Gult kan være ufattelig kult

I’m singing in the rain, nesten sånn føles det når jeg skal ut i regnet for tiden.  Det er nesten så man blir glad når det regner. Selv når det plasker, og  det regner i strie strømmer, så gjør det ingen verdens ting. Jeg smiler faktisk. Jeg smiler ikke nødvendigvis fordi det regner, for jeg liker fortsatt sol best, men jeg smiler fordi jeg kan gå ut i regnet, og ta på meg en flott regnkåpe som oser av glede, og i tillegg holder de meg knusktørr. Er der rart jeg smiler i regnet 🙂 Sånn har det ikke alltid vært. Er man en størrelse for stor, så kan regntøy være en stor utfordring.

Som dere vet – jeg er utrolig glad i farger. Fargene kan gjerne være skarpe, og de kan gjerne være det man kaller synlige. Jeg liker mange farger, men er nok aller mest glad i rosa, og da spesielt den cerise fargen. Jeg er også veldig glad i lilla, og orange. Jeg tror vel de fleste farger er i mitt klesskap, og jeg tror faktisk ikke det er den sorte fargen som dominerer lengre. Jeg har helt klart mye sort, men det er ikke lengre den jeg har mest plagg i.

Vi stråler mer når vi bruker farger, og vi blir liksom mye mer rak i ryggen. De fleste ” gjemmer ” seg bort i det sorte, men jeg kjøper gjerne klær som skiller seg litt ut dersom fargene, og passformen er meg. Det gjør jeg ikke fordi jeg vil skille meg ut, og fordi jeg vil vise verden at her kommer jeg, men jeg kjøper akkurat det jeg vil, og jeg elsker farger! Rosa, lilla, korall. Turkis er flott, orange er flott, det samme er lyseblått. Grønt kan være fint. Jeg elsker mønster, og tøffe design. Min kjære mor himler godt med øynene mange ganger når hun er med meg i klesbutikker, og ser hva jeg tar med meg til prøverommet 🙂 ” Skal du gå i det der ” er en setning jeg ofte får høre 🙂 

Gult er faktisk den fargen jeg ikke har noe av i klesskapet. Ikke at jeg ikke liker gult, men jeg føler ikke alltid at jeg kler så godt gult. Jeg har liksom aldri funnet den riktige gule fargen. Jeg føler meg kanskje litt bleik, og blass i gult, så der må fargen være god, og sterk om jeg skal bruke den. Gult er absolutt en flott farge, men der synes jeg ofte den har vært mye finere på andre enn meg selv. Blir den for lys, så føler jeg at både jeg og fargen forsvinner.

Forleden dag fant jeg gulfargen jeg har lett etter. Jeg var på leting etter en bursdagsgave, og var innom på Stormberg sin butikk på Sørlandssenteret her i Kristiansand. Mens jeg gikk rundt der, så lyste det mot meg en fantastisk gul farge. Den flotte gule fargen har Stormberg valgt på en av sine regnjakker/kåper, en regnkåpe som også går opp i store størrelser. Ikke bare var fargen fin, men dette var ei utrolig god regnjakke/kåpe.

Jeg liker regnkåper best. Regnkåper som har god lengde. Regnkåper med god passform, og som faktisk gjør det den skal, nemlig holde meg tørr når jeg er ute i regnet. Jeg har gjort mange bomkjøp opp igjennom. Kjøpt regnjakker som verken holdt meg tørr, eller som pustet. Jakkene har vært fine, og det har vært det. Da er det ikke at man gleder seg til tur i regnet. Man er klam og ekkel før man er ute av døren. Det har i perioder heller ikke vært så mye regnklær å velge blant i store størrelser, men det har endret seg nå. Nå er der virkelig mye fint, også for oss som er en størrelse for stor.

Den gule regnjakken/kåpen fra Stormberg blir absolutt en ny favoritt. Vi har hatt litt regn også her sør denne uken, så jeg har også fått testet den ute i regnet, så Stormberg får tommel opp. Regnjakken/kåpen i den friske, gule fargen heter Marina. Regnkåpen skal gå opp i str. 5 XL, men akkurat i nettbutikken til Stormberg, så er den utsolgt i de største størrelsene, men Stormberg har en rekke butikker rundt om i landet som kan ha igjen av denne. Du kan lese mer om Marina her : http://www.stormberg.com/no/marina-regnjakke-dame.html#10261910004  Marina finnes også i anorakkmodell, men denne går kun opp i 2 XL. Om du ikke er så glad i farger som meg, så finnes også regnkåpen i fargen ” Dusty oilve.” Da er man over på olivengrønt som er en veldig dempet og rolig farge.


Marina regnjakke/kåpe er en vanntett og behagelig regnjakke i stretch. Jakka er laget i vanntett PU-materiale, har sveisede sømmer og solid stormklaff foran glidelås for å holde deg tørr. Regnjakka har to romslige lommer og stramming på hette og ermer. Min regnjakke/kåpe er i 4 XL, noe som skal være ca 50/52, og da har jeg god plass til ett varmere plagg under om jeg skulle ha behov for det.

Jeg har mange ganger gått søkkvåt i regnet fordi jeg ikke har hatt en skikkelig regnjakke, eller aller helst en regnkåpe som har litt lengde. Beina mine tillater ikke regnbukse, så da er regnkåpe fint. Jeg har hatt mange sure, og våte turer i regnet, og da mister man lysten på å gå ut når man vet at man kommer hjem igjen klissvåt. Det verste er vel egentlig ikke å være klissvåt når man faktisk har kommet til inngangsdøren hjemme, men det verste er jo når man blir klissvåt bare etter noen få skritt. En periode var det nesten umulig å få en god regnkåpe i store størrelser, så da skulle vel vi store bare gå rundt klissvåte…. men nå skjer det stadig mer her også, men ikke alle er like bra av de jeg har prøvd. Jeg liker jo ikke ei regnkåpe hvor man blir klam, og ekkel av å gå med. Da er det jo nesten det samme som å gå uten regnkåpe… våt, eller klam – det er like ekkelt. Man har heller ikke lyst til å gi flere tusen kroner for en regnkåpe når de som bruker ” vanlige ” størrelser kan få samme plagget til noen hundrelapper. Jeg er glad for at det nå er fullt mulig å få tak i gode regnklær som går opp i størrelse.

Nå kan det jaggu bare regne. Jeg er forberedt. Jeg kan synge ut døren i min nye, gule, flotte regnkåpe fra Stormberg 🙂

 

Catwalken begynner å nærme seg

Det begynner å nærme seg nå, og jeg trenger ikke kjenne godt etter for å kjenne en haug av sommerfugler fly rundt i magen min. Jeg er så utrolig spent. Gleder meg en hel haug, men så er det vel ett godt tegn at jeg også kjenner at jeg gruer meg litt. Grugleder er kanskje mer riktig. Alle følelsene er slik de skal være, jeg tror alt er innafor normalen, i alle fall når man gjør dette for aller første gang.

Førstkommende onsdag går jeg catwalken under inspirasjonskvelden på Hotell Norge. Jeg har aldri før gjort noe lignende, så det er kanskje ikke rart at jeg både gleder, og gruer meg? Under Snefrid Linges kyndige ledelse, så er jeg sikker på at dette kommer til å gå så fint. Ikke snuble, ikke snuble, full konsentrasjon, Heidi. Inspirasjonskvelden som Snefrids Hus skal ha til onsdag er først og fremst beregnet for kommende bruder, og deres forlovere, men det er åpent for alle. Alle som er med på å gjøre den helt spesielle dagen din perfekt er tilstede på en slik inspirasjonskveld. Her får man først, og fremst se flotte brudekjoler fra Snefrids Hus, men innimellom alle flotte brudekjoler, så skal det vises en helt fantastisk selskapskjole, og det er her jeg kommer inn i bildet. Snefrids Hus har nemlig også fantastiske selskapskjoler til forlovere, og til bryllupets gjester. Snefrids Hus har de flotteste kjolene også til alle andre store dager enn bryllup.

Jeg innrømmer det gjerne : Dette blir stor stas! Jeg føler meg heldig, og beæret som får lov til å være med på ett slikt flott arrangement. Jeg er stolt over at jeg skal få lov til å vise en av de fantastiske kjolene som Snefrids Hus har i store størrelser. Jeg er så utrolig glad for at Snefrids Hus ser viktigheten av at også vi som bruker store størrelser ønsker å se vakker, og flott ut på en helt spesiell dag. Det at Snefrids Hus ser viktigheten av at også vi store skal få muligheten til å skinne, det betyr utrolig mye. At jeg er den som skal få vise denne flotte kjolen, det er jeg innmari stolt av.

Jeg har aldri gått på en catwalk før. Jeg har vel neppe stått på en scene før. Eller går vi tilbake til 1989, så var jeg revysjef for Kristiansandsrussen, og da stod jeg faktisk på scenen på Agder Teater og sang solo på et nummer i revyen. Tre, eller fire forestillinger hadde vi, ” the sound of russ ” hette forestillingen. Jeg hadde aldri sunget alene før foran et publikum, jeg hadde bare alltid elsket å synge. Jeg gjennomførte, stemmen holdt, og jeg husker det var stor stas når både Fædrelandsvennen, og avisen Sørlandet ga meg veldig gode kritikker for sangen. Klart man blir veldig stolt da. Foruten russerevyen, så tror jeg ikke at jeg har stått, eller gått  på en scene før, så når jeg nå skal være med som modell, så blir dette en helt ny, og spennende opplevelse. Det blir også en veldig fin erfaring å ta med seg videre, for tiden som ligger foran meg, den vet jeg blir veldig spennende. Jeg har mange baller i luften, og jeg har mange ting jeg jobber med, så dette blir den første gangen, men kanskje ikke den siste.

Førstkommende onsdag skal jeg altså gå på catwalken på Hotell Norge. Jeg skal vise hvor flott du kan være på den helt spesielle dagen selv om du er en størrelse for stor. Jeg gleder meg til å vise kjolen, og jeg gleder meg til å snakke litt om viktigheten av å føle seg flott! Selv om jeg også kjenner litt på at jeg gruer meg, så gleder jeg meg aller mest, og jeg er så glad, og stolt over at Snefrid ønsker å ha meg med på en kveld som dette. Snefrid har ikke bare de flotte selskapskjolene for oss som er en størrelse for stor, men Snefrid har også drømmekjolen til deg som skal stå brud, og som tror at du ikke kan finne drømmekjolen fordi du må opp i størrelse – jeg lover deg : Du kan bli den vakreste bruden, og som jeg har skrevet før : drømmekjolen, den finnes, også i store størrelser! Du kan lese mer om Snefrids Hus her : https://www.facebook.com/bryllupsantrekkogselskapslokale/ og her http://www.snefridshus.no/


Før arrangementet starter, så blir det stor stas, og skal forberede seg. Jeg skal på Duo Frisører for å klippe meg, jeg skal på Fix Negldesign for å få flotte, nye negler, og Renates skal legge makeup på meg. I tillegg til kjolen, så skal jeg også vise alle som kommer en helt fantastisk paraply fra Pasotti. Paraplyene for de helt spesielle dagene, paraplyene som er de flotteste gaver, paraplyer som oser av luksus, og glamour. Paraplyene må virkelig sees. Snefrids Hus har disse, og en av de blir med meg på catwalken til onsdag. Du kan sjekke ut paraplyene her : http://www.pasottiombrelli.com/

I tillegg til at Snefrids Hus skal vise flere av sine vakre brudekjoler, og at inspirasjonskvelden holdes på Hotell Norge som virkelig kan brylluper, så er det flere andre viktige aktører som også skal være med på denne inspirasjonskvelden. Aktører som alle på sin måte er en viktig brikke på den helt spesielle dagen:

Fotografi Vis Meg Ditt Hjerte.
Fix Negldesign.
Tilbords Sørlandssenteret.
Tilbords Lillemarkens.
Siren&Svein – sang og musikk
Camillas blomsterdesign.
Aquarama Spa.
Renates dagspa.
Fiolin Ragnhild Ek Seiler.
Pianist Liv Torild Hartvigsen.
Duo Frisører

Jeg gleder meg masse, og gruer meg bittelitt til å gå modell. Det er vel et sunnhetstegn at man gruer seg litt. Man skal grue seg litt sies det. Man tenker jo litt på hva som kan skje som ikke bør skje, så her får man konsentrere seg om å holde seg på beina 🙂  Jeg blir så glad jeg når Snefrid har valgt å bruke meg som er plus size til å vise en plus size kjole. Det betyr så mye! Jeg brenner for at stadig flere skal bruke plus size ” modeller ” når der skal vises klær som er beregnet for oss som bruker plus size størrelser. Dere vet at jeg sier ett stort JA til enda flere store modeller. Ikke bare 46, 48 modeller, men også modeller som kan vise klær i høyere størrelser.

Onsdag 3.mai håper jeg mange finner veien til Hotell Norge her i Kristiansand kl.18

 

 

 

Varm, god og fargerik

Jeg har skrevet om det mange ganger, men en del ting kan liksom ikke sies for ofte, som for eksempel viktigheten av godt turtøy i alle størrelser, også for oss som er en størrelse, eller to ” for store.” Nå liker egentlig ikke jeg å bruke ordene ” for stor “, for de ordene burde egentlig bare lukes bort når det kommer til kroppsstørrelser, men når det handler om tur, og treningsklær, så er det nok mange av oss som føler oss altfor store i forhold til de klærne som henger på stativene i bla sportsbutikkene. Der skal man ikke ha så mange gram for mye før man må gå slukøret ut igjen.

Gode turklær er så uendelig viktig når man ønsker å ha seg en god tur utendørs, og skal man en god tur med hunden, eller en god tur i skogen, så trenger man gode klær, og klær som man føler at man kan bevege seg i. Man trenger varme klær. Vi trenger gode klær som ikke gjør en søkkvåt om det skulle komme regn, eller som ikke gjør at man blir svett, og fæl når man svetter. Jeg blir alltid varm på tur 🙂 Det er så kjedelig “å bare ta på seg noe ” fordi man ikke har gode turklær. Når man er på tur, så vil man gjerne føle seg kledd for tur. Jeg har mange ganger vært på tur i klær som slettes ikke passer for turer i skog, og mark, men det har vært det jeg har hatt. Det blir til at man vurdere om man skal på tur i dårlige klær, eller bli hjemme. Det jo  bedre med dårlige klær enn å slite sofaen hjemme, men det er rimelig kjipt å bli søkkvåt fra topp til tå, eller gjennomblaut av svette fordi ingen har sett behovet for å lage turklær til meg også. Utvalget i ” normale ” størrelser er jo så utrolig mye bedre enn til oss litt større enn ” normalen “. Markedet er jo klart større i ordinære størrelser, men det er i dag veldig mange som bruker fra str. 46 og oppover, og str. 46 regnes som stormote. Det som nok også er litt negativt med tur, og treningsklær i store størrelser er at man kanskje ikke produserer så store antall i de største størrelsene, noe som igjen betyr at man nok må være rask på labben for å sikre seg det man ønsker. Store størrelser blir fort utsolgt.

 I dag er det ett varmt tips jeg skal komme med. I enhver garderobe, så finnes det nok en fleecejakke. Ei fleecejakke er god å ha i mange situasjoner. Den er god å ha under ei varm jakke, eller en vinterdress. Den er fin å ha på seg som jakke på tur, den er fin å ha en sommerkveld når t-skjorte ikke er nok – ei fleecejakke kan brukes til så mangt. Jeg har tidligere tipset dere om fleecejakken Bortelid fra Stormberg, og fleecejakken jeg viser dere i dag, er også fra Stormberg, og heter Trolldal. Trolldal er Stormberg sin bestselgende fleecejakke, og kommer som regel i ny farge hvert år både til dame, og herre. Jakken trekker til seg lite fuktighet og har god isolasjonsevne. Den kroppsnære passformen og stretchen i fleecestoffet bidrar til ekstra god bevegelighet. Som nevnt, så  passer Trolldal godt som mellomplagg, men også som ytterjakke i oppholdsvær. Trolldal er en favoritt. Farger er for meg veldig viktig, og Trolldal er nå kommet i en ny, lekker farge til oss kvinner. Fargen heter ” Meadow Mauve/Ebony.” Fleecejakken kommer fra str. XS til 5 XL, hvor 5 Xl vil være en str. 54/56. Du finner Trolldal her : http://www.stormberg.com/no/trolldal-d-fleecejakke-hoved.html#10216840042

Det føles veldig godt å være mer kledd for tur enn jeg følte før. Har man i tillegg gode sko, så blir turene ute mye mer fine å gå. Det er deilig å komme seg ut på tur, spesielt når man vet det ligger grillpølser og roper i sekken. De dagene jeg puster, og peser meg rundt i ei aller annen løype, så skal jeg ikke lyve å si at jeg smiler, og er glad, men jeg smiler etterpå når jeg har vunnet over den vonde viljen. For hver tur man kommer seg ut på, liten, eller stor, så er det en seier. Man har alltid denne styggen på ryggen som kanskje ikke vil at du skal være aktiv, og som er flink til å fortelle deg at det bare er tull at all aktivitet er bra, men hver eneste tur er ett stort skritt i riktig retning 🙂

Er slankeoperasjon nåtidens lobotomi?

Opp igjennom årene, så har jeg vært så heldig at jeg har møtt, og blitt kjent med en rekke flotte mennesker. Mennesker med masse kunnskap, og stort engasjement. En av disse er Linn Kristin Brænden som i dag skal gjesteblogge her hos meg. Linn Kristin, og jeg har begge ett brennende engasjement for å hjelpe overvektige, og vi ønsker å jobbe for at både overvektige, og staten skal se at det finnes andre gode løsninger enn å legge seg under kniven, og la seg slankeoperere.

Linn Kristin Brænden har selv slitt med fedme, og en dårlig helse i mange år. Hun har gått i alle fellene, og tatt alle omveier som er mulige å ta. Linn Kristin fant til slutt det som fungerte for henne, og med bakgrunn i sin egen helsereise, så startet hun å blogge i 2012, og begynte også å holde kurs. Dette har nå blitt videreutviklet, og har nå blitt ett komplett helsekurs på nett som heter Vita Univers .

Linn Kristin, og jeg har begge ett brennende engasjement for å hjelpe overvektige. Linn Kristin med sin egen erfaring, og sin kunnskap basert på kostholdsdelen, og jeg med mine erfaringer med vektnedgang ved hjelp av trening, og mental jobbing. Vi ønsker begge å jobbe for å være med på å endre det offentlige behandlingstilbudet slik at færre velger slankeoperasjon fremover. Over 3000 personer får innvilget slankeoperasjon i dag. Organer blir tuklet med for at vi skal oppleve lykke over å ha en slank kropp! Det er fullt mulig å leve ett godt liv med masse lykke om man ikke veier 60 kg. Det bør ikke være en tynn kropp som er hovedfokuset – det bør være en sunn, og frisk kropp, og da ligger ikke løsningen i en slankeoperasjon. Staten bruker svimlende summer hvert år på slankeoperasjoner, og i tillegg kommer alle kostnadene ved fjerning av overflødig hud, og der er store utgifter på det som oppstår av komplikasjoner…… En slankeoperasjon i det private helsevesen koster ca 140000 kr. Aleris alene utførte 800 slike operasjoner i 2011. Når det hvert år utføres ca 3000 slike operasjoner i Norge, så snakker vi om en prislapp på ca en halv milliard kroner årlig ( 500.000.000 NOK ) 

11.november i 2015, så gjesteblogget Linn Kristin Brænden her på bloggen min med sine tanker rundt slankeoperasjon. Temaet er stadig like aktuelt, stadig like mange slankeopereres, så i dag har jeg lyst til å reposte Linn Kristin sitt innlegg fra 2015. Les Linn Kristins blogginnlegg, det er tid for ettertanke.

 

Slankeoperasjon – nåtidens lobotomi

av Linn Kristin Brænden

 

Jeg mener det. Slankeoperasjon er lobotomi. Filmen. “Gjøkeredet”. Jeg gråt. Vil våre barn gjøre det samme i sin etterpåklokskap når de ser resultatene av desperasjonens handlinger for å bli slank?

“One flew over the cuckoo’s nest”. “Gjøkeredet” på norsk. Vi så filmen i psykologi valgfag. Den gjorde inntrykk. Jack Nicholsen var utrolig sexy på den tida. Det førte til at det gikk en aldri så liten lokal Nicholsen epidimi hos meg og vennene mine. Men det var ikke derfor Gjøkeredet gjorde inntrykk. Det var tragedien. Lobotomien. Og vi satt der og kunne ikke forstå. Hvorfor??? Hvordan var det virkelig mulig å tro at dette var den beste behandlingsmåten på schizofreni, psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser?  Men det er lett å være etterpåklok.  Visste du at mannen som utviklet metoden for lobotomi fikk Nobelsprisen i medisin med begrunnelse at han hadde bidratt til å løse et pleieproblem innenfor Psykiatrien? Egas Moniz het mannen. I perioden 1947-1957 det ble utført flest lobotomier i Norge, tilsammen over 2500. Sammenlignet med USA og andre land i Europa er dette et veldig høyt tall. Operasjonen ble som oftest utført uten pasientens samtykke, altså under tvang. Mange av pasientene som ble behandlet, ble roligere og enklere å ha med å gjøre, men mistet initiativ og framdrift. Andre fikk mer omfattende funksjonsreduksjon, og ganske mange ble varig pleietrengende, svært få kom tilbake i yrkeslivet. En del døde i tilslutning til operasjonen, eller som følge av senkomplikasjoner. (Kilde: Wikipedia) 

Slankeoperasjon er amputasjon av friske organer. Er det noen forskjell mellom omskjæring av kvinner/menn og en slankeoperasjon? Begge fenomen er kulturelt betinget og blir forsvart ut i fra normen de praktiseres i. Det betyr ikke at det er riktig å gjøre det. Det betyr ikke at effekten man søker å oppnå gjennom utøvelsen/praksisen oppnås. Kontroll over kjønn, kontroll over hygiene eller kontroll over vekt. Det eneste som gjør en slankeoperasjon noe mildere i sin form er at det er større grad av frivillighet.  Slankeoperasjon er amputasjon av friske organer. Pakket inn i forsknings sjargong lyder det slik: “Sånn sett er fedmeoperasjon et stort paradoks. Kroppens innside rekonstrueres, og gjøres unormal, for å kunne få et normalt liv” sier Berg.(Anita Berg ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Hun har fulgt sju pasienter med sykelig overvekt gjennom det første året etter en fedmeoperasjon.)

Det har vært en 11 dobling av slankeoperasjoner de siste 10 årene. Fra 150 operasjoner i 2004 til over 3000 i dag!  (Her er det også  for øvrig store mørketall  siden mange velger å la seg operere i utlandet gjennom “helsereiser” etc.) Operasjonen  medfører underkastelse av et strengt regime med mange tøffe restriksjoner. Kroppen blir ustabil og du blir helt avhengig av å spise riktig. Noen kan aldri spise “normalt” igjen, og spyr opp maten igjen selv flere år etter operasjonen.  Behandlingen krever stor egeninnsats fra pasienten, og løsningen er ikke så enkel som mange tenker at den er når de velger seg denne løsningen. Gjennom slankeoperasjon reduseres både næringsinntak og næringsopptak, og kroppen kan påføres mangelsykdommer som følge av operasjonen. “Man mister altså mange næringsstoffer, og må lære seg å leve deretter, for å unngå feilernæring og underernæring.” (Berg) Det ER deilig å gå ned i vekt når man er for stor. Det er deilig å mestre kroppen. Den adlyder. Den blir mindre. Du blir mett. DU FUNGERER! Selvsagt er det deilig å kunne sitte med beina i kryss. Å kunne gå opp en trapp uten å måtte hente pusten på toppen. Men det er ikke nødvendig å gå gjennom tortur for å få det til. Og det kan likevel gå fort. Barn ned i 13 års alderen blir operert. Det finnes ikke god langtidsforskning på  feltet. Vil våre barn gråte når de ser filmen? 

 

Kilder:  http://www.forskning.no/artikler/2013/februar/347589 http://no.wikipedia.org/wiki/Lobotomi

 

Hva slags tanker har du om slankeoperasjoner?

Vil du bli bedre kjent med Linn Kristin, og hennes helsekurs på Vita Univers, så finner du mer info her : www.vitaunivers.no

 

Hurra for bukser med vidde

En av mine største utfordringer når det kommer til klær, det er utvilsomt bukser. Bukser er for meg et mareritt. Det å traske butikker på jakt etter bukser, og aldri finne noe, det er en helt grusom følelse å kjenne på, og det er noe jeg har gitt opp for lenge siden. Det har vært mange klumper å svelge når man innser at man har så store legger at ingen bukser passer. Tårer har det også vært, og masse sinne! Hvorfor meg?

Bukser med vidde har vært en mangelvare, og selv om det sikkert ikke er en haug her i landet som sliter med tømmerstokker som bein, så er det veldig mange som etterlyser bukser med vidde. En ting er oss som behøver vidde, en annen ting er alle de som faktisk liker bukser som er vidde. Jeg får stadig henvendelser fra lesere av bloggen som er fortvilet over at de ikke finner bukser som passer. Jeg stråler hver gang jeg leser at slengbuksen kommer tilbake, eller at moten sier vidde….men jeg blir like skuffet hver gang 🙁 Slengbuksen slik jeg tenker en slengbukse, den har jeg ikke sett siden 70 tallet, og bukser med vidder, det er fortsatt pølseskinn til meg. Jeg hater følelsen av pølseskinn. Bukser som klistrer seg inntil beina mine, det er en følelse jeg ikke orker å kjenne på. Pølseskinn viser også alt man helst ønsker å skjule. Beina mine har i alle fall partier som jeg ikke ønsker at offentligheten skal ta del i, så vide bukser et ett must for meg.

Det er leggene mine som er den største utfordringen, det er her det meste av lymfevæske har samlet seg, og det er her all denne herlige væsken bare brånekter å bevege seg videre – her er det full stopp! Dersom jeg skal kjøpe bukse i en butikk, så kan du tro det er ett vakkert syn når buksen sitter fint i lårene, så sitter de som pølseskinn i leggene, og så faller de ned i livet fordi de er altfor store. Vakkert. Veldig vakkert. Frustrerende. Veldig frustrerende.

Det er mye man lærer seg når man er vant til utfordringer i forhold til vekt, og kropp, og en av disse tingene er å skjule det man ønsker å skjule. Det er kanskje ikke alltid det å skjule ser like bra ut, men jeg tror jeg i dag er ganske flink til å kamuflere beina mine. Det er nok få som tror at beina mine er så store som de  faktisk er fordi jeg kun bruker vide bukser. For min del som ikke finner bukser i butikk, eller som ikke har funnet bukser til nå, så må jeg sy. Nå skal ikke jeg imponere med å si at jeg syr selv, for det gjør jeg ikke. Du skal lete lenge etter en person som er så lite flink med hendene som meg. Takk for at sydamer finnes.

Noe er i ferd med å endre seg når det kommer til bukser med vidde. Produsentene ser behovet, og har vel begynt å svare på etterspørselen. Det er utrolig moro å se at stadig flere begynner å produsere vide bukser. Jeg blir så utrolig glad! Et buksemareritt begynner å slippe taket, og det begynner å åpne seg muligheter. Det er en fantastisk følelse det og faktisk kunne få på seg ei bukse som ikke sitter som et pølseskinn. Det føles herlig og kunne ta på seg ei bukse som man føler seg vel i, og som man faktisk har kjøpt i en butikk. Jeg skal i ett senere blogginnlegg komme med tips til hvilke produsenter som har bukser med vidde. Det er veldig fint for dere som sliter med det samme som meg at dere har litt kunnskap over hvem som kan ha bukser til deg. Da er det bare å kontakte din nærmeste butikk for å høre om de har bukser fra de ulike produsentene, eller om de kan hjelpe deg å få tak i.

Jeg blir skikkelig glad når jeg kan kjøpe meg bukser! Da får jeg denne herlige lykkefølelsen! Akkurat denne lykkefølelsen fikk jeg denne uken når en pakke fra Alexis Mote kom i posten til meg. Jeg hadde sett de på nettet. Buksene med god vidde. I alle fall så de veldig vide ut på Alexis sin modell. Et håp ble tent, og jeg ventet i spenning på at buksene skulle komme. På Alexis kunne de fortelle at de aldri hadde hatt en videre buksemodell enn denne.

Buksene fra Alexis passet!! Er det rart man roper både hurra, og danser den berømte gledesdansen? Min bedre halvdel vet nå at jeg ikke har tørnet når han hører en bit galskap fra loftsetasjen. Det er en innmari god følelse når en butikk kjøpt bukse passer! Nå skal det sies at buksen sitter litt strammere i lårene enn de jeg vanligvis går i, men det gjør ingen verdens ting fordi tunikaene jeg går i er såpass lange at lårene ikke vises.

Buksene kommer fra den greske produsenten MAT. MAT er en spennende produsent, og jeg har noen av overdelene deres som jeg er innmari fornøyd med. MAT er veldig flinke på detaljer, og tøffe design. At grekere er så flinke med stormote, det husker jeg overrasket meg veldig. Man tror liksom ikke at store størrelser er ett stor behov i Hellas.

Buksene fra MAT kan brukes til både hverdag, og fest. Buksene er i 94% polyester, og 6 % elastan. Buksen har strikk i livet, og hele beinet er 80 cm fra skrittnivå. Nedover utvider den seg, og ender opp i 100 cm nederst. Buksene er i one size, og har en utrolig god pris på 549 kr. Buksene som kalles bukseskjørt finnes i to farger : Blått, og sort. Når buksene passer mine tømmerstokker, så er det mange som vil ha stor glede av denne buksemodellen. Buksene har en perfekt vidde, de sitter veldig fint, de er behagelige å ha på seg, og de har en god høyde i livet.

Er du på jakt etter bukser med god vidde, så anbefales buksene fra MAT på det varmeste. Jeg er veldig fornøyd. Du kan se buksene her : http://www.alexismote.no/p/underdeler/selskapsbukser/mat-bukseskjort-sort   , og her :  http://www.alexismote.no/p/underdeler/selskapsbukser/mat-bukseskjort-bla . Alexis har butikker i Oslo, og i Moss, men linkene jeg la ut her er til nettbutikken deres, en flott nettbutikk som er enkel å handle i. Skulle man ha behov for å returnere noe, så ligger der ved en returlapp som man klistrer på returen. Enklere kan det ikke bli. Eventuelle returkostnader er i fraktprisen på 79 kr som man betaler ved bestilling. Når buksene er bestilt, så kikk deg litt rundt i nettbutikken til Alexis. Her vil du finne masse flotte vårvarer : http://www.alexismote.no/index.php

I ett senere blogginnlegg, så skal du som nevnt få en del flere tips til bukser med vidde, og også bukser med rette bein som også en del etterlyser. Der er muligheter – benytt de 🙂

Følg meg gjerne på Instagram : heidirosander

Sommer fra Pont Neuf

Vi har alle våre klesfavoritter. Det er som regel et merke, eller to som skiller seg ut, og som blir favoritter. Det er utrolig mange produsenter på markedet som virkelig kan lage god stormote, og jeg har sagt det mange ganger før, men sier det gjerne igjen : Vi kvinner er heldige. Vi har så utrolig masse flotte klær å velge blant, og vi kan kjøpe klær som passer vår stil, og vår lommebok. For menn som er en størrelse for stor, så er klær en mye større utfordring.

Jeg har mine store favoritter blant produsenter av stormote, og dere som følger bloggen min vet at danske Pont Neuf ligger nærmest mitt hjerte. Jeg ble kjent med Pont Neuf for snart to år siden, og etter det har det blitt mange plagg fra deres kolleksjoner i garderoben min. Pont Neuf er ikke en ren stormoteprodusent. Pont Neuf produserer sine klær fra str. XS til 3 XL. 3 XL tilsvarer 54/56. Pont Neuf er utrolig gode på design. Klærne er klassiske samtidig som Pont Neuf er utrolig gode på både farger, og flotte sammensetninger. Pont Neuf har stort fokus på passform, og komfort, og dette merkes virkelig på klærne. Klærne er utrolig gode å ha på! Kjolene/ tunikaene sitter også så utrolig fint inntil kroppen, og selv om jeg i mange år har gått med plagg som er veldig vide fordi jeg tror jeg skal skjule overvekten, så ser jeg jo hvor mye finere det er å gå i overdeler som sitter inntil kroppen. Man ser jo slankere ut med en gang.

Det å gå med klær som sitter inntil kroppen, det har vært en tilvenningssak for min del. Det har tatt lang tid å venne seg til at klærne sitter inntil når jeg alltid har vært vant til at overdelene har god vidde. I mitt hode, så har jeg trodd at har jeg god vidde, så ser man ikke størrelsen på kroppen så godt, men sannheten er jo at man ser større ut i vide klær. Får man overdeler som sitter inntil kroppen, så får det en helt motsatt effekt, man ser slankere ut, og jeg har jo ikke noe problem med å se at jeg er mye finere i den type klær. Jeg har jo endelig sett at jeg har en midje, noe jeg nok ikke hadde når jeg var på det største. Da tror jeg mer, eller mindre alt gikk i ett. I den tiden hadde kanskje ikke tettsittende plagg vært like fint.

Klær som sitter inntil kroppen er mer slankende. Mange av Pont Neuf sine klær sitter inntil kroppen, og viser våre kvinnelige former. Det er utrolig flott! Jeg har jo alltid sett hvor mye finere det er med klær som sitter inntil kroppen, men jeg har liksom aldri fått det ut i praksis selv. Det er til tider innmari vanskelig å få med seg hodet til å tenke, og se sannheten. Vi tror at store, romslige topper skjuler alle valkene våre, og det gjør de vel også, men de får også kroppen vår til å se så mye større ut. Det tar tid å endre, også når det kommer til å gå med andre klær enn det vi er vant til. Det tok tid for meg å kjenne på at jeg kunne gå med kroppsnære overdeler. Hodet sa store, vide overdeler, speilet, og fornuften sa noe helt annet. Dersom du sliter med å få til å gå med kroppsnært, så kan du jo begynne med å ta på deg en topp under, en topp som kanskje har bittelitt hold in effekt. På den måten, så er det nok lettere å venne seg til det. Ikke en topp med masse hold in, for det er jo bare ubehagelig å ha på seg, men der finnes topper som holder inn litt, og som man faktisk kan puste i, og føle seg vel i.

Tilbake til Pont Neuf som jeg virkelig digger! Pont Neuf sin sommerkolleksjon er nå i butikkene, og her er det mye lekkert! Pont Neuf har mye sommer i farger, og design, og jeg synes spesielt farger er viktig om sommeren. Vi kan godt vise oss i gode, flotte farger. Innimellom de klassiske fargene, så har Pont Neuf en del i lekre blåfarger. De har også en del plagg i orange, og rødt, litt turkis er det også. Farger som i alle fall gjør meg veldig glad! Du kan se sommerkolleksjonen til Pont Neuf her : http://pontneuf.dk/sommer-2017/

Her skal jeg vise dere litt av årets sommerkolleksjon.


Dette er nok den største favoritten fra sommerkolleksjonen. Nydelige, glade farger, og en kjole/tunika med den utrolig gode passformen. Denne finnes også i turkis og sort. Modellen heter Gitty. Til denne kan jeg også bruke den flotte, orange vesken som jeg kjøpte meg i fjor sommer.

 


Denne modellen heter Olivia, og er kjole/tunika. Denne er armløs, så for meg, så kommer jeg til å bruke den med ulike jakker over, men for dere som ikke gjør noe av å vise armer, så er jo denne helt nydelig i sommervarmen. Denne finnes også i tunika med lengde på armene.

 


Nydelig kjole/tunika. Modellen heter Maya, og finnes også i topp.


Fargerikt og flott! Jakken er fra norske Levolution, men den fargerike toppen er fra Pont Neuf sin sommerkolleksjon. Også denne toppen er armløs, noe som er nydelig på varme sommerdager. Toppen heter Mila.


Her ser dere en av de flotte toppene som går i blått. To nydelige blåfarger sammen. Jakken er fra Ellos.

Kjenner du ikke til Pont Neuf, så anbefaler jeg deg å stifte ett nærmere bekjentskap med dette danske merket. Du vil elske det! Jeg er som regel en størrelse 50/52, og jeg bruker 2 XL i Pont Neuf sine klær, noen modeller må jeg ned i XL. Dette prøver du deg frem til i butikken.

Jeg tar med et par andre modeller også fra sommerkolleksjonen som jeg liker veldig godt.



Den øverste modellen heter Malou, og er så utrolig flott i blått, og hvitt. Den underste kjolen/tunikaen heter Josefine, og den sier sommer med sine blomster.

Nyt Pont Neuf sin flotte sommerkolleksjon. Ta turen til butikken nær deg. Alexis mote har også ett godt utvalg av Pont Neuf sine klær i sin nettbutikk : http://www.alexismote.no/merker.php?produsent=50        Pont Neuf kan man også finne på Facebook : https://www.facebook.com/pontneuf7430/

Hjertebarna mine

Jeg har to store hjertebarn, to hjertebarn som betyr masse for meg. To hjertebarn jeg brenner for, og som jeg bruker mye tid på. Det ene hjertebarnet er bloggen min. Bloggen om livet mitt på godt, og vondt som en størrelse for stor. Bloggen om oppturene, og nedturene, bloggen om min vei til en lettere kropp, en sunnere kropp, og en bedre utgave av meg selv. Bloggen om det å være god nok, om viktigheten av å føle hvor flott man er selv om man er en størrelse, eller flere for stor. Bloggen om å kaste alle dårlige unnskyldninger på båten, og selv ta ansvar for eget liv. En blogg som viser hvor mye flotte klær vi har å velge blant også i store størrelser, en blogg med gode tips til dere som leser. Bloggen som betyr så mye for så mange, og som får meg til å føle meg som verdens heldigste som får lov til å holde på med å skrive.

Foto : Børre Eskedahl / VG

 

Det andre hjertebarnet mitt, det er treningsgruppen for overvektige. I dag er det oppstart med gruppetrening etter en liten påskeferie, og jeg er så utrolig klar for trening igjen. Selv om jeg har trent litt i påsken, så er disse to treningstimene i uken sammen med gruppa to veldig viktige treningstimer for meg. De er med på å lage rammen for hvordan min treningsuke skal bli. Disse timene er limet mitt.

Jeg hadde lenge gått med ett brennende ønske om å starte opp et treningsopplegg kun for overvektige. Jeg husker jeg kontaktet de fleste treningsstudioene i byen, men der var ingen interesse overhode. Treningssentrene hadde jo en masse andre tilbud, men å satse på en veldig stor gruppe som virkelig trengte å komme i gang med organisert trening, det var ikke interessant nok.  Jeg hadde lenge ønsket at det var et eget opplegg for oss overvektige, et opplegg hvor vi kunne trene sammen, slite sammen og motivere hverandre. Utallige telefoner, og mailer husker jeg  at jeg sendte. De fleste gadd ikke å svare meg en gang. Kanskje så de behovet, de visste at fedmeproblematikken bare økte, men likevel så de kanskje ikke nok penger i dette til å tenne på ideen. Jeg ga ikke opp, og i mars for tre år siden, så fikk jeg endelig en instruktør som tente på ideen om egne, lukkede timer kun for overvektige. Vi startet opp med 2 timer i uken, og de første gangene var vi 8-10 stk. Gjennom Facebook, og via via, så vokste gruppen vår til å bli en fantastisk gjeng på 25 stk. Flertallet i gruppen var kvinner, men vi hadde også 2-3 menn som flittig fulgte timene våre. Fra å ha trent i gymsal den første tiden, så trener vi nå på treningssenteret Spring her i Kristiansand.

Man skal ikke så mange årene tilbake før min opplevelse av et treningsstudio var en helt annen enn hva den er i dag. Jeg skjønner alle som sliter med å komme seg over dørstokken. Jeg forstår alle som synes treningssentre er skumle. Jeg har vært akkurat der, og kjenner følelsen veldig godt. Frykten for å komme inn der med alle våre kiloer for mye, frykten for latter, og sårende kommentarer. Blikkene som sier at de skjønner hvorfor jeg er der, så stor som jeg er. Frykten for å dumme oss ut, og frykten for og ikke mestre mens alle andre rundt oss gjør det. Alle disse følelsene er vonde, de er skikkelig vonde, og opplever man slike ting, så vil man bare at gulvet skal åpne seg, og aldri trø sine bein på et treningsstudio igjen. Noen følelser er absolutt reelle. Jeg har opplevd sårende blikk, og sårende kommentarer da jeg gjentatte ganger prøvde meg på ulike treningsstudioer for en del år tilbake. Det var så utrolig vondt, og jeg gråt mange ganger i bilen på vei hjem. Andre følelser er ting vi tror som ikke er reelle. Vi kan innbille oss masse i hodet vårt, og vi kan tro at blikk fra andre er fordi vi er så tjukke. Når noen smiler, så er det fordi vedkommende ler av størrelsen vår, men det er nok sånn at mye kokes sammen i vårt eget hode. Vi lager noen ganger vår egne historier, historier som igjen blir grunnlag for de evige unnskyldningene for ikke å være aktiv.

Jeg tror mye har skjedd på de fleste treningsstudioer de siste årene. Jeg tror treningsstudioer er blitt et sted hvor alle er velkommen, og hvor alle blir tatt godt vare på. Jeg tror fortsatt det finnes treningsstudioer hvor det viktigste er å se best mulig ut, hvor det viktigste er å bli sett, og hvor det viktigste er å gå kledd i det siste av det siste innen treningsmote, men heldigvis så er det også treningsstudioer hvor man føler seg velkommen akkurat som man er. Egentlig er det bare å kaste alt av unnskyldninger på båten, bryte grenser – den berømte dørstokkmilen, den trenger ikke være så hard å komme over som man tror. Jeg hadde nok ikke trodd at jeg skulle være på et treningsstudio igjen både 2, og 3 ganger i uken, men jeg er der, og er jeg der, så kan du også komme dit. Ikke at treningsstudioer nødvendigvis er noe for alle, for det er det ikke, men i dag er tilbudet så variert at jeg vil tro at de aller fleste vil kunne finne noe som de kan like å være med på.

Det er rart hvor mye man kan grue seg til, og hvordan man på forhånd vet hvordan alt kommer til å bli. Vi mennesker er vanedyr, og vi vil jo aller helst være der vi føler oss trygge. Det å gå utenfor komfortsonen vår er veldig skummelt, og for min del, så møtte jeg frykten med alle disse fantastiske unnskyldningene som jeg hadde en laaang liste av…jeg har brukt unnskyldninger i mange år, så dette har, eller hadde jeg svart belte i. Jeg skriver hadde, for jeg har blitt veldig flink til å seire over alle disse tåpelige unnskyldningene. Hodet mitt var alltid fullt av unnskyldninger ….. alt jeg burde gjøre hjemme, alle jeg burde ha besøkt, alle tlf jeg burde ha tatt, alle mailene jeg burde ha skrevet, og visst jeg kjente VELDIG godt etter, så kunne det være at jeg hadde vondt ett eller annet sted… dessuten når jeg tenkte etter, så hadde jeg gått en tur dagen før, og man skal vel ikke være aktiv to dager på rad…Jeg tror egentlig jeg bør skrive bok om alle unnskyldningene jeg hadde…man kan bli flau av mindre.

 

Foto : Børre Eskedahl / VG

 

Å kaste unnskyldninger på båten, og det å bryte grenser, det betyr å seire. Det er viktig at man våger å trø litt utenfor tryggheten, og komfortsonen. Det er viktig å trosse sperrene, og det er viktig å bryte grenser, og igjen : det finnes ingen unnskyldninger som er gode nok for at du ikke skal kunne begynne å være aktiv. De små skrittene som til slutt gir de store gevinstene, de kan også du ta. Om du ikke trosser den berømte dørstokkmila i forhold til treningsstudio, så begynner du med de berømte 30 minuttene hver dag.

For meg så har det å ha mennesker i samme situasjon som meg selv betydd alt. Treningsgruppen for overvektige her i Kristiansand har virkelig betydd alt for meg. Uten denne gruppen, og disse flotte menneskene, så hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Vi er så utrolig heldige her i Kristiansand som har en egen treningsgruppe for overvektige hvor alle treningstimene er tilrettelagt for våre kropper, og våre ekstra kiloer. Hvor vi sammen kan puste, pese, og svette uten at en eneste en bryr seg om andre enn seg selv, og hvor treningsklærne er det vi finner i skapet, og som vi føler oss vel i. Likevel så undrer det meg stort at ikke enda flere overvektige er med og trener. Det frustrerer meg veldig, og jeg kjenner at jeg nesten blir litt sint! Vi klager over at det ikke finnes tilbud, og når tilbudet finnes rett foran nesen på oss, så kommer alle de tusen unnskyldningene for hvorfor man ikke kan være med å trene….skjerp dere!  Flere treningsstudioer bør ha som fokus å være for alle, og dermed tilrettelegge treninger også for overvektige. Tommelen opp for Spring her i Kristiansand – vi er heldige!

Uten treningsgruppen, så hadde ikke jeg vært der jeg er i dag. 2 ganger i uken trener overvektige sammen på Spring. Vi trener tabata, og vi trener puls intervall. Det er tøffe økter, men du verden så mye det gir oss. De fleste som startet i gruppen for 3 år siden er på en helt annen plass i dag enn vi var da. Vi har fått en mye bedre kondisjon, vi er mer bevegelige, vi orker mer, vi har bedre helse, og vi har masse mer å gi! Mange har også merket vektnedgang, og det er helt klart målet for mange, men helsen er hovedfokuset vårt. Samholdet er helt utrolig, og vi støtter, og motiverer hverandre. Vi savner hverandre når noen mangler, og er fort ute med å fortelle at noen er savnet, og vi er der om vi merker at noen kanskje er i ferd med å backe ut – gruppen er gull verdt. Håpet, og ønsket er at gruppen skal bli mye større, og jeg undrer meg så mye på hvorfor ikke enda flere overvektige vil være med.

Det koster å ta tak i ting, men vi mennesker er full av unnskyldninger, og det er nettopp disse unnskyldningene vi må kvitte oss med. Unnskyldningene er bare med på å bygge opp under alle negative tanker, og følelser – det finnes få unnskyldninger for ikke å bli fysisk aktiv. I gruppen vår er alle overvektige velkommen. Her gjør man det man orker, og det er ingen som krever mer enn det. Er det noe man ikke klarer, så gjør man andre øvelser som passer bedre. Det tas hensyn til at vi bærer en del kilo for mye, så vi hopper for eksempel ikke, og belaster knærne minst mulig. Klart det er tungt. Klart man svetter, og er dønn sliten, men det er jo faktisk sånn det er å trene. Gevinsten av å ha det tungt, og litt vondt, den er stor 🙂 Det er få treninger man skal være med på før man merker at trening nytter! 

SONY DSC

Jo, det er kanskje skummelt å gå inn på et treningssenter, men det er kun de første gangene – man må overvinne frykten. Du som stadig sier ” Jeg burde absolutt ha vært i gruppen deres – jeg trenger å bli aktiv ” – gjør snakk om til handling! Jeg får masse henvendelser fra personer som ønsker å vite mer om treningsgruppen, og det synes jeg er utrolig hyggelig…det triste er at det stopper som oftest der. Man tar ikke steget videre. Trening skal merkes. Man skal svette, og man skal slite. Det man føler man ikke klarer, det klarer man etterhvert. Om ikke koordinasjonen er helt som den skal være, hva så? Det er veldig få unnskyldninger som er gode nok til å ikke gjøre noe med situasjonen du er i. Det handler om å bestemme seg, kaste unnskyldningene på båten, og ta tak. Alle som sliter med vekten – vi vil ha deg med på laget! 

Treningsgruppen for overvektige trener mandager fra kl.19-19.55 på Spring Rona, og vi trener onsdager fra kl.19-19.55 på Spring i Vågsbygd. Det betyr at det er trening i dag. Har du lyst til å bli med? Du kan trene en uke gratis. Kanskje er det på tide å kaste alle unnskyldninger på båten, og ta det taket du så lenge har hatt lyst til å ta? Ta gjerne kontakt med meg for mer info, eller kontakt Spring på tlf : 08421

Så kom an med masse kalorier likevel

2.påskedag, og påsken 2017 er snart historie. Påsken er ikke som den var når jeg var liten. Jeg husker godt hvordan påsken kunne være da jeg var liten. Da snek påskedagene seg avgårde, og den ene dagen var lengre enn den andre. Langfredag var en grusom lang dag husker jeg! Den tok jo aldri slutt. Nå er langfredag  like lang som alle andre dager i året. I barndommen husker jeg skrekkopplevelsene fra da jeg måtte være med på ski i påsken. Ikke at vi var en skielskende familie som gikk mye på ski, men noe var vi ute, og skulle vi ut, så skulle alle ut, også jeg som ikke på noe tidspunkt drømte om verken ski som hobby, eller karriere. Jeg tror nok foreldrene mine hver gang tenkte at dette var siste gangen de skulle ha meg med, men foreldre glemmer fort. To skitak, og jeg falt paddeflat på flatmark, så da kan dere jo tenke dere hvordan det var når jeg kom til en bakke. Fall, grining, skriking…opp igjen…fall, grining, skriking, og sånn gikk nå skiturene. Ingen glede for meg, og ingen glede for mine foreldre.Traumatisk husker jeg skituren hvor jeg hadde falt, og furtet så mye at alle ble møkklei, og lot meg ble liggende alene i en stor snøhaug. Jeg følte jeg lå der i evigheter helt alene, helt forlatt. Nå var ingen langt unna, men selv følte jeg meg helt forlatt i verden. Jeg la skiene på hylla ganske tidlig, og har ikke hatt de på meg siden.

Påsken er også tradisjon for påskeegg, og helt fra vi var små, så har dette vært en tradisjon også i vår familie. Da vi var små mener jeg bestemt at alle fikk dette minste egget, og jeg tror det var eneste alternativ alle de årene tilbake. Nå derimot har vi ganske mange alternativer, og som med mye annet, så er det vel at jo større det er, jo, bedre er det. Vår datter har i alle år hatt ett av de største eggene, men det har alltid også inneholdt andre ting enn bare godteri. Jeg er jo litt som barna. Jeg elsker påskeegg, men det hender jeg gir beskjed til påskeharen om at jeg ikke skal ha noe egg, som jeg også gjorde i år. I år kom den stemmen inne i hodet mitt som sa at jeg ikke hadde godt av alle godsakene som ligger inni ett slikt egg. Nå som jeg er så godt i gang med trening, og endringer, så ville nok ett slikt egg ødelegge en hel haug. Man begynner å tenke på hvor mye man må trene for å få bort alle kaloriene dette velsmakende egget inneholder, og begynner man først å tenke på det, så er det på grensen til at man hyperventilerer, og disse lite positive tankene begynner å kverne rundt i hodet – bare pga ett stakkars egg.

Påskeharen kom i år tiltross for streng beskjed om at jeg ikke ønsket hyperventilering i påsken. For en snill påskehare egentlig. Påskeharen mente tydeligvis at jeg fortjente å kose meg litt ekstra uten å tenke så mye på kalorier.Påskeegget vil jo selvsagt ikke ødelegge alt man har jobbet for. Det handler jo om mengder, og det handler om at det er helt greit å kose seg i påsken. Det handler om å føle at man har litt kontroll over seg selv. Det å vite at selv om det blir en del godteri i påsken, så blir det ikke sånn hver dag også når påsken er over. Jeg faller ikke tilbake i gamle spor. Det å miste kurs er en ting, men det viktige er at man er bevisst på det, og kommer tilbake igjen på riktig spor. Det vil alltid være sånn at man faller tilbake på gamle synder, og foretar et valg man kanskje ikke skulle tatt, men seieren her ligger i at man godtar valget man har tatt, og ikke tar det samme valget neste dag. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har slitt med dårlig samvittighet fordi jeg har spist ting jeg egentlig ikke skulle. Den dårlige samvittigheten har gnagd, og gnagd, og ofte resultert i at jeg bare har spist mer , og da er man inne i denne berømte sirkelen, en sirkel det er så veldig vanskelig å bryte. I tillegg så blir man litt nedstemt av hele tiden gå å kjenne på den dårlige samvittigheten.

Gjennom å rydde i topplokket, så har jeg lært at denne dårlige samvittigheten er det ikke verdt å bruke så mye tid, og energi på. Igjen så vet jeg at det høres veldig lett ut, noe det selvsagt ikke er, men det er mulig å gi den dårlige samvittigheten mindre plass. Fra at jeg tidligere konstant gikk og kjente på dårlig samvittighet, så klarer jeg nå å si til meg selv at det er helt ok å kose seg i blant, og får man en sprekk i ukedagene, så er det også helt ok, for jeg vet at jeg ikke gjør det samme neste dag. Jeg er ikke ute ” og kjører ” selv om jeg koser meg – jeg har kontroll, jeg kommer tilbake på det sporet jeg ønsker å være på. Det er nettopp det å være på rett spor som er så viktig. Det å se valgene man tar, og  det å se konsekvensene av valgene man tar. Jeg mener det er utrolig viktig at man har evnen til å kose seg, og at følelsen sier at det er helt ålreit. Å nekte seg selv alt, det tror jeg bare vil skape mer kaos i topplokket. Har man lyst på en bit sjokolade, så ta en bit, eller 4. man trenger ikke spise hele plata.

Jeg er sikker på at de fleste overvektige kjenner mye på dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet er blitt en trofast følgesvenn, og vi sliter spesielt mye med samvittigheten i forhold til mat, og aktivitet. Påsken er en tid med mye fridager og sosialt samvær, og da blir det naturlig nok også mye god mat, og mye kos. Denne kosen tror jeg det er viktig at får litt plass. Den skal ikke ha all plass, men gi deg selv lov til å nyte litt, og gi blaffen i den dårlige samvittigheten. Med alle fridager man har, så har man jo også alle muligheter til å være aktiv. Med eller uten ski, så kan man legge ut på korte, eller lengre turer. Det er hverdagsaktiviteten som er viktigst, og all bevegelse er positivt. Har man klart og være noe aktiv i påsken, så har kanskje den dårlige samvittigheten fått mindre plass. Selv har jeg hatt både tatt fine turer, og jeg har hatt noen gode treningsøkter her hjemme.

Så kom påskeharen til meg likevel i år. Påskeharen kom med et egg fylt med masse kalorier, og oppi egget fant jeg også noe av det aller beste jeg vet, Toffin 🙂 Påskeharen pleier å ha full kontroll. Tidligere formann i Landsforeningen for overvektige, Jørgen Foss liker neppe alt dette godteriet som har vært på tilbud før påske, men man får ha kontroll på eget liv. Jeg kan fortsatt kjenne litt på denne dårlige samvittigheten langt der inne av og til. Den har jo ikke helt sluppet taket, noe den sikkert heller aldri vil, men jeg blåser den bort, og tenker at påske er påske, og hverdag er hverdag. I morgen er det fullt fokus på trening igjen, og jeg er helt tilbake på riktig spor! Avslutningsvis så er det også viktig å understreke at det å kose seg selvsagt, og heldigvis er så mye mer enn søtt, og salt, og en haug av kalorier. Det er utrolig fint å fylle påskedagene med samvær, brettspill, quiz og fine turer.

Onsdag starter treningsgruppen for overvektige opp igjen med treningene etter en liten påskeferie. Da er det fullt fokus igjen frem til sommeren. Vi er en utrolig flott gjeng. Her er det mye latter, selvironi og gode samtaler innimellom masse hard jobbing, og mye svetting. Jeg har ett brennende ønske om at flere av dere overvektige skal gripe sjansen å bli med i denne flotte treningsgruppen. Jeg ønsker virkelig at flere kaster alle dårlige unnskyldninger på båten, og bestemmer dere for å ta tak. Det å starte med å bli aktiv, det å starte med å trene, det er et valg du neppe vil angre på. Gevinsten er så innmari stor! Gevinsten for å svette deg igjennom treningstimene er helsen din, og kan man foreta en bedre investering enn en bedre helse?

Treningsgruppen for overvektige trener tabata på mandager fra 19.00-19.55 på Spring Rona. Flotte Kristin er instruktør, og det er en utrolig god time. Vi trener også onsdager. Da trener vi puls intervall på Spring i Vågsbygd fra kl.19-19.55. Da er det flotte Anette som er instruktøren vår. Du tar tid til det du har tid til. Det dreier seg kun om prioriteringer. At vi har en time på Rona, og en i Vågsbygd er heller ingen unnskyldning. Sliter du med å komme deg hit, eller dit, så er det noen du kan sitte på. En uke kan du trene gratis for å se hvordan timene er. Jeg har veldig lyst til å ha deg med på treningene våre. Lag deg en god 2.påskedag <3

 

Våren farges

At store kvinner er flotte, det er det ingen tvil om. Hvorfor skulle vi ikke være det? Ingenting er så flott som en stor, frodig kvinne som bærer kiloene sine med stolthet. Nei, jeg hyller ikke overvekt. Jeg sier ikke at man skal bære rundt på masse ekstra kilo, og at det bør være en ny trend, men jeg sier likevel at frodighet, og former er flott, og er man en størrelse for stor, så skal man sannelig ikke være flau, og skamfull over det. Alle skal tenke helse, også vi overvektige, men istedenfor å bruke masse negativ energi på å snakke oss selv ned, og fortelle oss selv hvor stygge, og lite verdt vi er, så skal vi se oss selv i speilet, og se at vi faktisk er både flotte, og mer enn bra nok om vi har 10, eller 50 kg for mye. Vi skal rette ryggen, og vi skal stråle. Det er herlig å se frodige kvinner stråle av selvsikkerhet, og stolthet. Lett? Ikke en plass!! Mulig? Absolutt!!

Jeg liker å kle meg pent, jeg liker å føle meg velkledd, og jeg synes det er en god følelse det å føle meg feminin, og kvinnelig. Noen tror kanskje klær er en måte å skjule størrelsen på, men for meg er det nesten motsatt. Jeg synes det er fint og kunne vise at også store kvinner kan være flotte, og ikke minst det å vise hvor mye flotte klær der er i store størrelser. Nå skal vel ikke jeg rope høyest om at jeg er flinkest i klassen til å rette ryggen, og ose av selvtillit, men jeg føler likevel at jeg er blitt mer stolt over den jeg er, stolt over å ha akseptert, og stolt over endelig og ha innsett at også jeg kan være flott. De tingene er så innmari viktig å kjenne på i blant. Ikke at man skal føle seg som det flotteste menneske på jord, men det å være fornøyd, det å smile, og slappe mere av  forhold til kroppen sin, det er så utrolig viktig. Jeg kan liksom ikke få sagt det nok ganger. Jeg har brukt så mange år av livet mitt på å være misfornøyd, og så mange år på å hate meg selv, så da vet jeg hvor viktige det er å føle på de gode følelsene.

Klær er viktig for meg. Farger som gjør meg glad er viktig. Passformer som er gode til min kropp er uhyre viktig. Det er langt i fra alle produsenter som er flinke på passform. Noen tror fortsatt vi som må ha store størrelser er fornøyd bare vi får noe å tre på kroppen vår. Heldigvis er disse i mindretall. De fleste produsenter jobber hele tiden på å lage gode passformer. Det tok litt tid før jeg lærte at jeg faktisk er veldig fin i klær som sitter litt inntil kroppen. Hadde noen sagt det til meg for noen år tilbake, så hadde de fått klar beskjed om at det ikke ville skje. Jeg skulle skjule, og trodde jo at jeg skjulte jo større plagget ble. Hvor feil kan man ta? Jeg ser jo veldig godt hvor mye finere jeg er i plagg som sitter inntil kroppen.

Der finnes så utrolig mye spennende klær i butikkene, og i vår stiftet jeg for aller første gang bekjentskap med ett spennende, norsk design som heter ” Levolution .”  Det første plagget jeg kjøpte fra denne produsenten var en fantastisk, lyseblå dressjakke som jeg er blitt så utrolig glad i! Jeg har innviet våren her sør med å ha på meg denne jakken, og du verden så mange fine kommentarer jeg har fått fra folk jeg har møtt. Både fargen, og jakken er spesiell. Etter innkjøp av den flotte dressjakken, så har jeg blitt enda bedre kjent med det norske designet.  Levolution er ikke en stormoteprodusent, men noen av plaggene i kolleksjonene deres går opp i str. 52. Jeg digger Levolution! De er utrolig god på design, og for meg betyr det masse. Dette er klær som ikke alle har, og det synes jeg også er viktig. Det er klær som skiller seg ut, de er spesielle. Jeg må innrømme at jeg er blitt spesielt glad i jakkene til Levolution, og jeg skulle gjerne hatt dem alle sammen. Jakkene er så flotte i både design, farger og kombinasjoner, jakkene skiller seg ut. Årets vår/sommer kolleksjon er verdt å bli nærmere kjent med!

Bak Levolution står LingLing tekstil AS, ett norsk selskap etablert i 1996. Dette er norsk design som blir produsert på egen fabrikk i Kina. Målgruppen for selskapet er kvinner i 40-50 årene, så det er kanskje ikke så rart at jeg liker dette merket så innmari godt. De henvender seg til oss om ønsker noe spesielt, og noe ekstra. Selskapets fokus er fin design, god pris, og høy kvalitet. Etter hvert som man blir mer voksen, så er nettopp design, passform, og kvalitet veldig viktige ting når vi skal handle klær. Fra starten i 1996, så har Levolution bla produsert ytterjakker, tunikaer, bluser, kjoler, og bukser. De presenterer 4 kolleksjoner i året : vår, sommer, høst/vinter, og jul. Levolution er ikke kun stormote, så det er mange butikker som selger deres klær. Her i Kristiansand hvor jeg bor, så selger de Levolution hos Siri på PIP Stormote, og de selger det hos Chiconette, sistnevnte er en butikk med ” ordinære ” størrelser. Begge med butikker i Henrik Wergelandsgate.  Levolution er som sagt ikke en stormoteprodusent. De starter på str. 36, og produserer noen av klærne opp i str. 52.  Man skulle selvsagt ønsket at de gikk enda høyere i størrelse, og at de produserte enda mer i store størrelser, for dette er virkelig flotte klær også på store damer!

Levolution åpnet egen nettbutikk denne uken. Nettbutikken er blitt utrolig flott, og man kan lett navigere rundt, og finne frem. I nettbutikken, så har de laget en egen avdeling for de klærne som er pluss size, altså de klærne som går fra str. 48 – 52. Flere modeller er i str. 48, men ikke så mange går opp i str. 52 ennå. Pluss size er et prosjekt Levolution jobber med, så jeg krysser fingrene for at noe spennende skjer her etter hvert. Jeg er blitt veldig glad i klærne deres! Jeg vet også at en del butikker har enda mer fra Levoution enn det som ligger i nettbutikken akkurat nå. I nettbutikken, så er der også en forhandlerliste som dere kan klikke inn på. Der ser dere hvilke butikker rundt forbi i landet som selger deres klær. Du finner nettbutikken til Levolution her : http://www.levolution.no/  De har også en egen Facebook side som det kan være fint å følge. Lik gjerne siden. Facebook siden deres finner du her : https://www.facebook.com/LevolutionNorge/

En av mine store favoritter fra Levolution denne vår/sommer er de flotte, korte jakkene deres i lin, og viskose. På bildene har jeg en i hvitt, og en i nydelig orange. Er de ikke flotte? Jakkene kan man bruke til så mye, og for tiden fremover nå, så er også armlengden veldig bra. Jeg har begge jakkene i str. 52, og de sitter veldig fint på.

Levolution er også veldig gode på kjoler i spennende design. Kjoler som er for korte for meg, men jeg bruker de som tunika, og det er jeg veldig fornøyd med. Kjolene/tunikaene er så stilige med sine tøffe design, og flotte farger. Også i disse har jeg str. 52.


Jeg synes Levolution er utrolig gode på jakker, og kåper. Jeg håper virkelig de vil produsere en del av dette også i store størrelser fremover. Jeg nevnte min nydelige, lyseblå jakke/dressjakke. Den samme jakken har de i en helt fantastiske, rosa farge denne våren! Jeg krysser fingrene for at denne fargen kommer i pluss size etter hvert. Det var kjærlighet ved første blikk da jeg så den, og da snakker vi kjærlighet. En man aldri glemmer når man først har sett den. Akkurat den følelsen fikk jeg. At man kan føle kjærlighet for klær, det er jeg ikke i tvil om. Jakken henger så flott på klesstativet. Smiler til meg hver gang jeg ser den, og nå bare gleder jeg meg til å bruke den masse fremover. Den lyseblå har fått konkurranse. For dere som er litt mer forsiktige, så finnes kåpen også i marine 🙂 Kåpene, og jakkene sitter så utrolig fint. Den rosa jakken er veldig tung, og faller dermed veldig fint. Toppen jeg har inni den rosa jakken, den er ikke fra Levolution. Den er fra sommerkolleksjonen til Pont Neuf.


Denne våren er det en del trenchcoats i butikkene. Det er jeg veldig glad for. Jeg liker veldig godt trenchcoat. Ekstra glad blir jeg jo da om kåpen har en lekker farge. Levolution har brukt orange på en av deres trenchcoats denne våren. Dempet orange, men likevel så utrolig flott! Igjen så finnes kåpen i andre farger for de av dere som vil ha noe mer dempet enn orange.


Levolution er spennende norsk design. Gå inn i nettbutikken deres og kikk litt. Finn din nærmeste butikk, og ta turen innom for å se hva de har. Butikkene kan ha andre klær enn de som ligger i nettbutikken akkurat nå. Er det rart jeg kommer til å smile ekstra når jeg sprader ut døren hjemme denne vår/sommeren når jeg kan kle meg i slike flotte, fargerike klær 🙂

 

 

Rosa fra Stormberg

Jeg elsker rosa! Jeg blir oppriktig glad når jeg ser rosa plagg, og når jeg kan kle meg i rosa. Ikke at jeg kunne ikledd meg rosa bukser akkurat, men i overdeler, da elsker jeg rosa. Et rosa skjerf, eller et rosa, stort smykke, det er også lekkert!  Lilla er også en stor favorittfarge, og jeg er litt sånn på småjentestadiet hvor der ikke finnes noen farger i hele verden som er så fine som rosa, og lilla 🙂 Jeg er aller mest glad i de sterke rosa fargene, eller de sterke lilla fargene. De skal sees. Pudderrosa for eksempel, det blir gjerne litt for lyst.

Jeg er veldig glad i farger på overdeler, og tilbehør. Bukser liker jeg nok best at er nøytrale, og ensfarget. På bilder fra slutten av 80 tallet, så ser jeg meg selv stolt i blomstrete bukser, ganske store blomster i aprikos, og som om ikke det var nok, så er blusen i det samme blomstrede mønsteret. Jeg husker at jeg følte meg så flott. Jeg vet ikke om jeg hadde følt akkurat på de samme følelsene i dag. Det er kanskje godt man endrer en del på smaken gjennom årene, men om moten skulle komme i full fart tilbake, så har jeg tatt godt vare både på buksen, og blusen. Det store spørsmålet er vel om noe av dette passer i dag 🙂 Jeg kunne kanskje fått presset på meg blusen, men definitivt ikke buksen! Man finner jo blomster på plagg i dag også, men ikke helt som på slutten av 80 tallet heldigvis 🙂

En ny, rosa favoritt er på plass i klesskapet mitt, og denne rosa favoritten er på plass blant turtøyet mitt, eller klær jeg tar på meg når jeg trenger noe som gir meg litt varme. Mitt nye, rosa favorittplagg er en helt nydelig fleecejakke fra Stormberg! Fargen på jakken er helt fantastisk!! Ikke bare er fleecejakken rosa, men den er også helt nydelig å ha på seg. At fleecejakken gjør jobben sin er selvsagt viktigere enn at den er rosa, men det gjør jo ingenting at det ser bra ut det man tar på seg. Jeg blir så utrolig glad jeg når jeg kan kle meg i en så nydelig, rosa farge!

Den nye, rosa fleecejakken fra Stormberg heter Bortelid, og ser man jakken på nett, så er fargen veldig feil i forhold til virkeligheten. Fargen dere ser på mine bilder, det blir ett riktig bilde av fargen. Bortelid fleecejakke er en av disse myke, behagelige fleecejakkene. De jakkene man kan ha under på kalde dager, eller ha på seg ut på tur når vi har andre årstider. Det er ei sånn fleecejakke man kan ha på seg ute på terrassen en sommerkveld man vil sitte ute, men hvor det blir litt for kaldt og bare sitte i en t-skjorte. Dette er ei jakke som egner seg både som mellomplagg, og som ytterplagg. Bortelid har god isolasjonsevne, og gode fukttransporterende egenskaper. Fleecejakka er strikket i polyester, og er antinuppebehandlet. Den har to glidelåslommer og har enhåndsstramming rundt hoftene. At den er antinuppebehandlet, det er veldig bra for meg. En del plagg nupper veldig fort på meg, spesielt en del fleeceplagg. I tillegg til alle de gode egenskapene som fleecejakken har, så er fargen sååå lekker!! Den er nydelig rosa, og såpass sterk som jeg liker. Prisen er også veldig god. Du finner Bortelid her : http://www.stormberg.com/no/bortelid-fleecejakke-dame.html#10255540041

Stormberg er en av få produsenter av tur, og treningsklær som har sett behovet for at vi som er en størrelse for stor også trenger gode klær når vi vil ut på tur, eller ønsker å trene. Jeg skulle absolutt ønske at utvalget var enda større, og at man ikke opplevde at mye i store størrelser fort blir utsolgt, men Stormberg har ett godt utvalg, så klær er ingen unnskyldning for at man ikke kan være aktiv. Jeg vet også at ting er på gang hos Stormberg når det kommer til store størrelser.

Min nye fleecefavoritt kommer opp i størrelse 5 XL. Jeg tror kanskje ikke du skal henge deg opp i størrelsesskjemaet på nettsidene til Stormberg, for der er jeg nok noe uenig.5 XL skal ifølge Stormbergs sin størrelsesguide være 60/62, og det er det ikke. Jeg vil si at  5 XL er 54/56. Jeg bruker 4 XL i overdeler fra Stormberg, og jeg bruker som oftest 50/52 i overdeler.

Farger tiltrekker meg. Jeg blir dradd mot farger i butikkene. Rosa, lilla, og orange står nok høyest oppe på ” Vil Ha ” listen. Jeg blir innmari glad når våren, og sommeren fylles av glade, fine farger, eller jeg kler meg gjerne i farger resten av året også jeg da.  Denne våren, og sommeren, så fylles stormotebutikkene med mye farger. I alle fall har en del produsenter vært veldig flinke med farger denne sesongen. Utover skal jeg vise dere en del eksempler på nettopp det, så det er bare å glede dere 🙂

Farger gjør noe med en, og jeg elsker farger! Jeg har absolutt mest sort i mitt klesskap, men jeg har også mye farger, og har aldri vært redd for å bruke farger dersom plagget er min stil. Ikke fordi jeg vil skille meg ut, men farger gjør meg så innmari glad. Mange overvektige velger nok sort, og grått, og alle disse mørke fargene fordi de vil gjemme seg litt vekk. De ønsker ikke oppmerksomhet, de ønsker ikke at alle skal se dem. Dessuten er jo spesielt sort en veldig kamuflerende farge. Mange er heller ikke der jeg er når det kommer til farger. For veldig mange så blir farger altfor mye, men jeg tror også det handler om å våge å bruke farger. Til dere som liker farger : Ikke gjem dere bort i de mørke fargene! Kle deg i alle de flotte, herlige fargene som kommer nå i vår – butikkene fylles nå opp med så utrolig mye fint. Liker du det, bruk det!

Jeg gleder meg til å bruke min nye, rosa fleecejakke fra Stormberg. Ett godt tips er at dersom du har lyst på denne, så bør du nok være rask til å bestille. Jeg vet også at Stormberg butikken på Sørlandssenteret her i Kristiansand har denne i butikk, opp i 5 XL. 

Det skal ofte ikke mere til for meg enn ett nydelig rosa plagg, så smiler jeg fra øre til øre. Lag deg en nydelig påskeaften!