En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Så er romjulen her. Det har vært fine dager sammen med familien, det har vært god mat, og det har vært litt julegodt. Jeg har fått mye mommotid med Henry og Alfred, og Henry begynner nå å skjønne litt mer hva jul er. Det å åpne pakker, det er stor stas. Julenissen er også stas, men de store nissene, de er finest på god avstand. Pepperkaker, det er det beste som finnes synes Henry, og ” På låven sitter nissen “, den har vi sunget igjen og igjen, samtidig som vi skotter slik rottene gjør, og hopper slik nissefar gjør når han skal jaga bort rottene som vil ta julegrøten hans. Barn og jul er så fint, og enda finere blir julen når guttene blir et år og to større. Det er ingen tvil om at guttene beriker mitt liv noe helt enormt.

Jeg skal også bruke romjulen til å tenke på det nye året som snart er her. Jeg har begynt å tenke drømmer, og mål. Har du en romjulsdrøm? En drøm som du våger å begynne å tenke nå, og som du vil fullføre i det nye året? Jeg har sluttet med nyttårsforsetter. De går i vasken fortere enn de blir sagt. Det er noen år siden jeg hadde nyttårsforsetter sist, men jeg har satt meg mål for et nytt år, og jeg kjenner veldig godt at jeg i år, mer enn på lenge gleder meg til å tenke ut mål, og ikke minst, jobbe for å nå dem. Siste halvdel av 2020 har vært et utrolig godt år for meg personlig. Jeg ser veldig godt resultatene av hard jobbing, og jeg kjenner det veldig godt på kroppen. Jeg er så utrolig motivert.

Jeg gikk inn i denne julen på en måte jeg gjerne skulle vært foruten. Det å oppleve skader, det er en krise for meg, og jeg går nok litt i kjelleren. I kjelleren er det lenge siden jeg har vært, og dit vil jeg helst ikke. Likevel er jeg der litt nå. Kanskje ikke i den mørkeste kjelleren, men jeg skulle gjerne vært på en bedre plass. Jeg har kjent litt ubehag i det ene kneet noen dager, og jeg kjente at dette ubehaget var noe. Lille julaften gikk jeg til kiropraktoren min for å prøve og finne ut av dette. Kiropraktoren var helt klar. Diagnose: Runners Knee. Runners Knee er en svært vanlig belastningsskade, spesielt blant løpere, men andre kan også få dette. Aktiviteter som innebærer mye repetisjon av bevegelse i kneleddet, det kan gi Runners Knee. Dette er egentlig ikke en konkret skade, men er et samlebegrep som beskriver en rekke vanlige symptomer som oppstår i kneet som følge av gjentatt overbelastning. En flott førjulsgave må jeg si. Kiropraktoren ga meg massasje, og jeg fikk beskjed om ikke å trene beina en periode. Jeg måtte kjøpe meg en foam roller som jeg kunne bruke hjemme, og jeg måtte gå til en massør/fysioterapeut som kunne gi en dyp massasje. Voltaren tar jeg også for at betennelsen i slimposene skal slippe taket. De første dagene skulle jeg og ha ro fra trening. Jeg har ikke vært på trening på 6 dager. Både pga julen, men også pga kneet. Jeg kjenner samvittigheten slite hver dag jeg ikke har vært på trening, men samtidig så er jeg 100% trygg på meg selv når det kommer til at det ikke vil bli noe problem og komme meg på trening igjen. Trening er blitt en viktig del av livet mitt, og hverdagen min.

Det er smerter i kneet, men de må jeg bare prøve å overse. Det er mange øvelser jeg kan gjøre hvor jeg ikke belaster kneet. Etterhvert kan jeg begynne å teste kneet ut, og her er jeg jo heldig som har en PT som jeg skal starte å jobbe sammen med igjen 4.januar. Han vil kunne tilrettelegge, og han vil etterhvert kunne teste kneet. I morgen skal jeg på trening igjen. I tillegg til at det er mange øvelser hvor man ikke bruker kneet, så kan jeg sykle. Jeg er lite glad i sykkelen, men kanskje kan jeg nå begynne å bli noe mer glad i å bruke den. Jeg krysser alt jeg har for at dette går over, og ikke vil ødelegge for den gode veien jeg er på. 2021 skal bli mitt år, og forhåpentligvis med et kne som fungerer som det skal. Dette må bare gå seg til. I dag hvor regner pisker i strie strømmer mot ruta, og vinden uler, så skal jeg finne frem treningsutstyr og trene litt hjemme. I morgen er jeg på plass på Rona igjen, om det så er snøstorm ute.

Jeg har mine drømmer, og jeg har mine mål. Begge deler tenker jeg mye på i romjulen. Jeg skal med glede, og iver fortsette den gode jobben jeg har gjort rundt trening og endring. Jeg skal videre fra der jeg er nå. Jeg vil fortsette å kjenne på at jeg mestrer, at jeg kan og at jeg lykkes. Jeg vil fortsette å se kroppen endre seg positivt. Jeg vil fortsette å jobbe for helsen, og en bedre utgave av meg selv. Jeg skal fortsette å ha som mål at jeg trener 5 ganger i uken. Jeg skal gå mer turer. For meg er de tingene så utrolig viktig. Ikke fordi jeg sitter her og drømmer om å bli slank, men jeg gjør det for helsen min, for et bedre liv på det fysiske plan. Jeg gjør det for hodet mitt,  og jeg gjør det for barnebarna mine.

Jeg skal i romjulen lage meg måltavle for 2021. Hvilke delmål har jeg for 2021, og hva er de store målene mine som ligger lengre fremme. Tavlen skal henge foran meg her oppe i loftstuen hvor jeg sitter og jobber ved pc. 2021 blir et utrolig spennende år, og jeg har tro på at det blir året hvor mål blir nådd, og drømmer oppfylt.

Jeg er ganske stolt over at tankene mine nå jobber i retning av at jeg ikke skal bry meg så mye om hva andre tenker om meg. Jeg har alltid vært livredd, og sårbar for blikk, og kommentarer. Jeg har alltid latt vekten min bestemme over mitt liv, og da er det så innmari godt å kjenne på at jeg klarer å slippe dette mer, og mer, og selv ta over sjefsrollen.

Klart jeg vil snuble en haug av ganger, men det er ikke så farlig å snuble så lenge man kommer oss opp igjen, og ikke faller helt over ende. Klart jeg vil ha tøffe dager i blant, det har tross alt alle, men om vi klarer å snu tankegangen litt for hver dag, så vil dagene bli så mye bedre fordi vekta ikke får være sjef lengre. Så kan man jo prøve å tenke at bak hver eneste kropp så er der et menneske som har sin historie, og den er ofte ikke perfekt. Alle sliter med sitt.  Jeg har en mindre kropp nå enn da jeg startet min endringsreise. Der har forsvunnet både  flere kilo, og flere cm

Vi kan ikke sette livet på vent. Vi kan ikke vente med å leve til vi får en lettere kropp. Jeg skal jobbe beinhardt fremover for å fortelle meg selv at jeg er flott nok som jeg er. Akkurat det er veldig vanskelig, men nødvendig. Jeg har snudd tankene på mange andre områder, og da må jeg klare denne utfordringen her også. Jeg vil absolutt falle underveis, men jeg er sterk nok til å komme meg opp igjen. Livet kommer ikke i reprise – ta vare på hver dag!

Jeg har trukket siste vinner i julekalenderen min. Siste gave var en sort, klassisk skjorte fra SANDGAARD. Vinneren ble KRISTIN!! Gratulerer så mye, Kristin. Jeg har ikke noe etternavn, men jeg har en e-post adresse, så du hører fra meg i løpet av dagen.

Nyt søndagen!

Reklame | Gozzip, Studio, Sandgaard, Pont Neuf og NO.1 BY OX

Denne MÅ du bare ha! Jeg ble nesten i ekstase da jeg pakket den ut, og prøvde den på. Dette må bli en av vårens store hit’er!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Denne tunikaen har herved fått tittelen ” Stor Favoritt.” Dette er tunikaen som har alt: perfekt passform, perfekt lengde, perfekte armer, flotte farger og den sitter som et skudd. Jeg følte meg både fin og vel i den, og den passer kroppsformen min. Sjekk hvor fin den er! Tunikaen er fra STUDIO, og danskene, de kan stormote. Tunikaen har ” open shoulder “, den har 3/4 armer, og vidden på armene er så utrolig fin. Kvaliteten gjør at den sitter så utrolig fint på kroppen. Jeg smiler når jeg ser den, og smiler enda mer når jeg har den på meg. Det er ikke alltid at alt bare er perfekt ved et plagg.

Den flotte tunikaen er fra Studio sin vårkolleksjon. Selv om vi er i desember, så er det vårvarer kommet inn til butikkene allerede, og denne flotte tunikaen som jeg viser i dag, den er i butikk nå. Løp og kjøp! Denne er en slik ” must have ” tunika, og det er også en tunika du ikke må vente til våren med å bruke. Den kan fint brukes nå. Studio ble fort tomme på lager for tunikaen, og det tror jeg vil være tilfelle i butikkene også. Denne vil selge.

Tunikaen jeg har på bildene, det er den i sort, og orange. Den finnes også i sort, og hvitt. Absolutt like fin den. Studio har også designet en bukse som passer fint til tunikaen dersom du ønsker en sporty stil. Utrolig fin bukse, ei bukse med veldig god vidde, spesielt fra leggen og ned. Veldig godt tips til dere som savner vidde i buksene, og som i tillegg vil ha ei bukse som er supergod å ha på seg. Litt sånn collegestoff aktig. Jeg kunne nok ha brukt det sammen, og fått den litt sporty stilen, men jeg kommer nok mest til å bruke tunikaen sammen med sort bukse. Og et langt smykke.

Vårkolleksjonen til Studio, og også Gozzip er i butikkene nå, ihvertfall mye av det, og jeg skal innrømme at jeg er helt i ekstase over det jeg har sett til nå. For en kolleksjon fra begge produsenter! Jeg likte absolutt alt, og der er så mye som er helt meg. Jeg er så utrolig imponert over begge produsentene, og jeg gleder meg masse til å vise dere en del av klærne på bloggen fremover.

Når det gjelder favoritt tunikaen min, så vet jeg at Celli selger denne, og Celli finner du her: https://celli.no/produktkategori/overdeler/topper/  Her kan du bla også se de flotte blondetoppene som er kommet fra Studios vårkolleksjon. De er også så lekre!

Studio finner du her: https://www.facebook.com/Studio-Clothing-280900955328156 

I går hadde vi en dyrisk tights fra Sandgaard i gave bak luken i julekalenderen. Vinneren av tightsen ble: TORBJØRG BELLAND!!! Gratulerer så masse, Torbjørg med ny, og ikke minst tøff tights. Jeg tar kontakt i løpet av dagen.

I dag åpner vi en ny luke, og også i dag, så er gaven fra SANDGAARD. Bak dagens luke ligger en utrolig flott skjorte. Skjorten er klassisk, og den er sort. Den passer til det meste, både hverdag og litt finere anledninger. Den passer til både bukse og skjørt. En klassisk skjorte er et plagg man alltid bør ha i skapet, og et plagg som garantert blir mye brukt.

Dersom du har lyst til å vinne denne flotte skjorten, så legger du som vanlig igjen en kommentar på bloggen, og du er med i trekningen. Husk også at du oppgir størrelsen du bruker. Du finner Sandgaard her : https://www.facebook.com/houseofsandgaard

Ha en nydelig 4.søndag i advent – julen nærmer seg virkelig.

I år er følgende med på årets julekalender:

• Gozzip – https://www.facebook.com/gozzipwoman
• Studio – https://www.facebook.com/Studio-Clothing-280900955328156
• Sandgaard – https://www.facebook.com/houseofsandgaard
• Pont Neuf – https://www.facebook.com/pontneuffashion
• NO.1 BY OX – https://www.facebook.com/no.1byox

Wow sier jeg bare! Det er faktisk mulig! Jeg har vært så spent, vært så i tvil, så usikker. Jeg trodde nok ikke det var mulig, men det er mulig…om tallene stemmer.

Jeg håper tallene er riktige. Jeg har sjekket de noen ganger nå kan man si, og om jeg har sjekket på helt riktig plass, så er kanskje dette er starten på noe jeg var sikker på var ganske umulig. Jeg håper jeg tar feil, og at dette beviser at god innsats lønner seg, også når det kommer til veldig utfordrende ting. Stemmer dette, så er dette enda en helt vanvittig motivasjon.

Dere som følger bloggen min vet at jeg har et lipolymfødem. Jeg har altså både lipødem, og lymfødem. Jeg er en av de heldige som trakk vinnerloddet, og likegodt fikk begge deler. Jeg har alltid hatt større ben enn de fleste andre. Jeg fikk tidlig utfordringer med å få bukser som passet. Jeg husker jeg var ganske ung da jeg måtte få busker spesialsydd fordi jeg slet med spesielt store legger. Jeg husker de første buksene som ble sydd. Grønne fløyelsbukser. Jeg husker jeg var så stolt. Men opp igjennom har det vært tøft og ikke kunne finne bukser som passet i butikkene. Jeg var overlykkelig når det kom vide bukser på mote. Da var det et håp om å finne bukser.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etter graviditeten ble beina verre, og etter kreftsykdommen og fjerning av lymfeknuter, så økte volumet noe hinsides. Jeg er egentlig litt bitter fordi jeg aldri fikk beskjed om at lymfødem kunne være en senskade etter kreft. Alle kontrollene jeg var på, alle spørsmålene jeg hadde om volumet i beina…ingen visste, ingen brydde seg. Sånn føltes det iallefall. Hadde jeg fått hjelp før, så hadde det kanskje ikke eskalert slik det gjorde. Jeg vet at det ikke hjelper å være bitter, men jeg kjenner nok litt på det i blant, spesielt når jeg jobbet så intenst med å akseptere.

Jeg har nok trodd at det å få ned volumet i beina, at det var en helt umulig oppgave. Jeg vet at det å få bort kilo fra magen og opp, det var fullt mulig, men fra magen og ned, det trodde jeg ikke særlig på. Ikke når jeg er kommet så langt i lipolymfødemet som jeg er. Jeg er garantert på stadie 3.

For et par uker siden, så skrev jeg om endringsreisen jeg fortsatt er på, og grepene jeg har tatt. Jeg har lagt om treningen veldig, og fra kun å ha trent kondisjon, så trener jeg nå aller mest styrke. Jeg har knyttet til meg en personlig trener, noe som har vært den beste investeringen jeg har gjort på veldig lenge. Jeg trener målbevisst stort sett 5 ganger i uken. De to dagene jeg har treningsfri, så føler jeg at jeg gjerne skulle ha vært på trening.

PT timene, og treningsopplegget jeg nå har, det gir resultater. Veldig gode resultater. Jeg har skrevet om da jeg oppdaget at magen min ikke lengre lå nedpå låret mitt. Vanskelig å forklare, men dere som har litt mage, dere skjønner 🙂  Nå var det bare bein der, og ingen mage. Jeg holdt jo på å gå i gledessjokk! Jeg tror ikke jeg har jublet og skreket så mye på lenge. For akkurat det, det er noe jeg har drømt om lenge…altså å få bort magen, så den ikke ligger der og irriterer som den har gjort i evigheter av år. Nå har jeg et stort parti med bare bein. Jeg har jo nesten ikke visst at jeg har bein der fordi der har en del av magen vært.

I går oppdaget jeg noe nytt som faktisk fikk frem en tåre eller to. Jeg går ikke på vekta, men jeg måler. Jeg måler mage, liv, bryst. Jeg måler ankler, legger og lår. Jeg måler ca hver måned, men denne gangen hadde det gått nesten to måneder. I går viste målebåndet at legger har minket med 3 og 4 cm. Lårene det samme. Igjen gikk jeg i gledessjokk. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg målte, for jeg trodde jo egentlig at jeg hadde målt på feil steder, men jeg har vært nøye med å finne en åreknute, eller et merke som jeg har hatt som utgangspunkt, så det skal være riktig.

3 og 4 cm høres kanskje ikke så mye ut på to mnd, men for meg er dette masse, OG det er et bevis på at selv med et lipolymfødem som har kommet veldig langt, så er det faktisk mulig å få volumet ned. Selv om jeg har lipødemfett i både lår og legger, så har jeg også vanlig fett, og det kan slankes bort.

Dette er en ny seier, og en ny motivasjon til å fortsette treningen, og endringen. Kanskje vil det ta evigheter å gå ned mer, kanskje ikke. Jeg ser jo også at jeg begynner å få knær. Tidligere har nok mye gått i ett. Nå går det inne der knærne er, så jeg ser stadig en del små, men viktige ting som betyr så masse. Jeg gleder meg til fortsettelsen, og jeg håper at 2021 blir et knakende godt år for kropp og helse.

Forrige helg, så lå det en flott kjole fra Gozzip bak luken i kalenderen min. Vinner av den flotte kjolen ble: WENKE AUGLAND!! Gratulerer så masse med ny og stilig kjole, Wenke!! Jeg tar kontakt med deg i løpet av dagen.

Vi skal åpne en ny luke i julekalenderen min i dag, og bak dagens luke, så finner vi en råtøff tights fra danske SANDGAARD . I denne kan man føle seg litt dyrisk. Det er leopardprint på den. Tightsen passer til mye, men jeg hadde nok valgt en sort overdel, eller en hvit overdel, og det er mange ulike overdeler som passer fint til en tøff tights som denne. Noen synes kanskje den er litt vågal pga printet, men kanskje er det på tide å våge litt også i klesveien? Denne er sykt stilig! Hadde jeg hatt bein til å gå med denne, så skal jeg love deg at jeg hadde brukt den…masse. Tightsen går i hele størrelser, altså 42,44, 46 osv.

Har du lyst til å vinne tightsen fra ? Da legger du som vanlig igjen en kommentar på bloggen. Husk at du skriver størrelsen som du bruker.

Lørdag morgen er treningsdag fra meg, og i dag trener jeg med enda mer motivasjon enn på forrige treningen. At legger og lår er blitt mindre, det er en glede jeg skal kjenne på lenge.

Nyt lørdagen!

I år er følgende med på årets julekalender:

• Gozzip – https://www.facebook.com/gozzipwoman
• Studio – https://www.facebook.com/Studio-Clothing-280900955328156
• Sandgaard – https://www.facebook.com/houseofsandgaard
• Pont Neuf – https://www.facebook.com/pontneuffashion
• NO.1 BY OX – https://www.facebook.com/no.1byox

Som en størrelse for stor, så har julen tidligere vært en utfordring, og da ser vi bort i fra alle disse julete, hyggelige tingene. Julen for meg hadde også i en lang periode en liten bismak, og jeg er sikker på at mange av dere også både har følt på det samme, og føler på det samme…nemlig all den usunne maten som forsvinner inn i munnen, og ned i magen både i førjulstiden, og i juledagene. Jeg har slitt mye med å begrense meg, jeg har slitt mye med å være litt fornuftig. Man skal ikke si nei til godsaker i julen, men man må heller ikke spise seg så mett at magen verker, eller spise så mye julegodt at man går kvalm i timer etterpå. Av og til skulle man kanskje tro at det var siste gang man fikk god julemat, eller julegodt.

Jeg har slitt mye med julens utfordringer, og det verste er kanskje  ikke en verkende mage, eller kvalme, men det er den forferdelige samvittigheten som hele tiden ligger og gnager. Styggen på ryggen som hele tiden forteller deg hvor svak du er som ikke kan stoppe å spise i tide, eller som hele tiden forteller deg hvor mye tjukkere du er blitt etter julens utskeielser. Alle disse stygge tankene som propper deg full av negativ informasjon. Klart man fort kan legge på seg i julen med all den gode maten, og julegodtet. Det blir jo ikke like mye fysisk aktivitet i juledagene, og da er jo sjansen for å legge på seg litt absolutt tilstede…og kiloer går veldig fort på i forhold til det motsatte.

Er det ett par realistiske kilo ( kan være ille nok det altså ), eller er det som i mitt hode fort kilo med tosifrede tall?

I mitt hodet, så var det fort mange kilo som plutselig bare festet seg på kroppen, og jeg følte meg sjeldent så flodhest som etter jul. En vaggende flodhest er vel den riktige betegnelsen, og jeg kan i dag ikke fatte at jeg virkelig trodde at jeg hadde lagt på meg både 10, og 20 kg etter ei jul, og at alt jeg kanskje hadde gjort av positive ting i forhold til vekten min nå var gått rett vest, totalt ødelagt alt sammen. Det nyttet lite at fornuftige sjeler prøvde å fortelle meg at jeg ikke var blitt en flodhest, eller at julen ikke ødelegger for endringene jeg var i gang med. Mitt hode visste best, og sa mitt hode en ting, så var det akkurat det som var sannheten. Følte man seg stor før julen, så kan man jo bare tenke seg hvordan man følte seg etter julen….

Det betyr fint lite hva som skjer mellom jul, og nyttår – det som betyr noe er hva man gjør alle de resterende dagene i året. Julen er kun ett lite antall dager – året har 365 dager. Det skal noe til at noen få dager i julen velter ett helt lass av dager. Det er tiden mellom nyttår, og jul som betyr noe… det er i denne perioden man legger grunnlaget, det er disse dagene som gjelder. Jeg har snart tilbakelagt ett spennende år med mange seire, men også et år med motgang. Perioden treningssentrene hadde stengt, det var feks veldig utfordrende dager for meg, men jeg har absolutt hatt flest oppturer.

Jeg har fått en del av svarene jeg trengte for at min prosess mot ett lettere liv skulle kunne fortsette på en god måte. Jeg ser at jeg gjennom reisen min har klart å knekke koden som jeg sånn sett skulle ønske at jeg hadde knekt for mange år siden…men jeg har også lært hvor viktig det er og ikke se seg tilbake, eller dvele med det som er fortid. Fortiden kan man ikke gjøre noe med. Det som er gjort er gjort, men det er aldri for sent å gjøre noe med det som ligger der fremme, nemlig fremtiden. Jeg har fått en del svar på hvorfor jeg er overvektig. All overvekt har en årsak – min overvekt har også sine årsaker. Jeg har fått masse svar, jeg har blitt kjent med meg selv på en helt annen måte, og jeg har lært mye om hvordan jeg skal takle situasjoner som fort kan resultere i et dårlig valg. Jeg vet hvorfor jeg velger som jeg velger, og jeg har lært og akseptere de dårlige valgene jeg tar. Jeg skal ikke sitte her og skryte av at julen ikke lengre er noen utfordring, eller at jeg aldri sliter med dårlig samvittighet, for det hadde vært løgn.

Julens godsaker i litt større mengder enn normalt, det kan fort bli en kamp inni meg fordi jeg føler at det blir for mye, men jeg har allikevel ett helt annet forhold til julens utfordringer nå enn før. Jeg er mer avslappet, og jeg har mer evnen til å kose meg, og så har jeg blitt mye flinkere til å begrense meg. Jeg må ikke se at godteskålen er tom, og jeg må ikke spise når jeg egentlig ikke har lyst bare for å trøstespise. Før gikk det automatikk i det. Stod det en godteskål på bordet, så skulle den tømmes. Jeg vet at mange sliter med det samme. Nå trenger jeg ikke å tømme hele bollen, nå er jeg fornøyd med mye mindre, men kampen med hodet, den vil nok alltid vedvare, men i mye mindre grad enn før. Jeg vil aldri bli helt på bølgelengde med hodet mitt kanskje, men veldig mye har blitt endret, og vil fortsette å endre seg. Her har det skjedd mye for meg det siste året. Det skal jeg skrive mer om etter jul. 2021 blir ett nytt spennende år. Jeg har mye å jobbe med, og jeg har nye mål. En av tingene jeg skal fortsette å jobbe med er hodet fordi jeg vet hvor mye det betyr for endringene mine at hodet, og jeg spiller på lag. PT timene skal jeg fortsette med, og jeg skal være like god på egentrening. Jeg skal fortsette å sette meg mål, og jobbe målbevisst for å nå de.

Vi skal kose oss i julen. Vi skal ikke gå rundt og kjenne på denne dårlige samvittigheten hver gang vi spiser god mat, og julegodt. Det er lov å kose seg, og julen skal være dager som skiller seg ut fra alle de andre dagene. Det er ikke disse få juledagene som utgjør den store forskjellen, eller som velter det store lasset. Jeg tror det er viktig at vi prøver å si til oss selv at de spesielle dagene som juledagene er viktige dager. Det er viktig å ha slike dager som skiller seg ut fra hverdagene. Juledagene hvor vi gjør andre ting enn ellers. Dagene hvor vi kan være mer sammen med de rundt oss, hvor vi ikke trenger å stresse, og jage, men senke skuldrene, og nyte roen. Juledagene som inneholder kos, og glede, og juledager hvor vi spiser god mat, spiser julekaker, og spiser julegodteri uten å telle kalorier. Dager hvor vi sier til oss selv at god mat er en viktig del av livet. Vi lever et liv, og vi må vi ikke glemme å nyte. Ikke spis i store mengder bare fordi det er lov i julen, men spis akkurat det du vil uten at magen verker, og kvalmen kommer stigende.

I går lå det en lekker tunika fra NO.1 BY OX bak luken i julekalenderen. NO.1 BY OX er et utrolig spennende merke! Den heldige vinneren av den flotte tunikaen ble: ANJA KRISTINE PETTERSEN!! GRATULERER SÅ MASSE!!

I dag åpner jeg en ny luke i kalenderen, og i dag ligger det en flott kjole bak luken. Kjolen er virkelig stilig! Kjolen er GOZZIP, og GOZZIP er et merke som lar oss kvinner våge. GOZZIP er utrolig flinke på tøffe design, og design som ofte skiller seg ut, og er det noe vi store kvinner bør bli flinkere til, så er det å våge. Våge å bruke de klærne vi ønsker, og ikke være så redde for å skille oss ut. Mange velger bort klær med mønster og farger fordi de helst vil være en i mengden. Jeg ser hvorfor man fort kan tenke sånn, men farger og design, det gjør så mye med oss. Kanskje skal det å våge mer være et mål for det nye året?

På bildet av meg, så ser du den samme modellen i tunika. Tenkte det kunne være fint å se designet…men det er altså kjolen som ligger bak dagens luke.

Kjolen fra GOZZIP som du kan vinne i kalenderen min i dag, den har et veldig fint design. Tøft er det også. Og denne kjolen kan du vinne ved å legge igjen en kommentar på bloggen. HUSK at du oppgir størrelsen du bruker, og når det gjelder Gozzip, så er det et merke hvor du kan gå ned en størrelse i forhold til hva du bruker.

I dag har jeg treningsfri, og det føles nesten rart. Det er liksom noe som mangler. Dagen skal bla brukes til å pakke inn julegaver. Ofte sitter jeg sånn rett før, men i år skal jeg være noe tidligere ute.

Ha en nydelig 3.søndag i advent!

For en reise det har vært! Oppturer og nedturer, smil, latter og tårer. Frustrasjon og sinne. Blod og svette. En reise med et klart mål for øyet. Jeg er så takknemlig. Takknemlig for at jeg er så sterk og ikke gir opp. Takknemlig for de flotte menneskene som har vært en del av min endringsreise. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte bort slankeoperasjon for de årene tilbake. Jeg har blitt kjent med meg selv på et helt annet plan. Oppdaget nye sider, utfordret meg selv, dratt meg selv opp fra kjelleren mange ganger, jeg har lært, erfart og ikke minst: jeg har mestret.

Endringsreisen har vært en reise jeg ikke ville vært foruten. Jeg har vist meg selv at jeg kan og at jeg vil. Når jeg normalt har gitt opp, så har jeg fortsatt. Jeg har funnet en styrke inni meg som jeg nok aldri hadde trodd at jeg hadde. Jeg visste at jeg var en fighter på en del andre plan, men å få noe til å være når det kom til trening og endring, det har jeg hatt veldig dårlige erfaringer med. Jeg har vært som så mange andre. Startet mandag, og gitt opp på torsdag. Så har jeg jo da hatt all verdens unnskyldninger både for og ikke være aktiv, og skulle noen hatt svart belte i unnskyldninger, så burde nok jeg hatt det. Jeg kunne ha skrevet bok om alle unnskyldninger jeg brukte. Man kan jo nesten bli flau i ettertid.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er 6 år siden jeg ga meg selv en siste sjanse til å gjøre noe med vektutfordringene, og jeg vet jo at jeg fortsatt har en lang vei å gå. Jeg er absolutt ikke fornøyd, men for meg har det vært viktig å bruke lang tid. Jeg hadde ikke klart dette på et år, eller to. Ikke uten at jeg nå hadde vært hårløs, og frynsete i alle kanter. Og for meg, så er det en prosess. Jeg må selv være klar for å ta nye skritt, og akkurat de tingene kan ta noe tid for meg. Det nytter lite med store overskrifter, og pekefingre når man ikke selv tenker de samme tankene, eller man ikke selv er klar for å endre. Man skal hele veien gjøre ting for seg selv, og ikke alle andre. Det er så uhyre viktig.

Jeg går sjeldent på vekta. Badevekta og jeg, vi er ikke akkurat beste venner. Så jeg sier fortsatt at jeg har gått ned 50 kg. vekta hadde nok kanskje sagt noe annet om jeg hadde funnet frem en vekt fra en mørkt kjellerrom, men jeg vet at den ikke hadde geipet og ledd hånlig fordi jeg hadde lagt på meg. Den hadde nok mer pustet litt sånn lettet ut fordi jeg ikke hadde holdt på med et drapsforsøk når jeg hadde kommet meg opp på den. Vekta har ikke gått opp, det er jeg veldig rolig i forhold til. Jeg måler, og jeg ser fremgangen. Stadig forsvinner det cm etter cm, og jeg, jeg er ei utrolig fornøyd jente selv om jeg vet at jeg aldri vil bli noen sylfide, som forøvrig heller ikke er noe mål for meg.

For en liten stund tilbake, så startet jeg med PT. Dere som følger bloggen min vet at det satt langt inne. Jeg har tenkt på det i evigheter, og det er litt meg i et nøtteskall i en del ting. Jeg tenker nok av og til for mye. Jeg kan nok overtenke. Men så ble det PT, og jeg har nå hatt 10 timer. Dette er den beste investeringen jeg har gjort på veldig lenge! Jeg var spent, jeg grudde meg litt også, men disse 10 timene har betydd enormt mye for meg, og reisen jeg er på. Nå har jeg fått trent masse styrke, noe jeg ikke har trent på lenge. Jeg bodde på tredemølla, noe som har vært enormt god trening for meg, men jeg merker jo hvor mye det betyr det at jeg har fått inn så mye styrketrening som jeg nå har. Jeg blir utfordret, jeg blir pushet. Timene er skikkelige svetteøkter, og det er helt utrolig å kjenne på at jeg mestrer, og at disse svetteøktene har blitt timer jeg virkelig ser frem til. Jeg har gjort masse øvelser som jeg ikke har gjort før, jeg gjør øvelser som jeg nok ikke hadde gjort om jeg trente alene, og jeg ser og merker at jeg har masse styrke.

Det og skal ha en PT, det handler også om god kjemi, og et godt samspill om man skal lykkes. Jeg er så takknemlig for at jeg valgte Øystein som min PT. Han er slik jeg tenker at en PT skal være. Han tar ikke i meg med silkehansker. Han pusher og utfordrer meg, og han setter krav til meg. Samtidig så er han så utrolig motiverende. Han ser hva jeg kan, og han klarer å få dette ut. Han får meg til å mestre, og han får meg til å være stolt av meg selv. Det at jeg går fra hver PT time med den beste følelsen, og kjenner på at jeg har gitt alt, det er en følelse god som gull.

PT timene, og treningsopplegget jeg nå har, det gir resultater. Veldig gode resultater. I går oppdaget jeg at magen min ikke lengre lå nedpå låret mitt. Vanskelig å forklare, men dere som har litt mage, dere skjønner 🙂  Nå var det bare bein der, og ingen mage. Jeg holdt jo på å gå i gledessjokk! Jeg tror ikke jeg har jublet og skreket så mye på lenge. For akkurat det, det er noe jeg har drømt om lenge…altså å få bort magen, så den ikke ligger der og irriterer som den har gjort i evigheter av år. Nå har jeg et stort parti med bare bein. Jeg har jo nesten ikke visst at jeg har bein der fordi der har en del av magen vært. Smilet går rundt, og jeg kjenner på en helt fantastisk motivasjon til å fortsette reisen. Nå er jeg så gira, og så motivert at jeg skal stå på like mye, og kanskje mer. Jeg hadde nesten ikke trodd at magen ville forsvinne, eller trekke seg sammen, eller hva den har gjort…men sannelig tok jeg feil, og jeg kommer til å juble i noen dager ennå. Det er mulig, og den tanken, den er så fantastisk å tenke.

4.januar starter jeg med PT timer igjen, og jeg har nedtelling til det. Da skal jeg ha 10 nye timer med Øystein. Han får meg virkelig til å yte, og det gir resultater jeg nok ikke hadde sett komme. Ved siden at PT timene, så trener jeg styrke på egenhånd også nå. Det var skummelt det, men jeg utfordrer meg selv, og mestrer. Jeg trener 4-5 økter i uken, og av disse, så er nå 3-4 av disse styrkeøkter. Det å trene styrke alene, det har vært en dørstokkmil for meg, men jeg kan klappe meg selv på skuldren, og si ” sykt bra jobbet, Heidi.” Jeg kjenner også på at det å få som gode tilbakemeldinger fra PT’en min, det betyr klart veldig mye. Jeg er i følge PT’en i veldig god form, jeg er visst også veldig bevegelig, og jeg har en veldig god styrke i spesielt beina mine. Klart det er stas å få slike tilbakemeldinger, og så må jobben nå være å komme videre på alle plan. Jeg har overrasket han på en del plan, og det føles godt.

Jeg gleder meg til nye PT timer, og til å fortsette denne delen av reisen min. Det er en ny del av reisen som har startet, og jeg kjenner at 2021 skal bli et enda bedre år enn 2020. Jeg ser så tydelig hva jeg kan, og hva jeg kan oppnå, så jeg skal jobbe målbevisst videre. Jeg er utrolig glad for at jeg endelig våget å knytte til meg en PT, og jeg er veldig glad for at jeg skal fortsette å jobbe sammen med Øystein også fremover. Jeg vet det vil gi de resultatene jeg ønsker.

Vi skal åpne en ny luke i bloggens julekalender i dag. Før jeg forteller om dagens flotte gave, så har jeg trukket en vinner av søndagens luke. Bak søndagens luke, så lå det en flott overdel fra Pont Neuf, og den heldige vinneren ble : BRITH HELEN FRØYSNES!!! Gratulerer så masse med denne flotte overdelen, Brith Helen!! Jeg tar kontakt med deg i løpet av dagen.

Bak luke nr.3, så ligger den en helt nydelig tunika fra NO.1 BY OX! Jeg digger NO.1 BY OX! NO.1 BY OX ønsker at klærne skal følge kurvene våre, og ikke omvendt. De ønsker at klærne skal fremheve kroppens naturlige skjønnhet. De ønsker å være spenstige uansett om det er hverdag, eller fest, og det synes jeg virkelig de klarer. Det er flere butikker i Norge som nå selger klær fra NO.1 BY OX, noe jeg er utrolig glad for.

Bak dagens luke, så kan du altså vinne en nydelig tunika fra NO.1 BY OX, og har du lyst til å bli den heldige, så legger du igjen en kommentar på bloggen, og HUSK Å OPPGI STØRRELSEN SOM DU BRUKER. Denne tunikaen går S, M, L og XL. Jeg bruker nok nå en M, men en L i enkelte plagg. DU kan lese mer om NO.1 BY OX her : https://www.facebook.com/no.1byox 

Vinneren blir trukket i morgen. Nyt lørdagen. Jeg skal nå komme meg ut av døren, og på trening for en ny styrkeøkt.

I år er følgende med på årets julekalender:

• Gozzip – https://www.facebook.com/gozzipwoman
• Studio – https://www.facebook.com/Studio-Clothing-280900955328156
• Sandgaard – https://www.facebook.com/houseofsandgaard
• Pont Neuf – https://www.facebook.com/pontneuffashion
• NO.1 BY OX – https://www.facebook.com/no.1byox

Juletradisjoner, det er viktig for meg. Når jeg stiftet mitt eget hjem, og fikk egen familie, så lagde man seg sine egne juletradisjoner samtidig som man også tok med seg noen av tradisjonene fra barndomshjemmet. Jeg har alltid pyntet til jul tidlig, det gjorde ikke min mor. Jeg har alltid pyntet juletreet også tidlig i desember. Hjemme ble det pyntet lille julaften. Jeg ønsker å ha pynt og tre gjennom hele desember, og rydde alt bort 1.nyttårsdag. Pakkekalenderen. Tradisjonen med julestrømpen som hang klar og full av julegodter på julaften morgen, den har jeg tatt med meg hjemmenfra. Det samme gjelder de pakkene under treet, de nissen ikke fikk plass til i sekken sin, de som lå så fint under treet og frister når man våknet julaften morgen. Juleheftene om 91 Stomperud, Finnbeck og Fia, og Knoll og Tott, det er en fin juletradisjon. Julekakene. Julefrokosten. Det å åpne en og en pakke slik at man ser hva alle får i gaver, det er en tradisjon som tar tid, men tid, det har vi på julaften. Jeg håper at datteren min tar med seg en del av juletradisjonen hun hadde i årene hjemme, og at hun og familien også lager sine egne tradisjoner. De senere årene har det også blitt en del av julen, det å besøke graven til pappa med krans og lys. Veldig vemodig, men fint. Pappa elsket julen, og det å få feire jul også sammen med olderbarn, det vet jeg han hadde satt så umåtelig stor pris på.

Det å skrive julekort er en tradisjon som er i ferd med å dø ut, og det er utrolig synd. Det er så innmari koselig å få julekort i posten fra familie, og venner, og jeg må innrømme at det aller koseligste er når man mottar håndskrevne julekort. Det trenger ikke stå så veldig mye, men det at noen har satt seg ned, og skrevet en personlig julehilsen, det synes jeg er veldig, veldig koselig. Det at noen har tatt seg tid, det setter jeg veldig stor pris på. Jeg håper at vi kan ta tilbake tradisjonen med å sende julekort. Det er synd at sms’er, og mail har overtatt mer, og mer. Verken sms, eller mail vil kunne erstatte den koselige, personlige julekorttradisjonen, så jeg håper vi kan endre dette, og gå tilbake til de tradisjonelle julekortene som vi sender i posten. Vi har tiden, og vi vet at de som mottar kortet blir innmari glad.

Jeg blir innmari glad for hvert eneste kort jeg får.  Noen julekort husker man likevel ekstra godt. I fjor fikk jeg ett flott, håndlaget julekort som jeg ikke kjente igjen skriften på. De man får julekort fra år etter år, de kjenner man gjerne igjen skriften til, men dette var ikke en kjent håndskrift. Da jeg åpnet kortet, og leste, så ble jeg så utrolig glad, og jeg kjente at tårene lå der i øyekroken. Det var fra en person jeg egentlig ikke kjenner, men vi har felles utfordringer, og blitt litt kjent på den måten. Jeg husker ennå ordene som stod skrevet i kortet. Fantastiske ord som gjorde meg både glad, stolt og rørt. Slike kort gjør en forskjell for meg. Ordene betydde så mye, og gikk rett til hjertet mitt. Det at noen tenker på deg, og bryr seg om deg, det er en utrolig god følelse. Å føle at man betyr noe for andre, det er en helt fantastisk følelse. Ett helt spesielt julekort, og det fineste kortet jeg har fått. Så personlig, og så fint med masse omtanke fra avsender. Tenk at et julekort kan bety så mye! Kanskje burde vi bli flinkere til å sende slike hilsner selv om man ikke alltid har personen i nær omgangskrets. Det tror jeg ikke alltid vi er like flinke til å tenke på. Noen håndskrevne ord på et kort kan bety mer enn vi aner, og jeg håper det kommer mange julekort i posten i år. Julekort er virkelig en flott juletradisjon.

Jeg har lagd flotte julekort i år, og dere kan jo tenke hvem som er også på årets julekort. Det er prinsene min, Henry og Alfred Jeg skal stolt sende ut julekort så alle kan få se hvor heldig jeg er som er mormor til disse nydelige og flotte prinsene. Jeg har nå skrevet de kortene som skal skrives, og gleder meg til å sende de. Det er blitt noe mindre kort å sende merket jeg i år, men en pen bunke skal sendes i år også.

Hver jul henger jeg opp en helt spesiell nisse på hver side av karmen inn til kjøkkenet. Hver nisse har en lang remse hvor jeg kan henge julekort. Da jeg fikk disse julekortnissene for veldig mange år siden, så var de i starten fulle av julekort hver eneste jul. Dette har nok endret seg en del i løpet av årene. Det er tydelig at man skriver mindre julekort. Julekortnissene mine, de henger på samme plass i år også, og jeg er spent på hvor mange julekort som vil bli hengt opp i år. De blir neppe fylt til randen som de gjorde de første årene, men noen julekort håper jeg jo kommer i postkassen min. Kanskje kommer det også i år julekort som vil røre hjertet mitt på en helt spesiell måte. Kort som betyr noe helt spesielt.

Før vi åpner en ny luke i julekalenderen min, så skal jeg fortelle hvem det er som vant det nydelige sorte speilfløyelskjolen fra STUDIO. Den heldige vinneren av kjolen, det ble : MARIANNE G.HANSEN!!! Gratulerer så masse Marianne!!! Jeg tar kontakt i løpet av dagen 😊

I dag åpner vi en ny luke, luke nr.2 på min kalender. Bak luke nr.2, så finner vi en helt nydelig overdel fra PONT NEUF. Også denne vil være fin å bruke i julen, den har den røde, fine julefargen sammen med det sorte. Overdelen er litt sånn oversized. Den skal være litt vid og romslig. PONT NEUF er utrolig gode på passform, og har man først blitt kjent med PONT NEUF, så forblir man veldig gode venner. Passform, design og farger, alt liker jeg ved dette merket. Du kan følge PONT NEUF her : https://www.facebook.com/pontneuffashion

Har du lyst til å vinne denne nydelige overdelen? Da legger du igjen en kommentar her på bloggen hvor du forteller nettopp det. Husk å oppgi størrelsen du bruker, og husk at dette er stormotestørrelser. Husk også at du kommenterer her, og ikke på bloggens Facebookside. Til lørdag skal jeg fortelle hvem av dere som ble den heldige vinneren. En ting til du må huske, det er at det kan like godt være du som har vinnerlykken når en vinner trekkes. XL i Pont Neuf er feks 46/48, 2 XL er 50/52 osv.

Masse lykke til, og beste ønsker for en nydelig 2.søndag i advent.

I år er følgende med på årets julekalender:

• Gozzip – https://www.facebook.com/gozzipwoman
• Studio – https://www.facebook.com/Studio-Clothing-280900955328156
• Sandgaard – https://www.facebook.com/houseofsandgaard
• Pont Neuf – https://www.facebook.com/pontneuffashion
• NO.1 BY OX – https://www.facebook.com/no.1byox

Reklame | Gozzip, Studio, Pont Neuf, Sandgaard og NO.1 BY OX

I dag åpner vi den første luken i bloggens flotte julekalender. Det betyr at akkurat du kan vinne den flotte gaven som ligger bak den aller første luken.

Dette er en utrolig fin tid. I år stresser jeg ingenting fordi jeg faktisk har klart å planlegge noe bedre enn før. Huset har vært julepyntet i en god uke. En del kaker er bakt. Julekort er skrevet. Huset er vasket. De fleste julegavene er i boks, og i løpet av helgen kommer juletreet opp. Juletreet ja. Jeg vet ikke om jeg gleder meg, eller gruer meg til å ta det opp. I fjor hadde jeg ikke juletre da jeg regnet med at eldsteprinsen som da var litt over 1 år kom til å dra det over ende både en og flere ganger 🙂 Jeg glemte jo helt at selv om eldstemann er 1 år eldre, så er yngste prinsen like gammel som storebror var i fjor 🙂 Men i år skal juletreet opp. Jeg har alltid hatt ansvar for å pynte treet. Jeg har aldri satt opp juletreet, jeg har aldri tatt på julelys. Ikke at man må være Einstein for å klare det, men jeg er nå spent likevel. Kanskje blir det ikke juletre i år fordi jeg har kastet det vegg i mellom i løpet av helgen….tålmodighet er ikke min sterkeste side i noen situasjoner.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Adventstiden er fin, og selv om det for de fleste av oss blir en annerledes jul, så tror jeg det blir en fin jul, og en fin adventstid. Denne ventetiden, den har den gode stemningen. Jeg elsker å se alle lysene som er tent utenfor så mange hus, og jeg elsker å tenne alt av lys i julehuset mitt. Jeg koser meg virkelig.

I dag skal vi åpne den første luken i bloggens julekalender. Det er så mange flotte gaver som ligger bak de ulike lukene. Hver helg frem til julaften, så skal vi åpne spennende, og flotte luker. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha kalender på bloggen i år. Det krever en del for å få den på plass, og jeg følte ikke at jeg helt hadde tiden til det…men når det nærmet seg, så kunne jeg ikke droppe denne tradisjonen jeg har hatt i noen år nå. Det er innmari koselig å lage den, og det er så utrolig fint og kunne glede noen av dere med flotte gaver. Så da ble det kalender i år likevel…..

I dag åpner vi altså den aller første luken, og bak den første luken, så ligger det en helt nydelig kjole fra STUDIO! Dette kan absolutt være julekjolen, eller nyttårskjolen. Kjolen er sort, lang, og den er i nydelig speilfløyel. Kjolen har flotte detaljer, bla split i siden nederst, og veldig flotte armer. STUDIO er ordinære i størrelsen, så her kan du velge den størrelsen du vanligvis bruker. STUDIO starter på XS og går opp i størrelse XL. XL er da str 54/56. Dette er virkelig en flott kjole, og kjolen, den kan bli din. Verdien på kjolen er 1299 kr.

Har du lyst til å bli den heldige vinneren av kjolen fra STUDIO, så legger du igjen en kommentar her på bloggen. Du må kommentere her, og ikke på bloggens Facebook side. HUSK : Oppgi også størrelsen du bruker. Det gjør alt så mye lettere for meg når en vinner er trukket. På bloggen i morgen, så får du vite hvem som ble kjoleeier, og en ny luke åpnes.

Du kan følge STUDIO her : https://www.facebook.com/Studio-Clothing-280900955328156

I år er følgende med på årets julekalender:

• Gozzip – https://www.facebook.com/gozzipwoman
• Studio – https://www.facebook.com/Studio-Clothing-280900955328156
• Sandgaard – https://www.facebook.com/houseofsandgaard
• Pont Neuf – https://www.facebook.com/pontneuffashion
• NO.1 BY OX – https://www.facebook.com/no.1byox

Reklame | Cutie

Strømpebukser er et mareritt! Jeg vil tro flere av dere som leser bloggen min er enige i akkurat det. Det å finne strømpebukser som passer store kropper, og store bein, det har ikke vært lett. Strømpebukser har ødelagt mye for meg. Jeg er garantert ikke den eneste som har hatt et hat forhold til strømpebukser. Da er det herlig å vite at dette var før, og ikke nå.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det nærmer seg jul, og da kommer det også en rekke henvendelser fra dere som følger bloggen min med spørsmål om hvor man kan finne de gode strømpebuksene. De strømpebuksene som ikke gir deg mareritt etter mareritt, men som faktisk sitter godt…om de finnes da. Og tro meg. De finnes. Det at jeg med mine tømmerstokker faktisk får tak i virkelig gode strømpebukser, det er en stor glede hver gang jeg tar de frem for å bruke de.

Nå kan du faktisk glemme strømpebukser som sklir ned. Disse er perfekte. Jeg vet mange av dere er enige, for mange av dere har prøvd disse etter jeg blogget om dem for en tid tilbake.  Strømpebuksene sitter som støpt på mine store bein. Det å finne tynne strømper, og strømpebukser som man er fornøyd med, det er ikke lett. Jeg vet at det er mange med meg som sliter med det akkurat det samme, og som stadig kjemper kampen om å finne strømper, og strømpebukser som faktisk sitter, og som man føler seg komfortabel med å ha på seg. Man merker de ikke. Er det ikke fantastisk. Tror jeg må hamstre av de i frykt for at de en dag ikke er å få tak i.

Julen nærmer seg med sine julebord, og juleselskaper. Julekjolen skal på, eller finbuksen, og fra å ha gruet meg til å måtte gå med strømpebukser som er et mareritt å ha på seg, så vet jeg ta jeg har strømpebukser som passer mine store lymfebein helt perfekt. Det er en fantastisk følelse å kjenne på.

Jeg har tidligere skrevet om stay up’ene som jeg bare elsker, de som jeg bestiller fra London, og som er både lekre, og fantastiske å ha på seg. Jeg er veldig glad i disse, og bruker de mye. Men det er fint at man også har muligheten til å ha på seg strømpebukser når man føler for det. Det å ha valgmuligheter, det er en god ting.

Jeg er ikke glad i nylonstrømper. Ikke fordi det er nylonstrømper, men fordi jeg alltid har slitt med å finne noe som sitter perfekt på mine store legger, og lår. Strømpebukser har vært et mareritt. Jeg trenger strømpebukser som går høyt opp i livet, og som sitter ordentlig i skrittet. Ofte tar lår, og legger så mye plass at det nesten stopper etter at strømpebuksen etter hard jobbing har passert lårene. Jeg har mange ganger gått med strømpebukser som ligger på lårene.

Vi kjenner sikkert alle til disse strømpebuksene som bare ikke vil ordentlig opp i livet, og som gjør en spesiell kveld til ett levende mareritt. Så har du de strømpebuksene som sklir ned, og ligger under magen. Strømpebuksene man hele tiden prøver å få opp i livet igjen. Kvelden blir plutselig dedikert til strømpebuksen, og ikke det man egentlig hadde planer om. Jeg vet heller ikke hvor mange strømpebukser jeg har raknet fordi jeg skal heise de opp, og så går det galt. Selv strømpebukser i større størrelser enn jeg sånn sett bruker fungerte dårlig. Jeg har kjøpt strømpebukser til 200 kr i flere størrelser større enn jeg bruker. De fungerte ikke de heller. Når man da faktisk finner den perfekte strømpebuksen, så er man helt i himmelen, og jeg jubler i alle fall høyt.

Er du på jakt etter strømpebukser til en stor kropp, så er redningen strømpebuksene fra PAMELA MANN. Jeg har testet disse, og de er rett og slett perfekte. Jeg har flere par i undertøyskuffen min nå. De kommer veldig greit over både legger og lår, de sitter veldig godt i skrittet, de går høyt opp i livet, og de sitter der de skal. Helt fantastiske! Jeg hadde 90 denier i vinter, men disse finnes også i tynnere utgaver, og de finnes også i mange ulike farger. Jeg har brukt mine mye, og vasket de en del, og de er like fine. På denne tiden, så synes jeg 90 denier er veldig fint å bruke, men som sagt, så har Pamela Mann også tynnere strømper, og de skal også ha tykkere.

Jeg liker heller ikke knestrømper i nylon. For meg som har lymfødem, så fungerer knestrømper dårlig. Ofte bruker jeg nylonstrømper når jeg skal pynte meg, og skal jeg noe spesielt, så skal jeg sannelig ikke ha på meg de hersens kompresjonsstrømpene! Da forlater kompresjonen beina mine til fordel for tynnere strømper. Knestrømper borer seg inn i huden min, og lager fine groper. I tillegg så strammer de. Sånt er ikke akkurat bra for lymfødemet. Vi skal helst ha noe som ligger ledig og lett over beina, så strømper uten strikk er det jeg ofte bruker om jeg skal ha på meg ordinære sokker.

Der finnes en norsk nettbutikk som har spesialisert seg på strømper til alle type bein, også for beina til oss store kvinner. Denne butikken har en egen stormoteavdeling hvor endel av strømpene og strømpebuksene går høyt opp i størrelse. Det er utrolig fint å vite at en slik nettbutikk faktisk finnes. Butikken heter CUTIE og du finner butikken her : https://www.cutie.no/

Cutie selger strømpebuksene til Pamela Mann. Akkurat den i 90 denier, den finner du her : https://www.cutie.no/products/curvy-super-stretch-90-denier-pamela-mann

Jeg som har spesielt store legger som krever sin plass, så har jeg 5 XL i denne, men akkurat nå kan det sikkert være tomt for en del størrelser så tett opp mot jul. Jeg har ikke prøvd 50 denier ennå, men jeg regner med at jeg kan ha samme størrelse i den. I følge nettbutikkens eier, så skal det også komme inn tykkere strømpebukser fra Pamela Mann, og jeg venter i spenning. Jeg kunne nemlig godt tenke meg en perfekt strømpebukse som er litt tykkere enn den jeg har i 90 denier. 50 denier finner du her : https://www.cutie.no/products/curvy-super-stretch-50-denier-pamela-mann

Jeg skal i dag gi bort et par av mine favoritt strømpebukser til en av dere fra Pamela Mann og Cutie. Har du lyst til å bli den heldige som får disse fantastiske strømpebuksene, så legger du igjen en kommentar her på bloggen, OG oppgi størrelsen du bruker. 

Skulle du ikke finne din størrelse igjen på lager, så kan du sende meg ei melding, så kan jeg kanskje hjelpe deg litt videre.

Søndag er treningsdag for meg, og jeg skal også pynte det lille som er igjen av julepynting her hjemme. Ha en nydelig søndag! Neste helg er det julekalender på bloggen. Gled dere!

Vonde livsopplevelser gjør oss overvektige.

Dette var overskriften på hjemmesiden til P4 denne uken, og dere som følger bloggen min vet at jeg er veldig enig i dette. Gjennom bloggen min, og engasjementet jeg har rundt stigmatiseringen av overvekt, så har jeg flere ganger uttalt meg om dette. All overvekt har en årsak. Det er ikke så enkelt at man bare spiser usunn mat, og drikker masse brus fordi man har lyst. Det er ikke så enkelt som at man sitter mye for seg selv, og er lite aktiv fordi man er en tiltaksløs, og lat person uten mål, og mening i livet. Det er en årsak til alt dette.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er en årsak til at vekten tar kontroll over livet til så mange, og det er denne årsaken man må ta tak i dersom man skal klare å få kontroll over vekten, og få tilbake det livet så mange overvektige ønsker seg. Ingen ønsker et liv hvor vekten har kontroll, et liv som blir tyngre og tyngre å leve. Ingen ønsker å være der, og nei, oppskriften på dette er ikke så enkel som så mange forståsegpåere tror de sitter på. Hadde oppskriften vært så enkel, så hadde vi ikke hatt de store problemene som vi har med overvekt. Da hadde de fleste hatt den vekten de ønsket seg.

Tren mer og spis mindre, joda, den oppskriften har vi hørt så mange ganger før. For noen få, så funker den, men for de aller fleste, så funker den ikke, ikke i lengden. Det er fordi livsopplevelsene er for vonde. Det er det vonde som har kontrollen. Sånn vil det være til man får bearbeidet de vonde livsopplevelsene som preger livene våre.

Vonde erfaringer i livet fører til sykelig overvekt. En ny norsk studie, omtalt i Tidsskriftet for den norske legeforening viser at ni av ti personer med sykelig overvekt hadde en vesentlig og belastende livserfaring. Undersøkelsen er gjort blant 70 pasienter ved Regionalt senter for sykelig overvekt i Bodø i 2018. Alle hadde sykelig overvekt og ble spurt om opplevelser i livet. De fikk åpne spørsmål om trygghet i hjemmet som barn og ung, sosial deltakelse med jevnaldrende, fysisk aktivitet som barn, skolefaglig mestring og livshendelser før en dramatisk vektøkning. 66 prosent svarte at de hadde opplevd alvorlige relasjonsbrudd. 41 prosent svarte at de følte manglende omsorg fra foreldre, mens 39 prosent opplevde vesentlig utrygghet som barn. I tillegg sa 34 prosent av deltakerne i studien at de hadde opplevd psykisk vold. Forskerne bak studien mener at resultatene viser at pasientens livshistorie bør inngå i utredning av sykelig overvekt. Sykelig overvekt betyr å ha en BMI som er over 40, eller over 35 dersom en har en alvorlig tilleggssykdom.

Jeg tror denne undersøkelsen kan være viktig. Kanskje kan den endelig åpne for at Helse Norge virkelig skjønner at overvekten sitter i hodet. Vel, selve overvekten, den sitter på kroppen, jeg husker et par har kommentert det et par ganger, men årsaken til overvekten, den sitter i hodet. Jeg er sikker på at mange av dere som leser bloggen også vil nikke gjenkjennende når undersøkelsen slår fast at det vonde man opplever i livet kan føre til overvekt. Det vonde gjør at man spiser på følelser. Mat gir trygghet, mat får en til å glemme et lite øyeblikk. Mat kan for mange være den eneste trøsten man har. Jeg synes det er så trist å vite at så mange har det nettopp slik, og får man ikke jobbet med det vonde som preger livet, det vonde som får en til å spise på følelser, så vil man aldri lykkes med en varig vektnedgang.

Det er et program jeg prøver å få med meg på tv, og det er ” My 600 – Ib life.” Dette er det amerikanske tv programmet hvor man i hver episode følger et år i livet til en sykelig overvektig person. Her veier alle minst 270 kg, så her snakker vi helt klart ekstrem overvekt, og vi snakker om personer hvor vekten har tatt fullstendig kontroll, og hvor de fleste har et liv lenket til en stol, eller til sengen. Selv få skritt er en utfordrende dagsreise for dem. Pasienter blir satt under behandling av den iransk-amerikanske Houston kirurgen, Younan Nowzaradan, også kalt ” dr. Now.” som først får dem til å gå ned i vekt alene ved å følge en streng diett, og deretter avhengig av pasientens fremgang, får utført en slankeoperasjon. Det er grusomt å se hvor stor rolle mat har fått i livene til alle disse menneskene. Alt de tenker på, døgnet rundt, det er når de skal ha sitt neste måltid, og hva de skal spise. Disse menneskene spiser enorme mengder, og det er så ekstremt, og vondt det hele, men felles for alle disse, er at de alle har opplevd vonde, og traumatiske ting i livene sine. Veldig mange av disse har opplevd grusomme overgrep. Skal de lykkes med vektnedgangen, så må også en terapeut inn i bildet i løpet av behandlingen.

Klart det er vondt og vanskelig å snakke om de vonde tingene man har opplevd i livet, og som fortsatt preger livet, men skal man lykkes, så må man rydde i hodet. Man må ut med gamle tanker, man må bearbeide det vonde, og det er dette Helse Norge nå må se viktigheten av. Mange som har opplevd vonde ting, de lar en avhengighet overta livet. Når det kommer til feks rus, så er man jo veldig opptatt av hva i livet til en rusavhengig som har ført til avhengigheten, det samme bør gjelde for overvektige. Mat er blitt en avhengighet for mange. Mat har blitt en lykkerus for et lite øyeblikk. Mat er blitt trøst, den eneste gleden en del kjenner på.

Jeg håper man nå ser viktigheten av å jobbe med psyken når man skal jobbe med overvektige. Jeg håper man ser hvor viktig dette er for å kunne klare kampen mot vekten. Om undersøkelsen kan hjelpe mot den store stigmatiseringen som finnes rundt overvekt i dag, det vet jeg ikke. Kanskje hos noen, men jeg tror nok dessverre overvektige alltid vil være stigmatisert. Det er for mange som tenker for enkelt. Overvekt vil alltid være den gruppen mennesker det er helt ok å snakke stygt om, eller til.

Jeg har selv fått god hjelp til å rydde i hodet mitt når jeg startet endringsreisen, og det har betydd enormt mye for at jeg har klart det jeg har klart. Jeg er nok kanskje den ene prosenten som man viser til i undersøkelsen som ikke kan sette fingeren på en, eller flere vonde livsopplevelser som har ført til overvekten min. Jeg har aldri opplevd noe som har ført til at jeg har en stor kropp, men jeg ser jo nå at jeg i ung alder fikk lipødem, og jeg ser jo også at jeg i en periode i livet mitt verken spiste sunt, eller var aktiv, og at det utgjorde en del ekstra kilo på vekten. Jeg fikk kreft i 2002 som igjen førte til at jeg fikk lymfødem som senskade. Så for min del er det mange faktorer som har ført til stor vekt. Men det er mulig å endre. Det er mulig å gjøre noe med det, men det krever jobbing, beinhard jobbing, ikke minst mentalt.

I morgen skal jeg ha en flott giveaway på bloggen min, og så er det i dag kun en uke til vi åpner den første luken i bloggens flotte adventskalender.

Ha en nydelig lørdag!

KIlde: P4

Det var nok mange overvektige som spisset ørene ekstra godt når det denne uken ble klart at overvektige er blant de gruppene som vil bli prioritert når vaksinen mot Covid19 kommer. Mange lurer på hvorfor overvektige er mer utsatt for å få corona enn mange andre.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg var nok ikke alene om å høre ekstra godt etter når det på nyhetene denne uken ble klart at overvektige er blant de første som kan få vaksinen mot corona. Nå er det riktig nok de som er sykelig overvektige som vil prioriteres, og så er spørsmålet, hva er sykelig overvekt, og hvor går grensen? Her vil man gå ut fra BMI’en, og jeg er også veldig sikker på at fastlegen vår vet om man er sykelig overvektig, eller ikke. Det har vært mange diskusjoner rundt dette med BMI, og jeg er jo en av mange som synes BMI er noe stort tull. Sånn innad blant leger, så kan jeg skjønne at man må ha et verktøy som kan si noe, men BMI’en skiller ikke mellom muskler og fett. Dermed kan en person med mye muskler fort komme inn under kategorien overvektig.

BMI kommer ofte opp når overvekt og fedme blir diskutert. Jeg misliker sterkt det store fokuset som det er på BMI. Trenger man en BMI skala for å si om en person er overvektig eller ikke? Om det må brukes om et verktøy for helsepersonell, så er det en ting, men i forhold til enkeltpersoner, så trenger man kanskje ikke en BMI skala. For stort fokus på BMI blir kun negativt. Man blir for opphengt i hvor man ligger, og hvor høy BMI man har. Man trenger ikke dette ekstra stresset når man står i en situasjon hvor man veldig godt vet at man er overvektig og bør gjøre noe med situasjonen.

Folkehelseinstituttet vil nå at alle med sykelig overvekt registrerer seg hos fastlegen sin slik at de eventuelt kan bli prioritert i vaksinekøen. Folkehelseinstituttet har gått gjennom forskningen om hvilke sykdommer som øker faren for coronasykdom skal få et alvorlig forløp. En av mange risikofaktorer er sykelig overvekt. Alvorlig fedme, med en kroppsmasseindeks på 35 eller mer kan øke faren. Ikke alle vet hva slags BMI man har, og da er det jo ulike kalkulatorer på nett hvor du kan finne ut BMI’en din, men når det kommer til sykelig overvekt, så er en person som feks er 175 høy, og som veier 110 kg eller mer, sykelig overvektig, og vil dermed kunne bli prioritert når coronavaksinen kommer. Sykelig overvekt gjør at man er utsatt for å få alvorlige komplikasjoner av coronaviruset. Folkehelseinstituttet vil derfor at alle med sykelig overvekt registrerer seg slik at de eventuelt kan bli prioritert i vaksinekøen. Mange overvektige har andre underliggende sykdommer, dermed øker risikoen for corona, og igjen alvorlige komplikasjoner. Mange som kommer i kategorien sykelig overvektige har få, eller ingen underliggende sykdommer, men derfor er det fint med en dialog med legen slik at man vet om man er en av de som vil bli prioritert, eller ikke.

Etter denne nyheten kom ut, så er det også noen som har diskutert at dette da vil bli en ” tjukkasliste “, og at man ikke vil stå på en slik liste. En del begynte å snakke om hvilken tilgang som vil gis til dette «tjukkasregisteret», nå og i fremtiden. Når skal informasjonen slettes? Hvem skal få bruke den? Til hvilke formål? Har man noen garanti for at ikke tredjepart får tak i info derfra? Jeg kjenner at jeg blir oppriktig frustrert over å lese slikt. Det er da ikke snakk om noe tjukkasregister hvor flere skal få tilgang til din tjukkasinformasjon. Verken Bent Høie, eller helsedirektøren skal få vite hva hver enkelt veier, og hvor de ligger på BMI skalaen. Jeg vil tro at det er så enkelt som at det holder lenge at fastlegen din har denne informasjonen. Fastlegen skal garantert kun informere videre om hvor mange av hans pasienter som er sykelig overvektige slik at helsemyndighetene får en oversikt over hvor mange overvektige som vil trenge vaksinen. De trenger da ikke vite hvem dette gjelder, men antallet. Jeg tror ikke det blir verre enn det. Jeg tror faktisk det er så enkelt. Mange skriker veldig høyt med en gang uten helt å sette seg inn i ting. Om noen ikke vil registrere seg fordi man synes dette er vondt og vanskelig, så er det en personlig sak, og et personlig ansvar.

Jeg har tatt influensa vaksinen et par år nå fordi fastlegen min mener jeg bør. Jeg vet at jeg er overvektige selv om jeg er noe usikker på hvor på denne fantastiske BMI tabellen jeg er. Når fastlegen anbefaler meg noe, så hører jeg stort sett veldig nøye etter, og følger som regel hans anbefalinger. Jeg har ” bank i bordet “, et veldig godt immunforsvar, og verdier er veldig fine, men jeg tar den likevel.

Jeg kommer også til å ta coronavaksinen om legen mener jeg skal. Jeg skal ta coronapraten med legen, og be han registrere meg dersom han mener jeg bør det. Jeg er lite nervøs for å ta vaksinen. Mange trekker frem vaksinen mot svineinfluensaen, men akkurat denne ble utviklet på mye kortere tid enn hva som er tilfelle med coronavaksinen. Når man ser på nyheten hvor grusomt det kan være å bli rammet av corona, så vet jeg at jeg vil gjøre det jeg kan for å unngå å bli syk. Det å la seg vaksinere, det er for meg en selvfølge. Blir jeg prioritert fordi jeg er overvektig, så ser jeg på det som en trygghet mer enn at myndighetene vil sette folk på en tjukkasliste. Er man i en risikogruppe, så skal man være så takknemlig for at man faktisk blir tatt vare på, og ikke tro hele Norge kan få lekket informasjon om din vekt, og din helsetilstand.