger alt til rette for en dag med rydding her hjemme. Vi blogges til lørdag.

Reklame | Klinikk Nova

Jeg husker at jeg gruet meg veldig, og jeg husker at det tok lang tid før jeg faktisk tok mot til meg og gjorde det. Jeg hadde tenkt på det så lenge, jeg trengte så absolutt å gjøre det. Likevel var det en dørstokkmil for meg, og sikkert for mange andre også. Når jeg bare tok meg selv i nakken, og sparket meg bak, så tenkte jeg bare hvorfor jeg ikke hadde gjort dette før. Hvorfor i all verden gruet jeg meg? Og hvorfor tok det så lang tid før jeg faktisk gjorde det?

Jeg har ikke alltid vært flink til å sette meg selv i forsetet, og tatt meg tid til å gjøre de gode tingene for meg selv. Andre kom alltid kommet først, så fikk man se om det var noe tid igjen til seg selv etterpå. Etter at datteren min ble voksen, og ikke hadde så behov for mamma, så ble jeg noe flinkere til å ha Heidi tid, og til å gjøre det jeg setter pris på. Å fylle opp egne energilagre er så utrolig viktig! En har også mye mer å gi til andre når man selv har mer energi, og er mer fornøyd….og jeg fortjener det. I tillegg til å fylle opp energilagre, så er det mye som faktisk betyr så masse for kroppen. Man gjør gode ting for kroppen, og det igjen blir gode ting for en selv.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

En ting jeg har blitt veldig flink til, og som er veldig viktig for meg, og for føttene mine, det er å ta fotpleie. Jeg har gått til fotbehandling hos fotterapeut ca 3 ganger i året. Fotpleie er viktig for alle. Føttene våre skal fungere gjennom hele livet, de skal bære oss, og det er nok mange som ikke tenker på å ta vare på føttene på lik linje med andre ting. Jeg har gått til fotterapeut i flere år. I tillegg til at det generelt er viktig, så er det ekstra viktig for oss som har lymfødem. Med lymfødem, så er huden gjerne veldig sensitiv, så det å passe på føtter og hud, det er noe man må være veldig bevisst på. Diagnose, eller ikke, fotpleie er viktig. Vi går til tannlegen for å sjekke tennene våre, vi går til hudpleie, og vi tar massasje, men du verden så lett det er å glemme føttene våre.

Jeg husker at jeg grudde meg så til mitt første besøk hos fotterapeut. Jeg hadde lymfødem i tillegg til at jeg på den tiden også slet mye med sprekker på hælene. Huden under føttene var også veldig tørr. Jeg var ikke flink til å stelle føttene hjemme, og fotkrem, det så føttene mine en sjelden gang. Jeg var ikke flink til å gjøre noe som helst med beina mine. Etter hvert ble sprekkene på hælene vonde, og jeg var så tørr at jeg bare måtte komme meg til fotpleie. Jeg ante ikke hvem jeg skulle velge, så det ble bare en, og jeg var heldig med valget. Det var en godt voksen dame med masse erfaring, og hun jobbet også på eldrehjem for å stelle de eldres føtter. Hun hadde sett det meste. Da hun sluttet, så prøvde jeg et par, tre stykker som jeg aldri ble helt komfortabel med,. For man må møte en person som man klikker med. En person som man blir trygg på. Man må kunne senke skuldrene, og la alt av tanker bare fly forbi. De siste årene har jeg hatt en fast fotterapeut, og går man til samme terapeut over lengre tid, da må man være veldig fornøyd. Jeg er blitt så trygg, og skammer meg ikke lengre over føttene mine. Føttene mine er også et bevis på at fotpleie virkelig fungerer og hjelper. Den ekstremt tørre huden som jeg hadde, den er borte, og det er evigheter siden jeg hadde hælsprekker. Jeg har også et par ganger hatt torn, noe som fotterapeuten fjernet. Jeg har fått råd om gode fotkremer for mine føtter, og av og til oljer for neglene.

På torsdag besøkte jeg Ingunn på Klinikk Nova her i Kristiansand. Ingunn er utdannet hudterapeut, og nylig har hun også utdannet seg som fotterapeut. Jeg vet fra tidligere hvor dyktig Ingunn er, og jeg vet hvilket herlig menneske hun er, så jeg grudde meg ikke en plass selv om hun aldri har stelt føttene mine før. Ingunn kjenner til mine utfordringer , og hun får meg til å ikke tenke en tanke på lymfødemet mitt. Jeg slapper helt av, så at hun har startet som fotterapeut, det synes jeg er veldig flott.

Fotpleie er ikke farlig, det er ikke vondt, og man skal ikke tro at man har så stygge føtter at man ikke våger. En fotterapeut har sett alt av føtter. De tar hensyn til de utfordringer man må ha, og det er utrolig behagelig å få pleiet føttene. Ingunn startet med et fotbad, og bare det å sette føttene i fotbad, det er en nydelig start på behandlingen. Så får man klippet og filet negler, og man får renset huden rundt neglene. Så bruker fotterapeuten ” skalpellen ” for å fjerne tørr hud under føttene. Dette etterfølges av at Ingunn også filer under. Den filingen, den kan kile litt om man er kilen under føttene. Fotbehandlingen avsluttes med deilig fotmassasje, en massasje jeg kunne hatt i evigheter. Den massasjen er det bare å nyte.

Jeg kan med en gang si at jeg var utrolig fornøyd med fotbehandlingen! Ingunn var så nøye, og så utrolig flink. Jeg kan ikke sette fingeren på noe negativt i det hele tatt, og da behandlingen var ferdig, så var det som å gå på skyer. Neglene er klippet, hud er tatt bort under neglene, hard hud er borte under føttene, og hele behandlingen ble avsluttet med denne helt fantastiske fotmassasjen. Føttene er som nye. Samtidig så vet jeg at jeg har gjort noe veldig godt for føttene mine.

Ta deg tid til å investere i føttene dine, og spesielt nå etter en sommer med mye sandaler, og kanskje bare bein, da trenger føttene virkelig pleie. Bor du i Kristiansandsområdet, så ta turen innom Ingunn på Klinikk Nova i sentrum, og hils fra meg 🙂