Ett spennende bekjentskap

Det har vært en stri uke med mye følelser, mye tanker og en legg full av infeksjon. Jeg måtte jo bare holde meg unna trening, noe som er så hardt, men det hender jeg skjønner mitt eget beste 🙂 Jeg er nok ikke så flink til å ta det med ro når jeg føler meg sånn tålig i form. Jeg skulle nok helst ha sittet mest mulig, men det sliter jeg veldig med…når formen kjennes grei, så gjør jeg det meste som jeg pleier å gjøre…. bortsett fra å trene…. Når man må pause mye, så er det viktig å gjøre gode ting, og det har jeg fått gjort mye av denne uken. En av tingene skal jeg ALDRI gjøre igjen, nemlig å shoppe på Black Friday. Never, ever en gang til. Jeg ga opp etter en liten time, og det var befriende å komme inn døren hjemme etter en stressende opplevelse 🙂

 

Denne uken har jeg vært på besøk på en butikk jeg nylig er blitt kjent med. Det er alltid spennende å oppdage nye butikker, og når butikken også selger varer man ikke finner ” alle ” steder, så er det ekstra spennende 🙂 Det å bli kjent med nye merker, og oppdage at man som stor også har så mye annet å velge blant enn merker man gjerne kjenner godt til fra før, det er utrolig moro! Norsk design som går litt opp i størrelse, franske klær, og også danske klær som jeg ikke kjente til fra før av. Butikken heter Mye Fint, og ligger i Grimstad. Da vi hadde Bli Ny dag for to uker siden, så var det her Snefrid på Snefrids Hus ønsket at jeg skulle låne klær. Snefrid lovet meg en flott butikk, og spennende klær, og hun hadde helt rett 🙂

Mye Fint selger danske Elinette som går opp til str. 52,og ellers en del merker som går opp til str. 48-50. Jeg falt pladask for en tunika fra Spicy Vanilla. Denne kan brukes til kjole, eller tunika, og er bare lekker! Jeg hadde jo egentlig ikke trodd at jeg fikk den på meg, men gleden var stor da den faktisk satt riktig så fint. Under dagen i Grimstad, så lærte Snefrid meg noe viktig, og veldig riktig…nemlig at vi bør ha klær som sitter inntil sidene. “Alle har et liv ” sier alltid Snefrid, og visst man kjenner godt nok etter, så stemmer vel sikkert det 🙂 Jeg så stor forskjell fra når jeg hadde på meg tunikaen fra Spicy Vanilla, og når jeg hadde på meg min grå, nyinnkjøpte bluse fra Kappahl. Jeg så veldig godt hvor mye slankere jeg så ut i tunikaen som satt inntil sidene mine…så dette skal jeg ta meg i tankene hver gang jeg skal handle overdeler. I Grimstad så hadde de også en fransk serie som jeg likte veldig godt, og som jeg passet så fint 🙂 Overdelen fra Spicy Vanilla klarte jeg ikke å glemme etter en dag hos Snefrid, så på onsdag hentet jeg den med meg hjem 🙂 For dere som ikke har så store tømmerstokker av noen bein som meg, så vil jeg anbefale dere å prøve Hold In buksene som Mye Fint selger. Til en absolutt fin pris, så er dette bukser ” alle ” faller for når de prøver de, og buksene går opp til str. 52. Dette er bukser med super stretch! By Sofie Rasmussen, Imitz, I Say og Ilse Jacobsen er også merker som føres, og som går opp til str. 48. Spennende merker, og mye flotte klær. Etter hvert skal også Bohemen inn i butikken, og det er jo et merke som går til str. 54. Litt selskapskjoler selges også som går opp til str. 50. Jeg blir så innmari glad når der er butikker som også tar inn litt store størrelser, for det er mange av oss som bruker fra str. 48, og oppover.

Mye Fint er en flott butikk på mange områder. Det var for meg en utrolig fin opplevelse å komme inn dit. I tillegg til klær, så selger de smykker, armbånd, og det man trenger av tilbehør. De selger også interiør som skiller seg ut fra mengden, og det blir en aldri så liten oppdagelsesreise med mange nye bekjentskaper. Her er det duftlys, og vaskemidler, og her er det fransk sjokolade, og krydder. Butikken skiller seg også ut på det å yte service til kundene sine. Her er det mange som har mye å lære. Her føler man seg ordentlig velkommen, atmosfæren er varm, og hyggelig, og betjeningen er utrolig hjelpsomme uten at det på noen måte virker pågående. Her er det utvilsomt kunden i sentrum, og det er ved sånne opplevelser at man ønsker å komme tilbake gang på gang…..En annen flott ting er at butikken gir 10 % av overskuddet til et barnehjem i Cambara i Brasil, og innehaveren har selv sitt store prosjekt i Kerranur i India hvor hun har vært med og startet et mikrohjelpsprosjekt hvor de hjelper fattige kvinner med barn. Hun har kjøpt inn symaskiner, betaler husleie, og strøm, samt lønn til daglig leder.

 

Med meg hjem fra Grimstad, og mitt besøk på Mye Fint ble altså tunikaen jeg falt så pladask for. Jeg gleder meg til å bruke den. Den er virkelig lekker, og det er også en god følelse når man føler seg fin i det man kjøper. Det å kjenne seg fin er noe helt nytt for meg, men det føles veldig godt å kjenne på nettopp den følelsen i blant 🙂 Det er hyggelig å oppdage nye butikker, og det er spennende å oppdage nye produsenter av klær som også kan passe oss som må opp litt i størrelse. Så neste gang du er i Grimstad, så vet du hvor du må ta turen innom! For dere som bor i Kristiansand, og omegn, så er det jo kun en liten svipptur, så er du i Grimstad 🙂 Butikken ligger i gågada, så den er lett å finne.

I morgen braker det løs med bloggens flotte adventskalender! I morgen åpner vi den aller første døren, og en av dere flotte lesere skal få den aller første gaven. Jeg vil ikke røpe hva som ligger bak den aller første døren, men jeg kan love at det er en flott gave 🙂 I morgen må du følge med, og det eneste du trenger å gjøre for å vinne gavene bak dørene i desember er å kommentere på bloggen at du ønsker å vinne 🙂 Jeg gleder meg sååå til å åpne dør nummer 1 sammen med dere! Og etter dør nummer en, så de resterende dagene frem til julaften. Julaften har en helt spesiell gave som alle som har kommentert på bloggens kalender blir med i trekningen av. Mer om denne gaven kommer snart 🙂  Siden sist, så har også Snefrid Linge på Snefrids Hus blitt med på kalenderen, så det skjuler seg også en nydelig gave fra Snefrids Hus bak en av dørene 🙂 Selv lager jeg kalender til min kjære datter, og det har jeg gjort siden hun var veldig liten. Gavene ble hengt på kalenderen som bestemor i Våle hadde brodert til henne. Kalenderen har vi tatt godt vare på, men gavene som hun har fått de siste årene, de har vært for store, og tunge til å henge på kalenderen. I år fikk jeg kjøpt flotte poser på Allhånde i Lillesand. Flotte poser med røde tall, og av litt størrelse – sånne har jeg vært på jakt etter lenge. Selv har jeg fått pakkekalender med jevne mellomrom, men det er absolutt ikke noe jeg forventer. Det er ikke alltid lett å finne 24 gaver til meg, så jeg storkoser meg med å lage til andre, og så har jeg Flaxkalender som i fjor faktisk ga meg 600 kr 🙂 Jeg hadde ett lite håp om en Bodyshop kalender i år…enten den røde, eller den grønne, men ingen julenisse har sendt den verken i posten, eller ned pipa, MEN jeg fikk den fineste overraskelsen på lørdag da min datter kom med to nydelige juleposer fulle av adventsgaver til meg <3 En gave for hver dag frem til julaften <3 I tillegg ett helt fantastisk kort som fikk meg veldig, veldig rørt…. kalenderen var fra min skjønne datter, hennes kjæreste, min aller beste, og familiens pelsball. For noen flotte mennesker jeg har nær meg <3 ” Om noen fortjener en kalender, så er det deg ” stod det bla på kortet – man kan jo ikke annet enn å bli rørt av sånt 🙂 Jeg gleder meg som en unge til 1.desember, og jeg gleder meg til å åpne alle pakkene som ligger og venter på å bli åpnet. Når det kommer til pakker, så er jeg nok en liten unge 🙂 Ha en nydelig mandag, og gled deg masse til bloggens kalender som åpnes i morgen!!

Det nærmer seg <3

Uken som skulle bli en helt fantastisk treningsuke, ble plutselig stikk motsatt 🙁 Fra å være på topp hvor det meste går på skinner, så snur ting fortere enn man aner. Mandagen som startet så fint, og jeg var så klar for en ny, spennende uke. Dette skulle bli en super treningsuke, og planene var klare. Jeg smiler til dagen, og ønsker uken velkommen, men litt utpå ettermiddagen, så kjenner jeg noe som gjør at piggene kommer ut….den ene leggen er øm, og når jeg tar av støttestrømpen, så ser jeg at leggen ikke bare er øm, men den er også rød… jeg vet veldig godt hva dette er… jeg kjenner tegnene…det er en ny roseninfeksjon på gang 🙁 Er det mulig!!!! Jeg som tror at jeg har tatt alle forhåndsregler. Såret på foten er under kontroll… tror jeg i alle fall, men for meg med lymfeødem, så er det kun det minste, mikroskopiske såret, eller kuttet som skal til før infeksjonen har full fest. Det er disse plutselige infeksjonene som gjør livet med lymfeødem ekstra tøft til tider. Når infeksjonen er i full blomst, så blir den ene leggen rød, hoven, vond, og lite samarbeidsvillig…. i noen minutter føles livet veldig urettferdig, og jeg synes forferdelig synd på meg selv….

 

Noe av det verste foruten at slike infeksjoner kan bli alvorlige om man ikke får de under kontroll, det er treningsforbudet. Det blir ingen trening denne uken, og kanskje ikke deler av neste. For meg er det krise, og plutselig er jeg litt der at jeg føler at jeg har lagt på meg sikkert 20 kg bare med et knips.  Så mange dager uten trening er en stor utfordring for meg, og slike stopp som dette, det er ikke bra for verken kroppen, eller psyken. Jeg sliter med å godta disse infeksjonene, og jeg sliter med å godta at jeg ikke kan trene på noen dager. Når jeg er skikkelig i slaget, og føler livet går mer, eller mindre på skinner, så skjer dette…. igjen….for det skjer noen ganger i løpet av et år…enda jeg gjør det jeg kan for å forhindre det. Nå er det på an igjen med stor dose pencillin, og krysse fingrene for at dette går bra denne gangen også. Jeg vet det blir utfordrende dager, og jeg vet at jeg vil gå å kjenne etter om jeg har lagt på meg, så en liten kamp med hodet vil jeg definitivt få frem til jeg er på plass på trening igjen.

 

Nå nærmer 1.desember seg med stormskritt, og jeg er litt som en unge i desember. Jeg er veldig julete, og jeg er glad i å pynte. Jeg er ikke en som pynter med alt, og overalt… jeg er nok litt bevisst på hvordan jeg vil ha det. I vårt hjem er det mye rødt, og det skinner fint i rødt i desember. Jeg er glad i nisser, men det er helst store nisser som kan stå på gulvet. Jeg er glad i store ting som gjør mye av seg. Til helgen skal det pyntes, og jeg gleder meg! Jeg skal nok legge ut litt bilder på bloggen etter hvert, og vil noe av dere dele bilder fra deres julehjem i desember, så er det veldig hyggelig 🙂 Selv om datteren min er 21 år, og voksen, så blir man aldri for stor til å få pakkekalender. Hun synes det er stor stas, og jeg synes det er minst like stor stas både å handle gavene, og å lage kalenderen 🙂 I år er jeg sannelig tidlig ute, for alle gavene er pakket ferdige, og klare, og årene før så sitter jeg alltid med dette dagen før 🙂 Fremskritt! Selv hender det at jeg er heldig og får pakkekalender, men jeg forventer absolutt ikke det… i år har jeg ønsket meg Bodyshop sin julekalender, men foreløpig er det ingen nisse som har sendt meg noen, verken i posten, eller med gjennom pipa. Jeg gir ikke opp håpet, det er enda noen dager til 1.desember 🙂

1.desember åpnes også første luke i denne bloggens adventskalender, og jeg har sagt det før, og sier det igjen : GLED DERE!!!! Jeg har så utrolig mange flotte gaver som skal deles ut frem til 24.desember. Som seg hør, og bør, så deles den største pakken ut den 24.desember. Her trenger ingen melde seg på, men du må innom bloggen hver dag for å se dagens adventsgave. Jeg vil heller ikke røpe hva gavene er. Dette skal være en overraskelse hver eneste dag, men jeg vet at jeg vil glede mange av dere i desember <3 Dette blir min hilsen i ventetiden til dere <3 Selv om jeg ikke vil røpe hva gavene inneholder på forhånd, så er det disse som har gitt gavene til årets kalender :

* Mango Frisør 

* Vita   

* BiMi Fishspa og auksjoner :

* Urtemor

* Mother India

* Handberg

* Pip Stormote

* Festival

* DNY

* Lingzi

* Spring Treningssenter

* Stormberg

* Alexis Mote

* Cosmopharma konsulent Gudrun Besteland Stray

* Sørensen Sko

* Ellinors Stue

* ZIZZI, Sørlandssenteret

* Nice Size stormote

* DIZ smykker

* Hotell Norge

* Zento

* Vita Univers – helsekurs på nett

 

Nedtellingen er i gang – jeg gleder meg masse !!! Tirsdag åpnes den aller første luken, og jeg er spent på hvem som blir den heldige vinner av bloggens aller første adventsgave 🙂  Ha en herlig onsdag! Jeg skal i dag til Grimstad, og besøke butikken Mye Fint igjen….der er det en tunika som henger, og roper høyt på meg 🙂 DU skal få være med på besøk på Mye Fint en av dagene her på bloggen 🙂 Nyt dagen, og ta godt vare på deg selv!!

Ett varmt dilemma….

Jeg skal til Syden… Hørte du ett lite hurra i det fjerne ? Jeg kjenner litt på klumpen i magen når jeg tenker på at jeg skal til varmen. Det er da jeg skulle ønske at jeg var den type person som ikke brydde seg overhode om folk så på meg. Som overhodet ikke brydde seg om de ekstra kiloene, og bare kastet klærne slik man skal når man er i varmen. Jeg skulle ønske jeg kunne kle på meg badedrakt med stolthet, og bare kose meg i vannet… men sånn er ikke jeg. Jeg er full av beundring overfor de som går kledd akkurat sånn de føler for når de er i varmen. Tenk deg en god, og varm sommerdag, og så kan man liksom ikke kle seg helt slik temperaturen tilsier… ikke går jeg i shorts, ikke går jeg i annet enn lange skjørt, jeg har en sommerkjole, og ellers er det overdeler med 3/4 arm, og sommerbukser… med lange bein….Når min søster var overvektig, så brydde hun seg katta om andre, jeg beundret henne for det, men den holdningen har tydeligvis ikke gått i arv 🙁 Jeg vil reise… jeg vil gjerne bort litt, og når jeg saumfarte nettet etter steder, og hoteller, så ser jeg til min store lykke at enkelte leiligheter har privat basseng! En sånn leilighet vil jeg ha! Jeg elsker å bade, men er ikke like glad i å vise meg i badedrakt på stranda, men med privat basseng, så trenger jeg jo ikke å bry meg om andre enn meg selv! Privat basseng må jo være fantastisk for de av oss som elsker å bade, men gjerne kan være litt alene – helt fantastisk spør du meg! Dette må jo være løsningen på alle overvektiges problemer i forhold til det å bade, eller å vise seg i badedrakt foran en haug solhungrige turister ! Jeg mener fortsatt at dette må være toppen av lykke i Syden, men så var det prisen da….når jeg ser på prisen, så ser jeg jo at vi kan få både tur, og godt med lommepenger for det kun oppholdet i leiligheten med privat basseng  🙁   Jeg visste jo at der måtte være en hake….Hotell Lopesan Baobab Meloneras er egentlig hotellet jeg har valgt ut. Der er det privat basseng – der hadde jeg følt meg som en prinsesse tenker jeg… badet og kost meg, og dermed opplevd Syden på en helt annen måte. For i Syden skal man jo bade…. Nå er ikke turen helt bestilt ennå, men jeg har nå sagt at jeg skal ta meg av alt det der, og når jeg skal bestille tur, så skjer det nok ikke i det høyeste tempoet. Jeg bruker lang tid… først må jeg finne et hotell som har over snittet god standard. Jeg skal innrømme at jeg er kresen, og jeg kikker etter både her, og der på rommene for å se at det er rent, og pent når jeg kommer til et hotell. Min mor kan ikke skjønne hvor jeg har fått denne kresenheten i fra. Da kan jeg fortelle henne at nettopp det er hennes skyld, hennes, og pappas. Alle ferieturene Norge rundt på kryss, og tvers var fantastiske turer, og fantastiske minner, men mine foreldre var aldri så nøye på hvor vi overnattet, så mange av caminghyttene føler jeg enda hadde en del gjester som ikke skulle ha vært der, og kanskje var de ikke alle sammen så rene som de burde ha vært…..dette har nok brent seg fast, og gitt meg mange mareritt, og av den grunn, så er nok jeg blitt mer kresen enn de noen gang har vært 🙂

At jeg elsker en veldig høy varme, det er vel å ta litt hardt i. Jeg svetter jo som en gris i varmen, men det er godt å reise bort en liten periode når vinteren puster kuldegrader også på oss sørlendinger. Når minusgradene nå begynner å puste oss både i nakke, og ansikt, så lever jeg fint med det altså. Jeg har aldri latt vær, og vind gjøre meg særlig deprimert. Jeg blir ikke værsyk, og jeg blir ikke høst, eller vinterdeprimert. Det eneste som kan gjøre meg lettere frustrert er når snøen daler ned i bøtter, og spann, og attpåtil kommer den aldri ferdig måket. Det at man må ut å måke hver tredje time, det må jeg innrømme er utrolig frustrerende, og jeg blir fort lei av å måke. Heldigvis har vi i den lille gata vår kjøpt oss ny snøfres i år, så nå skal det freses i takt med frustrasjonen i hodet med en gang snøen prøver å innta asfalten vår. Jeg innbiller meg at det skal bli fint å måke denne vinteren, men kjenner jeg mannfolkene rett, så kommer de til å slåss om å bruke fresen til nyhetens verdi har avtatt. Jeg hater egentlig snø, i alle fall når brøytekantene blir høye, og lite samarbeidsvillige…vinteren i fjor var perfekt, og jeg har bedt værgudene om å gi oss like lite denne vinteren her. Vil folk på ski, eller renne på akebrett, så dra til fjells, det er der snøen hører hjemme 🙂

Det er flere grunner til at det ofte kan ta litt lengre tid enn normalt for meg å få bestilt en tur. En ting er å finne ett flott hotell, men det er bare en av årsakene. Jeg er i tillegg livredd for å fly, og jeg er overvektig. Begge disse tingene er utfordrende. Flyskrekken min skal jeg skrive mer om i ett senere innlegg, og selv om jeg har blitt mindre redd de siste årene, så er det å fly ikke noe jeg gjør med glede. Jeg har hatt den beste flyskrekkteraputen til å prøve å få meg til og forstå hvordan alt det tekniske fungerer, og han har prøvd å få meg til å skjønne hvorfor jeg er redd. Han har gjort en god jobb, men ennå så bruker jeg masse energi på å fortelle meg selv at min siste dag er kommet hver gang jeg går om bord i et fly. Det er nesten så jeg tar farvel hver gang….en kan jo smile litt, men det er utrolig vondt å være så redd. Jeg hører etter på hver eneste lyd, og tror noe er galt…hver bevegelse flyet tar gjør meg redd… Likevel så flyr jeg. Jeg må det for å komme meg noen steder. Jeg har sett det meste av Norge, og nabolandene, og skal jeg se litt bredere, og videre, så må jeg opp i et fly. Det er noen forferdelige timer, men jeg har kommet ned like hel hver gang, også den gangen piloten ikke ville lande på Kjevik, flyet hadde en helt sinnsyk turbulens, det tordnet, og det lynte, og flyet avbrøt likegodt landingen, og tok turen til Sandefjord. Aldri har vel en buss vært bedre å sitte på veien mellom Sandefjord, og Kristiansand enn da 🙂

Tilbake til Syden….den dårlige sommeren vi hadde i år har nok også gjort lysten til å reise sydover større enn normalt. Min bedre halvdel trives også bedre i varmen, og jeg ser at en tid i varmen gjør han veldig godt….han elsker dessuten å fly, og har aldri vært kvinne med en del kilo for mye, men han er ser hvordan jeg har det, og ser hvordan jeg reagerer på både fly, og badedrakt, så han maser aldri, men nå er det vel bestemt sånn ca 80% at turen skal gjennomføres. De 20 siste prosentene er det jeg som sitter på, og jeg drøyer av vilje… eller uvilje…eller en kombinasjon av vil, og ikke vil 🙂 Jeg tror mange overvektige hadde sett på Syden med andre øyne om vi faktisk kunne hatt muligheten til å få leilighet med eget basseng uten at det hadde kostet såpass mye ekstra som det faktisk gjør. Ikke at man skal reklamere dette ut mot overvektige, men jeg tror mange hadde senket skuldrene litt mer når man faktisk kan ligge ved sitt eget basseng for å slikke sol, eller badet i eget basseng uten å ha tusen øyne rettet mot seg – det hadde vært livet det 🙂 Apollo har dette hotellet, og sikkert flere andre… nå er det ett nytt dilemma : Skal vi gidde å betale såpass mye for ett eget basseng? En skulle ha prøvd det ut først så man visste hvordan dette faktisk er… er det slik jeg tror, så kan det absolutt være verdt de ekstra pengene det koster…..jeg ser for meg at dette må være min Syden lykke 🙂

Kanskje må jeg også se meg om etter en ny badedrakt. Min er fra Kappahl, og er sikker 100 år gammel. Jeg ser at noe hold i cup’ene kanskje heller ikke hadde vært så dumt, en bøyle for eksempel hadde gjort susen. Når en badedrakt ikke blir brukt, men helst bare ligger og samler støv, så er det egentlig ikke så nøye hvordan den ser ut 🙂 Min badedrakt er lekker….grønn, og fin…uten bøyler 🙂 Hver sommer, så sier jeg til meg selv: Neste sommer, Heidi…da har du tatt av deg såpass at du faktisk kanskje vil kle ei badedrakt. Neste sommer da får du vist alle hvilken badenymfe du faktisk er….du har bare skjult det i veldig mange år 🙂 Neste sommer har ennå ikke kommet, men jeg gir ikke helt opp håpet om at det blir en neste sommer….. 

Har noen av dere erfaring med private basseng? Da hadde jeg blitt veldig glad om du deler dine erfaringer med både meg, og de som leser bloggen 🙂 Jeg lukker ned Apollo sin side med bilder av det flotte hotellet, og sier til meg selv at i morgen… da skal jeg få bestilt denne turen…innerst inne vet jeg kanskje at det muligens ikke blir i morgen, og når jeg endelig har helt kontroll på alt av følelser, så kan det meste være utsolgt….det har jeg vel sånn sett opplevd før….I dag er det 8 dager til jeg åpner den første luken i bloggens fantastiske adventskalender!!! 24 luker skal åpnes, og bak hver eneste luke er det helt fantastiske gaver som dere skal få. En gave fra meg til dere i den flotte ventetiden….jeg gleder meg så masse!!!! Nyt mandagen! For min del starter en ny treningsuke med tabata på Spring kl.19.30 i kveld. Det skal bli godt med en ny treningsuke da det muligens ble noe for mye Stratos nøtt, og salte chips i helgen 🙂

De små, og store gevinstene….

Før strittet kroppen mye i mot når den ante at det ville komme utfordringer. Kroppen ble ofte fort sliten, og den ble ofte veldig sliten, og når kroppen ikke helt samarbeider, så er det mye man ikke orker å gjøre. Istedenfor å ta utfordringen, og kanskje få kroppen til å samarbeide mer, så var det så mye lettere å ta de enkle løsningene, og det var mye lettere å komme med unnskyldninger, og heller lure seg unna. Alt annet var jo så tungt….

Det er tungt og være overvektig, og mye som andre gjør lett som en lek, det er innmari tungt for oss som bærer en del kilo for mye. Heldigvis har vekten ikke hemmet meg så mye i hverdagen, men jeg vet den gjør det for veldig mange . Jeg har aldri hatt problemer med å knytte skolissene, eller gjøre rent hjemme. Jeg har aldri hatt problemer med å bøye meg, eller vært nødt til å ha en inaktiv hverdag, men jeg vet at mange sliter med nettopp disse tingene. Kroppen min er heldigvis er sterk, og for meg har det alltid vært viktig å være så aktiv som jeg har kunnet, og deltatt i det som skjedde, men å bære så mange kilo for mye har jo vært innmari tungt. Jeg ville likevel ikke være den som ikke ville, eller gadd, og jeg ble ofte provosert av folk nær meg som bare satt på rumpa, og ikke orket. Jeg har aldri hatt noe til overs for de som alltid unnskyldte seg med vekten…og bare satt og klagde, og var negative. Jeg synes det er spesielt viktig for oss store at vi nettopp viser at vi kan mye selv om vi bærer på mye ekstra vekt. Jeg kunne klage jeg også, og det gjorde jeg ofte, spesielt når vi var ute på tur, og jeg visste at det kom bakker, eller tunge partier. Jeg visste det ville bli pusting, og pesing, og mange stopp underveis til toppen. Jeg visste jeg måtte  bruke tid på å hente meg inn når jeg endelig kom på toppen av bakkene… og når jeg ble sliten, så ble jeg også sur, og vanskelig.  Derfor valgte jeg ofte de letteste turene. Det var ikke moro og alltid være sistemann. Det var ikke moro å se mann og datter snegle seg fremover for at jeg skulle klare å holde tritt med dem, og fant de ut at de skulle gå i sitt tempo, så var jeg alltid en evighet bak dem. Klart jeg slet mye, og fortsatt sliter, men da er det også ekstra godt når man oppdager at jobben man nå gjør gir resultater.

Helsemessig kan det også være utfordrende å være overvektig. Det er mange som sliter med vonde knær, med vond rygg og vonde skuldre. Mange sliter med høyt blodtrykk, med diabetes 2, med høyt kolestrol og disse typiske livsstilssykdommene. Jeg vet ikke hvorfor jeg har vært ganske heldig på mye av dette. Kanskje er det arv, og gener, eller kanskje er det fordi jeg ikke bare har sittet på rumpa selv om jeg har hatt alle disse ekstra kiloene… kanskje har jeg vært heldig? Noen utfordringer har jeg absolutt hatt helsemessig, og jeg har ligget i gråsonen for diabetes 2, og jeg har hatt høyt blodtrykk. Legen har ikke vært så fornøyd med disse verdiene, men i en periode, så gikk det inn det ene øret, og ut det andre. Legen min har aldri kjeftet på meg, men han har flere ganger tatt opp emnet om vektreduksjon, men jeg stakk vel fingrene i ørene, og nektet å høre….

 

Etter jeg startet veien mot en livsstilsendring, så ser jeg hvilke fantastiske resultater det kan gi. Det er et slit å trene, men når jeg ser gevinsten jeg har fått, så er det verdt hver svettedråpe. Jeg prøver å være flink til å kjenne på både de små, og de store seirene. Det er nok mest av de små, disse aha opplevelsene når jeg oppdager at jeg kan gjøre ting jeg ikke klarte før, eller at ting går mye lettere enn det gjorde før. Jeg opplever at jeg ikke gruer meg for bakker lengre som jeg gjorde før, og når jeg er på toppen, så trenger jeg ikke hente meg inn i flere minutter før jeg kan gå videre. Jeg kjenner på at når pulsen virkelig har kommet seg høyt opp, så bruker jeg heller ikke lang tid på å få den ned igjen. Tempoet mitt når jeg går er blitt raskere, jeg blir fortalt at jeg har en mye flottere holdning når jeg går enn hva jeg hadde før. Det er så mange små, og store gevinster jeg har fått i løpet av det siste året som får meg til å innse hva trening kan gjøre for kroppen. Fastlegen min smiler, og skryter, og på hver sjekk kan han stolt fortelle at jeg nok en gang har blodtrykk som en konfirmant. Blodsukker, og kolestrol var strålende – fastlegen min var både stolt av meg, og fornøyd med grepene jeg har tatt. Det er dessuten veldig stas når han kommenterer hvor mange kilo jeg har mistet, og hvor flink jeg er – da får han en ekstra stjerne i boka mi, og han gjør meg så uendelig glad! Det er ikke alltid så lett å beskrive hvor mye bedre kroppen har blitt, men den trekker meg så mye bedre. Jeg merker hvor mye lettere det er å gå, og jeg må innrømme at det er så utrolig godt å kjenne på 🙂

Finnes det egentlig noen unnskyldning for ikke å trene? Kroppen vil hele tiden stritte i mot inntil man viser hvem som bestemmer. Min kropp stritter fortsatt mye i mot, og det er mye jeg ikke ser for meg at jeg vil kunne gjøre ennå, men jeg er blitt flinkere til så mye. Vi tar ofte de letteste løsningene.. jeg tok alltid heisen selv om jeg hater heis – nå er jeg blitt flinkere til å velge trappene. Når jeg har pelsdotten med på tur, så får han alltid lengre turer enn før fordi jeg nå synes det er helt ålreit å gå tur. Bare det å bli glad i å gå, det er ikke en liten seier for meg, men en kjempestor en! På kurs på sykehuset, så fokuserte de veldig mye på viktigheten av hverdagsaktiviteten, så nå har jeg skritt teller på mobilen for å følge litt med, og jeg har pulsbelte som jeg prøver å bruke spesielt på spinningen. Artig å se hvordan jeg ligger an i løpet av en dag. Slike lekekamerater er artige altså 🙂

Denne uken har vært ei god treningsuke, men målet er at neste uke skal bli enda bedre. Jeg mistet en treningstime denne uken, og det var ingen god følelse. Jeg sliter med en forferdelig dårlig samvittighet om jeg ikke kommer meg på trening…jeg velger å se på dette som positivt. Trening er noe jeg nå MÅ gjøre, og noe jeg VIL gjøre, og det gir meg så masse. Trening gir energi, det gir meg glede, og det gir meg en kropp som stadig samarbeider mer, og mer. Treningsuken ble avsluttet med spinning i går, og spinning er virkelig noe alle kan være med på, i alle fall de aller, aller fleste. Spinning er vel den treningsformen som er minst belastende, og ingen forteller deg hvor fort, eller hardt du skal tråkke. Du er sjefen, og spinning er kanskje den treningstimen det er lettest å være sin egen sjef. Der er det kun du, og sykkelen. Jeg sykler aldri på en vanlig sykkel. Jeg tror ikke jeg har syklet siden jeg var 7-8 år, og jeg skal heller aldri sykle, men på spinningsykkelen, det trives jeg 🙂 I går var vi en helt utrolig stor gjeng med overvektige som syklet sammen, og det er så utrolig moro å se hvor godt vi trener, og hvordan vi gir alt. I helgen blir det kanskje ikke så mye trening, men jeg skal i alle fall ha fine turer, og få beveget meg… mandag er jeg superklar for en ny treningsuke, og jeg digger at uken startes med tabata 🙂

20.november skriver vi i dag, og nå nærmer desember seg virkelig med stormskritt! Jeg skal bruke deler av helgen til å gjøre klare alle pakkene til bloggens store, og helt fantastiske adventskalender 🙂 Alle gavene er klare, nå skal de bare klargjøres, og fotograferes. Jeg gleder meg så til å dele ut en gave til en av leserne hver eneste dag frem til julaften! Egentlig burde vel kalenderen hatt ett fint navn….kom gjerne med forslag 🙂 Ha ei helt nydelig helg! Ta vare på deg, ta vare på dagen, og nyt øyeblikkene!!! Vi blogges igjen til mandag!

 

Prinsesse for en dag

I går følte jeg meg litt som en prinsesse. En dag hvor man fikk satt seg selv litt i fokus, og en dag helt utenom det vanlige. Slike uvanlige dager gjør så godt! Det å gjøre helt andre ting enn man pleier, det å gjøre gode ting for seg selv, og det å tilbringe en dag sammen med mennesker som hver på sin måte beriker dagen, det er en fin dag!

For 25 år siden jobbet jeg i Radio Sør, og i tillegg til jobben på dagtid, så jobbet jeg en del frivillig i radioens ungdomsredaksjon. Dette er en tid jeg aldri hadde byttet bort. En stor gjeng med ungdommer som brukte fritiden sin på å lage radio. Jeg ble kjent med så utrolig mange flotte mennesker, og det var utrolig fine år. To av de jeg ble kjent med for 25 år siden var Inger, og Yngvar, og selv om det er mennesker som jeg ikke har hatt jevnlig kontakt med i alle disse 25 årene, så er det mennesker som alltid vil ha en plass i hjertet mitt, og som det alltid er så innmari fint å treffe igjen. Gjennom radioen, så ble vi også kjent med Snefrid. Snefrid Linge drev med fargeanalyse i Kristiansand, og jobbet også som stylist. Snefrid er en helt unik person, ett helt fantastisk menneske, og dyktig til fingerspissene. Snefrid har lært meg masse. Ikke bare om farger, sminke, og passform, men hun har lært meg masse om livet. Hennes tanker rundt livet, om hvor viktig det er å sette pris på hver dag, hvor viktig det er å leve og ikke bare eksistere, det å ta seg tid til seg selv, og andre, dette er ting som har satt sine spor hos meg. Snefrid lever drømmen sin, og hun driver sitt arbeid fordi hun elsker det, hun elsker mennesker, hun elsker å glede andre – det er ikke pengene som driver Snefrid, men hennes enorme kjærlighet til jobben, og mennesker.

For 25 år siden hadde vi en ” Bli Ny ” dag hos Snefrid. En dag hvor vi ble nye fra topp til tå. Snefrid var med oss rundt for å finne klær som passet, hun sminket oss, hun ordnet med frisør, og vi tok både bilder, og ble filmet. Denne dagen husker jeg ennå veldig godt. Lindesnes Avis hadde faktisk en reportasje om oss, og vår dag, og det er klart at når jeg ser på bildene fra den dagen for 25 år siden, så kan jeg ikke annet enn  le 🙂 Vi følte oss jo flotte, men man ser godt at dette er 80 tallet 🙂 Bildet er dessverre i sort/hvitt, men sjekk hårfrisyren! 80 tallet var puddel, det var permanent, det var krøller….er det mulig 🙂 Brillene var kanskje også i overkant store, og hadde bildet vært i farger, så hadde dere sett den nydelige, blomstrete blusen jeg hadde på meg, og den nydelige burgunderrøde dressjakken 🙂 Jeg ser egentlig lite fornøyd ut på bildet, men det var vel fordi jeg da som nå hatet bilder, for dagen var en utrolig flott dag. Jeg tør vel nesten også  påstå at enkelte ser en del bedre ut på bildene i dag enn hva man gjorde i 1990 🙂

At det er 25 år siden denne ” Bli Ny ” dagen er ikke til å tro. Disse årene har virkelig løpt avgårde. Etter å ha sett tilbake på disse bildene, så hadde jeg lyst til å gjøre det samme, 25 år etter. Jeg kontaktet Snefrid, jeg fikk med meg Yngvar, og Inger, og i går dro vi til Snefrids Hus i Grimstad for ett aldri så lite jubileum. Denne dagen ble så fin! Dagen startet som den gjorde for 25 år siden med shoppingrunde, og besøk på Snefrids to favorittbutikker i Grimstad, Mye Fint, og Kenza. Snefrid hadde på forhånd fortalt mye fint om butikkene, og alt stemte! Selv kunne ikke jeg finne klær på Kenza, men det var en flott butikk for dere som har ” ordinære ” størrelser i tillegg til at butikken hadde masse flott interiør som absolutt vekket min interesse 🙂

Mine klær fant jeg hos ” Mye Fint ” , og jeg vet med sikkerhet at dit skal jeg tilbake! Butikken hadde klær også for oss som må opp i størrelse, og foruten ZIZZI, så hadde butikken merker jeg ikke kjente til, og det å oppleve nye merker, og nytt design, det er alltid en positiv opplevelse. Det er moro og kunne oppdage at der også finnes stormote klær fra andre enn de vi fra før av kjenner godt til. Blant klærne jeg prøvde i går, så var det også norsk design, og jeg fant min absolutte favoritt! Mye Fint har også ett godt utvalg av flott tilbehør, og der var mange flotte smykker som fristet mine øyne… ett av de ble med meg hjem 🙂 En ting som er så viktig når man er ute og handler, det er servicen. Hos Mye Fint fikk vi en helt fantastisk service uten at det føltes pågående. En følte seg så utrolig godt tatt vare på, det var en god, og varm atmosfære, noe som er ett stort pluss 🙂

Tilbake på Snefrid Hus fikk jeg endelig sett Snefrids fantastiske sted! Har du ikke vært på Snefrids Hus, så må du ta turen! For et sted! Snefrid har sin egen brudesalong hvor både brud, og brudgom finner antrekk til den store dagen. Her er flott selskapslokale, her er det suiter, og rom for overnatting. Her finner man selskapstøy, her kan man ha messer, og kurs, og her kan man ha både makeup kurs, og kleskurs. I gruva kan man sitte med en kopp kaffe, og spise et wienerbrød fra den fantastiske baksteovnen, og bare nyte livet, og det var det vi gjorde i går – vi kjente på hvor fantastisk godt det var å senke skuldrene, sette oss selv litt i fokus, og nyte den gode følelsen av å være til 🙂 I går fant Snefrid på nytt klær til oss, og jeg beundrer virkelig den eneste hannen i flokken som tålmodig var med elleville damer på leting etter klær 🙂 Selv fant Yngvar de flotteste dresser i salongen til Snefrid, og jeg så at også han satte pris på en dag som denne. Snefrid fant frem sminkekostene som hun gjorde for 25 år siden, vi ble dollet, og dullet med, og det er helt fantastisk og kunne gjøre slik i blant. For meg ga denne dagen meg ny energi. Jeg fikk være sammen med flotte mennesker, og jeg fikk gjøre noe annerledes. Det å sitte rundt bordet i gruva til Snefrid, og prate om livet, det var ett utrolig fint øyeblikk, og slike øyeblikk, og slike stunder trenger vi i blant. Dagen i går fortalte meg også noe om at vennskap ikke vaskes ut selv om det kan gå lang tid mellom hver gang man treffes. Det fortalte meg også at jeg er heldig som kjenner så mange flotte mennesker, og at jeg er heldig som har så mange som beriker livet mitt. Det fortalte meg også at man kanskje må ta seg mer tid til viktige ting som venner, og vennskap, og at man trenger å sette av tid til de gode tingene. Samtalen rundt bordet i gruva til Snefrid var en god samtale. Jeg så hvor mye andre har å lære meg, og hvor viktig det er å stoppe opp litt. Man hører stadig at man må leve mens man gjør det, og at man må nyte hvert øyeblikk, men er det ikke sånn at dette ofte bare blir ord, og lite handling..? Min reise gjennom det to siste årene har lært meg masse, ikke minst om meg selv, men det har fått meg til å sette litt andre fokus i livet, jeg merker at jeg tenker annerledes. Jeg er blitt flinkere til å gripe dagen, til å leve, og til å sette meg selv litt mer i fokus, men jeg har en lang vei å gå også her. Snefrid er en person som har så fine, og gode tanker om livet, og det å prate med henne, det er en berikelse.

Det var en utrolig fin dag hos Snefrid i Grimstad i går. For meg ble det en dag hvor gode minner ble skapt, og som jeg skal bevare godt. For dere som bor på Sørlandet, så vil jeg anbefale dere å ta en dag hos Snefrid. Samle gode venner til en ” Bli Ny ” dag, ta en sminkekveld, eller et kleskurs, eller unn deg selv en slik dag hvor det kun er du som står i fokus. De fleste av oss kvinner vil jo gjerne lære mer om hvordan man skal sminke oss, hva slags farger man kler, og ikke minst hva slags fasonger som kler kroppen vår. I tillegg til å lære mye, så trenger man en slik dag i blant hvor man bare kan nyte. Man trenger dager hvor det kun er en selv det dreiser seg om. Vi må bli flinkere til å si at vi er viktige, og at vi trenger litt tid kun til seg selv. Jeg anbefaler dere å oppleve Snefrids Hus, og jeg anbefale dere en dag hos Snefrid. Går du i giftetanker, eller har planer om selskap – jeg hadde ikke vært i tvil om hvor jeg ville ha dratt, og hvem jeg ville ha fått hjelp fra. Ikke bare er Snefrid ett helt fantastisk menneske som man blir så umåtelig glad i, men hun er dyktig til fingerspissene, og hun gløder for det hun jobber med 🙂 Snefrid lærte meg en veldig viktig ting i går når det kommer til hva slags fasonger jeg bør ha på klær, nemlig at alle har liv 🙂 Jeg skal fokusere på å finne klær som sitter tett inntil meg på sidene, og gjett om jeg så forskjellen. På bildet her ser du Inger, og meg før vi startet på klesjakten… jeg i en ganske nyinnkjøpt bluse…ikke veldig vid, men litt, og så ser dere på det andre bildet hvor mye bedre det ser ut når jeg får plagg som sitter tett inntil sidene mine…. ingen tvil om hvilket bilde jeg ser slankest ut på 🙂 Takk, Snefrid for godt råd!! 

At vi gjør dette på nytt igjen om 25 år, det er vel heller tvilsomt. Om 25 år, så er jeg 70 år, og jeg er den yngste av disse fra i går :-)…..men man skal aldri si aldri 🙂 Jeg hadde i alle fall en flott dag på alle måter, og dagen ga meg masse ny energi, og jeg oppdaget hvor godt det er å føle på å være fornøyd 🙂 Jeg er fornøyd med hvor langt jeg er kommet, og jeg er fornøyd med hvor jeg er i livet, og selv om jeg ikke er noen sylfide, og heller aldri vil bli det, så kan jeg se på bildene fra i går hvor jeg smiler så glad, og si at jeg er fornøyd – det er en fantastisk god følelse 🙂 Vi må heller ikke glemme å sette av tid til sånne dager som jeg hadde i går, og vi må ikke glemme hvor viktig det er å ha gode mennesker i livene våre! Takk Snefrid, takk Yngvar, og takk Inger for en fantastisk dag, og takk for at dere er dere. Jeg er heldig som kjenner dere! Til alle som leser bloggen : Nyt dagen, og unn deg selv å sette deg selv litt i fokus – du fortjener det!


http://www.snefridshus.no/

På tide å gripe muligheten ?

Det er mandag, og en ny uke skal fylles. Mandager er fine dager, og det er så utrolig godt å kjenne på hvor godt det er å sprette opp av senga når vekkerklokken ringer, og si god morgen til en helt ny dag, og en helt ny uke. Det er godt at jeg ikke lengre bare har lyst til å ligge under dynen, og at jeg ikke lengre gruer meg til en ny dag med masse nedsnakking av meg selv. Nå er dagene helt annerledes, og det er så fint å kjenne på at jeg har det så innmari godt med meg selv, og at jeg føler jeg er på en fantastisk god plass i livet 🙂

Mandager er fine. Man starter liksom med helt blanke ark. Uken er ny, og ennå veldig ukjent. Selv om uken nok vil inneholde mye man ennå ikke vet om, så er det også en uke hvor det skal skje mye spennende, så det blir utvilsomt en innholdsrik uke 🙂 En uke for meg inneholder faste, viktige avtaler, og dette er avtaler som det skal MYE til for at jeg dropper. Mine faste ukentlige avtaler er treningstimene jeg har sammen med treningsgruppen for overvektige. Disse tre timene i uken er blitt hellige for meg. Disse treningstimene betyr så masse for meg at jeg skal være skikkelig syk, eller det skal dukke opp noe veldig viktig for at jeg ikke kommer på trening. Timene er spikret fast i hodet, og det er ikke fordi jeg føler at jeg må gå, men det er fordi jeg har lyst til å gå. Timene gir meg så masse energi, og de gir meg treningsglede. Timene er viktige for min velvære, for min vei mot ett lettere liv, og det er så utrolig godt å kjenne på at jeg nesten fra gang til gang opplever fremgang. Treningstimene gir meg masse. De er varierte, de er utfordrende, de gjør meg dønn sliten, og de gir meg den beste følelsen når timene er over. Da er så jeg innmari stolt av meg selv, og vet at minuttene i ” helvete ” gjør så godt for kropp, og sjel.

Treningstimene sammen med gruppen for overvektige gir meg også mer enn bare selve treningen. Det at jeg vet at jeg skal treffe disse flotte menneskene er også en god grunn for å traske avgårde på trening. Jeg vet også at det betyr mye for de jeg trener sammen med at jeg kommer, og jeg vet at jeg vil bli savnet når jeg ikke er der. Det å ha noen som venter på deg betyr så utrolig mye i den prosessen jeg er inne i. Det å ha noen å trene sammen med betyr at jeg kommer meg på trening, og uten denne flotte trenings gruppen, så hadde jeg heller ikke kommet så langt som jeg er. Det å ha faste treningstimer, det er viktig. Jeg trenger å ha faste holdepunkter når det kommer til trening. Jeg må ha noe som forplikter meg.

I treningsgruppa vår, så er vi menn, og kvinner som alle har noen, eller mange kilo for mye. Alle sliter med vekten på sin måte. Noen sliter med stor overkropp, noen sliter med stor underkropp, og noen sliter med alt. Noen har 15 kg for mye mens andre har 50 kg for mye, men i en gruppe som dette, så er det ingen som bryr seg. Noen har vonde knær, andre har vond rygg, og fordelen med slike lukkede timer er at ingen reagerer. Det er ingen som kikker dersom du tar øvelsen i ditt tempo, eller om du må gjøre den annerledes, eller om du kanskje må ha en helt annen øvelse. Må man stoppe opp litt for å få igjen pusten, eller må man ta en bitteliten pause, så er det helt ålreit. Her trenger man ikke fancy treningsklær, eller siste skrik i joggesko, og det som er så unikt er at timene er kun for oss overvektige, og ingen andre. Flere overvektige skulle hatt muligheten til å trene i slike grupper, for jeg tror at ett slikt opplegg med mye trening over tid vil kunne bety ett lettere liv for veldig mange. Jeg tror mye av svaret på hva vi kan gjøre med fedmeproblematikken ligger i tilrettelagt trening over lang tid.

Jeg startet opp treningsgruppen for overvektige for 1 1/2 år siden. Da hadde jeg vært i kontakt med de fleste treningsstudioer her jeg bor. Ingen ønsket å satse på egne treningstimer for overvektige, og jeg stiller meg spørsmål om hvorfor? Vi kunne for så vidt få egne treningsopplegg, men til en pris som ingen hadde vært villige til å betale. Fedmeproblematikken øker, det blir stadig flere overvektige, men likevel så var det vel ikke nok penger i å satse på å få overvektige på trening. Akkurat i det jeg var på nippet til å gi opp, så dukket det opp en instruktør som tente på ideen min, og treningsgruppen ble en realitet.

Vi er blitt en flott gjeng på rundt 25 stykker , mest kvinner, men vi har også ett par hanner i flokken vår. Selv om vi er blitt en passe stor gjeng, så funderer jeg masse på hvorfor ikke gruppen er blitt mye større? Gruppen skulle i dag ha vært dobbelt så stor…minst….Når det nå er kommet ett unikt treningstilbud for oss overvektige, hvorfor er det da ikke enda flere som blir med? Terskelen til å gå inn på et treningssenter bør ikke være så høy nå som man vet at man vil treffe masse andre mennesker i samme situasjon, og det skulle vel gitt masse trygghet? Hva skal til for at flere overvektige vil bli aktive? Tilbudet så mange etterlyste når det ikke fantes, det finnes, men hvorfor er det sånn at man vil ha noe når det ikke finnes, men når man har muligheten, så finner man bare på nye unnskyldninger? Hva er det som gjør at overvektige fortsatt ikke vil trene? Mange i gruppen vår setter himmel, og jord i bevegelse for å få med seg treningene. ….. jeg skulle gjerne hatt svaret, for jeg kjenner at det både frustrerer meg, og gjør meg oppgitt. Litt småsint blir jeg også når noen klager over manglende opplegg, og når det står der rett foran ansiktet på dem, så skal man dikte opp et hav av  unnskyldninger!

Alt av leger, og legesentre her i Kristiansand har fått informasjon om treningsgruppen vår. Dette burde jo være en gavepakke for alle leger som aldri har noe tilbud de kan informere sine overvektige pasienter om. Nå har de det, men spørsmålet er om informasjonen ligger i en skuff, eller om de aktivt bruker dette overfor de av pasientene som trenger et treningstilbud? Jeg vet to legesentre roser tilbudet opp i skyene, og de har sagt at dette skal de informere sine pasienter om. Et legesenter har hengt opp infolappen på ventekontoret, men hva med alle de andre legene? Hvorfor bruker de det ikke? Frisklivsentralen har fått informasjonen, men lite skjer….heldigvis har vi et treningssenter som fortsatt har stor tro på tilbudet til overvektige, så de fortsetter det gode tilbudet til oss, og vi overvektige i treningsgruppen er evig takknemlige til Spring som gir oss muligheten til å få ett lettere liv, og en bedre helse.

Jeg gleder meg til en ny treningsuke. I kveld er det tabata, og det er en time jeg liker veldig godt. Høyt tempo, masse svetting, dyktig instruktør, og så er jeg dønn sliten etterpå…  på en veldig god måte. Det er så utrolig godt å føle på at jeg kan glede meg til trening. Den følelsen har jeg aldri hatt når jeg har tuslet rundt på ulike treningssentre alene. Jeg gleder meg til å slite meg helt ut, gleder meg til å gi alt, og nesten fra gang til gang, så opplever jeg fremgang, og jeg opplever at øvelsen jeg ikke klarte helt for to uker siden, den sitter plutselig – den mestringsfølelsen kan man sveve lenge på. Midt i all svettingen, i en sliten kropp, så smiler jeg fordi jeg mestrer! Jeg hadde vel ikke helt trodd at jeg skulle komme dit at jeg gledet meg til trening, og det er en stor seier. De ytterst få gangene motivasjonen kanskje ikke er på topp, så tenker jeg på den flotte gjengen som venter å se meg på trening, og det er motivasjon så det holder.

Skulle du bo i Kristiansand, og være overvektig, så vit at vi er en flott gjeng som venter på å få deg med i treningsgruppen vår. Ta kontakt med meg, og bli med! Dersom du ikke bor i nærheten av min by, så kanskje jeg har sådd noen frø.Kanskje er det mulig å starte lignende grupper andre steder i landet? Kanskje er det treningssentre, eller uavhengige instruktører som ser behovet for å få overvektige aktive gjennom trening? Kanskje kan man danne gågrupper, eller bli med i en eller annen Tjukkasgjeng nær der man bor. Der finnes muligheter, og jeg vet at samhold gjør det så mye lettere å gjøre noe med situasjonen man er i. Jeg går en del i tillegg til gruppetreningene, og har min egen monsterløype i nærheten av her jeg bor. Jeg har ofte veldig vondt i viljen når jeg vet det er tid for å gå i løypa, men jeg kan vel stolt si at jeg vinner over den vonde viljen 90% av gangene… men i løypen vil jeg gå alene, helt alene. Jeg skal puste, og pese, og gå i mitt eget tempo. Kun to får lov å bli med meg ut å gå. Den ene er mobiltelefonen, og den andre er øretelefonene – uten musikk hadde den vonde viljen nok hatt overtaket 🙂 

En ny uke ligger foran oss – husk å fylle den med ting som også er gode for deg selv. Man har ofte i en hektisk hverdag en tendens til å glemme seg selv fordi man skal huske på alle andre. 

Ett sterkt møte

Det siste døgnet har jeg tenkt mye. Et møte i går har fått meg til å skjønne hvor heldig jeg er. Jeg er så utrolig heldig som har mulighet til så mye selv om jeg ofte er litt småsur fordi det ikke er en hytte i familien, og fordi jeg heller ikke kommer fra en velstående familie hvor penger aldri er noe spørsmål. Selv uten hytte, og selv uten millioner av kroner i banken, så er jeg så heldig som har en god familieøkonomi, og en økonomi som gir oss muligheter. Jeg vet at jeg har de pengene som jeg trenger til mat, jeg kan kjøpe meg en ny jakke når jeg har behov for det, ferie har vi alltid hatt, familien har mulighet til å gi hverandre fine gaver både til bursdager, og jul, jeg kan belønne meg selv når jeg har vært ekstra flink med trening, og viktigst av alt : der er alltid penger til de faste utgiftene, og regningene som kommer. Heldigvis så har jeg aldri kjent på kroppen hva det betyr å slite økonomisk. Jeg har heldigvis ikke kjent på følelsen av og ikke få endene til og møtes, og jeg har aldri opplevd og ikke ha muligheten til å kjøpe den maten man trenger, eller betale de regningene som skal betales . Jeg har aldri vært nødt til å nekte datteren min fine opplevelser, opplevelser som mange av oss tar som en selvfølge, men som faktisk ikke er en selvfølge for mange rundt oss. Klart jeg gjerne skulle hatt en større økonomisk frihet, jeg vasser ikke i penger, men vi klarer oss fint, og etter ett sterkt møte i går, så vet jeg at takknemlighet er noe jeg vil kjenne mye mer på i fremtiden.

Gjennom jobb i radioen, så har jeg ved to anledninger lagd en reportasje om en frivillig organisasjon som heter ” Hjelp oss å hjelpe Vest Agder .” Dette er engler på jord. Mennesker som på frivillig basis ønsker å hjelpe mennesker som sliter, og det uten ei eneste krone i offentlig støtte. Organisasjonen jobber omtrent døgnet rundt , spesielt nå før jul, for og kunne hjelpe andre. For disse menneskene så er det gleden ved å hjelpe andre som driver de i arbeidet. At det er nød i landet jeg bor i, i fylket mitt, og byen min, det er nesten ikke til å tro. Mennesker rundt meg har ikke har råd til mat på bordet, og det er nettopp mat, og klær de fleste henvendelsene dreier seg om. Vår familie har middag på bordet hver dag, og det har sikkert du også. For oss er dette en selvfølge, men sånn er det faktisk ikke for alle. Jeg tør nesten ikke kjenne på den vonde følelsen det må være når lommeboka er tom, og man må innse at der ikke er mulighet for verken mat, regninger, eller for å gi barna det de trenger.

I går besøkte jeg organisasjonen i forbindelse med en avisreportasje jeg skal lage. Jeg var på lageret deres hvor folk som trenger hjelp kommer, og hvor folk som vil hjelpe kommer for å gi sin hjelp. I går fikk jeg møte en som var der for å hente mat, og møtet har gjort sterkt inntrykk. ” Per ” er familiefaren som hadde alt. Han hadde alt han ønsket seg av materielle goder, han hadde en veldig godt betalt lederjobb. ” Per ” var den som hadde anledning til å hjelpe, og som stadig snakket om å gjøre noe for andre. Han ga litt til Fretex nå og da, men ellers levde han det gode livet sammen med samboer, og 4 barn….aldri hadde han trodd at livet kunne snu fra topp til bunn, aldri hadde han trodd at han kunne miste det han hadde, og aldri hadde han trodd at han skulle komme i en situasjon hvor han måtte be andre om hjelp til mat…men livet snudde.” Per ” ble syk, han opplevde dødsfall tett innpå seg, og livet raste. Den gode lønnen han en gang hadde ble redusert til 66%, familien måtte leve på kun en inntekt, og plutselig stod han der, og opplevde livets tøffe sider. Skammen han følte var så stor, og det tok lang tid og komme dit at han faktisk måtte spørre andre om mat som han ikke selv hadde anledning til å kjøpe. Han som familiefar skulle jo være pilaren, det var han som skulle sørge for at familien hadde det de trengte….” Fra å være vant til å prate foran store forsamlinger, så stod ” Per ” nå utenfor et lager i Kristiansand for å be om hjelp til mat….. Per ” gruer seg til jul, og det faktum at han ikke kan lage den samme julefeiringen for familien sin som han kunne før. Han er en av mange som har søkt organisasjonen om hjelp til julemat denne julen….”Per ” er evig takknemlig for at ” Hjelp oss å hjelpe Vest Agder ” finnes – de er engler på jord avsluttet Per samtalen vår med. Med seg hjem hadde han fått 3 gode poser med mat til familien, en hjelp som betyr så enormt mye i en vanskelig tid av livet.

 

Møtet med ” Per ” forteller meg hvor takknemlig vi bør være de av oss som har det vi trenger, og det forteller meg også hvor fort livet kan snu for oss alle. Fra å være på toppen av livet, så kan ting endre seg fortere enn man tror…og da tenker jeg at det å være takknemlig er så uendelig viktig. ” Per ” sa en annen ting også som satte spor i meg….” barna får ikke ” alt ” de ønsker seg denne julen, men de får masse kjærlighet, og det er det som betyr noe.” Hvor mye sannhet ligger det ikke i sånne ord? Jeg sier ikke at vi skal la være å kjøpe julegaver verken til barna, eller familien, men jaget etter å gi barna ” alt ” de ønsker seg er kanskje blitt det viktigste? Jeg kjenner folk som kjøper seg fattige på julegaver til barna fordi barna må ha det de ønsker seg, og barns ønskelister er liksom ikke snaue heller for tiden. Jeg kjenner meg igjen… vi har aldri gitt datteren vår ” alt ” hun ønsket seg, men med et barn, så er det klart at det har gått en del kroner i gaver til henne. Vi tror jo at gavene er det som er julen, og uten ny Iphone, Ipad eller andre dyre ting, så blir barna skuffet. Jeg tror vi har mye å lære av ” Per “, og jeg tror vi har mye å lære oss selv, og barna våre. Hvor heldige er vi ikke som slipper å grue oss til jul? Hvor heldige er vi ikke som kan glede oss? Vi kan pynte, og lage den gode julestemningen i huset. Vi kan bake, og handle inn julemat. Vi kan kjøpe gaver til hele familien, og nyte en fantastisk førjulstid, og nettopp de skal vi også!  Jeg sier ikke at vi skal gi slipp på denne gleden, for det skal vi absolutt ikke. Å få kjenne på denne gleden, det er så utrolig viktig, og det er en fantastisk følelse, men det er viktig at vi faktisk har tid til å kjenne på den gode følelsen. Det er viktig at alt ikke bare blir styr, stress, jag og tomme lommebøker….  Vi SKAL glede oss, og vi skal lage en fin julefeiring for familien vår. Vi skal spise god mat, og vi skal både gi, og motta fine gaver…. samtidig så håper jeg flere vil tenke på alle de som gruer seg til julen fordi de ikke kan gi familien den julefeiringen de fortjener. De av oss som har anledning kan kanskje strekke ut en hånd til alle de som trenger hjelpen vår. Der er mange som trenger julemat, og som trenger julegaver – kanskje kan vi gjøre litt for å hjelpe? Kanskje kan vi handle litt ekstra mat når vi er på butikken, eller kjøpe noen små gaver som andre kan få lov til å pakke opp på julaften…kanskje kan vi gi en 50 lapp slik at organisasjonen kan kjøpe inn julemat til de som trenger det.

” Hjelp oss å hjelpe ” er en organisasjon som ikke bare finnes i mitt fylke, Vest Agder. Disse finner man mange steder i landet, og på Facebook finner man mange av de med kontaktinformasjon. Jeg oppfordrer de som kan til å hjelpe med det de kan. I går da jeg besøkte lageret, så hadde jeg med meg to poser med julegaver, og håper det vil glede noen barn på julaften.Mens jeg var der kom det også andre med julegaver de ønsket å gi, og der kom en ung dame med bilen full av klær, leker og andre flotte ting som hun ønsket å gi bort til noen som hadde behov for det – det er så fantastisk å se en slik giverglede. Organisasjoner som dette kan ikke hjelpe uten hjelp fra oss som har anledning til å hjelpe. Ser du ei grønn handlekurv på vei inn til nærbutikken din, så kjøp litt ekstra, og legg i kurven på vei ut igjen 🙂 Dette er jo også bare en av en rekke organisasjoner som hjelper de rundt oss som sliter – takk for at dere finnes! Jeg skal nå i gang med å pakke ned en del klær som min datter aldri vil bruke igjen, og mye av dette er heller aldri brukt. Jeg vet at noen der ute trenger det, og det føles godt å kunne hjelpe. Ett litt annerledes blogginnlegg i dag, men med så mye inntrykk, og tanker etter i går, så måtte jeg dele disse tankene med dere. Livet som jeg opplever det, det gode livet hvor vi har det vi trenger,  sånn er det ikke for alle, og for noen så snur livet helt plutselig….

 

Jeg har trukket en vinner av gavekortet på Fishspa hos BiMi Fishspa i Vennesla : https://www.facebook.com/groups/105798216206187/?fref=ts   Det ble veldig mange navn i bollen også denne gangen, og det synes jeg er veldig moro!! Den heldige vinneren av gavekortet ble Janne Sande!! Hipp Hurra, og gratulerer så masse, Janne!!! Jeg tar kontakt med deg på mail 🙂 Nedtellingen til bloggens store adventskalender er absolutt i gang, og det dukker stadig opp nye gaver som skal gis bort til dere som leser bloggen min. Så noen dager er det kanskje to som blir trukket ut som vinnere 🙂 Fra oversikten på mandag, så har jeg også fått en nydelig gave fra Diz : https://www.facebook.com/Dizsmykker/?fref=ts , og jeg har fått gavekort fra Hotell Norge her i Kristiansand : http://hotel-norge.no/  Hva alle adventsgavene er forteller jeg ikke ennå, men dere kan GLEDE dere en hel masse !!!! Jeg får noen henvendelser hvor jeg blir spurt om det er for sent å bli med å gi gaver, og det er det selvsagt ikke. Er det noen som vil være med på kalenderen ved å gi en gave, så ta kontakt ved å sende en melding til meg 🙂

 

Nyt fredagen – ukens aller beste dag!!! Nyt også helgen – og ta vare på hver dag, og hvert øyeblikk!

Slankeoperasjon – nåtidens lobotomi

 

Opp igjennom årene, så har jeg vært så heldig at jeg har møtt, og blitt kjent med en rekke flotte mennesker. Mennesker med masse kunnskap, og stort engasjement. En av disse er Linn Kristin Brænden som i dag skal gjesteblogge her hos meg. Linn Kristin, og jeg har begge ett brennende engasjement for å hjelpe overvektige, og vi ønsker å jobbe for at både overvektige, og staten skal se at det finnes andre gode løsninger enn å legge seg under kniven, og la seg slankeoperere.

Linn Kristin Brænden har selv slitt med fedme, og en dårlig helse i mange år. Hun har gått i alle fellene, og tatt alle omveier som er mulige å ta. Linn Kristin fant til slutt det som fungerte for henne, og med bakgrunn i sin egen helsereise, så startet hun å blogge i 2012, og begynte også å holde kurs. Dette har nå blitt videreutviklet, og har nå blitt ett komplett helsekurs på nett som heter Vita Univers .

Linn Kristin, og jeg har begge ett brennende engasjement for å hjelpe overvektige. Linn Kristin med sin egen erfaring, og sin kunnskap basert på kostholdsdelen, og jeg med mine erfaringer med vektnedgang ved hjelp av trening, og mental jobbing. Vi ønsker begge å jobbe for å være med på å endre det offentlige behandlingstilbudet slik at færre velger slankeoperasjon fremover. Over 3000 personer får innvilget slankeoperasjon i dag. Organer blir tuklet med for at vi skal oppleve lykke over å ha en slank kropp! Det er fullt mulig å leve ett godt liv med masse lykke om man ikke veier 60 kg. Det bør ikke være en tynn kropp som er hovedfokuset – det bør være en sunn, og frisk kropp, og da ligger ikke løsningen i en slankeoperasjon. Staten bruker svimlende summer hvert år på slankeoperasjoner, og i tillegg kommer alle kostnadene ved fjerning av overflødig hud, og der er store utgifter på det som oppstår av komplikasjoner…… En slankeoperasjon i det private helsevesen koster ca 140000 kr. Aleris alene utførte 800 slike operasjoner i 2011. Når det hvert år utføres ca 3000 slike operasjoner i Norge, så snakker vi om en prislapp på ca en halv milliard kroner årlig ( 500.000.000 NOK )   

Les Linn Kristins blogginnlegg, det er tid for ettertanke.

 

 

Slankeoperasjon – nåtidens lobotomi

av Linn Kristin Brænden

 

Jeg mener det. Slankeoperasjon er lobotomi. Filmen. “Gjøkeredet”. Jeg gråt. Vil våre barn gjøre det samme i sin etterpåklokskap når de ser resultatene av desperasjonens handlinger for å bli slank?

“One flew over the cuckoo’s nest”. “Gjøkeredet” på norsk. Vi så filmen i psykologi valgfag. Den gjorde inntrykk. Jack Nicholsen var utrolig sexy på den tida. Det førte til at det gikk en aldri så liten lokal Nicholsen epidimi hos meg og vennene mine. Men det var ikke derfor Gjøkeredet gjorde inntrykk. Det var tragedien. Lobotomien. Og vi satt der og kunne ikke forstå. Hvorfor??? Hvordan var det virkelig mulig å tro at dette var den beste behandlingsmåten på schizofreni, psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser?  Men det er lett å være etterpåklok.  Visste du at mannen som utviklet metoden for lobotomi fikk Nobelsprisen i medisin med begrunnelse at han hadde bidratt til å løse et pleieproblem innenfor Psykiatrien? Egas Moniz het mannen. I perioden 1947-1957 det ble utført flest lobotomier i Norge, tilsammen over 2500. Sammenlignet med USA og andre land i Europa er dette et veldig høyt tall. Operasjonen ble som oftest utført uten pasientens samtykke, altså under tvang. Mange av pasientene som ble behandlet, ble roligere og enklere å ha med å gjøre, men mistet initiativ og framdrift. Andre fikk mer omfattende funksjonsreduksjon, og ganske mange ble varig pleietrengende, svært få kom tilbake i yrkeslivet. En del døde i tilslutning til operasjonen, eller som følge av senkomplikasjoner. (Kilde: Wikipedia) 

Slankeoperasjon er amputasjon av friske organer. Er det noen forskjell mellom omskjæring av kvinner/menn og en slankeoperasjon? Begge fenomen er kulturelt betinget og blir forsvart ut i fra normen de praktiseres i. Det betyr ikke at det er riktig å gjøre det. Det betyr ikke at effekten man søker å oppnå gjennom utøvelsen/praksisen oppnås. Kontroll over kjønn, kontroll over hygiene eller kontroll over vekt. Det eneste som gjør en slankeoperasjon noe mildere i sin form er at det er større grad av frivillighet.  Slankeoperasjon er amputasjon av friske organer. Pakket inn i forsknings sjargong lyder det slik: “Sånn sett er fedmeoperasjon et stort paradoks. Kroppens innside rekonstrueres, og gjøres unormal, for å kunne få et normalt liv” sier Berg.(Anita Berg ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Hun har fulgt sju pasienter med sykelig overvekt gjennom det første året etter en fedmeoperasjon.)

Det har vært en 11 dobling av slankeoperasjoner de siste 10 årene. Fra 150 operasjoner i 2004 til over 3000 i dag!  (Her er det også  for øvrig store mørketall  siden mange velger å la seg operere i utlandet gjennom “helsereiser” etc.) Operasjonen  medfører underkastelse av et strengt regime med mange tøffe restriksjoner. Kroppen blir ustabil og du blir helt avhengig av å spise riktig. Noen kan aldri spise “normalt” igjen, og spyr opp maten igjen selv flere år etter operasjonen.  Behandlingen krever stor egeninnsats fra pasienten, og løsningen er ikke så enkel som mange tenker at den er når de velger seg denne løsningen. Gjennom slankeoperasjon reduseres både næringsinntak og næringsopptak, og kroppen kan påføres mangelsykdommer som følge av operasjonen. “Man mister altså mange næringsstoffer, og må lære seg å leve deretter, for å unngå feilernæring og underernæring.” (Berg) Det ER deilig å gå ned i vekt når man er for stor. Det er deilig å mestre kroppen. Den adlyder. Den blir mindre. Du blir mett. DU FUNGERER! Selvsagt er det deilig å kunne sitte med beina i kryss. Å kunne gå opp en trapp uten å måtte hente pusten på toppen. Men det er ikke nødvendig å gå gjennom tortur for å få det til. Og det kan likevel gå fort. INGEN skulle fått lov til å få slankeoperasjoner uten å ha prøvd ketogen kost først. Ketogen kost fungerer. Så hva er det som gjør at ikke dette er et automatisk valg? Barn ned i 13 års alderen blir operert. Det finnes ikke god langtidsforskning på  feltet. Vil våre barn gråte når de ser filmen? 

 

Kilder:  http://www.forskning.no/artikler/2013/februar/347589 http://no.wikipedia.org/wiki/Lobotomi

 

Hva slags tanker har du om slankeoperasjoner?

Vil du bli bedre kjent med Linn Kristin, og hennes helsekurs på Vita Univers, så finner du mer info her : www.vitaunivers.no

 

 

Den fine ventetiden – gled dere!

I noen ting, så kan jeg nesten føle meg som et barn. Jeg ELSKER pakker 🙂 Nå som julen nærmer seg med stormskritt, så er det bare å glede seg til gaver, masse gaver 🙂 Jeg er ikke kravstor, og må ha dyre, flotte ting, men mye pakker er veldig moro…nå er det sånn at jeg er minst like glad i å gi gaver som å få, så jeg storkoser meg når jeg nå veldig snart setter i gang julehandelen for fullt. Jeg legger mye i hver eneste gave. Jeg er nok ikke den som ” bare kjøper noe “. Jeg ønsker å kjøpe noe som jeg vet at vedkommende vil like, og bruke. Min bedre halvdel har nok gitt opp å være med på julehandelen for lenge siden, for det går nok mye tid, og det er ikke bare en butikk som blir besøkt. Man må jo få et overblikk over hva de forskjellige har før man bestemmer seg. Jeg bruker også god tid på å pakke inn gavene, og prøver å finne både papir, bånd og koselige detaljer som kanskje gjør at gavene skiller seg litt ut fra mengden. Så som dere skjønner, det er like stor glede i å gi som å få, men jeg må bare være dønn ærlig på at jeg ELSKER gaver, og begynner å kjenne på julegleden, og den fine ventetiden <3

Hvert år lager jeg pakkekalender til min datter. Jeg synes det er supermoro å bruke god tid på å finne 24 gaver til henne. Selv om hun nå er 21 år, så får hun fortsatt pakkekalender, og det skal jeg fortsette med å lage til henne. Kalender har jo ingen alder 🙂 Jeg bruker nok mer enn 30-40 kr pr.pakke, så det blir sånn sett en dyr kalender, men hun er verdt det 🙂 Det hender jeg lager kalender til flere enn henne slik som jeg gjorde i fjor. Da lagde jeg 4 pakkekalendere: en til min datter, en til kjæresten hennes, en til min bedre halvdel, og en til min kjære mamma. Det hender jeg også får pakkekalender, og det er jo ikke til å legge skjul på at det er stor stas. Min kjære sliter nok med å finne disse 24 gavene, og jeg kan se for meg hvordan han svetter, og lider for å finne disse små, koselige gavene som jeg skal ha i adventstiden. Det er nok derfor dette ikke er noen årlig tradisjon – han trenger tid til å komme seg mellom hver kalender 🙂 Jeg er vanskelig å kjøpe til sies det, og jeg ser faktisk den. Jeg er nok ingen lett person å kjøpe gave til…ikke at jeg er kravstor som fortalt tidligere, men jeg har liksom mine ting, og mine merker jeg bruker på det meste, og da ser jeg at det fort kan bli en utfordring. Jeg har jo også min stil, og smak, og vet veldig godt hva jeg liker, og ikke liker…så i år tror jeg ikke det blir noen pakkekalender, men det går helt fint – akkurat der liker jeg mye bedre å gi enn å få.

 

Vi nærmer oss desember, og mange holder nok som meg på med å lage pakkekalender til sine, eller planlegger kjøp av kalender. Julegaver skal planlegges, og kjøpes, og det er nok ikke alle som er like julete som meg, og som gleder seg til alt dette. Om man bruker tiden litt, så kan det å handle gaver, og forberede julen være utrolig koselig. Om man må kave rundt i ett evig stress, så ser jeg at gleden fort kan forsvinne. Jeg er nok veldig julete, og huset er ferdig julepyntet til 1.desember, og hos oss så er også juletreet oppe  lenge før julaften. Hjemme var tradisjonen å pynte treet lille julaften, men den tradisjonen har jeg ikke ført med meg videre til vår familie. Rundt 10. desember står som regel treet ferdig pyntet, og skinner så fint. Noen synes dette er forferdelig tidlig, og kan ikke skjønne at vi kan finne på å pynte treet så tidlig, men for oss, så er det viktig å kose oss før jul med alt det innebærer. Den gode, lune stemningen det skaper med et julepyntet hus, det er en stemning jeg ønsker å kjenne på i hele desember….for så fort det blir 1.nyttårsdag, så er det ut med alt som har med jul å gjøre. Da er både julepynt, og juletre borte vekk, og jeg er møkklei jul  🙂

I år hadde jeg lyst til å glede dere som leser bloggen min, og jeg hadde lyst til å lage en adventskalender til dere. For å få til det, så var jeg avhengig av at en del butikker, og firmaer hadde lyst til å være med i form av å gi gaver som jeg kunne dele ut til dere. Jeg hadde ingen tanker om store, flotte gaver, men en liten førjulshilsen fra meg til dere. Jeg er helt målløs over gavene som er blitt gitt til kalenderen, så dere kan virkelig glede dere til en helt fantastisk desember!!! Hver dag fra 1.-24.desember, så skal en av dere få gaven som ligger under dagens luke, og jeg gleder meg virkelig til å dele ut alle disse flotte gavene!! Det blir ingen konkurranse med spørsmål om det ene, eller det andre for at man skal vinne gavene i kalenderen, det holder lenge at du ønsker å være den som får førjulshilsenen fra meg 🙂 Bildet på bloggen i dag viser bare en liten del av alle gavene som skal deles ut 🙂 🙂  En rekke butikker, salonger og firmaer er med på årets kalender, og jeg vil ennå ikke røpe hva gavene er, men jeg vil i alle fall nevne hvilke som er med på å gi årets adventsgaver til dere :

 

* Nice Size : https://www.facebook.com/Nice-Size-277638359083451/?fref=ts

* Alexis Mote : http://www.alexismote.no/

* Vita

* Mango Frisør : https://www.facebook.com/Mango-Frisør-112595188812218/?fref=ts

* BiMi Fishspa, og auksjoner : https://www.facebook.com/groups/105798216206187/?fref=ts  

* Urtemor : https://www.facebook.com/BioTeam-Helhetsterapi-127691605882/?fref=ts

* Mother India : https://www.facebook.com/Motherindia.kristiansand/?fref=ts

* Lingzi : https://www.facebook.com/Lingzi-218981735972/?fref=ts 

* Spring Treningssenter : http://www.springtrening.no/

* Stormberg : http://www.stormberg.com/no/

*Sørensen Sko : https://www.facebook.com/JSorensenSko/?fref=ts

* Cosmopharma konsulent Gudrun Besteland Stray : www.cosmopharmas.com/NO22705

* Ellinors Stue : https://www.facebook.com/Ellinors-Stue-737863952915609/?fref=ts

* DNY : http://www.dny-cph.dk/

* PIP Stormote : https://www.facebook.com/pipstormote/?fref=ts

* Festival : http://www.festivalstromper.dk/

* Handberg : http://www.fashiongroup.dk/

* Zento : https://www.facebook.com/ZentoAccess

* ZIZZI, Sørlandssenteret : https://www.facebook.com/Zizzi-Sørlandssenteret-236313769828478/?fref=ts

* Vita Univers : https://vitaunivers.no/

Alle disse har gitt flotte gaver som jeg skal dele ut til dere i desember – gled dere en hel haug!!!!!

Håper mange gleder seg til bloggens flotte adventskalender, og dette er virkelig flotte gaver som plutselig koster ganske så mye, så jeg er skikkelig stolt over det jeg har fått til sammen med glade givere 🙂 Selv tror jeg nok ikke det vanker noen pakkekalender på meg i år, men det går så fint. Jeg har en kalender jeg har veldig lyst på, så det er jo lov å håpe at en snill førjulsnisse kommer med denne som en adventshilsen til meg. Den koster masse, så jeg tenker at det i alle fall er lov å håpe, og drømme. Jeg elsker mange av Bodyshop sine produkter, så her er det nok mange godsaker inne i denne flotte kalenderen, så kjære julenisse : Jeg har vært skikkelig snill i år, så denne kan du godt legge pent innpakket på trappen min. Du kan fint sende den i posten også til meg, ellers så har vi ikke fyret så masse ennå, så pipa er nok også ren, og fin 🙂

Ut på tur, men like sur :-(

Noen ganger er det utrolig vanskelig å motivere seg selv til visse ting, og for min del, så er det å gå i Sukkevannsløypa en av tingene som ikke alltid er lett å motivere seg til. Sukkevannsløypa er en lysløype i nærheten av her jeg bor, og deler av løypa er veldig tøff. Bakkene er virkelig bratte, og jeg kan egentlig aldri se for meg at jeg kommer til å verken løpe disse opp, eller at jeg vil gå disse i ett skikkelig tempo. Dette er også grunnen til at jeg aller helst vil gå denne løypa alene. Jeg er nok ingen solstråle når jeg puster, og peser meg opp bakkene, og når jeg aller mest har lyst til å snu fortere enn vinden. Når jeg går alene, så kan jeg være så sur jeg bare vil der jeg tramper avgårde, og så har jeg god musikk på ørene så jeg slipper å høre meg selv puste. Av og til har det vært elg i området, men når jeg først har psyket meg opp til å gå løypa, så hadde jeg nesten ikke merket om elgen hadde pustet meg i nakken en gang.

Noen ganger, som bla denne uken her, så har jeg hatt null lyst til å gå, men så er det denne stemmen inni meg som sier at jeg selvsagt skal det. 30 minutter av en hel dag er jo ingenting, så da tusler jeg av gårde, men noen ganger sitter det sååå langt inne. Jeg vet ikke hvor mange ganger denne uken at jeg bare har hatt lyst til å snu, og det er jo en seier når jeg faktisk ikke gjør det. Når jeg er ved løypa, og vet hva som ligger foran meg, så kan jeg bli skikkelig grinete. Ofte fordi jeg kjenner en tabatatime, eller en puls time i beina, og dermed vet at dette blir en tung tur. Lymfebeina mine spiller jo heller ikke alltid på lag med meg, og tunge bein opp bratte bakker, det betyr ekstra jobbing for å komme opp. Denne uken har jeg slitt mye på turene…kroppen har ikke vært så gal egentlig, men jeg hadde bare ikke lyst. Ut på tur fikk en ny mening denne uken. Aldri sur er et begrep som ikke helt passer inn på en del av mine gåturer. Ikke at jeg aldri smiler, og er fornøyd der jeg går, noen ganger danser jeg jo nesten av gårde på en rosa sky, og føler jeg har sjumilsstøvlene på, men det er ikke til å stikke under en stol at jeg nok også ofte går der småsur, og grinete….det verste er at jeg ofte ikke har den store grunnen til å være sur, men det er liksom bare det at jeg ikke vil, men så gjør jeg det likevel, og der er det en konflikt meg i mellom 🙂

En del dårlig vær denne uken har jo ikke hjulpet på gåhumøret mitt. Våt både her og der, glatte blader, og pinner overalt, vanndammer – slike ting gjør meg ikke akkurat mer fornøyd. Lurer på om de som møter meg i løypa ser en tordensky rundt meg. Jeg gjør ett tappert forsøk på å smile til de jeg møter, og jeg satser på at det bare er den innvendige meg som skjønner at smilet ikke alltid er like ekte 🙂 Ofte er det bare de første bakkene som er ille, og når jeg kjenner at dette går så mye bedre enn fryktet, så går resten av løypa som en drøm, men denne uken var tung, skikkelig tung 🙁 Smilet kom ikke etter de første bakkene. Smilet kom først etter at jeg hadde gått hele løypa, og skjønte at jeg hadde gjennomført. Da smilte jeg bredt, og kunne slå fast at jeg hadde vunnet over meg selv… igjen 🙂

Etter å ha gått denne løypa utallige ganger, så merker jeg jo hvor mye lettere jeg går den nå enn før. Jeg merker veldig godt at formen er på ett helt annet nivå enn tidligere. Bakkene er slitsomme, men jeg går de opp i mitt Heidi tempo uten stopp, og først på toppen puster jeg bittelitt før jeg går videre. Tidligere hadde jeg masse pauser før jeg var på toppen, og på toppen måtte jeg tidligere puste både godt, og lenge før jeg trasket videre. Det er en stor seier og merke fremgangen. Dette er lønn for alt jeg legger ned i av jobb for å få en bedre helse. Jeg merket det på tempoet når jeg går at det er blitt ett helt annet. Jeg merket at selv om pulsen jobber godt opp bakkene, så går den raskt ned igjen, noe som igjen forteller meg at formen er mye bedre. Det er en helt fantastisk følelse å kjenne på hvor mye lettere jeg beveger meg rundt i løypa, og sånn sett overalt. Når jeg går tur med pelsballen, så merker jeg at turene blir stadig lengre. Turene som jeg følte var lange før, de tar jeg ikke lengre fordi jeg føler jeg ikke har begynt å gå før jeg er hjemme igjen – dette må vel være bra dere 🙂 Min bedre halvdel kommenterer stadig hvor mye fortere jeg går, og hvor mye lettere jeg beveger meg, og det gir meg en utrolig god følelse : Jeg er på riktig vei, og jeg ser det, føler det, og klarer nå å si at jeg er stolt 🙂

I oktober ga jeg dere som leser en utfordring, nemlig å være aktiv 30 minutter hver dag måneden ut. Mange tok utfordringen, og jeg merket at konkurranseinstinktet ble tent hos mange 🙂 Om ikke alle klarte å være aktiv hver dag, så klarte man mer enn før, og man gjorde hele tiden sitt beste, og mere til, og jeg er imponert over dere! Oktober er over, og jeg håper at alle er blitt mer bevisst på å være aktiv. Mange sliter med helseutfordringer, men tross disse, så har de gjort sitt ytterste. 30 aktive minutter hver dag gir en helseeffekt. Håper lysten til å være aktiv også fremover er tilstede hos dere alle. Takk til dere som deltok! Jeg lovet å trekke ut en av dere som deltok i utfordringen som vinner av en flott Sirdal jakke fra Stormberg til en verdi av 999 kr. Det ble en del lapper i bollen, og den som ble trukket ut er ei dame som har gjennomført en oktober måned som det står STOR respekt av! Jeg hadde blitt glad uansett hvem av dere som hadde vunnet, men kjente litt ekstra på gleden når jeg leste navnet på lappen som min kjære trakk ut av bollen…Fra å være veldig negativ til å være med å trene på treningsgruppen vår, så er hun blitt aktiv deltakende, og trener både tabata, puls, og yoga. Hun skulle ALDRI være med på denne utfordringen fordi hun aldri ville klare det, men noe stakk i henne, for hun snudde, og ble med, og et konkurranseinstinkt ble tent. I oktober har hun gått over 5 mil, vært på turer hun aldri tidligere hadde giddet å gå, hun har trent med treningsgruppen for overvektige, og tross dårlig vær, så har hun vært ute på tur. Gratulerer, Lena Roland med ny Sirdal jakke fra Stormberg, og med en helt fantastisk innsats! Du imponerer stort, og du har gått fletta av flere av oss i oktober måned. Du er virkelig et bevis på at negative tanker kan endres til positive, og har gjennomført ” En størrelse for stor 30 ” med glans!!!!

Ha ei nydelig hel alle sammen! Mandag så blogges vi igjen, og da skal det trekkes ut en vinner av gavekortet på Fish Spa, og jeg skal fortelle dere mer om den FANTASTISKE adventskalenderen jeg skal ha på bloggen i desember – gled dere!!!!