Det er ingen hemmelighet at det har pågått en konflikt i blogg-Norge om hva man skal reklamere for og skrive om for leserne sine. Hva som er et sunt forbilde diskuteres stadig. De siste dagene har diskusjonen rast i media igjen,og diskusjonen har gått varmt på utallige blogger rundt kroppspress, og bloggeres påvirkning på unge jenter.
Diskusjonen startet på Vixen utdelingen forrige fredag, og det var igjen blogger og influencer Kristin Gilsvik som langet ut mot sin kollega Sophie Elise. Dette er jo ikke første gangen Kristin Gilsvik går hardt ut mot Sophie Elise. I en lengre video på bloggen sin for et år siden, så var Gilsvik lei av Sophie Elises positive innlegg om å fikse på utseende. Gilsvik har vært klar på at det å fikse på utseende ikke skal normaliseres. Sophie Elise har i en ung alder gjort flere kosmetiske inngrep, og når hovedvekten av leserne hennes er unge jenter, så må det nok være rom for å stille seg kritisk til mange av innleggene som er blitt skrevet. Som blogger har man et ansvar. Det har alle bloggere uansett hvor mange leserne man har. Bloggere har stor påvirkningskraft, og bloggere har stor makt. Klinikken i Tyrkia hvor bla Sophie Elise har gjort noen av sine inngrep, de er helt klare på at det har vært god butikk for dem at de har kommet i fokus. De er klare på at mange unge jenter ønsker å gjøre det samme som de kjente bloggerne.
Jeg også føler på et ansvar for det jeg skriver. Jeg har vært bevisst på at bloggen skal være en dønn ærlig blogg, og jeg skal kunne stå for det jeg skriver. Jeg vil ikke reklamere for noe som jeg selv ikke kan stå inne for uansett hvilken avtale man blir tilbudt. Jeg er nå det man kaller voksen, og min blogg har voksne lesere. Det blir annerledes for meg enn for de som skal nå de yngste leserne. Mine lesere har evne til å være kritisk, og til å legge seg opp sin egen mening. Likevel tenker jeg alltid godt igjennom det jeg skriver som kan påvirke de som leser innlegget mitt. Det er viktig av at alle som blogger tenker på dette, spesielt de som har de yngste leserne.
Jeg har ikke fulgt diskusjonen som raser så veldig godt, men media har utvilsomt også et ansvar her. Enkelte av toppbloggerne har jo klippekort i media, og mange av de blir sjeldent stilt de mest kritiske spørsmålene. De får boltre seg fritt. Når man ser på hvilke bloggere som får tildelt bloggernes Vixen pris, så er det også de samme som går igjen, iallefall veldig mange av de. Jeg har ofte undret på hvem det er som sitter i juryen for Vixen prisen, hva som er kriteriene og hvor mange blogger en jury følger og leser. Jeg vil tro at en slik pris går mer på antall lesere enn innhold, for hadde det gått på innhold, så må man sette mange spørsmålstegn. Rosa bloggerne har jo lite innhold, her er det utseende som står i fokus. Sophie Elise er riktignok en blogger som har blitt mer voksen, og som har fått en stemme, men at hun er en av våre viktigste stemmer, da må man spørre seg selv hva i all verden som ligger i det. Vi har et hav av blogger her i landet. Vi har heldigvis mange blogger med innhold som er verdt å lese, og jeg synes vel disse sjeldent eller aldri får det fokuset de bør ha. Gi de unge jentene der ute selvtillit.
Å sette fokus på kroppspress, det er utrolig viktig. Det er farlig når de unge bloggerne glorifiserer det å fikse på utseende. Når alt av komplekser skal fikses på, så sender det veldig feil signaler til alle de unge som leser dette. En ting er å skrive, og snakke om komplekser, men det er en helt annen ting å normalisere det ved å fikse på de. Å sette fokus på det og ikke være fornøyd med egen kropp, det å sette fokus på hvorfor man ikke er det, det kan være viktige ting. Det er så viktig å sette fokus på at man er bra nok akkurat sånn man er, så hvorfor ikke sette mer fokus på kroppspositivitet, det å akseptere egen kropp slik den er. Det skal være rom for ulikheter. Istedenfor å krangle om det, så kan kanskje hver og en av oss som blogger gjøre vårt for å sette kropp i fokus på en positiv måte. Det er klart man får et mediafokus på seg selv når man starter en krangel i det offentlige rom. I en så viktig debatt som kroppsdebatten, så bør man sørge for at en egen stemme er en stemme som ønsker å sette et positivt fokus, en stemme som forteller unge jenter hvor flotte de er med akkurat den kroppen de har, en stemme som forteller unge jenter at kroppen er endel av dem, men det er ikke kroppen som forteller verden rundt hvem man er.
Jeg mener hver og en av oss selv må bestemme om vi vil fikse på egen kropp, eller ikke. Hva man velger å gjøre, og hva man velger å fikse på, det er et valg hver enkelt av oss må få lov ta. Ingen har noe med hva andre gjør, og hvilke valg som tas. Man kan ha en mening om at dette ikke passer for en selv, men valgfrihet, det er en viktig ting, også når det kommer til å fikse på utseende. Men denne valgfriheten gjelder oss voksne, den gjelder ikke unge jenter. Jeg synes jo helt klart at det er trist at unge jenter er så misfornøyd med egen kropp at de faktisk må legge seg under kniven. Det er jo faktisk også sånn at mange av inngrepene heller ikke blir vellykket. Det naturlige er ofte det beste. Man kan fort få unaturlige store bryster, eller lepper som er blitt så store at de skriker filler lang vei. Har man virkelig store komplekser for noe, så tenker jeg det er ting man kan diskutere med legen sin istedenfor at man legger seg under kniven uten helt å vite hva slags konsekvenser man får. Når det kommer til utseende, så er det en ting jeg legger spesielt godt merke til, og det er alle de som har unaturlig lange øyevipper. Man ser øyevippene før man ser personen. Det er sikkert mange som synes det er fint. Jeg er ikke en av de.
Jeg er for at voksne må få ta egne valg uten at vi andre skal blande oss inn. Vi kan ha en mening om det å fikse på utseende, men samtidig, så må man faktisk godta at vi har valgfrihet, og at vi alle er vår egen sjef. Vi må tro at hver enkelt har evnen til å ta egne valg, men de unge der ute, de er ikke der som vi voksne er i forhold til egne valg. De påvirkes negativt av som blir skrevet. Vi voksne, vi påvirkes jo også. Alt rundt oss som forteller hvordan vi bør se ut. Vi påvirkes i alle krinkler og kroker, men forhåpentligvis så har de fleste av oss evnen til å sortere, og dermed ta de valgene som vi mener er gode for oss. Det er ikke alltid like lett for de yngste. Når et forbilde forteller at noe er bra, så er det sånn det er. Og det er nettopp et forbilde mange bloggere er, og her må sannelig bloggere være det forbildet de faktisk kan være. Selv med egne valg, så må vi voksne også være forsiktige i forhold til hva slags signaler vi gir til de unge rundt oss.
Jeg er for valgfrihet når man er voksen. Vil noen fikse på utseende, så er det deres valg. Vi kan ikke være gud, og sitte å tro at våre meninger er de riktige. Vi tar våre valg, og må også ta eventuelle konsekvenser av valgene som tas. Jeg har mye jeg er misfornøyd med, og jeg skulle gjerne hatt en tryllestav som kunne fikset både på det ene og det andre. En slik tryllestav finnes dessverre ikke. Jeg kan gjøre mitt for å endre på de tingene jeg ikke liker, og jeg har valgt å gjøre det ved å endre på endel ting i livet mitt. Fra å ha hatet meg selv noe så intenst, så har jeg i dag kommet dit at jeg er fortrolig med egen kropp, iallefall det meste av tiden. Jeg kan fortsatt ha dager hvor de negative følelsene rundt egen kropp kommer snikende, men de er færre enn før fordi jeg har jobbet masse mentalt. Jeg er noe usikker på om jeg hadde lagt meg under kniven om jeg hadde kunnet endre på absolutt alt jeg kunne av ting jeg ikke liker ved meg selv. Inngrepene hadde vært mange da gitt…Noe hadde jeg kanskje vurdert, men det har liksom aldri vært noe man har brukt tid på å tenke på fordi det ikke er aktuelt.
Jeg er opptatt av å ta vare på meg selv. Jeg er opptatt av velvære. Jeg nærmer meg 50 år, og jeg får høre at jeg har en veldig fin hud, og veldig lite rynker. Det er nok fordi jeg alltid har tatt godt vare på huden min. Fra jeg var tenåring, så har jeg renset huden morgen og kveld, og alltid brukt gode hudprodukter. Jeg har i bloggen vært helt ærlig på de tingene jeg har gjort. Jeg har tatovert øynebrynene, jeg har tatovert eyeliner oppe og nede, og jeg har tatovert lipliner. Dette for å slippe å bruke masse tid på å nappe og vokse brynene, dette fordi øynene mine renner så mye at en vanlig eyeliner på meg fort hadde vært langt nede på kinnene mine, lipliner for å slippe og alltid måtte ha leppestift eller lipgloss. Ikke alle ville ha gjort det samme, men dette er mitt valg, og for meg er dette det riktige valget. Jeg har aldri angret en dag på at jeg tatoverte disse områdene. Det er en av de beste investeringene jeg har gjort, og det letter mye i hverdagen. Nå er det snart tid for påfyll både av eyeliner, bryn og lepper, så da skal dere få være med meg på salongen for å se hvordan noe sånt fungerer. Jeg er nok også en av de som kunne gjort noe små ting dersom det ble store endringer i ansiktet, men igjen, det hadde vært mine valg, og de valgene er jeg ene og alene sjef over.
Jeg håper de store bloggerne og influencerne fremover setter kropp i fokus på en positiv måte. Jeg håper de tar det store ansvaret de faktisk. De er store forbilder for så mange unge gutter og jenter, og det ansvaret må de ta på alvor. Jeg tenker det er på tide for å sette fokus på kroppspositivitet. Gi de unge selvtilliten de trenger i forhold til egen kropp.
