Det er nå litt over to måneder siden jeg byttet fra Wegovy til Mounjaro, og det er på tide med en ny oppdatering.

To måneder har altså gått siden jeg startet på Mounjaro, og 10. januar delte jeg min første status etter byttet fra Wegovy. Nå har det gått én måned siden den oppdateringen, og mange har spurt hvordan det går. Er jeg fortsatt fornøyd?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Kort svar: Ja. Litt lengre svar: Ja, veldig fornøyd!

Noen lurer kanskje på hvorfor jeg byttet sprøyte, og her er forklaringen: Jeg gikk ned 38 kilo på Wegovy. Det er helt vilt å skrive, 38 kg! Jeg er så ekstremt takknemlig for hva den medisinen har gjort for meg. Men etter hvert ble effekten gradvis svakere slik sikkert mange av dere også har opplevd. De siste 6–9 månedene før jeg byttet, sto jeg i praksis stille. Vekten gikk også noe opp. Jeg gikk opp og ned 1-3 kg hele veien i disse månedene. Ingen reell fremgang. Metthetsfølelsen var ikke den samme, og kroppen responderte ikke slik den hadde gjort tidligere. Da jeg spurte fastlegen min om veien videre, så hadde jeg tre valg: Prøve å klare meg selv, bytte til Mounjaro eller vurdere en fedmeoperasjon. Der og da var det kun et bytte som var aktuelt, og fortsatt er jeg der at det var et smart valg.  Så derfor startet jeg på Mounjaro, og tok utgangspunkt i et vekttap på rundt 35 kilo da jeg byttet siden jeg hadde gått noe opp.

Da jeg ga første oppdatering her på bloggen den 10. januar, hadde jeg gått ned 3,1 kg på Mounjaro. Nå, én måned senere, har jeg gått ned ytterligere 3 kg. Et totalt vekttap fra start på Wegovy til i dag er dermed rundt 40 kilo. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med det. Vekta går ned, kroppen responderer, og jeg har gått 6,1 kg på to måneder – helt fantastisk. Og jeg så denne uken et helt nytt tall på vekta! Det fortjente stor jubel på badet.

Hvorfor kan man egentlig få ny effekt ved å bytte sprøyte. Kort forklart: Wegovy og Mounjaro virker ikke helt likt.

Wegovy påvirker én type hormon (GLP-1), mens Mounjaro påvirker to (GLP-1 og GIP). Denne kombinasjonen kan gi kroppen et nytt signal – litt som å trykke på “restart” etter et langt vektplatå. For noen betyr det bedre metthet. For andre roligere forhold til mat. Og for mange: at kroppen igjen responderer på behandlingen. Men – man kan ikke forvente samme vekttap som i starten. Når man allerede har gått ned mange kilo, er kroppen ikke den samme som da man startet. Forbrenningen er lavere, kroppen er mer beskyttende, og den kjemper hardere for å holde på energien. Derfor går vekttapet saktere nå – men for meg er det helt greit. Jeg er ikke i nærheten av å være misfornøyd med tempoet. egentlig. To av disse ukene så gikk vekta ned 200 og 300 gram, altså den holdt seg stabil. Det er sånn sett frustrerende, men den holdt seg.

For meg har dette vært en ny start. Metthetsfølelsen er tilbake. Jeg blir stappmett av lite mat – og ikke bare der og da, men lenge etterpå. Mounjaro gir meg en veldig tydelig metthet som sitter i kroppen, og det gjør det lettere å spise mindre uten kamp. Det er akkurat den følelsen jeg hadde savnet. Foreløpig merker jeg ingen tegn på at kroppen vil ha høyere dose. Metthetsfølelsen holder, porsjonene er små, og jeg føler meg komfortabel med doseringen jeg har nå. Men det kan plutselig skje. Noen opplever at mettheten varer kortere, tankene om mat blir mer fremtredende, eller at porsjonene gradvis øker. Det er ofte signaler på at det kan være riktig å justere dose – selvfølgelig i samråd med lege og etter anbefalt opptrapping.

Er jeg fornøyd med totalt vekttap? Ja – absolutt! Totalt vekttap nå er rundt 40 kilo, og vekta går nedover igjen. Metthetsfølelsen er tilbake, kroppen responderer, og det føles helt fantastisk. Men så var det dette hodet da. Hodet som sier at jeg må ned mer. Den indre kampen med tallene og ønsket om å nå et enda lavere tall finnes fortsatt – selv om kroppen har gjort en helt utrolig jobb. Det er altså hodet som utfordres, ikke kroppen.

Til slutt : Dette handler ikke om å bli “ferdig”. Det handler om å finne en vei videre som fungerer – også etter store endringer.

Akkurat i dag:

40 kilo ned.

Vekta i bevegelse.

Og en kropp som igjen samarbeider mer. 💜

Jeg er så takknemlig for alt kroppen har fått til, for muligheten til et helt nytt liv, og for en hverdag som er så mye lysere og lettere. Jeg har aldri vært i bedre fysisk form på 25 år, og det gjør meg både ydmyk og utrolig glad. Dette er mer enn tall på en vekt – det er en ny start, en ny rytme og en ny måte å leve på. 💛

Lag deg en fin lørdag der du er! Vi blogges i morgen!

Denne uken leste jeg en artikkel som gjorde noe med meg. For første gang hørte jeg en lege si det så klart, så direkte, og så tydelig: overvekt – alvorlig fedme – er en sykdom. Ikke «lathet». Ikke «mangel på motivasjon». En sykdom. Punktum. (Dagens Medisin)

Denne legen møter pasienter som sliter med å puste, som ikke klarer å jobbe, som vil være der for barna sine — og han har medisinen som kan hjelpe. Problemet? Pasienten har ikke råd. (Dagens Medisin)

Det er ikke én pasient. Det er 70 000 nordmenn som kunne fått hjelp hvis politikerne bare tok et valg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Fedme er biologi – ikke et spørsmål om «å ta seg sammen»

Legens ord sitter. Han sier at det er like hjelpsomt å be en person med alvorlig fedme om å «bare spise mindre» som å be en astmatiker om å «puste roligere». Når kroppen har satt en ny «termostat» for vekten, kjemper hele biologien mot vektnedgang. (Dagens Medisin)

70–80 % av kroppsvekten vår er genetisk bestemt, og når vi mister vekt, skrur kroppen opp sultsignaler og ned forbrenningen. Det er ikke et tegn på svakhet — det er ren biologi. Denne legen er ikke i tvil :  Medisiner kan redde liv, og de finnes rett foran nesen på oss.

For vi har endelig verktøy som virker: Wegovy og Mounjaro. Dette er ikke «slankekurer» eller mirakelkurer — det er behandling som regulerer appetitt og metthet og gir resultater på nivå med fedmekirurgi. (Dagens Medisin)

Og dette er ikke bare vektreduksjon. Store studier viser at risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag går ned, og dødeligheten av hjerte‑ og karsykdommer halveres i løpet av de første månedene med behandling. Dette er medisiner som faktisk redder liv, men dagens politikk gjør at vi nå har fått et klasseskille som dreper.

Likevel sitter politikerne og «vurderer». I mellomtiden må de med penger betale ca. 36 000 kroner i året for å få behandling — de uten penger må vente. Overvekt rammer skjevt – de med lavest inntekt er hardest rammet. Når kun de rikeste får behandling, sementerer vi et nytt klasseskille i helsevesenet. Er dette virkelig verdigheten vi ønsker av en velferdsstat? Politikerne overser tallene.

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har konkludert at medisinene er kostnadseffektive, og anbefaler at medisinene bør være på blå resept for dem med alvorlig fedme og vektrelaterte sykdommer. (Dagens Medisin) Dette vil koste såpass mye at Direktoratet for medisinske produkter ikke kan ta avgjørelsen. Det må politikerne på Stortinget gjøre, men der har de verdens beste tid. Overvektiges liv er ikke, og har aldri vært viktig.

Politikerne tenker kanskje 2027… Om ett år. Kanskje….Og politikerne våre de tenker mens tusenvis får hjerteinfarkt som kunne vært forhindret. Mens en mengde mennesker forsvinner ut av arbeidslivet, og mens trykket på det norske helsevesenet bare øker. Ett år til mens håpet slukner i øynene på folk som vil leve et lettere og friskere liv.

Hva slags samfunn er dette?

La oss være klare:

• Fedme er en kronisk sykdom, ikke dårlig karakter.
• Vi har effektive medisiner som kan redde liv.
• Samfunnet kan spare milliarder på å forebygge komplikasjoner framfor å behandle dem passive og dyrt.

Å bruke penger på behandling som virker, betaler seg tilbake mange ganger over litt tid.

I torsdagens debatt på NRK ble det smertefullt tydelig hva dette egentlig handler om. Ikke helse. Ikke menneskers liv. Men penger. Der kom det også klart frem at ingen en gang kan si sikkert om saken om Wegovy på blå resept faktisk blir sendt videre til Stortinget. Den kan bli stoppet allerede i departementet – og det finnes ingen tidslinje, ingen garanti og ingen som kan si når en endelig avgjørelse eventuelt kommer.

For oss som lever med alvorlig overvekt og følgesykdommer, er dette umulig å se på som noe annet enn at menneskers helse settes på vent, mens myndighetene regner på kroner og øre. Myndighetene drøyer behandlingen fordi de sier de vil vente på flere aktører i markedet, for å presse prisen ned. Flere aktører betyr konkurranse – og bedre forhandlingsmakt for staten. Det kan høres fornuftig ut på papiret. Men i virkeligheten betyr det at pasienter må vente, mens helsa forverres.

Samtidig er det kjent at produsenten bak Mounjaro skal ha sendt inn, eller er i ferd med å sende inn, søknad om blå resept. Også dette brukes som et argument for å vente. Som om menneskers helse kan settes på pause til markedet er «klart».

For dem er dette budsjetter, strategier og timing.

For oss er det kroppene våre. Livene våre.

Og når effektiv behandling finnes, men holdes utenfor fordi prisen ikke er lav nok ennå – da må det være lov å si det høyt: Dette handler ikke bare om penger. Det handler om menneskers liv.

Hvor er stemmen vår?

Hvor er vi alle – pasienter, fagfolk, pårørende – som burde rope høyere? Hvor er de som tør å si fra, som tør å kreve at livsviktig behandling ikke skal være et privilegium for de rike? Dette angår oss alle, og vi kan ikke la stillhet bli et valg. Vi er mange som kjenner kampen på kroppen, mange som vet hva det vil si å være fanget i en sykdom som samfunnet ikke tar på alvor. La oss bruke stemmen vår. La oss rope høyere. Dette er ikke en framtidig debatt. Dette er nå.

Politikerne må våkne – nå!

Til dere politikere som sitter og «vurderer»: Hver dag dere utsetter dette, dør mennesker som kunne vært reddet. Hver dag dere ser på tall og budsjetter, mister noen en sjanse til å være der for barna sine, til å puste lettere, til å leve et liv med verdighet.

Dette er ikke et spørsmål om prioritering i morgen. Dette er et spørsmål om liv – i dag. Hvis dere ikke tar ansvar i revidert statsbudsjett til våren, da viser dere tydelig at overvektige og deres liv ikke tas på alvor. Og det burde svi.

📣 Til oss alle: Del, snakk, engasjer, krev handling.

Bildet jeg har brukt i dag er et bilde tatt av VG da jeg tok et av de aller første stikkene med fedmemedisin, da med Ozempic. Dette var starten på et nytt liv, en ny hverdag og pr i dag en vektnedgang på 38 kg.