Hurra det er helg – kaloriene venter :-)

Lørdag morgen, og jeg har vært oppe mange timer allerede. Elsker å stå tidlig opp, og få masse ut av dagen. Hva er vel en bedre start på dagen enn å se en ellevill pelsball løpe rundt seg selv av glede når han hører at matmor er våken, og vi begge kan ta en nydelig morgentur sammen, og nyte stillheten. Det er fantastisk med slike morgenturer. Man kan nesten høre en knappenål falle, så stille er det. De eneste lydene man hører er fugler som synger så nydelig, og en pelsball som ivrig skal både hit, og dit for å lese morgenens nyheter – det kan nemlig være at det har vært en hund der før, og lagt igjen en spennende beskjed, eller to 🙂 Slike morgenturer er gull verdt. Da kan man nyte stillheten, og la tankene vandre. Det fine er også at jeg tenker mest positive tanker når alt er rolig rundt meg. Det å ta seg tid til å tenke på alt som faktisk er fint, og kjenne at alt det fine faktisk får deg til å smile der du vandrer rundt i boligfeltet en tidlig lørdag morgen.

Lørdag er en fin dag, og helt fra jeg var liten, så har lørdag vært en kosedag. Lørdager var alltid bytur med mamma, og pappa, og da var det som regel kafebesøk. Bytur betydde også besøk innom Jonassen på Torvet, og for dere som er på min alder, og ekte Kristiansandere, så husker dere kanskje at Jonassen på Torvet hadde byens desidert beste fiskekaker, og den beste fiskepuddingen. Aldri har noen kunnet kommet seg opp på høyde med smaken på verken fiskekaker, eller fiskepudding etter at butikken etter hvert la ned. Det er utrolig godt å tenke tilbake på alle de små tingene som man satte så utrolig stor pris på, og det aller beste var nok den gode følelsen av å ha noe å glede seg til, og det og gjøre noe sammen. Også når jeg selv stiftet familie, så har det vært viktig at helgene skilte seg litt ut fra hverdagen. At man gjør andre ting i helgene, man har spesielle helgemåltider, og man prioriterer å være sammen. Jeg tror det er viktig at man skiller litt på hverdag, og helg.

H

Helg for meg betyr også at jeg prøver å legge den dårlige samvittigheten litt på hylla. I helgen skal det være lov til å kose seg, og da tenker jeg med fryd på posen med toffin som ligger i kjøkkenskuffen, og bare venter på å bli åpnet… og spist 🙂 Helg betyr også popcorn fra den kule popcornmaskinen i hjemmekinoen. Det er godt å ha slike ting å se frem til. Det høres kanskje noe spesielt ut det å glede seg til man kan få i seg litt, eller egentlig veldig mange kalorier, men for meg er det viktig at jeg kan kose meg med disse ekstra kaloriene i helgene. Jeg må jo være helt ærlig på at jeg er glad i usunne ting, jeg er veldig glad i både søtt, og salt, og jeg vet også så innmari godt at det har vært perioder hvor det har vært helg hele uken. Spesielt i perioder hvor dagene kan være noe mørkere enn man ønsker, så er det så innmari lett å finne veien til skuffer, og skap, og dragningen går mot det man helst ikke skal spise for mye av. Det er rart hvor mye mer trøst det er i en sjokolade, eller en chipspose enn det er i et eple, eller ei gulrot. Jeg kunne jo aldri trøstespist om valget hadde vært en stor bolle med grønnsaker, da hadde jeg heller latt være å spise…og det er jo ikke det at frukt, og grønt smaker vondt, for jeg liker begge deler, men må jeg spise fordi jeg synes synd på meg selv, eller fordi det har vært en tøff dag, så skal det sannelig være noe med masse kalorier. Herremin så skrudde vi er i hodet 🙂 Vi kjenner vel alle til dragningen mot kjøleskapet, eller den desperate letingen i skuffer, eller skap etter kalorier. Den dragningen har jeg også slitt mye med, men det trenger egentlig ikke være leting etter kalorier når hodet plutselig forteller meg at jeg må ha noe i munnen. Når det skrullete hodet mitt forteller at jeg må ha noe i munnen, så kan det sånn sett være ei brødskive, eller et kjeks, men problemet er jo at fornuften ikke alltid innser at det ikke er bra med denne småspisingen uansett hva det er man putter inn… jaja, hadde det vært frukt, eller grønt hele tiden man bare måtte ha noe, så hadde det vært en ting, men de tingene kommer nok sist på listen når dragningen mot kjøkkenet starter…..kveldene er ofte de verste… når man setter seg ned i sofaen etter en lang dag, så får man ofte lyst på noe… ikke alltid man kan definere hva… man bare MÅ ha noe.

Noe av det verste med denne skapsnokingen, og småspisingen, det er jo uten tvil den dårlige samvittigheten som kommer når kaloriene er fortært. Da skammer man seg, og man kan ikke fatte hvorfor man igjen har vært så komplett idiot. Så begynner man å tenke etter hvor mye unødvendige kalorier man har stappet i seg, og hvor mange kilo man nå har lagt på seg. For man føler seg jo maaange kilo tyngre etterpå, selv om de fleste kiloene nok er den dårlige samvittigheten. Den gnager, og gnager, og vil ikke slippe taket. Man klarer ikke å godta valget man tok når man stappet i seg det man ikke skulle, man lar styggen på ryggen overta nok en gang, og man er igjen tilbake i den vanlige sirkelen hvor man snakker seg selv ned. Man klarer ikke å si til seg selv at man gjorde ett dumt valg, men at man i morgen ikke skal ta det samme valget. Hvorfor kan man ikke bare godta det man har gjort, og gjøre alt man kan for at man ikke gjør samme feilen i morgen?

Etter mange samtaler med meg selv, og etter mye rydding i det berømte topplokket, så har jeg blitt mye flinkere til veldig mye. Jeg er blitt mye flinkere til å skille hverdag, og helg når det kommer til det søte, og det salte. For meg har det vært nyttig å bestemme meg for at de ekstra kaloriene, de er forbeholdt helgene, med enkelte unntak selvsagt.  Da koser jeg meg med verdens beste samvittighet, og sliter ikke lengre med denne dårlige samvittigheten. Nå er det helt ålreit å spise disse gode, usunne tingene, og det er så deilig å kjenne meg avslappet, og at ingen stygging sitter på ryggen og forteller meg hvor komplett idiot jeg er. Samtidig så vet jeg at selv om det er helg, så spiser man ikke fra fredag kveld til søndag kveld. Det å ha jobbet mye med seg selv har også resultert i at mengdene er blitt mye mindre enn før, og det uten at jeg føler at det er kjipt. Det høres sikkert ut som et fint eventyr dette, men det er utrolig hva man kan oppnå visst man veldig bevisst jobber med det mentale. Jeg har veldig langt igjen, men er stolt over det jeg har klart til nå. Man må ta et steg av gangen. Vi skal ofte gjøre alt på en gang, noe som fungerer veldig dårlig dessverre. Det er selvsagt ukedager hvor jeg bare må ha noe søtt, eller salt, og dersom jeg får lyst på en bit sjokolade, så tar jeg en, og så godtar jeg valget jeg tok, og sier til meg selv at det er helt ålreit. Dermed overtar ikke den dårlige samvittigheten, og så vet jeg at et dårlig valg en dag, ikke blir ett dårlig valg neste dag. Jeg har også lært mye om hvorfor jeg tar valgene jeg gjør, og jeg er nå mindre på leting etter noe å putte i munnen. Tror både skuffer, og skap er noe lei seg for at besøkene er blitt sjeldnere enn før, men for meg er det en seier hver gang jeg hører de rope, og jeg ikke gidder å svare 🙂 Nå hadde jeg ett lite tilbakefall den siste uken hvor hodet virkelig satte meg på en prøve pga av flere bursdagsfeiringer, og litt for mye kake, men jeg kjente ikke på langt nær så lenge på den dårlige samvittigheten nå som jeg kunne tidligere, så jeg velger å se på det som en seier 🙂

Jeg tror det er viktig i en livsstilsendring at man ikke nekter seg selv alt som er veldig godt. Alt handler om mengder, og om det å begrense seg. Nekter man seg selv alt, så tror jeg veien vil bli mye vanskeligere. Da vil man kjenne på den desperate lysten etter alt som er ” ulovlig ” hele tiden. Det å kose seg med god mat, og gode ting, det er en del av ett godt liv, og livet man har skal man leve godt. Å unne seg litt av det gode handler ikke om å ødelegge alt. Det er hverdagen som teller mest, og her kan man heller gjøre en god innsats, og prøve å være flink. For det er viktig at ikke hele uken blir en eviglang helg. Jeg skal kose meg med god mat, og mine favoritter i kveld, og det med verdens beste samvittighet. Hurra det er helg!! Nyt helgen!!


Akkurat nå har jeg en flott giveaway på bloggen min. Akkurat denne er nok mest beregnet på de av leserne som bor i Kristiansandsområdet, men det kommer flere flotte giveawayer utover 🙂 Legger du igjen en kommentar på bloggen min, så er du med i trekningen av et gavekort på deilig Fish spa hos BiMi Fishspa. Jeg prøvde dette for kort tid siden, og det var en fantastisk opplevelse, og føttene ble så mye, og gode etterpå 🙂 Du finner BiMi Fishspa her : https://www.facebook.com/groups/105798216206187/?fref=ts 

Lykkerus <3

I dag føler jeg meg så utrolig glad – jeg er i en lykkerus som det er så utrolig deilig å være i! I går kveld var jeg ikke helt der. I går klarte jeg faktisk det utrolige å sovne fra yogatimen…det er første gang i historien at jeg har klart å sovne så jeg ikke har kommet meg på trening. 18.05 bråvåknet jeg – 5 minutter etter at yogatimen hadde startet. Når timen i tillegg er i Vågsbygd, så måtte jeg slukøret, og irritert innse at det ikke ble trening som planlagt 🙁 Istedenfor og ta en gåtur, eller trene litt hjemme, så puttet jeg heller en neven sørlandschips i munnen, og var sinna på meg selv. I dag har jeg lagt nederlaget bak meg, og er klar for en ny treningstime i kveld. Når jeg i tillegg kan kjenne på en herlig følelse av lykke – så må jo dette bli en fantastisk dag!!

Veien jeg går med å gjøre endringer i livet mitt gir resultater, og DEN følelsen er så god å kjenne på! I dag oppdaget jeg at ei av buksene mine er blitt altfor stor både i livet, og over magen. Jeg kunne stå, og dra ut stoff –  jeg fylte den ikke ut lengre. Det var ikke bare litt stoff jeg kunne dra ut, men masse stoff! Da fikk jo jeg blod på tann, og ennå det er tidlig på dagen, så er det mye klær som har vært av, og på denne kroppen nå i morgentimene 🙂 Dette har neppe skjedd over natten, men det var liksom i dag morges jeg virkelig oppdaget det. Klær jeg passet for kort tid siden satt lite fint nå fordi de var blitt for store. Dunjakken i str. 52 som satt veldig fint i fjor var blitt  telt til meg…faktisk nesten ett tomannstelt 🙂 Det er kanskje godt at ikke huset var fullt av folk, for det ble både gledesdans, og gledeshyl fra loftsetasjen. Etter å ha danset rundt litt med pelsballen i armene, så stakk han fort bak sofaen, og skjønte lite av alt som skjedde…morgentimene hos Lund pleier jo ikke inneholde så mye bråk liksom 🙂

 

Nå er ikke jeg den som for ofte studerer meg selv i speilet. Det blir som oftest når ansiktet skal sparkles, og pyntes. Resten er ikke like spennende å studere, men jeg skjønner at det også er noe jeg må begynne med….for det er også en oppdagelsesferd som man bør være med på. Det og faktisk se at kroppen har endret seg. Det å se at magen ikke lengre henger like mye ned som den gjorde, det er en fantastisk oppdagelse! Det å både se, og kjenne at man har bein i kroppen som man aldri før har kjent, den følelsen man da kjenner er som om man har sluppet 100 sommerfugler ut i magen på en gang. For dere som har mage som henger, så vet dere hvor mye dere ønsker at den ikke skal være i veien hele tiden, og dere ønsker å kjenne på følelsen av at den liksom ikke henger der – det å da kjenne at magen ikke henger så langt nede som den gjorde for bare en liten tid tilbake – den følelsen håper jeg å smake på lenge! Etter å ha oppdaget dette, så var det som om jeg på et knips plutselig var fortrolig med å se på kroppen min i speilet. Det å stå å se endringene, og det å kjenne på ting jeg ikke hadde kjent på evigheter, det var helt ålreit. Hvem hadde trodd at det skulle bli mulig? Min eneste bekymringen oppe i alt dette er puppene – hvorfor er det de som skal få gjennomgå aller først når de egentlig er det eneste man ønsker skal forbli som det var? Jeg vet man ikke kan velge, og at kroppen selv tar akkurat der den ønsker å ta, men akkurat den føles bittelitt urettferdig…så kan man lure på hvor mye som blir igjen når man kanskje er på den plassen man ønsker å være 🙂

Når jeg ser hva som faktisk har skjedd med kroppen, når jeg faktisk ser det med egne øyne, så blir jeg stolt av meg selv. Det og kunne kjenne på det å være stolt, det er også en ganske ny følelse. Man skal jo ikke være stolt av seg selv, eller skryte av seg selv, men denne stoltheten over egen innsats, den skal ingen få lov til å ta fra meg. Mange er flinke til å gjøre en god innsats for å ta fra en gleden, men jeg tror jeg er sterk nok nå til å drite i alle de som ikke kan glede seg på mine vegne. Heldigvis er det mange både kjente, og ukjente som gleder seg sammen med meg. Det å få ros for den innsatsen man gjør, det gjør så utrolig godt. Når mennesker forteller meg at de ser endringene, så blir jeg så uendelig glad. Det betyr mye å få ros, og komplimenter. Ikke fordi jeg digger å være i fokus, men fordi det blir en motivasjon, og det blir en bekreftelse på at det jeg gjør er riktig. I dag sitter jeg med alle disse sommerfuglene i magen, glad, og fornøyd og har egentlig bare lyst til å trene i hele dag, og jeg innser at det nå snart er tid for å ta flere grep 🙂 🙂 Det neste grepet blir å se på kosten, for jeg innser at jeg vil oppnå mye mer, enda raskere om jeg blir flinkere til en del ting som har med kosten å gjøre. Jeg må bli flinkere til å spise regelmessig, jeg må bli flinkere på frukt, og ikke minst, så må jeg bli flinkere på vann. Jeg må spise mindre, men oftere. Tiden er snart inne til dette nå fordi jeg føler så mye av den andre er på plass.Sånne oppdagelser som jeg gjorde i dag gir en skikkelig boost, og en super motivasjon til å stå på videre. Jeg er på riktig vei, og riktig spor – hurra for meg 🙂 Ha en nydelig onsdag!!

 

 

Vi er halvveis, og jeg er så imponert!!

Vi er nå midt i oktober, og vi er halvveis i utfordringen jeg ga dere før vi startet på oktober måned. Jeg ga dere utfordringen ” En størrelse for stor 30 “, og håpet mange tok utfordringen om å være aktiv 30 minutter hver dag i oktober. 30 aktive minutter hver dag er nødvendigvis ikke så mye, men det er det helsemyndighetene sier at vi trenger for at kroppen skal være fornøyd. Det er disse 30 minuttene som skal til for å få kroppen i bedre form, og for å få en bedre helse. Man må selvsagt ikke stoppe etter at oktober er over, men jeg håpet at oktober kunne være en start på noe positivt for veldig mange av dere som følger bloggen min. Nå sover vi selvsagt en del timer i døgnet, og mange har en jobb, man har barn, og alt dette utgjør at dagene ofte blir veldig hektiske… da er det ofte ikke noe tid igjen til en selv, eller er det sånn at man faktisk har tid til å sette seg selv først i disse 30 minuttene? Ofte er det snakk om prioriteringer. Ofte kan man om man virkelig vil. Det kan selvsagt komme dager hvor det bare ikke er mulig å presse det inn, men disse dagene er det vel færre av enn mest av? Det er det å komme inn i en god vane, det at man vet at man skal sette av disse minuttene til seg selv. Hvor man legger disse 30 minuttene i løpet av en dag, det er jo helt opp til oss selv. Uansett kroppsform, vi er forferdelig flinke til å lage all verdens unnskyldninger, men om man tenker etter : er det egentlig noen av unnskyldningene som holder mål?

Jeg har mange ganger sagt at jeg nok kunne ha skrevet en hel bok om alle unnskyldningene jeg har hatt opp igjennom for ikke å trene, eller for ikke å være aktiv. Det var alltid noe annet som var mye viktigere, det var vanskelig å klemme inn tid til det som definitivt burde ha vært viktigst. Så var man kanskje ikke i form akkurat den dagen heller, eller så var det alle andre som var mye viktigere enn en selv. Jeg har vel også vært der at jeg nesten har trodd at verden var avhengig av meg, og at vår verden ville stoppe opp om ikke jeg var litt sånn i førersetet  på det meste. Jeg har alltid likt å ha oversikten. Ikke at jeg alltid skal bestemme, og ha siste ordet, men jeg liker å se at alt går på skinner, og at alt fungerer som det skal. Da har man lett for å la andres liv bli viktigere enn sitt eget, og at man nedprioriterer å ta vare på seg selv, og gjøre det som er viktig for en selv. I lengden er ikke det bra for noen. Når man da etter hvert begynner å se at verden faktisk går videre, og fungerer veldig fint selv om man ikke alltid må trekke i de røde trådene, så er det mye lettere å se at det er både viktig, og godt å sette av tid til seg selv. Etter at jeg begynte å blogge, så har jeg møtt så utrolig mange mennesker som leser bloggen min, og jeg får så masse flotte kommentarer, og tilbakemeldinger, og jeg tror samtlige kjenner seg så godt igjen i dette med unnskyldninger. Vi skjønner jo egentlig at det er få unnskyldninger som er gode nok til at vi ikke kan sette av noen få minutter hver dag til oss selv. Vi bruker de samme unnskyldningene igjen, og igjen, og ser ikke at de fleste er mer enn oppbrukte. Mange få en aha opplevelse når de tenker på hvor mange dårlige unnskyldninger de egentlig har, og som de bruker for det de er verdt. Jeg blir litt småflau jeg når jeg tenker på hvor mange unnskyldninger som er blitt brukt opp igjennom, og det kun for å unngå å få kroppen i bevegelse…..jeg må jo i perioder ha vært ett av de meste opptatte menneskene i hele verden, i alle fall inne i mitt eget hode, og i min lille verden av unnskyldninger 🙂

 

Jeg er utrolig stolt over at mange har tatt utfordringen med å være aktiv i 30 minutter hver dag i oktober. Jeg får så mange tilbakemeldinger fra folk som har tatt utfordringen, og jeg får masse positive tilbakemeldinger på at jeg har satt utfordringen i gang. Jeg vet at mange av dere prøver å sette av disse 30 minuttene hver dag. Mange av dere prøver å kaste alt av unnskyldninger på båten, og mange av dere har funnet frem konkurranseinstinktet 🙂 Håpet er jo at når oktober er over, så er vi inne i en god trend, og en såpass god trend at vi er blitt mer bevisste, og dermed fortsetter med den daglige aktiviteten. Jeg får bilder fra lesere som er ute på sykkeltur, som er ute i skog, og mark, mange er på treningssenter, noen jobber i hagen – mange har funnet tilbake til gleden ved å være aktiv 🙂 Når unnskyldningene står i kø, og lysten er på bånn, så er dere aktive som først planlagt 🙂 Jeg er så imponert, så stolt, og så glad! Jeg vet at dette er en start for veldig mange av dere, en start som vil gi dere de resultatene dere ønsker…..Kanskje går det ikke hver dag for alle, mange sliter med helseutfordringer som gjør at enkelte dager er tøffere enn andre å være i aktivitet. Av og til glemmer jeg litt at ikke alle er i samme situasjon, og at en del har store utfordringer, men du verden så imponert jeg blir når jeg får tilbakemeldinger fra personer som i utgangspunktet har store helseutfordringer, men som likevel gjør så mye de kan. Det at de gjennom aktivitetsutfordringen er blitt mye mer bevisst på at de beveger seg så mye de kan, det er så utrolig imponerende! En dag av gangen, og en ny dag i morgen er en god måte å tenke på. Her er det lesere som aldri skulle være med på noe sånt som dette, men som er blitt aktive hver eneste dag.Er det rart jeg er imponert?

Selv har jeg også hatt mine aktive minutter hver dag denne måneden, med unntak av dagen i går som var en noe utfordrende dag. De dagene hvor jeg ikke får kommet meg på trening, eller får mine aktive minutter, det er dager hvor jeg sliter med dårlig samvittighet, og jeg blir rastløs fordi jeg ikke får gjort som planlagt. Klart noen dager bare må bli sånn, men treningen er blitt så viktig for meg at det gjør skikkelig vondt når jeg ikke kommer meg avgårde. Med min lymfeproblematikk, så hender det jeg støter på utfordringer, slik jeg gjorde i går. Jeg lar aldri tunge, vonde bein stoppe meg for å trene. Om det føles som om beina veier 20 kg mer enn de vanligvis gjør, så er aldri det en unnskyldning jeg bruker lengre for ikke å trene, og som regel blir tyngdefølelsen noe bedre bare treningen er i gang. I går var dagen noe annerledes, og utfordringen noe større. Med lymfeødem, så dukker det til tider opp infeksjon som gjør at beinet blir rødt, og hissig, og da må jeg bare kaste inn håndkleet om jeg vil, eller ikke. Her må jeg bare innse hva som er til det beste for meg, så i går satt jeg mesteparten av dagen i en stol, og var ikke i form. Om det er infeksjon, eller om bare beinet ikke hadde en god dag, det vet jeg ikke, men når jeg i tillegg følte på kroppen at den ikke hadde det så godt, så ble det ingen trening, men hvile. Sånne dager vil man jo alle oppleve, og da er det godt å vite at man kommer seg i gang igjen etter et opphold, og at oppholdet ikke setter en stopper for det positive man er i gang med. Når man sliter med dårlig samvittighet over at man ikke kommer seg på trening, så vil jeg si at det er ett veldig godt tegn….når man i tillegg kommer seg kjapt i gang igjen etter en pause, så sier det meg at jeg kan være stolt av meg selv 🙂

 

Dere som har blitt med på aktivitetsutfordringen ” En størrelse for stor 30 “, dere er alle med i trekningen av den flotte Sirdal jakken fra Stormberg til en verdi av 999 kr! Det at man gjør sitt beste, og er blitt bevisst på å gjøre mer enn hva man gjorde tidligere, det er selvsagt godt nok for å være med i trekningen av jakken. Jakken er virkelig flott, og i tillegg, og aller viktigst, det er en utrolig god jakke. Sirdal er vann, og vindtett, og er fukttransporterende, og det er en super turjakke! Jeg elsker min Sirdal jakke, og jeg bor omtrent i den i perioder. Jeg bruker den ikke bare på tur, men dette er blitt en hverdagsjakke for meg. I utgangspunktet, så var det en mørk lilla jakke vi skulle gi bort, men pga stort salg, så har vi måttet endre litt på fargen på den som vi skal gi bort til en av dere. Jakken er mørke blå, og ett veldig godt alternativ! Du ser jakken her : http://www.stormberg.com/no/sirdal-jakke-dame.html?nosto=nosto-page-search1#10075760063  Hvordan går det med dine 30, daglige minutter? For å være med i trekningen, så vil jeg gjerne at du deler litt på bloggen om hvordan dagene har vært til nå, og hva slags aktiviteter du har funnet som passer for deg. Dere som er med i Facebook gruppen ” En størrelse for stor 30 “, dere deler jo der, og jeg er så imponert! Vi trekker ut en vinner av jakken i starten av november.

 

I løpet av helgen, så skal vi foreta en trekning av den flotte boblejakken fra Ciso, og Alexis Mote. Takk til Daniel på Alexis Mote for den flotte giveaway’en som vi har på bloggen denne uken. Alexis har butikk i Oslo, og Moss, og har også denne nettbutikken : http://www.alexismote.no/    Jeg er alltid innom Alexis når jeg er i Oslo, og kommer aldri tomhendt ut – en virkelig flott butikk! Boblejakken trekkes ut blant alle dere som legger igjen en kommentar på bloggen. Skriv at du ønsker jakken, eller skriv akkurat det du måtte ønske 🙂 Husk at du skriver inn epostadressen din slik at jeg kan få kontaktet deg om du vinner. Noen har kun skrevet et fornavn, og da er det veldig vanskelig å finne frem til den riktige vinneren… så husk epostadressen som du bruker til daglig. Jeg håper på mange kommentarer fra dere som ønsker ei virkelig flott jakke!! Nyt fredagen – ukens aller beste dag!! Vinner av boblejakken kommer søndag!!

Min store avhengighet

Vi har sikkert alle en, eller flere avhengigheter, og når man er stor, så er det sikkert mange som tror at en av mine er mat, men det er det ikke. Jeg er veldig glad i mat, men jeg har aldri vært der at jeg har sittet og proppet i meg, og det i svære mengder. Klart jeg garantert spiser for store måltider, og at jeg spiser mer usunne ting enn jeg sikkert bør, uregelmessige måltider har jeg også, men jeg er ingen overspiser på noen måte, og har heller aldri vært det. Jeg har aldri sittet i sofaen og trøkket i meg en stor pose chips sammen med både sjokolade, og smågodt. Jeg var nok heller der en periode at jeg spiste for mye usunne ting uansett hvilken ukedag det var. Aldri i svære mengder, men i perioder var nok hele uken helg når det kom til usunne ting. Kaker tror jeg nesten aldri jeg har kjøpt, verken for å ta med meg hjem for og kose meg med, eller ute på kafe. Jeg baker sjeldent. Ikke fordi jeg ikke kan bake, men fordi jeg helst vil unngå alle kaloriene. Akkurat bakingen tror jeg nok min bedre halvdel skulle ønske det hadde vært noe mer av 🙂 Jeg tror jeg kan telle på to hender de gangene jeg har kjøpt med meg en sjokolade fra butikken som jeg bare måtte ha. Godteri handler jeg i helgene, men i en periode, så var det godt med reserver igjen etter ei helg som jeg kunne spise litt av også i ukedagene. Så jeg er ingen overspiser med unntak av lørdagskvelden..og jeg lærer sannelig aldri heller…om lørdagen er det som regel biff på menyen med masse deilig tilbehør, og dette er ukens beste måltid, og som regel, så er magen lite fornøyd etter jeg har spist ferdig. Da sliter den alltid, og kjefter, og smeller på meg fordi jeg aldri kan lære….jeg må jo bare le litt for meg selv.. jeg vet veldig godt at det ikke er bra i det hele tatt og bli så mett, man blir jo nesten julematmett, og det er sjeldent behagelig, men jeg lar det skje gang på gang, Da kan jeg egentlig bare ha det så godt der jeg sitter med en mage som er altfor mett… utover lørdagene, så er jeg absolutt ingen overspiser, jeg spiser sunn, og god mat som regel, men jeg ser likevel feilene jeg har gjort opp igjennom som sikkert har vært med på å gjøre meg overvektig.

Avhengigheten min er ikke mat. Jeg røyker heller ikke, og har aldri gjort det. Jeg er også avholds, så jeg drikker aldri alkohol. Noen venninner skjønner ennå ikke hvorfor jeg ikke kan ta meg et glass vin, eller 5 ennå jeg har vært avholds siden for alltid egentlig. Jeg skal ærlig innrømme at jeg en lang periode var medlem i NGU som i dag heter Juvente, og som er en avholdsorganisasjon. Jeg holdt kurs for ungdomsskoleelever i Agder fylkene om rus, og farene med rusmidler, og jeg har aksjonert i bystyret i Kristiansand for å få ølmonopol…dette var riktignok i min ungdom, og selv om jeg i dag nok ikke ser på alkohol på helt samme,strenge måte som jeg gjorde da, så er jeg avholds, og stolt av det. Med en pappa som i alle år jobbet med produksjon av øl på Christiansands Bryggeri, så har det vært mang en god latter opp i gjennom. Jeg har fortsatt samme syn på en del av det jeg frontet i ungdomsårene, men jeg er ingen motstander som ser rødt fordi andre drikker alkohol. Jeg tok et valg de årene tilbake, et valg jeg har stått på, og dessuten skal jeg være ærlig å si at jeg har smakt på en del etter min tid i NGU, men det er ingenting har fristet til gjentakelse for å si det sånn 🙂 Min bedre halvdel synes av og til det kan være kjedelig at vi ikke deler ei flaske vin, men han ser at fordelen er mye større, nemlig at han alltid har sjåfør 🙂

 

Avhengigheten min heter Pepsi Max…. og jeg vet at jeg absolutt ikke er alene om å ha denne avhengigheten 🙂 Jeg liker ikke verken Cola light, eller Cola Zero, og heller lite av annen lettbrus – det må være Pepsi Max 🙂 Smaken av iskald Pepsi Max er jo himmelsk, og jeg sier at jeg har en avhengighet fordi det nok er nettopp det jeg har. En dag uten vet jeg ikke helt hvordan hadde vært.. eller i alle fall, så må jeg vite at jeg har noe i nærheten, og jeg må vite at jeg har mer enn jeg drikker sånn at jeg vet at jeg har nok inne. Jeg må jo bare le når jeg tenker på hamstringen min av Pepsi Max når vi for eksempel er i Sverige, eller Tyskland. Med de prisene som er der, så hamstrer jeg inn, og her snakker vi virkelig om å hamstre 🙂 Jeg har alltid ett godt lager stående sånn at jeg ikke skal kjenne på panikken om jeg plutselig skulle gå tom. Jeg ler, alle her hjemme ler, og sikkert alle andre også, så avhengigheten er stor. Det er veldig forskjellig hvor mye jeg drikker hver dag, men at jeg i alle fall drikker 1,5 liter til dagen, det gjør jeg. Jeg drikker andre ting og i løpet av en dag, så jeg lever ikke kun på brus som drikk. Jeg drikker både melk, vann og juice i løpet av en dag, men jeg ser også at jeg garantert burde ha drukket mye mer vann. Det blir ofte litt vann på starten av dagen, og så har jeg alltid med 0,5 eller 1 liter vann på trening. Her jukser jeg alltid litt, for jeg må alltid ha noen dråper zeroh i vannet på trening – for smakens skyld 🙂 Vann smaker jo ingenting, så da er det godt å gjøre det litt mer fristende. Så i tillegg til å ta grep i kostholdet, så er mer vann også en ting jeg må fokusere på. Ikke mindre Pepsi Max nødvendigvis, men mer vann 🙂

Jeg vet om alle ” farene ” ved å drikke lettbrus, eller jeg vet i alle fall om alt som blir slått opp både titt, og ofte. Det er likevel ingen forskning som sier at lettbrusen verken gir kreft, hjertetrøbbel, eller hjerneskader. Helsemyndighetene har friskemeldt søtningsmidlene i lettbrusen, og det samme har forskerne. Jeg sier ikke at ikke lettbrusen kan ha sine bivirkninger, men pr. nå, så er det ingen forskning som tilsier at aspartam er helseskadelig. At lettbrusen muligens kan gi økt søthunger, og at man sånn sett spiser mer, det kan det jo være noen opplever som en realitet. Jeg føler ikke noe mer på sult i alle fall selv om jeg drikker mye lettbrus, og jeg er ikke mer skapsnoker på jakt etter noe søtt nå enn før jeg begynte å drikke lettbrus. En del mener de opplever nettopp disse tingene, og det kan sikkert være tilfelle, men at det er helseskadelig, det er det ingenting som tilsier pr. i dag. Inntil forskere, og helsemyndigheter kommer frem til eventuelle nye ting, så drikker jeg min daglige dose Pepsi Max med verdens beste samvittighet.Noen hevder at lettbrusen gjør oss tykke, men det er neppe lettbrusen i seg selv som gjør at vi legger på oss, men da ett eventuelt økt søtsug. At lettbrus kan påvirke hjernens belønningssystem på den måten at du hele tiden vil ha mer, det vil jeg heller ikke protestere på, men så lenge helsemyndighetene friskemelder søtningsmidlene, så kommer jeg også til å drikke det. Kanskje snevert tenkt, men den lasten gir jeg ikke opp. 5 liter til dagen kan man visstnok drikke, og la meg bare si det med en gang, jeg ligger langt under den grensen til dagen 🙂 At lettbrus er avhengighetsskapende, det er vel noe jeg heller aldri vil protestere på. Skulle jeg slutte å drikke Pepsi Max, så ser jeg for meg at det hadde blitt ett stort mareritt…..

 

Det vil alltid være en stor diskusjon omkring lettbrus, og alle vil helst ha rett. Det er mange som mener mye, og det spekuleres mye. At noen har opplevd at det å kutte lettbrus har gitt helseeffekt, det vil jeg heller aldri protestere på. Det er helt sikkert mange som gjør det, og sånn vil det alltid være med det meste, ikke bare lettbrus. Man kan oppleve at det er ting man ikke tåler, eller ting som kroppen ikke vil ha. Vi er forskjellige, og opplever mye på ulike måter. En del hevder at lettbrus ødelegger skjelettet, nettopp pga aspartam, som er ett syntetisk fremstilt tilsetningsstoff. Mange hevder at ledd har begynt å verke, at hjernen ” harskner “, at man får problemer med ryggen, og at skjelettet blir sprøere, og tåler mindre. Mye er sikkert sammensatt, og om lettbrusen er eneste årsak i sånne tilfeller, det kan det kanskje være ” farlig ” å mene for mye om, men ofte er veldig mye sammensatt. Jeg tror på de som sier at kroppen fungerer bedre uten lettbrus, men hver kan kun snakke for seg selv, og sin situasjon. Jeg kan pr. i dag ikke se at jeg har utfordringer fordi jeg drikker lettbrus. Som liten fikk jeg kanskje litt brus hver lørdag, og det er i voksen alder jeg har begynt å drikke lettbrus. Stor har jeg alltid vært, skapsnoker har jeg alltid vært , jeg sliter ikke med vondter som ikke jeg vet årsaken til, og jeg kroppen er sterk…. jeg har liten tro på at min vekt hadde rast ned om jeg kuttet lettbrusen. Det og kunne unne seg kald Pepsi Max istedenfor å gå amokk i skapene etter noe å spise, det vil jeg trossalt tro er mye bedre. Pepsi Max’en har reddet meg mange ganger fra jakten på noe å stappe i munnen. Jeg har få laster, og denne ene, den beholder jeg med god samvittighet. Jeg tror på forskerne, og helsemyndigheten som sier at der ikke er noe som tyder på at lettbrusen er farlig å drikke. Også norsk vitenskapskomite for mattrygghet har undersøkt søtningsstoffene i lettbrusen flere ganger, og alle gangene har den vist at lettbrus ikke er skadelig å drikke. Dessuten må det vel være positivt når man er overvektig at man unngår kalorier der man kan? Min store avhengighet skal jeg ikke gjøre noe som helst med – den lasten skal jeg sannelig beholde. Jeg respekterer de som ikke ønsker å drikke lettbrus, og jeg går ikke i strupen på de av den grunn – jeg vil også at alle som synes det er farlig å drikke lettbrus skal lukke igjen glidelåsen, og ikke proppe meg full av alle farene de mener dette har – valget er ene, og alene mitt!

Denne uken gir jeg ut en fantastisk flott boblejakke fra Ciso til en av bloggens lesere – tenk så deilig med en ny boblejakke når dagene nå er blitt kaldere. Boblejakken er gitt av Alexis Mote som ligger både i Oslo, og Moss, og som også har en nettbutikk som du finner her : http://www.alexismote.no/ Boblejakken finnes fra str. S – 3 XL ( som er 54/56 ). Boblejakken kan du se her : http://www.alexismote.no/search_result?search_in_description=1&keywords=1774  For å være med i trekningen av den flotte jakken, så må du legge igjen en kommentar på bloggen – skriv at du ønsker å vinne jakken, eller skriv akkurat det du ønsker 🙂 Du MÅ huske å legge igjen en epostadresse, eller fullt navn. Noen skriver kun fornavnet sitt, og uten epostadresse, eller etternavn, så sliter jeg med å finne deg om du skulle vinne. Så husk at du enten legger igjen epost, eller fullt navn. Mange la igjen en kommentar på mandag, så jeg håper minst like mange gjør det i dag også 🙂 Jeg gleder meg til masse kommentarer 🙂 Ha en nydelig onsdag – solen skinner nydelig her i sør!

En helt spesiell følelse verdt å kjenne på …… og i dag jeg gir bort en flott boblejakke!!

Klesskapene mine lider for tiden, eller egentlig, så lider de vel alltid. Jeg får sannelig håpe at ingen av plaggene sliter med klaustrofobi, for da er det mange som hyperventilerer der inne. Det er så mye klær, og så lite plass til noe nytt. Alt henger så tett at en del plagg vet jeg sikkert ikke om at jeg har. Jeg tror nesten det kunne ha vært en oppdagelsesferd om jeg hadde tatt ut ett, og ett plagg. Jeg hadde funnet klær som jeg ikke husket at jeg hadde, jeg hadde funnet klær som nå garantert er for store, og så hadde jeg nesten grått en tåre over plaggene jeg nesten aldri har fått brukt fordi noen klær bare må overskygge andre. Jeg tror ikke det er plass til en eneste kleshenger til, og jeg har ikke bare et skap, men en hel garderoberekke. Normalt vil jeg anta at dette skulle være mer enn nok med plass, men….jeg er bare så utrolig glad i klær at det er blitt trangt om saligheten etter hvert. Jeg har også tatt noe av min kjæres plass uten at jeg tror han har merket så mye til det. Han har i alle fall ikke sagt noe 🙂

 

I går var jeg ved godt mot, og startet i det ene skapet for å gå nøye gjennom garderoben, men jeg ble plutselig veldig sliten gitt. Jeg så fort at her var det ingenting jeg verken kunne bytte ut, eller selge. Det var jo selvsagt plagg jeg kunne tatt ut, men jeg blir jo så glad i alle klærne mine, og det river litt i hjertet når jeg bare må innse at noe må bort. Plaggene som er for store skal jeg ALDRI inn i igjen, men likevel så henger de der. De er jo like fine som da jeg kjøpte de, og garantert aldri, eller veldig lite brukt… Jeg liker ikke å gå rundt i telt, så hvorfor skal de klærne som er for store fortsatt henge der – jeg er veldig enig med meg selv at jeg aldri skal gå i de størrelsene igjen…så tankene mine samarbeider ikke alltid like fornuftig 🙂 De klærne som henger der ubrukte, eller nesten ubrukte, og som fortsatt passer, det er kanskje på tide og begynne å bruke de… men da må jeg kanskje få en oversikt over hva jeg har 🙂 Det blir fort en liten skattejakt også når man rydder blant alle plaggene som henger tett i tett. Plutselig dukker den ene skatten etter den andre opp, flotte skatter som jeg helt hadde glemt bort, og også noen som jeg ikke husket at jeg hadde kjøpt, og som blir de fineste skatter sånn plutselig. Det er selvsagt ille, og et luksusproblem at man har så mye som man har, og absolutt ikke har oversikt, men på en annen side, så blir det jo nesten som å shoppe på nytt uten å bruke penger 🙂 Mens jeg holdt på med ” ryddingen “, så fant jeg på en av hyllene noen gamle klær. Jeg vet ikke hvor gamle de kan være, men jeg tror nok de må være rundt 15 år gamle. En lyseblå cardigan, ett par sorte tunikaer, og en overdel jeg brukte til spesielle anledninger. Når jeg tok de ut, så oppdaget jeg fort at dette er klær jeg ikke passer i dag, men jeg måtte ta dem på meg mens jeg kjente på en veldig god følelse….dette var klær jeg brukte når jeg var på det største, og man sliter med å huske hvordan man har vært, og hvordan man er nå. Jeg ser, og føler at jeg har mistet mange kilo, men likevel, så er det vanskelig for meg og virkelig se det. Hodet er ikke alltid på samme plass som realiteten. Når noen kommenterer vektnedgangen, så blir jeg så fantastisk glad, men samtidig, så husker jeg ikke helt hvordan jeg var på det største…det er da Trond tar frem bilder fra den tiden sånn at jeg kan de det med egne øyne, eller det at jeg faktisk fant disse gamle klærne, og tok de på meg for å virkelig og kunne se at der var en forskjell….

Det var en spesiell følelse det å ta på seg disse klærne. For det første, så har klærne minner. Jeg husker godt den lyseblå cardiganen som datteren min kalte ” mammajakken “, og som hun synes var så fin 🙂 Alle klærne var veldig for store, alt hang og slang rundt meg….den første tanken som slo meg var ” er det mulig”….hadde jeg virkelig vært så mye større for disse årene tilbake enn jeg er nå…klærne løy jo ikke. Jeg husker godt at jeg fylte disse klærne, og jeg husker hvordan jeg virkelig slet i perioder med å få klær. Vi skal ikke så mange årene tilbake før 54/56 var den største størrelsen man kunne få tak i. Etter hvert kom det også aktører på banen som kunne tilby klær helt opp i str. 64. Jeg husker at jeg i en periode hadde noen plagg som viste str. 60/ 62, men ellers brukte jeg mye 58. I dag bruker jeg fra str. 48-52, så hodet mitt må jo bare fatte at en del kilo er borte fra kroppen. Det var en følelse av herlig lykke i noen minutter, eller egentlig hadde jeg vel ett stort smil mesteparten av dagen, men det er rart hvordan hodene våre er skrudd sammen. Istedenfor og tillate seg selv å kjenne på denne fantastiske følelsen, så kommer der en liten luring opp for å prøve å legge litt mørk skygge over gleden…”du har langt igjen ” sa denne irriterende, negative saken i hodet mitt . Hvorfor dukker denne styggen alltid opp når jeg kjenner på masse gode følelser? Hvorfor må jeg alltid ha et men….hvorfor må der alltid være negative tanker opp i alt det positive? Hvorfor kan jeg ikke bare glede meg over den herlige følelsen over de gamle klærne som satt som telt på meg istedenfor å tenke på den lange veien jeg har igjen å gå? Hvorfor kan jeg ikke glede meg over alle kiloene som er borte fra kroppen min, alle cm jeg har gått inn istedenfor å tenke på alle kiloene som er igjen, og som må bort – hvorfor må jeg tenke sånn – hvorfor kan jeg ikke bare kjenne på gleden ? Jeg skjønte i går at jeg har en jobb å gjøre når det kommer til de tankene der. Jeg er verdensmester i å finne noe negativt istedenfor å tillate meg selv å tenke positivt, og være stolt av meg selv… jeg er jo veldig stolt, men så er dette alltid dette ordet… men….

 

De gamle klærne skal jeg fortsette å samle på. Det er moro å kunne se seg litt tilbake når man trenger å innse at det faktisk går den rette veien. Ikke at det er moro å se hvor stor man faktisk har vært, men det kan være en motivasjon når man sliter ,og dermed faktisk se at man har gjort en innmari god jobb. Man har klart å miste vekt, og man har mestret. Innimellom alle plaggene som var for store, så fant jeg også ett par plagg som jeg brukte når jeg var på det minste, så her har jeg litt å strekke meg etter 🙂 Jeg husker jeg fikk en råflott dongrijakke av mine foreldre da jeg var rundt 20 år. Jeg husker ennå at jeg kjøpte den på Buksesmekken her i Kristiansand, og jeg husker jeg var så stolt 🙂 Kort jakke, helt lys dongeri, og med en fantastisk krage, jakken var i str. M 🙂 Nå skal jeg ikke skryte av at den passet perfekt, for det gjorde den ikke, men jeg fikk den på meg, og jeg fikk kneppet de øverste knappene – over brystene slet jeg nok noe med å få den igjen.Den satt jo sånn sett ikke som et skudd, men likevel : den gikk på, og det gjorde den ikke sist jeg prøvde å rydde i skapene, og denne dongrijakken dukket opp. Jeg kjente noen gode følelser i magen da 🙂 Buksene fra den gang, de passet ikke kan man si, og de kommer nok heller aldri til å passe…en grønn selebukse hadde jeg tydeligvis, og ei burgunder ei….skrekk, og gru 🙂

Jeg elsker klær., og jeg liker å føle meg vel. Før handlet jeg nok veldig på impuls, og kjøpte nok mange plagg som jeg ikke burde ha kjøpt. Plaggene som virket så fine på når jeg prøvde de i butikken, eller plagg jeg ble fortalt at jeg var så fin i, og som faktisk ikke så ut når jeg fikk de på meg hjemme. Jeg tror mange kjenner seg igjen i akkurat dette. For en tid tilbake, så ble det nesten litt sånn ” panikkshopping ” – fant man noe som passet, så kjøpte man det, kanskje til og med ett i hver farge, men for min del ble slike plagg bare hengende, og jeg kastet masse penger rett ut av vinduet. Nå er jeg heldigvis mye flinkere til og kun kjøpe det jeg føler jeg passer, og kler. Jeg shopper ikke lengre kun for å shoppe, og jeg er blitt mer bevisst på hva jeg kjøper. Heldigvis er det så utrolig mye dyktig betjening rundt forbi i ulike stormotebutikker, og jeg føler meg trygg når jeg handler på disse spesialbutikkene. Ofte vet de bak disken hva du sliter med fordi de er store selv, og jeg blir så utrolig glad når jeg ser at stormotebutikker bruker store, frodige og flotte damer bak disken. Det blir for meg ikke helt det samme å treffe på ei slank ei bak disken som ikke har kjent på mine utfordringer, og som ikke kan dele av sine erfaringer. Jeg tenker at vi som er store absolutt kan kle oss fint fordi om vi bærer ekstra vekt – hvorfor skal vi ikke kunne det? Hvorfor skal vi gjemme oss i store joggebukser, og hettegensere, eller hvorfor må vi kle oss i klær som er altfor trange, og altfor små? Fordi om vi er store, så skal vi ikke gjemme oss bort, og istedenfor å bruke penger på en ny joggebukse, og en ny hettegenser, så bruk heller pengene på klær som får frem det flotte i deg! I dag er det mange muligheter i forhold til pris på klær, så det er muligheter for de fleste til og kunne kjøpe seg klær ut i fra hva hver enkelt har anledning til. Jeg blir oppriktig lei meg når jeg ser flotte mennesker gjemme seg bort i klær de absolutt ikke skulle hatt på seg, og jeg blir lei meg når jeg vet at noen føler de ikke er fine nok, eller gode nok fordi om de bærer ekstra kilo. Jeg tror mange ville ha følt seg helt annerledes dersom de hadde fått kjenne på følelsen av å være velkledd, det å føle seg flott, og visst man kunne slippe å føle på at man må gjemme seg bort….

 

Jeg liker å føle meg velkledd, og for meg er det veldig viktig. For meg er det også et skille mellom hverdagsklær, og festklær, men jeg liker å kle meg pent uansett hvilken dag det er. Jeg får mange hyggelige tilbakemeldinger på hvordan jeg kler meg, og noen av min mors venner er jo fine når de sier ” jeg har aldri tenkt på deg som stor jeg, Heidi, fordi du kler deg jo alltid så fint ” 🙂 … ikke verst at jeg klarer å ta fokuset bort fra størrelsen :-). Jeg kler meg ikke fint fordi jeg vil skjule størrelsen min. Noen bruker kanskje klær på den måten, men jeg kler meg som jeg gjør fordi jeg rett og slett elsker klær. Jeg elsker store klokker, store ringer, store smykker, jeg liker å sminke meg – jeg liker å føle meg vel fordi det er viktig for meg. Dette er ikke krampetrekninger for alle andre.

Jeg elsker når jeg kan ha flotte giveaways på bloggen min, og jeg har fått en virkelig flott gave som jeg skal gi bort til en av dere 🙂 Vi har fått kaldere dager, og jeg merker spesielt om morgenen, og om kvelden når jeg går tur med pelsdotten, at jeg har behov for ei av disse lettvektsdunjakkene. Sommerjakkene er hengt bort, og nå viker de plassen for tykkere, og varmere jakker. Det er nettopp en flott jakke til de kalde dagene som jeg skal gi bort på bloggen min. Vi lar denne gå noen dager fremover slik at flest mulig får anledning til å være med i trekningen. Jeg har nemlig fått en nydelig boblejakke fra Alexis Mote som en av dere skal få tilsendt i posten. Boblejakken som gis bort er fra Ciso, og du kan se den her : http://www.alexismote.no/search_result?search_in_description=1&keywords=1774  Dette er en vattert boblejakke med avtagbar hette som fåes i de fleste størrelser fra str. 42. Takk til Daniel, og Alexis Mote for flott giveaway! Dere finner Alexis Mote både i Oslo, og Moss, og de har også en flott nettbutikk som du finner her : http://www.alexismote.no/  Den som vinner jakken får den som nevnt sendt hjem til seg i posten 🙂 For å være med i trekningen av den flotte boblejakken, så trenger du kun å legge igjen en kommentar her på bloggen hvor du forteller at du gjerne vil vinne boblejakken – enklere enn det kan det vel ikke bli 🙂 HUSK at du skriver inn epost adressen din når du legger igjen en kommentar – den trenger jeg for å komme i kontakt med den som vinner. Nå håper jeg mange legger igjen en kommentar, og at det blir mange som vil være med i trekningen av den flotte boblejakken fra Ciso 🙂

 

Husk at bloggen nå også er på Instragram. Legg oss gjerne til. Du finner oss på @enstorrelseforstor

 

 

 

 

Hvorfor er det sånn?

Jeg tenker mye, noen vil kanskje si at jeg tenker litt for mye i blant, men det er en ting som stadig dukker opp i hodet mitt, og som jeg så gjerne skulle hatt svar på. Kanskje kan dere som leser bloggen min gi noen svar? Jeg ser jo helt klart at det jeg tenker ikke nødvendigvis er det andre tenker, men likevel…hvorfor er det sånn? Jeg sliter med å forstå rett, og slett….

 

Jeg har vært overvektig hele mitt liv, og som de aller fleste andre, så har jeg utallige ganger startet å trene. For det meste, så har jeg gjort dette alene. En gang i løpet av årene, så opplevde jeg å få stor gevinst av treningsinnsatsen min. Da var jeg vel 21 år, og bodde i leilighet på Tinnheia. Jeg fant ut at nok var nok, og istedenfor å bruke et treningssenter, så brukte jeg området jeg bodde i. Når de fleste satt inne og så på tv, så brukte jeg fotballbanen bak blokka. Jeg begynte med å gå rundt, og rundt banen… det ble mange runder i løpet av en treningsøkt. Etterhvert når jeg var sånn tålig sikker på at ingen så meg, så begynte jeg faktisk å jogge, og jeg merket jo at formen stadig ble bedre, og at vekta gikk godt ned. Jeg tok av meg ca 25 kilo i den perioden, og på et punkt, så var jeg strålende fornøyd. jeg kunne gå i ” vanlige ” butikker for å kjøpe klær. Jeg har faktisk gått i str. M, noe som nok ikke tilsvarer dagens str. M, men jeg var så stolt, og fornøyd. Av en eller annen grunn, så trodde mitt lille hode at når jeg hadde nådd ei vekt jeg var sååå fornøyd med, så kunne jeg jo egentlig slutte å trene – jeg var jo der jeg ville…å holde dette ved like, det slo meg ikke et sekund . Er det mulig å være så stokk dum!!!! Jeg sluttet med turene opp til Dueknipen, og jeg sluttet å jogge på fotballbanen, jeg gikk ikke en eneste runde heller – for en komplett idiot jeg var! Sakte, men sikkert, så la jeg på meg igjen, og vekta viste etterhvert mer enn jeg veide før jeg hadde begynt å trene. Det var ingen god følelse, men jeg kunne jo ikke takke andre enn meg selv for at vekta stadig rakk tunge til meg. Det er vel den eneste gangen jeg virkelig har lykkes med å gå ned i vekt før nå…..Ellers har jeg gått ned, og opp igjen så mange ganger at jeg ikke har mulighet til å finne ut hvor mange ganger. 

Treningssentre har ofte vært skumle, og jeg har sjeldent følt at jeg har passet inn. Det har vært blikk, og kommentarer istedenfor  at enkelte heller hadde vært med på å heie meg frem. Istedenfor å snakke bak ryggen min, og le, så burde det stått respekt av at jeg faktisk ønsket å gjøre noe med det. At jeg trengte trening, og mer fysisk aktivitet, det er det jo ingen som hadde trengt å tre nedover ørene mine ved stygge kommentarer, eller hånlige smil – jeg var fullstendig klar over at jeg trengte å komme i form, ellers hadde jeg vel ikke vært der! Jeg har hatt denne vonde klumpen i magen mange ganger når jeg har prøvd meg på ulike treningssentre, og mange ganger har jeg hatt lyst til å snu når jeg var på vei mot inngangsdøren. Vonde kommentarer har gjort at tårene mange ganger har presset på, og sånn vet jeg at mange har opplevd det å gå på treningssentre. Mange har skrekk for å gå inn døren på et treningssenter. Det vrenger seg innvendig fordi man har hatt  vonde opplevelser. Så prøver man andre treningsmåter, men går på trynet gang etter gang. En ting vet jeg iallefall :  hadde det vært et treningstilbud beregnet på oss overvektige, så hadde jeg garantert benyttet meg av det. Jeg har opp igjennom årene alltid lurt på hvorfor det ikke har vært egne, tilrettelagte treningstilbud for oss som trenger å gå ned i vekt. Der finnes jo så mange tilbud til andre grupper. Man har kanskje kunnet gå et kurs, eller fått ett kortere treningstilbud, men hva hjelper det å gi oss en mnd, eller 6? Det kan hjelpe oss i en start, men så står vi alene, og utfordringene kommer for alvor. Hvorfor er det ingen som har tenkt langsiktig? Å gå ned i vekt er ett langstidsprosjekt, og her snakker vi år. Hvorfor har ikke staten sett at det må jobbes over tid istedenfor å sløse ut penger på kortere prosjekter som ikke fungerer? Dette engasjerer meg veldig, og jeg skulle gjerne hatt en alvorsprat med våre helsepolitikere. Det er tydeligvis at det er endel de ikke skjønner, eller vil skjønne….. 

Nå kommer jeg til det sakens kjerne, og mye av det jeg lurer på. Ønsker vi overvektige å gjøre noe med problemet? Ønsker vi å gå ned i vekt,  få en bedre helse, og en kropp som fungerer så mye bedre? Jeg vil tro at de aller fleste svarer ja på det. Klart vi ønsker det. Jeg vet alt om hvor vanskelig det er å komme i gang, men når man som overvektig har et tilbud, hvorfor benytter man ikke dette tilbudet? Jeg klarer ikke helt å forstå det – kanskje noen kan hjelpe meg? Det er så mange jeg har pratet med som har etterlyst et treningstilbud for overvektige, et opplegg som går over tid, og hvor man treffer andre i samme situasjon som en selv. Trening som er tilpasset oss, hvor man kan gjøre det man klarer, og at det man klarer er mer enn godt nok. Et sted hvor man kan føle på treningsglede, et sted hvor man opplever at man mestrer, og hvor man har folk som vet akkurat hvordan du har det. Et sted hvor du kan gå i den gamle joggebuksen, og likevel føle deg vel. Ingen som ser, og ingen som ler – alle har mer enn nok med seg selv. Når dette tilbudet finnes her i Kristiansand – hvor er da alle som trenger tilbudet? Hvor er alle som har etterlyst ett slikt tilbud,og hvorfor trekker man seg når tilbudet er rett foran nesen? 

 

I desember 2014 fikk vi overvektige ett fantastisk treningstilbud ved Spring her i Kristiansand. Akkurat ett slikt tilbud som så mange har etterlyst. Nå har vi fire ukentlige treningstimer å velge blant, og vi er blitt en flott gjeng. Likevel så hadde nok jeg trodd at veldig mange flere overvektige skulle blitt med. Jeg vet at treningssentre kan skremme mange, jeg har jo vært der selv, men nå er vi mange overvektige som går igjennom samme døren, så jeg vil tro at denne skrekken kan gjøres noe med om man bare prøver. Endel har prøvd seg på timene, men så har det kanskje bare blitt med en time, eller to – hvorfor? Man blir sliten av å trene, det vil merkes i hele kroppen at den begynner og brukes, man svetter som en gris, og puster som en hvalross. Mye vil være vanskelig den første tiden, men sånn er det for alle. Gjør det du orker, og det du kan tenker jeg. Er noen øvelser vanskelige, så får du en alternativ øvelse. Kjenner du på pusten at du må ha en pause, så ta en pause – gjør det du orker, og klarer. Tenk på at alle små skrittene er store skritt, og de fører deg fremover til noe positivt. Jeg kjenner at jeg blir både frustrert, og undrende over at ikke flere overvektige benytter seg av et tilbud som er beregnet for oss som sliter med vekten. Jeg har ingen svar på hvorfor det er sånn, og jeg skulle så gjerne ha visst hvorfor det er sånn? Er vi full av unnskyldninger, eller er det på tide å innse at unnskyldningene ikke holder mål lengre? Vi har folk på gruppen med ulike utfordringer. Vi har folk med astma, med revmatisme, og mange sliter med vonde knær, skuldre, og rygg, men likevel, så får vi treningene til å fungere ut i fra hva hver enkelt kan gjøre. Det er enkelte der som aldri skulle bli med i gruppen pga sine helseutfordringer, men så nå er aktive, og flittige på treningene. Hvordan skal man få flere overvektige med i ei treningsgruppe, og om du er overvektig, og bor i Kristiansand, hvorfor er ikke du med?

Treningsgruppen for overvektige betyr enormt mye for meg, og jeg opplever for første gang å være på riktig vei. Jeg ser at treningen nytter. Vekta går nedover, cm minsker, kroppen fungerer så mye bedre, og jeg merker i hverdagen at alt fungerer så mye bedre. Jeg er ikke noe spesielt tilfelle, treningen fungerer ikke bedre på meg enn andre, jeg får ikke til så mye mer enn alle andre, men jeg har grepet sjansen til  endelig å gjøre noe med det jeg har ønsket hele livet. Muligheten til å klare det er så mye større når men har ei gruppe med faste timer. Det er så mye lettere når vi har ett fast opplegg som vi kan følge, og det er så mye lettere når man er sammen med mennesker som opplever det å være overvektig akkurat slik en selv opplever det. Det er fullt mulig å klare det, men det vil man ikke oppleve før man bestemmer seg for å gjøre noe med det. Her i Kristiansand og omegn, så er det like mange overvektige som andre steder i landet, og her har vi altså denne unike muligheten at vi har en egen treningsgruppe for overvektige – dette er ett unikt tilbud som jeg hadde trodd enda flere skulle benytte seg av. Gruppen mennesker som var med burde ha vært kjempe stor! Jeg kjenner jeg blir litt oppgitt av folk som prater, men aldri gjør noe med det når muligheten er der, og jeg blir også lei meg for at ikke flere ser hvor fantastisk dette tilbudet er. Jeg ser at noen absolutt ikke ønsker å trene, og det respekterer jeg 100%, men dere andre, hva skal til for at dere hadde blitt med i en slik gruppe? Vi er flinke til å klage over det som ikke finnes, men trekker oss fort tilbake når tilbudet er der…. hva er det jeg ikke skjønner…?

 

Veldig mange av dere er med i aktivitetsutfordringen ” En størrelse for stor 30 ” – jeg er så stolt over at så  mange er blitt aktive! Mange som ikke har beveget seg på lenge har nå tatt disse små skrittene som vi har snakket så mye om. Husk at vi har en egen gruppe på Facebook som du kan bli med i visst du har lyst til å dele dine aktiviteter, tanker og utfordringer med andre. Send en forespørsel på ” En størrelse for stor 30 ” på Facebook, så legger jeg deg til. Del gjerne på bloggen hva dine aktiviteter har vært, legg gjerne ut bilder. En heldig  av dere vinner den flotte jakken fra Stormberg 🙂 Neste uke setter jeg i gang en ny Giveaway på bloggen – det er bare å glede seg 🙂 Ellers kan jeg allerede nå love dere som leser bloggen er fantastisk spennende desember – dere har virkelig mye å glede dere til   – jeg måtte bare fortelle det 🙂 Ha en herlig torsdag alle dere nydelige mennesker!!! 

Den viktige følelsen…..

For meg har det alltid vært viktig å føle meg velkledd. Jeg har alltid vært opptatt av klær, og jeg har alltid vært glad i å pynte meg. Jeg er glad i alt av tilbehør, og har nok sikkert over gjennomsnittet mye av både klokker, smykker, ringer, skjerf, vesker … ja, jeg kunne sikkert bare ha fortsatt 🙂 Noen mener det er for å skjule overvekten min, men for meg, så er ikke det grunnen. Jeg bare liker klær, jeg liker alt av tilbehør til klær,  jeg liker å være kvinnelig, og feminin – jeg liker farger, jeg liker å være velkledd. Det å føle seg vel er en viktig følelse for meg, og sånn har jeg vært lenge. Ikke er det arvelig heller, og min kjære mamma kan ikke helt se hvor jeg har denne interessen fra da hun selv kanskje ikke er så opptatt av å være kvinnelig, og feminin. Pappaen min derimot, han likte å shoppe. Han likte å ha ett godt utvalg av skjorter, og bukser, og likte at det han tok på seg så pent ut, så det er nok sikkert der deler av interessen kommer i fra 🙂

Opp igjennom, så har det alltid vært en utfordring å få tak i treningsklær. Går man noen år tilbake, så var det helt umulig å få tak i både trenings, og turklær dersom man måtte opp i størrelse. Det ble til at man måtte trene i det man fant av joggebukse, eller collegebukse, og så måtte man rett, og slett trene i en vanlig t-skjorte som sikkert tilhørte sommergarderoben. Det var en t-skjorte, men du verden, så varmt det var. Den var jo klissvåt bare etter noen få minutter, så her var det ingenting som verken pustet, eller var fukttransporterende … men det var det jeg hadde. Jeg var jo ganske misunnelig på de som fikk tak i skikkelig treningsklær…det var klær som var beregnet å svette i, og så var der så mye fint… en føler seg jo ikke så særlig stilig i joggebukser, og en sommer t-skjorte med en stor sommerfugl i front… men jeg fikk i alle fall trent mens jeg sa noen stygge ord til produsentene av treningsklær mens jeg svettet som en gris. Jeg har liksom aldri skjønt hvorfor vi store ikke har fått tak i treningsklær, eller gode turklær. Her oppfordres man til å komme seg ut på tur, til å være aktiv, og starte med trening, men klær, det skulle vi ikke ha. For å få den gode treningsgleden, eller for å få følelsen av hvor fint det er å være ute på tur, så trenger vi jo gode klær! Når man ikke finner klær som passer til verken trening, eller tur, så begrenser det lysten til aktivitet. Joggebuksene sklir ned fordi strikket ikke er helt som det var en gang, ikke er de høye nok i livet heller, og ofte er de heller ikke store nok. T-skjortene er for korte, for tettsittende, har for korte armer, og i tillegg sklir de opp under bevegelse – man bruker jo energien på helt andre ting enn å trene, eller gå tur, og jeg tror mange kjenner seg igjen i denne frustrasjonen.

 

Klær i riktige størrelser,og fasonger gir treningsglede, og det gir oss lysten på å komme oss ut på tur, og heldigvis har det skjedd litt her, og det kommer stadig mer tur, og treningsklær på markedet som også produseres i store størrelser. Det er fortsatt et stykke igjen å gå, men det skjer ting, og det er veldig positivt!  Vi som er store trenger tur, og treningsklær som er litt annerledes enn det som produseres til “normalvektige.” Man kan ikke bare gjøre plagget noen cm lengre, og større slik enkelte produsenter tror, og så sette på merkelappen ” stor størrelse.”  De kan ikke bare plassere oss inn i en sekk, og tro at dette er bra! Alt må liksom stå litt i forhold. Vi som er noen størrelser for store, vi ønsker bukser med høyt liv, at livet kanskje er regulerbart, vi vil ikke vise for mye av overarmene, både jakker, og overdeler må ha litt lengde, vi liker når vi får ting nedenfor rompa, buksene kan gjerne ha litt vidde, eller i alle fall være lagd til en som er større enn ” normalen”… Man ønsker treningsklær som man kan føle seg vel i, og man ønsker i likhet med andre som trener, å føle oss fresh i farger, og fasong. At det å føle seg vel er en viktig følelse, det er det ingen tvil om. Når antall overvektige øker, så må jo også etterspørselen etter klær i større størrelser øke – hvorfor øker ikke utvalget i tur, og treningsklær? 

 

Stormberg er en produsent som ønsker å være for alle, og de har sett at vi store også har et behov for riktige klær for å være aktive. Et utvalg av deres klær går opp til 5XL til både dame, og herre. Jeg er veldig fornøyd med mine tur, og treningsklær fra Stormberg sin kolleksjon. Markedet er stort, behovet er stort, og jeg håper at Stormberg, og andre produsenter ser dette også fremover. Gode klær til gode priser, for det er klart at prisen også er en avgjørende faktor for mange. Jeg vet at mange som bruker store størrelser ofte er på jakt etter tur, og treningsklær, og derfor er det viktig synes jeg å fortelle når noe positivt skjer. Jeg er så heldig at jeg får lov å være med å teste en del av Stormbergs klær i store størrelser før det produseres. På den måten kan jeg si hva jeg mener om størrelse, og fasong. For en tid tilbake testet jeg en trenings t-skjorte som heter Danne, og ga mine tilbakemeldinger. Nå er Danne t-skjorten ferdig produsert, og kan kjøpes, og det er så fantastisk å se at Stormberg har lyttet til mine tilbakemeldinger! Trenings t-skjorten er blitt helt perfekt – perfekt er faktisk det riktige ordet å bruke 🙂 Det er sånn vi vil ha trenings t-skjortene våre 🙂 Danne har fått en god lengde på hele 85 cm i 5 XL, og en brystvidde på 65 cm i samme størrelse. I tillegg har det blitt en veldig god lengde på armene!! Istedenfor å strekke, og dra for å prøve å skjule det vi ikke vil vise, så er armlengden nå nesten ned til midten av armen 🙂 Så er du på jakt etter en virkelig god trenings t-skjorte, så er det Stormbergs “Danne ” du bør kjøpe. Den er i tillegg en utrolig god t-skjorte å ha på seg under trening, og har de egenskapene en trenings t-skjorte skal ha. Jeg legger ut en link til den her : http://www.stormberg.com/no/dame/treningstoy/danne-resirkulert-t-skjorte-dame.html#10074950011 . Merk at det er kun den nye fargen, ” Simply Purple ” som har denne lange, gode modellen. Fargen er for øvrig helt nydelig 🙂 Når det produseres gode klær til oss, så synes jeg også det er viktig at vi benytter av oss av det når tilbudet er der. Så løp, og kjøp , og løp fort 🙂 På bildet under her er jeg avbildet i den forrige modellen av Danne,  den nye modellen har en helt annen lengde, og den har så perfekte armer, nesten helt ned til midten av armene-) Takk til Stormberg som hører på oss som vet hvordan vi ønsker klærne våre 🙂

Mange av oss er godt i gang med ” En størrelse for stor 30″ hvor målet er å være aktiv 30 minutter hver dag. Her er man sin egen sjef, og det å gjøre sitt beste er mer enn godt nok. Disse 30 minuttene kan gjøre mye godt for helsen din, så finner man en aktivitet man liker, så bør det være mulig å være aktiv disse minuttene en måned igjennom, eller som jeg nettopp skrev – det viktige er å gjøre det beste man kan. I tillegg til en bedre helse, så kan du vinne en nydelig ytterjakke fra Stormberg som heter Sirdal : http://www.stormberg.com/no/sirdal-jakke-dame.html#10075750022 .  Jeg elsker min Sirdal jakke – jeg bor nesten i de på de dagene jeg kan det. Jakken går helt fra XS, og opp til 5 XL. For deg som vil prøve å være aktiv, så gi en liten rapport i blant på hvordan det går ved å kommentere på bloggen, eller på bloggens Facebook side. VI har også opprettet en egen Facebook side for aktivitetsutfordringen, så alle som i alle fall har lyst til å prøve å være med, kan gjerne bli med i denne gruppen. Du finner gruppen vår her : https://www.facebook.com/groups/1041734582515524/1043255065696809/?notif_t=like  Dette er en lukket gruppe, og her kan man skrive hva man vil,og kanskje også få noen turkamerater 🙂 Håper enda flere har lyst til å bli med i gruppen 🙂

 

Bloggen min er nå også på Instagram, og jeg håper du har lyst til å følge meg der. På Instragram finner du meg på :

@enstorrelseforstor

 

Det ekstra sparket bak

Av og til så trenger vi ett skikkelig spark bak for å komme i gang med trening, og aktivitet. For min del som har sparket meg selv bak så mange ganger før, så traff jeg endelig hardt nok da jeg fikk i gang treningsgruppen for overvektige for 1 1/2 år siden. Treningsgruppen ble min ” redning ” – uten gruppen, så hadde jeg nok sparket meg selv fortsatt uten mål, og mening,  jeg hadde fortsatt å gå på trynet både titt, og ofte, og jeg hadde bodd mer i kjelleren enn andre steder. Jeg kan ikke få sagt nok ganger hvor verdifull denne gruppen er for meg. Nå har jeg faste treningstimer hver uke. Jeg vet når jeg skal på trening, og disse timene er hellige for meg. Noen ganger, så må jeg droppe sosiale ting med venner fordi jeg prioriterer trening, noen synes kanskje det er dumt, men disse treningene er så uhyre viktige for meg, så da må jeg  en periode prioritere treningstimene fremfor andre ting akkurat på de dagene hvor timene er litt sene. Jeg har nedprioritert meg selv så lenge nå, og jeg har gått på trynet så mye, og når jeg endelig er på riktig vei, så må jeg fortsette der. Treningene gir meg så mye, og jeg merker det så utrolig godt på både kropp, og sjel, og jeg skulle ønske at enda flere fikk oppleve denne følelsen av at det nytter.

 

Denne uken ga jeg dere en utfordring, en utfordring som mange tok, men som jeg håper enda flere har lyst til å være med på. Jeg kaller utfordringen ” En størrelse for stor 30 “, og utfordrer alle til å være aktive minst 30 minutter hver dag i en måned. 30 minuttene hver dag kan utgjøre store forskjeller på helsen vår. 30 minutter av ett helt døgn på 24 timer bør være mulig for de fleste. Mange sliter med sine utfordringer i forhold til helsen, men da gjelder det å finne en, eller flere aktiviteter som man klarer å utføre, og som man trives med. Det viktige med disse 30 minuttene er at man kommer opp i puls, og at man merker at hjertet slår noe hardere enn ellers 🙂 Hverdagsaktiviteten er uhyre viktig i det daglige, og det er viktig at vi er i bevegelse istedenfor å sitte for mye på rompa…men hverdagsaktiviteten er ikke nødvendigvis trening om man ikke kommer opp i puls. For de som kommer opp i puls når man vasker gulver, eller trapper, så er det en del av dine daglige 30 minutter 🙂 Det er så utrolig mye man kan gjøre i disse 30 minuttene… man kan gå en deilig tur i den nydelige høstnaturen, man kan gå trappene hjemme, eller på jobb noen ganger, danse til musikk som gjør deg glad, aktiv lek med barn, eller barnebarn, man kan finne frem sykkelen, trene styrke hjemme med en lett oppvarming først, gå i svømmehallen, gå til butikken – her er det mange muligheter. Dette er også en gyllen mulighet til å tørke støv av trimsykkelen, eller tredemølla som står nedstøvet ett eller annet sted i huset 🙂 Legg gjerne igjen ditt tips til en god aktivitet 🙂 Om du ikke fikk startet akkurat 1.oktober, så er det ikke for sent å bli med…du får bare holde på en måned fra den dagen du starter 🙂 Dette er en god mulighet til å komme i gang med det man har tenkt på så utrolig lenge. Det å begynne i det små, og ikke tro at man skal løpe verken Oslo Maraton, eller sykle Kristiansand – Hovden med det første.

For noen så er løsningen å trene alene, og jeg har fått mange tilbakemeldinger på at denne utfordringen ga de det sparket de trengte for å komme i gang med noe, og det er jo fantastiske tilbakemeldinger å få! Jeg håper virkelig at mange blir med, og når en måned er over, så er det så mye lettere å fortsette. Da er man i gang! Ved hjelp av bloggen min, så håper jeg at vi sammen skal klare disse 30 minuttene med aktivitet hver dag, og at vi kan motivere, og inspirere hverandre. En del  av leserne mine som tok utfordringen ønsker seg også turkamerater, og det er også ett av målene mine med utfordringen ” En størrelse for stor 30″. En del synes det er vanskelig å holde motivasjonen oppe alene, og da hadde det vært utrolig fint om vi kunne fått til noen turgrupper/treningsgrupper rundt fordi i landet. Det er så mye lettere å klare dette sammen, for det er ikke alltid lett å finne frem joggeskoene når man helst vil sette seg godt til rette i sofaen med beina på bordet. Det er så lett å la styggen på ryggen vinne når man er alene om en slik ting. Det å avlyse en avtale man har om tur, eller trening, det sitter langt inne for de fleste av oss, og det er godt å ha en, eller flere som drar oss ut når viljen ikke helt er til stede. Sånn er det for meg i forhold til treningsgruppen for overvektige – jeg vet at en herlig gruppe mennesker venter på meg, og jeg vet at jeg vil bli savnet om jeg ikke kommer. Dessuten tror jeg at jeg kan telle på en hånd de gangene jeg ikke har hatt lyst til å gå på trening – det er så godt å føle på treningsglede!

 

Overvektig, eller normalvektig – vi er mange som trenger disse 30 minuttene med aktivitet hver dag, og jeg håper at du blir med! Som jeg har sagt før, så kan ikke jeg sjekke at du er aktive disse 30 minuttene, så her er du din egen sjef, og jeg stoler på deg – vil du, så kan du 🙂 Jeg har pratet med mange som har lest om utfordringen på bloggen, og jeg har fått tommel opp fra alle… mange lurer nok fortsatt på om de skal, og jeg synes ikke det er så mye å tenke på. Jo, lengre man utsetter det – jo, større er sjansen for at det ikke blir noe….I forbindelse med utfordringen ” En størrelse for stor 30 “, så har jeg opprettet en Facebook gruppe som heter det samme som utfordringen. Her begynner det å komme medlemmer til, og vi vil gjerne bli enda flere!! Her kan man motivere hverandre, få aktivitetstips – her kan man rett og slett skrive akkurat det man vil. Her kan vi dele bilder fra turer, og trening, og håpet er også at vi kan finne turkamerater 🙂 Til nå er vi veldig spredt… her har vi folk fra Sandefjord, Sørumsand, Vanse, Sandnes, og fra min egen by, Kristiansand. Alle her inne ønsker seg turkamerater, og håpet er at gruppen skal bli så stor at vi kan få flere fine turgrupper, og treningsgrupper – slike grupper er veldig god motivasjon for veldig mange. Gruppen på Facebook  heter altså ” En størrelse for stor 30 ” – meld din interesse, så legger jeg deg til. Gruppen er selvsagt åpen for både kvinner, og menn i alle aldre 🙂 Noen har slitt med å finne gruppen, og skulle du ha problemer, så send meg en privat melding, så skal vi ordne det. Ei på treningsgruppen min roste utfordringen, men ville ikke selv være med…det tok ca et døgn, så var også hun med, og i gang 🙂

Jeg har klart å være aktiv disse to dagene i oktober. En dag med spinning på Spring, og i går med en god tur i Sukkevannsløypa her jeg bor. Jeg hater virkelig bakkene i denne løypa, men i går var jeg samtidig veldig fornøyd mens jeg gikk og småkjeftet for meg selv opp bakkene… jeg merket faktisk fremgang! Ikke at jeg er noen virvelvind opp bakkene – jeg tror de fleste hadde gått forbi meg :-), men jeg merket at jeg gikk de fortere, og lettere enn før, og istedenfor å være sur, og gretten på toppen, så smilte jeg – bare det er en stor seier!! I går følte jeg så godt på kroppen at den fungerer så mye bedre – det var nesten i perioder at jeg danset der på stien, så godt føltes det! Nå er jo ikke jeg den som vil bli lagt merke til om jeg kan unngå det, så jeg danset inne i mitt stille sinn, og jublet for meg selv 🙂 Denne lille fremgangen er en stor fremgang for meg 🙂 Det var sykt tungt å komme meg ut i går morges, styggen på ryggen ville vel helst ikke ut i bakkene, men jeg vant, og er i dag klar for en ny aktiv dag på tur sammen med min aller beste, og pelsballen.

Alle som er aktive 30 minutter i en måned, er også med i trekningen om ei flott jakke fra Stormberg. Stormberg er opptatt av at små turer også er store, og de er opptatt av at vi alle sammen skal kunne være ute, og aktive. Derfor har de gitt ei nydelig Sirdal jakke som en gulrot til en av dere som ar utfordringen. Helsen er den største gevinsten man får om man tar utfordringen, og så er det jo ekstra moro om man i tillegg kan vinne en ytterjakke. Jakken kommer i alle størrelser opp til 5 XL. Jakken ser du her : http://www.stormberg.com/no/sirdal-jakke-dame.html?nosto=nosto-page-search1#10075750022, og den har en verdi på 999 kr. Om du ikke kom i gang akkurat 1.oktober, så tenker jeg at det likevel bare er å ta utfordringen, og bli med! Trekningen av jakken var ment å være den 1.november, men for å gi flere muligheten, så setter vi 7.november . Vi er mange som er i gang – nå venter vi bare på deg også! Ha en nydelig lørdag – jeg skal ut på tur!

Bloggen min er nå også å finne på Instagram, så følg meg gjerne på ” enstorrelseforstor ” – blir veldig glad om jeg kan få mange følgere 🙂

1. oktober – vi er i gang!

Kalenderen viser 1.oktober, og i går utfordret jeg dere til å bli med på ” enstørrelseforstor30 .” Jeg har lyst til at oktober skal bli starten på en positiv endring for dere av leserne som ønsker å komme i gang med en livsstilsendring, komme seg ut av go’stolen, og gjøre det man hele tiden planlegger. Det er ikke lett å komme i gang – det vet jeg alt om, og det har jeg skrevet mye om på bloggen. Det er alltid noe som er viktigere, og så kommer det alltid en dag i morgen som er en mye bedre startdag enn dagen i dag…. så var det tiden…ungene…møter…hodeverk…middag…sliten…forkjølet…vondt ett eller annet sted…det er for sent…det er for mørkt… det er for varmt…mangel på energi…denne rekken av unnskyldninger kunne man bare ha fortsatt og ha skrevet på, for vi har et hav av de utroligste unnskyldningene for at vi ikke tar tak i de tingene som er viktige for en selv. Det er egentlig så lite som skal til før at vi merker en positiv endring, og i oktober, så skal vi starte på denne endringen sammen 🙂 Folkehelseinstituttet sier at 30 minutter med aktivitet hver dag vil gi oss en bedring i helsen, og det er helsen som bør stå i fokus. Mange av dere tok utfordringen når dere kommenterte på bloggen, og jeg håper det er enda flere som blir med, og som ser på dette som en fin mulighet til å komme i gang 🙂

Jeg vil aldri bli en sylfide, jeg vil aldri bli tynn, men det er heller ikke målet mitt. Jeg ønsker en god helse som vil gi meg mange gode år fremover. Jeg ønsker en kropp uten for mange utfordringer, og jeg vil føle at jeg ikke har en kropp som begrenser meg. Kanskje begrenser jeg meg selv mye med alle disse rare tankene man har i hodet, men dette vil automatisk gi slipp etter hvert som man merker at positive ting skjer med kroppen. Målet mitt er en kropp som samarbeider, som er sterk, og frisk. At jeg alltid vil være en størrelse for stor, det er helt ålreit så lenge jeg har det godt med meg selv, og kan føle masse på lykke. Etter at jeg fikk starte treningsgruppen for overvektige, så har veldig mye positivt skjedd, og jeg er på vei til endelig og oppnå det jeg har strevet etter i så utrolig mange år. Oppskriften på det og lykkes skulle jeg selvsagt hatt for lenge siden, men det er ingen vits o å se tilbake, og tenke på hva som har vært, eller hvordan ting kunne ha vært. Ingen kan skru tiden tilbake, og man blir bare deprimert av å tenke på alle de valgene man tok som ikke ble helt riktige. Jeg har lært meg og ikke dvele med fortiden, men se fremover – det er fremtiden vi kan gjøre noe med. Jeg har lært at jeg må ta de små skrittene, sette meg de små målene, og ikke minst, så har jeg innsett at man må være tålmodig. Jeg har ryddet, og jeg har omrokkert, og ting faller mer, og mer på plass. Kiloene raser ikke av, men vekten viser stadig mindre, og jeg kan kjøpe mindre klær, og jeg er strålende fornøyd 🙂

 

” Enstørrelseforstor30 ” er i gang, og i løpet av oktober, så skal vi være minst 30 minutter aktive hver dag. Jeg er sikker på at vi klarer det, og man velger selv hvilke aktiviteter man vil gjøre. Kanskje er det å gå en tur din aktivitet, man kan sykle, man kan svømme, man kan leke med barnebarna, sett på favorittmusikken din høyt på anlegget og dans i vei, meld deg inn på et treningsstudio, gå til butikken, gå trapper,  tørk støv av tredemøllen, eller trimsykkelen som står ett eller annet sted i huset – og husk at det er MYE man gjøre hjemme av øvelser og trening. Man trenger ikke en haug av ulikt treningsutstyr for å ha en god treningsøkt hjemme hos en selv. I løpet av oktober, og i løpet av kort tid, så skal jeg legge ut ett par fine treningsprogrammer som man kan gjøre hjemme. Finn det du trives med, så er du i gang 🙂 Disse 30 minuttene i oktober skal være en aktivitet utenom hverdagsaktiviteten, så husarbeid gjelder ikke 🙂

Gulroten her er selvsagt helsen vår. Vi vil oppnå en stor helseeffekt av å være aktiv 30 minutter hver dag. I tillegg til helsegevinsten, så har jeg også en annen gulrot til en av dere. Stormberg har gitt en flott Sirdal ytterjakke til en av dere som blir med, og utfører 30 aktive minutter hver dag i oktober. Sirdal jakken blir levert i en nydelig dyp lilla farge, og du kan se jakken her : http://www.stormberg.com/no/sirdal-jakke-dame.html?nosto=nosto-page-search1#10075750022    Jakken har en verdi på 999 kr. Ingen kan kontrollere at du utfører 30 minutter hver dag annet enn deg selv. Du er sjefen, så her må vi bare stole på alle er ærlige. For å være med i trekningen av Sirdal jakken, så må du være litt aktiv på bloggen, eller bloggens Facebook side. Her kan du legge ut små rapporter, og på bloggens Facebook side, så kan du også legge ut bilder om du ønsker. Her på bloggen kan du være anonym, men fint om du legger inn epost adressen din slik at jeg har den i tilfelle det er du som vinner jakken 🙂 Du kan også veldig gjerne bruke Instagram aktivt i oktober for å legge ut bilder fra dine 30 minutter. Veldig moro om det blir en del bilder, og da bruker du #enstørrelseforstor30

Bloggen min ” En størrelse for stor ” er nå også på Instagram, og er du på Instagram, så er jeg veldig glad om du følger meg der 🙂 Du finner meg på  enstorrelseforstor   I går fikk jeg en hyggelig melding fra en av bloggens lesere. Hun ville bli med på utfordringen, og kom også med en glimrende ide om å opprette en lukket gruppe for de som ønsker å være med på ” enstørrelseforstor30 “. Hun mente en lukket gruppe kunne vært ett fint sted hvor man kunne inspirere hverandre, et sted hvor man kan utveksle aktivitetesideer uten at ” alle ” ser det – rett, og slett et sted hvor man kan skrive akkurat det man vil 🙂 Kanskje finner man også en treningskamerat, eller to i en slik gruppe. Jeg har i dag opprettet en lukket gruppe på Facebook som heter ” En størrelse for stor 30 “. Søk den opp på Facebook, og send en forespørsel, så legger jeg deg til. Håper det er interesse for gruppen, og at det blir litt aktivitet der. Her er forøvrig linken til gruppen : https://www.facebook.com/groups/1041734582515524/   Selv om vi har denne gruppen, så må man også være aktiv på bloggen i ny, og ne for å være med i trekningen av jakken. Bilder vil jeg ha på bloggens Facebook side, eller Instagram 🙂 Hovedbildet på bloggen i dag er tatt etter en fantastisk trenigsøkt på Spring i går kveld. Onsdager trener vi Puls Intervall med fantastiske Anette som instruktør. Timen er over før man har startet – sånn føles det i alle fall 🙂 Ukens treningshøydepunkt 🙂 På bildet er jeg svett, og fornøyd sammen med to fantastiske treningsvenninner, Anita, og Helene – for en gjeng vi er!

 

Vi er i gang dere! La oktober bli en positiv måned – starten på endringene vi har hatt så store planer om så veldig lenge. Vi kan få det til! Jeg legger ut treningsoversikten til treningsgruppen for overvektige for de av dere som bor i Kristiansands området. Vi har 4 treningstimer i uken å velge blant. Kanskje er denne gruppen noe for deg? Nyt denne 1.oktober – jeg gleder meg til å høre hvordan din oktober blir 🙂