En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Reklame | Gozzip og Studio

Det å føle seg velkledd, det betyr mye for meg, og garantert også for mange av dere som følger bloggen. Hvor mange ganger han man ikke stått foran speilet, og brukt evigheter på å finne et plagg man føler seg vel i? Senga mi har iallefall vært full av klær som ikke har passert nåløyet. Man må finne DET plagget før man går ut døren, og det er ikke alltid gjort på et knips. Jeg har ofte tenkt at jeg burde finne frem klær dagen før, så jeg slipper stresset det ofte gir når man må gjennom noen plagg før man har den gode følelsen av å ha funnet det rette antrekket. Å ha et antrekk på seg som man ikke føler seg vel i, det kan fort ødelegge en hel dag.

Som dere vet, så har jeg en liten avdeling i garderobeskapet mitt hvor jeg har alle klærne som er typiske selskapsklær. Her er de lange selskapskjolene, de todelte settene mine, penbuksene og selskapstoppene. Denne avdelingen er ikke veldig stor, men den er absolutt stor nok. Det er ikke ofte jeg får brukt selskapsklærne, så derfor er jeg av den oppfatning at det meste jeg har av klær, det er klær jeg skal bruke i hverdagen. Det er hverdager vi har mest av, og da vil ikke jeg spare klær til en spesiell anledning. Det å føle seg velkledd hver dag, det er en veldig god følelse å kjenne på. Klær er med på å gjøre min hverdag god.

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Å gjøre hverdagen god, det kan være så mye. Vaske håret hver dag. Sminke meg. Kle meg fint. Se fresh ut. Lipglossen er viktig. Det er viktig å gjøre dagene gode. Å gjøre hverdagen god, det er også å prøve å tenke de gode og positive tankene. Selv om hverdagen er blitt helt annerledes, så er livet nå. Behold smilet og positiviteten. Få med deg nyheter, men man trenger ikke å sitte pal hele dagen. Gå en tur om du er frisk. Legg planer. Dagdrøm. Ha det fint rundt deg. Vær kreativ. Puss opp. Hør god musikk. Se en god film. Ha gode samtaler. Bry deg.

Dere som følger bloggen min vet at jeg har mine favoritter innen stormote, og jeg synes det er fint å kunne vise dere en del av det som finnes av klær for oss som bruker store størrelser. Blant mine klesfavoritter, så finner vi utvilsomt de danske merkene Gozzip og Studio. Begge spreke merker, og jeg liker stilige design og fine farger. Passform er jo det som skiller de gode produsentene fra de andre, og her er også både Gozzip og Studio veldig gode. I forhold til Gozzip, så skal man tenke at akkurat det merket er ganske romslig i størrelsen, så her kan man gjerne gå ned i størrelse i forhold til hva man vanligvis bruker. Studio, der følger de størrelsene veldig godt.

Jeg vil vise dere litt pene overdeler på bloggen i dag. 1 av dem er fra Gozzip, og de tre andre er fra Studio. Dette er klær som er i butikkene nå. Jeg falt veldig for alle disse overdelene da jeg prøvde de. Disse kommer inn i kategorien ” mine favoritter.” Dette er klær som moren min nok mente var for fine til å bruke til hverdags, men jeg kommer til å bruke disse som hverdagsplagg. Vi er ulike der, så kanskje er dette plagg du vil bruke til de spesielle anledningene. Vi nærmer jo oss også en tid hvor vi gjerne bruker noe mer penklær, så trenger du en fornyelse, så får du noen veldig gode tips her.

Dere som følger bloggen min vet at farger gjør meg utrolig glad. Jeg liker også mønster, og stilige design. Gozzip har mye av dette, som bla den flotte overdelen jeg viser her. En utrolig nydelig overdel, og et veldig fint design. Denne overdelen har en del skimmer i, noe som gjør veldig mye med overdelen. Den har en sort topp under slik at den ikke blir gjennomsiktig. God passform, og god lengde. Jeg kommer til å bruke denne i hverdagen, men det er jo absolutt en overdel til de anledningene hvor man skal pynte seg.

Denne overdelen er fra Studio, og denne er blitt en stor favoritt for meg. Så lekker! Så stilig! Dette er en poncho, med armer. Sort topp hvor du da skal ha ponchoen over. At den har armer, det er helt genialt. Så mye bedre å ha på seg når man har armer i ponchoen. Ponchoen er tynn, og så utrolig god å ha på seg. Sjekk også det flotte mønsteret, og de fine fargene.

Til de spesielle anledningene, da er jo denne overdelen fra Studio utrolig flott. Blondearmer, litt blonder i halspartiet, og flott bling nederst. Jeg må bare beklage at den er noe krøllete nederst. Dette oppdaget jeg ikke før den var på, og bildene tatt. Overdelen har også et veldig flott bling parti på ryggen.

Også den siste overdelen er fra Studio. Sort med sølv. Innmari fin. Sølvblader på sort bunn. Også her, så er den en sort, fastsydd topp under som går litt lengre ned som dere ser. 3/4 arm.

Alle disse er blitt store favoritter for meg, og alle er i butikkene nå. Lurer du på hvor din nærmeste forhandler ut, så kan jeg selvsagt finne det ut for deg. Jeg liker plagg som skiller seg litt ut. Jeg kan godt kle meg klassisk også, men jeg liker veldig godt farger, jeg liker tøffe design. Jeg liker plagg som ikke ” alle ” kler seg i. Slike plagg har både Gozzip og Studio. De designer stilige klær som ofte skiller seg ut på en veldig positiv måte.

Ha en nydelig søndag!!

Reklame | NO.1 BY OX

Det begynner å bli kaldere, og det er på tide på gjøre litt omplasseringer i garderobeskapet i entreen. Jeg har ennå ikke fått ut vår og sommerjakkene, men det er vel på tide å la de få bytte plass med de varmere jakkene nå. Jeg er jo veldig varm av meg, så det skal være veldig kaldt før jeg bruker de tykkeste vinterjakkene mine. Jeg har egentlig jakker for alle temperaturer, og det er fint å ha litt å bytte på. Jeg er jo også veldig glad i farger, så jeg har mange ulike farger også på vinterjakkene mine. Kanskje jeg skulle ha vist dere jakkefavorittene mine en dag på bloggen.

Vår og sommerjakker må vike nå. Nå skal de få hvile i noen måneder, og de tykkere jakkene skal få jobbe med å holde meg varm. Jeg blir veldig glad når jeg ser alle de fine fargene som høst og vinterjakkene mine har. Gult, lyseblå, rust, lilla, rødt, marine – mange flotte farger som jeg gleder meg til å bruke utover nå. Jeg har også sorte vinterjakker, og jeg fikk nettopp en ny,sort dunjakke som er en drøm av en jakke! Denne har jeg lyst til å vise dere i dag. Jeg vil også vise dere de lekreste hansker som også mine store hender passer.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Dunjakken som skal få plass i mitt garderobeskap, den er fra NO.1 BY OX. Jeg bare elsker NO.! BY OX! Dette er dansk design, og det er flotte Anette Oxenbøll som er kvinnen bak klesmerket NO.1 BY OX. Det er sikkert mange av dere som kjenner til spesielt skinnjakkene til NO.1 BY OX. Skinnjakkene er de flotteste, og beste skinnjakkene ever. Fantastisk passform, helt nydelige å ha på seg, og de kommer i flere lekre farger. Men NO.1 BY OX er så mye mer enn skinnjakkene, og nå har de også en stund hatt agent å Norge slik at flere butikker nå har tatt inn klær fra det danske firmaet.

Vårt bekjentskap startet med at jeg så en av hennes flotte skinnjakker i en nettbutikk i Danmark. Jeg hadde aldri hørt om merket før, men ble veldig nysgjerrig, og fant fort nettsiden til NO.1 BY OX, og oppdaget da fantastiske klær! NO. 1 BY OX er virkelig flotte klær. Klærne er spennende, stilige, de er kvinnelige og feminine. Klærne har utrolig god passform, de har så mange flotte detaljer og man blir bare så utrolig glad når man ser de. Jeg liker å være kvinne, jeg liker det feminine. Jeg liker klær som skiller seg ut på en god og positiv måte. Klær med farger, og klær med disse detaljene som betyr så mye. NO. 1 BY OX er virkelig et klesmerke for meg.

Dunjakken som jeg fikk denne uken, den er barer så lekker! Utrolig god passform, og den er jo et syn for øyet synes nå jeg da. NO.1 BY OX er så utrolig flinke med detaljer. Denne dunjakken har feks flotte glidelåser i gull, noe som gjør veldig mye med jakken synes jeg. Hetten er jo helt nydelig, og det er jo en detalj som vekker øyet som ser den. Dunjakken har en perfekt lengde. Den dekker rompen godt, og de fleste av oss liker godt jakker som dekker rompa. Dette er også en dunjakke som tåler de kalde dagene. Jeg har str. 50 i dunjakken. En klassisk jakke både i farge og design, så denne jakken kan jeg bruke vinter etter vinter. Iallefall helt til den blir for stor. Det er jo lov å håpe at jeg opplever det 🙂

Har du sett de lekre hanskene jeg har på meg sammen med dunjakken? Er de ikke flotte? Også hanskene er fra NO.1 BY OX. Sjekk den flotte fargen! Gule hansker som passer mine store hender. Er det rart jeg smiler? For meg har det og fått tak i hansker vært et problem. Det å ha pene hansker, det har jeg alltid hatt lyst på, men også hendene mine er store, så jeg passer aldri hansker. De blir for smale. Da blir man utrolig glad når man finner hansker som man passer. Hanskene fra NO.1 BY OX får man i ulike størrelser. Jeg har str. XXL, og de passer fint. Hanskene er i lammeskinn. Myke og gode. Anbefales på det varmeste! Nå skal jeg sprade rundt i vinter med deilig dunjakken og lekre gule hansker fra NO.1 BY OX.

Besøk gjerne Facebook siden deres, og følg dem gjerne : https://www.facebook.com/no.1byox

Du kan også besøke hjemmesiden deres: https://www.no1byox.dk/

Ha en nydelig søndag, og ei god uke. Vi blogges igjen til lørdag!

Reklame | Pont Neuf

I går hadde jeg min tredje time med personlig trener, og jeg kjenner at dette er veldig bra! Jeg kjenner virkelig at jeg bruker det meste av muskler. Mange av de blir jeg sikkert kjent med for første gang, og endel har ikke blitt brukt på lenge. Jeg vet at hele meg har skikkelig godt av dette. Jeg gleder meg til fortsettelsen, og det at jeg sier det, da har jeg kommet et veldig godt stykke videre.

Jeg kjenner at det å trene styrke, det er noe jeg trenger. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg endelig tok valget med å trene med en PT. Det føles godt å ha fått sparket meg selv skikkelig bak. Det tok sin tid før jeg fikk tatt steget, men du verden så glad jeg er for at jeg trødde utenfor komfortsonen, og faktisk gjorde dette.

Jeg har vært veldig heldig i valget av PT. Der skal man sannelig ha god kjemi for at det skal fungere, og det er ingen selvfølge at man fungerer sammen. Jeg er veldig fornøyd, så får man håpe at PT’en er like fornøyd med meg  🙂 Jeg får heldigvis veldig gode tilbakemeldinger fra han, og han er veldig flink til å motivere meg fremover. Det gjør utrolig godt å få høre at man er sterk i kroppen, at man faktisk er i god form, at han er veldig fornøyd med det jeg gjør. Han er god på å pushe, og vet hvordan han vil ha det. Jeg trenger utfordringer for å komme videre, og det får jeg så absolutt. Jeg gjør øvelser som er helt nye for meg, og øvelser som jeg garantert ikke hadde valgt om jeg skulle trene alene. Jeg kjenner på å mestre, og den følelsen, den er så utrolig god! Jeg tar meg selv i å smile lenge etter gjennomført økt fordi jeg er så glad for å ha gjort dette, og fordi jeg kjenner på kroppen at dette er veldig bra for meg.

Det brenner i både lår og armer under øvelsene, og da snakker jeg om at det brenner skikkelig. Da er det en utrolig god følelse å kjenne at man finner frem noe i seg som gjør at man ikke gir opp. Jeg skal klare det antall øvelser som han vil jeg skal gjøre, og selv om det svir og brenner som fy,  og jeg nesten ikke klarer de to, tre siste repetisjonene når jeg er på runde 3 og 4, så gir jeg meg ikke. Jeg gir det jeg kan. Fy søren så godt det føles.

Lymfebeina er min store utfordring. Eller jeg har alltid sett på de som min store utfordring. De er blytunge, og selv om jeg har akseptert de, så føler jeg nok litt skam over de ennå i noen situasjoner. I løpet av mine første timer med PT så gjør jeg øvelser hvor jeg må løfte de tunge, svære tømmerstokkene. Jeg følte nok i starten litt på begrensningene de gir meg i forhold til å løfte de, men jeg har øvelser på under trening hvor hvor jeg skal løfte både knær og bein. Panikken tok meg nok litt da jeg ble vist øvelsene første gangen. Tenk om jeg ikke klarer å løfte de, eller om jeg klarer det, tenk så flaut om jeg ikke klarer å løfte så høyt som PT’en kanskje ønsker. Jeg vet jeg tenker feil, og jeg klarer å å legge dette litt fra meg. Jeg klarer å tenke at jeg skal gjøre det JEG klarer og litt til, og da er det absolutt godt nok. Når jeg gir det jeg har, og litt til, da er PT’en min veldig fornøyd uavhengig av hvor høyt jeg klarer å løfte. Når det er sagt. så klarer jeg faktisk å løfte høyere enn jeg trodde, og det gir meg litt stolt. Jeg merker at jeg før lot bena begrense meg, men begrensingen satt i hodet, og er ikke så reell som hodet mitt trodde. Så er jo håpet at når jeg er ferdig med de 10 første timene at jeg har oppnådd progresjon. At jeg klarer mer enn da jeg startet, at jeg kjenner på at jeg er blitt noe mer sterkere, og klarer noe mer.

I går tok jeg og en løfteøvelse liggende på mage på benken. Det var skikkelig utenfor komfortsonen min å ligge der på benken, og skulle løfte lymfebeina, men jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle velge den bort bare fordi jeg følte meg utenfor komfortsonen. Man skal være utenfor i blant. Det er godt å føle at man er det, og våger. Så jeg gjennomførte øvelsen i de 3 rundene jeg skulle med det antall repetisjoner som jeg skulle. Svetten silte, pulsen var god, og jeg gjennomførte.

Det er nok mange med meg som trør utenfor komfortsonen når de får seg PT. Det er ikke bare meg med ekstra vekt som føler det sånn. Det kan man føle på uansett hvilken kroppsform man har. Jeg pratet med en annen som trener på samme plassen, og som også har PT. Slank og godt trent, men hadde følt på akkurat det samme som meg, at PT var utenfor hans komfortsone. Han hadde valgt som meg, å trene tidlig på morgenen. Han sa også en annen viktig ting, nemlig at alle har nok med sitt. Man kan føle på at andres øyne er rettet mot en selv, men hver og en er opptatt med sin trening, og akkurat sånn klarer jeg også å tenke nå. Jeg klarer og ikke bry meg, og stenge negative tanker ute. Jeg er der for å gjøre noe med min helse, min vekt, og mitt velvære. Jeg tror de fleste ville heiet på meg, og ikke motsatt.

Neste uke er det 2 nye PT timer, og innimellom så skal jeg trene intervalltrening på mølla. Jeg ønsker å trene 5 ganger i uken, og stort sett, så får jeg til det om jeg planlegger riktig. Treningen er jobb nr.1 for meg akkurat nå.

Helt til slutt så vil jeg vise dere to flotte plagg fra Pont Neuf sin utrolig fine høst/vinter kolleksjon.

Tunikaen med store prikker er så utrolig lekker! Jeg den er så fin på! Egentlig er det en kjole, men jeg føler at jeg med min høyde kan bruke denne som en tunika. Elsker fargen på denne, og prikkene gjør det lille ekstra. Jeg liker også veldig godt at den har lommer.

Dere som leser bloggen min vet at jeg er veldig glad i Pont Neuf. Passformen på så mange av plaggene er så utrolig bra. De er utrolig flinke på design, og farger. Denne tunikaen/kjolen er i butikkene nå, og det er ganske mange butikker rundt forbi i landet som selger Pont Neuf.

Jakken jeg har på meg, den er også i butikkene nå. Utrolig tøff jakke med stilig design. Jeg liker også fargene veldig godt. Egentlig er fargene både på tunika og jakke farger jeg ikke har mest av, men jeg jeg føler at jeg kler de, og trives i de.

Besøk gjerne Facebook siden til Pont Neuf Norge : https://www.facebook.com/pontneuf7430

Her finner du også hjemmesiden til Pont Neuf: http://pontneuf.dk/

Eldsteprinsen min Henry er 2 år i dag. Lilleprinsen, Alfred ble 1 år forrige lørdag. I dag kommer hele familien til meg for å feire. Et lite selskap i dag bare for oss, og søndag blir det familieselskap. Jeg gleder meg så til å feire de. Jeg har laget istand til barneselskap, og vi skal feire med muffins og kake, og masse pakker. Min flotte datter, Celina fyller 26 år til mandag, så når prinsene har lagt seg i kveld, så skal hun feires med god middag som jeg skal lage, og med masse pakker. Hun har i alle år fått samme antall pakker som hun fyller år. Nå er hun altså 26 til mandag, og selv om det er mange små pakker blant alle, så er hun bortskjemt, og får fortsatt antall pakker som hun fyller år 🙂 Jeg har vel sagt at det er siste året, men vi får se hehe. God lørdag!!

Som jeg skrev på bloggen i går, så har jeg skrevet flere kapitler i livet mitt gjennom årene. Jeg har lukket dører, og åpnet dører. Det å åpne nye dører, det er alltid spennende. Man vet ikke alltid hva som er bak døren, men ofte må man lukke en dør, og åpne en annen for å komme videre i livet, og for å gjennomføre viktige ting. Å åpne en ny dør betyr også at man har tatt en viktig avgjørelse, og startet på en ny reise.

Det er nå snart 6 år siden jeg startet min endringsreise. Jeg har brukt lang tid, og regner man antall kilo jeg har mistet pr. år, så er det sikkert ingen som blir veldig imponert over tallene, men endringsreisen min inneholder så mye mer enn bare antall kilo jeg har mistet. Det har vært en endringsprosess også for meg som person. Jeg har blitt mye tryggere på meg selv, jeg er blitt mer glad i meg selv, og selvtilliten, den har blitt mye bedre.Jeg ser at jeg kan når jeg vil. Alle disse tingene er viktige ting i den prosessen jeg er i. Treningen har hele veien vært utrolig viktig for meg. Jeg har gått fra 0 aktivitet til å trene 5 ganger i uken. Å gå tur er blitt balsam for kropp og sjel, og jeg tar gjerne på meg joggesko, eller tursko for å komme meg ut i skog og mark. At jeg er her jeg er i dag er ganske utrolig med tanke på hvor jeg var for 6 år siden. At jeg kjenner på treningsglede, og treningsiver, det er en følelse jeg aldri hadde trodd jeg skulle kjenne på.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

En ny reise har begynt heter blogginnlegget mitt i dag, og jeg håper at dette blir en reise som vil bety mye for meg på min vei mot en lettere kropp, og en sunnere kropp. Det er utvilsomt helsen som står i fokus for meg, men jeg har jo helt klart et mål om at en del flere kilo vil forlate kroppen min. Jeg vil at minus 50 kg skal bli en del mer. Det er nok å ta av, så jeg håper tiden fremover vil gi gode resultater også på vekta. Jeg har ikke et bestemt vektmål. Mange har spurt meg om det. Jeg er fornøyd når kroppen er der jeg ønsker at den skal være, og det handler ikke om tallene på vekten. Det går på å føle seg vel. Kjenne på følelsen av å være fornøyd.

Jeg har tatt dere som leser bloggen med inn i min verden på godt og vondt som en størrelse for stor. Jeg har skrevet om alle utfordringene med å være en størrelse, eller flere for stor. Jeg har skrevet om oppturer og nedturer. Det har vært viktig å sette ord på ting som ofte er vanskelig å snakke om. Vi må snakke om det såre, og det vonde. Det er viktig å være ærlig, og det er viktig å vise at det er mulig å gjøre endringer i livet. Man må lære å bli glad i seg selv, og se at også store kvinner er flotte kvinner. For meg betyr det mye og ha dere med på veien jeg går. Dere er en flott heiagjeng, og det betyr masse å ha mennesker som tror på en og som heier på en.

Nå har en ny, og forhåpentligvis spennende reise begynt. Jeg har skrevet om det tidligere på bloggen. Fra å ta tenkt en tanke veldig lenge, så fikk jeg endelig gjort tanke om til handling. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve ut timer med personlig trener, og da snakker vi veldig lenge. Det er kanskje en dørstokkmil som har sperret meg fra å gjøre det. Kanskje jeg har kjent på det og skulle la en personlig trener komme så tett innpå meg. Kanskje har jeg vært redd for ikke klare det en personlig trener forventer. Det har liksom vært veldig skummelt selv om man vet at man får tilpasset trening.

Fra jeg skrev om dette på bloggen for kort tid siden, så ble ord til handling. Jeg måtte ta en avgjørelse, og avgjørelsen ble at jeg tok kontakt med en PT der jeg trener, og avtalte en prøvetime/samtale med han. Utgangspunktet var at jeg skulle trene sammen med ei venninne, at vi skulle ha duotrening, men etter prøvetimen/samtalen, så endte vi opp med å trene hver for oss. Fullt fokus, det ville vi nok oppnå best om vi trente en og en. Og sånn ble det.

På mandag hadde vi altså samtale, og prøvetime. Jeg var utrolig spent på dette. Hva det vil innebære, og hva jeg vil kunne oppnå. Jeg ønsker en som kan pushe meg litt, en som kan utfordre meg, en som kan få meg videre. Jeg vet også at jeg trenger å trene styrke, så det er noe jeg ser frem til at kan bli en større del av en treningsuke.

I tillegg til å være spent, så kjenner jeg også på at dette nok er utenfor komfortsonen min, men det er jo en god ting at jeg våger å trø utenfor. Jeg vet ikke hvordan det skal være å bli pushet i et treningsstudio hvor det også er andre mennesker som trener. Samtidig så har jeg virkelig kjent på følelsen av og ikke bry meg når jeg nå løper deler av intervallene med mennesker på alle kanter. Kanskje klarer jeg å finne frem denne følelsen i en setting som dette også. Lymfebeina mine, det er en annen utfordring. Jeg er jo ikke akkurat stolt av de. Jeg drar jo rundt på to tømmerstokker, og de er jo tunge. Treningsmessig, så hindrer de meg ikke sånn sett. Jeg har jo da startet med å løpe bittelitt, og det fungerer. Klart jeg kjenner det i beina, men det handler jo også om at det å løpe er noe helt nytt. Beina er også veldig sterke, så det er jo et pluss. Likevel så kjenner jeg jo på litt skam i en slik sammenheng.

Prøvetimen gikk veldig bra. Vi fikk et innblikk i en del øvelser, men vi vil alltid få en eller to nye øvelser hver gang, og det er en veldig god ting at ikke treningen er prikk lik hver gang. Vi hadde en god samtale hvor vi gikk gjennom målene våre, og hvor vi snakket om helse og utfordringer. I første omgang så skal jeg ha 10 PT timer. Blir dette som jeg håper, så vil jeg nok også ha 10 nye timer etter jul. Jeg kjenner at jeg er utrolig motivert for dette. Jeg er motivert til å pushe meg selv, og til å utfordre meg selv. Jeg er klar for å ta nye tak, og for å komme meg et skritt videre med treningen. Det å kjenne på den motivasjonen jeg har, det er en utrolig god følelse. Jeg har aldri kjent på akkurat disse følelsene før.

På onsdag hadde jeg min første PT time, og det ble en utrolig god time. Jeg fikk trent masse styrke, og det har jeg ikke gjort på veldig, veldig lenge. Jeg fikk brukt hele kroppen, og jeg fikk satt fokus på områder som det er veldig viktig for meg å trene. Jeg har fått en PT som pusher, en PT som vet hvordan han ønsker at timen skal være, og som vet hva han ønsker at jeg skal gi i løpet av timen. En PT som motiverer, som skryter når man fortjener skryt. Jeg føler jeg har funnet en PT som jeg har fått en veldig god kjemi med, og kjemien, det er alfa og omega om man skal få utbytte at investeringen man gjør når man velger en PT.

Neste uke skal jeg ha PT time både onsdag og fredag, og jeg kjenner at jeg ser frem til timene. Jeg er spent på hvordan denne reisen vil bli, men jeg er motivert, og jeg har troa. Jeg tror investeringen jeg nå har gjort er en viktig investering. Dette er en investering i egen kropp, og egen helse, og bedre investering enn det kan man neppe gjøre.

Jeg er faktisk litt stolt av meg selv for tiden. Veldig stolt når jeg kjenner etter. Jeg er på en utrolig god plass for tiden, og det er evigheter siden jeg har vært her jeg er nå, og evigheter siden jeg har kjent på så mye gode følelser. Bare det å være stolt av seg selv, det er følelser man ikke så ofte kjente på om man går bakover i tid.

En ny og spennende reise ligger foran meg, og det er opp til meg å hvordan reisen skal bli….

Det var så trist, så ufattelig trist. Jeg kjenner at møtet satte dype spor. Var det slik det faktisk skulle gå?

Forleden dag møtte jeg en bekjent av meg i byen. Jeg hadde ikke sett vedkommende på en veldig lang stund. Vi snakker sikkert om 3-4 år. Sist jeg snakket med henne, så hadde hun nylig gjennomgått en slankeoperasjon, og var så optimist for tiden fremover. Hun hadde allerede mistet endel kilo, og utad var hun iallefall veldig fornøyd.Hun smilte da vi sa ha det, og fornøyd med valget hun hadde tatt.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Da jeg traff henne igjen, så var smilet borte. Hun så gammel, og dradd ut. Dette var ikke den sprudlende jenta jeg traff sist. Noe hadde skjedd, og det så ut som om livet var litt tøft akkurat nå. Så lenge hun ikke er en nær venninne, så trør iallefall jeg veldig forsiktig, og starter praten på en vanlig måte. Det kom fort frem at livet var rimelig tøft for tiden. Hun hadde fortsatt å miste kiloer, og var helt klart en slankere utgave enn den jeg så sist, men jeg skjønte at livet kanskje var mer enn bare litt tøft akkurat nå.

For mange overvektige, så er maten en flukt, og en trøst når livet blir litt tøft. Mat blir en avhengighet for mange. Jeg har sett mange skrekkeksempler på hvor stor avhengigheten kan bli om man ser på endel programmer fra feks USA, men jeg har også lest endel om utfordringene som kan oppstå ved slankeoperasjoner når man ikke lengre har mat som en avhengighet. I mange tilfeller blir en avhengighet byttet ut med en annen. Kan kan ikke spise den maten man før spiste i store mengder, så finner man en ny avhengighet, og det var det som hadde skjedd i dette tilfellet.

Istedenfor å spise, så hadde vedkommende funnet en ny avhengighet, alkohol. Det var ikke lengre kun i helger, eller ved spesielle anledninger. Helger var blitt til hverdager, og alt hadde kommet ut av kontroll. Heldigvis virket vedkommende bevisst på hva som skjedde, og hadde søkt hjelp. Det var vondt å se henne, og det var vondt å se at smilet og gleden hun hadde sist jeg så henne, alt dette var helt borte. Hun kunne ikke lengre glede seg over kiloene hun hadde mistet, for nå hadde nye problemer dukket opp, og hun følte alt hadde blitt en større kamp enn før.

NRK publiserte for en tid tilbake en tankevekkende artikkel. En artikkel som mange bør lese, spesielt de av dere som vurderer slankeoperasjon. Også fagfolk bør lese denne, for artikkelen forteller om livet for veldig mange slankeopererte i tiden etter inngrepet. Ofte er det solskinnshistoriene vi hører om, eller vi hører om erfaringer kort tid etter inngrepet. Sjeldent hører vi om bivirkningene, og komplikasjonene som kan komme flere år etter operasjonen. Det som skulle bli starten på ett nytt liv, blir ofte starten på noe helt annet for flere, og flere slankeopererte. Det som skulle bli starten på alt man hadde drømt om, det blir for endel starten på et liv man i utgangspunktet ønsket seg bort i fra. Avhengigheten til maten, avhengigheten til sukkeret, alle følelsene som gjør at vi spiser, som gjør at vi blir overvektige, man tror alt dette vil forsvinne i det man legger seg på operasjonsbordet. Forskning viser dessverre at mange går fra en avhengighet til en annen, og dette er alvorlig, og en stor, rød lampe bør lyse!

Overvekten sitter i hodet. Jeg tror de fleste nå etter hvert innser dette, og er enige i det. Vekta sitter mellom ørene. Man kan ikke operere bort verken vonde følelser, psykiske problemer, eller avhengighet. Alt dette sitter i hodet ditt, ikke i kroppen din. Vekten din vil gå ned, livet vil bli lettere å gjennomføre, men alle vonde følelser du hadde i det du la deg på operasjonsbordet, all avhengigheten du hadde i forhold til mat, alt dette vil du fortsatt ha i hodet ditt når du våkner opp, og starter ditt nye liv…Alle psykiske problemer, og utfordringer vil være på akkurat samme plass, og de vil kreve like mye av deg selv om kroppen din blir lettere. Starten på det nye livet blir plutselig starten på nye problemer, og nye utfordringer.

NRK sin artikkel satt ett enormt viktig fokus, og forskning slår det også fast : Flere, og flere slankeopererte sliter med alkoholproblemer. Slankeopererte erstatter en avhengighet med en annen. Når man ikke lengre kan spise på følelser, og bruke maten som trøst når man kjenner uroen , og vonde følelser komme, så kan veien inn i ett nytt misbruk være kort. Noen utvikler anoreksi, og driver overdreven trening, noen kan havne i økonomiske problemer, noen bruker sex…veldig mange utvikler et alkoholproblem. Forskning gjort i USA, og studier gjennomført her i Norge viser helt klart at fedmekirurgi øker risikoen for alkoholmisbruk. 2 av 3 fedmeopererte får problemer. Dette er ikke bare alkoholproblemer, men også andre rusmidler, selvskading, eller problematisk bruk av mat. 2 av 3 opererte! Det er høye tall, altfor høye! Risikoen for alkoholproblemene oppstår ofte noen år etter en slankeoperasjon i følge Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør Øst.

I NRK sin artikkel står to slankeopererte frem. Begge misbruker i dag alkohol. Den ene har hatt år med tungt misbruk etter operasjonen i 2010. For begge begynte tiden etter operasjonen bra, men så kom problemene. Den ene begynte å erstatte sin avhengighet til sukker med alkoholen. Den andre for å glemme alt hun ikke syntes var så bra i livet. Begge etterlyser de mer informasjon før de la seg under kniven. Når det kommer til nettopp informasjon, så tror jeg Helse Norge her svikter stort. Der kommer altfor lite informasjon, og altfor lite fakta ut til de som ønsker en slankeoperasjon. Få vet det de trenger å vite om livet, og eventuelle komplikasjoner etter inngrepet. Mest etterlyser de fakta om de psykiske utfordringene som de kan støte på. Der er heller lite, eller ingen hjelp å få på det psykiske planet etter inngrepet. Vi kan nok bli flinkere sier fagfolkene…. Jeg er ganske så sikker på at dersom man behandlet hodet før man i det hele tatt tenkte på en slankeoperasjon, så hadde flere valgt å si nei til operasjon, og de som hadde valgt det, de hadde fått en mye bedre start på sitt nye liv.

Det var ufattelig trist å si ha det til min bekjent den dagen….

Vet du hva? Jeg er faktisk litt stolt av meg selv for tiden. Veldig stolt når jeg kjenner etter. Jeg er på en utrolig god plass for tiden, og det er evigheter siden jeg har vært her jeg er nå, og evigheter siden jeg har kjent på så mye gode følelser, og en kropp som spiller på lag.

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Et lite skritt videre heter blogginnlegget mitt i dag, og da sikter jeg selvsagt til en helt spesiell ting. Jeg skrev om det på bloggen for en mnd siden, og nå har jeg tatt tak. Jeg må innrømme at jeg nok sliter litt med beslutningsvegring i en del ting som dukker opp, og som jeg må ta en avgjørelse på. Jeg skulle nok ønske jeg var en person som tenkte og handlet. Jeg tenker nok litt for mye av og til før jeg kanskje klarer å ta en avgjørelse. Det er slitsomt å ha det sånn. Jeg treffer mennesker som nesten ikke rekker å tenke før de handler, det vil nok aldri bli meg, men litt mer sånn midt i mellom må jo være en ting å jobbe mot. At jeg ikke handler før jeg tenker, men at jeg heller ikke tenker ting ihjel slik at det aldri blir noe.

For en mnd siden så skrev jeg om et vanskelig valg. Det vanskelige valget gikk på ønsket om å knytte til meg en personlig trener for å komme videre både i treningen, og også for å se om jeg kan se gode resultater på vekten. Nå veier jo ikke jeg meg, men en vektnedgang, den vil både sees og merkes. En PT, det er noe jeg har tenkt på i evigheter, og der har dere altså meg i et nøtteskall. Jeg overtenker en del saker. Når jeg overtenker, så tar alt lang tid, og ofte blir det ikke noe av det….tankene bosetter seg ofte i hodet, og kommer ikke videre. Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn. Kanskje fordi jeg er litt redd for å våge, redd for å gjøre ting jeg aldri har gjort før. Det er litt frustrerende at jeg er der i en del situasjoner. Kan jeg ikke lære meg og hoppe ut i ting. Til å våge mer. At jeg ikke bare gjør et forsøk. Det er liksom så trygt å være i min lille boble, men jeg vet at mulighetene til å gjøre spennende ting, de ligger rett foran nesen min. Jeg har så mange som heier på meg, som står rett bak meg, så egentlig handler det om å bare gjøre det….men det å bare gjøre det, det er ikke alltid så lett. Kanskje kan jeg begynne å overraske meg selv på det området også.

Jeg har altså tenkt mye og lenge på en PT, og nå har jeg faktisk tatt det et skritt videre! Jeg har endelig tatt tak i det, og prat og tanker ble til handling. Jeg har ikke startet å trene med en PT ennå, men jeg har avtalt en tid for en samtale, og en prøvetime. Dette å trene sammen med en PT, det er jo noe jeg må kjenne på om kan være noe for meg. Jeg må høre mer om hva et opplegg for meg kan innebære, jeg må føle vel i en slik treningssituasjon, og jeg må føle en god kjemi med den som da eventuelt skal trene meg. Vi må kunne sette gode og realistiske mål sammen, og jeg må sette inn det ekstra giret som det kreves av meg. Det meste står på meg her. Jeg må være motivert til å brette opp armene, og gi alt. Jeg føler absolutt at jeg er der, men det skal bli spennende å kjenne på når jeg kommer til prøvetimen.

Til mandag skal jeg ha samtale, og prøvetime. Jeg er utrolig spent på dette. Hva det vil innebære, og hva jeg vil kunne oppnå. Jeg ønsker en som kan pushe meg litt, en som kan utfordre meg, en som kan få meg videre. Jeg vet også at jeg trenger å trene styrke, så det er noe jeg ser frem til at kan bli en større del av en treningsuke.

I tillegg til å være spent, så kjenner jeg også på at dette nok er utenfor komfortsonen min, men det er jo en god ting om jeg kan klare å trø utenfor. Jeg vet ikke hvordan det skal være å bli pushet i en treningsstudio hvor det også er andre mennesker. Samtidig så har jeg virkelig kjent på følelsen av og ikke bry meg når jeg nå løper deler av intervallene med mennesker på alle kanter. Kanskje klarer jeg å finne frem denne følelsen i en setting som dette også. Lymfebeina mine, det er en annen utfordring. Jeg er jo ikke akkurat stolt av de. Jeg drar jo rundt på to tømmerstokker, og de er jo tunge. Treningsmessig, så hindrer de meg ikke sånn sett. Jeg har jo da startet med å løpe bittelitt, og det fungerer. Klart jeg kjenner det i beina, men det handler jo også om at det å løpe er noe helt nytt. Beina er også veldig sterke, så det er jo et pluss. Likevel så kjenner jeg jo på litt skam i en slik sammenheng.

Til mandag skal jeg sammen med ei venninne til samtale og prøvetime. Vi ønsker begge en PT, og vurderer duotimer. Om det blir duotimer, det gjenstår å se. Det viktige er at vi begge føler at vi får max ut av treningstimene. Jeg ser plusser og minuser med begge deler, men i løpet av en time sammen med PT, så tenker jeg vi begge finner ut hva vi ønsker fremover. Det koster med en PT, men jeg er der at jeg vil videre. Jeg vil bli sterkere, og jeg vil ytterligere ned i vekt. Jeg er der at det er viktig å investere helsen min. Jeg føler jeg skylder kroppen min å ta ytterligere tak.

Nå som jeg er på en så utrolig god plass, så er det en perfekt tid å samarbeide med en PT. Jeg er stolt av meg selv på mange områder akkurat nå. Et av områdene er skrittet jeg nå har tatt for å finne ut om en PT kan være noe for meg. På min reise, så er en personlig trener absolutt noe jeg tror at jeg kunne hatt veldig nytte av. Det ville nok ha gitt meg resultater, inspirasjon og motivasjon.

Jeg er et lite skritt videre…..

Reklame | Gozzip og Studio

Det er ikke alltid så mye som skal til for å gjøre meg glad. Noen vil nok kanskje undre over hvorfor en så liten ting gjør meg så glad, men det som er en selvfølge for noen….det er ikke alltid en selvfølge for meg.

Jeg har vært en størrelse for stor nesten hele mitt liv. Jeg pleier å si at det vel omtrent bare er munnen min, og nesen min som er liten. Resten av meg er for det meste stort. Man har en del utfordringer når det meste er stort. Bukser, det får jeg ikke i ordinære butikker. De blir fort pølseskinn på kroppen, og jeg hater pølseskinn. Jeg synes ikke det er særlig lekkert når bukser sitter så stramt at hver blodåre, og hver åreknute på beina vises. Når leggene mine har et relativt stort volum, da må jeg ha bukser med vidde, mye vidde. Derfor har jeg den flinkeste sydama, og jeg er så fornøyd med henne.

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Føttene er store, og jeg finner ikke sko i ordinære skobutikker som regel. Jeg har jaktet mye sko opp igjennom. Jeg elsker jo å være velkledd, og da betyr det faktisk en del at man også har sko som kan passe antrekket. Da jeg var yngre, så var dette helt håpløst. Jeg ble vist inn i herreavdelingen, og der var det sjeldent noe som fristet en jente. Kom jeg over noe som var brukende, så ble det til at jeg gjerne kjøpte to par så jeg hadde. Det er ikke lett i dag heller. I dag er det kun en spesialbutikk for store sko, og den ligger i Oslo. Det å kjøpe sko på nett, det er ikke enkelt, så når jeg er i Oslo, så blir det gjerne mer enn et par sko med hjem. Ellers har jeg jo lagt min elsk på Gaitline skoene, sånn i hverdagen. Jeg har aldri hatt bedre sko på føttene mine.

Strømpebukser har vært et stort problem. Det finnes strømpebukser i store størrelser, men de fleste vil liksom ikke så lett over mine tømmerstokker, og da blir de fort korte i livet, og de sklir ned. Skrittet, det sitter liksom ikke der det skal, og før man vet ordet av det, så rakner de, og man føler seg definitivt ikke som festens dronning. Nå har jeg funnet drømme strømpebuksen, og jeg har funnet de beste og lekreste stay ups, og jeg er sååå lykkelig.

Undertøy, det finnes det ikke mye av når man må ha 95 F, og når man i tillegg ønsker noe som sitter skikkelig fint og godt. Jeg må ha undertøy som sitter godt inntil kroppen, jeg trenger bøyler, og jeg trenger undertøy som gjør at brystene ikke tyter ut verken her, eller der, eller at de henger. Takk for at Miss Mary finnes. Det er der jeg må bestille. Ønsket mitt er at de kunne ha mer bh topper, med bøyler. Det er voldsomt mye uten bøyler for tiden, og det liker jeg ikke spesielt godt. Det blir ikke det samme uten bøyler selv om jeg har noe av det også  i undertøysskuffene mine. Mitt ønske er at det også ble produsert mer lekkert undertøy i store størrelser.

Som dere skjønner. Jeg har jaktet masse opp i gjennom etter veldig mye, og når jeg oppdager at det faktisk går an å finne det man så gjerne ønsker seg, da blir man så utrolig lykkelig. Hele meg jubler. Jeg danser faktisk av glede til tider. Jeg har nevnt bukser, jeg har nevnt sko, strømpebukser, stay ups og undertøy, men det gjelder også når fikk mitt aller første par med høye støvletter. Eller når jeg fikk skikkelig turtøy. Jeg ble så glad.

Jeg har også store hender, og mange av hanskene som er å få tak i til kvinner, de er ikke for mine hender. Enten vil ikke hendene en gang inn i de, eller så er de så trange at det verken ser pent ut, eller føles bra. Og herrevanter, de ser ofte veldig mandige ut. Det er liksom forskjell. Men jeg har funnet de lekreste hanskene som jeg skal vise dere i et senere blogginnlegg. I dag skal jeg vise et par andre, ganske ordinære vanter som gjorde meg skikkelig glad. Ganske ordinære som jeg nevnte, men de passer mine hender så utrolig godt. Når jeg tok de på, så var det ikke noe problem i det hele tatt. De strammet ikke, det var god plass i de, og det deiligste av alt, de hadde god lengde. De var ikke så knappe som mange votter har en tendens til å bli på mine hender. Mange kommer så vidt over håndleddet, og så stopper de. Jeg vil ha de lengre opp, så det ikke blir glipper. Jeg vil kjenne at fingrene mine har god plass.

De nye vantene mine fra Kappahl, de er akkurat sånn som jeg vil ha de. Gode og romslige, og i nydelige farger. En liten ting å juble for mener kanskje noen, men for meg, så er det nok en stor ting. Nå kan også jeg ha på meg gode, og fine vanter på en kald dag. Fine vanter, og fine farger til mange av de varme ytterjakkene mine. Blir glad da jeg.

Til slutt vil jeg vise dere en lekker vest fra GOZZIP.
Denne er fra kolleksjonen som er i butikkene nå. Jeg har tidligere vist en tunika i samme design, og nå viser jeg den stilige vesten. Vest er stilig, og vest kan man bruke til så mye. Denne vesten fra GOZZIP har ulike design. Her er det en del speilfløyel, en del klassisk sort, begge disse kombinert med et stripet design. Utrolig tøft! For meg er det også en veldig god lengde på vesten, og den er veldig god å ha på seg.

Jeg har kombinert vesten med den lekreste toppen fra STUDIO. Jeg bare digger denne grønne, lekre overdelen med de flotteste armene. Nydelig grønnfarge, og de flotte armene setter den store prikken over i’en på denne overdelen. Overdelen finnes også i sort, så her spørs det hva du liker best. Jeg er veldig glad i farger, så denne grønne er helt perfekt for meg.

Sjekk ut høst og vinter kolleksjonen til GOZZIP og STUDIO i butikkene nå.

Lag deg en god søndag. Her i Kristiansand blåser det så en frykter at taket kan fly avgårde hvert øyeblikk. Godt det ennå ikke regner like mye som det blåser. Vi blogges igjen til lørdag.

Reklame | Elton

Jeg hater badevekter. Jeg har alltid hatet badevekter, og jeg kan liksom ikke helt se at jeg noen gang skal bli bestekompis med denne irriterende tingen som står og geiper, og ler hånlig av meg når jeg går på den.

Selv om tallene går nedover, så føler jeg likevel at vekten er mer sjef enn meg, for den vet at jeg ikke liker den, og den vet at uansett hva den viser, så er tallene høyere enn jeg ønsker at de skal være. Derfor geiper den til meg. Jeg burde jo vært totalt sjef, og bare geipet tilbake. Jeg burde sagt i klartekst at jeg er sjef, og det er meg som er vinneren så lenge jeg går nedover, men jeg kjenner omtrent panikken hver gang jeg vekta nevnes. Mest er det nok redselen for at jeg ikke skal ha gått ned. Jeg går nedover, eller står stille, så der er ikke frykten reell. Den største frykten jeg har er nok skuffelsen over at tallene ikke skal vise det jeg ønsker, at jeg ikke skal ha gått ned så mye som jeg tror inne i hodet mitt.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Samtidig så har jeg veldig gode dager for tiden, og jeg nyter å være på akkurat denne gode plassen. Som jeg skrev forrige helg, så er jeg inne i en helt utrolig god treningsperiode. 4 og 5 ganger i uken, så trener jeg på Bare Trening på Rona her i Kristiansand. Jeg står opp 0630, og er på trening rundt kl.07. Deilig å være på plass tidlig, for da har jeg hele dagen foran meg når økten er over. Det er skikkelige svetteøkter jeg har for tiden, og det føles så godt å ta meg så ut som jeg gjør. Jeg kjenner på gleden og stoltheten over å ha så struktur når det kommer til trening. Jeg kjenner på stoltheten over at jeg fortsatt løper deler av intervallene på mølla. Knærne holder, og føttene er fortsatt gode, akkurat det er ingen selvfølge når man løper med høy vekt.

Det er sikkert ikke elegant å se meg løpe på mølla, men vet du hva? Jeg bryr meg ikke, og det er nesten sjokkerende for meg. Jeg som har pleid å bry meg om alt, jeg som alltid har vært livredd for å bli lagt merke til når det kommer til slike ting, så bryr jeg meg ikke? Ny opplevelse, ny tankegang. Jeg kan jo nesten ikke fatte at jeg er der at jeg ikke bryr meg. Da jeg begynte å løpe, så gjorde jeg det kun når jeg var alene. Jeg stoppet med en gang noen nærmet seg. Så gikk jeg til å løpe med kun noen få i nærheten av meg, men nå løper jeg det uansett hvem som er på treningsstudioet sammen med meg. Jeg er blitt litt ” hekta ” på trening, og det gir så utrolig motivasjon det å kjenne på å mestre å løpe. Det er lenge til jeg ser meg selv løpe lengre enn jeg gjør i dag, men en dag, så skal jeg dit også.

Det er også veldig gode dager fordi målebåndet viser at treningen gir resultater. Det er verdens beste følelse når man ser at jobben man gjør gir resultater. Det koster å gjøre en endring selv om jeg verken er på streng diett, eller trener flere ganger til dagen. Jeg vet jeg kan oppnå enda bedre resultater om jeg hadde gjort en del ting på en litt annen måte, men akkurat nå, så er dette riktig fokus for meg. Jeg har fått innarbeidet veldig gode treningsrutiner, jeg er blitt noe mer bevisst på det som puttes inn i munnen.

Målebåndet er igjen blitt en trofast venn. Jeg liker målebåndet mye bedre enn badevekta. Målebåndet og jeg vi har vært igjennom både oppturer, og nedturer sammen, og stort sett har vi hatt flest oppturer. Ikke at målebåndet alltid gir meg gode resultater, og jubel når jeg måler, men jeg har ett annet forhold til tallene som målebåndet viser enn de tallene vekta viser. Jeg tror ennå ikke jeg har opplevd at målebåndet har vist at jeg har lagt på meg, men i perioder har jeg stått veldig stille, veldig, veldig lenge.

En lang periode tidligere, så målte jeg meg hver 14.dag, men dette skled ut. Nå har jeg de siste 4 ukene vært tilbake hos min venn målebåndet. Jeg var forberedt på en dårlig beskjed da jeg tok målebåndet ut på en ny date i går, men det ble det motsatte. I går kom det brede smilet frem, og jeg kjente på en stor glede. Jeg føler de siste ukene har vært så gode, og jeg har klart å fokusere på meg selv, ta vare på meg selv, og gjøre de tingene som er gode. Det er ikke alltid så lett, men du verden så viktig.

Lykken akkurat nå er 3 cm. Hurra for 3 cm!!  3 cm høres jo ikke så mye ut, men jeg er strålende fornøyd. Det gir en stor boost, og en stor motivasjon til å stå på videre. Det er en god følelse av at jeg fortsatt er på riktig vei, at jeg gjør en innmari god jobb og at jeg kan være så utrolig stolt av meg selv. 3 cm for meg er en stor seier. En slik seier trengte jeg virkelig nå.

3 cm føles i dag som flere kilo. Treningen gir resultater, og jeg er på helt riktig vei.

Til slutt i dag, så har jeg lyst til å vise dere en helt fantastisk flott kjole fra ELTON.

Jeg kommer nok til å bruke denne flotte kjolen åpen, som en lang jakke, men sånn i utgangspunktet, så er det en kjole. Det er trykk knapper hele veien, en veldig fin hals, og det er belte om man ønsker å knytte det foran, eller bak.

Kjolen er feminin, den har en A-formet passform med figursyning, lange ermer og V-hals. Kjolen er laget i en ren, lekker bomullskvalitet og har en flott denimlook. Kjolen er i 100% bomull. Passformen er det Elton kaller  ’A-shaped – fitted’. Den er 110 cm lang. Jeg synes den er rålekker! Og som sagt, så bruker jeg den åpen som jakke med ulike topper under. Hadde jeg hatt kjoleben, så hadde jeg absolutt også brukt den som kjole. Lekker, lekker! Jeg vil også legge til at den flotte, hvite toppen jeg har under, den er fra Sempre Piu. Enkel, men likevel så utrolig fin. Halspartiet gjør det lille ekstra med toppen. Den er uten armer, og perfekt å ha under plagg som feks denne kjolen/jakken.

Vi blogges i morgen. Lag den en god lørdag!

Reklame | TwentyFour

Ingen tvil om at det er høst. Man merker det på lufta, man ser alle de nydelige høstfargene, temperaturen faller, og sommertøyet må henges bort til fordel for høst og vinterklær. Maleprosjektene ute ble avsluttet mens vi fortsatt hadde gode, og varme dager. Møblene på terrassen er satt bort, og det er høst i den lille hagen min.

Sommersko, og sommerklær, de skal nå henges bort, og få velfortjent hvile frem til neste vår og sommer. De tykkeste vinterjakkene, de er det vel ennå en liten stund til jeg trenger å bruke, så de skal ikke ned i garderobeskapet i gangen riktig ennå, men dit skal høstjakkene, og de tynne dunjakkene. Det er jo like spennende hver sesong å ta frem jakkene fra året før, for det er alltid mange jakker jeg ikke husker. Dere som følger bloggen min, dere kjenner til min svakhet for jakker. jeg går jo stadig på en ny jakkesmell. Svakheten min, den er også for de spesielle jakkene, gjerne med gode farger. Jakker som gjerne kan skille seg ut enten med fargene, eller designet, eller gjerne begge deler. Samtidig så kan jeg også velge noe klassisk i jakker, og jeg kan også en gang i blant velge en trygg og klassiske farge på et ytterplagg eller to.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Det er helt klart en annen temperatur ute, og det merker jeg spesielt når jeg drar tidlig på trening om morraen. Jeg drar på trening mellom kl.0630-07.00. Fra å ha dratt på trening i t-skjorte og treningsbukse inntil nylig, så må jeg nå ha mer klær på meg når jeg drar. Da blir det ofte ei tynn turjakke, eller ei tynn dunjakke. Jeg liker veldig godt disse tynne dunjakkene som man nesten ikke kan kjenne at man har på seg. Varmer gjør de også, og de varmer akkurat passe før vinteren setter inn.

I dag har jeg lyst til å vise dere to flotte dunjakker på bloggen min. Sjekk de flotte fargene! I tillegg til flotte farger, så er dette utrolig gode jakker. Den ene er noe tynnere, og lettere enn den andre. Begge jakkene som jeg viser i dag, de kommer begge to fra TwentyFour. 

Den tåkeblå dunjakken jeg har på meg, det er en Finse dunjakke. Dette er en superlett og tynn dunjakke. Jakken veier ca 300 g. Finse dunjakke er en av flere jakker som TwentyFour har produsert i store størrelser. Akkurat denne dunjakken, den går opp i str. 54 i fire farger : skogsgrønn, karry, blekkblå og tåkeblå. Man har jo aldri noen garanti for hvilke størrelser, og farger som er på lager til enhver tid.

FInse dunjakke er en jakke med 90% dun og 10% fjær som isolerer godt. Jakken har sidelommer med glidelås og fast hette. Den er lett innsvingt og har en fin fasong. Perfekt som ytterplagg eller som mellomlag når det blir kaldt. Er det regnvær kan du feks bruke dunjakken under en skalljakke. Om det er tørt kan du bruke den ytterst. Super både som turjakke og en jakke man bruker i det daglige. Perfekt til alle anledninger både høst, vinter og vår.

På bildene så har jeg på meg str. 52. Du finner dunjakken her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/533497/finse-dunjakke-d-t%c3%a5kebl%c3%a5-54-lett-dunjakke-dame

Den andre dunjakken jeg viser i dag har en helt fantastisk farge som jeg har falt pladask for. Dette er virkelig en helt lekker, lilla farge. Denne dunjakken heter også Finse, men denne heter Finse 2.0. Fargen heter støvet lilla.

Da jeg var innom nettbutikken til  TwentyFour, så var største størrelsen som var på lager i akkurat denne jakken, 46. Jakken jeg har på meg er størrelse 48, noe som jeg mener er største størrelse i denne. Jakken er superlett og myk i matt stretchmateriale. Den har fast hette med 2-veis justering og sidelommer med glidelås. Jakken er lett innsvingt og har en fin fasong. Denne jakken er også perfekt til alle anledninger både høst, vinter og vår. Du finner denne dunjakken her :  https://www.twentyfour.no/twentyfour/530429/finse-20-dunjakke-d-st%c3%b8vet-lilla-38-lett-og-myk-dunjakke-til-dame

Med så flotte jakker, så gleder jeg meg virkelig til å bruke de. De er perfekte for høsten som vi nå har foran oss, og de er også veldig gode tidlig vinter, og når vinter begynner å gå over mot vår.

Lag deg en god søndag. Vi blogges igjen til lørdag.

Er det mulig? Hvor lenge vil dette vare? Jeg har spurt meg disse spørsmålene en del ganger i det siste samtidig som jeg nyter å være akkurat der jeg er. Jeg har kommet så utrolig langt, og jeg nyter hver lille følelse, og hvert steg jeg tar. At jeg skulle komme dit jeg er akkurat nå, det hadde jeg vel egentlig aldri trodd. Men jeg nyter hvert steg, og hvert lille fremskritt.

Jeg har bevist overfor meg selv at også jeg med mine mange ekstra kilo kan få til endringer . Også jeg kan trene. Jeg har valgt de små skrittene over tid, men for meg, så er det nettopp det som har fungert, og jeg er inne i en utrolig god periode akkurat nå, en periode som har vart noen uker, og som jeg håper vil fortsette akkurat sånn.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

At trening skulle bli så viktig for meg, det hadde jeg aldri i min villeste fantasi trodd. De siste ukene har jeg kjent på en helt annen treningsglede, og en helt annen motivasjon. Jeg ser frem til trening på en helt annen måte enn før, og det å hoppe over en trening som er planlagt, det skjer ikke. Jeg har lagt opp en treningsplan hvor jeg bytter litt på å trene 4 og 5 treningsøkter i uken, og den klarer jeg å holde. Det har i løpet av disse ukene aldri skjedd at jeg har endret, eller hoppet over en trening. Jeg er så stolt av meg selv! Etter at jeg også begynte å løpe deler av intervallene på tredemøllen, så har det også gitt meg en helt annen motivasjon. Jeg svetter mer, og bruker hjertepumpa mye mer. Det er så godt å kjenne at jeg bruker meg selv på en helt annen måte nå. Treningene gir meg definitivt mye mer enn tidligere.

Jeg skrev for et par uker siden om ønsket jeg har om å prøve en PT for å utfordre meg selv litt, og for å komme noe videre treningsmessig. Tidligere hadde jeg nok pratet om det ennå, men jeg fant ut at nå hadde jeg tenkt og pratet for mye om det, så nå var det på tide å handle. Om to uker så skal jeg ha prøvetime med en PT, og det ser jeg veldig frem til. Det er å trø litt utenfor komfortsonen min det å slippe noen så tett innpå meg, men dette er noe jeg virkelig ønsker, så nå skal jeg først ha en prat med vedkommende for å se hva vi kan få til sammen, og forhåpentligvis så blir også venninnen min med for å kjenne litt på hva dette er for noe. Spennende!

Vi er mange som er i samme situasjon, og jeg er sikker på at det er mange av dere som leser bloggen som er i samme situasjon som jeg var i før jeg virkelig trøkket utenfor komfortsonen, og startet med å trene. Jeg har vært heldig som den første tiden hadde gode folk rundt meg som hjalp meg i gang. Det har klart betydd veldig mye. I perioder så hadde vi også treningsgruppen for overvektige som har betydd mye for meg, og som jeg virkelig savner. Det å ha to treningstimer sammen i uken med personer som er i samme situasjon som en selv, klart det betyr mye. Samtidig så har jeg også vært mye alene, og pushet meg selv.

Jeg har skrevet mye om at man kan være stor, og faktisk også være godt trent. Ikke alle overvektige er en tikkende kolestrolbombe. Jeg synes det er viktig å vise verden at også overvektige mennesker kan ha en sunn kropp. Det er viktig å vise at mange overvektige faktisk har en aktiv hverdag som inneholder mye, og god trening. Det er viktig å vise disse menneskene som hele tiden må tråkke oss overvektige ned at vi er mer enn valker, og fett som ikke gidder å løfte en finger. Det er en myte at store mennesker ikke trener, og  til og med Kari Jaquesson som selv har drevet med trening i mange år, hun er ganske så klar på at man fint kan være ” fat og fit.” Jaquesson har uttalt at hun opplever at det er mange som er rause i figuren som både har topp kondisjon, og som er veldig sterke. Jeg husker det amerikanske magasinet ” Womens Running ” for en god stund tilbake lot en frodig modell pryde forsiden i treningsklær, ute på joggetur. De mente at det fortsatt var mye stigma i vår kultur som tilsier at formfulle mennesker ikke trener, og de ønsket å sette fokus på hvor feil dette er. Magasinet ønsket også at formfulle kvinner som trener til må stå opp for seg selv.

Mange overvektige innbiller seg at de er forhindret i å delta i fysisk aktivitet fordi de må ned i vekt først. Det er mye av dette jeg møter blant overvektige når vi kommer i snakk om trening. De må ned i vekt først, og så kan de begynne å trene. Det er jo å starte i hel feil ende, og dessuten er det jo da man ofte mislykkes. Hvorfor kjempe en og en kamp? Hvorfor må du først ned i vekt, og så trene når du kan gjøre begge ting samtidig? Det er tungt å trene, og det skal være tungt. Man vil føle at man ikke verken orker, eller klarer. Vi overlever hver eneste trening. Det er ikke farlig å trene. Det vil føles grusomt den første tiden, og man vil føle seg som et slakt som har vondt både her, og der, men tenk på hvor lang tid det har tatt oss å bryte ned kroppen, da vil det også ta tid å bygge den opp igjen. Det er ubehagelig å kjenne svetten renne i stri strømmer, og det er ubehagelig å puste som en hvalross og kjenne at hele kroppen er som gele. Det er vondt å kjenne på at man har lyst til å gi opp hele treningen…. men plutselig så er du på ett helt annet sted, og du merker at det gir gevinst at du ikke ga deg når alt føltes ganske så håpløst. Alle kan trene. Selvsagt er det noen som har store utfordringer, men vekten din gjør ikke at du er en av dem som har store utfordringer. Din utfordring er hodet, og viljen – ikke vekten. Det er hodet ditt som sier at du ikke vil, og ikke kan, det er unnskyldningene som får lov til å være sjefen i ditt liv, og en leser sa det så fint for en tid tilbake : Nå er jeg rett og slett tom for unnskyldninger, og jeg er lei av å høre meg selv fortelle de.

Jeg nyter hver dag jeg er på en så god plass som jeg er akkurat nå. Det har ikke bare vært en dag innimellom, men vi snakker om uker nå. Jeg kjenner og ser fremskrittene. Jeg er ikke den som ofte skryter av meg selv, men nå kjenner jeg at jeg er stolt av meg selv, og jeg kjenner at jeg nå ønsker å gjøre meg selv enda stoltere.

Ha en super lørdag! Vi blogges igjen i morgen. Jeg blir også veldig glad om du deler bloggen min med dine venner.