For en fantastisk opptur! Jeg blir så glad jeg! Noen skjønner kanskje ikke at det er noe å juble for, men da har de neppe vært i mine sko eller andres som har slitt med det samme som meg.

Oppturen, den skal jeg fortelle deg litt mer om. Her om dagen så kjøpte jeg meg snekkerbukse! Snekkerbukse, det har ikke jeg hatt siden jeg var 15-16 år gammel. For de årene tilbake, så husker jeg at jeg hadde ei mørkegrønn, stilig snekkerbukse som jeg var så glad i. Jeg brukte den til den var slitt over det meste. Etter det så begynte jeg å slite med å finne snekkerbukser som jeg passet. Så er det jo også sånn at snekkerbukser, det er ikke på mote hvert år, så det kan gå tid mellom hver gang den dukker opp. Etter jeg fikk lymfødem, og leggene mine ble tømmerstokker, og jeg ble en størrelse eller flere for stor, så kunne jeg bare drømme om å passe en snekkerbukse. Men lysten på og kunne gå med snekkerbukse igjen, den har alltid vært der. Jeg vet ikke hva det er med snekkerbukse, men jeg bare digger ei fin snekkerbukse. Jeg mener også å huske at den var så god å ha på seg.

Annonsørinnhold

Årets påskeegg er i butikk – de beste går først

Jeg er definitivt en nettshopper. Jeg handler i fysiske butikker også, men jeg innrømmer at jeg handler mest på nett, og det gjelder det meste egentlig utenom matvarer. Det er enkelt å sitte hjemme og bestille. Skulle jeg bomme på noen kjøp, så er det nesten like enkelt å sende i retur. For meg er det å returnere ikke noe pes. I tillegg så er det jo også sånn at man kan gjøre rimeligere kjøp på nett, og for meg er økonomi en viktig faktor. Man kan ikke støtte fysiske butikker når man sparer betydelige penger på å kjøpe samme vare på nett. Jeg kan ihvertfall ikke.

Jeg har nå kommet over en ” ny ” nettbutikk. Den er absolutt ikke ny, men for meg er den ny. Jeg mener den er amerikansk, og varene kom på et knips. Gratis frakt over 588 kr, og det tok kun få dager fra jeg bestilte til jeg mottok varene. Så der er jeg veldig imponert. Nettbutikken heter Cider, og her er det mye flotte plagg også til oss med kurver, og størrelsene kan man også få oppgitt i europeiske størrelser slik at man lettere  vil motta den størrelsen som passer. Sikker vil man aldri være, spesielt ikke når butikken og klærne er ukjente for en. Butikken har klær for en hver smak vil jeg si, også en del for meg som liker både det klassiske, og det som er elegant og stilig. Mye som absolutt ikke er min smak også, men en butikk skal ha mangfold, noe for de fleste. Det som er veldig bra med denne nettbutikken, det er at de har masse vide bukser. Nå har ikke jeg kikket på alt av klær, men de går vel ofte opp i str. 52 og 54. Det er på de klærne jeg har sett nærmere på, så her må dere bare sjekke ut.

Det var altså på Cider jeg fant snekkerbukse, og da var jeg fort med å bestille. Jeg har vært usikker på om jeg kan gå med snekkerbukse, men nå som jeg har gått ned såpass mye, så føler jeg at jeg kan det, og det beste er at jeg føler meg fin i den, og komfortabel. Jeg skal selvsagt legge ut bilder av meg i snekkerbuksen, men jeg er ei kløne til å ta bilder selv av meg selv, så jeg må ha litt hjelp, men bilder kommer. Jeg valgte lys denim, og str. 48/50. Jeg kunne nok hatt en størrelse mindre, men den sitter fint likevel. God vidde i beina på denne, og de har mange ulike denim farger. Utrolig gøy med snekkerbukse, og jeg har allerede brukt den et par ganger, og det føles veldig greit. Det er vel mest magen jeg har vært redd for, at den vil synes veldig godt, men så må jeg kanskje innse at magen ikke lengre er som den var.

I tillegg til snekkerbukse, så kjøpte jeg også to utrolig flotte, sorte jumpsuits. Sykt fine, og de satt også utrolig fint på meg. Jumpsuits har jeg heller aldri vært komfortabel med å gå med når jeg var større, og da pga magen. Men nå føler jeg meg faktisk både fin og komfortabel i det også, akkurat som med snekkerbuksen. Dere skal få se disse også på bloggen, forhåpentligvis neste helg. Det fulgte også med mesh genser til begge jumpsuitene – skikkelig stilig og elegant spør du meg.

Jeg kommer nok til å bestille mer fra Cider. Eneste utfordringen som kan dukke opp, det er om man må sende varer i retur, for da tror jeg de må tilbake til USA. Dette er jeg ikke helt sikker på, men jeg tror muligens det, og akkurat det er jo veldig styrete, og så koster det litt også.

Nyt denne fastelavenssøndagen der du er. I dag kommer prinsene på besøk og blir til i morgen. Vi skal til min niese med familie på bolletreff, så i dag skal jeg bake ulike boller gitt. Viktig at alle får de bollene de liker best. Vi blogges til lørdag!

Helt utrolig, men også helt sant. Over 60 kg er borte fra kroppen min. Jeg hadde glemt eller fortrengt hvor stor jeg faktisk har vært.

Når jeg rydder, så kommer jeg stadig over ting jeg hadde glemt at jeg hadde. Noen ting var sikkert planlagt at skulle kastes, eller brennes, men av en eller annen grunn, så har det aldri blitt det. Når man da rydder på diverse plasser, så dukker det opp mange ulike ting som det jeg fant her om dagen under rydding i noen hyller i boden. Kanskje skulle det ha vært brent, eller kanskje har det blitt spart på i håp om at jeg en dag kunne ta det frem og være stolt over hva jeg har klart. Et bevis på hvor jeg var en gang. Kanskje var det ment å inspirere til å ta skikkelig tak. Jeg vet ikke, men i boden lå det og lagt på en måte som gjorde at jeg ikke ville at noen andre enn meg skulle finne det.

Annonsørinnhold

Mammutsalg: Siste sjanse til å sikre deg favorittene til knallpriser

For der på en hylle i boden, så lå det en mappe, og inne i denne mappen lå resultater fra en gang jeg var på vekten. Dette husker jeg godt fordi jeg aldri var på vekten når jeg var på det største, med unntak av denne gangen. Jeg skulle starte et spesialt treningsprogram ved et treningssenter i byen, og jeg husker at hun jeg hadde som kontaktperson der ønsket at jeg skulle på vekta før jeg startet. Jeg husker godt den indre kampen jeg hadde. Alt inni meg strittet i mot. Jeg skulle ikke på vekta! Men av en eller annen grunn, så klarte hun å overtale meg, og på et magisk vis, så fikk hun meg på vekta. Jeg husker tallet brente seg fast i hodet mitt. Jeg husker innmari godt sjokket jeg fikk. Jeg hadde aldri trodd at jeg hadde veid såpass mye. Jeg husker ikke så mye mer egentlig, men jeg husker at det ikke ble så mye av det treningsopplegget. Om jeg feiget ut, eller hva det var, det husker jeg ikke. Det jeg burde ha gjort var vel heller å brette opp armene, og gi alt. Det gjorde jeg neppe…

Når jeg åpner permen og leser innholdet, så står det svart på hvitt hva jeg faktisk veide på det tidspunktet, og dette var nok en periode hvor jeg var sånn ca på mitt største. Jeg tror jeg har vært noen kg tyngre, men sånn ca på mitt største. Når jeg ser tallet, så får jeg vondt i hvert bein og hver muskel i kroppen min. Blir litt uvel faktisk. Har jeg veid så mye??? Det står jo der svart på hvitt, så dette er jo udiskutabelt. Etter å ha kommet meg over sjokket, så kommer jeg fort tilbake til nåtiden, og klarer å kjenne på gleden over å innse hvor mye jeg faktisk har tatt av meg siden da.

Fra da til nå, så er over 60 kg borte fra kroppen min. Over 60 kg! Det er hinsides mye! 35 kg av de er mistet i løpet av det siste 1,5 året. Tenk om jeg hadde tatt på meg en sekk med 60 kg på ryggen og begynt å gå. Da hadde man skjønt hvor vanvittig bra dette vekttapet er. Det er 120 pakker med 0,5 kg smør. Det er mer enn begge barnebarna mine til sammen. Det er nesten datteren min i vekt.

Fy fader så stolt jeg er, og den stoltheten kan ingen ta fra meg. Den eier jeg ene og alene, og jeg har all grunn til å være stolt. Over 60 kg!

Jeg er så takknemlig for hver kilo jeg har mistet. Jeg er så takknemlig for at jeg har fått en så mye bedre hverdag, og et så mye bedre liv både fysisk og psykisk. Den største gevinsten er helt klart en lettere kropp. Den nest største gevinsten er at de negative tankene har forlatt hodet mitt. Tenk på det! Jeg som hver dag tenkte på hvor stygg, stor og feit jeg var. Jeg som hver dag snakket meg selv ned. Jeg som aldri orket å se på kroppen min i speilet. Nå er alle disse tankene borte. Jeg kan fortsatt føle meg tjukk, men alle de negative tankene som kvernet rundt i hodet dag og natt, de er borte. Ikke fordi jeg plutselig føler meg så fin og flott, men fordi jeg faktisk begynner å bli mer fortrolig med egen kropp. At hodet nå har mye mer fred, og positive tanker, det er virkelig en stor gevinst å få. Den tredje største gevinsten jeg har fått, det er utvilsomt to stk bein som fungerer på en måte jeg bare hadde drømt om. Det føles som om jeg flyr av gårde til tider, og danser på en rosa sky. Så gode har de blitt. Det var en drøm, men at drømmen skulle bli virkelig, det hadde jeg aldri trodd.

Jeg er så takknemlig at jeg ikke eier ord, og jeg skal jobbe rompa av meg for å klare å bli her jeg er. Håpet er å gå mer ned, jeg er ikke i mål, men jeg må jobbe med å være fornøyd med det jeg har oppnådd, og så må alt annen være en stor bonus. For håpet er der ennå. Håpet om å klare 20 kg til.

Jeg får ofte spørsmål om jeg er fornøyd. Der er svaret litt todelt. Jeg er utrolig fornøyd med den vektnedgangen jeg har klart, og der er jeg helt ærlig, men jeg håper likevel at nedgangen skal fortsette. Jeg vil gjerne gå ned 20 kg til. Jeg har ikke som mål å bli verken en sylfide, eller en Barbie dukke. Jeg skal absolutt fortsette å jobbe for å klare det. Skulle jeg ikke nå vektmålet, så er jeg på en plass hvor jeg har det så innmari godt.

Noen tenker nok at jeg føler meg mer digg nå. Mer feil kan man ikke ta. Jeg vil nok aldri ha høye tanker om meg selv, og jeg vil aldri komme til å føle meg digg. Det er ikke det denne endringsreisen handler om. Det handler om å få en lettere kropp, og en bedre helse på alle plan. Det handler også om å bli komfortabel med egen kropp, og det, det er noe helt annet enn å tro man er noe som man ikke er. Målet er ikke at man skal bli mest mulig sexy. Det handler om å være glad i egen kropp, en god helse, og få en lettere hverdag.

Alt er så mye lettere, og det å kjenne på den følelsen kan ikke beskrives med ord. Alt av bevegelse er så mye lettere. Jeg orker mye mer, og klarer mye mer. Energien er på et helt annet nivå. Ting som har vært et slit tidligere er ikke slitsomt lengre. Helsen min har blitt mye bedre. Beina mine har blitt mye bedre, og det mot alle odds. Ingen trodde jeg ville oppleve det jeg opplever i forhold til beina mine. De er ikke lengre så tunge å dra med meg rundt. De samarbeider mye mer. Huden er ikke like hard på leggene. Jeg hadde aldri trodd det som faktisk skjer.

Klær jeg brukte når jeg startet endringsreisen for 1 år siden, de har blitt altfor store. Alle buksene jeg hadde måtte kastes. Noen har jeg faktisk spart på som et minne om hvor jeg en gang var vektmessig, og håper at jeg aldri må ta de frem igjen. Jeg har gått fra str. 50/52 til størrelse 46. Jeg har opplevd at jeg kan kjøpe klær på ” vanlige ” butikker. Det kom en tåre eller to i prøverommet på butikken jeg var i da. Jeg opplever at jeg ikke lengre trives i klær som er vide og lange. For 1 år tilbake, så ville jeg ha vide plagg, og gjerne lange. Mye fordi man tror at man skjuler mye av vekten.

Over 60 kg er borte, og jeg er så takknemlig for det nye livet.

Nyt lørdagen der du er! Jeg skal i dag på Afternoon tea sammen med fire flotte damer, og gleder meg stort til det. VI blogges i morgen!