Tar du vare på deg selv ?

Jeg har ikke alltid vært like flink til å ta vare på meg selv, i alle fall ikke når det kommer til vekten, og tid til meg selv.
Det er mye man angrer på, og det er mye man så gjerne skulle ha gjort annerledes. Likevel nytter det ikke å se tilbake, og dvele ved det som har passert, men heller se fremover. Man kan ikke forandre fortiden, men man kan alltid få en ny start. Det er aldri for sent å gjøre noe, og det er uendelig godt å tenke på. Jeg har heller ikke alltid vært så flink til å sette meg selv i forsetet, og tatt meg tid til å gjøre de gode tingene for meg selv. Andre har alltid kommet først, så fikk man se om det var noe tid igjen til seg selv når andre hadde fått den tiden de trengte. For meg er det viktig at de nær meg har det bra, og det er godt at jeg endelig har innsett at man fint kan kombinere dette. Nå er jeg flink til å ha litt Heidi tid, og til å gjøre det jeg setter pris på. Å fylle opp egne energilagre er så utrolig viktig! En har også mye mer å gi til andre når man selv har mer energi, og er mer fornøyd….og jeg fortjener det!

På en del områder, så har jeg vært innmari flink til å ta vare på meg selv. Det er jo sånn at jeg noen ganger tenker hvorfor jeg er så innmari flink på noen områder, men ikke på andre. Hvorfor klarer jeg å prioritere en del ting jeg synes er viktig, men ikke andre? Svaret er selvsagt at en del ting er lettere å ha fokus på enn andre. En del ting er lettere å gjøre grundig enn andre. Noe krever ikke en like stor innsats. Det er nesten litt veldig irriterende å ha stålkontroll på noen områder, men ikke på andre som kanskje er langt mer viktigere. Samtidig er det godt at man har områder hvor man er innmari flink. At jeg har en stor interesse for klær, for tilbehør, og også for interiør, det har jeg skrevet mye om på bloggen, men jeg har også ett annet stort interesseområde hvor jeg selv må innrømme at jeg er utrolig flink, noe jeg har vært i mange år, og det er hudpleie.

Hudpleie har jeg alltid vært opptatt av, og jeg tenker at den store interessen nok kom sent i tenårene. Ikke at jeg har fått dette inn med morsmelken, for jeg kan aldri huske at mamma var så opptatt av disse tingene når jeg vokste opp, så interessen kom vel via blader kan jeg tenke meg. Tidlig begynte jeg å rense huden. Jeg var flink til å peele, og skrubbe, og jeg var flink til å legge maske. Venninnene mine delte egentlig ikke denne interessen. Kanskje var det spennende å legge en maske på en jentekveld i blant, men at jeg gadd å ” stresse ” morgen, og kveld, det var det ikke mange som skjønte. Også i dag er det veldig mange som ikke helt skjønner at jeg gidder, men jeg ser veldig tydelig at årene med omsorg for huden min, det har jeg fått igjen for. Jeg har opp igjennom vært skikkelig flink. Etter hvert som man ble mer voksen, så kom flere viktige produkter inn i den daglige omsorgen for huden min. Da ble det serum under kremer morgen, og kveld. Da ble det øyekrem, og øyeserum. Jeg har vært flink til å ta vare på hendene med håndskrubb, og håndkrem, og føttene likeså. Jeg har prioritert å ta fotpleie hos fotteraputer, så egenpleie, det har alltid vært viktig.

For meg er det ikke noe stress å rense huden. Det er gjort på 1,2,3. Det handler bare om å komme inn i en rutine. Jeg tror ikke man i en alder av for eksempel 46 år kan fjerne rynker ved å starte med diverse øyekremer, eller kremer, men jeg tror man tilfører huden viktig fuktighet. Samtidig er jeg veldig sikker på at om man starter tidlig med å ta vare på huden, så kan man unngå at både rynker, og disse berømte linjene kommer tidligere enn man ønsker. Dessuten er det jo fint og kunne ha en frisk, og fin hud. Huden trenger fuktighet, og den trenger å bli tatt vare på. Det gjør godt å kjenne en nyrenset hud, eller hender som føles myke som silke, og det og unne seg litt fotpleie i blant, det er som å gå på skyer etterpå. Vi er nok minst flinke til å tenke på føttene våre. Føttene som skal følge oss hele livet, bære oss hele livet, det er vel nettopp de som er minst prioritert.

Jeg har prøvd mye produkter opp igjennom, og når man har prøvd en del over noen år, så finner man sine favoritter. Jeg har flere merker jeg liker veldig godt, og det hender jeg bytter litt da huden har gått av nettopp det. Ett av merkene jeg er strålende fornøyd med, det er utvilsomt hudpleieproduktene til Mary Kay. Sminken er også utrolig bra, i alle fall de produktene som jeg har prøvd, og lagt min elsk på. Jeg husker jeg fikk en gave fra min skolevenninne, Ellen da hun kom hjem fra et år i USA, det var Mary Kay produkter. Da føltes det så eksklusivt, for man fikk vel neppe Mary Kay her i Norge tilbake på tidlig 90 tall. Så allerede da fikk jeg mitt første møte med Mary Kay. Så har jeg litt til, og fra brukt disse produktene. Disse er ikke å få kjøpt i butikker, så her må man kjøpe via konsulenter som driver med dette. Som regel er ikke det noe problem, for der er blitt mange av de etter hvert. Jeg er så fornøyd med produktene at jeg nylig sa ja til å starte opp som konsulent selv. Mest for min egen del i første omgang, og også for å kunne hjelpe venner, og bekjente som også bruker produktene.

Det er aldri for sent å starte å ta vare på huden. Huden trenger pleie, og den trenger fuktighet i form av en dag, og nattkrem, eller en krem man kan bruke både natt, og dag. Det er ikke stress å rense huden. Det er gjort på ett lite øyeblikk. En av mine rensefavoritter er rensekremen TimeWise som er ett 3 i 1 produkt. Det betyr at det er kun denne rensen man trenger, man trenger ingen toner. Man skal bare påføre kremen, ta bort med vann, og så er huden klar for en god krem. Mary Kay sin TimeWise moisturizer er en utrolig god krem som man kan bruke både dag, og natt, så egentlig trenger man kun 2 produkter for å ta vare på huden – genialt! Her snakker vi også aldrings forebyggende hudpleie. En STOR favoritt! To produkter klarer man også å forholde seg til – det er ikke stress overhode 🙂 Så kan man jo bruke serumer under om man ønsker. Jeg gjør det, men har man liksom latt huden seile litt sin egen sjø en stund, så kan det være lurt å starte med en rens, og en god ansikstkrem. Har man passert 50, eller trenger masse fuktighet, så har også Mary Kay en nydelig serie som heter TimeWise repair. TimeWise er virkelig en serie å anbefale. Noen har følsom hud, og har kanskje prøvd mye. Der er egne serier som er tilpasset for følsom hud i Mary Kay som jeg vet mange er utrolig fornøyd med, og der er en egen serie for hud som er plaget med akne. Så der er egentlig noe for alle hudtyper, også helt unge, så alle hudtyper kan få hjelp 🙂

Hudpleien til Mary Kay er utvilsomt en av grunnene til at jeg startet opp som konsulent, men det produktet jeg vel aller først la min elsk på, og som jeg bare elsker så høyt, det er håndpleiesettet deres! Satin hands heter det, og vil man ha silkemyke hender, så får man nettopp det 🙂 Jeg har i perioder litt tørre hender, og det var da jeg fikk prøve dette håndsettet. Jeg er litt sånn at jeg tror det ikke før jeg får se det, og det gjaldt absolutt her også. Håndsettet består av tre deler: en krem/lotion som du smører på som skal mykne hendene dine, så en skrubb som du skrubber godt inn…deretter skyller du hendene i vann, og etter å ha skylt hendene dine, så kjenner du at hendene blir silkemyke. Du avslutter selvsagt med håndkremen, og jeg skal love deg at du vil føle en nydelig, silkemyk følelse. Den er så god å kjenne på. Det er så hendene smiler 🙂 En god venn av oss, en mann altså, han syntes vi damer tok litt av når det kom til dette håndsettet, så han sa seg villig til å prøve. Han hadde virkelig mannehender som absolutt trengte pleie, og fuktighet, og etter å ha prøvd dette noen ganger, så skal jeg love deg at han fortsatte 🙂 Han er nå en fast bruker, og har fått myke, fine hender 🙂 Også en slik håndpleie er gjort på et øyeblikk.

I dag hadde jeg lyst til å skrive litt om egenpleie, for det er så viktig. Det er viktig for kroppen, for huden, og for hele deg. Det som mange ser på som tull, og stress, det er det stikk motsatte. Jeg har skrevet om mine favorittprodukter når det kommer til hud, og håndpleie, og plutselig, så kommer det mer om disse tingene. Jeg har vært innmari flink på hudpleie, og jeg er glad for det i dag. Jeg har også en datter som er like flink som moren sin, og hun har nok fått det inn med morsmelka. Det er viktig at man allerede som ung begynner å tenke på huden, og der er mange gode produkter også til ung hud på markedet. Jeg skulle nok vært like flink til å tenke på trening, og vekt som jeg har vært på hudpleie opp igjennom, men nytter lite å dvele ved de tingene. Man må heller være fornøyd med de tingene man er flink på. Man er altfor flink til å fokusere på alt man ikke klarer. Når det gjelder huden din, så er det aldri for sent, og huden din både fortjener det, og trenger å bli tatt vare på. Jeg gir deg gjerne noen gode råd om du trenger 🙂 HUSK : Du fortjener det!!  Produktene kan jeg virkelig stå inne for. Det sier litt om produktene når de også har fornøydhets garanti 🙂 Det er tid for litt egenpleie her. Søndag er dagen for ansiktsmaske, fotbad, og en god håndpleie 🙂 Nyt søndagen!!

Å være harry er herlig i blant :-)

Jeg innrømmer det gjerne : Jeg elsker å være harry på noen områder. Sånn i det daglige, så føler jeg meg ikke særlig harry, men jeg synes det er veldig ålreit å dra på harrytur til Sverige for å handle billige matvarer, og ikke minst billig Pepsi Max 🙂 Min store avhengighet er langt billigere i vårt kjære naboland enn her hjemme, så når vi først er harry, så er vi harry – da stapper vi bilen full av godsaker, og er vi ekstra harry, så plasserer vi det i hengeren om den er med 🙂 Vennene våre smiler når vi drar avgårde på harrytur, og egentlig smiler vi selv også, for vi føler oss skikkelig harry, men er veldig komfortabel med akkurat den følelsen 🙂 Nå skal det sies at vi aldri drar til Sverige kun for en harrytur. Mine svigerforeldre bor i Vestfold, og da er det ikke lange biten med ferja over til landet hvor vi valfarter for å gjøre de gode kjøpene. Selv om kronekursen tilsier at den svenske kronen ikke er så lav som før, så er det likevel mye som er langt billigere i Sverige enn her.

Jeg er veldig komfortabel med å være norsk på harrytur på svenskegrensen, og innrømmer gjerne at jeg er en av de liksom, men den ultimate harry faktoren er ikke svenskegrensa, og Nordbysenteret. Den ultimate harry faktoren, den får man først når man kjører til Varberg med en ting for øyet : Ullared! Ullared er en opplevelse, og jeg elsker Ullared 🙂 Noen har nok mer enn nok med å se tv serien om Sveriges største varehus, og noen orker nok ikke det en gang. Jeg tar det enda lengre, jeg reiser mer enn gjerne til Ullared, og fyller handlekurven min med masse nødvendige ting, og en hel haug som er helt unødvendig 🙂 Jeg nyter å være harry i noen timer sammen med en mengde Ullared veteraner, og endel nykommere. Selv er jeg kanskje midt i mellom. Jeg vet hvor det meste er, og jeg klarer fint å orientere meg. Det har blitt noen turer til Ullared de siste årene, og selv om de stadig bygger ut, og forandrer, så begynner jeg å bli varm i trøya 🙂 Også min bedre halvdel liker seg på Ullared, og koser seg i friluftsavdelingen, bilpleieavdelingen, og i filmavdelingen 🙂

Nærmere ultraharry enn Ullared kommer man neppe. Her er harryfaktoren høy der man vandrer rundt i det evigstore butikklokalet. Man ser at de fleste vet hva de skal ha, damene løper rundt med ville blikk, og løper sikksakk med handlevognene. Det er bare å skygge bane når de erfarne Ullared damene kommer løpende så vognhjulene skriker! Damene kan virkelig shoppe, og har mer enn en kurv. Er familien med, så har alle en kurv hver som fylles til randen. Her lesser man opp med fryseposer, skyllemiddel, hårprodukter, barberskum, og klær til liten, og stor. Her selges mye belter, bh’er og sokker. Det selges tonnevis av fryseposer, og aluminiumsfolie. Noen forskremte menn tvinges til å passe klær … svetten renner, og panikken brer seg. Håpet er at klærne passer – de klarer ikke en runde nr.2! Mannfolka vokter vognene mens damene løper med ville blikk, og tror at det straks er slutt på både fryseposer, og folie. Er mannfolka ekstra heldige, så får de slappe av i Sportsbaren mens damene shopper. Unger skriker, og mange går seg vill. Stadig er det etterlysninger over høytaleren. Trengselen er stor, og man bør ha en god reiseforsikring, for at man blir nedkjørt av en handlevogn, eller flere, den er absolutt til stede.

Denne uken var vi på Ullared igjen. Midt i juli, og i fellesferien. Galskap kanskje, men vi har vært på Ullared ett par ganger før i juli, og det har vært helt ålreit. Kommer man noen timer etter de har åpnet, så er det som regel ikke kø for å komme inn. De mest erfarne Ullared veteranene, de har jo stått i kø ett par timer om morraen før å være sikre på å komme inn når de åpner. Køene kan være evig lange. Vi har aldri hatt kø, men problemet har jo ofte vært og fått parkeringsplass. Det er 3000 parkeringsplasser i direkte tilknytning til varehuset, så her er det kamp om plassene. Man kjører rundt, og rundt, og jeg som ikke alltid har verdens beste tålmodighet, jeg klarer fint å kjøre rundt, og rundt i 20-30 minutter før det åpenbarer seg en parkeringsplass. Ofte er det kamp om hver eneste en. Har man først fått parkeringsplass, så har det alltid vært straka vegen inn i varehuset, men ikke denne gangen…denne gangen var det sperret av foran inngangen, og vi måtte stå i den berømte Ullared køen, den køen man ser på tv, den som strekker seg rundt hele området, og litt til…da ville jeg egentlig bare snu, men hadde man kjørt så langt, så måtte man jo komme seg inn, så det var bare å smøre på seg masse positivitet, og tråkke køen sammen med en haug av svensker, og noen nordmenn. Innimellom den lange køraden, så løp tv teamet som lager ny sesong av tv serien om varehuset. Da var det best å skygge unna når man så at de nærmet seg. Jeg fryder meg glugg når jeg ser tv serien, og er helt fascinert over alle Ullared  veteranene man møter i serien, men jeg føler vel ikke helt ennå for å være en av dem 🙂 Det er ingen tvil om at det er veldig mange nordmenn som tar turen. Svenskene kaller oss nordmenn harry som valfarter til grensen for å handle. Jeg vet ikke hva svenskene kaller seg selv der de valfarter i enorme mengder til Ullared hele året 🙂

Inne i varehuset er det ikke bare billige varer mange jakter på. Det er nok like mange som jakter på tv seriens store helter: Morgan, og Ola Conni, og kanskje er man også heldige og treffer sjefen sjøl, Jan. Disse er blitt skikkelig kjendiser, og Morgan mener jo selv at han er blitt et ikon nå 🙂 De hadde alle sammen en vanlig dag i varehuset når vi var der. De kjørte traller, og plasserte varer, mens sjefen sjøl vandret rundt med tv teamet hengende på både foran, og bak. Alle skulle ha sin del av de, og man kunne se at det sliter på å være kjendis. Man kunne se at de var slitne, og man kunne se at de klistret på seg et smil i det bildet ble tatt. Om dere lurer på om jeg var en av de som bare måtte ha  en selfie sammen med de, så må jeg skuffe dere der 🙂

Sverige må være ett av de dårligste landene på stormote. Hvor kjøper store, svenske kvinner klærne sine? Jeg har vært mye rundt i Sverige, og har alltid stormote som et shoppingønske, men jeg blir alltid like skuffet. Foruten ZIZZI, og en stormote butikk på Nordby senteret, så finner ikke jeg en eneste stormotebutikk. Ullared har en egen stormote avdeling, men jeg har sjeldent  funnet noe av interesse. Mye kjedelig synes jeg, men ofte har det vært en del fine ytterjakker. Denne gangen ble jeg positivt overrasket. Jeg synes avdelingen hadde blitt større, og der var mer fine klær enn før. Mye hadde feil lengde i forhold til mine ønsker, men for dere som liker litt kortere topper enn meg, så vil dere kunne finne en del fint, og rimelig. For min del, så ble det jakker…igjen 🙂 Jeg våger ikke telle hvor mye jakker jeg har, men det er ganske så mange..men jeg bruker dem også. Når man får en fin vinterjakke til 400 kr, og en høstjakke til 300 kr, så går ikke jeg forbi. Høstjakken skulle både puste, og være vanntett, men av erfaring, så tror jeg man skal ta akkurat det med en klype salt 🙂 At det er kvalitet av ypperste klasse, det er det ikke, men om det er kjekt med en fin høstjakke på en tørr dag, så er det bare å kjøpe. Her teller nok utseende litt mer enn kvalitet 🙂 En tunika ble også med hjem i posene. Størrelsesmessig, så tror jeg nok du må gå opp på de fleste plaggene i forhold til hva du normalt bruker. De fleste plaggene er nok mindre enn størrelsen skulle tilsi, men ta deg tid til å prøve, for noen kan også være motsatt. Passform har vel ikke alltid stått i høysetet for Ullared designerne 🙂


 

Det ble både fryseposer, skyllemiddel, interiør, og en haug andre ting med i bilen etter noen timer i harryparadis. Store, fine og gule handleposer stappfulle med varer, og jeg er en ny Ullared opplevelse rikere 🙂 At det er harry å være på Ullared, det lever jeg godt med, og jeg koser meg med å være ultraharry i noen små øyeblikk.. 

En litt sånn historisk dag

Dette har vært ei god uke. Livet er fortsatt en berg, og dalbane etter at vi mistet vår store kjærlighet, Dean, men jeg merker at jeg takler alt på en annen måte. Når dagene er ekstra tunge, så er jeg ekstra bevisst på å gjøre gode ting, og denne uken har vært ei uke fylt med nettopp masse gode ting. Det har vært ei litt sånn historisk uke. Ei uke hvor egentlig store deler av taket burde fått masse fine kryss. Jeg har tråkket veldig utenfor komfortsonen min denne uken, og det med en veldig god følelse faktisk. En såpass god følelse at jeg allerede vet at dette skal jeg gjøre igjen både en, og flere ganger. Jeg er stolt, og jeg er innmari glad. Noen vil sikkert le når jeg forteller om min historiske uke, men for meg er dette ett stort steg, og ett stort steg i en veldig riktig retning. Denne uken her har jeg nemlig gått i skjørt, og det har jeg ikke gjort på evigheter! Jeg har jo gått i skjørt ved noen anledninger, men da har det vært brylluper, eller anledninger hvor det faktisk kreves at man går i skjørt, eller kjole. Jeg har to utrolig pene drakter med skjørt, korsett, og jakke som Snefrid Linge ved Snefrids Hus har designet, og sydd til meg, og når jeg har disse på, så føler jeg meg virkelig fin. Utenom å pynte seg til større anledninger, så bor jeg i bukser, året rundt, i alle fall inntil denne uken her 🙂

For kort tid siden, så gikk jeg faktisk til innkjøp av skjørt. Hvem hadde vel trodd? Jeg har vel vært ganske klar i talen min om at jeg aldri skal gå i skjørt i hverdagen. altså sånn i det daglige. Det er KUN ved helt spesielle anledninger. Jeg er jo veldig opptatt av klær, så også med anledninger hvor man må pynte seg, men ikke nødvendigvis i skjørt, eller kjole, så tropper jeg opp i bukser, og da i finbuksene mine som er til disse litt spesielle anledningene. Jeg eier ikke et eneste skjørt, og har ikke eid et skjørt på så lenge jeg kan huske. Min vegring mot skjørt går på at jeg er livredd for at de fine, tykke årene mine som pynter så fint opp lårene mine, at de skal bli synlige. Jeg hater disse årene selv om jeg kanskje ser de mer enn hva andre gjør. NÅ skal jeg faktisk i høst få fjernet disse vakre, tykke årene, i alle fall på det ene beinet, men det hjelper lite sånn skjørtmessig. Vegringen mot skjørt går også på at jeg ikke vil vise beina mine. De skal egentlig kun vises bak hjemmets fire vegger. Så er det jo også disse kompresjonsstrømpene da. Hvor vakkert er det med slike strømper til skjørt, og kanskje ser det også bittelitt rart ut med skjørt, støttestrømper, og sandaler. Så nå vet dere hvorfor jeg ikke har gått med skjørt. Jeg tenker ikke særlig fornuftig. Det innrømmer jeg glatt. Jeg burde selvsagt ha tenkt at det finnes skjørt hvor de vakre årene ikke vises igjennom. Jeg burde ha skjønt at det finnes skjørt som er fotside, og jeg burde ha brydd meg en lang marsj om noen skulle reagere på at jeg har støttestrømper til skjørt…men fornuften har sklidd helt ut av mitt hodet…men på mitt første besøk på Nais i Lyngdal, så kjøpte jeg skjørt! Jeg trodde hele verden var gal! Hva? Skjørt? Jeg ? Her var det noe som ikke helt stemte…fra å si høyt nei til skjørt, så sa jeg ja til å prøve, og sannelig følte jeg meg såpass fin at det ble med meg hjem i handleposen 🙂 En ting er jo for så vidt å ha det med seg hjem. Ett annet spørsmål er jo om jeg ville bruke det?

Denne uken klarte jeg å stritte i mot alt som skrek nei, og alt jeg før trodde var fornuft – jeg tok på meg skjørt, og tok turen for en del ærender på Sørlandssenteret. Rar følelse, men vet du hva? Jeg følte meg så vel! Jeg følte meg faktisk fin, og jeg hadde ikke et snev av verken anger, eller noen dårlig følelse. De her hjemme smilte, og kommenterte hvor fin jeg var, og det var akkurat sånn jeg følte meg på hele handleturen! I tillegg til skjørt, så hadde jeg på meg en tunika som for meg også ble litt historisk. For det første, så hadde det nok vært en jeg ikke hadde valgt om jeg ikke hadde fått den inn i prøverommet med beskjed om å prøve, og for det andre, så hadde den en armlengde som var utenfor min komfortsone. Den var kortere enn jeg tidligere hadde tillat meg selv å gå med, men det gikk overraskende bra! Jeg tenkte omtrent ikke på det der jeg vandret rundt med denne gode følelsen av å føle meg velkledd, og fin i skjørt, og veldig korte armer. Den følelsen var utrolig god å kjenne på. I byen dagen etter tok jeg på meg samme antrekk for å se om følelsen var den samme, og det var den 🙂 Nå er skjørtet fra Boheme blitt en stor favoritt, og jeg merker at jeg nå ser etter lange, fine, vide skjørt når jeg er ute på butikkvandringer 🙂 En annen ting som føltes helt fantastisk, det var følelsen av at jeg faktisk også gikk med kompresjonsstrømpene i sandalene til skjørtet mitt, og jeg brydde meg katta om noen synes at det så rart ut. For en seier, og for en følelse!! Jeg følte meg litt på toppen av verden akkurat da 🙂 For meg er dette en utrolig stor seier, og jeg ser at jeg mer, og mer fjerner meg fra alt som er ” farlig .” Jeg utfordrer meg selv mer, og våger mer. Jeg ser at dette også videre kan bli bra…om jeg bare våger å fortsette…


Ett litt mørkt bilde, men i skjørt, og tunika før første gang på evigheter.

 

I disse dager kan man gjøre utrolig gode kjøp rundt forbi i butikkene. Spesielt for oss som bruker store størrelser, og som er vant til at stormote koster, så er salg utrolig moro! Jeg skal ærlig innrømme at det nok har blitt en del kjøp i det siste. Jeg har funnet så mye fint rundt forbi. Det å shoppe går veldig i perioder for meg, og jeg merker at lysten på å shoppe, den har absolutt vært tilstede den siste tiden. Først, og fremst når det gjelder klær, men jeg er også veldig opptatt av interiør, og der har shoppingen vært litt sånn på stedet hvil en stund, men nå har jeg også fått handlet meg en del lekre, nye ting til huset. Salg er moro, og det er en innmari god følelse når man ser at man gjør gode kjøp. 50% avslag, og kanskje også opp i 70 % avslag, det utgjør mye penger på klær som i utgangspunktet koster litt. Så Heidi har vært på salg. Jeg har vært hos Siri på PIP, jeg har vært hos Barbro på Nais, jeg har vært hos Tove på Lingzi, og jeg har nettshoppet bittelitt. Jeg er sååå strålende fornøyd! Jeg har også vært på stativene med full pris, for høstens nyheter er på vei inn 🙂 Om jeg trenger mer klær? Nei, egentlig ikke, men jeg elsker klær, og jeg elsker å kle meg fint, og da liker jeg også å fylle opp garderobeskapene. Så lenge man har full kontroll, og ikke handler over evne, så handler jeg med verdens beste samvittighet. Der er fortsatt litt jeg ikke har fått kjøpt meg. Jeg jakter fortsatt på den rosa badedrakten som jeg skal ha med meg til Spania. Bare tanken på å kjøpe badedrakt sitter langt inne. Jeg skulle gjerne funnet DEN undertøysbutikken som selger akkurat det jeg er på jakt etter, og der er ett par tunikaer jeg har forelsket meg i som jeg ikke tror jeg finner…undertøy, det er ikke lett overhodet, og det skal jeg sannelig blogge om en annen dag.

Spesielt for oss med lymfeødem i beinene, så er dette med bukser en STOR utfordring for mange. Jeg er evig takknemlig for at det finnes sydamer som kan hjelpe meg med bukser som jeg kan føle meg vel i. Jeg får ikke bukser på stormotebutikker en gang. Jeg går ikke i pølseskinn hvor alt av herlighet vises, alt man helst vil skjule, så da er en dyktig sydame min engel. I blant, så produseres det vide bukser, og da snakker vi vide bukser som mine tømmerstokker kan skjule seg godt inni. Det er uhyre sjeldent, men det skjer. Denne uken fikk jeg kjøpt meg ei ny selskapsbukse! Med VIDE bein! Tømmerstokkene hadde det greit inni de, og årene lå egentlig rimelig godt skjult under to lag med stoff. WOW! Er det rart uken har vært bra 🙂 En bagatell for de fleste, en stor lykke for meg. Buksen er fra Kirsten Krogh, og er utrolig fin. Til dere som sliter med bukser, og som trenger vidde, og i tillegg bor på Sørlandet, eller er/skal på ferie her i sør: Nais i Lyngdal har flere modeller som er vide, og det er det ikke mange som har. Tro meg, jeg har saumfart mange 🙂 Ta turen innom, eller ta en tlf for å høre hva de har igjen, eller send en melding på Facebook. Kan mine tømmerstokker få bukse, ja, da kan mange 🙂


Fra shoppingen på Nais i Lyngdal 🙂

 


Salg på PIP, og Lingzi 🙂
 

Ei god uke har det også vært treningsmessig. Ikke ei super uke, men ei god uke med egentrening. Tre ganger har jeg fått trent denne uken, og jeg kjenner meg fornøyd med det. Målebåndet kom frem her om dagen. Det var sånn skal, skal ikke når jeg tok det frem. Jeg var nok litt redd at det skulle le hånlig av meg når jeg skulle måle mine faste plasser. Sannelig kunne jeg smile. Ikke fordi cm var rast av meg, eller fordi jeg hadde krympet en haug, men jeg kunne smile fordi jeg stod akkurat der jeg stod sist. Det var helt greit at jeg ikke hadde gått inn, og det var innmari greit at jeg ikke hadde gått motsatt vei. Å holde seg der man er får være målet for sommeren 🙂

Jeg lovet dere egentlig en giveaway denne uken…den har sklidd litt ut i sanden, men jeg kommer sterkt tilbake med en fin gave til en av dere i morgen 🙂 Nyt søndagen, og gjør dagen god!

Endelig på skinner igjen

Etter en del tøffe dager, så begynner ting å gå seg til litt. Når man står midt oppe i tøffe ting, så er det dessverre ikke trening som står i fokus. Trening hadde nok vært en god medisin når dagene er tøffe, men det har vært lettere og sette treningen til side. Jeg har helt klart kjent på den dårlige samvittigheten, men energien har liksom ikke vært der. Jeg har ikke helt klart å ta meg selv i nakken, men heldigvis, så ble det med de to ukene uten trening, for nå er jeg heldigvis i gang igjen. Jeg er egentlig veldig stolt av at jeg klarer å ta tak i treningen igjen etter en liten pause, for det var sannelig ikke lett før. Hadde man en pause, så kom man liksom aldri i gang igjen. Jeg merker store endringer på det mentale planet, og klarer jeg å snu tankemønsteret, så klarer du det også. Før var det liksom ikke to ukers pause, men da kunne det gå både uker, og måneder før man igjen gikk på med skyhøye mål, og store forventninger. Når jeg vet hvordan det en gang var, så kjenner jeg veldig på stoltheten over at jeg har klart å endre så utrolig viktige ting oppe i hodet mitt. Disse tingene som er så viktige for at jeg stadig går fremover, og ikke den andre veien. Det at jeg klarer å være stolt, det er og en stor seier. Før var fokuset kun på alle nederlagene, men nå kan jeg være fornøyd med meg selv, og se alle de gode tingene jeg faktisk klarer å gjøre.

Det satt veldig langt inne, men på mandag, så kom jeg meg på trening igjen. Det var nok ikke førstevalget mitt over steder jeg ville være der, og da, men fornuften seiret, og han derre mørke, negative på skulderen, han knipset jeg bort, og han merker nok at han får veldig mye mer motstand nå enn før, og han merker nok at han sjeldent vinner. Om han mørke, negative forsvinner for godt fra skulderen min, det tror jeg kanskje ikke, men han vil fortsette å møte stor motstand, og han vil fortsette å føle seg som en mislykket sjel der han sitter og tror at han troner over livet mitt. Særlig han gjør! På Spring, så har jeg ett veldig ålreit treningsprogram som er tilrettelagt for meg, og som jeg kan trene når gruppetimene har sommerferie, og når man ønsker å ha seg en ekstra treningsdag, eller to utenom gruppetimene. Før har jeg liksom følt at jeg har kjedet meg dønn i hjel når jeg har vært på diverse treningsstudioer, og gått rundt der alene, uten noe særlig motivasjon. Nå skal jeg sånn sett ikke lyve, og prøve å innbille deg at jeg danser av lykke inn på treningssenteret, og svever meg gjennom treningsprogrammet, men jeg skal være så ærlig å si at jeg kjenner at jeg ser frem til å få trent. Programmet er veldig bra, og veldig variert. Jeg mestrer, og jeg ser at det nytter. Jeg ser fremgangen. Jeg ser at jeg orker mer, og sannelig løfter jeg mye mer enn for kort tid siden. Den følelsen er gull verdt! Det å trene alene i et treningssenter, det trenger ikke være kjedelig. Det kan faktisk gi deg en god følelse. Jeg tror mange ser på egentrening som dønn kjedelig, men det tror jeg kanskje handler mer om en selv mer enn det å trene på et treningssenter. Spring har utrolig flinke folk som ser deg, og som ser hva som kan passe for deg ut i fra dine ønsker, og mål. Jeg husker veldig godt følelsen av hvor dønn kjedelig det var å traske rundt, og liksom trene. Det var mer at en bare var der, og gjorde en halvhjertet innsats enn at en virkelig følte denne gode følelsen som jeg har nå. Det å ha et treningsprogram, det er innmari ålreit, og her handler det også om å få et treningsprogram som man føler at man klarer å gjennomføre, at man mestrer, og at man kjenner på fremgangen etter hvert. Har man i tillegg ørepropper, og en tlf full av god musikk, så er det jo faktisk nesten så om man danser seg gjennom treningsprogrammet 🙂 Anbefales virkelig!!

I dag er det ca en måned til vi igjen starter opp med gruppetimene for overvektige, og jeg ser veldig frem til å komme i gang med de vanlige rutinene. Jeg savner timene, jeg savner de flotte folkene jeg trener sammen med, og jeg savner de to flotte instruktørene våre. Jeg kjenner også at jeg er veldig spent på hvor mange nye som finner veien til gruppetimene våre. Jeg skal være dønn ærlig på at jeg er veldig skuffet over hvor få som benytter seg av tilbudet om egne treningstimer for overvektige. Det er så mange som sliter med overvekt, og da er det utrolig overraskende å se hvor få som ønsker å være en del av det utrolig flotte treningstilbudet vårt. Jeg har skrevet det før, men jeg skriver det gjerne igjen : Jeg er skuffet, jeg er frustrert, og egentlig ganske irritert også! At saltimer, og gruppetimer er noe for alle, det er det nok ikke, men det burde passe så mange flere enn de som pr. i dag er i gruppen vår. Jeg hadde utrolig stor tro på dette tilbudet, og det har jeg fortsatt, men jeg kjenner at frustrasjonen så absolutt er tilstede. Hvorfor finner ikke flere veien til timene våre? En del av de som prøver gir seg etter første timen. De skal komme tilbake, men man ser de aldri…Trening er tungt! Trening er hardt! Man svetter, man sliter, man kjenner at det gjør vondt både her, og der, men hva tror man at trening egentlig er?  Gruppetimene våre er ikke trim for eldre, det er tøffe, harde timer hvor man sikkert i starten kan føle at ens siste time er kommet, men det er jo akkurat sånn det skal være! Det er helt normalt at kroppen verker, og gjør motstand. Kroppen har jo sikkert ikke fått trening på evigheter. Er det da rart at kroppen i starten da gir deg motstand? Han derre mørke på skulderen, han vil jo gi alt han har før at du skal gi opp…men det er dette som på sikt vil gi deg de resultatene du er ute etter! Selv om vi er store, så er vi ikke så skjøre at vi ikke tåler å trene hardt. Det er ingen som har fått hjerteinfarkt, det er ingen som har seilt over ende av utmattelse – derimot er det mange som har vært både støle, stive, og som har slitt med å gå dagen derpå, men sånn er det i starten, men en trøst kan jo være at det går over 🙂 Å være en del av et fellesskap er også viktig når man skal ta fatt på en kamp mot kiloene. Det å treffe andre i samme situasjon, det har for meg betydd alt. Det å være en del av fellesskapet, møte andre som sliter med det samme, det å finne støtte, og motivasjon blant de andre i gruppen – jeg hadde ikke vært der jeg er uten denne treningsgruppen.

SONY DSC

22.august er det oppstart igjen, og jeg er spent på hvor mange nye ansikter vi møter. Jeg har fått noen henvendelser fra personer som ønsker å starte, og jeg håper virkelig jeg ser de alle sammen. I august i fjor hadde vi fire gruppetimer. I august i år har vi to gruppetimer + at man kan spinne så mye man vil på alle de ordinære spinningtimene. Har man fullt medlemsskap, noe jeg absolutt anbefaler, så kan man få tilpasset eget treningsprogram, og etter hvert kanskje våge å være med på endel ordinære timer. Jeg tok steget nå i vår, og er med på ordinære styrketimer – det skal jeg fortsette med! Tilbudet for overvektige er blitt noe mindre nettopp fordi vi ikke er nok overvektige som møter på timene. Jeg har fortsatt troa, Spring har fortsatt troa. Jeg vet ting må modnes hos overvektige, men det er jo måte på hvor lang modningstid en del skal ha. Sliter du med overvekt, eller kjenner du noen som sliter med overvekt, fortell dem om tilbudet vårt. Ta kontakt, så forteller jeg gjerne mer om tilbudet vårt. Jeg vet flere som leser bloggen prøver å få til ett lignende tilbud andre steder i landet, men det er ikke lett dessverre. Om ikke treningssentre tenner på ideen, så trenger man egentlig kun en dyktig instruktør, og en gymsal for å være i gang. Ta kontakt med instruktører der du bor, så kanskje flere vil kunne få ett lignende tilbud som vi har her i Kristiansand.

Om ikke kiloene raser av meg, så går vekten med, og cm forsvinner. Jeg er vel et bevis på at det er mulig å få til en vektnedgang, og en endring som vil være god for deg. Om kiloene ikke raser av meg, så har jeg mye mer kontroll på meg selv, og på tankene mine. Jeg har mye mer av de gode følelsene, og jeg kjenner at livet er godt. Mange timer i døgnet med nedsnakking av meg selv er blitt til små øyeblikk nå, og da. Den dårlige samvittigheten over å spise ting jeg kanskje ikke skulle, den er ikke tilstede så sterkt som den var før. Jeg er mer komfortabel med valgene jeg tar, også de dårlige. Det beste du kan gjøre for deg selv for å lykkes, det er å våge å ta tak i hodet ditt. Bestill en time hos en teraput, eller en dyktig coach. Få hjelp til å sortere, og rydde. Få hjelp til å finne svarene som er viktig for at DU skal kunne gjøre noe med vektsituasjonen. Det er ikke lett en plass, men det er så innmari viktig for at du skal kunne kjenne mer på de gode følelsene enn de dårlige!

 

Livet skulle bli så enkelt

For dere som følger bloggen min, så har dere nok lest om kampen jeg hadde i forhold til om jeg skulle velge slankeoperasjon, eller ikke. Jeg har vel alltid vært av den oppfatning at jeg aldri skulle legge meg under kniven. Man vil alltid klare det selv, men så kommer det perioder hvor alt ser helt håpløst ut, og så begynner tankene å spinne. Man blir lei av og hele tiden føle at man ikke lykkes, og det er ikke alltid like lett og akseptere at man drasser rundt på alle disse ekstra kiloene. Man vil gjerne ut av dette, og så ser man at man allerede har brukt mange år på å gå opp, og ned som en jojo. Alle ønsker vi oss denne lille, fantastiske pillen som man kan ta, og vips, så har man en lettere, og flottere kropp. Tenk så fantastisk det hadde vært om denne pillen ble oppdaget, og så kan man leve i denne drømmen en stund før hverdagen igjen brutalt slår en i bakken. Ingenting i livet er gratis heter det. Akkurat det er vel ikke helt sant, men når det kommer til vektnedgang, så kommer ingenting rakende på en fjøl. Det må jobbes, og det må jobbes beinhardt.

Europa står foran en fedmeepidemi av enorme proporsjoner innen 2030, ifølge prognoser fra Verdens helseorganisasjon (WHO). De tror for eksempel at så mange som tre fjerdedeler av alle norske menn vil være overvektige innen 2030. Også i land hvor befolkningen tradisjonelt har vært slanke, som Sverige, ventes fedmeepidemi å slå til. Britiske helsemyndigheter mener at myndighetene i Europa nå må rette fokus på begrensning når det gjelder markedsføring av usunn mat, og sunn mat må gjøres billigere. Ingen tiltak som gjøres i dag gir gode nok resultater. Da gjelder vel det også resultatene etter fedmeoperasjoner? Forskning tyder på at mange fedmeopererte legger på seg igjen etter noen år, og kanskje når en høyere vekt enn før de ble operert. Hvert år opereres rundt 3000 personer for fedme i Norge. Antallet vokser raskt, og har ellevedoblet seg de siste ti åra. I dag er det omtrent 100 000 nordmenn som har sykelig overvekt. Stort sett er det voksne som får tilbud om operasjon, men det er også gjennomført på barn helt ned i 13 årsalderen . Til sammen 29 barn mellom 15 -18 år er blitt fedmeoperert ved sykehuset i Tønsberg siden 2010. Ordningen om å opererer barn kan bli et permanent tilbud. For noen ungdommer er fedme blitt ett så alvorlig problem i forhold til høyd blodtrykk, og diabetes at operasjon er eneste måten å hjelpe de på, det hevder i alle fall sykehuset i Tønsberg. Eneste måten? Hva med å ta signalene mye før? Hvorfor blir barn overvektige? Hvorfor spiser barn på følelser, og hvordan tenker barna selv? Hva med å finne årsaken til problemet? Man opererer ikke hodet, og dermed vil hovedproblemet likevel være der etter kirurgien. Man må finne årsaken til hvorfor barn er store. Hvorfor ser ikke helsemyndighetene dette?

For ett par måneder siden, så kunne leder ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold, Jøran Hjelmesæth fortelle på nyhetene at langtidsbivirkningene etter fedmeoperasjoner nå begynner å komme for alvor. En dansk undersøkelse viser at to av tre fedmeopererte opplever symptomer som gjør at de tar kontakt med helsevesenet i etterkant av inngrepet. Dette ser man også i Norge. Sykdommer grunnet vitaminmangel, magesmerter man ofte ikke finner ut av, kvalme, forstoppelse, gallestein, depresjoner, økt bruk av rusmidler – dette er en del av bivirkningene man nå ser. Helsemyndighetene vet for lite om langtidsbivirkningene, og understreker at en operasjon skal være aller siste utvei. Hvorfor føles det ikke som om legene som opererer ser på en operasjon som siste utvei? Hvorfor føler man at ” alle ” får det?

Jeg ønsker at myndighetene skal redusere antall slankeoperasjoner, og jeg ønsker at det skal settes inn kruttet på behandling som man selv må delta i. Man skal ikke se på en slankeoperasjon som en lettvint utvei, og tro at man kan sitte med hendene i fanget, og tro at vektproblematikken er løst. Operasjon er en starthjelp, men om du jobbet før en operasjon for  å gå ned i vekt, så må du sannelig jobbe etter en operasjon også…for å holde deg nede. Jeg ønsker en behandling av overvektige hvor det mentale får en stor plass. Hodet først, og deretter skal man ta grep og både trening, og kosthold. Jeg ønsker at overvektige skal vise at de ønsker en endring, og jeg ønsker at det skal ta den tiden det trenger. Det er ved å bruke god tid, og få den riktige hjelpen at man kan oppnå en vektreduksjon som varer. Dessuten ønsker jeg at vi skal slutte å jage etter den ” perfekte ” kroppen, og jeg vil vi skal slutte å trekke likhet mellom en slank kropp, og stor lykke.

Blogginnlegget i dag ville jeg skrive fordi jeg har hatt så mange samtaler med bekjente som har gjennomgått en slankeoperasjon, og mange av disse syntes ting er blitt så innmari vanskelig. Det har vært ulike bivirkninger, og man har begynt å merke at vekten går opp igjen. Mange skjønner ikke hvorfor, men da jeg spør om hvordan aktivitetsnivået, og matinntaket er, så er det flere som må innrømme at de stort sett ikke har tatt de nødvendige grepene. Det er da man har misforstått ganske så mye med en operasjon. Man kjemper en like tøff kamp etter operasjonen som før, og man kan etterhvert kjenne panikken komme for at vekten skal gå tilbake der den var, men hvorfor tar man da ikke de grepene man må? Man ønsker ikke å trene, eller bevege seg mer, og man ser ikke at mengden mat ikke kan være som før. “Jeg trodde ting skulle bli så enkelt etterpå” sier de…det ble ingen enkel hverdag selv etter en operasjon. Mange kan etter hvert spise som før, mange kan spise ganske store porsjoner .. er virkelig det målet for mange som legger seg under kniven? Det er en starthjelp i forhold til at man får ett godt utgangspunkt, men kampen. den vil man måtte kjempe hver eneste dag. Jeg blir sykt provosert når jeg ser slankeopererte dytte i seg alt man kan tenke seg, og at de i tillegg er stolt over at de kan det. Jeg sier ikke at man ikke skal kose seg, men har man fått en slik sjanse, så griper man den, og så viser man at dette er noe man virkelig tar på alvor. Man sitter ikke på rompa, og tror at kiloene er borte for alltid, og har det samme mønsteret som man hadde før….Staten har betalt i dyre dommer for at man skal få en slankeoperasjon, det minste man da kan gjøre er å jobbe for å holde vekten nede! Det skulle nesten ha vært et ris bak speilet for de som bare satte seg tilbake, og trodde de skulle forbli evig slanke uten å løfte en finger! Vi som ikke ønsker operasjon får ikke hjelp overhodet uansett hvor høyt vi ønsker det, og uansett hvor stort behovet er. I Norge er det slankeoperasjon, eller ingenting. Det provoserer meg så vanvittig når jeg ser hvor mange det er som ikke løfter en finger for at vekten skal holde seg nede! Hallo! Staten har betalt over 100000 kr kun for operasjonen din sånn at du skulle få en god starthjelp!! Kom deg ut av sofaen, og vær aktiv! Vis at du virkelig ønsker dette! Fedmebølgen er ikke bare et samfunnsansvar, men her har hver, og en av oss ett stort ansvar i forhold til eget liv, og egne valg,  og i forhold til barn, så har vi foreldre ett innmari stort ansvar

Jeg har flere ganger gitt tommelen opp til de som virkelig jobber for å holde seg nede i vekt etter en operasjon. Jeg kjenner flere av dem også, og jeg er full av beundring. De er så utrolig flinke, og de viser at de mente alvor når de lot seg operere. De visste hvilket valg de tok, og de visste at det etterpå måtte jobbes for å forbli nede. Dette er tøffe mennesker som virkelig vil, og som jaggu får det til også. Jeg er ikke mot slankeoperasjoner, men jeg synes staten burde begynne i en helt annen ende, og jeg synes staten skal stille enda strengere krav enn de gjør i dag. Jeg tenker heller ikke noe negativt om de som tar valget om å la seg opererer, men jeg reagerer på hvordan myndighetene tror de løser ett stadig økende problem. Jeg tror det er veldig få som får nei til operasjon ennå man får beskjed om at det ikke er en selvfølge at alle får ja….jeg kjenner en som har fått nei, men som etter en stund likevel fikk ja. Er det sånn at alle som får ja til operasjon ikke kan klare de grepene som må til om hjelpen blir rettet bort fra operasjon, og heller setter fokus på det mentale, på aktivitet, og på kost? Det vil ta tid, men når vi har brukt så lang tid på å bryte ned kroppen, så må vi også godta at det vil ta tid og få kroppen fornøyd igjen. Er det fordi vi overvektige ikke gidder at stadig flere lar seg operere? Er det fordi man jager etter et mål som kanskje ikke er reellt? Man må forplikte seg, og man må ønske det. En operasjon bør være den veien som velges når ett skikkelig livsstilsendringsprogram er forsøkt. Når også barn ned i 13 års alderen blir operert, så burde alarmen ringe hos både den ene, og den andre. All overvekt har en årsak, og finner man årsaken, så knekker man også koden til hvordan man kan få ett lettere, og så mye bedre liv.

 

Så var det denne mandagen da….

Det er tunge dager etter at vi natt til onsdag mistet vår kjære Pomeranian, Dean. Han ble 7 1/ 2 år. Huset er så stille, og tomt uten han. Det er så vondt å kjenne på det enorme savnet, men en bekjent sa det så fint : ” Det enorme savnet, og smerten vi kjenner på, den sier alt om hvor høyt vi elsket vår kjære firbeinte.” Takk til dere som leser bloggen for all omtanke, og gode ord i ei veldig vondt tid. Det varmer masse, og betyr masse <3

Sommeren til nå har vært sånn tålig i forhold til trening, og kosthold. Jeg var inne i en god periode, men så reiser man bort, og så blir det en naturlig treningspause selv om man er mye på farta, og bruker beina mye. Sitter med en blandet følelse i forhold til hvor fornøyd jeg er. Jeg er ikke der jeg burde være, men det er heller ikke helt elendig. Nå er det ett par uker hjemme før vi skal avgårde på en liten tur igjen, så jeg har store planer om å trene godt disse ukene. Jeg merker også at hendene litt lettere åpner en pose med noe godt, og usunt nå i disse sommertider. Så kan man prøve å skylde på både det ene, og det andre, men feilen ligger ene, og alene i vårt eget hode.

I morgen er det en ny mandag, og hadde dette vært en mandag litt tilbake i tid, så hadde jeg kjent panikken komme, og jeg hadde vel nærmest hyperventilert. Jeg hadde tidligere ikke noe godt forhold til mandager, og jeg er sikker på at mange av dere heller ikke ser på mandagen som den beste dagen i uken. Det var så jeg nesten gruet meg til mandagene. Ikke fordi helgen var ferdig, og det var ny arbeidsuke, men fordi da kom skammen over all nei maten jeg hadde stappet inn i munnen i løpet av helgen, og fordi jeg visste at mandag også var dagen da det skulle slankes. Mandagen er jo D dagen for alle som skal slanke seg. Det er på mandager alt skal skje. Det er da vi skal slutte å spise, det er da vi skal starte å shake, det er da vi skal prøve den nye slankekuren vi fant i ett eller annet ukeblad, det er da starten på det nye livet starter…..Skapene blir tømt for alt som er usunt, man har kun handlet inn sunn ja mat, og man tråler nettet for å finne oppskrifter som er akseptable i forhold til det livet man heretter skal leve…det er på mandager man kjenner sulten skrike, og slite, og man kan jo bare tenke seg hvordan resten av uken, eller ukene kommer til å bli. Man vet at fra mandag, så vil man bli både amper, irritert og forbannet fordi man fremover skal spise så lite mat at man vil gå rundt skrubbsulten. Slankekurene, og det nye livet, det starter alltid på mandager…det starter alltid etter ei helg med masse utskeielser, etter ei helg hvor man føler at man sikkert har lagt på seg 10 kg. Helger hvor man bare spiste, og spiste, og man spiste så mye forskjellig mat at magen hadde store problemer når mandagen kom. 

Mandag betyr for mange en ny slankekur i kampen mot kiloene. Hvor mange av dere har planlagt at dere i morgen, eller første mandag etter ferien skal starte en ny diett, eller at dere da skal spise sunnere, og trene mer? Hvor mange av oss har ikke brukt mange helger på å stappe i oss masse usunn mat fordi vi på mandag skal starte vårt nye, og sunnere liv ? Vi bruker helgen til å stappe i oss fordi vi på mandagen aldri skal røre disse matvarene igjen… Hvor mange mandager har vi egentlig startet ett nytt, og bedre liv? Jeg kan bare prate for meg selv, men jeg er så utrolig glad for at jeg ikke har tall på hvor mange mandager jeg har lagt om til en sunnere livsstil hvor jeg skal spise bare sunn mat, og trene hver dag. Å starte i det små med disse berømte babyskrittene, det er bare tull. Her går vi ut med de høyeste målene, og vet at denne gangen, denne gangen skal jeg klarer det. Istedenfor å begynne og være litt mer fysisk aktiv, så skal vi være så fysisk aktive som vi aldri før har vært. Planen er klar, målet er klart, motivasjonen er på topp, og når mandagen kommer, så er vi i gang. Ofte er vi flinke i alle fall den første dagen, kanskje også den andre, noen ganger holder det en hel uke, eller en hel måned, men så dabber motivasjonen av fordi vi høyst sannsynlig har satt oss altfor høye mål. Vi er lei av å være sultne, og vi klarer ikke å trene hver eneste dag. Så er vi tilbake på det dårlige sporet igjen, og klarer ikke helt å komme tilbake på riktig spor før alt igjen har gått i vasken. Istedenfor å justere målene, så er vi tilbake i gamle vaner. Vi føler oss mislykket, og mister troen på at vi noen gang skal klare det. Vi går tilbake i dårlige vaner, men vet også at det kommer snart en ny mandag, og da vil det gå så mye bedre enn sist.

Det føles godt at jeg ikke er der lengre. Nå er mandager som alle andre dager, og mandagene er like gode dager som alle de andre ukedagene. Det føles så utrolig godt å slippe å kjenne på mandagspresset, på den evige slankekampen. Jeg sliter fortsatt med mye dårlig samvittighet, men det er på ett helt annet nivå enn før. Jeg er mer avslappet fordi jeg føler jeg har mye mer kontroll. Ennå ingen stålkontroll, og ikke vet jeg om jeg får det heller, men likevel en kontroll jeg ikke har hatt før. Det er viktig at man aldri ser seg tilbake, og det er viktig at man ikke tenker på det som var, men at vi tenker på det som kommer. Likevel bør vi være realister, og sette oss mål som endelig kan få oss til å føle at vi kan, og at vi mestrer. Jeg kan ikke mange nok ganger få sagt hvor viktig det er at vi får kjenne på det å mestre. Vi har så mange ganger gått på trynet, og vi har så mange ganger følt på og mislykkes at vi fortjener å vise oss selv at det er fullt mulig om målene er realistiske. Feilen vi så altfor ofte gjør er at vi går ut altfor høyt istedenfor å sette oss mål som vi faktisk kan klare. Jeg har laget meg måltavle, og jeg har laget meg mål både 1, 3, 5 og 10 år frem i tid. Mange av målene er de samme, men noe endret på i forhold til hvor langt frem i tid vi er. Jeg har klippet, og limt, og har måltavlen her ved siden av pc slik at jeg kan kikke på den ofte, og faktisk smile fordi jeg ser at jeg allerede nå er i mål med de fleste, og på god vei på en del andre. Nå er det mentale også tålig godt på plass, i hvert fall såpass at jeg har kastet mye gammelt på båten, og tenker annerledes. Treningen er på plass, men jeg har en ting til som nå må på plass, og det er kostholdet. Når det kommer til kostholdet, så tenker jeg mye, og prater mye, men akkurat der sliter jeg veldig med disse gode rutinene. Er det noe vi overvektige kan, og vet, så er det hva man kan spise, og hva man ikke kan spise. Teorien, den kan vi, men så var det dette med å få teorien ut i praksis da…I hodet, så fungerer alt, og planene er klare, og da er det helt utrolig at man ikke kan gjøre som man tenker, og planlegger!

Jeg er 46 år, og tør ikke tenke på hvor mange mislykka forsøk jeg har bak meg. Istedenfor og stadig kjenne på følelsen av å være mislykket, så burde jeg kanskje ha tenkt litt over hvorfor jeg ikke lyktes, men de tankene tenkte jeg aldri. Jeg følte meg bare som en komplett idiot som igjen beviste hvor lite stålvilje jeg hadde, og hvor lite selvkontroll jeg hadde. Jeg tenkte aldri på at målene jeg satte meg var urealistiske. Jeg tenkte aldri på å starte med små steg, og ta en ting av gangen. Jeg skulle oppnå alt med en gang…men man kan ikke klare å endre alt samtidig. Med fokus på så mange ting på en gang, så er det ikke rart at man til slutt gir opp. Jeg har lært mye av en dyktig coach, og en like dyktig, kognetiv teraput som begge har gitt meg mange nyttige verktøy som jeg bruker i endringsprosessen jeg er inne i. Verktøy jeg må hente frem hver dag. En coach, eller andre fagpersoner kan ikke gjøre endringene for deg, men de kan gi deg viktige verktøy som du kan bruke i hverdagen. De hjelper deg å rydde i topplokket, og tro meg, i topplokket er det MYE som kan ryddes bort !En ting jeg lærte var å konsentrere meg om en ting av gangen. Hva var det viktigste for meg å jobbe med først? Jeg valgte å starte å jobbe med helsen min, og da bli mer fysisk aktiv. Jeg skjønte at å tro at jeg ville klare å trene hver dag, det var som å tro på julenissen, så jeg måtte nedjustere målene til noe som var realistisk for meg å klare. Jeg måtte ha mål som kunne gi meg følelsen av å mestre, følelsen av å få til noe, og lykkes. Nå er trening, og fysisk aktivitet blitt en viktig del av min hverdag. Fra å starte med hverdagsaktiviteten, og små turer, så er treningsnivået mitt nå blitt mye høyere, og det er deilig å føle at man mestrer, og det er en fantastisk god følelse når man faktisk oppdager at kondisjonen, og helsen stadig blir bedre! Eller når man oppdager at man faktisk kan løpe, eller gjøre treningsøvelser som innebærer at man må hoppe. Jeg har verken løpt, eller hoppet på så lenge jeg kan huske. Mestringsfølelsen er gull verdt, og den trenger vi å kjenne på.  Ordet ” Babysteps ” ligger der så utrolig mye sannhet i.

Hva er din plan når mandagen kommer i morgen? Er det en ny diett, og trening hver dag? Skal du slutte å spise, eller i alle fall slutte å spise alt du ser på som usunt? Hvorfor skal alt dreie seg om mandager, og hvorfor tenke at du skal ta de berømte takene når ferien er over ? Hva med å sette deg ned i dag, og skrive ned hva du ønsker å oppnå, og tenke på hva du kan gjøre for å komme dit du ønsker? Sette deg delmål, og hovedmål. Hvorfor vente til hver mandag ? Du kan ta deg en tur ut i dag, da er du i gang! 30 minutter daglig aktivitet blir vi anbefalt, og hvor mye er 30 minutter av en hel dag på 24 timer? Begynn med hverdagsaktiviteten, de små turene. Kanskje bør du prøve de tingene du med sikkerhet vet at fungerer. Nå høres jeg sikkert ut som den rene eksperten, men jeg har lært så uendelig mye om meg selv det siste året, og jeg har fått så mange verktøy å jobbe med som gir resultater. Min vekt raser ikke ned, men jeg går ned sakte, men sikkert. Helsen min er mye bedre, og jeg er en mye mer lykkelig, og fornøyd person når jeg ikke lengre går rundt og tenker på alt jeg burde ha klart. Det er så utrolig godt å føle på det å ha det godt med seg selv, og ikke jage etter den evige mandagsslankingen hele tiden. Visst jeg er flink 80 % av tiden, så vet jeg også at jeg ikke ødelegger noe om jeg koser meg de resterende 20 %. Om jeg kan være 80% lykkelig, så vet jeg at jeg er veldig lykkelig, og har det veldig godt 🙂

I dag er siste mulighet til å bli med i trekningen av vår flotte ” Giveaway “. Den flotte butikken Nais som jeg blogget om på mandag, og som ligger i Lyngdal vil gi et gavekort på 500 kr samt ett flott skjerf til en heldig leser. Vinneren blir trukket i morgen tidlig. Alt du trenger å gjøre er å legge igjen en kommentar på bloggen, og så MÅ du huske å skrive epostadressen din. Nais har en egen Facebook side, og den finner du her : https://www.facebook.com/naisbutikken/?fref=ts  Er du i nærheten av Lyngdal, så anbefaler jeg deg å ta turen innom!

http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.new

Som i en godtebutikk

Noe av det fine med sommeren, det er utvilsomt følelsen av å oppleve mer. Ofte trenger det ikke være de store tingene, men det er fint og kunne senke skuldrene, og nyte dagene på en helt annen måte enn ellers i året. Sommer er små, og store turer. Det kan være oppdagelser i nærmiljøet, det kan være turer i vårt eget, vakre land, eller det kan være å reise ut av landet på nye oppdagelser. Nye steder blir besøkt, nye minner får plass i minneboka. Stemningen er en helt annen, humøret deretter, og selv om solen ikke skulle skinne, så får man til å lage seg gode dager. Sånn er det nok ikke for alle, men heldigvis er det blitt sånn for meg.

Noe av det fine med å besøke nye steder er utvilsomt gleden av å oppdage nye butikker. Jeg elsker butikker som der ikke går en haug av på dusinet. Jeg begynner å bli lei av alle kjedebutikkene som er overalt. Da blir det som å gå i butikkene her hjemme, ingenting er nytt. Da dropper jeg heller å gå i butikker, for kjedebutikker er kjedebutikker, de skiller seg liksom ikke noe ut fra de andre i samme kjeden bortsett fra at de ligger på ulike steder i landet. Jeg liker de små, de spesielle, de som der kun finnes en av. Det er spesielt to type butikker jeg liker meg veldig godt i. Det ene er interiørbutikker, og det andre er kanskje ikke overraskende, klesbutikker. Jeg sjekker ofte på forhånd når jeg skal ut å reise om der ligger en stormote butikk i nærheten av dit jeg skal. Kjekt å vite liksom 🙂 Selv om shoppinglysten nok er blitt litt redusert med tiden, så gjelder nok det mest at jeg sjeldent gidder å traske kjøpsentre fra A til Å i flere timer. Kjøpesentre står som oftest ikke på mine ” want to do ” lister, men jeg bruker gjerne tid når jeg finner butikker som jeg virkelig liker.

Tirsdag denne uken var en sånn dag. Hele familien hadde bestemt seg for å ta en tur til Lyngdal. Ikke at Lyngdal er så langt unna Kristiansand, men likevel, så er det ikke så ofte man er der. Det tar ca en time å kjøre fra Kristiansand til Lyngdal. Det blir som regel et besøk hver sommer. Jeg liker Lyngdal om sommeren. Det er en koselig, liten by som også vrimler av rogalendinger på denne tiden av året. Etter tirsdagens besøk, så er nok mulighetene for hyppigere besøk a sørlandsbyen i vest veldig tilstede 🙂 Via Facebook hadde jeg funnet ut at der var en stormotebutikk i Lyngdal som jeg ikke visste om. Nå er det vel faktisk to år siden jeg var i Lyngdal sist, så for meg var denne butikken veldig ny. Butikken så stor, og flott ut, så jeg gledet meg til å ta turen innom. Jeg ble ikke skuffet for å si det sånn 🙂

Stormotebutikken i Lyngdal heter Nais, den ligger i Sandakergården, og det var en butikk jeg kunne ha tilbragt mange timer i. For oss som elsker klær, så ble dette en skikkelig godtebutikk! Nais er en stor, og flott butikk, og den bugner av flotte klær i tillegg til undertøy, badetøy og tilbehør. Det fine med nais var også det gode utvalget av så mange stormotemerker. Butikken er ikke kjedeavhengig, og dermed står man mye friere til å velge blant det som finnes av klær, og produsenter. Når man har så mye å velge blant, så blir det også i ulike prisklasser som igjen kan passe ulike lommebøker. Barbro som driver butikken har også satset på mye farger, noe jeg personlig setter veldig stor pris på. Man finner så mye mer enn kun det sorte, og mørke. Barbro sier selv at hun merker at ting er i ferd med å skje når det kommer til bruk av farger. Hun merker at vi som bruker stormote stadig blir flinkere til å våge oss utenfor det sorte, og at også produsentene ser dette, og gjør noe med det. På Nais kan alle finne noe i forhold til lengder man ønsker, farger man ønsker, og priser som passer.

Som lymfepasient, så vet jeg at der er mange der ute som sliter veldig med å få bukser som er vide nok. Jeg sliter jo veldig, og jeg sliter såpass at jeg må bruke sydame til å sy. Jeg trodde ikke produsenter sydde vide bukser, men der tok jeg feil. Dere som sliter med vide bukser skal vite at det er bukser å få tak i. MAT er en produsent, Boheme er en annen, og Barbro på Nais kan sikkert komme opp med flere. Jeg har virkelig tømmerstokker av noen legger, men to av modellene kunne til og med jeg passe!! Gode bukser, godt, behagelig stoff, god høyde i livet, og en pris som er til å leve med. Jeg ble så glad da jeg så dette!! Selskapsbukse hadde de også med vidde i beina, og da snakker vi virkelig god vidde. Selskapsbukse som var sort, og elegant – sånne ting gleder meg virkelig!! Dere som sliter med å få vide nok bukser, ta turen bortom Lyngdal om du bor i nærheten, eller kanskje kjører fordi i løpet av sommeren. Bor du et stykke unna, så er jeg sikker på at jentene på Nais hjelper deg 🙂

Jeg kunne ha gått i butikken i evigheter, men når man har andre å tenke på enn kun seg selv, så måtte jeg løsrive meg etter en time. Jeg følte vel kun jeg hadde vært der noen minutter, men i følge min tålmodige,bedre halvdel, så hadde det visst gått litt over en time 🙂 Glad, og veldig fornøyd kom jeg ut av butikken med to lekre overdeler som dere ser bilde av på bloggen i dag. I tillegg til et SKJØRT!!! Tenk at jeg har kjøpt skjørt!! Jeg har gått med skjørt i selskaper, men utenom det, så har jeg ikke hatt skjørt på meg i hverdagen på evigheter, og da snakker vi virkelig evigheter! Skjørtet er fra Boheme, og er lekkert, og fotsidt. Tro meg, jeg gleder meg til å bruke det! Kan nesten ikke vente, men regn de siste dagene har stoppet litt for det, så jeg venter utålmodig på sola. Sammen med skjørtet, så skal jeg bruke den ene overdelen jeg kjøpte fra MAT. Sånn i utgangspunktet litt spesiell, og jeg hadde kanskje gått forbi den fordi jeg ikke helt hadde visst hva jeg skulle brukt den til, men når jeg så den sammen med skjørtet, så var det bare lekkert! Akkurat på grensen når det kommer til lengden på armene, men jeg skal utforbi komfortsonen min i sommer, så dette er litt utenfor, men regner med jeg vil venne meg til det. I tillegg til skjørt og overdel, så kjøpte jeg også en lekker sak ( les tunika ) fra Angel Circle. Nydelige farger, nydelig passform, og jeg følte jeg kledde den.


Tunika fra MAT


Tunika fra Angel Circle


Jippi!! Det nye, herlige skjørtet mitt fra Boheme!!!
 

Noe jeg setter stor pris på i en butikk, det er den gode servicen. Det fikk jeg virkelig på Nais. Jeg kjente på en veldig god varme med en gang jeg kom inn, og Barbro som driver butikken var en nydelig person med øye for kombinasjoner, og farger. Varm, hyggelig, og serviceinnstilt på en måte som ikke var pågående, og sånn liker jeg det. Man merket at hun engasjerte seg i kunden, og hun var ærlig. Ærlighet er nok noe av det jeg setter høyest når jeg skal handle klær. At man også har erfaring med hvor skoene trykker, det er også en stor fordel tenker jeg. Jeg skal utvilsomt tilbake til Nais i Lyngdal. Da parkerer jeg antagelig min bedre halvdel hjemme, og tar med meg ei venninne, eller to på shopping 🙂 Jeg anbefaler deg virkelig å ta turen dit du også. Nais er på Facebook, og du finner dem her :  https://www.facebook.com/naisbutikken/?fref=ts

Barbro vil gjerne gi en av bloggens leserne en gave fra butikken, så også denne uken blir det en flott ” Giveaway ” på bloggen!! Nais gir en heldig leser et gavekort på 500 kr + ett nydelig skjerf. Gaven ser du på bildet 🙂 Nais selger klær fra str. 42-56, og i tillegg selger de undertøy, og de selger masse flott tilbehør som smykker, øredobber, og vesker for å nevne noe. Så gavekortet på 500 kr, og skjerfet burde friste alle! Har du lyst til å vinne? Legg igjen en kommentar på bloggen, så er du med i trekningen 🙂 Husk at du også skriver inn epostadressen din!