Reklame | TwentyFour

Ingen tvil om at det er høst. Man merker det på lufta, man ser alle de nydelige høstfargene, temperaturen faller, og sommertøyet må henges bort til fordel for høst og vinterklær. Maleprosjektene ute ble avsluttet mens vi fortsatt hadde gode, og varme dager. Møblene på terrassen er satt bort, og det er høst i den lille hagen min.

Sommersko, og sommerklær, de skal nå henges bort, og få velfortjent hvile frem til neste vår og sommer. De tykkeste vinterjakkene, de er det vel ennå en liten stund til jeg trenger å bruke, så de skal ikke ned i garderobeskapet i gangen riktig ennå, men dit skal høstjakkene, og de tynne dunjakkene. Det er jo like spennende hver sesong å ta frem jakkene fra året før, for det er alltid mange jakker jeg ikke husker. Dere som følger bloggen min, dere kjenner til min svakhet for jakker. jeg går jo stadig på en ny jakkesmell. Svakheten min, den er også for de spesielle jakkene, gjerne med gode farger. Jakker som gjerne kan skille seg ut enten med fargene, eller designet, eller gjerne begge deler. Samtidig så kan jeg også velge noe klassisk i jakker, og jeg kan også en gang i blant velge en trygg og klassiske farge på et ytterplagg eller to.

Det er helt klart en annen temperatur ute, og det merker jeg spesielt når jeg drar tidlig på trening om morraen. Jeg drar på trening mellom kl.0630-07.00. Fra å ha dratt på trening i t-skjorte og treningsbukse inntil nylig, så må jeg nå ha mer klær på meg når jeg drar. Da blir det ofte ei tynn turjakke, eller ei tynn dunjakke. Jeg liker veldig godt disse tynne dunjakkene som man nesten ikke kan kjenne at man har på seg. Varmer gjør de også, og de varmer akkurat passe før vinteren setter inn.

I dag har jeg lyst til å vise dere to flotte dunjakker på bloggen min. Sjekk de flotte fargene! I tillegg til flotte farger, så er dette utrolig gode jakker. Den ene er noe tynnere, og lettere enn den andre. Begge jakkene som jeg viser i dag, de kommer begge to fra TwentyFour. 

Den tåkeblå dunjakken jeg har på meg, det er en Finse dunjakke. Dette er en superlett og tynn dunjakke. Jakken veier ca 300 g. Finse dunjakke er en av flere jakker som TwentyFour har produsert i store størrelser. Akkurat denne dunjakken, den går opp i str. 54 i fire farger : skogsgrønn, karry, blekkblå og tåkeblå. Man har jo aldri noen garanti for hvilke størrelser, og farger som er på lager til enhver tid.

FInse dunjakke er en jakke med 90% dun og 10% fjær som isolerer godt. Jakken har sidelommer med glidelås og fast hette. Den er lett innsvingt og har en fin fasong. Perfekt som ytterplagg eller som mellomlag når det blir kaldt. Er det regnvær kan du feks bruke dunjakken under en skalljakke. Om det er tørt kan du bruke den ytterst. Super både som turjakke og en jakke man bruker i det daglige. Perfekt til alle anledninger både høst, vinter og vår.

På bildene så har jeg på meg str. 52. Du finner dunjakken her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/533497/finse-dunjakke-d-t%c3%a5kebl%c3%a5-54-lett-dunjakke-dame

Den andre dunjakken jeg viser i dag har en helt fantastisk farge som jeg har falt pladask for. Dette er virkelig en helt lekker, lilla farge. Denne dunjakken heter også Finse, men denne heter Finse 2.0. Fargen heter støvet lilla.

Da jeg var innom nettbutikken til  TwentyFour, så var største størrelsen som var på lager i akkurat denne jakken, 46. Jakken jeg har på meg er størrelse 48, noe som jeg mener er største størrelse i denne. Jakken er superlett og myk i matt stretchmateriale. Den har fast hette med 2-veis justering og sidelommer med glidelås. Jakken er lett innsvingt og har en fin fasong. Denne jakken er også perfekt til alle anledninger både høst, vinter og vår. Du finner denne dunjakken her :  https://www.twentyfour.no/twentyfour/530429/finse-20-dunjakke-d-st%c3%b8vet-lilla-38-lett-og-myk-dunjakke-til-dame

Med så flotte jakker, så gleder jeg meg virkelig til å bruke de. De er perfekte for høsten som vi nå har foran oss, og de er også veldig gode tidlig vinter, og når vinter begynner å gå over mot vår.

Lag deg en god søndag. Vi blogges igjen til lørdag.

Er det mulig? Hvor lenge vil dette vare? Jeg har spurt meg disse spørsmålene en del ganger i det siste samtidig som jeg nyter å være akkurat der jeg er. Jeg har kommet så utrolig langt, og jeg nyter hver lille følelse, og hvert steg jeg tar. At jeg skulle komme dit jeg er akkurat nå, det hadde jeg vel egentlig aldri trodd. Men jeg nyter hvert steg, og hvert lille fremskritt.

Jeg har bevist overfor meg selv at også jeg med mine mange ekstra kilo kan få til endringer . Også jeg kan trene. Jeg har valgt de små skrittene over tid, men for meg, så er det nettopp det som har fungert, og jeg er inne i en utrolig god periode akkurat nå, en periode som har vart noen uker, og som jeg håper vil fortsette akkurat sånn.

At trening skulle bli så viktig for meg, det hadde jeg aldri i min villeste fantasi trodd. De siste ukene har jeg kjent på en helt annen treningsglede, og en helt annen motivasjon. Jeg ser frem til trening på en helt annen måte enn før, og det å hoppe over en trening som er planlagt, det skjer ikke. Jeg har lagt opp en treningsplan hvor jeg bytter litt på å trene 4 og 5 treningsøkter i uken, og den klarer jeg å holde. Det har i løpet av disse ukene aldri skjedd at jeg har endret, eller hoppet over en trening. Jeg er så stolt av meg selv! Etter at jeg også begynte å løpe deler av intervallene på tredemøllen, så har det også gitt meg en helt annen motivasjon. Jeg svetter mer, og bruker hjertepumpa mye mer. Det er så godt å kjenne at jeg bruker meg selv på en helt annen måte nå. Treningene gir meg definitivt mye mer enn tidligere.

Jeg skrev for et par uker siden om ønsket jeg har om å prøve en PT for å utfordre meg selv litt, og for å komme noe videre treningsmessig. Tidligere hadde jeg nok pratet om det ennå, men jeg fant ut at nå hadde jeg tenkt og pratet for mye om det, så nå var det på tide å handle. Om to uker så skal jeg ha prøvetime med en PT, og det ser jeg veldig frem til. Det er å trø litt utenfor komfortsonen min det å slippe noen så tett innpå meg, men dette er noe jeg virkelig ønsker, så nå skal jeg først ha en prat med vedkommende for å se hva vi kan få til sammen, og forhåpentligvis så blir også venninnen min med for å kjenne litt på hva dette er for noe. Spennende!

Vi er mange som er i samme situasjon, og jeg er sikker på at det er mange av dere som leser bloggen som er i samme situasjon som jeg var i før jeg virkelig trøkket utenfor komfortsonen, og startet med å trene. Jeg har vært heldig som den første tiden hadde gode folk rundt meg som hjalp meg i gang. Det har klart betydd veldig mye. I perioder så hadde vi også treningsgruppen for overvektige som har betydd mye for meg, og som jeg virkelig savner. Det å ha to treningstimer sammen i uken med personer som er i samme situasjon som en selv, klart det betyr mye. Samtidig så har jeg også vært mye alene, og pushet meg selv.

Jeg har skrevet mye om at man kan være stor, og faktisk også være godt trent. Ikke alle overvektige er en tikkende kolestrolbombe. Jeg synes det er viktig å vise verden at også overvektige mennesker kan ha en sunn kropp. Det er viktig å vise at mange overvektige faktisk har en aktiv hverdag som inneholder mye, og god trening. Det er viktig å vise disse menneskene som hele tiden må tråkke oss overvektige ned at vi er mer enn valker, og fett som ikke gidder å løfte en finger. Det er en myte at store mennesker ikke trener, og  til og med Kari Jaquesson som selv har drevet med trening i mange år, hun er ganske så klar på at man fint kan være ” fat og fit.” Jaquesson har uttalt at hun opplever at det er mange som er rause i figuren som både har topp kondisjon, og som er veldig sterke. Jeg husker det amerikanske magasinet ” Womens Running ” for en god stund tilbake lot en frodig modell pryde forsiden i treningsklær, ute på joggetur. De mente at det fortsatt var mye stigma i vår kultur som tilsier at formfulle mennesker ikke trener, og de ønsket å sette fokus på hvor feil dette er. Magasinet ønsket også at formfulle kvinner som trener til må stå opp for seg selv.

Mange overvektige innbiller seg at de er forhindret i å delta i fysisk aktivitet fordi de må ned i vekt først. Det er mye av dette jeg møter blant overvektige når vi kommer i snakk om trening. De må ned i vekt først, og så kan de begynne å trene. Det er jo å starte i hel feil ende, og dessuten er det jo da man ofte mislykkes. Hvorfor kjempe en og en kamp? Hvorfor må du først ned i vekt, og så trene når du kan gjøre begge ting samtidig? Det er tungt å trene, og det skal være tungt. Man vil føle at man ikke verken orker, eller klarer. Vi overlever hver eneste trening. Det er ikke farlig å trene. Det vil føles grusomt den første tiden, og man vil føle seg som et slakt som har vondt både her, og der, men tenk på hvor lang tid det har tatt oss å bryte ned kroppen, da vil det også ta tid å bygge den opp igjen. Det er ubehagelig å kjenne svetten renne i stri strømmer, og det er ubehagelig å puste som en hvalross og kjenne at hele kroppen er som gele. Det er vondt å kjenne på at man har lyst til å gi opp hele treningen…. men plutselig så er du på ett helt annet sted, og du merker at det gir gevinst at du ikke ga deg når alt føltes ganske så håpløst. Alle kan trene. Selvsagt er det noen som har store utfordringer, men vekten din gjør ikke at du er en av dem som har store utfordringer. Din utfordring er hodet, og viljen – ikke vekten. Det er hodet ditt som sier at du ikke vil, og ikke kan, det er unnskyldningene som får lov til å være sjefen i ditt liv, og en leser sa det så fint for en tid tilbake : Nå er jeg rett og slett tom for unnskyldninger, og jeg er lei av å høre meg selv fortelle de.

Jeg nyter hver dag jeg er på en så god plass som jeg er akkurat nå. Det har ikke bare vært en dag innimellom, men vi snakker om uker nå. Jeg kjenner og ser fremskrittene. Jeg er ikke den som ofte skryter av meg selv, men nå kjenner jeg at jeg er stolt av meg selv, og jeg kjenner at jeg nå ønsker å gjøre meg selv enda stoltere.

Ha en super lørdag! Vi blogges igjen i morgen. Jeg blir også veldig glad om du deler bloggen min med dine venner.

Vi liker det trygge og det sikre. Vi liker det som får oss til å føle oss innen komfortsonen. Når det kommer til farger på klær vi velger, så er absolutt sort en slik farge. Den er alltid trygg, og alltid en sikker vinner. Sort er behagelig, den passer til alt. Jeg er ganske sikker på at sort er den fargen butikkene selger mest av. Det heter vel også at sort er en slankende farge.

De aller fleste av oss har et forhold til farger. Det er farger vi liker bedre enn andre, og farger vi helst unngår. Dette endrer seg ofte gjennom livet – og vi lar oss påvirke av hva moten forteller oss om fargevalg. Forskere har gjennom tidene gjort mange eksperimenter for å finne ut fargenes påvirkning fysisk og psykologisk på oss mennesker. De har funnet ut at nyfødte barn gråter mindre og er roligere i blått lys, mens det motsatte skjer i rødt. Ett eksperiment hvor befruktet fiskerogn ble bestrålt med rosa lys, ga 80% hunner og 20% hanner. Med blått lys ble ingen fiskeyngel utklekket. Både mennesker og dyr lar seg påvirke av lysets fargeenergi, uansett om vi har fargesyn eller ikke. Det finnes kunstmalere som er blinde som kan føle fargen gjennom fingrene sine.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Visst du tar en titt i klesskapet ditt, så er jeg ganske sikker på at veldig mange av oss har mest sorte plagg. Jeg er nok et unntak der. Jeg har absolutt mye sorte plagg, men der er nok mer ander farger enn sort. Når det kommer til bukser, så har jeg 90% sorte bukser. Det er sikkert mange som tror at jeg har ei bukse fordi alle buksene mine ser veldig like ut, og de er sorte.

Sort er sammen med rødt og hvitt den mest symbolske av alle farger. Sort er jo sorgens farge. I interiør så skal man alltid være litt forsiktig med sort, men i moteverden har fargen en helt annen posisjon. Sort er en farge som aldri går av mote.

I dag skal jeg vise noen flotte plagg på bloggen, de fleste av de er nettopp sorte. Sort er alltid en vinner, og det er jo heller ingen tvil om at sort er en veldig fin farge. Er man glad i sort, så kan man brekke av med farger på et smykke, eller et skjerf. Ofte er også noen produsenter flinke på detaljer, og da er det ikke alltid man må ha noe å brekke av med.

GOZZIP og STUDIO er et merker jeg har veldig sans for, og den første tunikaen jeg viser i dag, den er fra Studio. Klassisk, enkel tunika med tøffe ” skinn ” detaljer. Disse ” skinn ” detaljene gjør tunikaen veldig tøff synes jeg.

I samme stilen med ” skinn ” detaljer, så kan man også få ei utrolig fin jakke. Denne også veldig klassisk. Jakken er også utrolig god å ha på seg, og dette er også ei jakke som jeg kommer til å bruke kneppet. Jeg liker denne jakken utrolig godt, og den kommer jeg til å bruke mye.

Gozzip er veldig flink på tøffe detaljer. De er flinke til å mikse design, og detaljer som på tunikaen jeg viser i dag. Her har de blandet velour, og striper med det helt sorte. Utrolig tøft spør du meg. Noe av det jeg liker med  Gozzip er nettopp de tingene der. Passformen er også veldig god. Som jeg har skrevet før når jeg har vist klær fra Gozzip, så er størrelsene der veldig gode, så her kan de fleste trygt gå ned en størrelse i forhold til hva man vanligvis bruker.

Vest er stilig. Det er absolutt tid for å bruke vest nå fremover. Jeg har ikke alltid vært glad i å bruke vest, men etter hvert som det kom mer og mer vester på markedet, så er det noe jeg har veldig sans for, og som jeg bruker en del. Jeg er sikker på at du vil finne ulike typer vester i butikkene, men i høstkolleksjonen til Studio, så finner man den flotte vesten som jeg har på meg på bloggen i dag. Jeg er nok veldig glad i sorte vester. De kan godt ha detaljer, men en sort vest kan brukes til så mange av plaggene mine med farge, og sort passer jo til absolutt alt. Sort og sort som jeg har på et av bildene, det er jo også veldig fint. En vest kan brukes til så mange plagg.

Til slutt på bloggen, så har jeg lyst til å vise dere en utrolig lekker tunika fra Studio. Jeg falt pladask, og denne er veldig meg og min stil. Tøft design med sort som bunnfarge. Veldig fint halsparti, god lengde og veldig god passform. Vesten fra Studio, den har jeg også brukt til denne tunikaen, og det er jo utrolig fint å bruke disse to plaggene sammen. I alle plaggene fra Studio, og Gozzip som jeg har på meg i dag, så har jeg på meg str. M, og alle plaggene er fra høstkolleksjonene, noe som betyr at de er i butikkene nå.

Visst du lurer på hvor du kan få tak i plaggene som jeg viser på bloggen i dag, så skal jeg selvsagt hjelpe deg. Jeg vet at både Celli på Metrosenteret, og Nais i Lyngdal er butikker som selger et eller begge merkene, men det er mange flere butikker rundt om i landet hvor du kan få tak i begge merker. Så lurer du, så er det bare å spørre.

Lag deg en god søndag. Vi blogges til lørdag.

Fotograf i dag som alltid ellers, det er min kjære mamma 🙂

BMI. Joda, vi har hørt ordet mange, mange ganger. Fokuset har nok definitivt vært størst på for høy BMI. Har man for høy BMI, så er man enten overvektig, eller sykelig overvektig. Det er ganske kjipt å havne i kategorien sykelig overvekt. Da ringer alle alarmklokker, og det lyser advarsler overalt.

I forbindelse med den nye rapporten som er lagt frem av norske eksperter, så er igjen BMI noe som blir diskutert, bla på debatten på NRK denne uken. Rapporten slår fast at Norge har mest overvekt og fedme i Norden, og flere og flere har overvekt/fedme. 75% av menn, og 60% av kvinner her i landet har enten overvekt eller fedme.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

BMI kommer ofte opp når overvekt og fedme blir diskutert. Jeg misliker sterkt det store fokuset som det er på BMI. Egentlig er BMI bare noe tull. Trenger man en BMI skala for å si om en person er overvektig eller ikke? Om det må brukes om et verktøy for helsepersonell, så er det en ting, men i forhold til enkeltpersoner, så trenger man kanskje ikke en BMI skala. For stort fokus på BMI blir kun negativt. Man blir for opphengt i hvor man ligger, og hvor høy BMI man har. Man trenger ikke dette ekstra stresset når man står i en situasjon hvor man veldig godt vet at man er overvektig og bør gjøre noe med situasjonen.

Unge jenter, slanke jenter, de henger seg ofte for mye opp i BMI. De ønsker å være på den nederste delen av skalaen, og gjør det de kan for å slanke seg nedover. Man vet jo fort hvor farlig det kan bli. Vi overvektige har nok utfordringer om ikke BMI skalaen skal henge over oss som et spøkelse i tillegg og blinke rødt på hjerte, kar og tidlig død. Dette vet vi så inderlig godt, og i tillegg så vi har en lege som kan fortelle oss det.

I henhold til BMI-skalaen er man overvektig hvis man ligger mellom 25 og 30, mens en BMI på over 30 betegnes som fedme. BMI handler jo mye om farene for sykdom. BMI-inndelingen er for å kunne klassifisere folk etter hvilken risiko man har for sykdom. Men vet man ikke selv når man ligger i faresonen, og er det ikke sånn at man kan være overvektig uten å ha de store risikoene for sykdommer? En del studier som viser at det å ha en BMI mellom 25 og 30, altså det vi klassifiserer som overvektig, ikke nødvendigvis har noen store helsemessige konsekvenser.

Nå mener ikke jeg helt alvorlig at BMI er tull, men jeg mener at vi er for opphengt i den. For hver og en av oss, så kan vi finne ut risikoene uten å ha en BMI skala å forholde oss til. Det går for eksempel på kondisjon, fysisk form og magefett. Man kan gå til legen å måle de viktige verdiene. Hvordan er sukker, kolestrol, blodtrykk? Er andre verdier som de skal være? Ta en prat med legen din rundt helsen din, og ikke vær for opphengt i BMI’en. BMI skiller heller ikke fett og muskler, og det er en klar svakhet. En veltrent person med mye muskler kan få en for høy BMI fordi muskler veier mer enn fett. BMI sier heller ikke noe om hvor fettet sitter på kroppen. Det er helsemessig mer farlig å ha mye fett på magen enn for eksempel på lårene. Denne forskjellen får man ikke frem på BMI.

Jeg trener mye, og jeg har tatt av meg 50 kg. Jeg er fortsatt altfor stor, og har garantert en altfor høy BMI, men samtidig, så må jeg se på verdiene mine. En slank kropp, og en god helse går ikke hånd i hanske, det har jeg skrevet om mange ganger.

Det kom for en god tid tilbake et forslag om å øke BMI grensen fordi nordmenn stadig blir tyngre. En svært dårlig ide mente spesialister innen fedme. Igjen, jeg synes vi er for opphengt i BMI skalaen. Vi som er overvektige, vi vet det, og vi vet i tillegg hvilken risiko vi løper ved og ikke ta de nødvendige takene man må for å få helsen på rett gli. For meg er BMI skalaen bare ett ekstra stressmoment, og jeg har valgt og ikke henge meg opp i den. Og så er det skremmende at unge, slanke mennesker bruker BMI skalaen for å hele tiden ligge i den nedre delen.

Rapporten som nå er lagt frem sier klart at noe må gjøres for å få ned overvekt og fedme i Norge. Til nå har man ikke fått dette til. Målet med å begrense fedme har man ennå ikke klart. Differensiert sukkeravgift er en av de tingene man ønsker å innføre. Det skal feks bli billigere å kjøpe sukkerfri brus som Pepsi Max enn sukkerholdig brus som feks Coca Cola. Det å skape sunne matomgivelser, og det å gjøre sunne valg enkle i offentlige sammenhenger, er også en veldig viktig ting i rapporten. Innføring av en obligatorisk merkeordning av kalorier, fett, salt og sukker for store aktører i serveringsbransjen, det er et annet viktig punkt.

En viktig rapport, og det er viktig at vi prater om dette. Men når eksperter snakker så høyt om å spise sunnere, og være i mer aktivitet for at nordmenn ikke skal bli tjukkere, så glemmer man et uhyre viktig fokus, nemlig det mentale. Hvorfor blir vi tjukke? Hvordan skal vi få nordmenn ned i vekt? Mat er klart uhyre viktig. Det samme er økt aktivitet, men uten å rydde i hodet, uten å finne grunnen til at vi spiser for mye og for usunt, så vil man ikke komme i mål. Man må finne årsaken til problemet for å lykkes med en vektnedgang. De færreste overspiser kun fordi man har lyst til det. All overvekt har en årsak, all overvekt sitter i hodet, så hvorfor prater man da så altfor lite om den mentale helsen vår?

Reklame | GOZZIP, Studio

WOW sier jeg bare! Så utrolig stilig!

For en høst dette blir. Det er bare å glede seg til høst og vintershopping. Så mye lekkert og så mye tøft. Så mange lekre farger. Hvem sier at høsten er trist og kjedelig? Det er så deilig at høsten er mer enn sort, grått og marine. Er det en tid vi trenger både farger og spreke plagg, så er det jo absolutt høst og vinter.

At klær er en stor lidenskap, det er det ingen som helst tvil om. Jeg tror jeg var rundt 15-16 år da jeg begynte å interessere meg for klær og tilbehør. I løpet av endel år, så har det blitt mange bomkjøp, og mange impulskjøp. Man har funnet sine merker, og sin stil. Jeg er nok veldig glad i feminine plagg samtidig som jeg også er glad i klær som skiller seg ut, og som ikke alle har. Jeg er jo veldig opptatt at vi kvinner skal våge å skille oss litt ut på klesfronten, at vi skal bruke farger og tøffe design. Selv om man er en størrelse for stor, så skal man skinne, og man skal kjenne på følelsen av å være både flott og velkledd.

Jeg kjenner med en gang på kroppen når det er plagg som jeg ikke føler meg vel i. Jeg kan ikke bare ta på meg noe. Jeg må kjenne meg vel. Noen dager blir det klærne jeg først finner, men veldig ofte prøver man både tre og fire plagg før man finner dagens antrekk. Det er også ofte de dagene hvor man har litt kjapt med tid at halve garderobeskapet er gjennomgått, og ligger på senga som et levende bevis på kampen man har hatt.

Høstens farger er flotte. Man finner petrol, man finner grønt, dyp og varm gul kan man finne, vinrødt, rust – fargene er mange. Jeg vet at det sitter langt inne for endel å kle seg i farger, men noe er i ferd med å skje. Vi er blitt flinkere til å bruke farger. Man trenger ikke kle seg i farger fra topp til tå, men det kan være overdelen, det kan være underdelen, eller det kan være ytterjakken man har på seg. Visst det også blir for mye farge, så kan man ha farge på skjerfet, eller smykket. Man kan ha hansker med farger. Man kan starte med de små skrittene.

Forrige helg viste jeg ei rålekker grønn kåpe i cordfløyel fra Gozzip. Den falt virkelig i smak hos veldig mange av dere lesere. Jeg skal også i dag vise dere noen lekre høstplagg fra GOZZIP. GOZZIP er utrolig flinke med farger og design. De designer stilige klær som skiller seg ut på en veldig positiv måte. Jeg har alltid vært veldig glad i GOZZIP, men en lengre periode så slet jeg med å finne butikker som førte dette merket. Nå er heldigvis GOZZIP tilbake i veldig mange norske butikker.

I dag har plaggene på bloggen en skikkelig WOW faktor over seg. Sjekk ut den råstilige army jakken jeg har på meg. Den falt jeg pladask for med en gang jeg så bilde av den, og nå er jakken på plass i butikkene rundt forbi i landet. Dette er plagg som flere enn meg virkelig liker, for det er mange som allerede begynner å bli utsolgt, så her må man være raske på labben visst man ønsker army plagg i høst. Man kan også få tunika/kjole i samme design, og man kan få bukse. Virkelig stilig! Jeg har lånt et bilde fra Celli slik at dere også kan se de andre plaggene som kommer i dette printet. Jakken er utrolig behagelig å ha på seg. Jeg kommer til å bruke den mest åpen med en topp under, og jeg liker veldig godt denne type jakke. Husk at GOZZIP er gode i størrelsene, så i dette merket, så går jeg ned en størrelse. Så her velger jeg alltid str. M, som da er 46/48. Klærne går fra XS og går opp til størrelse XL som da er 54/56.

WOW effekten har også toppen fra Studio som jeg viser i dag. Den er så lekker, og så utrolig tøff! Sjekk de nydelige armene den har! Og det fine halspartiet. Et utrolig stilig design fra Studio som jeg falt pladask for. Dette er virkelig min stil, og jeg gleder meg til å bruke den. Fargen er også utrolig fin synes jeg. At bukselinningen synes litt i gjennom overdelen, det får dere bare se bort i fra. Buksene jeg har på meg, det er linbukser fra GOZZIP. Bukser med god vidde, og med en 3/4 lengde. Veldig tøffe også når man nå etterhvert skal begynne å bruke støvletter. Disse buksene kommer også i sort. Så alle dere som etterlyser vidde på buksene, her har dere en veldig fin og god modell. Buksen har strikk i livet.

Så må jeg også vise dere en utrolig flott jakke/kimono fra GOZZIP. Sjekk de flotte fargene! En tynn og lett jakke/kimono som har en utrolig god passform. Den har ingen lukking, denne skal sitte løst og være åpen. Her kan man bruke mange ulike farger på toppen man har inni. Jeg tenker umiddelbart at rust hadde vært veldig fint, men også brunt eller grønt. Man kan også være safe, og bruke sort som jeg har gjort her.

Med alle disse flotte klærne, så ønsker jeg deg en nydelig søndag. Lurer du på hvor klærne på bloggen er å få tak i, så skal jeg prøve å hjelpe deg.

Vi blogges neste helg!!

For ei uke dette har vært. Det å føle seg på en så god plass som jeg har gjort denne uken, det er det lenge siden jeg har kjent på. Jeg nyter følelsen. Jeg har trent hver dag, men jeg har ikke vært på treningssenteret hver dag. Denne uken har jeg byttet på å trene intervalltrening, og å gå tur. Denne uken har jeg gått tur både i Sukkevann som ligger helt nært her jeg bor, og jeg har gått en fantastisk tur i Baneheia. Nå som høsten er her, og temperaturen er mer levelig å gå tur i, så har jeg bestemt meg for at i løpet av en uke, så skal jeg bytte på å gå tur, og å trene. Jeg må la beina hvile litt. Jeg er såpass motivert at jeg kunne trent på mølla hver dag, men fornuften, den sier noe annet.

Fra å ha hatt vonde og frustrerende bein en lang periode, så spiller beina nå på lag med meg. Nå er de der de skal være for at mine dager skal være gode. De er fortsatt som tømmerstokker, og de er fortsatt tunge, men de er akkurat nå ikke vonde og smertefulle. Det føles så fantastisk. I tillegg er jeg så motivert til å trene, og til å være i bevegelse, så jeg nyter følelsen, og jeg nyter å være på en så god plass som jeg er akkurat nå. Det er så deilig å våkne, og enten hoppe rett i treningsklær, eller turklær, og samtidig kjenne på at man har lyst til å gjøre det, og viktigst av alt : at man gjennomfører som planlagt.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Jeg tenker mye, og til tider, så tenker jeg kanskje litt for mye. Av og til tenker jeg så mye at det blir altfor mye tanker, og for lite handling. Jeg har så mye jeg har lyst til å gjøre, så mye jeg har planlagt i hodet mitt, men tankene bosetter seg ofte der, og kommer ikke videre. Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn. Kanskje fordi jeg er litt redd for å våge, redd for å gjøre ting jeg aldri har gjort før. Det er litt frustrerende at jeg er der, at jeg ikke bare hopper ut i ting. At jeg ikke bare gjør et forsøk. Det er liksom så trygt å være i min lille boble, men jeg vet at mulighetene til å gjøre spennende ting, de ligger rett foran nesen min. Jeg har så mange som heier på meg, som står rett bak meg, så egentlig handler det om å bare gjøre det….men det å bare gjøre det, det er ikke alltid så lett, og jeg er nok også en person som lider av litt beslutningsvegring i en del situasjoner.

Det jeg tenker og vurderer mye på nå er å få en personlig trener. Jeg ønsker en som kan pushe meg litt, en som kan utfordre meg litt, en som kan få meg litt videre. Jeg vet også at jeg trenger å trene styrke. Dette med personlig trener, det har jeg jo sånn sett tenkt på lenge, og det er jo helt typisk meg. Jeg tenker, legger det bort, tar det frem igjen, tenker mer….sånn går en del ting i mitt hode. Å lande alt jeg tenker på, det skjer aldri.

Det er nok tre ting som gjør at jeg fortsatt er i tenkeboksen. Det ene er vel at det er litt utenfor komfortsonen min. Det er litt skummelt rett og slett. Det at en person skal se hva du kan, se deg svette som en gris, høre deg puste og pese…hva om jeg ikke klarer det vedkommende forventer…det er mange slike tanker i hodet mitt. I tillegg så trener man med masse andre folk rundt seg. Jeg er vant til å finne ei tredemølle, ta på meg hodetelefoner, og gå inn i min egen, lille verden. Med en personlig trener, så blir det annerledes, naturlig nok. Jeg har jo gått veldig utenfor komfortsonen min den siste tiden. Jeg har jo begynt å løpe halve intervallene, noe jeg er så stolt av, og som motiverer meg masse. I tillegg har jeg også begynt å gi søren i forhold til om noen ser meg løpe. Den første tiden løp jeg kun om ingen andre så meg. Nå bryr jeg meg ikke. Jeg løper uansett. Vel, det er litt løgn faktisk. I går var det en kar på mølla ved siden av meg. Han løp fort han…jeg lurte et øyeblikk på om han hadde sjumils støvler på seg. Akkurat da, ved siden av han, da gikk jeg intervallene…men i det han var ferdig, så kunne jeg starte min løping. Klart jeg kjenner litt på det om det er mange der, eller jeg løper ved siden av en av disse veltrente, superløperne, men jeg er stolt av at jeg gjør det uansett hvordan jeg føler det inni meg. Skikkelig stolt er jeg.

En annen ting som gjør et jeg fortsatt er i tenkeboksen, det er lymfebeina mine. Jeg drar jo rundt på to tømmerstokker, og de er jo tunge. Treningsmessig, så hindrer de meg ikke sånn sett. Jeg har jo da startet med å løpe bittelitt, og det fungerer. Klart jeg kjenner det i beina, men det handler jo også om at det å løpe er noe helt nytt. Beina er også veldig sterke, så det er jo et pluss. Likevel så kjenner jeg jo på litt skam i en slik sammenheng. Jeg er jo ikke akkurat stolt av beina mine. Jeg vet det er en tullete tanke, men den er reell og ekte.

Den tredje og siste tingen, og kanskje den som holder meg mest tilbake, det er det økonomiske. Det koster å ha en personlig trener. Så må man vurdere om prisen det koster vil kunne gi en såpass mye tilbake. Den vil nok gi meg mer motivasjon til å fortsette reisen jeg er på, det vil nok gi motivasjonen min et løft. Det vil nok gi fremgang og inspirasjon. Jeg vil nok oppnå et godt treningsmessig resultat. Jeg vil bli pushet, og jeg kunne godt trenge det. Så alt dette må jeg da vurdere opp mot prisen det koster å ha en PT. Jeg er alene med en inntekt, så det er absolutt noe jeg må ta med i ” regnestykket.” Ei venninne har også ytret ønske om en PT, og vi kan ha duotimer, noe som kanskje hadde gjort det lettere for begge, og selv om det er noe billigere, så koster det likevel en del penger.

Da jeg trente på GO Treningssenter her i Kristiansand for endel år siden nå, så trente jeg sammen med en PT en liten periode. Nå visste jeg godt hvem min daværende PT var litt fra før av, så jeg var trygg på han, og vi hadde en veldig god kjemi. For meg betydde dette veldig mye. Han var ikke typen som skrek så veggene ristet, men han motiverte meg til å yte max på en helt fantastisk måte. Han visste hvordan han skulle få meg til å yte max, og litt til… han pushet meg, og visste veldig godt hvilke knapper han skulle trykke på for å få meg til å gi det lille ekstra. Han hadde kompetanse, og gjennomføringskraft. Han lærte meg mye om selvdisiplin, og fikk meg til å strekke meg etter noe.

På min reise, så er en personlig trener absolutt noe jeg kunne hatt veldig nytte av. Det ville nok ha gitt meg resultater, inspirasjon og motivasjon. Jeg vet at det hadde tatt meg et stykke videre på reisen min, så jeg får diskutere videre med hodet, og lommeboka….

Nå er det å finne frem turklærne. I dag er det tur, og ikke tredemølla. Jeg var på tredemøllen i går, så da skal beina få litt hvile i dag. I dag skal jeg også til fysioterapeut for behandling av lymfebeina. Det er fint å få behandling, og at fysioterapeuten kan se litt på beinas tilstand.

Legger med noen bilder fra turene jeg har hatt denne uken. Bildene er fra Baneheia og Sukkevann.

Vi blogges i morgen, og i morgen, da blir det flotte og spennende ting jeg skal vise dere!

Reklame | GOZZIP, Alexis Mote

Sjekk denne! Så lekker! Så stilig!

Jeg liker plagg som skiller seg litt ut. Jeg kan godt kle meg klassisk også, men jeg liker veldig godt farger, jeg liker tøffe design. Jeg liker plagg som ikke ” alle ” kler seg i. Denne tøffe jakken skiller seg ut på både farge og design, og det beste av alt, den finnes i butikk nå.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Kåpen jeg viser på bloggen i dag, den blir utvilsomt en stor jakkefavoritt for meg i høst. Jeg gikk med den første gang i går. Jeg følte meg så vel i den, og jeg fikk så mange fine kommentarer. Råstilig var vel det ordet som ble brukt mest.

Jeg er veldig glad i jakker! Jakker og kåper i alle farger, og fasonger. Jeg er jo da aller mest glad i de jakkene som skiller seg litt ut, og som har flotte farger. Jeg har mange jakker og kåper, noen vil nok si at det er i overkant mange i skapene mine. Jeg har ikke våget å telle jakkene, men det er nok mer enn kanskje gjennomsnittet har i skapene..flere enn 10 – mindre enn 50. Der er sååå mye fine jakker! De skriker, og hyler mot meg, og jeg er svak, veldig svak på akkurat det punktet. Jeg gir meg ofte uten kamp selv om jeg vet at der nesten ikke er en cm ledig plass i skapene mine.

Denne lekre kåpen er fra GOZZIP. GOZZIP er utrolig flinke med farger og design. De designer stilige klær som ofte skiller seg ut på en veldig positiv måte. Jeg har alltid vært veldig glad i GOZZIP, men en lengre periode så slet jeg med å finne butikker som førte dette merket. Nå er heldigvis GOZZIP tilbake i veldig mange norske butikker. Det er Tabita Tokehøj som selger GOZZIP her i Norge. Ei fantastisk dame som jeg er så glad for å ha blitt kjent med, ei dame med stor kunnskap rundt klærne hun selger. Jeg håper flere butikker rundt forbi i Norge vil ta inn GOZZIP.

GOZZIP er gode i størrelsene, så i dette merket, så må jeg gå ned en størrelse. Så her velger jeg alltid str. M, som da er 46/48. Klærne går fra XS og går opp til størrelse XL som da er 54/56.

Kåpen jeg viser dere i dag har en utrolig flott kakigrønn farge, og kåpen er i cordfløyel. Det er evigheter siden jeg har hatt cordfløyel. Det hadde jeg kanskje sist i bukser da jeg var liten. Jakken har litt A fasong, den har god hette og lommer. Om jeg velger å kneppe den igjen, og ta glidelåsen helt opp i halsen, så fungerer det helt fint. Det hender at glidelåsen sitter så tett inntil halsen at jeg sliter med å ha den helt kneppet. På denne kåpen, så fungerer det helt fint. Kåpen har snøring i livet, og helt nederst. Den er så stilig, og så utrolig fin. Perfekt kåpe når høsten nå er her, og en kåpe jeg absolutt tenker at man kan bruke ei stund utover. Da er det egentlig bare å si løp og kjøp 🙂 Det er flere butikker rundt forbi i landet som har kåpen i butikk nå. Lurer du på hvor du kan få tak i den, så skal jeg selvsagt hjelpe deg.

Til slutt vil jeg vise dere et nytt smykke jeg har kjøpt. Jeg elsker ikke bare klær, men jeg elsker også smykker og tilbehør. Jeg har alltid vært glad i litt sånn glitter og stas på smykkene, men den senere tid, så merker jeg at jeg også er blitt veldig glad i andre type smykker. Jeg liker både korte og lange smykker. Alt avhenger av hva slags klær jeg har på meg, men jeg må innrømme at jeg nok bruker mer lange smykker nå enn før. Jeg synes jo lange smykker er veldig pent på oss frodige kvinner. Sjekk hvor fint smykket og kåpen matcher, både i stil og farger.

Smykket jeg viser i dag, det har jeg kjøpt hos Alexis Mote. Alexis er en av mange butikker som også selger endel tilbehør som bla flotte skjerf, og også smykker. Smykket jeg har på meg er fra Qnuz. Smykker gjør utrolig mye med et antrekk. Du finner smykket her : https://www.alexismote.no/collections/tilbehor-1/products/5004590-qnuz-kjede-brun

Jeg er ute på min tøffeste reise, og jeg vet at reisen vil vare lenge. Dette er en eviglang reise. Jeg vet også at reisen vil ta ulike retninger, og at der vil være mange utfordringer underveis. Når jeg føler at ting butter litt i mot, og jeg føler at jeg ikke er motivert for kampen, så må jeg meg selv i speilet, eller jeg finner frem gamle bilder for å se hva jeg faktisk har klart å oppnå  til nå på denne tøffe reisen. Fy søren, det har vært ei tøff reise.

Forbanna lymfebein. Det er akkurat sånn jeg føler det for tiden.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

I går var en drittdag. Vi har alle drittdager, så jeg bør ikke klage. Føler vel ikke at jeg klager heller, men man kjenner litt på fortvilelsen i blant når beina ikke vil spille på lag med meg. Jeg føler kanskje at beina er blitt noe mer vonde i det siste. Kanskje er det fordi det har vært sommer, og vi har hatt en del varme dager, eller kanskje beina rett og slett har endret det verre. Det er en blanding av lymfeødem, og ubehag i den ene foten jeg kjenner på, og blander man dette sammen, så kjenner man det for å si det sånn.

I går på trening, så var det en setning som raste gjennom hodet mitt : Forbanna lymfebein. I går var jeg så frustrert og sint selv om det overhode ikke hjelper. Lymfebeina var så tunge, og de var så vonde at jeg visste at trening ville bli utfordrende. Samtidig er jeg inne i en så utrolig god treningsperiode, og fremgangen er så utrolig bra at beina ikke skulle stoppe meg fra å trene. Noen mener man skal unngå for hard belastning på beina når man har lymfødem/lipødem, og at tredemølle som jeg trener kanskje ikke er den beste treningen for oss med disse utfordringene, men jeg tenker at det må hver enkelt kjenne på selv. Klart beina noen ganger får litt juling når jeg trener, men i det lange løpet, så tror jeg at treningen er veldig bra, også for beina. Om beina i blant får litt juling, så må jeg også se hvilken gevinst jeg får av å trene på andre områder. Helsegevinsten er så stor.

I går var det tungt å trene. Det var nesten så jeg stoppet tredemølla, og dro hjem. Men jeg er nok blitt litt hektet på å løpe deler av intervallene, så jeg måtte forsøke å løpe. Å hjelpes, det var tungt! I tillegg kjente jeg det godt i beina. Det var som å løpe med murstein rundt føttene. Det var så tungt å få beina med seg. Når jeg kjenner på sånt, så blir jeg fortvilet og frustrert. Da kommer den følelsen sikkert mange har kjent på: hvorfor meg? Hvorfor var det meg som skulle trekke vinnerloddet, og få slike svære, tunge bein. Helt idiotisk å tenke sånn, men man tenker ikke alltid fornuftig.

Treningen gikk litt bedre etterhvert, og jeg fikk gjennomført ei god økt, også med litt løping. Farten på mølla måtte reduseres, men det tenker jeg ingenting på. Jeg gjennomførte som planlagt, og det ga meg verdens beste følelse etterpå. Jeg er noe usikker på hvorfor beina spiller mindre på lag med meg for tiden. Jeg tror ikke det har noe med treningen å gjøre, eller løpingen. Intervalltrening er jo sånn sett noe av den beste treningen man kan gjøre. Kanskje er det bare lymfeødemet som har en dårlig periode, og det er sjeldent hver dag er lik.

Treningen, den går veldig bra for tiden. Det å legge inn litt løping i intervallene, det har betydd mye for meg. Det har gitt meg en økt motivasjon for å trene. Det å utfordre meg selv, det var det som skulle til for å gi meg den motivasjonen som jeg trengte. Det å kjenne på at jeg kan løpe, at jeg mestrer det, den følelsen er gull verdt. Nå blir målet å løpe lengre intervaller etterhvert. Noen løpedronning blir jeg aldri, og det er heller ikke målet, men dette er en personlig seier, og det viser at treningen jeg holder på med, den gir resultater.

Treningen det aller viktigste for meg nå. Helsen er jobb nummer 1. Jeg er livredd for å havne tilbake der jeg var før, for det å legge på seg igjen, det er vel en av de enkleste tingene i livet. Den eneste som kan ta de grepene som trengs, og som er nødvendige, det er meg. Ene og alene meg. Jeg har brukt masse tid og krefter på å komme dit jeg er nå, og da skal jeg sannelig ikke ødelegge for videre fremgang. Jeg har tiden, og jeg må bare lære meg å sette treningen enda lengre frem. Jeg må utsette de tingene som havner på en treningsdag, eller ta de tingene etter trening.

Å klare å gå ned i vekt er en kamp. Denne kampen er vi mange som kjemper hver eneste dag. Lymfeødemet er en del av meg, og det vil det alltid være. Det har jeg akseptert selv om det er tøft i blant. Jeg vet også at beina vil kunne spille mer på lag med meg om jeg blir lettere. Jeg vet det er en tøff kamp mot kiloene, mitt livs tøffeste, men hadde jeg ikke trodd at det var mulig å vinne, så hadde jeg vel heller ikke brukt så masse tid, og energi på å kjempe. Mitt hode er innstilt på at selv om kampen mot vekten virker umulig til tider, så kjemper jeg videre fordi jeg vet at det er mulig. Jeg har trossalt veid ca 50 kg mer enn jeg gjør i dag.Det er mye ! Jeg har mestret å være i min tøffeste kamp! Da er det vel verdt å kjempe videre?  Kjemper jeg en kamp som er umulig å vinne? For hvert skritt jeg tar, for hver treningstime, for hver liten endring jeg gjør, så er dette en liten seier selv om det ikke alltid føles sånn.

God lørdag – jeg er i treningsklær på vei til trening.