Julens utfordringer

Som en størrelse for stor, så har julen tidligere vært en utfordring, og da ser vi bort i fra alle disse julete, hyggelige tingene. Julen for meg hadde også i en lang periode en liten bismak, og jeg er sikker på at mange av dere også både har følt på det samme, og føler på det samme…nemlig all den usunne maten som forsvinner inn i munnen, og ned i magen både i førjulstiden, og i juledagene. Jeg har slitt mye med å begrense meg, jeg har slitt mye med å være litt fornuftig. Man skal ikke si nei til godsaker i julen, men man må heller ikke spise seg så mett at magen verker, eller spise så mye julegodt at man går kvalm i timer etterpå. Av og til skulle man kanskje tro at det var siste gang man fikk god julemat, eller julegodt.

Jeg har slitt mye med julens utfordringer, og det verste er kanskje  ikke en verkende mage, eller kvalme, men det er den forferdelige samvittigheten som hele tiden ligger og gnager. Styggen på ryggen som hele tiden forteller deg hvor svak du er som ikke kan stoppe å spise i tide, eller som hele tiden forteller deg hvor mye tjukkere du er blitt etter julens utskeielser. Alle disse stygge tankene som propper deg full av negativ informasjon. Klart man fort kan legge på seg i julen med all den gode maten, og julegodtet. Det blir jo ikke like mye fysisk aktivitet i juledagene, og da er jo sjansen for å legge på seg litt absolutt tilstede…og kiloer går veldig fort på i forhold til det motsatte.

Er det ett par realistiske kilo ( kan være ille nok det altså ), eller er det som i mitt hode fort kilo med tosifrede tall?

I mitt hodet, så var det fort mange kilo som plutselig bare festet seg på kroppen, og jeg følte meg sjeldent så flodhest som etter jul. En vaggende flodhest er vel den riktige betegnelsen, og jeg kan i dag ikke fatte at jeg virkelig trodde at jeg hadde lagt på meg både 10, og 20 kg etter ei jul, og at alt jeg kanskje hadde gjort av positive ting i forhold til vekten min nå var gått rett vest, totalt ødelagt alt sammen. Det nyttet lite at fornuftige sjeler prøvde å fortelle meg at jeg ikke var blitt en flodhest, eller at julen ikke ødelegger for endringene jeg var i gang med. Mitt hode visste best, og sa mitt hode en ting, så var det akkurat det som var sannheten. Følte man seg stor før julen, så kan man jo bare tenke seg hvordan man følte seg etter julen….

Det betyr fint lite hva som skjer mellom jul, og nyttår – det som betyr noe er hva man gjør alle de resterende dagene i året. Julen er kun ett lite antall dager – året har 365 dager. Det skal noe til at noen få dager i julen velter ett helt lass av dager. Det er tiden mellom nyttår, og jul som betyr noe… det er i denne perioden man legger grunnlaget, det er disse dagene som gjelder. Jeg har snart tilbakelagt ett spennende år med mange seire, men også et år med motgang. Perioden treningssentrene hadde stengt, det var feks veldig utfordrende dager for meg, men jeg har absolutt hatt flest oppturer.

Jeg har fått en del av svarene jeg trengte for at min prosess mot ett lettere liv skulle kunne fortsette på en god måte. Jeg ser at jeg gjennom reisen min har klart å knekke koden som jeg sånn sett skulle ønske at jeg hadde knekt for mange år siden…men jeg har også lært hvor viktig det er og ikke se seg tilbake, eller dvele med det som er fortid. Fortiden kan man ikke gjøre noe med. Det som er gjort er gjort, men det er aldri for sent å gjøre noe med det som ligger der fremme, nemlig fremtiden. Jeg har fått en del svar på hvorfor jeg er overvektig. All overvekt har en årsak – min overvekt har også sine årsaker. Jeg har fått masse svar, jeg har blitt kjent med meg selv på en helt annen måte, og jeg har lært mye om hvordan jeg skal takle situasjoner som fort kan resultere i et dårlig valg. Jeg vet hvorfor jeg velger som jeg velger, og jeg har lært og akseptere de dårlige valgene jeg tar. Jeg skal ikke sitte her og skryte av at julen ikke lengre er noen utfordring, eller at jeg aldri sliter med dårlig samvittighet, for det hadde vært løgn.

Julens godsaker i litt større mengder enn normalt, det kan fort bli en kamp inni meg fordi jeg føler at det blir for mye, men jeg har allikevel ett helt annet forhold til julens utfordringer nå enn før. Jeg er mer avslappet, og jeg har mer evnen til å kose meg, og så har jeg blitt mye flinkere til å begrense meg. Jeg må ikke se at godteskålen er tom, og jeg må ikke spise når jeg egentlig ikke har lyst bare for å trøstespise. Før gikk det automatikk i det. Stod det en godteskål på bordet, så skulle den tømmes. Jeg vet at mange sliter med det samme. Nå trenger jeg ikke å tømme hele bollen, nå er jeg fornøyd med mye mindre, men kampen med hodet, den vil nok alltid vedvare, men i mye mindre grad enn før. Jeg vil aldri bli helt på bølgelengde med hodet mitt kanskje, men veldig mye har blitt endret, og vil fortsette å endre seg. Her har det skjedd mye for meg det siste året. Det skal jeg skrive mer om etter jul. 2021 blir ett nytt spennende år. Jeg har mye å jobbe med, og jeg har nye mål. En av tingene jeg skal fortsette å jobbe med er hodet fordi jeg vet hvor mye det betyr for endringene mine at hodet, og jeg spiller på lag. PT timene skal jeg fortsette med, og jeg skal være like god på egentrening. Jeg skal fortsette å sette meg mål, og jobbe målbevisst for å nå de.

Vi skal kose oss i julen. Vi skal ikke gå rundt og kjenne på denne dårlige samvittigheten hver gang vi spiser god mat, og julegodt. Det er lov å kose seg, og julen skal være dager som skiller seg ut fra alle de andre dagene. Det er ikke disse få juledagene som utgjør den store forskjellen, eller som velter det store lasset. Jeg tror det er viktig at vi prøver å si til oss selv at de spesielle dagene som juledagene er viktige dager. Det er viktig å ha slike dager som skiller seg ut fra hverdagene. Juledagene hvor vi gjør andre ting enn ellers. Dagene hvor vi kan være mer sammen med de rundt oss, hvor vi ikke trenger å stresse, og jage, men senke skuldrene, og nyte roen. Juledagene som inneholder kos, og glede, og juledager hvor vi spiser god mat, spiser julekaker, og spiser julegodteri uten å telle kalorier. Dager hvor vi sier til oss selv at god mat er en viktig del av livet. Vi lever et liv, og vi må vi ikke glemme å nyte. Ikke spis i store mengder bare fordi det er lov i julen, men spis akkurat det du vil uten at magen verker, og kvalmen kommer stigende.

I går lå det en lekker tunika fra NO.1 BY OX bak luken i julekalenderen. NO.1 BY OX er et utrolig spennende merke! Den heldige vinneren av den flotte tunikaen ble: ANJA KRISTINE PETTERSEN!! GRATULERER SÅ MASSE!!

I dag åpner jeg en ny luke i kalenderen, og i dag ligger det en flott kjole bak luken. Kjolen er virkelig stilig! Kjolen er GOZZIP, og GOZZIP er et merke som lar oss kvinner våge. GOZZIP er utrolig flinke på tøffe design, og design som ofte skiller seg ut, og er det noe vi store kvinner bør bli flinkere til, så er det å våge. Våge å bruke de klærne vi ønsker, og ikke være så redde for å skille oss ut. Mange velger bort klær med mønster og farger fordi de helst vil være en i mengden. Jeg ser hvorfor man fort kan tenke sånn, men farger og design, det gjør så mye med oss. Kanskje skal det å våge mer være et mål for det nye året?

På bildet av meg, så ser du den samme modellen i tunika. Tenkte det kunne være fint å se designet…men det er altså kjolen som ligger bak dagens luke.

Kjolen fra GOZZIP som du kan vinne i kalenderen min i dag, den har et veldig fint design. Tøft er det også. Og denne kjolen kan du vinne ved å legge igjen en kommentar på bloggen. HUSK at du oppgir størrelsen du bruker, og når det gjelder Gozzip, så er det et merke hvor du kan gå ned en størrelse i forhold til hva du bruker.

I dag har jeg treningsfri, og det føles nesten rart. Det er liksom noe som mangler. Dagen skal bla brukes til å pakke inn julegaver. Ofte sitter jeg sånn rett før, men i år skal jeg være noe tidligere ute.

Ha en nydelig 3.søndag i advent!

 

Den beste investeringen på lenge!

For en reise det har vært! Oppturer og nedturer, smil, latter og tårer. Frustrasjon og sinne. Blod og svette. En reise med et klart mål for øyet. Jeg er så takknemlig. Takknemlig for at jeg er så sterk og ikke gir opp. Takknemlig for de flotte menneskene som har vært en del av min endringsreise. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte bort slankeoperasjon for de årene tilbake. Jeg har blitt kjent med meg selv på et helt annet plan. Oppdaget nye sider, utfordret meg selv, dratt meg selv opp fra kjelleren mange ganger, jeg har lært, erfart og ikke minst: jeg har mestret.

Endringsreisen har vært en reise jeg ikke ville vært foruten. Jeg har vist meg selv at jeg kan og at jeg vil. Når jeg normalt har gitt opp, så har jeg fortsatt. Jeg har funnet en styrke inni meg som jeg nok aldri hadde trodd at jeg hadde. Jeg visste at jeg var en fighter på en del andre plan, men å få noe til å være når det kom til trening og endring, det har jeg hatt veldig dårlige erfaringer med. Jeg har vært som så mange andre. Startet mandag, og gitt opp på torsdag. Så har jeg jo da hatt all verdens unnskyldninger både for og ikke være aktiv, og skulle noen hatt svart belte i unnskyldninger, så burde nok jeg hatt det. Jeg kunne ha skrevet bok om alle unnskyldninger jeg brukte. Man kan jo nesten bli flau i ettertid.

Det er 6 år siden jeg ga meg selv en siste sjanse til å gjøre noe med vektutfordringene, og jeg vet jo at jeg fortsatt har en lang vei å gå. Jeg er absolutt ikke fornøyd, men for meg har det vært viktig å bruke lang tid. Jeg hadde ikke klart dette på et år, eller to. Ikke uten at jeg nå hadde vært hårløs, og frynsete i alle kanter. Og for meg, så er det en prosess. Jeg må selv være klar for å ta nye skritt, og akkurat de tingene kan ta noe tid for meg. Det nytter lite med store overskrifter, og pekefingre når man ikke selv tenker de samme tankene, eller man ikke selv er klar for å endre. Man skal hele veien gjøre ting for seg selv, og ikke alle andre. Det er så uhyre viktig.

Jeg går sjeldent på vekta. Badevekta og jeg, vi er ikke akkurat beste venner. Så jeg sier fortsatt at jeg har gått ned 50 kg. vekta hadde nok kanskje sagt noe annet om jeg hadde funnet frem en vekt fra en mørkt kjellerrom, men jeg vet at den ikke hadde geipet og ledd hånlig fordi jeg hadde lagt på meg. Den hadde nok mer pustet litt sånn lettet ut fordi jeg ikke hadde holdt på med et drapsforsøk når jeg hadde kommet meg opp på den. Vekta har ikke gått opp, det er jeg veldig rolig i forhold til. Jeg måler, og jeg ser fremgangen. Stadig forsvinner det cm etter cm, og jeg, jeg er ei utrolig fornøyd jente selv om jeg vet at jeg aldri vil bli noen sylfide, som forøvrig heller ikke er noe mål for meg.

For en liten stund tilbake, så startet jeg med PT. Dere som følger bloggen min vet at det satt langt inne. Jeg har tenkt på det i evigheter, og det er litt meg i et nøtteskall i en del ting. Jeg tenker nok av og til for mye. Jeg kan nok overtenke. Men så ble det PT, og jeg har nå hatt 10 timer. Dette er den beste investeringen jeg har gjort på veldig lenge! Jeg var spent, jeg grudde meg litt også, men disse 10 timene har betydd enormt mye for meg, og reisen jeg er på. Nå har jeg fått trent masse styrke, noe jeg ikke har trent på lenge. Jeg bodde på tredemølla, noe som har vært enormt god trening for meg, men jeg merker jo hvor mye det betyr det at jeg har fått inn så mye styrketrening som jeg nå har. Jeg blir utfordret, jeg blir pushet. Timene er skikkelige svetteøkter, og det er helt utrolig å kjenne på at jeg mestrer, og at disse svetteøktene har blitt timer jeg virkelig ser frem til. Jeg har gjort masse øvelser som jeg ikke har gjort før, jeg gjør øvelser som jeg nok ikke hadde gjort om jeg trente alene, og jeg ser og merker at jeg har masse styrke.

Det og skal ha en PT, det handler også om god kjemi, og et godt samspill om man skal lykkes. Jeg er så takknemlig for at jeg valgte Øystein som min PT. Han er slik jeg tenker at en PT skal være. Han tar ikke i meg med silkehansker. Han pusher og utfordrer meg, og han setter krav til meg. Samtidig så er han så utrolig motiverende. Han ser hva jeg kan, og han klarer å få dette ut. Han får meg til å mestre, og han får meg til å være stolt av meg selv. Det at jeg går fra hver PT time med den beste følelsen, og kjenner på at jeg har gitt alt, det er en følelse god som gull.

PT timene, og treningsopplegget jeg nå har, det gir resultater. Veldig gode resultater. I går oppdaget jeg at magen min ikke lengre lå nedpå låret mitt. Vanskelig å forklare, men dere som har litt mage, dere skjønner 🙂  Nå var det bare bein der, og ingen mage. Jeg holdt jo på å gå i gledessjokk! Jeg tror ikke jeg har jublet og skreket så mye på lenge. For akkurat det, det er noe jeg har drømt om lenge…altså å få bort magen, så den ikke ligger der og irriterer som den har gjort i evigheter av år. Nå har jeg et stort parti med bare bein. Jeg har jo nesten ikke visst at jeg har bein der fordi der har en del av magen vært. Smilet går rundt, og jeg kjenner på en helt fantastisk motivasjon til å fortsette reisen. Nå er jeg så gira, og så motivert at jeg skal stå på like mye, og kanskje mer. Jeg hadde nesten ikke trodd at magen ville forsvinne, eller trekke seg sammen, eller hva den har gjort…men sannelig tok jeg feil, og jeg kommer til å juble i noen dager ennå. Det er mulig, og den tanken, den er så fantastisk å tenke.

4.januar starter jeg med PT timer igjen, og jeg har nedtelling til det. Da skal jeg ha 10 nye timer med Øystein. Han får meg virkelig til å yte, og det gir resultater jeg nok ikke hadde sett komme. Ved siden at PT timene, så trener jeg styrke på egenhånd også nå. Det var skummelt det, men jeg utfordrer meg selv, og mestrer. Jeg trener 4-5 økter i uken, og av disse, så er nå 3-4 av disse styrkeøkter. Det å trene styrke alene, det har vært en dørstokkmil for meg, men jeg kan klappe meg selv på skuldren, og si ” sykt bra jobbet, Heidi.” Jeg kjenner også på at det å få som gode tilbakemeldinger fra PT’en min, det betyr klart veldig mye. Jeg er i følge PT’en i veldig god form, jeg er visst også veldig bevegelig, og jeg har en veldig god styrke i spesielt beina mine. Klart det er stas å få slike tilbakemeldinger, og så må jobben nå være å komme videre på alle plan. Jeg har overrasket han på en del plan, og det føles godt.

Jeg gleder meg til nye PT timer, og til å fortsette denne delen av reisen min. Det er en ny del av reisen som har startet, og jeg kjenner at 2021 skal bli et enda bedre år enn 2020. Jeg ser så tydelig hva jeg kan, og hva jeg kan oppnå, så jeg skal jobbe målbevisst videre. Jeg er utrolig glad for at jeg endelig våget å knytte til meg en PT, og jeg er veldig glad for at jeg skal fortsette å jobbe sammen med Øystein også fremover. Jeg vet det vil gi de resultatene jeg ønsker.

Vi skal åpne en ny luke i bloggens julekalender i dag. Før jeg forteller om dagens flotte gave, så har jeg trukket en vinner av søndagens luke. Bak søndagens luke, så lå det en flott overdel fra Pont Neuf, og den heldige vinneren ble : BRITH HELEN FRØYSNES!!! Gratulerer så masse med denne flotte overdelen, Brith Helen!! Jeg tar kontakt med deg i løpet av dagen.

Bak luke nr.3, så ligger den en helt nydelig tunika fra NO.1 BY OX! Jeg digger NO.1 BY OX! NO.1 BY OX ønsker at klærne skal følge kurvene våre, og ikke omvendt. De ønsker at klærne skal fremheve kroppens naturlige skjønnhet. De ønsker å være spenstige uansett om det er hverdag, eller fest, og det synes jeg virkelig de klarer. Det er flere butikker i Norge som nå selger klær fra NO.1 BY OX, noe jeg er utrolig glad for.

Bak dagens luke, så kan du altså vinne en nydelig tunika fra NO.1 BY OX, og har du lyst til å bli den heldige, så legger du igjen en kommentar på bloggen, og HUSK Å OPPGI STØRRELSEN SOM DU BRUKER. Denne tunikaen går S, M, L og XL. Jeg bruker nok nå en M, men en L i enkelte plagg. DU kan lese mer om NO.1 BY OX her : https://www.facebook.com/no.1byox 

Vinneren blir trukket i morgen. Nyt lørdagen. Jeg skal nå komme meg ut av døren, og på trening for en ny styrkeøkt.

 

I år er følgende med på årets julekalender:

En nydelig gave til deg bak luke nr.2

Juletradisjoner, det er viktig for meg. Når jeg stiftet mitt eget hjem, og fikk egen familie, så lagde man seg sine egne juletradisjoner samtidig som man også tok med seg noen av tradisjonene fra barndomshjemmet. Jeg har alltid pyntet til jul tidlig, det gjorde ikke min mor. Jeg har alltid pyntet juletreet også tidlig i desember. Hjemme ble det pyntet lille julaften. Jeg ønsker å ha pynt og tre gjennom hele desember, og rydde alt bort 1.nyttårsdag. Pakkekalenderen. Tradisjonen med julestrømpen som hang klar og full av julegodter på julaften morgen, den har jeg tatt med meg hjemmenfra. Det samme gjelder de pakkene under treet, de nissen ikke fikk plass til i sekken sin, de som lå så fint under treet og frister når man våknet julaften morgen. Juleheftene om 91 Stomperud, Finnbeck og Fia, og Knoll og Tott, det er en fin juletradisjon. Julekakene. Julefrokosten. Det å åpne en og en pakke slik at man ser hva alle får i gaver, det er en tradisjon som tar tid, men tid, det har vi på julaften. Jeg håper at datteren min tar med seg en del av juletradisjonen hun hadde i årene hjemme, og at hun og familien også lager sine egne tradisjoner. De senere årene har det også blitt en del av julen, det å besøke graven til pappa med krans og lys. Veldig vemodig, men fint. Pappa elsket julen, og det å få feire jul også sammen med olderbarn, det vet jeg han hadde satt så umåtelig stor pris på.

Det å skrive julekort er en tradisjon som er i ferd med å dø ut, og det er utrolig synd. Det er så innmari koselig å få julekort i posten fra familie, og venner, og jeg må innrømme at det aller koseligste er når man mottar håndskrevne julekort. Det trenger ikke stå så veldig mye, men det at noen har satt seg ned, og skrevet en personlig julehilsen, det synes jeg er veldig, veldig koselig. Det at noen har tatt seg tid, det setter jeg veldig stor pris på. Jeg håper at vi kan ta tilbake tradisjonen med å sende julekort. Det er synd at sms’er, og mail har overtatt mer, og mer. Verken sms, eller mail vil kunne erstatte den koselige, personlige julekorttradisjonen, så jeg håper vi kan endre dette, og gå tilbake til de tradisjonelle julekortene som vi sender i posten. Vi har tiden, og vi vet at de som mottar kortet blir innmari glad.

Jeg blir innmari glad for hvert eneste kort jeg får.  Noen julekort husker man likevel ekstra godt. I fjor fikk jeg ett flott, håndlaget julekort som jeg ikke kjente igjen skriften på. De man får julekort fra år etter år, de kjenner man gjerne igjen skriften til, men dette var ikke en kjent håndskrift. Da jeg åpnet kortet, og leste, så ble jeg så utrolig glad, og jeg kjente at tårene lå der i øyekroken. Det var fra en person jeg egentlig ikke kjenner, men vi har felles utfordringer, og blitt litt kjent på den måten. Jeg husker ennå ordene som stod skrevet i kortet. Fantastiske ord som gjorde meg både glad, stolt og rørt. Slike kort gjør en forskjell for meg. Ordene betydde så mye, og gikk rett til hjertet mitt. Det at noen tenker på deg, og bryr seg om deg, det er en utrolig god følelse. Å føle at man betyr noe for andre, det er en helt fantastisk følelse. Ett helt spesielt julekort, og det fineste kortet jeg har fått. Så personlig, og så fint med masse omtanke fra avsender. Tenk at et julekort kan bety så mye! Kanskje burde vi bli flinkere til å sende slike hilsner selv om man ikke alltid har personen i nær omgangskrets. Det tror jeg ikke alltid vi er like flinke til å tenke på. Noen håndskrevne ord på et kort kan bety mer enn vi aner, og jeg håper det kommer mange julekort i posten i år. Julekort er virkelig en flott juletradisjon.

Jeg har lagd flotte julekort i år, og dere kan jo tenke hvem som er også på årets julekort. Det er prinsene min, Henry og Alfred Jeg skal stolt sende ut julekort så alle kan få se hvor heldig jeg er som er mormor til disse nydelige og flotte prinsene. Jeg har nå skrevet de kortene som skal skrives, og gleder meg til å sende de. Det er blitt noe mindre kort å sende merket jeg i år, men en pen bunke skal sendes i år også.

Hver jul henger jeg opp en helt spesiell nisse på hver side av karmen inn til kjøkkenet. Hver nisse har en lang remse hvor jeg kan henge julekort. Da jeg fikk disse julekortnissene for veldig mange år siden, så var de i starten fulle av julekort hver eneste jul. Dette har nok endret seg en del i løpet av årene. Det er tydelig at man skriver mindre julekort. Julekortnissene mine, de henger på samme plass i år også, og jeg er spent på hvor mange julekort som vil bli hengt opp i år. De blir neppe fylt til randen som de gjorde de første årene, men noen julekort håper jeg jo kommer i postkassen min. Kanskje kommer det også i år julekort som vil røre hjertet mitt på en helt spesiell måte. Kort som betyr noe helt spesielt.

Før vi åpner en ny luke i julekalenderen min, så skal jeg fortelle hvem det er som vant det nydelige sorte speilfløyelskjolen fra STUDIO. Den heldige vinneren av kjolen, det ble : MARIANNE G.HANSEN!!! Gratulerer så masse Marianne!!! Jeg tar kontakt i løpet av dagen 😊

 

I dag åpner vi en ny luke, luke nr.2 på min kalender. Bak luke nr.2, så finner vi en helt nydelig overdel fra PONT NEUF. Også denne vil være fin å bruke i julen, den har den røde, fine julefargen sammen med det sorte. Overdelen er litt sånn oversized. Den skal være litt vid og romslig. PONT NEUF er utrolig gode på passform, og har man først blitt kjent med PONT NEUF, så forblir man veldig gode venner. Passform, design og farger, alt liker jeg ved dette merket. Du kan følge PONT NEUF her : https://www.facebook.com/pontneuffashion

 

Har du lyst til å vinne denne nydelige overdelen? Da legger du igjen en kommentar her på bloggen hvor du forteller nettopp det. Husk å oppgi størrelsen du bruker, og husk at dette er stormotestørrelser. Husk også at du kommenterer her, og ikke på bloggens Facebookside. Til lørdag skal jeg fortelle hvem av dere som ble den heldige vinneren. En ting til du må huske, det er at det kan like godt være du som har vinnerlykken når en vinner trekkes. XL i Pont Neuf er feks 46/48, 2 XL er 50/52 osv.

Masse lykke til, og beste ønsker for en nydelig 2.søndag i advent.

 

 

I år er følgende med på årets julekalender:

 

Så åpner vi første luke

Reklame | Gozzip, Studio, Pont Neuf, Sandgaard og NO.1 BY OX

I dag åpner vi den første luken i bloggens flotte julekalender. Det betyr at akkurat du kan vinne den flotte gaven som ligger bak den aller første luken.

Dette er en utrolig fin tid. I år stresser jeg ingenting fordi jeg faktisk har klart å planlegge noe bedre enn før. Huset har vært julepyntet i en god uke. En del kaker er bakt. Julekort er skrevet. Huset er vasket. De fleste julegavene er i boks, og i løpet av helgen kommer juletreet opp. Juletreet ja. Jeg vet ikke om jeg gleder meg, eller gruer meg til å ta det opp. I fjor hadde jeg ikke juletre da jeg regnet med at eldsteprinsen som da var litt over 1 år kom til å dra det over ende både en og flere ganger 🙂 Jeg glemte jo helt at selv om eldstemann er 1 år eldre, så er yngste prinsen like gammel som storebror var i fjor 🙂 Men i år skal juletreet opp. Jeg har alltid hatt ansvar for å pynte treet. Jeg har aldri satt opp juletreet, jeg har aldri tatt på julelys. Ikke at man må være Einstein for å klare det, men jeg er nå spent likevel. Kanskje blir det ikke juletre i år fordi jeg har kastet det vegg i mellom i løpet av helgen….tålmodighet er ikke min sterkeste side i noen situasjoner.

Adventstiden er fin, og selv om det for de fleste av oss blir en annerledes jul, så tror jeg det blir en fin jul, og en fin adventstid. Denne ventetiden, den har den gode stemningen. Jeg elsker å se alle lysene som er tent utenfor så mange hus, og jeg elsker å tenne alt av lys i julehuset mitt. Jeg koser meg virkelig.

I dag skal vi åpne den første luken i bloggens julekalender. Det er så mange flotte gaver som ligger bak de ulike lukene. Hver helg frem til julaften, så skal vi åpne spennende, og flotte luker. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha kalender på bloggen i år. Det krever en del for å få den på plass, og jeg følte ikke at jeg helt hadde tiden til det…men når det nærmet seg, så kunne jeg ikke droppe denne tradisjonen jeg har hatt i noen år nå. Det er innmari koselig å lage den, og det er så utrolig fint og kunne glede noen av dere med flotte gaver. Så da ble det kalender i år likevel…..

I dag åpner vi altså den aller første luken, og bak den første luken, så ligger det en helt nydelig kjole fra STUDIO! Dette kan absolutt være julekjolen, eller nyttårskjolen. Kjolen er sort, lang, og den er i nydelig speilfløyel. Kjolen har flotte detaljer, bla split i siden nederst, og veldig flotte armer. STUDIO er ordinære i størrelsen, så her kan du velge den størrelsen du vanligvis bruker. STUDIO starter på XS og går opp i størrelse XL. XL er da str 54/56. Dette er virkelig en flott kjole, og kjolen, den kan bli din. Verdien på kjolen er 1299 kr.

Har du lyst til å bli den heldige vinneren av kjolen fra STUDIO, så legger du igjen en kommentar her på bloggen. Du må kommentere her, og ikke på bloggens Facebook side. HUSK : Oppgi også størrelsen du bruker. Det gjør alt så mye lettere for meg når en vinner er trukketPå bloggen i morgen, så får du vite hvem som ble kjoleeier, og en ny luke åpnes.

 

Du kan følge STUDIO her : https://www.facebook.com/Studio-Clothing-280900955328156

 

I år er følgende med på årets julekalender:

 

Marerittet er over – jeg gir en av dere min strømpefavoritt!

Reklame | Cutie

 

Strømpebukser er et mareritt! Jeg vil tro flere av dere som leser bloggen min er enige i akkurat det. Det å finne strømpebukser som passer store kropper, og store bein, det har ikke vært lett. Strømpebukser har ødelagt mye for meg. Jeg er garantert ikke den eneste som har hatt et hat forhold til strømpebukser. Da er det herlig å vite at dette var før, og ikke nå.

 

 

Det nærmer seg jul, og da kommer det også en rekke henvendelser fra dere som følger bloggen min med spørsmål om hvor man kan finne de gode strømpebuksene. De strømpebuksene som ikke gir deg mareritt etter mareritt, men som faktisk sitter godt…om de finnes da. Og tro meg. De finnes. Det at jeg med mine tømmerstokker faktisk får tak i virkelig gode strømpebukser, det er en stor glede hver gang jeg tar de frem for å bruke de.

Nå kan du faktisk glemme strømpebukser som sklir ned. Disse er perfekte. Jeg vet mange av dere er enige, for mange av dere har prøvd disse etter jeg blogget om dem for en tid tilbake.  Strømpebuksene sitter som støpt på mine store bein. Det å finne tynne strømper, og strømpebukser som man er fornøyd med, det er ikke lett. Jeg vet at det er mange med meg som sliter med det akkurat det samme, og som stadig kjemper kampen om å finne strømper, og strømpebukser som faktisk sitter, og som man føler seg komfortabel med å ha på seg. Man merker de ikke. Er det ikke fantastisk. Tror jeg må hamstre av de i frykt for at de en dag ikke er å få tak i.

Julen nærmer seg med sine julebord, og juleselskaper. Julekjolen skal på, eller finbuksen, og fra å ha gruet meg til å måtte gå med strømpebukser som er et mareritt å ha på seg, så vet jeg ta jeg har strømpebukser som passer mine store lymfebein helt perfekt. Det er en fantastisk følelse å kjenne på.

Jeg har tidligere skrevet om stay up’ene som jeg bare elsker, de som jeg bestiller fra London, og som er både lekre, og fantastiske å ha på seg. Jeg er veldig glad i disse, og bruker de mye. Men det er fint at man også har muligheten til å ha på seg strømpebukser når man føler for det. Det å ha valgmuligheter, det er en god ting.

Jeg er ikke glad i nylonstrømper. Ikke fordi det er nylonstrømper, men fordi jeg alltid har slitt med å finne noe som sitter perfekt på mine store legger, og lår. Strømpebukser har vært et mareritt. Jeg trenger strømpebukser som går høyt opp i livet, og som sitter ordentlig i skrittet. Ofte tar lår, og legger så mye plass at det nesten stopper etter at strømpebuksen etter hard jobbing har passert lårene. Jeg har mange ganger gått med strømpebukser som ligger på lårene.

Curvy super stretch 90 denier Pamela mann

Vi kjenner sikkert alle til disse strømpebuksene som bare ikke vil ordentlig opp i livet, og som gjør en spesiell kveld til ett levende mareritt. Så har du de strømpebuksene som sklir ned, og ligger under magen. Strømpebuksene man hele tiden prøver å få opp i livet igjen. Kvelden blir plutselig dedikert til strømpebuksen, og ikke det man egentlig hadde planer om. Jeg vet heller ikke hvor mange strømpebukser jeg har raknet fordi jeg skal heise de opp, og så går det galt. Selv strømpebukser i større størrelser enn jeg sånn sett bruker fungerte dårlig. Jeg har kjøpt strømpebukser til 200 kr i flere størrelser større enn jeg bruker. De fungerte ikke de heller. Når man da faktisk finner den perfekte strømpebuksen, så er man helt i himmelen, og jeg jubler i alle fall høyt.

Er du på jakt etter strømpebukser til en stor kropp, så er redningen strømpebuksene fra PAMELA MANN. Jeg har testet disse, og de er rett og slett perfekte. Jeg har flere par i undertøyskuffen min nå. De kommer veldig greit over både legger og lår, de sitter veldig godt i skrittet, de går høyt opp i livet, og de sitter der de skal. Helt fantastiske! Jeg hadde 90 denier i vinter, men disse finnes også i tynnere utgaver, og de finnes også i mange ulike farger. Jeg har brukt mine mye, og vasket de en del, og de er like fine. På denne tiden, så synes jeg 90 denier er veldig fint å bruke, men som sagt, så har Pamela Mann også tynnere strømper, og de skal også ha tykkere.

Jeg liker heller ikke knestrømper i nylon. For meg som har lymfødem, så fungerer knestrømper dårlig. Ofte bruker jeg nylonstrømper når jeg skal pynte meg, og skal jeg noe spesielt, så skal jeg sannelig ikke ha på meg de hersens kompresjonsstrømpene! Da forlater kompresjonen beina mine til fordel for tynnere strømper. Knestrømper borer seg inn i huden min, og lager fine groper. I tillegg så strammer de. Sånt er ikke akkurat bra for lymfødemet. Vi skal helst ha noe som ligger ledig og lett over beina, så strømper uten strikk er det jeg ofte bruker om jeg skal ha på meg ordinære sokker.

Der finnes en norsk nettbutikk som har spesialisert seg på strømper til alle type bein, også for beina til oss store kvinner. Denne butikken har en egen stormoteavdeling hvor endel av strømpene og strømpebuksene går høyt opp i størrelse. Det er utrolig fint å vite at en slik nettbutikk faktisk finnes. Butikken heter CUTIE og du finner butikken her : https://www.cutie.no/

Cutie selger strømpebuksene til Pamela Mann. Akkurat den i 90 denier, den finner du her : https://www.cutie.no/products/curvy-super-stretch-90-denier-pamela-mann

Jeg som har spesielt store legger som krever sin plass, så har jeg 5 XL i denne, men akkurat nå kan det sikkert være tomt for en del størrelser så tett opp mot jul. Jeg har ikke prøvd 50 denier ennå, men jeg regner med at jeg kan ha samme størrelse i den. I følge nettbutikkens eier, så skal det også komme inn tykkere strømpebukser fra Pamela Mann, og jeg venter i spenning. Jeg kunne nemlig godt tenke meg en perfekt strømpebukse som er litt tykkere enn den jeg har i 90 denier. 50 denier finner du her : https://www.cutie.no/products/curvy-super-stretch-50-denier-pamela-mann

Curvy super stretch 50 denier Pamela mann

Jeg skal i dag gi bort et par av mine favoritt strømpebukser til en av dere fra Pamela Mann og Cutie. Har du lyst til å bli den heldige som får disse fantastiske strømpebuksene, så legger du igjen en kommentar her på bloggen, OG oppgi størrelsen du bruker. 

Skulle du ikke finne din størrelse igjen på lager, så kan du sende meg ei melding, så kan jeg kanskje hjelpe deg litt videre.

Søndag er treningsdag for meg, og jeg skal også pynte det lille som er igjen av julepynting her hjemme. Ha en nydelig søndag! Neste helg er det julekalender på bloggen. Gled dere!

Vonde livsopplevelser gjør oss overvektige

Vonde livsopplevelser gjør oss overvektige.

Dette var overskriften på hjemmesiden til P4 denne uken, og dere som følger bloggen min vet at jeg er veldig enig i dette. Gjennom bloggen min, og engasjementet jeg har rundt stigmatiseringen av overvekt, så har jeg flere ganger uttalt meg om dette. All overvekt har en årsak. Det er ikke så enkelt at man bare spiser usunn mat, og drikker masse brus fordi man har lyst. Det er ikke så enkelt som at man sitter mye for seg selv, og er lite aktiv fordi man er en tiltaksløs, og lat person uten mål, og mening i livet. Det er en årsak til alt dette.

Det er en årsak til at vekten tar kontroll over livet til så mange, og det er denne årsaken man må ta tak i dersom man skal klare å få kontroll over vekten, og få tilbake det livet så mange overvektige ønsker seg. Ingen ønsker et liv hvor vekten har kontroll, et liv som blir tyngre og tyngre å leve. Ingen ønsker å være der, og nei, oppskriften på dette er ikke så enkel som så mange forståsegpåere tror de sitter på. Hadde oppskriften vært så enkel, så hadde vi ikke hatt de store problemene som vi har med overvekt. Da hadde de fleste hatt den vekten de ønsket seg.

Tren mer og spis mindre, joda, den oppskriften har vi hørt så mange ganger før. For noen få, så funker den, men for de aller fleste, så funker den ikke, ikke i lengden. Det er fordi livsopplevelsene er for vonde. Det er det vonde som har kontrollen. Sånn vil det være til man får bearbeidet de vonde livsopplevelsene som preger livene våre.

Vonde erfaringer i livet fører til sykelig overvekt. En ny norsk studie, omtalt i Tidsskriftet for den norske legeforening viser at ni av ti personer med sykelig overvekt hadde en vesentlig og belastende livserfaring. Undersøkelsen er gjort blant 70 pasienter ved Regionalt senter for sykelig overvekt i Bodø i 2018. Alle hadde sykelig overvekt og ble spurt om opplevelser i livet. De fikk åpne spørsmål om trygghet i hjemmet som barn og ung, sosial deltakelse med jevnaldrende, fysisk aktivitet som barn, skolefaglig mestring og livshendelser før en dramatisk vektøkning. 66 prosent svarte at de hadde opplevd alvorlige relasjonsbrudd. 41 prosent svarte at de følte manglende omsorg fra foreldre, mens 39 prosent opplevde vesentlig utrygghet som barn. I tillegg sa 34 prosent av deltakerne i studien at de hadde opplevd psykisk vold. Forskerne bak studien mener at resultatene viser at pasientens livshistorie bør inngå i utredning av sykelig overvekt. Sykelig overvekt betyr å ha en BMI som er over 40, eller over 35 dersom en har en alvorlig tilleggssykdom.

Jeg tror denne undersøkelsen kan være viktig. Kanskje kan den endelig åpne for at Helse Norge virkelig skjønner at overvekten sitter i hodet. Vel, selve overvekten, den sitter på kroppen, jeg husker et par har kommentert det et par ganger, men årsaken til overvekten, den sitter i hodet. Jeg er sikker på at mange av dere som leser bloggen også vil nikke gjenkjennende når undersøkelsen slår fast at det vonde man opplever i livet kan føre til overvekt. Det vonde gjør at man spiser på følelser. Mat gir trygghet, mat får en til å glemme et lite øyeblikk. Mat kan for mange være den eneste trøsten man har. Jeg synes det er så trist å vite at så mange har det nettopp slik, og får man ikke jobbet med det vonde som preger livet, det vonde som får en til å spise på følelser, så vil man aldri lykkes med en varig vektnedgang.

Det er et program jeg prøver å få med meg på tv, og det er ” My 600 – Ib life.” Dette er det amerikanske tv programmet hvor man i hver episode følger et år i livet til en sykelig overvektig person. Her veier alle minst 270 kg, så her snakker vi helt klart ekstrem overvekt, og vi snakker om personer hvor vekten har tatt fullstendig kontroll, og hvor de fleste har et liv lenket til en stol, eller til sengen. Selv få skritt er en utfordrende dagsreise for dem. Pasienter blir satt under behandling av den iransk-amerikanske Houston kirurgen, Younan Nowzaradan, også kalt ” dr. Now.” som først får dem til å gå ned i vekt alene ved å følge en streng diett, og deretter avhengig av pasientens fremgang, får utført en slankeoperasjon. Det er grusomt å se hvor stor rolle mat har fått i livene til alle disse menneskene. Alt de tenker på, døgnet rundt, det er når de skal ha sitt neste måltid, og hva de skal spise. Disse menneskene spiser enorme mengder, og det er så ekstremt, og vondt det hele, men felles for alle disse, er at de alle har opplevd vonde, og traumatiske ting i livene sine. Veldig mange av disse har opplevd grusomme overgrep. Skal de lykkes med vektnedgangen, så må også en terapeut inn i bildet i løpet av behandlingen.

Klart det er vondt og vanskelig å snakke om de vonde tingene man har opplevd i livet, og som fortsatt preger livet, men skal man lykkes, så må man rydde i hodet. Man må ut med gamle tanker, man må bearbeide det vonde, og det er dette Helse Norge nå må se viktigheten av. Mange som har opplevd vonde ting, de lar en avhengighet overta livet. Når det kommer til feks rus, så er man jo veldig opptatt av hva i livet til en rusavhengig som har ført til avhengigheten, det samme bør gjelde for overvektige. Mat er blitt en avhengighet for mange. Mat har blitt en lykkerus for et lite øyeblikk. Mat er blitt trøst, den eneste gleden en del kjenner på.

Jeg håper man nå ser viktigheten av å jobbe med psyken når man skal jobbe med overvektige. Jeg håper man ser hvor viktig dette er for å kunne klare kampen mot vekten. Om undersøkelsen kan hjelpe mot den store stigmatiseringen som finnes rundt overvekt i dag, det vet jeg ikke. Kanskje hos noen, men jeg tror nok dessverre overvektige alltid vil være stigmatisert. Det er for mange som tenker for enkelt. Overvekt vil alltid være den gruppen mennesker det er helt ok å snakke stygt om, eller til.

Jeg har selv fått god hjelp til å rydde i hodet mitt når jeg startet endringsreisen, og det har betydd enormt mye for at jeg har klart det jeg har klart. Jeg er nok kanskje den ene prosenten som man viser til i undersøkelsen som ikke kan sette fingeren på en, eller flere vonde livsopplevelser som har ført til overvekten min. Jeg har aldri opplevd noe som har ført til at jeg har en stor kropp, men jeg ser jo nå at jeg i ung alder fikk lipødem, og jeg ser jo også at jeg i en periode i livet mitt verken spiste sunt, eller var aktiv, og at det utgjorde en del ekstra kilo på vekten. Jeg fikk kreft i 2002 som igjen førte til at jeg fikk lymfødem som senskade. Så for min del er det mange faktorer som har ført til stor vekt. Men det er mulig å endre. Det er mulig å gjøre noe med det, men det krever jobbing, beinhard jobbing, ikke minst mentalt.

I morgen skal jeg ha en flott giveaway på bloggen min, og så er det i dag kun en uke til vi åpner den første luken i bloggens flotte adventskalender.

Ha en nydelig lørdag!

 

KIlde: P4

Tjukkaslisten

Det var nok mange overvektige som spisset ørene ekstra godt når det denne uken ble klart at overvektige er blant de gruppene som vil bli prioritert når vaksinen mot Covid19 kommer. Mange lurer på hvorfor overvektige er mer utsatt for å få corona enn mange andre.

 

 

Jeg var nok ikke alene om å høre ekstra godt etter når det på nyhetene denne uken ble klart at overvektige er blant de første som kan få vaksinen mot corona. Nå er det riktig nok de som er sykelig overvektige som vil prioriteres, og så er spørsmålet, hva er sykelig overvekt, og hvor går grensen? Her vil man gå ut fra BMI’en, og jeg er også veldig sikker på at fastlegen vår vet om man er sykelig overvektig, eller ikke. Det har vært mange diskusjoner rundt dette med BMI, og jeg er jo en av mange som synes BMI er noe stort tull. Sånn innad blant leger, så kan jeg skjønne at man må ha et verktøy som kan si noe, men BMI’en skiller ikke mellom muskler og fett. Dermed kan en person med mye muskler fort komme inn under kategorien overvektig.

BMI kommer ofte opp når overvekt og fedme blir diskutert. Jeg misliker sterkt det store fokuset som det er på BMI. Trenger man en BMI skala for å si om en person er overvektig eller ikke? Om det må brukes om et verktøy for helsepersonell, så er det en ting, men i forhold til enkeltpersoner, så trenger man kanskje ikke en BMI skala. For stort fokus på BMI blir kun negativt. Man blir for opphengt i hvor man ligger, og hvor høy BMI man har. Man trenger ikke dette ekstra stresset når man står i en situasjon hvor man veldig godt vet at man er overvektig og bør gjøre noe med situasjonen.

Folkehelseinstituttet vil nå at alle med sykelig overvekt registrerer seg hos fastlegen sin slik at de eventuelt kan bli prioritert i vaksinekøen. Folkehelseinstituttet har gått gjennom forskningen om hvilke sykdommer som øker faren for coronasykdom skal få et alvorlig forløp. En av mange risikofaktorer er sykelig overvekt. Alvorlig fedme, med en kroppsmasseindeks på 35 eller mer kan øke faren. Ikke alle vet hva slags BMI man har, og da er det jo ulike kalkulatorer på nett hvor du kan finne ut BMI’en din, men når det kommer til sykelig overvekt, så er en person som feks er 175 høy, og som veier 110 kg eller mer, sykelig overvektig, og vil dermed kunne bli prioritert når coronavaksinen kommer. Sykelig overvekt gjør at man er utsatt for å få alvorlige komplikasjoner av coronaviruset. Folkehelseinstituttet vil derfor at alle med sykelig overvekt registrerer seg slik at de eventuelt kan bli prioritert i vaksinekøen. Mange overvektige har andre underliggende sykdommer, dermed øker risikoen for corona, og igjen alvorlige komplikasjoner. Mange som kommer i kategorien sykelig overvektige har få, eller ingen underliggende sykdommer, men derfor er det fint med en dialog med legen slik at man vet om man er en av de som vil bli prioritert, eller ikke.

Etter denne nyheten kom ut, så er det også noen som har diskutert at dette da vil bli en ” tjukkasliste “, og at man ikke vil stå på en slik liste. En del begynte å snakke om hvilken tilgang som vil gis til dette «tjukkasregisteret», nå og i fremtiden. Når skal informasjonen slettes? Hvem skal få bruke den? Til hvilke formål? Har man noen garanti for at ikke tredjepart får tak i info derfra? Jeg kjenner at jeg blir oppriktig frustrert over å lese slikt. Det er da ikke snakk om noe tjukkasregister hvor flere skal få tilgang til din tjukkasinformasjon. Verken Bent Høie, eller helsedirektøren skal få vite hva hver enkelt veier, og hvor de ligger på BMI skalaen. Jeg vil tro at det er så enkelt som at det holder lenge at fastlegen din har denne informasjonen. Fastlegen skal garantert kun informere videre om hvor mange av hans pasienter som er sykelig overvektige slik at helsemyndighetene får en oversikt over hvor mange overvektige som vil trenge vaksinen. De trenger da ikke vite hvem dette gjelder, men antallet. Jeg tror ikke det blir verre enn det. Jeg tror faktisk det er så enkelt. Mange skriker veldig høyt med en gang uten helt å sette seg inn i ting. Om noen ikke vil registrere seg fordi man synes dette er vondt og vanskelig, så er det en personlig sak, og et personlig ansvar.

Jeg har tatt influensa vaksinen et par år nå fordi fastlegen min mener jeg bør. Jeg vet at jeg er overvektige selv om jeg er noe usikker på hvor på denne fantastiske BMI tabellen jeg er. Når fastlegen anbefaler meg noe, så hører jeg stort sett veldig nøye etter, og følger som regel hans anbefalinger. Jeg har ” bank i bordet “, et veldig godt immunforsvar, og verdier er veldig fine, men jeg tar den likevel.

Jeg kommer også til å ta coronavaksinen om legen mener jeg skal. Jeg skal ta coronapraten med legen, og be han registrere meg dersom han mener jeg bør det. Jeg er lite nervøs for å ta vaksinen. Mange trekker frem vaksinen mot svineinfluensaen, men akkurat denne ble utviklet på mye kortere tid enn hva som er tilfelle med coronavaksinen. Når man ser på nyheten hvor grusomt det kan være å bli rammet av corona, så vet jeg at jeg vil gjøre det jeg kan for å unngå å bli syk. Det å la seg vaksinere, det er for meg en selvfølge. Blir jeg prioritert fordi jeg er overvektig, så ser jeg på det som en trygghet mer enn at myndighetene vil sette folk på en tjukkasliste. Er man i en risikogruppe, så skal man være så takknemlig for at man faktisk blir tatt vare på, og ikke tro hele Norge kan få lekket informasjon om din vekt, og din helsetilstand.

Nå er det bare å glede seg!

Reklame | Studio, Gozzip, Sandgaard, Pont Neuf, NO.1 BY OX OG CELLI.

Juhu !! Nå kan du bare glede deg!! Det blir julekalender på bloggen min i år også!!

Jeg skal være helt ærlig, I år hadde jeg bestemt meg for å droppe julekalenderen. Det krever utrolig mye jobb for å få den på plass, og i år følte jeg vel ikke at jeg hadde tiden til å jobbe med en kalender. Men etter hvert som det ble oktober, og start av november, så har liksom denne julekalenderen vært en del av bloggen min. Det og kunne dele ut flotte gaver til mine flotte lesere, det har alltid vært en del av den fine adventstiden i desember. Det å glede andre er jo en viktig del av desember. Så etter hvert som desember nærmet seg, så kjente jeg på at jeg ikke kunne legge kalenderen på hylla. Så kjære lesere, det blir julekalender i år også!

Jeg synes julekalender er utrolig fint å ha i desember. Da jeg har liten, så var det jo en utrolig stor glede da vi 1.desember fikk hver vår sjokoladekalender. Jeg husker ennå gleden over og kunne åpne en luke frem til julaften, og faktisk gleden over å få en sjokoladebit hver eneste dag. Hver morgen, så var det første jeg gjorde når jeg våknet, å åpne en ny luke. Da jeg var liten, så var det bare sjokoladekalendere. Det var ikke som nå at det florerer av ulike type kalendere. Nå sliter man jo med å bestemme seg for hvilken kalender man skal ha. Jeg har fått kalender noen år, også pakkekalender, og jeg har jeg kjøpt selv. I fjor hadde jeg den store Rituals kalenderen, og den skulle jeg gjerne hatt i år også…men akkurat i år, så har jeg vært fornuftig, den koster en del den største, og det er liksom den største jeg ønsker meg. Samme med Bodyshop sin. Der er det og den store, og den dyreste som vekker min interesse. Begge fulle av produkter jeg liker innmari godt. Kanskje står det en av disse utenfor døren min en dag uten at jeg vet hvem som har levert den til meg 🙂

Datteren min har fått pakkekalender hvert år fra hun var veldig liten, og hun får fortsatt pakkekalender av mammaen sin 🙂 Man blir aldri for voksen for pakkekalender. Jeg hadde elsket å få pakkekalender! Så også i år er 24 gaver kjøpt inn til den flotte datteren min. De to nydelige prinsene mine, de får også hver sin pakkekalender. Det har de fått begge to til sin første desember. Jeg trodde jeg var tidlig ute, og jeg er i mål med to av tre. Lilleprinsen min på 13 mnd, der har jeg fortsatt noen gaver igjen, men jeg skal da komme i mål før 1.desember.

Bloggen min er blitt en helgeblogg. Det har den vært en stund nå. Det krever mye og skulle blogge hver dag. jeg gjorde det helt i starten, men jeg kjente fort på hvor mye det krevde av meg. Så etter å ha blogget hver dag en periode, så bestemte jeg meg for å gjøre bloggen til en helgeblogg med nye innlegg lørdager og søndager. For meg har det fungert veldig bra, og jeg håper dere også ser frem til innleggene fra meg i helgene. Hva fremtiden inneholder, det vet jeg ikke. Jeg har mange planer, og jeg har mye jeg har lyst til å gjøre. Det å videreutvikle bloggen, det er noe jeg tenker mer og mer på. Tiden er nok absolutt inne for det. Kanskje blir 2021 året hvor jeg griper mulighetene. Da er det nye ark og nye muligheter.

Julekalenderen blir en helgekalender. Det betyr at kalenderen min blir åpnet lørdager og søndager i desember. Jeg håper mange av dere også i år vil være med å åpne de ulike lukene, og kanskje være den heldige vinneren av gaven som befinner seg bak desemberlukene. I og med at det er en helgeblogg, så blir det 3 lørdager og 3 søndager hvor jeg skal dele ut flotte gaver i kalenderen.  7 flotte gaver skal deles ut i desember, og gavene har en høy verdi, og alle er fra flotte produsenter og butikker som jeg har gode samarbeid med. Merker jeg liker utrolig godt.

Disse er med i bloggens julekalender: STUDIO, GOZZIP, SANDGAARD, PONT NEUF, NO.1 BY OX OG CELLI.

Vi åpner første luke i bloggens julekalender neste lørdag, 5.desember – gled dere!!

En herlig galskap

Reklame | Gozzip og Studio

Jeg har mange ganger blitt spurt om hva hobbyene mine er? Da må jeg ofte tenke litt, for jeg har ingen lidenskap for strikking, ikke syr jeg, og jeg har neppe brodert, eller heklet noe i mitt liv. Jeg er ikke kreativ. Jeg kan ikke lage ting med hendene mine. Ofte har jeg tenkt at jeg kanskje ikke har noen stor lidenskap. I unge år hvor venninnene mine skulle bli landslagsspillere i håndball, og guttene skulle bli fotballproffer, så var mitt andre hjem i et nedslitt lokale i sentrum av Kristiansand. Det var der Radio Ung holdt til, og det var der jeg som 14 åring utviklet min store hobby og lidenskap. Radio var en hobby lenge, og etter hver så ble det jobben min. Selv når man fikk betalt for å jobbe med radio, så har det hele tiden også vært en lidenskap. Jeg var også speider i 10 år, hvem skulle vel ha trodd det 🙂

Når jeg tenker i dag på hobbyer og lidenskaper, så ender jeg nok på at trening er blitt en stor lidenskap. Det var det vel ingen som noen gang hadde trodd, aller minst meg. Jeg har startet et nytt kapittel i boken om endringsreisen min. Etter at jeg fikk personlig trener, så gir trening meg mye mer, og jeg ser og kjenner på endringer, og utvikling. Til mandag skal jeg ha min 8.time, og dette har vært vedr hver krone. I går, og i dag, så har jeg slitt med å gå i trapper, og jeg har slitt med å sette meg/reise meg. Det brenner ennå i lårene etter to tøffe PT timer denne uken. Armene brenner også, så jeg kjenner at jeg denne uken har brukt en del muskler som jeg ikke har brukt på en stund. Timene skal være tøffe, man skal utfordre seg selv og gi alt, noe jeg føler jeg gjør, også i øvelser som jeg nok kjenner jeg ikke hadde gjort på eget intiativ.

Klær er også en hobby og lidenskap. Ingen av dere ble vel overrasket der vil jeg tro. Klær kan absolutt være en hobby, og det er den for veldig mange. Klær og tilbehør. Spennende sammensetninger. Klær er en spennende verden av design og farger, og heldigvis, så har vi alle vår personlige smak. Vi vet hva vi liker, og vet hva vi ønsker å ha på oss. Jeg vet også at mange liker klær, men gir litt opp når det kommer til seg selv fordi man aldri helt finner ut av denne ” vitenskapen.” Det er jo en jungel av passformer, design og fager. Så det å finne det riktige plagget til din kropp, det krever at du er litt tålmodig, at du prøver og prøver. Tilslutt finner du din passform, og dine farger. Bomkjøp blir det nok underveis, men etter litt tid, så sitter det.

I dag skal jeg vise dere litt klær igjen. Jeg vet mange av dere er opptatt av klær, og at mange av dere finner inspirasjon når jeg gjør det, og mange får også gode tips. Klærne jeg skal vise i dag er fra Studio og Gozzip, begge er merker jeg liker veldig godt. Siden vi er forskjellige i smak, så håper jeg utvalget er klær er et utvalg hvor de fleste kan se noe de liker. Klærne er fra høst og vinterkolleksjonen som er i butikkene nå.

Denne første tunikaen er nok den store favoritten min her. Den er fra Studio, og er en oversized tunika. Denne jeg har på meg er str. M, og denne synes jeg sitter veldig fint på meg. Jeg følte den fulgte kroppsformen min veldig bra. Stoffet er glatt, den er veldig behagelig å ha på seg. Den kan man bruke som den er, noe jeg absolutt kommer til å gjøre, men den er også veldig fin med en jakke over, eller en fin cardigan. Denne kan man bruke både til hverdag og fest. Fin å pynte med et smykke, eller et pent skjerf. Legg også merke til buksene jeg har på meg. Tøffe ” slengbukser ”  fra Studio for alle dere som ønsker vidde i bena.


Neste tunika er nok også blitt en stor favoritt. Denne kunne jeg nok hatt en str mindre fordi jeg nå liker at klær sitter noe tettere inntil kroppen. Denne jeg har på meg er en str. L Utrolig flott tunika! Sjekk de flotte armene den har! Studio og Gozzip er utrolig flinke på disse detaljene som gjør så mye med et plagg. Jeg digger disse tøffe armene med blonder og rysjer. En liten blondedetalj går også igjen i halsen. Dette er jo en flott tunika til jul og nyttår feks, og for meg, en tunika jeg vil bruke i hverdagen.

Den neste tunikaen er også fra Studio. Dette er samme størrelse som den første jeg viste, og der ser man at det er forskjell på passformen. Denne er videre til meg enn den første. Også dette er en oversized tunika, og er et plagg oversized, så skal det være noe større/videre enn plagg som ikke er oversized. Veldig fin i stoffet denne her. Armene kunne kanskje vært noe lengre, men, den dekker det meste av det jeg ønsker å skjule. Jeg kommer nok til å bruke en liten jakke over denne en del når den er i bruk på denne tiden, men jeg er veldig varm av meg, så det blir vel litt begge deler.

 

Litt ruter er designet på den neste tunikaen/kjolen fra Studio. Denne fungerer fint som en tunika for meg, mens andre ville hatt den som kjole. Røde ruter på sort. Passe diskre. Ikke pragende og voldsomt. Her ser man ikke rutene før alt annet.

Den neste blusen har mange butikker tatt inn denne høst/vinter, så da hadde jeg lyst til å vise den. Mye mønster, fine farger. Jeg har kanskje aldri vært der at jeg har brukt så mye mønster, men det er utrolig bra at vi også i en mørk tid kan få en del mønster på plaggene. Jeg liker godt at også høst og vinter er blitt så mye sprekere enn om man går noen år tilbake i tid.

De to neste er fra Gozzip. Som jeg har sagt før, så må man i Gozzip gå ned en størrelse i forhold til hva man vanligvis bruker. Plaggene er store i størrelsen. Både Gozzip og Studio går opp i str. XL. Flere og flere butikker tar nå inn merkene, og det er så moro. Vi trenger produsenter som disse som kan lage sprek, og tøff stormote, og selvsagt også være klassiske på en del plagg. Den første her er en tunika. Veldig fin. Selv med masse mønster i tunikaen, så er fargene så behagelige å se på. Dette er kanskje egentlig en bluse, for her, så har du knapper hele veien.

Det siste plagget er en kjole. Jeg er jo ikke noe kjolemenneske, iallefall ikke dersom lengden er som den du ser på bildet. Derfor har jeg på meg bukser her, og denne kjolen er jo stilig med tights under, eller tykke strømpebukser. Litt for lang til å bruke som tunika synes jeg, spesielt fordi den har en volang nederst. Det synes ikke jeg er pent på en tunika om den har god lengde. Stilig kjole i sort og gull. Nydelig stoff å ha på seg. Jeg har jo veldig sans for klær som skiller seg ut på en veldig fin måte.

Da har du sett litt mer av denne vinterens kolleksjon fra Studio og Gozzip. Følg dem gjerne på Facebook : https://www.facebook.com/gozzipwoman og https://www.facebook.com/Studio-Clothing-280900955328156

 

Hvordan står det egentlig til?

Har du noen gang lurt på hvordan det står til med huden din? Noen av oss er flinke til å ta vare på huden vår, mens andre ikke setter huden i fokus. Vi er veldig forskjellige også når det kommer til hud, og hudpleie. Jeg er nysgjerrig av meg, og når sjansen dukket opp til å sjekke hvordan det står til med huden min, så grep jeg den. Tenk så spennende å få vite hvordan tilstanden til huden min er! Jeg synes slike ting er utrolig spennende! En periode nå, så har jeg kanskje følt at huden ikke helt får den fuktigheten den trenger, og jeg har vært veldig i tvil om jeg bruker de riktige produktene.

Å ta vare på seg selv betyr ikke at man verken er selvopptatt eller jålete. Å ta vare på seg selv, det å sette av litt tid til seg selv, det er kun positivt. Jeg har fra jeg var i tenårene alltid tatt vare på huden min. Jeg renser hud morgen, og kveld. ” At du gidder ” for jeg ofte høre. Jo, jeg gidder. Jeg har alt igjen for at jeg har tatt vare på huden min gjennom årene. Jeg renser hud, bruker dag og nattkrem, jeg bruker serum og jeg bruker øyekrem. Jeg peeler huden, og jeg legger maske. Jeg steller føtter hos fotteraput, og er flink til å smøre føttene om morgenen.  Jeg har mye hudpleierprodukter i skapet mitt, og jeg bruker de.

Noen kaller meg jålete. Det kjenner jeg går helt fint.  Jeg bryr meg ikke. Jeg har blitt kalt verre ting. Selv om jeg er både en og to størrelser for stor, så skal sannelig ikke det hindre meg i å føle meg vel. Jeg liker å være velkledd. Jeg liker å føle meg vel. Jeg liker å være feminin. Jeg liker å være kvinne. Jeg tar fotpleie fordi det er viktig for lymfebeina mine, men også fordi det er en helt nydelig ting å gjøre for seg selv. Jeg striper håret. Jeg lakker negler. Jeg har tatovert øynebrynene, jeg har tatovert eyeliner, og lipliner – alle valgene angrer jeg ikke et sekund på at jeg har gjort. Det å tatovere øynebryn, lipliner og eyeliner er noen av de beste valgene jeg har tatt. Kall meg gjerne jålete, men det er mitt valg. Jeg føler meg vel. Det er godt for kropp, og sjel. Jeg vil ha det sånn. Velhetsfølelsen er så viktig.

Tilbake til huden, og nysgjerrigheten min. Jeg har følt ei stund nå at jeg kanskje ikke bruker de rette produktene, og at huden kanskje ikke får nok fuktighet, så når det dukket opp en mulighet til å få sjekket dette, så var det en gyllen mulighet. Jeg føler at huden er fin, og at den ikke har store utfordringer, men jeg er også der at jeg ønsker å gi huden det den trenger. Så er det noe som ikke er som det skal være, og det kan ordnes, så ønsker jeg det.

På torsdag var jeg på Renates her i Kristiansand. Der tilbyr de kundene sine hudscanning, og en periode nå, så har det vært en scanning de har tilbudt gratis. Her måles- hudens alder, porer, rynker, UV flekker, brune flekker, hudkonsistens. Jeg var veldig spent, og hadde som mål at huden ikke måtte være eldre enn alderen min, og at det meste var fint.

Huden ble scannet lag for lag. Det er jo helt utrolig at man er der at man kan scanne huden på denne måten. Jeg møtte en utrolig flink, og veldig hyggelig hudpleier som scannet, og som etterpå gikk igjennom huden min steg for steg. Huden min er veldig bra. Puh! Et bra og gjennomsnittlig resultat ligger på 50%, og på de fleste punktene, så scoret jeg høyere enn gjennomsnittet. På noen punkter scoret jeg veldig høyt. Men det var et punkt som trakk det hele ned, og det var øyepartiet mitt. Rundt øynene, så var huden veldig tørr, og jeg hadde da fått litt rynker der. Det kan man se på bildet at stemmer. Under øynene mine, så ser dere på bildet av noen partier er lyse grønne mens andre er mørkere grønne. Det positive med øyepartiet, det er at alt som er lysegrønt, det kan rettes opp. Jeg hadde svært lite mørke grønne partier, så det betyr at jeg må gi dette partiet i huden min masse fuktighet nå fremover. Gjett om jeg skal pøse på. Det er helt tydelig at øyeproduktene jeg bruker i dag, de gir meg ikke nok fuktighet. Et annet punkt som trakk hudens alder noe ned, det er UV flekker. Akkurat disse UV flekkene er ikke de dype og skadelige flekkene, så det betyr at det også kan gjøres noe med. Jeg må da huske solbeskyttelse når jeg er ute i solen, noe jeg ikke er veldig flink til, det må jeg innrømme. Så må jeg også bruke en kuldekrem på denne tiden når jeg skal ut på tur, eller være en del ute.

Foruten disse punktene, så står det veldig bra til med huden min. Nesten ingen flekker, der scoret jeg 80%. Hudens konsistens var godt over gjennomsnittet. Jeg scoret veldig høyt på både brune flekker. Der fikk jeg en score på 93%. Jeg scoret også veldig høyt på porfyriner. Porfyriner er bakerier på huden. Her hadde jeg en score på 96%, noe som igjen betyr at jeg omtrent ikke har bakerier på huden. Porer har jeg også minimalt med. der scoret jeg 82%. Røde hudpartier, det vet jeg at jeg har, men også her scoret jeg noe høyere enn gjennomsnittet på min alder. Jeg skal prøve å få gjort noe med de røde hudpartiene også. Det er for det meste sprengte blodkar, så her må jeg undersøke litt.

Jeg var ikke eldre enn alderen min. Puh! Jeg er 50 år, og huden min var 48 år. Jeg hadde nok håpet at huden hadde vært noe yngre, men jeg skal gjøre noe med de tørre partiene, og jeg skal ta i bruk litt andre produkter som da forhåpentligvis vil gi meg denne fukten. Når det har gått 3 mnd, så skal jeg tilbake til  Renates for å se om disse hudpartiene er blitt bedre med mer fukt. Jeg gleder meg! Jeg synes dette er utrolig spennende, og som du skjønner, så er det å ta vare på huden viktig for meg. Krysser fingrene for at huden min er blitt enda noen år yngre. Og det blir jo veldig spennende å se om produkter som gir masse fukt nå vil være det som får tørrheten bort, og kanskje får huden min enda yngre .-)

Uansett hvilken alder man er i, så er man aldri for gammel til å tenke på seg selv. Man er aldri for gammel til å lakke negler, til å ta en massasje, eller til å vare på huden sin, man er aldri for gammel til å gjøre noe godt for en selv. Og har man anledning økonomisk, så har man også tiden.

Hud for meg er viktig. Jeg har igjen for at jeg har tatt vare på den i alle år. Huden spiller på lag med meg. Uansett hva slags hud man har, så er det hjelp å få. Både for å få en finere og bedre hud, gi huden mer fuktighet, mer glød og ikke minst det  å finne produkter som passer din hud.

Ha en nydelig lørdag! Vi blogges i morgen.