En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Vi liker det trygge og det sikre. Vi liker det som får oss til å føle oss innen komfortsonen. Når det kommer til farger på klær vi velger, så er absolutt sort en slik farge. Den er alltid trygg, og alltid en sikker vinner. Sort er behagelig, den passer til alt. Jeg er ganske sikker på at sort er den fargen butikkene selger mest av. Det heter vel også at sort er en slankende farge.

De aller fleste av oss har et forhold til farger. Det er farger vi liker bedre enn andre, og farger vi helst unngår. Dette endrer seg ofte gjennom livet – og vi lar oss påvirke av hva moten forteller oss om fargevalg. Forskere har gjennom tidene gjort mange eksperimenter for å finne ut fargenes påvirkning fysisk og psykologisk på oss mennesker. De har funnet ut at nyfødte barn gråter mindre og er roligere i blått lys, mens det motsatte skjer i rødt. Ett eksperiment hvor befruktet fiskerogn ble bestrålt med rosa lys, ga 80% hunner og 20% hanner. Med blått lys ble ingen fiskeyngel utklekket. Både mennesker og dyr lar seg påvirke av lysets fargeenergi, uansett om vi har fargesyn eller ikke. Det finnes kunstmalere som er blinde som kan føle fargen gjennom fingrene sine.

Visst du tar en titt i klesskapet ditt, så er jeg ganske sikker på at veldig mange av oss har mest sorte plagg. Jeg er nok et unntak der. Jeg har absolutt mye sorte plagg, men der er nok mer ander farger enn sort. Når det kommer til bukser, så har jeg 90% sorte bukser. Det er sikkert mange som tror at jeg har ei bukse fordi alle buksene mine ser veldig like ut, og de er sorte.

Sort er sammen med rødt og hvitt den mest symbolske av alle farger. Sort er jo sorgens farge. I interiør så skal man alltid være litt forsiktig med sort, men i moteverden har fargen en helt annen posisjon. Sort er en farge som aldri går av mote.

I dag skal jeg vise noen flotte plagg på bloggen, de fleste av de er nettopp sorte. Sort er alltid en vinner, og det er jo heller ingen tvil om at sort er en veldig fin farge. Er man glad i sort, så kan man brekke av med farger på et smykke, eller et skjerf. Ofte er også noen produsenter flinke på detaljer, og da er det ikke alltid man må ha noe å brekke av med.

GOZZIP og STUDIO er et merker jeg har veldig sans for, og den første tunikaen jeg viser i dag, den er fra Studio. Klassisk, enkel tunika med tøffe ” skinn ” detaljer. Disse ” skinn ” detaljene gjør tunikaen veldig tøff synes jeg.

I samme stilen med ” skinn ” detaljer, så kan man også få ei utrolig fin jakke. Denne også veldig klassisk. Jakken er også utrolig god å ha på seg, og dette er også ei jakke som jeg kommer til å bruke kneppet. Jeg liker denne jakken utrolig godt, og den kommer jeg til å bruke mye.

Gozzip er veldig flink på tøffe detaljer. De er flinke til å mikse design, og detaljer som på tunikaen jeg viser i dag. Her har de blandet velour, og striper med det helt sorte. Utrolig tøft spør du meg. Noe av det jeg liker med  Gozzip er nettopp de tingene der. Passformen er også veldig god. Som jeg har skrevet før når jeg har vist klær fra Gozzip, så er størrelsene der veldig gode, så her kan de fleste trygt gå ned en størrelse i forhold til hva man vanligvis bruker.

Vest er stilig. Det er absolutt tid for å bruke vest nå fremover. Jeg har ikke alltid vært glad i å bruke vest, men etter hvert som det kom mer og mer vester på markedet, så er det noe jeg har veldig sans for, og som jeg bruker en del. Jeg er sikker på at du vil finne ulike typer vester i butikkene, men i høstkolleksjonen til Studio, så finner man den flotte vesten som jeg har på meg på bloggen i dag. Jeg er nok veldig glad i sorte vester. De kan godt ha detaljer, men en sort vest kan brukes til så mange av plaggene mine med farge, og sort passer jo til absolutt alt. Sort og sort som jeg har på et av bildene, det er jo også veldig fint. En vest kan brukes til så mange plagg.

Til slutt på bloggen, så har jeg lyst til å vise dere en utrolig lekker tunika fra Studio. Jeg falt pladask, og denne er veldig meg og min stil. Tøft design med sort som bunnfarge. Veldig fint halsparti, god lengde og veldig god passform. Vesten fra Studio, den har jeg også brukt til denne tunikaen, og det er jo utrolig fint å bruke disse to plaggene sammen. I alle plaggene fra Studio, og Gozzip som jeg har på meg i dag, så har jeg på meg str. M, og alle plaggene er fra høstkolleksjonene, noe som betyr at de er i butikkene nå.

Visst du lurer på hvor du kan få tak i plaggene som jeg viser på bloggen i dag, så skal jeg selvsagt hjelpe deg. Jeg vet at både Celli på Metrosenteret, og Nais i Lyngdal er butikker som selger et eller begge merkene, men det er mange flere butikker rundt om i landet hvor du kan få tak i begge merker. Så lurer du, så er det bare å spørre.

Lag deg en god søndag. Vi blogges til lørdag.

Fotograf i dag som alltid ellers, det er min kjære mamma

BMI. Joda, vi har hørt ordet mange, mange ganger. Fokuset har nok definitivt vært størst på for høy BMI. Har man for høy BMI, så er man enten overvektig, eller sykelig overvektig. Det er ganske kjipt å havne i kategorien sykelig overvekt. Da ringer alle alarmklokker, og det lyser advarsler overalt.

I forbindelse med den nye rapporten som er lagt frem av norske eksperter, så er igjen BMI noe som blir diskutert, bla på debatten på NRK denne uken. Rapporten slår fast at Norge har mest overvekt og fedme i Norden, og flere og flere har overvekt/fedme. 75% av menn, og 60% av kvinner her i landet har enten overvekt eller fedme.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

BMI kommer ofte opp når overvekt og fedme blir diskutert. Jeg misliker sterkt det store fokuset som det er på BMI. Egentlig er BMI bare noe tull. Trenger man en BMI skala for å si om en person er overvektig eller ikke? Om det må brukes om et verktøy for helsepersonell, så er det en ting, men i forhold til enkeltpersoner, så trenger man kanskje ikke en BMI skala. For stort fokus på BMI blir kun negativt. Man blir for opphengt i hvor man ligger, og hvor høy BMI man har. Man trenger ikke dette ekstra stresset når man står i en situasjon hvor man veldig godt vet at man er overvektig og bør gjøre noe med situasjonen.

Unge jenter, slanke jenter, de henger seg ofte for mye opp i BMI. De ønsker å være på den nederste delen av skalaen, og gjør det de kan for å slanke seg nedover. Man vet jo fort hvor farlig det kan bli. Vi overvektige har nok utfordringer om ikke BMI skalaen skal henge over oss som et spøkelse i tillegg og blinke rødt på hjerte, kar og tidlig død. Dette vet vi så inderlig godt, og i tillegg så vi har en lege som kan fortelle oss det.

I henhold til BMI-skalaen er man overvektig hvis man ligger mellom 25 og 30, mens en BMI på over 30 betegnes som fedme. BMI handler jo mye om farene for sykdom. BMI-inndelingen er for å kunne klassifisere folk etter hvilken risiko man har for sykdom. Men vet man ikke selv når man ligger i faresonen, og er det ikke sånn at man kan være overvektig uten å ha de store risikoene for sykdommer? En del studier som viser at det å ha en BMI mellom 25 og 30, altså det vi klassifiserer som overvektig, ikke nødvendigvis har noen store helsemessige konsekvenser.

Nå mener ikke jeg helt alvorlig at BMI er tull, men jeg mener at vi er for opphengt i den. For hver og en av oss, så kan vi finne ut risikoene uten å ha en BMI skala å forholde oss til. Det går for eksempel på kondisjon, fysisk form og magefett. Man kan gå til legen å måle de viktige verdiene. Hvordan er sukker, kolestrol, blodtrykk? Er andre verdier som de skal være? Ta en prat med legen din rundt helsen din, og ikke vær for opphengt i BMI’en. BMI skiller heller ikke fett og muskler, og det er en klar svakhet. En veltrent person med mye muskler kan få en for høy BMI fordi muskler veier mer enn fett. BMI sier heller ikke noe om hvor fettet sitter på kroppen. Det er helsemessig mer farlig å ha mye fett på magen enn for eksempel på lårene. Denne forskjellen får man ikke frem på BMI.

Jeg trener mye, og jeg har tatt av meg 50 kg. Jeg er fortsatt altfor stor, og har garantert en altfor høy BMI, men samtidig, så må jeg se på verdiene mine. En slank kropp, og en god helse går ikke hånd i hanske, det har jeg skrevet om mange ganger.

Det kom for en god tid tilbake et forslag om å øke BMI grensen fordi nordmenn stadig blir tyngre. En svært dårlig ide mente spesialister innen fedme. Igjen, jeg synes vi er for opphengt i BMI skalaen. Vi som er overvektige, vi vet det, og vi vet i tillegg hvilken risiko vi løper ved og ikke ta de nødvendige takene man må for å få helsen på rett gli. For meg er BMI skalaen bare ett ekstra stressmoment, og jeg har valgt og ikke henge meg opp i den. Og så er det skremmende at unge, slanke mennesker bruker BMI skalaen for å hele tiden ligge i den nedre delen.

Rapporten som nå er lagt frem sier klart at noe må gjøres for å få ned overvekt og fedme i Norge. Til nå har man ikke fått dette til. Målet med å begrense fedme har man ennå ikke klart. Differensiert sukkeravgift er en av de tingene man ønsker å innføre. Det skal feks bli billigere å kjøpe sukkerfri brus som Pepsi Max enn sukkerholdig brus som feks Coca Cola. Det å skape sunne matomgivelser, og det å gjøre sunne valg enkle i offentlige sammenhenger, er også en veldig viktig ting i rapporten. Innføring av en obligatorisk merkeordning av kalorier, fett, salt og sukker for store aktører i serveringsbransjen, det er et annet viktig punkt.

En viktig rapport, og det er viktig at vi prater om dette. Men når eksperter snakker så høyt om å spise sunnere, og være i mer aktivitet for at nordmenn ikke skal bli tjukkere, så glemmer man et uhyre viktig fokus, nemlig det mentale. Hvorfor blir vi tjukke? Hvordan skal vi få nordmenn ned i vekt? Mat er klart uhyre viktig. Det samme er økt aktivitet, men uten å rydde i hodet, uten å finne grunnen til at vi spiser for mye og for usunt, så vil man ikke komme i mål. Man må finne årsaken til problemet for å lykkes med en vektnedgang. De færreste overspiser kun fordi man har lyst til det. All overvekt har en årsak, all overvekt sitter i hodet, så hvorfor prater man da så altfor lite om den mentale helsen vår?

Reklame | GOZZIP, Studio

WOW sier jeg bare! Så utrolig stilig!

For en høst dette blir. Det er bare å glede seg til høst og vintershopping. Så mye lekkert og så mye tøft. Så mange lekre farger. Hvem sier at høsten er trist og kjedelig? Det er så deilig at høsten er mer enn sort, grått og marine. Er det en tid vi trenger både farger og spreke plagg, så er det jo absolutt høst og vinter.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

At klær er en stor lidenskap, det er det ingen som helst tvil om. Jeg tror jeg var rundt 15-16 år da jeg begynte å interessere meg for klær og tilbehør. I løpet av endel år, så har det blitt mange bomkjøp, og mange impulskjøp. Man har funnet sine merker, og sin stil. Jeg er nok veldig glad i feminine plagg samtidig som jeg også er glad i klær som skiller seg ut, og som ikke alle har. Jeg er jo veldig opptatt at vi kvinner skal våge å skille oss litt ut på klesfronten, at vi skal bruke farger og tøffe design. Selv om man er en størrelse for stor, så skal man skinne, og man skal kjenne på følelsen av å være både flott og velkledd.

Jeg kjenner med en gang på kroppen når det er plagg som jeg ikke føler meg vel i. Jeg kan ikke bare ta på meg noe. Jeg må kjenne meg vel. Noen dager blir det klærne jeg først finner, men veldig ofte prøver man både tre og fire plagg før man finner dagens antrekk. Det er også ofte de dagene hvor man har litt kjapt med tid at halve garderobeskapet er gjennomgått, og ligger på senga som et levende bevis på kampen man har hatt.

Høstens farger er flotte. Man finner petrol, man finner grønt, dyp og varm gul kan man finne, vinrødt, rust – fargene er mange. Jeg vet at det sitter langt inne for endel å kle seg i farger, men noe er i ferd med å skje. Vi er blitt flinkere til å bruke farger. Man trenger ikke kle seg i farger fra topp til tå, men det kan være overdelen, det kan være underdelen, eller det kan være ytterjakken man har på seg. Visst det også blir for mye farge, så kan man ha farge på skjerfet, eller smykket. Man kan ha hansker med farger. Man kan starte med de små skrittene.

Forrige helg viste jeg ei rålekker grønn kåpe i cordfløyel fra Gozzip. Den falt virkelig i smak hos veldig mange av dere lesere. Jeg skal også i dag vise dere noen lekre høstplagg fra GOZZIP. GOZZIP er utrolig flinke med farger og design. De designer stilige klær som skiller seg ut på en veldig positiv måte. Jeg har alltid vært veldig glad i GOZZIP, men en lengre periode så slet jeg med å finne butikker som førte dette merket. Nå er heldigvis GOZZIP tilbake i veldig mange norske butikker.

I dag har plaggene på bloggen en skikkelig WOW faktor over seg. Sjekk ut den råstilige army jakken jeg har på meg. Den falt jeg pladask for med en gang jeg så bilde av den, og nå er jakken på plass i butikkene rundt forbi i landet. Dette er plagg som flere enn meg virkelig liker, for det er mange som allerede begynner å bli utsolgt, så her må man være raske på labben visst man ønsker army plagg i høst. Man kan også få tunika/kjole i samme design, og man kan få bukse. Virkelig stilig! Jeg har lånt et bilde fra Celli slik at dere også kan se de andre plaggene som kommer i dette printet. Jakken er utrolig behagelig å ha på seg. Jeg kommer til å bruke den mest åpen med en topp under, og jeg liker veldig godt denne type jakke. Husk at GOZZIP er gode i størrelsene, så i dette merket, så går jeg ned en størrelse. Så her velger jeg alltid str. M, som da er 46/48. Klærne går fra XS og går opp til størrelse XL som da er 54/56.

WOW effekten har også toppen fra Studio som jeg viser i dag. Den er så lekker, og så utrolig tøff! Sjekk de nydelige armene den har! Og det fine halspartiet. Et utrolig stilig design fra Studio som jeg falt pladask for. Dette er virkelig min stil, og jeg gleder meg til å bruke den. Fargen er også utrolig fin synes jeg. At bukselinningen synes litt i gjennom overdelen, det får dere bare se bort i fra. Buksene jeg har på meg, det er linbukser fra GOZZIP. Bukser med god vidde, og med en 3/4 lengde. Veldig tøffe også når man nå etterhvert skal begynne å bruke støvletter. Disse buksene kommer også i sort. Så alle dere som etterlyser vidde på buksene, her har dere en veldig fin og god modell. Buksen har strikk i livet.

Så må jeg også vise dere en utrolig flott jakke/kimono fra GOZZIP. Sjekk de flotte fargene! En tynn og lett jakke/kimono som har en utrolig god passform. Den har ingen lukking, denne skal sitte løst og være åpen. Her kan man bruke mange ulike farger på toppen man har inni. Jeg tenker umiddelbart at rust hadde vært veldig fint, men også brunt eller grønt. Man kan også være safe, og bruke sort som jeg har gjort her.

Med alle disse flotte klærne, så ønsker jeg deg en nydelig søndag. Lurer du på hvor klærne på bloggen er å få tak i, så skal jeg prøve å hjelpe deg.

Vi blogges neste helg!!

For ei uke dette har vært. Det å føle seg på en så god plass som jeg har gjort denne uken, det er det lenge siden jeg har kjent på. Jeg nyter følelsen. Jeg har trent hver dag, men jeg har ikke vært på treningssenteret hver dag. Denne uken har jeg byttet på å trene intervalltrening, og å gå tur. Denne uken har jeg gått tur både i Sukkevann som ligger helt nært her jeg bor, og jeg har gått en fantastisk tur i Baneheia. Nå som høsten er her, og temperaturen er mer levelig å gå tur i, så har jeg bestemt meg for at i løpet av en uke, så skal jeg bytte på å gå tur, og å trene. Jeg må la beina hvile litt. Jeg er såpass motivert at jeg kunne trent på mølla hver dag, men fornuften, den sier noe annet.

Fra å ha hatt vonde og frustrerende bein en lang periode, så spiller beina nå på lag med meg. Nå er de der de skal være for at mine dager skal være gode. De er fortsatt som tømmerstokker, og de er fortsatt tunge, men de er akkurat nå ikke vonde og smertefulle. Det føles så fantastisk. I tillegg er jeg så motivert til å trene, og til å være i bevegelse, så jeg nyter følelsen, og jeg nyter å være på en så god plass som jeg er akkurat nå. Det er så deilig å våkne, og enten hoppe rett i treningsklær, eller turklær, og samtidig kjenne på at man har lyst til å gjøre det, og viktigst av alt : at man gjennomfører som planlagt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg tenker mye, og til tider, så tenker jeg kanskje litt for mye. Av og til tenker jeg så mye at det blir altfor mye tanker, og for lite handling. Jeg har så mye jeg har lyst til å gjøre, så mye jeg har planlagt i hodet mitt, men tankene bosetter seg ofte der, og kommer ikke videre. Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn. Kanskje fordi jeg er litt redd for å våge, redd for å gjøre ting jeg aldri har gjort før. Det er litt frustrerende at jeg er der, at jeg ikke bare hopper ut i ting. At jeg ikke bare gjør et forsøk. Det er liksom så trygt å være i min lille boble, men jeg vet at mulighetene til å gjøre spennende ting, de ligger rett foran nesen min. Jeg har så mange som heier på meg, som står rett bak meg, så egentlig handler det om å bare gjøre det….men det å bare gjøre det, det er ikke alltid så lett, og jeg er nok også en person som lider av litt beslutningsvegring i en del situasjoner.

Det jeg tenker og vurderer mye på nå er å få en personlig trener. Jeg ønsker en som kan pushe meg litt, en som kan utfordre meg litt, en som kan få meg litt videre. Jeg vet også at jeg trenger å trene styrke. Dette med personlig trener, det har jeg jo sånn sett tenkt på lenge, og det er jo helt typisk meg. Jeg tenker, legger det bort, tar det frem igjen, tenker mer….sånn går en del ting i mitt hode. Å lande alt jeg tenker på, det skjer aldri.

Det er nok tre ting som gjør at jeg fortsatt er i tenkeboksen. Det ene er vel at det er litt utenfor komfortsonen min. Det er litt skummelt rett og slett. Det at en person skal se hva du kan, se deg svette som en gris, høre deg puste og pese…hva om jeg ikke klarer det vedkommende forventer…det er mange slike tanker i hodet mitt. I tillegg så trener man med masse andre folk rundt seg. Jeg er vant til å finne ei tredemølle, ta på meg hodetelefoner, og gå inn i min egen, lille verden. Med en personlig trener, så blir det annerledes, naturlig nok. Jeg har jo gått veldig utenfor komfortsonen min den siste tiden. Jeg har jo begynt å løpe halve intervallene, noe jeg er så stolt av, og som motiverer meg masse. I tillegg har jeg også begynt å gi søren i forhold til om noen ser meg løpe. Den første tiden løp jeg kun om ingen andre så meg. Nå bryr jeg meg ikke. Jeg løper uansett. Vel, det er litt løgn faktisk. I går var det en kar på mølla ved siden av meg. Han løp fort han…jeg lurte et øyeblikk på om han hadde sjumils støvler på seg. Akkurat da, ved siden av han, da gikk jeg intervallene…men i det han var ferdig, så kunne jeg starte min løping. Klart jeg kjenner litt på det om det er mange der, eller jeg løper ved siden av en av disse veltrente, superløperne, men jeg er stolt av at jeg gjør det uansett hvordan jeg føler det inni meg. Skikkelig stolt er jeg.

En annen ting som gjør et jeg fortsatt er i tenkeboksen, det er lymfebeina mine. Jeg drar jo rundt på to tømmerstokker, og de er jo tunge. Treningsmessig, så hindrer de meg ikke sånn sett. Jeg har jo da startet med å løpe bittelitt, og det fungerer. Klart jeg kjenner det i beina, men det handler jo også om at det å løpe er noe helt nytt. Beina er også veldig sterke, så det er jo et pluss. Likevel så kjenner jeg jo på litt skam i en slik sammenheng. Jeg er jo ikke akkurat stolt av beina mine. Jeg vet det er en tullete tanke, men den er reell og ekte.

Den tredje og siste tingen, og kanskje den som holder meg mest tilbake, det er det økonomiske. Det koster å ha en personlig trener. Så må man vurdere om prisen det koster vil kunne gi en såpass mye tilbake. Den vil nok gi meg mer motivasjon til å fortsette reisen jeg er på, det vil nok gi motivasjonen min et løft. Det vil nok gi fremgang og inspirasjon. Jeg vil nok oppnå et godt treningsmessig resultat. Jeg vil bli pushet, og jeg kunne godt trenge det. Så alt dette må jeg da vurdere opp mot prisen det koster å ha en PT. Jeg er alene med en inntekt, så det er absolutt noe jeg må ta med i ” regnestykket.” Ei venninne har også ytret ønske om en PT, og vi kan ha duotimer, noe som kanskje hadde gjort det lettere for begge, og selv om det er noe billigere, så koster det likevel en del penger.

Da jeg trente på GO Treningssenter her i Kristiansand for endel år siden nå, så trente jeg sammen med en PT en liten periode. Nå visste jeg godt hvem min daværende PT var litt fra før av, så jeg var trygg på han, og vi hadde en veldig god kjemi. For meg betydde dette veldig mye. Han var ikke typen som skrek så veggene ristet, men han motiverte meg til å yte max på en helt fantastisk måte. Han visste hvordan han skulle få meg til å yte max, og litt til… han pushet meg, og visste veldig godt hvilke knapper han skulle trykke på for å få meg til å gi det lille ekstra. Han hadde kompetanse, og gjennomføringskraft. Han lærte meg mye om selvdisiplin, og fikk meg til å strekke meg etter noe.

På min reise, så er en personlig trener absolutt noe jeg kunne hatt veldig nytte av. Det ville nok ha gitt meg resultater, inspirasjon og motivasjon. Jeg vet at det hadde tatt meg et stykke videre på reisen min, så jeg får diskutere videre med hodet, og lommeboka….

Nå er det å finne frem turklærne. I dag er det tur, og ikke tredemølla. Jeg var på tredemøllen i går, så da skal beina få litt hvile i dag. I dag skal jeg også til fysioterapeut for behandling av lymfebeina. Det er fint å få behandling, og at fysioterapeuten kan se litt på beinas tilstand.

Legger med noen bilder fra turene jeg har hatt denne uken. Bildene er fra Baneheia og Sukkevann.

Vi blogges i morgen, og i morgen, da blir det flotte og spennende ting jeg skal vise dere!

Reklame | GOZZIP, Alexis Mote

Sjekk denne! Så lekker! Så stilig!

Jeg liker plagg som skiller seg litt ut. Jeg kan godt kle meg klassisk også, men jeg liker veldig godt farger, jeg liker tøffe design. Jeg liker plagg som ikke ” alle ” kler seg i. Denne tøffe jakken skiller seg ut på både farge og design, og det beste av alt, den finnes i butikk nå.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Kåpen jeg viser på bloggen i dag, den blir utvilsomt en stor jakkefavoritt for meg i høst. Jeg gikk med den første gang i går. Jeg følte meg så vel i den, og jeg fikk så mange fine kommentarer. Råstilig var vel det ordet som ble brukt mest.

Jeg er veldig glad i jakker! Jakker og kåper i alle farger, og fasonger. Jeg er jo da aller mest glad i de jakkene som skiller seg litt ut, og som har flotte farger. Jeg har mange jakker og kåper, noen vil nok si at det er i overkant mange i skapene mine. Jeg har ikke våget å telle jakkene, men det er nok mer enn kanskje gjennomsnittet har i skapene..flere enn 10 – mindre enn 50. Der er sååå mye fine jakker! De skriker, og hyler mot meg, og jeg er svak, veldig svak på akkurat det punktet. Jeg gir meg ofte uten kamp selv om jeg vet at der nesten ikke er en cm ledig plass i skapene mine.

Denne lekre kåpen er fra GOZZIP. GOZZIP er utrolig flinke med farger og design. De designer stilige klær som ofte skiller seg ut på en veldig positiv måte. Jeg har alltid vært veldig glad i GOZZIP, men en lengre periode så slet jeg med å finne butikker som førte dette merket. Nå er heldigvis GOZZIP tilbake i veldig mange norske butikker. Det er Tabita Tokehøj som selger GOZZIP her i Norge. Ei fantastisk dame som jeg er så glad for å ha blitt kjent med, ei dame med stor kunnskap rundt klærne hun selger. Jeg håper flere butikker rundt forbi i Norge vil ta inn GOZZIP.

GOZZIP er gode i størrelsene, så i dette merket, så må jeg gå ned en størrelse. Så her velger jeg alltid str. M, som da er 46/48. Klærne går fra XS og går opp til størrelse XL som da er 54/56.

Kåpen jeg viser dere i dag har en utrolig flott kakigrønn farge, og kåpen er i cordfløyel. Det er evigheter siden jeg har hatt cordfløyel. Det hadde jeg kanskje sist i bukser da jeg var liten. Jakken har litt A fasong, den har god hette og lommer. Om jeg velger å kneppe den igjen, og ta glidelåsen helt opp i halsen, så fungerer det helt fint. Det hender at glidelåsen sitter så tett inntil halsen at jeg sliter med å ha den helt kneppet. På denne kåpen, så fungerer det helt fint. Kåpen har snøring i livet, og helt nederst. Den er så stilig, og så utrolig fin. Perfekt kåpe når høsten nå er her, og en kåpe jeg absolutt tenker at man kan bruke ei stund utover. Da er det egentlig bare å si løp og kjøp Det er flere butikker rundt forbi i landet som har kåpen i butikk nå. Lurer du på hvor du kan få tak i den, så skal jeg selvsagt hjelpe deg.

Til slutt vil jeg vise dere et nytt smykke jeg har kjøpt. Jeg elsker ikke bare klær, men jeg elsker også smykker og tilbehør. Jeg har alltid vært glad i litt sånn glitter og stas på smykkene, men den senere tid, så merker jeg at jeg også er blitt veldig glad i andre type smykker. Jeg liker både korte og lange smykker. Alt avhenger av hva slags klær jeg har på meg, men jeg må innrømme at jeg nok bruker mer lange smykker nå enn før. Jeg synes jo lange smykker er veldig pent på oss frodige kvinner. Sjekk hvor fint smykket og kåpen matcher, både i stil og farger.

Smykket jeg viser i dag, det har jeg kjøpt hos Alexis Mote. Alexis er en av mange butikker som også selger endel tilbehør som bla flotte skjerf, og også smykker. Smykket jeg har på meg er fra Qnuz. Smykker gjør utrolig mye med et antrekk. Du finner smykket her : https://www.alexismote.no/collections/tilbehor-1/products/5004590-qnuz-kjede-brun

Jeg er ute på min tøffeste reise, og jeg vet at reisen vil vare lenge. Dette er en eviglang reise. Jeg vet også at reisen vil ta ulike retninger, og at der vil være mange utfordringer underveis. Når jeg føler at ting butter litt i mot, og jeg føler at jeg ikke er motivert for kampen, så må jeg meg selv i speilet, eller jeg finner frem gamle bilder for å se hva jeg faktisk har klart å oppnå  til nå på denne tøffe reisen. Fy søren, det har vært ei tøff reise.

Forbanna lymfebein. Det er akkurat sånn jeg føler det for tiden.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I går var en drittdag. Vi har alle drittdager, så jeg bør ikke klage. Føler vel ikke at jeg klager heller, men man kjenner litt på fortvilelsen i blant når beina ikke vil spille på lag med meg. Jeg føler kanskje at beina er blitt noe mer vonde i det siste. Kanskje er det fordi det har vært sommer, og vi har hatt en del varme dager, eller kanskje beina rett og slett har endret det verre. Det er en blanding av lymfeødem, og ubehag i den ene foten jeg kjenner på, og blander man dette sammen, så kjenner man det for å si det sånn.

I går på trening, så var det en setning som raste gjennom hodet mitt : Forbanna lymfebein. I går var jeg så frustrert og sint selv om det overhode ikke hjelper. Lymfebeina var så tunge, og de var så vonde at jeg visste at trening ville bli utfordrende. Samtidig er jeg inne i en så utrolig god treningsperiode, og fremgangen er så utrolig bra at beina ikke skulle stoppe meg fra å trene. Noen mener man skal unngå for hard belastning på beina når man har lymfødem/lipødem, og at tredemølle som jeg trener kanskje ikke er den beste treningen for oss med disse utfordringene, men jeg tenker at det må hver enkelt kjenne på selv. Klart beina noen ganger får litt juling når jeg trener, men i det lange løpet, så tror jeg at treningen er veldig bra, også for beina. Om beina i blant får litt juling, så må jeg også se hvilken gevinst jeg får av å trene på andre områder. Helsegevinsten er så stor.

I går var det tungt å trene. Det var nesten så jeg stoppet tredemølla, og dro hjem. Men jeg er nok blitt litt hektet på å løpe deler av intervallene, så jeg måtte forsøke å løpe. Å hjelpes, det var tungt! I tillegg kjente jeg det godt i beina. Det var som å løpe med murstein rundt føttene. Det var så tungt å få beina med seg. Når jeg kjenner på sånt, så blir jeg fortvilet og frustrert. Da kommer den følelsen sikkert mange har kjent på: hvorfor meg? Hvorfor var det meg som skulle trekke vinnerloddet, og få slike svære, tunge bein. Helt idiotisk å tenke sånn, men man tenker ikke alltid fornuftig.

Treningen gikk litt bedre etterhvert, og jeg fikk gjennomført ei god økt, også med litt løping. Farten på mølla måtte reduseres, men det tenker jeg ingenting på. Jeg gjennomførte som planlagt, og det ga meg verdens beste følelse etterpå. Jeg er noe usikker på hvorfor beina spiller mindre på lag med meg for tiden. Jeg tror ikke det har noe med treningen å gjøre, eller løpingen. Intervalltrening er jo sånn sett noe av den beste treningen man kan gjøre. Kanskje er det bare lymfeødemet som har en dårlig periode, og det er sjeldent hver dag er lik.

Treningen, den går veldig bra for tiden. Det å legge inn litt løping i intervallene, det har betydd mye for meg. Det har gitt meg en økt motivasjon for å trene. Det å utfordre meg selv, det var det som skulle til for å gi meg den motivasjonen som jeg trengte. Det å kjenne på at jeg kan løpe, at jeg mestrer det, den følelsen er gull verdt. Nå blir målet å løpe lengre intervaller etterhvert. Noen løpedronning blir jeg aldri, og det er heller ikke målet, men dette er en personlig seier, og det viser at treningen jeg holder på med, den gir resultater.

Treningen det aller viktigste for meg nå. Helsen er jobb nummer 1. Jeg er livredd for å havne tilbake der jeg var før, for det å legge på seg igjen, det er vel en av de enkleste tingene i livet. Den eneste som kan ta de grepene som trengs, og som er nødvendige, det er meg. Ene og alene meg. Jeg har brukt masse tid og krefter på å komme dit jeg er nå, og da skal jeg sannelig ikke ødelegge for videre fremgang. Jeg har tiden, og jeg må bare lære meg å sette treningen enda lengre frem. Jeg må utsette de tingene som havner på en treningsdag, eller ta de tingene etter trening.

Å klare å gå ned i vekt er en kamp. Denne kampen er vi mange som kjemper hver eneste dag. Lymfeødemet er en del av meg, og det vil det alltid være. Det har jeg akseptert selv om det er tøft i blant. Jeg vet også at beina vil kunne spille mer på lag med meg om jeg blir lettere. Jeg vet det er en tøff kamp mot kiloene, mitt livs tøffeste, men hadde jeg ikke trodd at det var mulig å vinne, så hadde jeg vel heller ikke brukt så masse tid, og energi på å kjempe. Mitt hode er innstilt på at selv om kampen mot vekten virker umulig til tider, så kjemper jeg videre fordi jeg vet at det er mulig. Jeg har trossalt veid ca 50 kg mer enn jeg gjør i dag.Det er mye ! Jeg har mestret å være i min tøffeste kamp! Da er det vel verdt å kjempe videre?  Kjemper jeg en kamp som er umulig å vinne? For hvert skritt jeg tar, for hver treningstime, for hver liten endring jeg gjør, så er dette en liten seier selv om det ikke alltid føles sånn.

God lørdag – jeg er i treningsklær på vei til trening.

Reklame | Pont Neuf

Jeg vet ikke om du har hatt deg noen runder i butikkene for å se på høstmotene? Eller om du har sjekket ut butikker på nett? Der er så mye spennende og flott som kommer for både høst og vinter, og høstens og vinterens klær begynner for fullt å komme i butikkene. Heldigvis er ikke høst lengre kun sort, grått og marine. Heldigvis får vi flotte farger også i tiden som vi snart står foran. Høst og vinter kan jo fort bli kalde og gufne dager, og da er det flott og kunne kle seg i litt farger. Det er jo egentlig når dagene er litt sånn gufne at vi kanskje trenger farger mest.

Høstens farger er flotte. Man finner petrol, man finner grønt, dyp og varm gul kan man finne, vinrødt, orange – fargene er mange. Jeg vet at det sitter langt inne for endel å kle seg i farger, men noe er i ferd med å skje. Vi er blitt flinkere til å bruke farger. Man trenger ikke kle seg i farger fra topp til tå, men det kan være overdelen, det kan være underdelen, eller det kan være ytterjakken man har på seg. Visst det også blir for mye farger, så kan man ha farge på skjerfet, eller smykket. Man kan ha hansker med farger. bare det å brekke av litt med en farge, det gjør utrolig mye.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Høstens varer er på vei til butikkene, og mer kommer garantert utover. I dag har jeg lyst til å vise deg litt av høstens flotte nyheter fra Pont Neuf, Sempre Piu og Adia. Dere som følger meg på bloggen vet at jeg elsker jakker. Jeg har en stor dragning mot klær generelt, men kanskje spesielt mot jakker.

En av høstens flotteste jakker må være jakken fra Adia som jeg viser her først. Er ikke denne jakken bare helt nydelig? Sjekk fargen, og sjekk den majestetiske hetten den har. Jeg falt pladask. En helt nydelig petrol farge, jakken har en utrolig god og behagelig passform, og hettedetaljen, det gjør helt klart veldig mye med jakken. Jeg har str. 48 i denne jakken, og jeg synes nok Adia er romslige i størrelsen. Om du ikke er så glad i farger, men likte jakken, så kan jeg fortelle deg at jakken også kommer i sort. Jakken er laget i 65% polyester, 30% ull og 5% andre fibre. Passformen kalles ’Casual – relaxed, og den er 90 cm lang. Jeg vet at Celli selger den både i butikk, og nettbutikk : https://celli.no/produkt/jakke-dusty-petrol/

Mange skal sikkert ha seg ny ytterjakke til vinteren. Jeg liker godt jakker som skiller seg ut, gjerne med farger, og tøffe passformer. Det er ikke så ofte jeg velger det klassiske, og kanskje litt mer enkelt, men det var før jeg fikk se og prøve en av ytterjakkene fra Sempre Piu. Ytterjakken var ved første øyekast kanskje ikke den jakken jeg hadde stoppet opp ved, men du verden så flott den er! Klassisk sort, god lengde, og en veldig god passform. Designet er annerledes foran, og på siden, og det er en detalj jeg liker godt. Jakken har en god hette, og det er det ikke alle som har på jakkene sine, og hetten har fått en fin fuskepels. Jeg synes disse fuskepels detaljene er innmari fine på ytterjakker. I denne jakken, så har jeg str. 50. Jeg kunne gått ned til str. 48, men jeg føler likevel ikke at den ser stor ut i str. 50. Også denne jakken dekker rompa, og det er det viktig at man har jakker som gjør. Jeg har jo også blitt fortrolig med å gå med kortere jakker, men når det nå blir kaldere, så må man også ha ei jakke som dekker rompa.

Fra jakker til overdeler. Pont Neuf har også i år en spennende høstkolleksjon. Gode farger, stilige design, og ikke minst den gode passformen som Pont Neuf er kjent for. To av nyhetene viser jeg på bloggen i dag.

Den første er egentlig en kjole, men jeg som er 178 høy, jeg skal bruke den til tunika sammen med ei sort bukse. Av og til kan det sikkert virke som om jeg kun har ei bukse, for jeg går nesten alltid i sort, men jeg har mange sorte bukser, så jeg har heldigvis mer enn en Kjolen/tunikaen heter Noa, og kommer i en bløt viskosekvalitet med strekk. Kjolen har en ballongeffekt med strikk nede. Denne er fin å bruke som den er, men den er også superlekker til ei tøff jakke, feks ei dongerijakke. Noa er  i 95% viskose og 5% elastan. Den har nydelige lilla farger sammen med det sorte. Jeg vet at bla Alexis Mote har denne i sin nettbutikk : https://www.alexismote.no/collections/pont-neuf/products/5032934-pont-neuf-kjole-noa-lilla

Den siste høstnyheten jeg skal vise i dag, det er en jakke, også den fra Pont Neuf. Ikke en ytterjakke, men en jakke man bruker som overdel. Også denne er fra Pont Neuf. Melissa heter den, og er i en nydelig blå farge. Denne kan man ha kneppet, eller man kan bruke den åpen med en topp under. Jeg kommer nok til å bruke den mest åpen, men fint å kunne variere. Også denne jakken har Alexis har i sin nettbutikk : https://www.alexismote.no/collections/pont-neuf/products/5006448-pont-neuf-jakke-melissa-bla

Ha en nydelig søndag! Vi blogges igjen til lørdag.

Reklame | TwentyFour

Klær. For meg er det et helt fantastisk ord. Det er ingen hemmelighet at jeg elsker klær, og for meg er klær viktig. Jeg liker å føle meg vel, og den følelsen av å være velkledd, den er god å kjenne på, kanskje spesielt på de dagene hvor man kunne hatt det bedre. Jeg er ikke sikker på at klær nødvendigvis skaper mennesker, men klær sier endel om oss mennesker.

Høsten er en spennende tid på mange måter. En ting er den vakre naturen, og den gode høstluften. Flere turer i skog og mark. Tenne levendelys igjen inne når vinden uler utenfor. Etter hvert kaste en vedkubbe på peisen. Innekos. Men høsten er og tid for nye kleskolleksjoner. Nå skal sommerklærne snart ryddes bort, og vi skal frem med høstklærne, og vinterklærne kort tid etter det. De lyse, duse fargene, de gjemmes bort til neste år, og frem kommer de deilige høstfargene. Mørkere farger, men absolutt farger, flotte farger.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Det blir endel klær på bloggen, men jeg vet at mange av dere er like interessert i klær som det jeg er, og mange av dere kommer med tilbakemeldinger om at dere har funnet gode og fine plagg ved å lese bloggen min. Jeg håper jeg kan gi dere endel tips, og kanskje også inspirere dere til å gå litt ut av komfortsonen når det gjelder klær, og ikke minst farger. Jeg blir så utrolig glad når jeg får meldinger fra dere som leser bloggen om at dere nå bruker mer farger, og at dere har funnet klær som dere lenge har lett etter.

Etter høst kommer vinter. Jeg håper snøen holder seg langt borte fra Sørlandet når den tid kommer. Jeg hater snø, iallefall den typiske sørlandsvinteren. Uansett hva slags vinter det blir, så liker jeg å være ute, om jeg da ikke må vasse i snø til knærne, noe jeg vel aldri tror at jeg har gjort. Når jeg er ute, så liker jeg å være godt kledd. Man skal ikke så langt tilbake før det var helt umulig for meg å få ulltøy. Ingen hadde ullklær i store størrelser. Heldigvis har det endret seg. Ytterplagg, det har man også et godt utvalg i. Masse flotte ytterplagg i ulike fasonger, og ulike farger. Vi plussize kvinner er heldige på klesfronten. Vi har masse klær å velge blant.

Jeg har vist endel turklær fra TwentyFour på bloggen. TwentyFour har sett behovet det har vært for store størrelser, og produsert endel turklær også for oss som ikke bruker verken 38, eller 42. Dette gleder mitt hjerte som jeg har sagt endel ganger før. Twentyfour har designet og utviklet sports og fritidsklær siden 2006, og har hovedkontor og showroom her i Kristiansand. Twentyfour har sett behovet for store størrelser også i turklær, og har nå så smått startet med store størrelser i noen av sine plagg og kolleksjoner. Så kan man ikke forvente at alle plagg skal være i alle størrelser. Man må starte et sted. Man må se behovet, og etterspørselen. Skal vi få et godt utvalg av denne type klær også i store størrelser, så må også vi som bruker store størrelser kjøpe klærne. Det nytter ikke å sitte å klage at ingen produserer klær til oss visst vi ikke griper muligheten som er der. Så vil vi ha et godt utvalg, så må vi også bruke tilbudet som finnes.

I dag har jeg lyst til å vise dere en STOR jakkefavoritt fra Twentyfour . Dette er en dunparkas, en helt fantastisk dunparkas i en helt nydelig farge. Parkasen heter Mellow Puffy, og denne har jeg i fargen rust. Dunparkasen finnes også i skifergrå, og skyggesort. Dunkåpen har fast hette i mykt, supermatt materiale. Den har lange glidelåser langs nederste del av sidesøm som gjør at den kan utvides når man f.eks setter seg ned. Jakken dekker rumpe og lår så den holder deg god og varm og passer perfekt til kalde dager. Den har innerkrage og mansjetter i myk rib. Disse mansjettene, de bare digger jeg. Dunfyllet er 80/20 andedun/fjær. Jakkene går opp i str. 54, og i denne, så har jeg str. 50. Det at jakken faktisk dekker rompa veldig godt, det er et stort pluss. Vi liker at rompa blir dekket, og vi liker at rompa blir holdt varm. Du finner den lekre dunkåpen her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/531917/mellow-puffy-dunparkas-d-m%c3%b8rk-rust-38-dunk%c3%a5pe-i-supermatt-materiale-til-dame

Jeg nevnte også ulltøy litt tidligere i bloggen, og Twentyfour har også ullklær som går opp i store størrelser. I serien Finse, så har de en modell som heter Freja, og i fargen blekkblå som jeg viser på bloggen i dag, så går de opp i str. 54. Toppen er deilig og myk med god elastikk. Den har rund hals og jaquardstrikket mønster på bryst og skuldre. Myke flatlocksømmer gjør plagget behagelig å ha på seg. Tightsen har boxerstrikk i livet og jaquardstrikket mønster nede på ben. Toppen jeg viser er i str. 48. Man kan også få genser med glidelås( halfzip ) om man ønsker det. Her er ulltrøya : https://www.twentyfour.no/twentyfour/529528/finse-freja-ull-ls-d-blekkbl%c3%a5-40-myk-ulltopp-dame, og vil du sjekke ut longsen, så finner du den her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/529550/finse-freja-ulltights-d-blekkbl%c3%a5-36-myk-ulltights-dame. Ønsker du høy hals, og glidelås, så finner du det her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/529497/finse-freja-ull-hz-d-blekkbl%c3%a5-42-halfzip-ulltopp-dame

Ha ei varm, og fin helg! Vi blogges i morgen.

Reklame | TwentyFour

Finse altså. Disse jakkene er jeg bare blitt så utrolig glad i. Begge er fra TwentyFour, og begge er i Finse serien, en serie som også går opp i store størrelser. Jakken er så fine, og i tillegg er de så utrolig behagelige å ha på seg. Dette er jakker som er like fine å bruke i hverdagen som når man er ute på tur. Jeg føler meg fin i de, og velkledd. Fargene er utrolig flotte, og det med farger, det betyr veldig mye for meg. Farger gjør noe med oss, det gjør iallefall mye med meg. Farger gjør meg glad, og jeg føler at jeg stråler mer, og smiler mer når jeg kan kle meg i farger.

Finse anorakken, den har vært på markedet i 5 år nå, men den har ikke vært i store størrelser i alle fem årene tror jeg. Jeg har liksom aldri trodd at jeg kunne bruke anorakk. Har vel alltid følt at min kropp ikke var en anorakk kropp. Ikke vet jeg hvorfor, men det er bare sånn mitt lille hodet har tenkt. Jeg har vel vonde opplevelser fra barndommen kanskje hvor de var trange og ekle både å få over hodet, og å bevege seg i. Kanskje forbinder jeg anorakker med skiturer. Jeg hatet skiturer. Jeg var aldri noe skitalent, og lå vel mer i løypa enn jeg stod. jeg falt vel mer enn jeg gikk, også på falt mark. Kanskje er det derfor jeg alltid har hatt vegring mot anorakker, men, det var helt feil tanker. Jeg føler meg så vel i anorakken, så velkledd, så Finse anorakken er absolutt blitt en stor favoritt. Jeg har fargen som heter Eukalyptus, og i anorakken, så har jeg str. 52. Denne str synes jeg passer veldig fint. Fargen er utrolig fin, og en farge jeg faktisk ikke har hatt før. Anorakken finnes i en rekke farger, og de går opp i str. 52, men det kan selvsagt være tomt på lager for noen størrelser og farger.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette er en lett 2-lags anorakk med god stretch i vind- og vanntett materiale. Den har lange glidelåser i begge sider for ventilering og for å få den lettere av og på. Stor lomme på bryst i ny stil og sidelommer med glidelås under klaff. Anorakken har avtagbar 2-sidig innerkrage og fast hette med avtagbar fuskepels. Den avtagbare innerkragen som du også ser på bilder på bloggen, det er en detalj som jeg virkelig liker. Anorakken har økt vannsøyle og er uten fluor impregnering. Justeringsmulighet nede, i midjen og på hette for den beste passform. Du finner Finse anorakken her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/530206/finse-20-2-lags-anorakk-d-eukalyptus-36-teknisk-2-lags-anorakk-til-dame

I Finse serien finner man også en utrolig flott 2-lags jakke. Også den går opp i store størrelser, og også denne går opp i str. 52. Hva som er på lager av størrelser og farger, det må dere sjekke i nettbutikken. Er det noe dere savner, eller lurer på, så ta kontakt med TwentyFour, så vil dere garantert få svar på det som dere lurer på.

Finse 2-lags jakke valgte jeg i fargen som heter tåkeblå. En helt nydelig farge, og en blåfarge som jeg aldri har hatt så mye av, om jeg i det hele tatt har hatt denne blåfargen før. Jeg har str. 52 også i denne, og her kunne jeg nok ha gått ned til str. 50. Fantastisk jakke å ha på seg, flott farge og veldig god bevegelighet. Dette er en ny, ogoppgradert utgave av Finse 2-lags jakke, nå med høyere vannsøyle og vannavvisende glidelåser i front. Dette er en lett 2-lags jakke med 4-veis stretch. Den har ventileringsglidelås under begge armer, sidelommer med glidelås under klaff og hette med justering og avtagbar fuskepels. Jakken har justerbar linning og innstrammingsmuligheter i midjen for en mer feminin fasong. Det er ingen tvil om at fuskepelsen både på denne og på anorakken gjør veldig mye med jakkene. Du finner Finse 2-lagsjakke her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/530545/finse-20-2-lags-jakke-d-t%c3%a5kebl%c3%a5-34-teknisk-2-lags-jakke-til-dame?ChangedVariant=1&TypeChanged=1

Jeg blir så utrolig glad når jeg ser at det blir produsert turklær også i store størrelser. Det betyr så mye at også vi som er en størrelse for stor kan få gode turklær. Det at vi også kan få freshe turklær, det betyr også veldig mye. Man skal ikke så veldig mange år tilbake i tid før det var helt umulig å få turklær i store størrelser. Var man ” heldig ” så fant man kanskje noe man kunne bruke i herreavdelingen, men hvor moro var det som kvinne å gå på tur i herreklær? Når man ikke har riktige klær, så blir heller ikke turopplevelsen slik den bør være. Heldigvis har det skjedd masse på disse årene. Tidligere var turklær kun turklær, men nå er det så masse flotte turklær at man også kan bruke de i hverdagen. Disse jakkene fra TwentyFour er jakker både til turen i skog og mark, og en flott jakke til byturen.

For meg er det å komme meg ut i skog og mark balsam for sjelen. På disse turene kan jeg senke skuldrene, og bare lukke verden ute.

Neste helg skal jeg vise dere noen flotte dunjakker på bloggen. Og litt ulltøy.

Ha en nydelig søndag, og ei god uke til vi blogges igjen til lørdag! Og husk : ta gjerne kontakt om det er plagg du er på leting etter, eller om det er noe du vil jeg skal vise, eller ta opp på bloggen.

Det høres sikkert helt teit ut. Teit at jeg er stolt over en så liten ting. Noen vil sikkert smile, og tenke at det er noe du gjør hver dag. Det som er en selvfølge for mange, det er ingen selvfølge for meg. Det som er en helt vanlig ting for mange, det er ikke nødvendigvis en vanlig ting for meg. Derfor er jeg faktisk stolt, og denne gode følelsen, den skal jeg jaggu kjenne på.

For ei uke dette har vært! Jeg er skikkelig stolt, og jeg er så motivert. Jeg har tatt treningen et hakk videre, og jeg har krysset en dørstokkmil som jeg aldri trodde jeg skulle krysse. Jeg har kjent på ” jeg bryr meg ikke ” følelsen, og det, det er en fantastisk følelse.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Denne uken har jeg vært på trening 4 ganger, og regner man med morgendagen, så blir det 5 dager, noe jeg er veldig fornøyd med, og det er det antall treningsdager jeg ønsker å ha hver uke. Ikke at alle øktene må være på tredemølla, men det er liksom vi to som er bestevenner, men jeg må legge inn litt styrke, og nå som det etter hvert blir høst, så kommer jeg også til å gå mer turer. August har vært for varm for at jeg har orket skogsturer. Jeg har jo knapt beveget meg før svetten har rent i strie strømmer. Noen har nok hvisket overgangsalderen sånn i det stille, men det stemmer ikke…tror jeg. Jeg tok en blodprøve hos legen for ikke så lenge siden da både min datter og min mor mente jeg var der grunnet litt temperamentsendringer hehe, men jeg kunne stolt fortelle dem begge at prøven viste at jeg slettes ikke var der. Planen er å fortsette med intervalltrening på mølla, legge inn litt styrke, og gå tur de dagene jeg ikke er på treningsstudioet. Jeg har flere styrkeprogrammer, så det er bare å gjøre det. Ikke at ” bare å gjøre det ” alltid er så lett, men jeg har troen.

Det at jeg faktisk nå løper deler av intervallene på mølla, det er stort for meg. Av alle intervallene, i ulik fart, så går jeg starten av hver intervall, og avslutter intervallene med å løpe. Intervallene går/løper jeg i ulikt tempo. Tempoet økes for hver intervall, og etter jeg også begynte å løpe, så har jeg også motbakke på alle intervallene. Jeg varmer opp med 10-20 minutters gange før jeg starter intervallene, og avslutter med det samme når intervallene er ferdige, alt i motbakke.

Det å løpe på et treningssenter, det hadde jeg aldri trodd at jeg skulle gjøre. Når man er en størrelse eller flere for stor, så er det å løpe noe jeg alltid har sett på både som umulig/utfordrende, og det har sittet langt, langt inne. Jeg har nok aldri våget, ikke å prøve en gang i frykt for å få blikk jeg ikke vil ha. En vandende flodhest i full fart på mølla, det er bildet jeg har hatt i mitt hode. Antagelig er det få som gidder å bry seg om andre enn seg selv, men muligheten for at det kanskje er noen, den har stoppet meg.

Jeg startet med å prøve når treningssenteret var ganske så tomt, og når det fungerte, så løp jeg også når andre var på senteret, men likevel løp jeg kun når jeg var sikker på at ingen var i nærheten, eller så meg. Jeg kikket meg rundt hver gang jeg skulle starte å løpe. Jeg måtte forsikre meg om at ingen så meg. Var det noen som nærmet seg mølleområdet, så ble det ingen løping, eller det ble bråstans. Plutselig en dag, så våget jeg meg ut av komfortsonen, og brydde meg ikke om det var noen som kunne se meg løpe. Jeg ble jo helt sjokket over meg selv. Jeg? Ikke bry meg? Hva skjer? Fy søren så stolt jeg er. Denne uken har jeg løpt intervaller med folk rundt meg på flere kanter, og jeg tenker lite på det. Litt tanker er det ennå, men jeg gjør det! Jeg bryr meg ikke! Har de ikke sett en løpende flodhest, så kan det jo være fint å få oppleve det også.

Jeg vil aldri bli noen løpedronning. Dette handler om utvikling. Det handler om at trening gir resultater. Jeg klarer mer, jeg orker mer. Jeg lurer på hvor lenge det er siden jeg løp sist. Det må være helt siden datteren min var liten, og ble helt sjokket da jeg løp sammen med henne i lek . ” Mamma du kan jo løpe ” – jeg husker reaksjonen hennes som om det var i går. Store øyne, litt i sjokk. Etter det har jeg løpt litt i lysløypa her, men det begynner også å bli en stund siden. Og jeg har vel så vidt prøvd meg på mølla før, men nå er løpingen en del av intervalltreningen, og det har det ikke vært før. Nå er det også en konkurranse med meg selv om å forbedre gjennomsnittstiden som jeg bruker på hver intervall. Fy søren for en følelse dette gir meg!

Jeg merker godt at jeg har begynt å løpe litt. Jeg merker at pulsen naturlig nok blir høyere, og jeg svetter mye mer enn før. Jeg er klissvåt etter en trening, og det i seg selv gir en fantastisk følelse. Treningen er intensivert, og jeg har begynt å gå i motbakke mye mer enn før. Jeg blir sliten, dønn sliten, men det er jo nettopp det man skal bli etter trening. Man skal kjenne at man har hatt ei god treningsøkt, og man skal svette masse. Det som også føles så utrolig godt er at det virker som om både knær og føtter tåler løpingen, og lymfebeina mine, de samarbeider veldig godt. Klart jeg merker at jeg har trent, klart beina noen ganger blir vondere, og tyngre, men det er en pris jeg er villig til å betale for ei bedre helse, og en lettere kropp.

Jeg har hatt en utrolig god utvikling på trening. Alt slitet jeg legger ned, det har gitt nye resultater. Jeg merker det ikke så godt på vekten, men her kommer jo også kost inn som en viktig del. Likevel holder jeg meg. Selv om jeg noen dager føler at jeg har lagt på meg en haug av kilo, så er ikke det realiteten.

Jeg kan løpe. Jeg er stolt og fornøyd, selv om jeg aldri vil bli noen løpedronning. Fastlegen min var veldig fornøyd med at jeg nå også har lagt inn litt løping, og jeg har fått klar beskjed om at treningen jeg gjør er fantastisk god trening. Jeg har vist meg selv at jeg kan, og at jeg kan ta treningen et hakk videre. Jeg har vist at jeg kan utfordre meg selv. Fortsatt vil treningen garantert gå både opp, og ned, men akkurat nå skal jeg nyte at jeg er på en utrolig god plass, og et viktig steg videre.

Nå må man ikke løpe for å komme i god form. Man skulle jo tro at det var et must for å få den formen man ønsker når man ser alle som løper for livet. Man kan faktisk gå seg til den formen man ønsker seg, man kan gå seg til toppform faktisk. Visst man i tillegg også får opp pulsen litt når man går, og gjerne blir litt svett på ryggen, så gir dette en veldig god helseeffekt i følge Helsedirektoratet. Og husk : uansett om du går, eller småjogger, og uansett i hvilket tempo, så knuser du alle som sliter sofaen.