Ingen bagatell for meg….

Noen synes det er en bagatell, men for meg er det ikke det. Det handler om å føle seg vel. Man kan godt kjempe mot egne tanker, men man må velge sine kamper tenker jeg. Og noen kamper burde man ikke være nødt til å ta. Dette er en av de.

Ingen stor sak. Ikke en av livets store utfordringer, men likevel en viktig sak for meg, nemlig det å ha treningsoverdeler som man føler seg vel i. Jeg tenker at man ikke burde være nødt til å bruke energi på å føle seg uvel når man trener, og har man en treningsoverdel som ikke passer slik man ønsker at den skal, så tar det mye av energien man skulle ha brukt helt andre steder. Noen synes sikkert dette høres dumt ut, men vi er forskjellige. Jeg kan ikke ha på meg en overdel på trening som er for kort, for trang, eller som har for korte armer. Det er nok helst armene jeg må ha riktig lengde på. Jeg synes ikke det er greit at all løshud, og valker på armene er synlig for de andre som trener samtidig som meg. Jeg sier ikke at jeg vil være fokuset deres, eller armene mine, men jeg liker ikke at alt dette synes. Det gir meg en dårlig følelse. Jeg kan ikke bare si til meg selv at jeg ikke skal bry meg. Det er ikke der jeg skal bruke energien min når jeg trener.

Jeg vil ha trenings t-skjorter som har en god armlengde, og når man lager treningsklær i store størrelser, så har vi andre behov, og jeg skjønner ikke hvorfor ikke produsenter kan se det, eller i det minste høre når vi stadig etterlyser det. Det koster ikke mange ekstra kronene i stoff og legge på noen cm. Passformen vil det heller ikke gå ut over.

Jeg har fire t-skjorter fra Stormberg med perfekt armlengde, og lengde generelt. Disse har jeg hatt i evigheter, men de er tatt ut av produksjon. Jeg finner ingen som har en god armlengde, og det begynner å nærme seg at jeg trenger å fornye trenings t-skjortene. Da jeg jobbet på Stormberg, så fikk jeg dem til å gjøre noe med armlengden, og lengden på selve trenings t-skjorten. I følge Stormberg så skal det visst nok komme t-skjorter med god armlengde til sommeren. Spent på om det vil skje. Jeg skal følge med.

Men…Twentyfour, de har nå produsert t-skjorter også i store størrelser. Dette er behagelige og lette t-skjorte i mykt teknisk materiale som puster godt og tørker raskt. Det er meshpanel på rygg og øverst i front for ekstra ventilering. Veldig god t-skjorte for trening og turer. Jeg har fått testet denne, og jeg er veldig fornøyd med t-skjorten, men så var det armlengden da. Jeg har forholdsvis lange armer, og her var jeg nesten fornøyd med lengden. Jeg kan trene i den, men jeg skulle gjerne hatt armene noen cm lengre. Selve lengden på t-skjorten, den er fin synes jeg selv om jeg ikke hadde sagt nei til at den og var noen cm lengre. Jeg har gitt tilbakemeldinger til Twentyfour om dette, og de var veldig takknemlige for å få disse. De har tatt de med seg i arbeidet videre med t-skjorten, og jeg krysser fingrene for at de på den neste produksjonen vil ha en annen lengde. Vi har andre behov vi som er en størrelse for stor. Man kan ikke tenke likt på størrelser når man skal produsere også i store størrelser. Da må man ta hensyn til bla lengder. Jeg er veldig fornøyd med passformen som Twentyfour har på plaggene sine i store størrelser. De har ikke bare gjort det stort for å gjøre det stort slik dessverre en del gjør, og jeg synes størrelsene stemmer godt.

T-skjorten jeg har testet heter FLÅM 2.0. Denne går opp til størrelse 54. Her må tommelen opp! I store størrelser så kommer den i to flotte, friske farger : Vannmelon og asurblå. Den er herlig å ha på seg. Den fungerer optimalt på trening, og den har også en god pris. Så nå håper jeg at denne gode t-skjorten kommer med lengre armer, og noen cm ekstra også på selve lengden, men armene er viktigst. Men det er jo mange av dere som ikke er som meg når det kommer til armlengde, så da har dere fått et veldig godt tips til ny trenings t-skjorte. Jeg testet størrelse 54 da det var den eneste de hadde inne akkurat da, så denne er noe for stor til meg. Jeg må ha str. 52, så jeg håper jeg har noe å glede meg til: en flott, ny trenings t-skjorte med perfekt armlengde i friske farger om ikke så lenge.

Jeg får ikke trent i helgen. Jeg har prinsene på besøk, og datteren min. Det er jo trim i seg selv og ha to aktive gutter på besøk, så trening får det bli til mandag. I dag er det dyreparken som skal besøkes, og det gleder vi oss til. Først sjørøvermorgen…

Vi blogges i morgen!

Jeg koker!

Jeg blir så sint! Det koker innvendig, og blodtrykket går til værs. Hva i all verden er galt med folk?

Hvorfor jeg koker? Det er fordi man nok en gang opplever at nettet koker fordi en formfull modell har fått modellkontrakt. Jeg koker fordi altfor mange mener at en overvektig modell glorifiserer det å være stor. Som om det er derfor man bruker en overvektig modell! Hvorfor kan ikke disse negative personene skjønne at man ikke glorifiserer overvekt ved å bruke en stor modell, men at det faktisk dreier seg om mangfold. At det faktisk dreier seg om at kroppene våre kommer i alle fasonger. Det handler om å vise klær og undertøy også for oss som har ekstra kilo på kroppen, for vi trenger jo overraskende nok også både klær og undertøy. Det handler om å gjenkjenne seg i modellene. Skal en slank modell kunne vise hvordan klær og undertøy i min størrelse vil se ut på meg? Får jeg et riktig inntrykk da? Jeg blir så sint på alle disse uvitende bedreviterne som er fulle av dritt hver gang overvekt kommer i fokus på en, eller annen måte!  Ærligtalt, det handler da ikke om at en stor modell vil fortelle verden hvor fantastisk det er å være stor, og at alle bør bli som henne. Det handler heller ikke om at hele verden tror de vet alt om hennes livsstil. Jeg har vært stor hele mitt liv, og ønsker ikke at noen skal ha den samme kroppen som meg, MEN jeg vil likevel ha lov til å vise de flotte klærne fra nettbutikken min. Jeg vil vise hvor mye flotte klær det er til kvinner med kurver. Vi liker også å føle oss vel, kle oss fint og føle oss fine på lik linje med alle andre. Skal vi sette vektgrense på viktigheten av å føle seg vel i egen kropp?

Grunnen til at det koker innvendig, det er fordi den norsk- somaliske modellen Ceval Omar nå har blitt en av undertøysgiganten Victoria Secrets engler. Omar er en kvinne med kurver, og du verden så mye dritt det har kommet etter at dette ble kjent. Ikke overraskende, så er det menn som skriker høyest, og som synes dette er mest forferdelig. Her kommer en haug av bedrevitere med klare uttalelser som at Omar nå vil bli et forbilde som vil fortelle unge jenter at det er helt fint å være formfull, og et slikt forbilde er ikke annet enn skadelig. Jeg blir så oppgitt. Ærligtalt, har vi ikke kommet lengre?

Ceval Omar er en flott kvinne med former, og det er ikke uten grunn at Victoria Secret har valgt henne. Undertøysgiganten har fått mye kritikk for manglende mangfold, og de tar nå grep for å vise nettopp dette. De vil vise at de tenker mangfold og inkludering, nettopp fordi vi alle har ulike kropper, ikke fordi de ønsker å hylle overvekt. Jeg er stor, men selv om jeg er stor, så vil jeg gjerne føle meg vel både innerst og ytterst. Jeg vil gjerne kunne kjøpe flott undertøy, og da er det fint å kunne se undertøyet på andre enn de veldig slanke modellene som Victoria Secret tidligere har hatt. Det å se det på en modell som har litt former, det gir jo et bedre inntrykk for oss som trenger større størrelser.

Det som også er typisk, det er at hver gang det settes fokus på en overvektig modell, så kommer bedreviterne på banen med at modellen er usunn. Hvem søren har rett til å uttale seg om en person er usunn eller ikke? Hva vet vi om andre? Jeg er møkklei av at det alltid settes likhetstegn mellom overvekt, og det å være usunn og lat. Det er for det første mange grunner til at en person er overvektig, men en stor kropp er ikke ensbetydende med en usunn kropp. Jeg er sikker på at mange store kropper er langt mer trent og sunne enn mange slanke kropper. Innsiden er ikke alltid lik utsiden.

Jeg sier hurra for modeller som Ceval Omar. Jeg sier hurra for Victoria Secret som satser på mangfold. Og til dere bedrevitere: Verden hadde blitt et mye bedre sted dersom dere kunne lært dere å akseptere. Akseptere mangfoldet og heiet mer på kroppspositivitet. Lukk glidelåsen dersom dere ikke har noe positivt å si. Det er ikke rart at mobbing er et så stort problem som det er, og vi voksne, vi er blant de værste. Tenk hva dere fører videre til deres barn når dere holder på som dere gjør. Jeg blir direkte flau, og sint når jeg ser alt voksne mennesker kan få seg til å skrive i kommentarfeltene på nettet. Er dere like tøffe ansikt til ansikt?  Neppe, men jeg tar gjerne diskusjonen….

 

Jeg måtte le litt….

” La oss begynne, husk målsetningen din, godt jobbet, du klarte det.”  Alt dette er jo motiverende ord, og det er jo nesten som å høre PT’en min på treningene vi hadde sammen, men det er også tekst fra disse motivasjonsflaskene som er så populære nå, og som jeg har skrevet om før på bloggen. Forleden dag leste jeg en artikkel om nettopp disse flaskene, og jeg måtte jo bare le når jeg leste den, og tenkte i mitt stille sinn at jeg absolutt er en av de som har latt meg påvirke av all reklamen som har vært for disse flaskene.

Jeg har jo da kjøpt meg motivasjonsflaske. Hvem har ikke…disse flaskene som altså skal motivere deg til å drikke godt med vann, de ser man ” overalt.” Motivasjonsflaskene har tatt helt av, og de har blitt en trend. En trend som jeg da har kastet meg på, i håp om å bli like flink til å drikke vann som jeg var før sommeren. Motivasjonsflaskene viser hvor mye vann du drikker i løpet av dagen. Hvis du skal overholde drikkeflaskens «regler», så skal du drikke rundt to liter til dagen. Flasken er ikke blitt mye brukt, og det er rett og slett fordi jeg synes det smaker plast av flasken når jeg bruker den. Jeg har vann med noen få dråper Zeroh i, men likevel så smaker det plast. Det er grunnen til at jeg ikke har brukt den så mye, for flasken er fin den.

Men så til artikkelen som fikk meg til å le godt. Jeg følte meg så truffet. Artikkelen stod på KK på nett, og der kunne man lese at professor Bjørn Steen Skålhegg ved Universitetet i Oslo, mener at  slike oppfordringer er helt unødvendig. Og professoren sier jo noe som man egentlig vet : Husk at vi drikker når vi er tørste og spiser når vi er sultne. Det er en mekanisme i kroppen som faktisk er veldig finjustert. 

Drikk når du er tørst, anbefaler professoren. Her i Norge, så trenger man ikke å drikke med mindre man føler behovet. I artikkelen så kan man lese at Helse-Norge bekrefter det professoren uttaler :  hos friske personer så blir inntaket av væske regulert gjennom tørsthetfølelsen, og er dermed ikke er noe man trenger å tenke på.

Jeg kjenner at jeg blir litt sånn småforvirret også. Da jeg trente med PT, så fikk jeg beskjed om å drikke masse vann. 2 liter var målet, men klarte jeg 3-4, så var det gull. Så når jeg i en periode i sommer kanskje ikke var så flink til å drikke vann, så kom den dårlige samvittigheten. Jeg har i en periode også hatt en ekstrem tretthet, og tenkte kanskje at dårlig inntak av vann kunne være grunnen. Jeg tror kanskje fortsatt det kan være en årsak, men så er det jo dette jeg skrev om tidligere: Er det kun vann som er godkjent væske, eller er all væske godkjent? Og det er der jeg blir forvirret. For jeg drikker mye i løpet av dagen, men det er jo ikke bare vann.

Det å drikke for mye vann, det er jo heller ikke bra. I følge professoren, så kan et overinntak av vann føre til at nyrene ikke greier å skille ut alt av kroppen. Dette kan medføre økt trykk i hodet og påvirke nyrene. For mye vann i systemet kan dessuten tynne ut saltene i kroppen. Hva er for mye og hva er for lite tenker jeg da? For at vann er viktig for kroppen vår, det er det ingen som helst tvil om. Selv en mild dehydrering kan påvirke konsentrasjonsevnen vår, det kan føre til hodepine, ekstrem trøtthet og forstoppelse. Mangel på vann kan også gjøre at huden blir tørr, matt og den begynner å klø.

Motivasjonsflasken smaker fortsatt plast, så hvor mye jeg får brukt den fremover, det kommer an på om jeg får bort den ekle smaken av plast. Og selv om professoren fikk meg til å le, og jeg fortsatt er usikker på hvor mye vann jeg må drikke pr.dag, så tror jeg at jeg lander på en mellomting av professoren og PT’en min. Da drikker jeg minimum 1 liter vann pr.dag, og alt over det er en herlig bonus. Og med gode treningsøkter, så blir det jo en del vann heldigvis.

Jeg er veldig fornøyd med treningene for tiden. De fungerer veldig bra, og jeg klarer hver uke målet mitt på minimum 4 økter pr. uke. All trening over det er en deilig bonus. I dag er det treningsfri, men regner med en god økt i morgen tidlig.

Nyt lørdagen! Vi blogges i morgen.

 

Alarmen gikk

Jeg husker det så godt. Jeg husker hjertet hamret så det nesten hoppet ut av kroppen min. Jeg var så nervøs. Jeg hadde mest lyst til å snu.

Der stod jeg, sammen med ukjente mennesker, og skulle ut på tur. I ei lysløype hvor jeg visste jeg kom til å puste og pese. Ei løype med ganske så utfordrende partier. Jeg kom garantert til å være den som hadde dårligst kondisjon, og garantert den som kom til å være sistemann. For et tankekjør jeg hadde. Jeg husker hvordan tankene spant rundt i hodet mitt, og at pulsen var høy. Å ikke gjennomføre, det var likevel ikke noe alternativ. Dette hadde jeg lovet meg selv.

Det var sånn det hele startet. Det var der i løypa på Sukkevann min reise begynte, i en gågruppe.  Lite visste jeg at det var den dagen livet mitt skulle endre seg. Fra to gåturer i uken til fire, fem treninger i uken. Fra et inaktivt liv til et aktivt liv. Fra å hate trening til å bli glad i trening. Fra å være lite glad i meg selv til å bli bittelitt mer glad i meg selv. Endringene i kropp og sjel har vært store. Alt takket være et spark bak, fantastiske folk, og de små skrittene i mitt eget tempo. Og at jeg våget.

Helseeffekten av selv beskjedne mengder fysisk aktivitet er større enn man tidligere har visst, det sier idrettsforskere. Er du fysisk inaktiv, så kan bare litt trening gi deg en stor helseeffekt. Dette er jo forskning som bør motivere de fleste av oss til fysisk aktivitet. Forskning viser at det er veldig lite aktivitet som skal til for å bedre helsen vår, og også redusere faren for tidlig død. Man trenger ikke trene for å løpe store løp, og man trenger ikke sykle verken Birkebeineren, eller Kristiansand-Hovden. Slike ting tar jo pusten fra mange av oss. Det holder å legge inn en tur i nærmiljøet, en liten sykkeltur eller aktiv lek med barna. Ta trappa istedenfor å ta heisen. Man kan jobbe i hagen. Få opp pulsen din i noen minutter. Fysisk aktivitet, selv i beskjedne mengder, har en rekke akutte og langvarige effekter mener ny forskning.

Kan jeg, så kan du. Om min historie kan motivere, og inspirere andre, så har jeg oppnådd veldig mye. Kan jeg, så kan altså de fleste andre også. Mitt utgangspunkt var ganske tragisk. Alarmklokkene ringte for både diabetes, og høyt blodtrykk. Slankeoperasjonen som skulle gi meg en slank kropp, ble for skummel.

Helsegevinsten av de ukentlige turene i nærmiljøet, var enorm for meg. Jeg merket fort en veldig stor effekt. Først på det mentale plan. Jeg var stolt av meg selv for at jeg klarte å gjennomføre hver uke. Etter hvert ble pusten lettere da jeg gikk opp de bratteste bakkene i løypen. Småting i hverdagen, som husarbeid ble også lettere. Det ble lett å knytte skolissene. For meg ble redningen å gå tur i den lokale lysløypen. Men man trenger ikke å ha en stor og flott lysløype tilgjengelig for å gjennomføre aktiviteten. Du kan ha som mål å gå til postkassen eller til lekeparken. Du trenger ikke å ha en turløype. Det handler bare om å komme seg ut. Frisk luft hjelper utrolig mye for hodet. Forskerne anbefaler å inngå turavtaler med venner og bekjente. Jeg er nok annerledes der, for jeg liker best å gå alene, med musikk på øret. Med musikk på øret, så går jeg inn i min egen, lille boble. Har jeg glemt øretelefonene, så drar jeg hjem for å hente de.

Jeg merket de store helseeffektene gradvis. Etter tre måneder ble pusten lettere, samt hverdagsaktivitetene. Dørstokkmila var passert, etter ett år så jeg store forbedringer i verdiene på blodtrykk og kolesterol. Det gikk et halvt år før det gikk fra å være kjedelig til at det ble veldig ok. Det gikk sikkert et år, eller mer før trening gikk fra veldig ok til at det ble veldig ok, og en innarbeidet rutine. Det er der mange mister motet, men du må stå i det. Gevinsten i det å begynne med fysisk aktivitet er så enormt stor. Jeg puster og peser ennå jeg, og det veldig også i de bratte bakkene, men det at pulsen går raskt ned, det er det man skal måle kondisjonen etter. Tar det kort tid for pulsen å gå ned når bakken er gjennomført, da er ikke kondisjonen så dårlig gitt.

Ifølge forskerne viser studier at man ikke trenger å øke aktivitetsnivået mye for å oppnå stor effekt, hvis utgangspunktet er at man er svært lite fysisk aktiv skriver Fædrelandsvennen. I en studie med data fra flere land, deriblant Norge, sammenliknet forskerne fysisk aktivitet og dødelighet hos mer enn 36.000 personer over 40 år. Den minst aktive gruppen hadde lite aktivitet. Den nest minst aktive gruppen hadde omtrent fem minutter mer pr. dag med fysisk aktivitet av moderat intensitet (tilsvarer rask gange). I denne gruppen var altså risikoen for tidlig død halvparten så stor som i den minst aktive gruppen. En annen undersøkelse gjennomført av Norges idrettshøgskole (NIH) viser tilsvarende funn. Her var også risiko for tidlig død halvert hos dem som var nest minst aktive (gikk i snitt 6888 skritt pr. dag), sammenliknet med dem som beveget seg minst (cirka 2200 skritt mindre pr. dag).

Jeg er inne i en veldig god treningsperiode. Jeg trener 4 ganger pr. uke, og disse 4 gangene, de SKAL jeg trene. Trener jeg mer, så er det en bonus. Det er verdens beste følelse å kjenne på kontrollen jeg har når det kommer til trening, og helsegevinsten, den er stor. Om ikke vekta raser ned, så har helsen så godt av dette.

Kast de hårete, store målene på båten, og starte i det små. Få opp pulsen med de små skrittene i vårt eget tempo. Som en leser skrev: Denne høsten skal bli bra – og akkurat det, det vil jeg underskrive på det!

Vi blogges til lørdag!

En stor trend

Så var det dette vannet da. Jeg skrev litt om vanndrikkingen min for et par uker siden. En periode hadde det blitt mindre vann enn jeg har pleid å drikke. I sommer og litt før sommeren, så ble det liksom Pepsi Max. Og jeg var virkelig blitt flink til å drikke vann i en lang periode. Hvorfor det ikke ble så mye en periode, det har jeg sannelig  ikke noe fornuftig svar på. Det ble liksom bare sånn.

Jeg har jo også kjøpt meg motivasjonsflaske. Hvem har ikke…disse flaskene som skal motivere deg til å drikke godt med vann, de ser man ” overalt.” Motivasjonsflaskene har tatt helt av, og de har blitt en trend. En trend som jeg har kastet meg på, i håp om å bli like flink til å drikke vann som jeg var før sommeren. Flere butikker har tatt inn motivasjonsflaskene. Meny er blant dem. I rundt 35 av deres butikker er det til nå solgt 18.000 flasker .Motivasjonsflaskene viser hvor mye vann du drikker i løpet av dagen. Hvis du skal overholde drikkeflaskens «regler», så skal du drikke rundt to liter til dagen.

Jeg leste en ” Sprek ” artikkel i Fævennen her om dagen. Det stod det litt om denne flasketrenden. Der finnes ulike flasker. Ulike farger, store og små. Flasker med tekst på engelsk og norsk, og teksten, den motiverer. Flasken har motiverende tekster etter hvert som man starter å drikke denne literen med vann : La oss begynne, husk målsetningen din, hold fokus, dette går unna, godt jobbet, du klarte det, fyll på og gjenta. Det er jo litt motiverende dette. Flasken skulle bare vært en termomodell som holdt vannet kaldt. Lunkent vann er ikke godt, så egentlig må jeg drikke denne literen fort hehe.Den flasken jeg har er merket opp til 900 ml, men kan fylles med én liter vann, og skal fylles opp to ganger i løpet av dagen.

” Sprek ” artikkelen som jeg leste, den stilte spørsmål om man trenger så mye vann pr. dag? Erik Arnesen er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo, avdeling for ernæringsvitenskap. Til ” Sprek ” sier han at det ikke er noen tvil om at vann er livsviktig, og at væskebalanse er nødvendig for at kroppen skal fungere. Men det absolutte daglige behovet for væske varierer fra person til person, og også fra dag til dag. Det avhenger ikke minst av fysisk aktivitetsnivå, klima og andre faktorer som påvirker hvor mye væske som går ut av kroppen. Å fastslå om noen får i seg for lite væske er også komplisert, sier han. Arnesen sier videre at man anslår at et inntak av 2 ( kvinner ) til 2,5 ( menn ) liter væske pr.dag er tilstrekkelig for de aller fleste voksne og tenåringer (fra 14 år) i Norge. Dette betyr likevel ikke at man må drikke to eller flere av slike flasken med vann. De 2-2,5 literne inkluderer nemlig også væske fra mat, kaffe osv. Mat bidrar i følge Arnesen betydelig til væskeinntaket. Mange matvarer har 90% vann, eller mer. Men her kommer det jo også an på hva slags kosthold man har. 

Jeg har jo alltid hørt at den nødvendige væskemengden man må ha, det gjelder kun vann, og så kommer alt utenom, men sånn er det altså ikke. Væskebehovet kan dekkes av en rekke ulike drikker (og oftest en kombinasjon av disse), som melk, juice, kaffe, te og så videre, og noe gjennom mat, men vann er den beste tørstedrikken. Det er helt uten kalorier, og vannet gir kroppen alt den trenger for å bygge seg opp igjen etter væsketap. Dersom du synes at vann blir for kjedelig å drikke, kan du tilsette noen dråper sitronsaft, eller du kan drikke vann med isbiter, vann med  appelsinskiver, eller gjøre slik som jeg gjør : ta noen dråper av saften ” Zeroh ” oppi. Med noen dråper ” Zeroh ” så blir plutselig kjedelig vann til noe langt mer fristende og godt. Når jeg nå skal bruke motivasjonsflasken min på trening, så er den fylt med vann…og noen deilige dråper ” Zeroh.”

Nyt lørdagen! Her er prinsene mine på besøk i helgen sammen med datteren min. Det å få være sammen med guttene i livet mitt, det er så utrolig fint. Alle som er besteforeldre kjenner sikkert til den utrolige følelsen av kjærlighet som man har for barnebarna sine. Jeg trodde nesten ikke det var mulig å føle så sterkt som jeg gjør. De to guttene beriker livet mitt så utrolig mye.

Vi blogges i morgen!

 

Vi nærmer oss målet

Jeg brenner for overvektige. At vi skal få være akkurat den vi er med våre ekstra kiloer uten å oppleve stigmatisering, og diskriminering. For er det noen som virkelig opplever dette, så er det oss ” tjukke.” Jeg brenner for å få til egne treningsgrupper for overvektige. Alle prater om at vi nordmenn bare blir tjukkere og tjukkere, fra fagfolk så kommer kostholdsrådene, og vi blir fortalt hvor viktig det er å holde oss i aktivitet. Nett-trollene forteller oss stadig hvor dumme vi er som ikke forstår at det bare er å ta seg sammen. At vi bare skal spise mindre, og trene mer. Det snakkes masse om fedmeepidemien, men hva gjøres egentlig for å hjelpe oss overvektige? Noen hevder at vi tjukke får så mye hjelp, hva slags hjelp er det vi får?

Bare glem at vi får mye hjelp. Joda, vi kan feks komme til Evjeklinikken. Jeg har stor sans for opplegget som kjøres der, men hvorfor er det ikke mulig å kjøre et lignende opplegg i kommunene der vi bor? Det å reise bort i perioder, for så å klare oss hjemme en periode før dette gjentas noen ganger, det er for mange veldig utfordrende. Periodene hvor man er hjemme, da står man alene i kampen selv om man har fått viktige verktøy. Vi må ha et opplegg som kan gjennomføres i hverdagen vår. Noen kan også få dekket slankeoperasjon, noe som for en del er vellykket, og for andre det motsatte. Mange ønsker ikke å tukle med friske organer, så hvor er hjelpen til oss? Sprøytene som endelig hjalp mange i kampen mot overvekten, de tok man bort fra blå resept, og tjukke må betale behandlingen selv om man ønsker den. Det betyr at mange ikke kan bruke de pga stram økonomi, så disse er blitt for de ” rike ” nå.

Det er mange pasientgrupper som får hjelp i kommunen bla gjennom Frisklivsentralen. Hjertepasienter, lungepasienter, revmatikere er noen av flere pasientgrupper som får hjelp til trening og aktivitet. Overvektige blir plassert litt her og der selv om vi ikke har samme utfordringer som de man blir plassert sammen med. Når man prøver å foreslå egne grupper for overvektige, så er det akkurat som om man blir sett rart på, og at man føler at man ikke blir tatt på alvor. Litt som om noen tror at man sier det for å være morsom. Jeg har aldri blitt tatt på alvor i kommunen, eller når jeg så mange ganger har prøvd å kontakte treningssentre, eller andre som driver med trening. Egne grupper? For tjukke? Eh, hvorfor? Nå skal rett være rett. Treningssenteret Spring satte i gang en flott gruppe for oss overvektige, og den gruppen var gull for oss. To ganger i uken svettet vi sammen, og hadde et sosialt samvær før og etter trening som var viktig. Men tilbudet ble for dyrt for senteret, og tilbudet ble lagt ned.

Å jobbe målrettet, og det at man ikke gir seg, det kan ofte gi resultater. Og vet du? Nå tror jeg kanskje vi nærmer oss noe. Nå tror jeg kanskje vi er nærmere enn noen gang et tilbud til oss overvektige i min kommune. Jeg kjenner at jeg har en god følelse. Jeg har troa. Noen brikker mangler i puslespillet, men de skal på plass!

På hver vår kant, så er vi to som har jobbet for mye av det samme. Vi brenner for dette, og det utgangspunktet førte oss sammen. Det er fint å være to som kan jobbe for å nå et mål. For et år siden så var vi på besøk hos varaordfører i Kristiansand, Erik Rostoft. Jeg synes det er så flott at sentrale personer i kommunen tar seg tid til å høre på det innbyggerne har på hjertet. Jeg hadde vel ikke så store forventninger, men etter dette møtet, så har det skjedd mye. Helseavdelingen i kommunen sa vel nei nesten før de hadde hørt hva man tenkte. De så bare kronene rulle ut. Rostoft tok oss på alvor, så han satte oss i kontakt med Hanne i kommunen. Hun jobber bla med ” En by for alle.” Vi har hatt flere møter med Hanne. Dette resulterte bla i arrangementet ” Tjukk i Kristiansand ” hvor vi hadde Carina Carlsen på besøk for å snakke om stigmatisering og diskriminering av overvektige. En del politikere kom, og ble nok overrasket over mye av det som kom frem.

Hanne har vært en utrolig viktig person for oss. Hun har lyttet, og sett oss. Hun har forstått hvordan vi opplever å være tjukk. Hun ønsker å være med å endre. Hun ønsker at vi skal få et eget tilbud, og en plass hvor vi kan treffes og være sammen med andre i samme situasjon. Så på fredag var vi på en spennende omvisning hvor vi ble tilbudt å få være i deres treningslokaler. Vi kunne få oppstartshjelp, og eventuelt opplæring av instruktør. Vi skulle jo helt klart ha ønsket at kommunen kunne stilt opp med en person som hadde hatt instruktøransvaret, men det kan være vi kan komme dit også. Et skritt av gangen. Nå har vi fått en fantastisk mulighet, og den må vi jobbe videre med for å få dette realisert. Nå har jeg virkelig troa på at vi skal få til en egen treningsgruppe for overvektige i Kristiansand, og en annen flott ting er at treningen vil være gratis. Det betyr at enda flere har muligheten til å delta.

Jeg kjenner at jeg er stolt av kommunen min. Stolt av at vi endelig er blitt tatt på alvor, og at de jobber sammen med oss for å få dette til. Jeg gleder meg til å jobbe videre! Vi skal komme i mål.

 

 

Dette er helt feil!

“Det er så godt som umulig å finne bukser i større størrelser i fysiske butikker.” Påstanden skapte stort engasjement på KK sin Facebook side for en tid tilbake, og denne uken ble det diskutert på et nettforum igjen. Jeg pleier ikke engasjerer meg når jeg leser innlegg her eller der, men akkurat den saken, den måtte jeg kommentere.

Det på finne bukser i store størrelser, det er slettes ikke umulig. Og hvorfor fokuseres det på kjedebutikker når vi har mange flotte nisjebutikker som spesialiserer seg på klær til oss kvinner med kurver og former. Kanskje er det ikke så lett å finne bukser som passer en stor kropp på HM, Lindex, eller Cubus. Kjedene sier selv at de er inkluderende, og jeg kan forstå at det er både irriterende og frustrerende når man finner ut at kjedene ikke er det de selv mener at de er, men rundt om i hele landet, så er det så mange butikker som har satset på det å selge klær for oss som trenger større klær. Klær som er spesialdesignet for våre kropper. Klær som tar hensyn til at vi har både lår, legger, hofte, rompe, bryster og mage. Hvorfor ikke handle bukser i disse butikkene? Hvorfor ikke bare droppe kjedebutikkene? De kan jo ikke stormote uansett.

Det blir så feil å klage på at man ikke får bukser i store størrelser når det er så mange butikker rundt om i landet som selger nettopp det. Fysiske butikker snakker jeg da om, for fokuset i artikkelen gikk på fysiske butikker, og det at enkelte blir henvist til å handle på nettet. Det er nok av butikker som ønsker oss som kunder. Det finnes nok av butikker som kan tilby bukser og klær som har en passform som kjedebutikkene aldri kan tilby. Og en mye bedre kvalitet. Produsentene av stormote har egne designere som kan dette, og som vet hvordan passformen skal være for at vi skal bli fornøyd, og nisjebutikkene sitter med kunnskapen om hvilke merker som har klær som passer din kroppsform. Hvorfor ikke bruke de som kan dette, og la kjedebutikkene leve sitt eget liv.

Jeg kan forstå at enkelte ønsker å dra til en fysisk butikk for å prøve bukser og andre klær, men som sagt, butikkene er der, og bukser kan man få i bøtter og spann i ulike modeller med ulike beinlengder. De fleste nisjebutikker innen stormote starter på str. 42 og går opp til både 56 og 60, så det å gå så hardt ut med at man ikke får bukser, det blir så feil som det kan bli.

Pris. En del vil nok kaste seg inn her og mene at nisjebutikker innen stormote har langt høyere priser enn kjedebutikkene. Har de det? Stemmer det? Nei, det stemmer ikke. Klart man kan få dyre bukser i stormotebutikker også slik man kan i mange andre butikker også, men stormotebutikkene kan absolutt konkurrere på pris. Jeg vet ikke hva man må betale for en bukse på feks HM og Lindex, men sikkert fra 400 kr og oppover. Mange ligger sikkert et stykke over 400 kr vil jeg tro. Visst jeg tar utgangspunkt i nettbutikken min, og buksene jeg har der, så koster mine bestselgere 399 og 499 kr. I tillegg til en god pris, så får du en veldig god kvalitet, og passform. Den dyreste buksen jeg har pr i dag, den koster 999 kr, så det er en del høyere, men man har også bukser mellom 399 kr som er den billigste og 999 kr som er den dyreste, og slik er det også i fysiske stormotebutikker. Man har ulike prisklasser.

Nå vet jeg at en del av dere bor slik til i landet at det kanskje ikke er en fysisk stormotebutikk rett rundt hjørnet, og at det da kanskje er lettere å finne en kjedebutikk, den frustrasjonen, den har jeg 100% forståelse for, men jeg vet også at mange av de som bor noe unna en fysisk butikk bruker nettbutikker mye. Man får ikke prøvd buksene, eller klærne før de kommer hjem i posten, men da kan man også prøve i ro og fred. Handlemønsteret vårt har endret seg spesielt etter pandemien, det er det ingen tvil om. Det er også en av årsakene HM oppgir som grunn til at de har flyttet deres utvalg av klær i store størrelser over på nett.

Servicen man får i en nisjebutikk, den er stort sett også en hel annen. Ofte kan man treffe på butikkmedarbeidere som selv er formfulle, og som kan snakke ut i fra egen erfaring. Kompetansen, den er uten tvil mye større i en nisjebutikk. Kunnskapen som etterlyses i artikkelen, den finnes ikke i kjedebutikkene, den finnes i nisjebutikkene. Sånn vil det nok alltid være uansett hvor mye kjedebutikkene hadde satset på store størrelser.

Jeg har få gode erfaringer med kjedebutikkene, og det har ingenting med det at jeg driver nettbutikk å gjøre. Jeg har opp igjennom årene hatt mange runder i de ulike kjedene, og jeg synes ingen av de har vært veldig gode på store størrelser selv ikke da kjedene hadde egne avdelinger, eller et lite hjørne av butikken. Jeg har alltid følt at kjedene ikke har tatt store størrelser på alvor. Da tenker jeg mest på passform. Enten følte jeg at plaggene var telt, eller så var de pølseskinn. Enten hadde de brukt for lite stoff, eller så hadde de brukt for mye. Jeg kler verken telt, eller pølseskinn. Kunnskapen om passform, og kvalitet, den føler jeg manglet da, og den mangler nå i kjedebutikkene.

Så bukser i store størrelser, de finnes absolutt, og utvalget er også veldig bra…man må bare rette øynene mot butikkene som har dette som sitt spesialfelt, og ikke kjedene.

Jeg hjelper deg gjerne med å finne en god bukse. Jeg er sikker på at jeg kan hjelpe deg. Så er du på utkikk etter gode bukser, og liker å handle på nett, så besøk gjerne nettbutikken min : https://enstorrelseforstor.no/

Nyt lørdagen! Vi blogges i morgen.

 

Ny slankemedisin aktuell for Norge

Denne uken har vi hørt på nyhetene at salget av slankesprøytene Ozempic og Saxenda tar helt av, og det på tross av at man nå må betale disse selv om man ikke har diabetes. Mange nordmenn opplever at sprøytene hjelper dem i kampen mot overvekten. Hvorfor ikke Ozempic, og Wegovy ikke har kommet på blå resept, det er noe jeg ikke fatter. Når noe kan hjelpe oss overvektige, så bør man kunne få hjelpen på blå resept.

Saxenda, Wegovy og Ozempic er sprøyter som finnes på det norske markedet. Da Wegovy ble tilgjengelig i Norge på nyåret, så omtalte leger og eksperter sprøyten som en revolusjon innen fedmebehandling. Kliniske studier viste nemlig at en tredjedel av de som hadde brukt Wegovy opplevde en vektreduksjon på 20 prosent eller mer.

Den nyeste, Wegovy er altså den sprøyten som til nå har gitt den beste vektreduksjonen. Men nå kan det komme en ny sprøyte på markedet i Norge etter hvert, en sprøyte som kan vise til et enda bedre resultat enn Wegovy. Ekstreme resultater, og den høyeste vektreduksjonen som er sett i en klinisk studie så langt, sier produsenten.

Den nye slankesprøyten som kan være aktuell for det norske markedet heter Mounjaro. Foreløpige studier viser oppsiktsvekkende resultater.Mounjaro brukes allerede til behandling av diabetes, men for én måned siden søkte produsenten, Eli Lilly, om å bruke det til fedmebehandling i USA. De har også søkt til det europeiske legemiddelbyrået , EMA. Legemiddelverket antar at firmaet vil sende en søknad om godkjenning for dette bruksområdet i Norge i løpet av kort tid selv om produsenten selv ikke vil svare på om Norge er på listen over land hvor de ønsker å få autorisert medisinen som fedmebehandling. Produsenten understreker likevel at målet deres er å gjøre medisinene tilgjengelige for så mange mennesker som mulig skriver de i en pressemelding til TV2.

I den nyeste studien rundt Mounjaro, så ble over 600 personer evaluert over to perioder. I første omgang tok pasientene medikamentet i 36 uker. Her ble det i gjennomsnitt oppnådd en vektreduksjon på 21,1 prosent. Deretter ble gruppen delt i to, hvor den ene gruppen fortsatte på medisinen, mens den andre fikk placebo. De som fortsatte på Mounjaro mistet ytterligere 6,7 prosent av vekten etter 52 uker. Placebo-pasientene la på seg i gjennomsnitt 14,8 prosent av vekten i løpet av den samme perioden. Totalt sett mistet pasienter som fortsatte på medisinene i gjennomsnitt 26 prosent av vekten sin etter 88 uker, opplyser selskapet i en pressemelding.

Mounjaro skal ha omtrent de samme bivirkningene som andre diabetesmedisiner : hodepine, kvalme, oppkast, diare, forstoppelse, magesmerte, svakhets- eller tretthetsfølelse.

Lege Sara Reinvik Ulimoen sier til TV2 at hun mener studiene rundt Mounjaro er overbevisende, og at alle studiene har en solid dokumentasjon. Hun regner med at Mounjaro vil komme på norske apoteker i løpet av 2023, og at den da først vil godkjennes som diabetesmedisin. Hun tror at

– Det er en overveiende solid dokumentasjon i alle studiene som er gjort, sier Ulimoen til TV 2.

Hun regner med at Mounjaro vil innta norske apotek i løpet av 2023. Den vil da først godkjennes som diabetesmedisin. Hun tror at mange pasienter og leger vil tenke at dette blir den foretrukne medisinen for overvekt når den kommer til Norge. Ulimoen mener effekten av medisinen er helt på høyde med det man kan oppnå med fedmekirurgi.

Jeg skal følge spent med på lik linje med garantert mange andre. Man kan mene det man vil om disse slanke sprøytene, men husk at hver enkelt bestemmer over eget liv. Om noen vil bruke slankesprøyte, så er det vedkommende sitt valg sammen med fastlegen sin. Ingen andre har noe med hva andre velger å gjøre i kampen mot sin overvekt. Mene noe, det kan man, men å hakke ned på de som velger noe annet enn hva en selv måtte velge, det blir så feil. Jeg føler mange snakker disse sprøytene ned, men for mange så har sprøytene endelig vært det som skulle til for at man har klart å gå ned i vekt. Vet man hva sprøytene inneholder? Vet man hva de gjør med kroppen? Kanskje ikke, men å ta en slankeoperasjon kan neppe være en bedre løsning.

Jeg har fått mye smerter, kvalme og oppkast ved bruk av Ozempic. Men jeg har den siste tiden opplevd det samme i andre situasjoner, så om det er sprøyten, eller om det er andre ting som gjør at jeg har reagert, det er jeg nå usikker på. Så jeg tror jeg skal gjøre et nytt forsøk. Vi prøver alle hele tiden å finne noe som kan hjelpe oss, og det skjer endelig noe på fedmefronten. Jeg håper at også Mounjaro vil bli klar for det norske markedet, og jeg håper at slankesprøytene vil komme på blå resept alle som en.

 

 

Et stort gjesp

Hvorfor er jeg i perioder så ekstremt trøtt? Vi snakker ikke om litt trøtt etter en lang dag, eller en hektisk dag, eller en aktiv dag, men sånn ekstremt trøtt, og mange ganger må jeg bare sove litt. Nå er jeg ikke så trøtt hele døgnet, det er viktig å understreke det, men jeg blir det ofte når jeg sitter og jobber ved pc, eller setter meg ned litt. Jeg kan ha sovet ei hel natt, og setter meg ned ved pc et par timer senere, og kjenner at jeg blir veldig trøtt. Rare greier dette.

Trenger jeg mer søvn, eller er det andre ting som spiller inn. Drikker jeg for lite vann? Det kan gjøre at man kan bli trøtt. Jeg mener jeg har lest at lite vann kan føre til en ekstrem trøtthet. I en lang periode var jeg så utrolig flink til å drikke vann. Da drakk jeg 3-4 liter til dagen. Hvorfor dette har blitt så mye mindre nå, det er jeg usikker på, men kanskje er det så enkelt som å øke vannmengden jeg drikker. Det er så enkelt at det er for flaut og ikke bare øke på, og drikke masse.

Jeg har nå bestilt meg motivasjonsflaske. Den tar 1 liter. Skal liksom det hjelpe tenker du sikkert. Tja, jeg håper jo at den kan gi meg et spark bak. Motivasjonsflaskene er jo veldig hippe akkurat nå, så jeg slenger meg på trenden. Flasken har motiverende tekster etter hvert som man starter å drikke denne literen med vann : La oss begynne, husk målsetningen din, hold fokus, dette går unna, godt jobbet, du klarte det, fyll på og gjenta. Det er jo litt motiverende dette. Flasken skulle bare vært en termomodell som holdt vannet kaldt. Lunkent vann er ikke godt, så egentlig må jeg drikke denne literen fort hehe.

Når et gjelder søvn, så er jeg alltid litt usikker på hvor mye søvn jeg trenger. Det er sikkert litt forskjellig fra person til person, noen hevder jaffal det, men at søvn er viktig, det er det ingen tvil om. Jeg pleier å legge meg rundt 23, og alarmen går på tlf kl. 0615 hver morra, også i helgene. Mange av ukedagene så er jeg rett i treningsklær og får ei god økt på treningsstudioet. Det er en fantastisk start på dagen. Jeg er også morramenneske, og elsker morraer. Jeg kan ikke ligge til 08,09 feks, da får jeg litt småpanikk. Jeg vil ha mest mulig ut av dagen, og jeg fungerer absolutt best om morraen.

Jeg leste en artikkel om søvn, og for meg som da er 53, så skal jeg ha 7–9 timer (mindre enn 6 timer og mer enn 10 timer er ikke anbefalt) søvn pr. natt, og som regel er jeg innafor, men…det er et problem, og det er den hersens mobiltelefonen. Jeg må alltid sjekke mail, Facebook og diverse i senga før jeg legger meg til å sove. Det er så irriterende at jeg ikke bare kan legge den på nattbordet, og si god natt til telefonen straks hodet er på puta, men neida, ting må sjekkes som om det har skjedd så mye fra sist jeg sjekket den. Tlf er en tidstyv, og tar fra meg søvn, så nå skal jeg prøve å si god natt til tlf samtidig som jeg sier god natt til verden når jeg legger hodet på puta. Prøve, men skal det funke, så må jeg prøve mer enn litt.

At søvn er viktig, det er det ingen tvil om. Er man eldre enn meg, 65+, så skal man ha 7–8 timer (mindre enn 5 timer og mer enn 9 timer er ikke anbefalt). Prinsene mine som er straks 4 og 5 år, de trenger 10-13 timer søvn pr. døgn. Jo eldre man blir, jo lengre tid bruker kroppen på restitusjon og det blir spesielt viktig å få nok søvn om natten for å ha energi og overskudd. Konsekvensene av for lite søvn er først og fremst søvnighet, tretthet, dårlig konsentrasjon, humørsvingninger,og hukommelsesproblemer . Hvis man flere ganger i løpet av en uke sover mindre enn seks timer, vil det kunne påvirke helsen. Det går utover kroppens evne til å reparere seg selv. God søvn har stor innvirkning på livslengde og livsglede. Så nå er det et hardt spark bak og motivasjonsflasken for min del.

Denne helgen er prinsene mine her. I går fikk vi plukket litt plommer fra treet i hagen. Det bugner av deilige Victoria plommer. I dag skal vi en tur til byen da det skal være en del moro for barn der. Ha en nydelig lørdag! Vi blogges i morgen.