Hjelp som det slenger nå. Det henger, slenger og disser både her og der. Noe har det vært lenge, men nå blir det bare mer, og mer og mer…
Løshud. Masse løshud. Etter å ha gått ned 23 kg, så har det blitt mye løshud gitt. Jeg har hatt løshud lenge, men minus 23 kg setter sine spor, og også på steder jeg ikke har hatt det før. Overarmene, der har jeg alltid hatt både grevinneheng og løshud, men ikke så mye som nå. Det henger og slenger godt der gitt. I tillegg har jeg faktisk fått løshud på underarmen. Huden har begynt å bli skrukkete, og den har begynt å henge litt, spesielt på høyre arm. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle få løshud der også. Men jeg har skjønt at det blir løshud over det meste av kroppen når man får et stort vekttap, og kroppen spør ikke akkurat hvor det passer best å få det. Det samme gjelder hvor på kroppen man mister kiloene. Man må bare godta at man mister de der man mister de. Ofte er det jo feks brystene som får gjennomgå først, men heldigvis, det har ikke skjedd hos meg….ennå.
Løshud ja. Jeg vil tro at mange kjenner seg igjen i akkurat det, spesielt når man får et stort vekttap ganske raskt, men så har jeg jo også alderen. Jeg har jo blitt 54 år, og huden vil neppe trekke seg sammen på lik linje med når jeg var en del år yngre. I tillegg til armene, så har jeg fått løshud øverst på lårene. Det er ganske fascinerende å sitte og dra i løshuden der. Helt nytt for meg å ha løshud på lårene. Magen, der er det ikke så mye ennå selv om jeg har mistet mye vekt der også. Strekkmerkene som jeg ikke trodde jeg hadde noe særlig av, de har blitt synlige gitt, men det gjør meg absolutt ingenting. Strekkmerker er ikke stygt. Det kan sikkert være ulikt fra person til person, men jeg liker mine strekkmerker jeg…selv om jeg trodde at jeg nesten ikke hadde noen. De har ligget der og bare ventet på å poppe frem.
Det jeg gruer meg mest til, det er å se hvordan halsen blir når jeg forhåpentligvis mister enda flere kilo. Jeg ser at den begynner å bli litt sånn rynkete, noe skjer i negativ forstand. Jeg er blitt smalere i ansiktet, noe jeg er super happy for, men har ikke lyst til å få løshud og rynker på halsen. Det er jo noe alle kan se veldig godt. Nei, jeg vet jeg ikke bestemmer dette, og ja, jeg er sikkert forfengelig, men akkurat det ser jeg noe mørkt på. Men ikke så mørkt at jeg ikke vil fortsette reisen mot et enda lettere liv. Å få en lettere kropp trumfer alt dette.
Åreknuter. Åreknuter har jeg hatt masse av. Skikkelige klumper. Et sted på låret er det en stor klump med flere åreknuter. Denne klumpen var tidligere dekket av magen min, magen hang liksom over. Nå er det ingen mage som henger over den, så den er stor og tydelig. Etter jeg nå har mistet 23 kg, så føler jeg at jeg har fått en haug av nye åreknuter. Det er jo rene åreknutegalleriet på lårene mine. Men legen kunne fortelle at jeg nok ikke har fått flere åreknuter, men etter vekttapet så har de kommet mye mer frem, og flere har nok ligget under huden uten at jeg har sett dem. Om jeg klarer å gå dobbelt så mye ned i vekt som nå, så skal de fjernes. Jeg har fjernet åreknuter to ganger før, og den ene gangen var jeg også på det største tror jeg. De forsvant, men kom veldig fort tilbake igjen, sikkert mye pga vekten. Nå skal jeg vente til jeg nærmer meg målet mitt.
Jeg har søkt nettet opp og ned og i mente for å prøve og finne gode råd for om det er noe man kan gjøre for å unngå for mye løshud. Det er ganske nedslående fordi det ikke er noe magi her, men jeg må jo ha et bittelite håp. Om løshud finner jeg bla dette : Det er ikke uvanlig at store vekttap fører til slapp og overflødig hud. Det er ikke mulig å trene bort overflødig hud, men huden er elastisk. På lår finner jeg bla :Løs, overflødig hud på låret lar seg ikke trene bort eller strammes med kremer, laser eller ultralyd. Har du denne tilstanden, er en operasjon som fjerner overflødig hud og strammer opp gjenværende hud (lårplastikk) nødvendig. Æsj! Magen er det helst kirurgi som gjelder. Ved en abdominalplastikk strammes huden opp både på den øvre og nedre delen av magen. Denne operasjonen anbefales til personer med løs hud på magen både over og under navlenivå. Denne typen operasjon er mer omfattende. Huden strammes opp på den øvre og nedre delen av magen, samt at man strammer opp bukveggen. Hjelp! Det er liksom kirurgi som er løsningen om man får masse løshud, eller man kan akseptere det, og se på det som et bevis for hvor mye man har klart å gå ned. Så er det jo ting man vet er viktig, og det er å miste kroppsfett på den sunne måten, med trening, et balansert kosthold og uten å ha det travelt. Viktig å spise nok proteiner og drikke rikelig med vann. Jeg drikker vann, men er langt i fra veldig flink, så her har jeg noe å forbedre.
Det er laaangt igjen til at jeg overhode hadde fått et tilbud om kirurgi, og jeg tror neppe jeg hadde lagt meg under kniven heller. Da skal det bli fordi jeg får så mye at det går ut over livskvaliteten. Men pent er det ikke. Jeg tenker jo og på hva det vil gjøre med selvtilliten, og selvbildet om jeg skulle være så heldig å treffe en ny mann. This is me liksom. Jeg trenger ikke bekymre meg for verken det ene eller det andre nå. Jeg har ikke tatt av meg så mye av noe slikt hadde vært aktuelt nå uansett. En ny mann er det heller ikke i sikte. Selv om selvtilliten er blitt bedre med vektnedgangen, så er jeg ikke på noen arenaer pr nå hvor det kan være aktuelt å treffe en heller. Dating er ikke bare bare.
Jeg vet. Jeg bør bare akseptere all løshud og heng, og jeg synes jeg gjør det på en måte. Og så bekymrer jeg meg for ting jeg ikke vet resultatet av. Hipp hurra, og tommelen opp for dere som ikke bryr dere om verken grevinneheng, eller andre ting som henger og slenger, for det er jo slik det bør være! Man er som man er, og bør være fornøyd med det. Jeg er jo flink til å ha dette fokuset i veldig mange sammenhenger, og jeg har klart å akseptere veldig mye nå, så får vi se om jeg klarer det også fremover. Armene er som de er, og jeg er stolt over at de er blitt mindre, og løshuden er kun for mine øyne på overarmene, men det vil jo bli synlig i sommer på underarmene….ikke pent, men et spor av et liv og en vektnedgang som jeg er så innmari stolt av. Jeg ser for meg at armene på sommeroverdelene vil bli lengre og lengre hehe. Men hipp hurra for minus 23 kg. Var hos fastlegen på kontroll på torsdag, og han smilte fra øre til øre hele tiden, og er så stolt over hva jeg har fått til. Det gjør godt.
I dag var jeg på trening kl.07 som vanlig, og hadde ei veldig god sykkeløkt. Den vanlige milen ble syklet i godt tempo. Nyt lørdagen! Vi blogges i morgen.