Jeg skal innrømme det med en gang. Jeg har tenkt på vekten i julen. Ikke så mye at det har ødelagt for litt kos, men frykten for å legge på meg, den har vært der. Jeg kan ikke lyve å si noe annet. Ikke hadde jeg lyst til å gå på vekten heller denne uken etter en julaften og to juledager. Jeg gruet meg, for i hodet mitt, så hadde jeg nok gått opp mye.

Jeg satt i går morges og tenkte litt igjennom hva jeg hadde spist i julen. Sånn før jeg gikk på vekten. Jeg har spist både ribbe, kalkun og oksestek med tilbehør og saus. Julaften spiste vi kalkun, og jeg to porsjoner med multekrem. Ikke veldig store, men jeg spiser multekrem kun en gang i året, så den ble spist med god samvittighet. 1.juledag var det ribbe, men jeg spiser verken medisterpølse eller medisterkake, så det ble rødkål, grønnsaker og saus sammen med ribba. To veldig små porsjoner med riskrem til dessert. 2.juledag var det oksestek med poteter, grønnsaker og saus. Ingen dessert. Jeg har kanskje spist tre julekaker, men så har jeg spist litt godteri, litt chips og popcorn. Absolutt ikke noe etegilde, og absolutt ikke store mengder, men jeg har lovet meg selv og andre at jeg skulle kose meg, og det har jeg gjort.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Hva viste så vekten etter disse juledagene? Jeg hadde besvimt om den hadde gått ned, og jeg slapp besvimelse. Vekta hadde gått opp 0.9 kg siden forrige ukes besøk, og jeg var rett og slett veldig fornøyd med tallene jeg. Jeg vet at disse grammene, de skal av igjen. Jeg så også på Tanita vekten min at jeg hadde ganske mye mer væske i kroppen denne uken enn forrige, så jeg må si meg svært fornøyd. Man skal vel aldri være fornøyd med å gå opp i vekt, men med tanken på at det har vært jul, så er jeg fornøyd. Sammenlignet med tidligere år før jeg startet denne reisen min, så vil jeg tro at vekta gikk opp langt mer enn dette, for da ble det konsumert både mer mat og også søtsaker. Jeg føler ikke at jeg har nektet meg selv noe heller. Jeg har sånn sett spist det jeg har hatt lyst på, og hatt plass til. Den dårlige samvittigheten, den har jeg ennå ikke kjent veldig mye på. Den har vært innom og hilst på, men det har som sagt ikke vært noe etegilde verken av middag, eller julegodt.

Alle valgene som tas hver eneste dag, de er mine, og er de dumme, og idiotiske, så er de like fullt mine. Akkurat det er også irriterende egentlig. Kunne man ikke ha lagt skylden på noen andre i det minste? Ikke bare noen å skylde på, men som faktisk var ansvarlig for de dumme valgene. Jeg leter, og håper, men det nytter ikke. Valgene er og blir mine.

Romjula er ofte en tid for å tenke på året som har vært, og det nye som snart banker på døren. Oppturene som jeg håper fortsetter. Nedturene som jeg håper det blir få av. Nyttårsforsettene, de kaster jeg på båten. Jeg har ikke hatt nyttårsforsetter på flere år. Jeg gidder ikke å tenke på sånt en gang. Da blir man deprimert i slutten av januar fordi man ikke har klart å holde det man lovet seg selv så dyrt og hellig på nyttårsaften. Spise mindre og trene mer, det er jo det de fleste lover seg selv når man går over i et nytt år. De som røyker og snuser, mange av de lover nok seg selv å slutte, eller redusere kraftig. Jeg skal prøve å spise mindre, og jeg skal kanskje legge inn mer trening, men det blir en del av delmålene mine. Ikke noe nyttårsforsett. Jeg drikker ikke alkohol, og ikke røyker eller snuser jeg heller, så der er det lite å endre på gitt. Det er få av oss som får gleden av å oppleve at nyttårsforsettet faktisk fungerer. Derfor tenker jeg at vi kaster alle nyttårsforsetter på båten, og tenker helt annerledes. Skritt for skritt, og med mål som er oppnåelige.

For det nye året, så har jeg absolutt både mål og drømmer. Trening og helse er to viktige ting også i det nye året. Jeg vil fortsette å kjenne på at jeg mestrer, at jeg kan og at jeg lykkes. Jeg håper å se at kroppen endrer seg positivt. Jeg vil fortsette å jobbe for helsen, og en bedre utgave av meg selv. Jeg skal i romjulen lage meg måltavle for 2025. Hvilke delmål har jeg, og hva er det store målet for 2025. Tavlen skal henge foran meg her oppe i loftstuen hvor jeg sitter og jobber ved pc’en. Denne måltavlen skal ikke bare handle om trening, mat og helse, men også de andre delene av livet mitt. 2025 blir et spennende år, og jeg har troa på at det blir året hvor mål blir nådd, og drømmer oppfylt. Jeg er allerede på god vei.

Nyt resten av julen, og romjulsdagene. Sett deg små mål for det nye året når du har en ledig stund. Lag deg din egen måltavle. Ikke en måltavle som inneholder det du tror at andre tenker du bør ha som mål, men din egen måltavle med dine mål.

Nyt lørdagen der du er. Jeg skal ut å bytte en cardigan i dag, og hente en ny pute jeg har kjøpt meg. Jeg sliter sååå med å finne ei pute jeg kan like skikkelig godt. Jeg må ha den høy, og fast, men min drømmepute, den finner jeg ikke. Ellers vurderer jeg om jeg skal begynne å rydde bort julen, eller om jeg skal vente til 1.nyttårsdag som jeg pleier…..Vi blogges i morgen.

Jeg er utrolig glad i julen, og førjulstiden, og jeg har en god julestemning inni meg. Julemusikk på radioen, pyntet huset, tenne masse levende lys, kjøpe julegaver som skal pakkes inn, henge opp kranser med lys ute, få lys i busken ved inngangsdøren, bake litt og ikke minst det å oppleve barnebarns forventninger og glede, alt dette er så fine ting i førjulstiden. Jeg er så glad for at jeg kjenner på julestemning. Rett etter skilsmissen, så fryktet jeg at den hadde blitt borte, men heldigvis så kom den tilbake.

Det er så mange tradisjoner som jeg setter pris på ved julen. I går bakte jeg litt hos min mor. Det er ikke mye julekaker jeg skal ha da det ikke spises, men noe er det fint og kunne sette på bordet i julen. Jeg vet jo at det meste kommer til å bli kastet etter jul, men det er jo tradisjon da. Jeg er heldigvis ikke så glad i julekaker, så jeg trenger ikke å frykte at jeg kommer til å hive innpå med julekaker denne julen. Jeg er mer glad i julematen, og julen i fjor var egentlig ingen stor utfordring. I år må jeg jobbe mye mer. Derfor er jeg veldig glad for at det ikke blir ribbe på julaften, men kalkun. Jeg er veldig glad i kalkun, og når vi er sammen med min søster og hennes familie, så spiser vi alltid kalkun. De har sine britiske tradisjoner når det kommer til julemat, så jeg tilbereder med glede kalkun. Så blir det også servert pinnekjøtt til et par, tre pinnekjøttelskere. Jeg er definitivt ikke en av pinnekjøttelskerne. Pinnekjøtt er noe jeg ikke spiser fordi jeg ikke liker det.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Det å skrive julekort er en tradisjon som er i ferd med å dø ut, og det er utrolig synd. Det er så innmari koselig å få julekort i posten fra familie, og venner, og jeg må innrømme at det aller koseligste er når man mottar håndskrevne julekort. Det trenger ikke stå så veldig mye, men det at noen har satt seg ned, og skrevet en personlig julehilsen, det synes jeg er veldig, veldig koselig. Det at noen har tatt seg tid, det setter jeg veldig stor pris på. Jeg håper at vi kan ta tilbake tradisjonen med å sende julekort. Det er synd at sms’er, og mail har overtatt mer, og mer. Verken sms, eller mail vil kunne erstatte den koselige, personlige julekorttradisjonen, så jeg håper vi kan endre dette, og gå tilbake til de tradisjonelle julekortene som vi sender i posten. Vi har tiden, og vi vet at de som mottar kortet blir innmari glad. Så kan jo Posten ha tilbud på frakt i julen, for det å sende julekort, det har jo blitt forferdelig dyrt!

Jeg har sendt julekort siden jeg startet min egen familie, så det begynner å bli mange år nå. Nærmere bestemt 32 år. Jeg tror jeg skrev 40-50 julekort i starten, og med årene, så har det blitt betydelig mindre. Grunnene til det er mange. Etter skilsmissen, så ble mange på hans side kuttet ut. Venner har sluttet med julekort, og da har det liksom blitt til at jeg også har sluttet med julekort til vennekretsen. Familie faller fra, så det gjør også til at det blir mindre kort. I år bestilte jeg 10 julekort, så en kraftig nedgang kan man si. Det er for det meste tanter og onkler som får julekort i år. Jeg er så heldig at jeg fortsatt har 4 tanter, og en onkel, så til alle disse kommer det julekort. Litt nær familie og ei gammel barndomsvenninne.

Ikke bare sender man mindre julekort, men man mottar jo også mindre julekort, og det er innmari trist. Jeg er så glad i å få julekort. Jeg blir så innmari glad for hvert eneste kort jeg får.  Noen julekort husker man ekstra godt. I fjor fikk jeg ett flott, håndlaget julekort som jeg ikke kjente igjen skriften på. De man får julekort fra år etter år, de kjenner man gjerne igjen skriften til, men dette var ikke en kjent håndskrift. Da jeg åpnet kortet, og leste, så ble jeg så utrolig glad, og jeg kjente at tårene lå der i øyekroken. Det var fra en person jeg egentlig ikke kjenner, men vi har felles utfordringer, og blitt litt kjent på den måten. Jeg husker ennå ordene som stod skrevet i kortet. Fantastiske ord som gjorde meg både glad, stolt og rørt. Slike kort gjør en forskjell for meg. Ordene betydde så mye, og gikk rett til hjertet mitt. Det at noen tenker på deg, og bryr seg om deg, det er en utrolig god følelse. Å føle at man betyr noe for andre, det er en helt fantastisk følelse. Ett helt spesielt julekort, og det fineste kortet jeg har fått tror jeg. Så personlig, og så fint med masse omtanke fra avsender. Tenk at et julekort kan bety så mye! Kanskje burde vi bli flinkere til å sende slike hilsner selv om man ikke alltid har personen i nær omgangskrets. Det tror jeg ikke alltid vi er like flinke til å tenke på. Noen håndskrevne ord på et kort kan bety mer enn vi aner. Julekort er virkelig en flott juletradisjon.

Jeg har lagd flotte julekort i år, og dere kan jo tenke hvem som er på årets julekort. Det er de flotte prinsene mine, Henry og Alfred. Jeg har nå skrevet og sendt årets julekort, alle med en liten, håndskrevet hilsen til alle.

Hver jul henger jeg opp en helt spesiell nisse på hver side av karmen inn til kjøkkenet. Hver nisse har en lang remse hvor jeg kan henge julekort. Da jeg fikk disse julekortnissene for veldig mange år siden, så var de i starten stappfulle av julekort hver eneste jul. Dette har nok endret seg en del i løpet av årene. Det er helt tydelig at man skriver mindre julekort. Julekortnissene mine, de henger på samme plass i år også, og jeg er spent på hvor mange julekort som vil bli hengt opp i år. De blir neppe fylt til randen som de gjorde de første årene, men noen julekort håper jeg jo kommer i postkassen min. Det første har blitt hengt opp. Det kom fra tanten min i London. Kanskje kommer det også i år julekort som vil røre hjertet mitt på en helt spesiell måte. Kort som betyr noe helt spesielt.

Ha en fin 3.søndag i advent der du er! Jeg skal på et lite førjulsbesøk til en tante i dag sammen med moren min. Dersom det blir oppholdsvær utover dagen, så tenkte vi en liten bytur for å se på julebyen Kristiansand etter besøket…men spørs om værgudene er på vår side. Vi blogges til lørdag!

Jeg elsker julen, og jeg har alltid vært veldig julete. Min mor kan ikke helt skjønne hvordan jeg har blitt så opptatt av interiør, og pynting, for hun har aldri vært mer enn ” normalt ” opptatt av å pynte. Hun pyntet alltid til jul, men hun var nok ikke like i hundre som jeg er når jeg flyr rundt i huset for å gjøre det fint til jul.

Huset er ferdig julepyntet. Og juletreet da. Juletreet ble alltid pyntet lille julaften når jeg bodde hjemme, men hos meg, da pyntes det i starten av desember, så det nærmer seg.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Som en størrelse for stor, så har julen også vært en utfordring, og da ser vi bort i fra alle disse julete, hyggelige tingene. Julen for meg hadde også i en lang periode en liten bismak, og jeg er sikker på at mange av dere også både har følt på det samme, og føler på det samme…nemlig all den usunne maten som forsvinner inn i munnen, og ned i magen både i førjulstiden, og i juledagene. Jeg har slitt mye med å begrense meg, jeg har slitt med å være litt fornuftig. Man skal ikke si nei til godsaker i julen, men man bør heller ikke spise seg så mett at magen verker, eller spise så mye julegodt at man går kvalm i timer etterpå. Av og til skulle man kanskje tro at det var siste gang man fikk julemat, eller julegodt. Man sitter der med en verkende mage etter all ribba, pinnekjøttet, eller julekalkunen, og i tillegg er man så kvalm etter både riskrem, julekaker og julegodt. Hvorfor må man stappe i seg så mye? Det er jo ikke behagelig å være så mett at man lider, eller så kvalm at man lurer på om doskålen er neste stopp.

Jeg slet lenge med julens utfordringer. Og den største utfordringen er egentlig ikke en verkende mage, eller kvalmen etter julegodtet, men det er den forferdelige samvittigheten som hele tiden lå og gnagde. Styggen på ryggen som hele tiden fortalte deg hvor svak du var som ikke kunne stoppe å spise, eller som hele tiden fortalte deg hvor mye tjukkere du hadde blitt etter julens utskeielser. Klart man fort kan legge på seg i julen med all den gode maten, kakene og julegodtet. Men hvor mye er det egentlig snakk om? Er det ett par realistiske kilo ( kan være ille nok det altså ), eller er det som i mitt hode fort kilo med tosifrede tall? I mitt hodet, så var det fort mange kilo som plutselig bare festet seg på kroppen, og jeg følte meg sjeldent så flodhest som etter jul. En vaggende flodhest er vel den riktige betegnelsen, og jeg kan i dag ikke fatte at jeg virkelig trodde at jeg hadde lagt på meg både 10, og 20 kg etter ei jul, og at alt jeg kanskje hadde gjort av positive ting i forhold til vekten min nå var gått rett vest, totalt ødelagt alt sammen. Det nyttet lite at fornuftige sjeler prøvde å fortelle meg at jeg ikke var blitt en flodhest, eller at julen ikke ødela for endringene jeg jobbet med. Mitt hode visste best, og sa mitt hode en ting, så var det akkurat det som var sannheten. Følte man seg stor før julen, så kan man jo bare tenke seg hvordan man følte seg etter julen.

Jeg tenker annerledes nå selv om den dårlige samvittigheten fort fortsatt kan komme. Nå begrenser jo også slankesprøyten mengden mat jeg kan spise, og jeg er blitt mye mer bevisst. Selv om jeg føler at sprøytens effekt har avtatt noe, og jeg føler jeg kan spise noe mer før mettheten kommer, så gruer jeg meg ikke til julens utfordringer på samme måte. Jeg spiser naturlig mye mindre, og jeg må prøve å bruke verktøyene denne reisen har gitt meg siden jeg startet. Jeg kjemper for å gå videre ned, og vekta samarbeider ikke så veldig for tiden. Likevel har jeg troen på at denne julen, som den forrige, ikke skal bli ei jul med det samme, negative tankekjøret. Jeg må tenke på hva som går inn, og jeg må begrense meg, men jeg tror kampen blir lettere nå.

Julen er kun ett lite antall dager – året har 365 dager. Det skal noe til at få dager i julen velter ett helt lass. Det er tiden mellom nyttår, og nyttår som betyr noe… det er i denne perioden man legger grunnlaget, det er disse dagene som gjelder. Jeg har snart tilbakelagt ett spennende år med mange seire, men også et år med motgang, men jeg har absolutt hatt flest oppturer. Jeg har jobbet med meg selv, og jeg har jobbet med hodet som absolutt ikke alltid vil det samme som meg. Vi krangler fortsatt, og vi kan til tider krangle mye, men det er likevel mye mindre krangling nå enn tidligere. Jeg har fått mange svar, jeg tenker på en annen måte, og pr nå, så ser det ut som om sprøytene gir meg en drahjelp samtidig som den gir en viktig hjelp for diabetesen. Det er viktig og og ikke se seg tilbake, eller dvele med det som er fortid. Fortiden kan man ikke gjøre noe med. Det som er gjort er gjort, men det er aldri for sent å gjøre noe med det som ligger der fremme.

I dag er det meldt oppholdsvær her i sør. Jeg hører det blåser mye, men planen er å dra på julemarked hvor guttene kan ri på ponni, se alpakkaer og være med på juleverksted. I går pyntet de hvert sitt pepperkakehus, og i dag skal de få lage ” seigmenner ” som skal på glasskrukker i julegave. Mommo har nok klart å lage massen noe for tynn, formen ble for stor, men vi får se om vi likevel kan få lagd litt seigmenner/juleflesk som kan gis bort. Rampenissen hadde i går tegnet både bart og bryn på guttene i løpet av natten, noe de hadde litt blandede følelser rundt 🙂 I natt har rampenissen stjålet alle boxerne deres, og hengt på alle mommos nisser rundt om i huset. Det er så moro med barn i huset før jul!

Nyt 2.søndag i advent der du er. Vi blogges til lørdag!

Så er dagen her. Dagen man som barn lå våken nesten en hel natt og ventet på. Det er helt stille i huset. Prinsene og mammaen ligger fortsatt og sover. Guttene var så spente da de la seg i går, og det var litt vanskelig å få sove. Å se to så forventningsfulle gutter, det er så fantastisk. Jeg er så heldig som skal få ha julaften sammen med prinsene mine.

Fortsatt er julaften en dag jeg ser frem til. En dag hvor familien samles. En dag med god mat, gaver og samvær. Det å være sammen med barn på julaften, det er helt spesielt. Kanskje kommer også nissen, noe guttene er veldig spent på. Det er en helt spesiell ro i huset, en julero som er så god å føle på. Jeg føler meg også så heldig som har familie som jeg kan feire sammen med.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Snart skal jeg i gang med kjøkkentjenesten. Klokka er 0630 når jeg skriver blogginnlegget. Straks skal jeg forberede multekremen, skrelle ferdig potetene til julemiddagen, og gjøre klart til julefrokost. Det er en sånn god, og fin stemning i huset. Man kjenner at det er julaften. Mange av tradisjonene jeg har er tradisjoner jeg har tatt med meg hjemmefra, og tradisjoner er utrolig viktige. I år blir det første julaften uten riskrem. Den lager jeg når enda flere familiemedlemmer kommer på middag 1.juledag. I år blir det multekrem, og så blir det is med nonstop til guttene. brun, hvit og rosa is til eldsteprinsen, og smoothie is til den yngste. Her skal man få det man helst vil ha. Det er jo jul.

Året vi snart legger bak oss har vært et godt år. Det begynte ikke bra med en mamma som ble lagt inn på sykehuset med influensa og lungebetennelse, og hvor det så mørkt ut i starten. Mamma er sterk, og hun kom seg gjennom dette også. Det kjenner jeg en så stor takknemlighet for. Året etter dette har vært et godt år, og jeg kjenner jeg på takknemlighet. Takknemlighet fordi jeg har det så godt som jeg har det. Takknemlighet for en flott familie, og gode venner. Takknemlig for å bo her jeg bor. Takknemlig for nettbutikken som jeg nå har etablert, og drevet i litt over 1 år. Takknemlighet fordi man klarer seg fint til tross for utfordrende tider med både høye strømpriser, økte matutgifter, dyr bensin. Klart jeg også merker dette, men jeg er takknemlig fordi jeg kan leve greit til tross for dette. Jeg har masse jeg gjerne skulle ha sagt til regjeringen Støre om jeg hadde fått muligheten. Det henger ikke på greip at en rikt land som Norge skal oppleve det som mange innbyggere nå opplever. Jeg er takknemlig for at jeg også i år kan feire en god jul med familien, noe mange av oss tar som en selvfølge, noe det nødvendigvis ikke er. Gjennom jobben min som programmedarbeider i radio, så har jeg møtt så mange som er et eksempel på at ingenting er en selvfølge. Mennesker med gode jobber, og en veldig god inntekt som plutselig blir rammet av sykdom, eller tragedier, og som opplever at det er de som må stå i matkø hos ulike organisasjoner for å be om hjelp. I år er det mange, veldig mange som nok aldri trodde de ville stå i en slik kø som gjør nettopp det. Grep må tas innen norsk politikk. Jeg stemmer ikke Rødt, og kommer nok heller aldri til å gjøre det, men jeg er så utrolig glad for at vi har en politiker som Mimir Kristjansson på Stortinget. Måtte han bli hørt i saker som gjelder fattigdommen i landet vårt. Jeg vil også sende noen ekstra gode, og varme hilsner til de av dere som synes julen er utfordrende av ulike grunner.

Det er godt å sitte i loftstua en 1.juledag morgen, og nyte stillheten. Jeg slo på radien nettopp for å ha litt julemusikk forsiktig i bakgrunnen. Klokka er snart 07, og jeg skal snart begynne å forberede litt til middag og middagsgjester. Jeg liker å stelle i stand sammenkomster, og selskaper. Det har jeg alltid likt. I dag kommer også prinsene, og skal være til i morgen. Jeg gleder meg masse til å få de hit, og til å tilbringe litt tid med dem i julen. Etter middagen i dag, så skal de få åpne gaver fra min side av familien, så de får to julaftner i år. Det ble en veldig fin julaften i går. God mat, hyggelig selskap og fine gaver. Jeg har visst vært veldig snill i år. I blant gavene så lå det også flere flotte gaver som prinsene hadde lagd, bla et nydelig armbånd som eldste prisen hadde laget.

Den dårlige samvittigheten, den har jeg ennå ikke kjent noe særlig på. Det har ikke vært noe etegilde verken av middag, eller julegodt til nå. Julekakene, de har ennå ikke vært på bordet.. Tankene, de vil sikkert dukke opp nå og da, men tankene gnager ikke like intenst som de gjorde før. Alle valgene som tas er mine, og er de dumme, og idiotiske, så er de like fullt mine. Akkurat det er også irriterende egentlig. Kunne man ikke hatt noen som man kunne lagt skylden på i det minste? Ikke bare noen å skylde på, men som faktisk var ansvarlig for de dumme valgene. Jeg leter, og håper, men det nytter ikke. Valgene er mine.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Romjula er ofte en tid for å tenke på året som har vært, og det nye som snart banker på døren. Oppturene som vi håper fortsetter. Nedturene som vi håper det blir færre av. Har du en drøm, eller et mål som du våger å begynne og tenke nå, og som du vil prøve fullføre i det nye året? Nyttårsforsettene, de kaster vi på båten. De gidder vi ikke å tenke på en gang. Da blir man deprimert i slutten av januar fordi man ikke har klart å holde det man lovet seg selv så dyrt og hellig på nyttårsaften. Spise mindre og trene mer, det er jo det de fleste lover seg selv når man går over i et nytt år. De som røyker og snuser, mange av de lover nok seg selv å slutte, eller redusere kraftig. Det er få av oss som får  gleden av å oppleve at nyttårsforsettet faktisk fungerer. Derfor tenker jeg at vi kaster alle nyttårsforsetter på båten, og tenker helt annerledes. Skritt for skritt, og med mål som er oppnåelige.

Jeg fikk oppfylt en av mine store drømmer dette året når nettbutikken min ” En størrelse for stor – for kvinner med kurver ” ble en realitet. Det var litt av en følelse å kjenne på.  Men for det nye året, så har jeg absolutt både mål og drømmer. Trening og helse er to viktige ting også i det nye året. Jeg vil fortsette å kjenne på at jeg mestrer, at jeg kan og at jeg lykkes. Jeg håper å se at kroppen endrer seg positivt. Jeg vil fortsette å jobbe for helsen, og en bedre utgave av meg selv.

Jeg skal i romjulen lage meg måltavle for 2023. Hvilke delmål har jeg, og hva er det store målet for 2023. Tavlen skal henge foran meg her oppe i loftstuen hvor jeg sitter og jobber ved pc’en. Denne måltavlen skal ikke bare handle om trening, mat og helse, men også de andre delene av livet mitt. 2023 blir et spennende år, og jeg har troa på at det blir året hvor mål blir nådd, og drømmer oppfylt. Jeg er allerede på god vei.

Nyt resten av julen, og romjulsdagene. Sett deg små mål for det nye året når du har en ledig stund. Lag deg din egen måltavle. Ikke en måltavle som inneholder det du tror at andre tenker du bør ha som mål, men din egen måltavle med dine mål.

Så er dagen her. Dagen man som barn lå våken nesten en hel natt og ventet på. Det er helt stille i huset. Eneste lyden jeg hører er vaskemaskinen. Fortsatt er julaften en dag jeg ser frem til. En dag hvor familien samles. En dag med god mat, gaver og samvær. Det blir nesten litt rart og ikke ha prinsene her på julaften, men i morgen kommer de til mommo, og da blir det julaften på nytt med gaveåpning for prinsene. Så akkurat julaften, det blir uten barn i år. Rart, men garantert veldig koselig.

Snart skal jeg i gang med kjøkkentjenesten. Klokka er 0630 når jeg skriver blogginnlegget. Straks skal jeg koke ris til riskremen, forberede multekremen, skrelle ferdig potetene til julemiddagen, og gjøre klart til julefrokost. Det er en sånn god, og fin stemning i huset. Man kjenner at det er julaften. Mange av tradisjonene jeg har er tradisjoner jeg har tatt med meg hjemmefra, og tradisjoner er utrolig viktige.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Selv om de siste ukene har vært utfordrende med influensa, og noe som tyder på en ny nyrestein, så kjenner jeg på takknemlighet. Takknemlighet fordi jeg har det så godt som jeg har det. Takknemlighet for en flott familie, og gode venner. Takknemlig for å bo her jeg bor. Takknemlig for nettbutikken som jeg nå har etablert. Takknemlighet fordi man klarer seg fint til tross for utfordrende tider med både høye strømpriser, økte matutgifter, dyr bensin. Klart jeg også merker dette, men jeg er takknemlig fordi jeg kan leve greit til tross for dette. Jeg har masse jeg gjerne skulle ha sagt til regjeringen Støre om jeg hadde fått muligheten. Det henger ikke på greip at en rikt land som Norge skal oppleve det som mange innbyggere nå opplever. Jeg er takknemlig for at jeg også i år kan feire en god jul med familien, noe mange av oss tar som en selvfølge, noe det nødvendigvis ikke er. Gjennom jobben min som programmedarbeider i radio, så har jeg møtt så mange som er et eksempel på at ingenting er en selvfølge. Mennesker med gode jobber, og en veldig god inntekt som plutselig blir rammet av sykdom, eller tragedier, og som opplever at det er de som må stå i matkø hos ulike organisasjoner for å be om hjelp. I år er det mange, veldig mange som nok aldri trodde de ville stå i en slik kø som gjør nettopp det. Grep må tas innen norsk politikk. Jeg stemmer ikke Rødt, og kommer nok heller aldri til å gjøre det, men jeg er så utrolig glad for at vi har en politiker som Mimir Kristjansson på Stortinget. Måtte han bli hørt i saker som gjelder fattigdommen i landet vårt. Jeg vil også sende noen ekstra gode, og varme hilsner til de av dere som synes julen er utfordrende av ulike grunner.

Julen nærmer seg med stormskritt. Jeg føler jeg er veldig i rute. Julegavene er kjøpt, kaker er bakt, huset er julepyntet, og julestemningen, den er der den også. Ikke som da man var små, og hadde tusen julenisser i magen, men jeg kjenner litt på stemningen ennå.

Juletradisjoner er verdt å holde på, og jeg prøver å gjøre det. Jeg husker julen hjemme, og har tatt med meg mye av det min mor gjorde inn i mitt eget hjem. Det er så hyggelig når jeg ser at datteren min som voksen setter pris på mange av juletradisjonene. Noen juletradisjoner er nok i ferd med å dø ut om vi ikke snur, og tar de tilbake. En av de er det å skrive julekort.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Det å skrive julekort er en tradisjon som er i ferd med å dø ut, og det er utrolig synd. Hvorfor har det blitt sånn egentlig? Har vi ikke tid? Tar vi oss ikke tid? Det er så innmari koselig å få julekort i posten fra familie, og venner, og jeg må innrømme at det aller koseligste er når man mottar håndskrevne julekort. Det trenger ikke stå så veldig mye, men det at noen har satt seg ned, og skrevet en personlig julehilsen, det synes jeg er veldig, veldig koselig. Det at noen har tatt seg tid, det setter jeg veldig stor pris på. Jeg håper at vi kan ta tilbake tradisjonen med å sende julekort. Det er synd at sms’er, og mail har overtatt mer, og mer. Verken sms, eller mail vil kunne erstatte den koselige, personlige julekorttradisjonen, så jeg håper vi kan endre dette, og gå tilbake til de tradisjonelle julekortene som vi sender i posten. Vi har tiden, og vi vet at de som mottar kortet blir innmari glad.

Jeg blir innmari glad for hvert eneste kort jeg får.  Noen julekort husker man likevel ekstra godt. I fjor fikk jeg ett flott, håndlaget julekort som jeg ikke kjente igjen skriften på. De man får julekort fra år etter år, de kjenner man gjerne igjen skriften til, men dette var ikke en kjent håndskrift. Da jeg åpnet kortet, og leste, så ble jeg så utrolig glad, og jeg kjente at tårene lå der i øyekroken. Det var fra en person jeg egentlig ikke kjenner, men vi har felles utfordringer, og blitt litt kjent på den måten. Jeg husker ennå ordene som stod skrevet i kortet. Fantastiske ord som gjorde meg både glad, stolt og rørt. Slike kort gjør en forskjell for meg. Ordene betydde så mye, og gikk rett til hjertet mitt. Det at noen tenker på deg, og bryr seg om deg, det er en utrolig god følelse. Å føle at man betyr noe for andre, det er en helt fantastisk følelse. Ett helt spesielt julekort, og det fineste kortet jeg har fått. Så personlig, og så fint med masse omtanke fra avsender. Tenk at et julekort kan bety så mye! Kanskje burde vi bli flinkere til å sende slike hilsner selv om man ikke alltid har personen i nær omgangskrets. Det tror jeg ikke alltid vi er like flinke til å tenke på. Noen håndskrevne ord på et kort kan bety mer enn vi aner. Julekort er virkelig en flott juletradisjon.

Jeg skriver julekort ennå, men jeg merker jo at det blir færre for hvert år, og jeg mottar færre for hvert år. Jeg kunne ha skrevet julekort til mange, men “alle ” har liksom sluttet med det, og sender heller en sms med ønske om god jul. Jeg koser meg jeg når jeg kan sette med ned for å skrive julekort, og hvert kort får en liten håndskrevet hilsen. Dette har jeg gjort i alle år, og fra å skrive en stor bunke, så er bunken blitt betydelig mindre. Jeg har lagd flotte julekort i år, og dere kan jo tenke hvem som er på årets julekort. Det er prinsene min, Henry og Alfred Jeg har stolt sendt ut julekort så alle kan få se hvor heldig jeg er som er mommo til disse nydelige og flotte prinsene.

Hver jul henger jeg opp en helt spesiell nisse på hver side av karmen inn til kjøkkenet. Hver nisse har en lang remse hvor jeg kan henge julekort. Da jeg fikk disse julekortnissene for veldig mange år siden, så var de stappfulle av julekort hver eneste jul. Dette har nok endret seg en del i løpet av årene. Det er tydelig at man skriver mye mindre julekort. Julekortnissene mine, de henger på samme plass i år også, og jeg er spent på hvor mange julekort som vil bli hengt opp i år. De blir neppe fylt til randen som de gjorde de første årene, men noen julekort håper jeg jo kommer i postkassen min. Kanskje kommer det også i år julekort som vil røre hjertet mitt på en helt spesiell måte. Kort som betyr noe helt spesielt. Pr. i dag så er det kun et julekort på den ene julekortnissen. Det henger der så flott, men også ensomt. Jeg får jo håpe at julekortet får litt besøk de neste dagene.

Nyt førjulstiden, og lørdagen. I dag kommer eldsteprinsen og skal være hos mommo til i morgen. I morgen skal vi på teateret for å se dukketeateret Baldrian og Musa som jeg er sikker på at mange fra Kristiansand og omegn kjenner til. Jeg var mye på Baldrian og Musa sammen med datteren min da hun var liten. Nå er det barnebarna som skal få gleden av å bli kjent med disse to dukkene, og tas med inn i deres verden. Jeg tror jeg gleder meg like mye som Henry til i morgen.